Flytting og bofasthet i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flytting og bofasthet i Finnmark"

Transkript

1 Rapport 2009:9 Flytting og bofasthet i Finnmark Vigdis Nygaard Christen Ness Ivar Lie Inge Berg Nilssen

2 Forsidebilde: Vardø Øksfjord Kiberg Bergsfjord Foto: Vigdis Nygaard

3 Tittel: Forfattere: Flytting og bofasthet i Finnmark Vigdis Nygaard, Christen Ness, Ivar Lie, Inger Berg Nilsen Norut Alta Áltá rapport: 2009:9 ISBN Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Emneord: Loppa kommune Vigdis Nygaard Denne rapporten ser på flytting og bofasthet i Finnmark, og har et spesielt fokus på kystkommunene som over lang tid har hatt den største utflyttingen. Ulike typer data benyttes for å belyse hvordan strukturelle trekk påvirker sysselsetting, befolkningsutvikling, arbeidsledighet, pendling, flytting og bofasthet. Videre er det gjort en analyse av forholdet mellom boligmarked og flytting/bofasthet. Til slutt er det foretatt gruppeintervjuer med innbyggere i to case kommuner i den mest flytteaktive alder år. Disse intervjuene er med på å eksemplifisere en del av funnene som har kommet fram i de kvantitative analysene, og belyse hvilke komplekse årsaksforklaringer som ligger bak enkeltpersoners beslutninger om å flytte eller bli boende. Flytting, flytteårsaker, bofasthet, Finnmark, arbeidsliv, boligmarked Dato: November 2009 Antall sider: 92 Utgiver: Norut Alta Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E post: Trykk: Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 Forord Kyst Finnmark har over lang tid opplevd en stor utflytting og nedgang i befolkningen. Selv om sysselsettingen har stabilisert seg etter den siste fiskerikrisa, har utflyttingen fortsatt. I dette prosjektet prøver vi å finne ut hvorfor sammenhengene mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling ikke er så entydige som en forventer, og hva som påvirker flytting og bofasthet i Finnmark. Rapporten har fokus på kyst Finnmark, der det altså er indikasjoner på at sysselsettingsnedgang gir befolkningsnedgang, mens sysselsettingsvekst ikke i samme grad gir befolkningsvekst. Rapporten er utført av 4 forskere ved Norut Alta Áltá as. Kapittel 3 med data fra den nasjonale bo og flytteundersøkelsen er skrevet av Ivar Lie. Kapittel 4 om arbeidsmarkedsmotivert flytting, er skrevet av Inger Berg Nilssen, mens kapittel 5 om boligmarked og flytting, er skrevet av Christen Ness. Kapittel 6 om case kommunene og kapittel 7 om individuelle årsaker til flytting, er skrevet av Vigdis Nygaard. De resterende delene er skrevet av forskerne i fellesskap. Prosjektleder har vært Vigdis Nygaard Norut Alta retter en stor takk til oppdragsgiver Loppa kommune og til kommuneadministrasjonen i Loppa og Vardø som har latt oss foreta et dypdykk i deres kommuner og hjulpet oss med å finne informanter til denne undersøkelsen. Vi vil også takke alle som deltok på gruppeintervjuene i Bergsfjord, Øksfjord, Vardø og Kiberg, og som delte sine flytte og bofasthistorier med oss. Alta, desember 2009 Sveinung Eikeland Direktør Norut Alta Áltá as Vigdis Nygaard Prosjektleder

6

7 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefalinger Innledning Bakgrunn Problemstilling De lange linjer i befolkningsutviklingen i Finnmark Flytting i kystkommunene i Finnmark i en 20 års periode Tidligere forskning på flytting og bofasthet Metode Registerdata og surveydata Gruppeintervju Valg av casekommuner Den nasjonale bo og flyttemotivundersøkelsen regionale forskjeller med relevans for Finnmark Data og hvordan vi har brukt dem Viktige bomotiv hvorfor flertallet er blitt boende Viktige flyttemotiv for de som har flyttet ut Viktige flyttemotiv for de som har flyttet inn Oppsummering Arbeidsmarkedsmotivert flytting Generelt om utflyttingstilbøyeligheter og innflyttingsrater i ulike tidsperioder for ulike aldersgrupper i Kyst Finnmark Forholdet mellom arbeidsmarked og flytting Konklusjon: Utflytting som arbeidsmarkedstilpasning Boligmarkedet og flytting Generelt om boligmarkedet Boligmassen i kystkommunene Offentlige virkemidler for å stimulere til nybygging og oppussing av boliger Boligomsetning Tilbud og etterspørsel etter boliger Oppsummering Norut Northern Research Institute, Alta

8 2 6 Loppa og Vardø som casekommuner Folketallsutvikling Alderssammensetning Geografi og bosetningsstruktur Næringsstruktur Individuelle årsaker til flytting og bofasthet Arbeidets betydning Boligens betydning Familie og venners betydning, og det gode liv Kommunens tilrettelegging Historien om den nederlandske familien som kjøpte slippen i Bergsfjord Tanker om framtida Oppsummering Flytting og bofasthet i Finnmark

9 Norut Northern Research Institute, Alta 3

10 4 Sammendrag og anbefalinger Sammendrag Det finnes en del tidligere forskning på flytting og bofasthet i Finnmark. Noen av disse forskningsprosjektene ligger ganske langt tilbake i tid, og selv om noen av konklusjonene i disse nok kan gjelde i dag også, så har det skjedd store strukturelle endringer i samfunnene som krever ny forskning. Det siste tiåret har undersøkelsene dekket spesielle målgrupper, enkeltkommuner eller grupper av kommuner og har fokus på deler av den komplekse flytteproblematikken. Disse undersøkelsene er basert på enten kvalitative eller kvantitative metoder for datainnsamling. Vår undersøkelse bidrar med noe nytt til kunnskapsutviklingen om flytting og bofasthet da vi har valgt en tilnærming der vi bruker ulike typer data, og der hovedfokuset geografisk er på kystkommunene i Finnmark, men der data på dette nivået sammenstilles med data på lokalnivå, regionalt nivå og nasjonalt nivå. Flyttetrender Fra den nasjonale bo og flytteundersøkelsen har vi data som gjør det mulig å sammenligne flyttemotiv i distriktskommuner i Nord med resten av landet. Dessverre har undersøkelsen for få respondenter i Finnmark til at vi kan gjøre gode separate analyser av Kyst Finnmark. Vi tror likevel en sammenstilling av data fra Distrikt Nord kan belyse bo og flyttepreferanser også i Kyst Finnmark. At arbeidsmotivet er sentralt for både bosatte, utflyttere fra og innflyttere til Distrikt Nord er ikke overraskende, men at noen av de samme arbeidsmotivene drar utflyttere ut og trekker til seg innflyttere er interessant. Her er det tydelig at utflytterne og innflytterne vurderer mulighetene ulikt. Det kan nok i mange tilfeller henge sammen med at de forholder seg til ulike segment av arbeidsmarkedet, altså at de er ulike i utdanningsbakgrunn og hvilken type arbeid de orienterer seg mot. Mulighetene til karriere i typiske bynæringer er ofte mindre i Finnmark enn i de store byene, noe som fører til utflytting for de som satser på disse segmentene. Men mulighetene til karriere i virksomhet som stiller krav om høg utdanning, for eksempel en del offentlig tjenesteyting, kan være bedre i Finnmark enn i sentrale strøk, og tiltrekker seg derfor tilflyttere som ønsker innpass i disse segmentene av arbeidsmarkedet. I begge tilfeller er flyttingen motivert av yrkeskarriere, men pga. forskjeller i arbeidsmarkedet og kravene som stilles i de ulike segmentene, fører det for noen til utflytting, for andre til innflytting til Finnmark. Tilsvarende forskjeller vil det også kunne være mellom utflytternes og innflytternes preferanser når det gjelder andre forhold som fritidstilbud, for eksempel at innflytterne til Distrikt Nord i noe større grad vektlegger nærhet til natur og friluftsinteresser, mens utflytterne kanskje vil vektlegge mer typiske bytilbud. I det hele tatt er det nye som tyder på at utflytterne og innflytterne er ganske ulike i Flytting og bofasthet i Finnmark

11 5 sin vurdering av både arbeidsmarked, sted og miljøfaktorer, noe som altså også reflekteres i at de flytter hver sin veg. Arbeidsmarkedet Siden arbeidsmotivet er så sentralt for både innflytte, utflyttere og bofaste, har en del av denne undersøkelsen dreid seg om å sammenstille ulike registerdata om sammenhengen mellom arbeidsmarked og flytting. Vi har vært interessert i å belyse utviklingen i Kyst Finnmark over et lenger perspektiv, og se hvordan nasjonale konjunkturnedganger og oppganger har påvirket sysselsettingen og flyttingen. Analysene har vist interessante strukturelle sammenhenger som forklarer en del av mekanismene bak de mer synlige push og pull forklaringene som arbeidskraftetterspørsel lokalt og nasjonalt fører til. Blant annet har vi sett at den siste nasjonale høgkonjunktur i perioden var mer balansert og med en bedre regional fordeling av sysselsettingsveksten enn den forrige høgkonjunkturen på siste del av 1990 tallet. Både Finnmark som helhet og Kyst Finnmark har tatt del i denne veksten, og det har dannet et godt grunnlag for den relativt positive utviklingen regionen er inne i akkurat nå. Mens den forrige høgkonjunkturperioden resulterte i en utflyttingsbølge, ble ikke flyttetallene så mye påvirket av siste høgkonjunktur. Selv om det er usikkert hvordan sysselsettingsutviklingen vil bli framover, vil vi trekke fram det positive med at næringslivet i Finnmark har kommet godt ut av finanskrisen, og at den marine sektor i fylket også har gjort det relativt bra sammenlignet med andre deler av landet og landsdelen. Analysene viser at selv med en sterk nedgang i sysselsettingen på kysten fra 2000, har utflyttingstilbøyligheten blitt redusert i de mest flytteaktive aldersgruppene. Samtidig har utpendlingen fra kysten økt kraftig, og ser ut til å ha blitt en vanligere arbeidsmarkedstilpasning. Det er for tidlig å si om dette er noe som er i ferd med å bli en permanent faktor, men det er utvilsomt behov for mer forskning på forholdet mellom pendling og flytting. Høy arbeidsledighetsrate i forbindelse med den sterke reduksjonen i sysselsettingen under kystkrisa i , ser dessuten ut til å ha vært av relativt kortvarig karakter, selv om nok en del av disse gikk ut av arbeidsstyrken og over i uførhet, jamfør høg uføreandel i mange av kystkommunene. Om vi likevel ser hele 20 årsperioden under ett, er Kyst Finnmark nå inne i den mest gunstige utviklingen både hva gjelder lav arbeidsledighet og årlig sysselsettingsvekst. Boligmarkedet Ut i fra vår undersøkelse av boligmarkedet kan vi ikke trekke den slutningen at boligmarkedet er til hinder for de som ønsker å etablere seg i kystkommunene i Finnmark. Det finnes eksempler på problemer med å finne bolig på veldig små steder i enkelte kommuner, men dette er oftest et spørsmål om villighet til utleie eller salg fremfor mangel på tilgjengelige enheter. Liten omsetning av boliger og lav pris gjør at markedet for boliger er lite synlig ved for eksempel annonser i avisene. Andre kanaler benyttes, og slike kan det være vanskelig for potensielle innflyttere å finne fram i. For tilflyttere med kommunal ansettelse er kommunale utleieboliger lett å få, men for de som ikke har en kommunal tilknytning kan det være vanskeligere å orientere seg i det private boligmarkedet. Noen kommuner har ledige boliger også for innflyttere uten kommunal ansettelse, andre har det ikke. Innbyggere som er fra kommunen har skaffet seg en bolig som er tilpasset deres tidsperspektiv for bosettingen. Med kort tidshorisont er leie gunstig. Med stor usikkerhet rundt hvor lenge en skal bli i Norut Northern Research Institute, Alta

12 6 kommunen, velger boligeiere å legge lite penger i boligen. De som har et lenger tidsperspektiv, vil også putte mer penger i boligen i form av oppussing og utbygging. Vi har sett at Husbankens ordninger for å stimulere til boligbygging og utbedring av eksisterende boligmasse i liten grad benyttes i kystkommunene. Dette kan ha flere årsaker, som for eksempel at det ikke er etterspørsel etter midlene i befolkningen, men vi tror også en årsak kan være at ordningene er dårlig markedsført av kommunen og at det er liten kjennskap til de mulighetene som ligger i virkemidlene. Det kan også være at Husbankens ordninger er dårlig tilpasset boligbehovene på kysten. Mye kan tyde på at det er en høy terskel for å ta opp lån til bolig i disse samfunnene, mens tilskudd derimot er mer etterspurt, men også vanskeligere å få. Individuelle preferanser I våre intervjuer med grupper av innbyggere i alderen år i Loppa og Vardø, går det fram at arbeid fremdeles anses som den viktigste faktoren for å bli boende på plassen. Arbeid må vi ha for å bo her, er en uttalelse som går igjen, men når arbeidet først er på plass, er det også andre faktorer som er viktige for at de blir. Vi har fått fram mange interessante historier om hvilke sonderinger og tilpasninger innbyggerne i kystkommuner gjør når de møter utfordringer i arbeidsmarkedet. Disse er med på å støtte opp om og illustrere de funnene som registerdataene belyser om forholdet mellom arbeidsmarked og flytting. Blant annet har vi gjennom intervjuene fått belyst hvordan de forholder seg til usikkerhet på arbeidsmarkedet med permitteringer, arbeidsledighet, og tilbudet av midlertidige stillinger eller deltidsstillinger. Investeringer i egen bolig er en stor risiko i små samfunn hvor prisnivået er lavt. Det er derfor få av våre informanter som har bygget hus selv. De fleste har kjøpt en brukt bolig forholdsvis billig. De som har et kortere tidsperspektiv på sin bosetning velger å leie, enten privat eller en kommunal bolig. Siden opprusting av egen bolig er en mindre lønnsom investering enn i pressområder, velger boligeiere å bruke midlene på andre ting. Det som spares inn på lave bokostnader kan for eksempel brukes til å reise mer. Det gjør det også mulig å klare seg med en mindre inntekt sammenlignet med å bo på steder hvor boligprisene er høye. Med lave utleiepriser er også standarden på enhetene på det private og kommunale utleiemarkedet lav. De av våre informanter som er fra stedet legger stor vekt på at nettverket av familie og venner er viktig for at de bor der. Det gir barn gode oppvekstvilkår med trygge omgivelser. Slike nettverk savnes delvis av innflytterne, men det blir også vektlagt at det er lett å bli sosialisert inn i samfunnene hvis en bare engasjerer seg i foreningsliv og stedets aktuelle saker. Den nederlandske familien som har flyttet til Bergsfjord for å drive slippen har blitt møtt med åpne armer i lokalmiljøet og ser at stedet har helt andre livskvaliteter enn de er vant med fra hjemlandet. De er også godt fornøyd med den bistanden de har fått av kommunen med å etablere seg. Mange av de andre informantene har hatt negative opplevelser rundt kommunens økonomiske innstramminger og nedskallering av offentlig tilbud. Det ser ikke ut til at alle har tatt inn over seg at utflyttingen får konsekvenser for kommunens tjenestetilbud. Likevel, de aller fleste informantene våre ønsker å bli boende i kommunen, og ønsker at stedet må framstå med større positivitet og tro på seg selv. Her har innbyggerne selv en jobb å gjøre med å formidle positive holdninger, både overfor hverandre innad i kommunen og utad mot potensielle tilflyttere eller tilbakeflyttere. Flytting og bofasthet i Finnmark

13 7 Konklusjon Studien har vist at utflytting fra Finnmarkskysten henger nøye sammen med nasjonale, regionale og lokale konjunkturer og hvordan disse slår ut i etterspørsel etter arbeidskraft. Men det har også foregått en jevn utflytting over lang tid som ser ut til å ha pågått delvis uavhengig av ned og oppganger i det lokale næringslivet. De unge og voksne opp til 40 år har i høyere grad enn resten av befolkningen forlatt kysten, og dette har ført til en ugunstig aldersmessig befolkningssammensetning, og hvor det i enkelte kommuner knapt fødes barn. Den naturlige tilveksten har fra 2001 vært negativ ved at tallet på døde overstiger tallet på fødte. Kysten er derfor helt avhengig av innflytting for å stabilisere folketallet, og flere kommuner nærmer seg nå en kritisk grense for å kunne opprettholde et forsvarlig kommunalt tilbud. Både offentlig sektor og servicenæringen i kystkommunene blir rammet av at befolkningsgrunnlaget reduseres og det blir vanskelig å tilby fulle stillinger. Intervjuer med befolkningen i Vardø og Loppa kommune viser at innbyggerne gjør sine tilpasninger til et slikt usikkert arbeidsmarked. Mulige strategier er pendling ut av kommunen, sesongarbeid når det er jobb å få, kombinasjon av ulike deltidsstillinger for å få en tilfredsstillende årslønn, og for eksempel trygd kombinert med en liten deltidsstilling. Selv om sysselsettingen i fiskeindustrien nok aldri vil nå sine glansdager, opplever kystkommunene nå en god utvikling, men med utfordringer i å finne arbeidskraft lokalt. Dette kan skyldes at mye av den kvalifiserte arbeidskraften har forlatt kysten, men også at et slikt arbeid ikke lenger er attraktivt for lokalbefolkningen. Annet arbeid, utpendling eller overgang til trygd er andre alternativer. Problemet på kysten er ikke lenger mangel på arbeid eller stor arbeidsledighet, men snarere et behov for arbeidskraft gjennom tilflytting. De siste årenes økning i sysselsettingen ser foreløpig ikke ut til å ha skapt en befolkningsvekst. Riktignok har utflyttingen avtatt, og er nå mye mindre enn på 90 tallet. En større utfordring i dag er at innflyttingen ikke øker. Økningen i yrkesaktive bosatt i kommunen kan forklares med en økt grad av pendling ut av kommunene. Sysselsettingsvekst kan forklares med større deltakelse i arbeidsmarkedet og en økt vekst i korttidsengasjement av utenlandsk arbeidskraft som ikke melder flytting til Kyst Finnmark. I resten av Finnmark utgjør innvandring fra utlandet en betydelig del av befolkningsveksten, men dette er ennå på et beskjedent nivå på kysten. Utfordringen ligger i å få flere av de utenlandske arbeiderne til å se på sitt arbeidsforhold i et lengere perspektiv, slik at de melder flytting til kysten og tar med seg sin familie. Dette er ikke utelukkende et spørsmål om enkeltindividers flyttebeslutning, men også et forhold som er avhengig av arbeidsgivers tilbud om fast arbeid og kommunens tilrettelegging. For kystkommunene er utfordringen å holde på de innbyggerne som alt er der og bremse utflyttingen gjennom å tilby stabile arbeidsplasser og bolyst. Kommunen og bedriftene må holde kontakten med ungdom som er ute og tar utdannelse slik at de finner det attraktivt å flytte til hjemkommunen. Uten tilflytting og tilbakeflytting vil det ikke være mulig å skaffe arbeidskraft til ny næringsvirksomhet. Offentlig sektor mangler også tidvis spesialkompetanse som må hentes utenfra. Innbyggerne er selv de beste ambassadørene for å lokke tilflyttere og tilbakeflyttere til kommunen, og er de viktigste påvirkningsagenter for å hindre at venner og kjente flytter ut. Videre er kommunens tilrettelegging gjennom personalpolitikk og tilflytterstrategier av stor betydning. Norut Northern Research Institute, Alta

14 8 Anbefalinger I dette avsnittet vil vi komme med noen anbefalinger basert på funnene i undersøkelsen og annen informasjon forskerne sitter på som kan være av relevans. Anbefalingene er utviklet rundt ønsket om å skape bolyst i Kyst Finnmark gjennom to strategier: Hindre eller begrense videre utflytting fra kommunene Legge til rette for innflytting til kommunene Anbefalingene er primært rettet til kommunene og hvilke ting administrasjonen og politikerne bør tenke på for å skape gode bosteder. Men vi har også valgt å formulere noen anbefalinger som er rettet til befolkningen generelt, til næringslivet i kommunene, til statlig nivå og til innbyggerne. Selv om vi i denne rapporten har hovedfokus på Kyst Finnmark, tror vi at de fleste anbefalingene vil ha relevans også for andre kommuner i Finnmark. Selv de største kommunene i Finnmark har de siste årene hat en negativ innenlands flyttebalanse, slik at det er innvandring og barnefødsler som bidrar til den positive befolkningsutviklingen. Anbefalinger til kommunene I en prioritering av de to strategiene som er skissert ovenfor, mener vi at kommunene må ha hovedfokus på å begrense utflyttingen av de innbyggerne som alt er i kommunen. Det vil si å jobbe aktivt for at både de som er fra stedet og de som har kommet flyttende fortsatt skal finne kommunen attraktiv som bosted, og helst også som arbeidssted. Dette kan ses på som et preventivt arbeid for å hindre utflytting, men siden dette er en gruppen som alt har en tilknytning til stedet, vil det være også være den som i utgangspunktet vil ha størst forutsetninger for å trives på stedet. Sats på de som er i kommunen! Våre intervjuer viser at innbyggerne på de små stedene ofte føler seg usynliggjort av kommunen, og at den kanskje tar det som en selvfølge at de som alt er der blir. Noen mener kommunene bruker mye ressurser på tilflyttere og å tiltrekke seg næringsliv utenfor kommunen i stedet for å satse på egne krefter. Dette handler om å bli hørt, bli lagt merke til og tatt hensyn til. Det kan være små bagateller som at en blir møtt med en vennlig stemme på sentralbordet eller en hjelpsom saksbehandler, til mer eksistensielle spørsmål om opprettholdelse av skoletilbud. For de som er ansatt i kommunene handler dette ofte om at kommunene må føre en god personalpolitikk som tar hensyn til enkeltpersoners behov og ønsker om å fortsatt se kommunen som en attraktiv arbeidsplass. En presset kommuneøkonomi har ført til mange upopulære kutt, og utflyttingen har ført til en nødvendig nedskalering av tjenestetilbudet. Et av de viktigste målene for en liten kommune som ønsker en stabil befolkningsutvikling, er at det fødes barn og at barnefamilier blir i kommunen. For disse er opprettholdelse av gode barnehage og skoletilbud helt avgjørende, og etter hvert vil kommunal støtte til utvikling av gode fritidstilbud være viktig. Kommunen må gjennom sine prioriteringer vise at de satser på barnefamilier. Flytting og bofasthet i Finnmark

15 9 Innvolver bygdene i politiske beslutninger! Intervjuene belyser også en del konflikter som ofte oppstår mellom kommunesenteret og andre bygder. Det er snakk om prioritering av knappe økonomiske midler og hvordan offentlige tilbud skal opprettholdes på plassene med stor befolkningsnedgang. Det er viktig å komme i god dialog med befolkningen og bruke de nettverkene som finnes i samfunnene, slik som bygdelag og utviklingslag. Vårt eksempel fra Loppa kommune hvor det i forbindelse om kommunens omstillingsstatus ble kjørt mange prosesser i bygdene med folkemøter og innsamling av ideer, er noe som tas opp av informantene som en god prosess hvor de føler at de har fått være med på å påvirke utviklingen. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Hold kontakten med ungdommen som er ute! Typiske trekk ved kystsamfunnene er at ungdommen må ut av kommunene for å utdanne seg. Mange av disse kommer aldri tilbake. Ofte er dette veldig bevisste valg fra ungdommens side, men mangelfull kunnskap om hvilke muligheter kommunen kan tilby, kan også være en forklaring på at de ikke kommer tilbake. Enkelte kommuner er flinke til å holde kontakten med sine ungdommer som er ute med for eksempel nyhetsbrev, gratis lokalavis, romjulstreff osv. Informantene våre kommer med mange gode råd om at kommunene må følge bedre med på hva ungdommen deres utdanner seg til og gjerne huke tak i dem med tilbud om ansettelse før de har avlagt sin eksamen. Utdanningsstipend mot plikttid er også en mulighet for å sikre rekruttering til kommunale stillinger. Et godt eksempel på kommuner som har jobbet spesielt for å få ungdommen tilbake er Gamvik og Lebesby gjennom Ungdomsprosjektet på Nordkyn. Prosjektet er finansiert av Kommunal og regionaldepartementet småsamfunnssatsing, og kan vise til flere eksempler på hjemvendt ungdom. Arbeidet starter gjerne før ungdommen reiser ut med å bygge en god relasjon til hjemstedet og bli kjent med de arbeidsmuligheter som finnes. Selv om mye av fokuset her har vært på å tiltrekke seg unge folk og barnefamilier, vil vi legge vekt på at kommunen også skal være et godt sted å bo for eldre og vanskeligstilte. Intervjuene har bekreftet at de små plassene har kvaliteter som eldre og vanskeligstilte setter høyt, slik som blant annet gode sosiale nettverk, gode kommunale tilbud og et lavt kostnadsnivå. Legg til rette for tilflyttere! Alle kommuner som opplever stor befolkningsnedgang, vil ønske seg tilflyttere som kan balansere den negative utviklingen. For små kommuner er det også snakk om å fylle opp (kommunale) stillinger hvor det ikke finnes kompetanse i kommunene. Slik rekruttering har ofte et kortsiktig perspektiv. Kommunen må være flinkere til å få slikt personell til å bli lenger. Arbeidssøkere utenfra som har mulighet for å velge mellom flere destinasjoner, tar ofte sine flyttebeslutninger basert på kunnskap om kommunen og den informasjonen som er tilgjengelig. Kommunens hjemmeside er som regel det første som sjekkes ut. Det er viktig at denne inneholder informasjon om det som potensielle tilflyttere etterspør; boligtilbud, skole og barnehagetilbud, foreningsliv, økonomiske fordeler gjennom Tiltakssonen, eventuelle kommunale flyttetilskudd osv. Norut Northern Research Institute, Alta

16 10 I dag er det en stor konkurranse om arbeidskraft, og mange kommuner har hevet seg på ulike statlige initierte prosjekter som skal stimulere til tilflytting, for eksempel ut av byen og til distriktene. Her finnes det også en del statlige midler som Finnmarkskommunene i liten grad har benyttet seg av. Kystkommunene kan nok ha nytte av å sonder muligheten til å henge seg på ulike programmer for å fremme bolyst og tilflytting, kanskje i samarbeid med nabokommuner. Det er mye en kan lære av andre kommuners erfaringer. Vi har også sett at det er noen nye trender som er i ferd med å utvikle seg på tilflyttersiden. Arbeidskraftrekruttering fra utlandet gjennom byråer er velkjent, og dreier seg hovedsakelig om korttidskontrakter. En nyere trend er selskaper som rekrutter tilflyttere fra utlandet. Denne rekrutteringen er ofte også en arbeidsrekruttering, men hovedvekten ligger på å gjennom tilflytting kunne tilby en annen type livsstil i utkant Norge. Flere norske utkantkommuner benytter slike byråer for å få opp innbyggertallet, men dette er upløyd mark for Finnmarkskommuner. Riktignok har det nederlandske tilflytterparet i Bergsfjord som vi har intervjuet kommet inn bakveien gjennom et slikt byrå, men dette var ikke gjennom kommunens initiativ. Mange nederlendere har flyttet til bygde Norge, men vi ser kanskje en mer naturlig innflyttergruppe til kyst Finnmark i finanskriserammede islendinger. I løpet av noen måneder har dette blitt den fortest voksende innflyttergruppe til Norge, noen har også ankommet Kyst Finnmark. Få fram de positive historiene, bruke media! Kystkommunenes kvaliteter som bostedskommuner er for de fleste utenfra et ukjent kapittel. Det er derfor viktig at positive historier om det å bo og jobbe i kystkommunene når ut i media. Vi kunne for eksempel lese i Finnmarken i oktober at Gamvik kommune i løpet av høsten har fått 19 nye innbyggere fra Island. Noen var gått inn i ledige stilinger i kommunene, og noen hadde skapt sin egen arbeidsplass eller fått jobb på fiskebåt. Det var arbeidsvillige folk i sin beste alder, noen hadde også tatt med seg familien. Dette må jo være en drømmesituasjon for en kystkommune, og slike hendelser må utnyttes for alt de er verdt som gladhistorie. Et liknende oppslag har vi fra Berlevåg kommune hvor ordføreren under Berlevågkonferansen erklærte kommunen som en sytefri sone. Her vil en fremstå som en kommune som legger vekt på det positive og vil formidle et slikt budskap både utad og innad i kommunen. Hasvik kommune har også vært flinke til å trekke fram de positive utviklingstrekk som satsingen på nye næringer har gitt etter at fiskerikrisa rammet det meste som var av fiskeindustri. Fisketurisme, strikkefabrikk og stedsutvikling gjennom BLEST programmet, er noen av de gode eksemplene. Støtte opp om lokalt næringsliv! Mange av kystkommunene er næringsfattig i den forstand at det er et begrenset privat næringsliv og med få lokale aktører. Ofte har hjørnesteinsbedriften vært eid og drevet av aktører utenfor kommunen. Kommunen har et spesielt ansvar for å støtte opp om det lokale næringslivet gjennom virkemiddelbruken, for eksempel kommunalt næringsfond og veiledning til etablerere. Kommunen må støtte seg på kunnskap som finnes i for eksempel Innovasjon Norge og Næringshagene der de ikke selv har kompetanse. Kommunen må jobbe for å bli attraktiv for etablerere både fra kommunen og utenfra. Flytting og bofasthet i Finnmark

17 11 Anbefalinger til næringslivet Her vil vi komme med noen generelle anbefalinger til bedrifter i kommunene som kan bidra til å holde på arbeidskraft i kommunen og hindre utflytting. Vi vil også gi noen råd rundt rekruttering utenfra som kan bidra til befolkningsvekst og en styrking av kommunen som et godt familiesamfunn. Men, vi har forståelse for at bedrifter først og fremst må tjene penger, og ikke alltid kan ha kommunens befolkningsutvikling som hovedfokus. Rekrutter lokalt! Næringslivet bør i størst mulig grad rekrutter lokalt da dette er den mest stabile arbeidskraften som ofte har et langsiktig perspektiv på sin ansettelse med nettverk og familie i kommunen. Der kompetansen ikke finnes i kommunene, vil det til en viss grad være mulig å bygge opp denne gjennom kursing av egne ansatte og være positivt innstilt til etterutdanning. Det er viktig å hold på de ansatte og gi de gode utviklingsmuligheter gjennom økt ansvar i bedriften. Lokk sambygdinger tilbake! En annen mulighet er å ha følere ute blant utflytta sambygdinger som kanskje sitter på den kompetansen som bedriften trenger. Kanskje er det noen ungdommer der ute som er i ferd med å avslutte sin utdannelse og godt kan tenke seg å flytte tilbake om den rette stillingen blir tilbudt. Utenlandsk arbeidskraft, også som langsiktig løsning? Vi vet at mange marine bedriftene langs kysten har sesongsvingninger hvor det ikke er mulig å opprettholde full sysselsetting hele året. Vi har de siste årene sett en tendens til rekruttering av utenlandsk arbeidskraft til korttidsengasjement. Dette er en form for sysselsetting som ikke oppfordrer til permanent tilflytting, og i hvert fall ikke av de engasjertes familier til kystkommunene. Vi har forståelse for at dette er en løsning som gir størst forutsigbarhet for bedriften, men kan bare henstille om at der det er mulig å se på mer permanente løsninger for ansettelse av utenlandsk arbeidskraft, bør det oppfordres til at familiene flytter med. Utnytt optimismen! Kyst Finnmark er nå inne i en god periode hvor det går bra i fiskerisektoren. Sysselsettingen har stabilisert seg, og regionen har kommet godt ut av den globale finanskrisa. Dette gir kanskje en mulighet til å utnytte de gode tidene som er nå, og gir rom for en mulig ekspansjon eller nye satsinger? Anbefalinger til statlig nivå Denne analysen har ikke hatt som formål å gå gjennom den statlige politikken og engasjement i kystkommunene. Vi vil derfor bare trekke fram et par momenter som belyser tema som er tatt opp i denne rapporten. Nye statlige arbeidsplasser krever lokal kompetanse! Norut Northern Research Institute, Alta

18 12 Erfaringene fra Vardø viser at det nasjonale målet om utflytting av statlige arbeidsplasser har vært en prosess som har vært preget av enkelte sektorers inntog i distriktene. Kanskje har det vært litt for lite fokus på at den typen arbeidsplasser disse flyttingene skaper må være tilpasset stedets kompetanse. Om ikke annet må det være mulighet for at lokalbefolkningen på sikt kan kvalifisere seg til arbeidet. Slik sett kunne en ønske seg et mer helhetlig statlig engasjement på kysten som tar mer hensyn til lokalsamfunnenes forutsetninger. Husbanken som en mer synlig aktør Husbanken har en viktig rolle for å opprettholde bosetningen langs kysten og sikre at alle har en god og tilpasset bolig. Vår studie har vist at innbyggerne og kommunene på kysten i begrenset grad benytter seg av virkemiddelordningene som Husbanken disponerer. Det virker som det er behov for en bedre markedsføring av ordningene, men kanskje også en bedre tilpasning av ordningene til kystsamfunnenes behov og hvor investeringer i bolig er en stor økonomisk risiko. Fellesprosjekter for å fremme bolyst og tilflytting Vi ser at kystkommunene i liten grad har engasjert seg i statlige programmer for å fremme tilflytting og øke bolysten. Dette er små kommuner med begrensede ressurser til å initiere egne prosjekter. Vi ser at slike fremstøt ofte best kan gjøres når flere kommuner går sammen. Det er ulike statlige etater som kan spille en rolle som finansiør eller pådriver til å få opp slike fellesprosjekter. Vi ser for oss både Husbanken, Fylkesmannen i Finnmark, Kommunal og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Men andre forvaltningsnivåer kan være Regionrådene og Finnmark fylkeskommune. Vi kan i denne sammenheng nevne Nordland fylkeskommune har et internasjonaliseringsprosjekt hvor målet er å få nye utenlandske innbyggere til fylket. Anbefalinger til innbyggerne Snakk pent om kommunen din/bygda di! Det å snakke pent om kommunen sin eller bygda si er ikke bare en god egenterapi for å befeste at dette er plassen jeg vil være på. Det gir også signaler til dine omgivelser at du har tro på stedet og gjerne ser at venner og familie blir der sammen med deg. Selv om det sikkert er mye som kan kritiseres i kystsamfunnene, er det viktig at dette ikke får overgå de positive sidene ved stedet og det å bo der. Kommunens egne innbyggere er de beste ambassadører for å markedsføre kommunen og kan gjennom sin kontakt med venner og kjente bidra til tilflytting og ikke minst tilbakeflytting. Du kan fortelle om positive ting som skjer, og kanskje tipse om ledige, spennende jobber. Engasjer deg i viktige saker i bygda! Gjennom å vise engasjement for det som skjer i bygda og kommunene er du med på å selv bestemme utviklingen og hvordan du vil ha det. Selv om en ikke alltid når fram med sine krav, vil et engasjement skape samhold og gi signaler til kommuneledelsen. Ta godt vare på innflyttere! Flytting og bofasthet i Finnmark

19 13 Innflyttere som kommer til kommunene har ofte lite nettverk og trenger å bli sosialisert inn i samfunnet. Det bør være i alles interesse at innflytterne får et langsiktig perspektiv på sin bosetning i kommunene, at de trives og får brukt sin kompetanse. Innflytterne bidrar som alle andre med skattepenger, bidrar til å opprettholde det kommunale tilbudet, og støtter opp om næringslivet ved å handle i lokalsamfunnet. Folket på kysten er et åpent og direkte og har tradisjoner for å ta godt imot nykommere. Pendling som en midlertidig løsning? For innbyggere som opplever arbeidsledighet eller permitteringer kan pendling være et alternativ for å hindre utflytting. Det å pendle over lang tid er for mange en belastning, særlig barnefamilier, og ikke en ideell løsning på sikt. Likevel ser vi at det kan være en løsning som i hvert fall på kort sikt kan hindre utstøting fra arbeidslivet og gi nyttig arbeidserfaring. Hvor attraktiv en slik løsning er for den enkelte vil ofte avhenge hvor tilrettelagt kommunikasjonene er mellom hjemsted og pendlersted og arbeidstidsbestemmelser som turnusordninger o.l. ved langpendling. For kommunene er fordelen at skatteinntekter vil tilfalle dem og de vil få uttelling i statlige overføringer. Norut Northern Research Institute, Alta

20 14 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Finnmark har de siste årene hatt klar sysselsettingsvekst, og særlig har veksten vært stor i Hammerfest og Alta, bl.a. knyttet til Snøhvitutbyggingen. Veksten har imidlertid i deler av området vært klart større målt etter arbeidssted enn bosted, for eksempel i Hammerfest, der mye av veksten er dekket opp ved innpendling (Angell, Eikeland og Karlstad m.fl. 2006, Eikeland m.fl. 2008). En betydelig del av sysselsettingsveksten er derfor kommet som følge av pendling, til dels langpendling, samt utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold i området (Kvidal, Lie og Nygaard 2008). Noen områder, særlig mindre kystkommuner, har derimot også de siste årene hatt sysselsettingsnedgang, som altså der er en fortsettelse av en langsiktig trend. Hovedbildet de siste årene er likevel preget av sysselsettingsvekst, særlig i Vest Finnmark. Dette er i mindre grad enn forventet reflektert i befolkningsutviklingen, som bare på de største stedene i Vest Finnmark har vært vesentlig positiv. Og også på disse stedene har innflyttingen bare vært marginalt større enn utflyttingen, det er f.eks. fødselsoverskuddet i Alta som utgjør hovedbidraget til befolkningsveksten der. I de mindre kystkommunene som tidlig på 2000 tallet opplevde nedgangen i fiskeindustrien, var sammenhengen mellom sysselsettingsnedgang og flytting mye tydeligere, da denne nedgangen relativt direkte førte til stor utflytting. Det kan altså tilsynelatende se ut som det ikke er noen entydig sammenheng mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling i Finnmark. Trolig er dette delvis riktig, da andre strukturelle forhold også vil virke inn, som boligmarked, velferdstilbud, infrastruktur m.m.. Geografiske forhold som natur og klimaforhold har også betydning for mange, og trivsel og bolyst spiller inn. Den enkeltes bo eller flyttebeslutning avhenger også i høg grad av individuelle forhold som familie, slekt, nettverk m.m. Men det kan også tenkes at sammenhengen mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling er sterk, men at det tar tid før en ser noen av effektene. For eksempel kan sysselsettingsvekst og endringer gi endringer i befolkningsstrukturen, som deretter gir effekter for den naturlige tilveksten i området. 1.2 Problemstilling Problemstillingen for dette prosjektet er hvorfor disse sammenhengene mellom sysselsettingsutvikling og befolkningsutvikling ikke er så entydige som en forventer, og hva som påvirker flytting og bofasthet i Finnmark. I prosjektet vil det fokuseres på kyst Finnmark, der det altså er indikasjoner på at sysselsettingsnedgang gir befolkningsnedgang, mens sysselsettingsvekst ikke i samme grad gir befolkningsvekst. Vi vil bruke ulike typer data for å belyse denne problemstillingen, både ved strukturelle analyser av befolkningsdata, arbeidsmarkedsdata, boligmarkedsdata m.m., og med grunnlag i survey og intervjudata av flyttere og bofaste i Finnmark, i hovedsak kyst Finnmark. Men, før vi kommer til disse elementene er det nødvendig å gi litt mer bakgrunn for problemstillingen, ved å gi en beskrivelse av de lange linjer i befolkningsutviklingen. Flytting og bofasthet i Finnmark

Flytting og bofasthet i Finnmark. Sammendrag og anbefalinger. Sammendrag. Flyttetrender

Flytting og bofasthet i Finnmark. Sammendrag og anbefalinger. Sammendrag. Flyttetrender Flytting og bofasthet i Finnmark Sammendrag og anbefalinger Sammendrag Det finnes en del tidligere forskning på flytting og bofasthet i Finnmark. Noen av disse forskningsprosjektene ligger ganske langt

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Befolkningsutvikling og befolkningsframskriving Hammerfest Analyser av demografi og framskrivingsalternativer for Hammerfest og nabokommunene

Befolkningsutvikling og befolkningsframskriving Hammerfest Analyser av demografi og framskrivingsalternativer for Hammerfest og nabokommunene Rapport 2014:9 Befolkningsutvikling og befolkningsframskriving Hammerfest Analyser av demografi og framskrivingsalternativer for Hammerfest og nabokommunene 16000 15000 14000 13000 12000 11000 10000 Framskriving

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy

Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Søknad Søknadsnr. 2013-0096 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sysselsetting som metode for befolkningsvekst i Andøy Kort beskrivelse Iverksette tiltak som bidrar til at næringslivet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Rekruttering og bolyst i Finnmark

Rekruttering og bolyst i Finnmark Rekruttering og bolyst i Finnmark Presentasjon av resultater fra et forskningsprosjekt Vigdis Nygaard, forsker Norut Alta Finnmarkskonferansen, 8.september 2010 Sesjon 1 Humankapital Kunnskapsbehov Hvordan

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen

Bo- og flyttemotivundersøkelsen Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008 Hva kan den fortelle om tilflyttingen til og bosettingen i Fjellregionen? Kjetil Sørlie, NIBR. Kvikne 7.5.009 Bo- og flyttemotivundersøkelsen 008: Hvorfor flytte? Hvorfor

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Fylke: Storfjord Troms Dato: 8. januar 2014 Deltakere: Stilling / rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringssjef Kulturkonsulent Ingeniør Utenfor kommunen, jobbet med stedsutvikling,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013

Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025. Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Rauma kommune Samfunnsplan 2014-2025 Rådmannens endelige forslag 20.11.2013 Status og utfordringer Status Mellomstor kommune med 7500 innbyggere Har hatt liten eller ingen befolkningsvekst etter 2000 Har

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 1 2 Metode Undersøkelsen er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) på

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Flest flytter innenfor egen kommune

Flest flytter innenfor egen kommune Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bolysttiltak og betydning for verdiskaping Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn TFoU Forskningsinstitutt med base Samfunnsøkonom og forsker på regional utvikling

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid. Del 2: Statusvurdering Offentlig (max 2 sider foruten tabellen) Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Utviklingskapasitet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig

Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land. TNS Gallup 11.09.06 Politikk, samfunn, offentlig Nordre Land kommune Utflytteres holdninger til Nordre Land TNS Gallup 11.09.06 Innhold Om undersøkelsen s. 4 Oppsummering s. 5 Viktigste funn s. 6 Funn etter bakgrunn s. 7 Oppfølging s. 8 Hovedresultater

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Oppsummering av Move to MoRe. Resultater av tiltak

Oppsummering av Move to MoRe. Resultater av tiltak Oppsummering av Move to MoRe Resultater av tiltak Fra «Til 2017» til «Move to MoRe» Prosjekt initiert av Fylkestinget Regional- og næringsavdelinga ansvarlig for gjennomføring Oppstartkonferanse høst 2007

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Grimstad 26 april 2012 Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Økonomi og administrasjon. Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06

Flatanger kommune. Saksframlegg. Økonomi og administrasjon. Evaluering av ordningen Tilskudd til bosetting innført fra 01.07.06 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Saksmappe: 2008/7850-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06 Utvalg Utvalgssak

Detaljer