Hurum Hva er utfordringene for kommunen de neste 30 år?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hurum 2043. Hva er utfordringene for kommunen de neste 30 år?"

Transkript

1 Hurum 2043 Hva er utfordringene for kommunen de neste 30 år? Les fire tenkte tilbakeblikk på diskusjonen huringene hadde høsten 2013 om utvikling de neste 30 år Dette heftet og rapporten Kommuneplan scenarier 2043 er laget som et ledd i arbeidet med å revidere kommuneplanen. Rapporten og annet bakgrunnsmateriale ligger på kommunens nettside, Dette heftet og rapporten er laget av Vista Utredning AS i samarbeid med Company Stories AS og Arkitektkompaniet AS 1

2 Høsten 2013 skal det diskuteres hvordan Hurum skal utvikle seg videre Tidlig i 2014 skal et forslag til ny kommuneplan legges fram. Før dette ønsker kommunen bred medvirkning i arbeidet med å lage dette forslaget. Det er nå problemstillinger, løsninger, forslag, osv. må tas opp for å komme med i planen. Det er nå toget går! Noen tema som vil være viktige: Det blir mer enn dobbelt så mange eldre i kommunen Tallet på eldre vil øke dramatisk. Dette er blant de sikreste prognosene vi har (de er allerede født og bor i kommunen) og økningen i antall eldre vil komme uansett hvordan befolkningstallet totalt utvikler seg. Mens det i dag er 3,6 i yrkesaktiv alder for hver pensjonist, kan dette tallet bli redusert til 2,0. Eldrebølgen påvirker kommunens økonomi, behov for ansatte, hva slags boliger som bør bygges, hvor de bør bygges og mange andre ting. Kommer den forventede sterke befolkningsveksten i regionen også til Hurum? SSB har spådd at de fleste kommunene i Oslo-regionen vil få prosent vekst i perioden. Det er stor usikkerhet. For Hurum er det spådd 4 11 prosent vekst. Veksten i sentrale strøk er altså ikke forventet å nå ut til Hurum. Skal man forsøke å endre på dette gjennom den kommuneplanen som nå skal utvikles? Kommunen har vedtatt et vekstmål på 2 prosent årlig, som gir 85 prosent over hele perioden. Det er stort sprik i prognoser og mål på dette området. Hvor mye trengs av boliger, og hva slags boliger trenger Hurum? Mange eldre ønsker å bytte eneboligen med en lettstelt bolig sentralt i et tettsted. Med den forventede befolkningsutvikling kan det trengs mange slike boliger. Hvis veksten totalt blir lav, er det neste utelukkende slike boliger en trenger å bygge. Det er anslått et behov på sentrumsboliger/leiligheter. Disse bør vel først og fremst bygges i Tofte og Sætre? Hva kan en oppnå hvis det bygges en ny bro over Oslofjorden? Det er spådd at mange av trafikkproblemene i sentrale strøk vil vedvare, selv med den planlagte utbygging av veier og nye jernbanespor. Befolkningsveksten vil spise opp gevinsten. De områder som har jernbane vil styrke seg på bekostning av de som ikke har. Det vurderes å bygge en ny bro over Oslofjorden mellom E 6 og E 18 og to av alternativene går via Hurum. Hva betyr det at kommunen knyttes nærmere Vestfold og hva kan det søndre alternativet ved Filtvet eventuelt bety for utviklingen i den sydlige del av kommunen? En ny bro vil bli konstruert for også å ha jernbane, men en jernbane som kan være en ringbane via Oslo, kan neppe stå ferdig før helt i slutten av perioden. Hva betyr et bedre tilbud med båt-transport? Det arbeides med å opprette et bedre tilbud med båt fra Sætre og Tofte. Kan dette gjøre det mer attraktivt å bo i Hurum, og bør en søke å lokalisere ny bebyggelse nær anløpsstedene for å styrke båttilbudet? 2

3 Mulige utviklingstrekk er belyst gjennom fire fortellinger Fortellingene illustrerer ulike retninger utviklingen kan ta Det er stor usikkerhet om mange utviklingstrekk. Dette gjelder blant annet befolkningsutvikling og generell økonomisk utvikling. For å stå best mulig rustet er det nyttig å ha tenkt gjennom alternative utviklingstrekk. Dette er gjort ved å lage fire ulike fortellinger. Det er tenkt at fortelleren er en kommuneplanlegger i Hurum som akkurat har gått av med pensjon etter 30 år i kommunen, og som ser tilbake på det han har vært med på. Dette er ikke planer eller prognoser, men fortellinger som illustrerer fire ulike måter kommunen kan komme til å utvikle seg på. Det er hentet inspirasjon fra Akershus fylkeskommune, som startet en lignende prosess i Da ble laget et debattmagasin om de ulike utviklingene som besto i: Fortsatt økonomisk vekst kontra en utvikling hvor økonomisk vekst flater ut og krisen blir vedvarende. Vektlegging av miljøhensyn som nå eller «et nytt rasjonale» hvor både myndigheter og befolkning legger om kursen på mange områder for å møte miljøutfordringene. I fortellingene for Hurum er vekst eller utflating knyttet til befolkningsutvikling og boligbehov. I innledningen til hver fortelling er det gjengitt stikkord fra debattmagasinet til Akershus, og det er lagt til hvilke konsekvenser utviklingen kan gi i Hurum. Framtidsbilder som ble laget for Akershus er interessante også for Hurum I prosessen i Akershus har et utvalg ressurspersoner fra ulike fagområder og forvaltningsnivå kikket i krystallkulen. Dette resulterte i ti mulige framtidsbilder for Det er ikke sikkert at disse blir virkelighet, men det er interessant å tenke på hva de eventuelt kan bety for Hurum. Det kan være både trusler og muligheter i disse. Se de ti framtidsbildene med Hurum-kommentarer under Litt mer å tenke på til slutt i dette heftet. 3

