Veiledning til akademisk skriving ved HiNT

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til akademisk skriving ved HiNT"

Transkript

1 Veiledning til akademisk skriving ved HiNT Høgskolen i Nord-Trøndelag Steinkjer 2013 Godkjent av studiesjefen med virkning fra

2 Veiledning til akademisk skriving ved HiNT 2

3 Forord Heftet «Veiledning til akademisk skriving ved HiNT» har blitt til gjennom et samarbeid mellom representanter fra alle de fem avdelingene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg har en representant fra biblioteket og en studentrepresentant bidratt. Arbeidet med heftet ble utført våren 2013 og har dels bestått i redigering av et dokument med tittelen «Akademisk skriving» fra 2008, og dels vært nyskriving. Versjonen fra 2008 var det Harald Næss ved Avdeling for økonomi, administrasjon og ledelse som stod for. Denne versjonen bygget igjen på et hefte utarbeidet av Liv Hausken, brukt ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo (2001) og Studiehåndbok for media FU (medievitenskap grunnfag som fjernundervisning), Universitetet i Bergen (1999). En liten del av innholdet vil derfor være identisk med det som står i disse heftene. Følgende representanter har bidratt i arbeidet med «Veiledning til akademisk skriving ved HiNT»: Berit Irene Vannebo (ØOL) Anne Kathrine Hundal (LÆR) Lena Mari Sjøblom (HEL) Svein Loeng (TLU) Marit Kathryn Corneil (LIT) Sissel Galdal (Biblioteket) Paul Egil Murbræck (3.årsstudent Naturforvaltning) 3

4 Innhold Forord Innledning... 6 Del 1: Å skrive en fagtekst Struktur Generelle struktureringsprinsipper IMRAD-strukturen Disposisjon av Bachelor-oppgaven Språk og sammenheng i teksten Språk Delkapittel, avsnitt og tekstbinding Faglig innhold Avgrensing og problemstilling Drøfting, argumentasjon og redegjørelse Skriveprosessen Skriving av flere utkast Å lese hverandres tekstutkast Veiledning og respons Samforfatterskap Del 2. Siteringsteknikk og kildehenvisninger Siteringsteknikk Teksthenvisninger i APA-stil Grunnregler for teksthenvisninger i APA -stil Teksthenvisninger og flyt i teksten Henvisning til bestemte deler av teksten Referanseliste i APA-stil Referanse til trykte kilder Referanser til kilder på internett Referanse til audiovisuelt materiale Eksempel på referanseliste i APA -stilen, 6. utg

5 8.5. Oversikt over personlig kommunikasjon Vedlegg Referanser:

6 1. Innledning Underveis i et studieforløp skal du levere en rekke skriftlige arbeider i form av «arbeidskrav», gruppeoppgaver, besvarelser i forbindelse med hjemmeeksamen, bachelor- eller masteroppgave. Felles for alle disse arbeidene er at de er faglige eller vitenskapelige tekster som stiller krav til det vi kaller akademisk skriving. Akademisk skriving skiller seg fra andre former for skriving først og fremst ved at presisjonsnivået i teksten forutsettes å være høyt. Dysthe, Hertzberg og Hoel (2000, s. 82) framhever tre sentrale egenskaper ved faglige tekster: økonomisering, organisering og klarhet. I disse ligger det at innholdet må være relevant for problemstillingen, det må være godt organisert og dessuten entydig og forståelig framstilt. Denne veiledningen til akademisk skriving er tenkt som et generelt hjelpemiddel for deg som skal skrive større oppgaver i høyere utdanning. Det er ikke en utførlig innføring i skriving innenfor akkurat ditt fagområde. Hvert fag har sine normer for hvordan tekster skal utformes. Man kan si at det har sin egen tekstkultur (Hoel 2008, s.18). Dette innebærer at begrep, fagterminologi og tekstkonvensjoner vil være ulike fra ett fag til et annet. Likevel er det en del fellestrekk ved alle former for akademisk skriving. Det er disse fellestrekkene dette heftet vil ha fokus på. Etter innledninga følger åtte kapitler. Kapittel 2 handler om hvordan man best kan strukturere en fagtekst. Kapittel 3 handler om språk og sammenheng i fagteksten. Kapittel 4 består av generelle tips til hvordan man presenterer innholdet i teksten. Kapittel 5 gir gode råd om selve skriveprosessen. De tre siste kapitlene gir en innføring i siterings- og referanseteknikk. Vi har valgt å rendyrke én referansestil, APA-stilen. Innholdet og strukturering av denne delen av teksten bygger på 6. utgave av Publication manual of the American Psychological Association (2010) og Litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave av Unni Knutsen (2012). 6

7 Del 1: Å skrive en fagtekst 2. Struktur Det eksisterer ikke én riktig måte å bygge opp en fagtekst på. Ulike fag har gjerne ulike tradisjoner. Det finnes imidlertid noen strukturer som er vanligere enn andre, og den kanskje vanligste strukturen for akademiske tekster er den såkalte IMRAD-strukturen, der bokstavene står for Introduction, Material/Method, Result And Discussion. Den tilsvarende betegnelsen på norsk er IMRoD (Introduksjon/Innledning, Materiale/Metode, Resultater og Diskusjon). Før vi gjør nærmere rede for denne strukturen, skal vi presentere noen generelle struktureringsprinsipper Generelle struktureringsprinsipper Uansett hva slags oppgave du skal skrive, må du gi teksten en logisk struktur. Noen ganger vil den typen oppgave du skriver, være avgjørende for strukturen. Andre ganger er det du som må foreta valg som gjør at oppgaven får en logisk struktur. Et enkelt struktureringsprinsipp innebærer å samle de innholdsmomentene som hører sammen i større innholdsdeler. Rognsaa (2004, s.24) omtaler dette som å gi teksten en «kommode-struktur» der innholdsdelene tilsvarer «skuffene». Dette er en nyttig måte å strukturere stoffet på, men rekkefølgen på «skuffene» må også være gjennomtenkt. Dette handler om mottakerbevissthet. Leseren av teksten skal kunne følge den samme logikken og tankegangen som du som avsender har. En logisk struktur innebærer også at teksten har en tydelig tredeling mellom innledning, hoveddel og avslutning. Hoveddelen vil som regel være størst i omfang og består ofte av en rekke ulike innholdsmomenter. I tillegg til disse tre delene, bør teksten ha en tittel som signaliserer hva teksten skal handle om, samtidig som den fanger leserens oppmerksomhet. Helt til slutt i fagteksten skal det alltid være med en oversikt over alle kildene du har henvist til i teksten, ei referanseliste/litteraturliste. Ut over dette kan fagtekster være svært ulike i oppbygningen. Merk deg det angitte omfanget teksten skal ha. Ofte får du oppgitt et bestemt sidetall, f.eks sider. Da bør du holde deg innenfor denne rammen. Når du teller sider, skal forord, innholdsfortegnelse og referanseliste ikke medregnes. Alle besvarelser skal ha standard margsetting (2,5), linjeavstand på 1,5 og skrifttype/størrelse Times New Roman 12 punkt eller Calibri 11 punkt. Det finnes en rekke verktøy som kan hjelpe elever og studenter til å strukturere tekstene sine. Hvis du vil lese mer om grunnleggende struktureringsprinsipper eller øve deg på å skrive enkle, faglige tekster, kan du f.eks. gå til hjemmesida for femavsnittsmetoden som er utarbeidet av Carl Fredrik 7

8 Flyum ved Universitetet i Oslo. Denne metoden er tenkt som et skriveverktøy som kan benyttes for å strukturere tekster uansett fag. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) har også nyttig stoff om akademisk skriving. Videre har NTNU laget et interaktivt kurs for studentene sine, VIKO, som handler om informasjonskompetanse. Dette kurset kan være til hjelp ved oppgaveskriving og litteratursøk IMRAD-strukturen Når man skal skrive en forskningsartikkel, blir IMRAD-strukturen ofte benyttet som modell. Også når du skal skrive fagtekster i høyere utdanning, kan IMRAD-strukturen være et godt utgangspunkt. Når vi nå går nærmere inn på IMRAD-strukturen, velger vi å bruke de norske betegnelsene som skjuler seg bak initialordet. Vi har tatt utgangspunkt i Dysthe et al. (2000) i denne delen av heftet. I Innledningen/Introduksjonen skal du gjøre rede for temaet i teksten din og hva som er problemstillingen. Du bør gi en oversikt over tidligere forskning på området og vise hvordan din undersøkelse forholder seg til dette. Du bør også si noe om hvorfor temaet og problemstillingen du har valgt, er verdt å utforske. Hvis du ønsker det, kan du skille ut teori i et eget kapittel. Særlig i større oppgaver er dette vanlig å gjøre. Den teorien du presenterer i teorikapitlet, skal brukes til å analysere eller tolke datamaterialet. Dermed er det materialet som avgjør hva slags teori og hvor mye teori som er nødvendig. M står for Materiale og metode. I dette kapitlet skal du beskrive hvilke data du bygger undersøkelsen din på og hvordan datainnsamlinga har foregått. Ettersom det finnes mange ulike metodiske tilnærminger, vil denne delen av fagteksten være ulik fra fagtekst til fagtekst. Hvordan du har valgt å analysere datamaterialet ditt, skal også beskrives i dette kapitlet. Resultatene skal presenteres i et eget kapittel. Da er det «funnene» du skal gjøre rede for. Alt trenger ikke være like relevant, du må velge ut det du mener er sentralt for akkurat din problemstilling. Funnene skal så drøftes i Diskusjons-kapitlet. Du må knytte dine funn til eventuelle hypoteser og det andre forskere har funnet ut og dessuten belyse dem gjennom teori. Igjen er det problemstillingen som må være utgangspunktet for drøftinga, ikke nye tema som har dukket opp underveis. Avslutningsvis er det nødvendig å oppsummere og i noen tilfeller konkludere. Du må «samle trådene». 8

9 2.3. Disposisjon av Bachelor-oppgaven Et stort antall av studentene skal før eller siden skrive bacheloroppgave. Erfaringsmessig vil det være ulikheter mellom fagområdene når det gjelder hvilke krav som stilles til dette store arbeidet. Disse kravene vil faglærerne dine informere deg om. På neste side presenterer vi en disposisjon for bachelor-oppgaven. Denne disposisjonen er laget med utgangspunkt i en tenkt problemstilling på Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse. Uansett fag kan denne disposisjonen være nyttig å se nærmere på. Vi vil samtidig informere deg om at du har tilgang til å lese gode bacheloroppgaver innen ditt fagfelt på biblioteket. I tillegg til innholdsdelene som følger naturlig med IMRaD-strukturen, er det vanlig å ha med et sammendrag i starten av oppgaven. Dette sammendraget skal normalt ikke overstige 250 ord og skal dessuten være en separat del som ikke skal pagineres (dvs. ha sidetall og inngå i det totale antallet sider). I sammendraget skal du oppsummere det viktigste i oppgaven med hensyn til tema, problemstilling, metode og resultater. I en bacheloroppgave anbefaler vi at du har med følgende momenter: Forside (standard forside skal brukes) Tittelside (med tittel både på norsk og engelsk) Forord Sammendrag (inntil 250 ord) Summary (sammendrag på engelsk) Innholdsfortegnelse Selve oppgaven: - Innledning med problemstilling - Teori - Metode - Analyse av data/resultater - Diskusjon/Drøfting - Oppsummering/Konklusjon Referanseliste Eventuelle vedlegg Oversikten på de neste to sidene viser hvordan en detaljert disposisjon for en bacheloroppgave kan tenkes å se ut. Disposisjonen er hentet fra Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse. Selv om det er brukt litt andre begreper, følger disposisjonen IMRaD-strukturen. Dette er kun et eksempel på en disposisjon, og det er viktig at du forhører deg med veileder/faglærere innen ditt eget fagfelt når du skal lage disposisjon til din oppgave. 9

10 1) Innledning a. Beskriv tema for oppgaven: Hvorfor er dette et viktig/samfunnsaktuelt tema? Hva er formålet med din undersøkelse/ditt prosjekt? b. Problemstilling: Hva er problemstillinga di? c. Forskningsspørsmål/hypoteser: Hvilke (under)spørsmål er en del av problemstillinga? Hvilke hypoteser har du? Hvilke spørsmål må besvares for å undersøke det fenomenet du er interessert i, eller sammenhengen mellom de variabler du studerer? Eksempel: Problemstilling: Hva er forholdet mellom kulturell kapital og rekruttering til lederstillinger i privat sektor? Er «homophily» (dvs. at folk omgås andre som er like seg selv) et trekk ved ledersjiktet i norske private bedrifter? Forskningsspørsmål: Er det slik at ledere i hovedsak kommer fra høyere samfunnsklasser? Er det slik at ledere i hovedsak har høyere utdanning? I hvilken grad foretrekker ledere å ansette likesinnede mennesker som ligner en selv? Hvordan begrunnes slike ansettelser? Er rekrutteringskriterier avhengige av størrelse på bedriften og hvorvidt de er involvert i internasjonal handel? d. Hvordan er oppgaven bygd opp? 2) Teoretisk perspektiv og litteraturoversikt a. Hvilke(t) teoretiske perspektiv tar du utgangspunkt i? Hvilke teoretikere eller teoretiske begreper tar du i bruk i oppgaven din? b. Hva sier tidligere litteratur om temaet? c. Er forskere enige/uenige om konklusjonene de har trukket? Hva er de uenige om? d. Har tidligere forskning oversett enkelte faktorer som kan være med på å forklare dette fenomenet/sammenhengen mellom de forhold du er interessert i? e. Diskuter/plasser problemstillinga di i forhold til tidligere litteratur og forskning på dette feltet. i. Hva belyser problemstillinga di som tidligere forskning ikke har fokusert på? ii. Ser du på samme problematikk som tidligere forskning, men i en ny kontekst (sammenheng)? Innhenter du empiri i en ny kontekst? Tester du begreper eller teori i en ny kontekst? 3) Metode a. Hvilket forskningsdesign har du valgt? b. Hvilken metode har du valgt (kvalitativ eller kvantitativ)? i. Beskriv den metoden du har valgt. ii. Hvorfor er den metoden du har valgt, best for å belyse din problemstilling? c. Ved deskriptive data vedrørende gruppen eller miljøet du studerer: Beskriv datasettet ditt og/eller utvalget ditt. d. Etiske spørsmål ved din metode: i. Hvordan beskytter du dine informanter? ii. Anonymitet 10

11 4) Analyse av data a. Tema i dataanalysen: i. Kvalitativ metode (f.eks. intervju): 1. Hvilke tema går igjen i dine intervju? Hvordan fremstilles disse tema av dine informanter? 2. Finner du variasjon i intervjuene? Er variasjonen avhengig av kjønn, alder eller andre bakgrunnsvariabler? 3. Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler og sitater fra intervju for å belyse dine funn. ii. Kvantitativ metode: 1. Hvilke uavhengige variabler er signifikante? 2. Finner du sammenhenger som framstår som ekte årsak-virkning-forhold, men som ikke er det (spuriøse sammenhenger)? 3. I hvilken grad har dine analyser fanget opp variasjon? 4. Hvor stor del av variasjonen er forklart av de variabler du har inkludert i dine analyser? iii. Dokumentanalyse: 1. Hvilke tema går igjen i tekstkildene? Hvordan fremstilles disse av de ulike tekstkildene? 2. Hvilke kontekstuelle rammer presenteres temaet innenfor i de ulike tekstene (historisk, kulturelt)? 3. Hva kan forklare variasjonen du finner i dine data? Bruk eksempler (og utdrag) fra dine kilder for å belyse dine funn. 5) Diskusjon b. Oppsummering av dine funn. a. Diskusjon av hovedfunn med utgangspunkt i teori: Gå tilbake til problemstillinga di og forskningsspørsmålene/hypotesene dine: i. I hvilken grad belyser dine funn problemstillingen? ii. I hvilken grad kan dine funn hjelpe oss å besvare dine forskningsspørsmål/bekrefte eller avkrefte dine hypoteser? iii. Har dine funn gitt oss ny teoretisk innsikt? b. Kritikk av dine funn i lys av metode: i. Hva er svakheter med den metoden du har valgt? Kunne en annen type data/en annen metode hjulpet deg med å besvare problemstillinga di? ii. Hvor pålitelige er dine data og dine funn? iii. Hvor generaliserbare er dine funn? 6) Konklusjon a. Oppsummering av undersøkelsen og svar på problemstillingen. b. Spørsmål til videre forskning: Hvilke spørsmål/tema kunne du forsket mer på hadde du hatt mer tid og ressurser til rådighet? c. Personlige refleksjoner. 11

12 3. Språk og sammenheng i teksten Som vi nevnte i innledninga, krever akademisk skriving økonomisering, organisering og klarhet. Dette betyr at det språklige også får betydning. Å skrive godt språk handler om mer enn rettskriving og tegnsetting. I dette kapitlet skal vi komme inn på noen aspekter ved språk som kan hjelpe deg når du skal skrive fagtekster Språk Språket i akademiske tekster skal være objektivt, formelt og klart. Det betyr blant annet at du bør være forsiktig med å bruke en del trekk som er typiske for muntlig og hverdagslig språk. Slike trekk kan være spørsmål, direkte henvendelser til leseren og bruk av småord som jo, vel, kanskje, ikke sant etc. Videre bør du være varsom med å bruke personlige pronomen som jeg, vi, du og dere. I akademiske tekster er det vanlig å bruke de upersonlige formene man eller en i stedet, men du bør holde deg til én av disse og ikke veksle mellom begge. Legg merke til at vi i dette dokumentet hele tiden henvender oss til deg som leser, med formen du. På denne måten skaper vi en annen nærhet enn det som er ønskelig i fagtekster. Selv om du skal tenke på mottakeren også når du skriver fagtekster, er ikke dette noe som skal komme fram i selve teksten. Ved å bruke man i stedet for du eller jeg, vil en tekst bli mer generell og formell. En lignende effekt kan du oppnå ved å bruke passiv, f.eks. «Resultatene vil bli drøftet» eller «Resultatene drøftes» i stedet for «Jeg vil drøfte resultatene». Det du gjør når du bruker passivformen av verbet, er at du unngår å referere til den som handler eller uttaler seg. Et generelt råd er likevel at du bør skrive setninger med aktive verb og unngå passiv når det er viktig å få fram hvem som har utført noe eller uttalt seg om noe og du ikke har noen grunn til å skjule det. Når du skriver akademisk, er det viktig at du argumenterer saklig. Unngå påstander som du ikke har belegg for. Hvis du er usikker på et standpunkt, kan du vise dette ved å ta forbehold gjennom måten du formulerer deg på. Uttrykk for usikkerhet (se eksemplene lenger ned) hjelper deg med dette. Du bør likevel ikke bruke for vage formuleringer. Presisjonsnivået i språket øker ved at du erstatter generelle ord fra dagliglivet med fagbegreper. Å foreta en undersøkelse er bedre enn å gjøre en undersøkelse. Samtidig kan det være vel så godt språk å skrive bare undersøke. Dette eksempelet viser et fenomen som kalles nominalisering, det vil si at man gjør om et verb til et substantiv ved å sette til ei ending (undersøke blir undersøkelse). Noen ganger får man uttrykt mer informasjon i ei setning ved å bruke nominaliseringer, men vi anbefaler at du ikke overdriver bruken. Fenomenet forbindes gjerne med begrepet substantivsjuke, noe du kan lese mer om her. 12

13 En god tekst vil som regel veksle mellom korte og lange setninger, derfor bør du variere lengden på setningene dine. God flyt oppnår du når en setning står i forlengelse av den foregående setningen, for eksempel ved at den utdyper og utvider noe som allerede er kjent for leseren. Riktig tegnsetting, først og fremst ved bruk av punktum og komma, letter lesinga av teksten din. Du bør unngå for lange setninger før du setter punktum. Mange er usikre på kommareglene, men du kommer et godt stykke på vei ved å sette komma der det kjennes naturlig å trekke pusten. De fleste vet at det skal være komma før konjunksjonen men. Når du innleder en helsetning med en leddsetning, som her, skal du også sette komma. De øvrige kommareglene og andre regler for riktig språkbruk kan du finne på Språkrådet sine nettsider Delkapittel, avsnitt og tekstbinding De ulike kapitlene vil gjerne være av ulik lengde. Det er vanlig å dele inn de lengste kapitlene i delkapitler med egne undertitler. Undertittelen skal si noe om innholdet i hele delkapitlet. Bruk gjerne flere nivå for å markere den logiske strukturen i teksten. Dette kan du f.eks. gjøre på følgende måte: 3. Metode (nivå 1) 3.1. Utvalg (nivå 2) 3.2. Observasjon (nivå 2) Åpen observasjon (nivå 3) Strukturert observasjon (nivå 3) 3.3. Analyse (nivå 2) Delkapitlene skal alltid deles inn i avsnitt. Avsnittene bidrar til å gjøre teksten lettere tilgjengelig for leseren. Avsnitt markerer du enten ved å hoppe over ei linje (dobbelt linjeskift) eller ved innrykk. Linjeskift uten innrykk kalles hybridavsnitt og er noe du skal unngå. Hvert avsnitt er en enhet som behandler en avgrenset del av temaet i framstillingen din, gjerne et bestemt nøkkelord. Første setning i et avsnitt kalles temasetning (Hoel 2008, s. 104) eller nøkkelsetning (Rognsaa 2004, s. 98). Etter den innledende setningen følger flere utdypende setninger. Siste setning i avsnittet fungerer som en oppsummering eller konklusjon der nøkkelordet gjentas. En tredeling mellom innledning, hoveddel og avslutning gjelder med andre ord også på avsnittsnivå. Avsnittene er knyttet sammen ved hjelp av det som gjerne kalles en rød tråd. Dette handler om å skape god sammenheng i teksten. Setningene må henge sammen med hverandre, men det må også avsnittene gjøre. Gode overganger mellom setningene og mellom avsnittene skapes blant annet ved bruk av ulike forbindere. Den følgende oversikten over forbindere er laget med utgangspunkt i 13

14 Rognsaa (2004) og Iversen, Otnes og Solem (2011). Kategoriseringen er gjort ut fra hvilken funksjon forbinderen har: 1. Rekkefølge, tillegg, eksempel: og, også, så, dessuten, i tillegg, for det første, for det andre, på den enes siden, på den andre siden, til slutt, samt, for eksempel, til og med 2. Motsetning, kontrast: men, derimot, imidlertid, tvert imot, i motsetning til, til tross for, selv om, på den annen side 3. Alternativ: enten eller, eller, alternativt 4. Årsak-virkning: derfor, fordi, da, slik at, altså, dermed, på grunn av, følgen av, årsaken til, følgelig 5. Tid: da, når, mens, innen, siden, så, deretter, etterpå, senere, samtidig, på den tid, etter en stund, sjelden, ofte 6. Framheving: først og fremst, primært, særlig, bestemt, faktisk, uten tvil, åpenbart, især 7. Positiv holdning: heldigvis, med glede, gjerne, heller, helst 8. Negativ holdning: dessverre, uheldigvis, beklageligvis 9. Usikkerhet: kanskje, muligens, trolig, antakelig, sannsynligvis, temmelig, nokså, ganske, som regel, neppe, til en viss grad 10. Omformulering: med andre ord, kort sagt, som sagt 11. Konklusjon: endelig, til slutt, derfor, som en avslutning, for å oppsummere, følgelig 14

15 Gode overganger mellom setninger og mellom avsnitt kan lages ved hjelp av slike forbindere, men kan også skapes på andre måter, f.eks. ved hjelp av gjentakelse. En måte å gjenta på, er å repetere et viktig nøkkelord fra et avsnitt i begynnelsen av det neste. Gjentakelse ved bruk av synonymer er en annen måte. Man oppnår også gjentakelse ved at man erstatter ordet med et pro-ord, f.eks. han, hun, det, dette, denne, slik og disse. Alt som er nevnt hittil, kan bidra til å skape sammenheng både mellom små og store tekstdeler, f.eks. mellom setninger og mellom avsnitt. I tillegg finnes en rekke såkalte tekstordnere som hjelper leseren gjennom teksten. Oversikten nedenfor er hentet fra Iversen et al. (2011, s. 137): 1. Oppregning: For det første For det andre Primært vil vi Sekundært 2. Vektlegging/utdyping: Det viktigste er at Jeg vil understreke at Med andre ord 3. Tilbakeskuende: Som tidligere nevnt Vi har til nå sett 4. Fremadskuende: Videre kan man Vi skal etter hvert se at 5. Alternativer: På den ene siden På den andre siden Noen mener at Andre mener at 6. Oppsummerende: Kort sagt så For å oppsummere 15

16 4. Faglig innhold I kapittel 2 sa vi noe om hva slags innholdsdeler du bør ha med i en fagtekst og rekkefølgen på disse delene. I dette delkapitlet skal vi gå nærmere inn på problemstilling, analyse og drøfting. I alle skriftlige arbeider bør du bruke tid på å disponere besvarelsen. Dette kan innebære to ting: Før du starter på selve skrivinga, kan det være nyttig å ha en disposisjon over innholdet som utgangspunkt. Denne kan gjerne være punktvis og i stikkordsform, men bør ha med de viktigste innholdsmomentene. I selve besvarelsen bør du ha med en sekvens der du viser hvordan besvarelsen er bygd opp, og der du i tillegg gjør rede for hvilke teorier og perspektiver som er relevante å bruke for å løse oppgaven. Disposisjonen hjelper deg med å avgrense det feltet du beskriver, og den gir deg mulighet til å holde deg til saken og skape en så presis forståelse som mulig Avgrensing og problemstilling Hensikten med å skrive fagtekster i utdanning er fordypning innen et fagområde. Samtidig skal skrivinga utvikle studentenes skrivekompetanse og evnen til å analysere og drøfte en problemstilling ved hjelp av teori. Det er ikke noe poeng å ramse opp det som står i pensum. De teoriene, metodene, perspektivene og begrepene du presenterer, skal du bruke til å diskutere den aktuelle problemstillingen. Å formulere en problemstilling så presist som mulig kan være utfordrende. Du må nesten alltid avgrense det teoretiske feltet for å gjøre det overkommelig. Det er som regel bedre å skrive mye og godt om lite, enn å skrive lite om mye. I forbindelse med hjemmeeksamen er problemstillingen som regel allerede formulert. Du slipper å bestemme tema, men det forventes at du presiserer og avgrenser problemstillingen. Dette innebærer at du må beskrive hvordan du forstår oppgaveteksten og hvordan du vil løse oppgaven. Hva spørres det etter? Hvilke ord er sentrale stikkord? Hvordan vil du avgrense temaet opp mot andre tema? Slike spørsmål kan hjelpe deg et stykke på vei. I oppgaver med selvvalgt tema må du lage problemstilling selv. Det er vanlig å formulere problemstillingen som et spørsmål eller et utsagn. Den bør være åpen og gi mulighet for argumentasjon. En god problemstilling er presist formulert og dessuten realistisk, dvs. at den er mulig å belyse innenfor den rammen du har å forholde deg til. Problemstillingen skal du presentere i innledningen, gjerne etter en kort introduksjon til temaet. Leseren skal umiddelbart få klar beskjed om hva fagteksten handler om. Du bør markere problemstillingen tydelig i teksten, f.eks. med uthevet skrift. Både i eksamensbesvarelser og i oppgavebesvarelser med selvvalgt tema skal du presisere problemstillingen. Du skal gjøre det helt 16

17 klart for leseren hvordan du vil diskutere problemstillingen, hvilke valg du foretar, og hvorfor du foretar akkurat disse valgene. Deretter skal du holde deg til problemstillingen gjennom hele oppgavebesvarelsen ved å diskutere den ledd for ledd fram til en konklusjon. Problemstillinger kan være svært forskjellige og være på ulike nivåer, jf. figur 1. Jacobsen (2005) skiller mellom fire typer problemstillinger. Disse er: Beskrivende Eksplorerende Forklarende Problemløsende Beskrivende problemstillinger har som formål å beskrive eller kartlegge en situasjon. En beskrivende problemstilling har dermed ikke nødvendigvis ambisjon om å analysere eller teste teoretiske påstander (hypoteser). Det å beskrive er byggesteinen i enhver analyse, og de andre typene problemstillinger bygger også på et beskrivende utgangspunkt. I en bacheloroppgave er ambisjonen ofte å utforske et avgrenset tema, samt analysere ulike dimensjoner av dette fenomenet. Eksplorerende, eller utforskende, problemstillinger har som mål å avdekke ny kunnskap om et fenomen, samt finne ut hva fenomenet består av, dvs. konkretisere innholdet i fenomenet. Eksplorerende problemstillinger har også ofte som målsetning å utvikle en teori om fenomenet som kan munne ut i et sett av hypoteser/årsakssammenhenger som kan testes. En eksplorerende problemstilling stiller ofte slike spørsmål: Hva er dette fenomenet? Hvilke faktorer, variabler og verdier er viktige? Forklarende problemstillinger tar ofte utgangspunkt i teoretiske påstander (hypoteser) og kjente variabler. Formålet er å se på kausale sammenhenger. Forklarende problemstillinger tester ofte hypoteser eller etablerte årsaksforhold og har som målsetning å forstå hvorfor et fenomen oppstår eller hvordan ulike variabler (f.eks. kjønn og alder) påvirker et fenomen (f.eks. arbeidsledighet). En forklarende problemstilling stiller gjerne spørsmål som: Hvorfor er det som det er? Problemløsende problemstillinger har som målsetning ikke bare å beskrive og forstå et fenomen, men også å identifisere et problem og utvikle gode tiltak for å løse problemet. Dette gjøres gjennom å anvende den kunnskapen man har innhentet i løpet av studien. En problemløsende problemstilling stiller ofte slike spørsmål: Hvordan kan vi løse dette problemet? Hvilke tiltak kan vi iverksette for å forebygge ulike problemer? 17

18 En god problemstilling vil gjerne kombinere alle disse nivåene: man ønsker å beskrive et fenomen, identifisere årsaksforhold og teste disse, samt utvikle nyskapende (innovative) løsninger innen det feltet man studerer. Figur 1: Problemstillinger på ulike nivåer, basert på Jacobsen (2005) Drøfting, argumentasjon og redegjørelse I mange oppgavetekster vil du finne et ord som går igjen, nemlig ordet "drøft". Når du blir bedt om å drøfte en påstand, betyr det at du skal diskutere påstanden. Noen ganger står det ikke eksplisitt i oppgaveteksten at du skal drøfte noe. Det står for eksempel at du skal gjøre rede for noe, eller at du skal sammenlikne noe med noe annet. Da skal du naturligvis gjøre dette, men uansett er det ofte aktuelt å drøfte i tillegg. Å drøfte vil si å diskutere et saksforhold, og denne diskusjonen skal foregå med argumenter. En drøfting består altså av argumenter som støtter eller svekker en påstand eller et saksforhold. Den enkleste formen for drøfting er «på den ene siden»/ «på den andre siden», men ofte vil det være ønskelig med en grundigere og bredere argumentasjon. Formuleringer i en slik drøfting kan for eksempel begynne slik: «En faktor som taler for.», «hvis vi derimot tenker oss at.», «et pedagogisk argument er at.», «i et samfunnsmessig perspektiv er det viktig å.»,«imidlertid er dette.». Hvordan setningene starter, er avhengig av hvilket saksområde du skal diskutere. 18

19 Hva er så forskjellen på redegjørelse og drøfting? Det som er avgjørende, er om formuleringen fungerer som et argument eller ikke. Hvis formuleringen fungerer som et argument, er den del av en drøfting. En redegjørelse er en beskrivelse eller forklaring av et saksforhold. Uansett hva oppgaveteksten spør etter, vil det i enhver oppgavebesvarelse være innslag av redegjørelse. Diskusjon foregår med argumenter, og argumentasjonen skal som sagt være saklig. Innenfor den akademiske tradisjonen skal du normalt ikke felle moralske eller andre typer normative dommer. Hva du personlig mener, skal du ikke nødvendigvis gi uttrykk for. Det sentrale når du argumenterer, er at du skal begrunne påstandene dine. Det å gjengi andres argumentasjon kan være del av en drøfting. Eksempel: «Karl Marx mener «A» om spørsmål «B» på bakgrunn av «X» (Marx 1867). Durkheim mener derimot «C» om spørsmål «B» og begrunner dette med «Y» (Durkheim 1897). Drøftingen bør ende opp med en oppsummering eller konklusjon, eventuelt nye spørsmål som drøftingen leder fram til. En konklusjon skal bygge på drøftingen og skal ikke inneholde nye argumenter eller synspunkter. Det er drøftingen som avgjør hva konklusjonen blir. Begrepsbruk: Begreper skal defineres og brukes i analysen. Det er ingen grunn til å ramse opp begreper. De begrepene en bruker må være relevante for diskusjonen. Videre må begreper, i likhet med alt annet som ikke er umiddelbart forståelig for leseren, alltid defineres og forklares. Man må redegjøre for hvordan andre bruker dem og for hvordan man selv vil bruke dem. Eksempelbruk: Viser man til eksempler, må også disse også forklares og brukes. Eksempler skal være relevante i forhold til det som drøftes i oppgavebesvarelsen. Man må eksplisitt forklare hvordan eksemplene illustrerer et poeng som er relevant for diskusjonen. 5. Skriveprosessen I dette kapitlet har vi valgt å si litt om selve skriveprosessen. Ettersom skrivere er ulike, er det også ulike veier til skriving. Det er vanlig å skille mellom tenkeskriving og presentasjonsskriving (Dysthe et al. 2000). Den første typen skriving handler om å skrive for å lære og «å tenke med pennen» (s. 41). Mange synes det er lettere å få klarnet tankene og utviklet ideer ved å skrive, og tenkeskrivinga har ikke andre mottakere enn skriveren selv. Denne skrivinga kan fungere som et godt utgangspunkt for presentasjonsskriving. Å skrive en fagtekst i utdanningssammenheng, der mottakeren av teksten er andre enn en selv, er et godt eksempel på presentasjonsskriving. Man kan si at tenkeskriving skjer i den kreative fasen, og presentasjonsskriving skjer i den kritiske fasen av skriveprosessen. 19

20 Som vi har nevnt tidligere, kan det være nyttig å ha en detaljert og ferdig disposisjon før du kommer i gang med selve skrivinga, men det er heller ingenting i veien for at du kan starte med hva du vil. Det viktigste er at du kommer i gang med skrivinga. Strukturen kan du få på plass etter hvert. Det er for eksempel ikke uvanlig å omskrive/skrive ferdig innledninga til fagteksten helt til slutt Skriving av flere utkast Å skrive en fagtekst innebærer som regel en prosess der du skriver flere utkast. Omskriving gjøres ved hjelp av et begrenset antall hovedprosesser ut fra hva som er problemet med teksten. Punktene nedenfor er hentet fra Dysthe et al. (2000, s. 57): Tilføye hva mangler i teksten? Stryke hva er overflødig? Erstatte hva kan byttes ut? Klargjøre hva er uklart? Utdype hva er tynt? Korrigere hva er galt? Flytte hva passer bedre på et annet sted? Når du skal omarbeide teksten din, skjer dette gjerne på fire nivå. Disse nivåene antyder i hvilken rekkefølge du bør revidere teksten. Dysthe et al. (2000, s.59) deler inn nivåene slik: 1. Fokus Hva er tekstens ide, fokus, hovedargument? Hvordan kan det komme klarere fram? 2. Form Er kapittelinndelinga logisk ut fra det du vil ha fram? Hvordan er avsnittsinndelinga innenfor kapitlet? Går det en rød tråd gjennom framstillinga? 3. Formuleringer Setninger, formuleringer, ordvalg 4. Rettskriving og tegnsetting Det tekniske ved litteraturreferanser, sitat, fotnoter Markering av underoverskrifter og annen layout 20

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever

MED UNDRING SOM DRIVKRAFT. Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever MED UNDRING SOM DRIVKRAFT Tips til gjennomføring av et vellykket forskningsprosjekt for skoleelever O M D E T T E H E F T E T Hensikten med dette heftet er å gi elever i ungdoms- og videregående skole

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst?

Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn av organisasjonens kontekst? Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Hvordan anvender ledere i ulike organisasjoner ulik ledelsesatferd på bakgrunn

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Organisasjonskultur i TINE SA

Organisasjonskultur i TINE SA Bacheloroppgave 2011 Organisasjonskultur i TINE SA av 20196, 11812 Denne bachelor oppgaven er gjennomført som en del av utdannelsen ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen er ikke ansvarlig for oppgavens

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lærestoffet er utviklet

Detaljer

Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning

Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning Ikke en dag uten en linje Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning Kari Mari Jonsmoen Abstract: Nulla dies sina linea Writing in higher education, the experiences of students with Norwegian

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Gjenstand for saksbehandling og verdi som dokumentasjon analyse av journalføringskriteriene i arkivforskriften.

Gjenstand for saksbehandling og verdi som dokumentasjon analyse av journalføringskriteriene i arkivforskriften. Trine Nesland Gjenstand for saksbehandling og verdi som dokumentasjon analyse av journalføringskriteriene i arkivforskriften. ARK3900 Bacheloroppgave vår 2014, innlevert 15. mai via Fronter. Antall sider

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER

PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER PRAKSIS OG TEORI EN ANALYSE AV TILTAKSARBEIDERES FORTELLINGER Masteroppgave i sosialt arbeid av Kirsti Gjeitnes Trondheim juni 2007 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap FORORD Siden jeg ble

Detaljer

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn

Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Om sammenhengen mellom språk og sosial fungering hos små barn Masteroppgave i spesialpedagogikk Elisabeth Brekke Stangeland Vårsemesteret 2009 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Masteroppgave

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Mal for oppgaveskriving

Mal for oppgaveskriving Mal for oppgaveskriving Utarbeidet av Asbjørn Johannessen 15.8.2009 Innhold 1. Innledning 2 2. Disponering av oppgaven 2 Forside 2 Tittelside 2 Forord 2 Innholdsfortegnelse 2 Sammendrag 3 Sidenummerering

Detaljer

Hva virker og hva trengs?

Hva virker og hva trengs? Hva virker og hva trengs? En kartlegging av tiltak for å øke andelen kvinnelige medieledere, på vegne av Medienettverket forum for kvinner i ledelse av Irmelin Drake LeadershipWomen Juli 2007 IHOLDSFORTEGELSE

Detaljer

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon

Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Skolens rolle i forhold til elever med emosjonelle vansker, med vekt på angst og depresjon Av Kristian Holte Mastergrad i spesialpedagogikk Universitetet i Stavanger, våren 2008 Forord Det hadde nok vært

Detaljer

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD

Flere hoder tenker bedre enn ett. Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Flere hoder tenker bedre enn ett Rapport fra et prosjekt der en prøver ut noen utvalgte læringsstrategier for elever med AD/HD Grete Hoven Anne Lise Angen Rye STATPED SKRIFTSERIE NR. 30, Trøndelag kompetansesenter,

Detaljer

En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier

En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier Carin Pettersson Kristin Svendsen Prosjektoppgave ved Handelshøyskolen BI En kvalitativ studie av utvalgte bedrifters forhold til sosiale medier Eksamenskode og navn: MAN 29281 Flermedial ledelse Utleveringsdato:

Detaljer

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne

Detaljer

Tiltrekker lav lønn bedre ledere?

Tiltrekker lav lønn bedre ledere? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Vår 2014 Tiltrekker lav lønn bedre ledere? Betydningen av lønnsnivå for selvseleksjon av ledere med ulik prososial adferd av Ole Fredrik Sørensen Veileder: Alexander W. Cappelen

Detaljer

Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006 2014

Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006 2014 Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006 2014 Margareth Sandvik, Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko Om forfatterne Margareth Sandvik er dosent

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer