Flytting og bofasthet i Finnmark

Transkript

1 Rapport 2009:9 Flytting og bofasthet i Finnmark Vigdis Nygaard Christen Ness Ivar Lie Inge Berg Nilssen

2 Forsidebilde: Vardø Øksfjord Kiberg Bergsfjord Foto: Vigdis Nygaard

3 Tittel: Forfattere: Flytting og bofasthet i Finnmark Vigdis Nygaard, Christen Ness, Ivar Lie, Inger Berg Nilsen Norut Alta Áltá rapport: 2009:9 ISBN Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Emneord: Loppa kommune Vigdis Nygaard Denne rapporten ser på flytting og bofasthet i Finnmark, og har et spesielt fokus på kystkommunene som over lang tid har hatt den største utflyttingen. Ulike typer data benyttes for å belyse hvordan strukturelle trekk påvirker sysselsetting, befolkningsutvikling, arbeidsledighet, pendling, flytting og bofasthet. Videre er det gjort en analyse av forholdet mellom boligmarked og flytting/bofasthet. Til slutt er det foretatt gruppeintervjuer med innbyggere i to case kommuner i den mest flytteaktive alder år. Disse intervjuene er med på å eksemplifisere en del av funnene som har kommet fram i de kvantitative analysene, og belyse hvilke komplekse årsaksforklaringer som ligger bak enkeltpersoners beslutninger om å flytte eller bli boende. Flytting, flytteårsaker, bofasthet, Finnmark, arbeidsliv, boligmarked Dato: November 2009 Antall sider: 92 Utgiver: Norut Alta Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E post: post@finnmark.norut.no Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 Forord Kyst Finnmark har over lang tid opplevd en stor utflytting og nedgang i befolkningen. Selv om sysselsettingen har stabilisert seg etter den siste fiskerikrisa, har utflyttingen fortsatt. I dette prosjektet prøver vi å finne ut hvorfor sammenhengene mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling ikke er så entydige som en forventer, og hva som påvirker flytting og bofasthet i Finnmark. Rapporten har fokus på kyst Finnmark, der det altså er indikasjoner på at sysselsettingsnedgang gir befolkningsnedgang, mens sysselsettingsvekst ikke i samme grad gir befolkningsvekst. Rapporten er utført av 4 forskere ved Norut Alta Áltá as. Kapittel 3 med data fra den nasjonale bo og flytteundersøkelsen er skrevet av Ivar Lie. Kapittel 4 om arbeidsmarkedsmotivert flytting, er skrevet av Inger Berg Nilssen, mens kapittel 5 om boligmarked og flytting, er skrevet av Christen Ness. Kapittel 6 om case kommunene og kapittel 7 om individuelle årsaker til flytting, er skrevet av Vigdis Nygaard. De resterende delene er skrevet av forskerne i fellesskap. Prosjektleder har vært Vigdis Nygaard Norut Alta retter en stor takk til oppdragsgiver Loppa kommune og til kommuneadministrasjonen i Loppa og Vardø som har latt oss foreta et dypdykk i deres kommuner og hjulpet oss med å finne informanter til denne undersøkelsen. Vi vil også takke alle som deltok på gruppeintervjuene i Bergsfjord, Øksfjord, Vardø og Kiberg, og som delte sine flytte og bofasthistorier med oss. Alta, desember 2009 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá as Vigdis Nygaard Prosjektleder

6

7 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefalinger Innledning Bakgrunn Problemstilling De lange linjer i befolkningsutviklingen i Finnmark Flytting i kystkommunene i Finnmark i en 20 års periode Tidligere forskning på flytting og bofasthet Metode Registerdata og surveydata Gruppeintervju Valg av casekommuner Den nasjonale bo og flyttemotivundersøkelsen regionale forskjeller med relevans for Finnmark Data og hvordan vi har brukt dem Viktige bomotiv hvorfor flertallet er blitt boende Viktige flyttemotiv for de som har flyttet ut Viktige flyttemotiv for de som har flyttet inn Oppsummering Arbeidsmarkedsmotivert flytting Generelt om utflyttingstilbøyeligheter og innflyttingsrater i ulike tidsperioder for ulike aldersgrupper i Kyst Finnmark Forholdet mellom arbeidsmarked og flytting Konklusjon: Utflytting som arbeidsmarkedstilpasning Boligmarkedet og flytting Generelt om boligmarkedet Boligmassen i kystkommunene Offentlige virkemidler for å stimulere til nybygging og oppussing av boliger Boligomsetning Tilbud og etterspørsel etter boliger Oppsummering Norut Northern Research Institute, Alta

8 2 6 Loppa og Vardø som casekommuner Folketallsutvikling Alderssammensetning Geografi og bosetningsstruktur Næringsstruktur Individuelle årsaker til flytting og bofasthet Arbeidets betydning Boligens betydning Familie og venners betydning, og det gode liv Kommunens tilrettelegging Historien om den nederlandske familien som kjøpte slippen i Bergsfjord Tanker om framtida Oppsummering Flytting og bofasthet i Finnmark

9 Norut Northern Research Institute, Alta 3

10 4 Sammendrag og anbefalinger Sammendrag Det finnes en del tidligere forskning på flytting og bofasthet i Finnmark. Noen av disse forskningsprosjektene ligger ganske langt tilbake i tid, og selv om noen av konklusjonene i disse nok kan gjelde i dag også, så har det skjedd store strukturelle endringer i samfunnene som krever ny forskning. Det siste tiåret har undersøkelsene dekket spesielle målgrupper, enkeltkommuner eller grupper av kommuner og har fokus på deler av den komplekse flytteproblematikken. Disse undersøkelsene er basert på enten kvalitative eller kvantitative metoder for datainnsamling. Vår undersøkelse bidrar med noe nytt til kunnskapsutviklingen om flytting og bofasthet da vi har valgt en tilnærming der vi bruker ulike typer data, og der hovedfokuset geografisk er på kystkommunene i Finnmark, men der data på dette nivået sammenstilles med data på lokalnivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå. Flyttetrender Fra den nasjonale bo og flytteundersøkelsen har vi data som gjør det mulig å sammenligne flyttemotiv i distriktskommuner i Nord med resten av landet. Dessverre har undersøkelsen for få respondenter i Finnmark til at vi kan gjøre gode separate analyser av Kyst Finnmark. Vi tror likevel en sammenstilling av data fra Distrikt Nord kan belyse bo og flyttepreferanser også i Kyst Finnmark. At arbeidsmotivet er sentralt for både bosatte, utflyttere fra og innflyttere til Distrikt Nord er ikke overraskende, men at noen av de samme arbeidsmotivene drar utflyttere ut og trekker til seg innflyttere er interessant. Her er det tydelig at utflytterne og innflytterne vurderer mulighetene ulikt. Det kan nok i mange tilfeller henge sammen med at de forholder seg til ulike segment av arbeidsmarkedet, altså at de er ulike i utdanningsbakgrunn og hvilken type arbeid de orienterer seg mot. Mulighetene til karriere i typiske bynæringer er ofte mindre i Finnmark enn i de store byene, noe som fører til utflytting for de som satser på disse segmentene. Men mulighetene til karriere i virksomhet som stiller krav om høg utdanning, for eksempel en del offentlig tjenesteyting, kan være bedre i Finnmark enn i sentrale strøk, og tiltrekker seg derfor tilflyttere som ønsker innpass i disse segmentene av arbeidsmarkedet. I begge tilfeller er flyttingen motivert av yrkeskarriere, men pga. forskjeller i arbeidsmarkedet og kravene som stilles i de ulike segmentene, fører det for noen til utflytting, for andre til innflytting til Finnmark. Tilsvarende forskjeller vil det også kunne være mellom utflytternes og innflytternes preferanser når det gjelder andre forhold som fritidstilbud, for eksempel at innflytterne til Distrikt Nord i noe større grad vektlegger nærhet til natur og friluftsinteresser, mens utflytterne kanskje vil vektlegge mer typiske bytilbud. I det hele tatt er det nye som tyder på at utflytterne og innflytterne er ganske ulike i Flytting og bofasthet i Finnmark

11 5 sin vurdering av både arbeidsmarked, sted og miljøfaktorer, noe som altså også reflekteres i at de flytter hver sin veg. Arbeidsmarkedet Siden arbeidsmotivet er så sentralt for både innflytte, utflyttere og bofaste, har en del av denne undersøkelsen dreid seg om å sammenstille ulike registerdata om sammenhengen mellom arbeidsmarked og flytting. Vi har vært interessert i å belyse utviklingen i Kyst Finnmark over et lenger perspektiv, og se hvordan nasjonale konjunkturnedganger og oppganger har påvirket sysselsettingen og flyttingen. Analysene har vist interessante strukturelle sammenhenger som forklarer en del av mekanismene bak de mer synlige push og pull forklaringene som arbeidskraftetterspørsel lokalt og nasjonalt fører til. Blant annet har vi sett at den siste nasjonale høgkonjunktur i perioden var mer balansert og med en bedre regional fordeling av sysselsettingsveksten enn den forrige høgkonjunkturen på siste del av 1990 tallet. Både Finnmark som helhet og Kyst Finnmark har tatt del i denne veksten, og det har dannet et godt grunnlag for den relativt positive utviklingen regionen er inne i akkurat nå. Mens den forrige høgkonjunkturperioden resulterte i en utflyttingsbølge, ble ikke flyttetallene så mye påvirket av siste høgkonjunktur. Selv om det er usikkert hvordan sysselsettingsutviklingen vil bli framover, vil vi trekke fram det positive med at næringslivet i Finnmark har kommet godt ut av finanskrisen, og at den marine sektor i fylket også har gjort det relativt bra sammenlignet med andre deler av landet og landsdelen. Analysene viser at selv med en sterk nedgang i sysselsettingen på kysten fra 2000, har utflyttingstilbøyligheten blitt redusert i de mest flytteaktive aldersgruppene. Samtidig har utpendlingen fra kysten økt kraftig, og ser ut til å ha blitt en vanligere arbeidsmarkedstilpasning. Det er for tidlig å si om dette er noe som er i ferd med å bli en permanent faktor, men det er utvilsomt behov for mer forskning på forholdet mellom pendling og flytting. Høy arbeidsledighetsrate i forbindelse med den sterke reduksjonen i sysselsettingen under kystkrisa i , ser dessuten ut til å ha vært av relativt kortvarig karakter, selv om nok en del av disse gikk ut av arbeidsstyrken og over i uførhet, jamfør høg uføreandel i mange av kystkommunene. Om vi likevel ser hele 20 årsperioden under ett, er Kyst Finnmark nå inne i den mest gunstige utviklingen både hva gjelder lav arbeidsledighet og årlig sysselsettingsvekst. Boligmarkedet Ut i fra vår undersøkelse av boligmarkedet kan vi ikke trekke den slutningen at boligmarkedet er til hinder for de som ønsker å etablere seg i kystkommunene i Finnmark. Det finnes eksempler på problemer med å finne bolig på veldig små steder i enkelte kommuner, men dette er oftest et spørsmål om villighet til utleie eller salg fremfor mangel på tilgjengelige enheter. Liten omsetning av boliger og lav pris gjør at markedet for boliger er lite synlig ved for eksempel annonser i avisene. Andre kanaler benyttes, og slike kan det være vanskelig for potensielle innflyttere å finne fram i. For tilflyttere med kommunal ansettelse er kommunale utleieboliger lett å få, men for de som ikke har en kommunal tilknytning kan det være vanskeligere å orientere seg i det private boligmarkedet. Noen kommuner har ledige boliger også for innflyttere uten kommunal ansettelse, andre har det ikke. Innbyggere som er fra kommunen har skaffet seg en bolig som er tilpasset deres tidsperspektiv for bosettingen. Med kort tidshorisont er leie gunstig. Med stor usikkerhet rundt hvor lenge en skal bli i Norut Northern Research Institute, Alta

12 6 kommunen, velger boligeiere å legge lite penger i boligen. De som har et lenger tidsperspektiv, vil også putte mer penger i boligen i form av oppussing og utbygging. Vi har sett at Husbankens ordninger for å stimulere til boligbygging og utbedring av eksisterende boligmasse i liten grad benyttes i kystkommunene. Dette kan ha flere årsaker, som for eksempel at det ikke er etterspørsel etter midlene i befolkningen, men vi tror også en årsak kan være at ordningene er dårlig markedsført av kommunen og at det er liten kjennskap til de mulighetene som ligger i virkemidlene. Det kan også være at Husbankens ordninger er dårlig tilpasset boligbehovene på kysten. Mye kan tyde på at det er en høy terskel for å ta opp lån til bolig i disse samfunnene, mens tilskudd derimot er mer etterspurt, men også vanskeligere å få. Individuelle preferanser I våre intervjuer med grupper av innbyggere i alderen år i Loppa og Vardø, går det fram at arbeid fremdeles anses som den viktigste faktoren for å bli boende på plassen. Arbeid må vi ha for å bo her, er en uttalelse som går igjen, men når arbeidet først er på plass, er det også andre faktorer som er viktige for at de blir. Vi har fått fram mange interessante historier om hvilke sonderinger og tilpasninger innbyggerne i kystkommuner gjør når de møter utfordringer i arbeidsmarkedet. Disse er med på å støtte opp om og illustrere de funnene som registerdataene belyser om forholdet mellom arbeidsmarked og flytting. Blant annet har vi gjennom intervjuene fått belyst hvordan de forholder seg til usikkerhet på arbeidsmarkedet med permitteringer, arbeidsledighet, og tilbudet av midlertidige stillinger eller deltidsstillinger. Investeringer i egen bolig er en stor risiko i små samfunn hvor prisnivået er lavt. Det er derfor få av våre informanter som har bygget hus selv. De fleste har kjøpt en brukt bolig forholdsvis billig. De som har et kortere tidsperspektiv på sin bosetning velger å leie, enten privat eller en kommunal bolig. Siden opprusting av egen bolig er en mindre lønnsom investering enn i pressområder, velger boligeiere å bruke midlene på andre ting. Det som spares inn på lave bokostnader kan for eksempel brukes til å reise mer. Det gjør det også mulig å klare seg med en mindre inntekt sammenlignet med å bo på steder hvor boligprisene er høye. Med lave utleiepriser er også standarden på enhetene på det private og kommunale utleiemarkedet lav. De av våre informanter som er fra stedet legger stor vekt på at nettverket av familie og venner er viktig for at de bor der. Det gir barn gode oppvekstvilkår med trygge omgivelser. Slike nettverk savnes delvis av innflytterne, men det blir også vektlagt at det er lett å bli sosialisert inn i samfunnene hvis en bare engasjerer seg i foreningsliv og stedets aktuelle saker. Den nederlandske familien som har flyttet til Bergsfjord for å drive slippen har blitt møtt med åpne armer i lokalmiljøet og ser at stedet har helt andre livskvaliteter enn de er vant med fra hjemlandet. De er også godt fornøyd med den bistanden de har fått av kommunen med å etablere seg. Mange av de andre informantene har hatt negative opplevelser rundt kommunens økonomiske innstramminger og nedskallering av offentlig tilbud. Det ser ikke ut til at alle har tatt inn over seg at utflyttingen får konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Likevel, de aller fleste informantene våre ønsker å bli boende i kommunen, og ønsker at stedet må framstå med større positivitet og tro på seg selv. Her har innbyggerne selv en jobb å gjøre med å formidle positive holdninger, både overfor hverandre innad i kommunen og utad mot potensielle tilflyttere eller tilbakeflyttere. Flytting og bofasthet i Finnmark

13 7 Konklusjon Studien har vist at utflytting fra Finnmarkskysten henger nøye sammen med nasjonale, regionale og lokale konjunkturer og hvordan disse slår ut i etterspørsel etter arbeidskraft. Men det har også foregått en jevn utflytting over lang tid som ser ut til å ha pågått delvis uavhengig av ned og oppganger i det lokale næringslivet. De unge og voksne opp til 40 år har i høyere grad enn resten av befolkningen forlatt kysten, og dette har ført til en ugunstig aldersmessig befolkningssammensetning, og hvor det i enkelte kommuner knapt fødes barn. Den naturlige tilveksten har fra 2001 vært negativ ved at tallet på døde overstiger tallet på fødte. Kysten er derfor helt avhengig av innflytting for å stabilisere folketallet, og flere kommuner nærmer seg nå en kritisk grense for å kunne opprettholde et forsvarlig kommunalt tilbud. Både offentlig sektor og servicenæringen i kystkommunene blir rammet av at befolkningsgrunnlaget reduseres og det blir vanskelig å tilby fulle stillinger. Intervjuer med befolkningen i Vardø og Loppa kommune viser at innbyggerne gjør sine tilpasninger til et slikt usikkert arbeidsmarked. Mulige strategier er pendling ut av kommunen, sesongarbeid når det er jobb å få, kombinasjon av ulike deltidsstillinger for å få en tilfredsstillende årslønn, og for eksempel trygd kombinert med en liten deltidsstilling. Selv om sysselsettingen i fiskeindustrien nok aldri vil nå sine glansdager, opplever kystkommunene nå en god utvikling, men med utfordringer i å finne arbeidskraft lokalt. Dette kan skyldes at mye av den kvalifiserte arbeidskraften har forlatt kysten, men også at et slikt arbeid ikke lenger er attraktivt for lokalbefolkningen. Annet arbeid, utpendling eller overgang til trygd er andre alternativer. Problemet på kysten er ikke lenger mangel på arbeid eller stor arbeidsledighet, men snarere et behov for arbeidskraft gjennom tilflytting. De siste årenes økning i sysselsettingen ser foreløpig ikke ut til å ha skapt en befolkningsvekst. Riktignok har utflyttingen avtatt, og er nå mye mindre enn på 90 tallet. En større utfordring i dag er at innflyttingen ikke øker. Økningen i yrkesaktive bosatt i kommunen kan forklares med en økt grad av pendling ut av kommunene. Sysselsettingsvekst kan forklares med større deltakelse i arbeidsmarkedet og en økt vekst i korttidsengasjement av utenlandsk arbeidskraft som ikke melder flytting til Kyst Finnmark. I resten av Finnmark utgjør innvandring fra utlandet en betydelig del av befolkningsveksten, men dette er ennå på et beskjedent nivå på kysten. Utfordringen ligger i å få flere av de utenlandske arbeiderne til å se på sitt arbeidsforhold i et lengere perspektiv, slik at de melder flytting til kysten og tar med seg sin familie. Dette er ikke utelukkende et spørsmål om enkeltindividers flyttebeslutning, men også et forhold som er avhengig av arbeidsgivers tilbud om fast arbeid og kommunens tilrettelegging. For kystkommunene er utfordringen å holde på de innbyggerne som alt er der og bremse utflyttingen gjennom å tilby stabile arbeidsplasser og bolyst. Kommunen og bedriftene må holde kontakten med ungdom som er ute og tar utdannelse slik at de finner det attraktivt å flytte til hjemkommunen. Uten tilflytting og tilbakeflytting vil det ikke være mulig å skaffe arbeidskraft til ny næringsvirksomhet. Offentlig sektor mangler også tidvis spesialkompetanse som må hentes utenfra. Innbyggerne er selv de beste ambassadørene for å lokke tilflyttere og tilbakeflyttere til kommunen, og er de viktigste påvirkningsagenter for å hindre at venner og kjente flytter ut. Videre er kommunens tilrettelegging gjennom personalpolitikk og tilflytterstrategier av stor betydning. Norut Northern Research Institute, Alta

14 8 Anbefalinger I dette avsnittet vil vi komme med noen anbefalinger basert på funnene i undersøkelsen og annen informasjon forskerne sitter på som kan være av relevans. Anbefalingene er utviklet rundt ønsket om å skape bolyst i Kyst Finnmark gjennom to strategier: Hindre eller begrense videre utflytting fra kommunene Legge til rette for innflytting til kommunene Anbefalingene er primært rettet til kommunene og hvilke ting administrasjonen og politikerne bør tenke på for å skape gode bosteder. Men vi har også valgt å formulere noen anbefalinger som er rettet til befolkningen generelt, til næringslivet i kommunene, til statlig nivå og til innbyggerne. Selv om vi i denne rapporten har hovedfokus på Kyst Finnmark, tror vi at de fleste anbefalingene vil ha relevans også for andre kommuner i Finnmark. Selv de største kommunene i Finnmark har de siste årene hat en negativ innenlands flyttebalanse, slik at det er innvandring og barnefødsler som bidrar til den positive befolkningsutviklingen. Anbefalinger til kommunene I en prioritering av de to strategiene som er skissert ovenfor, mener vi at kommunene må ha hovedfokus på å begrense utflyttingen av de innbyggerne som alt er i kommunen. Det vil si å jobbe aktivt for at både de som er fra stedet og de som har kommet flyttende fortsatt skal finne kommunen attraktiv som bosted, og helst også som arbeidssted. Dette kan ses på som et preventivt arbeid for å hindre utflytting, men siden dette er en gruppen som alt har en tilknytning til stedet, vil det være også være den som i utgangspunktet vil ha størst forutsetninger for å trives på stedet. Sats på de som er i kommunen! Våre intervjuer viser at innbyggerne på de små stedene ofte føler seg usynliggjort av kommunen, og at den kanskje tar det som en selvfølge at de som alt er der blir. Noen mener kommunene bruker mye ressurser på tilflyttere og å tiltrekke seg næringsliv utenfor kommunen i stedet for å satse på egne krefter. Dette handler om å bli hørt, bli lagt merke til og tatt hensyn til. Det kan være små bagateller som at en blir møtt med en vennlig stemme på sentralbordet eller en hjelpsom saksbehandler, til mer eksistensielle spørsmål om opprettholdelse av skoletilbud. For de som er ansatt i kommunene handler dette ofte om at kommunene må føre en god personalpolitikk som tar hensyn til enkeltpersoners behov og ønsker om å fortsatt se kommunen som en attraktiv arbeidsplass. En presset kommuneøkonomi har ført til mange upopulære kutt, og utflyttingen har ført til en nødvendig nedskalering av tjenestetilbudet. Et av de viktigste målene for en liten kommune som ønsker en stabil befolkningsutvikling, er at det fødes barn og at barnefamilier blir i kommunen. For disse er opprettholdelse av gode barnehage og skoletilbud helt avgjørende, og etter hvert vil kommunal støtte til utvikling av gode fritidstilbud være viktig. Kommunen må gjennom sine prioriteringer vise at de satser på barnefamilier. Flytting og bofasthet i Finnmark

15 9 Innvolver bygdene i politiske beslutninger! Intervjuene belyser også en del konflikter som ofte oppstår mellom kommunesenteret og andre bygder. Det er snakk om prioritering av knappe økonomiske midler og hvordan offentlige tilbud skal opprettholdes på plassene med stor befolkningsnedgang. Det er viktig å komme i god dialog med befolkningen og bruke de nettverkene som finnes i samfunnene, slik som bygdelag og utviklingslag. Vårt eksempel fra Loppa kommune hvor det i forbindelse om kommunens omstillingsstatus ble kjørt mange prosesser i bygdene med folkemøter og innsamling av ideer, er noe som tas opp av informantene som en god prosess hvor de føler at de har fått være med på å påvirke utviklingen. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Hold kontakten med ungdommen som er ute! Typiske trekk ved kystsamfunnene er at ungdommen må ut av kommunene for å utdanne seg. Mange av disse kommer aldri tilbake. Ofte er dette veldig bevisste valg fra ungdommens side, men mangelfull kunnskap om hvilke muligheter kommunen kan tilby, kan også være en forklaring på at de ikke kommer tilbake. Enkelte kommuner er flinke til å holde kontakten med sine ungdommer som er ute med for eksempel nyhetsbrev, gratis lokalavis, romjulstreff osv. Informantene våre kommer med mange gode råd om at kommunene må følge bedre med på hva ungdommen deres utdanner seg til og gjerne huke tak i dem med tilbud om ansettelse før de har avlagt sin eksamen. Utdanningsstipend mot plikttid er også en mulighet for å sikre rekruttering til kommunale stillinger. Et godt eksempel på kommuner som har jobbet spesielt for å få ungdommen tilbake er Gamvik og Lebesby gjennom Ungdomsprosjektet på Nordkyn. Prosjektet er finansiert av Kommunal og regionaldepartementet småsamfunnssatsing, og kan vise til flere eksempler på hjemvendt ungdom. Arbeidet starter gjerne før ungdommen reiser ut med å bygge en god relasjon til hjemstedet og bli kjent med de arbeidsmuligheter som finnes. Selv om mye av fokuset her har vært på å tiltrekke seg unge folk og barnefamilier, vil vi legge vekt på at kommunen også skal være et godt sted å bo for eldre og vanskeligstilte. Intervjuene har bekreftet at de små plassene har kvaliteter som eldre og vanskeligstilte setter høyt, slik som blant annet gode sosiale nettverk, gode kommunale tilbud og et lavt kostnadsnivå. Legg til rette for tilflyttere! Alle kommuner som opplever stor befolkningsnedgang, vil ønske seg tilflyttere som kan balansere den negative utviklingen. For små kommuner er det også snakk om å fylle opp (kommunale) stillinger hvor det ikke finnes kompetanse i kommunene. Slik rekruttering har ofte et kortsiktig perspektiv. Kommunen må være flinkere til å få slikt personell til å bli lenger. Arbeidssøkere utenfra som har mulighet for å velge mellom flere destinasjoner, tar ofte sine flyttebeslutninger basert på kunnskap om kommunen og den informasjonen som er tilgjengelig. Kommunens hjemmeside er som regel det første som sjekkes ut. Det er viktig at denne inneholder informasjon om det som potensielle tilflyttere etterspør; boligtilbud, skole og barnehagetilbud, foreningsliv, økonomiske fordeler gjennom Tiltakssonen, eventuelle kommunale flyttetilskudd osv. Norut Northern Research Institute, Alta

16 10 I dag er det en stor konkurranse om arbeidskraft, og mange kommuner har hevet seg på ulike statlige initierte prosjekter som skal stimulere til tilflytting, for eksempel ut av byen og til distriktene. Her finnes det også en del statlige midler som Finnmarkskommunene i liten grad har benyttet seg av. Kystkommunene kan nok ha nytte av å sonder muligheten til å henge seg på ulike programmer for å fremme bolyst og tilflytting, kanskje i samarbeid med nabokommuner. Det er mye en kan lære av andre kommuners erfaringer. Vi har også sett at det er noen nye trender som er i ferd med å utvikle seg på tilflyttersiden. Arbeidskraftrekruttering fra utlandet gjennom byråer er velkjent, og dreier seg hovedsakelig om korttidskontrakter. En nyere trend er selskaper som rekrutter tilflyttere fra utlandet. Denne rekrutteringen er ofte også en arbeidsrekruttering, men hovedvekten ligger på å gjennom tilflytting kunne tilby en annen type livsstil i utkant Norge. Flere norske utkantkommuner benytter slike byråer for å få opp innbyggertallet, men dette er upløyd mark for Finnmarkskommuner. Riktignok har det nederlandske tilflytterparet i Bergsfjord som vi har intervjuet kommet inn bakveien gjennom et slikt byrå, men dette var ikke gjennom kommunens initiativ. Mange nederlendere har flyttet til bygde Norge, men vi ser kanskje en mer naturlig innflyttergruppe til kyst Finnmark i finanskriserammede islendinger. I løpet av noen måneder har dette blitt den fortest voksende innflyttergruppe til Norge, noen har også ankommet Kyst Finnmark. Få fram de positive historiene, bruke media! Kystkommunenes kvaliteter som bostedskommuner er for de fleste utenfra et ukjent kapittel. Det er derfor viktig at positive historier om det å bo og jobbe i kystkommunene når ut i media. Vi kunne for eksempel lese i Finnmarken i oktober at Gamvik kommune i løpet av høsten har fått 19 nye innbyggere fra Island. Noen var gått inn i ledige stilinger i kommunene, og noen hadde skapt sin egen arbeidsplass eller fått jobb på fiskebåt. Det var arbeidsvillige folk i sin beste alder, noen hadde også tatt med seg familien. Dette må jo være en drømmesituasjon for en kystkommune, og slike hendelser må utnyttes for alt de er verdt som gladhistorie. Et liknende oppslag har vi fra Berlevåg kommune hvor ordføreren under Berlevågkonferansen erklærte kommunen som en sytefri sone. Her vil en fremstå som en kommune som legger vekt på det positive og vil formidle et slikt budskap både utad og innad i kommunen. Hasvik kommune har også vært flinke til å trekke fram de positive utviklingstrekk som satsingen på nye næringer har gitt etter at fiskerikrisa rammet det meste som var av fiskeindustri. Fisketurisme, strikkefabrikk og stedsutvikling gjennom BLEST programmet, er noen av de gode eksemplene. Støtte opp om lokalt næringsliv! Mange av kystkommunene er næringsfattig i den forstand at det er et begrenset privat næringsliv og med få lokale aktører. Ofte har hjørnesteinsbedriften vært eid og drevet av aktører utenfor kommunen. Kommunen har et spesielt ansvar for å støtte opp om det lokale næringslivet gjennom virkemiddelbruken, for eksempel kommunalt næringsfond og veiledning til etablerere. Kommunen må støtte seg på kunnskap som finnes i for eksempel Innovasjon Norge og Næringshagene der de ikke selv har kompetanse. Kommunen må jobbe for å bli attraktiv for etablerere både fra kommunen og utenfra. Flytting og bofasthet i Finnmark

17 11 Anbefalinger til næringslivet Her vil vi komme med noen generelle anbefalinger til bedrifter i kommunene som kan bidra til å holde på arbeidskraft i kommunen og hindre utflytting. Vi vil også gi noen råd rundt rekruttering utenfra som kan bidra til befolkningsvekst og en styrking av kommunen som et godt familiesamfunn. Men, vi har forståelse for at bedrifter først og fremst må tjene penger, og ikke alltid kan ha kommunens befolkningsutvikling som hovedfokus. Rekrutter lokalt! Næringslivet bør i størst mulig grad rekrutter lokalt da dette er den mest stabile arbeidskraften som ofte har et langsiktig perspektiv på sin ansettelse med nettverk og familie i kommunen. Der kompetansen ikke finnes i kommunene, vil det til en viss grad være mulig å bygge opp denne gjennom kursing av egne ansatte og være positivt innstilt til etterutdanning. Det er viktig å hold på de ansatte og gi de gode utviklingsmuligheter gjennom økt ansvar i bedriften. Lokk sambygdinger tilbake! En annen mulighet er å ha følere ute blant utflytta sambygdinger som kanskje sitter på den kompetansen som bedriften trenger. Kanskje er det noen ungdommer der ute som er i ferd med å avslutte sin utdannelse og godt kan tenke seg å flytte tilbake om den rette stillingen blir tilbudt. Utenlandsk arbeidskraft, også som langsiktig løsning? Vi vet at mange marine bedriftene langs kysten har sesongsvingninger hvor det ikke er mulig å opprettholde full sysselsetting hele året. Vi har de siste årene sett en tendens til rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til korttidsengasjement. Dette er en form for sysselsetting som ikke oppfordrer til permanent tilflytting, og i hvert fall ikke av de engasjertes familier til kystkommunene. Vi har forståelse for at dette er en løsning som gir størst forutsigbarhet for bedriften, men kan bare henstille om at der det er mulig å se på mer permanente løsninger for ansettelse av utenlandsk arbeidskraft, bør det oppfordres til at familiene flytter med. Utnytt optimismen! Kyst Finnmark er nå inne i en god periode hvor det går bra i fiskerisektoren. Sysselsettingen har stabilisert seg, og regionen har kommet godt ut av den globale finanskrisa. Dette gir kanskje en mulighet til å utnytte de gode tidene som er nå, og gir rom for en mulig ekspansjon eller nye satsinger? Anbefalinger til statlig nivå Denne analysen har ikke hatt som formål å gå gjennom den statlige politikken og engasjement i kystkommunene. Vi vil derfor bare trekke fram et par momenter som belyser tema som er tatt opp i denne rapporten. Nye statlige arbeidsplasser krever lokal kompetanse! Norut Northern Research Institute, Alta

18 12 Erfaringene fra Vardø viser at det nasjonale målet om utflytting av statlige arbeidsplasser har vært en prosess som har vært preget av enkelte sektorers inntog i distriktene. Kanskje har det vært litt for lite fokus på at den typen arbeidsplasser disse flyttingene skaper må være tilpasset stedets kompetanse. Om ikke annet må det være mulighet for at lokalbefolkningen på sikt kan kvalifisere seg til arbeidet. Slik sett kunne en ønske seg et mer helhetlig statlig engasjement på kysten som tar mer hensyn til lokalsamfunnenes forutsetninger. Husbanken som en mer synlig aktør Husbanken har en viktig rolle for å opprettholde bosetningen langs kysten og sikre at alle har en god og tilpasset bolig. Vår studie har vist at innbyggerne og kommunene på kysten i begrenset grad benytter seg av virkemiddelordningene som Husbanken disponerer. Det virker som det er behov for en bedre markedsføring av ordningene, men kanskje også en bedre tilpasning av ordningene til kystsamfunnenes behov og hvor investeringer i bolig er en stor økonomisk risiko. Fellesprosjekter for å fremme bolyst og tilflytting Vi ser at kystkommunene i liten grad har engasjert seg i statlige programmer for å fremme tilflytting og øke bolysten. Dette er små kommuner med begrensede ressurser til å initiere egne prosjekter. Vi ser at slike fremstøt ofte best kan gjøres når flere kommuner går sammen. Det er ulike statlige etater som kan spille en rolle som finansiør eller pådriver til å få opp slike fellesprosjekter. Vi ser for oss både Husbanken, Fylkesmannen i Finnmark, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Men andre forvaltningsnivåer kan være Regionrådene og Finnmark fylkeskommune. Vi kan i denne sammenheng nevne Nordland fylkeskommune har et internasjonaliseringsprosjekt hvor målet er å få nye utenlandske innbyggere til fylket. Anbefalinger til innbyggerne Snakk pent om kommunen din/bygda di! Det å snakke pent om kommunen sin eller bygda si er ikke bare en god egenterapi for å befeste at dette er plassen jeg vil være på. Det gir også signaler til dine omgivelser at du har tro på stedet og gjerne ser at venner og familie blir der sammen med deg. Selv om det sikkert er mye som kan kritiseres i kystsamfunnene, er det viktig at dette ikke får overgå de positive sidene ved stedet og det å bo der. Kommunens egne innbyggere er de beste ambassadører for å markedsføre kommunen og kan gjennom sin kontakt med venner og kjente bidra til tilflytting og ikke minst tilbakeflytting. Du kan fortelle om positive ting som skjer, og kanskje tipse om ledige, spennende jobber. Engasjer deg i viktige saker i bygda! Gjennom å vise engasjement for det som skjer i bygda og kommunene er du med på å selv bestemme utviklingen og hvordan du vil ha det. Selv om en ikke alltid når fram med sine krav, vil et engasjement skape samhold og gi signaler til kommuneledelsen. Ta godt vare på innflyttere! Flytting og bofasthet i Finnmark

19 13 Innflyttere som kommer til kommunene har ofte lite nettverk og trenger å bli sosialisert inn i samfunnet. Det bør være i alles interesse at innflytterne får et langsiktig perspektiv på sin bosetning i kommunene, at de trives og får brukt sin kompetanse. Innflytterne bidrar som alle andre med skattepenger, bidrar til å opprettholde det kommunale tilbudet, og støtter opp om næringslivet ved å handle i lokalsamfunnet. Folket på kysten er et åpent og direkte og har tradisjoner for å ta godt imot nykommere. Pendling som en midlertidig løsning? For innbyggere som opplever arbeidsledighet eller permitteringer kan pendling være et alternativ for å hindre utflytting. Det å pendle over lang tid er for mange en belastning, særlig barnefamilier, og ikke en ideell løsning på sikt. Likevel ser vi at det kan være en løsning som i hvert fall på kort sikt kan hindre utstøting fra arbeidslivet og gi nyttig arbeidserfaring. Hvor attraktiv en slik løsning er for den enkelte vil ofte avhenge hvor tilrettelagt kommunikasjonene er mellom hjemsted og pendlersted og arbeidstidsbestemmelser som turnusordninger o.l. ved langpendling. For kommunene er fordelen at skatteinntekter vil tilfalle dem og de vil få uttelling i statlige overføringer. Norut Northern Research Institute, Alta

20 14 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Finnmark har de siste årene hatt klar sysselsettingsvekst, og særlig har veksten vært stor i Hammerfest og Alta, bl.a. knyttet til Snøhvitutbyggingen. Veksten har imidlertid i deler av området vært klart større målt etter arbeidssted enn bosted, for eksempel i Hammerfest, der mye av veksten er dekket opp ved innpendling (Angell, Eikeland og Karlstad m.fl. 2006, Eikeland m.fl. 2008). En betydelig del av sysselsettingsveksten er derfor kommet som følge av pendling, til dels langpendling, samt utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold i området (Kvidal, Lie og Nygaard 2008). Noen områder, særlig mindre kystkommuner, har derimot også de siste årene hatt sysselsettingsnedgang, som altså der er en fortsettelse av en langsiktig trend. Hovedbildet de siste årene er likevel preget av sysselsettingsvekst, særlig i Vest Finnmark. Dette er i mindre grad enn forventet reflektert i befolkningsutviklingen, som bare på de største stedene i Vest Finnmark har vært vesentlig positiv. Og også på disse stedene har innflyttingen bare vært marginalt større enn utflyttingen, det er f.eks. fødselsoverskuddet i Alta som utgjør hovedbidraget til befolkningsveksten der. I de mindre kystkommunene som tidlig på 2000 tallet opplevde nedgangen i fiskeindustrien, var sammenhengen mellom sysselsettingsnedgang og flytting mye tydeligere, da denne nedgangen relativt direkte førte til stor utflytting. Det kan altså tilsynelatende se ut som det ikke er noen entydig sammenheng mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Finnmark. Trolig er dette delvis riktig, da andre strukturelle forhold også vil virke inn, som boligmarked, velferdstilbud, infrastruktur m.m.. Geografiske forhold som natur og klimaforhold har også betydning for mange, og trivsel og bolyst spiller inn. Den enkeltes bo eller flyttebeslutning avhenger også i høg grad av individuelle forhold som familie, slekt, nettverk m.m. Men det kan også tenkes at sammenhengen mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling er sterk, men at det tar tid før en ser noen av effektene. For eksempel kan sysselsettingsvekst og endringer gi endringer i befolkningsstrukturen, som deretter gir effekter for den naturlige tilveksten i området. 1.2 Problemstilling Problemstillingen for dette prosjektet er hvorfor disse sammenhengene mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling ikke er så entydige som en forventer, og hva som påvirker flytting og bofasthet i Finnmark. I prosjektet vil det fokuseres på kyst Finnmark, der det altså er indikasjoner på at sysselsettingsnedgang gir befolkningsnedgang, mens sysselsettingsvekst ikke i samme grad gir befolkningsvekst. Vi vil bruke ulike typer data for å belyse denne problemstillingen, både ved strukturelle analyser av befolkningsdata, arbeidsmarkedsdata, boligmarkedsdata m.m., og med grunnlag i survey og intervjudata av flyttere og bofaste i Finnmark, i hovedsak kyst Finnmark. Men, før vi kommer til disse elementene er det nødvendig å gi litt mer bakgrunn for problemstillingen, ved å gi en beskrivelse av de lange linjer i befolkningsutviklingen. Flytting og bofasthet i Finnmark