HOLE KOMMUNE. Rådmannens grunnlagsdokument ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2012

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Rådmannens grunnlagsdokument ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2012 Formannskapsmøte

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord Budsjettprosessen Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Frie inntekter Statsbudsjettet Anslag på skatt og rammetilskudd Momskompensasjon drift og investeringer Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Lønns- og prisvekst Renteutviklingen Lånegjeld Drift av kommunens tjenester Driftsbudsjett og økonomiplan - mål og rammer Informasjon og publikumstjenesten Administrasjon og fellesutgifter Skoler inkl skolefaglig ansvarlig Barnehager inkl barnehagefaglig ansvarlig Helse inkl KPPT NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tjenester for funksjonshemmede/hole arbeidssenter Plan og utvikling Kultur og kirke Teknisk drift, eiendom og VA Strategisk samarbeid, eierskap og prosjekter Investeringsplan VEDLEGG Foreløpig - økonomiplan i 2012-priser Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

3 1. Forord En hovedutfordring også i det kommende budsjettarbeidet og økonomiplanperioden er å sikre en stabil og bærekraftig utvikling hvor økonomien og aktivitetsnivået balanserer med hverandre. Hole kommune har opplevd store svigninger i skatteinntektene fra det ene året til det andre, og selv om deler av dette fanges opp gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det behov for å tilpasse driften til et varig lavere kostnadsnivå. Ved år med eventuelle høyere inntekter enn forventet, vil kommunen være i stand til å avsette midler for der igjen å redusere risikoen knyttet til svigninger i inntektene fremover. Det er også helt nødvendig å innarbeide tilstrekkelig risikoavsetning til å ta høyde for naturlige svigninger i inntekter og utgifter i løpet av perioden. Dette for å skape stabile og forutsigbare tjenester for innbyggerne. Kommunen har en målsetting om ikke å ha høyere befolkningsvekst enn 2% årlig. Utviklingen de senere årene har vært høyere enn det, prognoser basert på fortsatt høy befolkningsvekst gir utfordringer for kommunen i forhold til investeringer og drift, spesielt knyttet til skoler og pleie- og omsorg. Det ser nå ut til at befokningsveksten har stabilisert seg. Kommunen har fortsatt utfordringer knyttet til den høye befolkningsveksten og spesielle behov hos brukerne. Endringer i lovverk/forskrifter med mer gir også utfordringer i forhold til organisasjonen, kompentanse og økonomi. Fra 1. januar 2012 trår Samhandlingsreformen i kraft med de utfordringer det stiller til kommunen, i samarbeid med lokalt sykehus og andre kommuner. Reformen skal fases inn over flere år og rådmann vil i løpet av budsjettprosessen komme nærmere inn på konsekvenser for Hole kommune i forhold til bl.a. personale, kompetanse og utstyr. I økonomiplanperioden forventes skatteinntektene å reduseres tilsvarende et nivå i underkant av 130% av landsgjennomsnittet. Ut fra dette må kommunen gjennomføre en varig reduksjon av utgiftssiden. I tillegg må tiltak for å øke inntektssiden gjennomføres. Omorganisering og effktivisering fremkommer av forslag til statsbudsjett 2012 som tiltak for å kompensere lavere realvekst sammenliget med tidligere år. For Hole kommune vil dette i kommende periode bety at man gjør noen strukturelle grep i tillegg til at tjenestelederne oppfordres til å gjennomføre tiltak som forbedrer og effektiviserer prosesser som et ledd i effektivisering. Kommunens investeringsplan for årene fremover bør også gjennomgås med hensyn til reduksjon i investeringer, lånebehov og driftskostnader. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

4 2. Budsjettprosessen Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste år. Hole kommune har tidligere hatt en økonomiplan som går over 5 år, det foreslås å redusere denne til lovkravet på fire år. Økonomiplanen skal synliggjøre økonomiske konsekvenser de etterfølgende år av tiltak i årsbudsjettet og gi uttrykk for kommunestyrets mål og strategier de nærmeste årene basert på kommuneplanens langsiktige del. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Rådmannen har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumentasjon vedrørende årsbudsjett og økonomiplan. Formannskapet har ansvaret for å fremme innstilling til kommunestyret i budsjettsaken. Innstilling til årsbudsjettet skal legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Kommunestyret skal selv vedta årsbudsjettet. Vedtaket skal fattes innen utgangen av året. 14. juni Kommunestyret - Plan og perspektivseminar. Drøfte sentrale politiske emner og gi prioriteringer / styringssignaler. 24. august Formannskapet. Strategisamling Definere områder på et overordnet strategisk nivå, som krever nærmere analyse for vurdere endringer i budsjettrammene for økonomiplanperioden. September Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan oktober grunnlagsdokumentasjon utarbeides 6. oktober Regjeringens forslag til statsbudsjett og rammer for kommunesektoren foreligger. 19. oktober Formannskapet - heldagsmøte Gjennomgang av rådmannen arbeidsdokument. Fastsette budsjettrammer og mål. 16. november Formannskapet avgir innstilling i budsjettsaken (som legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager) Høringsdokumentet endres i tråd med formannskapets innstilling og legges ut snarest etter 17. november. 21. november - 2. Offentlig ettersyn. Høringsfrist 2. desember. desember 7. desember Formannskapet behandler høringsuttalelsene og avgir endelig innstilling. 12. desember Kommunestyret vedtar økonomiplan og årsbudsjett Innen 15. januar Fylkesmannen frist oversendelse budsjettvedtak Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

5 3. Kommunens rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling Kommunen har et mål i kommuneplanen at gjennomsnittlig befolkningsvekst ikke skal overskride 2%. I forbindelse med kommuneplanens arealdel ble det lagt stor vekt på å lage et verktøy der kommunen kunne regulere befolkningsveksten i størst mulig grad. Ut fra tall fra Statistisk sentralbyrå er nå befolkningsveksten i ferd med å normalisere seg rundt 2%. I 2008 hadde kommunen en vekst på over 4 %. 2005/ / / / / /11 1,5% 2,4% 3,4% 4,3% 2,0% 2,7% I kommuneplanmeldingen presenteres flere nøkkeltall og utviklingstrekk knyttet til demografi, bosettingsmønster og levekår for Hole kommunes innbyggere Prognose folketall for neste år og for økonomiplanperioden Befolkningsutviklingen og alderssammensetningen har stor betydning for tjenestebehovet i årene fremover. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet flere befolkningsfremskrivninger med ulik veksttakt. I kommuneplanmeldingen er følgende prognoser lagt til grunn fremover: ,9% 2,27% 2,19% 2,05% 2,11% 1,94% Folketallet ved inngangen til 2011 var på Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

6 3.2 Frie inntekter Med frie disponible inntekter menes inntekter som ikke er øremerket eller direkte knyttet til ytelse av en bestemt type tjeneste. Frie inntekter består av rammetilskudd fra staten, skatteinntekter fra egne innbyggere (skatt på inntekt og formue fra private og foretak) og eventuell eiendomsskatt dersom kommunen innfører slik skatt. I tillegg regnes også merverdiavgiftskompensasjon investeringer og rentekompensasjonsordninger fra staten som generelle inntekter. I regnskapet for 2010 utgjorde de frie disponible inntektene 233 mill kr (66%) av totale driftsinntekter på 351 mill kr. Øvrige driftsinntekter består av brukerbetaling, salgsinntekter og refusjoner/overføringer fra andre som budsjetteres og regnskapsføres under det enkelte tjenestested. 3.3 Statsbudsjettet Stortinget fastsetter rammen for kommunesektorens inntekter gjennom statsbudsjettet. Regjeringen fremla forslag til statsbudsjett 2012 den 6. oktober Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd kr. Dette tilsvarer 1,4%. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett. Dette er i tråd med vanlig praksis. Veksten i frie inntekter er 3,75 mrd kr og tilsvarer en realvekst på 1,3%. Veksten fordeles med 3,15 mrd kr på kommunene og 0,6 mrd kr til fylkeskommunene. Samhandlingsreformen trer i kraft i 2012, og det overføres 5,6 mrd kr til kommunenes rammetilskudd. Dette er en ny oppgave for kommunene og midler kommer i tillegg til inntektsveksten ovenfor. Det er lagt opp til at økningen i frie inntekter fra 2011 til 2012 bl.a. skal bidra til å dekke: Merutgifter knyttet til befolkningsveksten (anslått til 2,2 mrd kr). Pensjonskostnadene forventes å øke noe sterkere enn den generelle lønnsveksten fremover (1 mrd kr). Regjeringen legger opp til at kommunene må dekke manglende kompensasjon for demografikostnader og økte pensjonskostnader gjennom omstilling og effektivisering. Landstyret i KS (Kommunenes Sentralforbund) mener at kommuneopplegget gir grunnlag for gode velferdstjenester i kommunesektoren også i Men, når inntektsveksten i stor grad spises opp av automatiske utgiftsøkninger, er det viktig at det sentralt og lokalt ikke skapes forventni nger som det ikke er rom for å innfri i tiden fremover Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

7 Andre saker: Samhandlingsreformen Nye lover trer i kraft fra 1. januar: Lov om folkehelsearbeid og Lov om kommunale helse- og omsorgsjenester Helsereformen vil bli innført fra 1. januar 2012, men fases inn over flere år. Målsetningen med reformen er bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, bedre folkehelse og bedre tilbud til pasientene. Alle kommuner må fra januar 2012 ha samarbeidsavtaler med regionalt helseforetak. Fra og med 2012 blir det innført 20% kommunal medfinansiering for medisinsk behandling i sykehusene. Kirugi og barnefødsler inngår ikke i grunnlaget for medfinansiering. I tillegg er det lagt opp til at kostnader for opphold i sykehus utover kr ikke blir regnet med i grunnlaget for medfinansieringsansvaret. Kommunene vil i 2012 få overført 5 mrd kr knyttet til medfinansieringsansvaret. Kommunal medfinansiering omfatter ikke privatpraktiserende avtalespesialister, psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner. Kommunene vil fra 1. januar 2012 få betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten allerede fra første dag. Kommunene må betale kr pr døgn per pasient. Kommunene vil få overført 560 mill kr til dette formålet. Det er en målsetning å få kommunene til å bygge ut et bedre tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Midlene til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og utskrivningsklare pasienter vil bli overført gjennom rammetilskuddet til kommunene. Det er forslag om plikt for kommunene fra 2016 å tilby døgnopphold for personer med behov for øyeblikkelig hjelp. Det legges opp til en gradvis oppbygging av tjenesten, slik at kommunene får tid til å bygge opp tjenesten, uten at sykehusene bygger ned for tidlig. Hole kommune har avstatt 5,9 mill kr til disse formål i Regjeringen vil etter to år i samarbeid med KS vurdere anslaget på liggedøgn som er lagt til grunn ved overføring av midler fra de regionale helseforetakene til kommunene og evt justere måltallet. Nytt valgfag i ungdomsskolen Det tas sikte på å innføre 1 ½ time valgfag på 8. trinn fra høsten Tilbudet blir utvidet til 9. trinn fra høsten 2013 og til 10. trinn fra høsten Kommunal merutgift i 2012 er beregnet til 64,6 mill kr, og det foreslås at kommunene kompenseres for merutgiftene gjennom en tilsvarende økning av rammetilskuddet. Barnehagene Nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetaling på samme nominelle nivå som i 2011: 2330 kr per mnd for en heltidsplass. Foreslås bevilget 240,6 mill kr til formålet over rammetilskuddet. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

8 Barnevern Opptrapping likeverdig behandling foreslås å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92% fra 1. august Det foreslås å bevilge 28,5 mill kr til formålet over rammetilskuddet. Omlegging av kontantstøtten slik at ordnigen bortfaller for toråeringer fra 1. august 2012, vil kunne gi økt etterspørsel etter barnehageplasser. Som kompensasjon for omleggingen økes rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill kr i Regjeringen foreslås å øremerke vel 290 mill kr til det kommunale barnevernet i 2012, en økning på 50 mill kr fra Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad Anslag på skatt og rammetilskudd Det er mange forhold som påvirker skatteinntektene og kommunestyret er kjent med de svigningene som har vært gjennom årene. Som det fremgår av tabellen nedenfor er det forholdsvis store svigninger fra det ene året til det andre. Gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet oppveies noe av svigningene. Rammetilskuddet til kommunene består av et brutto rammetilskudd som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet i oktober og et innteksutjevningselement som beregnes løpende i budsjettåret og kommer som fradrag/tillegg til brutto rammetilskudd.. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60% av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet 10 ganger i året, etter hvert som den faktiske skatteinngangen foreligger og trekk eller tillegg i skatteutjevningene blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Kommunestyret må i forbindelse med budsjettvedtaket fastsette forventet skatteinngang (prognose) for Hole kommune og indirekte tas det da stilling til forventet nivå i forhold til landsgjennomsnittet. Anslag på vekst i skatteinntektene på nasjonalt nivå fastsettes gjennom statsbudsjettet i oktober. I tertialrapport 2/2011 opprettholdes prognose i tråd med budsjett med 273 mill kr i 2010, hvorav skatteinntektsanslaget er på 204 mill kr (148% av landsgjennomsnittet).. For 2011 er det lagt til grunn en forventning til kommunens skatteinntekter på ca 141% av landsgjennomsnittet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd for Hole kommune fra 2005 til 2010, og nivå for skatteinntekt pr innbygger målt i prosent i forhold til landsgjennomsnittet (grunnlaget for inntektsutjevningen).. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

9 Alle tall i mill kr Skatt Ramme Sum Endr i % fra året 5,6 10,5 22,8-2,8 8,4 før Skatt i % av landsgjennomsnitt 133,1 117,2 137,9 178,2 132,5 137,6 Sist oppgitte tall for skatteutjevningen er pr august og der har Hole kommune en skatteinngang på 128 mill kr og har en gjennomsnittlig skatteinngang pr innbygger på 145% av landsgjennomsnittet, tall for mai og juni var på rundt 151%. Erfaringsmessig vet vi at dette svinger mye i løpet av året og det fortsatt er usikkerhet rundt det endelige resultatet for I tråd med kommunestyrets målsettingen om å tilpasse driften til et varig lavere inntektsnivå er det for 2012 er det lagt til grunn en prognose på 141% av landsgjennomsnittet. Målet fra 2013 er å forsøke å tilpase driften til % av landsgjennomsnittet. KS (Kommunenes sentralforbund) har utarbeidet en prognosemodell for skatt og rammetilskudd som benyttes av de fleste kommuner som verkøy for budsjettering av skatt og rammetilskudd. I modellen understrekes at kommunene selv må ta stilling til prognose for egne skatteinntekter. HOLE 0612 (år 2012-prisnivå i perioden ) PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Justert skjønn momskomp 08 - Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 2007/2008 / Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % -317,9-245,7-12,8 206,2 26,7 1,0-0,1 0,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 40,2-22,1 11,6 4,00-0, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 22,8-2,8 8,4 25,0 6,8 0,3-0,0 0,2 Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

10 Her er det lagt til grunn 204 mill kr i skatteinntekter 2011 og dette er videreført i hele perioden, innebærer for 2012 en reell nedgang på 3,25% i forhold til deflator (pris- og lønnsvekst) lagt til grunn i forslag til statsbudsjett Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

11 3.3.2 Momskompensasjon drift og investeringer Momskompensasjonsordningen ble innført fra Ordningen skulle være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene ble trukket i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjorde. Regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er endret fra 1. januar Tilskuddet skal gradvis inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet som tidligere. Ettersom denne endringen på kort sikt vil innebære en innstramming av kravet om økonomisk balanse i driften, blir det i en overgangsperiode på fem år gitt anledning til å budsjettere med gradvis opptrapping hvor hhv 20, 40, 60, 80 og 100% av kompensasjonen må pliktig overføres til investering. I overgangsperioden vil fortsatt momskompensasjon investeringer blir ført som en driftsinntekt, men pliktig overføring til investeringer fra drift i forhold til nøkkeltallene ovenfor. Merverdiavgiftskompensasjon investeringer utgjorde i regnskapet for 2008 ca 6,9 mill kr, i 2009 ca 19 mill kr og 3,8 mill kr i Dette innebærer at kommunen fremover må tilpasse driften en varig redusert driftsinntekt. I forhold til det enkelte investeringstiltak vil det på den annen side gis et mer riktig bilde av det faktiske finansieringsbehov. I vedtatte økonomiplan for er kun pliktig overføring av mervediavgiftskompensasjon investeringer lagt til grunn Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Rentekompensasjon for investeringer Kommunen mottar kompensasjonstilskudd i forhold til fullførte invsteringer i omsorgsboliger/sykehjem og rentekompensasjon på investeringer i skoleanlegg. Samlet årlig tilskudd har de siste årene utgjort ca 3 mill. kr. Det legges også til grunn for 2012 og økonomiplanperioden, men noe justeringer i forhold til renteprognosen som legges til grunn for årsbudsjett og økonomiplanperioden. For nye tiltak i investeringsplanen fremover er det endring knyttet til kompensasjonsordningene for omsorgsboliger/sykehjem. I gammel ordning var det et oppstartilskudd og rentekompensasjon innenfor en låneramme, i den nye ordningen gis det investeringstilskudd som bidrar til å redusere lånebehovet. Ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det etablert ny ordning for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg. Det er lagt til grunn en investeringsramme på 15 mrd kr fra og med 1. januar 2009 til 31. desember Hole kommunes andel er beregnet til 14,771 mill kr. I statbudsjettet for 2012 legges ytterligere midler inn til ordningen. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

12 I investeringsplanen ligger det inne et nytt tiltak i forhold til Vik skole som forutsettes komme inn under rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg. Omsorgsplan retningslinjer for investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Gjennom Husbanken er det etablert en ordning for å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for helgdøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging og utbedring av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De maksimale satsene var i 2011 til kr for omsorgsboliger og kr for sykehjemsplasser. Disse forventes prisjustert i forbindelse med statsbudsjettet for For nye investeringstiltak knyttet til utbygging av institusjonsplasser og omsorgsboliger er det forutsatt at kommunen tilfredsstiller kravene for tilskudd. Dette er søkt innarbeidet i forslag til investeringsplan for Lønns- og prisvekst Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en pris- og lønnsvekst for 2012 på 3,25% (deflator). Lønnsveksten er anslått til 4%. Deflatoren har to funksjoner: historisk beregning av faktisk realvekst (regnskapsdeflator) og kompensasjon for anslått pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet (budsjettdeflator). 3.5 Renteutviklingen Den siste tids utvikling i finansmarkedet har bidratt til større usikkerhet om utviklingen også i norsk økonomi og Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret. Selv om utviklingen i norsk økonomi har vært om lag som ventet er inflasjonen lav og den forsterkende uroen i markedene og klare signaler om svakere vekst internasjonalt påvirker utsiktene også i Norge. Kapitalmarkedet er svært volatilt og rentekurven er på et stadig lavere nivå. Mens 5 års fastrente, som indikerer markedets renteforventinger i årene fremover, ble indikert til 3,78% effektivt i august tilbyr Kommunalbanken i medio oktober en effektiv 5 års fastrente på 3,6%. 10 års renten ligger på 4,17% effktivt. På den bakgrunn foreslås følgende renteprognoser fremover: I økonomiplanen er følgende renteprognoser lagt til grunn: 2012: 3,2 % 2013: 3,4 % 2014: 4,0 % 2015: 4,0% Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

13 3.6 Lånegjeld Kommunens samlede lånegjeld var i 2010 på 337,87 mill kr. Hole kommune hadde i 2010 en netto lånegjeld pr innbygger på kr Tall for sammenligbare kommuner var på kr pr innbygger. Kommunen har gjennomført store investeringstiltak de senere årene bl.a. bygging av Sundvollen Oppvekstsenter og Kleivhallen, Arbeidssenteret på Sundvollenstranda, Helgelandsmoen barnehage mv. En stor andel av disse investeringene er finansiert med lån. Det er også i vedtatt investeringsplan for 2012 til 2015 innarbeidet en rekke større investeringstiltak. I kommuneregnskapet skilles det mellom investeringer som er rentable, dvs finansieres gjennom selvkost (vann, avløp med mer) og ikke-rentable investeringer. For å sikre en bærekraftig økonomi er det en anbefalning om en egenfinansieringsandel på minimum 25% for ikke-rentable investeringer. I forslag til investeringsbudsjett for 2012 utgjør de rentable investeringene ca 13% av lånevedtaket. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

14 4. Drift av kommunens tjenester Kommunestyret skal selv vedta fordeling av driftsrammer på rammeområder fastsatt i kommunens økonomireglement. Kommunestyret skal vedta mål og rammer for det enkelte område. I tilfeller hvor kommunestyret vedtar innsparing for et område, skal denne så langt som mulig konkretiseres. Kommunestyret har tidligere vedtatt driftsbudsjett til disposisjon tjenestene på tjenestekategori sortert etter KOSTRA-funksjoner (den måten kommunene rapporterer tjenester til statlig myndighet). Dette gir utfordringer i forhold til rapporteringen, da det på endel områder er utfordrende å budsjettere på KOSTRA-funksjoner og det foreslås derfor fra 2011 at det blir en enklere sammenheng mellom administrativ organisering og det nivå det skal rapporteres tilbake til kommunestyret på. Inndeling i rammeområder fra 2011: Informasjon og publikumstjenesten inkl politisk sekretariat Administrasjon og fellesutgifter rådmannskontoret, fellesutgifter Tjenesteledere skoler og skolegfaglig ansvarlig (inkl sfo og voksenopplæring Tjenesteledere barnehager og barnehagefaglig ansvarlig Helse NAV Hole Pleie, rehabilitering og omsorg Tjenester til funsjonshemmede Plan og utvikling areal og byggesak og samfunnsutvikling Kultur, idrett, folkehelse og kirke Teknisk drift, eiendom og VA Det er netto utgiftsramme for hvert rammeområde som er bindende ovenfor kommunestyret. Rådmannen har i tråd med økonomireglementet fullmakt til å fordele budsjettrammen videre til de underliggende tjenestesteder iht administrativ lederstruktur, der hvor det er flere tjenestesteder inn i rammeområdet som f.eks skoler og barnehager. Investeringstiltakene knyttet til de ulike områdene er omtalt i eget kapittel vedrørende investeringstiltak Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

15 4.1 Driftsbudsjett og økonomiplan - mål og rammer Beskrivelse av aktivitet, overordnede målsettinger og budsjettrammer innefor de forskjellige tjenesteområdene. Forslag til driftsrammer er basert på: Vedtatte driftsrammer for med de endringer som fremgår i vedtatte Økonomiplan for , driftsrammen fratrukket reduksjoner vedtatt i juni Alle tjenestesteder er pålagt sparekrav på 3%. Tjenestestedene er kompensert for helårseffekt av lønnsoppgjøret Konsekvenser av statsbudsjettet for 2012 fremlagt oktober 2011 er forutsatt innarbeidet, med forbehold i forhold til at det har vært kort tid til å sette seg inn i alle konsekvenser. Skatteanslaget er basert på forutsetning om et nivå i forhold til landsgjennomsnittet på 141% i Endringer i regler for momskompensasjon investeringer er hensyntatt Informasjon og publikumstjenesten Tjenestestedet består av publikumstjenesten, politisk sekretariat, arkiv, bibliotek og ITavdeling. Hovedutfordring: : IKT er et av storsamfunnets viktigste hjelpemidler for å effektivisere forvaltningen. Det er lagt ned mye ressurser i Hole på IT gjennom flere år, men virksomheten har fortsatt et potensiale, noe som gjenspeiles i videre satsing i økonomiplanen. Dette skyldes: 1. Det har vært for lite ledelsesfokus på kompetanseheving hos ansatte og krav til allerede ansatte og nyansatte om basal IT-kompetanse. Videre har storparten av de ansatte i for liten grad tatt ansvar for egen læring. 2. Det har ikke blitt bevilget penger til de siste IT-tiltakene som trengs for å effektivisere IT-bruken så som integrasjon mellom fag og administrative systemer, flere digitale tjenester m.v. Mål 1 På sikt spare penger ved mer effektiv bruk av ikt-systemer. Konkrete tiltak: Kompetanseheving i hele organisasjonen i praktisk bruk av IKT Økt strategisk IKT-kompetanse hos ledere og politikere Programvare / Integrasjon mellom aktuelle dataprogrammer Digitalisering av arkiv mindre på papir ufravikelige krav til ansatte om å følge oppsatte rutiner. Innføring av helsenett. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

16 Kritisk gjennomgang av arbeidsmåter (manuelle papirbaserte systemer) i hele organisasjonen. Mål 2 Vedlikeholde kommunens gode omdømme / brukertilfredshet Gode og tilgjengelige digitale tjenester ut mot publikum Flere digitale tjenester på nett Mulighet for innbyggere til å følge behandlingen av sin egen sak på nett (oppnådde milepæler hvem ventes det på etc) Rask ekspedering av publikum tilgjengelige saksbehandlere på telefon og epost Kvalitet på informasjonen som ligger på kommunens nettside Personsikkerhet (v/ publisering mv) Et bredt og oppdatert bibliotektilbud med åpningstider som er tilpasset innbyggeres behov. Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Finansutgifter 3 Finansinntekter Finansresultat Netto resultat Konsekvenser i forhold til budsjett 2011 Lønnsoppgjør 2011 helårseffekt med mer FS dispkonto overført andre områder i Stilling fakturering overført fra andre områder Økt godtgjøring folkevalgte Fra vedtatt Økonomiplan Korreksjon kommune- og stortingsvalg i forhold til Driftskonsekvenser av vedtatte it-investeringer: Drift nytt skole- og barnehagesystem Drift nytt plan og budsjettsystem Drift selvbetjeningsløsninger nytt økonomisystem Nye tiltak Mer effektiv bruk av IKT systemer - driftskonsekvenser Innsparinger: I 2012 og 2013 holde stillinger vakante Sum tilpasninger Netto ramme etter tilpasninger Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

17 For å nå målene om mer effktiv bruk av IKT-systemer og vedlikeholde kommunens gode omdømme /brukertilfredshet foreslås investeringsrammen økt med kr til utskifting av pc-er og oppgradering av hardware i Fra 2013 foreslås investeringsrammen økt med netto kr pr år i 4 år fra Driftsutgiftene foreslås økt med kr årlig fra Økning i driftsrammen fra 2013 dekkes gjennom å omdisponere midler avsatt til kompetansetiltak jf administrasjon og fellesutgifter. 3%-innsparing søkes løst i 2012 og 2013 ved to planlagte vakanser. Forslaget forutsetter stabil drift og ingen nye store endringer i sentral IKT-drift, det er heller ikke planlagt. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

18 4.1.2 Administrasjon og fellesutgifter Administrativ ledelse, økonomiforvaltning, regnskap- og skatteoppkreving, personalforvaltning og fellesutgifter. Kommuneplanens overordnede mål for Administrasjonen skal vektlegge tiltak for effektivisering ved å finne rasjonelle løsninger gjennom interkommunalt samarbeid der det er hensiktsmessig. Gjennom aktiv motivering av lokalsamfunnet herunder lag, foreninger og annen frivillighet arbeide for å styrke samfunnsengasjementet og skape et inkluderende samfunn hvor ingen faller utenfor. Økonomiplanens målsetninger for Økt vekt på helhet og samordning. Prosjektarbeidsform og teamarbeid skal benyttes ved løsing av sammensatte oppgaver. Lederoppgaver skal vektlegges å være koordinerende og motiverende. Det skal satses på kompetanseutvikling, samling om felles verdier og holdninger som bidrar til helhetstenkning, serviceinnstilling og økt vektlegging av bærekraftig utvikling og aktiv personalplanlegging. Arbeidsinnsats rettet mot rutiner, prosedyrer og planer som har verdi og gir resultater skal prioriteres. Ny teknologi skal benyttes som tiltak for økt effektivisering, kvalitetssikring og økt service overfor brukerne. Mål for 2012 Hensiktsmessig/formålstjenelig organisering. Ledelse og lederutvikling skal prioriteres og det skal legges vekt på ansvarliggjøring i alle ledd, helhetstenkning og arbeidsglede. Kompetanseutvikling videreføres som et satsningsområde. Det skal satses videre på et forutsigbart og godt tjenestetilbud og service ovenfor innbyggerne. Kommunens omdømme skal holde samme nivå som ved innbyggerundersøkelsen i 2008 (snitt av omdømmespørsmål legges til grunn). Utfordringer som påvirker driften i 2012 Sentrale føringer/ reformer Kommunens internkontrollsystem skal revitaliseres som ledd i kommunens kvalitetssystem i tråd med sentrale føringer. Strukturelle endringer/ nye lovpålagte oppgaver Lovfestet plikt til bedriftshelsetjeneste innføres fra 1. januar Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i 2012 og deretter hvert 3. år. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

19 Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Finansutgifter (avskrivninger) Finansinntekter Finansresultat Netto resultat Konsekvenser i forhold til budsjett 2011 Lønnsoppgjør 2011 helårseffekt 2012 dette området Fra vedtatt Økonomiplan Kompetanseprosjektet videreføres med 750' til Opplæringskostnader nytt økonomisystem utgår Innbyggerundersøkelsen utsettes til 2012, videre hvert 3. År Nye tiltak: Innsparingsforslag Red konsulentbistand, innkjøp med mer Sum tilpasninger Netto ramme etter tilpasninger Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

20 4.1.3 Skoler inkl skolefaglig ansvarlig Grunnskole, voksenopplæring, skolefritidsordning (SFO), skoleskyss og skolefaglig ansvarlig. Kommuneplanens overordnede mål for Gi tilpasset opplæring til alle elever slik opplæringsloven forutsetter. Tilbud om ulike aktiviteter skal gi meningsfylt fritid i SFO. Økonomiplanens målsetninger for Skolene skal være lærende organisasjoner. IKT skal vektlegges som en grunnleggende ferdighet. Alle elever skal ha tydelig læringsmål i alle fag. Mål for 2012 For å sikre best mulig tilpasset opplæring, individuelt, faglig og sosialt skal elevsamtalen gjennomføres minimum to ganger pr halvår pr elev, sett i forhold til vurderingsforskriften. Digitale mapper skal nyttes som redskap for å gjennomføre tilpasset opplæring og styrke skole-hjem samarbeidet. Vurdering for læring videreutvikles. Utfordringer som påvirker driften Sentrale føringer/ reformer Ingen så langt i år. Strukturelle endringer/ nye lovpålagte oppgaver Det er ikke kommet nye lovpålagte oppgaver det siste året. Men vi sliter med å gjennomføre lovpålagte oppgaver som er innført de siste årene, da dette går på bekostning av ordinær undervisning. Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Enkelte elever med store funksjonshemminger har fått tildelt øremerkede midler. Pr august 2011 er dette ca 5,2 mill for skoledelen. SFO kommer i tillegg. Disse midlene kan ikke spares inn og det må tas fra ordinær drift. Befolkningsøkning/ nye brukere Skolene merker fortsatt befolkningsøkningen godt. Elevtallet var på 737 elever, pr var elevtallet 761, en økning på 3,26 %. Pr 10.august er elevtallet 796, en økning på 4,8 % fra 1.oktober På Sundvollen oppvekstsenter sprekker ett trinn og de må opprette en ny klasse. Slik det ser ut nå blir det økning på 1.trinn fra høsten elevtallsøkningen innebærer at skolene skulle fått tilført 2 læreråreverk. Ved elevtallsøkning ser en også at tallet på elever med spesielle behov øker. Etter som elever med spesielle behov blir eldre trenger de mer hjelp, da skoletiden blir utvidet og elevene blir større (tyngre å hjelpe i for eksempel stelle- og forflytningssituasjoner). I henhold til skoleplanen bør det vurderes ombygging av Vik skole. Mat og helse rommet er ugunstig og gammelt. Hårek SFO base kjøkken vil ikke passere mattilsynets krav om rent og skitne soner. Få store og små grupperom og ingen rom til å ta mange elever om trinn slås sammen. 2. og 5. trinn mangler to elever hver før de sprekker. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

21 Røyse skole er utredet av arkitekt Sverre Moe i forbindelse med ombygging av svømmehallen. Oppgradering anslås å koste ca 3 mill kr. Driftsrammer og tilpasninger: (1 000 kr). Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Finansresultat Netto resultat Konsekvenser i forhold til budsjett 2011 Lønnsoppgjør 2011 helårseffekt Fra vedtatt Økonomiplan Nye tiltak/behov: Innsparingstiltak: Sparekrav 3% Totale tilpasninger Netto ramme etter tilpasninger Krav til sparing for skolene på kr foreslås løst ved følgende tiltak: Øke foreldrebetalingen i SFO med 13%, dvs til samme pris som Ringerike med fortsatt ferietilbud inkludert. Ikke rom for vikarpott. Den siste millionen foreslås tatt fra lærerårsverk, ca 2 årsverk. Forslaget om å øke foreldrebetalingen i SFO begrunnes med at kommunen fortsatt ønsker å ha god kvalitet og et allsidig tilbud i SFO, men at kommunens utgifter må reduseres. For å unngå nedbemanning og holde kvaliteten på dagens nivå forslår å øke prisnivået på SFO plassene fra 1. januar Ferietilbudet forutsettes da videreført som en del av sfo-tilbudet. Hole fordeler ressurser etter antall klasser på skolene. Antallet elever i en klasse beregnes etter klassedelingstallene fra * Pga økt elevtall blir det en omfordeling av ressurser som betyr ytterligere innsparing tilsvarende ett årsverk på skolene samlet sett. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

22 Når skolene må ned i årsverk er det en spesiell utfordring i og med at skoleåret ikke følger kalenderåret. De lærerne som er tilsatt for skoleåret 2011/2012 skulle egentlig jobbe tom 31.juli Hvis personalressursen må omorganiseres midt i skoleåret, må personer som har en arbeidsavtale eventuelt sies opp, samtidig som vi ikke kan gjøre noe med enkeltvedtak for elever etter opl 5-1. Dette vil kun ramme den ordinære undervisningen. Skolen ønsker ikke å starte oppsigelsesprosessen før budsjettet er vedtatt i desember. Lærerne har 3 mnd. oppsigelse. Det vil si at det først er i april/mai vi kan redusere. Det betyr at reduksjonen i høsthalvåret vil måtte bli uforsvarlig stor. En omorganisering midt i året fører til at elever må få nye kontaktlærere midt i året, foreldre skal bli kjent med ny kontaktlærer og vice versa. Dette vet vi er uheldig for alle partene. Tabellen viser endringer i forhold til dagens lærerstillinger hvis reduksjonen/økningen tas ut over hele året eller kun fra høsten, det nye skoleåret: Hole ungdomsskole Vik skole Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Reduksjon/ økning for hele 2012 Reduksjon/ økning fra høsten 2012 Elevtalls økning vår/høst Reduksjon 70% stilling Reduksjon 197 % stilling Reduksjon 63,5% stiling Økning 49 % stilling Reduksjon Reduksjon Reduksjon 152,4 Økning 117,6 % 150% stilling 472,8% stilling % stilling stilling + 6 / / / / - 3 Totalt øker Hole kommune med 18 elever (2,37%) fra høst 2010 til høst Økningen i løpet av sommeren 2012 ser ut til å bli 23 elever (2,95%). Dette er elever vi vet om i dag. Tilflytting kommer i tillegg. Dette rammer normaleleven. Spesielt ved korttidsfravær av lærere Dette betyr større elevgrupper pr lærer, dvs dårligere lærertetthet, det går ut over kvaliteten på tilpasset opplæring som alle elever har krav på. Praktiske fag som mat/helse, naturfag og musikk, er det krav i læreplanen som tilsier at en må ha mindre grupper enn full klasse for at det skal være forsvarlig opplæring. Antall elever pr kontaktlærer vil stige. Dette er en viktig funksjon i kontakten med foreldrene og hver enkelt elev. Skolene har merket stor økning i sosiale problemer og elevers problemer med psykiske helse. Lærerne er i dag ikke bare ansvarlig for å tilrettelegge for læringen i det enkelte fag, men bruker særdeles mye av sin arbeidstid til oppfølging med foreldre, samtaler med elever, KPPT og BUP. Samt et økende krav til dokumentasjon. Økt elevtall har gitt økning i elever med spesielle behov. Økt elevtall gir økte utgifter til lisenser, bøker, annet forbruksmateriell og skoleskyss. Prisstigning her har ingen i kommunen fått dekket, men skolene har i tillegg flere elever som skal dele de samme midlene. Disse ressursene skal også dekke utstyr til de ansatte. Her er det krav til utstyr, arbeidsplasser etc. Når leirskole, lisenser og andre lovpålagte utgiftsposter er dekket, er det igjen så lite at vi må redusere veldig på for eksempel papirbruk. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

23 I stedet for at foreldrene nå har fått velge om de vil ha informasjon fra skolen digitalt eller i papirform, vil de bare kunne få den digitale formen. Med dagens økonomiske rammer og fremtidens økonomiske rammer blir det for dyrt å drifte 3 barneskoler. En bør se på skolestrukturen igjen. I forslag til budsjett for 2012 er det ikke lagt inn prisstigning på skoleskyss, da vi ikke vet noe om dette pr. dd. * Klassedelingstallet ble tatt ut av loven i 2002, men Stortinget fattet et plenumsvedtak om at de tidligere klassedelingstallene skulle ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsene om klassedelingstall ble opphevet. Dette bruker Hole i sin fordelingsmodell. Utdanningsdepartementet har nå sendt på høring: Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen m.m. Høringsfrist 1.januar Dette blir sendt i egen sak til humanitært styre og kommunestyret. Forslaget går ut på å starte med å øke lærertettheten, først på ungdomstrinnet. Når dokumenter har høringsfrist 1.januar, har tidligere erfaringer vist oss at lov/ forskrift blir innført kommende høst. Viktig at man er oppmerksom på dette i budsjettprosessen for Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

24 4.1.4 Barnehager inkl barnehagefaglig ansvarlig Syv kommunale barnehager inkl. midlertidig avdeling Hunstad under Helgelandsmoen, tre private familiebarnehager, barnehagefaglig ansvarlig, ressurser til spesialpedagog og assistenter. Hole kommune har ca 473 barnehageplasser av disse er ca 433 kommunale plasser og ca 40 private. Nesten alle som har rett til plass, ønsker og benytter plass (96% barn mellom 3-5 år) Kommuneplanens overordnede mål for Barnehagene skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Økonomiplanens målsetninger for Opprettholde full barnehagedekning også mens boligbyggingen pågår. Imøtekomme utfordringer med ledig kapasitet i perioder. Revidering av barnehageplanen og fokus på implementering av lokal tilpasset rammeplan. Fokus på trafikksikkerhet i og ved alle barnehagene i Hole. Mål for 2012 Sikre kvaliteten i barnehagene ved å oppnå full førskolelærer/ pedagogdekning. Den likestilte barnehagen - 20% menn i alle kommunens barnehager. Veiledning av nyutdannede og nytilsatte førskolelærere, jfr. regjeringens satsning. Alle kommunale barnehager skal miljøsertifiseres, for at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Innføre gode og brukervennlige dokumentasjons -og vurderings rutiner i alle kommunale barnehager. Dette for å opprettholde god og likeverdig kvalitet i alle kommunens barnehager, i tråd med forskrift til Barnehageloven og Lokal rammeplan for Holebarnehagene. Utfordringer som påvirker driften Sentrale føringer/ reformer Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Strukturelle endringer/ nye lovpålagte oppgaver 12 Rett til barnehageplass. Politiske vedtak som forplikter kommunens driftsbudsjett Lokal rammeplan for Holebarnehagene Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

25 Befolkningsøkning/ nye brukere Flere barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5.7. Opprettholde full barnehagedekning Jfr. 12 om barns rett til plass i en vekstkommune. I investeringsplanen er det innarbeidet midler til etablering av ny barnehage. Det utredes alternativer for plassering iht hvor behovet er størst. Andre forhold Utfordring å opprettholde dagens drift og tiltak etter at rammefinansiering av barnehagene ble innført i Gir større grad av uforutsigbarhet og rammen går raskt ned jf sparekrav i 2011 og Hva må vi i henhold til loven? Kommunalt tilskudd til private familiebarnehager gir større usikkerhet. Økning i barn med spesielle behov, enkelt vedtak og forebygging gjennom styrkingsmidler? Driftsrammer og tilpasninger (1 000 kr) Økonomiplan Regnskap 2010 Budsjett 2011 Budsjett Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsresultat Finansutgifter 25 Finansinntekter -31 Finansresultat Netto resultat Konsekvenser i forhold til budsjett 2011 Lønnsoppgjør 2011 helårseffekt Konsekvensjustering Nye tiltak/behov: Innsparingstiltak: Sparekrav 3%: Redusert vikarbruk Reduksjon kompetansetiltak Reduksjon spesialpedagogiske ressurser Avvikle Sollihøgda barnehage (bygg) Avvikle Sollihøgda barnehage (0,75% stilling) Totale tilpasninger Netto ramme etter tilpasninger Sparekrav på 3% søkes løst gjennom redusert vikarbruk, kompetansetiltak og avvikling av Sollihøgda barnehage. Forslag om å avvikle Sollighøgda barnehage er basert på det faktum at det nesten ikke er barn i barnehagealder der, dvs at manglende etterspørsel er en utfordring for barnehagen. Forslaget går derfor ut på å flytte deler av plassene (ca plasser) til for eksempel en utebase tilknyttet Sundvollen barnehage. Hole kommune eier bygget hvor Sollighøgda barnehage driftes i dag og et er i dette forslag kun innarbeidet innsparinger på lokaler knyttet til renhold, vaktmester, men ikke tatt stilling til videre anvendelse av bygget. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

26 Konsekvenser av sparetiltakene: Alt. 1: Under dette alternativ ligger videre drift av Sollihøgda barnehage. Skissert driftsbudsjett for 2012 gir ikke særlig rom for aktivitet utover det aller mest nødvendige. Midlene vil i hovedsak gå til å dekke bundne forbruksutgifter. Det er vanskelig å se at det er rom for lekeutstyr og aktivitetsmaterialer i særlig grad. Vedlikehold og drift av skogplasser, med lavvo og andre nødvendigheter knyttet til dette blir det vanskelig rom for. Turer/utflukter som koster penger blir borte. Handlingsrommet og muligheten til å gi et mangfoldig og godt pedagogisk tilbud reduseres drastisk. Det vil være vanskelig å finansiere større innkjøp som pc, vaskemaskin, kjøleskap, lekeapparater og liknende når dette er nødvendig. Bruk av vikarer i arbeidsgiverperioden er det ikke rom for, hvilket vil føre til perioder med store utfordringer ift bemanningen. Erfaringsmessig gir dette enda større fravær, og enda større utfordringer og utgifter på sikt. Mindre mulighet for kompetanseutvikling. Viktig i bhg. m/ mange ufaglærte og mangel på førskolelærere. Red. kvalitet. Mindre mulighet for forebygging gjennom spesialpedagogiske ressurser, kan føre til behov for hjelp senere - for eksempel i skole (vedtak). Driftsbudsjett barnehagene 2010: kr ,- Driftsbudsjett barnehagene 2011: kr ,- Driftsbudsjett barnehagene 2012: kr ,- Dette skulle gi en reduksjon på ca. 68% fra Alt. 2: Under dette alternativ er skisseres avvikling av Sollihøgda barnehage. Ved avvikling av Sollihøgda barnehage omdisponeres ca. kr ,- til drift av de andre barnehagene. Noen midler må tilføres Sundvollen barnehage i forhold til å iverksette en ute/natur avd. For eksempel garderobe plasser, tur utstyr, bærbart toalett, materialer til skur osv. Sparing i forhold til spesialpedagogiske ressurser, vikar, kompetanse blir som i alternativ 1. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk

27 4.1.5 Helse inkl KPPT Kommunale legetjenester, helsestasjon med helsesøstre, jordmortjeneste, fysioterapitjeneste og KPPT Helseavdelingen skal gi hjelp til selvhjelp slik at brukerne får kontroll over egen helse og påvirkningsfaktorene og på denne måten får økt mestring i sin livssituasjon Økonomiplanens målsetninger for Bemanningsbehovet skal stå i forhold til befolkningsveksten. Tilpasning til nye lover og forskrifter, eks. samhandlingsreformen og ny helselovgivning Forebyggende tjenestetilbudet skal prioriteres. Fremme tverrfaglig samarbeid og kompetanseøkning i tråd med kravet til økende faglig krav / problemstillinger til tjenestene Opprettholde godt arbeidsmiljø, rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere Mål for Helseavdelingen skal sikre likhet i tjenestetilbud og fremstå som en helhetlig avdeling for brukerne og for de ansatte. Virkemiddel: Kvalitetssikringsarbeid skal rettes mot systemer og rutiner for tverrfagligsamarbeid og en helhetlig helsetjeneste Etablere koordinerende enhet og utarbeid rutiner. -Helseavdelingen skal ha en oversikt over helseutfordringene i kommunen, samarbeide tverrfaglig og bidra til tidlig identifisering av problemer og iverksette nødvendige tiltak så raskt som mulig. Virkemidler: 75% av de gravide skal benytte jordmortjenesten i kommunen Månedlig bruk av konsultasjonsteamet. Legetjenesten lager en rapport vedr. kommunenes helseutfordringer. Etablere et formalisert tverrfaglig treffpunkt på tjenesteyternivå -Helseavdelingen v KPPT og Skolehelsetjenesten skal være en tilgjengelig og integrert del av skolehverdagen. Virkemiddel: Helsesøstre og KPPT faste dager ut i skolen. DUÅ forebyggende program atferdsvansker. -Kommunens innbyggere skal ha tilbud om en fastlege og sikre legetilgjengelighet/ øyeblikkelig hjelp i tråd med kommunehelseloven. Virkemiddel: etablere ny fastlegehjemmel -Helseavdelingen skal ha effektive og hensiktsmessige elektroniske verktøy i sin daglig drift. Virkemidler: Erstatte papirsystemer med datajournalsystemer i WinMed.Kompetanse heving på WinMed. Bærbare pc er til ansatte.tilknyttes Norsk Helse Utfordringer som påvirker driften Befolkningsøkning/nye brukere. Befolkningsvekst press på bemanning krav til kompetanse- kompleks problematikk. Fastlegedekning pr. i dag er det ingen ledige fastleger på listen. (Lov om helsetjeneste, 2-1a pasientrettigheter og fastlegeordningen ). Mangel på legetimer i kommunehelsetjenesten for å sikre utførelse av lovpålagte helseundersøkelser - barn. Sentrale føringer/reformer Samhandlingsreformen. Finansieringsordning for fysioterapitjenesten. Ny helselovgivning; Lov om folkehelse og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.ny veileder for veiing og måling i skolen og veileder vedr. skolehelsetjeneste er på trappene. Rådmannens grunnlagsdokument til Fsk