Agronomen. Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend. Foto: B-klassen på kvardagsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Agronomen. Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend. Foto: B-klassen på kvardagsliv"

Transkript

1 Agronomen Blad for tidligere og nåværende elever ved Stend Mars 2015 Foto: B-klassen på kvardagsliv

2 GRAS ER VIKTIG PÅ VESTLANDET I en liten nasjonal kåring blant seks bønder rundt omkring i landet kom Helge Henanger fra Øvre Sagstad i Meland på andreplass når det gjeld grasavling i fjor. Han vart plukka ut til og være en av seks bønder rundt i landet som skulle konkurrere i grasavling. Han var en av to bønder fra Vestlandet, de andre fire kom fra Austlandet og Trøndelag. Kvar bonde skulle delta i konkurransen med ti dekar, og det skulle være andre års eng. Det var rådgiver Lise Austrheim i Norsk Landbruksrådgiving som plukket ut Helge til å være med i konkurransen, mellom anna fordi han er en svært aktiv bonde som driv godt. Reglene for konkurransen sa at bøndene ikke skulle gjøre ting på en annen måte enn det de elles ville gjort. Det vart jo svært tørt før andreslåtten i fjor, og hadde han vatnet, kunne han fått større avling, men siden han vanligvis ikke vatner, gjorde han det ikke. Men ulikt det han vanligvis gjør, slo han tredjeslåtten også siden de andre slåttene var så tidlige. Og det var ikke bare mengde avling som telte i konkurransen, men også kvaliteten på fôret. Helge fikk 962 fôrenheter/dekar, mens vinneren fikk litt mer 987. Helge ligg mer enn dobbelt så høgt i avling som gjennomsnittet i Hordaland, som faktisk ligger under 400 fôrenheter/dekar. (Fôrenhet seier noe om energiinnholdet i fôret). Det er kunstgjødselprodusenten Yara, Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving (forsøksringene) og tidsskriftet Norsk Landbruk som sto bak denne konkurransen. Det foregår nå en gjennomgang av strukturen i Bioforsk sitt regionale nett av forskingssentre, dels som en selv - stendig prosess og dels i samband med fusjonsprosessen av Bioforsk, NILF og Skog og landskap. Bioforsk på Fureneset er her dessverre foreslått lagt ned. Noe som absolutt vil svekke FoU-arbeidet knytt til grasdyrking på store deler av Vestlandet. I en tid med endret klima og større nedbørsmengder vil det være avgjørende å holde oppe viktig FoUarbeid på Vestlandet. Fureneset har jord av ulik karakter, dels med høyt moldinnhold, og har samtidig store nedbørsmengder. Kombinasjonen av jordtyper og mye nedbør er representativt for ytre og midtre strøk på Vestlandet. Venta klima endringer med mer nedbør tilsier fortsatt feltaktivitet og forsking i nedbørrike strøk for å kunne se på effektene på mellom annet overvintring i eng, dreneringsbehov og tap av næringsstoffer som er viktig i miljøsammenheng. Felt aktivitet er også viktig i utvikling av sortsmateriale tilpasset et vestlandsklima, hvor blant annet Fureneset er u t - prøvingsstad for verdiprøving i gras for Mattilsynet og vestlig utprøvingsstad for Graminor. Litt planlegging av årets Agronomstevne for 25-, 40-, 50- og 60-årsjubilantene er også allerede påbegynt etter samme lest som tidligere år. Stevnet er i år planlagt lørdag 29.august. Til slutt vil jeg minne alle om å betale medlemskontin - genten som er den viktigste inntektskilden for Agronomlaget vårt. Jan-Ole Skage VÅR PÅ STEND Når vi snakker om vår på Stend, tenker nok mange av agronomens lesere på våronn og lignende aktiviteter på gårdsbruket. Det er rett, men våren innebærer så mye mer. På samme måten som det i jordbruket er knyttet ulike onner og arbeidsoppgaver til ulike årstider, er det likeens på skoledelen. Om høsten starter de nye elevene opp. Klassene skal sette seg, undervisningen starte opp, og det skal etableres gode arbeidsvaner. Seinhøstes starter markedsføringen av neste skoleår, og det fortsetter vi med gjennom vinteren. Om våren er det tid for eksamen og vitnemål, samtidig som elevene søker skoleplass til høsten og elevinntaket skjer. Våren på en skole er for mange den mest spennende tiden. Elevene skal høste fruktene av sitt arbeid gjennom skoleåret ved å prestere til eksamen, og få karakterer og vitnemål som forhåpentligvis gjør det mulig å oppfylle sine framtidsdrømmer. Ikke minst er det knyttet mye spenning til søkertallene for neste skoleår. Tallene så langt viser en oppgang i søker - tallet på hest, mens tallene på vg1 naturbruk med fordel kunne vært høgere. På idrett og påbygg ser det veldig bra ut. Våren er også en tid for å legge planer. Med utgangspunkt i søkertallene lager vi stillingsplaner som sier noe om vi må lyse ut stillinger og rekruttere nye medarbeidere, eller ansatte må meldes overtallige dersom søkertallet er lavt. Stend har de siste årene ansatt mange mye medarbeidere. Tallene så langt tyder på at vi trenger de ansatte vi har, men må supplere med noen nye medarbeidere fordi vi har litt naturlig avgang. God våronn! Rektor Magnus Vaktskjold Redaksjonen Stend vidare gåande skule, 5244 FANA Ansvarlig red: Magnus Vaktskjold Mobil: / epost: Design og utforming: Grieg Medialog AS, 2 AGRONOMEN MARS 2015

3 HESTESPALTEN ÂHester får ikke kreftê er en påstand som må revideres. Økende levealder og bedre undersøkelsesmetoder har ført til at den fryktete kreftdiagnosen nå også dukker opp i hesteverden. En kjent kaldblodstraver har fått diagnosen og dermed aktualisert problemet KREFT HOS HEST AV: ANNE KRISTIN MILDE Hva er kreft? All kreft starter i celler som ikke lenger oppfører seg normalt. Gamle celler skal brytes ned og erstattes av nye celler av samme type. Men noen ganger dør ikke cellene som de skal. Arvestoffet (DNA) skades eller endres slik at nye celler dannes selv om organismen ikke trenger dem og de blir til en klump/tumor/ svulst, av overflødige celler. Disse klumpene kan være godartet eller ondartet av natur. Hos hesten er de dessverre oftest ondartet. Ond - artete kreftklumper/svulster har ulike måter å spre seg på: Kreftceller vandrer gjennom vev og danner nye kolonier andre steder i kroppen Kreftceller invaderer lymfekar og sprer seg via lymfen til andre regioner Kreftceller sliter seg løs og sprer seg via blodet til andre organer hvor de slår seg ned Spredningshastigheten er ulik hos kreft - klum pene avhengig av celletypene som er in volverte. Noen kreftformer synes være god artet, men de kan endre karakter og plutse lig fremstå ondartet med hurtig spredning (sarcoider, melanomer). Mer enn 80% av kreft hos hest angår huden og underhuden og oppdages derfor ganske raskt av hesteeier, andre er skjulte og oppdages først når svulstutviklingen påvirker hestens allmenntilstand. De hyppigste kreftformer hos hest: Sarkoider er hudsvulster som ses hos alle raser og i alle aldre. De finnes oftest på hodet, nakken, bena og under buken i ulikt antall og størrelse. På grunn av at svulstene vokser sent og tilsynelatende ikke sprer seg, anses de som «godartet», noe som er feil. Det sies at sarcoider vokser om vinteren og sprer seg om sommeren. Uansett er det viktig at svulstene blir behandlet så tidlig som mulig mens de ennå er små og få. Hvilken behandlingsmåte som bør velges må diskuteres med dyrlegen i hvert tilfelle. Melanomer er alle ondartet og er den hyppigste kreftformen hos skimlete hester. Melanin er et fargestoff som produseres i celler i huden. Det antas at hos grå og hvite hester oppstår det en forstyrrelse i transporten av melanin slik at fargestoffet hopes opp i cellene. Inntil 70% av grå og hvite hester utvikler melanomer og arveligheten ligger på 0,36. Svulstene finnes ved haleroten og rundt entetarm- og kjønnsorganer samt på hodet. Svulstene kan virke godartet og holde seg stabile i årevis før det plutselig vokser og begynner å spre seg. Dess større svulstene er, dess fortere sprer de seg. Squamøst celle carcinom er ondartete svulster og oftest hos hester som er 12 år gamle og eldre. Utenom huden ses de også i øyet, på leppen, på nesen og på kjønnsorganer. Svulstene øker i antall og vekst hvis hesten utsettes for mye sol, ved sårskader og brannsår samt hvis hesten har mye vorter. Lymfesvulster er kreftklumper som har sin opprinnelse i lymfevev som lymfeknuter, brissel, milt. Lymfesvulster er alltid ondartete og har dårlig prognose. Hos hesten finnes 4 typer: Tarmlymfekreft Generalisert lymfekreft med hovne lymfeknuter og ødemer pga dårlig drenasje Tarmlymfekreft i tynntarmen som gir svak kolikk, diare og vekttap Brysthulekreft med hoste og pustebesvær Hudlymfekreft med svulstdannelse rundt lymfeknuter i huden og hevelser Kreftdiagnose stilles på grunnlag av klinisk presentasjon, biopsi (vevsprøve) og/eller celleprøve. Behandling av kreft hos hest kan bli omfattende og tidkrevende. Metodene kan deles i tre hovedkategorier: Kirurgisk med aktiv fjerning av svulster Kjemoterapeutisk med cellegift og strål ing for å drepe kreftcellene Biologisk med fremstilling av vaksine mot svulstene Hva som skal velges for den enkelte hest avhenger av svulstenes karakter og beliggenhet, muligheter på stedet og hva eier ønsker. Mye forsking er nødvendig før man når samme nivå for kreftbehandling hos hest som man allerede har for mennesker og hund. I mellomtiden må riskfaktorene reduseres så mye som mulig. Alle klumper og utvekster som eier oppdager under daglig stell av hesten, bør undersøkes nøye mht kreft. Hesten med lite pigment og mange hvite avtegn må ikke utsettes for stekende sol uten mulighet for å gå i ly under trær eller leskur. Sår som ikke gror innen rimelig tid må sjekkes opp av dyrlege. Hester som taper hold selv om de eter godt må få en grundig undersøkelse i tide. Det faktum at hesten «Lost in the Fog» vant løp 3 mnd før han døde av omfattende lymfekreft, viser at prestasjonsviljen hos hest kan være tilstede like inn i døden og at vi må være våkne for symptomer. AGRONOMEN MARS

4 FRILUFTSLIV 2 I MYRKDALEN Friluftsliv 2 gruppen ved idrettslinjen var 18 og i Myrkdalen Agendaen forkurset var skredlære, skredsøk, frikjøring og hvordan ferdes i terreng utenfor løypene og ta sikre valg. Været var ikke helt på vår side denne gangen, men vi fikk gjennomført masse i henhold til de ulike kompetansemålene i faget! Rune Lindgren

5 IDRETTSLINJEN PÅ VOSS Idrettslinjen var i år som i fjor på Voss i uke 4 og gjennomførte skikurs. I år var vi flere enn noen gang, men 180 elever og lærere i bakkene. Vi hadde en fantastisk uke med flott vær og drømmeforhold i løypene! Rune Lindgren

6 2IDA OG 3IDB SNØHULETUR I uke 10 gjennomførte 2Ida og 3Idb snøhuletur ved Vending. Vi gikk fra Bergsdalen mot Vending der det er flotte forhold for snøhule. Natt 2 ble tilbrakt på DNT hytten Vending. Det var skiftende vær i løpet av uken, men i år er det mye snø, og dette ga gode forhold for denne turen! Rune Lindgren

7 Ved fjellsending 20.juni var det enno mykje snø i Kvanndalen, og vi kunne derfor ane at det ville bli ein god beitesesong. Snøsmelting langt utover sommaren medfører stadig påfyll av ungt friskt gras og derfor gode beiter. Sauesankinga føregjekk kring 15. september og mange lam vart sendt direkte til slakt frå sankegjerdet. Elevar og lærarar i friluftsliv-klassen var med på sankinga. No føreligg resultatet frå 2014-sesongen og det syner seg at kvaliteten på lammeslakta vel aldri har vore bedre enn dette året. Arbeidet tar på LAMMESESONGEN 2014 AV: ERLING KJOSÅS Tall ifrå ROS-analysen (Nortura) syner m.a.: % kvalitetsklasse E/U % stjernelam Medel slaktevekt, kg Kr pr kg kjøtt Kr pr lam Stend (70 lam) 62,86 97,14 23,43 54, ,25 Medel i landsdelen 23,36 80,00 19,54 51, ,93 Medel i Nortura 21,83 79,49 19,54 50,77 992,28 Sidan våre lam også er økologiske får vi i tillegg kr 3,00 pr kg kjøtt altså totalt kr 57,22 pr kg. Dette flotte resultatet medførte at Stend i år kom i «Lammetoppen», dvs blant dei 25% beste buskapane i landet som leverer til Nortura! AGRONOMEN MARS

8 Den aller FYRSTE Osing AV: MARIT SÆBØ I samband med at eg hadde planlagt gardsbesøk på Bø i Os, vart eg liggjande ei natt, som vanleg, og fundera over ymse. Det er jo slik, har eg forstått, at dei eldste gardane har korte namn som Bø, Li, Haug og liknande. Rett og slett fordi dei var dei fyrste, og der ikkje låg andre gardar i nærleiken slik at dei måtte ha meir «omfattande» namn. Eg meiner; heiter garden Øvredalslihaugen eller Nyutløtræ, så er det ikkje mykje sannsynlig at dette var den fyrste garden på plassen. Slik sett er nok Bø ein av dei aller eldste gardane i Os, eller den eldste for alt eg veit. At der har budd folk her i uminnelege tider veit me. Men så har eg tenkt; korleis gjekk det eigentleg til den gangen den fyrste osing, eller eventuelt den andre, kom og slo seg ned på det som seinare vart heitande Bø? Eg ser han no tydeleg for meg. Der kjem han vandrande frå sør, i retning iskanten som var i ferd med å trekkja seg tilbake, på veg mot dei rike forekomstane av reinsdyr der lenger nord. Han går fyrst, litt framfor dei andre, kledd i skinn, bærande på spydet sjølvsagt. Og truleg hadde han øksa i hin neven. Eg ser han no tydeleg for meg Noko lenger bak kjem kjerring og ungar, nedlessa i husgeråd. Kjerringa ilter og sur med minsteungen på ryggen. Den mellomste, ei jenta, sutrer og grin og er trøytt og lei. Til sist kjem guten som er eldst, trekkjande på ei geit som slett ikkje er interessert i å gå lenger, for her mellom trea veks det fint gras. Så korleis har dei kome seg over orden frå sør? Det kan me berre spekulera i, men sannsynlegvis tok dei ferjo som andre folk. I alle fall, her kjem dei, har gått ifrå Hatvik eller endå lenger, og er no kome fram til den plassen som seinare skal heita Bø. Mannen, som går fyrst, set seg ned på ein høveleg stein og ventar på resten av familien. Medan han sit der så tenkjer han: «Søren òg, dette gidd eg rett og slett ikkje meir. Kjerringa er sur og kranglete og vil ikkje vera på evig vandring, men slå seg til ein plass ho kan sanka i skogen og kanskje dyrka noko òg. Ungane er trøytte og slitne. Og ingen veit kor langt me må gå for å finna reinsdyr.» Så der sit han og ser utover orden mellom trea, og veit at der er mat i orden, og at jorda her må vera god. Midt i sørhellinga og med god vokster på det som veks av tre og gras. «Me kviler her litt» seier han då resten av familien kjem fram. Han seier sjølvsagt ikkje noko om at han vurderer at dei skal bli verande. Men når kvelden kjem så tar han ein runde oppover i åsen og ser hjort og fugl og mangt etande. Og når dei har kveila seg saman under eit tre for natta, så tar mannen opp tankane sine med kjerringa. Ja, han gjer faktisk det. «No er det berre nokre få fullmåner til eg får ein unge att» seier kjerringa, «og geita ber på to ungar trur eg. Her er fint. Me kan ta ned nokre trær og laga eit lite hus til oss sjølv og dyra, rydda nedetter bakken og laga det til ein bø.» Og slik vart det. Og slik er det. Framleis bur det folk i alle tun bortetter på Bø. Geit har dei ikkje lenger, men her er både småfe og storfe, og hjort i skogen. Endåtil ein triveleg liten flokk med Alpakka har sin heim på Bø. Dei har truleg kome med ferjo dei òg... 8

9 ELITEOKSE ifrå Stend? I slutten av august 2014 vart det fødd ein okse kalv på skulen, som pga sine foreldre kom i Geno sitt søkjelys. Kalven vart på slutten av året sendt til Geno sin seminstasjonen Store Ree på Stange i Hedmark. Der vil den bli ståande eitt år i testing (tilvekst, eksteriør, lynne etc) ilag med andre oksekalver i samme årskull. Hvis den kjem blant dei beste, kan han sjå i møte eit år som prøveokse eller ungokse. Då vil det i løpet av 3/4 år verte tappa om lag 3000 sæd-dosar av han, og desse dosane vert sendt rundt i heile landet og brukt som ungoksesæd. Då blir det mange avkom etter han både kvigekalvar og oksekalvar som blir avkomstgranska. Denne granskinga tek om lag 4 år, og i denne tida vil oksekalven frå Stend stå i «ventefjøset» på Store Ree. Når oksekalven er om lag 5 1/2 år gammel kjem dommen. Er han blant dei 5 8 beste i sin årsklasse, vil han få ei framtid som «eliteokse» med flotte bilder i oksekatalogen. Havner han derimot blant dei 100 andre som ikkje når opp, er slakteriet neste stopp. Uansett er det første gongen at Stend har oksekalv nominert til å bli eliteokse! NINA HERJA STYGT i «skrytefeltet» i Rådalen AV: ERLING KJOSÅS Stormen Nina gjorde no i januar sine innhogg i skule gardskogen. Vinden kom frå nord/nordvest og er ein vindretning som tidlegare og har lagt ned mykje skog hjå oss, eksempelvis nyttårsstormen tidleg på 1990-talet. Denne gongen gjekk det mellom anna utover «skrytefeltet» oppe i Rådalen. Stend var åstaden for den første skogplantinga i Norge og granbestandet som no vart hardt ramma, vart planta i I bestandet står det grantre der nokon er over 40 m høge. Ståande volum pr da er det største i landet for vanleg gran. Men no gjekk mange av trea overende. Det er eit ønskje frå forskningsmiljøet at trea blir liggande, for at kunnskap om nedbrytinga av tømmeret skal kunna hentast inn. Heldigvis står ein god del av grantrea att, men feltet er blitt åpnare i kantane og såleis meir utsatt for vind. AGRONOMEN MARS

10 Nytt fra skolen RENESSANSEHAGEN Renessansehagen går nå inn i et nytt stadium. Den siste uken i februar kom de første plantene på plass. Dette var buksbom fra Arboretet på Milde som ble plantet ut i hagen, og som det skal tas stiklinger av for å lage hekker i hagen. Utover våren kommer det jevnt og trutt til å komme flere planter i hagen. Det vil ta flere år før alt er på plass. HJORTEN NY MINIBUSS PÅ SKOLEN Rett over nyttår fikk skolen ny skolebuss. Bussen har etter tradisjonene på Stend fått navnet Hjorten, og blir en flott buss å dra på tur med for elevene. Denne bussen er noe større en de vi har fra før og har blant annet bedre bagasje plass en de gamle. Denne bussen er også tilrettelagt for 2 rullestoler, noe som også gjør at vi kan ta flere elever med behov for rullestol på tur. OPPUSSING I GARDSBUTIKKEN Gardsbutikken på Stend er for øyeblikket stengt på grunn av oppussing. Gjenåpningsdatoen er ennå ikke bestemt, men vi kan forsikre alle som trenger sommerblomster, om at butikken vil åpne i tide til at dere får sommerblomster fra Stend i hagen i år også. Det er likevel mulig å få kjøpt ferske gardsegg fra Stend ved henvendelse i resepsjonen på skolen. (Agronomen kommer tilbake med fyldig dekning fra åpningen av den nye butikken) BESKJÆRING AV TRÆR Selv om stormen Nina klarte å blåse ned en del trær også her på Stend, er det behov for beskjæring av trær på ulike steder. Denne uken har skogbrukslærer Stig Rismo og elever hatt en runde i Fugladalen der trærne var vokst gjennom lysledningene. 10 AGRONOMEN MARS 2015

11 NYE KLASSEROM I «GUTTEINTERNATET» Uken etter vinterferien ble tre nye klasserom i første etasje i «Gutteinternatet» tatt i bruk. Her fikk vi tre nye store klasse - rom med plass til 30 elever i de tidligere lokalene til Kvardags - liv. Samtidig er toalett fasilitetene for elever blitt opprustet, og i fortsettelsen av dette vil toalettene i 2. etasje bli rustet opp etter samme lest. Dette vil gjøre at både klasserom situasjonen på skolen og toalett kapasiteten blir vesentlig bedre. HEISHUS Arbeidet med heishuset går framover og vi ser etter hvert hvordan dette vil ta seg ut. Arbeidene er imidlertid en god del forsinket, og ferdigstillelse blir først mot slutten av skoleåret. Når heisen står ferdig vil det gjøre at store deler av bygget vil få universell utforming og være tilgjengelig for rullestolbrukere. GRAVEARBEID RUNDT STEND I høst og vinter har vi stadig fått spørsmål om gravearbeidene som foregår på og rundt skolens område. Dette er arbeider som Bergen Kommune ved vann og avløpsetaten står for. Arbeidene har to formål. Det ene er å koble vannledningene fra Rådal og Fanahammeren sammen slik at disse kan sikre vanntilførselen dersom det skulle være problem det ene eller andre stedet. Det andre er å få drenert vekk overflatevann, slik at dette ikke renner gjennom de gamle bossfyllingene og blir forurenset. DYREHOSPITALET Fra 1. januar 2015 overtok skolen bygget hvor Dyrehospitalet har holdt til. Det er ennå ikke besluttet hva bygget skal brukes til, men Eiendomsavdelingen i fylket skal nå lage et forslag til hvordan vi best kan benytte bygget. AGRONOMEN MARS

12 Statusrapport fra KVARDAGSLIV AV: SVEIN VIGGO JACOBSEN Vi har allerede gjort unna et lite jafs av mars måned og det er på tide å gjøre opp status til Agronomen. Det er travle dager nå i det nyrestaurerte kvardagslivsbygget. Etter en våt vinter banker våren på døren med alle sine gjøremål. B- klassen har allerede sådd ulike krydderurter i tillegg til fire typer chili. Samtidig har det vært storstilte dugnader hvor klassene har ryddet rundt det røde uthuset ved det gamle pikeinternatet. Samtidig gjennomføres Stend Idol på kvardagsliv hvor alle elvene deltar med sin sang. Men en ting av gangen: Stian og Caroline med en chiliplante Anna plukker grønnkål. Chili på menyen Kosthold og livsstil er et populært fag i b- klassen. Her utforsker vi nye smaker og oppskrifter med utgangspunkt i de råvarene vi dyrker selv på Stend. Grønnkålen har vært flittig brukt i vinter, framdels står den der, frisk og sprø, og ber om å bli plukket. Den er en viktig ingrediens i en pastasaus som klassen har videreutviklet. Vi i b- klassen har den siste tiden hatt fokus på kosemat, altså alt fra taco til lasagne. Vi har hatt som mål å lage våre egne versjoner av de nå godt etablerte tradisjonsrettene, men de skal være sunne. Så langt har det blitt ørret-taco og nachos. Det neste som står for tur er grønnkåls lasagne. Men hvor kommer chili inn her? Jo, b- klassen er en gjeng som liker at ting smaker, slik har det gått med mye chili i vinter og vi har således samlet opp alle frøene. Derfor står det nå tre brett med fire ulike chilityper og spirer i gartneriet. Snart er det tid for omplanting, noen av plantene skal være til eget bruk mens resten skal legges ut for salg. Plantene blir satt i hermetikkbokser som vi har samlet opp. Her tenker vi gjenbruk. Men man kan saktens undre seg over om denne grønnsaken og krydderet med en slik sterk, brennende smak kan være sunn. Det er den i aller høyeste grad, chilien er rik på både A-, B-, og C-vitaminer, altså rik på antioksidanter, den stimulerer både blod- 12 AGRONOMEN MARS 2015

13 sirkulasjon og stoffskiftet. Og som om ikke dette var nok så øker den forbrenningen og har slik en slankende virkning. Ikke rart at det er verdens mest brukte krydder og spises daglig av to tredjedeler av verdens befolkning. Dugnad En av de store gledene ved å være på Stend er nærheten til naturen og alt den har å by på. Verdien av å kunne følge frøet til høstingsklar grønnsak for så å tilberede den, er uvurderlig. Drømmen er å være mest mulig selvforsynt med de grønnsaker og krydder vi bruker. I den sammenheng har vi planlagt et storstilt bed rundt uthuset ved kvardagsliv. Med på laget har vi fått elever fra anleggsgartner som både har felt og beskjært trær, flyttet gjerde, og ikke minst kommet med viktige innspill om hvordan vi på best mulig kan gjennomføre planen vår. Slik har de lagt til rette for en storstilt ryddeaksjon hvor kvist, trestammer og annet gammelt trevirke har blitt kjørt bort i lassevis. Dette har vært et veldig inspirerende prosjekt hvor elevene har vist en imponerende arbeidslyst. Neste fase i prosjektet vil være å spa opp bedene og legge til rette for blant annet sukkererter og utetomater. Michael, Stian og Caroline med en chiliplante på gartneriet. STEND I disse dager gjennomføres tidenes første Stend Idol på kvardagsliv. Vi har allerede kommet til andre uken av kvalifiseringen i denne konkurransen hvor alle elevene deltar med sin sang. Her får vi høre originale framføringer av alt fra «Mamma mia», «Hotell California» til «Tøff i pyjamas». Initiativtaker til denne populære begiven heten er den fra i høst nyansatte musikk terapauten Roar Ruus Finsås. Sammen med sine studenter fra Grieg-akademiet fungerer han både som konferansier og backingband. Finalen vil bli avviklet i gymsalen, siste uke før påskeferien. Anna framfører «Mamma mia» sammen med Greig Studentene Dommerpanelet består av Marius og Anders. Adrian framfører «Tøff i pyjamas» sammen med Roar. AGRONOMEN MARS

14 Utsyn fra huset Tippo i verpekassen Salgsbua i uthuset Pa veg ned fra marka Mykje Simmental i disse. Trivelege dyr 500 ma l ved i a ret Simmental Hereford. Nei, dei er ikkje tvillingar Helge, Siren og hesten

15 GARDSBESØK PÅ BØ I OS HJÅ HELGE BØE OG SIREN TØMMERBAKKE AV: MARIT SÆBØ Siren sit for tida i styret i Agronomlaget. Helge Bøe ætter ikkje frå den fyrste osing langt tilbake i tid. Det var oldefaren som kom frå ein gard i Sunnfjord til Bergen tidleg på 1900-talet. Han var ikkje odelsgut, og som så mange andre måtte han finna leveveg annan plass. Han var heldig at det kom ein gard på Bø i Os for salg, og denne kjøpte han. I dag er det oldebarnet Helge som eig og driv garden saman med kona Siren Tømmerbakke. Dei har tre vaksne born, og to barneborn. Helge var berre 18 år då han tok over garden etter faren, og han og Siren har drive aktivt som bønder heile tida. Ikkje har dei vore låst fast i ein spesiell produksjon heller, men vore innom mykje forskjellig, og fleire produksjonar samtidig. Både kalkun og broiler har vore innom, i tillegg til frittgåande julegris. Mjelkeproduksjon har vore basisen i husdyrhaldet fram til for nokre få år sia. Då kutta dei ut mjelkinga og satsa på ammekyr. I dag har dei tjue kyr, som spenner frå ei eldre NRF ku, ei etling etter ei Aberdeen Angus ku som kom i hus som lita kalv då eigaren ikkje såg seg synet med å fora ho opp fordi ho vart fødd midt på vinteren av ei utegåande mor, ein del Herefordkyr, og no innblanding av Simmental, som truleg vert framtida der på garden. Der er altså mykje forskjellig utsjånad på det som er i fjøsen no, men ein kalvesesong eller to til så vert det vel truleg meir einsarta. Om no det skulle vera eit mål. Dei set på alle kalvane. År om anna kjøper dei òg til nokre stutekalvar for framforing. Nokre år vert dei selt vidare ved seks månaders alder, stundom fora heilt fram til Garden til Helge og Siren pa Bø slakt. Dette er jo eit reknestykke kva som løner seg økonomisk. Garden har gode beite, og alt storfe går på beite ein lang sesong kvar sumar. I tillegg til storfeet, har dei 100 Lohmann høns. Disse har eit stort og ljost rom der dei går lause. Helge har planar om å laga ein lufteveranda på utsio av huset til dei. På den sio hønserommet ligg, er det heller vanskeleg og trangt utforbi, så å få til nokon utegarde på bakkeplan er ikkje så enkelt. Men går det som Helge planlegg, så kan dei i alle fall gå ut på verandaen og sola seg på gode dagar. Siren skjemdest litt over at hønsene var så fjørlause no, men skal ein ha høg yting slik disse Lohmann hønsene er produsert for, så mister dei mykje fjør. Egga sel dei direkte frå garden. Likeeins bær i sesongen. Dei har hest. Ei fjordhoppe. Dei har alltid hatt hest på garden. Den setninga var eigentleg begrunnelsen for at dei framleis har hest. Noko særleg arbeid brukte dei ho ikkje til, men eine dottera hadde brukt hesten til riding opp gjennom åra, og no var det barneborna sin tur til å ri. Helge driv i skogen, delvis aleine og delvis i lag med ein annan kar, og produserer kring 500 mål med ved kvart år. Det meste av eigen skog, men han tar og jobbar rundt i bygda der han tar ned mindre mengder skog i hagar og slikt noko. Når eg skriv at han driv aleine, så er det no ikkje heilt riktig. I femten år har dei hatt hjelp av to karar som kjem frå Polen i «onnene», og er med både i skogen og i bærsesongen. I tillegg har både ungdom og pensjonist arbeid med å pakka om den tørre veden frå storsekk og ned

16 Lohman-tipper i hønsehuset. Det er sjølvbetjening i salgsbua. Fortørking av veden ute. Gardshunden Hulda i standardsekker for levering til private heimar. Underteikna har kjøpt ved av Helge i to år no, og meir sutalaust er det ikkje råd å få det. Ikkje berre køyrer han det fram til huset, men han ber det inn og stablar det i vedhuset òg. Dei har eit mål eller deromkring med bringebær, og tre mål med jordbær, men dette skal eg få koma tilbake til når det er sesong for slikt. Siren syntest det var feil årstid å ha gardsbesøk på no i februar, men garden ligg no der og er i drift då òg. Som ei trøyst har eg lova å koma att i bærsesongen og ta nokre vakre solskinnsfoto nedover bærfelta. Då skal eg skriva litt om den drifta òg. Helge har vore delvis ute av drift denne vinteren etter ein operasjon, og ein av dei faste karane frå Polen har tatt over mykje av fjøs - stellet. Det er ei velsigning når ein har gode folk med seg. Helge og Siren har ikkje berre garden på Bø. Dei har og kjøpt til ein gard på Berge litt lenger aust i Os. Heime på Bø har dei nett i underkant av 100 dekar innmark som vert slått og beita. På garden på Berge har dei kring 40 mål innmark som dei slår. I tillegg slår dei nokre nabogardar. Og som om ikkje dette er nok, så har dei overtatt garden i Sunnfjord som oldefaren i si tid kom frå. Her drifter dei ikkje sjølv. Det er ein lokal nabo der som slår og beitar. Men Helge og Siren kjenner på om kanskje det vert garden i Sunnfjord som vert kår bustaden deira. Eg forstår det slik at det er ein vakker plass, og at dei ikkje er framande for å flytta på seg når garden på Bø vert overførd til neste generasjon. I motsetnad til mange andre, har dei eit luksusproblem, for alle tre ungane har tilkjennegitt ynskje om å ta over garden. Eg må òg skriva litt om det Siren driv med «heilt for seg sjølv». No når ungane er vaksne og ikkje lenger heimebuande, synes Siren at ho har tid til eindel utanom gardsdrifta. Ho har i eindel år vore assistent i eit bufellesskap for psykisk utviklingshemma i Os. Stillingsbrøken ligg eigentleg på noko rundt 34%, men varierer etter behov forsto eg. ( Her har eg veldig lyst til å leggja til slik eg brukar å gjera ofte: Agronomar kan brukast til alt!) I tillegg har Siren dei seinare åra, i godt vaksen alder, vore student ved Univeritetet i Bergen. Her har to tatt ein bachelorgrad i historie, og held no på med ein tverrfagleg mastergrad innafor området Region og Regionalisering. Det var her underteikna med eitt år på jordbruksskule datt litt ut rimelegvis. I følgje Siren går det no mykje i geografi, og handlar blandt anna om endringar i naturbruk og kulturlandskap. Heilt til sist har eg lyst til å skriva nokre få ord om våningshusa på Bø. Det er ikkje slike små vestlandsstover som mange av oss er vande med frå bygdene rundtom. Nei på Bø, og mange stadar i nærleiken, har dei store sveitserhus som truleg kom opp i samband med gjenomført utskifting sist på talet. Då oldefar til Helge kjøpte garden i 1912, var vånings huset kring 20 år gamalt. At det var eit rimeleg nytt og stort og staseleg våningshus gjorde nok òg til at prisen på garden var høg. Huset står i dag som det har gjort sia det var nytt. Vakkert vedlikehalde frå det var nytt, med alt det gamle tatt vare på, og med innvendige lafteveggar som klart viser at det var ikkje nokon amatør som i si tid telgja dette ihop. Og det er framleis våningshuset på garden. Hjarteleg takk Helge og Siren, for at de er der! 16 AGRONOMEN MARS 2015

17 KAMPEN MOT BRUNSNEGLENE AV: MARGIT BLYTT Det er vår, snøklokker og krokus har sagt takk for seg, mens tulipanene står i fullt flor. Gresset gror i rekordfart, og vi gleder oss til den dagen kyrne kan slippes ut. Men så en dag fikk vi og våre naboer besøk av en svært uvelkommen gjest. De var plutselig overalt, nemlig Iberia - sneglen, noen ekle kryp. Jeg gikk straks i gang med å lage sneglefeller. Jeg laget dem av isbokser som jeg klippet hull i sidene på, fylte opp med øl, som skal være yndlings - drikken til sneglene. Det samme gjorde naboen Solveig. Nå SKULLE vi bli kvitt de slimete greiene! Men merkelig nok, sneglene nede hos Solveig drakk enormt med øl, mye mer enn de hos meg. Solveig fylte isboksene gang på gang, og ølet forsvant. Voldsomt så øl - tørste de sneglene var! Det ble kveld. Solveig med familie hadde benket seg i ro og mak foran fjernsynet. Den grå elghunden Bamse, 12 år, lå makelig strekk ut på gulvet. Alt var i harmoni. Plutselig reiste Bamse seg, strakte seg godt, og kom med DEN kraftige rapen. En rap som luktet øl lang vei. Ja, en rap med illeluktende øldunst som fylte hele stuen. Så strakte han seg makelig igjen, sendte sine folk et stort flir, så en herlig rap igjen, strakte seg og la seg på plassen sin og snorket videre. DA forsto Solveig hvilken vei ølet hadde tatt! STEND AGRONOMLAG REFERAT FRÅ STYREMØTE I STEND AGRONOMLAG 3. MARS 2015 Tilstades var Jan-Ole Skage, Erling Nesse, Turid Bjørndal Njåstad, Marit Sæbø. Forfall Bernt Johan Husebø, Nils Neteland, Siren Tømmerbakke, Anders Borgen Brekke. Referat frå forrige møte: I skrivaren (Siren) sitt fråver, las Jan-Ole opp referatet som sto trykt i siste nummer av Agronomen. Dette vart godkjent. Påskenummer av Agronomen. Marit orienterte om innkome stoff. Det er framleis ei lita veke til deadline, og me ventar meir innmeldt stoff før den tid. Ein del stoff er allereie kome inn. Jubilantlister. Så langt har me fått lister frå skulen over dei som er 60-, 50-, og 40-års jubilantar. Bernt Johan sjekkar adresser på sin klasse. Marit sjekkar adressar på sin klasse, pluss 50- og 60-års jubilantane. 25- års jubilantane vert fordelt blandt dei andre når listene føreligg. Kassarar Nils hadde ikkje høve til å møta denne gangen. Han setter opp eit rekneskap som viser oversyn over siste agronomstemne, slik at styret får ei orien tering om stoda. Me samrådde oss med kontorsjef Tore Hordnes, og tingar plass på skulen til agronomstemne 2015 den 29. august. Tore Hordnes kom innom på møtet på slutten og orienterte om det som skjer på skulen nett no. Dette får me truleg lesa om i Agronomen frametter, så eg tar det ikkje med her. Neste styremøte er planlagt rundt 5. mai. Marit Sæbø. AGRONOMEN MARS

18 STORMEN «NINA» FELTE MYE SKOG I HORDALAND AV: KJETIL-ANDRE RØDLAND, VESTSKOG, RUNE JOHAN MIKKELSEN, FYLKESMANNEN I HORDALAND, JAN-OLE SKAGE, RKV PÅ FANA & JAN-IVAR RØDLAND, VESTSKOG Den 10.januar 2015 slo stormen ÂNinaÊ inn over Hordaland og Rogaland og gjorde mye skader på hus, biler, båter og infrastruktur. Spesielt ble strøm- og kraftlinjer utsatt for store ødeleggelser. De totale verdianslagene for skader går ut på over en halv milliard kroner. Hvordan gjekk det så med skogen? Estimat fra forsikringsselskapet Skogbrand går ut på at omkring til m 3 med skog gikk overende i denne stormen. Dette er nesten like mye som den totale hogsten i Rogaland og Hordaland i De første anslagene i slutten av januar var inntil m 3 skadet skog etter stormen. I hele Hordaland ble det til sammenligning hogget m 3 skog i Storstormen i januar 1994 felte mellom og m 3 med skog i Hordaland, så «Nina» gjorde faktisk inntil dobbelt så mye skade på skogen. Kun 10 til 20 % av skadeomfanget er i Rogaland, mens resten er i Hordaland. Stormen var ganske så lokal sammenlignet med blant annet stormen «Dagmar» som felte svært mye skog på Nord-Vestlandet i julen Størsteparten av skadene finner en i Kvinnherad, Stord, Tysnes, Fusa, Lindås og Bergen. Mesteparten av skadene har kommet i eldre granplantefelt i års alderen, selv om det også er en del furu som har gått overende. Uten tele og med mye vann i bakken lå forholdene godt til rette for «Ninas» herjinger med skogen. Rotvelt, topp- og stammebrekk går igjen i stort omfang med mye knekte greiner. Livsfarlig skogsarbeid Hogst av vindfelt skog er et meget farlig arbeid og må gjøres av profesjonelle skogsarbeidere. Dessverre er en eldre mann i Bergen blitt drept under opprydding og en annen skogsarbeider lettere skadet i arbeid med vindfelt skog i vinter. Etter stormen i 1994 ble opptil flere personer drept og hardt skadet under oppryddingsarbeidet. Skogeierne bør få driftsavtale med profesjonelle entreprenører om hogst og salg av tømmeret. Fylkesmannen advarer spesielt om at hogst og opprydding av vindfelt skog er særlig farlig arbeid. Økonomisk erstatning Skogeierne blir oppfordret til å kontakte kommunen for å melde inn skader og for rettledning om oppryddingsarbeidet. Foruten tilskudd til blant annet bygging av skogsveier og drift med taubane er det ikke statstilskudd til hogst av vindfelt skog. Eiere som har forsikret skogen tar kontakt med forsikringsselskapet for befaring og økonomisk oppgjør. Forsikringsselskapet Skogbrand har hittil fått inn hele 180 meldinger om skogskader etter stormen. Naturskadefondet dekker ikke skadene av vindfelt skog. Fylkesmannen oppfordrer derfor alle skogeiere om å forsikre skogen mot vindskader. Grove trær er blåst ned i forsøksskogen på Stend, her befart av Kjell Andreassen, Skog og landskap. Foto: Jan-Ole Skage, RKV Opprydding Det blir en stor utfordring å få gjennomført oppryddingen innen fristen som er satt til påsken Der skogen for det meste kun er rotveltet og lite med stammebrekk vil tømmerkvaliteten holde seg bra frem til neste sommer, derfor er påsken 2016 en siste frist. Vestskog arbeider nå på bred front for å organisere denne oppryddingen. Dette medfører å kontakte skogeierne for å avtale hogst og opprydding, organisere entreprenører og avklare salg på vindfalltømmeret. Vestskog må også betjene skogeierne med ønske om hogst i området utenfor vindfallområdet, slik at en i størst mulig grad prøver å få oppryddingen til å komme i tillegg til den vanlige hogstaktiviteten. I begynnelsen av mars starter en opp med rydding av vindfelt skog. 18 AGRONOMEN MARS 2015

19 Veltet skog i Prestegårdsskogen på Os. Foto: Rune Johan Mikkelsen, FMLA Ufattelig vindkrefter har vært i sving fra nordvest på Stend, her befart av seksjon Skogproduksjon ved Skog og landskap. Foto: Jan-Ole Skage, RKV AGRONOMEN MARS

20 FRA VERANDAEN Dagene blir lengre og det er mer å se fra verandaen. Ikke alltid en udelt glede. Mot sør er arbeidet begynt med nytt lyskryss til Valen etter de mange år med diverse ÂstrakstiltakÊ. AV: A K MILDE Gravemaskiner og annet bråkende utstyr kommer og går og står og trafikken snegler seg forbi. Jaja, det må bli verre før det blir bedre sa de gamle. Det må i alle fall bli svært mye bedre hvis det skal veie opp for all forverrelse så langt. Begrepet ekstremsport har fått en ny betydning for oss som ferdes i anleggsområdet enten til fots eller til bils. Livet var faktisk enklere så lenge alle planleggere satt rolig på sine kontorer og tenkte. En ide er ikke farlig så lenge den ikke realiseres, men akk-og-ve når ideen «blir kjød og tar bolig i blant oss». Det vurderes nå å sette skylapper på godstolen slik visse retninger kan utestenges. På den måten kan man konsentrere seg om mer positive synsinntrykk som små grønne spirer fra optimistiske løker i bedet og solens stigende kurve over åskammen i vest. Imidlertid har også det sine sider: Vårsolen er ubarmhjertig avslørende for uvaskete vinduer. Nina og Ole har satt sine spor og ikke bare på vindusglasset. Utsikten fra godstolen er ikke lenger hindret av flotte furutrær. De møtte sin sjebne i vindkastet og er nå redusert til vedkubber og hauger med kvist. Kom arbeidslyst og treng deg inn! God vårrengjøring ønskes fra godstolen. ÅRSSAMLING I MEIERIET AV: HALDOR EIDSNES Ein tidlegare elev på Stend hadde gard i Fjærland. Han er diverre død no, men denne historia er frå tida han dreiv aktivt som bonde. Så var det tid for årsmøte i meieriet, og han la i veg. Det var to karar som heitte Olemann og Mona-mann som leverte mest mjølk, men dei hadde no to fjøs på garden under breen òg, så til saman var nok dei òg på pallen. Det vert stundom sagt at bonden si potetavling er omvendt proporsjonal med IQ-en, men når ein skal henga bjølla på katten, så kan det jammen slå begge vegar. Med det same karen kom inn på pensjonatet der års - møtet skulle vera, sa ein av dei andre: «Du har ikkje akjsar i meieriet!» Då nemnde karen namnet, og sa at slik står det i papira. «Det er ikkje du. Det er vel bestefaren din som har betalt» meinte hin. Då sa karen at det er no rart at me som har fulle lass ikkje får vera med, sjølv om alle spanna er fulle, mens her er andre bønder her som må ta med 2 3 tomspann for å få lass. Då skreik hin : «Her vert det i beste fall dissens!» Karen reiste seg og gjekk ut i stova til pensjonat-eigaren. Formannen i meieriet kom etter og sa: «bry deg ikkje om han der.» Då svara karen at det er betre stolar her, og neste program i TV er minst like godt som dykkar... Kontaktinfo til Agronomlaget Laget har adresse: Stend Agronomlag, Stend vidare gåande skule, 5244 FANA. Du kan nå laget via e-post til formann Jan-Ole Skage: eller skrivar Siren Tømmerbakke: Gjeld det Agronomen kan du kontakta Marit Sæbø: Vil du snakka med nokon på telefon så er du velkomen til å ringa Marit Sæbø på telefon Kjekkast om du ringer på kveldstid når Marit kanskje har funne stillinga i godstolen. Laget har kontonummer Kan du tenkjast å vera ein av dei som ikkje har betalt medlemskontingenten for i år?

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010

Rapport. Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Rapport Rydding av gammalt søppel i stiane til Fannaråken og ved Skautehaugane. August månad 2010 Sak: Jotunheimen nasjonalpark. Rydding av gamalt søppel i Fannaråken-området. Rapport. Frå oppsynsmann:

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune

Skjervheim 279 1/6. Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet. Myrkdalen Voss kommune Skjervheim 279 1/6 Moderne gardsdri i pakt med kulturlandskapet Myrkdalen Voss kommune Kulturlandskapsprisen for Hordaland 2012 Garden Historie Gardsnamnet Skjervheim med endinga heim vitnar om gamal busetnad.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 41. R E I P O G T A U R e i p Med spørjelistene nr 41 og 42 vil vi freista få eit oversyn over dei ymse slag tau og reip som har vore nytta på bygdene

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015

Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Månadsbrev for ROSA mars 2015

Månadsbrev for ROSA mars 2015 Månadsbrev for ROSA mars 2015 Oppsummering/ evaluering av mars Mars har vore ein lunefull månad med tanke på veret, men vi gledar oss over mange fine dagar med sol og vårleg varme. Har vore mykje ute og

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår.

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår. Fag/lærar: Innsats for andre, Anne Berit Nytun Kunnskapsmåla går på å kjenne til forutsetningar for frivillig arbeid, kartleggje behov i lokalmiljøet og planleggje og gjennomføre praktiske tiltak. Vidare

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Plassebakken Barnehage BA

Plassebakken Barnehage BA Plassebakken Post AUSTIGARD Januar 2012 www.plassebakken.no Godt nyttår No har vi starta på eit nytt år, tenk dei er ferdige med det første halve året i barnehagen allereie! I desember har vi gjort fole

Detaljer

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen

Å dyrke rettferd. Ragnhild Henriksen Å dyrke rettferd. Manden kommer gående mot nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indeholder niste og nogen redskaper. ( ) Hvad går han efter? Efter land, efter jord? ( ) Han kom en dag med sin tunge

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer