slagplanprogramkortversjon

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM slagplanprogramkortversjon Kortversjon

2 Innledning Dette er en kortversjon av forslag til planprogram for reguleringsplaner med konsekvensutredning for ny fv. 109 mellom Råbekken i Fredrikstad og Alvim i Sarpsborg. Hele planprogrammet finnes på Statens vegvesens nettside: fv109ostfold eller på Sarpsborg og Fredrikstad kommuners nettsider. Varsel om planoppstart ble sendt ut i november Det varslede området er stort for å sikre aktuelle justeringer på lokalvegnettet. Under arbeidet med reguleringsplanene vil planområdet bli redusert. Bakgrunn Nedre Glommaregionen står overfor store transportutfordringer. Sårbart vegsystem og høyere bilbruk enn i sammenliknbare byer gjør at transportsystemet i dag er et lite bærekraftig. Fv. 109 Rolvsøyveien/Fredrikstadveien og rv. 111 Sarpsborgveien er de viktigste vegene mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Fv. 109 er den viktigste kollektivstrengen mellom byene. Kollektivstrategien som er utarbeidet for Nedre Glomma peker på at det er behov for å prioritere fv. 109 og at fire felt for allmenn trafikk ikke vil gi god nok framkommelighet for bussene. Strekningen er høyt prioritert i Bypakken Nedre Glomma som bystyrene og Østfold fylkeskommune vedtok i juni Planprogram og planprosess Det skal utarbeides reguleringsplaner for ny fv Reguleringsplanene skal behandles av de to kommunene som er planmyndighet. Statens vegvesen er tiltakshaver og Østfold fylkeskommune er vegeier. Tiltaket faller inn under forskrift om konsekvensutredning, og konsekvenser skal utredes som en del av planarbeidet. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosess, frister, opplegg for medvirkning og behov for utredninger. Dette planprogrammet har to funksjoner: Valg av alternativ som grunnlag for reguleringsplaner Program for videre konsekvensutredninger Etter at forslag til planprogram har vært på høring vil Statens vegvesen anbefale alternativ som skal legges til grunn for reguleringsplanene før planprogrammet oversendes til politisk behandling. Strekningen deles opp i flere reguleringsplaner, men det utarbeides én samlet konsekvensutredning. Første reguleringsplan Tindlund Alvim forventes lagt ut på høring i begynnelsen av Varslet planområde er vist med stiplet linje Region øst mars

3 Mål med prosjektet Sarpsborg og Fredrikstad kommuner og Østfold fylkeskommune har inngått en avtale (belønningsavtalen) med staten der de har forpliktet seg til å nå et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Antall kollektivreiser og gang- og sykkelreiser skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Avtalen gjelder for perioden Bypakke Nedre Glomma har følgende hovedmål: Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler. Fokusere på god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene. Fokusere på et sikkert transportsystem. Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem. Fv. 109 Råbekken Alvim er ett av mange prosjekter i Bypakken. Disse skal til sammen, og ved hjelp av andre areal- og transportpolitiske virkemidler, føre til at målene nås. Det betyr at ingen enkeltprosjekter alene vil gi full måloppnåelse. Fv. 109 er den viktigste kollektivtraseen mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Statens vegvesen har derfor utarbeidet følgende prosjektmål for fv. 109 Råbekken Alvim: Organisering Bypakke Nedre Glomma er en tiltakspakke med finansieringsopplegg. Samarbeidsavtalen om felles areal- og transportutvikling i Nedre Glomma ble inngått i Hensikten med avtalen er å forplikte partene til et samarbeid og samordning av tiltak knyttet til areal- og transportutvikling, for på den måten muliggjøre en bærekraftig og konkurransekraftig utvikling i regionen. Partene i avtalen er Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Utviklingen av Bypakken har foregått gjennom samarbeidsavtalen. Oppfølging av belønningsavtalen skjer også gjennom samarbeidsavtalen. Kommunikasjon og medvirkning Statens vegvesen vil i de videre faser gi god informasjon slik at alle som ønsker det får innsikt i planprosessen, foreslåtte løsninger og konsekvensene av disse. I planarbeidet legges det opp til aktiv medvirkning fra allmennheten, berørte/naboer og andre interessegrupper. Åpne møter vil bli annonsert i lokalavisene og på kommunenes, fylkeskommunens og Statens vegvesens nettsider. Informasjon om prosjektet og sentrale plandokumenter vil være tilgjengelig på prosjektets hjemmeside. For å bidra til at målet for Bypakke Nedre Glomma kan oppnås skal det ferdig bygde anlegget gi følgende effektmål overfor brukere, omgivelser og samfunnet generelt: Tilgjengelighet, framkommelighet, attraktivitet og sikkerhet for kollektivtransport, gående og syklende er prioritert. Fylkesvegen skal ikke utgjøre en større barriere enn i dag. Tiltaket Tiltaket omfatter: Ny veg for bil- og kollektivtrafikk Gang- og sykkelanlegg Ny bru over Rolvsøysund Støyskjermingstiltak Parsellen er 7,5 km lang. Dagens fylkesveg 3

4 Overordnede rammer og føringer Det foreligger en rekke planer på statlig, regionalt og kommunalt nivå som får innvirkning på hvordan fv. 109 skal utvikles. Planprogrammet har en kort gjennomgang av de viktigste. Her gjengis noen forutsetninger. I Nasjonal transportplan legges avgjørende føringer for fylkesvegen. For Bypakke Nedre Glomma heter det: Regjeringen har på bakgrunn av KVU/KS1 fastlagt prinsipper for videre utvikling av transportsystemet i Nedre Glommaregionen. Videre planlegging skal ta utgangspunkt i et konsept som samsvarer med vedtatt bypakke i Fredrikstad og i et konsept som omfatter tiltak i Sarpsborg og Fredrikstad. Dette innebærer satsing på miljøvennlig transport og fokus på formålstjenlig håndtering av kollektivtrafikken. Det skal startes med tiltak som er felles i de to konseptene. Planleggingen skal ses i sammenheng med planene for utviklingen av togtilbudet på Østfoldbanen. Videre planlegging skal ta hensyn til dyrket mark. Under avsnittet «Helhetlige bymiljøavtaler» finnes krav om nullvekst i personbiltrafikken: Klimaforliket innebærer at persontransportveksten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Nasjonale og internasjonale klimaavtaler vil gi sterke føringer og krav til framtidig transportsystem og reisemiddelfordeling på transportnettet i Norge. For de større byområdene i Norge har Samferdselsdepartementet allerede kvantifisert kravene til framtidig reisemiddelfordeling. I belønningsordningen til departementet har kommunene og fylkeskommunen i fellesskap avtalemessig forpliktet seg til å gjennomføre tiltak som gir nullvekst i personbiltrafikken i byområdet. Tiltak for å oppfylle disse forpliktelsene kan defineres å ligge innenfor følgende fem områder: Tiltak i infrastrukturen for transportsystemet Forbedringer i kollektivtransporttilbudet Trafikantbetaling (bompenger og køprising) Arealpolitikk Parkeringspolitikk I tillegg vil holdninger til miljøbevisst og mer helsefremmende reisemiddelbruk kunne bidra til målsettingen om redusert bilbruk. Framtidig økonomisk utvikling og sysselsetting vil dessuten påvirke framtidig reisebehov. Krav til universell utforming skal ivaretas. Glommaringen går gjennom planområdet 4

5 Alternativer for ny fv. 109 Det presenteres to prinsipielt ulike løsninger for vegsystemet. I tillegg viser kommuneplanen i Fredrikstad ett alternativ. Til de tre alternativene kan en velge ulike kryssløsninger. Krysstyper er ikke avklart, men ulike typer er beskrevet under avsnittet trafikk. Det forutsettes at det kan bygges likeverdige løsninger for gang- og sykkeltrafikk til alle nye løsninger. Kryssing mellom fotgjengere/syklister og fv. 109 skal skje planskilt som underganger eller overgangsbruer. En ønsker å videreføre de estetiske kvalitetene som ligger i anlegget langs søndre del av Rolvsøyveien. Det vil si at det skal være plass til frodige vegetasjonsskjermer der veganlegget går gjennom tettbygde områder. Der vegen går gjennom næringsområder eller langs dyrket mark skal det åpnes ut mot landskapet uten tett langsgående skjerming. Støyskjerming skal være enhetlig, men gi mulighet for individuelle variasjoner. Ved bussholdeplasser skal støyskjermer være i glass for å sikre sosial trygghet og kontroll. Vegstrekningen skal ha belysing. Alternativ 1 Alternativ 1 er en firefelts veg som følger eksisterende fv De to ytterste feltene skal benyttes til kollektiv- eller sambruksfelt. Kollektivfeltet kan benyttes av buss, taxi, el-bil og utrykningskjøretøy. I sambruksfelt åpnes også for biler med 1-2 passasjerer eller mer. Kollektiv-/sambruksfelt opphører før kryss. Det legges til grunn trearmete kryss. Vegen bygges med busslommer slik at bussen kjører av fylkesvegen ved buss-stoppene. Alternativ 1 er firefelts veg med to kollektiv- /sambruksfelt og busslommer og langsgående gang- og sykkelanlegg Alternativ 1 er firefelts veg med to kollektiv-/sambruksfelt langs eksisterende trasé for fv

6 Alternativ 2 Alternativ 2 er en løsning der det etableres en egen bussveg med to felt forbeholdt busstrafikk og en to-/trefelts veg for annen trafikk. Med to- /trefeltsveg menes en tofelts fylkesveg der en legger inn ekstra felt inn mot kryss eller på strekninger med spesielle kapasitetsutfordringer. Hvor stor del av vegen som blir tre felt vil bli avklart gjennom detaljplanleggingen. Bussvegen følger eksisterende fv. 109 i Fredrikstad og legges i samme korridor som eksisterende fv. 109 i Sarpsborg. Biltrafikken får en ny to-/trefelts veg langs jernbanen gjennom Fredrikstad og følger dagens vegkorridor gjennom Sarpsborg. Av sikkerhetsmessige grunner skal vegen bygges med midtdeler. For å sikre god framkommelighet for utrykningskjøretøy skal tofelts veg ha brede skuldre. Egen bussveg gir ikke behov for busslommer, og bussholdeplassene utformes som kantstopp. Bussveg med langsgående gang- og sykkelanlegg Prinsipp for parallell bussveg og fv. 109 med langsgående gang- og sykkelanlegg Alternativ 2 har en egen bussveg og to-/trefelts trasé for fv

7 Kommuneplanalternativet Kommuneplanalternativet innebærer en firefelts veg mellom Dikeveien og jernbanen. Den svinger opp mot Bjørnengveien og kobler seg til eksisterende fv. 109 nord for Valle. Kommuneplanen viser også en ny forbindelse mellom fv. 112 og Hatteveien. Eksisterende fv. 109 blir liggende som en kombinert buss- og lokalveg. Store deler av traseen er regulert. Reguleringsplanene viser både en ny trasé for fv. 109 og en forlengelse av eksisterende veg nordover som en del av lokalvegnettet med tilkobling til Hatteveien. Løsningen har kryss ved Råbekken, Dikeveien og med på- og avkjøringsramper ved Bjørnengveien. Alternativet videreføres som en firefeltsveg tilsvarende alternativ 1 gjennom Sarpsborg. Forkastete alternativer Utbygging av fv. 109 til fire felt for allmenn biltrafikk er ikke vurdert på bakgrunn av krav til nullvekst i personbiltrafikken. Lange tunneler er ikke vurdert ut fra vedlikeholdsproblematikk og krav til omkjørings-veger. Firefelts veg med midtstilt kollektivfelt er forkastet ut fra planlagt hastighetsnivå. Alternativ som tar i bruk Greåkerveien til ny fv.109 er forkastet ut fra kommunens øvrige planer. Alternativ som krysser jernbanelinja i Fredrikstad er forkastet når Greåkerveien som fylkesveg går ut. Alternativ 0 I konsekvensutredningen sammenlignes tiltaket med alternativ 0. Dette innebærer at det ikke bygges ny veg. Veganlegget blir da liggende slik det er i dag. Gang- og sykkelveg langs dagens fv. 109 Alternativ kommuneplan Fredrikstad 7

8 Virkninger av alternativene Trafikk Avvikling Det er store trafikkvariasjoner på fv Særlig i rushtiden er det enkelte ganger kapasitets- og avviklingsproblemer. Tellinger i oktober 2014 viste at det passerte kjt./døgn ved Råbekken. Forbi Østfoldhallen og videre fram til Greåker var tallet , mens i Greåker sentrum var mengden ca kjt./døgn. Her forsvinner en del trafikk over på lokalveger. Trafikken øker igjen mot Sarpsborg, og ved Alvim var trafikken på kjt./døgn. I rushtid kommer ofte flere busser samtidig eller med korte intervaller, noe som kan føre til lengre tidsintervall mellom bussavganger. Dette kommer av at det er store variasjon i trafikkavvikling i kryss, og bussene tar hverandre igjen. Trafikkulykker I den siste femårsperioden var det i snitt 17 ulykker per år på fylkesvegen med tilgrensende lokalvegnett. I snitt ga dette ca. 22 skadde personer per år. De fleste ulykkene skjer i Fredrikstad, og bilulykker med påkjørsler bakfra eller i kryss er den dominerende ulykkeskategorien. Det er verdt å merke seg at fire fotgjengerulykker skjedde på fv. 109 i Fredrikstad, hvorav tre i gangfelt. I Sarpsborg er det det ikke gangfelt over fv Kollektivtransport I dag passerer 180 busser Østfoldhallen i døgnet, 236 Rolvsøysund og 171 Alvim. Bussantallet vil øke ved åpning av nytt sykehus på Kalnes. Glommaringen, som trafikkerer fv. 109 og rv. 111 hadde i 2014 nesten 1,4 millioner reisende. Den har en bussfrekvens på hvert 7./8. minutt i begge retninger i rushtiden. Utenom rushtiden går bussen hvert 15. minutt. Det går også busser på lokalvegnettet. Reisetider Det ble gjennomført reisetidsregistreringer på strekningen mellom Leiegata i Fredrikstad og rundkjøringen i Industrigata i Sarpsborg i oktober Utenom rush ligger reisetiden på ca. 12 minutter. I morgenrushet ligger den lengste reisetiden mellom 17 og 21 minutter avhengig av retning. På ettermiddag ligger lengste reisetid i retning Sarpsborg opp mot 21 minutter, mens det er lite forsinkelser i retning Fredrikstad. I 2011 ble reisetid for buss mellom bussterminalene i Fredrikstad og Sarpsborg undersøkt. I rushperioden morgen og ettermiddag var reisetiden mellom minutter. På formiddagen var reisetiden redusert til minutter. Forsinkelsene på strekningen skyldes i hovedsak trafikkavvikling i kryssene og overgangen fra fire til to kjørefelt. Krysset mellom fv. 109 og Evjebekkveien, rundkjøringen ved Østfoldhallen, tofeltsvegen mellom denne og Hatteveien, Rolvsøysund bru og strekningen Rolvsøysund Tindlund er steder som gir forsinkelser. Registrert reisetid i minutter på strekningen Leiegata Sarpsborg sentrum (oktober 2014) Kryss Det er flere aktuelle krysstyper i dette veganlegget. Trafikksikkerhet og avvikling i kryss henger sammen med antall konfliktpunkter i krysset. Figuren nedenfor viser krysstypene der konfliktpunkter er markert med rødt punkt. X-kryss er den krysstypen som har flest konfliktpunkt med 32. Rundkjøring med tre armer har sju. Forkjørsregulert T-kryss og spesialvariant av forkjørsregulert kryss har henholdsvis ni og sju konfliktpunkter. For å redusere antall konfliktpunkt og oppnå en balansert avvikling på strekningen er utgangspunktet at fv. 109 skal ha trearmete kryss. X-kryss Rundkjøring T-kryss Spesialvariant forkjørsregulert kryss 8

9 Vurdering av alternativ ene Målet om nullvekst i personbiltrafikken ligger til grunn for belønningsavtalen som er inngått mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Vekst i transportbehovet skal dekkes av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette vil gi en kraftig økning i kollektivtilbudet i regionen. En utvikling av byen langs fv. 109 vil gi økt transportbehov for gods og for næringsvirksomhet. Ny bru over Glomma kan gi økt godstrafikk på fv. 109 ved overføring av trafikk fra fv. 111 til fv. 112 via fv I alle alternativer likestilles gods- og næringstrafikk med annen biltrafikk, og målene innebærer at all biltrafikk skal ha like god framkommelighet som i dag. Alternativ 1 og alternativ 2 for buss har samme reisestrekning som i dag med 7,1 km. For biler gir alternativ 2 og kommuneplanalternativet en økning på omtrent 300 meter. Fartsgrensen for alle alternativer er 60 km/t. I dag varierer den mellom 60 og 70 km/t. Reisetid for buss Figuren nedenfor viser beregnet reisetid for buss for alternativ 1 og 2 og dagens vegnett. Bussen kan i dag ha opp mot 20 minutter reisetid. I alternativ 1, med rundkjøringer, vil reisetiden bli noe redusert på grunn av bedre framkommelighet, men forsinkelser vil fortsatt oppstå siden bussen ikke prioriteres i rundkjøringene. Alternativ 1 med signalprioritering vil få kortere reisetider sammenliknet med dagens løsning og alternativ 1 med rundkjøringer. Det vil likevel ikke være en forutsigbar løsning, da prioriteringen ikke vil fungere like godt når det oppstår store forsinkelser på vegnettet. Alternativ 2 er den løsningen som vil ha kortest reisetid for buss. Reisetiden er beregnet til å være i overkant av 10 minutter. Bussveg er også mer forutsigbart, da den ikke vil påvirkes av svingninger i rushtrafikken som er betydelig på denne vegstrekningen. Det er ikke utført kapasitetsberegninger for kommuneplanalternativet. Denne løsningen har imidlertid ikke mulighet til prioritering av kollektivtransport. Løsning med signalregulerte kryss og kollektivprioritering vil gi bedre avvikling for buss, men dette vil gå på bekostning av framkommeligheten for personbiltrafikken. Reisetid for bil Beregnet reisetid for bil for alternativ 1 og 2 og dagens veg er vist i figuren nedenfor. Beregningene viser en reisetid for bil på 7-16 minutter. Alternativ 1 og 2 vil ha lik reisetid for løsninger med rundkjøringer, og ligger på nivå med dagens reisetid. For alternativ 1 er det også beregnet reisetid med signalprioritering i kryss. Dette gir økt reisetid. Utenfor rushtid er reisetiden ca. 7 minutter. Det er ikke beregnet reisetid for kommuneplanalternativet Reisetid for buss på strekningen Råbekken Alvim renseanlegg Reisetid for bil på strekningen Råbekken Alvim renseanlegg 9

10 Støy og luftforurensing Dagens situasjon Flere områder langs fv. 109 er utsatt for høye støynivåer. Det er ikke støyskjerming langs fv. 109 på Fredrikstadsiden. I Sarpsborg er det langsgående skjermer og noen voller på store deler av strekningen mellom Greåker og Alvim. Det er gjennomført mange lokale støyskjermingstiltak, spesielt i Fredrikstad. Som for støy er det vegtrafikken som bidrar mest til luftforurensning. Fv. 109 er en av de vegstrekningene i Østfold som har høye forurensningsnivåer av svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ), og det forekommer overskridelser av grenseverdiene for svevestøv i vinterhalvåret. Områdene ved krysset Rådalsveien/Rolvsøyveien (rundkjøringen ved Østfoldhallen) er utsatt. Her ligger bolig- og oppholdsarealer relativt nær vegen. Svevestøvkonsentrasjonen i området har økt de senere årene. I Sarpsborg er den mest utsatte strekningen mellom Rolvsøysund og Tindlund bru og området Alvimkrysset/Borg Amfi. Støyskjermer langs fv. 109 Vurdering av alternativene Det er utført foreløpige støyberegninger for de nye alternativene i Fredrikstad. Gjennom Sarpsborg er støykart for dagens situasjon relativt dekkende også for de nye alternativene, og det er ikke utført nye beregninger. Alternativ 1 Det vil bli behov for langsgående støyskjermer mellom boligbebyggelse og veg. I tillegg må en regne med behov for lokale støytiltak for en rekke hus (fasadetiltak og tiltak på lokale uteplasser) i begge kommuner. Grovt anslag viser behov for 3300 meter langsgående støyskjermer i Fredrikstad og 3650 meter i Sarpsborg. Ca. 100 hus ligger i rød sone i Fredrikstad. Ved å følge dagens trasé vil utslippene fra vegtrafikk bli som i dag, med overskridelse av grenseverdier ved etablerte boligområde langs Råkollen og mellom Greåker til Yvenåsen. Alternativ 2 I Fredrikstad vil nesten all trafikk forsvinne fra eksisterende fylkesveg. Dette vil gi sterkt redusert støy langs Råkollen. Traseen langs jernbanen vil få tilsvarende mye trafikk og økt støybelastning, men her er det færre boliger. Grovt anslag viser behov for 1150 meter langsgående støyskjermer eller voller i Fredrikstad. I Sarpsborg vil biltrafikk følge eksisterende fylkesvegtrasé og det er behov for tilsvarende støyskjerming som for alt. 1 (3650 meter støyskjermer). I tillegg må en regne med behov for lokale støytiltak for en rekke hus både i Fredrikstad og Sarpsborg. Ca. 30 hus ligger i rød sone i Fredrikstad. Siden nesten all trafikk vil forsvinne fra eksisterende fylkesvegtrasé gjennom Fredrikstad, vil også lokal luftforurensning avta kraftig ved bebyggelsen langs vegen. I Sarpsborg vil all biltrafikk følge eksisterende fylkesvegtrasé. Her vil luftforurensingen bli som i dag. Kommuneplanalternativet Alternativet vil som alternativ 2 medføre betydelig trafikkreduksjon på dagens fv. 109 på strekningen Råbekken Bjørnengveien, og med det redusert støy- og luftforurensningsbelastning langs den. Det vil være behov for bygging av anslagsvis 3650 meter langsgående støyskjermer. I Sarpsborg vil dette alternativet føres videre som alternativ 1. Oppsummering Alternativ 2 er det beste alternativet siden det fjerner trafikk fra boligbebyggelse i Fredrikstad, og med det støy og luftforurensning. Kommuneplanalternativet flytter også fylkesvegen vekk fra Råkollen, men forutsetter at det skal gå relativt mye lokaltrafikk på eksisterende trasé sammen med buss. Nærmiljø Dagens situasjon Planområdet har en blandet bruk og bebyggelse. Det er både boligbebyggelse, skoler, handel, kontor, industri og dyrket mark langs fylkesvegen. Dikeveien i Fredrikstad er et bilbasert handelsområde som genererer mye trafikk fra hele regionen. I Greåker sentrum er det næringsbebyggelse på begge sider av fv. 109 og fylkesvegen utgjør en betydelig barriere. 10

11 Tverrstrukturene mellom Glomma og Fredrikstadmarka er viktige for friluftslivet. Visterflo-området benyttes til bading og rekreasjon. I Sarpsborg er områdene øst for Grålumveien og vest for Yvenlia viktige nærfriluftsområder mens områdene ved Opstad og mot Visterflo og Kalnes er viktige turområder. Glommastien går gjennom planområdet. Alle skolene, med unntak av Alvim barneskole, ligger på oversiden av fv Barn som bor mellom fv. 109 og Glomma må derfor krysse fv. 109 på veg til og fra skolen. I Sarpsborg er det i dag planskilte kryssinger, enten over eller under fv I Fredrikstad varierer det mellom planskilt kryssing og kryssing i plan. Vurdering av alternativene Alternativ 1 Økt total vegbredde (kjøreveger, gang-/sykkelanlegg og grønne anlegg) gir inngrep i bebyggelsen. I Fredrikstad kan et sted mellom 60 og 62 boliger og næringsbygg bli innløst, tilsvarende tall for Sarpsborg er mellom 32 og 37. Bredere veg med støyskjermer gir økt barrierevirkning, men alle viktige tverrforbindelser skal opprettholdes. Underganger og bruer vil i hovedsak ligge der de ligger i dag. Alternativ 2 Alternativet vil gi en vesentlig bedring for nærmiljøet i Fredrikstad siden fv. 109 legges ved jernbanen som allerede er en barriere. Bussvegen kan krysses i plan ved tilrettelagte krysningspunkt. Ved viktige krysningspunkter vil det som i dag etableres planskilte løsninger. Økt total vegbredde gir inngrep i bebyggelsen. I Fredrikstad kan et sted mellom 36 og 40 boliger og næringsbygg bli innløst, tilsvarende tall for Sarpsborg er mellom 44 og 48. I Sarpsborg vil rabatter, støyskjermer, bussveg i dagen og gang- og sykkelanlegg gjør det samlete vegprofilet bredere. Bussveg kan krysses i plan, men det vil være behov for anlegg som gir mulighet for å krysse planskilt over hele det samlete vegprofilet. Langs bilvegen må det bygges langsgående støyskjermer som blir en fysisk og visuell barriere. Kommuneplanalternativet Ved å fjerne mye av trafikken langs eksisterende fv. 109 vil barrierevirkningen reduseres på strekningen mellom Råbekken og Bjørnengveien. Eksisterende veg vil imidlertid bli brukt til lokaltrafikk, og det blir behov for støytiltak også langs denne. Eksisterende fylkesveg vil ha så mye trafikk at den fortsatt vil framstå som en barriere. Fra Bjørnengveien og Rolvsøysund bru vil barriereeffekten øke i og med at en får både en firefelts veg og en tofelts veg. Det vil være behov for innløsning av mellom 25 og 35 boliger og næringsbygg i Fredrikstad. I Sarpsborg er innløsning som for alternativ 1. Oppsummering Alternativ 2 vil gi en stor bedring i nærmiljøet gjennom Fredrikstad ved at trafikken flyttes vekk fra store befolkningskonsentrasjoner. Gjennom Sarpsborg er alternativene relativt like. Landskapsbilde, naturmangfold, kulturmiljø og naturressurser Landskapsbilde Fv. 109 går gjennom er en del av Glommas slettelandskap. På Sarpsborgsiden av Rolvsøysund brytes sletten av lave åser med sprekkedannelser. Disse åsens avsluttes nær elvefronten og gir topografi med noen svært bratte partier. Terrenget faller fra nord mot sør. På Greåker er det tilnærmet flatt. I Fredrikstad preges landskapsbildet av Råkollen og de store jordbruksområdene på Omberg/Hauge. Handels- og næringsområdet ved Dikeveien dominerer med relativt ustrukturert næringsbebyggelse og betydelig areal med asfalterte flater. Naturmangfold Selv om området er sterkt preget av bebyggelse og inngrep finnes spredte naturverdier. Disse er knyttet til vann og vassdrag og naturbeitemark. Alvimdammen er den viktigste av disse. I tillegg er det registrert tre hule eiker (utvalgt naturtype) innenfor planområdet. Det er forekomster av fremmede plantearter i området. Hul eik ved Østfoldhallen Kulturmiljø Innenfor planområdet er det mange fornminner, hovedsakelig gravfelt- og gravminner og bergkunst. 11

12 Ved Dikeveien er det gravd ut flere bosetningsspor fra bronse- og jernalder, bl.a. fem langhus. Rolvsøy og Greåker kirke er kulturminner, samt Gamle Rolvsøysund bru fra Områdene langs Rådalen og på Rekustad er viktige kulturlandskapsområder. Det er stort potensial for nye funn i området. Naturressurser Til tross for mye bebyggelse og infrastruktur er det en god del fulldyrket høyproduktiv jord i området, det aller meste på Fredrikstadsida av Rolvsøysund. En stor del av de dyrkede arealene innenfor planområdet er imidlertid avsatt til utbyggingsformål på kommunale planer. Fv. 109 går også gjennom jordbruksområder Vurdering av alternativene For de fire miljøtemaene som er vurdert er forskjellen mellom alternativene små. Veganleggene er lagt gjennom området som allerede er bebygd, eller planlagt utbygd i framtiden. Det er noe usikkerhet knyttet til uregistrerte kulturminner. For beslaget av dyrket jord tar alt. 2 mest. Når en ser på andel som er vist som framtidig LNF-område er imidlertid forskjellen mellom alternativene små, og beslaget ligger mellom 42 til 49 dekar. Mesteparten av denne «LNF-jorda» ligger i det området der ny fv. 109 skal koble seg til fv Regional og lokal utvikling Regional utvikling Byregionen Sarpsborg/Fredrikstad er preget av et fragmentert utbyggingsmønster og stor bilavhengighet. Det meste av transportarbeidet i regionen skjer med bil, drøyt 70 % av alle reiser. Kollektiv- og sykkelandelen er lav sammenlignet med tilsvarende byer. Få går til jobb. Kommunene arbeider aktivt med mer konsentrert byutvikling som mål. Sarpsborg og Fredrikstad har et felles bolig- og arbeidsmarked. Området mellom byene langs fv. 109 omtales ofte som bybåndet. Kommuneplanene legger opp til en sammenhengende utbygging av boliger og næringsområder i bybåndet. Dette gir økt transportbehov for godsog annen næringstransport og for private reiser i jobb- og fritidssammenheng. På samme måte vil ny bru over Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg som skal binde sammen fv. 109 og fv. 111 gi økt trafikk. Forventet befolkningsvekst i Nedre Glomma er innen Skal målsettingen om at veksten i transportbehovet skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, må dette tilbudet være meget godt. Ny fv. 109 vil få det beste kollektivtilbudet i regionen, samtidig som gang- og sykkelvegnettet blir kraftig forbedret. Arealplanlegging, parkeringsrestriksjoner, parkeringsavgifter og bompenger er sterkere virkemidler i denne utviklingen enn vegplanleggingen. Lokal utvikling Dikeveien har et potensial for videre utvikling både gjennom bygging på ledige arealer og gjennom transformasjon av utdatert bebyggelse. I Sarpsborg arbeider kommunen med planer for en langsiktig utvikling av Greåker Sandesundområdet med ønske om mer utbygging av næring og transformasjon av boligområder. Ny virksomhet og økt boligbygging vil gi økt vekst i næringstransportene, og flere beboere med bil. En styring av hvilken type virksomheter som lokaliseres til avlastningsområdene kontra byområdene vil kunne redusere transportbehovet. Fv. 109 vil i alle planalternativ gi god transportkapasitet med tanke på varetransport til og fra næringsvirksomhetene. Utenom rush vil det som i dag være tilnærmet fri flyt i biltrafikken. I samband med handelsintensive perioder som julehandel o.l. må en fortsatt påregne forsinkelser. Anleggsgjennomføring Prosjektet er foreløpig delt i de tre delstrekningene Råbekken Hatteveien, Hatteveien Tindlund og Tindlund Alvim. Antatt byggetid for hver strekning er 2-3 år, avhengig av hvilket alternativ som velges. Det er gjort en grov vurdering av trafikkavvikling i byggefasen med vekt på trafikksikkerhet. Å bygge nær eksisterende veg med stor trafikkmengde, myke trafikanter, kollektivtrafikk og naboer, er utfordrende med hensyn til trafikkavvikling, trafikksikkerhet, støy, støv m.m. 12

13 Alternativ 1 Råkollveien og Dikeveien er ikke egnet som omkjøringsveger. Mellom Råbekken og Hatteveien opparbeides derfor en midlertidig veg langs jernbanen i samme trasé som fv. 109 ligger i kommuneplanen. Biltrafikken fra fv. 109 ledes hit. Kollektivtrafikken må ivaretas enten ved at bussholdeplasser opprettholdes gjennom anleggsområdet, eller at bussen kjører i Råkollveien. Mellom Hatteveien og Alvim er det ingen parallelle boliggater som tåler trafikkbelastningen fra fv Her må ny fv. 109 bygges parallelt med eksisterende fv. 109 med stor trafikk. Dette er utfordrende med hensyn til trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Bygging i samme korridor som trafikken på fv. 109 vil kunne gi en forlenget byggetid på opptil ett år. På denne strekningen kan bussen og gang- og sykkeltrafikk gå i Kirkeveien i Fredrikstad. I Sarpsborg må bussene gå på fv. 109 nær anleggsområdet. Det er utfordrende å bygge ny fv. 109 i samme trasé som dagens veg mens trafikken opprettholdes Alternativ 2 Mellom Råbekken og Rolvsøysund bygges fv. 109 i ny trasé mens trafikken på eksisterende fylkesveg går som i dag. Dette gir effektiv og rasjonell drift. Når ny fv. 109 er ferdig, overføres trafikken til den, og gang- og sykkelveg langs bussvegen bygges. Alternativet gir mulighet for en rask og sikker anleggsfase som gir små forsinkelser for trafikken på fv. 109 i Fredrikstad. I Sarpsborg ligger bussvegen på store deler av strekningen på eksisterende fv Her foreslås det først å bygge sammenhengende bussveg. Trafikken flyttes så over på bussvegen mens ny fv. 109 bygges parallelt. Dette medfører utfordrende anleggsgjennomføring fordi en bygger parallelt med eksisterende veg. Bygging i samme korridor som trafikken på fv. 109 vil kunne gi en forlenget byggetid på opptil ett år. Kommuneplanalternativet Som alt. 1 gir dette mulighet for bygging av en ny fv. 109 mens trafikken går på eksisterende veg på store deler av strekningen i Fredrikstad. Mens eksisterende fv. 109 rustes opp kan busstrafikken følge Råkollveien. Dette gir mulighet for rask og sikker anleggsfase. Ombygging til fire felt ved Nes i eksisterende fv. 109 medfører utfordrende anleggsgjennomføring fordi en bygger parallelt med trafikkert veg. I Sarpsborg er alternativet likt alternativ 1. Gjenbruk av eksisterende anlegg Gjenbruk av eksisterende veganlegg er gunstig ut fra både miljø- og kostnadshensyn. Utvidelse på begge sider av en veg gjør det vanskelig å nyttiggjøre seg det eksisterende veganlegget. Det er nye krav til overbygning, alle konstruksjoner må forlenges og vegen skal tilpasses nye systemer for overvannshåndtering. En må forvente at størstedelen av eksisterende veganlegg blir gravd opp, og gjenbruksandelen blir liten. Veganlegget gjennom Sarpsborg er av nyere dato (1984), og har delvis stor bredde på grunn av venstresvingfelt. En regner derfor med at det vil være større mulighet for gjenbruk av deler av eksisterende anlegg her enn i Fredrikstad. Alternativ 2 gir størst mulighet for gjenbruk i Fredrikstad ved at eksisterende fylkesveg tas i bruk som bussveg. Gjennom Sarpsborg er det liten forskjell på alternativene. Investeringskostnader Det er utført et grovt kostnadsoverslag for alternativene. Det er stor usikkerhet både i mengder og priser på dette stadiet. Kostnadsoverslagene har en usikkerhet på -20 % til + 40 %, og er gitt i tabellen nedenfor. Grovt kostnadsoverslag for alternativene med usikkerhetsfaktor ( %) Alternativ Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Kommuneplanalt. Samlet kostnad (kr) 2,9 mrd. (2,3 4,0 mrd.) 2,5 mrd. (2,0 3,5 mrd.) 2,6 mrd. (2,1 3,6 mrd.) Fredrikstad (kr) Ingen Sarpsborg (kr) 1,8 mrd. 1,1 mrd. 1,3 mrd. 1,2 mrd. 1,5 mrd. 1,1 mrd. 13

14 Forholdet til bygging av InterCity Nasjonal transportplan legger opp til at det skal bygges ut dobbeltspor mellom Oslo og Halden innen Detaljert planarbeid er ikke igangsatt, men det foreligger et enkelt skisseprosjekt som viser en mulig framtidig trasé. I Fredrikstad følges eksisterende spor, mens den gjennom Greåker krysser fv. 109 på bru ca. 9 meter over kjørebanen. Videre svinger linja inn i tunnel fram til Sarpsborg sentrum. Hva som skal skje med eksisterende spor på tunnelstrekningen er ikke avklart. Fram til det foreligger mer detaljerte planer ønsker Jernbaneverket byggeforbud 30 meter ut fra eksisterende jernbanetrasé på hele strekningen. Byggeforbudet omfatter ikke infrastruktur som veg, men det er krav om en sikkerhetsavstand på ni meter fra sporet også for slike anlegg. Det er stenge krav til sikkerhet for anleggsarbeid nær trafikkert jernbane. Nærføring til jernbane får anleggskonsekvenser for både veg og bane. Gjennom Fredrikstad vil alternativ 1 ikke påvirke baneutbyggingen. Alternativ 2 og kommuneplanalternativet følger jernbanen, men korridoren er bred nok til begge anlegg. Gjennom Sarpsborg er avstanden til jernbanesporet liten, og alle alternativer medfører restriksjoner på anleggsdrift knyttet til eksisterende spor. Andre tema Planprogrammet kommenterer geologiske forhold, flom og teknisk infrastruktur. Det er mange områder med dårlige grunnforhold med bløt leire/ kvikkleire, men ellers ingen spesielle utfordringer. På nåværende tidspunkt er det også en del viktige forhold som ikke er avklart. Framtidig brukryssing av Glomma i Fredrikstad. Ukjente fredete kulturminner i grunnen. Måloppnåelse Det er lagt vekt på i hvilken grad alternativene oppfyller prosjektmålene og målene i bypakken. Faktorer som påvirker måloppnåelse kommenteres i kap. 7 i planprogrammet. Her gjengis bare mål og hvilket alternativ som gir best måloppnåelse. Bypakke Nedre Glomma Overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler Tilgjengelighet til holdeplasser kan utformes like godt for alle alternativ. Det samme kan holdeplassutforming og mulighet for overgang mellom transportmidler. For målsettingen om å overføre transport fra bil til gange, sykkel og kollektive transportmidler gir alt. 2 med egen bussveg størst grad av måloppnåelse. Fokusere på god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene Det kan utvikles likeverdige gang- og sykkelveger med gode kryssingsmuligheter for alle alternativer. For målsettingen om god og sikker framkommelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og for godstransportene gir alternativ 2 med egen bussveg størst grad av måloppnåelse. Fokusere på et sikkert transportsystem Med fokus på et sikkert transportsystem bør fv. 109 bygges med midtdeler. Forutsatt tilstrekkelig skulderbredde på fv. 109 i alternativ 2 vil alternativene gi like stor grad av måloppnåelse. Redusere klimagassutslipp og lokale miljøproblemer Ingen alternativ gir redusert klimagassutslipp totalt sett, men for lokal forurensning og støy gir alternativ 2 i Fredrikstad størst grad av måloppnåelse. I Sarpsborg er alternativene tilnærmet like. Dagens bru over Visterflo Utvikle et godt tilgjengelig og universelt utformet transportsystem Med henblikk på god tilgjengelighet og universelt utformet transportsystem vil alt. 2 gi litt større grad av måloppnåelse enn alt. 1 og kommuneplanalternativet. 14

15 Prosjektmål fv. 109 Råbekken Alvim Tilgjengelighet, framkommelighet, attraktivitet og sikkerhet for kollektivtransport, gående og syklende er prioritert Tilgjengelighet, framkommelighet og sikkerhet er kommentert under bypakkemålene. Alt. 1 og 2 forventes å kunne få like god attraktivitet for kollektivtransport, gående og syklende. Fylkesvegen skal ikke utgjøre en større barriere enn i dag Alternativ 2 gir stor grad av måloppnåelse gjennom Fredrikstad ved flytting av trafikken vekk fra boligbebyggelsen. Gjennom Sarpsborg gir alternativ 1 og 2 omtrent like god måloppnåelse. Oppsummering Samlet sett er alternativ 2 med to-/trefelts fv. 109 og egen bussveg det alternativet som gir størst grad av måloppnåelse. Egen bussveg er det mest framtidsrettede alternativet som sikrer muligheten for utbygging av et effektivt og miljøvennlig kollektivsystem i bybåndet mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Det må være et mål at bussvegen på sikt skal gå fra bysentrum til bysentrum. Egne bussveger er under planlegging i Trondhjem og Stavanger. Mange byer i verden har bygget egne bussvegsystem med tilrettelegging tilsvarende som for tog under motto «tenk bane-kjør buss.» Planprogram for konsekvensutredning Det skal utarbeides en samlet konsekvensutredning for hele strekningen fra Råbekken til Alvim. Denne vil ligge til grunn for planutforming og planbeskrivelse for de enkelte reguleringsplanene. Konsekvenser skal i utredes i tråd med Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. I konsekvensanalysen skal det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse som tar for seg både prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser. Tiltaket skal sammenlignes med alternativ 0, det vil si dagens veg. Dette alternativet har ingen konsekvens. De prissatte temaene er: Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Ulykker Støy, luftforurensning og klimagassutslipp Restverdi Skattekostnader For de prissatte konsekvensene skal beregningsverktøyet EFFEKT for nytte-kostnadsanalyse benyttes. En samlet analyse av prissatte kostnader for hele strekningen skal ikke utføres før det er lagd detaljplaner for alle parsellene. Disse beregningene vil være en del av Stortingsproposisjonen om finansiering av veganlegget. De ikke-prissatte temaene er: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Avbøtende tiltak og behov for oppfølgende undersøkelser skal beskrives for alle tema der det er relevant. I tillegg skal lokale og regionale virkninger beskrives. 15

16 Forslag til planprogram ligger nå ute på høring. Høringsfristen er 6. mai. Alle berørte og interesserte kan gi uttalelser til planarbeidet. Forslag til planprogram finnes her. Planprogrammet ligger også tilgjengelig på nettsidene til Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, og i papirutgave på servicetorgene i kommunene. Innspill sendes til: Statens vegvesen Region øst Postboks Lillehammer E-post: firmapost-ost@vegvesen.no Innspillene merkes «Saksnummer ». Det arrangeres to informasjonsmøter for å orientere nærmere om hva som ligger inne i planprogrammet. Møtene er åpne for alle, og Statens vegvesen vil foruten å informere om planen også svare på spørsmål og ta i mot innspill. Møtene finner sted: Torsdag 9. april kl ved Greåker videregående skole, Fortunaveien 16, 1720 Greåker. Onsdag 22. april kl ved Haugetun Folkehøyskole, Haugetunveien 3, 1667 Rolvsøy. Under begge møtene blir det orienteringer om planprogrammet i plenum klokken 14:00, 16:00 og 18:00. Målet er at endelig planprogram sendes over til kommunene til politisk behandling primo juni Kommunene behandler og vedtar så planprogram. Forventet bystyrevedtak er tredje kvartal 2015.