4 Scenario 1: Vedvarende vekst 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen : Finanskrisen i 2008/2009 var kun et midlertidig fenomen, og samfunnet har gått videre i et forrykende tempo. Olje- og gassalderen varte lenger enn noen trodde, og Norge er den desidert sterkeste økonomien i verden. Men stadig flere faller utenfor. Lokalt Flere av kommunene i Osloregionen sliter med å legge til rette for nok boligbygging, og det blir svært høye boligpriser sentralt i regionen. Presset flyttes utover, og gir mer innflytting til Hurum. Sætre 11. juni 2043 Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over hva som skjedde i 30-årsperioden fra 2013 til i dag. Sett fra kommuneadministrasjonen kan denne perioden deles opp i fire faser. Den første fasen vil jeg kalle: Posisjoneringsfasen Det vi fryktet aller mest var at Hurum skulle gå glipp av veksten i Østlandsregionen. At kommunen skulle være et slags dødvann mens resten av regionen flommet over av ny befolkningsvekst og god kommuneøkonomi. Vi så veksten i Asker og Bærum. Vi så hvordan Hole og Røyken klargjorde for nye innbyggere. Og når vi lette etter hva vi skulle gjøre formulerte vi et enkelt spørsmål. Hvem vil bo i Hurum? Svaret var enkelt: selvbyggeren. Den som ville ha stor tomt. Den som vil tegne huset selv. Den som virkelig vil føle at: Dette er mitt! Dermed gikk vi over i en ny fase: Ekspansjonsfasen Vi hadde en grunnleggende filosofi i Hurum kommune i denne fasen: Markedet skaper vekst. Så lenge vi ikke overregulerer så vil utbyggingen skje der utbyggingen skjer. Derfor ble det bygging både på Engene og Storsand. Og vi lot utbyggerne konkurrere om kunden. Oppskriften virket. I denne tiårs perioden fikk vi en vekst på 11 %. De fleste var småbarnsforeldre midt i 40-årene. Utbyggingen skjedde fort og det ble stort trykk på skole og barnehage og forventninger om at kommunen fulgte opp med fritidsfasiliteter, slik som et badeland. Den nye Huruminnbyggeren var krevende, men hadde god økonomi og var viktig for oss. Vi måtte investere veldig mye i vann og avløpssektoren, siden vi både måtte ta inn et stort vedlikeholdsetterslep, og også sørge for tilknytning til de nye utbyggingsområdene. Helt til slutt i denne perioden skjedde det noe som endret veldig mye. Brua kom. Det gjorde at vi gikk inn i en ny fase: Veiutbyggingsfasen Sætre er på denne tiden vekstsenteret. I den grad vi hadde planlagt hadde vi Sætre som hovedlokasjon for utviklingen i Hurum. Og det skjedde veldig positive ting rundt det nye Sørensenssentret i Holmsbu som har blitt et nasjonalt knutepunkt for landskapsmaleri. På Klokkarstua har Matforsk et senter med vel 20 arbeidsplasser. Det gjør at vi har fått kultur- og vitenskapsbedrifter som er med på gi Hurum stabile akademiske arbeidsplasser. Det at vi fikk en ny bru over fjorden med landingspunkt på Filtvet så vi i begynnelsen på som bare positivt. Det ble enklere å bo i Hurum og arbeide i Oslo, og i Drammen for den saks skyld. Brua førte til en ny Rv 23 gjennom Hurum, det meste i tunnel og Filtvet ble en lokasjon med mange muligheter. «Vedvarende vekst» var slagordet og vi hadde en robust kommuneøkonomi som gjorde at vi så positivt på fremtiden. Trafikkverket (den nye etaten etter av Statens vegvesen og Jernbaneverket ble sammenslått) signaliserte en hurtigere utbygging av Hurumbanen. Filtvet ble nevnt som en av stasjonene. Det gjorde at det ble økt etterspørsel etter næringseiendom fra fremsynte bedrifter og utbyggere. Veien skulle frakte varer og 1 Debattmagasinet ble laget i forbindelse med et scenarioprosjekt i Akershus fylkeskommune i

5 banen folk. Det lå til rette for et nytt vekstsenter. Dette ble etter hvert starten på flytting av tyngdepunktet i kommunen. Vi gikk inn en ny fase som jeg vil kalle: Relokaliseringsfasen Hurumbanen sto ferdig i denne perioden og Filtvet stasjon ble åpnet. Dette gjorde at interessen for dette området økte. Det ble også etablert stasjon ved Sætre. Vi fikk sterkt press på oss om å etablere service og boliger rett ved Filtvet stasjon. De regionale myndighetene sa at dette var en del av regionens knutepunktstrategi, og det var også flere private aktører som så på dette som svært interessant. Men dette mener jeg svekket utvikling av sentrum i Tofte, som var det største senteret og som vi kanskje skulle ha konsentrert all utvikling om, selv om avstanden til jernbanestasjonen er to tre kilometer. Da kunne vi hatt ett senter i området, som ville ha vært mer levedyktig og innholdsrikt enn de fragmenterte senterdannelsene vi har fått. Den nye Rv 23 skapte en uforutsett og stor handelslekkasje til Drammen. Vi begynte å se tomme butikker i Sætre. Gjennom hele denne perioden beholdt vi vår filosofi om at markedet er klokt. Vi ønsket ikke å være en veldig kontrollerende og regulerende kommune. Hurum skulle være annerledes. Og dermed kom de på rekke og rad: IKEA, Maxbo og Reitangruppens nye storsatsning REMA Million. Det gjorde at Filtvet fikk en enorm tilstrømming fra Østfoldsiden og Drammensregionen. Når jeg nå ser tilbake har veksten bragt med seg mye bra. Vi klarte å håndtere eldrebølgen og vi fikk en del tilflytting. Eneboligene på Engene og Storsand er riktignok veldig typiske for sin tid og ikke så attraktive. Sætre er nå ganske forfallent, men i det store og hele har vi klart oss bra. Selv om tyngdepunktet for vekst er definert av næringslivet og ikke oss i kommunen. 5

6 Scenario 2: Vekst med styring 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050: Globalt samarbeid må til for å møte tidens store utfordringer: klimaendringene og -flyktningene. De fleste innbyggere godtar sterk internasjonal styring, tross økt overvåking og kontroll. Vekst skjer på områder som ikke overforbruker jordas ressurser. Lokalt Flere av kommunene i Osloregionen sliter med å legge til rette for nok boligbygging, og det blir svært høye boligpriser sentralt i regionen. Presset flyttes utover, og gir mer innflytting til Hurum. Vekstfaktorene er som i foregående scenarium, men det er litt andre grupper som flytter til Hurum. Det er sterkt fokus på miljø og miljøriktige løsninger i planlegging og bygging. Sætre 11. juni 2043 Jeg er bedt om å skrive et tilbakeblikk over hva som skjedde i 30-årsperioden fra 2013 fram til i dag. Sett fra kommuneadministrasjonen kan denne perioden deles opp i fire faser. Den første fasen vil jeg kalle: Posisjoneringsfasen Det vi fryktet aller mest i denne fasen var at vi ikke kunne håndtere den forventede veksten i regionen og i Hurum kommune. Vekst ville vi ha, men et motto for kommunen på denne tiden var Vekst med vett. I planleggingen var det å bygge så konsentrert som mulig for bruke minst mulig arealressurser og å lokalisere flest mulig til steder med et kollektiv trafikktilbud samt å styrke sentrene med mindre handelslekkasje osv. Vi tenkte at jo tettere folk bor til senteret, jo mer bruker de det. Vi skulle være beredt på å bruke de verktøyene vi hadde i den kommunale verktøykassa. Vi tok oss i bruk en rekke nye teknikker for å bygge klimavennlige bygg. Vi utviklet også en ny plantype vi kalte Kommuneinfrastrukturplanen som var en gjennomføringsplan hvor vi forsøkte å optimalisere utbygging etter hvor det var kapasitet på kommunal infrastruktur som vei, vann og avløp, samt skoler og barnehager. Her hadde vi gjort grundige analyser av hva utbygging de ulike stedene ville koste oss, og dette kommuniserte vi til utbyggere og andre aktører. I planen tok vi også inn en handlingsplan for å ta igjen etterslepet innen vann og avløp. Da vi hadde diskutert hvordan vi skulle håndtere veksten spurte vi oss: Hvem ønsker vi som nye innbyggere? Vi ønsket de som satte pris på det som var spesielt med Hurum. Fjorden, marka og «landsbylivet». Derfor ønsket vi å styre utbyggingen for å verne om disse verdiene. Vi vedtok at vi ikke ville være med på å legge til rette for utbygging på Storsand, men begynte å få i gang gjennomføring av sentrumsplanen i Sætre og å regulere Engene. Vi gikk inn i en veldig interessant fase jeg har valg å kalle: Tilretteleggingsfasen I denne fasen gjorde vi noen riktige og viktige prioriteringer. Vi bygde en gangbro over til Engene og vi gjorde parkeringsplassene ved havna om til et vitalt handelssentrum. Vi la sterke restriksjoner på utbyggingen og ganske snart utviklet Sætre seg til en Sørlandsperle. Sætre ble omtalt som «Sørlandet på Østlandet». Vi fikk Ruter med på å sette opp en hurtigbåtforbindelse til Oslo som ganske snart ble kalt for Lottekspressen. Alle følte seg som lottovinnere når de etter en tøff arbeidsdag i byen kunne sette seg på hurtigbåten til Sætre og si: Godt å være hjemme. Hurum tiltrakk seg ny befolkning, særlig i sentrum i Sætre, som var svært alderssammensatt. Det var 30-åringer i frie yrker med seilbåt. Det var 40-åringer som solgte leiligheten og fikk seg et rekkehus på Engene. Og det var eldre som flyttet inn i leilighetskompleksene i sentrum i Sætre. Og alle var de villige til å bruke Hurum som sin hjemkommune og delta i Hurumsamfunnet som sitt bosted. Men så skjedde det: brua ble et faktum. Vi gikk inn i en ny fase: 6

7 Fragmenteringsfasen Det nye trafikknutepunktet i Hurum ble Filtvet. En ny Rv 23 gikk gjennom Hurumlandet. Nesten alt var i tunell, det var bare kryss ved tunnelåpningene. Hurum hadde på denne tiden fått et veldig godt renommé. Og nye innflyttere hadde ikke lenger en transittperiode i Oslo, men ønsket å komme direkte fra Bodø, Bergen og Bø til Hurum. Men disse tenkte med utsiktspunkt fra jobben sin i Oslo og ønsket å bosette seg nær vei. Over en veldig kort periode dukket det opp det som kalles for sovebyer. Men som på dagtid nærmest minnet om spøkelsesbyer. Vi merket også på denne tiden at Sætre som vitalt handelssentrum for Hurum var i ferd med å tappes. Det første tegnet var at Lampekroken nede på havna gikk konkurs fordi Lampeland hadde etablert seg på Filtvet. Samtidig som Åros fikk vinmonopol og et nytt kjøpesenter. Røyken kommune hadde egentlig satset på samme måte som oss med stor variasjon i bygningsmassen, men hadde flere små leiligheter i større bygningskomplekser. Dette gjorde at Åros i 2028 passerte Sætre i antall innbyggere. Vi så at vi ville gå inn i en ny fase: Konsolideringsfasen Det som har vært hovedfokus for oss i disse siste åtte årene har vært å stagge den fragmenteringsprosessen som er i ferd med å skje. Det har vi gjort ved å holde tilbake store utbyggingsprosjekter i Hurummarka og til å støtte opp om eksisterende sentere. Vi fikk i denne perioden Hurumbanen og det ble bygget en stor og flott jernbanestasjon i Sætre med et ennå større underjordisk parkeringsanlegg som gjør at Sætre framstår som trafikknutepunktet selv om brua lander i Filtvet. Heldigvis er Oslofjordtunellen fremdeles åpen og Slemmestadveien er nå ferdig utbygd. Noe som gjør at vi har flyt i trafikken i alle retninger. Det er lett å bo i Sætre. Det er lett å dra på jobb. Det er lett å komme hjem. Ved at vi også har så alderssammensatt befolkning gjør at vi ikke har fått det store trykket fra den forventede eldrebølgen og vi har også veldig fin intern flyt ved at eldre flytter fra eneboliger og flytter inn i de mindre leilighetene på Engene og yngre kjøper eneboligene på Kongsdelene. Vekst med styring har gjort at vi har klart å holde tilbake fragmenteringen og jeg opplever nå her jeg sitter i det nyrestaurerte kommunehuset i Sætre som selvsagt er et aktivhus, at vi har lykkes med mye og ikke minst ved at vi har klart å tåle belastningen ved vekst. 7

8 Scenario 3: Nådeløs nedgang 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050: Finanskrisen vedvarte, og skjerming av egen økonomi ble mantraet i mange land. Oljefondet er nesten tomt etter en rekke stimuleringstiltak. Bare Asia opplever en viss vekst og Norges klokeste hoder forsvinner dit. Befolkningen blir eldre og folketallet går ned. Lokalt Det er redusert etterspørsel etter boliger og de sentrale kommunene klarer stort sett å få bygget tilstrekkelig med boliger. Tallet på barn og voksne i Hurum går ned, mens tallet på eldre dobles. Sætre 11. juni 2043 Når jeg sitter her på kontoret i Slemmestad (flyttet hit etter en tvungen kommunesammenslåing i 2025) og ser utover de gamle sementsiloene så er det bare å komme med konklusjonen først: Det Hurum vi hadde mistet vi. Det Hurum vi trodde vi skulle få ble et sant mareritt. Det sies at når fattigdommen kommer krypende inn gjennom dørsprekken hopper lykken ut av vinduet med det samme. Og det er det som har preget disse siste 30 årene av mitt yrkesliv. Jeg vil oppsummere denne perioden gjennom fire faser. Den første fasen vil jeg kalle: Stagneringsfasen Vi ser at Bærum får det til. Vi ser at Asker får det til enda bedre. Men undere over alle undere, Slemmestad blir ikke bare vekstsenteret her på Vestsiden, men også grensen for videre befolkningsekspansjon mot Hurum. Det stopper der. For i 2015 slo finanskrisa til for fullt. Eksportindustrien stopper opp og en ny Rv 23 med bro skrinlegges over natta. Det eneste som bygges er et nytt løp i Oslofjordtunellen. Ellers stopper alt opp. Men vi oppdager det liksom ikke. Og vi går inn i en fase jeg vil kalle for: Sammenslåingsfasen Vi ser helt klart at befolkningen lever lenger, blir flere og vi har ingen mulighet til å følge opp denne eldrebølgen på annen måte enn at folk må bo hjemme. Den store veksten i denne perioden skjer i form av hjemmehjelp. Men vi hadde ikke mistet troen. Vi ville ha nye innbyggere. Når vi spurte hvordan, ble svaret å åpne opp for utbygging på Engene, Kongsdelene, Kongsdelsmarka og Storsand. Vi stilte opp med vann og avløp. Og det var det hele. Når vi spurte oss hvem den nye Huruminnbyggeren skulle være ga svaret seg selv: det var folk som ville bo og bygge billig. Det var omkvedet,» det er billig på Hurum». Og da kom de, da. Folk med store lån på jakt etter billig tomt. På jakt etter lave kommunale avgifter. Ganske snart ble disse innbyggerne for å bruke det uttrykket, konvertert til klienter. Vi så et mønster: etter fem år hadde folk mistet jobben. Ganske snart var de en utgiftspost på sosialbudsjettet vårt. Jeg husker ennå godt den dagen i 2025 der alle dokumentene våre ble fraktet til Statsarkivet og Hurum kommune var en saga blott. Kommunesammenslåingen som var tvunget på oss var et faktum. Som et kompromiss ble den nye kommunen hetende Hurumlandet kommune, men senteret ble lagt til Slemmestad og mitt gamle Hurum ble behandlet som utmark. Vi gikk inn i en fase jeg vil kalle: Marerittfasen Det var en periode som var preget av ytterligere sentralisering. Den økonomiske nedgangen gikk over i en fase som vi kan kalle økonomisk elendighet. Vi hadde lånefinansiert det meste av satsingen i Hurum kommune. Rådmannen for Hurumlandet kommune ville kvitte seg med gjeld og bruke den kommunale infrastrukturen i det gamle Hurum til industri. Dette var industribedrifter med høy automatisering og dermed få arbeidsplasser og boligområdene ble aldri ferdig utbygd. Der det ble bygget leiligheter var det mange som ble stående tomme og utbyggerne gikk etter hvert konkurs. Alt 8

9 på Hurum gikk på billigsalg. I den grad det var utbygging så var det svært nøkterne og små boliger. Så gikk vi inn i: Forfallsfasen Det eneste stedet vi kan oppleve det gamle Hurum er på Klokkarstua der bøndene fremdeles pløyer, sår og høster. Sætre er nesten ikke til å kjenne igjen. Prix er nedlagt, Joker prøvde seg en stund men det gikk ikke. Det ser ut som kommunen har gitt opp å kontrollere at hyttene ikke brukes som helårsbolig. Vi ser mange «fattigmannsprosjekter», der hyttene har fått midlertidige tilbygg som har fjernet den siste resten av den idyllen som Hurum en gang var kjent for. Men om sommeren når det er riktig godt vær er det fint. 9

10 Scenario 4: Nyttig nedgang 2050 et debattmagasin om hovedstadsregionen 2050: Verden kom aldri helt ut av finanskrisen i Naturen sa stopp, veksten stagnerte og det måtte finnes nye løsninger. De eksisterende økonomiske systemenevirket ikke lenger. På mange virker det latterlig at paradigmeskiftet ikke kom før. Lokalt Det er redusert etterspørsel etter boliger og de sentrale kommunene klarer stort sett å få bygget tilstrekkelig med boliger. Tallet på barn og voksne i Hurum går litt ned, mens tallet på eldre dobles. Noen flytter til Hurum på grunn av grønne verdier og danner økolandsbyer. Sætre 11. juni 2043 Jeg er bedt om å oppsummere hva vi gjorde i denne 30-årsperioden fram til i dag. Når jeg ser tilbake så vil jeg si at vi gjorde mye riktig, selv om vi ikke fikk gjennomført alt. Den første fasen av denne perioden vil jeg kalle for: Visjonsfasen Mantraet i det som den gang het Hurum kommune var: La oss tenke alternativt! Vi så ikke bare på finanskrisa som noe negativt, den ga oss en anledning til å tenke nytt. Til å gi ordet bærekraft mening. For finanskrisa sammenfalt med en mye større krise klimakrisa. Derfor sa vi i denne perioden at vi må ikke bare jobbe etter en pragmatisk dimensjon for å løse oppgaver etter hvert som de kommer, men vi må også jobbe etter en verdidimensjon som gir kraft til visjonen for Hurum kommune og virkelig få til trivsel, tenke mangfold og bevare den flotte naturen. Det gjorde at vi gikk inn i en ny fase som jeg vil kalle for: Innovasjonsfasen I denne fasen hadde vi fokus på at all utbygging og all tilrettelegging for utbygging skulle være grønn og vi hentet inn støttemidler og prosjektstøtte der det var mulig å hente «grønne penger». Tofte ble med i CittaSlow- bevegelsen og deltok aktivt i det nordiske nettverket som nå var økt fra tre til 30 byer og tettsteder. Vi undersøkte mulighetene for vindkraftanlegg i Hurum kommune, vi undersøkte mulighetene for bølgekraft, fjernvarme og solenergi. Og inn i hvert utbyggingsprosjekt la vi som premiss at det skulle være tilknyttet en bærekraftig energikilde. Vi utviklet Sætre som sentrum, også det med en bærekraftig energikilde. Og alle næringsbygg og leilighetskomplekser og øvrig nybygging skulle være aktivhus. Vi bygde mange små leiligheter og selv om vi fulgte alle miljøstandarder så fikk vi også til rimelige boliger. Selv om vi ikke fikk til alt så ble Sætre Sørlandsidyllen en time fra Oslo. Vi konsentrerte utbyggingen rundt Sentrum. Til tross for at Hurum på mange måter var en foregangskommune så klarte vi ikke å få en god nok demografisk balanse. Jo, vi fikk til en viss tilflytning av høyt utdannet folk midt i 30-årene som hadde frie yrker og som gjorde at de kunne jobbe hjemmefra. Men andelen eldre vokste utover hva budsjettene våre hadde rom for. Etter den nye statlige kommunesammenslåingsplanen ble vi slått sammen med Røyken kommune og vi gikk inn i en ny fase. Den har jeg valgt å kalle for: Frustrasjonsfasen Jeg kaller denne for frustrasjon for vi ville så mye i en økonomisk nedgangstid. Vi fikk ikke til vindkraftanlegget. Vi har et lite bølgekraftanlegg, men det er fremdeles på eksperimentstadiet. Men med fjernvarmen fra Tofte får vi varmet opp en stor del av boligmassen vår. Det vi fikk til og som jeg er veldig glad for er at kommunesenteret for Hurumlandet kommune ligger her i Sætre. Og det er fordi Sætre har blitt et ikon for den grønne landsbyen. Det nye Henrik Sørensen-sentret ble åpnet og kunstnerboligene og verkstedene tiltrekker kunstnere og kuratorer fra hele verden. Det har satt 10

11 Holmsbu på verdenskartet. Matkultursentret på Klokkarstua har også betydd mye for Hurum. Vi har også fremdeles noen hektiske sommermåneder som gir rimelig god økonomi til lokalt næringsliv i en tid som har vært preget av nedgang og resesjon. Disse siste åtte årene kaller jeg for: Konsolideringsfasen Vi nå gjennomgår en alvorlig sosial og økonomisk krise, men vi har likevel fått til et mangfold når det gjelder boliger og innbyggere. Når vi spør innbyggerne i søndre del av Hurumlandet kommune hvordan de har det så sier de at de trives og mye ungdom blir igjen i bygda, ikke minst fordi vi har et flott utdanningssenter i Holmsbu. Kommunesammenslåingen har også styrket Sætre og «bydelen» Åros, som nå er vokst sammen. Vi har også en god sirkulasjon i en sammensatt og kystnær bygningsmasse de eldre flytter inn i nye leiligheter og barnefamiliene overtar eneboligene. Det jeg er mest glad for er at vi har bevart den flotte naturen som var her før oss og som er vår gave til kommende generasjoner. 11. juni Siste arbeidsdag som kommuneplanlegger. Fra nå av så blir det hytta. 11

12 Litt mer å tenke på De ti framtidsbildene som ble skissert i Akershus for 2050 er gjengitt nedenfor. Det er også kommentert hva de kan bety for Hurum. 1. Transittidentitet Noen lokalsamfunn har en slags transittkarakter, der ingen av innbyggerne har røttene sine i lokalsamfunnet eller har tenkt å bli værende. Mange kommer fra utlandet og skal tilbake. De er ofte høyt utdannet og ressurssterke, men bruker ikke krefter på lokalsamfunnet. De satser heller ikke på mange nye bekjentskaper. Hurum er neppe førstevalget for disse, men hvis denne gruppen velger å bo i Hurum, vil det bidra til at tettstedene blir sovebyer. 2. Fragmentering Hovedstadregionen kjennetegnes av fragmentering og individualisme. Næringsliv og kommunesektor trekker i hver sin retning. Individualismen rår, og folk er mer opptatt av hvilke rettigheter de har enn å delta i fellesskapet. Det fokuseres på individuelle løsninger, og skillene i samfunnet er større enn noensinne. Velferdsstaten er under stort press. Presset på velferdsstaten vil være stort i Hurum, på grunn av den høye andelen eldre. Hurum scorer i dag dårligere enn andre kommuner i området på en del levekårsindikatorer. Kan økte skiller og fragmentering øke disse problemene for Hurum? Altså at kommunen får tilflytting av innbyggere som gjør at kommunen scorer enda dårligere? 3. Ut av storbyen Flyttestrømmen har snudd. Storbyen er blitt mindre attraktiv, men folk flytter ikke tilbake til landsbygda. Flere ønsker å bo i moderne, men mindre byer, som tilbyr varierte arbeidsplasser og er seg selv nok. Rundt byene er det mye dyrket jord. I Akershus har man også utviklet landbruket til å produsere mat for det lokale markedet. En slik utvikling innebærer en høyere vektlegging av de kvaliteter Hurum har. Hurum har friluftsområder, nærhet til sjøen og gode muligheter for å produsere kortreist mat. 4. Megapolis Det bor to millioner innbyggere i hovedstadsregionen. Det har vært en stor utfordring å møte behovet for boliger, og bosettingen er spredt over et stort areal. Selv om mange ønsker å jobbe i Oslo, er det færre som ønsker å bo i selve byen, og det medfører store trafikkutfordringer. Trafikkutfordringene i hovedstadsregionen vil ramme Hurum mer enn mange andre, siden kommunen ikke har jernbane som alternativ til veitransport. 5. Grønn forretning Vi har funnet alternativer til den oljebaserte økonomien, og ny distribusjonsteknologi for energi. I hovedstadsregionen har vi mange bedrifter i verdensklasse, som utvikler teknologi for sol- og vindenergi. Norge er blitt karbonnøytralt. Hva skal til for at de nye bedriftene etablerer seg i Hurum? Er søndre del av kommunen spesielt egnet for utvikling av ny teknologi på noen av disse områdene? 6. Vi synker Verden har problemer med vannforsyningen. Klimaendringer har tørket ut store landbruksområder, og forurensing har redusert vannkvaliteten. Ekstremvær og flodbølger 12

13 har gjort mange tettbygde regioner ubeboelige. Vi har fått vann- og klimaflyktninger. I Norge er tilgangen på vann god, men høyere vannstand skaper store utfordringer langs kysten. Dette er ikke noe problem i Hurum. Det er god tilgang på vann, men utfordringen for Hurum er det store vedlikeholdsetterslepet innen vann og avløp. 7. Trafikk-kaos Tross utbygging av vei og bane har vi ikke klart å dekke et stadig større transportbehov. I 2050 har vi akkurat de samme trafikkproblemene som i dag. Befolkningsveksten og reisebehovet har spist opp store deler av gevinstene ved utbyggingen. Reisetiden inn til Oslo er den samme i 2050 som i En slik utvikling vil svekke Hurum som pendlerkommune. 8. Nye reisemønstre ny livsstil I 2050 har befolkningen i hovedstadsregionen fått helt nye reisevaner, både når det gjelder daglige reiser mellom hjem og jobb og feriereiser. Bilbruken er kraftig redusert. Gjennom planlegging og utnyttelse av teknologi, er behovet for daglige reiser blitt mye mindre. En slik utvikling vil redusere betydningen av avstand til Hurum, og styrke kommunen i konkurransen om innbyggerne, siden den har andre kvaliteter (sjø, friluftsområder osv.) som kan bli mer verdsatt. 9. Pensjonistbyen evig ung? «Eldrebølgen» er her. Hver femte innbygger i hovedstadsregionen er over 66 år. Flere pensjonerer seg tidlig, men noen starter ny karriere etter fylte 50. De som er yrkesaktive og betaler skatt til samfunnet utgjør en stadig mindre del av befolkningen. Mange pensjonister har god helse, og er aktive også som forbrukere på mange områder. I Hurum vil mer enn hver fjerde innbygger være over 66 år (SSB midlere prognose). Hurum får en tung eldrebølge, og selv om mange holder seg spreke lenge, vil denne utviklingen være en stor utfordring for kommunen, både økonomisk og å sørge for at kommunen har et variert boligtilbud tilpasset endringene i befolkningen. 10. Multikultur I 2050 har 40 prosent av hovedstadsregionens 2,5 millioner innbyggere innvandrerbakgrunn, og deltar aktivt i organisasjonsliv, politikk, kultur og arbeidsliv. Skillet til etniske nordmenn blir stadig mindre. Regionen har en ung befolkning, og Oslo er en internasjonal by. Vi snakker ikke lenger om det fargerike Oslo og det blendahvite Akershus. Dette vil være utviklingen i Hurum også. Men Hurum vil ha en eldre befolkning enn de sentrale deler av regionen. 13

14 Dette heftet er laget av Vista Utredning AS med bistand fra Company Stories AS og Arkitektkompaniet AS. Innholdet bygger på rapporten Kommuneplan scenarier 2043 som konsulentene har utarbeidet for Hurum kommune som et ledd i arbeidet med revisjon av kommuneplanen. Konsulenten er ansvarlig for alle vurderinger og konklusjoner. Se rapporten og annet materiale om kommuneplanrevisjonen på 14

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer

Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Oppsummering fra gruppeoppgaver fra ideverkstedet den 29.01.14 om langsiktige areal- og transportløsninger Lillehammer Viktige drivkrefter SSB-prognoseplanlegging Arbeidsmarkedet, attraktive arbeidsplasser,

Detaljer

Hurum kommune Kommuneplan scenarier 2043

Hurum kommune Kommuneplan scenarier 2043 Hurum kommune Kommuneplan scenarier 2043 Rapport 26. juni 2013 VISTA UTREDNING AS Scenarier for Hurum 2043 Side 2 Scenarier for Hurum 2043 Side 3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Finn Aslaksen fra

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

Mer om siling av konsepter

Mer om siling av konsepter Mer om siling av konsepter Prosjektet har vurdert mange konsepter som kan gjøre det enklere å krysse fjorden enn det er i dag. Vi har sett på konsepter med bedre ferjetilbud og nye faste veg- og jernbaneforbindelser

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Vi har en plan Gjennom medvirkning

Vi har en plan Gjennom medvirkning Vi har en plan Gjennom medvirkning Utfordringer Harstad har 23.423 innbyggere 1.1.2011. Befolkningsstatistikken viser at fra 2006 til 2010 har Harstad tapt 319 innbyggere mellom 20-44 år, 220 av disse

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus - et utviklingssamarbeid Ass. fylkesdir Per A. Kierulf Bakgrunn ü 260 000 flere innbyggere fram til 2030 ü Behov for koordinering av utvikling

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging?

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hvilke paralleller kan vi trekke til regional planlegging i Danmark og Tyskland? Hva kan vi gjøre i Osloregionen for å innrette planleggingen mot

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det?

Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Bynatt 18. oktober 2013 Hva er egentlig stedsattraktivitet? Hvorfor satser på det? Byplanlegger Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Arendal kommune 23. okt. 2013 1 23. okt. 2013 1 2 Risør

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

BÆREKRAFTIG UTVIKLING BÆREKRAFTIG UTVIKLING En Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling? Strategi for knutepunktutvikling ved Til intern diskusjon InterCity-stasjonene, 10.2.14 Rom Eiendom AS Ellen Haug, 28.08.2014 CIENS Bykonferanse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST. Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul

DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST. Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST Store eneboligtomter i grønne omgivelser - uten byggeklausul Meiselen Ballplass Reguleringsplan Hallermoen Vest Badeplass Vannverksdammen Drammen Badeplass Vannverksdammen

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT

ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT ØSTFOLD 2050 CAND.OECON ØIVIND HOLT Østfold i dag 287 198 innb. 18 kommuner: Fredrikstad 78159 Rømskog 672 227 915 59 283 5 større industri baserte bysamfunn I Ytre bor 78 % i 3 store tettsteder Moss -

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa

KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa KVU Buskerudbypakke 2 Møte i samarbeidsgruppa 23. september 2011 Inger Kammerud, Statens vegvesen Region Sør Saksliste 1. Verkstedet 1. -2.september 2. Informasjon om KVUen - Verkstedsrapport - Ferdigstilt

Detaljer

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre,

Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9. Kjære bystyre, Christine Sagen Helgø: Budsjettalen 2014 Mandag 16. desember kl.9 Kjære bystyre, Vi lever i en god tid i vår del av verden og i vår del av landet. Vi skal anerkjenne at vi har naturgitte ressurser som

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013

TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 TEMAMØTE OM NÆRING 04.02.2013 HVORFOR BOR VI PÅ VEGÅRSHEI?? Av gammel vane, gidder ikke å flytte Hvor skulle vi ellers bo? Partneren min kommer herfra. Jeg er født og oppvokst her, her er familie og venner

Detaljer

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG

GJERDRUM KOMMUNE. Løpenr/arkivkode 4261/2014-39/43 15.05.2014 SAKSFRAMLEGG GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 4261/2014-39/43 15.05.2014 Saksbehandler: Kai Øverland Detaljplan for Ask Vestre gnr/bnr 39/48 mfl SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Formannskapet 04.06.2014

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Norges Eiendomsmeglerforbund v/leder Christian Vammervold Dreyer. Innspill i høringsmøte om boligbygging KRD 3.11.2011

Norges Eiendomsmeglerforbund v/leder Christian Vammervold Dreyer. Innspill i høringsmøte om boligbygging KRD 3.11.2011 v/leder Christian Vammervold Dreyer Innspill i høringsmøte om boligbygging KRD 3.11.2011 Ansvar Statens ansvar; Sikre gode rammebetingelser Sikre et velfungerende bolig- og byggemarked Kommunens ansvar;

Detaljer

Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde

Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde Hva får vi til ved å lage en ny kommune - et framtidsbilde «Sammen gir vi mer» Nå står vi i 2036 og ser 20 år tilbake, tilbake til 2016. Er vi fornøyd med at vi den gang trodde på at kommunene sammen ville

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015

HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 HOVTUNAVTALEN Ny vekst og utvikling i Hurum Samarbeidspartienes mål- og tiltaksplan for kommunestyreperioden 2011-2015 Hovtun, Klokkarstua. Hurum har en flott beliggenhet, nydelig natur og store muligheter.

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde.

HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. Revidert 16.02.2015 DRAMMEN, KONNERUD HALLERMOEN VEST ENEBOLIGTOMTER med flott utsikt i naturskjønne omgivelser, beliggende inntil friområde. - uten byggeklausul Meiselen Friområde Ballplass Stollen Hallermoen

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen.

«Region» brukes samtidig på ulike nivå, som f.eks. Østlandsregionen, Osloregionen og Oslofjordregionen som alle inkluderer Mosseregionen. Prosjektet "Utredning av ny kommunestruktur i Mosseregionen" Vedlegg 1 Notat Til: Utredningsutvalget Fra: Prosjektleder Arne Bruknapp Dato: 08.06.15 Revidert 22.09.15 Mosseregionen utviklingen fram til

Detaljer

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad

Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted. 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Utviklingstrekk i Vestfold sett fra Fylkesmannens ståsted 21. april 2015 Fred-Ivar Syrstad Kampen om arealene «Distriktene omkring Oslofjorden er den del av vårt land som fra naturens side er den mest

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vibeke Olsen Arkiv: Q30 &32 Arkivsaksnr.: 14/735-14 Høring av KVU for kryssing av Oslofjorden Forslag til innstilling: 1. Rygge kommune støtter anbefalingen om å forkaste alternativ

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Saknr. 14/11605-2 Saksbehandler: Erlend Myking Høring - Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener forslag til regional plan for areal og transport

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Røyken FrPs handlingsplan for de 100 første dagene etter valget.

Røyken FrPs handlingsplan for de 100 første dagene etter valget. Røyken FrPs handlingsplan for de 100 første dagene etter valget. 1 Formål Fremskrittspartiet sitter i dag i posisjon i Røyken kommune sammen med Høyre og Venstre. Vi har i løpet av de siste to periodene

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 Dette er Systemhus Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 50 000 boligdrømmer Har i løpet av årene oppfylt nesten 50.000 boligdrømmer Landsdekkende 80 forhandlere spredt over

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer