RAPPORT. Flytting og flyttemotiv i Hordaland 1998 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 RAPPORT Flytting og flyttemotiv i Hordaland 1998 HORDALAND FYLKESKOMMUNE

2 Forord Dette er rapport nr 1 fra Flyttemotivundersøkelsen i Hordaland. Undersøkelsen er basert på telefonintervju av 4000 personer i fylket over 18 år, før og etter årskiftet 1998/99. Undersøkelsen er resultat av et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken, Hordaland fylkeskommune og kommunene i fylket. Mål for undersøkelsen er å få økt kunnskap om hvilke forhold folk legger vekt på når det gjelder flytting og boforhold, til bruk i areal- og boligplanlegging på lokalt og regionalt nivå. Rapporten legger frem resultater fra spørreundersøkelsen på to geografiske nivåer; for Hordaland totalt og for ni delområder. Resultatene inngår som grunnlagsmateriale i fylkesplanprosessen for I prosjektet er det også utarbeidet egen rapport med fokus på Bergensregionen og eldres flyttemotiver og bopreferanser. Arbeidet med undersøkelsen har vært ledet av en styringsgruppe der Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Husbanken har vært med. En gruppe med representanter fra kommunene i Bergensregionen og Kommunal- og regionaldepartementet har fungert som referansegruppe med verdifulle innspill til utforming av spørreskjema. Jørgen Brun og Dan Lysne i Vestnorsk Plangruppe har skrevet rapporten og fungert som prosjektsekretariat. Bergen september Gudrun Mathisen Gunnar Wisth Olav Ohnstad Hordaland fylkeskommune Husbanken Bergen kommune

3 Innhold side Sammendrag Bakgrunn og målsetting Innledning Utgangspunkt for en undersøkelse av flyttemotiver i Hordaland Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen Nasjonal boligpolitikk Kunnskapsgrunnlag for fylkesplanarbeid Boligmeldingen til Bergen kommune Kommunenes boligplanlegging Problembeskrivelse og målsetting med undersøkelsen Opplegg for spørreundersøkelsen Demografiske utviklingstrekk i Hordaland Folketallsutvikling Sentralisering Befolkningsutviklingen i ulike områder av fylket Flyttingen i fylket Inndeling i ni delområder Resultater på fylkesnivå Flytteatferd og flytteplaner Hver tredje Hordalending har flytteplaner Flytteplaner avtar betydelig med alderen Tendens til økende flyttehyppighet Botid og flytteplaner Barnløse planlegger mest å flytte, mens småbarnsfamilier flytter mest Flytteplanene øker med utdannelse, mens inntekt har mindre å si Nær 60 prosent planlegger å flytte innen kommunen Flytteplanene er størst i bystrøk og tettbygde strøk Flyttemotiver og bopreferanser Om spørsmålene Viktigste grunn til faktisk og planlagt flytting Betydningen av ulike flyttemotiver for ulike aldersgrupper Resultater på delområdenivå Flytteatferd og flytteplaner Mest flytteplaner i Bergensområdet Noen regionale variasjoner i flytteplaner etter aldersgrupper Flytteplaner varierer regionalt i forhold til utdannelsesnivå Markerte regionale forskjeller i planlagt flyttested og bofasthet 38 3

4 4.1.5 Flest med flytteplaner i sentrale strøk Flyttemotiver og bopreferanser Variasjoner i viktigste grunn til siste flytting Stor likhet mellom områdene i vurdering av ulike flyttemotiver De mest vektlagte motivene går igjen i alle delområder Oppsummering og drøfting Innledning Hovedresultater på fylkesnivå Flytteatferd og flytteplaner Flyttemotiver og bopreferanser Regionale særtrekk i flyttemønster og motiver Flytteatferd og flytteplaner Flyttemotiver og bopreferanser Utfordringer i lokal og regional utvikling og boligpolitikk Aktuelle tema for videre analyser 52 Referanser 53 Vedlegg

5 Sammendrag Bakgrunn og fokus for undersøkelsen Utgangspunktet for flyttemotivundersøkelsen er et initiativ fra Bergen kommune om en oppfølging av prosjektet Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen, etablert i 1997, der 13 kommuner i Bergensregionen, Hordaland fylkeskommune og Husbanken deltar. I drøfting av videre oppgaver i samarbeidet gav partene høy prioritet til å skaffe bedre kunnskap om flyttemønster og flyttemotiver innen den felles bolig- og arbeidsmarkeds-regionen. Som ledd i Hordaland fylkeskommunes arbeid med å skaffe grunnlagsmateriale til ny fylkesplan, tok fylkeskommunen initiativ til å utvide undersøkelsen til å omfatte hele Hordaland. Store flyttestrømmer i fylket gjør det interessant å skaffe mer kunnskap om Hordalandsbefolkningens flyttemotiver til bruk i boligpolitikk og boligplanlegging regionalt og lokalt. Undersøkelsen er basert på en bred»befolkningstilnærming» med 4000 telefonintervjuer som gir statistisk signifikante resultater for hele befolkningen i Hordaland. Denne tilnærmingen er valgt for å fange opp både faktiske flyttemotiver og tendenser om hva som i fremtiden vil være med å styre befolkningens valg av bolig og bosted. Befolkningsutvikling og flyttemønster i Hordaland Økningen i folketallet i fylket de siste årene skyldes i hovedsak et relativt stort fødselsoverskudd som en trolig også vil få i årene framover. Flyttingen er mer varierende fra år til år. På 90-tallet har flyttingen i Hordaland variert fra en årlig netto utflytting på 800 personer til en årlig netto innflytting på vel personer. Etter to år med netto utflytting var det i 1998 igjen en netto innflytting til fylket. For aldersgrupper under 30 år, har fylket de siste fem år hatt netto flytteoverskudd, mens det årlige flyttetapet, bl.a. til Stavanger og Osloområdet, har vært størst i aldersgruppen år. Etter et lavere innflyttingsnivå til storbyområdene mot slutten av 80-tallet har storbyene og kommunene rundt storbyene utover på 90-tallet igjen økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. Klare tendenser til sentralisering av befolkningen ser en også i Hordaland fylke. Nye brosamband i områdene nær Bergen har redusert reisetiden til arbeidsplasser i Bergen og har sammen med lavere boligpriser og gode oppvekstvilkår, gjort det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i omegnskommuner til Bergen som Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy. Samtidig minker folketallet i indre strøk av fylket, bl.a. fordi de som flytter ut fra disse områdene for å skaffe seg utdanning, i liten grad flytter tilbake. I indre strøk (Hardanger og Voss) finner vi derfor tendenser til forgubbing med forholdsvis flere eldre og tilsvarande færre barn og unge. Omfanget og retningen på flyttingen i Bergensområdet har hittil vist seg å være konjunkturbestemt. I»normale» tider har Bergen kommune et flytteunderskudd i forhold til 5

6 omegnskommunene men til gjengjeld et flytteoverskudd i forhold til andre områder i fylket, landet og utlandet. I økonomisk dårligere tider øker folketallet i Bergen mest på bekostning av omegnskommunene. Resultater Flyttemotivundersøkelsen for Hordaland bekrefter deler av kunnskapen fra tidligere flytteundersøkelser, men den peker også på nye trekk. Undersøkelsen omfatter faktisk flytteatferd og flytteplaner for de som i dag bor i fylket som helhet og for ulike deler av fylket med tanke på regionale særtrekk. I undersøkelsen er respondentene både bedt om å vurdere betydningen av 18 ulike forhold knyttet til flytting og bopreferanser, og selv kort nevne viktigste grunn til siste flytting eller eventuell planlagt flytting. Hensikten er å komme nærmere forholdet mellom utløsende og medvirkende faktorer i flyttemotiver og bopreferanser. I analysene av viktigste flyttegrunn er svarene delt inn i fem kategorier: jobb/skole/utdanning sted/beliggenhet mindre/lettstelt/billigere bolig familie/sosiale forhold ny/større/egen/bedre bolig Flytting er i stor grad alders- og livsfasebestemt I gjennomsnitt flytter ca 11 prosent av Hordalands befolkning hvert år. Flyttehyppigheten avtar betydelig med alderen. Under fire prosent i aldersgruppene fra 46 år og over har flyttet siste år, mens 31 prosent av de unge i aldersgruppen år har flyttet i samme periode. 45 prosent av de unge (18-25 år) med flytteplaner har planer om å flytte innen ett år. De som er midt i livet (46-66 år) og eldre (fra 67 år og over) planlegger i hovedsak flytting på lengre sikt. Mer nyansert viser det seg at flyttehyppigheten avtar raskest ved 25-årsalderen, noe som indikerer en tendens til mer fast etablering omtrent på dette alderstrinnet. I tråd med dette viser materialet at familier med barn i skolealder og oppover er de mest bofaste, mens familier med barn under skolealder, husholdninger uten barn og enslige har større andeler både for faktisk og planlagt flytting. Indre Hardanger og til dels Voss og Ytre Hardanger og Sunnhordland Nord skiller seg noe ut innenfor dette bildet ved å ha spesielt mange unge voksne i alderen år med flytteplaner i forhold til andre områder i fylket. I Voss og Ytre Hardanger har hele 13 prosent av de over 67 år flytteplaner, mens tilsvarende andel i Søre Sunnhordland er bare 2 prosent. Økt flyttehyppighet i yngre generasjoner Dagens unge har allerede flyttet like mange ganger som dagens eldre. Gjennomsnittlig antall flyttinger etter fylte 18 år passerer fire allerede hos dagens 25-åringer, mens de som i dag er fra 60 år og oppover i gjennomsnitt oppgir å ha flyttet litt over tre ganger i løpet av livet. De med høy utdanning planlegger oftere flytting enn de med lav De med 7 års utdanning eller mer utover grunnskolen har dobbelt så høy andel flytteplaner 6

7 som de med under tre års utdanning utover grunnskolen. Indre Hardanger, Bjørnefjorden og Sunnhordland Nord har spesielt høye andeler med høyt utdannede med flytteplaner. Nordhordland og Øygarden og Sotra er de eneste områdene der de med høy utdanning planlegger flytting sjeldnere enn de med lavere utdanning. Folk flytter mest i Bergensområdet og i tettbygde strøk og mest innen kommunen I Bergen har nesten 40 prosent av befolkningen flytteplaner mens andelen i mindre sentrale områder som for eksempel i Osterfjorden er ca prosent. 38 prosent av de som bor under 1 km fra et sted med god servicedekning har flytteplaner, mens for de som bor over 10 km fra et slikt sted er andelen med flytteplaner nesten halvparten (23 prosent). Nær 60 prosent av alle med flytteplaner i fylket har planer om å flytte innen samme kommune. Bergen og Askøy og Sunnhordland Nord er preget av spesielt høy bofasthet. I disse områdene er det flest som har forrige bolig i samme kommune som i dag og det er også flest som har planer om å flytte innen samme kommune. Motsatt har Øygarden og Sotra og Nordhordland lavere bofasthet til kommunen. Stor likhet i flyttemotiver/bopreferanser regionalt økt boligstandard er viktigst Undersøkelsen viser at det er stor likhet mellom områdene i hvilke forhold som teller ved en flytting. Å klatre i boligkarrieren er topp prioritert som flyttemotiv for alle aldersgrupper og i alle områder av fylket. Økt bostandard i form av ny, større, bedre eller egen bolig er hyppigst nevnt som viktigste grunn til faktisk flytting. Dette bekreftes til en viss grad i vurdering av de 18 ulike forholdene, der eierskap er høyest prioriterte for alle grupper samlet. Særlig for korte flyttinger innen kommunen, er boligrelaterte forhold hyppigst nevnt som viktigste flyttegrunn. Familie/sosiale forhold er også viktigste grunn for mange Forhold som familieforøkelse og det å bo nærmere venner/familie er viktigste flyttegrunn for nest flest. Dette kan tyde på at også sosiale forhold i stor grad er grunnleggende i flyttesammenheng. Men dette er samtidig momenter som ikke kommer like sterkt frem når respondentene skal vurdere de ulike forhold. Kategorien familie/sosiale forhold inneholder imidlertid svært ulike årsaksforhold, som krever mer nyansert analyse. Arbeid er mindre vektlagt Resultatene viser at arbeid er mindre viktig enn andre årsaker. Arbeid er imidlertid fremdeles viktigste grunn til både planer og faktiske lange flyttinger innen fylket og over fylkesgrensen. Noe regionale variasjoner i flyttemotiver Bergen skiller seg noe ut for en del faktorer i kraft av å være en storby med stor vektlegging av godt kollektivtilbud og kort vei til friluftsområder og med noe mindre vektlegging av tilrettelegging for barn i forhold til resten av fylket. Ønsket om å bo mer sentralt, for de som i dag bor mindre sentralt, varierer regionalt. I Nordhordland og Øygarden og Sotra er det bortimot 50 prosent av de med flytteplaner, som legger stor betydning i å bo mer sentralt. I områdene Bjørnefjorden og Sunnhordland Nord er 7

8 det til sammenligning bare 7-12 prosent som oppgir at dette er av stor betydning for flytteplanene. Øygarden og Sotra er det området der sted/beliggenhet blir oppgitt av størst andel som viktigste grunn. Fysiske miljøkvaliteter ved stedet og lokalisering av boligen er viktig for flytting i og til dette området, der det de siste ti-årene har vært tilrettelagt for barnefamilier i stor skala. I Voss og Ytre Hardanger er det særlig mange som vektlegger jobb/skole/utdanning som viktigste grunn for flytting i og til området. I Sunnhordland Nord er det få som vektlegger jobb/skole/utdanning som flyttegrunn til området. Unge vektlegger bykvaliteter De unge i aldersgruppen år, er en spesiell gruppe ved at flytting i stor grad henger sammen med studier, med Bergen som viktigste tilflyttingssted. Gruppen vektlegger i særlig grad godt kollektivtilbud, å bo mer sentralt men også lavere bokostnader. De»unge voksne» vektlegger familiens konkrete behov Aldersgruppen år vektlegger spesielt eierskap, større bolig og barnevennlige områder, men også gode naboforhold. For denne gruppen er ny/større/bedre/egen bolig viktigste flyttemotiv. De som er»midt i livet» begynner å planlegge alderdom Aldersgruppen år vektlegger i markert større grad enn de fra år at boligen er lettstelt og at en kan bo i den livet ut. Nesten 30 prosent av de mellom 46 og 66 år oppgir lettstelt bolig som viktigste grunn til å planlegge flytting. Godt kollektivtilbud, det å bo nær familie og gode naboforhold er også forhold som tillegges stor vekt av denne gruppen. De eldre vektlegger forhold i boområdet og trygghet Mindre/lettstelt/billigere bolig oppgis naturlig nok av mange eldre som viktigste grunn til flytting. Samtidig er det de eldre som legger størst vekt på gode naboforhold og det å bo nær familie. Også de eldre vektlegger bykvaliteter som å bo sentralt i forhold til kulturtilbud, godt kollektivtilbud og å kunne gå/sykle til daglige gjøremål. Utfordringer i lokal og regional utvikling og boligpolitikk Utfra befolkningens vurdering av flytteplaner, ser det ut til at den store flytteaktiviteten i fylket vil vedvare eller øke i årene fremover. I tillegg er inntrykket at kravene til bostedskvaliteter stadig blir større, bl.a. som følge av generell økonomisk vekst. Dette stiller lokale og regionale myndigheter overfor viktige utfordringer i arbeidet med å sikre gode bostedskommuner og å bidra til en balansert utvikling i alle deler av fylket. Noen områder, særlig indre og andre mindre sentrale strøk av fylket, har store utfordringer med tanke på høy andel med flytteplaner i»viktige» grupper, som de unge voksne mellom år og de med høy utdanning. Dette henger bl.a. sammen med manglende jobbmuligheter for disse gruppene. Både flyttestatistikken og arbeidsplassutviklingen i vekstnæringer viser en sentraliseringstendens særlig i retning Bergen og Bergensområdet. 8

9 Samtidig viser undersøkelsen at folk i stor grad ønsker å kunne bo i den kommunen de bor i i dag, og at arbeid i mindre grad enn før er viktigste grunn til flytting. Bedre kommunikasjoner, mulighetene som etter hvert ligger i IT/hjemmekontor og økt betydning av fritid med store krav til livskvalitet, er mulige årsaker til at andre grunner en arbeid seiler opp som viktigere motiver for flytting. Det er med andre ord mange andre faktorer enn arbeidsplasser som er viktig å fokusere på i lokale boligstrategier. Folk styrer mer etter livskvalitet og fritid enn før. Dette viser at det ligger store muligheter i å videreutvikle gode stedskvaliteter lokalt slik at folk kan finne bolig der de ønsker. Kunnskapen om hvilke motiver og kvaliteter folk vektlegger ved flytting kan anvendes i en utvikling av gode bomiljøer og bostedskommuner. Et særtrekk er at mange ønsker»urbane» kvaliteter som godt kulturtilbud, gode kommunikasjoner ikke minst for gang- og sykkeltransport, kombinert med landlige kvaliteter som lett tilgang til grønne områder og god utsikt. En aktiv, langsiktig styring av boligpolitikken er samtidig en forutsetning for at disse kvalitetene skal kunne oppnås på en måte som også tilfredsstiller nasjonale målsettinger i boligpolitikken. Utjevning av levekårsforskjeller og en miljøvennlig areal- og transportutvikling er viktige mål og strategier for utvikling. Videre utbygging av de etablerte lokale og regionale senter- og tettsteder er viktig i denne sammenheng. På regionalt nivå ligger det store utfordringer i å få til et godt samspill i forholdet mellom Bergen/Bergensregionen og resten av fylket, der områdene fungerer som partnere for utvikling av hele fylket og i konkurranse med andre områder utenfor. Her må utbyggingsmønster ses i en helhetlig, funksjonell sammenheng med bl.a. utviklingen i arbeidsplasslokalisering og transportmønster i fylket. For å få dette til vil det kreves et forpliktende regionalt samarbeid. 9

10 1. Bakgrunn og målsetting 1.1 Innledning Hvorfor flytter folk og hvilke virkninger har flyttingen på andre samfunnsområder? Og i hvilken grad er det mulig og ønskelig å styre dette gjennom offentlige planer og tiltak for å kunne bidra til målsettingene for boligpolitikk og en balansert regional utvikling? Gjennom en spørreundersøkelse som tar opp flyttemotiver og bopreferanser i befolkningen i Hordaland skal en gi grunnlag for videre diskusjon av disse spørsmålene. Befolkningens flyttemønster og flyttemotiver er viktige faktorer i bosettingsutviklingen og for den enkeltes levekår. I en boligpolitikk og planlegging som skal kunne bidra til en balansert regional utvikling er kunnskap om utviklingen i flyttebevegelser og befolkningens syn på fremtidig flytting viktig. I Hordaland er det flere forhold som gjør en undersøkelse av flyttemønster og flyttemotiver spesielt interessant. Flyttestatistikken viser flyttinger over kommunegrenser i Hordaland hvert år. I tillegg kommer store interne flyttestrømmer i hver enkelt kommune. Bare i Bergen er det eksempelvis opp mot internflyttinger årlig. Selv om antallet internflyttinger i de andre kommunene vil være betydelig lavere, kan vi anta at hordalendinger flytter hvert år, det vil si ca. 11 prosent av befolkningen. Mange forhold vil være med å styre utviklingen av flyttestrømmene i årene som kommer. Fylket er sammensatt av svært forskjellige områder med ulik utvikling. Mangfoldet i Hordaland kan kanskje beskrives som et»norge i miniatyr». Forholdet mellom Bergensregionen som en stadig mer integrert bolig- og arbeidsmarkedsregion med press på boligmarkedet, og resten av fylket der noen områder er preget av nedgang i folketallet, står sentralt. Nye store bro- og veiprosjekter fører til stadig bedrede kommunikasjoner, som binder kommunene tettere sammen. Utviklingen av bokvaliteter og arbeidsplasser i byområder- og tettsteder er viktige elementer i denne utviklingen. Flytting, eller planer om å flytte, innebærer en «fortetting» i livet der mange ulike typer vurderinger spiller inn. Tidligere flytteundersøkelser viser at årsakene bak befolkningens flyttemønster og flyttemotiver er en kombinasjon av individuelle forhold og stedsspesifikke og strukturelle trekk i samfunnsutviklingen (NIBR 1998a). Endringer i offentlige rammebetingelser knyttet til boligmarkedet og transportsystem og konjuktursvingninger i samfunnsøkonomien spiller sammen med faktorer som husholdenes økonomiske situasjon og arbeidsmarkedstilknytning, livsfaser, helse og endringer i husholdsstørrelse og ulike preferanser. 10

11 1.2 Utgangspunkt for en undersøkelse av flyttemotiver i Hordaland Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen Utgangspunktet for undersøkelsen er et initiativ fra Bergen kommune om en oppfølging av prosjektet Regionalt samarbeid om bustadforsyning i Bergensregionen, (BiB) etablert i 1997, der 13 kommuner i Bergensregionen, Hordaland fylkeskommune og Husbanken deltar. Målet med BiB er å se boligplanleggingen i en regional sammenheng i tråd med samfunnsutviklingen og for å oppnå effektiv, samordnet ressursutnyttelse. I drøfting av videre oppgaver etter første fase i samarbeidet gav partene høy prioritet til å skaffe bedre kunnskap om flyttemønster og motiver innen den felles bolig- og arbeidsmarkedsregionen Nasjonal boligpolitikk To stortingsmeldinger peker på behovet for økt kunnskap og samarbeid knyttet til boligsektoren. Stortingsmelding 49 ( ) fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, viser til det regionale samarbeidet i Bergensregionen som en god måte å etablere felles regional forståelse og kunnskap knyttet til boligsituasjonen i kommuner som danner et felles regionalt bolig- og arbeidsmarked. Stortingsmelding 50 ( ) fra Sosial- og helsedepartementet, Handlingsplan for eldreomsorgen, peker på store utfordringer i kommunenes planlegging for boliger tilpasset eldre og omsorgstrengende i årene som kommer. På denne bakgrunn støtter KRD og Husbanken utvikling av kunnskap og informasjon om god virkemiddelbruk i arbeidet for å bedre bomiljø- og levekår. Husbanken har deltatt i arbeidet med Levekårsundersøkelsen i Bergen og BiB-prosjektet og fokuserer på at flyttemotivundersøkelsen kan gi økt kunnskap om viktige kommunale og regionale utfordringer i boligpolitikken fremover. Sentrale spørsmål boligpolitikken må ta stilling til fremover er; levekårsproblemer i byområder bl.a. knyttet til bolig, hvor og hvordan vi skal bygge i forhold til konsentrasjon/spredt boligbygging og i forhold til energibruk til transport og stadig økende boligstørrelse. På grunn av utfordringene knyttet til eldres bosituasjon og omsorgsboliger i årene fremover er særlig eldres flyttemotiver og bopreferanser vektlagt Kunnskapsgrunnlag for fylkesplanarbeid I arbeid med ny fylkesplan for Hordaland er boligpolitikk og arealbruk viktige tema. Som ledd i Hordaland fylkeskommunes arbeid med å skaffe grunnlagsmateriale til fylkesplanen, tok fylkeskommunen initiativ til å utvide undersøkelsen til å omfatte hele Hordaland. Avdekking av ulikheter og fellestrekk i flyttemotiver i ulike deler av fylket skal gi fylkeskommunen bedre grunnlag for å målrette arbeid med regional utvikling i fylket. Bedre kunnskap om årsakene til utviklingen i flyttemønster mellom Bergen og resten av fylket og mellom Hordaland og resten av landet er viktige tema. 11

12 Utvidelsen av undersøkelsen har medført revisjon av det opprinnelige opplegget for å kunne fange opp flyttemotiver og flyttemønster på fylkesnivå, i tillegg til på områdenivå Boligmeldingen til Bergen kommune Boligmeldingen for Bergen kommune peker på at utviklingen av flyttemønsteret er nært knyttet til utviklingen i befolkningssammensetningen, husholdsstrukturen, samfunns- og privatøkonomiske forhold, samferdsel, arbeidsplasser, bomiljøer og levekår både på regionalt og lokalt nivå. Forholdet mellom Bergen og omegnskommunene er sentralt. For at boligpolitikken skal kunne bidra til et godt boligtilbud til ulike grupper i samfunnet, er det behov for økt kunnskap om disse faktorene Kommunenes boligplanlegging Kommunene har ulike problemer knyttet til boligplanlegging som bl.a. henger sammen med endringer i befolkningssammensetning, arbeidsplasser og kommunikasjon. Undersøkelsen skal bidra til kunnskap om hvilke faktorer som legges vekt på av innbyggerne for å gi et bedre grunnlag for boligplanlegging for å skape best mulige botilbud både i pressområder og områder preget av nedgang i folketallet. 1.3 Problembeskrivelse og målsetting med undersøkelsen Til grunn for dette mangfoldet av utgangspunkt/perspektiver ligger et felles ønske om å bidra til økt kunnskap om flyttemønster og -motiver både regionalt og lokalt. Flyttebevegelser er resultatet av mange usikre faktorer. Vi kan ikke si sikkert hvilke retninger flyttestrømmene tar i årene som kommer, men vi vet at disse kan påvirke befolkningsutviklingen og boligsituasjonen i fylket i betydelig grad. I arbeidet med en boligpolitikk som skal bidra til gode boligforhold for alle grupper og sikre regional utvikling vil viktige spørsmål være: - Hva er de viktigste grunnene til at folk planlegger flytting? - Er det forskjeller i årsakene til planlagt og faktisk flytting? - Hvilke forskjeller i flyttemønster og motiver kommer frem mellom ulike deler av befolkningen? - Hva vektlegger folk når det gjelder boforhold? - Hva preger flyttemotiver og bostedspreferanser blant eldre og kommende eldre? - Hvilke utviklingstrekk tegner seg i flytteforholdet mellom Bergensområdet og andre deler av fylket? - Hvorfor flytter folk ut av fylket? Spørreskjemaet i undersøkelsen tar opp befolkningens flyttehistorie, flytteplaner, flyttemotiver 12

13 og bopreferanser. Spørreskjemaet er gjengitt i sin helhet i vedlegg 4. Flytting, livsløp og livsform Undersøkelsen kartlegger oppvekststed, antall flyttinger, nåværende bolig og flytteplaner for årene som kommer for ulike aldersgrupper, utdannelse, husholdningstyper mm. Dette skal bl.a. gi kunnskap om langsiktige flytteplaner, om sammenheng mellom flytting og livsfase/livsform og om oppvekststed innvirker på boligpreferanser. Flyttemotiver og bostedspreferanser Fordi undersøkelsen skal gi planrettet kunnskap, er spørsmål om innbyggernes motiver for planlagt eller tenkt flytting sentrale. Både de som har konkrete flytteplaner og de som ikke har det, er derfor bedt om å vurdere betydningen av en rekke forhold/motiver for flytting. For de som har flytteplaner gir svarene viktig informasjon om hvorfor de ønsker å flytte. For de som ikke har flytteplaner kan svarene gi indikasjon på hvilke kvaliteter og forhold som er viktige i boligsammenheng generelt. Dette er viktig informasjon om befolkningens syn på boforholdene i ulike områder. Boligen, området, lokalisering og sosiale forhold Spørsmål om betydningen av og ønsker om boligstandard, størrelse, boutgifter og økonomisk risiko og tilknytningsform (eie/leie) vil bidra til å belyse mange forhold knyttet til motiver for flytting og boligpreferanser for ulike grupper. Spørsmål om betydningen av tilgjengelighet til sentrum, private- og offentlige tjenestetilbud og friluftsområder, vil gi relevant kunnskap om på hvilke områder befolkningen mener det er behov for forbedringer. Betydningen som legges i det å bo sentralt er interessant også i forhold flyttemotiver for ulike aldersgrupper i et regionalt perspektiv. Særlig er spørsmål knyttet til eldres motiver og preferanser for sentralitet interessant med tanke på planlegging og tilrettelegging av omsorgsboliger. Spørsmål om hva nærhet til venner/familie, nabo- og nærmiljøforhold betyr, vil gi kunnskap om hvordan befolkningen vurderer viktige levekårsfaktorer som trivsel og sosial kontakt. Betydningen av arbeids- eller studiested skal vurderes opp mot betydningen av andre forhold som spiller inn i folks flyttemotiver. Dette gir mulighet til å nyansere hva arbeids- og utdanningsforhold betyr som flyttemotiv. Med hensikt å bidra med faglig grunnlag for en mer helhetlig boligplanlegging kan undersøkelsens målsetting etter dette beskrives slik: Undersøkelsen skal sette utviklingstrekk i befolkningens flyttemønster og flyttemotiver i Hordaland i en regional sammenheng og drøfte boligpolitikkens og -planleggingens faktiske og mulige rolle i denne utviklingen. Det skal legges særlig vekt på forholdet mellom Bergensregionen og resten av fylket og på problematikk knyttet til eldre og omsorgsboliger. I denne rapporten er hovedfokus på fylket som helhet og regionale forskjeller mellom ulike områder i fylket. I rapport 2 er hovedfokus på Bergensregionen som tyngdepunkt i fylket og på forholdet mellom Bergensregionen og resten av fylket, samt flyttemotiver og bopreferanser knyttet til eldre og kommende eldre i hele fylket. 13

14 1.4 Opplegg for spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen tar utgangspunkt i et representativt utvalg på 4000 personer fra hele befolkningen i Hordaland. Dette er gjort for å skaffe bred kunnskap både om flyttemotiver og bopreferanser generelt. I vedlegg 3 beskrives metode for spørreundersøkelsen nærmere. Opinion AS har stått for den praktiske gjennomføringen av intervjuene som er gjennomført som telefonintervju. Kunnskapen fra en rekke tidligere flytteundersøkelser har vært av interesse i denne undersøkelsen både med tanke på utforming av selve spørreskjemaet og i analysen av resultater. I vedlegg 2 oppsummeres noen hovedresultater fra tidligere flytteundersøkelser i Norge. Datamaterialet fra denne undersøkelsen skiller seg fra en del tidligere flytteundersøkelser på to punkter. Mange flytteundersøkelser har hatt fokus kun på de som nettopp har flyttet, for eksempel de siste 12 måneder, eller de som snart skal flytte. I tillegg har mange undersøkelser først og fremst fokusert på distriktsproblematikken med fraflytting fra perifere strøk/tilflytting til storbyene, og i mindre grad fokusert på bopreferanser i videre forstand. Et viktig utgangspunkt for denne undersøkelsen er behovet for bedre kunnskap om hvilke utfordringer fremtidige flyttestrømmer og folks preferanser knyttet til det å bo vil skape for regional utvikling og boligplanlegging. Denne brede»befolkningstilnærmingen» og»bopreferansetilnærmingen» er valgt for å fange opp tendenser om hva som også i fremtiden vil være med å styre befolkningens valg av bolig og bosted. Det er viktig å være varsom i vurdering av de ulike årsakene som kan ligge til grunn for funn i denne type undersøkelser. Undersøkelsen gir i stor grad et bilde av folks subjektive oppfatning av et bredt spekter med spørsmål knyttet til flytting og bostedspreferanser. En dypere analyse ligger utenfor denne rapportens omfang, men kan gjøres med utgangspunkt i spesielt interessante problemstillinger innenfor det omfattende datamaterialet. En dypere analyse av interessante resultater som kommer frem i undersøkelsen må videre bygge på de sammenhenger og utviklingstrekk som karakteriserer de aktuelle områder/temaer. 14

15 2. Demografiske utviklingstrekk i Hordaland 2.1 Folketallsutvikling Hordaland er med sine vel innbyggere det tredje folkerikeste fylket i landet, etter Oslo og Akershus. Folketallet i fylket er økende, men økningen på 90-tallet har vært betydelig mindre i Hordaland enn i de to andre nevnte fylkene. Også Rogaland som er nummer 4 på listen over fylkene i landet målt etter folketall, har i mange år hatt en sterkere folketallsvekst enn Hordaland. Utviklingen i folketallet i Hordaland siden 1950 er vist i figur 2.1. I figuren er det også lagt inn en realistisk prognose for årene framover. Prognosen er utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå i I følge prognosen vil folketallet i Hordaland øke til nær i år Folketall FIGUR 2.1 Folketallsutvikling i Hordaland (innenfor dagens grenser) Prognose I 1998 økte folketallet i fylket med vel personer. Dette er den største økningen siden 1993 og betydelig høyere enn de to foregående årene. Den viktigste grunnen til økningen i folketallet i fylket de siste årene har vært et stabilt fødselsoverskudd på mellom og personer årlig. Dette forventes å vare ved i årene framover. Flyttingen er som en også kan se i figur 2.2 mer varierende fra år til år. På 90-tallet har flyttingen i Hordaland variert fra en årlig netto FIGUR 2.2 Nettoinnflytting og fødselsoverskudd Hordaland fylke Nettoinnflytting Fødselsoverskudd utflytting på 800 personer til en årlig netto innflytting på vel personer. Etter to år med netto utflytting var det i 1998 igjen en netto innflytting til fylket. (I prognosen i figur 2.1 er det lagt til grunn en årlig netto innflytting på personer). 2.2 Sentralisering 15

16 wpg Etter et lavere innflyttingsnivå til storbyområdene mot slutten av 80-tallet har storbyene og kommunene rundt storbyene utover på 90-tallet igjen økt sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. De siste 10 årene har 72 % av veksten i folketallet i Norge kommet innenfor et naturlig pendlingsomland til de fire storbyene. 1,7 millioner eller tett opptil 40% av den norske befolkningen er i dag bosatt i disse sentrale områdene. Befolkningen i landet klumper seg ikke bare sammen rundt storbyene. Folketallet er også økende i enkelte andre sentrale tettstedsområder. I følge Statistisk Sentralbyrå bor nå hele 74 % av befolkningen i landet innenfor 0,7 % av landarealet. Konsekvensene av den omfattende sentraliseringen er utarming og forgubbing av distriktene og Bygde-Norge, spesielt i Nord-Norge og i innlandsbygdene på Østlandet. Klare tendenser til sentralisering av befolkningen ser en også internt i Hordaland fylke. Nye brosamband i områdene nær Bergen har redusert reisetiden til arbeidsplasser i Bergen og har sammen med lavere boligpriser og gode oppvekstvilkår, gjort det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i kommuner som Fjell, Askøy, Meland, Lindås og Osterøy. Samtidig minker folketallet i indre strøk av fylket, bl.a. fordi de som flytter ut fra disse områdene for å skaffe seg utdanning, i liten grad flytter tilbake. 2.3 Befolkningsutviklingen i ulike områder av fylket I Hordaland er det i hovedsak to områder hvor folketallet øker. Det er i Bergensområdet, innbefattet den sørligste delen av Nordhord-land, og i Sunnhordland. Økningen i Sunnhordland skyldes et stort fødselsoverskudd og ikke nettoinnflytting, mens det i Bergensområdet er både nettoinnflytting og et stort fødselsoverskudd. Historisk I andre og forventa større folketalsutvikling tettstedsområder FIGUR i ulike delar av Hordaland i fylket som for eksempel Voss og Odda, er folketallet minkende. Hovedtrekkene i denne utviklingen vil i følge SSB-prognosen fortsette i årene framover. Historisk og forventet utvikling i folketallet i ulike delområder er vist i figur 2.3. Bergen pendlingsomland Nordre og indre strok Alderssammensetningen av befolkningen har mye å si for befolkningsutviklingen. Hordaland Bergen har en relativt ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet, men forskjellene i alderssammensetning i de ulike delområdene er store. Den yngste befolkningen finner vi i de kystnære delene av fylket; i omlandet til Bergen og i Sunnhordland Sunnhordland. Fjell og Meland er for eksempel blant de 10 kommunene i landet Folketal som har År høyest andel barn og unge under 17 år i befolkningen I indre strøk (Hardanger og Voss) finner vi forholdsvis flere eldre og tilsvarande færre barn og unge. Det er langt igjen til det forgubbingsnivået som en opplever på bygdene i de indre Østlandsområdene, men tendensene til forgubbing er økende. 16

17 2.4 Flyttingen i fylket Det er stor flytteaktivitet i befolkningen. Hvert år er det i Hordaland personer som flytter den ene eller andre veien over fylkesgrensen, og personer som flytter mellom kommuner i fylket. I tillegg kommer interne flyttinger i kommunene, som for eksempel bare for Bergen utgjør nærmere personflyttinger. Hvis en ser litt nærmere på flyttestrømmene inn og ut av Hordaland fylke de siste 5 årene, får en fram hovedtrekk som vist i figur 2.4. Hvert år flytter det mange flere personer fra Hordaland til Oslo og Akershus enn den andre veien. Hordaland har også et ganske stort årlig nettotap til Rogaland, mens nettoinnflyttingen til Hordaland er størst fra de to nabofylkene i nord og fra fylkene i Nord-Norge. FIGUR 2.4 Årleg nettoflytting (Største nettoflyttestraumar) 200 Fylket har et relativt stort netto flytteoverskudd med utlandet, og uten dette ville flyttebalansen i fylket vært negativ Flyttehyppigheten i befolkningen er klart størst for de unge. Hele 40% av de som flytter i Hordaland er i aldersgruppen år wpg Det er også høy flyttehyppighet blant familier med barn i førskolealder % av flytterene i Hordaland er førskolebarn, mens 18-19% er i aldersgruppen år. Figur 2.5 viser gjennomsnittlig aldersfordelt årlig nettoinnflytting til Hordaland de siste fem årene. Figuren viser at fylket har et netto flytte-overskudd for aldersgrupper under 30 år (i første rekke utdanningssøkende ungdom og unge voksne), mens det årlige flyttetapet er størst i aldersgruppen år. Sammen med en del i aldersgruppen år er det trolig personer i aldersgruppen som bidrar mest til den negative flyttebalansen med Stavanger og Osloområdet FIGUR 2.5 Årlig nettoinnflytting i ulike aldersgrupper i Hordaland (gjennomsnitt for årene ) Flyttestrømmene i Bergensområdet styrer mye av befolkningsutviklingen i fylket. De siste fem årene er det bare Bergensområdet som har hatt en netto /6 6/ Aldersgruppe 17

18 innflytting. Det er klare tendenser til at omfanget og retningen på flyttingen i Bergensområdet er konjunkturbestemt. I»normale» tider har Bergen kommune et flytteunderskudd i forhold til omegnskommunene men til gjengjeld et flytteoverskudd i forhold til andre områder i fylket, landet og utlandet. I økonomisk dårligere tider øker folketallet i Bergen mest på bekostning av omegnskommunene. Krysstabellene nedenfor viser gjennomsnittstall for årlig flytting til og fra ni delområder i fylket og andre utvalgte områder i landet for de siste fem årene. TABELL 2.1 Årlig til- og fraflytting etter område, gjennomsnitt (inkluderer kun flyttinger over kommune- og fylkesgrenser): Fraflyttingsområde > Av dette: Tilflyttingsomr. S. S u n n h N. S u n n h I. H ar d V o ss / Y H B jø rn ef j O st er fj. B g/ A s k ø y Ø y g/ S ot ra Søre Sunnhord Nordre Sunnh Indre Hardanger Voss og Y. Hard Bjørnefjorden Osterfjorden Bergen og Askøy Øyg. og Sotra Nordhordland Hele fylket Andre områder: Oslo h.d Stavanger h.d Haugesund h.d Indre Sogn h.d Trondheim h.d Utlandet Fraflytting i alt: N o rd h o rd. F yl k et A n dr e o m rå d er : O sl o h. d. St av a n g er h d. H a u g e s u n d o. m r In dr e S o g n h. d. T r o n d h ei m h. d. U tl a n d et Tilf lytti ng i alt 18

19 TABELL 2.2 Nettoflytting over kommune og fylkesgrenser (årlig gjennomsnitt for perioden ): Tilflyttingsomr Fraflyttingsområde-----> S. S u n n h N.S u n n h. I. H ar d V o ss / Y H B jø rn ef j O st er fj. B g/ A s k ø y Ø y g/ S ot ra N o rd h o rd. H el e fy lk et A n dr e o m r av dette: Søre Sunnh Nordre Sunnh Indre Hard Voss og Y Hard Bjørnefjorden Osterfjorden Bergen og Askøy Øyg. og Sotra Nordhordland Hele fylket Andre områder: Oslo h.d Stavanger h.d Haugesund h.d Indre Sogn h.d Trondheim h.d Utlandet Fraflytting i alt: O sl o h. d. St av a n g er H a u g e s u n d In dr e S o g n T r o n d h. H d. U tl a n d et Tilf lytti ng i alt 2.5 Inndeling i ni delområder I vedlegg 1 skisseres den tilsvarende utviklingen i befolkning og flyttemønster for fylket delt i ni delområder. Analysen av regionale forskjeller i resultatene i undersøkelsen i kapittel 4 tar også utgangspunkt i disse ni delområdene: Søre Sunnhordland: Sunnhordland nord: Indre Hardanger: Voss og ytre Hardanger: Bjørnefjorden: Osterfjorden: Bergen og Askøy: Øygarden og Sotra: Nordhordland: Etne, Ølen Sveio Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Kvinnherad Odda, Ullensvang, Eidfjord Jondal, Kvam, Ulvik, Granvin, Voss Fusa, Samnanger, Os, Austevoll Vaksdal, Modalen, Osterøy Bergen, Askøy Fjell, Sund og Øygarden Meland, Radøy, Lindås, Austrheim, Fedje, Masfjorden 19

20 3. Resultater på fylkesnivå Kapittelet omhandler resultater fra spørreundersøkelsen for Hordaland sett under ett. Hensikten er å gi et helhetlig overblikk over hvilke utviklingstrekk og tendenser som kan spores i flytteatferd, flytteplaner og motiver i Hordaland. Resultatene vil være et grunnlag for og fungere som en referanse til analyse av regionale forskjeller i resultatene for de ni delområdene i kapittel Flytteatferd og flytteplaner Hver tredje Hordalending har flytteplaner Av alle de spurte i hele Hordaland har litt over 30 prosent, eller en av tre, flytteplaner»en eller annen gang i fremtiden». Ca 30 prosent av de med flytteplaner, eller vel 9 prosent av hele befolkningen har planer om å flytte innen ett år. Dette er litt lavere enn flyttehyppigheten i Hordaland de siste årene. Andelen i undersøkelsesmaterialet som har flyttet det siste året er imidlertid på linje med det vi har kunnskap om fra tilgjengelig flyttestatistikk, ca 10 prosent. Andelen som planlegger å flytte vil erfaringsmessig være lavere enn andelen som har flyttet i et gitt tidsrom, slik våre tall også viser. Tidligere flytteundersøkelser har kartlagt forskjeller mellom planlagt og faktisk flytting og hvordan flytting i mange tilfeller også er et resultat av uforutsette eller uplanlagte hendelser. Planer kan også endre seg raskt som følge av endringer arbeidsituasjon, familieforhold eller annet Flytteplaner avtar betydelig med alderen Som ventet er det store forskjeller mellom aldersgruppene når det gjelder flytteplaner, og figur 3.1 viser at andelen med flytteplaner avtar med økende alder. Figur 3.2 viser at andelen som har flyttet det siste året i hovedtrekk varierer på samme måte som den gjør for flytteplaner, for de ulike aldersgruppene. 67 år og over år år år FIGUR 3.1 Flytteplaner innen fem år etter aldersgrupper % av befolkningen i Hordaland 67 år og over år år år FIGUR 3.2 Andel som har flyttet siste 12 mnd, etter aldersgrupper % av befolkningen i Hordaland 20