RAPPORT. Flytting og flyttemotiv i Hordaland 1998 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Flytting og flyttemotiv i Hordaland 1998 HORDALAND FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 RAPPORT Flytting og flyttemotiv i Hordaland 1998 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

2 Forord Dette er rapport nr 1 fra Flyttemotivundersøkelsen i Hordaland. Undersøkelsen er basert på telefonintervju av 4000 personer i fylket over 18 år, før og etter årskiftet 1998/99. Undersøkelsen er resultat av et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken, Hordaland fylkeskommune og kommunene i fylket. Mål for undersøkelsen er å få økt kunnskap om hvilke forhold folk legger vekt på når det gjelder flytting og boforhold, til bruk i areal- og boligplanlegging på lokalt og regionalt nivå. Rapporten legger frem resultater fra spørreundersøkelsen på to geografiske nivåer; for Hordaland totalt og for ni delområder. Resultatene inngår som grunnlagsmateriale i fylkesplanprosessen for I prosjektet er det også utarbeidet egen rapport med fokus på Bergensregionen og eldres flyttemotiver og bopreferanser. Arbeidet med undersøkelsen har vært ledet av en styringsgruppe der Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Husbanken har vært med. En gruppe med representanter fra kommunene i Bergensregionen og Kommunal- og regionaldepartementet har fungert som referansegruppe med verdifulle innspill til utforming av spørreskjema. Jørgen Brun og Dan Lysne i Vestnorsk Plangruppe har skrevet rapporten og fungert som prosjektsekretariat. Bergen september Gudrun Mathisen Gunnar Wisth Olav Ohnstad Hordaland fylkeskommune Husbanken Bergen kommune

3 Innhold side Sammendrag Bakgrunn og målsetting Innledning Utgangspunkt for en undersøkelse av flyttemotiver i Hordaland Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen Nasjonal boligpolitikk Kunnskapsgrunnlag for fylkesplanarbeid Boligmeldingen til Bergen kommune Kommunenes boligplanlegging Problembeskrivelse og målsetting med undersøkelsen Opplegg for spørreundersøkelsen Demografiske utviklingstrekk i Hordaland Folketallsutvikling Sentralisering Befolkningsutviklingen i ulike områder av fylket Flyttingen i fylket Inndeling i ni delområder Resultater på fylkesnivå Flytteatferd og flytteplaner Hver tredje Hordalending har flytteplaner Flytteplaner avtar betydelig med alderen Tendens til økende flyttehyppighet Botid og flytteplaner Barnløse planlegger mest å flytte, mens småbarnsfamilier flytter mest Flytteplanene øker med utdannelse, mens inntekt har mindre å si Nær 60 prosent planlegger å flytte innen kommunen Flytteplanene er størst i bystrøk og tettbygde strøk Flyttemotiver og bopreferanser Om spørsmålene Viktigste grunn til faktisk og planlagt flytting Betydningen av ulike flyttemotiver for ulike aldersgrupper Resultater på delområdenivå Flytteatferd og flytteplaner Mest flytteplaner i Bergensområdet Noen regionale variasjoner i flytteplaner etter aldersgrupper Flytteplaner varierer regionalt i forhold til utdannelsesnivå Markerte regionale forskjeller i planlagt flyttested og bofasthet 38 3

4 4.1.5 Flest med flytteplaner i sentrale strøk Flyttemotiver og bopreferanser Variasjoner i viktigste grunn til siste flytting Stor likhet mellom områdene i vurdering av ulike flyttemotiver De mest vektlagte motivene går igjen i alle delområder Oppsummering og drøfting Innledning Hovedresultater på fylkesnivå Flytteatferd og flytteplaner Flyttemotiver og bopreferanser Regionale særtrekk i flyttemønster og motiver Flytteatferd og flytteplaner Flyttemotiver og bopreferanser Utfordringer i lokal og regional utvikling og boligpolitikk Aktuelle tema for videre analyser 52 Referanser 53 Vedlegg

5 Sammendrag Bakgrunn og fokus for undersøkelsen Utgangspunktet for flyttemotivundersøkelsen er et initiativ fra Bergen kommune om en oppfølging av prosjektet Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen, etablert i 1997, der 13 kommuner i Bergensregionen, Hordaland fylkeskommune og Husbanken deltar. I drøfting av videre oppgaver i samarbeidet gav partene høy prioritet til å skaffe bedre kunnskap om flyttemønster og flyttemotiver innen den felles bolig- og arbeidsmarkeds-regionen. Som ledd i Hordaland fylkeskommunes arbeid med å skaffe grunnlagsmateriale til ny fylkesplan, tok fylkeskommunen initiativ til å utvide undersøkelsen til å omfatte hele Hordaland. Store flyttestrømmer i fylket gjør det interessant å skaffe mer kunnskap om Hordalandsbefolkningens flyttemotiver til bruk i boligpolitikk og boligplanlegging regionalt og lokalt. Undersøkelsen er basert på en bred»befolkningstilnærming» med 4000 telefonintervjuer som gir statistisk signifikante resultater for hele befolkningen i Hordaland. Denne tilnærmingen er valgt for å fange opp både faktiske flyttemotiver og tendenser om hva som i fremtiden vil være med å styre befolkningens valg av bolig og bosted. Befolkningsutvikling og flyttemønster i Hordaland Økningen i folketallet i fylket de siste årene skyldes i hovedsak et relativt stort fødselsoverskudd som en trolig også vil få i årene framover. Flyttingen er mer varierende fra år til år. På 90-tallet har flyttingen i Hordaland variert fra en årlig netto utflytting på 800 personer til en årlig netto innflytting på vel personer. Etter to år med netto utflytting var det i 1998 igjen en netto innflytting til fylket. For aldersgrupper under 30 år, har fylket de siste fem år hatt netto flytteoverskudd, mens det årlige flyttetapet, bl.a. til Stavanger og Osloområdet, har vært størst i aldersgruppen år. Etter et lavere innflyttingsnivå til storbyområdene mot slutten av 80-tallet har storbyene og kommunene rundt storbyene utover på 90-tallet igjen økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. Klare tendenser til sentralisering av befolkningen ser en også i Hordaland fylke. Nye brosamband i områdene nær Bergen har redusert reisetiden til arbeidsplasser i Bergen og har sammen med lavere boligpriser og gode oppvekstvilkår, gjort det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i omegnskommuner til Bergen som Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy. Samtidig minker folketallet i indre strøk av fylket, bl.a. fordi de som flytter ut fra disse områdene for å skaffe seg utdanning, i liten grad flytter tilbake. I indre strøk (Hardanger og Voss) finner vi derfor tendenser til forgubbing med forholdsvis flere eldre og tilsvarande færre barn og unge. Omfanget og retningen på flyttingen i Bergensområdet har hittil vist seg å være konjunkturbestemt. I»normale» tider har Bergen kommune et flytteunderskudd i forhold til 5

6 omegnskommunene men til gjengjeld et flytteoverskudd i forhold til andre områder i fylket, landet og utlandet. I økonomisk dårligere tider øker folketallet i Bergen mest på bekostning av omegnskommunene. Resultater Flyttemotivundersøkelsen for Hordaland bekrefter deler av kunnskapen fra tidligere flytteundersøkelser, men den peker også på nye trekk. Undersøkelsen omfatter faktisk flytteatferd og flytteplaner for de som i dag bor i fylket som helhet og for ulike deler av fylket med tanke på regionale særtrekk. I undersøkelsen er respondentene både bedt om å vurdere betydningen av 18 ulike forhold knyttet til flytting og bopreferanser, og selv kort nevne viktigste grunn til siste flytting eller eventuell planlagt flytting. Hensikten er å komme nærmere forholdet mellom utløsende og medvirkende faktorer i flyttemotiver og bopreferanser. I analysene av viktigste flyttegrunn er svarene delt inn i fem kategorier: jobb/skole/utdanning sted/beliggenhet mindre/lettstelt/billigere bolig familie/sosiale forhold ny/større/egen/bedre bolig Flytting er i stor grad alders- og livsfasebestemt I gjennomsnitt flytter ca 11 prosent av Hordalands befolkning hvert år. Flyttehyppigheten avtar betydelig med alderen. Under fire prosent i aldersgruppene fra 46 år og over har flyttet siste år, mens 31 prosent av de unge i aldersgruppen år har flyttet i samme periode. 45 prosent av de unge (18-25 år) med flytteplaner har planer om å flytte innen ett år. De som er midt i livet (46-66 år) og eldre (fra 67 år og over) planlegger i hovedsak flytting på lengre sikt. Mer nyansert viser det seg at flyttehyppigheten avtar raskest ved 25-årsalderen, noe som indikerer en tendens til mer fast etablering omtrent på dette alderstrinnet. I tråd med dette viser materialet at familier med barn i skolealder og oppover er de mest bofaste, mens familier med barn under skolealder, husholdninger uten barn og enslige har større andeler både for faktisk og planlagt flytting. Indre Hardanger og til dels Voss og Ytre Hardanger og Sunnhordland Nord skiller seg noe ut innenfor dette bildet ved å ha spesielt mange unge voksne i alderen år med flytteplaner i forhold til andre områder i fylket. I Voss og Ytre Hardanger har hele 13 prosent av de over 67 år flytteplaner, mens tilsvarende andel i Søre Sunnhordland er bare 2 prosent. Økt flyttehyppighet i yngre generasjoner Dagens unge har allerede flyttet like mange ganger som dagens eldre. Gjennomsnittlig antall flyttinger etter fylte 18 år passerer fire allerede hos dagens 25-åringer, mens de som i dag er fra 60 år og oppover i gjennomsnitt oppgir å ha flyttet litt over tre ganger i løpet av livet. De med høy utdanning planlegger oftere flytting enn de med lav De med 7 års utdanning eller mer utover grunnskolen har dobbelt så høy andel flytteplaner 6

7 som de med under tre års utdanning utover grunnskolen. Indre Hardanger, Bjørnefjorden og Sunnhordland Nord har spesielt høye andeler med høyt utdannede med flytteplaner. Nordhordland og Øygarden og Sotra er de eneste områdene der de med høy utdanning planlegger flytting sjeldnere enn de med lavere utdanning. Folk flytter mest i Bergensområdet og i tettbygde strøk og mest innen kommunen I Bergen har nesten 40 prosent av befolkningen flytteplaner mens andelen i mindre sentrale områder som for eksempel i Osterfjorden er ca prosent. 38 prosent av de som bor under 1 km fra et sted med god servicedekning har flytteplaner, mens for de som bor over 10 km fra et slikt sted er andelen med flytteplaner nesten halvparten (23 prosent). Nær 60 prosent av alle med flytteplaner i fylket har planer om å flytte innen samme kommune. Bergen og Askøy og Sunnhordland Nord er preget av spesielt høy bofasthet. I disse områdene er det flest som har forrige bolig i samme kommune som i dag og det er også flest som har planer om å flytte innen samme kommune. Motsatt har Øygarden og Sotra og Nordhordland lavere bofasthet til kommunen. Stor likhet i flyttemotiver/bopreferanser regionalt økt boligstandard er viktigst Undersøkelsen viser at det er stor likhet mellom områdene i hvilke forhold som teller ved en flytting. Å klatre i boligkarrieren er topp prioritert som flyttemotiv for alle aldersgrupper og i alle områder av fylket. Økt bostandard i form av ny, større, bedre eller egen bolig er hyppigst nevnt som viktigste grunn til faktisk flytting. Dette bekreftes til en viss grad i vurdering av de 18 ulike forholdene, der eierskap er høyest prioriterte for alle grupper samlet. Særlig for korte flyttinger innen kommunen, er boligrelaterte forhold hyppigst nevnt som viktigste flyttegrunn. Familie/sosiale forhold er også viktigste grunn for mange Forhold som familieforøkelse og det å bo nærmere venner/familie er viktigste flyttegrunn for nest flest. Dette kan tyde på at også sosiale forhold i stor grad er grunnleggende i flyttesammenheng. Men dette er samtidig momenter som ikke kommer like sterkt frem når respondentene skal vurdere de ulike forhold. Kategorien familie/sosiale forhold inneholder imidlertid svært ulike årsaksforhold, som krever mer nyansert analyse. Arbeid er mindre vektlagt Resultatene viser at arbeid er mindre viktig enn andre årsaker. Arbeid er imidlertid fremdeles viktigste grunn til både planer og faktiske lange flyttinger innen fylket og over fylkesgrensen. Noe regionale variasjoner i flyttemotiver Bergen skiller seg noe ut for en del faktorer i kraft av å være en storby med stor vektlegging av godt kollektivtilbud og kort vei til friluftsområder og med noe mindre vektlegging av tilrettelegging for barn i forhold til resten av fylket. Ønsket om å bo mer sentralt, for de som i dag bor mindre sentralt, varierer regionalt. I Nordhordland og Øygarden og Sotra er det bortimot 50 prosent av de med flytteplaner, som legger stor betydning i å bo mer sentralt. I områdene Bjørnefjorden og Sunnhordland Nord er 7

8 det til sammenligning bare 7-12 prosent som oppgir at dette er av stor betydning for flytteplanene. Øygarden og Sotra er det området der sted/beliggenhet blir oppgitt av størst andel som viktigste grunn. Fysiske miljøkvaliteter ved stedet og lokalisering av boligen er viktig for flytting i og til dette området, der det de siste ti-årene har vært tilrettelagt for barnefamilier i stor skala. I Voss og Ytre Hardanger er det særlig mange som vektlegger jobb/skole/utdanning som viktigste grunn for flytting i og til området. I Sunnhordland Nord er det få som vektlegger jobb/skole/utdanning som flyttegrunn til området. Unge vektlegger bykvaliteter De unge i aldersgruppen år, er en spesiell gruppe ved at flytting i stor grad henger sammen med studier, med Bergen som viktigste tilflyttingssted. Gruppen vektlegger i særlig grad godt kollektivtilbud, å bo mer sentralt men også lavere bokostnader. De»unge voksne» vektlegger familiens konkrete behov Aldersgruppen år vektlegger spesielt eierskap, større bolig og barnevennlige områder, men også gode naboforhold. For denne gruppen er ny/større/bedre/egen bolig viktigste flyttemotiv. De som er»midt i livet» begynner å planlegge alderdom Aldersgruppen år vektlegger i markert større grad enn de fra år at boligen er lettstelt og at en kan bo i den livet ut. Nesten 30 prosent av de mellom 46 og 66 år oppgir lettstelt bolig som viktigste grunn til å planlegge flytting. Godt kollektivtilbud, det å bo nær familie og gode naboforhold er også forhold som tillegges stor vekt av denne gruppen. De eldre vektlegger forhold i boområdet og trygghet Mindre/lettstelt/billigere bolig oppgis naturlig nok av mange eldre som viktigste grunn til flytting. Samtidig er det de eldre som legger størst vekt på gode naboforhold og det å bo nær familie. Også de eldre vektlegger bykvaliteter som å bo sentralt i forhold til kulturtilbud, godt kollektivtilbud og å kunne gå/sykle til daglige gjøremål. Utfordringer i lokal og regional utvikling og boligpolitikk Utfra befolkningens vurdering av flytteplaner, ser det ut til at den store flytteaktiviteten i fylket vil vedvare eller øke i årene fremover. I tillegg er inntrykket at kravene til bostedskvaliteter stadig blir større, bl.a. som følge av generell økonomisk vekst. Dette stiller lokale og regionale myndigheter overfor viktige utfordringer i arbeidet med å sikre gode bostedskommuner og å bidra til en balansert utvikling i alle deler av fylket. Noen områder, særlig indre og andre mindre sentrale strøk av fylket, har store utfordringer med tanke på høy andel med flytteplaner i»viktige» grupper, som de unge voksne mellom år og de med høy utdanning. Dette henger bl.a. sammen med manglende jobbmuligheter for disse gruppene. Både flyttestatistikken og arbeidsplassutviklingen i vekstnæringer viser en sentraliseringstendens særlig i retning Bergen og Bergensområdet. 8

9 Samtidig viser undersøkelsen at folk i stor grad ønsker å kunne bo i den kommunen de bor i i dag, og at arbeid i mindre grad enn før er viktigste grunn til flytting. Bedre kommunikasjoner, mulighetene som etter hvert ligger i IT/hjemmekontor og økt betydning av fritid med store krav til livskvalitet, er mulige årsaker til at andre grunner en arbeid seiler opp som viktigere motiver for flytting. Det er med andre ord mange andre faktorer enn arbeidsplasser som er viktig å fokusere på i lokale boligstrategier. Folk styrer mer etter livskvalitet og fritid enn før. Dette viser at det ligger store muligheter i å videreutvikle gode stedskvaliteter lokalt slik at folk kan finne bolig der de ønsker. Kunnskapen om hvilke motiver og kvaliteter folk vektlegger ved flytting kan anvendes i en utvikling av gode bomiljøer og bostedskommuner. Et særtrekk er at mange ønsker»urbane» kvaliteter som godt kulturtilbud, gode kommunikasjoner ikke minst for gang- og sykkeltransport, kombinert med landlige kvaliteter som lett tilgang til grønne områder og god utsikt. En aktiv, langsiktig styring av boligpolitikken er samtidig en forutsetning for at disse kvalitetene skal kunne oppnås på en måte som også tilfredsstiller nasjonale målsettinger i boligpolitikken. Utjevning av levekårsforskjeller og en miljøvennlig areal- og transportutvikling er viktige mål og strategier for utvikling. Videre utbygging av de etablerte lokale og regionale senter- og tettsteder er viktig i denne sammenheng. På regionalt nivå ligger det store utfordringer i å få til et godt samspill i forholdet mellom Bergen/Bergensregionen og resten av fylket, der områdene fungerer som partnere for utvikling av hele fylket og i konkurranse med andre områder utenfor. Her må utbyggingsmønster ses i en helhetlig, funksjonell sammenheng med bl.a. utviklingen i arbeidsplasslokalisering og transportmønster i fylket. For å få dette til vil det kreves et forpliktende regionalt samarbeid. 9

10 1. Bakgrunn og målsetting 1.1 Innledning Hvorfor flytter folk og hvilke virkninger har flyttingen på andre samfunnsområder? Og i hvilken grad er det mulig og ønskelig å styre dette gjennom offentlige planer og tiltak for å kunne bidra til målsettingene for boligpolitikk og en balansert regional utvikling? Gjennom en spørreundersøkelse som tar opp flyttemotiver og bopreferanser i befolkningen i Hordaland skal en gi grunnlag for videre diskusjon av disse spørsmålene. Befolkningens flyttemønster og flyttemotiver er viktige faktorer i bosettingsutviklingen og for den enkeltes levekår. I en boligpolitikk og planlegging som skal kunne bidra til en balansert regional utvikling er kunnskap om utviklingen i flyttebevegelser og befolkningens syn på fremtidig flytting viktig. I Hordaland er det flere forhold som gjør en undersøkelse av flyttemønster og flyttemotiver spesielt interessant. Flyttestatistikken viser flyttinger over kommunegrenser i Hordaland hvert år. I tillegg kommer store interne flyttestrømmer i hver enkelt kommune. Bare i Bergen er det eksempelvis opp mot internflyttinger årlig. Selv om antallet internflyttinger i de andre kommunene vil være betydelig lavere, kan vi anta at hordalendinger flytter hvert år, det vil si ca. 11 prosent av befolkningen. Mange forhold vil være med å styre utviklingen av flyttestrømmene i årene som kommer. Fylket er sammensatt av svært forskjellige områder med ulik utvikling. Mangfoldet i Hordaland kan kanskje beskrives som et»norge i miniatyr». Forholdet mellom Bergensregionen som en stadig mer integrert bolig- og arbeidsmarkedsregion med press på boligmarkedet, og resten av fylket der noen områder er preget av nedgang i folketallet, står sentralt. Nye store bro- og veiprosjekter fører til stadig bedrede kommunikasjoner, som binder kommunene tettere sammen. Utviklingen av bokvaliteter og arbeidsplasser i byområder- og tettsteder er viktige elementer i denne utviklingen. Flytting, eller planer om å flytte, innebærer en «fortetting» i livet der mange ulike typer vurderinger spiller inn. Tidligere flytteundersøkelser viser at årsakene bak befolkningens flyttemønster og flyttemotiver er en kombinasjon av individuelle forhold og stedsspesifikke og strukturelle trekk i samfunnsutviklingen (NIBR 1998a). Endringer i offentlige rammebetingelser knyttet til boligmarkedet og transportsystem og konjuktursvingninger i samfunnsøkonomien spiller sammen med faktorer som husholdenes økonomiske situasjon og arbeidsmarkedstilknytning, livsfaser, helse og endringer i husholdsstørrelse og ulike preferanser. 10

11 1.2 Utgangspunkt for en undersøkelse av flyttemotiver i Hordaland Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen Utgangspunktet for undersøkelsen er et initiativ fra Bergen kommune om en oppfølging av prosjektet Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen, (BiB) etablert i 1997, der 13 kommuner i Bergensregionen, Hordaland fylkeskommune og Husbanken deltar. Målet med BiB er å se boligplanleggingen i en regional sammenheng i tråd med samfunnsutviklingen og for å oppnå effektiv, samordnet ressursutnyttelse. I drøfting av videre oppgaver etter første fase i samarbeidet gav partene høy prioritet til å skaffe bedre kunnskap om flyttemønster og motiver innen den felles bolig- og arbeidsmarkedsregionen Nasjonal boligpolitikk To stortingsmeldinger peker på behovet for økt kunnskap og samarbeid knyttet til boligsektoren. Stortingsmelding 49 ( ) fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, viser til det regionale samarbeidet i Bergensregionen som en god måte å etablere felles regional forståelse og kunnskap knyttet til boligsituasjonen i kommuner som danner et felles regionalt bolig- og arbeidsmarked. Stortingsmelding 50 ( ) fra Sosial- og helsedepartementet, Handlingsplan for eldreomsorgen, peker på store utfordringer i kommunenes planlegging for boliger tilpasset eldre og omsorgstrengende i årene som kommer. På denne bakgrunn støtter KRD og Husbanken utvikling av kunnskap og informasjon om god virkemiddelbruk i arbeidet for å bedre bomiljø- og levekår. Husbanken har deltatt i arbeidet med Levekårsundersøkelsen i Bergen og BiB-prosjektet og fokuserer på at flyttemotivundersøkelsen kan gi økt kunnskap om viktige kommunale og regionale utfordringer i boligpolitikken fremover. Sentrale spørsmål boligpolitikken må ta stilling til fremover er; levekårsproblemer i byområder bl.a. knyttet til bolig, hvor og hvordan vi skal bygge i forhold til konsentrasjon/spredt boligbygging og i forhold til energibruk til transport og stadig økende boligstørrelse. På grunn av utfordringene knyttet til eldres bosituasjon og omsorgsboliger i årene fremover er særlig eldres flyttemotiver og bopreferanser vektlagt Kunnskapsgrunnlag for fylkesplanarbeid I arbeid med ny fylkesplan for Hordaland er boligpolitikk og arealbruk viktige tema. Som ledd i Hordaland fylkeskommunes arbeid med å skaffe grunnlagsmateriale til fylkesplanen, tok fylkeskommunen initiativ til å utvide undersøkelsen til å omfatte hele Hordaland. Avdekking av ulikheter og fellestrekk i flyttemotiver i ulike deler av fylket skal gi fylkeskommunen bedre grunnlag for å målrette arbeid med regional utvikling i fylket. Bedre kunnskap om årsakene til utviklingen i flyttemønster mellom Bergen og resten av fylket og mellom Hordaland og resten av landet er viktige tema. 11

12 Utvidelsen av undersøkelsen har medført revisjon av det opprinnelige opplegget for å kunne fange opp flyttemotiver og flyttemønster på fylkesnivå, i tillegg til på områdenivå Boligmeldingen til Bergen kommune Boligmeldingen for Bergen kommune peker på at utviklingen av flyttemønsteret er nært knyttet til utviklingen i befolkningssammensetningen, husholdsstrukturen, samfunns- og privatøkonomiske forhold, samferdsel, arbeidsplasser, bomiljøer og levekår både på regionalt og lokalt nivå. Forholdet mellom Bergen og omegnskommunene er sentralt. For at boligpolitikken skal kunne bidra til et godt boligtilbud til ulike grupper i samfunnet, er det behov for økt kunnskap om disse faktorene Kommunenes boligplanlegging Kommunene har ulike problemer knyttet til boligplanlegging som bl.a. henger sammen med endringer i befolkningssammensetning, arbeidsplasser og kommunikasjon. Undersøkelsen skal bidra til kunnskap om hvilke faktorer som legges vekt på av innbyggerne for å gi et bedre grunnlag for boligplanlegging for å skape best mulige botilbud både i pressområder og områder preget av nedgang i folketallet. 1.3 Problembeskrivelse og målsetting med undersøkelsen Til grunn for dette mangfoldet av utgangspunkt/perspektiver ligger et felles ønske om å bidra til økt kunnskap om flyttemønster og -motiver både regionalt og lokalt. Flyttebevegelser er resultatet av mange usikre faktorer. Vi kan ikke si sikkert hvilke retninger flyttestrømmene tar i årene som kommer, men vi vet at disse kan påvirke befolkningsutviklingen og boligsituasjonen i fylket i betydelig grad. I arbeidet med en boligpolitikk som skal bidra til gode boligforhold for alle grupper og sikre regional utvikling vil viktige spørsmål være: - Hva er de viktigste grunnene til at folk planlegger flytting? - Er det forskjeller i årsakene til planlagt og faktisk flytting? - Hvilke forskjeller i flyttemønster og motiver kommer frem mellom ulike deler av befolkningen? - Hva vektlegger folk når det gjelder boforhold? - Hva preger flyttemotiver og bostedspreferanser blant eldre og kommende eldre? - Hvilke utviklingstrekk tegner seg i flytteforholdet mellom Bergensområdet og andre deler av fylket? - Hvorfor flytter folk ut av fylket? Spørreskjemaet i undersøkelsen tar opp befolkningens flyttehistorie, flytteplaner, flyttemotiver 12

13 og bopreferanser. Spørreskjemaet er gjengitt i sin helhet i vedlegg 4. Flytting, livsløp og livsform Undersøkelsen kartlegger oppvekststed, antall flyttinger, nåværende bolig og flytteplaner for årene som kommer for ulike aldersgrupper, utdannelse, husholdningstyper mm. Dette skal bl.a. gi kunnskap om langsiktige flytteplaner, om sammenheng mellom flytting og livsfase/livsform og om oppvekststed innvirker på boligpreferanser. Flyttemotiver og bostedspreferanser Fordi undersøkelsen skal gi planrettet kunnskap, er spørsmål om innbyggernes motiver for planlagt eller tenkt flytting sentrale. Både de som har konkrete flytteplaner og de som ikke har det, er derfor bedt om å vurdere betydningen av en rekke forhold/motiver for flytting. For de som har flytteplaner gir svarene viktig informasjon om hvorfor de ønsker å flytte. For de som ikke har flytteplaner kan svarene gi indikasjon på hvilke kvaliteter og forhold som er viktige i boligsammenheng generelt. Dette er viktig informasjon om befolkningens syn på boforholdene i ulike områder. Boligen, området, lokalisering og sosiale forhold Spørsmål om betydningen av og ønsker om boligstandard, størrelse, boutgifter og økonomisk risiko og tilknytningsform (eie/leie) vil bidra til å belyse mange forhold knyttet til motiver for flytting og boligpreferanser for ulike grupper. Spørsmål om betydningen av tilgjengelighet til sentrum, private- og offentlige tjenestetilbud og friluftsområder, vil gi relevant kunnskap om på hvilke områder befolkningen mener det er behov for forbedringer. Betydningen som legges i det å bo sentralt er interessant også i forhold flyttemotiver for ulike aldersgrupper i et regionalt perspektiv. Særlig er spørsmål knyttet til eldres motiver og preferanser for sentralitet interessant med tanke på planlegging og tilrettelegging av omsorgsboliger. Spørsmål om hva nærhet til venner/familie, nabo- og nærmiljøforhold betyr, vil gi kunnskap om hvordan befolkningen vurderer viktige levekårsfaktorer som trivsel og sosial kontakt. Betydningen av arbeids- eller studiested skal vurderes opp mot betydningen av andre forhold som spiller inn i folks flyttemotiver. Dette gir mulighet til å nyansere hva arbeids- og utdanningsforhold betyr som flyttemotiv. Med hensikt å bidra med faglig grunnlag for en mer helhetlig boligplanlegging kan undersøkelsens målsetting etter dette beskrives slik: Undersøkelsen skal sette utviklingstrekk i befolkningens flyttemønster og flyttemotiver i Hordaland i en regional sammenheng og drøfte boligpolitikkens og -planleggingens faktiske og mulige rolle i denne utviklingen. Det skal legges særlig vekt på forholdet mellom Bergensregionen og resten av fylket og på problematikk knyttet til eldre og omsorgsboliger. I denne rapporten er hovedfokus på fylket som helhet og regionale forskjeller mellom ulike områder i fylket. I rapport 2 er hovedfokus på Bergensregionen som tyngdepunkt i fylket og på forholdet mellom Bergensregionen og resten av fylket, samt flyttemotiver og bopreferanser knyttet til eldre og kommende eldre i hele fylket. 13

14 1.4 Opplegg for spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i et representativt utvalg på 4000 personer fra hele befolkningen i Hordaland. Dette er gjort for å skaffe bred kunnskap både om flyttemotiver og bopreferanser generelt. I vedlegg 3 beskrives metode for spørreundersøkelsen nærmere. Opinion AS har stått for den praktiske gjennomføringen av intervjuene som er gjennomført som telefonintervju. Kunnskapen fra en rekke tidligere flytteundersøkelser har vært av interesse i denne undersøkelsen både med tanke på utforming av selve spørreskjemaet og i analysen av resultater. I vedlegg 2 oppsummeres noen hovedresultater fra tidligere flytteundersøkelser i Norge. Datamaterialet fra denne undersøkelsen skiller seg fra en del tidligere flytteundersøkelser på to punkter. Mange flytteundersøkelser har hatt fokus kun på de som nettopp har flyttet, for eksempel de siste 12 måneder, eller de som snart skal flytte. I tillegg har mange undersøkelser først og fremst fokusert på distriktsproblematikken med fraflytting fra perifere strøk/tilflytting til storbyene, og i mindre grad fokusert på bopreferanser i videre forstand. Et viktig utgangspunkt for denne undersøkelsen er behovet for bedre kunnskap om hvilke utfordringer fremtidige flyttestrømmer og folks preferanser knyttet til det å bo vil skape for regional utvikling og boligplanlegging. Denne brede»befolkningstilnærmingen» og»bopreferansetilnærmingen» er valgt for å fange opp tendenser om hva som også i fremtiden vil være med å styre befolkningens valg av bolig og bosted. Det er viktig å være varsom i vurdering av de ulike årsakene som kan ligge til grunn for funn i denne type undersøkelser. Undersøkelsen gir i stor grad et bilde av folks subjektive oppfatning av et bredt spekter med spørsmål knyttet til flytting og bostedspreferanser. En dypere analyse ligger utenfor denne rapportens omfang, men kan gjøres med utgangspunkt i spesielt interessante problemstillinger innenfor det omfattende datamaterialet. En dypere analyse av interessante resultater som kommer frem i undersøkelsen må videre bygge på de sammenhenger og utviklingstrekk som karakteriserer de aktuelle områder/temaer. 14

15 2. Demografiske utviklingstrekk i Hordaland 2.1 Folketallsutvikling Hordaland er med sine vel innbyggere det tredje folkerikeste fylket i landet, etter Oslo og Akershus. Folketallet i fylket er økende, men økningen på 90-tallet har vært betydelig mindre i Hordaland enn i de to andre nevnte fylkene. Også Rogaland som er nummer 4 på listen over fylkene i landet målt etter folketall, har i mange år hatt en sterkere folketallsvekst enn Hordaland. Utviklingen i folketallet i Hordaland siden 1950 er vist i figur 2.1. I figuren er det også lagt inn en realistisk prognose for årene framover. Prognosen er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i I følge prognosen vil folketallet i Hordaland øke til nær i år Folketall FIGUR 2.1 Folketallsutvikling i Hordaland (innenfor dagens grenser) Prognose I 1998 økte folketallet i fylket med vel personer. Dette er den største økningen siden 1993 og betydelig høyere enn de to foregående årene. Den viktigste grunnen til økningen i folketallet i fylket de siste årene har vært et stabilt fødselsoverskudd på mellom og personer årlig. Dette forventes å vare ved i årene framover. Flyttingen er som en også kan se i figur 2.2 mer varierende fra år til år. På 90-tallet har flyttingen i Hordaland variert fra en årlig netto FIGUR 2.2 Nettoinnflytting og fødselsoverskudd Hordaland fylke Nettoinnflytting Fødselsoverskudd utflytting på 800 personer til en årlig netto innflytting på vel personer. Etter to år med netto utflytting var det i 1998 igjen en netto innflytting til fylket. (I prognosen i figur 2.1 er det lagt til grunn en årlig netto innflytting på personer). 2.2 Sentralisering 15

16 wpg Etter et lavere innflyttingsnivå til storbyområdene mot slutten av 80-tallet har storbyene og kommunene rundt storbyene utover på 90-tallet igjen økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. De siste 10 årene har 72 % av veksten i folketallet i Norge kommet innenfor et naturlig pendlingsomland til de fire storbyene. 1,7 millioner eller tett opptil 40% av den norske befolkningen er i dag bosatt i disse sentrale områdene. Befolkningen i landet klumper seg ikke bare sammen rundt storbyene. Folketallet er også økende i enkelte andre sentrale tettstedsområder. I følge Statistisk Sentralbyrå bor nå hele 74 % av befolkningen i landet innenfor 0,7 % av landarealet. Konsekvensene av den omfattende sentraliseringen er utarming og forgubbing av distriktene og Bygde-Norge, spesielt i Nord-Norge og i innlandsbygdene på Østlandet. Klare tendenser til sentralisering av befolkningen ser en også internt i Hordaland fylke. Nye brosamband i områdene nær Bergen har redusert reisetiden til arbeidsplasser i Bergen og har sammen med lavere boligpriser og gode oppvekstvilkår, gjort det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i kommuner som Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy. Samtidig minker folketallet i indre strøk av fylket, bl.a. fordi de som flytter ut fra disse områdene for å skaffe seg utdanning, i liten grad flytter tilbake. 2.3 Befolkningsutviklingen i ulike områder av fylket I Hordaland er det i hovedsak to områder hvor folketallet øker. Det er i Bergensområdet, innbefattet den sørligste delen av Nordhord-land, og i Sunnhordland. Økningen i Sunnhordland skyldes et stort fødselsoverskudd og ikke nettoinnflytting, mens det i Bergensområdet er både nettoinnflytting og et stort fødselsoverskudd. Historisk I andre og forventa større folketalsutvikling tettstedsområder FIGUR i ulike delar av Hordaland i fylket som for eksempel Voss og Odda, er folketallet minkende. Hovedtrekkene i denne utviklingen vil i følge SSB-prognosen fortsette i årene framover. Historisk og forventet utvikling i folketallet i ulike delområder er vist i figur 2.3. Bergen pendlingsomland Nordre og indre strok Alderssammensetningen av befolkningen har mye å si for befolkningsutviklingen. Hordaland Bergen har en relativt ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet, men forskjellene i alderssammensetning i de ulike delområdene er store. Den yngste befolkningen finner vi i de kystnære delene av fylket; i omlandet til Bergen og i Sunnhordland Sunnhordland. Fjell og Meland er for eksempel blant de 10 kommunene i landet Folketal som har År høyest andel barn og unge under 17 år i befolkningen I indre strøk (Hardanger og Voss) finner vi forholdsvis flere eldre og tilsvarande færre barn og unge. Det er langt igjen til det forgubbingsnivået som en opplever på bygdene i de indre Østlandsområdene, men tendensene til forgubbing er økende. 16

17 2.4 Flyttingen i fylket Det er stor flytteaktivitet i befolkningen. Hvert år er det i Hordaland personer som flytter den ene eller andre veien over fylkesgrensen, og personer som flytter mellom kommuner i fylket. I tillegg kommer interne flyttinger i kommunene, som for eksempel bare for Bergen utgjør nærmere personflyttinger. Hvis en ser litt nærmere på flyttestrømmene inn og ut av Hordaland fylke de siste 5 årene, får en fram hovedtrekk som vist i figur 2.4. Hvert år flytter det mange flere personer fra Hordaland til Oslo og Akershus enn den andre veien. Hordaland har også et ganske stort årlig nettotap til Rogaland, mens nettoinnflyttingen til Hordaland er størst fra de to nabofylkene i nord og fra fylkene i Nord-Norge. FIGUR 2.4 Årleg nettoflytting (Største nettoflyttestraumar) 200 Fylket har et relativt stort netto flytteoverskudd med utlandet, og uten dette ville flyttebalansen i fylket vært negativ Flyttehyppigheten i befolkningen er klart størst for de unge. Hele 40% av de som flytter i Hordaland er i aldersgruppen år wpg Det er også høy flyttehyppighet blant familier med barn i førskolealder % av flytterene i Hordaland er førskolebarn, mens 18-19% er i aldersgruppen år. Figur 2.5 viser gjennomsnittlig aldersfordelt årlig nettoinnflytting til Hordaland de siste fem årene. Figuren viser at fylket har et netto flytte-overskudd for aldersgrupper under 30 år (i første rekke utdanningssøkende ungdom og unge voksne), mens det årlige flyttetapet er størst i aldersgruppen år. Sammen med en del i aldersgruppen år er det trolig personer i aldersgruppen som bidrar mest til den negative flyttebalansen med Stavanger og Osloområdet FIGUR 2.5 Årlig nettoinnflytting i ulike aldersgrupper i Hordaland (gjennomsnitt for årene ) Flyttestrømmene i Bergensområdet styrer mye av befolkningsutviklingen i fylket. De siste fem årene er det bare Bergensområdet som har hatt en netto /6 6/ Aldersgruppe 17

18 innflytting. Det er klare tendenser til at omfanget og retningen på flyttingen i Bergensområdet er konjunkturbestemt. I»normale» tider har Bergen kommune et flytteunderskudd i forhold til omegnskommunene men til gjengjeld et flytteoverskudd i forhold til andre områder i fylket, landet og utlandet. I økonomisk dårligere tider øker folketallet i Bergen mest på bekostning av omegnskommunene. Krysstabellene nedenfor viser gjennomsnittstall for årlig flytting til og fra ni delområder i fylket og andre utvalgte områder i landet for de siste fem årene. TABELL 2.1 Årlig til- og fraflytting etter område, gjennomsnitt (inkluderer kun flyttinger over kommune- og fylkesgrenser): Fraflyttingsområde > Av dette: Tilflyttingsomr. S. S u n n h N. S u n n h I. H ar d V o ss / Y H B jø rn ef j O st er fj. B g/ A s k ø y Ø y g/ S ot ra Søre Sunnhord Nordre Sunnh Indre Hardanger Voss og Y. Hard Bjørnefjorden Osterfjorden Bergen og Askøy Øyg. og Sotra Nordhordland Hele fylket Andre områder: Oslo h.d Stavanger h.d Haugesund h.d Indre Sogn h.d Trondheim h.d Utlandet Fraflytting i alt: N o rd h o rd. F yl k et A n dr e o m rå d er : O sl o h. d. St av a n g er h d. H a u g e s u n d o. m r In dr e S o g n h. d. T r o n d h ei m h. d. U tl a n d et Tilf lytti ng i alt 18

19 TABELL 2.2 Nettoflytting over kommune og fylkesgrenser (årlig gjennomsnitt for perioden ): Tilflyttingsomr Fraflyttingsområde-----> S. S u n n h N.S u n n h. I. H ar d V o ss / Y H B jø rn ef j O st er fj. B g/ A s k ø y Ø y g/ S ot ra N o rd h o rd. H el e fy lk et A n dr e o m r av dette: Søre Sunnh Nordre Sunnh Indre Hard Voss og Y Hard Bjørnefjorden Osterfjorden Bergen og Askøy Øyg. og Sotra Nordhordland Hele fylket Andre områder: Oslo h.d Stavanger h.d Haugesund h.d Indre Sogn h.d Trondheim h.d Utlandet Fraflytting i alt: O sl o h. d. St av a n g er H a u g e s u n d In dr e S o g n T r o n d h. H d. U tl a n d et Tilf lytti ng i alt 2.5 Inndeling i ni delområder I vedlegg 1 skisseres den tilsvarende utviklingen i befolkning og flyttemønster for fylket delt i ni delområder. Analysen av regionale forskjeller i resultatene i undersøkelsen i kapittel 4 tar også utgangspunkt i disse ni delområdene: Søre Sunnhordland: Sunnhordland nord: Indre Hardanger: Voss og ytre Hardanger: Bjørnefjorden: Osterfjorden: Bergen og Askøy: Øygarden og Sotra: Nordhordland: Etne, Ølen Sveio Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad Odda, Ullensvang, Eidfjord Jondal, Kvam, Ulvik, Granvin, Voss Fusa, Samnanger, Os, Austevoll Vaksdal, Modalen, Osterøy Bergen, Askøy Fjell, Sund og Øygarden Meland, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje, Masfjorden 19

20 3. Resultater på fylkesnivå Kapittelet omhandler resultater fra spørreundersøkelsen for Hordaland sett under ett. Hensikten er å gi et helhetlig overblikk over hvilke utviklingstrekk og tendenser som kan spores i flytteatferd, flytteplaner og motiver i Hordaland. Resultatene vil være et grunnlag for og fungere som en referanse til analyse av regionale forskjeller i resultatene for de ni delområdene i kapittel Flytteatferd og flytteplaner Hver tredje Hordalending har flytteplaner Av alle de spurte i hele Hordaland har litt over 30 prosent, eller en av tre, flytteplaner»en eller annen gang i fremtiden». Ca 30 prosent av de med flytteplaner, eller vel 9 prosent av hele befolkningen har planer om å flytte innen ett år. Dette er litt lavere enn flyttehyppigheten i Hordaland de siste årene. Andelen i undersøkelsesmaterialet som har flyttet det siste året er imidlertid på linje med det vi har kunnskap om fra tilgjengelig flyttestatistikk, ca 10 prosent. Andelen som planlegger å flytte vil erfaringsmessig være lavere enn andelen som har flyttet i et gitt tidsrom, slik våre tall også viser. Tidligere flytteundersøkelser har kartlagt forskjeller mellom planlagt og faktisk flytting og hvordan flytting i mange tilfeller også er et resultat av uforutsette eller uplanlagte hendelser. Planer kan også endre seg raskt som følge av endringer arbeidsituasjon, familieforhold eller annet Flytteplaner avtar betydelig med alderen Som ventet er det store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder flytteplaner, og figur 3.1 viser at andelen med flytteplaner avtar med økende alder. Figur 3.2 viser at andelen som har flyttet det siste året i hovedtrekk varierer på samme måte som den gjør for flytteplaner, for de ulike aldersgruppene. 67 år og over år år år FIGUR 3.1 Flytteplaner innen fem år etter aldersgrupper % av befolkningen i Hordaland 67 år og over år år år FIGUR 3.2 Andel som har flyttet siste 12 mnd, etter aldersgrupper % av befolkningen i Hordaland 20

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio Næringsanalyse, og Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 35/2007 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet

Detaljer

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Næringsanalyse for Hordaland 2009 Næringsanalyse for Hordaland 2009 Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr. 46/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Hordaland TF-notat nr: 46/2009 Forfatter(e): Knut

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Næringsanalyse Hordaland

Næringsanalyse Hordaland Næringsanalyse Hordaland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø - arbeidsrapport 22/2007 Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 22/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark

Detaljer

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009

Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 Kulturrekneskap for Hordaland 2008 April 2009 AUD-rapport nr. 2-09 Kulturrekneskap Hordaland 2008 Alle tal er for 2008 og er henta frå KOSTRA 1, SSB. Tala er ureviderte per 30.03.09. til kulturføremål

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Det får være grenser. Om kommunereformen NHO Hordalands årskonferanse Bergen 22.4.2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tema De aller villeste kommunegrensene Grensevandring i Hordaland Hvis det blir tid:

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet. HORDALAND. En måned : 4066292 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned : 5140762 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Mattilsynet skal arbeide for : Overordnede mål: Helsemessig

Detaljer

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007. bef. 1.1.2007 Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene

Detaljer

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012 Ajourført

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland

3,13 3,17. Utslepp = aktivitet x utsleppsfaktor. Mobile utslepp: Arealbruk og transport. Innhald. Klimaplan for Hordaland Klimaplan for Hordaland Mobile utslepp: Arealbruk og transport Park Hotell Vossevangen 13. januar 2009 Hans Petter Duun Innhald Status og utviklingstrekk Litt om teknologisk utvikling Prognoser for utslepp

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell

Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Innbygger- og flyttemotivundersøkelse i Fjell Undersøkelse blant innbyggere og utflyttere 13. mai - 20. august 2011 Oppdragsgiver:

Detaljer

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR

Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Hvorfor flytter vi, og hvorfor blir vi boende? Eli Havnen Forsker NIBR Motiver og kjønnsforskjeller FL BO FL BO 9 9 7 9-8 -5-5 7 - Uspesifikt Halvparten oppgir årsaksbilder sammensatt av flere faktorer

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Flest flytter innenfor egen kommune

Flest flytter innenfor egen kommune Flest flytter innenfor egen kommune I alle tider har det vært flere som flytter kort enn langt. I det gamle bondesamfunnet var det få som flyttet mellom lokalsamfunnene, men mange som byttet bosted innenfor

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011

Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 Spørreundersøkelse blant innflyttere til Hardanger Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 14-1 2011 1 2 Metode Undersøkelsen er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) på

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Oslo kommune Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo 2011-2030 Innledning Befolkningen i Akershus og Oslo utgjorde per 01.01 i 2010 1 123 400 personer, eller om lag 23 prosent av Norges totale befolkning.

Detaljer

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008.

Bo- og flyttemotivundersøkelsen. Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 29.10.2008. Bo- og flyttemotivundersøkelsen 08 Kjetil Sørlie, NIBR. Demografisk forum, 9.10.08. Flyttemotiver: Landsfordeling Utdanning Arbeid Familie Helse Bolig Sted/miljø 197 08 7 5 100 Flyttemotiver: Landsfordeling

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Samspel mellom syklistar og bilistar.

Samspel mellom syklistar og bilistar. Bakgrunn/Mål Status - Tiltak Vegen vidare Samspel mellom syklistar og bilistar. 01.12.2014 Reidun M. Instanes, SVV, Plan og forvaltning Bergen Nasjonale mål 8 % sykkelandel. 10 20 % sykkelandel i by. Betre

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Bjørnefjorden Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 9/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.. TF-notat nr: 9/2012

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007

Hordaland i tal. Fylkesstatistikk. Nr. 1 / 2007 Hordaland i tal Fylkesstatistikk Nr. 1 / 2007 Forord Hordaland i tal har fått ny utforming! Innhaldet er bygd opp på samme måte som før, men vi håpar at den nye utforminga gjer det lettare for deg som

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Status beredskap per 17.1.14. Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet er en beredskapsorganisasjon. Beredskap langs hele produksjonskjeden fra fjord og jord

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringslivsindeks Kvam

Næringslivsindeks Kvam Næringslivsindeks Kvam Av Knut Vareide Arbeidsrapport 14/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Kvam 4 " Lønnsomheten i Kvam og nabokommunene

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Scenarieanalyse 2010-2020

Scenarieanalyse 2010-2020 Scenarieanalyse 2010 - et i Norge Scenarieanalyse 2010 - Scenarieanalysen er gjennomført på oppdrag av Boligprodusentenes Forening, og har som målsetting å analysere strukturen i boligmassen (tilbudssiden),

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR.

Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte. Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Arbeid nødvendig men ikke tilstrekkelig betingelse for å flytte Arbeidsmarkedets rolle og andre oppsummeringer. v/ Kjetil Sørlie, NIBR. Motiver og motiver Motiver er begrunnelser, knyttet til samfunnsmessige

Detaljer

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på?

Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? TELEMARK FYLKESKOMMUNE Bolyst og Attraktive bomiljø i Telemark - Den kjenner best hvor skoen trykker som har den på? Fyresdal 5. september 2014 Kommunen som arenabygger og pådriver Drøm for målgruppe

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

De fleste bor nær foreldre og voksne barn

De fleste bor nær foreldre og voksne barn De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Fjell kommune si personaloppfølging

Fjell kommune si personaloppfølging Fjell kommune si personaloppfølging Kven gjer kva? Tenestestadsleiar Personalsjefen si avdeling Arbeidsmiljøutvalet IA-gruppa i Fjell kommune Bedriftshelseteneste AktiMed NAV Legane i Fjell IA-målsettingar

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer