MONO. Lønnsomt å flytte heim. Side 12. Miljø for arbeidsmiljø Møt bedrifter med klare strategier for at folk skal trives på jobb.

Transkript

1 MONO EN kanal for næringslivet 4/2008 Lønnsomt å flytte heim Ingeniør ble positivt overrasket over lønnsnivået i Rana. Side 12 Miljø for arbeidsmiljø Møt bedrifter med klare strategier for at folk skal trives på jobb. Side 6 10 Oppfordrer til flyrulling Alle bedrifter i regionen, små og store, må bli med i den storstilte kronerullingen for ny lufthavn, mener Bjørn Bjørkmo, direktør i MIP AS. Side 16 Et medlemsmagasin fra

2 LEDER VIVILHEIM.NO For første gang på lenge ser vi at flere flytter til Rana enn fra Rana. Det er flott! Men samtidig viser trenden over tid at ungdommen flytter - og da gjerne for å studere andre steder. For å snu utviklingen er det meget viktig for byen og regionen at vi får på plass et høgskoletilbud under ett tak i Rana. Det vil føre til at flere ungdommer blir igjen i hjembyen sin, og mange studenter fra andre steder i landet kommer hit for å studere. Rana Blad, Kunnskapsparken og Rana Næringsforening har startet opp prosjektet VIVILHEIM.NO. I første omgang er kampanjen rettet mot høgskolestudenter fra Helgeland. Det koster kr. 200,- å bli medlem i VIVILHEIM.NO. Studentene får Rana Blad eller Helgeland Arbeiderblad gratis, kan trene på treningssenter for kr. 100,- i skole ferien, og blir invitert til en heimkommerfæst før jul. Rundt 30 bedrifter har gått inn med 1,5 mill i prosjektet, og får muligheten til å presentere og mingle med studentene. Henrik Johansen skal presentere flyplassprosjektet, og kvelden avsluttes med rockebandet Ghost Dog som har tatt mål av seg til å bli Årets Rana- ambassadører når plata slippes på nyåret. Herlig! Ungdommen er fremtiden og Rana må holde kontakten med dem mens de studerer ute. Det øker sjansen for å få dem hjem. De er våre egne, og det er lettere å få en av våre egne hjem enn å overtale en «fremmed» til å flytte til Mo. VIVILHEIM.NO er et spennende prosjekt som er blitt tatt godt imot av ungdommene og deres foresatte på Helgeland. Vi voksne må tenke over hvordan vi snakker om byen vår. Stolthet og positivitet er smittsomt. God jul! Redaksjon: Mye i media AS Opplag: 1200 Utgiver: Rana Næringsforening (RNF) Ansvarlig redaktør: Anita Sollie Grafisk produksjon: Visuell Design AS Trykk: Xpresstrykk AS Neste utgave: Mars 2009 Distribusjon: Alle medlemsbedrifter i RNF, politikere og Mo i Rana Lufthavn. MONO - et magasin for næringslivet i ranaregionen Annonsepriser: 1/1 side ,- 1/2 side 7 000,- bakside ,- annonsestripe ,- annonsereportasjer ,- Pris for medlemskap i RNF: 1 årsverk: 1 000,- per år 2-5 årsverk: 1 500,- per år 6-10 årsverk: 3 000,- per år årsverk: 5 000,- per år årsverk: 6 500,- per år årsverk: ,- per år årsverk: ,- per år over 200 årsverk: ,- per år For personlige medlemmer og organisasjoner: 1 000,- per år + Årlig kontigent 300,- per år Kontakt RNF Halvor Heyerdahls v 48, 8626 Mo i Rana. Telefon: Postadresse: Postboks Mo i Rana e-post: post@rananf.no Annonsekontakt Nina-Lisa Bakksjø nina.lisa@myeimedia.no, tlf: Gi tips Har du en sak du mener vi bør skrive om? Tips oss gjerne! Ta kontakt med Mye i media på telefon eller på e-post post@myeimedia.no eller kontakt RNF

3 innhold Litt om mye Side 4 5 Arbeidsmiljø Side 6 9 Glødende engasjement Side 10 Vivilheim Side 11 Høg lønn Side Flyplassen Side Strategiske valg Side 15 Gallaria Side 16 Ny i foreninga Side 17

4 Ny sykemeldingsblankett Den 1. september i år ble det innført en ny sykemeldingsblankett. Endringene som er gjort, skal legge bedre til rette for kommunikasjon mellom lege, NAV, arbeidsgiver og pasient/arbeidstaker. Blanketten vil også i større grad enn tidligere kunne brukes som dokumentasjon på at arbeidsgiver og arbeidstaker har fulgt opp sine plikter i henhold til arbeidsmiljøloven. Blanketten har to nye elementer: Avventende sykemelding og mulighet for kommunikasjon gjennom hele sykdomsperioden. I perioder der arbeidstaker ikke har mulighet til å utføre det vanlige arbeidet, kan lege/sykemeldte vurdere en avventende sykemelding. Det fører til at arbeidstaker ikke blir sykemeldt i første omgang dersom arbeidet tilrettelegges. Kilde: Arbeidstilsynet.no Tour de Næringsliv Styret i Rana Næringsforening fortsetter sin tur rundt til diverse interessante medlemsbedrifter, der de avholder styremøte og gjerne får en omvisning. Styret har besøkt NAV Service senter, Bernhard Olsen AS og var i slutten av november på strategi samling i Laisaliden. E6 gjennom Dunderlandsdalen viktigst Rana Næringsforening var blant høringsinstansene som ble bedt om å gi innspill på forslaget fra Statens vegvesen «Mål for standard på E6 Helgeland etter utviklingskontrakt». I RNFs svar ble det henvist til en større undersøkelse gjort av Nordland fylke, der det kommer fram at når man ser bort fra lufthavnsinvesteringer, er ny E6 gjennom Dunderlandsdalen det samferdselsprosjektet næringslivet i Nordland ser på som aller viktigst å få realisert. RNF registrerer også at 58 prosent av E6 på Helgeland er foreslått med en vegbredde som er smalere enn 8,5 meter og at kurvatur på 150 meter legges til grunn. RNF mener vegnormalen må legges til grunn i Nasjonal Transportplan for Helgeland. MONO Mono, det ferske magasinet du holder i hånda, er næringslivets eneste felleskanal i distriktet derav navnet Mono. Her får Rana Nærings forenings medlemmer komme til orde og du kan lese om stoffområder som er aktuelle for næringslivet i Rana og omegn. NattåpenTrekord - Vi har vært veldig spente på nattåpent i år, men det gikk fantastisk bra, sier leder i Rana Næringsforening, Anita Sollie. - Svikt i handelen er første indikator på at det er dårlige tider, men dette har ikke slått til på Mo, konstaterer Sollie. - Novembernattåpent 2007 var ekstremt bra for oss. At vi i år igjen øker med 10 prosent over dette taler for seg selv, sier senterleder Knut Skatland til Rana næringsforenings nettside Også markedssjef i Coop Helgeland, Mona Stensheim, er fornøyd og melder om bra økning i de aller fleste butikker. - Alle aktivitetene utenom handelen bidro til ekstra trivsel og stemning i senteret. Baren var en knaillsuksess, sier Stensheim. Kilde: til Blå Kors Til sammen kom det inn kroner fra næringslivet i Rana i forbindelse med loddsalget til årets TV-aksjon, der premiene var foredrag av profilerte og dyktige næringslivsledere. - Hele 17 bedrifter støttet aksjonen økonomisk, det er meget bra, sier initiativtaker Anita Sollie i Rana Næringsforening. Hvem vant hvem Eka Eldbjørg Fagerjord Rana Blad Bjørn Bjørkmo Rana Blad Henrik Johansen Dag Rønning Entreprenører Reidar Sørensen Retura HAF Optimistteateret Sniptind Holding Kirsti Nielsen Kunnskapsparken Per Martin Knutsen Dag Rønning Entreprenører Elin Orrhaug Sniptind Holding Steinar Høgås Amfi Wiggo Dahlmo Mo Industripark Lisbeth Flågeng Eka Kaia Erlandsen Nordland Teater Bjørn Bech Hanssen Helgeland Sparebank Torill Sæterstad Sniptind Holding Stig Frammarsvik Polarfakta Carsten Rimer Helgeland Sparebank Elise Husum

5 Stoppet gallopperende sykefravær I Bodø kommune gikk sykefraværet ned med 20 prosent i fjor og kommunen sparte 8 10 millioner kroner. Av tiltakene som ble iverksatt var et frisk vernteam med konsulenter fra personal avdelingen. Bedriftshelsetjenesten ble styrket med lege. Fokuset ble rettet mot forhold som legger til rette for friskhet, heller enn sykdom. Tett oppfølging av langtidssykemeldte. Sykemeldte over seks dager i løpet av et halvt år blir innkalt til samtale med sin leder og frisk vernteamet. Også ledere blir stilt krav til, blant annet gjennom lederavtaler der medarbeidertilfredshet er et kriterium. Sesongen på hell Etter fem måneders drift, går produksjonen så det suser på Nortura på Bjerka. I høg sesongen er det ansatt 150 arbeidere fra fem ulike land. I uka slaktes mellom småfe, 400 storfe og 1000 gris, forteller en fornøyd fabrikksjef Roy Albertsen. Knasket på finanskrisa På næringslivslunsjene i høst har det blant annet blitt knasket på finanskrisa, flyplassen og parkeringsavgifter. Nesten 80 møtte opp på Teaterkaféen for å høre siste nytt om finansmarkedet og ringvirkninger for Rana i oktober. Da status for flyplassen var tema på lunsj på Babettes var det stinn brakke, med 130 oppmøtte. Ellers har arbeidsgivers rettigheter ved sykefravær vært tema, konjunkturbarometeret for Nordland ble presentert av Sparebank 1 Nord Norge og parkeringsavgifter og parkeringsreguleringer i sentrum har vært diskutert. KammeRana spilte på årets siste næringslivslunsj, og når lunsjene fortsetter på nyåret vil det bli omvisning på Nortura på Bjerka følg med og få med deg flere spennende temaer. STATUESTATUS Ordførerfrokosten 18. desember går den tradisjonelle ordførerfrokosten av stabelen på Meyergården, i regi av Rana Næringsforening. Ordfører Geir Waage skal fortelle om året som har gått, og går det som det pleier, kommer det spennende spørsmål fra salen. Gjør hverandre bedre Rana Næringsforening er vertskap neste gang næringsforeningene i nord skal møtes for å gjøre hverandre bedre. I september inntok næringsforeningene Tromsø, og i april er det Rana Næringsforening som skal ta imot. Da skal jeg ta dem med på bedriftsbesøk og omvisning i Mo industripark, på SI og Nordland Teater. Drifts- og anleggssjefen i Rana kommune skal fortelle om alle byutviklingsprosjektene kommunen jobber med, og en bedre middag legges til Stenneset, forteller Anita Sollie. Hans A. Meyer Hans A. Meyer regnes som grunnleggeren av Rana Museum. Foruten å være handelsmann, var han brennende engasjert i kultur. Og for nesten hundre år siden, i 1910, tok han initiativ til å starte Rana museum. Litteratur lå også Meyers hjerte nær og han skrev flere bokanmeldelser. I 1913 var det en spesiell bok som opptok ham: Gyldendal skulle gi ut et verk i forbindelse med Norges 100- årsjubileum. I den boka ble kartet av Nord Norge lagd i for liten målestokk i forhold til resten av landet. Meyer satte gang en aksjon for boikott av boka og krevde at kartet ble endret til riktig målestokk. Forlaget gikk til slutt med på endringene, og Meyer sa seg tilfreds, selv om målestokken fortsatt ikke var helt riktig. Statuen av Hans A. Meyer ble satt opp av Rana kommune i 1963.

6 ARBEIDSMILJØ Sølvi Schmidt gleder seg til hver ny arbeidsdag på Quale. Det har hun gjort i 20 år. Og hun er ikke alene. Nesten halve arbeidsstokken har over ti års ansiennitet og det er sjelden noen slutter. Vi har veldig bra samhold og vi har det trivelig i lag, oppsummerer Sølvi. Når enkelttiltak skal nevnes, mener hun informasjon, kursing og sosiale sammenkomster er viktige faktorer. Tilrettelegging en fjerde faktor. En periode var jeg en del sykemeldt, men så fikk jeg flytte på meg og fikk andre arbeidsoppgaver. Siden da har jeg holdt meg frisk, forteller Sølvi. Hun skryter også av sjefen som en flink motivator. Sjefen selv, Arild Hansen, er stolt av bedriften han leder. Hans mål er at de ansatte skal glede seg til å gå på jobb hver dag. Men godt HMSarbeid har også en økonomisk side ved seg. Lavt fravær lønner seg. Hansen skryter av seine 29 medarbeidere og kaller dem et fantastisk team. De har en produktkompetanse bedriften ikke kunne vært foruten. Som leverandør til proffbrukere kreves det at våre folk kan det de holder på med, sier han. Foruten tarifflønn har Quale utviklet et eget lønnssystem knyttet til resultatene som oppnås. At vår bedrift ligger på ca halvparten av driftskostnadene som er gjennomsnitt i bransjen, er jeg overbevist om er et resulat av «littmitt-tenkningen» som ligger til grunn i resultatlønnavtalen, avslutter Hansen og viser fram Miljøfyrtårnprisen. Den mottok bedriften nettopp som et bevis på meget god HMS-innsats. Fakta, HMS-Quale Bedriften er tilsluttet IA-ordningen Ansatte har avtale om resultatlønn (Andel av overskudd utover budsjett) God kollektiv pensjons- og gruppelivsforsikring Gunstig varekjøpsordning Subsidiert bedriftskantine Delfinansiert medlemskap på treningssenter Årlig helsekontroll betalt av bedriften Årlige personalturer/teambuilding Personalfester/sammenkomster Årlige arbeidsmiljøundersøkelser med påfølgende tiltak Ukentlige informasjonsmøter Fortløpende intern- og eksternkursing Frukt på jobben (som alternativ til nikotin) Eget pauserom med sofa for nedstressing Sølvi Schmidt og disponent Arild Hansen takker hverandre for gjensidig god innsats. Fra Ny medisin lanseres for markedssjefer

7 Trives du? Arbeidsglede Helse Nord sitt prosjekt «Arbeidsglede jakten på friskfaktorer» fokuserer ikke på problemer, men på løsninger, egne ressurser og friskfaktorer. Dette sier forsker dr. polit Dorthe Eide ved Høgskolen i Bodø. Vi ser ikke bare på hva som gjør folk syke, men hva som gjør at de holder seg friske. Fokuset er like mye på karrierematch, egne ressurser og løsninger, sier Eide. Målgruppen for prosjektet er langtidssykemeldte. De får ekstra oppfølging og tilbud om interesse- og personlighetstest med påfølgende veiledning. Fokus på karriere match, egne ressurser, friskfaktorer og løsning/tiltak. Forskning viser at overraskende mange har havnet i yrket sitt tilfeldig. Mye fravær kan trolig forebygges med riktig karriereveiledning i ungdomsskole og videregående. Foreløpige resultater av forskning har vist at god oppfølging og veiledning av sykemeldte ofte gir positive resultater og folk kommer seg ut av fraværet, sier Eide. Vi må se hverandre, kjenne hver andre og føle oss involvert. Men vi må også se om den enkelte er på rett «hylle». Er du f. eks. sykepleier, finnes det mange arenaer å jobbe på. Det er stor forskjell på å jobbe på et sykehjem, ei operasjonsstue og på akuttmottak. Noen ganger kan syke fravær gå ned ved at du skifter arbeidsoppgaver, sier Eide. Suksessfaktorer for å få ned sykefraværet Dialog Involvering Læring Dessuten er det viktig at HMS-prosessen skjer internt i bedriften. Det hjelper ikke å leie inn eksterne konsulenter for å lage HMS-planer. Slike prosesser bør alle ansatte involveres i dersom det skal ha noe effekt, sier dr. polit Dorthe Eide. Helse og sikkerhet HMS-arbeidet er en del av utviklinga av en bedrift. HMS skal legge til rette for bedre samarbeids klima, samhandling og kompetanse utvikling, sier Tore Sund, daglig leder ved Helse og sikkerhet BA. Hans oppfatning er at HMS-arbeidet har blitt mye bedre de siste tiårene. Sund trekker fram to viktige faktorer for å lykkes med HMS-arbeidet. Det er avgjørende at ledelsen er interessert i å gjøre noe. Det må være et system, en plan og et mål. Og dette må følges opp. Helse og sikkerhet har 170 medlemsbedrifter i Rana, Hemnes og Nesna. Fakta om sykefravær i Norge Norge ligger høyt på sykefraværsstatistikken. Andre kvartal 2008 var sykefraværet på 6,8 prosent, en økning på 4,6 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. Økningen må ses i sammenheng med den store veksten i sysselsettingen og lave arbeidsledighet på dette tidspunktet. Det er legemeldt fravær som øker, ikke egenmeldinger. For å unngå sykefravær er det viktig for bedriften med involvering, kommunikasjon og læring. For den enkelt er det viktig å holde seg aktiv fysisk, mentalt og sosialt. Det hever både livskvalitet og levealder. De hyppigste grunnen til sykefravær er muskel og skjelettplager, samt lettere depresjoner. Kilde: Dorthe Eide, førsteamanuensis, Høgskolen i Bodø. Fra Reklame på blå resept

8 ARBEIDSMILJØ Kulturbyggerne Konstant fokus på HMS-arbeidet har gitt resultater for Eka Chemicals. Med 15 år siden forrige skade og sykefravær på kun 2 prosent, har de oppnådd mer enn mange andre bedrifter kan drømme om. Både ledelsen og de ansatte er fornøyde med tallenes klare tale. Og enigheten er stor om at det skyldes systematisk og kontinuerlig fokus på HMS-arbeidet. Og på å se hver enkelt ansatt. I kjemisk industri må selvsagt sikkerheten tas på alvor. Det arbeides med svært farlige stoffer og de ansatte må kunne kjenne seg trygge på at sikkerhetsrutinene følges. Men hos Eka tas det like alvorlig på trivsel og helse. Medbestemmelse, tilrettelegging og ansvarsdeling er selvsagte begreper på denne arbeidsplassen. Å ha sykefraværet så lavt som 2 prosent, er en bragd få andre greier å følge. Svaret ligger i tilrettelegging, slik at også de som ikke «går for full maskin» kan få oppgaver som gjør at det går an å være på jobb, mener både fabrikksjef Tore Jeppe Sørhaug og prosessingeniør Oddmund Andersen. Det dreier seg nok ikke bare om at vi er lite syke, men om en kultur. Vi vet at vi er velkommen på jobb selv om vi ikke kan yte maksimalt, sier Andersen. Når det gjelder sikkerhet, mener hovedverneombud Bodil Svartvassmo at alle fungerer som verneombud. Kulturen er blitt slik at alle melder fra om avvik, og vi tar tak i dem med en gang, sier Svartvassmo. Også på miljøbiten er Eka i front. Ny teknologi har ført til at utslippene har minket betraktelig i årene siden oppstarten av fabrikken. Vi har hele tida greid å holde utslippene våre langt lavere enn det vi har konsesjon for, og det er vi fornøyde med, avslutter fabrikksjef Tore Jeppe Sørhaug. Hovedvernombud Bodil Svartvassmo og Bjørn Varpen er fornøyde med HMS-innsatsen i bedriften de arbeider i. Konkrete HMS-tiltak ved EKA Legger til rette for fleksible og individuelle løsninger når det er behov i forbindelse med sykdom etc. Stor åpenhet om planer og resultater. Ansvar og tillit: Alle har budsjettansvar og er med på budsjetteringen. Alle ansatte deltar i årsplanleggingen. Daglig avviksmøte. Ansvarlig og tidsfrist settes med en gang. Eka ønsker å ta tak i symptomer før de blir til sykdom. Derfor får de ansatte dekket egenandel hos fysioterapeut, kiropraktor etc. Basseng for hele familien, og trening ved treningssenter til sterkt subsidierte priser. Fra Åpning av markedslaboratorium

9 Celsa Armeringsstål AS hadde ingen dager med fravær grunnet skade under monteringen av det den nye produksjons- og renseteknologien ved Celsa Armeringsstål AS. Forvarmeprosjektet ga HMS-løft Det er i forbindelse med «Consteel-prosjektet» (ny teknologi for innmating av skrap til stålovnen samt renseanlegg) som har pågått i et drøyt år, at situasjonen har vært så spesiell. Likevel kan HMS-koordinator, Jan Erik Hasselberg, og hovedverneombud, Kurt Larsen, konstatere at prosjektet nå er i havn uten noen alvorlig skader. Utfordringene har vært mange, men med nøye fokus døgnet rundt, har målene de satte seg blitt nådd. Det spesielle er jo at vi har hatt full produksjon hele tida, bortsett fra i sommerferien. Det har selvsagt skapt en del ekstraarbeid for de ansatte og det har vært mye å ta hensyn til, men det har gått utrolig bra, forteller HMSkoordinator Hasselberg. Foruten sikkerhetsklarering for alle bedriftene og hver enkelt arbeider, sikkerhetsskjema som skulle gjennomgås av alle og godt samarbeid med Arbeidstilsynet, har hovedverneombud og sikkerhetskoordinator gått runder i bedriften for å påse at alle rutiner har blitt fulgt. Rundene har blitt gått både på dagtid, helg og natt. Oppdaget vi brudd på sikkerhetsrutinene, så stoppet vi arbeidet, forteller Hasselberg og leg- ger til at ved for grove brudd på reglene, så mistet entreprenør personellet sikkerhetsklareringen og dermed muligheten til å fortsette i jobben. Kort oppsummert sier både Hasselberg og Larsen at dette spesielle året først og fremst har vært lærerikt og det har gitt HMS-arbeidet et løft. Det blir aldri nok HMS. Det er en kontinuerlig prosess. Det er lett å falle tilbake, men det gjelder å aldri slippe taket, sier Hasselberg. Etter ett år er nå «Consteel-prosjektet» så og si ferdig installert. Og fraværsdøgn på grunn av skade i perioden ble en halv dag. Og det sier hovedverneombud, Kurt Larsen, og HMS-koordinator, Jan Erik Hasselberg, seg svært fornøyde med. HMS-koordinator Jan Erik Hasselberg foran det gamle renseanlegget. Fra Førstehjelp for markedsførere

10 arbeidsmiljø Jonas Albertsen og Mikael Nathaniel Gustavsen Pedersen svinger øksa i juletreskogen mens veileder Stein Erik Larsen følger med. Juletrehogst på timeplanen Det finnes mange måter å lære matematikk på. Egen juletre-bedrift er én måte. Det lukter bål mellom de tette, høye grantrærne. Novemberhimmelen er gråblå og sola og snøfillene kjemper om plassen. I ei åpen glenne sitter to godt kledde gutter med matpakken i fanget. Her er klasserommet for dagen. På timeplanen står juletrehogst. - Dette er mye bedre enn å sitte stille inne på skolen, sier Jonas Albertsen som går i 7. klasse. Han svinger øksa som en helt og får bekreftende nikk fra klassekamerat Mikael Nathaniel Gustavsen Pedersen. Også han stortrives i dypsnøen i Yttralenninga. - Mikal er daglig leder for elevbedriften ved Friskog. Han har ansvaret for planene for firmaet. Annonsering, salg, bringing og henting av juletre. Det siste er nytt i Rana og idéen er klekket ut av Mikal selv. - Juletrærne blir ofte liggende i hagen til folk etter at jula er over. Men nå kan jeg hente dem etterpå, kappe dem opp til ved og selge dem en gang til, smiler den unge forretningsmannen. Både gründertanken og miljøtanken er viktig i Friskog-prosjektet. Det er Frikult som står bak og ungdommer fra hele Rana kommer og er elever i kortere eller lengre perioder. Felles for dem er at vanlig skoleundervisning ikke passer dem så godt. Ved FrikultSkolen er positiv personlig vekst like viktig fag som matte og norsk, naturen like viktig klasserom som det tradisjonelle skolebygget. Hver elev har sin timeplan ut fra sitt individuelle ståsted. Guttene er storfornøyde med å få være med og er helt enige om at de lærer mye mer her i skogen enn ved å sitte på skolen. Og dessuten er det artigere. - Fysisk aktivitet er viktig med friskogprosjektet. Vi jobber manuelt og bruker kroppen, forteller veileder Stein Erik Larsen. Kollega Nils-Kristian Hansgård forteller engasjert om fordelene med prosjektet. At elevene trives og lærer er selvsagt viktig. Men prosjektet har flere vinnere. - Vi er ute i skogen året rundt og følger årstidene. Nå i november tynner vi ut skog og selger juletrær. Andre tider på året er det planting, ungskogpleie og plukkhogst. Gjennom Friskog-prosjektet driver vi et miljøvennlig skogbruk. Dette er miljøvennlig og økologisk, sier Hansgård. - Friskog-prosjektet inkluderer alle skolefagene. Noen ganger lager de mat i skogen. Det er heimkunnskap. Annonser og plakater skal også lages og her kommer norsken inn. Matematikken får de bruk for i elevbedriften når juletrærne skal selges. Gode arbeidsfolk med kunnskap innen både bedriftsledelse og miljøvern har Rana bruk for i framtida. Så bedre kan det vel neppe bli! Fra Ny reseptfri annonsekur

11 VIVILHEIM Flere ungdommer vil heim. Og for Robin Christensen ville valget vært enkelt, hvis han hadde noe å komme heim for. ROBIN VIL HEIM NO - Hadde jeg fått en praksis- eller lærlingplass, ville jeg kommet tilbake på dagen, sier Robin Christensen som er i gang med 1. året byggingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Han har prøvd å få lærlinge- eller praksisplass, men måtte til slutt gi opp. - Det er mye å ta tak i. Jeg vet ærlig talt ikke hvor jeg skal begynne! Næringslivet kan bli flinkere til å åpne dørene for studenter. Være rause med lærlingplasser og praksismuligheter. Selv så jeg ingen annen utvei enn å starte studier i Trondheim, sier han. Han synes Mo i Rana har ligget litt i dvale. - Men nå skjer det jo en del ting rundt i området. Det er god utvikling i industrien. Det merkes en ny giv med forskjønning av friluftsområdene, fornying av kirkeaksen og utbygging i Svortdalen. En slik utvikling gjør at det begynner å bli interessant å flytte hjem igjen. Teateret er også et godt tilskudd, mener han. Han synes det er viktig at satsingen på byutvikling fortsetter. - Skap en helhetlig by som folk har lyst til å bruke og benytte seg av. En by man har lyst til å komme til. Legg ressurser i å få til et studentmiljø. Hvorfor skal vi hente alle akademikerne vi trenger fra studentbyene? Hvorfor ikke selv bli en studentby? Dette er en prosess som selvfølgelig vil kreve både tid og ressurser, men jeg har stor tro på den avkastningen dette kommer til å gi. For å si det slik: det er en grunn til at alle som bor i en studentby trives der, sier Robin. Han har tro på at et høyskolesenter er noe som vil trekke nye folk hit, som igjen vil føre til mangfold både lokalt og regionalt. Med en praksis- eller lærlingeplass hadde Robin Christensen kommet hjem på dagen. Når jeg sier høyskole, tenker jeg en skokk studenter, i alle mulige studieretninger samlet i et intellektuelt stimulerende miljø, sier han. Bakgrunnen for Vivilheim er den store fraflyttingen fra Helgeland i forhold til den lave befolkningsveksten. Din billett til arbeidslivet, heter det i prosjektet. Ved å melde seg inn, får studentene oppdatert informasjon om ledige stillinger og lokale nyheter fra heimplassen sin. I tillegg til tips om fag, prosjektoppgaver, og sommerjobber. Fra Lansering av forebyggende kundepleie

12 LØNNSNIVÅ Sunn kunnskapsinvestering i Rana Førsteamanuensis Erlend Bullvåg mener at det er en sunn vilje i industrien i Rana til å investere i kompetanse. I følge Bullvåg har også industriområder med forskjellig industri tradisjonelt høgere lønnsnivå enn andre kommuner. Det har vært en oppvåkning i en del bedrifter i Rana. De skjønner at det er viktig å investere i kompetanse. De betaler for å få fagfolk. Det nytter ikke for en bedrift å være nest best. Du må være best, ellers går det utover bunnlinjen. Derfor er det viktig å investere på kunnskap inn i produktene, sier han. I følge Bullvåg går produksjonen i industribedriftene fra å produsere med flere ansatte til nå å produsere med mindre ansatte og mer teknologi. Det er suksessfaktoren i dag. Maskiner overtar jobber som tidligere ble gjort av mennesker. Da må det investeres i kompetanse, sier han. Han understreker også at i disse tider med finanskrise og permitteringer i bedrifter vil de bedriftene som klarer å ansette de beste folkene som må slutte i de bedriftene som går dårlig klare seg veldig bra i fremtiden. Kvinnelig vekst Indeks Nordland 2008 viste at lønnsnivået er lavere i Nordland enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder for menn i bykommuner. For kvinner i bykommuner i Nordland er lønnsnivået høyere enn gjennomsnittet. Kvinnene har derfor kjappere lønnsvekst enn lavt utdannede menn i bykommuner. God på finans En undersøkelse blant advokater viser at advokatene i Rana er bedre å ta seg betalt enn sine kolleger i Bodø. Overrask Geir Ove Bentsen ble positivt overrasket da han søkte seg ingeniørjobb i Rana. Grunnlønna var mye bedre enn jobben han har i Trondheim. Over nyttår begynner Geir Ove Bentsen i ny jobb som prosjektingeniør ved en av bedriftene i industriparken i Rana. Etter ingeniørutdanning i Trondheim har 26-åringen jobbet som serviceingeniør i samme by for Siemens. Jeg trodde ikke at lønnsnivået var bedre i Mo i Rana enn i Trondheim. Det kom som et ekstra pluss når jeg fikk jobben. Jeg har jo bestandig hørt det motsatte, at lønna var dårligere i Rana, forteller en fornøyd Geir Ove Bentzen. Vi vil heim Bentsen kommer fra Ytteren og kjæresten fra Utskarpen. Over nyttår venter de barn. Det var derfor naturlig for dem å tenke heimover når de skulle etablere seg som familie. At Geir Ove da også kunne få seg en jobb med bedre lønn enn i Trondheim, kom som et ekstra pluss for det unge paret. Men ikke nok med det. Flyttingen innebærer også at samboerene får mye rimeligere husleie. Vi er glad i heimplassen vår. Familie og venner betyr mye for oss. Jeg er glad i naturen og som ranværinger flest i hytta og fjellet. Men jeg må innrømme at da jeg startet ved høgskolen i Trondheim tenkte jeg ikke at jeg skulle havne hjem igjen. Det er de to siste åra at det har blitt mer klart for meg at det ville jeg, sier han. Mer fritid I jobben Bentsen har i dag reiser han verden rundt. Han jobber både med offshore båter, ved plattformer og i industrien. Min nye jobb blir ganske annerledes enn den jeg har nå. Den vil bestå av mer prosjektorganisering og vil kunne utføres stort sett på dagtid. Det er jo også greit når jeg skal etablere familie og bli melkebonde på fritida. Slik det er i dag ofrer jeg mye for å komme opp i samme lønn som jeg vil få når vi kommer heim, etter jul, sier han. LØNNSNIVÅET Gjennomsnittlig inntekt i Rana var i 2007 på kroner Det var 6774 kroner høyere en gjennomsnittlig inntekt i Mosjøen. Gjennomsnittet for landet var på kroner Det finnes ingen statistikker der lønnsnivå i ulike faggrupper kan sammen lignes.

13 et over god lønn Geir Ove Bentsen fikk høgere lønn med på kjøpet da han valgte å flytte heim til Rana.

14 FLYPLASS Oppfordrer til flyrulling MIP AS vil være med å dra i gang storstilt kronerulling for ny flyplass på Hauan, og vil investere flere millioner kroner for ny lufthavn. Nå er det viktig at små og store bedrifter i Rana kjenner sin besøkelsestid, hvis det skal bli ny flyplass, sier direktør Bjørn Bjørkmo i MIP AS. Han mener ingen kan lene seg tilbake og tro at ny flyplass skal løses bare av de større bedriftene i Rana. Alle må være med. Vi må synliggjøre et bredt engasjement for å få regjeringen og Avinor til å gå helhjertet inn i prosjektet, sier han og antyder at MIP AS vil bidra med flere millioner kroner. Nesten like viktig som penger, er det å vise det antall bedrifter som står bak prosjektet og har engasjert seg økonomisk, mener han. Bjørkmo er klar på at det er viktig for Rana med et godt flyplasstilbud. Og understreker at nærhet, regularitet og billigere flybilletter, er viktig både for å rekruttere nye arbeidstakere til industrien og å utvikle nye og eksisterende bedrifter i Rana. Han mener bedrifter med stor reiseaktivitet relativt kjapt vil tjene inn de pengene de investerer i prosjektet. Nå venter vi på at Polarsirkelen Luftahavnutvikling presenterer et endelig opplegg på hvordan næringslivets støtte kan organiseres. Så må vi få til et bredt engasjement og massiv oppslutning. Det blir nøkkelen for å få ny flyplass på beina, slår han fast. Største spleiselag noensinne Ny flyplass kommer ikke av seg selv. Det er det lokale engasjementet som fortsatt må ta regien i utviklingen av en ny og større flyplass i Mo i Rana dersom Rana skal lykkes. Det er den klare oppfordringen fra Henrik Johansen i Polarsirkelen Lufthavnutvikling. I løpet av 2008 har vi langt på vei dokumentert at Hauan er velegnet på alle områder i forhold til formålet som ny flyplass. Nå handler det om å få tilstrekkelig politisk engasjement nasjonalt til å vedta gjen- nomføring. Det krever evne og vilje til å rigge det største samarbeidsprosjektet og spleislaget noensinne i vår region, mener Johansen. Han synes det er svært gledelig at en tung aktør som MIP går foran med sine positive signaler. Nå vil Polarsirkelen Lufthavnutvikling utforme et konsept for regionalt medeierskap gjennom næringslivet. Et konsept som er attraktivt for Stortinget og Avinor. Dette kommer det ytterligere informasjon om i nær fremtid til næringslivet. Vi må være på hugget for å kunne lykkes i kommende valgkamp, slår han fast. Folkeaksjen Polarsirkelen Lufthavnutvikling har lansert Folkeaksjen for å synliggjøre folkets behov og ønske om å realisere ny flyplass. Bakgrunn her var også initiativ fra lokale ildsjeler. Folkets engasjement vil være helt nødvendig på den politiske veien som prosjektet må gå for å få Avinor og Samferdsels departementet til å beslutte ny flyplass. Hver aksje koster kroner. Det er et mål at flest mulig kjøper folkeaksjen, gjerne flere aksjer og til alle i familien, også de som bor utenfor regionen.

15 15 Medlemmene i Rana Flyplass nummer 1 Næringsforening er klare i sin tilbakemelding til styret: Flyplass og Rana som regionsenter skal fortsatt ha hovedfokus. Milepæler i fremtiden: Få befolkningen og næringslivet til å være med på en stortilt folkeaksjon for å stable på beina 400 millioner kroner. Værmålinger utover vinteren. Viser så langt gode resultater. Endelig behandling av kommunedelplan i kommunestyret rett før nyttår. Stortingsbehandling i løpet av høsten Byggestart vinteren 2009/2010. Fakta Polarsirkelen lufthavnutvikling er forankret i 8 helgelandskommuner og i fylkestinget. Prosjektet har 12 aksjonærer som er næringslokomotiv i de 8 kommunene. NHO-Nordland støtter utredningen av ny storflyplass. Flyplassplanene er forankret i utkast til Nasjonal Transportplan i Samferdselsdepartementet. Avtale med Avinor månedlige møter med tilgang på kompetansen og de ressurser de besitter. 40 ulike sponsorer. Det er til nå konsekvens utredet 15 fagtema, og så langt er det ikke avdekket noe som stopper planene. Rana Næringsforening hadde god respons på medlemsundersøkelsen i høst. Under styremøtet de siste dagene i november ble tilbakemeldingene fra medlemmene gjennomgått og resultatet danner grunnlag for neste års strategi for RNF. Flyplass Som tidligere mener medlemmene at Polarsirkelen lufthavnutvikling er en viktig sak for RNF. - Vi vil derfor gjøre det som står i vår makt for å være en ressurs for dette selskapet i 2009, som jo blir et viktig år for realisering av prosjektet, sier styreleder Stig Frammarsvik - Medlemsundersøkelsen er den viktigste inputen vi får, sier Frammarsvik, som mener RNF er på rett kurs i forhold til medlemmene, og legger til at generelt er medlemsbedriftene meget godt fornøyd med det arbeidet RNF gjør. - Men på noen områder ønsker medlemsbedriftene at vi forbedrer oss, bl.a. funksjonalitet og struktur på websiden. Dette har vi allerede tatt fatt på, sier Frammarsvik. Under strategisamlingen informerte også ordfører, rådmann og økonomisjef om den økonomiske situasjonen til Rana. I tillegg til Terra-kutt, gir også den demografiske utviklingen utfordringer av økonomisk art, noe som gjør at kommunen må kutte. Imidlertid så er de planlagte investeringene høyere enn noen sinne. Dette gjelder allerede igangsatte og besluttede prosjekt. Rana kommune står derfor i den situasjonen at prosjekt som KultiRana må gjennomarbeides nøye for å kvalitetssikre, ikke minst kostnadene. RNF ønsker derfor prosjekt som SIU velkommen, da dette gir Rana kommune alternativer i sine vurderinger framover. Styret vil på nyåret legge ut den reviderte strategiplanen på RNFs webside.

16 Det er stor forskjell når en haiker skriver «Til Mo i Rana» på plakaten, enn «Heim til mor». Ikke sant? Heim til MOr Det er akkurat dette, ideer som skaper oppmerksomhet og engasje ment, som juryen på neste års Gallaria skal premiere. Det er ranværing og reklamemann Stein Simonsen som er leder for juryen som påpeker dette når han billedlig skal forklare hvilke markedsføringsstunts som vil dra av med seieren. Juryen skal ifølge gallaria.no se etter «formidling av budskap, utnyttelse av virkemidler, estetikk, design, egenart på logo og navigerbarhet på hjemmeside». Hvordan vi nærmere angriper dette diskuterer vi i juryen før vi begynner, men det vil forundre meg mye om vi ikke blir enige om å se etter idéer som fanger oppmerksomhet og skaper engasjement. Altså det motsatte av alt det som passerer ubemerket som skip i natten, sier han. Rana Næringsforenings bransjegruppe markedsføring og kommunikasjon vil med arrangementet Gallaria i år også sette fokus på markedsføring og merkevarebygging hos bedrifter i Rana. Dette skal skje med foredrag på dagen 16. januar med Stig Hjerkinn Haug, fra Stig og Stein. «Lær å fly» er et miniseminar med målsetting om å få deltagerne motivert til aktivt å delta i å tenke nytt. På kvelden er det duket for utdeling av priser med selveste Jon Almaas. Interessen for årets Gallaria har vært formidabel. Og i følge Simonsen er arrangement som Gallaria svært viktig. Gallaria er viktig fordi det gir en fantastisk mulighet til å få lærdom og inspirasjon på et fagfelt som er utrolig spennende og som kan skape og øke verdier for store og små bedrifter. Jeg synes det i fjor var en opptur i seg selv å se så mange yes-can-do-mennesker samlet på ett sted, og tror mange andre følte det samme, sier han. Nå ser Simonsen frem til årets arrangement. Og det hadde jo vært gledelig hvis vi i år så at annonsørene har lært noe av de som gjorde det best i fjor.

17 NY I FORENINGA Fakta Navn: Møre Design AS Antall ansatte: To faste, Linda Myrvang Finne og Elin Karlsen, og en vikar, Anita Jensen. Møre på Mo Design fra Vestlandet har inntatt byen. Møre Design AS ble etablert i 1998, og seks butikker ble raskt 15, lokalisert fra Sogn og Fjordane til Troms. 30. oktober åpnet siste tilskudd på Møre Design-stammen i Smørøyet i Mo i Rana. Butikksjef Linda Myrvang Finne har fått merke at både hverdagsklær og festklær for den unge og voksne dame er ettertraktet på Mo. Vi har hatt mange kunder og fått positive tilbakemeldinger folk kjenner til kjeden Møre Design, og er veldig fornøyd med at vi nå er lokalisert på Mo, sier Myrvang Finne. Elin Karlsen (t.v.) og Linda Myrvang Finne i Møre Design har meldt seg inn i Rana Næringsforening for å være med der det skjer. Hvorfor er dere medlem i Rana Næringsforening? Fordi vi vil få med oss det som skjer, og også gjerne ha noe å si i saker som angår oss. Selv har jeg ikke hatt noe spesielt forhold til Rana Næringsforening tidligere, annet enn at jeg selvfølgelig har registrert gjennom media at det er mye aktivitet i foreninga. Det er selvfølgelig viktig. Hva synes dere næringsforeninga skal drive med? Bransjen handel står selvsagt vårt hjerte nærmest, og næringsforeninga bør fremme handelsstanden. Parkeringssaken har for eksempel mye å si for oss. Ellers gjør Rana Næringsforening en flott jobb, blant annet med arrangementene. Hvorfor skal min bedrift bli medlem? Min bedrift kan knytte kontakter til øvrig næringsliv i Rana. Min bedrift kan bidra til positiv samfunnsutvikling. Min bedrift kan delta på viktige møteplasser for næringslivet. Min bedrift får nyttig, viktig og hurtig informasjon om det som rører seg i næringslivet. Nye medlemmer siden sist: TConto Regnskap Møre Design Anne Gundersen Help24 HMS Laisaliden Fjällhotell Kirkebakken kulturbarnehage Freak Se Nor Nyetablerere: Katrine Fløtnes, PolarSirkelen Konsulent, SecData, Ivar Høgseth og Helgeland Barnevernkompetanse Totalt er vi nå 398 medlemsbedrifter Av 839 (en ansatt eller flere) bedrifter er 398 medlemmer i Rana Næringsforening (RNF) per desember Dette gjør RNF til den nest største næringsforeningen nord for Trondheim. RNF er en interesseforening for næringslivet i Rana og de som vi ellers ser oss tjent med å ha som medlemmer. Foreningen ble etablert i 2002 som en forlengelse/ utvidelse av Rana Handelstandforening, som ble stiftet i Dette gjør at foreningen har stor tyngde i saker som opptar næringslivet i regionen. Som en markant aktør har foreningen god posisjon i forhold til de som setter rammebetingelsene for næringslivet i Rana, da spesielt Rana kommune.

18 Tekstannonse Raske beslutninger, forståelse for næringen og ikke minst totalproduktet SpareBank 1 Nord- Norge kunne levere, var viktig da ARV (Artic Rein og Vilt AS) valgte ny finansiell samarbeidspartner. SpareBank 1 Banksjef Stig-Joar Olsen i SpareBank 1 (t.v) og daglig leder i ARV, John Anders Lifjell er godt fornøyd med samarbeidet. ARV (Artic Rein og Vilt AS) er en bedrift som driver med kjøp, videreforedling og salg av reinkjøtt. Bedriften etablerte seg for 5 år siden. Styret og ledelsen i bedriften følte behov for et ytterligere løft i markedet, og tok derfor en runde med de lokale bankene i Mo i Rana. SpareBank 1 Nord-Norge ble det naturlige valget for oss. Alt stemte. Banken har korte beslutningsveier og tar raske avgjørelser. Det er viktig i vår næring, sier daglig leder i ARV, John Anders Lifjell. skreddersyr løsninger Kjenner næringen Det var også avgjørende for ARV at kunderådgiverne i SpareBank 1 Nord-Norge så løsninger for bedriften som de ikke hadde tenkt på. De har satt seg inn i vår bedrift, slik at vi sammen kan utvikle den videre. Det passer oss utmerket, sier han. Lifjell er også meget godt fornøyd med at banken kjenner reindriftsnæringen godt. Det er også en stor fordel for oss at flere av råvareleverandørene våre bruker SpareBank 1 Nord-Norge. Banksjef for bedriftsmarkedet på Helgeland, Stig-Joar Olsen understreker at for dem er det meget viktig å sette seg inn i bedriftenes verdikjede og avdekke reelle behov. De ulike kundene våre er ekstremt forskjellig. Derfor er det avgjørende for oss å skaffe oss kunnskaper om de ulike bransjer. Slik kan vi gi våre kunder best service og de beste løsninger, mener han. Totalleverandør Lifjell er også svært tilfreds med at banken har kunnet tilby dem både finansierings-, forsikringsløsninger og effektive betalingsløsninger. Det er utrolig greit å samle disse tjenestene fra en leverandør, understreker han. For Lifjell har det også vært viktig at personkjemien med bankens rådgivere har stemt. Personkjemi er viktig. Stemmer den er det lettere å gjøre de riktige valgene for vår bedrift sammen, mener han Banksjef Stig-Joar Olsen i SpareBank 1 er stolt over å ha ARV som totalkunde. Vi har virkelig tro på ledelsen og styret i denne bedriften. De har et godt merkenavn og en moderne produksjonslinje. Vi gleder oss til videre samarbeid med dem, understreker han. Kontaktinfo: SpareBank 1 Nord-Norge, Ranheimg. 3, 8622 Mo i Rana. Tlf:

19 Tekstannonse Vil utvikle sentrum - ROI Eiendom AS er en naturlig samarbeidspartner for de som ønsker sentrumsnære lokaler, sier nyansatt daglig leder i ROI Eindom AS. Terje Ditlefsen i det som blir den nye parkeringsgarasjen. Optimogården i bakgrunnen. Det er ROI Invest AS og Rimer Invest AS som eier ROI Eindom AS. Høg aktivitet og god utvikling førte til beslutningen om å ansatte egen daglig leder for virksomheten i ROI Eiendom AS. Terje Ditlefsen har i dag ansvaret for åtte gårder, lokalisert både i Mo i Rana og Mosjøen. Våre bygg skal kjennetegnes med godt vedlikehold som oppfyller alle offentlige krav. I tilegg skal våre kunder føle seg sikker på at det er langsiktighet i vår eiendomsutvikling. Våre leietakere skal være trygg på at ROI Eiendom AS opptrer ryddig, sier Ditlefsen. Betydelig aktør Ambisjonen er å etablere en eiendomsportefølje både i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. Vi er en betydelig og seriøs aktør i markedet i Rana. Vi har også bygg i sentrum av Mosjøen. Våre eiendommer er attraktive og sentrumsnære, slår han fast. Optimogården AS i Strandgata i Mo i Rana er et godt eksempel på hvilke ambisjoner ROI Eiendom AS har med sine næringsbygg. I OptiMo satser vi på langsiktige kontrakter, leietakerne kommer til et topp moderne forretningsbygg med gode muligheter til synergier fra øvrige aktører i bygget. Derfor har vi ambisjoner om aktiviteter som utvikler samarbeidet mellom bedriftene i lokalene, sier han. For Ditlefsen er det viktig å kunne tilrettelegge for næringsvirksomhet. Derfor har eiendomsselskapet også valgt å bygge egen parkeringskjeller i Apotekegården vis a vis Optimogården AS. God eiendomsforvaltning Bygget Optimogården AS er allerede nesten fylt med leietakere i alle tre etasjer. Kontrakter på leie i OptiMo er inngått med advokatfirma, regnskapsbyrå, bank og revisjon. I tillegg skal ROI Invest AS, ROI Eiendom AS og Cani AS være lokalisert i bygget, forteller han. Cani Eiendomsforvaltning har den daglige oppfølgingen av ROI Eiendoms gårder. ROI Eiendom AS har i samarbeid med Cani AS brukt mye ressurser på å utvikle gode leiekontrakter. Cani Eiendomsforvaltning AS er vår samarbeidspartner på forvaltning, drift og vedlikehold noe vi er svært fornøyde med, sier han. Kontaktinfo: ROI Eiendom AS, postboks 500, 8601 Mo i Rana. Kontor: Halvor Heyerdalsvei 48. Tlf:

20 Tekstannonse Det er lagt opp til at kjøpere med ulike ønsker og behov skal kunne finne sin bolig i Oasen Brl. Planløsninger og innredning er gjennomarbeidet for å gi moderne og tidsriktige boliger med fleksible løsninger og et effektivt arealbruk. Oasen BRL Plassering og utforming: Det er bevisst valgt en oppdelt bygningsmasse for å innpasse et «grønt drag» tvers gjennom området. Den nye bebyggelsen er av den grunn delt opp i 2 volumer av slik størrelse, vinklet i forhold til hverandre, og med god avstand mellom dem, slik at de fremstår som selvstendige bygningskropper. Felles uteareal inkludert en avskjermet lekeplass, er løftet opp på «taket» av underliggende parkering for å gi et variert utformet uteareal med utsikt og optimale lys- og solforhold hele året. Støttemuren mot sør og vest som avgrenser og skjermer parkeringsareal/felles uteareal, følger gatelinjene og vil være med på å understreke kvartalsstrukturen i området. Arkitektoniske intensjoner: Det har vært et bevist valg å utforme den nye bygningsmassen som by-boliger med et urbant preg, men som i skala og volumoppbygging har et klart slektskap til omkringliggende bebyggelse. Materialbruken er solid og tradisjonell: Hovedvolumene (basis) får utvendig kledning av tegl fra 1. til 3. etg med en «lettere» hovedfasade (front) bestående av malt panel/plane plater som er fargesatt. Vindusåpningene i denne basisdelen blir «hull» i fasaden for ytterligere å forsterke den massive basis i 1. til 3. etg. Parkeringsløsning Felles parkering for alle leilighetene er plassert i en «parkeringskjeller» under felles uteareal, og med kjøreadkomst via nedkjøring fra Sørlandsvegen. Her blir det 1 parkeringsplass pr boenhet samt 3 gjesteplasser. I tillegg gis det mulighet for «dobbeltparkering» ved at noen plasser ligger etter hverandre. Disse dobbeltplassene vil bli tilbudt beboere med spesielle behov. Leilighetene Totalt er det 21 leiligheter med en størrelse som varierer mellom 62,5 m 2 og 127,0 m 2. Alle leilighetene er tilrettelagt for bevegelseshemmede med trinnfri adkomst til trapp og heis via adkomster mellom eksisterende og ny bebyggelse. Fra felles parkering i kjeller går det trapp og heis direkte opp til leilighetene i hver etasje. Det er satset på en gjennomgåene skikkelig standard på materialer og overflater, samt tekniske anlegg. Dette omfatter: parkeringsplass til hver leilighet i underetasjen m/gjesteparkering heis fra parkering i underetasjen opp til hver leilighet bod til hver leilighet i underetasjen vannbåren varme i alle gulv (fjernvarme) balansert ventilasjon boligsprinkling røykdetektorer kabel TV / tilrettelagt for Internett porttelefon med visning på skjerm parkett på alle gulv malte veggflater stort kjøkken m/ mulighet for integrerte hvitevarer stor og lys syd-vestvendt stue inklusiv stor terrasse/balkong gode soverom 2 stk flislagte dusjrom/bad (leilighet 62,5m² har 1 stk Bad/1 stk vaskerom) 1 stk flislagt vaskerom Interessert? Se hjemmeside: eller: Jan E. Holdahl mob / jan.holdahl@shaas.no Kontaktinfo: Stein Hamre arkitektkontor as. Halvor Heyerdahls v. 1, 8626 Mo i Rana. Tlf: