Kartlegging av senterstruktur og servicenivå Regionalplan for Haugalandet

Transkript

1 Rogaland Fylkeskommune Kartlegging av senterstruktur og servicenivå Regionalplan for Haugalandet Oppsummeringsnotat Oppdragsnr.:

2

3 Innhold 1 INNLEDNING 4 2 METODE FORUTSETNINGER AVKLARING GJENNOMFØRING 6 3 RESULTATER OVERSIKT OFFENTLIGE FUNKSJONER HANDEL OVERNATTING/SERVERING TJENESTEYTING SENTRUMSREGISTRERING PÅ BYGNINGSNIVÅ SENTRUMSREGISTRERING I HAUGESUND SENTRUMSREGISTRERING I KOPERVIK 17 4 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID OPPSUMMERING VIDERE ARBEID 18 5 VEDLEGG ALLE REGISTRERINGER, 14 GRUPPER INNENFOR 30 SENTRA SENTRUMSREGISTRERING PÅ BYGNINGSNIVÅ I HAUGESUND TOMME SENTRUMSLOKALER I HAUGESUND FOTOSERIE FRA HA 41 TOMME SENTRUMSLOKALER I HAUGESUND FOTOSERIE NORCONSULT (SUPPLEMENT TIL HA) 42 n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 3 av 42

4 1 INNLEDNING Rogaland fylkeskommune ønsket bistand i forbindelse med arbeid for å kartlegge servicefunksjoner i de definerte sentrene på Haugalandet som del av arbeidet med ny regionalplan. Sentrene er definert i fylkesdelplanen for Haugalandet på overordnet nivå og av kommunene på kommuneplannivå. Kartlegging er basert på tidligere registreringsskjema fra Rogaland Fylkeskommune, offentlig tilgjengelige data og kart. Registreringsskjemaene er endret noe for tilpasningen til denne nye kartleggingen og ved justeringer under befaring. Et mål med kartleggingen var å kunne gjøre tjenestene i sentrene sammenliknbare og for å kunne observere utviklingen. Et annet mål var å se på kompleksiteten av tilbudet og ikke utelukkende på omsetning i større geografiske områder. Oppdraget har blitt ledet av Dipl. ing. Peter Sonnenberg (by- og arealplanlegging) og gjennomført med fysisk planlegger (M.sc.) Sissel Hovland, ing./gis-spesialist Trond Hollekim og landskapsark. May Britt Vikingstad som oppdragsmedarbeidere. Figur 1: Senterstruktur i fylkesdelplanen for Haugalandet n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 4 av 42

5 2 METODE 2.1 FORUTSETNINGER Fylkeskommunen leverte en liste med sentra som skulle registreres samt et registreringsskjema med inndeling av virksomheter og tjenester etter NACE-koder for å kunne knytte registreringene opp mot andre data som f.eks. antall ansatte. Alle sentra har blitt kartlagt tidligere ( ) og i 2011, men det viste seg at det vil være vanskelig å oppnå sammenliknbare resultater. Dette var årsaken til at det ble utført en ny kartlegging i AVKLARING Norconsult laget kartkopier hvor senteravgrensning er dokumentert/tegnet inn på kommuneplankart for de 30 sentrene som er kartlagt. 12 lokalsentre fra de mindre kommunene er ikke omfattet av kartlegging, men alle lokalsentrene i Haugesund og Karmøy er med. I de fleste tilfellene er senteravgrensningen benyttet slik kommunen har definert den. Avgrensningen er gjennomgått med fylkeskommunen og godkjent før registreringen startet. Figur 2: Utvalgte sentre i senterstrukturen på Haugalandet n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 5 av 42

6 Avgrensningene er kun justert en gang i ettertid for Ølen sentrum fordi framstillingen hadde blitt skjev dersom områder med offentlige tilbud ikke var tatt med selv om de ligger sentralt. Hensikten var at grensen i kommuneplanen ikke skal følges strengt, men det forutsettes at alle funksjoner i en naturlig sentrumsavstand på ca. 500 meter tas med. Det var også enighet om at offentlige områder som er i bruk for skole/barnehager ikke var vesentlig siden disse ikke skulle registreres. Figur 3: Eksempel på avgrensning: Aksdal Figur 4: Avgrensning for Kopervik Figur 5: Opprinnelig avgrensning for Ølen Figur 6: Justert avgrensning for Ølen 2.3 GJENNOMFØRING Registreringen differensierer mellom funksjoner som ligger i kjøpesentra og i lokaler utenfor, både innenfor og utenfor sentrumsområdene i kommuneplanen. Dette gjelder Markedet ift. Haugesunds sentrum, Amandasenteret ift. Raglamayr, Aksdalsenter ift. øvrig sentrum, Ølen senter ift. Ølen sentrum, Etne senter ift. Etne, Oasen ift. Norheim og Amfi-senter ift. Åkrehamn For Haugesund, Raglamyr, Kopervik og Ølen sentrum er servicetilbudene kartlagt i forhold til bygninger, dvs. på et manuskart i målestokk 1:2000, slik at det kunne lages detaljerte temakart med et GIS-system. For Haugesund sentrum er i tillegg tomme forretningslokaler og ubebygde tomter kartlagt. Tjenestene er registrert med et løpenummer som refererer til tjenesten og NACE-koden og tilhørende matrikkeldata (regneark) slik at en kobling mot GIS-kart er enkel. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 6 av 42

7 3 RESULTATER 3.1 OVERSIKT Oversikten viser at tilbudet totalt samsvarer med innbyggertallet og at regionssenteret Haugesund har en del tjenester ut over befolkningsgrunnlaget byen har. Kommunene med størst avstand til Haugesund (Etne og Sauda) har noen flere sentrumsfunksjoner enn innbyggertallet skulle tilsi. Sammenlikningen er imidlertid ikke helt korrekt i og med at ikke alle lokalsenter er tatt med i kommuneoversikten Hauges und Sauda Bokn Tysvær Karmøy innbyggertall % ant.+% servicefunk. Haugesund % % Sauda % 74 5 % Bokn % 11 1 % Tysvær % 63 4 % Karmøy % % Vindafjord % % Etne % 92 6 % Sveio % 27 2 % Figur 7: Oversikt over sentertilbud i kommunene Figur 8: Sentertilbud ift. befolkningstall n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 7 av 42

8 Sveio Etne Vindafjord Karmøy Tysvær Bokn Sauda Haugesund Kommune Lege Tannlege Fysioterapi Helsestasjon Eldresenter Fritidsklubb Andre Konserthus/teater Kulturhus Kino Bibliotek Museum Galleri Andre Kommuneadm. NAV Statlig/regional adm. Politi Tinghus Kirke; inkl. andre menigheter Post inkl. "i-butikk" Andre; t-info, tollvesenet, Oppdragsnr.: OFFENTLIGE FUNKSJONER Helse- og sosialtjenester, kulturelle og andre dels statlige tilbud er vesentlige for et senters funksjon og de ligger med det største antallet funksjoner i kommunesentrene. Selv i den minste kommunen (Bokn) ligger det 8 funksjoner i kommunesenteret Føresvik. Ølen har 7 funksjoner siden noen helse- og sosialfunksjoner ligger utenfor sentrum, mens Etne har 11, Sauda 13 og Sveio 4. Tysvær kommunes kommunesenter Aksdal inneholder 17 funksjoner, Karmøys kommunesenter Kopervik har 37 og Haugesund har 57 funksjoner. Helse og sosial Kultur Andre offentlige funksjoner Senter Haugesund sentrum eks. 4 markedet Gard Hemmingstad Austamannavegen Bleikemyr Skåredalen Raglamyr med Am Kvala Sauda Føresvik Aksdal M A.senteret Slåttevik 1 Frakkagjerd 1 1 Kopervik Skudeneshavn Åkrehamn mamfi Vedavågen Avaldsnes Vormedal Norheim moasen Ølen m. senteret Vikedal 1 1 Skjold 1 1 Sandeid Ølensvåg Etne m.senteret Skånevik Sveio Førde Figur 9: Offentlig service i de undersøkte sentrene n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 8 av 42

9 Sveio Etne Vindafjord Karmøy Tysvær Bokn Sauda Haugesund Kommune Dagligvare Kiosk Grønnsakshandel Slakter Fiskehandel Bakeri Vinmonopol Helsekost Andre; lokalmat, inkl. Europris Klær Oppdragsnr.: HANDEL Gruppen service og sentertilbud handel omfatter bil/båt/drivstoff, dagligvarer, klær/sport/sko/leker, interiør, annen utvalgshandel (som bokhandel, optiker, gullsmed m.m.) og møbel/elektro/jernvare/bygg. Det som er overraskende for denne sercivekategorien, er hvor mange tilbud (antall) som finnes, men antallet forteller ingenting om størrelse, antall kunder eller omsetning i butikken. Det er naturlig at gruppen vil omfatte et stort antall nisje-butikker i sentrum, mens de store volumene selges på atskillig færre butikker fra kjøpesentra eller områder utenfor sentrum. Et eksempel på dette er 10 dagligvarebutikker i Haugesund sentrum hvor det er en stor andel av "innvandrerbutikker", mens det er 4 dagligvarebutikker på Raglamyr inklusive 1 innenfor Amandasenteret. Sauda har 4, Kopervik 3, Skudeneshavn 2, Åkrehamn 5 og Aksdal 1 dagligvaretilbud. Senter Haugesund sentrum eks. 10 markedet Gard 1 1 Hemmingstad 2 Austamannavegen 3 Bleikemyr 1 Skåredalen 1 Raglamyr med Am Kvala Sauda Føresvik 1 Aksdal M A.senteret Slåttevik 1 Frakkagjerd 1 Kopervik Skudeneshavn Åkrehamn mamfi Vedavågen Avaldsnes 3 Vormedal 1 Norheim moasen Ølen m. senteret Vikedal 2 1 Skjold 2 Sandeid 1 Ølensvåg 1 Etne m.senteret Skånevik Sveio Førde 1 Figur 10: Handel i de undersøkte sentrene. Et tilsvarende inntrykk gir registreringen i forhold til klærs-butikker med 39 i Haugesund sentrum, hvorav 9 på markedet og 21 butikker innenfor Amandasenteret på Raglamyr. På Oasen er det 20 butikker, som er nesten like mange som i Åkrehamn (15) og Kopervik (10) til sammen. Sauda har 4 klærs-forretninger og Ølen 4. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 9 av 42

10 HAUGESUND AKSDAL KOPERVIK Figur 11: Sentertilbud i kommunesentrene Haugesund, Karmøy og Tysvær n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 10 av 42

11 3.4 OVERNATTING/SERVERING Overnatting/servering omfatter hotell, annen overnatting (f.eks. gjestgiveri), restaurant, kafé, pub/nattklubb og andre (t.d. gatekjøkken). Haugesund sentrum har flere tilbud innen overnatting og servering enn alle de andre sentrene til sammen. Dette illustrerer at det ikke er marked for et variert tilbud av restauranter, kafeer, puber/nattklubber og hotell før senteret har en viss størrelse og befolkningsmessig tilknytning. Figur 12: Servicetilbud innen hotell /overnatting, restaurant/kafe o.l. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 11 av 42

12 3.5 TJENESTEYTING Tjenesteyting omfatter økonomisk/juridisk tjenesteyting (bank, forsikring, advokat, regnskap/revisor og andre økonomiske tjenester som takstmenn, meglere o.l.), personlig tjenesteyting (treningssenter, renseri, frisør, kroppspleie, andre personlige tjenester som solarium, tatovering o.l.) og annen tjenesteyting (planlegger/arkitekt/ingeniør, fotograf, reisebyrå, skomaker, annen tjenesteyting som kopi, eventuell reklame, bilutleie, begravelsesbyrå o.l.). De fleste tjenestetilbudene finnes i Haugesund, Kopervik og på Åkra. Haugesund har omtrent like mange tjenester som de andre sentrene til sammen. Tjenesten som tilbys så å si alle steder er frisør og de fleste steder bank. Hvor mye publikumsbesøk disse generer vil variere sterkt og en del tjenester har fått en avtagende publikumsstrøm pga. av sterkt økende digital kommunikasjon (eks. bank, revisor, meglere). Figur 13: Servicetilbud innen tjenesteyting n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 12 av 42

13 Personlig tjenesteyting er basert på publikumsbesøk pr. tjeneste"-handling" og dette gjelder også for en del av tilbudene innenfor annen tjenesteyting. Figur 14: Frisør det mest utbredte personlige servicetilbudet Figur 15: Bank det nesthyppige tilbudet Det er midlertidig også synlig at tjenesteyting som er kontorbasert og som har relativ lite publikumskontakt er flyttet inn i tidligere forretningslokaler. Figur 16: Avisredaksjon Karmsund Strandgata 203 Figur 17: Trafikkskole Trygve Øvregata 173/ hjørnet Skjoldavegen n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 13 av 42

14 3.6 SENTRUMSREGISTRERING PÅ BYGNINGSNIVÅ For Haugesund Kopervik og Ølen sentrum ble funksjonene kartlagt på bygningsnivå, mens funksjonene for de øvrige sentra ble kartlagt på "kvartalsnivå" (oversiktskart) uten å kunne knyttes til bygninger i ettertid, jf. kapittel 2. Registreringen ble utført med alle de 88 typene som ble definert og for Haugesund ble også tomme lokaler i første etasje (nr. 89) og ledige tomter (nr. 90) registrert. Registreringen kan brukes til å lage mange forskjellige temakart med utgangspunkt i de registrerte kategoriene. For å kunne vise alle registreringer på et kart må dataene struktureres og sammenfattes. Derfor ble det besluttet å dele inn alle servicetilbud/kategorier i tre ulike hovedgrupper: Fritid (grønn), handel (blå) og tjenester (oransje). I tillegg blir det vist tomme lokaler (blågrønn) og ubebygde tomter (gul). Analysearbeidet er kun videreført for Haugesund og Kopervik sentrum. Fritid omfatter overnatting/servering, kultur og annet. Handel omfatter bil/båt/drivstoff, dagligvarer, klær/sko, sport/leker, interiør, annen utvalgshandel, møbel/elektro/jernvarer/byggevarer. Tjenester omfatter helse & sosial, andre offentlige funksjoner, økonomisk/juridisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og annen tjenesteyting. Andre bygninger er bygninger som ikke er registrerte (hvite), blir hovedsakelig benyttet til bolig. Tomme lokaler ble registrert dersom det var synlige tomme forretningslokaler 1. etasje/på bakkeplan. Likevel kreves det en del skjønn, men vi har tatt med gamle butikklokaler selv som er synlige, selv om disse ikke har vært i bruk i mange år. Ved noen få bygninger kunne man se spor etter ombygning fra butikk-lokale til kontor eller bolig. Disse er ikke tatt med. Mange av bygningene innehar imidlertid flere tjenester og funksjoner, både i samme etasje og i flere etasjer. Dette kan være butikk i første etasje og bolig i andre og tredje etasje, eller butikk og frisørsalong i samme etasje og helsetjenester i 2. etasje. I slike tilfeller har vi valgt å legge vekt på tjenestene som finnes i 1. etasje/på bakkeplan. Innenfor oppdraget skulle det ikke foretas en innvendig kartlegging av bygningene for å fastslå servicetilbudet mer detaljert. Ved flere tjenester på bakkeplan, har vi vektlagt den dominerende eller «største» tjenesten. I enkelte bygninger finnes det mange forskjellige tjenester. Et eksempel på dette er Haraldsgata 90, hvor man bl.a. finner apotek, storkiosk, Gjensidige bank og forsikring, meglerfirma og advokatfirma. I lokalene som vender ut mot gateplan er det handel (kiosk og apotek) som dominerer mot sør og økonomiske tjenester mot nord. Bygningen er i kartet vist som tjenester. Et eksempel på tjenester og boliger/leiligheter er Strandgata 54 (gnr/bnr 40/71). På bakkeplan finner man et kopieringsfirma: Fagkopi, helsetilbudene: Dr. Anvedsen, Amathea, Klinikk Haugesund og en fotpleieklinikk. I 2. og 3. etasje er det leiligheter. Denne bygningen er i sentrumskartet vist med oransje farge, for tjenester. Nye og store bygninger vil derfor generelt mangle detaljene i forhold til antall butikker eller andre servicetilbud som en ser ved å gå gatelangs. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 14 av 42

15 Figur 18: Strandgata 54 (østside av Lillesund terrasse) SENTRUMSREGISTRERING I HAUGESUND Kartet over Haugesund sentrum viser at mange av fritidstjenestene er lokalisert mot vest. Restauranter og puber/nattklubber er konsentrert langs Haraldsgata, Strandgata og ved Smedasundet, nord for Risøy bro. Mye av handelen er konsentrert langs Haraldsgata i Strandgata, i tillegg til kjøpesenteret Markedet. Utover dette finner man handel på spredde lokaliteter i hele sentrum. Tjenester ligger mer spredd enn handel og fritid, og finnes rundt om i hele sentrum. Økonomiske tjenester er konsentrert til handelsområdet langs Haraldsgata. Ubebygde tomter ligger for det mest i den østlige delen av sentrum, med enkelte tomter innenfor den konsentrert handels- og fritidsbebyggelsen. Tomme næringslokaler (i 1. etasje) er konsentrert i den nordlige delen av sentrum, spesielt langs Strandgata, Haraldsgata, og Sørhauggata. Det er også flere tomme lokaler sør for gågata (Haraldsgata), fra rådhusplassen og sørover. Det er viktig å understreke at dette er et "øyeblikksbilde" på samme måte som registreringene av alle 30 sentra. Hovedregistreringsperioden var mai 2012 og det er foretatt en ny kontroll av registreringene for Haugesund sentrum i juli 2012 for å fjerne store feil og mangler. Bakgrunnen for dette er at registreringene er overført til et regneark med gnr./bruksnummer, delvis gateadresser som deretter koblet bygningsnummer og kart. Kartgrunnlaget inneholder også en del feil og mangler som har ført til at servicefunksjoner er kun vist i uthus på tomten. Når en går gatelangs blir en selvfølgelig også oppmerksom på andre sider eller effekter av servicetilbudene. For eksempel "lukker" mange virksomheter seg inn. Det er alt fra dagligvarer, til frisører og trafikkskoler, slik at opplevelsen er ganske redusert. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 15 av 42

16 Figur 19: Haugesund sentrum; hovedkategorier på bygningsnivå n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 16 av 42

17 3.6.2 SENTRUMSREGISTRERING I KOPERVIK Kartet over Kopervik sentrum viser at det ikke er mange bygninger med servicetilbud. Disse er konsentrert langs Hovedgata (delvis gågate) og i enkelte større bygninger i den sørlige og østlige enden av sentrum. Handel er konsentrert til midtre delen av Hovedgata (gågate-strekningen) og til "Coop-Mega" bygget. Fritid og tjenester er forholdsvis jevnt spredt utover sentrum. Men det må understrekes at registreringen gjelder den dominerende funksjonen og det kan være flere i samme bygget. Figur 20: Kopervik sentrum; hovedkategorier på bygningsnivå n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 17 av 42

18 4 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEID 4.1 OPPSUMMERING Hovedhensikten med registreringen har vært å skaffe seg en oversikt over servicetilbudet i senterstrukturen ved kartlegge dette for de fleste og største sentra på Haugalandet. Registreringen har vist at det finnes et omfattende og variert tilbud innenfor de arealene som kommunene har definert som sentrumsområder i sine kommuneplaner. I noen få tilfeller ble disse grensene etablert av oss i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune eller justert. Servicetilbudene ligger i vesentlig grad innenfor en gangavstand på 500 m fra et senterpunkt og antall servicetilbud sammenfaller med senterstørrelse/senterfunksjon. Det er også viktig å vise at det finnes mange funksjoner som ikke er knyttet til handel generelt (detaljhandel med dagligvarer og utvalgsvarer) og som skjer parallelt med de største aktørene målt i omsetning. 4.2 VIDERE ARBEID Servicenivået i senterstrukturen vil endre seg også i fremtiden ut fra makro-økonomiske og bedriftsøkonomiske forhold. Digitalisering og stordriftsfordeler som lettest kan realiseres utenfor trange sentrumsbygninger og tomter vil medføre en fare for ytterligere reduksjoner av tilbudet i sentra. Reduksjonen er riktignok ikke kvantitativ entydig kartlagt, men lett synlig i form av ledige lokaler. For brukerne kan mange av endringene isolert sett har sine fordeler, men i sum kan tilbudet bli mere (geografisk) spredt. Ikke minst for aktiviteten og livet i sentrene er mange personer og "bevegelser" (reiser) en viktig forutsetning. Smarte løsninger som kobler forskjellige tilbud i et lokale slik vi fant på småsteder kan være en måte å motvirke trenden. En annen mulighet er å kartlegge bygningsmasse og lite utnyttete tomter for å gi plass til mer arealkrevende tilbud, eller til en rekke/klynge av tilbud som ønsker å ligge nærmest mulig hverandre. n:\512\14\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\ _oppsummeringnotat.doxc.docxxc Side 18 av 42