bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret nr. 2 2011"

Transkript

1 HV bladet nr En arena for LÆRING OG UTVIKLING forsvaret

2 HV bladet REdAKSJOnEn GIHV - Generalmajor KrIstIn lund Heimevernsbladet oslo mil/myntgata 1, 0032 oslo e-post: tlf: Solid støtte til HV på veien til ny langtidsplan ansvarlig redaktør Flaggkommandør Ketil Olsen I første halvår 2011 har Heimevernet for alvor kommet i gang med helt nødvendig områdetrening. dette er positivt. det er ekstra gledelig at vi gjennom revidert nasjonalbudsjett har fått ressurser til å trene en enda høyere andel av områdene enn planlagt. Sammen med kompensasjon for noe av den manglende oppkledningen vi planla med, vil Heimevernet få et godt driftsår i 2011! Av andre aktiviteter vil jeg trekke fram at Magnus Lagabøte det andre fartøyet i Reine-klassen er døpt og kommando heist. Vi har gjennomført øvelse Oslofjord med bred deltagelse og gode resultater. Vi har sammen med Luftforsvaret startet arbeidet med å rekruttere til et vakthold og sikringskompani i Afghanistan som skal virke fra 2012 og i flere kontingenter. dette er alle svært positive trekk for HV. Samtidig står vi mitt i prosessen som skal lede opp til Forsvarssjefens militærfaglige råd i november som Forsvarsdepartementet vil bruke i sin prosess fram mot en ny langtidsplan for Forsvaret. Langtidsplanen skal vedtas i Stortinget mot slutten av første halvår det er åpenbart at denne langtidsplanen må lukke gapet mellom ressursnivå og kostnad på strukturen. For HV sin del har jeg et meget godt og svært omfattende grunnlag på sammenhengen mellom operativ struktur og ressursbruk.. Heimevernet er både en konsekvens av det øvrige Forsvaret, men vi har også fått egne oppdrag som gjør at vi er en forutsetning for å få gjennomført flere av Forsvarets oppgaver. Sammenhengene er mange og komplekse. Innenfor den planrammen som det militærfaglige arbeidet jobber utfra er det store veivalget for Heimevernet volum versus kvalitet. Vi er organisert slik at vi kan ha en stor struktur med god kvalitet for en lav kostnad gjennom gjenbruk av kompetanse og årlige treninger. Hvor terskelen er for at vi bare skal være en stor struktur uten reell evne til å møte samfunnets forventninger er vanskelig å være helt tydelig på. det som er svært tydelig er at framtidens Heimevern må evne å hurtig stille klar for å løse oppdrag lokalt, og løse det med troverdighet. Uten en slik evne undergraver vi Forsvarset sitt omdømme og Heimevernets relevans. Arbeidet som er lagt ned gjennom Kvalitetsreformen er i så måte den plattformen vi må bygge videre på, selv om reformen i seg selv ikke lenger kan brukes som mål. Vi må jobbe videre for å lage klare mål for hvem som skal trene og hvordan og på hvilken måte vi skal sikre hurtig og riktig innsats. På den måten er jeg trygg på at Heimevernet fortsatt skal løse oppgaven med å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner der menneskene bor og verdier skapes også i tiden som kommer. redaktør Siv Iren Brænd WebansVarlIG Geir Bøe journalist Andreas nuntun redaksjonskomité Flaggkommandør Ketil Olsen Oberst Karl-Henrik Fossmann Kommandør Lars Arne Aulie Major Harald Rist Aamoth Generalsekretær Jørgen Roaldset Faste bidragsytere InFormasjonssjeF HV Harald Rist Aamoth PIo region 1 Lars William Wroldsen PIo region 2 Tore Ellingsen PIo region 3 Rune Haarstad Generalinspektør for Heimevernet PIo region 4 Rolf Ytterstad PIo HVsKs Trond Setså 2 HV-bladet // Juli 2011

3 s6 Øvelse Oslofjord involverte 1300 soldater, politi, sykehus og fylkesmenn. En omfattende planlegging gjorde at HV-01 distriktsstab fikk en meget god karakter for øvelsen. s20 Fra 2012 skal HV stille personell sammen med Luftforsvaret for å drive leirvaktholdet i Meymaneh. Innhold 2 Leder 4 På kryss og tvers 6 Øvelse Oslofjord 11 Militærpoliti rett hjem i stua 12 Konsekvenser av for lite trening 14 Et robust Heimevern 16 dåp Magnus Lagabøte 18 Svette, blod og tårer 20 HV og Luftforsvaret til Afghanistan 22 På veien til å bli Lotte 23 For konge, fedreland og söta bror 26 Tar midlertidig i bruk blyammunisjon 27 «Geriljaen» er 50 år 28 Ta kontroll over situasjonen 30 Hold kjeft og tren! 33 Toveiskommunikasjon på Facebook 34 Sikkert veldig krigslignende 36 «Blindjegerne» 38 Beste nasjon 39 Skytternes viktige bakmenn 40 En dag for heder og ære 43 Tillitsvalgt på trykk 44 nordisk forsvar 46 Voktet egen arbeidsplass 47 Oppladning til storøvelse i Tilbakeblikk 49 Vaktbytte 50 nytt og nyttig 51 Kryssord s30 Landskonkurransen fikk i år en nervepirrende avsluttning med to lag som knivet om seieren helt frem til slutten av skogsløpet. Forsiden Øvelse Oslofjord Foto: Andreas nuntun s36 Minedykkerkommandoen og dykkere fra Heimevernets innsatsstyrke Bundle har ryddet eksplosiver i strandsonen. Opplag Annonsering For priser og betingelser ta kontakt på tlf: Trykk John Grieg AS - Bergen ansvarlig ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. manus til HV-bladet sendes til: Juli 2011 // HV-bladet 3

4 PÅ KRYSS & TVERS I HV-NORGE Hevet kompetanse 4. april-13. mai ble Hærens bataljonsjefkurs gjennomført på Terningmoen, i regi av Hærens Våpenskole. 14 Kurselever deltok, deriblant fire fra Heimevernet. Hensikten med bataljonsjefkurs er å forberede offiserer til tjeneste som sjef, nestkommanderende og operasjonsoffiser. Kurset ga elevene kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å planlegge og lede taktiske samvirkeoperasjoner innenfor brigaderammen. Utøvelse av ledelse, framskutt ledelse og høyt tempo i beslutningsprosessene var gjennomgående temaer. det ble øvd på utvikling til strid under tidspress, og korrekte ordreprosedyrer ble drillet. Korrekt bruk av CS- og CSS-ressurser, herunder muligheter og begrensninger, ble vektlagt. Kurset er i utgangspunktet for Hæren, men HV deltok både med elever og på instruktørsiden. Major Ola Erik Galaaen fra Hærens Våpenskole 5. mai mottok Kaptein Henning Solhaug det danske Hjemmeværnet sin fortjenestemedalje. Han ble tildelt medaljen på bakgrunn av sin innsats i Geilo Musikklag, og vennskapsforbindelsen med Hjemmeværnets Musikkog Tamourkorps, Vendsyssel i danmark. Solhaug var områdesjef for Hallingdal HVområde fra og er i dag mobilisert i HV - 03 sin G - 3/5 seksjon. Fortjenestemedaljen ble overekt av major Hans Rødsgaard-Mathiesen på en høytidelig tilstelning i danmark. Kaptein Bjørnar Solbakken, oberstløytnant Kjell Olav Myhre, oberstløytnant Roy Helge Olsen og orlogskaptein Trond Gleditsch. var kursoffiser, og er meget fornøyd med innsatsen. - Kurset har gått veldig bra, ut fra evalueringen ser vi at vi har funnet en god modell. Vi har hatt riktige kursledere, og en bred elevmasse med ulike bakgrunner. Å ha med elever fra HV gir oss et annet, og bredere perspektiv. Utveksling av kompetanse mellom elevene gir en stor merverdi til læringsutbyttet for alle involverte. Elevene fra HV - Henning Solhaug har deltatt i utvekslingsbesøkene mellom de to musikkorpsene siden Han har vært meget opptatt av utvekslingen, og deres betydning for forståelse og aksept av våre to lands ulikheter og likheter. Han er en stor pådriver, og har de siste par årene vært den bærende personen i utvekslingen fra norsk side, utalte Kaptein Rødsgaard-Mathiesen i sin tale. Han sa også: Uansett hvor du befinner deg er du en utrolig positiv ambassadør for det danske hjemmeværn. du nevner oss alltid med stolthet og overbevisende tro på at det nytter, i likhet med det norske Heimevernet. det skal du ha stor takk for. bidro meget godt til dette, forteller Galaaen. Han roser også Oberstløytnant Svend Arne Hokstad fra HV-staben som var studieleder gjennom kurset. Siv Iren Brænd Thor Håkon Bredesen Det danske Hjemmeværnets fortjenestemedalje Medaljedryss GIHV-plaketter til HV-09 representanter Distriktsrådsleder Jahn Fredrik Strøm og løytnant Nils J. Olsen er tildelt GIHVs plakett i henholdsvis gull og sølv. Tildelingen fant sted under Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 sitt IFO-møte i januar, hvor Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund, overrakte Strøm og Olsen de synlige bevisene på utmerkelsene. Brennende engasjement Jahn Fredrik Strøm mottok GIHVs plakett i gull. Strøm har vært leder for distriktsrådet i HV-09 siden 2004, men har et nærmest livslangt forhold til Forsvaret. Han var blant de første som tjenestegjorde i det som siden skulle bli Brigaden i nord-norge. På grunn av stor befalsmangel var han en av dem som sa seg villig til å ta befalskurs og bli befal i avdelingen. Med bakgrunn i hans egen erfaring fra krigsårene og tiden etter, med blant annet tjeneste i Tyskland, har Strøm gjennom organisasjonsarbeid og politikk arbeidet aktivt for at landet skal ha et nasjonalt forsvar. Heimevernet har stått ham spesielt nært, og i 2004 tok han på seg ansvaret som leder for distriktsrådet i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09, et verv han fortsatt innehar. I innstillingen fra HV-09 heter det: «Jahn Fredrik Strøm har som distriktsrådsformann utrettelig arbeidet for Heimevernets beste generelt og for HV-09 spesielt. Han har gjennom sin brennende interesse og engasjement for HV over flere år vært en pådriver og vokter av organisasjonen. Gjennom sitt samfunnsengasjement, og ikke minst store kontaktflate, har han vært med og påvirket HV-09s utvikling fram til i dag. da lokaliseringsdebatten kom i , stod han i bresjen for distriktet. Her jobbet han iherdig både nasjonalt og lokalt gjennom møter med blant andre forsvarsminister og Hordalandsbenken på Stortinget. Uten hans innsats, hevder mange, hadde ikke HV vært representert i norges nest største by. HV-09 kjenner han som en sann bærer av kvalitets- og kulturreformens visjon, samtidig som han bærer historiens arv med seg. Han nyter stor respekt blant distriktets soldater.» Medaljedryss i HV-12: Forsvarsmedaljen ble tildelt til hele 19 av områdesjefene. Bjørn Bakken, Bjørn Dag Derås, John-Tore Dreier, Karl Audun Fagerli, Oddmund Grøttan, Torfinn Heggem, Tore Hongset, Snorre Johansen, Roger Lund, Anders Nilsen, Jan H Refsethås, Jan Gunnar Skogås, Luige Skrove, Ketil Spjøtvoll, Arild Thomassen, Audun Veium, Gunnar Weisæth, Per Ivar Wold, Knut T Årsandøy. Frivillig til fylte 61 år Løytnant nils J. Olsen, som mottok GIHVs plakett i sølv, startet sin militære karriere med tre måneders rekruttjeneste på Ulven leir i Han tjenestegjorde i HV fra 1971 og frem og med Opp gjennom disse årene har han tatt en rekke kurs i Heimevernet, og vært blant annet våpenleder og administrasjonsoffiser i mange år. I perioden da HV-09 hadde ansvar for utvekslingen til USA, med oppsetting og mottak på Ulven, deltok Olsen alltid med frivillig tilleggstjeneste som en del av kompanikontoret. Fra han var 44 år til han fylte 61, deltok løytnanten som frivillig i Heimevernet. I en årrekke var han også tilsynsmann for det som i dag heter Mongstad HV-område sitt depot på Frekhaug. Håvard Solem Håvard Solem 4 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 5

5 ØVELSE OSLOFJORD POLAR BEAR VI RELELAG FÅR HELIKOPTERLØFT Relelaget får panserbrief om helikopterløft. BORG HAVN: Heimevernet overtar vakthold fra politiet. Test av sambandsmidler. Laget står klar og venter i spenning. SANITET: Innsatsstyrkens sanitetspersonell evakuerer pasienter. INTEGRERT: Heimevernets maritime kapasiteter på plass iunder øvelsen. Øvelse Oslofjord Helikoptertransporten lander. Øvelse Oslofjord involverte 1300 soldater, politi, sykehus og fylkesmenn. En omfattende planlegging gjorde at HV-01 distriktsstab fikk en meget god karakter for øvelsen. det fiktive landet «Havland» er i konflikt med norge. det er uenigheter om havrettigheter, oljeforekomstene utenfor norge og fiskerettigheter. det hele har eskalert til en væpnet konflikt. Store styrker er i beredskap i norge, og HV-soldater er kalt ut for å beskytte viktig infrastruktur i både Østfold og Vestfold. Frontkollisjon I løpet av øvelsen var soldater fra fire innsatsstyrker og åtte HV- områder involvert, til sammen over 1300 soldater. Oppdragene var mange, og øvelsen foregikk både på bakken, i lufta og på sjøen. Håndhevelsesbistand til politiet ble øvet, og mer selvstendige militære oppdrag i samarbeid med andre elementer fra Forsvaret. Et par dager ut i øvelsen kom det melding om en «trafikkulykke» mellom Askim og Trøgstad. En frontkollisjon med 12 involverte personer. I samarbeid med MEdEVAC og ressurser fra 720 skvadron tilhørende 137 Luftving på Rygge, gjennomførte HV-soldatene livreddende førstehjelp, stabilisering og evakuering til Østfold Sentralsykehus i Fredrikstad. Her ble sivile «pasienter», egne soldater og «fienden» håndtert i akuttmottaket og «behandlet» for sine skader. I Oslofjorden gjennomførte Heimevernets flerbruksfartøy overvåking og kontroll. HVs nye fartøy Olav Tryggvason ble brukt for første gang. Krevende Sjef for Oslofjord heimevernsdistrikt 01, oberstløytnant Ove Jørn Luktvasslimo, er godt fornøyd med regionsøvelsen og gjennomføringen. Han har likevel gjort seg opp noen tanker om hvordan en øvelse kan gjennomføres enda bedre. - det ligger en meget nøktern økonomisk ramme bak Øvelse Oslofjord. det er et stort antall avdelinger som deltar, det er samfunnsviktige oppdrag og et utstrakt sivilt militært samarbeid. når en relativt liten øvingsledelse klarer å tilrettelegge for og oppnå et så godt utbytte innenfor prioriterte oppgaver, fremstår regionsøvelser i HV som svært kosteffektive. At det er krevende for relativt små distriktsstaber å planlegge og gjennomføre er en selvfølge. En mulighet er å utvide regionøvelsen ved i større grad involvere fellesressurser i Forsvaret, samt FOH i forkantog under gjennomføringen av øvelsen. Og gjerne fokusere ytterligere på å beskytte den nasjonale myndighetsutøvelsen på det sentrale Østlandet. Jeg mener at en så stor øvelse trolig bør ledes fra FOH, der HV-distriktene og Sjøheimevernskommandoen bør være tunge bidragsytere. Heimevernsdistriktene har i dag det territorielle ansvaret i norge, og under operasjoner vil de bli underlagt Forsvarets Hovedkvarter. Erfaringer fra Øvelse Oslofjord viser at tett koordinering med sivile etater og utnyttelse av de militære ressursene, hadde vært vanskeligere uten ett HV-distrikt som har etablert samarbeid med alle aktuelle instanser på fast basis, fastslår Luktvasslimo. Han avslutter med; - En desentralisert organisasjon er en forutsetning for effektiv og utholdende lokal forsvarsevne. Samt evne til meget raskt å kunne sette inn tilpasset styrke der hvor det trengs. Nest best karakter Oberstløytnant, Roy Helge Olsen, deltok som en del av FOH sitt OPEVALteam med ansvar for å veilede og evaluere HV-01s distriktsstab. - Øvelsen ble evaluert på organisasjon / bemanning, materiell, planverk og kompetanse, planlegging og gjennomføring av operasjoner. distriktsstaben har vist en meget god evne til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner. de fikk veldig gode tilbakemeldinger, noe som resulterte i neste best karakter. Å bli evaluert medfører en god del forberedelser for et distrikt. dette har HV-01 gjort over et lengre tidsrom og fikk betalt i form av en god karakter, slår oberstløytnant Olsen fast. Likevel er det noen punkter som kunne vært gjort annerledes. Under Øvelse Oslofjord, og andre HV-øvelser, er det uheldig at avdelinger dimitterer midt under øvelsen. dette skyldes i stor grad økonomiske årsaker, men det gjør at distriktet får unødvendig fokus på administrative gjøremål i stedet for operativ fokus. HV må tilstrebe å ha alle styrker til øvelsens slutt, sier Olsen. Et annet spørsmål som dukket opp var om man må trene konfliktnivå 0-2 på fire dager? - Å gå fra en fredssituasjon til full krig gjør at ting blir gjort litt «halvvris».ved å fokusere på å trene innenfor færre konfliktnivå vil også øvingsplanleggingen bli lettere og mer effektiv. derfor tror jeg at et klarere skille på hva øvelsen skal omhandle er å foretrekke, noe Politiet er enig i. Tidligere øvelser, og også Øvelse Oslofjord, har vist at samvirket mellom SHV og LHV har et stort utviklingspotensiale. Forbedring innen kommunikasjon og samarbeid, inkludert forventningsavklaringer, er nødvendig å gjennomføre for at dette skal bli bedre. Mener vi noe med ett HV så må dette gjøres bedre. 6 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 7 Siv Iren Brænd Heimevernet ØVelse OslOfjOrd: Når: 22. til 27. mai Hvor: Vestfold og Østfold. det var stor aktivitet på Borg Havn i Fredrikstad, Rygge Flystasjon, søndre Follo, samt Horten, Maagerø og Slagentangen utenfor Tønsberg. Hvem: Hele HV strukturen ble involvert. Alt fra ledelse på distriktsnivå til innsatsstyrker fra flere distrikter og deler av den vanlige HV område strukturen. Over 1300 soldater. Last opp. Veldig fornøyd HV-sodat i helikopter. Piloter har egentlig veldig fin kontorutsikt. Takk for turen.

6 ØVELSE OSLOFJORD Presse- Og informasjonsseksjonen Ved foh Har laget retningslinjer for HVOrdan man kan Håndterer media. KLARE TIL DYST: F.v Arnt RoarMusdalslien, Simen Teigen og Valgard Stensbye. «Nasjonale Nyheter» på øvelse Med fiktive nettaviser og markører som opptrådte som nysgjerrige journalister ble soldatene satt på prøve under Øvelse Oslofjord. Media spiller en aktiv og viktig rolle i enhver situasjon Heimevernet kan tenkes å bli benyttet i. Vi har informasjonsplikt ovenfor samfunnet og kan ikke stenge media ute fra vårt operasjonsområde. Mediaspillet skal derfor skape bevissthet hos den enkelte i forhold til hvordan mekanismene i media fungerer og hvordan den enkelte skal forholde seg i møtet med media i operasjoner, forteller Lars Wroldsen, presse og informasjonsoffiser for Heimevernet. Øvelse Oslofjord Heimevernet har vært sparsommelig med opplysninger om hvor deres styrker skal utgruppere under Øvelse Oslofjord. Etter tips fra lokalbefolkningen kjørte vi, to journalister fra den fiktive avisa «nasjonale nyheter(nn)», til Trøgstad. det tok det ikke lang tid før vi fant grønne militærkjøretøy å følge etter. I et skogholt kom vi til en militær vaktpost hvor de kunne bekrefte at det var HV som nå var satt inn i operasjoner til støtte for politiet. Soldatene opptrådte høflig, men bestemt og ville ikke la oss passere. Flere opplysninger ville de ikke gi, før vi hadde kontaktet pressekontakten i HV. Etter en kort samtale var det tre alvorlige, men positive karer som tok imot «nasjonale nyheters journalister». Arnt Roar Musdalslien, Simen Teigen og Valgard Stensbye har alle meldt seg frivillige til tjeneste i HVs innsatsstyrke, Grebe. Kameratskapet, samholdet og avveksling fra hverdagen er hovedmotivasjonen deres for å være med. når de nå er ute på skarpe oppdrag føler de seg godt forberedt. de har alle gjennomgått trening i maktanvendelse, eller TIM som de kaller det. - Vi er trent til å bruke minst mulig makt for å løse en situasjon og ikke eskalere unødvendig. det er mange virkemidler som kan tas i bruk, alt fra stemmebruk til å ta tak i noen. Våpenet bruker vi bare i nødverge, det er en siste utvei, sier HV-soldatene. - det er trygt for befolkningen å ferdes rundt oss. Vi skal opptre profesjonelt ovenfor de vi møter, fortsetter de. Innsatssyrke Grebe er satt inn i operasjonen for å bistå politiet med sikkerhetsarbeidet i Østfold og Vestfold. de har foreløpig ikke fått andre ordre enn å etablere veiposten ved Trøgstad, men er klare for det meste skal vi tro de tre karene. - Vi er godt forberedt og tar ting på strak arm slik vi får ordre om, sier Valgard. Sunn fornuft Visst en havner i en slik situasjon at pressen kommer, er det helt rett at man gir noe til journalisten, såfremt det ikke går utover oppdraget. Svar innenfor ens eget fagfelt, men tenk gjennom hva en sier. Er situasjonen ubehagelig, utrivelig eller stresser en, kan man avslutte, opplyser Rolf Ytterstad, Presse og informasjonsoffiser for Heimevernet. det som er viktig å poengterer er at dersom andre føringer er gitt, følger man selvsagt disse. Kort fortalt er det viktigste å snakke om det man kan snakke om på sitt nivå, med de begrensninger man har. Man snakker ikke om nato bør være i Afghanistan eller ikke om man er geværmann. Vanlig sunn fornuft er gjeldene. Prinsippet er likt også for de fleste norske styrkebidragene i utlandet. Man skal SKARP PRESSE: Innsatsstykesjef for Polar Bear VI fikk prøve seg framfor kameraet. være så imøtekommende for media som mulig, såfremt det ikke går på bekostning av sikkerheten og oppdraget man er der for å utføre. Pågriper journalisten - Vi trener på flere nivåer. den enkelte soldats møte med media i operasjonen, PIOs samspill med andre rådgivere i staben og sjefers håndtering av hendelser er alle viktige elementer. Vi prøver å sette i gang prosesser hos ledelsen i øvende avdeling hvor de må reflektere over den medievirkeligheten de er en del av. Sjefens presse- og informasjonsoffiser skal mene noe om informasjonsdomenet, og gi råd til sjefen. det viktigste er likevel å skape en bevissthet hos den enkelte om hvilken rolle media spiller og hvordan korrekt håndtering kan understøtte oppdragsløsningen, forteller Lars Wroldsen. Han fortsetter med å si at det er viktig å komme bort fra den villfarelsen at alt HV gjør er hemmelig og at pressen er fienden. det verste eksemplet jeg har sett var på en øvelse for et par år siden hvor soldater på offentlig sted beslagla kameraer og notatblokker før de pågrep journalisten. Heldigvis har vi kommet langt siden den gang. Media spiller en viktig rolle og som offentlige tjenestemenn må vi tåle offentlighetens lys på det vi driver med. Bruker vi media korrekt kan vi også komme ut med viktige budskap til befolkningen i operasjonsområdet og skape forståelse for våre oppgaver. Andreas Nuntun Andreas Nuntun - Svar KUn innenfor ditt fagfelt. - Ikke vær redd for å avslutte et intervju HØFLIG. - Intet er så negativt at ikke noe positivt kan komme frem. - dersom du ikke ønsker å svare på et spørsmål, f orklar h vorfor. U nngå a t m edia får styre deg og intervjuet. - TEnK SMIL TAL - Henvis spørsmål du ikke ønsker å svare på til andre. - Tenk gjennom hva du ønsker å si på forhånd, det er mange som lytter. - dersom situasjonen er ubehagelig, utrivelig eller du blir stresset: Avslutt - HØFLIG. - Som norsk offiser har du IKKE personlige meninger når du intervjues. - Regler som blir etablert i utgangspunktet må følges opp, eventuelt endres likt for alle. - Media har ingen rettigheter må de vente så får de vente. - La ikke media vente unødvendig. - Ha respekt og forståelse for situasjonen som media befinner seg i, og de vil i de fleste tilfeller ha respekt og forståelse for reglene dere setter ned. - dersom det er mulig legg forholdene til rette for at media får gjort sin jobb, så fremt det ikke går i veien for deres. - OPPdRAGET HAR PRI! - Vær forberedt, ta forbehold. Media skal behandles respektfullt og høflig, men bestemt. SHV Olav Tryggvason Miljøvennlig dieselelektrisk fremdriftsmaskineri Interessert i sivil jobb på et kystvaktfartøy/heimevernfartøy? Maskinist, styrmann eller stuert kontakt oss 8 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 9

7 ØVELSE OSLOFJORD MP-korporal Espen Hansen passer på at sivile kjøretøyer til HV-mannskapene finner riktig parkeringsplass.. Militærpoliti rett hjem i stua BEREDSKAPSRÅDET: De sivile etatene fikk en brief om hvordan øvelsen fungerte. Samfunnets forventninger De som hadde tenkt å lure seg unna årets øvelse i uke 25 i HV- 17, fikk seg en overraskelse. Korporal Espen Hansen og resten av militærpolititroppen(mp) i HV-17 dro hjem til de som ikke møtte opp til tjeneste på Porsangmoen (GP). Sjekket for rus Mandag formiddag strømmet det på med HV-soldater som var innkalt til årlig trening på GP. I år ble mannskapene møtt av en tropp med MP`er som dirigerte trafikken og sjekket om noen hadde promille eller var påvirket av andre rusmidler. Til daglig jobber Espen Hansen i vaktselskapet Securitas i Alta. - Vanligvis har det bare vært en fra MP inne på tidligere øvelser. I år har vi en hel MP- tropp her. derfor har vi hatt ressurser til å oppsøke soldater som er blitt innkalt og ikke møtt, forteller Hansen. Sikring av objekt En viktig del av fokuset på øvelsen er at HV-mannskapene skal trene på noe organisasjonen driver mye med: nemlig sikring av viktige samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur. I dette tilfellet militært materiell og personell på Banak flystasjon i Lakselv. Rolf K. Ytterstad og Svein Sjøveian Svein Sjøveian Øvelse Oslofjord avdekket at det sivile samfunns forventninger om bistand fra Heimevernet er i overkant høye. Under øvelsen var det tett samarbeid med politiet i Østfold, Vestfold og Follo politidistrikt, Fylkesmannen i Østfold og Vestfold, samt Sykehuset Østfold. - Begge fylkesmennene (Østfold & Vestfold) satte sine staber i beredskap slik de ville gjort under en krise. Flere sivile etater var også involvert i øvelsen i form av rådslagning og gode diskusjoner i fylkesberedskapsrådene, forklarer sjef for Oslofjord heimevernsdistrikt 01, oberstløytnant Ove Jørn Luktvasslimo. det ble avdekket at de sivile etatene har overdrevne forestillinger om hvilke kapasiteter Forsvaret besitter. Og i hvilken grad disse kapasitetene kan settes inn for å støtte sivile etater. Johan Christian Haugan er seniorrådgiver, i faggruppe beredskap, hos Fylkesmannen i Vestfold. Han forteller at Øvelse Oslofjord ga mye læring og avklaringer i forhold til hva det sivile samfunn kan forvente av forsterkningsressurser fra HV. - det var nok flere av de sentrale aktørene som hadde den forventning at det bare var å knipse i fingrene så fikk man personell fra HV til å sikre sine nøkkelpunkter. Enten det var innføringsstasjoner for kraftforsyningen, eller anlegg som drifter tunge telekommunikasjoner. Svært mange fikk nok hakeslepp når distriktssjefen fortalte at han hadde svært få anlegg på nøkkelpunktlista som var forhåndsuttatt for sikring, og at en totaloversikt var manglende. I tillegg hadde han heller ikke nok mannskaper til å innfri alles ønsker. den viktigste læringen fra Øvelse Oslofjord, når det gjelder sivil sektor, kan nok kontoføres under rubrikken: avveiing av forventninger. HVs ressurser er begrensede og det sivile samfunns forventninger om bistand er nok i overkant høye, konstaterer Haugan. Fylkesmannen uttrykker bekymring over utviklingen i Heimevernet. - HV er på mange måter den synlige og tydelige del av Forsvaret for befolkningen. Skal HV sitt mantra: Verner Vokter Virker ha et reelt innhold, må Heimevernet gis ressurser til å øve jevnlig og ha en styrkeoppsetning som står i forhold til forventningene og behovet, militært så vel som sivilt. dessverre er det ikke slik i dag, og Fylkesmennene har ved flere anledninger de senere årene uttrykt bekymring for utviklingen i Heimevernet. Vi gjentar gjerne den bekymringen nå, sier Haugan. Siv Iren Brænd Siv Iren Brænd fakta Fylkesberedskapsrådet er satt sammen av sentrale offentlige beredskapsaktører, frivillige og private organisasjoner som på sine områder har fagkunnskap om beredskapsarbeid. Rådet er et forum for gjensidig orientering om beredskapsarbeid, og i en krisesituasjon vil rådet være det sentrale samarbeids- og støtteorgan for Fylkesmannen. Securing the Future Når de beste forberedelser er et minstekrav Med vår treningsammunisjon gir du dine soldater det beste grunnlaget når trening brått blir til virkelighet. sandbeck.no 10 HV-bladet // Juli Juli 2011 // HV-bladet 11

8 Konsekvenser av for lite trening Områdesjef for Hemne og Snillfjord HV-12 og områdesjef for Ryfylke O&K-område HV-08 belyser problematikken av for lite trening i Heimevernet. da var årets trening unnagjort. Jeg sitter igjen med mange gode tilbakemeldinger og noen forbedringsforslag. Tatt i betraktning av at den ene troppen ikke har vært inne på trening på fire år, og resten på tre år, så gikk dette over all forventning. Første del bestod av egentrening, mens del to var samtrening med Stavanger utrykningsområde. Jeg har vært med i Heimevernet i 20 år, hvorav de siste ti som områdesjef. Man har vært gjennom mange forskjellige treningsopplegg, og i år prøvde vi en litt annen vri. Istedenfor tradisjonelle poster som alle soldatene måtte innom, kjørte vi befalet gjennom de fleste leksjonene på befalsdagene. Under treningen ble lagene med lagfører i spissen styrt av troppssjef og nestkommanderende, og sendt ut på oppdrag. Oppdraget var basert på leksjonene vi hadde hatt i forkant, og lagførerne utdannet sine lag i forbindelse med løsningen av oppdraget. Alle lag var mot alle, og det ble en meget effektiv måte å trene oppdragene på. Vi har definitivt funnet et rammeverk som vi vil jobbe videre med. den viktigste forutsetningen for å få gode treninger er å ha gode befal på plass. Uten gode lagførere kunne ikke vi gjennomført denne treningen. Utfordringen vår er at vi ikke har nok utdannede lagførere til å fylle alle stillingene. Heldigvis var det noen erfarne soldater som sa seg villig til å ta på seg lagførerrollen for denne øvelsen. Med det øvingsmønsteret vi har hatt de siste årene er det en utfordring å rekruttere soldater til å ta HVs befalsutdannelse. I mitt område med fire operative tropper snakker vi om 36 befalsstillinger og 39 korporalstillinger. det sier seg selv at dette får man ikke ferdigutdannet fra førstegangstjenesten, og da er alternativet Heimevernets kurs. Kursene er veldig bra, men hvorfor får vi ikke folk på kurs? Veldig få melder seg helt frivillig. det må aktiv påvirkning fra troppsbefal, tillitsmenn og kanskje meg som sjef. det krever selvsagt at man blir kjent med soldatene, og ikke minst blir oppmerksom på hvem som er kandidater til befalsstillinger. det er unødvendig å si at årlig trening er den beste arena for slike ting. Starter man som menig og vil opp til troppssjef, innebærer det ideelt sett fire kurs. når områdene trente vært år fikk man brukt opplæringen fra kurset på en øvelse kort tid etterpå. nå tar det veldig lang tid å bli troppssjef hvis man skal ha trening mellom kursene.. Jeg tror også mange kvier seg for å utdanne seg som befal, fordi de ser at kursene tar tid, og man blir i tillegg kalt inn til befalstreninger de årene soldatene ikke trener. Med andre ord må de trene mye mer. Ryfylke O/K område er som navnet tilsier et rent O/K område, og oppdragene varierer veldig med tanke på kompetanse og fysisk form. det som vi før hadde klart å sette sammen som rene jegerlag, på grunn av kjennskapen vi hadde til soldatene, er nå utvannet. det kom veldig tydelig frem under øvelsen. nå var noen av de som har interesse og kompetanse for å gå lange patruljer og løse observasjonsoppdrag Områdesjefer fra HV-03 om fremtiden satt sammen med folk som ikke er det. Vi vil prøve å justere slik at vi kan spesialisere lagene noe, og la lagførerne få bygge laget over tid. Rett mann på rett plass. Ved en jevn treningsfrekvens vil man kjenne laget sitt mye bedre. Man vil ha bedre forutsetning for å sette sammen lag riktig, og en bedre og mer planlagt utbytting av de som går av på grunn av alder. Skal vi klare å bevare og videreutvikle Heimvernet så må øvingsfrekvensen opp. Istedenfor å ha fire dagers øvelse hvert tredje år, så tror jeg vi ville fått en positiv effekt av kortere og oftere trening. Med god planlegging og godt befal kan man få mye ut av et døgn, pluss en dag. da starter man på morgenen dag en og avslutter dag to sent på kvelden, inklusiv natt. Man vil kunne ha et høyt aktivitetsnivå, hvor man får trent på de viktigste oppdragene. Ved øvelser så sjelden som vi opplever i dag, så begynner man nesten på nytt hver gang, og det er veldig demotiverende for soldater og befal. Soldater og befal er villige til å gjøre en jobb når de er inne. Vi må legge forholdene til rette slik at vi får et fornuftig treningsopplegg. Med hilsen Torleiv Tungland Fjelde Kaptein/områdesjef Ryfylke O&K-område OMRÅDESJEF FOR HEMNE OG SNILLFJORD HV-12 For vår del har det ikke vært full trening siden 2008, utfordringer som er synlige med bakgrunn i liten treningsaktivitet er følgende: Motivasjon for mannskaper er dalende når de ikke trener årlig. den største utfordringen er å motivere til å starte på kursing i Heimevernet. de ser ikke hensikten med kursing da de ikke får anvendt egen læring, og så ser at når de starter på kursrekkene er de bundet til videre kursing (Ett kurs per tredje år) i henhold til heimevernsloven. Kontinuitet for avdelingen kommer bort da man har avgang og tilgang. For vår del har dette medført tilgang og avgang tilsvarende en troppsstørrelse. Her må vi derfor tenke utdanning. Vi har satt opp en utdanningstropp som tar for seg nytilførte og utdanner disse med grunnleggende. Slik at en felles operasjonsforståelse for hele område er ivaretatt. Med liten øvingsaktivitet vil man ikke opprettholde den gode avdelingstilhørigheten som fører til dugnadsånden, som har vært kjennetegnet til Heimevernet. Med den erfaring jeg sitter inne med som engasjert hos HV-12, er at de som møter til årets trening, på tross av at de ikke har trent på flere år, er veldig løsningsorientere og motiverte. Sannheten er den at den gjennomsnittlig heimevernssoldaten ønsker å trene mest mulig når de først er innrullert. En viktig faktor sett fra mitt ståsted er samtrening. når vi gikk fra balansert områdestruktur til rendyrket struktur (objektsikring og overvåkning/kontroll), medfører dette et stort behov for samtrening med andre avdelinger i henhold til operasjonskonseptet til Heimevernet. da blir det viktig med kontinuitet. Her kan kategoriutdannelse med befalstrening år en, lag og troppsforband år to, samtrening med andre i henhold til operasjonskonsept år tre, og eventuelt ett år uten trening, være en løsning. det er viktig med en syklus som er motiverende og utdanningsmessig relevant for Heimevernet. Vi har også fått tilført mye nytt utstyr i Heimevernet siden 2005 som medfører utdanning og vedlikehold av kunnskap. dette blir dessverre ikke ivaretatt med liten treningsaktivitet. Områdestrukturen ønsker mest mulig trening for å opprettholde en troverdighet. Innsatsstyrken har også gått fra dager til dager noe som er negativt med tanke på ambisjonsnivået til innsatsstyrke. Jeg har følelsen av at det kan bli en intern «krig» mellom I og F-strukturen om pengene i Heimevernet. F-strukturen ønsker å rekruttere for tjeneste til innsatsstyrken, noe som blir veldig utfordrende ved liten treningssyklus. Med hilsen Ketil Spjøtvoll Kaptein/områdesjef Hemne og Snillfjord HV-12 1:Hva er utfordringene med flere år mellom treningene? 2:Hvor ofte mener du dere bør trene for å opprettholde kvalitet på soldatene? 3:Hvilke tiltak bør iverksettes for å endre trenden vi nå er inne i? 4:Hva vil bli det viktigste i årene som kommer for ditt område? 5:Har du noen tanker om i hvilken retning Heimevernet bør utvikle seg i? Kapt Bjørk, områdesjef Vest Telemark - den største utfordringen er at vi mister den daglige kontakten med mannskapet når det blir så lang tid mellom treningene. den kontakten vi har er i forkant og etterkant av øvelse. Uten trening blir det lang tid mellom hver gang vi snakker med soldatene. dette gjelder både mannskap og befal. den andre utfordringen er at både mannskap og befal blir rustne når det går så lang tid mellom øvelsene. - Jeg mener vi bør trene en gang i året og minimum fem dager for å opprettholde kvaliteten på soldatene. - Alt handler om økonomi, om man putter mer penger inn den ene veien får man mer ut i andre enden. - det som blir viktigst for mitt område i årene som kommer er å få trent og komme seg opp til de kravene som er fastsatt. Om man ikke får trent hvert år er det viktig å gjøre det så godt som mulig de årene en får. - det bør trenes hvert år, slik som man gjorde etter kvalitetsreformen. Er det ikke nok penger til å trene alle, bør en kvalitetstrene de som trenes slik at de blir gode, så får man heller ha en styrkebrønn. Mindre styrker, men kvalitet på de vi har er viktig. Kapt Krogh, områdesjef stabsområde - Utfordringene våre er at vi får et mindre aktivt mannskap. Vi får mindre kontinuitet i treningene, noe som gjør at våre spesialister spesielt i stabsområde ikke klarer å opprettholde kvaliteten. Forsvaret er i utvikling og går sin gang. Om vi ikke klarer å følge med i utviklingen så klarer vi ikke å levere de varene vi ønsker og i forhold til de målsetningene som er satt. - Vi må ha en årlig trening, det er viktig for stabsområde. Stabsområde skal dekke den essensielle delen av distriktets serviceapparat og da er jeg avhengig av at distriktet samarbeider mot stabsområde. - Pengetilførsel til Heimevernet er det viktigste. Strukturendringer bør også ses på. - det viktigste for mitt område i tiden som kommer er å levere kvalitet til riktig tid i fred, krise og krigssituasjoner. Vi må ikke miste fokus. - I forhold til dagens situasjon bør Heimevernet effektiviseres. Utslaget på pengesekken blir så liten i forhold til at kostnadene alltid øker. Vi må ha et effektivt Heimevern som består av personell som er aktive, i forhold til sovende personell. Kapt Vagle, områdesjef Skien - Utfordringene er at vi hver gang må begynne fra basic. det er som om vi spiller Monopol og hvert år får «rykk tilbake til start». - Jeg mener vi bør trene minimum annenhvert år. det handler om forutsigbarhet, det å vite at slik er strukturen og at det er fastsatt. det å kunne tenke langsiktig og planlegge frem i tid vil gi en klar tone i hele området. det er viktig å bygge et miljø og en kjennskap innad i området. Heimevernet mister kompetanse når mannskapet ikke blir trent regelmessig. Soldatene blir umotiverte og ønsker ikke å tjenestegjøre. - GIHV må få en større forutsigbarhet innen budsjett. Med dette slipper vi alle «til neste år skal vi» sakene. Penger bør stå i forhold til antall soldater. - det viktigste for oss er at vi får forutsigbarhet til å trene. Å vite at vi kan oppdraget som området har som overvåking og kontrollområde. Jeg mener vi bør slå sammen Sivilforsvaret og Heimevernet. Mulighetene for at det kommer en fremmed militærmakt inn er liten, men hver eneste dag ser vi naturen vår. Vi må hjelpe enda mer til i paragraf 13 oppdrag. Men selvfølgelig må vi kunne trenes som en militær enhet, for det er det vi er oppsatt som. 12 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 13

9 landsrådet Landsrådet for Heimevernet er opprettet gjennom forskrift til Heimevernsloven med sikte på å fremme samarbeidet med det sivile samfunn. Rådet skal bistå med uttalelser, forslag og råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet. Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) plikter å holde rådet orientert om viktige saker av betydning for Heimevernet og gi rådet en årlig skriftlig rapport om virksomheten. For øvrig skal GIHV bistå rådet slik at det får løst sine oppgaver. Forsvarsdepartementet oppnevner medlemmer i rådet og følgende organisasjoner er i dag representert i tillegg til representanter fra distriktssråd: Landsorganisasjonen i norge (LO) næringslivets Hovedorganisasjon (nho) Kommunenes arbeidsgiver-og interesseorganisasjon (KS) norges Røde Kors norsk Folkehjelp norske kvinners Sanitetsforening norges Idrettsforbund norges Bondelag det frivillige Skyttervesen (dfs) norges Fiskarlag Landsrådet for norske Barne-og Ungdomsorganisasjoner norges Lotteforbund norsk Studentorganisasjon Et robust Heimevern gir et tryggere samfunn Landsrådet for Heimevernet mener den langsiktige satsingen på et landsdekkende kvalitetsreformert Heimevern, slik det framgår av Stortingsproposisjon 48 (2007/2008), må videreføres. Generalinspektøren for Heimevernet har fått i oppdrag av Forsvarssjefen å utrede hvilket Heimevern hun kan få til innenfor en ramme av 1.1 milliard kroner. det er cirka 300 millioner mindre enn vedtatt struktur. Landsrådet har kommet frem til at de ikke kan gå inn for en større nedskalering av distrikts- og områdestrukturen for å oppfylle Forsvarssjefens budsjettretningslinjer. Bakgrunn Med hjemmel i lov om Heimevernet, 1, skal HV være en del av det militære forsvar, og fortrinnsvis verne om heimtrakten. HV har gjennomført flere vellykkede omstillinger siden 2004, og har gjennom kvalitetsreformen blitt relevant i forhold til dagens risikobilde. HV har fått tildelt lokalt territorielt ansvar for landområdene. Forutsetningene for å oppfylle denne oppgaven er et relevant og godt trent Heimevern. Som er godt utrustet, har evne til å reagere raskt og er tilstedeværende over hele landet. Til tross for ambisjonene i Stortingsproposisjon 48 har HVs oppgaver i denne langtidsperioden vært underfinansiert. dette har gått ut over trening av styrkene. Underfinansieringen, samt en total gjennomgang av ressursene i Forsvaret, har ført til at HVs framtidige virksomhet igjen blir vurdert. Konsekvens Konsekvensene av et nedskalert Heimevern vil bli at «det lokale fotavtrykket» ikke opprettholdes, med langt færre HVdistrikter og en betydelig mindre HV-styrke. Evnen til å ivareta det territorielle ansvaret vil bli vesentlig redusert, noe som vil få konsekvenser for hele landets forsvarsevne og tryggheten i samfunnet. Ikke minst vil det gå ut over det sivil-militære samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap. Skal denne oppgaven ivaretas, er det behov for lokalt samarbeid, samvirke og nettverksbygging med sivile partnere og lokale myndigheter. Et redusert antall distrikter vil føre til mangelfull kjennskap til eget distrikt, noe som er en viktig kompetanse i dagens Heimevern. det vil føre til redusert kontakt mellom distriktene og områdene, som er den operative delen av HV. det blir færre soldater å spille på, og den geografiske avstanden mellom styrkene og ledelsen øker. Kostnader og reaksjonstid vil dermed kunne øke betydelig, samtidig som terskelen for bruken av HV heves betraktelig. HVs evne til å yte bistand til kritiske situasjoner ved naturhendelser, ulykker og andre ikke militære oppdrag, såkalte 13-oppdrag, er ikke ansett som en dimensjonerende oppgave i HV. det vil si at disse oppgavene løser HV på vegne av Forsvaret, uten å få midler som spesielt ivaretar samfunnssikkerhetsarbeidet. distriktsstrukturen er en nøkkelfaktor i å ivareta det sivil-militære samarbeidet og samfunnssikkerhet. Et nedskalert Heimevern med langt færre distrikter, må sannsynligvis sterkt nedprioritere disse oppgavene. I et samfunn med større risiko og sårbarhet for naturkatastrofer, anslag på ikke-militære institusjoner og infrastruktur, pandemier med mer, er det en konsekvens som det norske samfunn ikke kan leve med. Landsrådets anbefalinger Landsrådet for Heimevernet er opprettet for å gi råd om alle viktige spørsmål som angår Heimevernet og skal spesielt arbeide for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn. Med dette som utgangspunkt mener Landsrådet at: Heimevernets distrikts- og områdestruktur i hovedtrekk må videreføres for å ivareta lokalt territorielt ansvaret, samfunnssikkerhet og det sivil-militære samarbeidet. det sivil-militære samarbeidet er en nødvendig forutsetning for å løse Forsvarets oppgaver og ansvar innenfor samfunnssikkerhet. Innsatsstyrkene må trenes årlig og forsterknings- og oppfølgingsstyrkene hvert annet år for å sikre kvaliteten i Heimevernets oppgaver. Heimevernets samfunnssikkerhetsansvar bør få egen tilleggsfinansiering over statsbudsjettet. Det bør foretas en grenseoppgang mellom Heimevernet, Hæren og Sjøforsvaret for å avklare Heimevernets ansvar og oppgaver, bl a innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Landsrådet Ståle Ræstad 14 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 15

10 GIHV: Generalmajor Lund overleverer våpenskjoldet til fartøyet. KORPS: Marinemusikken kaster glans over dåpen. INTIGRERT: Heimevernets maritime kapasiteter på plass under Øvelse Oslofjord. Magnus Lagabøte klar til dyst 22. juni ble Heimevernets andre fartøy i Reine-klassen døpt. Fartøyet bærer kongenavnet Magnus Lagabøte. Dermed er Heimevernets nye struktur på plass og klar for å øve langs kysten. Med den historiske Bergenhus Festning i bakgrunnen fikk Magnus Lagabøte en ærverdig dåpssermoni i Bergen. Rederiflagget ble firt og Orlogsflagget og Gjøs ble heist. Solen skinte, og med ordene: - Jeg døper deg SHV Magnus Lagabøte. Måtte hell og lykke følge deg og ditt mannskap i din operative tjeneste, ble champagneflasken knust og fartøyet offisielt døpt av gudmor generalmajor Kristin Lund. Kostnadseffektiv trening - Reine-klassen erstatter landbasert logistikk og gjør det mulig med områdetrening langs kysten. Fartøyene, Magnus Lagabøte og Olav Tryggvason, blir Heimevernets flytende klasserom, sier Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. Sjøheimevernkommandoens fire innsatsstyrker og 17 SHV-områder, fra Øst- Finnmark i nord til Agder i sør, vil nå få en kostnadseffektiv måte å gjennomføre treningen på. Fartøyene styrker Heimevernets evne til å operere i kystsonen og gir Heimevernet ytterligere mulighet til å integrere de ulike delene av strukturen i felles oppdragsløsning. dette er et stort løft for hele Heimevernet, sier Generalinspektøren. Mye på en kjøl Fungerende sjef for Sjøheimevernskommandoen, kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen, er strålene fornøyd med at det nå er heist kommando på Magnus Lagabøte. - det er en stor dag for Heimevernet. dåpen markerer at Magnus Lagabøte formelt er en del av HV s struktur. Vårt fokus er nå å styrkeprodusere for å levere operativ effekt inn til hele Heimevernet. Fartøyene skal være en plattform for sensor og våpen, de skal være en base og en kommandoplattform. de skal støtte kurs og erstatte lager på land. det er mye på en kjøl, og det gir et godt bidrag til å effektivisere SHV-kommandoen, fastslår kommandørkaptein Jacobsen. Oberstløyntant Magnus Valkner, sjef for HV-09 var tilstede under dåpen. det er langs kysten de fleste bor, og det er der de viktigste objektene er. For å beskytte best mulig er vi avhengig av både grønne og blå. de nye fartøyene er viktige for å bli gode. I høst skal innsatsstyrkene Bjørn West fra Landheimevernet og Salamander fra Sjøheimevernet slås sammen til en integrert innsatsstyrke. Styrken består av 600 soldater fordelt på 17 tropper, med alt fra jegere på land til dykkere på sjøen. de skal bruke fartøyene til å løse oppdrag, forteller Oberstløyntant Valkner. Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen, håper å få til et samarbeid med HV der politiet benytter fartøyet som en plattform. Samarbeidet med Forsvaret er veldig god, og jeg antar at vi finner en god praktisk løsning nå også. Vi gleder oss. Fartøyet er et strålende redskap for Sjøheimevernskommandoen til å utvikle seg i positiv retning, uttaler han. En flytende logistikkressurs Logistikk på kjøl er i svært mange tilfeller nødvendig og praktisk for å gjennomføre undervisning, øvelser og operasjoner. Fartøyklassens tilgjengelighet innebærer BROEN: Omvisning på broen til Magnus Lagabøte. et betydelig innsparingspotensial. Fra hjemmebasen i Bergen kan det frakte maritimt materiell og støtte til vedlikeholdstjenester for treninger langs kysten, forklarer Generalinspektøren for Heimevernet. Reine-klassen har gjort det mulig for HV å kvitte seg med dyre lagre og faste lokaler langs kysten. Gir kraft til integrerte heimevernsoperasjoner Integrerte operasjoner innebærer en styrket ledelse av maritime element og bevisst satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. Gjennom vakt- og sikringsoppdrag av viktige objekt med sjø- og landside, utfyller Heimevernet Forsvarets øvrige kapasiteter. Mye av landets kritiske infrastruktur har en sjøside som skal voktes av Heimevernet. Med Reine-klassens kommando, kontroll- og informasjonssystemer får Heimevernet en fleksibel ressurs for å samvirke effektivt med resten av Forsvaret. Et viktig moment for Reine-klassen er muligheten til å frakte med seg de raske fleksible flerbruksfartøyene på hekken og to ti fots konteinere med materiell under dekk. Støtte sivile myndigheter Heimevernet samarbeider og støtter sivile myndigheter i ivaretakelse av samfunnsikkerheten. Heimevernets kompetanse i kystsonen, den nye Reine-klassen og de eksisterende hurtige flerbruksfartøyene øker tilgjengelighet på våre ressurser. I tillegg styrker nye SHV Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte HVs lokale forankring og evne til å støtte under sivile søks- og redningsoperasjoner. det er viktig at Heimevernet innrettes for å kunne beskytte mennesker og viktig samfunnsfunksjoner der folk bor og verdier skapes, poengterer generalmajor Kristin Lund. Siv Iren Brænd Magne Gerhard Åhjem OPPSTILLING: Fremfor fartøyet. tekniske data: Lengde: 49,6m Bredde: 10,3m dypgående: 3,6 til 4,9m deplasement: 791 tonn Marsjfart: 10 knop Maksfart: 16 knop Bunkerkapasitet: 117 tonn Ferskvannskap: 50m³ Slepekapasitet: 32 tonn bollardpull dekkareal: 120m² Kran: 200 tonnmeter Lugarkapasitet: (banjer) Forpleining: 18 pr. bordsetting Maskineri: Hovedmaskineri: dieselelektrisk. 4 maskiner på til sammen 2900KW hk. Sidepropell: 300KW Lettbåt: Springer FRdC (30 knop) Bestykning: 2 stk 12,7mm. Håndvåpen Lastekapasitet: 2 stk 10 fot containere, 2 stk FBF/tilsvarende Besetning: 3 militære offiserer, 6 vernepliktige, 5 sivile 16 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 17

11 HARDSLÅENDE: Teknikktrening, Sjt Jens Christian Andersen coacher Camilla. TRIVSEL : Camilla har en spennende, variert og utfordrende tjeneste i Heimevernet. Svette, blod, tårer, hevelser, blåmerker og kramper Korporal Camilla Erichsen(22) i HV-09 innsatsstyrke Bjørn West er Heimevernets første kvinnelige nærkampinstruktør. nærkampinstruktørkurs nivå en varer en uke, og er fysisk og psykisk meget krevende med timers tjeneste hver dag. Elevene må gjennomføre og bestå fysisk test før kurset starter, likevel er strykprosenten høy. når uken er omme har bare halvparten av elevene passert gjennom nåløyet og bestått kurset. det skilles ikke mellom kjønn, alle krav og tester er like. Kursdeltakerne testes på styrke, utholdenhet, stridsteknikk, mental styrke, kamp/ flukt-respons, kamp med og uten våpen og skyting under press. Liker utfordringer Etter å ha fullført videregående ville Camilla Erichsen ha et hvileår før videre studier. Året brukte hun på en utradisjonell måte i Artilleribataljonen på Setermoen. det militære livet passet henne godt og hun stortrivdes. Etter endt førstegangstjeneste flyttet hun til Bergen for å studere økonomi på Handelshøyskolen. Likevel savnet Camilla tjenesten i grønt. Hun møtte derfor opp da innsatsstyrke Bjørn West HV-09 hadde opptak i oktober I dag er hun korporal, og lagfører i innsatslaget ALFA. Ved innsatsstyrke Bjørn West er militær nærkamp en viktig del av den militære dagsorden. de har sin egen nærkampgruppe som kjører ukentlige treninger hele året. Siden Camilla er nysgjerrig og liker utfordringer møtte hun opp på nærkamptrening i november dette falt i smak, hun var bitt av basillen. Formidabel læringskurve Trening har vært en del av Camillas tilværelse hele livet, foruten nærkamptrening spiller hun fotball, kjører sykkelritt, skiløp og går i fjellet. - I nærkampgruppen til Bjørn West er øktene tøffe og varierte. det er veldig godt samhold og kjempegøy. Rett og slett super teambuilding, forteller Camilla. Hovedinstruktør og driver av nærkampgruppen, sersjant Jens Christian Andersen, husker godt Camillas første trening. - det var en litt usikker, men nysgjerrig jente som kom på trening den aktuelle onsdagskvelden. Jeg la umiddelbart merke til henne da treningen kom i gang. Hun er tøff og sterk, har god motorikk og tok til seg de tekniske detaljene veldig lett, etter hvert uredd og med et godt humør. det blir ikke gjort forskjell på henne og gutta under trening, det er de samme krav og øvelser for alle. Camilla kom uten forkunnskaper, hun har trent i gruppen i snart to år og har hatt en formidabel læringskurve, sier Andersen. Han er nærkampinstruktør nivå to, og arrangerte i april 2011 nærkampinstruktørkurs nivå en for innsatsstyrke Bjørn West. Camilla tok utfordringen på strak arm, vel vitende om at det kunne bli veldig tøft. Og tøft ble det. Knallhardt - det som slår meg når jeg tenker tilbake er hvor knallhardt det var, de dyktige instruktørene og den bratte læringskurven. den tyngste stunden var midtveis i kurset, på kvelden etter en lang økt med fri sparring og deretter grisegrappling. da var det tungt å fortsette. Jeg var nødt til å mobilisere ekstra kraftig mentalt og måtte bite tennene sammen. det gikk bra, men etter den kvelden var hele kroppen gul og blå, erindrer Camilla, og legger til: - Men kurset var vanvittig bra og det er utrolig kjekt å ha gjennomført det. Jeg stortrives i instruktørrollen! - Camilla gjorde en solid innsats under instruktørkurset, og utmerket seg blant de beste i instruktørrollen. Hun er etter hvert blitt en meget dyktig instruktør, og har allerede startet med nærkampinstruksjoner. Hun er ung, og jeg er veldig stolt og imponert av henne og det hun har utrettet. det er en gledens tid både for henne, for meg som hennes instruktør og sist, men ikke minst for innsatsstyrke Bjørn West og Heimevernet, sier sersjant Jens Christian Andersen. Hæren og Luftforsvaret har tidligere utdannet en håndfull kvinnelige instruktører, men det har ikke blitt utdannet kvinnelige nærkampinstruktører i norge på over fire år. Hevet kompetanse Camillas innsats har blitt lagt merke til både hos I-styrkeledelsen og nærkampmiljøet, men også hos troppskolleger. Per dags dato er korporal Erichsen lagfører for et geværlag, hun er innsatstropp 2 s nærkampinstruktør og TRENBAR: Camilla elsker å trene. troppens første kvinnelige soldat. - Jeg vil beskrive Camilla som en aktiv og positiv jente. Hun er et sunt tilskudd til et mannsdominert miljø, uten at dette legger tøyler på det gode miljøet vi har i troppen, tvert imot. I sin stilling som troppens nærkampinstruktør, og det hun fremviser der, kan man trygt si at hun er «en av gutta». Camilla er en pådriver i troppen som spesielt utmerker seg ved å ta initiativ, har pågangsmot og holder trykket oppe når det trengs. Jeg så raskt potensialet til Camilla, og satte henne i en lagførerposisjon tidlig, noe som hun også har vokst på. dette har også ført til at hun er en god kapasitet for troppen, og stiller krav til troppsledelsen ved å etterlyse muligheter for kursing for å heve sin kompetanse, sier Camillas troppssjef, sersjant Helge Kvalsund. - Camilla Erichsen er en meget dyktig soldat. det som kjennetegner henne spesielt er viljen til å gjennomføre. Hun får ting gjort, står ofte frem og tar ledelsen der andre nøler. I tillegg er hun både fysisk og mentalt sterk. det viste hun både på nærkampkurset og daglig i tjeneste for Bjørn West. Camilla har også stilt opp utover det hun er pliktig til, og er en ressurs det er godt å ha i bakhånd til både opptak og andre aktiviteter. Vi i ledelsen håper Camilla blir lenge hos oss, sier Major John S. Sigridnes, sjef innsatstyrke Bjørn West. Rollemodell Militær nærkamp har tidligere vært forbundet med myter, rykter og mystikk. Slik er det ikke lenger, faget er regulert i Ud 2-1, har egen fagplan og undervisningsstruktur med fagmyndighet på Hærens Våpenskole. - Korporal Camilla Erichsen er den første og foreløpig eneste kvinnelige instruktør nærkamp nivå en i HV. Hun har gjennomført og bestått alle formelle krav fullt ut tilfredsstillende. Som første kvinnelige nivå en instruktør er hun en rollemodell, og har bevist at det også er mulig for kvinner å bestå et av de mest fysisk krevende og utfordrende instruktørkursene i Forsvaret, sier major Trond Mostue, øverste fagmyndighet nærkamp HVS Manøver. Camilla har følgende råd til andre kvinner og menn som er nysgjerrig på militær nærkamp: - det er kjempemoro, prøv det! - Bruk det for å skape bredde i egen militær kompetanse. - Tren nærkamp for å komme i bedre form. Jens Christian Andersen Jens Christian Andersen SKAMBANK: Camilla kjemper seg gjennom «Gate to Hell» under nærkampkurset. 18 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 19

12 Utviklingen av det nye Landforsvaret Som del av det nye systemet for Forsvarets langtidsplanlegging ble det høsten 2010 startet et arbeid i regi av Forsvarsdepartementet (FD) med siktemål å utarbeide et grunnlag for Landforsvaret i neste langtidsplan( ). HV skal sammen med Luftforsvaret Det neste året skal HV stille personell sammen med Luftforsvaret for å drive leirvaktholdet i Meymaneh. Senior stabsoffiser Luft i HVST, oberstløytnant Arnfinn Røvik, sier at dette blir et viktig oppdrag for HV. det er Luftforsvaret som skal stille bidraget, setter opp og utdanner kontingentene. Men baseforsvarsmiljøet i Luftforsvaret er ikke stort nok til å takle dette alene. derfor trenger de hjelp fra hele Heimevernet. Hva går dette oppdraget ut på? det er et standard baseforsvarsoppdrag, med overvåkning og kontroll, inkludert objektsikring. det innebærer med andre ord adgangskontroll av alt personell som skal inn i leiren, perimetersikring og annet relevant vakthold og sikringstjeneste. Men det blir ikke bare å sitte inne i leiren? nei. Vi har lært av de Latviske styrkene der nede at det blir kjedelig i lengden å bare drive statisk leirvakthold. derfor er planen at man også skal kunne operere utenfor leiren, men med samme oppdrag som nevnt over. dette forutsetter at alle innehar kompetanse til å drive slik tjeneste. Hvor stort er en kontingent i bidraget? det er planlagt til å være omtrent 80 mann. dette kommer i tillegg til resten av bidraget fra Hæren. Når skal de første ut? den første kontingenten er allerede under utdanning ved Ørland Hovedflystasjon. den består av en stor del av personell fra Luftforsvaret. Men også åtte mann fra HV, samt bidrag fra Hæren. disse møtte opp cirka 9. mai og skal nå bringes opp til samme utdanningsnivå. Senere skal de opp til Setermoen for å samøve med resten av PRT 18 fra Hæren. de reiser samlet til Afghanistan i begynnelsen av desember i år, og de skal være ute i cirka seks måneder. Når skal neste kontingent ut? PRT 19 skal ut i juni neste år. der ligger det ute utlysing allerede. For de som syns dette er interessant, kontakt P-off (G1) i ditt distrikt. det er en viss sannsynlighet for at dette fortsetter i to kontingenter også i Hvem kan delta på dette fra HV? Luftforsvaret trenger hjelp i alle ledd i organisasjonen. det er organisert som et lite kompani, derav navnet FP Coy. det vil si at de trenger alt fra kompanisjef, via troppssjef og lagfører, til menig geværmann. nå på første kontingent (PRT 18) er det en fra HV som er nestkommanderende troppssjef i Område og kontrolltroppen. Og en annen er lagfører i Hurtig reaksjonsstyrke (HRS). Vi har samlet de fleste soldatene i ett og samme lag. I stort kommer disse nå fra HV-12, Region 3. det er sterkt ønskelig at også jenter søker. Er det noen spesiell kompetanse dere er ute etter? Alle i HV er relevante søkere. Personlig syns jeg dette passer godt for Luftheimevernet (LUHV), som jo er vant til å passe på og ferdes på en flystasjon. Men alle operative bransjer er ønsket. Objektsikring, overvåkning og kontroll er jo HV god på. FP Coy disponerer alle hjulgående kjøretøy de har der nede, alt fra Iveco, til LTK sommer (6-hjuls ATV) det er til Afghanistan også stillinger innen administrasjon/forsyning, samband og sjåfører. Dersom det er en stund siden jeg var inne til førstegangstjeneste eller det er lenge siden forrige årlige trening. Er dette et problem? nei. Alle vil bli brakt opp til et akseptabelt nivå, tilsvarende GSU II (Grunnleggende soldatferdighetsnivå II) i Hæren. det beste er selvsagt en nylig gjennomført førstegangstjeneste med alle de riktige kurs og sertifikater. Slik som vognførerkurs SISU/ PASI eller Iveco, samt Sanitet nivå 2 osv. det er behov for personell med grundig våpenkompetanse, slik som HK 416, 12,7 mitraljøse og RFK. Men som sagt, dersom du ikke har rett kompetanse, vil du bli utdannet til det i oppsetningsperioden. Hvor stor del av styrken kommer fra HV? dette vil variere fra kontingent til kontingent. På første er det cirka åtte mann. neste kontingent vil kanskje over halvparten komme fra HV. derfor er det fint om hele lag fra et område etter tropp blir enige om at man drar samlet. dette fremmer operativiteten fordi personellet da kjenner hverandre fra før. Jevnt over vil jeg anta at cirka halvparten vil komme fra HV. Er det noe du vil legge til, avslutningsvis? Løp og søk. det er viktig for Generalinspektøren for Heimevernet at dette blir en suksesshistorie. det vil også fremme samarbeidet mellom Luftforsvaret og Heimevernet. det vil dessuten bidra til å synliggjøre Heimevernets relevans i Forsvaret og samfunnet generelt. Arnfinn Røvik, HVST FMS/Lars Kroken Heimevernet utgjør sammen med Hæren det vi i tradisjonell forstand benevner Landforsvaret. Både HV og Hæren har bidratt i Fds utredningsarbeid. For å få tilstrekkelig grunnlag har det parallelt med landforsvarsutredningen pågått et arbeid ved Forsvarets Forskningsinstitutt benevnt Landmaktstudien. HV har bidratt inn i dette arbeidet, blant annet representert med en rekke av våre innsatsstyrkesjefer. I simuleringer har vi fått påvist styrker og svakheter ved forskjellige strukturalternativer. Prosessen går nå videre fram mot fremleggingen i november av FSJs militærfaglige råd (FMR) til Forsvarsministeren. Arbeidet har selvsagt bydd på utfordringer. Som forøvrige deler av Forsvaret opplever HV at ressursene ikke strekker til alle nødvendige formål og aktiviteter. Siktemålet med Landforsvarsutredningen er å etablere et så godt grunnlag at HVs framtidige struktur blir bærekraftig over tid. Som en forutsetning ligger det at den operativ evnen HV skal produsere tilfredsstiller Forsvarssjefens operative krav. Generalinspektøren for Heimevernet har vært opptatt av at HVs rolle som en viktig lokal og regional sikkerhetsaktør blir ivaretatt. Gevinsten ved fortsatt lokal tilhørighet, lokal trening og derigjennom lokalkjennskap har vært viktige pilarer i arbeidet. Samtidig har det vært helt nødvendig å presisere at den kvaliteten som HV har opparbeidet blant annet gjennom kvalitetsreformen i størst mulig grad må videreføres. det gjenstår å se hva som blir resultatet av dette arbeidet. det vil erfaringsmessig bli debatt rundt Heimevernet når de militærfaglige rådene skal behandles av våre folkevalgte. Oberst Karl-H Fossmann Sjef plan og rådgivning 20 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 21

13 TELTLEIR: Jentene i full gang med sammensetning av soveposer og innredning av telt. På veien til å bli Lotte Trondheim Lotteforening arrangerte basiskurs for ni deltakere på Værnes Garnison mai. Basiskurset er et feltkurs med en kort innføring i feltdisipliner og krav til «godkjent Heimevernsoldat». Kurset er utarbeidet av Trondheim Lotteforening i samarbeid med norges Lotteforbund(nLF) og Heimevernets skole- og kompetansesenter(hvsks) på dombås. deltakerne kom fra hele landet. der to var fra Bodø, fem fra Trondheim, en fra Lillestrøm og en fra Moss/Rygge. Ronja V. Raustein fra Trondheim er også med i HV-ungdom. Hun syntes basiskurset var meget utfyllende, og hun lærte mye nytt. Sammen med det hun har lært gjennom HV-ungdom føler Ronja at hun er godt i gang med sin utdanning. Første dag, fredag 6. mai, var det leksjon i teltoppsett, innredning av telt og fyring av primus og Multifuel. dagen etter, lørdag 7. mai, startet kursdeltakerne dagen med riving av leir og leksjon i HVs oppbygning og A- Lotteavtalen. deretter ble det skyting med AG3 i hangar fem ved Løytnant Kim Loen. Skytingen var kurset høydepunkt i følge jentene. Etter endt skyting og pussing av våpen, ble det oppsett av lagstelt og fysisk fostring med gjennomgang av «godkjent HV- soldat». Siste kursdag, søndag 8. mai, ble leiren revet klokken 6.00, utstyr pusset og frokost inntatt. Videre var det leksjon i CBRn (chemical, biologic, radiologic og nuclear), gassmaskedrill og marsj med innslag av sanitetsmomenter. Instruktørene i Lotteforening, Therese Aune, Rebecca Brekke, Randi nesset og Gunn Eva Bye ønsker deltagerne lykke til på årets grunnkurs til høsten. Og håper de føler seg bra rustet etter et godt gjennomført basiskurs. Samarbeidsavtale mellom NLF og HV 31. oktober 1947 ble det for første gang undertegnet en avtale mellom norges Lotteforbund(nLF) og Heimevernet, vedrørende samarbeid. Samarbeidsavtalen har siden den gang blitt videreført og forandret en rekke ganger. I disse dager skal det forhandles om en ny avtale. I den gjeldende avtalen fra 10. April 2008 blir det gjort rede for samarbeidsvilkår, ansvarsforhold, forpliktelser og budsjettering. Ved å støtte aktivitet i nlf får HV rekruttert motiverte A-Lotter. Samtidig bidrar det til å øke andelen kvalifiserte kvinner i Heimevernet. «Avtale om tjeneste i Heimevernet» kan inngås etter gjennomført grunnutdanning nlf og basiskurs. Skal A-lotter disponeres i kompetente stillinger gjelder følgende minimumskrav: 1. de skal ha tjenestegjort i 90 operative dager. 2. For å bekle spesialiststillinger stilles de samme krav til tjenesteerfaring, kurs og utdanning som øvrige HV-mannskaper. 3. A-lottene skal være medisinsk skikket. 4. A- lottene skal være godkjent i lokal HV-nemnd og inneha den sikkerhetsklarering som tjenestestillingen de innehar krever. I følge avtalen skal nlf i dialog med HVST gjennomføre kurs i bruk av hjertestarter, markørtjenester og andre relevante kurs innenfor nlfs kompetanseområde, for HVsoldater. HV bidrar økonomisk med rekruttering av A-lotter gjennom å yte en produksjonsbasert godtgjørelse i forhold til nlfs leveranser til HVs operative struktur. det ytes godtgjørelse i forhold til antall kvalifiserte A-lotter som er levert til den operative strukturen, samt antall HV-soldater som har gjennomført kurs levert av nlf. AG3: Basiskurs våpenpuss. Rebecca Brekke Ada Karin Brekke Isdahl PÅ SKYTEBANEN: De svenske soldatene trente på skyting på 100 meter, sanitetstjeneste, søk- og redning og samband. For konge, fedreland og söta bror Lierne kommune er en av de største i landet målt i areal, men en av de minste i antall mennesker. Blant de 1400 folkene som bor der, har 80 stykker kledd seg i heimevernsuniform alle for å trene med svensker. Lørdag 21. mai ankom over femti svenske heimevernssoldater den lille grenda Kvelia for å møte bøndene fra nord. Blant de blågule uniformskledde var platoonchef i 144. kompani, Björn Morgan (35) fra Hoting, ikke langt fra Østersund. - Jag bor inte långt härifrån, så jag vet de här skogarna väl, sier Morgan med autoritet i stemmen. Han leder en gruppe på vel 15 HV-soldater som med spenning i magen, krysset norskegrensen tidlig lørdag morgen. Med eldste på rundt 70 år og yngste i midten av 20-årene var aldersspennet hos svenskene noe høyere enn nordmennenes. For i norge blir man pensjonert som 44-åring, men over grensen begynner mange svensker HV-karrieren ved fylte Det var mycket spännande att komma hit till Norge för att lära dig bättre att veta. Vi trodde norrmännen var mindre motiverade, eftersom du är tvungen att hemvärnet service, medan vi i Sverige gör det frivilligt. Det visade sig vara helt felaktiga. Instruktörer har en mycket hög nivå där allt är meningsfullt. Helt enkelt engagerande, sier Morgan. det var Generalinspektøren i Heimevernet (GIHV) og Rikshemvärnschefen (RiksHvC) som i 2009 ønsket en samarbeidsutredning mellom Lierne og Gàddede. Grunnen var at man ønsket å utvikle et konsept for samtrening mellom nettopp norske og svenske HV-avdelinger. Ifølge utredningen er det aktuelt med samarbeid fordi det er i noen tilfeller kortere avstander til gode trenings- og utdanningsfasiliteter på den andre siden av grensen. Samtidig er det i forhold til søk- og redningsoperasjoner viktig med korte avstander, noe dette samarbeidet kan bidra til. den lokale HV-sjefen på svensk side, oberstløytnant Sven Mattsson forteller ivrig om samarbeidet. - Vi ser at det er viktig for oss å ha kunnskap om og kjenne til menneskene på norsk side. Jeg har store forventinger til å bli bedre kjent, prate med og lære av nordmennene, sier han. Mattsson sier videre at tilbakemeldingene fra soldatene hans har vært gode. - det var en soldat som kom bort til meg og sa at jeg fikk se til at dette samarbeidet fortsatte i mange år fremover. Han smilte når jeg sa at det var intensjonen, avslutter oberstløytnanten. Områdesjefen for Lierne kaptein Karl Audun Fagerli, som forøvrig også er rådmann i kommunen, har med sine 38 år i blant annet Røde Kors vært genuint opptatt av lokalsamfunnet sitt. - Vi har arrangert skirenn med svenskene i over 60 år, vi har felles legevakt og det er fullt av giftemål over grensen, så hvorfor skal vi ikke samarbeide militært også, sier kapteinen smilende. Fagerli mener at den sivile beredskapen er tjent med at Heimevernet er med på det de kan hjelpe til med. - når politiet trenger hjelp til for eksempel et søk, kan de be oss om hjelp. da er det viktig at vi er oppdaterte på hva området har av utstyr, kompetanse og mennesker. Med svenskene på laget, er vi mye bedre stilt, sier kapteinen. Erik Waatland Erik Waatland 22 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 23

14 HVIS VI TAR BORT ALT VI EIER STÅR VI IGJEN MED DET MEST VERDIFULLE VI HAR Forsvarets mediesenter Ref Hvor lett er det å forstå verdien av frihet hvis man ikke har erfaring med det motsatte? I et land så rikt som vårt er det lett å måle tilværelsen i det vi har, selv om den virkelig e rikdomme n finnes i det vi er: Frie mennesker i et fritt land. Vi kan tro på det vi vil, mene det vi vil og si det vi vil. Et livsgrunnla g mange i verden fortsatt kjemper for. Forsvaret er ikke bare til for å verne om det vi har, men også om det vi er. Vårt lands grenser finnes ikke bare på et kart, de finnes inne i oss alle. Norge vil aldri bli noen stor militærmakt, men vi kan likevel ha et sterkt forsvar fordi et forsvar kan måles i viljen til å stå opp for det man tror på. Et forsvar er summen av de verdier og holdninger som bor i hver enkelt av oss. Et sterkt forsvar er også sitt lands viktigste forsikring. Det er en beredskap mot ulykker og naturkatastrofer. Og det er et vern om våre ressurser i havet. I Norge har vi et rikt mangfold av meninger og synspunkte r, men de aller fleste av oss er likevel enige om noe: Vi er heldig e som bor i dette landet, og vi både har og er mye som er verdt å forsvare. Forsvaret har mange oppgaver, den viktigste er å forebygge og håndtere Norges sikkerhetsutfordringer. Les mer på forsvare t.no 24 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 25

15 1978: Heimevernsungdommen fra Haugaland er med på Nijmegen marsjen «Geriljaen» er 50 år Tar midlertidig i bruk blyammunisjon Etter Arbeidstilsynets vedtak om stans i bruk av blyfri ammunisjon NM 229/230 vil Forsvaret midlertidig ta i bruk blyholdig ammunisjon. For å redusere risikoen for helseplager er det utarbeidet vernetiltak som skal brukes av alle. når Forsvaret anskaffet blyfri ammunisjonen til HK 416 for over tre år siden var hensikten at ammunisjonen skulle spare miljøet for forurensning. dette var i tråd med bestemmelser og føringer fra 2003 om at alle forsvarets håndvåpen i fremtiden skal nytte blyfri ammunisjon. Imidlertid ble det fort klart at det var noe som ikke stemte, folk fikk ubehag når de nyttet HK 416 med den nye ammunisjonen, nm 229. dette ubehaget skyldes i følge Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) frigjort kobber og zink. Metallfeber det er imidlertid usikkert om dette faktisk er de eneste stoffene som gir ubehag. Utslipp av gasser og partikler varierer fra våpentype til våpentype, men utslippet ligger høyt på håndvåpen med kaliber 5,56 mm. Ubehaget er ofte kalt metallfeber. dette er neppe et korrekt navn på det som skjer, men uansett navn blir folk uvel av å skyte. nå gjøres undersøkelser for å finne ut om det er patronen, våpenet eller er det en kombinasjon av disse to. - Vårt hovedmål er å kunne ta i bruk en ammunisjonstype som tilfredsstiller både helsemessige, miljømessige og operative krav og vi vurderer flere produsenter for å få fortgang i utarbeidelsen av en ny blyfri ammunisjon, 26 HV-bladet // Juli 2011 sjefen for Forsvarsstaben, viseadmiral Jan Eirik Finseth. Reduserer helserisikoen Forsvaret viderefører inntil videre bruken av blyholdig ammunisjon, men lar tilsvarende vernetiltak gjelde for blyammunisjon som tidligere gjaldt for blyfri ammunisjon. - Blyeksponering har kjente negative helseeffekter. Ved bruk av blyammunisjon er det derfor innført et svært strengt verneregime for å håndtere helseplagene. Gjennomføring av vernetiltakene tar sikte på å redusere helserisikoen til et forsvarlig nivå, sier bedriftsoverlege i Forsvaret, Gunnar Skipenes. Viktige vernetiltak Eksempel på viktige vernetiltak er bruk av åndedrettsmaske, bare benytte utendørsbaner og bevisstgjøre skyttere og skyteledere om viktigheten av å hindre unødvendig eksponering av tett kruttrøyk. - det er viktig at alle som opplever plager med skyting av blyholdig ammunisjon skal ta kontakt med sykestuen eller bedriftshelsetjenesten på stedet, påpeker Skipenes. Bedriftsoverlegen minner også om at all skyting med blyholdig ammunisjon skal registreres og rapporteres for å sikre oversikt over bruken. Jobber for langsiktig løsning Forsvarets logistikkorganisasjon har allerede startet etterforsyningen med blyholdig ammunisjon, og så langt er behovet dekket til september. Arbeidet med å sikre nok blyammunisjon ut året er i gang. Forsvaret har siden 2009 lagt ned et betydelig arbeid i det å få frem blyfri ammunisjon med mindre utslipp av helseskadelige stoffer enn dagens blyfrie ammunisjon har, og som samtidig er mer miljøvennlig enn blyholdig ammunisjon. Forsvarets teknologiprogram arbeider med løsninger både på kort og lang sikt. I løpet av de nærmeste månedene er intensjonen at den nyutviklede ammunisjonen skal gi ytterligere reduksjoner i utslipp av gass og partikler i forhold til de alternativer som er tilgjengelig i Forsvaret i dag. På lengre sikt forventes det at programmet vil frembringe en patronkonstruksjon som vil gi forbedringer i et bredere perspektiv. Bedrer skytebanene Forsvarsbygg har utviklet en ny type avtrekksløsning på de overbygde skytebanene som blant annet er testet av Forsvarets forskningsinstitutt. denne løsningen skal gi tilfredsstillende ventilasjon for å unngå at skyttere eksponeres for kruttgasser. det er satt av 17 millioner kroner til prosjektet og det er forventet at bygging/montering kan starte høsten Etter at ventilasjon er montert og kontrollert, kan banene fortløpende tas i bruk. Katrine Gramshaug, Forsvarsstaben Illustrasjonsfoto Heimevernets ungdomsavdeling i Haugesund, også kalt «Geriljaen» i gamle dager, fylte 50 år 9. april. I løpet av denne tiden har så mange som 500 ungdommer vært med i gruppen. Ungdomsavdelingen ble opprettet 9. April 1960 av Rolf S. Wenneck. Han var rørlegger, sersjant og veldig engasjert i ungdomsskyting i skytterlaget. det var herfra rekrutteringen startet. nå, 50 år senere, har over 500 ungdommer fra Haugalandet vært med. Uttakskonkurranse når gruppen startet i 1960 var ungdommene frivillig engasjert i HV. Her hadde de samme plikter og sto på lik linje som enhver HVsoldat. da man var 16 år fikk man uniform, og da man ble 17 fikk man våpen og var fullverdig medlem. Ungdommene trente på alt Heimevernet hadde i oppdrag å trene på. de hadde egne kommandoløp, skytedager, hinderløyper, avstandsbedømmelse, kart og kompass, sanitet, individuelle konkurranser og lagkonkurranser. All trening førte opp til en uttakskonkurranse der de beste ble sendt til HVULK (Heimevernungdommens landskonkurranse). Hver påske var gruppen i Sauda. Her var det et militært innslag hvor de fikk trent på alle aspekter rundt vinterkrigføring, som skiskyting og bo i snøhuler. Spenning i hverdagen de første 20 årene hadde gruppen eget depoet. det var godt med utstyr til alle, og det var mange gamle feltuniformer med kakiskjorte og slips. Transport var heller ikke noe problem. Befalet kjøpte inn biler privat som ble malt grønne, og det ble festet litt kamuflasje på dem. da var de «fullverdige militære kjøretøy». I stedet for at ungdommene fikk lønn gikk dagpengene i en fellespott som ble brukt til innkjøp av fellesutstyr. Alle som ønsker å være med i HVU får være med. det er et bredt tilbud for friluftsinteressert ungdom som ønsker seg litt spenning i hverdagen. - I starten var det bare gutter som kunne delta, men det ble heldigvis endret. I 1975 kom de første jentene. da var det cirka jenter som ble med, sier HV-Major Brynjelsen, som tidligere var ungdomsleder i HVU. Godt miljø Heimevernsungdommen har kommet inn i en god syklus. I løpet av tiden de er inne bygger de opp kompetanse og vilje til å fortsette i Forsvaret. Etter førstegangstjenesten ligger de et hestehode foran mange av de andre, og flere går inn på befalsskolen. Faktisk har så mye som 70 prosent av heimevernsbefalet i nord-rogaland sitt opphav i ungdomsavdelingen. når de har mulighet drar de hjem og er med som hjelpeinstruktører, og fører kameratskapet videre. det er miljøet som skapes mellom ungdommene som holder hjulene i gang. de eldste støtter godt opp rundt de yngre. Her er alle i samme båt, om man er 80 eller 17 år. drivkraften rundt det hele er at ungdommene har det kjekt og trives i miljøet, forklarer HV-Major Brynjelsen. Jubileumsfest Markeringen rundt jubileet ble feiret med en dag på skytebanen. Alle fikk prøve seg med mauseren, og de andre våpnene gruppen har brukt opp gjennom tiden. det var god stemning, og både førsteplass og sisteplass i konkurranseskytingen ble kåret. Selv om ikke alle traff innertier virket det som om gamle kunster fremdeles var å finne. Så gikk turen til Arquebus krigshistoriske museum. Her var det en guidet rundtur, og mang en historie ble utvekslet. I avdelingen for Heimevernet var det flere som fant bilder av seg selv, og artikler som de selv hadde brukt. En flott dag med mye mimring ble avsluttet med en jubileumsfest med god mat og drikke. nåværende leder, løytnant Tommy Midtbø- Johansen, mottok mye ros og gode ord for hvordan han opprettholder livets rett for heimevernsungdommen på Haugalandet. det er et vel anerkjent miljø der kameratskap og medmenneskelighet veier tungt. Andreas Nuntun Andreas Nuntun 1961: Tre staute HV-Ungdommer fra Haugesund. Stensletten, Kallevik og Lervik Juli 2011 // HV-bladet 27

16 UNDERVISNING: Haugesund HV-området får leksjon i inn- og utlasting av kjøretøy. det fyrste yrkesaktive oppgåva han løyste var ein heimevernsøving i no jobbar han i radio Haugalandet der han starta for tre månadar sidan. - Eg oppdaterer nyheiter og gjer ein del forskjellige ting. På fyrste arbeidsdag hadde eg med meg innkallinga til øvinga og viste til sjefen, fortel han. Målet til Hans Andre framover er å få kursing i etterretningstenestene slik at han kan få ei stabsstilling i HV-området. Samarbeid Under treninga på Haugalandet hadde distriktet samøving med politiet utrykningseinheit i ein situasjon der HV isolerte og politiet pågreip. det var andre gong på kort tid at HV hadde slik samtrening med Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Oddvar Olsen som var politiets øvingsleiar var svært nøgd med samarbeidet. - det er sjeldan at politiet har så høg krisesituasjon på øvingane sine. Ved behov skal Heimevernet bistå politiet på anmodnig, så det er viktig og få planlagt og trent samarbeidet. Under oppdraget me løyste var samarbeidet veldig bra, men det kunne vore betre visst me hadde hatt samband som snakka i lag. I tillegg fekk HV-08 støtte frå eit lag frå Minedykkerkommandoen. Her fekk eit utrykningslag frå Haugesund HV-område høve til å trena på samvirke, dei fekk og sjå på minedykkarkommandoens folk i aksjon. Øvingsleiar frå Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08, orlogskaptein Espen Wold var svært nøgd med årets trening på Haugalandet. - Me har hatt ein fin progresjon frå Sjølvsagt er det alltid noko og setja fingeren på men det er jo difor me øver. Med tanke på travelt arbeidsliv og familie passa det nok ikkje alle soldatane å væra med på øving Haugalandet, men dei vart svært engasjerte då dei fekk på seg kongens klede. Tore Ellingsen Tore Ellingsen ELDSKJEL: Hans Andre Lien har mista foten men ikkje engasjemanget for Heimevernet. Ta kontroll over situasjonen Fire dagar etter at sersjant Hans Andre Lien i HV-08 mista foten i ein arbeidsulykke ringte han HV-distriktet for å sei at han ikkje måtte verta tenesteudyktig. I mai deltok han på årleg trening på Haugalandet, tross protese på høgre bein. Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 hadde stor aktivitet under årleg trening på Haugalandet, 9. til 13. mai. Treninga vart avslutta med ei feltøving siste døgnet i kommunane Karmøy, Haugesund, Tysvær og Bokn. Hensikt med øvinga var å trene på HV-08s oppgåver i ein krisesituasjon, for ivaretaking av norsk suverenitet. Med på øvinga var distriktsstaben, innsatskommando Osprey, Heimevernsområda Karmsund, Haugesund, Karmøy, Kårstø og Agder og Rogaland Stabsområde. Totalt omlag 600 soldatar. Lærerikt Hans Andre Lien vart innkalla til HV-øvelse med blanda kjensle i Han dimmiterte frå Setermoen som kavalerist i 2000, der han 28 HV-bladet // Juli 2011 hadde ei fin teneste. Under siste oppstilling oppe i nord-norge fekk han beskjed om at no var han ferdig med forsvaret. Etter nokre år kom innkallinga til Heimevernet i posten. då Lien kom inn i HV fann han ut at han like godt kunne gjera litt meir ut av teneste, sidan han likevel skulle tilbringa tid i kongens klede. - Eg sendte mail til områdesjefen min før fyrste øvinga med ynskje om å ta kurs. det har resultert i både grunnkurs leiarskap og lagførarkurs hjå Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. det var veldig lærerikt og kjekt å koma inn i HV. Eld og bevegelse var spesielt artig å driva med, fortel sersjant Lien, og legger til med glimt i auge: - Heime er kona sjef, på arbeid var eg ganske sjølvstendig, men i Heimevernet fekk eg sjefa. Eldskjela For nokre år sidan vart Hans Andre utsatt for ei arbeidsulykke der han mista foten sin. Fire dagar etter ulykka ringte han til personellavdelinga i HV-08 og områdesjefen, og sa at han ikkje måtte bli tenesteudyktig. -I tida då eg skada meg dreiv eg å trena for å koma meg inn i innsatsstyrke Osprey-Varg. Eg har framleis ein draum om å få ei kontorstilling i innsatsstyrken, men eg ser at det kan bli vanskeleg. Utanom familien var Heimevernet ein viktig inspirasjon som fekk meg opp på føtene igjen etter ulykka. når ein vert utsatt for noko sånt er det viktig og ikkje bli eit offer, men ta kontroll på situasjonen. Tidligare i dag gjekk eg med ei krykke. Ein kar kom bort og lurte på om eg ikkje klarte og lura meg vekk ettersom eg hadde vrikka foten. Eg brydde meg ikkje om å fortelja, seir Hans Andre. - Eg er glad eg bur i noreg. Sjølv om nav systemet fungerer litt seint, så har eg fått mykje god hjelp der. I Tyskland måtte eg ha betalt 30 prosent av utgiftene sjølv. Protesen på høgrefoten er prossesorstyrt og ganske dyr, fortel han. BLÅLYS: Karmøy utrykkningsområde trener isolering og pågriping i lag med politiet. ROBOT: Haugesund HV-området hadde styrkebeskyttelse av EOD kapasiteter. I STILLING: Kårstø HV-området ligger klar i MG-stilling. K-9: Politiets hundepatrulje. Juli 2011 // HV-bladet 29

17 SVØMMING: Thomas Maudal Gilje hadde trent både på teknikk og hastighet. DRAR MED: Viktig å hjelpe hverandre for å oppnå resultater. MB-TREKKING: HV-08 gjorde sitt beste under ferdighetskonkurransen. Hold kjeft og tren! Landskonkurransen fikk i år en nervepirrende avsluttning med to lag som knivet om seieren helt frem til slutten av skogsløpet. 16. til 19. juni ble Heimevernsungdommens landskonkurranse (HVULK) gjennomført ved Heistadmoen garnison. Her ble 140 ungdommer, sammen med 20 ledere, møtt med mange spennende utfordringer og oppgaver. de skulle løses både individuelt og i lagsform. det ble lagt vekt på trivsel, og vennskapsbånd ble knyttet både på tvers av Heimevernsdistrikt og landegrenser. «Prøveleker» det hele startet i 1962 under et rutinebesøk hos HV-17 i Alta tidlig på høsten. daværende Generalinspektør Bangstad ønsket at man skulle arrangere en landskonkurranse for Heimevernsungdommen. Året etter ble det for første gang avholdt «prøveleker» på Heimevernskolen Torpo. Siden da har ungdommer fra hvert distrikt møttes for å konkurrere i passering av vassdrag, infanteriløp, svømming, skyting, skogsløp og delta i en ferdighetskonkurranse. I de senere år så har også utenlandske lag deltatt på HVULK. I år stilte Sverige og Estland med lag. «Jeg gir ikke ungdommene så mye ros, men heller konstruktive tilbakemeldinger. Rosen får de på resultatlistene» Daniel Hagen Til topps Hold kjeft og tren! Slagordet til HV-08 var ikke til å ta feil av. Her var det ikke rom for å mistolke. Laget som ikke hadde vunnet HVULK siden 1975 hadde gjort alt rett før årets konkurranse, og var igjen klar for å komme seg til topps etter 36 år. Jeg er veldig fornøyd med laget mitt. Vi har det sterkeste laget noen gang. I år skal det utrolig mye til for å utkonkurrere oss, forteller en selvsikker Thomas Maudal Gilje, som var lagfører. Han fortsetter med å fortelle at det fysiske er lagets største styrke. - Alle er godt trent, de svakeste på laget vårt er som de beste på de andre lagene, sier han. En ting var sikkert. det var ikke selvtilliten det skulle stå på. da solen glimtet med sitt fravær over infanteriløpet fredag morgen, sørget en livlig gjeng for å lyse opp med godt humør og en utrolig innsats. Løypen på mellom 12 og 15km inneholdt meldingstjeneste, avstandsbedømmelse, orientering, måloppdagelse og selvfølgelig skyting. HV-08 var fornøyd med en andreplass totalt. Selv om det var mye rot på veien, og da spesielt på orienteringen. -det vanskeligste var å holde tempo oppe og samtidig kunne fokusere på oppgavene vi fikk underveis, sier Magnus Christiansen. Spesielt vanskelig var avstandsbedømmelsen fortsetter han. Heldigvis har vi fått innføring i hvordan vi skal gjøre det. Lagets jenter markerte seg tydelig i denne øvelsen. Med en 8. plass totalt. Lagspill og samarbeid Ferdighetskonkurranse er en konkurranse der postene tester laget i militære, fysiske og kreative ferdigheter. Her handler alt om lagspill og samarbeid. Ferdighetene var varierte, og det kom tydelig frem at mye trening var viktig i disse disiplinene. Men en ting er sikkert: det å treffe målet med granater ser lettere ut en hva det er. Å treffe blink var også målet under skytingen, og å skyte seg til skarpskyttermerket. det var mange gode resultater, og flere fikk sølvmerket. Kreativiteten blomstret og under svømmestafett overrasket gjengen fra HV-08 med egendesignede speedoer og badedrakter. Med kamuflasjemotiv og påtrykt logo var de ikke til å ta feil av. Vi er veldig fornøyde med draktene, selv om alle var i samme størrelse, noe som førte til at noen slet mer en andre med å få plass til alt, gliste gjengen. - Vi ler når vi gjør feil det er bra HV-08 hadde denne holdningen når det kom til konkurransen om å passere et vassdrag. Etter å ha gjort det veldig godt i starten av løpet og kjempet seg til tetplassen klarte de å velte kanoen midt på vannet. Vi VINNERLAGET FRA HV-08: N.V: Svein Tore Hovlid, Andreas Berntsen, Tore Gudmestad, Annie Samuelsen, Terje ReveØV: Erlend Magnussen (Observatør), Bjørnar Vatne Aardal, Magnus Christiansen, Thomas Maudal Gilje (Lagfører), Gry Hege Støle, Magnus Andersen, Daniel Hagen (Lagfører). var litt for ivrige, og tok for hardt i. Her var vi sikre på at vi kom til å miste mulighetene våre til seien, konkluderer laget fra HV-08. Til deres store glede gjorde også de andre lagene i teten det veldig dårlig på denne øvelsen, og alt handlet nå om skogsløpet. Her skulle det avgjøres, og det i fellesstart. nervøse over stundens alvor, men ivrige etter å starte gjorde lagene seg klare. Løpet skulle gjennomføres som en stafett med fire etapper med to skytinger per etappe. Strafferunder ble gitt for hver bom i løpet av skytingen. Startskuddet gikk og ungdommene stormet av gårde. Ikke lenge etter er det SHV-nord og HV-08 som først kommer til syne i skogkanten. Begge lagene hadde skutt så godt som feilfritt, og lå nå hakk i hæl. Ved neste passering hadde laget fra nord løpt i fra og hadde et stort forsprang. Seieren hang i en tynn tråd, og andre runden ville helt klart bli avgjørende. Etappe to var i gang, og opphentingen startet. Til alles store overraskelse var det faktisk HV-08 som kom først inn til neste passering, og det med en suveren ledelse. Med gode oppfølgere og sikker skyting kunne gjengen fra Agder og Rogaland sikre seieren både i skogsløpet og sammenlagt. - Her var vi suverene! Vi var utrolig gode på å skyte, og de som ikke er fullt så dyktige til å skyte tok dette igjen på løpingen, påpeker Tore Gudmestad med et smil om munnen. Målet er alltid å vinne. Laget er satt sammen av ungdommer fra hele Agder og Rogaland. Etter et eget HVULK uttak ble 13 ungdommer valgt ut til å være med på treningene. Vi har hatt fire samlinger totalt. der to har vært direkte treninger hvor vi har trent på skyting, hinderløyper, svømming og vanlig fysisk fostring. Et godt nivå på egentreningene har også vært viktig, fastslår Thomas Maudal Gilje. - Vår hemmelighet er at vi ikke er så strikte, vi har en mer laidback holdning. Ut i fra dette har vi fått et veldig godt miljø, fortsetter han. Tidlig i mars ble det gjennomført en øvelse HVU, der alle kunne være med. der ble det kjørt et todelt program. de nye gikk gjennom en basic training og de som hadde vært med før hadde et eget landskonkurranse program. Over halvparten av ungdommene som kom med på laget var faktisk med på basic training på denne øvelsen. - dette forklarer litt hvor bra denne rekrutteringsøvelsen er, forteller daniel Hagen som var lagfører. Motivasjon, vilje og evne Sjef Agder og Rogaland HV-distrikt 08 var meget fornøyd med de gode resultatene som distriktets ungdommer oppnådde. - God motivasjon, vilje og evne til å løse oppdraget kjennetegner laget som har gjort gode forberedelser til konkurransen, sier Oberst Rolf C. Wold. Han håper flest mulig kvalifiserte HV-ungdommer vil velge videre tjeneste og karriere i Forsvaret. - Vi ønsker å vise at Rogaland og Agder er de SITTER PÅ RYGG: Makkertjeneste på sitt beste. beste. For oss er det en gevinst at jobbingen som er lagt bak dette har vist seg. det er fantastisk å se den personlige utviklingen i løpet av treningene, forteller ungdommene fra HV Jeg skal inn i førstegangstjeneste, og gjennom Heimevernet har jeg fått motivasjon til å trene styrke og utholdenhet på egenhånd. Jeg vil ha en fordel når jeg skal inn på opptak til Hærens befalsskole, forklarer Magnus Christiansen. Laget er enige i at lagleder daniel Hagen og observatør Erlend Magnussen sin frivillige innsats har vært uvurderlig. Uten deres støtte og motivasjon hadde vi aldri klart dette, de har gjort en kjempeinnsats både under øvelser og treninger. Gjennomføringsansvarlig, Kaptein Geir Jacob Strand, konkluderer med at arrangementet gikk «på skinner». Hele arrangementet var en suksess, med fornøyde ungdommer og ledere. det er ikke mye som kan gjøres annerledes til neste år, men oppgavene til ferdighetskonkurransen vil selvfølgelig bli en overraskelse da også. - Vi gleder oss allerede til neste år, og håper like mange ønsker å delta, avslutter han. Andreas Nuntun Andreas Nuntun 30 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 31

18 NORWEGIAN RECON TEAM COMPETITION Hurdal september 2011 NROF ved Skyte- og Feltidrettsutvalget (SFU) arrangerer Norwegian Recon Team Competition i området Hurdal i september. Konkurransen (tidligere kjent som Commando Raid) er et utvidet feltløp og består av en natt- og dagetappe. Løpet har innlagte poster som sanitet, samband, skyting, hinderbaner, krisehåndtering og ikke minst generelt lederskap. Overraskelsene blir mange og vil utfordre deg og laget ditt! Fremmøte: Hauerseter Leir, Ullensaker, fredag 2. september. Tidligst kl og senest innen kl Kart 1915 II Jessheim 1: Rutetilvisning: Antrekk Feltuniform eller arbeidsuniform med feltstøvler. Administrasjon Innkvartering i brakke uten køyer. Laget må selv ta med sovepose og liggeunderlag/feltseng. Etter konkurransen, på lørdag kveld, blir det sosialt arrangement/ grillaften. Forøvrig må lagene ta med egen mat og kokeutstyr. Premieutdeling blir på søndag formiddag. Påmelding Innen fredag 5. august 2011 til Det er plass til maks 30 lag, hvorav 10 kan være utenlandske. Deltakeravgiften er kr pr. deltaker og betales inn på konto: senest innen mandag 8. august og merkes RTC Kontaktperson og ansvarlig for konkurransen er: Håkon Thoresen, Tord Pedersensgate 19, 3014 Drammen. Tlf. privat: , arbeid: , mobil , e-post: Bestemmelser: Konkurransen er en lagkonkurranse. Merk at hvert lag skal bestå av fire menn og/eller kvinner. Lagfører/patruljefører må være offiser. Det er kun én klasse. Videre kreves det at deltakerne er helsemessig friske samt at laget er i stand til å ta seg frem i ukjent lende. Selve konkurransen foregår som tidligere nevnt både på natt- og dagtid, lengden vil være ca. 30 km med poster innlagt. Tiden laget bruker på gjennomføringen, vil telle relativt mye. Hver deltaker skal bære en pakning på minimum sju kilo gjennom hele konkurransen eller minimum 28 kilo på hele laget. Laget må være forberedt på å få utlevert materiell i tillegg til personlig utstyr. Lagets utrustning, som det selv må bringe med, bør inneholde: kompass, skrivesaker, lykt, førstehjelpsutstyr, kniv, mat/drikke samt nødvendige klær i henhold til årstiden. NB! GPS og lignende elektronisk utstyr for navigasjon/orientering er ikke tillatt. Egne kart tillates ikke. Toveiskommunikasjon på Facebook Ønsker du å komme i kontakt med andre HV-soldater, få svar på spørsmål om HV og holde deg oppdatert om hva som skjer i HV-Norge. Ja, da bør du like HV på Facebook. Internett og sosiale medier har kommet for å bli. daglig blir Facebook tema for samtaler og diskusjoner. Til og med media referer og henter informasjon fra nettstedet med over 600 millioner aktive brukere. På Facebook kan man finne igjen gamle kjente, opprettholde kontakt med vennekretsen og holde seg oppdatert på hva som skjer i organisasjoner, bedrifter, lag og foreninger. der i blant Heimevernet. I skrivende stund er det 1738 personer som liker Heimevernet på Facebook, Facebook er en som sagt en bra kommunikasjonsarena, men det kan være lurt å tenke over hva man skriver, hvilke bilder man legger ut og hvordan man oppføre seg ved bruk av Facebook. Forsvarets mediesenter har egne retningslinjer for sosial medier, her kommer et lite utdrag: Legger du ut et bilde av deg selv i uniform på din private Facebook-profil, vil du bli oppfattet som en representant for Forsvaret. Personell som velger å publisere via en privat profil bør være forsiktige med å ytre personlige meninger som kan bli oppfattet som offisielt standpunkt fra Forsvarets/Fds side. Hold som hovedregel dine private profiler private, uten noen åpenbar tilknytning til Forsvaret. Tenk deg om før du legger ut noe. Hvis du ikke ville gått med dette til tradisjonelle medier, egner det seg heller ikke i sosiale medier. Tenk gjennom hvilke kon- sekvenser det du skriver kan få. Hvis du tror det kan og ukentlig er det flere hundre brukere innom siden. Heimevernet har mange ulike kanaler for å informere ansatte og soldater, der i blant HV-Bladet, internettsider og nyhetsbrev. Facebook er den eneste kanalen der du som bruker kan kommunisere direkte tilbake til Heimevernet. Være seg spørsmål, oppfordringer eller generelle kommentarer. Her kan du også komme i kontakt med andre heimevernssoldater. Facebooksiden er også tenkt få uheldige konsekvenser, ikke legg det ut. Hvis du er usikker på hvordan et budskap kan bli oppfattet, ikke legg det ut. Tenk langsiktig, det er vanskelig å fjerne informasjon som er lagt ut på nett på en sikker måte. Husk at du ikke nødvendigvis har kontroll over den informasjonen du velger å publisere på nettet. Husk at det du legger ut på nett er siterbar informasjon for mediene som kan brukes senere. Bilder/video tatt i tjenesten er Forsvarets eiendom, og skal ikke deles. Vær forsiktig med å dele personopplysninger, både egne og andres. på som et møtepunkt mellom mannskap og ledelse. Ved å være medlem får du direkte tilgang til bildeserier fra øvelser, treninger og nyhetssaker som angår Heimevernet. I følge difi(direktoratet for forvaltning og IKT) har Facebook over 2,5 millioner norske brukere. det vil si at annen hver nordmann har en Facebookprofil. Sjansen er derfor stor at man finner mange av Heimevernets soldater og ansatte på Facebook. Så hva venter du på? Lik Heimevernet på Facebook du også! liker 32 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 33 Siv Iren Brænd Illustrasjon Tore Ellingsen Skikk og bruk på Facebook, og andre sosiale medier: Saker av intern karakter bør diskuteres i passende fora internt, og ikke kastes ut på blogg, Twitter, Facebook el. du må ikke nødvendigvis være enig i alt Forsvaret sier og gjør, men diskuter på et saklig nivå. del/skriv om ting du kan noe om. Hvis du har kunnskap om det du skriver om blir det mer troverdig, noe som er vitalt i sosiale medier. Kilde: Forsvarets mediesenter, retningslinjer for sosial medier.

19 Sikkert veldig krigslignende direkte fra områdetrening Svært få vet hvorfor akkurat de ble plukket ut til årlig krigslek i skauen. Jeg tror jeg vet det. Han gjorde antakelig Forsvaret en bjørnetjeneste. Hva i svarteste f%$#% i he/(&%!## gjør jeg her? nøyaktig det tenkte jeg der jeg sto søvndrukken klokken fire om natten med en blytung MG3 hengende i en slapp høyreneve og med en infernalsk vegg av rødfispepring rundt alle veier. Jeg sto utenfor teltet i en så umotivert fasong at jeg lignet Viking-trener Åge Hareide på sidelinjen. Så hva var poenget med å rive meg ut av dyp REM-søvn, bare for å få meg til å leke krigslignende operasjon rett utenfor soverommet, for tiden plassert langt oppe på Jørpelands tak i utkanten av Ryfylke. Mot en fiende som ledelsen påsto kom fra Grønland. GRØnLAnd??? det begynte ikke så bra. Jeg vet ikke om bra start på en HV-øvelse finnes. Hva er bra? Hvis man bare elsker å bli røsket ut av det hektiske dagliglivet for å bli plassert i en flokk med andre hvite menn, og som feltpresten antar også er kristne, hele gjengen. Hvis man ikke kan få nok av å bli ledet fra post til post den første dagen. da har man det bra, vil jeg tro. Jeg eier ikke en eneste militær celle i kroppen. Jeg finnes ikke interessert i verken våpen, grønne uniformer eller sambandsproblemer. Om fi ligger til venstre eller høyre, så i lendet, om de er på frammarsj eller ikke; det bryr meg midt i ryggen. Vi skyter jo med løskrutt, for svarte. Hvem vet hvem som vinner? det begynte ikke så bra på min første øvelse på fem år, og i et nytt område, hvis type aktivitet var meg totalt ukjent. Jeg kom for sent til oppstilling, og dermed måtte jeg henge med to andre sløvinger helt bakerst. Men jeg fikk med meg det områdesjefen sa om skulking og sju dager i kakebu. det lille steget mot bilen ble raskt trukket tilbake. Jeg hadde gammel gru, feil våpen og hørselvern festet til sagen i kjelleren. Jeg skulle helst vært på jobb og værvarselet for de neste dagene sa til dels mye regn. Og før lunsj hadde jeg mistet kontakt med den nye troppen min. I over en time var alle som sunket i Vatneleiren. Ingen la merke til det da jeg endelig fant dem igjen. Heldigvis passet jeg på å befinne meg på bussen da ferjen la til på andre siden av Høgsfjorden, på vei til øvingsområdet. Like heldig var ikke Misjonsmannen, som fortsatt satt på ferjedoen da bussen kjørte av gårde. det hjalp ikke å ha høyere makter på sin side. Et halvt døgn inn i øvelsen forsto jeg at jeg var plassert i en tropp med et meget høyt aktivitetsnivå, etter HV-standard. Avventing, HVs tradisjonelle favorittleksjon, var redusert betydelig. disse grønlenderne var overalt. Ikke alltid, men ofte. de ble selvsagt nedkjempet, og i et sånt tempo at jeg pådro meg en god del svette. Hvis Al-Qaida sprenger Viking stadion, vet vi hva vi skal gjøre, etter å ha sparket Hareide; nemlig kjøre til nærmeste skogsområde og sette ut lyttepost og miljøvennlig do. Med grønn og brun og svart maling i fjeset kan vi sitte i krattskogen med alle sanser på spissen. I tilfelle fienden skulle følge etter oss inn i den norske jungelen. Advokatmannen, Statoilmannen, Bankmannen, Hotellmannen og jeg. Med tørket, vakuumpakket mat på lommen og relativt godt humør. Vi ville sovet tryggere enn på HV-øvelse. Helt til vi kom på at vi jo hadde levert inn disse sluttstykketingene. drid. Jone Østebø, HV-08 osv. Tore Ellingsen Er klar for øvelse på krigslignende operasjoner. Må bare levere ungene i barnehagen. 7 Jun Favorite Retweet Reply Gleder meg #hvøvelse #ironi 7 Jun Favorite Retweet Reply Hva gjør vi hvis det bryter ut krig midt i rushtiden? #bilkø #forsinket 7 Jun Favorite Retweet Reply E dokke klar, fooolkeeens?!! ropte hv-sjefen. Mmmmm... 7 Jun Favorite Retweet Reply Vi er visst i krig mot Grønland. I morgen. Og bare på Jørpeland. 7 Jun Favorite Retweet Reply Har ikke sett troppen min på en time. Flinke folk. #villspor 7 Jun Favorite Retweet Reply Og nå: nærkamp. Er jeg heldig, pådras en passelig skade. 7 Jun Favorite Retweet Reply Er akkurat nå på vei til fienden (fi). I turbuss. 8 Jun Favorite Retweet Reply Mange tyskere på ferja. de later som de er turister, og vi som harmløse hvsoldater #turistattraksjon #hvøvelse 8 Jun Favorite Retweet Reply Vi mistet en mann i løpet av ferjeturen. En mangler. #tyskerne 8 Jun Favorite Retweet Reply Mistet mann var på do da bussen kjørte av ferja. Han måtte ordne annen transport. Tyskerne frikjent. Inntil videre. #hvøvelse 8 Jun Favorite Retweet Reply Teltleiren er oppe. Verden gjelder ikke. Mye regn i vente #vannrennegraving 8 Jun Favorite Retweet Reply dusteriet lenge leve! #alarm #voksnefolk #natt 9 Jun Favorite Retweet Reply Etter en verre frokost, er det på tide å forlate teltleiren og oppsøke fi der de er. 9 Jun Favorite Retweet Reply Vi fanget forresten ei fi-dame i skauen i natt. det er da noe. Tror det var hun som panget sånn at vi våknet. 9 Jun Favorite Retweet Reply Kyr i sikte. de lever meget utrygt nå. MG-en min leverer tross alt 20 skudd i sekundet. Rødfisen kan sjokkere i det minste #løskrutt 9 Jun Favorite Retweet Reply ny plutselig leksjon i avventing, HVs beste øvelse #indreryfylke 9 Jun Favorite Retweet Reply Har nedkjempet en del grønlendere som snakket ryfylskt. Ble ganske så svett. Bør være klar for Afghanistan snart. 9 Jun Favorite Retweet Reply Typisk. Angriperne skal alltid vente til det blir MØRKT! #sersnartikkeendritt #angrepsvindu 14 hours ago Favorite Retweet Reply Free at last. Hjem og pusse tenner. 26 minutes ago Favorite Retweet Reply 34 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 35

20 I SØKEOMRÅDET: Det er i dette området ytterst på Rakke at gruppen har konsentrert søket etter blindgjengere. Løytnant Jon Lauritsen (t.v.) fra Minedykkerkommandoen (MDK) og fenrik Even Enggrav fra Sjøheimevernets innsatsstyrke Bundle venter på dykkerne Knut Skunsvoll og Bjørn Riise som gjør seg klare til nye søk. STAVERN: Minedykkerkommandoen rydder blindgjengere sammen med dykkere fra Heimevernet i Rakke skytefelt utenfor Stavern. «Blindjegerne» Minedykkerkommandoen og dykkere fra Heimevernets innsatsstyrke har ryddet eksplosiver i strandsonen. Like ved en av de populære badeplassene på Rakke ble det funnet et udetonert bombekasterprosjektil. Så lenge ting får ligge i fred utgjør de ingen fare, sier løytnant Jon Lauritsen. Bombekasterprosjektilet som inneholder rundt en halv kilo TnT, ble funnet på rundt 1,5 meters dyp av dykkere fra Heimevernets Innsatsstyrke Bundle innerst i Sjøvika på Rakke. det vi har funnet her er av eldre dato, og det er liten sjanse for at noe skal eksplodere, sier Lauritsen, som er operasjons- og sikkerhetsoffiser i forbindelse med oppryddingen på Rakke. Kilovis TNT Minedykkerkommandoen (MdK) har fått ordre om å rydde Rakke skytefelt for blindgjengere. For å få gjennomført oppdraget har MdK fått støtte av dykkere fra HV. de seks dykkerne som deltar kommer fra Innsatsstyrke Bundle. Totalt har gruppen på ni mann funnet sju blindgjengere. Tre bombekasterprosjektiler og fire panservernraketter (bazookaammunisjon). dette utgjør til sammen rundt 3,5 til 4 kilo med TnT, som vi tilintetgjør lørdag etter at operasjonen er ferdig, sier Lauritsen. det er tredje gang at det utføres opprydding i det nedlagte skytefeltet. Første gang var i da man i 2008 foretok nye befaringer, fant man like store mengder med eksplosive komponenter. det vi har funnet så langt denne uka er veldig lite, men man kan aldri være sikker på at det er helt rent, sier fenrik Even Enggrav, lagleder for Heimevernets innsatsstyrke avdeling Bundle under operasjonen på Rakke. det finnes flere slike områder rundt i norge som vi besøker med jevne mellomrom, sier løytnant Lauritsen. Saumfarer bunnen dykkere og minesøkere har denne gangen konsentrert seg om et område på rundt 500 ganger 500 meter rundt holmene «dynga»,«kråka» og «Rødskjær» ytterst på Rakke. Mennene har gått manngard på landsiden av holmene, uten at det er gjort funn av eksplosive komponenter. I vannet mellom holmene jobber to og to dykkere i team, og saumfarer bunnen etter rester fra skyteøvelsene. dykkerne går grundig til verks, her overlates ingenting til tilfeldighetene. dykkerne søker i en gate trukket av søketau, slik at de hele tiden skal vite hvor i søkeområdet de befinner seg. I tillegg har de linekontakt seg imellom. Ved funn markeres stedet, og minerydderkommandoen overtar. - det er kun visuelle søk som utføres. Vi graver ikke ned i sanden, men undersøker i tang og tarebeltet. Vinterstormene vasker ofte fram ting som kan ha ligget gjemt i en årrekke. Men det som er skjult, er skjult. det meste av det som blir funnet er å regne for skrot. det er ofte deler av rakettmotoren til panservernraketter, eller bazooka som den ofte kalles, som plukkes opp. dette er helt ufarlige ting, selv om de for en uerfaren kanskje kan se ut som en granat, sier Lauritsen. Samarbeid det er første gangen at minerydderkommandoen (MdK), som har base på Haakonsvern i Bergen, samarbeider med Heimevernet på denne måten. Vanligvis tar vi hånd om dette på egen hånd, men tidligere i år skrev vi under en samarbeidsavtale. Hovedfokus er å rydde tidligere skytefelt i sjøen. Samarbeidet har så langt vært veldig positivt for begge parter, og jeg håper at vi kan samarbeide mer i tiden framover, sier Lauritsen. - HVs dykkere rekrutteres kun fra personell som er utdannet ved Sjøforsvarets dykkerog froskemannsskole (dfs), og det stilles de samme fysiske og psykiske krav til disse som til stadig tjenestegjørende militære dykkere. Innsatsstyrke Bundle, som er med her, er en av fire innsatsstyrker i Sjøheimevern kommandoen. Vi opererer fra Lindesnes til svenskegrensen. Innsatsstyrkene er spydspissen i Heimevernet og består av høyt motiverte mannskaper som frivillig har tegnet kontrakt for å trene opp mot 30 døgn i året. Om vi kommer tilbake hit til Rakke, det vil tiden vise, sier fenrik Enggrav. Bjørn Jakobsen, Østlands-Posten Bjørn Jakobsen, Østlands-Posten RUST: Det ble funnet sju blindgjengere. Tre bombekasterprosjektiler og fire panservernraketter (bazooka-ammunisjon). 36 HV-bladet // Juli 2011 Juli 2011 // HV-bladet 37

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig

Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Heimevernet som del av den kommunale beredskap i fred, krise og krig Jørgen Roaldset GENERALSEKRETÆR LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET Heimevernet Innhold Historien Organisering og oppdrag HVs egenart HV-tjenesten

Detaljer

Totalforsvaret i et nytt lys?

Totalforsvaret i et nytt lys? Totalforsvaret i et nytt lys? Trussebilde Sivilt-militært samarbeid FSJs Fagmilitære råd «Vi hadde forsømt å forberede oss også på det verste alternativet, hvilket et suverent rike må gjøre» Jens Chr Hauge

Detaljer

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14

Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Jan Tore Sæterstad Major G-5/9 HV-14 Innhold Fakta om Heimevernet HV-14 Sivilt-militært samarbeid lokalt VERNER VOKTER VIRKER De enkle fakta om HV 45 000 soldater.

Detaljer

Orientering fra HV-08

Orientering fra HV-08 Orientering fra HV-08 Firas Brahimi Kaptein Ass G-9 SIMIS 2013.10.29 1 Agenda Heimevernets historie oppgaver og egenart Organisasjon Heimevernets bistand til det sivile samfunn HV kapasiteter 2013.10.29

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014

Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 UGRADERT Oslofjord heimevernsdistrikt 01 Oslofjord Heimevernsdistrikt-01(HV- 01) Oppdrag, kapasiteter og evner Beredskapsdagen 18. juni 2014 Innhold Heimevernet Hva og hvem er HV-01? Daglig virksomhet

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017.

Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Fagsamling beredskapskoordinatorer Helgeland Sandnessjøen, 25. oktober 2017. Sjef HV-14 Oberstløytnant Bengt Henriksen Fylkesmann De enkle fakta om HV før langtidsplanen og landmaktproposisjonen: 45 000

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Opplandske heimevernsdistrikt 05

Opplandske heimevernsdistrikt 05 Opplandske heimevernsdistrikt 05 Orientering til Fylkesberedskapsrådet Oppland 3 mai 2012 1 Agenda - Heimevernets organisasjon og oppgaver - Opplandske heimevernsdistrikt 05 - Sivil - militært samarbeid

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person

Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Forventninger og retningslinjer for søk etter savnet person Kan vi bli bedre sammen? Mål: Hvordan man skal forstå frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner Retningslinjer for søk etter savnet person.

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet

Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet Instruks om råd, utvalg og nemnder i Heimevernet Innhold Kapittel 1. Fellesregler... 2 1.1 Valg eller oppnevning av medlemmer og varamedlemmer... 2 1.2 Funksjonstid... 2 1.3 Innkalling til og gjennomføring

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Distriktssjef Helge Orbekk HV09 1 Bergenhus heimevernsdistrikt 09 Voss 5 nov 13 - KKL 2 Forutsetninger, prosedyrer kapasiteter

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp) Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Referat fra FAU-møte Linderud 06.06.16

Referat fra FAU-møte Linderud 06.06.16 Referat fra FAU-møte Linderud 06.06.16 Tilstede: Rektor (deltok under behandling av sakene 1-3), 1B, 1C, 1D, 4B, 4C, 5B, 5C, 6A, 7A, 8B, 8C, 10A, 10B, 10C. Rekkefølgen på sakene ble justert i forhold til

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 6. november 2006 1 ved Generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold Generalinspektør for Heimevernet Foto: Stig Morten Karlsen Oslo Militære Samfund Status og utfordringer

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet

Status og siste nytt fra Justis- og beredskapsdepartementet Status og siste nytt fra Avd. dir. Pål Anders Hagen Rednings- og beredskapsavdelingen Oslo 15. november 2013 Etter 22. juli - Mye er under vurdering og vil gi endringer Meldinger til Stortinget: Samfunnssikkerhet

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting

MUNTLIGE AKTIVITETER Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting MUNTLIGE AKTIVITETER 1 Spontan samhandling Muntlig produksjon Lytting TRE MUNTLIGE FERDIGHETER Spontan samhandling / interaksjon Muntlig produksjon / presentasjon Å lytte og forstå 2 SPONTAN SAMHANDLING

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.

Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Norges Fjellstyresamband Stortingsgt.30 0161 OSLO 10. desember 2014 Uttale fra Steinkjer fjellstyre Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Saksopplysninger Revisjon av Forskriften

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post:

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Å være talerør for fylket

Å være talerør for fylket Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost 1 Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS Navn: Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost Hvordan hørte du om dette kurset?: Dato: Dette skjemaet starter en bevisstgjøringsprosess

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Avdeling Hammerfest ÅRSMELDING 2006 OPPSUMMERING AKTIVITETSÅRET 2006 Innledning: Aktivitetskomiteen har i 2006 bestått av: Leder: Alf Johnny Eriksen Medlemmer: Jan Erik Karlsen, Yngve Isaksen, Morten Johnsen,

Detaljer

Tillitsvalgt du som leder

Tillitsvalgt du som leder Tillitsvalgt du som leder Hva ønsker vi å oppnå? Øke egen bevissthet på deg som tillitsvalgt og leder Metode: Teori refleksjon og diskusjon Enhver organisasjon trenger en «høvding» Selv om stammekultur

Detaljer