: utfordringsdokument. Strategiplan gode idéer

Transkript

1 : utfordringsdokument Strategiplan gode idéer

2 TA IMOT Vi kan klatre gjennom stein gjennom lyse og mørke lag på jakt etter steder der gneiser dannes Varmere jo lenger ned vi kommer Dypt nede i fjellkjeden: mørke mineraler Forblir i varmen noen millioner år Marte Huke Ta imot, Tiden norsk Forlag

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 UTVIKLINGSPERSPEKTIVER Fylkeskommunens rolle Regionalt samarbeid i en brytningstid Styringsutfordringer ØKONOMISK HANDLINGSROM Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER Plan for helhetlig arbeidsgiverpolitikk Støttetjenester Organisasjon KULTUR, IDRETT OG VELFERD Tannhelse Kultur Fysisk aktivitet, idrett og folkehelse NÆRING OG NYSKAPING UTDANNING OG FORSKNING Faktiske opplysninger Utfordringer SAMFERDSEL, AREAL OG MILJØ INVESTERINGER Bygninger Fylkesveier IKT Prioritering av økte investeringer i

4 ii

5 1

6 2

7 1 UTVIKLINGSPERSPEKTIVER Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunens virksomhet defineres av sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i ulike partnerskap. Et utfordringsdokument har til hensikt å ajourføre fylkestinget i forhold til disse rammene og trekke opp noen spørsmål som kan danne grunnlag for en politisk debatt om prioriteringer og veivalg i de kommende åra. Det er viktig at denne debatten ikke bare har 2009 som perspektiv men ser noen år framover. I dette ligger at vi må ha et våkent blikk for endringer i verden omkring oss både globalt, nasjonalt og regionalt. Når vi spør om hvilke utfordringer vi står overfor i perioden må vi først vende blikket utover for dernest å rette et selvkritisk og fordomsfritt blikk på våre egne aktiviteter. Det er et ansvar for en kunnskapsorganisasjon å stille spørsmål om gårsdagens vedtatte sannheter, og å skape rom for ulike nye valg. Selv om handlingsrommet av og til kan synes trangt, må vi huske at det som er årets utfordringer, kan bli neste års virksomhetspolitikk. Arbeidet med felles fylkesplan og deltakelse i ulike program og partnerskap innebærer at mange strategiske valg allerede er tatt, prioriteringer er gjort og ressurser er bundet opp. Handlingsrommet er forskjellig fra driftsområde til driftsområde, men like fullt er det viktig at vi i alle politikkområder er bevisste på og lydhøre overfor dem vi skal yte tjenester, samtidig som dette skal harmoniseres med vårt ansvar for utfordringer i en større sammenheng. 1.2 Regionalt samarbeid i en brytningstid Fylkeskommunens framtid er til behandling i stortinget høsten Forventningene om store endringer i det regionale folkevalgte nivå er ikke høye. Oppgavene innenfor tjenesteområdene videregående opplæring og tannhelse videreføres. Ansvaret innenfor næringsutvikling, kultur og samferdsel vil trolig styrkes noe. I store trekk videreføres det som omtales som en forsterket fylkeskommune. I mange år har det trønderske samfunnslivet sett behov og muligheter for å samle makt og ressurser i en større region. Å endre perspektiv og samtidig opprettholde sterke samarbeidsrelasjoner blir en utfordring i fortsettelsen Flere pågående prosesser vil bidra til å endre og styrke vår innsats innenfor noen av disse ansvarsområdene. Dette gjelder blant annet skolebruksplan 3 som har som klar målsetting å skape en bedre og mer moderne videregående skole. Det er viktig å se den videregående skolen i lys av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Den videregående skolen med sine ressurssentre er i seg selv viktig for mange lokalsamfunn, og gjennom tett samhandling med det øvrige samfunnsliv kan den ta en svært sentral rolle for å bidra til positiv samfunnsutvikling. Kollektivprosjektet og klimaforliket i Trondheim skal bidra til et styrket og mer effektivt kollektivtilbud. Bedre veier og gode kollektivtilbud bidrar til å fortette regionen, som igjen fører til tettere samarbeidsrelasjoner og til å styrke attraktiviteten til byer og tettsteder rundt om i fylket vårt. 3

8 Vi må tenke og handle som en region selv om ikke forvaltningsreformen bidro. De siste årene har det vært arbeidet systematisk og målrettet med å etablere sterke, robuste folkevalgte regioner rundt om i landet. Regioner med større makt og myndighet, og med større muligheter til å styrke sin internasjonale posisjon med utgangspunkt i regionens egne fortrinn. Bakgrunnen for reformen var blant annet en rekke analyser, rapporter og offentlige utredninger som konkluderte med at dagens ordning med sterk statlig og sektorisert styring ikke fungerer godt nok. Til tross for en massiv oppslutning om en regionreform har regjeringen gjennom departementene konkludert med at man ikke ønsker en slik reform. Selv om den samme regjeringen og de samme departementene fortsetter å regionalisere statens oppgaveløsning, er det tydeliggjort at vi fortsatt vil ha en inndeling med 19 fylkeskommuner. Sør-Trøndelag har invitert Nord-Trøndelag til å søke å etablere en forsøksregion i Trøndelag. Dersom dette ikke blir en realitet vil det få store konsekvenser for hvordan utviklingsarbeidet i landsdelen skal videreutvikles og styrkes. Uavhengig av dette er det avgjørende at man arbeider systematisk med å finne gode samhandlingsløsninger både i Sør-Trøndelag og Trøndelag; løsninger som gjør at man klarer å iverksette og gjennomføre de ambisiøse målsettingene i den nye Trøndelagsplanen. For å nå ambisjonene som ligger i de ulike strategiene som er utviklet og er under arbeid må vi tenke og handle som en region selv om vi ikke blir det. Felles fylkesplan skal vedtas i desember. Fylkesrådmannen ser et behov for å avklare Trøndelagsrådets rolle som regional samhandlingsarena og for sterkere interkommunal samarbeidsrelasjoner i Sør-Trøndelag Kan programsatsinger gi regionene et løft? Det er viktig at fylkeskommunen videreutvikler sin rolle som regional utviklingsaktør med eller uten nye oppgaver. Fylkeskommunen har i dag både en legitimitet og en standing i partnerskapet som gjør at man er godt rustet for å være initiativtaker, koordinator og sentral støttespiller i samfunnsutviklingsarbeid. Det handler om å støtte opp om kommunenes arbeid med å styrke sin egen rolle i forhold til nærings- og samfunnsutvikling, og å bidra til å styrke landsdelshovedstaden Trondheim sin posisjon som motor i utviklingsarbeidet. Fylkeskommunen gjennomgår nå både strukturen og innrettingen på sin bruk av de regionale utviklingsmidler. Er innrettingen riktig i forhold til de vedtatte planer og strategier? Har man klart i tilstrekkelig grad å fange opp lokale behov og føringer? Er prosjekt- og tiltaksporteføljen riktig, og klarer man å samordne de ulike program og prosjekter godt nok? Klarer man å skape god nok forankring innenfor treparts-samarbeidet, og på den måten også sikrer samfinansiering om satsingene? I dag har både innlandskommunene og kystkommunene sitt eget utviklingsprogram, og man bør vurdere om dette er måten å organisere utviklingsarbeidet på i framtida. Kan et samhandlingsprogram for Kysten, Innlandet og Trondheimsregionen være framtidige interkommunale arenaer? Det må vurderes hvilke konsekvenser dette har for det allerede etablerte samarbeidet rundt om fylket vårt, blant annet gjennom samarbeidskomiteer og regionråd. Drøftingen av disse sentrale utfordringene må skje i en tett dialog med kommunene og øvrige samarbeidspartnere. Samhandling kommuner - fylkeskommuner Flere nasjonale og internasjonale analyserapporter, seinest OECD-rapporten, har påpekt at samhandlingen i Trøndelag ikke har vært god nok. De siste årene har det derfor vært jobbet med å styrke samhandlingen, både på landsdelsnivå, fylkesnivå og småregion-nivå. Det har skjedd gjennom å styrke etablerte eller etablering av nye samhandlingsarenaer på politisk, 4

9 strategisk og operativt nivå. Det har skjedd gjennom å utvikle felles planer og regionale strategier innenfor viktige satsingsområder, gjennom å styrke nettverkene og strukturene mellom utviklingsaktørene, og gjennom å utvikle forpliktende samarbeidsavtaler med FoUinstitusjoner, virkemiddelaktører og andre sentrale samarbeidspartnere. Samarbeidet i Trøndelag er nå inne i en brytningstid. Trøndelagsrådets rolle og posisjon er i en vurderingsfase. Samtidig ser vi at samarbeid i regionråd og samarbeidskomiteer er i ferd med å styrkes, spesielt i forhold til å løse tjeneste- og forvaltningsoppgaver. Men samarbeidet er også i stadig større grad i ferd med å få en utviklingsprofil. Både Fosenregionen og Orkdalsregionen står foran slike prosjekter nå, mens kommunene i Trondheimsregionen står foran et betydelig arbeid knyttet til utviklingen av en omfattende interkommunal plan med hovedvekt på næringsarealer. Fylkeskommunen må bidra til å støtte opp om disse arenaene og sørge for at det er tette og gode koblinger mellom de overordnede planer og strategier og de utviklingsinitiativ som skjer rundt om i regionråd/samarbeidskomiteer. Kommunikasjon, dialog og tilstedeværelse Vi har store ambisjoner om lykkes og ta posisjoner nasjonalt og internasjonalt. Vi vil at FoUmiljøene våre fortsatt skal være internasjonalt ledende og at næringslivet vårt fortsatt kan ligge i forkant i den stadig økende internasjonale konkurransen. Vi vil bidra til å utvikle våre naturgitte fortrinn i matproduksjon, og aktivitet knyttet til olje og gassutvinningen.vi vil ta i bruk de muligheter som ligger i tilknytning til kultur, reiseliv, opplevelser og kulturbasert næringsutvikling. Dette må skje innefor en bærekraftig ramme. Ambisjonen om Kreative Trøndelag er en god samlende overbygging for alle disse innsatsområdene, Kreative Trøndelag dreier seg både om å utnytte egne fortrinn og de utviklingstrender vi ser i kunnskapssamfunnet, men også om å skape et samfunn og miljøer som er attraktive og internasjonalt konkurransedyktige. Den aller viktigste forutsetning for å kunne lykkes med de krevende øvelsene som er skissert ovenfor er kommunikasjon og dialog. Internt i egen organisasjon og eksternt i partnerskapene i Trøndelag. Dette fordrer systematisk, strategisk og målrettet kommunikasjonsarbeid. Det fordrer at vi sørger for at vi både har gode og forpliktende samarbeidsavtaler, de riktige samarbeidsarenaer og ikke minst tilstedeværelse i partnerskapet både på politisk og administrativt nivå. En foregangsregion innenfor klima og miljø Klimautfordringene har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet både globalt, regionalt og lokalt. Klima og miljøhensyn er forsterket som nasjonalt politikkområde gjennom Stortingets behandling av klimameldingen og klimaforliket som setter fokus på at klimaendringene er menneskeskapte at vi må handle at det haster og at alle må bidra Både i forslaget til fylkesplan og i den vedtatte politiske plattformen er det signalisert store ambisjoner, og klare målsettinger både innenfor den regionale klimapolitikken, og til tiltak i egen organisasjon. Det er iverksatt et omfattende planprosessarbeid som vil ende opp med et vedtak i en fylkesdelplan for klima og energi senest innen Det er viktig at næringsliv, interesseorganisasjoner og innbyggere involveres i dette arbeidet. Fylkesrådmannen har 5

10 bidratt til etablering av kommunenettverk for klima og energi Livskraftige kommuner, som er et samarbeid mellom KS, fylkesmannen og fylkeskommunen. Det er viktig at næringsliv, interesseorganisasjoner og innbyggere involveres i dette arbeidet. Kreative Trøndelag og den internasjonale konkurransen Ambisjonen om Kreative Trøndelag, og verdigrunnlaget om å gjøre hverandre gode og være grensesprengende er førende for vår virksomhet, og vår måte å agere i partnerskapet på. I ambisjonen ligger ønsker om å styrke regionen nasjonalt og internasjonalt med utgangspunkt i regionens tre klare fortrinn. 1. Regionen med sine fyrtårn for teknologi og kunnskap. 2. Regionen som arena for kultur og opplevelser. 3. Regionens store naturgitte fortrinn for matproduksjon og for å ta i bruk olje- og gassressursen. Dette er synliggjort gjennom den nye felles fylkesplanen som skal vedtas i felles fylkesting i oktober, og som vil danne grunnlaget for satsinger og målrettede tiltak i Trøndelag i årene som kommer. Øvrig plan- og strategiarbeid vil være med å bygge opp under disse satsingene. Det gjelder blant annet vedtatt marin strategiplan, det gjelder den nye reiselivsstrategien, strategi for kulturbasert næringsutvikling, og ny internasjonal strategi. Det nasjonale VRIprogrammet (virkemidler for regional FoU og innovasjon) har en innretting som bygger opp om denne satsingen, og i tillegg pågår det nå et arbeid for å revitalisere partnerskap og samhandlingen rundt olje- og gass-satsingen i Midt-Norge. Når det gjelder vårt aller største regionale fortrinn; De internasjonalt ledende teknologi og kunnskapsmiljøene, er det nå sterke føringer og strategier i den nye felles fylkesplanen for hvordan vi skal utnytte og videreutvikle dette til beste for hele regionen. Dette dreier seg blant annet om å støtte opp om forsknings- og kunnskapsmiljøenes innsats for å beholde og styrke den nasjonale og internasjonale posisjonen, gjennom gode rammebetingelser og nødvendige testfasiliteter/laboratorier. Det dreier seg om å skape tettere koblinger mellom næringslivet i Trøndelag og FoU-miljøene. Det dreier seg ikke minst om å utnytte studentressursen enda bedre gjennom tettere koblinger med næringslivet. Et av de verktøyene som Fylkeskommunen bidrar med inn i i dette arbeidet er foreningen Studieby1. Fylkesrådmannens vurdering Vi må må fastholde regiontanken selv om forvaltningsreformen ikke bidro Trøndelagsrådets rolle i forhold til interkommunale samarbeidsarenaer må avklares Vi må sørge for god integrasjon mellom geografi og helhet i programsatsinger Vi må forsterke klima og miljøsatsingen og samordne aktørene i regionen Vi må styrke dialog med og tilstedeværelse i kommunene 1.3 Styringsutfordringer Økonomi Status Inntektsutviklingen de senere årene har vært god, spesielt for 2006 hvor kommunesektoren fikk et løft. For 2007 og 2008 er nivået om lag opprettholdt, mens det så langt ligger an til en 6

11 viss styrking i Balansen ved utgangen av 2007 er opprettholdt, og det har vært mulig å foreta avsetninger slik at disposisjonsfondet er økt til 102 mill kr. Usikkerhet i 2008 med virkninger inn i planperioden For 2008 har en imidlertid usikkerhet knyttet til gjennomføring av driftsbudsjettet på samferdsel pga av tilbakeføring av ansvaret for kollektivtrafikken. Det kan pr dato synes som om fylkeskommunen har underbudsjettert utgiftene noe på dette området. Det vises til egen sak om revisjon av budsjettet for 2008 hvor det forventes en merutgift på om lag 30 mill kr. Disse merutgiftene vil få virkning inn i 2009, da det tar til å gjennomføre effektiviseringstiltak med stor effekt. Videre er det for 2008 usikkerhet i forhold til virkningen av lønnsoppgjøret. Fylkeskommunen har budsjettert med en lønnsvekst på 5,2%, og en økning ut over dette på 1% vil gi en merkostnad på ca 10 mill kr. Staten har i revidert nasjonalbudsjett tatt hensyn til en kostnadsvekst om lag på dette nivået, og har oppjustert skatteanslaget for kommunene. Det forutsettes at denne inntektsøkningen videreføres også i Det gis ikke andre styrkinger i revidert, slik at det er ikke rom for økte utgifter eller avsetninger. Utsikter for For 2009 varsles det en reell økning av frie inntekter på om lag 40 mill kr. Dette gir muligheter for å styrke driftsutgiftene eller finansiere økte investeringer. Ved siden av utfordringen på kollektivtrafikkområdet er det et klart press og forventninger om en styrking av de fleste driftsområdene, men ambisjonene må senkes til en videreføring av dagens nivåer, slik at forbedringer må komme gjennom effektiviseringstiltak som gjennomføres på de enkelte områder. Kollektivområdet må imidlertid styrkes i en overgangsperioden inntil en får gjennomført anbud eller andre kostnadseffektiviserende tiltak. Dersom vi ikke greier å gjennomføre dette er det eneste alternativet å øke takstene ytterligere. Dette er lite ønskelig spesielt i samband med et klart politisk ønske om å styrke kollektivtrafikken i storbyregionen. Det forventes likevel at storbytrafikken styrkes gjennom lokal avgiftsfinansiering og statlige belønningsmidler, men disse midlene kan ikke nyttes til dekning av dagens driftsnivå. Hovedutfordringene er å kunne gjennomføre en oppgradering av bygg og veger slik at disse tilfredsstiller lovens krav etter miljørettet helsevern samt oppretting av etterslep i vedlikeholdet. I gjeldende strategiplan er det forutsatt økte investeringer til skolebygg på 426 mill kr i perioden inklusive investeringer ved Trondheim Katedralskole, Orkdal vgs og pott til teknisk/pedagogisk oppgradering. Arbeidet med skolebruksplan 3 viser at det er behov for netto investeringer opp mot 1 mrd kr. dersom en også skal kunne gjennomføre oppgradering av lokalene tilpasset dagens pedagogiske krav. Skolebruksplan 3 vil ikke være ferdig før i desember, og utfordringene som må drøftes her er i hvilken grad en skal satse på investeringer, og derigjennom økte kapitalkostnader, eller styrking av driften. Et investeringsnivå som går ut over det som kan finansieres ved økte inntekter betinger reduksjon i løpende utgiftsnivå enten på skoleområdet eller evt. andre områder. Også utfordringene på fylkesvegnettet med stor etterslep på vedlikeholdet krever en økt innsats fremover. 7

12 Det er etter fylkesrådmannens vurdering ikke enkelt å omdisponere fra nåværende nivåer på driftsbudsjettene til nye kapitalutgifter. På alle driftsområdene oppleves dagens rammer som stramme, og langt under forventningene på de enkelte sektorer. Det siste gjelder også regional utviklingsinnsats og kulturstøtte. Det er derfor vanskelig å kunne tilrå en omfordeling. I skolebruksplan 3 må det drøftes hvilken arealstandard en skal ha på skolearealene med sikte på å effektivisere arealbruk. Ved mindre areal kan netto investeringsbehov reduseres også ved at en får innsparinger på bygningsmessig drift og vedlikehold. Moderne bygg bør også gi muligheter for driftsmessige innsparinger. En vil imidlertid her stå ovenfor et betydelig press på hva som forventes av standardforbedringer i driften i samband med nye bygg. Det er i investeringskapitlet vist hvilke effekter ulike investeringsnivåer vil ha på driftsutgiftene. Gjennomføringen av skolebruksplan 3 vil ta noe tid, slik at en økning av investeringsnivået ikke vil slå ut før mot slutten av planperioden. En avsetning av økte inntekter til investeringsfond vil gjøre det mulig å gjennomføre større investeringer eller få mindre kapitalkostnader enn det en elles ville ha fått. Bruk av økte inntekter i en overgangsperiode til varige driftsutgifter vil være å skyve en vanskelig tilpasning foran seg. Fylkesrådmannen anbefaler derfor følgende prioritering av økte inntekter fom Dekning av kapitalutgifter til økte investeringer til skolebygg og veg. Inntil investeringene gjennomføres styrkes kapitalfondet med disse inntektene. 2. Styrking av driftsbudsjettet på områder hvor det er gitt klare signaler om satsing, samt oppretting på områder hvor forutsetningene er endret. Rekrutteringsutfordringen Offentlig sektor generelt og kommunal sektor generelt står foran en stor utfordring i forhold til å skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Foreløpig har det ikke slått vesentlig ut for fylkeskommunen, men en merker at søknadsmengden til enkelte stillingsgrupper, speielt ingeniører og enkelte andre spesialister, herunder ledere, blir mindre. Manglende tilgang på tannleger har vi slitt med lenge. En lav rekrutteringsaktivitet de senes te årene har også ført til at alderssammensetningen har økt, og vi kan risikere å få mange som må erstattes om noen år. Dette kan dels føre til at lønnsnivået stiger mer enn det staten er villig til å kompensere for, og det vil kreve merutgifter til spesielle rekrutteringstiltak. Et eksempel på det siste er innføring av seniortiltak. Organisasjonene ønsker at det skal tilbys adgang for alle over 62 år til å få gå ned på 80% stilling med full lønn. Dette vil koste fylkeskommunen anslagsvis 4-6 mill kr dersom redusert tid skal dekkes opp med nytilsettinger. Fylkesrådmannen er usikker på effekten av en generell adgang til å redusere arbeidstiden for 62-åringer +. De som ellers ville ha valgt å gå av med AFP vil trolig likevel gjøre det, mens alle vil benytte seg av redusert arbeidstid. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at redusert arbeidstid utnyttes etter avtale mellom arbeidsgiver og ansatt i de tilfeller hvor en er sikker på at erstatning av AFP gir en positiv effekt og hvor eventuelle merutgifter dekkes innenfor enhetens eget budsjett. Da saken ble behandlet i administrasjonsutvalget i april ble det vedtatt å utsette saken til etter lønnsoppgjøret. Andre tiltak for å beholde og rekruttere ansatte kan også bli aktuelle, og ikke minst fører det til at vi får en lønnsglidning ut over de årlige lønnsoppgjørene gjennom forhandlinger om lønn for å beholde ansatte. 8

13 2 ØKONOMISK HANDLINGSROM 2.1 Generelt om fylkeskommunens økonomi Kort oppsummering Fylkeskommunens økonomiske situasjonen ble betydelig styrket de siste årene fram tom 2007, og de siste års regnskap viser stabile og positive netto driftresultat. Inntektsveksten har gitt muligheter for en viss styrking både av driften i tjenesteområdene og den langsiktige økonomi bl a gjennom økt driftsfinansiering av investeringer og avsetninger til vedlikehold. Det har også vært mulig å gjøre avsetninger til disposisjonsfond, slik at dette ved utgangen av 2007 utgjør vel 4 % av sum driftsinntekter. Strategiplanen for viser likevel at vi står ovenfor betydelige økonomiske utfordringer videre framover. Inntektsveksten ble betydelig lavere i 2008 samtidig med at fylkeskommunen igjen overtok ansvaret innenfor samferdsel som var knyttet til transportforsøket. Dette har i noen grad økt presset og usikkerheten i fylkeskommunens økonomi. Samtidig er det stort behov for å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet både når det gjelder bygninger og vei, og i tillegg imøtekomme det løpende investeringsbehovet i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper. I forbindelse med vedtatt stratgiplan for er dette fulgt opp, og det fører til en betydelig økning av kapitalutgiftene i tiden framover. Rapportene for 2007 viser at økonomien innenfor noen av tjenesteområdene fremdeles i en viss grad er presset. Samtidig ligger det fortsatt store utfordringene videre framover. Dette gjelder først og fremst de store tjenesteområdene som opplæring, tannhelse og samferdsel. Med bl a bakgrunn i gjeldende strategiplan og siste årsrapport kan situasjonen kort oppsummeres på følgende måte: Stabile og positive netto driftresultat de siste år Disposisjonsfondet er på 102 mill kr Gjeldende strategiplan er i balanse med en viss styrking av sentrale tjenesteområder, fortsatt overføringer fra driften til investeringer samt netto avsetninger i , og med bruk av fond til delvis finansiering av investeringer i 2008 Det ligger store økonomiske utfordringer i kommende planperiode. Innenfor tjenesteområdene gjelder dette i særlig grad samferdsel og opplæring Statsbudsjettet for 2008 innebar inntektsøkning i hovedsak knyttet til demografisk utvikling, men tilbakeføringen av ansvaret for samferdsel ble underkompensert i forhold til faktisk utgiftsnivå før tilbakeføringen. Vi har et betydelig etterslep vedrørende vedlikehold når det gjelder bygninger og vei. I sist vedtatt strategiplan er innarbeidet en betydelig satsing for å starte opprettingen av dette. Det løpende vedlikeholdet er på enkelte områder er også for lavt, spesielt på vei 9

14 En stor del av årlige investeringer som i realiteten er løpende vedlikehold finansieres fremdeles med lån Gjeldsnivået har økt i 2007 og er fortsatt det høyeste i landet blant fylkeskommunene. Det vil øke ytterligere ut over i planperioden pga de store investeringene. Vedlikehold I 2007 var fylkeskommunens samlede etterslep innenfor vedlikehold og oppgradering på bygninger anslått til ca 900 mill kr. Også når det gjelder vei er etterslepet stort, anslått til 480 mill kr. I strategiplanen for ble det lagt opp til å øke innsatsen på dette området bl a ved ekstraordinære tiltak spesielt rettet mot skolebygg, med finansiering gjennom vedtatte avsetninger fra driften. I gjeldende strategiplan legges opp til å øke innsatsen ytterligere i betydelig grad, men nå i hovedsak finansiert gjennom økt låneopptak. Gjeldssituasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune har fortsatt den klart høyeste gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer fortsatt høye kostnader knyttet til betjening av gjelden. Skal fylkeskommunen klare å redusere gjeldsbyrden må årlige nye innlån bli mindre enn betalte avdrag, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er derfor ønskelig å kunne finansiere en større del av investeringene gjennom løpende avsetninger direkte fra driftsbudsjettet. Det er fortsatt slik at en stor del av årlige investeringer finansieres med lån, investeringer som må betraktes som et løpende utgiftsnivå på linje med vedlikehold. Dette gjelder først og fremst oppgradering av veier, oppgradering av skolebygg og IT-investeringer. Fylkesrådmannen antar at en må opprettholde et investeringsnivå på disse områdene fordi behovene endres fortløpende. Disse investeringene bør derfor finansieres med driftsmidler, noe som utgjør om lag 100 mill kr pr. år. Kun investeringer som er engangstiltak, som for eksempel større nybygg, skole, nye veier og lignende bør lånefinansieres da disse bør ferdigstilles så raskt som mulig når vedtak om bygging er fattet, såkalt prosjektfinansiering. I strategiplanene for og ble det i så måte tatt skritt i riktig retning, men på grunn av den betydelige og helt nødvendige satsingen på å redusere etterslepet på vedlikehold og oppgradering av bygninger slik det er lagt opp til i gjeldende strategiplan, vil snarere det å begrense gjeldsveksten bli en stor utfordring framover. Inntektene Generelt om inntektsutsiktene videre framover i kommunesektoren Fylkeskommunenes inntekter består i hovedsak av de såkalte frie inntekter dvs skatt og rammetilskudd og øremerkede tilskudd f eks regionaltilskuddet. I utgangspunktet vil det alltid være en viss usikkerhet rundt kommunesektorens framtidige inntekter. Dette vil bl a ha sammenheng med både hvordan den nasjonale økonomien utvikler seg generelt sett, og til hvordan det konkrete opplegget for kommunesektoren blir utformet i forbindelse med 10

15 behandlingen av hvert års statsbudsjett. Dette gjelder både for de såkalte frie inntektene (skatt og rammetilskudd) og for øremerkede inntekter som for eksempel tilskuddet til regional utvikling og særskilte sektortilskudd. I nåværende stortingsperiode har vi en regjering med flertall bak seg i Stortinget som har signalisert og så langt gjennomført en satsing på fellesløsningene gjennom kommunene. Spesielt i årene ble fylkeskommunene tilført betydelige økte midler. For 2008 ble veksten i de økonomiske overføringene redusert og i hovedsak innrettet på å dekke følgene av demografiske endringer og oppgaveendringer. Det kan være grunn til å forvente en noe høyere vekst i Usikkerheten knyttet til sammensetningen av det nye Stortinget etter valget i 2009 og hvilke mål og prioriteringer den nye regjeringen vil sette for kommunene gjør det vanskelig å forutsi hva som kan forventes videre framover. Momsinntekt Det har vært lagt til grunn et flatt nominelt nivå for momsrefusjon på 67 mill kr fra ordningen ble innført fram tom Dette har i hovedsak vært begrunnet i synkende planlagt investeringsnivå men samtidig avveid mot volumøkning innenfor driften. I forbindelse med salderingen av gjeldende strategiplan ble imidlertid budsjettert momsinntekt økt til 72,7 mill kr. Dette kunne gjøres med grunnlag i faktisk utvikling de siste årene, generell prisstigning, økt transportmoms og at planlagte investeringer videre framover øker i forhold til tidligere. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår slik det ble varslet i kommuneproposisjonen for 2008 å endre regnskapsføringen for momskompensasjon slik at inntektene fra momsrefusjon vedrørende investeringer skal føres i investeringsregnskapet, med en overgangsperiode på 5 år (jfr bl a kommuneproposisjonen for 2008). I dag føres all momsrefusjon i driftsregnskapet. Dette forslaget er nå ute på høring. Det ene forslaget innebærer at det kan budsjetteres med et underskudd som tilsvarer det respektive års merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer. Det andre at kompensasjonsinntektene fra investeringer i perioden trinnvis overføres fra drifts- til investeringsbudsjettet, før en endrer regnskapsføringen fom Det sistnevnte alternativ synes mest aktuelt. Konklusjonene på dette området var forventet å komme i kommuneproposisjonen for 2009, men regjeringen har valgt å utsette vedtak i saken. Konsesjonskraft Vi ser at kraftprisene svinger en god del, men det er sannsynlig at de over tid vil bli liggende på et relativt høyt nivå pga av kraftunderskuddet i vårt prisområde. Salg av eiendom I hovedsak gjenstår nå følgende inntektsmuligheter når det gjelder salg av eiendom: Fylkeskommunens Fellesvaskeri Noen eiendomsprosjekter, Klostergt, Brøseth m.v. Engangsinntekter i form av salg av eiendom/virksomhet vil bli tatt opp i hvert enkelt tilfelle mht disponering. Slike inntekter skal normalt benyttes til egenkapital for investeringer, men den del som eventuelt representerer verdistigning/avkastning kan benyttes til drift. Nytt inntektsystem På lengre sikt kan også endringer i inntektsystemet påvirke inntektsutviklingen. Regjeringen har gitt signaler om at vesentlige elementer i forslaget fra det statlige oppnevnte Borgeutvalget bør endres bl a fordi det gir for store distrikspolitiske konsekvenser. Forslag til 11

16 endring er utsatt og vil bli fremmet i forbindelse med kommuneproposisjonen for For fylkeskommunene vil endringene bli sett i sammenheng med forvaltningsreformen. Med bakgrunn i dette er nytt inntektsystem utsatt til Utgiftene Den økonomiske situasjonen generelt sett er blitt blitt betydelig bedre gjennom de siste 3-4 år, men det ligger det store utfordringer videre framover når det gjelder utgiftssiden i budsjettet. De tjenesteproduserende områdene er som nevnt foran fortsatt under et betydelig økonomisk press selv om budsjettene er styrket gjennom de siste par årene. Når det gjelder vedlikehold og oppgradering av bygninger og veier er behovene svært store, noe som i stor grad er tatt hensyn til i gjeldende strategiplan. Langsiktig økonomisk styrking I strategiplan er innarbeidet en samlet netto negativ avsetning for hele planperioden på knapt 3 mill kr, men da inkludert bruk av fond i 2008 til investeringer i skolebygg med til sammen 62 mill kr og avsetning til fylkesutvalgets disposisjonsfond med til sammen 7 mill kr. Holdes bruk av fond til skolebygg og fylkesutvalgets disposisjonsfond utenom får vi altså en samlet netto avsetning på 52 mill kr. Det bør bemerkes at det siste året i planperioden dvs 2011 er avsetningen negativ (bruk) med knapt 5 mill kr. Fylkesrådmannen har i tidligere strategiplaner anbefalt at disposisjonsfondet bør være på om lag 3% av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter. Som nevnt foran er disposisjonsfondet ved utgangen av 2007 på 102 mill kr, dvs 4,3% av samlede driftsinntekter. Opplæring Også inn i den kommende planperioden vil både kunnskapsløftet og lærerløftet innebære betydelige utfordringer. I tillegg kommer gjennomføringen av skolebruksplan 3, og investering i utstyr og inventar herunder oppdatering av IKT-utstyr og infrastruktur. Antallet læreplasser er fremdeles for lavt i forhold til søkningen til lærefag. Dette gir økte utgifter til opplæring i skole. Videre vises det til fylkestingets vedtak FT 121/2007 som peker på flere spesifikke tiltak innenfor opplæring som forutsettes innarbeidet i strategiplanen for Tannhelsetjenesten Situasjonen innenfor tannhelsetjenesten har lenge vært preget av rekrutteringsproblemer når det gjelder tannleger og dermed sviktende inntekter fra betalende pasienter, noe som bl a har vært en viktig årsak til underskuddene de siste årene. Situasjonen ved inngangen til 2008 er slik sett bedre enn på lenge. Muligheten for å komme i løpende økonomisk balanse og samtidig opprettholde gode resultater mht pasienttilbudet synes derfor nå å være innen rekkevidde. I løpet av planperioden vil imidlertid mange tannleger kunne gå av for aldersgrensen. Problematikken knyttet til rekruttering må derfor følges nøye opp videre. Ellers må nevnes at ventetiden for behandling i narkose har økt noe, bl a som følge av økt pågang som følge av ansvaret for rusmisbrukere. Behovet for økt utskifting av behandlingsutstyr er stort. Det ligger betydelige utfordringer framover bl a når det gjelder de nevnte forholdene.. 12

17 Kollektivtransporten Kollektivtransporten viser underskudd i 2007 etter å ha oppnådd balanse det foregående år. Krav og forventninger når det gjelder rutetilbud og lave billettpriser medfører store utfordringer videre framover. Forsøket innenfor samferdsel og vei er avsluttet fom 2008, med en tilbakeføring av de aktuelle oppgavene til fylkeskommunen. Tilbakeføringen av midler svarer til det som ble trukket ut i 2004 korrigert for lønns-/prisstigning, dvs en betydelig underfinansiering i forhold til faktisk utgiftsnivå som Trondheim kommune hadde ved utgangen av I gjeldende strategiplan ble det tatt hensyn til underfinansieringen gjennom en vesentlig heving av takstene. Takstsystemet ble imidlertid samtidig vesentlig omlagt, og det var derfor stor usikkerhet hvilke konsekvenser dette ville gi for trafikkutviklingen og vridning fra takstgrupper med stor økning til taksgrupper med liten eller ingen heving. Erfaringene så langt (utgangen av april) tyder på at inntektsveksten blir vesentlig lavere enn forutsatt i økonomiplanen. Budsjettet for 2008 må derfor styrkes enten gjennom ytterligere takstøkning eller tilleggsbevilgninger. For 2009 og etterfølgende år er det forutsatt effektiviseringstiltak av et stort omfang. Det er foreløpig ikke klart om det blir mulig å ta ut disse effektiviseringsgevinsten så tidlig som forutsatt. Det vises til egen sak om organisasjonsendringer i samferdselssektoren. Vedlikehold Det ordinære vedlikeholdet som dekkes over driftsbudsjettet bør være slik at det tilsvarer det årlige kapitalslitet, noe som ikke har vært tilfelle gjennom mange år tidligere. Dette gjelder både bygninger, veier og utstyr. Som nevnt foran er etterslepet på løpende vedlikehold og oppgradering inkl mangler i forhold til miljørettet helsevern når det gjelder bygg på ca 900 mill kr, og i tillegg kommer 480 mill kr knyttet til vei. Når det gjelder ordinært vedlikehold vedrørende skolebygg er vi pr i dag oppe på et nivå som omtrent balanserer slitasjen og i en viss grad tar igjen etterslep bl a pga bidraget fra investeringsbudsjettet for teknisk oppgradering av skolebygg. Når disse investeringene tar slutt bør budsjettet for ordinært vedlikehold som dekkes over driften heves opp mot dette nivået. Beregninger som er foretatt viser at for å være ferdig med vedlikeholdsetterslepet for skolebygg i løpet av 15 år må det bevilges kr 20 mill mer til ordinært vedlikehold hvert år. Når det gjelder vei skjer det nå en årlig reduksjon av realkapitalen med mill kr, slik at også her bør en betydelig nivåheving skje. I strategiplanen for ble det tatt ytterligere skritt i riktig retning i forhold til forrige strategiplan ved at det ble gjort nye bevilgninger til ekstraordinært vedlikehold på 17,5 mill kr i I vedtatt strategiplan er lagt inn en avsetning til vedlikehold på mellom 10,5 mill kr og 12,7 mill kr pr år, til sammen 47,6 mill kr for hele planperioden (knapt 12 mill kr pr år i gjennomsnitt). For å få realisert store rehabiliteringsprosjekter på en effektiv måte forutsettes at dette tas som investering og at finansiering skjer ved låneopptak. Investeringer Som nevnt foran er behovet for å øke investeringene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet av et betydelig omfang, samtidig som det er et løpende investeringsbehov i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper og endret etterspørsel. I forbindelse med gjeldende strategiplan er det satt av 231 mill kr tilsammen for hele planperioden til prioriterte prosjekter innenfor Skolebruksplan 3, jfr egen sak vedr. 13

18 denne. Med dette gjøres et stort løft for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Samtidig er det et løpende investeringsbehov i skolene for tilpasning til endrede opplæringsprinsipper og endret etterspørsel. Videre er det slik at flere av våre skoler har en arealbruk som ikke er optimal. Det gjøres gjennom skolebruksplan 3 en vurdering av hvordan ressursbruken kan reduseres ved å se den samlede skolebruken i sammenheng. Også veiene har et stort etterslep på vedlikeholdet, samtidig som økende trafikk og økte krav og forventninger til standard øker. Også her ligger inne økt bevilgning i gjeldende strategiplan. Det samme gjelder IT-investeringer hvor behovene fortsatt er store, bl.a. for å heve skolene opp på dagens standard. Når det gjelder investeringer burde en betydelig større del finansieres løpende av egenkapital gjennom avsetninger direkte fra driftsbudsjettet, særlig med bakgrunn i den høye gjeldsnivået vi har i dag. Med det investeringsnivået som ligger inne i gjeldende strategiplan er graden av lånefinasiering svært høy. Gjelden vil øke ut over dagens nivå med mindre inntektsveksten videre framover bl a gir rom for å kunne prioritere en betydelig større egenfinansiering. I et langsiktig økonomisk perspektiv er det viktig at løpende drift bærer en tilfredstillende del av investeringene. Finansutgiftene Pga av det betydelige lånevolumet både nå og videre framover vil finansutgiftene fortsatt være høye, og mest sannsynlig økende i tiden framover. De siste par årene har det vært mulig å redusere fylkeskommunens renteutgifter noe pga sammensetningen av låneporteføljen, og denne gevinsten har vært benyttet til å redusere avdragstiden. Rentenivået har steget jevnt og trutt fram tom april 2008, og med det nivået som nå er nådd vil renteutgiftene innenfor nåværende låneportefølje opprettholdes på dagens nivå. Prognosene for renteutviklingen så langt indikerer at renteveksten foreløbig flater ut på 6-7 %, men det knytter seg usikkerhet til utviklingen videre. Det er ønskelig at det høyere nivået på avdrag kan opprettholdes, da gjennomsnittlig avdragstid fortsatt er høy. Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering En sunn langsiktig økonomi kjennetegnes bl a ved at det i en viss grad er mulig å avsette primære midler (fra driften) til investeringer, og at kapitalreserven til å møte framtidig usikkerhet er tilstrekkelig. Bruken av frigjorte midler fra driften er i hovedsak et spørsmål om å avveie behovet for å øke kapitalreserven (som buffer mot usikkerhet) mot å styrke egenfinansieringen av investeringer. Hvor stor kapitalreserven bør være er et spørsmål om risikovurdering. I den nåværende situasjon (102 mill kr) vurderes den til å være tilstrekkelig. En tommelfingerregel tilsier omkring 3% av sum driftsinntekter, dette utgjør ca 75 mill kr. Slik sett kan det være rom for å bruke mill kr. Hovedspørsmålet for fylkeskommunen i en overordnet økonomisk sammenheng er å finne den riktige avveiningen mellom tiltak som direkte angår det løpende tjenestetilbudet til befolkningen, rollen som regional utviklingsaktør, og tiltak som angår den langsiktige styrken i økonomien. Rollen som regional utviklingsaktør utøves både gjennom bruken av driftsmidlene, men også av hvordan vi bruker investeringsmidlene. På driftssida er en stor del av midlene øremerket 14

19 fra staten, men fylkeskommunen bruker selv vel 20 mill kr pr år direkte gjennom generelle midler, avkastning fra næringsfondet samt konsesjonskraftmidler. I tillegg kommer innretning på øvrig drift både innenfor opplæring, tannhelse, samferdsel, kultur m.v. Innretningen av investeringsmidlene er også vesentlig i forhold til regional utvikling, men også her er det en vanskelig avveiing i forhold til opprusting av infrastruktur for å gi et godt nok tilbud til de grupper som fylkeskommunen skal betjene. 2.2 Rammer og forutsetninger Ny inntektsprognose etter kommuneproposisjonen Kommuneproposisjonen legger opp til en inntektsvekst til kommunene både for 2008 og For 2008 vil inntektsveksten stort sett ikke bli større enn at den dekker kostnadsveksten, dvs i hovedsak pris- og lønnsvekst ut over det som tidligere er lagt til grunn. Inntektsveksten som er varslet for 2009 som er regnet fra anslått nivå i revidert budsjett 2008 må bl a sees i sammenheng med den domografiske uviklingen, denne faktoren er av staten anslått til mill kr for fylkeskommunene samlet. I forhold til sist vedtatt strategiplan framstår dette som en inntektsvekst til fri anvendelse, til dekning av kostnadsvekst ut over det som er budsjettert og/eller andre formål. De frie inntektene som ligger i tabellen bygger på de signaler regjeringen har gitt gjennom kommuneproposisjonen. Strategiplan hovedtall inntekt Fom 2008 i 2008-pris/lønn frie innt FT 121 Rev Netto ramme Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger (øremerket) Sum overføringer Fordelt til drift Tjenesteområder vedtatt strategiplan 08-11: Utgift tjenesteområder FT 121/ Til disposisjon for vedtatte og andre endringer: Sum vekst til fordeling drift Siste linje i tabellen ovenfor viser inntektsveksten i forhold til det som lå til grunn for vedtatt strategiplan

20 2008 Ny prognose når det gjelder frie inntekter viser en økning på vel 13 mill kr i forhold til de tall som ligger i vedtatt strategiplan Denne inntektsveksten vil i hovedsak være knyttet til kostnadsvekst ut over det som tidligere er lagt til grunn Nye inntektsprognoser basert på regjeringens opplegg innebærer en vekst i 2009 på 51,7 mill kr i forhold til vedtatt strategiplan FT 121/2007. I denne veksten ligger en videreføring av de elementene som er lagt inn for 2008 mht til kostnadsvekst, og i tillegg en ytterligere vekst som delvis er knyttet til demografisk utvikling. Lønns- kostnadsvekst Lønnsoppgjøret for 2008 i kommunesektoren er pt ikke avsluttet, etter brudd i forhandlingene er det nå til mekling med frist 22.mai. Det er imidlertid grunn til å anta at resultatet kan bli liggende på over 6%. Statens korrigerte deflator på 4,8% bygger på 6,2% lønnsvekst. I vedtatt strategiplan er lagt til grunn 5,2%. For 2008 vil dette eventuelt bety en lønnsmerutgift på ca 7,8 mill kr. På årsbasis i 2009 (helårsvirkning) ca 12,3 mill kr. Av den økte rammen for 2008 og 2009 bør det settes av et beløp i denne størrelsesorden til å kompensere for merlønnsveksten. Kostnadsveksten for fylkeskommunene på landsbasis knyttet til demografisk utvikling er anslått til mill kr i SSB s siste prognose for befolkningsframskrivning viser for STFK s vedkommende en økning av aldersgruppen år på 135 i 2009 og 70 i Deretter mindre økning på 6 i 2011 og 23 i Dette kan altså bety en relativt betydelig kostnadsvekst på om lag 8,1 mill kr for 2009 og ytterligere 4 mill kr for Dersom begge kostnadselementene som nevnt ovenfor (lønn og demografi) hensyntas med de nevnte beløp gir inntektsveksten rom for å bruke ytterligere 5,2 mill kr for 2008 og 31,3 mill kr for Deretter en gradvis reduksjon ned til ca 25,6 mill kr siste år i planperioden.. Fylkesrådmannen tilrår imidlertid ikke en styrking av skolesektoren pga elevtallsvekst, da denne er såpass marginal at det bør være rom for å ta denne typen mindre justeringer innenfor sektorens ramme. Det samme bør da gjelde når endringene går motsatt vei. Fylkesrådmannens vurdering er at mest mulig av økte inntekter bør avsettes til å dekke økte kostnader som følge av økte investeringer. Det er derfor igjen 39,4 mill kr til fordeling i 2009 og om lag samme nivå i etterfølgende år i perioden. 16

21 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER STYRINGSKORT Styringsperspektiv KSF ID Måleindikator Resultat Mål Avvik (fra mål) Resultat forrige måling Mål (nedre grense) Målt? Enhetens service og kvalitet B1.1 Service- og kvalitetsnivå 4,8 5,0-0,2 4,7 4,0 Jan 08 Brukere Regional utvikling Sør-Trøndelag Fylkeskommunes omdømme Ta rollen som regional utviklingsaktør gjennom samspill og nettverk B1.2 Brukermedvirkning 4,5 5,0-0,5 4,4 4,0 Jan08 B1.3 Kompetansenivå 4,5 5,0-0,5 4,4 4,0 Jan 08 B2.1 R1.1 Velfungerende tilbudsstruktur R2.1 Gjennomførte tiltak for å styrke STFK's omdømme Antall kommuner med på STFK's innkjøpsordning Indikator tilpasset den enkelte enhet Påvirkning på det ytre miljø R3.1 Påvirkning på det ytre miljø Gode, tydelige og helhetlige systemer I1.1 Medarbeidertilfredshet - systemer 4,1 5,0-0,9 4,1 4,0 Des 07 Interne prosesser Klare ansvarsforhold og optimal delegering I2.1 I2.2 I2.3 Unngå sårbarhet i funksjonen I3.1 Medarbeideroppfatning - ansvar og delegering Lederavtaler/medarbeiders amtaler Den myndiggjorte medarbeider Grad av overlapping/backup 4,9 5,0-0,1 5,0 4,0 Des % 100 % -21 % 75 % 80 % Des 07 4,7 5,0-0,3 4,6 4,0 Des 07 3,7 5,0-1,3 3,7 4,0 Des 07 Gode arbeidsprosesser I4.1 Enhetstilfredshet 5,0 4,0 Samsvar mellom mål og ressurs, prioriteringsevne og realistisk budsjettering Ø1.1 Avvik regnskap og budsjett Økonomi Inntektsgivende virksomhet og at våre penger arbeider sammen med andres Ø2.1 Indikator tilpasset den enkelte enhet Effektiv tjenesteproduksjon Ø3.1 Bruk av E-handel 79 % 80 % -1,0 % 57 % 60 % Samhandling L1.1 Utøve kreativitet 4,6 5,0-0,4 4,8 4,0 Des 07 Medarbeidere, læring og fornyelse Godt og aktivt lederskap på alle nivå Godt fysisk og mellommenneskelig arbeidsmiljø L1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,9 5,0-0,1 4,7 4,0 Des 07 L2.1 Lederskapet 4,6 5,0-0,4 4,5 4,0 Des 07 L3.1 Sykefravær 7,5 % 4,5 % -3,0 % 6,1 % 6,0 % L3.2 Trivsel 4,8 5,0-0,3 4,7 4,5 Des 07 Medvirkning og medbestemmelse L4.1 Medbestemmelse 5,0 5,0 0,0 5,0 4,0 Des 07 Riktig kompetanse L5.1a Faglig utfordring 5,4 5,0 0,4 5,3 4,0 Des 07 L5.1b Læring og faglig utvikling 4,6 5,0-0,4 4,6 4,5 Des 07 17

22 3.1 Plan for helhetlig arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver, på politisk og administrativt nivå, praktiserer og står for i sitt forhold til medarbeiderne. Arbeidsgiverpolitikkens utfordring er: Sør-Trøndelag fylkeskommune, som kunnskapsorganisasjon, skal være en av de mest attraktive og utfordrende arbeidsgiverne i regionen. Målet er at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal fremstå som en effektiv produsent av tjenester og en framtredende utviklingsaktør i samfunnet gjennom å: Tilby konkurransedyktige arbeidsvilkår, som innebærer interessante arbeidsoppgaver, konkurransedyktig lønn, fleksibel arbeidstid, gode pensjonsordninger, og en livsfaseorientert personalpolitikk Rekruttere, myndiggjøre, utvikle og styre menneskelige ressurser i organisasjonen på en slik måte at den blir endringsdyktig gjennom endringsvillige og ansvarlige medarbeidere Ha en arbeidsgiverpolitikk som er tydelig og som sikrer en bred sammensetning av medarbeidere når det gjelder kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsevne Beholde verdifull kompetanse ved å sikre at flere arbeidstakere blir i organisasjonen til de har oppnådd fastsatt pensjonsalder Være en arbeidsplass fri for mobbing, vold og trakassering Implementering av Plan for helhetlig Arbeidsgiverpolitikk må skje via enhetsleder i alle enheter. Personalressurser Pr Antall: Årsverk: Antall: Årsverk: Antall: Årsver:k Vg. skoler: Undervisningspersonalet: , , ,34 Servicepersonalet, skole: , , ,98 Sentrale enheter: , , ,72 Tannhelse: , , ,98 Totalt utenom underv , , ,68 Totalt i STFK , ,03 Varsling etter Arbeidsmiljøloven Egne varslingsrutiner i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser er innført for Sør- Trøndelag fylkeskommune fra januar Vedtatte varslingsrutiner vil bli evaluert ved utgangen av året og mulig justert fra

23 Seniorpolitikk Fylkesrådmannen har iverksatt seniorpolitiske virkemidler for i større grad å beholde medarbeidere lengre. Stigende gjennomsnittsalder blant de ansatte og fare for å miste verdifull kompetanse i et stramt arbeidsmarked gjør det nødvendig med bruk av virkemidler. Vedtatte tiltak fra januar 2008 er ikke kostandkrevende og skal evalueres før videreføring i Når det gjelder kostnadskrevende tiltak er det vedtatt at man skal komme tilbake til en ny vurdering etter at lønnsoppgjøret er avsluttet, men fylkesrådmannen vil ikke tilrå å prioritere en generell ordning med full lønn for 80% arbeid da det ikke anses at effekten står i forhold til kostnadene. Bruk av deltid Reduksjon av bruken av deltid i Sør-Trøndelag fylkeskommune gjøres ved bevisstgjøring i alle enheter, og notat som hjelp og veiledning for å få ned bruken av deltid. Kompetente medarbeidere og et helhetlig og utfordrende lederskap En traineeordning som kan bidra til tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft på sikt ønskes prøvd ut i Slik kan Sør-Trøndelag fylkeskommune også bidra til omdømmebygging og til å skape økt interesse for samfunnsoppdraget i forhold til framtidige arbeidstakere. En plan for utprøvingsordning gjøres i 2008, med gjennomføring i Målrettede opplærings- og kompetansehevingstiltak for medarbeidere prioriteres. Via medarbeiderløftet gjennomføres siste del av Høyskolestudiet våren Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vil videreføre et aktivt arbeid med å styrke arbeidsgiverpolitikken, både gjennom en aktiv og profesjonell rekrutteringspolitikk og økt fokus på HMSarbeidet. 3.2 Støttetjenester Flere av støttenhetene og avdelingene i sentraladministrasjonen har stor arbeidsbelastning da det har vært økende arbeidspress for flere av enhetene. Det skyldes delvis økende etterspørsel etter utredninger og analyser, men også at det er gjennomført systemendringer som flytter mer arbeid sentral for å få til forenklinger ute i virksomhetene. Det er derfor helt nødvendig å styrke enkelte avdelinger slik at vi ikke får overbelastning og økt sykefravær. Arkivet Gjennomføring av fullelektronisk arkiv fom 2008 har medført at arbeidsmengden ved arkivet har økt vesentlig. Ved sentralt postmottak ligger antall saker så langt i år på samme nivå som i hele fjoråret. Dette har ført til visse forsinkelser i registrering, som oppleves som forsinket mottak av post på enhetene. Fylkesrådmannen har derfor iverksatt bemanningsstyrking på arkivet for å unngå forsinkelser som kan føre til uheldige forhold. Det arbeides med å automatisere prosesser som kan medføre arbeidsinnsparinger på sikt. Overgangen til elektronisk arv og sentralt postmottak har imidlertid redusert arbeidsmengden ute på avdelingene, men denne innsparingen er fordelt på mange enheter og vanskelig å ta ut som 19