PLANGRUPPAS FORSLAG TIL DRIFTSMESSIGE OG FAGLIGE PLANPREMISSER

Transkript

1 ALTA OMSORGSSENTER PLANGRUPPAS FORSLAG TIL DRIFTSMESSIGE OG FAGLIGE PLANPREMISSER 10.januar 2014

2 Innhold 1 Oppsummering Bakgrunn Nasjonale føringer Omsorgssenter Omsorgstrappa Mål for omsorgssenteret Tjenester i nytt omsorgssenter Behov for bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser Overordnede planpremisser Utforming av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bokollektiv Fellesområdet og inngangspartiet til omsorgssenteret Private aktører Heldøgnsbemannede omsorgsboliger Behov Utbygging Sykehjemsplasser Behov Utbygging Langtidsplasser sykehjem Korttid/rehabilitering/avlastningsavdeling (KRA) Kontor administrasjon Lokaler til hjemmetjenesten samlokalisering av sonene? Fellesrom for omsorgssenteret Hage/uteområde Parkering Forutsetninger Oversikt innhold Alta omsorgssenter

3 1 Oppsummering Det bygges 60 heldøgnsbemannede omsorgsboliger i første byggetrinn. Dette vil dekke kommunens behov fram mot Samlet bygges det 162 sykehjemsplasser ved omsorgssenteret. 1. Det bygges 108 sykehjemsplasser i første byggetrinn. Dette vil dekke kommunens behov fram mot 2025 og i tillegg vil det være nok plasser til å erstatte 3 av dagens små sykehjem: Ekornsvingen, Bossekop, Kåfjord, samt flytte korttidsavdelingen ved Helsesenterets sykehjem over til det nye omsorgssenteret (inkludert 4 korttidsplasser ved sykestua). 72 plasser vil erstatte eksisterende plasser ved Ekornsvingen, Kåfjord og Bossekop sykehjem og dekke deler av behovet for langtidsplasser fram mot (4 avdelinger med 9+9 plasser) 36 plasser vil erstatte eksisterende plasser ved Helsesenterets sykehjem og dekke behovet for korttidsplasser fram mot Det anbefales at korttidsplassene bygges ut samlet i byggetrinn 1, for å oppnå funksjonelle avdelinger på sikt. (2 avdelinger med 9+9 plasser). 2. I andre byggetrinn bygges 54 sykehjemsplasser. Dette vil ivareta kommunens behov for sykehjemsplasser fram mot (3 avdelinger med 9+9 plasser). Andre byggetrinn bør være ferdig utbygd i Fellesområdet og fellesarealer for omsorgssenteret ferdigstilles i første byggetrinn. Det samme gjelder kontor administrasjon og lokaler til hjemmetjenesten. Det må avklares om nytt legesenter skal ferdigstilles i 1. eller 2.byggetrinn. 1.byggetrinn 2.byggetrinn Sum Heldøgnsbemannede omsorgsboliger Sykehjemsplasser - Langtidsplasser korttidsplasser Sum sykehjemsplasser SUM HDO-plasser omsorgssenteret Fellesområdet og fellesarealer Kontor administrasjon Lokaler hjemmetjenesten X X X 3

4 2 Bakgrunn Sykehjemsutredningen - prosjektgruppas anbefaling Prosjektgruppen som utredet «Sykehjemsstrukturen i Alta kommune for perioden » (sykehjemsutredningen) la fram følgende anbefaling: Perioden : Bygge bemannede omsorgsboliger på sentrum Beholde dagens sykehjemsstruktur. Det å holde antall sykehjemsplasser konstant fram mot 2020 tilsier i praksis at vi legger ned et lite sykehjem hvert 4.år, sett i forhold til antall sykehjemsplasser per innbygger over 80 år. Perioden : Bygge et stort sykehjem med inntil 150 plasser på sentrum Nedlegge flere små sykehjem Bygge bemannede omsorgsboliger ved Vertshuset Utbygging av nytt omsorgssenter på sentrum må ses i sammenheng med planlagt utvidelse av dagens helsesenter. Det anbefales å bygge det nye omsorgssenteret i tilknytning til dagens helsesenter, slik at det blir enkel adkomst til funksjoner som legevakt, laboratorium, fysioterapi/ergoterapi, røntgen, Helsebadet, kjøkken. Det ønskes et senter som er tilrettelagt for mye aktivitet. Forebygging og helsefremmende tiltak er første trinn i omsorgstrappa, her er Helsestasjon for eldre et av tiltakene som kommunen bør iverksette. Helsestasjonen bør være et av tilbudene i omsorgssenteret på sentrum. Utbyggingen samkjøres med utbygging av Alta Helsesenter, bl.a. i forhold til behovet for tilstrekkelig med korttidsplasser, lokaler til hjemmetjenesten og lignende. Det må vurderes om noen av tjenestene som i dag befinner seg på helsesenteret ønskes overflyttet til det nye omsorgssenteret. Dette kan for eksempel være legepraksis og fysio- og ergoterapi. Det må også vurderes om dagens kjøkken ved helsesenteret er dimensjonert for økningen i antall plasser innen heldøgns omsorg. I tillegg bør en utrede om eksterne aktører ønsker etablering i et slikt senter, eksempelvis frisør, apotek, fotterapeut. Et sentrumsnært omsorgssenter gir fordeler for brukerne: de kan på en enkel måte nyttiggjøre seg tilbudene på sentrum og med det oppnå økt selvstendighet. Muligheten for å skape et senter med aktivitet for brukere i alle aldre øker. Erfaringer tilsier at brukerne ønsker å bo sentrumsnært og ikke ute i distriktene. En oppnår også en av anbefalingene i NOU Innovasjon i omsorg om å skape knutepunkt og dele fellesarealer med den øvrig befolkningen. Bemannede omsorgsboliger ved Vertshuset bør knyttes fast i eksisterende bygg for å skape økt trygghet og brukervennlighet. Fremtidig behov for 177 nye plasser innen heldøgns omsorg fram mot 2030 gir en utfordring i forhold til å innfri kommunestyrets bestilling om kun 2-3 omsorgssentre. Ingen av tomtene som benyttes til heldøgns omsorgstjenester per i dag er store nok til å gjennomføre en utbygging som kan føre til bare 2-3 omsorgssentre. I scenario 1 er det derfor ikke funnet hensiktsmessig å legge ned tilbudene ved Elvebakken, Furuly eller Vertshuset. Økningen i antall eldre medfører også et behov for en trinnvis oppbygning av hjemmetjenesten. Tjenesten må styrkes med ca 2 årsverk per år gjennom hele perioden. Alternativer I scenario 1 forutsettes det at dagens små sykehjem driftes fram til nye sykehjemsplasser står ferdig på sentrum etter Utbyggingen av sykehjemsplasser på sentrum kan forseres dersom en ønsker en hurtigere avvikling av et eller flere små sykehjem, eksempelvis ved å bygge en sykehjemsfløy i tillegg til de foreslåtte omsorgsboligene. 4

5 Et annet alternativ er å starte med å bygge bemannede omsorgsboliger ved Vertshuset i perioden , og så gjennomføre utbyggingen på sentrum i ett byggetrinn fra Kommunestyrets vedtak i sak 120/12 Kommunestyret fattet følgende vedtak i sykehjemsutredningen, k-sak 120/12: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for Det er viktig for Alta kommune å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, for å sikre god kvalitet i eldreomsorgen. Kåfjord sykehjem og Ekornsvingen sykehjem vil derfor ikke være en del av det fremtidige tilbudet innen eldreomsorgen i Alta kommune, men vil bestå til Alta kommune har gode tilpassede alternativ til brukerne. Ved behandlingen av investeringsbudsjettet for 2013 ble det bevilget kr til prosjektering av et nytt omsorgssenter på sentrum. Mandat for plangruppen ble vedtatt i formannskapet i sak 90/13: 1. Formannskapet godkjenner forslått mandat for Sentrum omsorgssenter - driftsmessige og faglige planpremisser. 2. Rapport fra plangruppen foreligger innen , slik at den videre planlegging kan samordnes med utbygging av Alta Helsesenter jfr utredningen av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark. 3. Kostnadene til utredningsarbeidet, kr , dekkes av bevilgede prosjekteringsmidler til Sentrum omsorgssenter i I bestillingsmandatet ble formålet med prosjektet formulert slik: Prosjektet har som formål å beskrive verbalt driftsmessige og faglige planpremisser for det foreslåtte omsorgssentret i tilknytning til Alta helsesenter på Alta sentrum. Prosjektet skal avsluttes med en skriftlig rapport som skal danne grunnlag for den videre arkitektfaglig og tekniske planleggingen av omsorgssentret. Det er viktig at det i denne rapporten redegjøres for det driftsmessige og faglige idegrunnlaget for det nye omsorgssentret, hva som bør vektlegges ut fra erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter internt og eksternt, samt hvilke andre målsettinger, ønsker og krav som man ut fra driftsmessige og faglig vurderinger foreslår for den videre prosjektering. Da utbyggingen skal skje i flere trinn og samordnet i forhold til andre utbyggingsprosjekt i det samme området, er det viktig at det i rapporten legges vekt på å formulere planpremisser i forhold til behovene for lokalisering i forhold til både eksisterende og nye funksjoner ved helsesenteret. Det må i arbeidet legges stor vekt på at omsorgssentret skal medvirke til en optimal ressursbruk innen kommunens omsorgstjeneste. Rapporten må også peke på aktuelle eksterne planpremisser som gjelder for de funksjoner som omsorgssenteret skal inneholde. 5

6 Plangruppen Plangruppen ble nedsatt av kommunalleder for helse og sosial Per Prebensen og har bestått av: Marie Stavang, omsorgsleder (plangruppens leder) Åse Kolstad, soneleder Sone Øst Vibeke Lillevik, leder Helsesenteret sykehjem Karin Mikkelsen, prosjektleder USH Finnmark Sykehjemssamarbeid Alta Ellinor Isaksen, leder av Eldrerådet Ingunn Torbergsen, nestleder for Helse- og sosial, sekretær for plangruppens forslag Kommunalleder helse og sosial har deltatt i plangruppens møter. Det har vært avholdt 11 møter. Plangruppen gjennomførte en studietur til 4 nyere sykehjem og bemannede omsorgsboliger i Østlandsområdet høsten -13. Flere av gruppens medlemmer har tidligere vært på studietur også til andre sykehjem og omsorgssenter. Kristian Johnsen har bistått i en tidlig fase av prosessen. Videre arbeid Den videre prosessen bør koordineres med /ses i sammenheng med utbygging av helsesenteret, jfr utredningen av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest-Finnmark. Det må avklares hvor de ulike tjenester skal ivaretas, jfr kap 14 om forutsetninger. I neste fase av prosjektet vil en gå inn på mer detaljerte beskrivelser av innholdet i omsorgssenteret, i samarbeid med bl.a. arkitekt, ingeniør, IKT, driftspersonell innen teknisk og renhold, brukergrupper, m.fl. 3 Nasjonale føringer St. meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening (Omsorgsplan 2015) Demensplan 2015, delplan til Omsorgsplan 2015, oktober Kompetanseløftet , delplan til Omsorgsplan Samhandlingsreformen , Kommuneproposisjonen 2012, kap. 10. Innovasjon i Omsorg (NOU 2011:11) Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Meld. St. 29 ( ), Morgendagens omsorg (april, 2013) Veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Rom for trygghet og omsorg. Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem 4 Omsorgssenter 4.1 Omsorgstrappa Omsorgstrappa er en visualisering av tiltakskjeden etter BEON-prinsippet. Dette prinsippet innebærer at omsorg og behandling skal skje på beste effektive omsorgsnivå (BEON). Trappa viser ulike nivåer i tjenestene. Hvordan disse er dimensjonert og fungerer i praksis er avgjørende for kvalitet for brukerne og hvordan de kommunale ressursene økonomisk blir utnyttet. Det er nødvendig at brukerne gis tilbud på riktig sted i omsorgstrappa. Dette betyr at brukerne skal kunne 6

7 bo i egne hjem så lenge som mulig, og at brukerne skal kunne bevege seg mellom trappenivåene på en fleksibel måte. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig antall trinn og riktig dimensjonering av trinnene i trappa slik at overgangene mellom tilbudene blir mest mulig helhetlige. 4.2 Mål for omsorgssenteret Kommunen har følgende mål for det nye omsorgssenteret: Skape mer helhetlige og robuste omsorgstjenester ved å: Dimensjonere antall plasser både for å møte forventet vekst i antall brukere og for å erstatte noen av dagens sykehjemsplasser Tilby tjenester på ulike trinn i omsorgstrappa, slik at omsorg og behandling kan skje på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Utvikle fellesområdet til en møteplass med tilbud om forbyggende, helsefremmende og rehabiliterende tiltak for å fremme sosial aktivitet og god helse. Tilrettelegge for en meningsfull hverdag ved å samlokalisere flere tjenester, både kommunale og private, og med det skape en sosial møteplass for pasienter, pårørende og lokalmiljø. Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig Sikre god rekruttering og stabilisering av personell ved å skape attraktive arbeidsplasser med et godt miljø for fag og fagutvikling Tilrettelegge for å oppnå stordriftsfordeler innen personell, utstyr og lokaler o Mer hensiktsmessig organisering av personalet o Samkjøre innkjøp av utstyr, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, mat o.l. o Dele fellesarealer mellom brukere, ansatte og den øvrige befolkningen. 4.3 Tjenester i nytt omsorgssenter I «Kommunedelplan for helse og sosial» og sykehjemsutredningen er det foreslått en rekke tiltak for å etablere nye og styrke eksisterende tjenester i den kommunale omsorgstrappa, fra forebyggende tjenester til nye sykehjemsplasser. Følgende tiltak planlegges ivaretatt i det nye omsorgssenteret: Forebyggende tjenester, bl.a. helsestasjon for eldre Dagsentertilbud 7

8 Ergo- og fysioterapi Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Korttidsopphold og avlastning Langtidsplass i institusjon (sykehjemsplasser) 4.4 Behov for bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser I sykehjemsutredningen ble det for perioden 2012 til 2030 anbefalt en dekningsgrad av heldøgns omsorg på 33 % i forhold til eldre over 80 år, med henholdsvis 23 % dekning for sykehjemsplasser og 10 % dekning for heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Tabellen under viser behovet for heldøgns omsorgsplasser fram mot Ved beregning av behov for sykehjemsplasser er nedlegging av Ekornsvingen, Bossekop, Kåfjord og Helsesenterets sykehjem (inkludert 4 plasser ved sykestua) lagt inn. Fordelingen mellom sykehjemsplasser med 23 % og bemannede omsorgsboliger med 10 % er ikke sementert, dvs. at det er mulighet for å variere antall plasser etter behov og utbyggingshastighet innenfor en samlet dekningsgrad. BEHOV HELDØGNS OMSORGSPLASSER (HDO) Alder Sykehjemsplasser per Omsorgsboliger per Sum HDO per SYKEHJEMSPLASSER Sykehjemsplasser 23 % dekning Sykehjemsplasser status per Behov sykehjemsplasser (23 % dekn - status) Nedlegging Ekornsvingen Nedlegging Bossekop Nedlegging Kåfjord Nedlegging Helsesenteret Nedlegging sykestua Sum nedlagte sykehjemsplasser Sum behov sykehjemsplasser (nedlagte + behov) OMSORGSBOLIGER Omsorgsboliger 10 % dekning Omsorgsboliger status per Behov omsorgsboliger (10 % dekn - status) BEHOV HDO-PLASSER Sum behov sykehjemsplasser Sum behov omsorgsboliger SUM BEHOV HDO-PLASSER

9 Det nye omsorgssenteret vil med første byggetrinn ivareta behovet for nye bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser fram til 2025, og i andre byggetrinn ivareta behovet for nye sykehjemsplasser fram til I tillegg vil første byggetrinn erstatte 4 av dagens små sykehjem: Ekornsvingen, Bossekop, Kåfjord og Helsesenterets sykehjem. Behovet for nye bemannede omsorgsboliger etter 2025 vil bli ivaretatt ved utbygging i tilknytning til Vertshuset. 5 Overordnede planpremisser Ved utformingen av omsorgssenteret legges følgende overordnede planpremisser til grunn: Husbankens veileder for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem «Rom for trygghet og omsorg» Kommunedelplan for helse og sosial, vedtatt i k-sak 66/13 «Sykehjemsstrukturen i Alta kommune », vedtatt i k-sak 120/12 Senteret skal tilby tjenester på ulike trinn i omsorgstrappa, fra forebyggende tjenester til sykehjemsplasser Senteret søkes bygd kompakt for å oppnå stordriftsfordeler for personell, utstyr og lokaler. Interne gang og transportavstander skal være så korte som mulig. Det må være god tilgjengelighet til heiser og trapper Fleksibel bruk av fellesarealer/-funksjoner Mulighet for samdrift av minimum 2 bogrupper Det skal tilrettelegges for høy grad av aktivitet, også for innbyggere som ikke bor på senteret Frivillige og ulike samarbeidspartnere blir viktige brikker i arbeidet med å skape aktivitet Inngangspartiet og fellesområdet skal være hjertet i senteret Tilrettelegge for bruk av smarthus og velferdsteknologi Enkel adgang mellom helsesenteret og omsorgssenteret nyttiggjøre seg ulike fasiliteter begge steder, både for brukere og ansatte o Helsesenter: legevakt, røntgen, basseng, spesialisthelsetjenesten, laboratorium o Omsorgssenter: møterom, kafe, aktiviteter, fysio/ergoterapi Trinnvis utbygging i 2 faser 5.1 Utforming av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som bokollektiv Plangruppen anbefaler at omsorgsboligene og sykehjemsplassene utformes som bokollektiv jfr Husbankens «Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem». Bokollektiv er en gruppe boliger som er organisert med tanke på stor grad av fellesskap med for eksempel felles matlaging og måltider. Moderne sykehjem er bygd som flere bokollektiv organisert i nærheten av hverandre. Privatarealet bør være mellom 28 og 40 m2. Privat boenhet består av soverom/oppholdsrom samt bad. Fellesareal tilknyttet bogruppen må ha sentral plassering i forhold til de private boenhetene. Godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. 9

10 Kjøkken og stue bør kunne deles. Felleskjøkken med spiseplass må dimensjoneres for alle beboere + minimum 2 ansatte. Felles uteplass bør være i tilknytning til felles stue og oppholdsrom. Bod kan være både privat og i fellesområde. Når privatareal er lite, må det finnes areal for lagring av hjelpemidler andre steder. 6 Fellesområdet og inngangspartiet til omsorgssenteret Inngangspartiet og fellesområdet skal være hjertet i senteret. I fellesområdet skal det tilbys forbyggende, helsefremmende og rehabiliterende tiltak som inspirerer til aktivitet og engasjement samt medvirke til å gi gode sosiale nettverk, slik at den enkelte bruker kan bo hjemme lengst mulig. Fellesområdet skal være en møteplass for yngre eldre der de selv (frivillige organisasjoner) har/deltar på ulike aktiviteter for å fremme sosial aktivitet og god helse. Det skal være en møteplass for personer med kroniske lidelser (KOLS, diabetes, mm), der det gis mulighet for trening i grupper og også anledning for sosialt samvær. Felles seniortrim er et tiltak som kan tilbys i senteret. Resepsjonen plasseres ved hovedinngangen til senteret, skrankeløsning. Resepsjonen tenkes bemannet på dagtid. Brukere og besøkende vil bl.a. kunne få informasjon om tjenester, aktiviteter, lokaler, osv. Resepsjonen kan også fungere som et servicetorg for eldre hjemmeboende der en kan få hjelp til å finne ut hvor man skal henvende seg for å få ulike tjenester som kommunen gir innenfor helse og omsorg. Flere eldre innehar ikke digital kompetanse og et servicetorg der en kan få svar og informasjon vil bidra til at også de kan bli inkludert og ta del i offentlig informasjon som omsorgsbolig, avlastning, trygghetsalarm, tekniske hjelpemidler m.m. Bemanningen vil i tillegg kunne utføre merkantile oppgaver for ledelsen ved senteret. Aktuelle oppgaver kan være: Informasjon til besøkende Inn- og utskrivning til korttidsplassene Arkivering Pasientjournaler Post, inn og ut Server hele sentret og er tilgjengelig Skranke i inngangspartiet Kontor til resepsjonspersonalet Arkivrom Dagsenter for eldre Dagsenteret skal gi et tilbud til hjemmeboende eldre. Dagsentertilbud er et viktig tiltak for at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig og bidrar til økt livskvalitet. Dagtilbud blir også brukt som avlastning til pårørende som har stort omsorgsansvar. Tilbudet vil omfatte transport, mat og ulike aktiviteter. Det bør dimensjoneres for 20 brukere og 3 ansatte. Spisestueplass ivaretas i kafe/kantine, 10

11 nærhet. I tilknytning til dagsenteret bygges det et bad med dusj og badekar som hjemmetjenesten kan benytte til hjemmeboende eldre. Dagsenter for demente er i henhold til sykehjemsutredningen tenkt ivaretatt ved Elvebakken sykehjem, ved at man omgjør 2 omsorgsboliger til 8 dagsenterplasser. Oppholdsrom/stue med plass til 23 (brukere og ansatte) Kjøkken med mulighet for enkel matlaging Aktivitetsrom med PC er Hvilerom 2 handicaptoaletter Bad med dusj og badekar Kontor for leder av dagsenteret Kontor aktivitør(er) Helsestasjon for eldre skal være et helsefremmende og forebyggende tiltak for kommunens hjemmeboende eldre. Tjenesten skal bidra til et godt og selvstendig liv i egen bolig; fremme helse og trivsel, forebygge ulykker og sykdom, samt styrke brukernes mestringsopplevelse. Helsestasjonen bør plasseres i nærhet til fysio/ergo og omsorgssenterets legekontor. 2 kontor Allrom med kafé/kantine plasseres nært resepsjonen. Rommet skal benyttes til ulike aktiviteter og arrangementer, for eksempel kafe/kantine, underholdning, konserter, dans, møter, kurs, utleievirksomhet. Rommet må ha mulighet for oppdeling i mindre enheter, og minimum ha plass til 150 personer. Det må være tilgang til et kjøkken som er dimensjonert for bruken av rommet, bl.a. tilberede lunsj mm som skal selges i kantina. I tilknytning til kjøkkenet må det være et kantinekjøkken som vender ut mot allrommet med plass til serveringsdisk med kjølefasiliteter, mulighet for koppvask o.l. Kjøkkenet skal ikke dimensjoneres for middagslaging, da dagens kjøkken ved Helsesenteret er dimensjonert for å dette (kan lage ca middagsporsjoner per dag, lager ca 150 porsjoner per i dag). I umiddelbar nærhet til allrommet må det være garderober og toalett. Allrom med minimum 150 plasser Kantinekjøkken Kjøkken med kjølerom, fryserom og lager for tørrvarer Fasiliteter for kjøkkenpersonell: garderobe og toalett Garderobe Toaletter Personaltoaletter Lager Rehabiliteringsavdelingen (fysio- og ergoterapi) flyttes fra dagens Helsesenter og over i det nye omsorgssenteret. Avdelingen har i dag uhensiktsmessige lokaler uten muligheter for utvidelse. Bl.a. 11

12 er treningssalen for liten og har lav takhøyde som gir dårlig luft når det er mange som trener i rommet. Avdelingen vil vokse i årene framover, og skal på sikt også romme frisklivssentralen. Rehabiliteringsavdelingen bør lokaliseres i nærheten av den nye korttids-, rehabiliterings- og avlastningsavdelingen. Treningssalen må kunne benyttes av beboerne på omsorgssenteret på ettermiddag, kveld, helg. Barnefysioterapirom /lekerom for grupper og individuell behandling av barn. Rommet kan lånes av barn som er på besøk ved omsorgssenteret på ettermiddagstid. Rehabiliteringsavdelingen vil bidra til å skape aktivitet ved omsorgssenteret da de tilbyr behandling for både barn og voksne. 20 kontorer (leder, fysioterapeuter, ergoterapeuter, frisklivssentral) 3 behandlingsrom Resepsjon/merkantil (servicemedarbeider) Venterom for 5 pasienter Treningssal med plass til testutstyr for frisklivssentralen Barnefysioterapirom /lekerom Aktivitetsrom med plass til 15 personer Treningskjøkken Hjelpemiddelteknikere o 1 kontor med plass til 3 ansatte o Verksted til reparasjon av hjelpemidler o Lager for hjelpemidler som skal til reparasjon o Gode adkomstmuligheter for inn-/utlevering av hjelpemidler o Arbeidsbu for sveising, lakkering, mm (må ha god avtrekk) Dame- og herregarderobe med dusjmuligheter (2 dusjer for brukere av frisklivssentralen) Legekontor for sykehjemslege(r). Det nye sykehjemmet vil ha ca 150 plasser. Dette tilsier ca. 1,5 legeressurs. I tilknytning til legekontoret bør det være et lite undersøkelsesrom/laboratorium. Legekontorene bør plasseres i nærheten av helsestasjon for eldre slik at de kan benytte samme undersøkelsesrom/laboratorium. 2 legekontorer Undersøkelsesrom/laboratorium 6.1 Private aktører Legesenter: Avhengig av flytting av Sentrum legepraksis og/eller et nytt 5.legesenter (Leinan). Må avklares tidlig i neste fase av prosjektet. Hvis utbyggingen av nytt legesenter ikke realiseres i byggetrinn 1, må dette ivaretas i trinn 2. 6 eller 7 legekontor Venterom Resepsjon Kontor merkantilt personell 12

13 2 skiftestuer Lab Skyllerom Møterom/spiserom Garderobe Lager Frisør. Det må avsettes plass til frisør. Det er ikke avklart om det vil være frisør som kommer fra andre salonger eller om frisør ønsker å etablere salong på senteret. Dette må avklares tidlig i neste fase av prosjektet. Salong/rom med plass til 2 stoler Lager Fotterapeut er selvstendig næringsdrivende og vil leie lokalet fra kommunen. Behandlingsrom Apotek: I etterkant av at sykehjemsutredningen var vedtatt, mottok kommunen en forespørsel fra en apotekkjede om mulighet for å etablere slik virksomhet i det nye senteret. Dette bør avklares tidlig i neste fase av prosjektet. ikke avklart 7 Heldøgnsbemannede omsorgsboliger 7.1 Behov Bemannet omsorgsbolig Bemannet omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform. Boligen er å betrakte som beboerens private hjem. Tjenestene er lovregulert og skal gis etter behov. Bemannede omsorgsboliger kan brukes til Skjermede botilbud for personer med demens. Botilbud for langtidssyke som trenger mye pleie. Disse boligene representerer en stor grad av trygghet for beboerne ved at hjelpen er tilgjengelig. Erfaringer viser at man trenger mindre basisbemanning i omsorgsboliger enn ved sykehjem. Bistand gis av fast tilknyttet personale. Beboere i omsorgsboliger betaler for kost og bolig og eventuelt egenandel på de tjenestene som mottas. Beboere i omsorgsbolig kan få bostøtte. Alta kommune mangler i stor grad dette nivået i omsorgstrappa og har få tilrettelagte omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Dette fører til at brukere som ikke lenger føler seg trygg i eget hjem og har et mindre hjelpebehov enn en plass i sykehjem skulle tilsi likevel tildeles plass i sykehjem. Sykehjemsplass er normalt sett en dyrere løsning enn heldøgnsbemannet omsorgsbolig. Erfaringer viser at det er lettere å tilpasse pleie- og omsorgstilbudet i omsorgsbolig til det behovet man har, enn man kan i institusjon. Det har og vist seg å være lettere å mobilisere familie og det 13

14 sosiale nettverkets innsats ved at de hjelper til med små praktiske ting man selv ikke klarer lengre. I tillegg vil man holde seg lengre frisk ved at man må bruke egne ressurser. De fleste ønsker å bo i egen bolig. Fast personale bidrar til å organisere hverdagen og gir helse- og sosialtjenester. OMSORGSBOLIGER Omsorgsboliger 10 % dekning Omsorgsboliger per Behov nye omsorgsboliger Utbygging Plangruppen foreslår at det bygges 60 heldøgnsbemannede omsorgsboliger i første byggetrinn. Dette vil dekke kommunens behov fram mot ca Bogrupper Hver bogruppe skal bestå av 10 boliger. Det skal være mulighet for samdrift av minimum 2 bogrupper, dvs 2 eller 3 avdelinger. Bogruppene utformes som bokollektiv. Det skal være stor grad av fellesskap, eks matlaging og måltider, med godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. 60 omsorgsboliger. 10 boliger per bogruppe. Følger Husbankens anbefaling om å bygge boligene som flere bokollektiv organisert i nærheten av hverandre Fellesareal i hver bogruppe o Spisekjøkken o Stue Fellesareal i hver avdeling o Kontor til personalet o Skyllerom o Lager o Arealer til vask og tørk av klær o Medisinrom o Personaltoalett o Toalett for besøkende Felles uteplass bør være i tilknytning til felles stue og oppholdsrom. Plass til ladestasjoner for batteridrevne hjelpemidler, per bogruppe 8 Sykehjemsplasser 8.1 Behov Sykehjem er en lovregulert boform. Sykehjemmet/ institusjonsplasser kan brukes til: Rehabilitering og overgangspleie etter sykehusbehandling. Avlastning. Langtidssyke eldre som trenger mye pleie. Pleie ved livets slutt/lindrende behandling. 14

15 Skjermede enheter for personer med demens. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjelder for beboere i institusjon og regnes som prosenter av inntekten (trygd). Vederlaget dekker opphold og alle tjenester. Sykehjemsplasser utbygges trinnvis i to etapper. Samlet behov fram mot 2030 er ca. 170 plasser, herav ca.130 sykehjemsplasser for langtidsopphold og 40 plasser for korttidsopphold. SYKEHJEMSPLASSER Sykehj.plasser 23 % dekning Sykehjemsplasser status per Behov sykehj.plasser (23 % dekn - status) Sum nedlagte sykehjemsplasser Sum behov sykehjemsplasser (nedlagte + behov) Utbygging Samlet bygges det 162 sykehjemsplasser ved omsorgssenteret. Det bygges 108 sykehjemsplasser i første byggetrinn. Dette vil dekke kommunens behov fram mot 2025 og i tillegg vil det være nok plasser til å erstatte 4 av dagens små sykehjem: Ekornsvingen, Bossekop, Kåfjord og Helsesenterets sykehjem (inkludert 4 korttidsplasser ved sykestua). 72 plasser vil erstatte eksisterende plasser ved Ekornsvingen, Kåfjord og Bossekop sykehjem og dekke deler av behovet for langtidsplasser fram mot (4 avdelinger med 9+9 plasser) 36 plasser vil erstatte eksisterende plasser ved Helsesenterets sykehjem og dekke behovet for korttidsplasser fram mot Det anbefales at korttidsplassene bygges ut samlet i byggetrinn 1, for å oppnå funksjonelle avdelinger på sikt. (2 avdelinger med 9+9 plasser). I andre byggetrinn bygges 54 sykehjemsplasser. Dette vil ivareta kommunens behov for sykehjemsplasser fram mot 2030 (3 avdelinger med 9+9 plasser). Andre byggetrinn bør være ferdig utbygd i I neste fase av planleggingen ønskes også utredet muligheten for å se 3 eller 4 bogrupper i sammenheng. Dette kan medføre justering av antall plasser som ønskes bygd. Eks ved 3 avdelinger. SYKEHJEMSPLASSER - utbygging 1.byggetrinn 2.byggetrinn Sum Langtidsplasser Korttidsplasser Sum sykehjemsplasser Langtidsplasser sykehjem Det bygges 126 plasser for langtidsopphold, 72 plasser i første byggetrinn og 54 plasser i andre byggetrinn (ferdig i 2025). Bogrupper: Hver bogruppe skal bestå av 9 sykehjemsplasser. Det skal være mulighet for samdrift av minimum 2 bogrupper. Bogruppene utformes som flere bokollektiv organisert i nærheten av 15

16 hverandre. Det skal være stor grad av fellesskap, eks matlaging og måltider, med godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. Bogrupper med 9 plasser og der en ser minimum 2 grupper i sammenheng vil bidra til en effektivisering av driften når vi sammenligner med dagens organisering av sykehjemmene. Personellet vil være tilknyttet flere bogrupper, og ressursene kan fordeles etter behov. Effektiviseringsgevinsten vil være størst for nattjenesten. Forsterket skjermet enhet (FSE): Forsterket skjermet enhet er et tilbud til brukere med alvorlige atferdsforstyrrelser pga demens eller kognitiv svikt, der adferdsforstyrrelsene er av en så omfattende karakter at brukeren ikke kan ivaretas på en vanlig skjermet enhet/avdeling. Bruker kan være utagerende på en slik måte at denne er til fare for seg selv eller andre, eller være vedvarende urolig og støyende. Det skal være mulighet for forsterket skjerming av 2 plasser per avdeling. I tilknytning til de skjermede plassene må det være en liten stue som kan inngå i skjermingen. Rombehov langtidsplasser: 126 plasser for langtidsopphold. 9 plasser per bogruppe. Følger Husbankens anbefaling om å bygge sykehjemsplassene som flere bokollektiv organisert i nærheten av hverandre Fellesareal i hver bogruppe: o Stue o Kjøkken/spiseplass o Røykerom? Felles for min. 2 bogrupper: o Vaktrom o Arbeidsrom for PC o Medisinrom o Skyllerom o Arealer til vask og tørk av klær o Lager div: rent tøy o Personaltoalett o Toalett for besøkende Liten stue i tilknytning til skjermede plasser (FSE) Plass til ladestasjoner for batteridrevne hjelpemidler, per bogruppe Felles uteplass bør være i tilknytning til felles stue og oppholdsrom. Kontor for avdelingsleder (tilpasses etter hvor mange bogrupper hver leder skal ha ansvaret for) 8.4 Korttid/rehabilitering/avlastningsavdeling (KRA) Korttid er et tilbud til hjemmeboende eldre som har behov for observasjon, kartlegging eller behov for pleie og legetilsyn i en periode. Rehabilitering er et tilbud til personer som har behov for opptrening. 16

17 Avlastning er et tilbud til hjemmeboende eldre der omsorgspersonen har behov for avlastning. Den hjelpetrengende får et tidsavgrenset opphold i institusjon. Tilbudet om avlastning anbefales adskilt fra korttid og rehabiliteringstilbudet. Ofte er det demente brukere som har behov for avlastning, og disse har behov for et rolig og oversiktlig miljø. Per i dag har ikke kommunen egen avlastning for demente brukere. Det fungerer dårlig å ha denne gruppen brukere sammen med andre brukere, pga at avdelingene er for store, bemanningen er for lav til denne pasientgruppen, og pasientene blir dermed ikke godt nok ivaretatt. Det etableres avlastningsplasser for demente ved å omgjøre en pleieavdeling (8 plasser) ved Elvebakken sykehjem, jfr. Sykehjemsutredningen. Plasser til lindring og ø-hjelp bør ha nær tilknytning til legevakt og forutsettes ivaretatt i «nye sykestua», dette blir ivaretatt i «Utredning av spesialisthelsetjenester i Alta/Vest-Finnmark». Kommunen bør ha et rom som kan benyttes til isolat. Det er mest hensiktsmessig at dette etablertes ved KRA-avdelingen pga større fleksibilitet til å flytte pasienter mellom rommene enn ved langtidsavdelingen. Når rommet ikke benyttes isolat vil det bli benyttet til ordinær korttidsplass. Kommunen må sikre at vi har tilstrekkelig med plasser innen korttid/rehabilitering/ avlastning (KRA). Erfaringer fra dagens korttids/rehabiliteringsavdeling tilsier at tilnærmet samtlige plasser til enhver tid er opptatt av brukere som venter på fast sykehjemsplass. Innføringen av samhandlingsreformen har medført at pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset, og mange av disse pasientene skal til korttidsplass eller rehabilitering før de skrives ut til hjemmet eller fast sykehjemsplass. I sykehjemsutredningen ble det anbefalt at minst 15 % av sykehjemsplassene burde øremerkes korttidsopphold. Erfaringene som nevnt overfor gjør at plangruppen anbefaler at 20 % av sykehjemsplassene avsettes til KRA-plasser. For å sikre tilstrekkelig med plasser til korttidsopphold og nærhet til fysio- og ergoterapi flyttes denne avdelingen ut fra dagens helsesenter og over i det nye omsorgssenteret. Korttid, rehabilitering, avlastning (KRA) Sykehjemsplasser 23% KRA 20 % av antall sykehjemsplasser Avlastning demente Elvebakken Behov KRA-plasser I første byggetrinn bygges 36 plasser til korttid, rehabilitering og avlastning. Dette vil dekke behovet for slike plasser fram til 2030 og erstatte korttidsplassene ved Helsesenterets sykehjem. Det anbefales at disse bygges ut samlet i byggetrinn 1, for å oppnå funksjonelle avdelinger på sikt. Bogrupper: Hver bogruppe skal bestå av 9 korttids sykehjemsplasser. Det skal være mulighet for samdrift av 2 bogrupper (dvs 2 avdelinger med 18 plasser). 27 plasser (3 bogrupper) til korttid og rehabilitering 9 plasser (1 bogruppe) til avlastning 17

18 Bogruppene utformes som flere bokollektiv organisert i nærheten av hverandre. Det skal være stor grad av fellesskap, eks matlaging og måltider, med godt tilpassede fellesarealer som kjøkken og oppholdsrom. 36 plasser for korttidsopphold. 9 plasser per bogruppe. Følger Husbankens anbefaling om å bygge sykehjemsplassene som flere bokollektiv organisert i nærheten av hverandre Fellesareal i hver bogruppe: o Stue o Kjøkken/spiseplass o Røykerom? Felles for min. 2 bogrupper: o Vaktrom o Arbeidsrom for PC o Behandlingsrom/samtalerom o Medisinrom o Skyllerom o Lager div: rent tøy o Arealer til vask og tørk av klær o Personaltoaletter o Toalett for besøkende Isolat med mulighet for slusing Plass til ladestasjoner for batteridrevne hjelpemidler, per bogruppe Kontor for avdelingsleder korttid/rehabilitering/avlastning Felles uteplass bør være i tilknytning til felles stue og oppholdsrom. 9 Kontor administrasjon Kontorer til administrasjonen ønskes plassert sentralt i bygget, men nødvendigvis ikke i 1.etasje. 3 kontor senterledelse Kontor fagutviklingssykepleier Kontor husøkonom Kontor driftsleder/teknisk plasseres i nærheten av driftsrom? Kopi/utstyr Lager 10 Lokaler til hjemmetjenesten samlokalisering av sonene? Hjemmetjenesten får nye lokaler i omsorgssenteret i byggetrinn 1. Dette vil gi mulighet for å samlokalisere sone øst og sone vest, og med det gi bedre rom for utnyttelse og fordeling av personalet. Kontor for 2 team bygges med foldedør slik at man kan utvide til et stort rom ved behov, f.eks til felles møter. 18

19 2 kontor avdelingsledere Kontor ass.ledere 4 teamkontor: plass til 15 ansatte rundt konferansebord, data 3 kontor til adm/arbeidsrom Møterom til samtale/veiledning 2 medisinrom Arkivrom Lager kontorrekvisita kopimaskin Lager til medisinsk utstyr/forbruksmateriell Pauserom med tekjøkken Toaletter Enkel adgang til parkeringskjeller 11 Fellesrom for omsorgssenteret Opplærings- og møterom med PC er. Rommet skal benyttes til opplæring av ansatte ved helse- og omsorgssenteret. Rommet må ha plass til 20 arbeidsstasjoner for e-læring/pc samt et møtebord for ca 20 personer. Rommet må også kunne benyttes til videokonferanser. Videokonferanser kan benyttes til kostnadseffektive samhandlingsmøter, f.eks. nettverksmøter og kurs som bl.a.helseforetakene holder for ansatte i kommunene. Møterom med plass til ca 15 personer i hver etasje tenkes benyttet til avdelingsmøter, pårørendemøter, veiledning av studenter og internundervisning. Helse og omsorgstjenestene er i utvikling og det kommer stadig nye faglige krav til hvordan tjenestene skal utøves. Det gjør at behovet for oppdatert kunnskap er stort. Det er mange ansatte i pleie og omsorg og liten tilgang til eksterne kurs fordi det er forbundet med høye kostnader. Ved å tilrettelegge for å bruke arbeidsplassen som læringsarena gjennom internundervisning og refleksjonsgrupper kan vi bidra til at ansatte får vedlikeholde og oppdatere kunnskap. Møterom i nærhet til avdelingene bidrar til at det kan organiseres internundervisning uten å bruke for store ressurser. Hvilerom for pårørende. Pårørende som er til stede ved sykehjemmet eller omsorgssenteret store deler av døgnet fordi deres nærmeste er alvorlig syk eller i terminal fase, har behov for et sted der de kan slappe av og få hvilt eller sovet litt. Sentrallager for utstyr, medisinsk forbruksmateriell, medisinsk utstyr og medisiner vil gi stordriftsfordeler, eks mindre svinn pga at materiell eller medisiner går ut på dato, samkjøring av innkjøp. En innkjøpsansvarlig som har oversikt over lagerbeholdning sikrer at utstyr, medisinsk forbruksmateriell og medisiner alltid er tilgjengelig. Det gjør at hver avdeling ikke behøver å ha et «nødlager» som etterhvert blir utdatert. Holder oversikt over forbruket og kan justere lagerbeholdning ved behov. Sentrallager for mat til avdelingene: kjølerom, fryserom og lager for tørrvarer 19

20 Lager - annet materiell og utstyr. Tilstrekkelig med lagerplass i alle etasjer. Boder til beboerne i omsorgsboliger for lagring av utstyr. Garderober damer og herrer, fordeling 4/5 for damer og 1/5 til herrer. Faste skap til fast ansatte og skap for midlertidig bruk til vikarer/midlertidig ansatte? Lager for arbeidstøy og skittentøyrom bør plasseres i umiddelbar nærhet til garderobene. Varemottak for henting og levering av tøy, levering av avfall, mm, må ses i sammenheng med søppelrom og skittentøyrom. Rommene må være nedkjølte for å unngå lukt. For å slippe for mye logistikk for personalet ønskes et sjaktsystem mellom skyllerommene på avdelingene og avfallsrommet og mellom skyllerommet på avdelingene og rommet for skittentøy. Fasiliteter til renholdere, driftsrom vaktmester og tekniske rom må avklares i neste fase i nært samarbeid med Drift- og utbyggingsavdelingen. IKT-tjenester. Bygget skal tilrettelegges for velferdsteknologi og smarthusløsninger, og det må avsettes nødvendige arealer for å ivareta dette (bl.a. bør det være et rom i hver etasje med god lufting der en kan plassere switcher). IKT-tjenesten må involveres tidlig i neste fase av prosjektet. Transportkorridor mellom omsorgssenteret og helsesenteret for ansatte, sengeliggende pasienter, matdistribusjon, mors, m.v. er nødvendig for å forenkle logistikken. Møterom for 20 personer, inkl. plass til arbeidsstasjoner PC Møterom med plass til ca 15 personer i hver etasje 2 hvilerom pårørende Sentrallager medisiner Sentrallager utstyr Sentrallager medisinsk forbruksmateriell Sentrallager for medisinsk utstyr Sentrallager for mat til avdelingene o Kjølerom o Fryserom o Lager for tørrvarer Div. lager må ha god kapasitet Garderober damer og herrer Rom for mottak av skittentøy - sjaktsystem Avfallsrom - sjaktsystem Vareleveranser: avfall, tøy, annet Rom for vask/spyling av hjelpemidler Fasiliteter til renholdere o Vaskerom/maskinrom? o Bøttekott og lagerrom for renholdsmaskiner- og utstyr o Pauserom Driftsrom vaktmester 20

21 Tekniske rom IKT-tjenester: rombehov avklares i neste fase Transportkorridor mellom omsorgssenteret og helsesenteret for ansatte, sengeliggende pasienter, matdistribusjon, mors, m.v. 12 Hage/uteområde Omfang og utforming av utomhusarealene må ses i sammenheng med utvidelsen av Alta Helsesenter. Det ønskes anlagt gangveier tilrettelagt for rullestolbrukere som gir muligheter for avgrensinger/rundturer. 13 Parkering Ved bygging av nytt omsorgssenter og utvidelse av dagens helsesenter vil parkeringsplassene på baksiden av Helsesenteret forsvinne. Nye parkeringsplasser skal fortrinnsvis ivaretas i parkeringskjeller kjeller under omsorgssenteret/utvidet helsesenter. Det må avsettes tilstrekkelig med parkeringsplasser til hjemmetjenestens leasingsbiler (inkl. ladestasjoner) i parkeringskjelleren. Det må være et visst antall med parkeringsplasser på bakkenivå til besøkende på omsorgssenteret og helsesenteret, pasienter som skal til spesialisthelsetjenesten, fastlege eller fysioterapeut, apotek osv. Kommunen har avtale om parkeringsplasser med ulike leietakere i dagens helsesenter, dette gjelder Helse Finnmark (DPS og spesialistpoliklinikken), Finnmark Fylkeskommune (tannlege) og fastlegene i kommunen. Kommunen må avklare hvorvidt disse avtalene tenkes videreført. Kommunalt ansatte ved Helsesenteret har også parkering bak Helsesenteret i dag. Plangruppen ønsker at det avklares på overordnet nivå hvorvidt slik parkering fortsatt skal være et tilbud for de ansatte, inkludert de som skal arbeide på det nye omsorgssenteret. Plangruppen anbefaler at dette tilbudet videreføres. For å skape tilstrekkelig med p-plasser kan arealene rundt dagens Helsesenter utnyttes bedre, samt at det kan bli plass til parkering på den delen av tomten som ligger nærmest Høgskolen. 14 Forutsetninger Det etableres avlastningsplasser for demente ved å omgjøre en pleieavdeling (8 plasser) ved Elvebakken sykehjem, jfr. Sykehjemsutredningen. Dagsenter for demente er i henhold til sykehjemsutredningen tenkt ivaretatt ved Elvebakken sykehjem, ved at man omgjør 2 omsorgsboliger til 8 dagsenterplasser. Fysio- og ergoterapi får nye lokaler på omsorgssenteret Ø-hjelpsplassene må være lokalisert på Alta helsesenter i nær tilknytning til legevakta. Plassene knyttes opp mot «nye sykestua» (bygges og driftes av foretaket). Kommunen kjøper 2 plasser fra foretaket. 21

22 Lindrende enhet må være lokalisert på Alta helsesenter i nær tilknytning til legevakta. Plassene knyttes opp mot «nye sykestua» (bygges og driftes av foretaket). Kommunen kjøper 4 plasser fra foretaket. Hjemmetjenesten sone vest og øst samlokaliseres i det nye omsorgssenteret. Det er ikke kjørt egen prosess vedrørende dette, dette må ivaretas tidlig i neste fase. Dersom en beslutter ikke å samlokalisere sonene anbefales det at sone øst beholde dagens lokaler i Helsesenteret. De vil da kunne overta lokaler fra rehabiliteringsavdelingen ved behov for utvidelse. Frigitte lokaler i E-fløy på Helsesenteret avsettes til IKT-tjenesten Legesenter: Avhengig av flytting av Sentrum legepraksis og/eller et nytt 5.legesenter (Leinan). Må avklares tidlig i neste fase av prosjektet. Hvis utbyggingen av nytt legesenter ikke realiseres i byggetrinn 1, må dette ivaretas i trinn 2. Auditorium. Det er ønskelig med et felles auditorium i tilknytning til helsesenteret og det nye omsorgssenteret. Dette forutsettes ivaretatt i helsesenterutredningen. 15 Oversikt innhold Alta omsorgssenter Når det nye omsorgssenteret er ferdig utbygd vil det romme følgende tjenester: 60 heldøgnsbemannede omsorgsboliger 126 langtidsplasser sykehjem 36 korttidsplasser sykehjem Resepsjon Allrom med kafé/kantine Dagsenter for eldre Helsestasjon for eldre Legekontor for sykehjemsleger Rehabiliteringsavdelingen Lokaler til hjemmetjenestene Legesenter Frisør Fotterapeut Apotek 22