Fullriggeren JARRAMAS

Transkript

1 Fullriggeren JARRAMAS Rekonstruksjon av dekksbysse Morten Hesthammer SMM 1

2 Datablad Tittel: Undertittel: Forfattere: Utgiver: Fullriggeren Jarramas Rekonstruksjon av dekksbyssa Morten Hesthammer, Marinmuseum Statens Maritima Museer / Marinmuseum Karlskrona Utgivelsesår: 2008 Opplag: ISBN/ISSN-nummer: Tegninger: Foto: Morten Hesthammer SMM s arkiv, Nils Gustavsson 2

3 Dekkshuset på Jarramas slik den så ut i Akterkanten av byssa er forlenget med ett fakk, men ellers skal byssa väre original. Her er et bilde fra 1986, som viser de fleste av byssas deler. Dette fotografiet forteller mer enn det umiddelbart kan se ut til. Fotografiet har värt viktig ved rekonstruksjon av byssa. 3

4 Ut ifra arrangementstegningene, merkene i dekk, og fotografier har vi kommet fram til fölgende mål på sideprofilen. Legg merke til at döra er hakket opp i den övre ramme, mens underkant av övre losholt i döra går i ett med övre ramme. Akterskottets mål. 4

5 Byssas sokkel. Hjörnesamlingene er laget på samme vis som lukekarmene, og sokkelen er godt avrundet i hjörnene. Sokkelen står ovenpå dekket, og er boltet til dette med 16 mm gjennomgående bolter. Boltene er smidd med et firkantet rektangulärt hode på samme vis som til lukekarmene. Hjörnestolpen. Tegningen viser hvordan fyllingen (sammenlimte bord) går i en fals i den övre rammen, mens den nede mot sokkelen kun ligger an mot en fli. 5

6 Stolpene er tappet ned i ramma, som tegningen av sokkelen viser. Denne tegningen viser hvordan speilene er falset inn i ramtreet. Ramtreet står ned mot sokkelen. Det er svärt viktig at både tapp, tapphull og underkant av speil og ramtre er impregnert godt og står ned i en bedding av kitt. Bildene viser hvordan dörkarmen står ned på sokkelen, og viser også flien som döra slår mot. 6

7 Tegningen viser hvordan den övre rammen er tappet inn i hjörnestolpen. Kan ses på bildet hvor den gamle byssa rives. Bildet viser hvor godt avrundet den övre rammen er i hjöret. På styrbord side av lufterören ser vi at det er bygd en trekappe i forlengelse med dekksbyssa. Kappen står altså over nedgangen. Vi skal bygge opp byssa uten kappen, som evt. Kan legges til på et seinere tidspunkt. 7

8 Bildet viser döra med dets hengsler. Döras siderammer går helt opp, mens losholtene oppe og nede er tappet igjennom, og kilt. Panelen (speilet) er limt sammen, og må ikke festes til rammeverket. Bjelkene er felt ned i den övre ramme, og spikret fast. Legg merke til at bjelkeenden har en brystning, se neste tegning. Taket er laget av plöyde bord, som er spikret til bjelkelag og övre ramme. Når taket legges smöres det et lag med feit maling mellom bordene. Det ytterste bordet på hver side blir kun et halvt bord, som er kantspikret til det neste, da taket har et relativt stort overheng. I overgangen mellom tak og ramme ligger en kraftig list. 8

9 Tegningen viser hvordan bjelkene er felt ned i övre ramme. Det er 3 stk bjelker, og disse ligger over stolpene i sideveggene. Bildet viser byssa i bruk. Taket er helt slett, antageligvis ligger det et lag med masonitt oppunder taket. Taket er listet inn med kvartstafflister. Se neste tegning. 9

10 For å stive av forbindelsen mellom tak og sider er bjelkene utstyrt med smidde vinkelknär. Tegningen viser også hvordan taket er foret ned og innlistet. Vinkelknärnes mål. 10

11 Bildet til venstre viser hvordan skorsteinen sto midtskips og var rak tidligere, mens bildet til höyre viser hvordan skorsteinen har fått knekker og blitt montert på babord side på 1940-tallet. Bildet til venstre viser akterskottet. Bildet til höyre akterskott og babord side. Bildene er tatt i

12 Bildet til venstre viser babord side akterut, mens bildet til höyre viser babord side forut. Også disse bildene er fra 1986, rett för byssa rives, og erstattes med et nytt. Bildet viser innredningen i byssas fremre ende. Dette stemmer dårlig med bildet ovenfor fra 1986, og hvorvidt det er Jarramas eller Najaden kan vi ikke si sikkert. Bildet fra 1986 har en stil som passer godt med 1950-tallet, men kan väre noe eldre. 12

13 13