ULLENSAKER KOMMUNE BOLIGVEKST TIL HIMMELS FOR ALL FRAMTID? Perspektiver for langsiktig boligmarkedsutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ULLENSAKER KOMMUNE BOLIGVEKST TIL HIMMELS FOR ALL FRAMTID? Perspektiver for langsiktig boligmarkedsutvikling"

Transkript

1 ULLENSAKER KOMMUNE BOLIGVEKST TIL HIMMELS FOR ALL FRAMTID? Perspektiver for langsiktig boligmarkedsutvikling i Ullensaker Asplan Viak og Opinion - juli 7

2 BOLIGVEKST TIL HIMMELS FOR ALL FRAMTID? ULLENSAKER KOMMUNE SLUTTRAPPORT Emne: Boligmarked, befolkningsutvikling. Kommentar: Forfatter Henning Sunde og Hans Petter Skostad Nøkkelord Prosjektnr Prosjekttnavn Langsiktig boliganalyse Ullensaker Rapportnr Lagret Rapport Ullensaker boliganalyse utkast 357.doc Sist lagret dato: :5: Sist lagret av: HSU Sist skrevet ut: :6: Asplan Viak AS Tlf: Rådhustorget 5 Faks: Postboks 4 E-post: 13 SANDVIKA Web:

3 Side FORORD Ullensaker kommune har engasjert Asplan Viak til flere delutredninger i forbindelse med revisjon av kommuneplanen 8-. Denne rapporten dokumenterer én av disse, en analyse av langsiktige perspektiver for framtidig boligmarkedsutvikling i Ullensaker. I et annet parallelt deloppdrag har vi på bakgrunn av innspill til kommuneplanens arealdel gjort vurderinger av framtidig fysisk utbyggingsmønster. I avslutningsfasen er de to delanalysene koblet sammen på aktuelle berøringspunkter. Dette reflekteres på hver sin måte i begge delrapportene. Den foreliggende delutredningen er gjennomført i samarbeid mellom Asplan Viak og samfunnsøkonom Hans Petter Skogstad hos Opinion as, som særlig har bidratt i boligmarkedsvurderingene og utskriving av de langsiktige utviklingstrekkene. Hos Asplan Viak har seniorrådgiver Henning Sunde hatt faglig ansvar for analyseopplegget og utarbeidelse av denne sluttrapporten. Siviling. Ida Øvren har gjennomført analyser av grunnlagsdata og produsert temakart, mens seniorrådgiver Arthur Wøhni har kvalitetssikret rapporten. Oppdragsgivers kontaktpersoner har vært plansjef Johan Weydahl og kommuneplanlegger Anita Veie. Arbeidet er utført i perioden mars juni 7. Deler av materialet ble presentert på folkemøte på Jessheim den Plansjer fra denne presentasjonen er brukt som illustrasjoner i teksten. Sandvika, 6. juli 7 For Asplan Viak as Henning Sunde Oppdragsleder Arthur Wøhni kvalitetssikrer Forsida: Kartet viser de største befolkningskonsentrasjonene i Osloregionen pr i form av sirkler på kartet. Utarbeidet av Asplan Viak for regjeringens hovedstadsmelding (St meld 31, 6-7), data fra SSB. Innfelt foto hentet fra Oslo Lufthavns hjenmeside Juli 7

4 Side 3 INNHOLD SAMMENDRAG. 4 1 INNLEDNING OM PROSJEKTET OPPLEGG OG METODE OM RAPPORTEN... 7 UTVIKLINGSTREKK DEN GLOBALE ØKONOMIEN HAR STERK BETYDNING FOR ULLENSAKER HAR INNFLYTTINGEN OG BEFOLKNINGSVEKSTEN PASSERT TOPPEN? INNVANDRERBEFOLKNINGEN VOKSER FLERE PENDLER BÅDE INN OG UT AV KOMMUNEN FLYPLASSEN HAR MANGE JOBBER MED MIDLERE INNTEKTER, OG ANDELEN MED HØYERE UTDANNING ER RELATIVT LAV ULLENSAKER HAR RELATIVT LAVE BOLIGPRISER....7 DET ER BYGGET FOR UNGE BARNEFAMILIER....8 ANDRE DELER AV HOVEDSTADSREGIONEN LIGGER NÆRMERE OSLO DRIVKREFTER GLOBALISERING... 7 Mulige konsekvenser for Ullensaker:... 7 Innvandring, og mulige konsekvenser i Ullensaker INNTEKTSUTVIKLING... 8 Mulige konsekvenser for Ullensaker: KLIMA, CO OG MILJØ... 9 Mulige konsekvenser for Ullensaker EFFEKTIVISERING AV TRANSPORT OG KOMMUNIKASJON... 3 Mulige konsekvenser for Ullensaker KOMPETANSESAMFUNNET... 3 Mulige konsekvenser for Ullensaker FRAMTIDIG BOLIGMARKED I ULLENSAKER OG UTVIKLINGEN PÅ JESSHEIM PROGNOSER FRA EN FJELLTOPP BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I ULLENSAKER PÅ LANG SIKT FRAMTIDIG BEFOLKNINGSVEKST PÅ JESSHEIM STØRRELSEN PÅ MARKEDET FOR LEILIGHETER PÅ JESSHEIM TILBUD SKAPER ETTERSPØRSEL DYNAMIKK MED ET STØRRE JESSHEIM UTBYGGINGSREKKEFØLGE OG USIKKERHET KOMMUNALE STRATEGIER I UTBYGGINGSPOLITIKKEN REFERANSER Juli 7

5 Side 4 SAMMENDRAG Revisjonen av kommuneplanen i Ullensaker skjer på toppen av en høykonjunktur i norsk økonomi. De siste årene har boligprisene steget kraftig over hele landet, og ført til høy lønnsomhet i nybyggingen. Internasjonal økonomi har også vokst kraftig og bidratt til ytterligere vekst i norsk næringsliv. Alle vekstprognoser for kommunen ser ut til å peke til himmels, og kommunen har stor pågang av utbyggere. For Ullensaker har dette medført betydelig vekst i flytrafikken med planer om både utvidelse av flyplassen på Gardermoen, samt hotell- og annen næringsutvikling. På lengre sikt kan man allikevel ikke vente at man fortsatt skal ha både historisk lave renter og lav arbeidsledighet samtidig. Allikevel vil Ullensaker etter all sannsynlighet fortsatt få sterk vekst i mange år framover, men det er ikke gitt at den vil ligge på det nivået den gjorde de første årene etter flyplassetableringen. Flere kommuner nærmere Oslo har nå sterkere veksttakt enn Ullensaker. I motsetning til SSBs framskrivninger bygger kommunens befolkningsprognose på at veksten igjen skal tilta, mens folketallet pr nå ligger noe under SSBs lavalternativ. Selv om veksttakten fortsatt er høy, bør kommunen bør derfor ha strategier som også gjør det mulig å håndtere en noe dempet boligvekst. Boligbygging og befolkningsvekst i Ullensaker bestemmes dels av hvor attraktiv Osloregionen oppfattes som bosted, men særlig av hvor attraktiv kommunen fremstår som del av hovedstadsområdet. Ullensaker ligger i utkanten av det urbane området rundt Oslo, og vil dra nytte av den veksten som kommer hele regionen til del. Sentralisering og fortetting i og rundt Oslo ser ut til å fortsette, og drives både av innvandring, økte fødselstall og tilflytting fra andre deler av landet. Aktiviteten på og rundt hovedflyplassen på Gardermoen er den viktigste grunnen til å bosette seg i Ullensaker fremfor andre kommuner i regionen. I forhold til øvrige kommuner på Øvre Romerike, vil også Ullensaker kunne dra nytte av et større sentrum (Jessheim) med gradvis mer urbane kvaliteter med mangfold og valgmuligheter. Utsiktene for aktiviteten på Gardermoen er grunnleggende for vekstambisjonene til Ullensaker. Aktiviteten omfatter både det som er direkte flyrelatert og annen tilknyttet virksomhet innen frakt, hotelldrift osv. De viktigste langsiktige drivkreftene som påvirker dette vil være: Globaliseringen: Globaliseringen gir økt økonomisk og kulturelt samkvem og reiser mellom land, som betyr mer flytrafikk. På motsatt side øker usikkerheten ved at sjokk eller endringer i verdensøkonomien slår raskere og sterkere ut også i Norge. Sterk vekst i flytrafikken kan også ha en negativ side for Ullensaker og områdene rundt i form av lokale støyplager. Inntektsveksten i Norge: Norge har klatret til topps blant Europas land i inntekt pr innbygger. Det er grunn til å regne med at Norge vil holde seg blant de rikeste landene i en rekke år fremover. Det trekker i positiv retning både for boligetterspørselen og ferie- og reiselysten. Men rentene er nå gradvis på vei opp på mer normalt nivå. Boligmarkedet vil derfor neppe forbli like brennhett som det har vært de siste årene. Klimautviklingen: Avinors prognoser for Gardermoen bygger på 3, % årlig trafikkvekst, som vil gi en dobling av trafikken på år. Men Avinor påpeker også stor usikkerhet i disse prognosene. En av de viktigste usikkerhetsfaktorene er klimautviklingen og eventuelle tiltak. Hva dette kan bety for flytrafikken er enda for tidlig å si. Vi har ikke grunnlag for å gi bedre anslag for veksten i antall arbeidsplasser på Gardermoen enn de Avinor legger til grunn i foreslått ny Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Men usikkerheten er altså stor, og mest sannsynlig vil trafikken svinge i takt med internasjonale Juli 7

6 Side 5 og innenlandske økonomiske konjunkturer. Virkninger på flytrafikken av mulige framtidige tiltak for å redusere klimagassutslipp er antakelig den største usikkerheten her. Men selv om antall arbeidsplasser på Gardermoen skulle doble seg over en -3-årsperiode, er det allikevel ingen 1:1 sammenheng med at de ansatte vil bosette seg nær flyplassen. Kun 15 % av de som jobber ved flyplassen bor i dag i Ullensaker kommune og 17 % på øvre Romerike for øvrig, og veksten har flatet ut de siste åra. Dette kan skyldes manglende boligtilbud lokalt, men kan også ha andre årsaker. En mulig forklaring kan være at det er relativt få langsiktige karrieremuligheter på flyplassen, og at mange av de som jobber der derfor ikke anser Gardermoen som sin fremtidige arbeidsplass. Hvis man ikke ser for seg å jobbe et sted i mange år framover, er det også mindre grunn til å flytte til området. Mangfoldet av jobbmuligheter er da mye større nærmere eller i selve Oslo. Dette kan også være en viktig faktor bak at mange høykompetansebedrifter fortsatt lokaliserer seg nærmere Oslo. Det er fortsatt vekst i antallet som pendler til Oslo. Ullensakers konkurransekraft kan relativt sett komme til å svekkes noe, ved at andre deler av Oslo-regionen de kommende årene vil få styrket kommunikasjonen både på vei og jernbane. Til Ullensaker er det særlig kollektivtilbudet som er relativt svakt sammenliknet med andre deler av regionen. Stor betydning Mindre betydning Flere feriereiser til utlandet Terrorfrykt hemmer flytrafikken Flere arbeidsplasser på flyplassen pga økt terrorfrykt Internasjonal arbeidsdeling gir økt transport Internasjonal usikkerhet, klimaendringer og økonomisk lavkonjunktur kan svekke flytrafikken Boligmarkedet er nå på topp, lavere boligbygging sannsynlig på lengre sikt Fortsatt lite virksomhet med høyt utdannings- og lønnsnivå, fortsatt moderate boligpriser Økonomisk vekst øker sentraliseringen og innflyttingen til Osloregionen Klimaendringer som i mindre grad berører Norge enn andre land, gjør Norge mer attraktivt både som reisemål og for framtidig innvandring Dyrere transport kan gi økt ønske om å bo nærmere arbeidsplassen Økt innvandring gir flere flyreiser til hjemlandet Liten usikkerhet Stor usikkerhet Drivkrefter som påvirker framtidas boligmarked i Ullensaker, etter betydning og usikkerhet. En sammenstilling av SSBs framskrivninger og et redusert vekstalternativ vi selv har utarbeidet viser allikevel at veksten fortsatt blir sterk. Pr har kommunen 6. innbyggere, hvorav nærmere 13.5 er bosatt på Jessheim. Ulike anslag framover viser: o År 1: Fra ca 7-9. innb., herav på Jessheim o År 5: Fra ca innb., herav på Jessheim som tilsvarer om lag dagens folketall i tettbebyggelsen i byområdene Gjøvik og Lillehammer. o År 4: Fra ca innb., herav på Jessheim som da er av samme størrelsesorden som dagens folketall i tettbebyggelsen i Hamars byområde. o År 6: Fra ca innb., herav 3-5. på Jessheim som da er på nivå med dagens folketall i tettbebyggelsen i byområder som Moss og Tønsberg. Juli 7

7 Side 6 Dette er byer med betydelig større og mer urbane sentrumsområder enn Jessheim har i dag. Ved videre utvikling av kommunesenteret er det derfor viktig å huske på at det som planlegges og bygges innenfor en avstand av 1- km fra jernbanestasjonen i dag, kan komme til å være en del av sentrumsbebyggelsen i en middelstor norsk by om bare -3 år. Det er derfor svært viktig at alle prosjekter og bebyggelse i dette området utformes med dette for øye. Befolkningsframskrivningene viser at det kan forventes vekst i alle aldersgrupper, men at fordelingen blant voksne endres noe over tid. De nærmeste årene blir det særlig flere i 3- og 4-årsalderen, som da vil etterspørre typiske familieboliger. Bortsett fra nærhet til flyplassen, vil en viktig drivkraft for etablering på Øvre Romerike være at man kan få mer bolig for pengene her enn nærmere Oslo. Dette vil ikke minst være attraktivt for mange innvandrerfamilier, som har økt sterkt i antall i Ullensaker de siste årene. Ser vi 15- år fram i tid, vil utviklingen gradvis vris mot økt vekst i alder over 5 år og av pensjonister. Dette er ikke nyinnflyttere, men personer som bor i kommunene i dag eller kommer de nærmeste årene, og som så blir eldre. Mange av disse kan da forventes å ville flytte over i en mer lettstelt bolig nær service og offentlig kommunikasjon, altså sentrumsnært. Dette vil dermed kunne frigjøre mange eneboliger og rekkehus for barnefamilier. Ullensaker har i dag en svært lav andel leiligheter i sin boligmasse sammenliknet med andre kommuner i Akershus. Leilighetsandelen de siste årene har vært økende, men også denne ligger fremdeles under de fleste andre større kommunene i fylket. Dagens boligbygging i Ullensaker gjøre at utbyggingsmønsteret i kommunen fremdeles framstår som mindre urbant sammenlignet med kommunene i Follo, Vestregionen og Nedre Romerike. Med de vekstambisjoner Ullensaker har, er det vår oppfatning at Jessheim vil dra klare fordeler av å utvikle en mer urban bebyggelse: o styrket sentrum mer liv og røre, bedre og mer varierte servicetilbud til innbyggerne o mer variert boligtilbud i kommunen som helhet o bedre grunnlag for styrket kollektivtransporttilbud mot Oslo o mindre behov for bruk av bil reduserte miljøulemper regionalt og lokalt o spare arealer opprettholde god tilgang til natur- og friluftsområder nær sentrum o mindre kommunaløkonomisk eksponering mot store investeringer o styrket innbyggeridentitet til et bymessig region- og kommunesenter Også hotell- og annen næringsutvikling må da planlegges med et byutviklingsperspektiv for øye. Med såpass høy befolkningsvekst må det bygges for alle grupper boligsøkende, men kommunen bør øke andelen leiligheter slik at boligmassen får en mer balansert sammensetning. Utfordringen her blir først og fremst å få bygd attraktive nok leiligheter uten at prisene blir høyere enn salgsprisene på de eneboligene som kjøperne må selge. I gjennomføring av en slik byutviklingsstrategi er et godt samarbeid med private boligutviklere og utbyggere en forutsetning. Kommunen kan her bruke en rekke virkemidler knyttet til informasjon, dialog, samråd og planlegging m v for i størst mulig grad å få utbyggerne til å spille på lag med kommunen og bidra til gjennomføring av kommunale mål for utvikling av boligtilbudet i kommunen som helhet og det framvoksende byområdet i Jessheim spesielt. Dersom kommunen ønsker å vite mer om hvor mange av de flyplassansatte som kan tenkes å ville bo i kommune, anbefaler vi at det gjøres en egen undersøkelse av dette. Juli 7

8 Side 7 1 INNLEDNING 1.1 Om prosjektet Denne rapporten analyserer utviklingstrekk og drivkrefter av betydning for boligmarkedet i Ullensaker i et langsiktig tidsperspektiv på 3-5 år, og drøfter hva kommunen kan gjøre i den sammenheng. Oslo lufthavn ble vedtatt flyttet fra Fornebu i 199, og den nye hovedflyplassen åpnet på Gardermoen i Ullensaker høsten Ullensaker har i dag ca 6. innbyggere, en vekst på over % bare de siste 5 årene. I og med at veksten er så nær knyttet til aktiviteten ved flyplassen, står vurderinger av framtidig utvikling av flytrafikken også sentralt i rapporten. Analysen inngår som del av underlag for revisjon av kommuneplanen for Opplegg og metode Hvordan folk vil ønske å bo om 3-5 år er en krevende oppgave å si noe om. Slik det er i dag og de siste 5 årene er det -åringene som flytter mest, og så avtar flyttehyppigheten med alderen. For å sette oppgaven litt i perspektiv vil de som er år om 5 år bli født i 37. De aller fleste av de som vil flytte enten inn til, ut av eller i Ullensaker om 5 år, blir først født om 1-3 år fra nå. For å utforske en slik framtid med mange ukjente kunne bruk av scenarieteknikker gitt en interessant innfallsvinkel. Rammer og tidsplan for dette arbeidet har imidlertid gjort dette umulig. Vi har derfor valgt å gjøre denne analysen i tre faser: 1. Analyse av utviklingstrekk vi kan se i dag. Ved å løfte blikket mot framtida, har vi stilt spørsmål om i hvilken grad disse utviklingstrekkene vi i dag ser kan forventes å fortsette. Kan noen form for brudd tenkes å kunne skje hva slags andre utviklingstrekk kan i så fall inntreffe og hvilke konsekvenser kan dette tenkes å få for Ullensakers og Jessheims framtidige posisjon og utvikling som bo- og arbeidssted? 3. Kobling mot analyser av fysiske utviklingsretninger fra eget parallelt delprosjekt. Et sett slike utviklingstrekk ligger kort beskrevet i denne rapporten. De faktorene vi antar vil være av størst betydning er så nærmere beskrevet. Ullensaker inngår i den tett sammenvevde bolig- og arbeidsmarkedsregionen rundt Oslo. De ulike temaene er derfor belyst i et regionalt perspektiv, der forholdet til hhv Ullensakers nabokommuner på Øvre Romerike, Oslo/Akershus for øvrig og Osloregionen/Østlandet som helhet trekkes inn. Vi har også bygd på materiale fra ny foreslått ATP-strategi for Osloregionen, fylkesdelplan for Romerike og utkast til FDP for Gardermoenområdet m v. 1.3 Om rapporten I kap beskrives og drøftes utviklingstrekk ved dagens situasjon slik vi ser dem. I kap 3 beskriver vi drivkrefter bak utviklingen og drøfter mulige videre forløp. I kap 4 knyttes dette til slutt nærmere opp mot boligmarkedsutviklingen i Ullensaker som helhet og Jessheim spesielt, innenfor både et svært langt (3-5 år) og noe kortere (1-15 år) tidsperspektiv. Juli 7

9 Side 8 UTVIKLINGSTREKK Ullensaker kommune forbereder seg på fortsatt sterk befolkningsvekst. I planprogrammet for kommuneplanrevisjonen heter det bl a at: Kommunen vil bygge opp omkring Gardermoregionen som det sentrale vekstområdet utenfor Oslo, med Jessheim som regionsenter. Basert på utviklingen de siste årene er det tre utviklingstrekk som vil være særlig utfordrende i forhold til en målsetting om fortsatt sterk vekst i folketallet i Ullensaker framover: Kilde: OSL, Gardermoen 4, Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Høringsutkast side 4 1. Hvor sterkt vil flytrafikken vokse framover? Etter noen år med svak utvikling tidlig på - tallet har veksten i flyaktiviteten nå igjen tatt seg opp. Avinor regner med en årlig trafikkvekst de kommende årene på 3, prosent, noe som vil gi en dobling i løpet av år.. Hvor mye av ringvirkningene vil komme i Ullensaker? Befolkningsveksten i Ullensaker nådde en topp i 1-, men har siden vært gradvis synkende. Det samme gjelder de andre kommunene i flyplassregionen. Dette kan skyldes manglende kapasitet til å klargjøre utbyggingsområder slik at boligbyggingen ikke har holdt et tilstrekkelig høyt nivå. Men det kan også være en indikasjon både på at boligbyggingen har tatt seg betydelig opp på Nedre Romerike og i Oslo, at vekstimpulsene i form av ringvirkninger av flyplassen derfor nå i større grad slår ut nærmere Oslo, og at presset på Ullensaker dermed gradvis blir mindre. Kilde: OSL, Gardermoen 4, Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Høringsutkast side 4 3. Hvor stor andel av de flyplassansatte vil ønske å bo nær arbeidsplassen? Det er i dag stor innpendling til Ullensaker. De første årene etter etableringen av flyplassen var det mange av de ansatte som flyttet til Ullensaker. De siste årene har andelen av de ansatte som også bor i Ullensaker endret seg langt mindre. Juli 7

10 Side 9 Kilde: OSL, Gardermoen 4, Strategisk utviklingsplan for Gardermoen. Høringsutkast side 4 Disse utviklingstrekkene gir følgende utfordringer for Ullensakers vekstambisjoner: Vil aktiviteten på Gardermoen faktisk vokse så mye som Avinor venter mot 4? Hvis ikke veksten kommer, vil det også medføre at befolkningsveksten blir lavere? Vil fortsatt sterk vekst i næringsutvikling og boligbygging i Skedsmo og Lørenskog samt Follo og Vestregionen svekke Ullensaker som bostedsalternativ? Er det for mange arbeidsplasser uten langsiktig karrieremuligheter på Gardermoen slik at de ansatte ikke ser for seg et langsiktig bo- og arbeidsliv i Ullensaker? Som vist i Figur 8 nedenfor var det i 5 kun 15 % av de ansatte på hovedflyplassen som også bodde i Ullensaker kommune. Hvorvidt en større andel av de flyplassansatte vil ønske å bosette seg i nærområdet er en usikkerhet av stor betydning for boligetterspørselen i kommunen. Dersom man ønsker mer presis kunnskap om dette, evt hva som skal til for å utløse en slik etterspørsel, anbefaler vi at det gjøres en egen undersøkelse om dette blant de flyplassansatte. En slik kartlegging inngår imidlertid ikke i dette prosjektet. I det følgende gir vi en stikkordsmessig beskrivelse av de utviklingstrekkene vi ser som mest relevante for framtidig boligetterspørsel og befolkningsvekst i Ullensaker. Framstillingen bygger bl a på analyser vi presenterte på folkemøte på Jessheim 4. april, samt andre kilder. Juli 7

11 Side 1.1 Den globale økonomien har sterk betydning for Ullensaker Stor endring i næringsstruktur Figur 1 Sysselsetting etter næring i Ullensaker, og 1-5. Datakilde: SSB. Brudd i tidsserie pga endring i definisjon fra 1. 1 Etableringen av hovedflyplassen på Gardermoen har medført at antall arbeidsplasser i kommunen er blitt nærmere tredoblet. Transport og kommunikasjon er nå den største næringen i Ullensaker med ca 35 % av arbeidsplassene. Antall arbeidsplasser innen transport og kommunikasjon i Ullensaker falt imidlertid noe fra 1 til 5. Veksten de siste årene har særlig kommet innen offentlig forvaltning. Også Varehandel og Hotell og restaurant drift har hatt vekst. Veksten innen disse næringene kan være starten på fremtidig vekst innen flyplasstilknyttede næringer. Flyplassen er etablert i en tid hvor norsk økonomi har vært preget av sterk vekst. Likevel var det en mindre lavkonjunktur i norsk økonomi i -3 ledet av en internasjonal nedgang. Dette førte til færre arbeidsplasser i Ullensaker særlig innen Transport og Kommunikasjon. Ullensaker er i større grad blitt avhengig av den økonomisk utviklingen i Norge og ikke minst internasjonalt.. Har innflyttingen og befolkningsveksten passert toppen? Hovedpunkter i analysen: Osloregionen er i vekst og fremskrivinger tyder på at befolkningsøkningen vil fortsette Langt de fleste som flytter til eller fra Ullensaker flytter innenfor Oslo-regionen Befolkningsveksten målt i prosent har falt i Ullensaker etter en topp i. Sørum og Skedsmo har nå sterkere vekst enn Ullensaker Folketallet i Ullensaker pr er noe lavere enn kommunens egen prognose og også lavere enn ulike alternative fremskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. 1 SSB endret her definisjonen av å være sysselsatt fra min. 3 til ned til 1 time arbeidstid pr uke. Juli 7

12 Side 11 Høy innflytting har gitt Ullensaker relativt mange innbyggere i alderen 5-49 år og - 1 år. Fremskrivinger basert på flyttingen de siste årene, tyder på at det vil særlig bli vekst i aldersgruppen år de kommende årene. I et lengre (og mer usikkert) perspektiv vil det være aldersgruppene 5-66 år og år som vil vokse mest. Utdypende momenter: Årlig vekst i prosent Ullensaker Akershus Oslo 5 % 4 % 3 % % 1 % % % Figur Årlig befolkningsvekst i Ullensaker, Akershus og Oslo. Datakilde: SSB. Figur viser årlig befolkningsvekst i perioden for hhv Ullensaker, Akershus og Oslo. Figuren viser at Ullensaker fram til 1996 de aller fleste årene hadde lavere vekst enn Akershus. Fra 1997 snudde dette bildet og Ullensaker har siden da hatt en årlig vekst langt over fylket, men denne er nå på veg nedover igjen. Akershus har på hele 9-tallet ligget på en årlig vekst mellom ca 1-1,5 %, mens Oslo stort sett har ligget lavere. Tendensen de 3-4 siste årene er at både Oslo og Akershus nå har hatt høy befolkningsvekst samtidig. Fra 4 har den årlige prosentvise veksten i Oslo vært høyere enn i Akershus, og var i 6 på så mye som 1,9 %. Samtidig har veksten i Ullensaker falt, men var i 6 fremdeles på,8 %. Dette var imidlertid nå lavere enn både Sørum og Lillestrøm. Tallene tyder derfor på at den sterkeste veksten nå igjen skjer noe nærmere inn mot selve Oslo. Juli 7

13 Side 1 Hovedstadsregion i sterk vekst, særlig flyplassregionen : - men er bildet i ferd med å endres? Oslo-Akershus Vekst 6 Vekst 6 i % 6 Sørum 44 3,3 % 31 Skedsmo , % 35 Ullensaker 697,8 % 34 Gjerdrum 139,7 % 14 Ås 343,4 % 9 Enebakk 18,3 % 15 Frogn 35, % 37 Eidsvoll 411, % 38 Nannestad 15,1 % 11 Vestby 55 1,9 % 31 Oslo 16 1,9 % Akershus 85 1,6 % Figur 3 Befolkningsvekst på kommunenivå 1-6 samt tall for 6. Kartet er laget til St meld 31 (6-7) Hovedstadsmeldingen av Asplan Viak. Datakilde. SSB. Prognoser: innb i blir det så mye? Befolkningsframskrivninger, fire alternativer Lav vekst (LLML) Høy vekst (HHMH) Faktisk innbyggertall Middels vekst (MMMM) Kommunens prognose (KOMPAS) Figur 4 Befolkningsframskrivninger for Ullensaker 7-5, SSBs tre hovedalternativer og kommunens egen KOMPAS-prognose. Gjeldende befolkningsframskrivninger antyder et folketall i kommunen på fra innbyggere i og i 5. Utfra tendensene beskrevet over stiller vi spørsmål om disse anslagene bør justeres noe ned. Dette drøftes nærmere i avsnitt 4.. Juli 7

14 Side 13 Vekst i alle aldersgrupper men særlig 5+ : Ullensaker SSB alt MMMM Endringer i antall innbyggere i ulike aldersgrupper fra 5 til 1 og Figur 5 Forventet utvikling innen ulike aldersgrupper i hht SSBs middelalternativ MMMM. Datakilde: SSB. Legger man forventet befolkningsutvikling i hht SSB s middelalternativ til grunn, kan det forventes vekst i alle aldersgrupper. Fordelingen blant voksne vil imidlertid endres noe over tid. De nærmeste årene blir det særlig flere i 3- og 4-årsalder, som da vil etterspørre typiske familieboliger. Bortsett fra nærhet til flyplassen, vil en viktig drivkraft for etablering på Øvre Romerike være at man kan få mer bolig for pengene her enn nærmere Oslo. Dette vil ikke minst være attraktivt for mange innvandrerfamilier, kfr også nedenfor. Ser vi 15- år fram i tid, vil utviklingen gradvis vris mot økt vekst i alder over 5 år og av pensjonister. Dette er ikke nyinnflyttere, men personer som bor i kommunene i dag eller kommer de nærmeste årene, og som så blir eldre. Mange av disse kan da forventes å ville flytte over i en mer lettstelt bolig nær service og offentlig kommunikasjon, altså sentrumsnært. Dette vil dermed kunne frigjøre mange eneboliger og rekkehus for barnefamilier..3 Innvandrerbefolkningen vokser Hovedtrekk: Innvandringen til Norge skyter øker. Over tid bosetter et flertall av innvandrerne seg i Osloregionen. Pr 7 bor 37 % av innvandrerbefolkningen og hele 46 % av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i Oslo/Akershus, som har 3 % av landets samlede befolkning. Innvandrerbefolkningen får i gjennomsnitt flere barn enn ikke innvandrere, men denne effekten avtar med lengre botid i Norge. Innvandrerbefolkningen er sammensatt av mange nasjonaliteter og kulturer. Hvem som kommer til Norge varierer over tid. Pr 6-7 er det særlig arbeidsinnvandring fra Polen som dominerer. Juli 7

15 Side 14 Innvandrerbefolkningen har vokst kraftig i Ullensaker etter at flyplassen ble etablert. Nå utgjør innvandrerbefolkningen vel 1 prosent av innbyggerne, omtrent samme andel som i Akershus som helhet. Nærmere ¾ av disse har ikke-vestlig bakgrunn. Det er nærliggende å knytte dette til at mange arbeidsplasser på Gardermoen besettes av innvandrere. Utdypende momenter: - og økende andel innvandrere Ullensaker Andel av befolkning 1 7 Endring 1 7 Vestlig innvandrerbef ,4 %,8 % Ikke-vestlig innvandrerbef , % 7, % Sum innvandrerandel 5,7 % 1,1 % Innvandrerandel Akershus 7,4 % 1,4 % Figur 6 Andel ikke-vestlige innvandrere i kommunene i Osloregionen 6 og utvikling i Ullensakers innvandrerbefolkning 1-7. Kartet er laget til St meld 31 (6-7) Hovedstadsmeldingen av Asplan Viak. Datakilde: SSB. Innvandrerbefolkningen i Norge er i sterk vekst, og pr utgjorde denne 8,9 % av landets befolkning. Av dette var,3 % med opprinnelse i vestlige og 6,6 % i ikke-vestlige land. SSB definerer innvandrerbefolkningen slik: Innvandrerbefolkningen omfatter personer med to utenlandsfødte foreldre, eller mer presist; personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født i Norge. Innvandrerbefolkningen inkluderer førstegenerasjonsinnvandrere, som selv har innvandret, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Temakartet i Figur 6 viser andel ikke-vestlig innvandrerbefolkning i kommunene i Osloregionen pr 6. Vi ser at de to byene Oslo og Drammen har høyest innvandrerandel, men også at mange andre kommuner i regionen hadde over 1 % innvandrerbefolkning. Pr utgjorde innvandrerbefolkningen 9, % av befolkningen i Ullensaker, men pr har dette som tabellen på kartet viser steget til 1,1 %. Høyest i Akershus ligger Lørenskog, Skedsmo og Rælingen som har 1-15 % innvandrerbefolkning, mens store kommuner i vest som Bæ- Juli 7

16 Side 15 rum og Asker ligger rundt 1 %. Innvandrerandelen i Ullensaker ligger nå tett oppunder gjennomsnittet for fylket som er på 1,4 %. Nesten ¾ av Ullensakers innvandrerbefolkning har bakgrunn fra ikke-vestlige land. Som tabellen viser er disse gruppene tredoblet i antall siden 1, og 7, % av kommunens befolkning er nå ikke-vestlige innvandrere. Ullensaker er p t nr 18 av landets kommuner målt etter andel innvandrerbefolkning, og ligger blant de 1 med høyest vekst i innvandrerandel siden 1. Som vist i Tabell 1 har tilveksten i andel innvandrerbefolkning på 4,4 % i denne perioden vært på samme nivå som i Oslo, og sterkere enn i Akershus som helhet. Tabell 1 Andel innvandrerbefolkning og utvikling fra 1. Datakilde: SSB. Pr Ullensaker Nannestad Gjerdrum Akershus Oslo Vestlig innvandrerbef.,8 %,3 % 3, % 3, % 4, % Ikke-vestlig innvandrerbef. 7, % 4,3 % 3,6 % 7,1 % 19,6 % Sum innvandrerbef. 1,1 % 6,6 % 6,7 % 1,4 % 3,8 % Økning 1-7 4,4 % 3, %, %,9 % 4,4 % Det er for verdt å merke seg at andelen innvandrerbefolkning som vist i Tabell 1 også øker i de to andre nabokommunene nær flyplassen, men på langt nær like sterkt som i Ullensaker. Med innvandrerandel på under 7 % ligger de også betydelig under nivået i Ullensaker. Dette skyldes at andelen ikke-vestlig innvandrerbefolkning nå er om lag dobbelt så høy i Ullensaker som i nabokommunene. Andelen vestlig innvandrerbefolkning er derimot ganske lik i de tre kommunene. Kilde: Grunnlagsanalyser gjort av Asplan Viak til St meld 31 Hovedstadsmeldingen, basert på data fra SSB. Juli 7

17 Side 16.4 Flere pendler både inn og ut av kommunen Fortsatt stor utpendling fra Ullensaker 5 Pendling til og fra Ullensaker e r o n rs 1 l p e ta n A Netto pendling Fra Ullensker Til Ullensaker Sysselsatte bosatt i Ullensaker Arbeidssted innen kommunen Andel 43 % 5 % Figur 7 Utvikling i inn-, ut- og nettopendling til/fra Ullensaker Datakilde: PANDA. Framtidige vekstimpulser fra flyplassen: AVINOR: 3, % vekst i flytrafikken pr år? Andel bosatt i Ullensaker: 5: 15 % 1: 1 % Figur 8 Sysselsettingsutvikling ved hovedflyplassen. Kilde: Notat fra TØI (6). Pendlingen øker i Osloregionen og på den måten øker også det relevante bolig- og arbeidsmarkedet for innbyggerne i regionen. Flyplassen har gjort Ullensaker til en innpendlingskommune. Samtidig har antallet som pendler ut av kommunen til jobb andre steder fortsatt å vokse. 9 prosent av de som jobber i Ullensaker bor i Osloregionen. Over halvparten bor i Ullensaker eller en av nabokommunene, mens ¼ bor i Oslo eller resten av Akershus Juli 7

18 Side 17 Ullsokningene selv jobber enten i Ullensaker (halvparten), i Oslo ¼ eller nabokommunene til Oslo (14 prosent) Siden flyplassen ble etablert på Gardermoen, er andelen av de ansatte som er bosatt i Asker og Bærum gått betydelig ned og utgjør i dag bare noen få prosent. Andelen bosatt i Oslo har også blitt noe redusert de siste fem årene. Andelen bosatt i Ullensaker er på sin side økt fra 1 til 15 prosent fra 1 til 5, mens andelen som bor på Øvre Romerike utenom Ullensaker gikk ned fra 18 til 17 %. Disse tallene kan tyde på at det ikke er slik at flere ansatte på flyplassen over tid nødvendigvis vil velge Ullensaker eller nabokommunene som bosted. Pendling 5 til Arbeidsplasser i Ullensaker bemannes i 5 av arbeidstakere bosatt i: He de mark og Oppland 6 % Re ste n av landet 9 % Ulle nsaker 33 % Resten av Akershus 14 % Oslo 13 % Nanne stad 7 % Eidsvoll 9 % Nes 5 % Sørum % Gjerdrum 1 % Hurdal 1 % Juli 7

19 Side 18 Pendling 5 fra Arbeidstakere bosatt i Ullensaker arbeider i 5 i: Hedemark og Oppland 1 % Re sten av landet 3 % Resten av Akershus 14 % Ullensaker 5 % Oslo 6 % Hurdal Nannestad % 1 % Eidsvoll % Nes 1 % Gjerdrum 1 % Sørum 1 % Figur 9 Geografisk pendlingsmønster til og fra Ullensaker 5. Datakilde: PANDA. Juli 7

20 Side 19.5 Flyplassen har mange jobber med midlere inntekter, og andelen med høyere utdanning er relativt lav Andelen med høyskole- eller universitetsutdanning er relativt lav i Ullensaker. Posisjonen er ikke endret de siste fem årene 31 Oslo 19 Bærum Asker 16 Nesod den 17 Oppegård 14 Ås 15 Frogn 1 3 Sk i 3 Lørens kog 33 Nittedal 11 Vestby 31 Sk edsmo 34 Gjerdrum 8 Rælingen 7 Fet 6 Sørum 35 Ullensaker 9 Enebakk 37 Eidsvoll 36 Nes 38 Nannestad 39 Hurdal 1 Aurskog-Høland 5 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Opinion % 5 % 1 % 15 % % 5 % 3 % 35 % 4 % 45 % 5 % 4 Figur 1 Utvikling utdanningsnivå kommunene i Oslo/Akershus -5. Flyplassen har ikke satt spor etter seg for skatteyternes gjennomsnittlige inntekter i Ullensaker Gjennomsnittlig bruttoinntekt Akershus, Ullensaker mfl Figur 11 Utvikling inntektsnivå Norge Akershus 35 Ullensaker 38 Nannestad 3 Lørenskog 31 Skedsmo Kilde: Statistisk sentralbyrå og Opinion Andelen med høyere utdanning øker i Ullensaker som alle andre kommuner. Som vist i Figur 1 er utdanningsnivået i kommunen allikevel relativt lavt sammenlignet 5 Juli 7

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1 Introduksjon 2 Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25

Akershus Fylkeskommune. Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 Akershus Fylkeskommune Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010? Utgave: D Dato: 2010-11-25 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Akershus Fylkeskommune Rapportnavn: Hvor kom veksten i Akershus 2000-2010?

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010

Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene. Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Boligmarkedet i Oslofjordregionen Etterspørselen de neste 10 årene Rolf Barlindhaug, NIBR 11. Mai 2010 Noen problemstillinger Mosseregionen ligger nær Oslo Vil det være attraktivt å bo i regionen, selv

Detaljer

Befolkningsvekst rundt Oslo

Befolkningsvekst rundt Oslo Befolkningsvekst rundt Oslo Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Fakta og analyse Februar 2012

Fakta og analyse Februar 2012 Fakta og analyse Februar 212 1 Innhold Sammendrag... 2. Innledning... 6 1. Oslo og Akershus-regionen... 8 1.1. Folketilvekst i Oslo og Akershus-regionen... 8 1.2. Boligbehov i Oslo-Akershus-regionen...

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum.

Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Notat Fra rådmann Til kommunestyret og planutvalg Utvikling av innbyggertall og boligmassen i Hurum. Rådmannen har fått flere spørsmål om utvikling i kommunens befolkning, boligbygging og samferdselstilbud.

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2010-2030 Forord Oslo kommune, kommunene i Akershus og Akershus fylkeskommune står overfor store utfordringer i den regionale utviklingen. Kommunene

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området 175 176 177 178 179 18 181 182 183 184 185 186 187 188 189 19 191 192 193 194 195 196 197 198 199 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 1 Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden

Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Areal- og transportutvikling på Romerike nåstatus, drivkrefter og fremtiden Felles formannskapsmøte Øvre Romerike 25.april 2013 Bård Vestøl Birkedal og Bjørn Oscar Unander Analyse og Strategi AS Agenda

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Vedlegg 2: Faktagrunnlag Vedlegg 2: Faktagrunnlag Demografi Nesodden kommune hadde 17 89 innbyggere per 1.1.12 1. Nesodden er en vekstkommune selv om den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten siden 199 har vært relativt moderat

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen 16.10.2012 1. Næringsstrategi formål. er regionsenter for Øvre Romerike og vertskommune for hovedflyplassen.

Detaljer

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029

SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 2014-2029 Beregnet til Ski kommune Dokument type Rapport Dato 214-9-4 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 SKI KOMMUNE BOLIGBYGGEPROGRAM OG BEFOLKNINGSPROGNOSER 214-229 Revisjon 1 Dato 214-9-4

Detaljer

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune

Boligmarkedsanalyse. Nes kommune Boligmarkedsanalyse for Nes kommune Oktober 2013 Redaksjon: E-post: Telefon: Agnete Hovden ah@prognosesenteret.no +47 415 43 337 Bjørn H. Nygaard bhn@prognosesenteret.no +47 958 91 820 Kåre Elnan ke@prognosesenteret.no

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Transportutvikling på Romerike 1998-2020

Transportutvikling på Romerike 1998-2020 Sammendrag: TØI rapport 419/1999 Forfattere: Øystein Engebretsen, Olav Fosli, Jan Usterud Hanssen og Arnfinn Hoelsæter Oslo 1999, 77 sider Transportutvikling på Romerike 1998-2020 De senere årene har man

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan? Hvorfor vokser steder? Strukturelle forhold Bransjestruktur og konjunkturer Beliggenhet/- sentralisering Arbeidsplassvekst Flytting/- innvandring

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Arkivsak: 07/1518 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING: FYLKESDELPLAN GARDERMOEN 2040: STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN FOR GARDERMOEN K-kode: 123 &13 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005

AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025. Asplan Viak H2004-046. våren 2005 650 000 625 000 600 000 575 000 550 000 525 000 500 000 475 000 450 000 2004 2009 2014 2019 2024 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE BEFOLKNINGS- FRAMSKRIVNING I AKERSHUS 2004-2025 Asplan Viak H2004-046 våren 2005

Detaljer

Folkemøte på Nordkisa

Folkemøte på Nordkisa Folkemøte på Nordkisa Ullensaker kommune Harald Espelund Johan Weydahl og Anita Veie En god fremtid i en kommune i endring Flyplassen er porten til verden. Flyplassen er porten til verden. Den gir muligheter

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog Akershus Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 23. Januar 2013 Lørenskog Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer