GUNVOR & RASMUS HÅLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GUNVOR & RASMUS HÅLAND"

Transkript

1 GUNVOR & RASMUS HÅLAND - EN SLEKTSHISTORIE I TEKST OG BILDER

2 FORORD: Å kjenne sine egne røtter er vel noe som blir viktigere etter hvert som en blir eldre selv, og selv om jeg fremdeles har noen skrevne lister som jeg utarbeidet sammen med mormor Gunvor under en sommerferie på Figgen for rundt 30 år siden, så er vel slektsgranskning en interesse jeg først og fremst har fått i voksen alder. For noen år siden lagde jeg et par slektshefter om fars slekt i Sokndal. Helt siden da har det vel ligget litt i tankene mine at jeg også burde få systematisert mors folk, og dermed begynte planene om dette heftet å se dagens lys. Etter mange timer foran PCen, mye blaing i bygdebøker og en tur til statsarkivet i Stavanger tror jeg at jeg har funnet fram til det meste som er mulig å framskaffe av informasjon om anene til mormor og morfar, selv om jeg innser at det er mye som vi burde spurt de eldre generasjonene om mens vi ennå hadde sjansen. Trolig finnes det også noen bilder av mine tippoldeforeldre som ikke er med i dette heftet, men tiden ble for knapp til å prøve å skaffe dem til veie. Skriftlige kilder som skattelister, manntall, skifteprotokoller og kirkebøker gjør at en stort sett greier å følge sine slektslinjer tilbake til rundt år Derfra og bakover blir det straks mye vanskeligere, mest på grunn av tre store hendelser i norsk historie. Svartedauen i gjorde et dypt innhogg i befolkningen, noe som også førte til at både skriftlige og muntlige overleveringer stort sett stoppet opp de neste årene. Deretter kom reformasjonen i 1537 som nok dessverre også førte til at mange skriftlige kilder gikk tapt. Omtrent samtidig ble det meste av administrasjonen i Norge overtatt av danskene, som hadde helt andre prioriteringer enn å ta vare på slektshistorier. Derfor er det stort sett slik at hvis en ikke greier å spore opp noen prominente fjerne stamforeldre født etter år 1500 så vil slektsgranskningen stoppe opp der. Historien sier jo at en gang mor Judith kom hjem etter å ha hørt at en klassekamerat var i slekt med Christian Bjelland spurte hun morfar Rasmus om ikke vi også var i slekt med noen høytstående personer. Det lite oppløftende svaret hun fikk var at vi stammet fra fantane! Lenge så det ut som om morfar hadde rett, at vår egen familie ikke var beslektet med andre enn vanlig norsk bondestand og husmannsfolk, men etter hvert som jeg fikk forsket meg bakover i generasjonene så fant jeg aner som gikk Bjelland en høy gang. Vi kan trekke linjer fra både mormor og morfars slekt til mektige bondeslekter i Bjerkreim rundt år 1600, og videre via sokneprest Oluf Jonson i Egersund (ca år 1550) og hans mor Anne Eiriksdotter Orm til Vatne, som for øvrig var gift med Stavangers første lutherske biskop. Fra henne kan vi begynne å trekke slektslinjene tilbake til gamle vestnorske adelsslekter og helt til sagatidens konger og stormenn. Morfar har også aner på morssiden som leder oss til Vatne i Høyland og videre til de mektigste menn på Vestlandet rundt år 1550, samt til danske adelsslekter. En annen linje, der vi også kan trekke linjene fra mormors morsslekt, leder oss til Sverige og et mulig slektskap med den svenske helgenen Heliga Birgitta, som levde på 1300-tallet. Viktige stamfedre inkluderer Erling Skjalgsson og de første norske kongene, inkludert Harald Hårfagre. Andre historiske personer vi stammer fra er Håkon og Eirik Jarl, som igjen kan trekke sine aner via den første danskekongen Gorm den Gamle til gamle saksiske konger i Northumberland og de merovinske kongeættene i Frankrike. Vi kan også trekke linkene til de første engelske kongene tilbake til tallet. Nå er det på ingen måte slik at vi er unike som har slikt historisk blod i årene våre, jeg vil tro at det er noe vi har til felles med de aller fleste mennesker i landet vårt, men det som er spennende er at vi med tålig pålitelige kilder kan trekke ubrutte linjer helt tilbake til den første historiske tiden i Europa. Et slikt hefte som dette gir selvfølgelig ikke plass til en detaljert framstilling av alle de historiske personene vi kan spore opp i våre aner, men jeg har prøvd å synliggjøre slektslinjene i diverse grafiske framstillinger. Det er 36 generasjoner mellom meg selv og Harald Hårfagre, og for å gi en pekepinn på dimensjonene så betyr det at jeg har nesten 700 milliarder tippoldeforeldre bare i det slektsleddet! (selvsagt ville vi funnet mange personer svært mange ganger slik at det reelle tallet ville blitt mye mindre) Mer interessant for de fleste er det vel allikevel å sjekke de nærmeste generasjonene. Jeg har prøvd så godt jeg kunne å sette litt kjøtt på slektshistorien med å ta med litt utfyllende opplysninger der det har vært mulig, men ofte er dette svært vanskelig i og med at kildene stort sett bare har registrert tørre fakta som fødsels- vielses- og dødsdato. Noen ganger har jeg også måttet gi opp før jeg har kommet så langt tilbake som Dette gjelder særlig i tilfeller der kona er nevnt uten gardsnavn. Jeg håper allikevel at dere vil synes at det er artig å endelig få presentert en slektshistorie. I et slikt hefte synes jeg også det er naturlig å ta med litt om levekår i eldre tider. Begrenset plass gjør at det på langt nær blir en fullstendig innføring i hvordan det gamle gardsamfunnet fra reformasjonen og framover mot vår tid fungerte, men jeg håper at jeg klarer å gi dere en viss forståelse for de kår våre forfedre levde under. Når det gjelder avsnittet om mormor og morfar er det helst skrevet i en form som kan være nyttig å lese for framtidige generasjoner som selv ikke kjente dem. Det er i stor grad bygget på hva mor husker fra oppveksten, og de historier jeg selv plukket opp. Kjell Åvendal Julen 2006

3 RASMUS OG GUNVOR HÅLAND Mormor og morfar giftet seg 26. mars Hun var da 30 år gammel og han et år yngre. De to var firmenninger gjennom felles stamforeldre fra Vølstad i Gjesdal, men dette var det lite trolig at noen av dem visste den gang. Morfar var vokst opp på garden Håland overfor Figgjo, mens mormor vokste opp i en barnerik familie på Hetland i fjellbygda i Høyland prestegjeld. Mormor Gunvor kom til Figgjo midt på 1930-tallet etter at hun først hadde gått i skredderlære i Stavanger. Hun leide seg inn hos morfars faster Wilhelmine og mannen Helmik, som bodde like ved broa over til ullvarefabrikken på Figgjo, der de hadde kjøpt hus i Her livnærte hun seg med å ta i mot private oppdrag innen søm. Det var nok via husvertene hun ble kjent med morfar. I de senere årene fikk vi greie på at mormor hadde hatt følge med en annen mann rundt i 20-årsalderen, og nærmest vært gifteklar. Han gjorde det slutt, og i følge mormors yngre bror Gabriel kom han over henne mens hun satt på en stein i utmarka på Hetland og sørget over forholdet som var slutt. Hun utbrøt da at hvis hun noen gang skulle gifte seg, så ville hun gjøre det med en mann som var ulykkelig, og som virkelig hadde bruk for henne. Morfar var jo født med hareskår og led nok voldsomt av det i ungdommen. Også senere i livet var han lite komfortabel med store menneskeansamlinger, og følte nok at folk glodde på ham. Morfar var nok heller ikke et utpreget skolelys, og fikk følgende kommentar fra presten da han gikk og leste: - Du passa nok best te å henta steiden! Presten hadde nok litt rett i at morfar var bedre med praktisk arbeide enn med teori. Han ble foreldreløs allerede i tenårene og måtte nok tidlig lære å ta sin tørn. Sammen med sine brødre ble han tidlig vant med gardsarbeide, og i ungdomsårene tok de trolig arbeid som dagarbeidere på gardene rundt i distriktet. En gang i 30-årene fikk han så arbeide på DFUs fabrikk på Figgjo. Det første året etter at mormor og morfar giftet seg bodde de i leid husvære på Vaulen i Stavanger. På den tiden arbeidet morfar på en strikkefabrikk der. Deretter leide de hos morfars søskenbarn Andreas Håland i Tjessemveien på Figgjo fra rundt 1939/40. Mot slutten av krigen leide de så det huset lenger oppe i samme gate som skulle bli deres permanente hjem. Dette kjøpte de rundt For å få råd til eget hus forteller mor Judith at Rasmus og Gunvor måtte låne 300 kroner av hver av barna, penger som de hadde fått i gave av sin morfar Rasmus på Hetland. I 1941 var morfar den første som ble ansatt på fajansefabrikken på Figgjo, der han først var i arbeid med å anlegge fabrikkens kraftstasjon før steintøyproduksjonen kom i gang noen år senere. Han arbeidet på fajansen fram til midtveis på femtitallet, stort sett i brenneriet noe som medførte at han gikk mye skiftarbeid. Rundt 1955 begynte han på strikkeriet på DFUs fabrikk på Figgjo. De siste årene før han gikk av med pensjon på slutten av 70-årene arbeidet han på DFU på Ålgård. Mormor gikk aldri på lønnet arbeid etter at hun giftet seg, men tok i mot litt private syoppdrag innimellom. Mormor og morfar fikk i alt fire barn, men eldstemann Alf, født 20. mars 1939, døde bare et halvt år gammel. Han var sannsynligvis født med for stor milt. I minnesamværet etter at morfar var død i 1991 kunne en nabo fortelle hvor rørende det var da det unge ekteparet bar den lille kista mellom seg ut av kirka. Bilde av mormor og morfar tatt rundt Barnet mormor holder er trolig Aud Kristin, eldste datter til Rasmus søster Kari.

4 Bilde av huset Rasmus og Gunvor kjøpte i Tjessemveien på Figgjo. Senere ble huset påbygd i to etapper Med de tre andre barna gikk det godt, men høsten 1949 ble Gunvor innlagt på sjukehus med diagnosen pleuritt (begynnende tuberkulose). Hun ble værende der i rundt fire måneder mens barna bodde hos sin farbror Alf på Håland. Minstemann Reidar, som ikke hadde begynt på skolen, var allerede da en luring og mor forteller at han fikk sin farbror med på å spille sjakk etter at hans to eldre søsken var i seng! På Håland hadde de en åpen heim der mange fargerike personer både på godt og vondt vanket. Mor har gode minner derfra og beskriver sin farbror som en gild person med et stort glimt i øyet. Mor forteller at mormor nok aldri helt kom seg av sjukdomsturen hun hadde vært utsatt for. I hvert fall var hun en god del sjuk i årene som fulgte. Mormor og morfar bygde ut huset sitt rundt Omtrent samtidig utvidet de det lille uthuset som stod på eiendommen. Familien hadde fått en sau av svoger Trygve Tveit og besetningen ble doblet da yngstemann Reidar fikk kjøpe en sau og en tønne korn av sin farbror Alf for den symbolske prisen av 50 kroner. På det meste var besetningen oppe i rundt 18 vinterfora sauer, og for å få nok høy til vinteren forteller mor at de slo hvor det enn måtte finnes noen grastuster, blant annet langs veien inn til Flassamyra. En stund leide de noe jord inne på Flassamyra, og omtrent på samme tid fikk morfar et jordstykke på rundt 4 mål av sin bror Alf etter at den nye veien inn til garden på Flassamyra delte av en flik av utmarka hans. Morfar og mormor satte opp et lite uthus på eiendommen og dyrket det skikkelig opp slik at det skulle gi bedre avling. Etter hvert ble uthuset utbygd til en koselig hytte der de tilbrakte mye tid på somrene. Det var ofte mormor som stod for byggearbeidet mens morfar var på arbeid. Materialet var gjerne kassebord og annet billig tømmer som morfar fikk tak i. Mor forteller at mormor en gang sagde seg i hånda og tenkte at det var ei lokka at hun bare hadde saget seg og ikke hadde slått naglen blå med hammeren. Hun hadde ikke arbeidet lenge etterpå før også fingeren var blå! Morfar var interessert i friluftsliv, jakt og fiske. Sprek som han var gikk han mye på jakt, og det sies at han en gang mistet tellingen på hvor mange gjerder han hoppet over da han var på sporet av en hare han hadde skadeskutt. Han var med og gjette i Sirdalen sammen med sin yngre bror Bjarne i flere år på slutten av årene, og han var med på sauesankinga til langt inn i pensjonisttilværelsen, de siste årene med sønnen Reidar og svigersønn Gunnar i Sinnesheia. Han var også interessert i idrett, og var blant stifterne av Figgjo Idrettslag i En historie han yndet å fortelle var at da Figgjo reiste til Egersund og overraskende slo EIK i seriekamp i klasse B (9. mai 1937) så var en medreisende supporter på prestegården og plukket en tulipan til hver av spillerne som takk for innsatsen! Det finnes flere gode historier om morfar fra ungdommen. En gang hadde han hoppet på ski og fått den ene skien under en ståltråd på hoppkanten, med det som resultat at han slo kneet ut av ledd. Han fortalte selv at han ble liggende i dagevis i store smerter på divanen hjemme på Håland før en full mann satte seg på kneet slik at det kom i ledd igjen. Jeg så bare stjerner og planeter da han satte seg, men uten ham hadde vel kneet aldri kommet på plass igjen, lo morfar. En annen historie sier at en gang han var på jakt sammen med brødrene hoppet de på isflakene over Flassavannet for å komme seg raskere hjem til Håland. En annen gang var de ute og kjørte hjem torv med slede over isen. Det hadde vært mildvær i flere dager og meiene sank så langt ned i den mjuke isen at de ikke viste. Naboen Ola Frøyland var også ute på isen, men forsikret seg om at den var sikker med å kaste en stein foran seg etter hvert som han beveget seg bortover. Da han oppdaget at isen holdt både hest og en nedlesset slede kastet han raskt fra seg steinen!

5 Mormor og morfar hadde en åpen heim der besøkende ble møtt med stor gjestfrihet. Slik jeg husker det gikk det mye folk der og kaffekjelen ble sjelden kald. Nevnes bør også det spesielt gode naboskapet de hadde med Kristoffer og Ella (Hetland) som bodde rett over veien. Begge hadde tre barn som fulgte hverandre i alder, noe som vel bidro sterkt til at de knyttet sterke bånd med hverandre. Men de tilbrakte mye tid sammen også etter at barna var ute av redet. Om kveldene pleidde de å samles til kortspill og drøs, og de reiste også på turer i lag. Da morfar og Ella ble alene hjalp de hverandre som best de kunne. Morfar hjalp Ella med mannfolkarbeid som å hogge ved, mens hun så etter han matveien. De hadde kjent hverandre helt siden hun kom fra Helleland til Håland som ung tjenestejente. Selv har jeg mange gode minner fra sommerferier på Figgjo i andre halvdel av 70-årene. Selv om jeg stort sett var ute og spilte fotball med kamerater hele dagene så minnes jeg morfar og mormor med stor glede, og vi følte oss alltid velkommen der. Jeg husker også at det var stor stas de gangene vi reiste til bussholdeplassen på Bjerkreim for å hente mormor og morfar når de kom på besøk. Noen år senere bodde jeg delvis hos morfar på Figgen i den tiden jeg arbeidet i Sandnes og senere var i militæret i Vatneleiren. Selv om morfar da begynte å bli en gammel mann var han fortsatt i kontinuerlig aktivitet. Ofte var gardsrommet på Figgen fylt opp med ved som han sagde opp og kløyvde for hånd. Morfar var egentlig en forunderlig blanding av verdens gildeste mann og en hissigpropp. Han kunne av og til øse seg opp over de mest forunderlige ting, som den gangen han jaget en spurvehann med langkosten fordi han ikke hjalp til med å finne innsekter til fuglungene i reiret! Han hadde imidlertid alltid glede av å være sammen med barn og når det ble litt mye leven pleidde han å si at det var bedre de gjorde vondt enn ikke gjorde noe. Slik vi opplevde han da vi var barn, så tok han alltid barnas parti. Det vi husker aller best er vel at når morfar var på besøk så fikk vi dessert selv om vi ikke hadde spist opp middagen. Den enkeltepisoden jeg smiler mest av fra den tiden jeg bodde hos ham var en gang ble vi sittende og se på fjernsynsteateret sammen. (Det var bare en kanal den gang) Etter hvert kom det noen scener med lettkledde mennesker og morfar ble flau og skrudde av. Jeg brydde meg ikke særlig om jeg ikke fikk se ferdig filmen og gikk og pusset tennene. Da jeg lukket opp stuedøren for å si godnatt var fjernsynet på igjen, så det var tydelig hvem han mente at scenene hadde vært for sterke for! Mormor Gunvor ble nokså plutselig hjertesjuk i august 1982 og døde 28. august Mange var nok bekymret for hvordan morfar skulle klare seg alene, han var svært avhengig av mormor, men det gikk nok helst mye bedre enn fryktet. Koldbordet, som bestod av diverse kalde retter av middagene de siste dagene, hadde jeg nok aldri fått god nok apetitt til å få i meg! Morfar døde 18. februar Rasmus og Gunvor med barn, svigerbarn og barnebarn samlet på Figgjo i 1975.

6 Rasmus og Gunvor på besøk på Hetland sommeren 1937, året før de giftet seg. Vi kan anslå årstallet bildet ble tatt ut fra alderen på de to barna framme som er Bertas to barn Åslaug (f. 1931) og Trygve (f. 1935) Slekt og venner samlet på Hetland i februar 1938 for å feire Gunvor og Rasmus bryllup.

7 Gunvor (sittende) og eldstesøster Berta hos fotografen rundt Alf, Reidar og Judith Håland hos fotografen. Rasmus og Gunvor med de tre barna samlet til Reidars konfirmasjon.

8 GUNVORS FARSSLEKT: Mormors farsslekt holdt til på Hetland i Søredalen i flere generasjoner, på garder som fremdeles er i slektens eie. Trekker vi slektslinjene tilbake et par hundre år ser vi at samtlige aner på den siden var bønder fra de indre gardene i Gjesdal eller på Hetland. De flyttet med andre ord lite på seg, noe som vel sier mest om den tids kommunikasjon. En livberget seg stort sett av det en kunne høste fra gardsarbeidet, kombinert med litt jakt og fiske. Byturer foretok man sjelden, ikke mer enn et par ganger i året, og da for å selge eventuelt overskudd av garden og å kjøpe nødvendigheter som salt og andre husholdningsvarer. Trekker vi linjene så langt tilbake som vi kommer (tilbake til rundt år 1600) finner vi fremdeles en stor overvekt av bønder fra Gjesdal, men vi kan trekke en linje lenger tilbake via Vatne i Høyland, til ledende kirkereformatorer, norsk middelalderadel og aner fra Danmark. En annen linje kan vi trekke via aner i Bjerkreim tilbake til lagmannsætten i Høgsfjorden og videre til svenske stormenn og konger tilbake i middelalderen. Den første i mormors farsslekt som kom til Hetland som bruker var Tjøl Torgerson fra Kydland i Gjesdal, men både han og kona Malli som var fra Vølstad døde i ung alder. Sannsynligvis gikk de med i den store tyfus- og koppeepedemien som raste i distriktet i 1841/42. Barna flyttet dermed tilbake til Gjesdal da de var midt i tenårene. Tjøl var trolig leilending på Hetland i og med at brukerne der ikke ble sjøleigere før rundt Senere drev sønnene Torger og Tjøl, som vi ætter fra, garder på Bjelland og Ravndal. Tjøl Torgersons barnebarn Hallvard Torgerson Bjelland ( ) kommer så tilbake til Hetland rundt år 1788, og fra han har det vært ætlinger på garden siden. Han var eldste sønn av Torger, men sagnet sier at han ikke fikk overta farsgarden på Bjelland fordi faren mislikte svigerdatteren, som var Gunhild Larsdotter fra Madland. Det er bevart et stev som gjetere fra Svihus lagde om Hallvard. Det lyder slik: "Han Hadvar med den høge nakkjen, han stod og kvatte og slo i bakkjen. Og kom så soli litevetta op, så fekk han 'kje av ein einaste topp, og kom så solo litevetta tè, så sette Hadvar seg beintfram ne'." Hallvard Bjelland må ha vært en sprek kar. I en sang laget til et stort slektstevne på Hetland i 1938 fortelles det at han i sitt åttiende år gikk fra Hetland til Stavanger på en dag, og bar en skjeppe salt på ryggen hjem igjen. Fra Hetland til Stavanger er det 27 kilometer! Da Hallvard var rundt 50 delte han garden sin i to parter. Sønnene Lars og Torger fikk en part hver, som begge var skyldsatt til 12 sp. Lars Hallvardson og kona Malli Rasmusdotter Madland fikk i alt hele 11 barn, hvor av de fleste giftet seg til garder i nabolaget. Vår stamfar Rasmus Larsson, født 10. oktober 1825, var nummer tre i rekka og nest eldste sønn. Lars fikk bygget bekkekvern på garden og i verset om han fra 1938 heter det: Det sies at Lars og kvernen var noe helt for sig sjøl. Det ble Torger Larson som overtok heimebruket etter faren, og i ettermælet etter han sies det at han var en stor, kraftig mann, hadde rødt hår og var en særs dugelig smed. Vår ættefar Rasmus Larsson fikk også ryddet seg eget bruk på Hetland, lenger inne, på veien mot Krågedal på det som blir kalt for Heiå. Han giftet seg i juni 1858 med sin sju år yngre tremenning Gurine Torgersdotter Vølstad. I folketellingen i 1865 står de oppført med de fire eldste barna som da var født. På garden har de en hest, fire kyr og elleve sauer. Utsæden er 1 ¾ tønner havre og en tønne poteter, noe som ga for lite avkastning til at familien kunne leve av garden alene. Rasmus drev imidlertid også som skomaker og krøtterhandler, og dro til Stavanger med livdyr. Det sies at han også var en dyktig felespiller som ofte spilte opp til dans i dalen. Rasmus foreldre Lars og Malli bor i 1865 som folgefolk hos Torger sammen med deres 28 år gamle sønn Fredrik som betegnes som sindsvag, men som sju år senere gifter seg med sin eldre bror Halvards enke og flytter til Oltedal der han er gardbruker i mange år. Lars og Malli dør i henholdsvis 1881 (Lars) og 1891 (Malli). Ti år senere ble det holdt ny folketelling. På Rasmus bruk i Heiå er eldstedatter Malli nå flyttet ut av heimen, mens de to yngste barna er kommet til siden siste folketelling, deriblant oldefar Rasmus Jr. På nabobruket har eldstebroren Torger drevet godt etter at han overtok bruket av foreldrene, og har dyrket opp hele 15 mål med nytt land siden Det har også skjedd en del på Rasmus bruk siden sist myndighetene avla Hetland et besøk, selv om forandringene nok ikke er like store som på odelsbruket. Rasmus oppgir at han har dyrket opp 4 mål med nytt land. De har som før en hest og fire kyr, i tillegg til en ungkalv. Den største forskjellen er i saueholdet som er økt til 36. Utsæden er også økt. Den er nå på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg og 2 ½ tønne poteter. Ut fra de statistikkene som er tilgjengelige over hvor mye som ble sådd pr. mål jord, så har nok kornåkeren vært på rundt fem mål, mens rundt halvannet mål ble brukt til å sette poteter på. Vi kan nok derfor regne med at mesteparten av det nydyrkede arealet ble brukt til grasproduksjon, noe som nok først og fremst har bidratt til et forbedret dyrehold i forhold til det som hadde vært vanlig i første del av hundreåret.

9 Det eneste kjente fotoet vi har av Rasmus Larsen og Gurine Torgersdotter, trolig tatt rundt Går vi fram til folketellingen i 1900 bor Rasmus og Gurine på bruket sitt sammen med sønnen Rasmus (oldefar), en 15 år gammel tjenestepike fra en av nabogardene på Hetland og en losjerende veiarbeider fra Høle. Rasmus Jr. står oppført som dreng, men har da i praksis overtatt garden, selv om det ennå går ett år før det skjer rent formelt. Gurine er 77 år når hun dør i 1909, mens Rasmus hadde oppnådd den meget respektable alder av 88 år da han trakk sine siste pust i De siste årene bodde de som folgefolk hjemme på gården på Hetland. RASMUS L. HETLAND OG GURINE T. VØLSTAD HADDE DISSE BARNA: - Malli, f Arbeidet som sjukesøster, ugift, døde i Lukas, f Reiste til Amerika i 1887, gift m. Ane Berte Malmeim, - Torger f Reiste til Amerika i Guri, f gift m. Ådne Tveit, drev gard på Kråkedal, døde i Hans, f Drev gard på Håland, i tillegg var han veiarbeider, gift to ganger, døde i 1928 Bilde fra det store slektstevnet på Hetland sommeren Bildet er tatt på garden som ble opparbeidet av Hallvard Bjelland. På bildet ser vi bak fra venstre: Rasmus Hetland (oldefar), Martin Hetland, Ingvald Oltedal, Fredrik Oltedal, Martin Oltedal, Kristen Hetland, Martin Luther Hetland, Hans Lima, Bertin Nordland, Ludvig Eikeland, Kristoffer Hetland, Gabriel Hetland. Foran fra venstre: Guri Tveit (oldefars søster), Hanna Svihus, Juditta Berge, Maria Hetland, Maria Ravndal, ukjent (kanskje søster til Martin Luther Hetland?), Berta Aareskjold, Malli Kjosavik, Gabrielle? (Hillevåg), ukjent, ukjent, Martine Grannes. Slektstevnet ble arrangert som følge av at Martin Luther Hetland var hjemme fra Amerika.

10 GUNVORS MORSSLEKT: Mormors morsslekt stammer i stor grad fra Time og de andre kommunene sørover på Jæren, med forgreininger inn i Gjesdal og Bjerkreim og heilt ned til Eigersund om vi går tilbake til slutten av 1600-tallet. I likhet med morfars farsslekt kan vi spore en slektsgren tilbake til bønder i Bjerkreim rundt år 1600, videre til norsk og svensk middelalderadel, og helt tilbake til sagatidens konger og stormenn. Greta Maria, mormors mor, var født på prestegården på Lye i Hennes foreldre var Gabriel Kristiansen Lye og Berte Jensdotter Ree. Gabriel selv var oppvokst på husmannsplassen Lyevodlen der hans foreldre Kristian Karlsen fra Høyland og Grete Malena fra Sjelset fikk et langt liv sammen. Begge ble over 90 år gamle, til tross for små kår. Kristian hadde først vært gift med Berta Johannesdotter fra Garborg, men hun døde i mars 1840 etter å ha født fem barn. Kristian giftet seg igjen med Grete Malena allerede i november samme år og sammen fikk de hele ti barn i perioden Gabriel var fjerde yngst i den store søskenflokken. I 1875 kan vi lese at Kristian og Grete Malena bor på Lyevodlen sammen med to av de yngste barna, som oppgis å hjelpe faderen med jordarbeide. Kristian står oppført som husmann med jord og har tre kyr og fjorten sauer. Utsæden er på rundt tre tønner korn og 2 ½ tønne poteter. I tillegg har familien en liten kjøkkenhage, noe som slett ikke var så vanlig den gang. Med en husstand på bare fire personer så var de trolig selvforsynte med korn og poteter, men utkommet totalt sett har nok allikevel vært i minste laget til å leve av. Trolig har de to sønnene som bodde hjemme tatt seg annet arbeide på de større nabogardene i onnene. Greta Marias mormor og morfar, Jens Aadneson og Johanna Larsdotter (bildet), drev en større gard på Ree ved Bryne. De fikk ni barn i perioden , som alle vokste opp. Mot slutten av 1860-åra bodde også Jens bror Ole med kone og fem barn på garden, som da nok har hatt bruk for sine 31 mål med dyrka mark og 83 mål med natureng. I 1865 hadde Jens 4-5 kyr, rundt 20 sauer og 2 hester på bruket som fremdeles er i slektas eie. Gabriel og Berte ble gift 17. mars 1874 og drev fram til 1880 som forpaktere på prestegarden på Lye. Deretter leide de i noen år husmannsplassen Lyevollen, der Gabriel hadde vokst opp. Den årlige leien var satt til 12 kroner. I tillegg måtte de bidra med seks dagsverk under torvskurden og to dagsverk til veiarbeide på egen kost i løpet av et år. I følge bygdeboka for Høyland skal de også ha vært innom et bruk på Salte i Klepp som forpaktere i mellomtiden, før den unge familien, som nå bestod av foreldrene og tre barn i alderen 1-9 år, flyttet til Høyland Kommune i Et barn var død som liten før de flyttet til Høyland, der de etter et kortere opphold på prestegården forpaktet et bruk på Myklebust, før de startet opp som landhandlere på Ur-Eikeland i Søredalen. Der bodde de på bruket Tangen som i dag ligger oppstemt under Skjelbreidstjernet, og drev også med gardsdrift i tillegg til butikken. I alt fikk Gabriel og Berte åtte barn, hvorav sju vokste opp. I 1900 bodde fremdeles 21 år gamle Greta Marie hjemme der hun arbeidet som butikpige i landhandelen. Hennes tre yngre søstre bodde også hjemme, mens de tre brødrene hadde flyttet ut. I 1908 kjøpte Gabriel og Berte seg et lite gardsbruk på Hana, et bruk som deres barnebarn Hallvard Hetland overtok senere. Gabriel døde 86 år gammel 11. februar 1938, mens kona Berte var nesten 94 år gammel da hun døde 12. desember GABRIEL K. LYE OG BERTE J. REE HADDE DISSE BARNA: - Kristian, f sersjant i Stavanger, gift m. Gurine Hovland, fikk fem barn, Kristian døde i Johanna, f døde som liten - Greta Marie, f gift m. Rasmus Hetland, drev gard på Hetland, ti barn, døde i Jens, f røkerieiger i Stavanger, gift m. Elen Marie Frøyland, fikk fem barn, døde i Gabriel, f murmester i Stavanger, gift m. Hansine Salvesdtr. Ett fosterbarn, Gabriel døde Berta, f gift m. Julius Ree som var politikonstabel på Bryne, fikk fem barn, Berta døde? - Sofia Gustava, f gift m. Ivar Tengesdal, drev gard på Tengesdal i Høyland, fikk tre barn, døde i Hanna, f gift m. Lars Østrådt, drev gard på Austrått, fikk fire barn, Hanna døde i 1988

11 Rasmus og Greta Marie Hetland fotografert sammen med barna, rundt Bak fra venstre: Gunvor, Rasmus Marius, Harald, Torger, Ragnvald og Berta. Foran fra venstre: Rasmus, Gabriel, Hallvard, Magnhild og Greta Marie GRETA MARIE LYE OG RASMUS HETLAND: Greta Marie og Rasmus giftet seg 3. februar i De hadde nok blitt kjent etter at Greta Marie kom med sin familie til Skruds-Eikeland, noen kilometer vest fra Hetland. Kanskje handlet Rasmus familie på landhandelen deres? Allerede tre måneder etter bryllupet kom eldste sønnen Ragnvald til verden. Rasmus og Greta Marie fikk i alt ti barn, hvorav ni vokste opp. Minstebarnet Hallvard kom i 1922 da foreldrene var henholdsvis 53 og 43 år gamle. Rasmus hadde allerede i september 1897 fått skjøte på tre bruksparter på Hetland. I juni 1901 tinglyste han folgebrev til foreldrene. I tillegg til å drive garden hjemme gikk han også rundt og tok arbeid. Han var blant annet kjent for å ha et godt lag med steinløing, noe som har fulgt slekta på Hetland også i de neste generasjonene. En tenker seg gjerne at den gang Rasmus og Greta Marie drev garden på Hetland så stod kona for alt arbeidet i huset, mens mannen tok seg av gardsdriften. Sannheten er nok heller at konene på den tiden hadde mye ansvar både inne og ute, noe som også var tilfelle på Hetland. Rasmus hadde ansvaret for sauene og hesten, mens Greta Marie melket og stelte fjøset. Til og med det tunge arbeidet med å spa ut hevda var det hun som måtte ta seg av. På den tiden hadde de to hevdekjerrer på Hetland. Mens hun lastet den ene kjerra kjørte Rasmus ut den andre med hesten og la i hauger rundt om kring på innmarka. Barnebarnet Rasmus forteller at Greta Marie må ha vært et voldsomt arbeidsmenneske, og at hun mens mannen sov middag breidde hevda utover kjelvene, samtidig som hun også rakk å lage middag og passe barna før han våknet igjen. Maia, som hun ble kalt på folkemunne, var da også mye brukt til å koke i bryllup og andre tilstelninger i bygda, og var et svært avholdt menneske. En annen historie om henne stammer fra da hun gikk høygravid med et av barna. Hun hadde avtale med en nabo om at han skulle hente jordmora med hesten på garden når tiden var inne. Da naboen hadde fått beskjeden om at nå nærmet det seg skyndte han seg til Heiå etter hesten. Han ble ikke lite overrasket da Greta Marie kom ut av fjøset etter å ha melket kyrne. Svangerskapspermisjon eksisterte tydeligvis ikke den gang! Rasmus skal ha vært svært god både til å dikte på rim og å fortelle historier. Fra gammelt av var det vanlig at familiene samlet seg i stova om kvelden før leggetid. Da drev de voksne på med arbeid som strikking, laging av tresko eller annet mindre arbeide. Barna samlet seg gjerne rundt de eldste i familien, og fikk fortalt historier, både eventyr og sanne historier fra gamle dager. Rasmus barnebarn med samme navn, som også ble gardbruker på Hetland, forteller at det var fryktelig spennende å sette seg med farfar Rasmus om kveldene og høre på historier. Selv om det mye var de samme historiene vi fikk servert om og om igjen var han veldig god til å gjøre dem levende for oss, særlig ved å fortelle dem som om det virkelig hadde skjedd i vårt nærmiljø. De to yngste barna Magnhild (Madli) og Hallvard arvet kanskje fortelleregenskapene fra faren. De var begge gode til å fortelle den gode historien, og spredte mye lått og løye rundt seg. Et par historier fra da de var barn forteller oss vel at humoren spilte en viktig rolle i heimen på Hetland:

12 En gang Madli hadde vært på møte på skulehuset på Tveit hadde en omreisende predikant lagt ut om at inne i mennesket var det intet godt. Da hun kom hjem spurte hun moren: -Når me he ede sviskegraut, då e der vel någe godt inni oss. Hallvard var den yngste og som vanlig ble vel det utnyttet av de eldre brødrene. En gang fikk de innbilt han at måtte spare på skrittene så ikkje beina blei utslitne. Hallvard tok advarselen på alvor og la seg i senga et døgn før han forstod at det var en spøk! Mormor Gunvor fortalte fra sin oppvekst at livet på Hetland var preget av den nøysomheten som var nedarvet i den norske bondestanden gjennom generasjoner. Når faren var hjemme måtte barna gjæra bede under måltidene, det vil si spise maten på den tradisjonelle måten med flatbrød under og oppå som en sandwich, mens det var mer avslappet når Rasmus ikke var hjemme. Da fikk barna også steike jordeple på ovnen. Solgt for kr 206,88 All mjølka bruker me heime Å vega å måla me gløyme Dog trur eg so nokolunde Det er nok til folkemunde Med slike som er sepererte Åtta liter til dagen det verte Der til der ligge ei søte Kun holder til kaffefløte Og smør til 80 skjeve Hvis me så mykje heve Og når det til ei til vil rekkja So laga me munn etter skreppa Men når me so mykje molkar Då legge me smøret i holka Og ner til Sandnes det kjøre Sjå summen her ovanføre Og då går nok minst det halva Av mjølka til høne og kalva So ber eg dykk verklig unskylde Eg kan ei rubrikken utfylle Eg meddele kun det eg vet På æra og samvittighet Rasmus R. Hetland Dette var noen vers Rasmus Hetland skrev på selvangivelsen en gang i 1930-årene. Kanskje var det han mormor Gunvor arvet sine gode anlegg for rim og regler fra? Rasmus og Greta Marie fikk en lang livsdag sammen, men de siste årene Rasmus levde bodde han alene på Hetland sammen med sønnen Ragnvald, kona Berta (fra Berge) og barnebarnet Rasmus. Greta Marie hadde rundt 1950 flyttet til Hana for å stelle for sin sønn Harald som hadde blitt enkemann. Rasmus døde i mai 1955, 85 ½ år gammel. Greta Marie levde i ennå 18 år før hun døde i De siste årene hun levde bodde hun i en liten leilighet i huset til sønnen Hallvard og hans kone Siri på det bruket hennes foreldre hadde kjøpt i Rasmus og Greta Marie fotografert i 1954, da de var henholdsvis 85 og 75 år gamle.

13 GRETA MARIE OG RASMUS HETLAND HADDE DISSE BARNA: - Ragnvald Gunvald, f d gift m. Berta Berge, drev farsgarden på Hetland, ett barn - Berta, f d gift m. Trygve Tveit, drev gard på Tveit, tre barn - Gabriel, f d døde som fireåring 3. mars Rasmus Marius, f d gift m. Ingerid Håland, bodde Ganddal, lensmann, senere murer, fire barn - Gunvor, f d gift m. Rasmus Håland, bodde på Figgjo, fire barn, - Torger, f d gift m. Ruth Vatne, bodde på Hana, sementarbeider, gårdbruker, tre barn - Harald, f d gift m. Alfhild H. Hetland, bodde på Hana, sementarbeider, ett barn - Magnhild f d ugift, bodde på Gjesteland der hun var husholderske - Gabriel, f d gift m. Astrid Berge, bodde på Hana, sementarbeider, bussjåfør, tre barn - Hallvard, f d gift m. Siri Hovland, drev gard på Hana, ingen barn Rasmus og Grete Maria Hetland med barn, svigerbarn og barnebarn samlet på Hetland i 1954 da Rasmus var 85 år gammel. 18 år senere var enda flere etterkommere samlet på Flassamyrå da Greta Marie fylte 93 år. Selv sitter hun i midten framme og er frankert av oldebarn og sine tre gjenlevende søstre.

14 FOLGEFOLKET: Folga, føderådet eller kåret, var pensjonsordningen i gamle dager. Ordningen var en slags privat pensjon som folk sikret seg mot å gi fra seg garden eller levebrødet til neste generasjon. Folgekontraktene ble stort sett tinglyste som et hefte på bruket, og var derfor en forsikring om at de gamle ville bli tatt vare på om bruket skulle bli solgt eller om den yngre generasjonen skulle falle fra først. Under følger de betingelsene min oldefar Rasmus R. Hetland måtte godta da han overtok foreldrenes bruk for litt over hundre år siden: FOLGEBREV: Undertegnede Rasmus Rasmusson Hetland, der ved kjøbecontract er bleven eier af gaarden Hetland Store, gards nr. 5, bruks nr. 3.4 og 5, forplikter meg herved til at svare følgende aarlige folge til mine foreldre Rasmus Larson Hetland og kone Gurine Torgersdotter saa lenge de lever: 1. Havremel: 144 kg 2. Rugmel sigtet: 216 kg 3. Grynmel: 100 kg 4. Poteter: 432 kg 5. Tre liter melk hver dag. Af denne melk skal der være en liter nymelket hver anden dag. Resten skal være skummet. 6. Smør: 36 kg aarlig 7. En nybaaren kalv aarlig 8. Vinterforing og sommergressing for 8-otte faar, samt vaar og høstbeite for disses lam. 9. Kr 20,- tyve kroner aarlig til kaffe og andre fornødenhede. 10. Frit husværelse i en af stuerne og fornødent rom i kjøkken og kjelder. Frit lys og brænde, samt god og sømelig oppvartning saavel i sunde som i syge dage. 11. Fri brug av hest og kjøreredskaber til kirke og andre fornødne reiser indtil 5-fem gange aarlig. I tilfelde af at folgetageren fraflytter gaarden skal folgeyderen efter post 1, 2, 3, 4, 6, 7 og 9 skaffe samme midler inntil en mil paa veien til deres opholdsted. Post 5 erlegges i penge efter 3 manns skøn. Post 8 forbliver uforandret. Post 10 og 11 bortfalder naar de flytter fra gaarden, men de skal have ret til at tilflytte gaarden igjen naar de forlanger det, og inneha de samme rettigheter som før fraflyttingen. Ydelserne efter post 1, 2, 3, 4, 6 og 9 ydes kvartalsvis, nemlig den 14. april, 14. juli, 14. october og 14. januar hver gang med 1/4, en fjerdedel. Naar en af folgetagerne afgaar ved døden, svares halvdelen af folgeydelserne undtagen efter post 5 og 7 som da skal hede 2-to liter melk daglig, hvoraf 1-en liter skal være nymelket hver anden dag og en nybaaren kalv aarlig. Naar folgetagerne afgaar ved døden besørger folgeyderen en anstendig og hæderlig begravelse. Denne folge skal svare til overnævnte ogsaa om det skulde komme andre eiere paa gaarden. Denne folge svarer til kr 240,- aarlig, naar den kapitaliseres i 5 aar blir det kr 1.200,-. Dette bevidnes med min haand i disse vitners nærvær. Hetland, den 9. april 1901 Rasmus Rasmusson Hetland Vilkårene som oldefar signerte på Hetland var nokså like det som var vanlig, og viser at folgefolket stort sett ikke led noen materiell nød av noe slag. Det var da heller få konflikter som oppstod på grunnlag av tvister om innholdet i slike kontrakter. I dette tilfellet måtte oldefar sørge for folge i åtte år for moren og i tolv år for faren, noe som nok var litt lengre tid enn det som var gjennomsnittet. Med en stadig voksende familie må det nok regnes med at folgen også til tider kunne bli en økonomisk byrde, men det sikret i hvert fall at den unge generasjonen kunne få overta brukene på rimelige vilkår i en tid der det langt fra var vanlig å ha mye oppspart kapital tilgjengelig. De gamle har i hvert fall vist skikkelig moderasjon når det gjelder rene penger. Selv i 1901 var ikke 20 kroner året all verden. Husmenn og andre som ikke hadde egen jord med tilstrekkelig verdi til at de kunne ordne seg en folgekontrakt gikk en uviss alderdom i møte. Mange ganger havnet de ut på legd der de gikk på omgang blant bøndene i bygda. I andre tilfeller havnet de på fattighus der levestandarden nok var svært kummerlig.

15 RASMUS FARSSLEKT: Morfars farsslekt stammer stort sett fra gardene sør og aust i Gjesdal, med innslag fra garder i Time og Bjerkreim. Slektsgreina som har sine aner i Bjerkreim er ekstra interessant i og med at vi kan følge den langt bakover i tid til norske adelsslekter i middelalderen og helt tilbake til sagatidens konger. En annen linje som også leder oss via Bjerkreim fører oss videre bakover via den kjente lagmannsætta fra Talgje og tilbake til middelalderens norske og svenske adelsmenn, inkludert familien til Hellige Birgitta. Rasmus far Peder Arnt Håland ble født 19. oktober Han var nest eldst av sju søsken. Faren Andreas Andreasson Undheims farsslekt hadde kommet til Undheim fra Vikesdal i Bjerkreim på slutten av 1700-tallet. Andreas var født i mars 1848, og må ha levd et omflakkende liv som barn. I hvert fall kan vi lese at faren Anders solgte bruket han hadde kjøpt i 1839 da Andreas var to år gammel. Vi vet ikke hvor de bodde i årene etter, men i 1865 finner vi familien på Holen i Time. Der står faren oppført som husmand med jord, legdslæm, noe som nok sier at de var ganske fattige, selv om de har to kyr og 18 sauer. Sammen med ham bor kona Marta Maria og den elleve år gamle datteren med samme navn. Brødrene, som var i alderen 17-26, har nok måtte ta seg arbeid utenfor heimen. Deretter kan vi ut fra skifteprotokollene se at de på ny kjøpte seg inn på Litle Undheim i Anders døde to år senere, og i 1875 kan vi lese at enka Marta Maria sitter der som selveier med de tre yngste barna, og med en buskap på en ku, to kalver og seksten sauer. Yngstesønnen Lars hadde da overtatt et bruk på Krusarholen på Undheim, men bodde hjemme hos sin mor i og med at folgefolka på Krusarholen fremdeles levde. Etter morens død i 1893 ble bruket overtatt av Andreas søster Marta Maria og hennes mann Lars Turanson Kyllingstad. Andreas hadde også tre brødre, hvorav to bosatte seg i Stavanger, mens en altså drev gard på Krusarholen på Undheim. Andreas Anderson Håland og Wilhelmine f. Hareland, fotografert rundt Andreas giftet seg med Vilhelmine Hareland i Hun var, selv om hun bare hadde tre søsken, fra en stor slekt med røtter i Gjesdal og Bjerkreim så langt tilbake som vi kommer i ættegranskningen. Faren Lars Villasson var oppvokst på Eidland, der han drev et bruk før han flyttet til Hareland rundt Andreas og Wilhelmine kom til Håland rundt på samme tid som deres eldste barn Peder Arnt ble født, da de overtok et av brukene der etter Andreas morbror Peder Larsson Tøge, som var barnløs. Som vanlig var på den tiden skrev de folgekontrakt, som også fungerte som en del av kjøpesummen. I rene penger betalte de 400 kroner for bruket, samt at de overtok et lån på 1400 kroner, med fem prosent rente årlig. Peder Arnt har nok blitt kalt opp etter farens morbror og kona Anna, som en gest for at hans foreldre fikk overta garden på det som ser ut til å være svært gunstige vilkår. Det var ellers svært uvanlig at eldste sønn ikke ble kalt opp etter sin farfar. Bruket de kjøpte var i følge panteboka et av brukene på Nedre Håland, (Gard nr 28 bruk nr. 98B) men jeg har ikke klart å lokalisere det geografisk. I følge folgekontrakten dreier det seg om et bruk der gardshuset nettopp er blitt påbygd. I bygdeboka for Høyland står det imidlertid at Peder Larsson drev gard på Øvre Håland, og i manntallet for 1900 står Andreas Andersson som husfar på bruket som sønnen Peder Arnt senere drev.

16 Det neste jeg kan finne i panteboka er fra mars 1908 da Peder Arnt kjøper bruk 4 på Øvre Håland (bildet under) av Hans Olson Eikelands arvinger for 3000 kroner. Det som trolig har skjedd er at familien flyttet opp til Øvre Håland og leide bruket etter Hans Olson, som døde i Han var da enkemann og etterlot seg fem mindreårige barn. Deretter har Peder Arnt kjøpt bruket på Øvre Håland når han følte seg i stand til det økonomisk. ANDREAS OG WILHELMINE HADDE FØLGENDE BARN: - Marta Maria, f gift 1897 m. Sven Olson Frøyland - Arne Alfred, f. 1882, - tekstilarbeider, gift i 1906 m. Bergitte Karlsdtr. Seldal - Lars, f fabrikkarbeider, gift i 1907 m. Emma Otilie Tjessem (Skjelbrei) - Ane, f gift i 1906 m. Gunleif Ljosdal, Aspermyra - Andr. Vilhelm, f arbeider, gift i 1917 m. Metta Mæland fra Etne, døde i Vilhelmine, f gift i 1922 m. Peder Helmik Vervik, bodde på Figgjo RASMUS MORSSLEKT: Morfars morsslekt består for det meste av ordinære bønder og husmenn fra bygdene i Gjesdal, Time, Hetland, Høyland, og Bjerkreim, men en slektsgren som leder oss til Vatne i Sandnes kan vi føre videre bakover til det som har vært kjente og betydningsfulle personer i rogalandssamfunnet rundt år Rasmus mor Anne Justine ble født 23. november Folkesnakket ville ha det til at hun var uekte barn av Berte Karine Eidland, og at faren var en sjømann med sydeuropeisk opprinnelse. Bakgrunnen for slike rykter var nok at hun var mørkere i huden enn sine søsken. Om så var tilfelle kan vi nok aldri få et 100 prosent sikkert svar på, men dåpsattesten hennes i kirkeboka nevner ingen ting om at det skulle være ugler i mosen. Det virker vel også nokså usannsynlig at en 42 år gammel bondekone med ansvar for ti barn skulle innlate seg på et slikt eventyr. Dermed må vi gå ut fra at Rasmus Gausel var hennes biologiske far. Rasmus Gausel var født på garden Gausel i Stavanger i 1827, men hans farsslekt kom fra Vatne i Sandnes der de må ha hatt ledende roller i det gamle bondesamfunnet. Blant anene finner vi Peder Jensson, som var den andre lutherske presten i Høyland etter reformasjonen. Hans far stammet fra den mektige vestnorske Bonde-ætten. Peder Jenssons sønn Samuel Pederson Vatne og hans sønn Peder Samuelson var begge lensmenn i Gand Skipreide. I samme slekt finner vi også Jens Pederson Schelderup, biskop i Bergen som en av forfedrene. Den slektsgreina stammet fra Skjellerup i Danmark, men den har en stor etterslekt i Norge. Biskop Jørgen Eriksen, også kalt norges Luther, er også en stamfar på denne siden. Rasmus morsslekt hadde i mange generasjoner livberget seg som bønder på Gausel og Jåtten, med forgreininger til Høyland, Jæren og tilbake til den kjente lagmannslekta fra Underberge i Forsand, og tidligere på Gard på Talgje. Rasmus Gausel kom til garden Frøyland i Time som seksåring sammen med mora Anna Eivindsdotter, som var husmannsdatter fra Boganes i Stavanger. Faren Samuel Rasmusson Gausel var enkemann med sju barn fra første ekteskap da han hadde giftet seg med 26 år yngre Anna en måned før Rasmus ble født. Men bare et halvt år etterpå døde han. Anna giftet seg på nytt med Mons Olsson som drev bruk nummer 2 på Frøyland i Time. Etter å ha fått fire barn med ham døde Anna da den yngste bare var tre år gammel. Rasmus var 18 år gammel da han ble foreldreløs, en skjebne som skulle ramme familien i tre generasjoner på rad. Rasmus giftet seg med jevnaldrende Karen Pernille Bull Reyersdotter Frøyland i De overtok hennes foreldres bruk på Frøyland (bnr. 13) Sammen fikk de fem barn i løpet av de første ti årene de var gifte, men ett av barna døde som spedbarn. Nyttårsaften 1862 rammet tragedien den unge familien da mor Karen Pernille døde av tæring (tuberkulose), bare 36 år gammel. Igjen satt Rasmus med fire barn i alderen 3-12 år. Som vanlig var på den tiden giftet han seg nokså raskt på nytt, denne gang med ti år yngre Berta Karine Svensdotter Eidland fra Gjesdal. Berta var fra en stor familie og var yngst av sju søsken, fordelt på faren Sven Aarrebergs to ekteskap. Bertas nest yngste bror var den vide kjente og navngjetne heiegjeteren Fanuel i Bjødnaliå, som selv hadde hele 16 barn i sitt første av tre ekteskap! Rasmus og Berta fikk også mange barn, til sammen hele ti stykker, men bare sju av dem vokste opp. Første barnet ble kalt Karen etter Rasmus første kone, og i folketellingen i 1865 ser vi at Rasmus og Berte bor i en husstand med i alt ti bosatte. I tillegg til Rasmus, Berta og barna bor også hans første svigermor der som folgekone, samt at de har en 20 år gammel jente som arbeider som hushjelp boende hos seg. De må ha hatt forholdsvis gode levevilkår etter den tids standard, for de har to hester, ti storfe, 60 sauer og en gris på garden.

17 Av utsæd nevnes ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, seks tønner havre og seks tønner poteter. Så var da også bruket til Rasmus det største på Frøyland, selv om han i løpet av sin bruksperiode skilte ut mindre parter, blant annet fikk hans yngre halvbror Eilert rundt ¼ av det opprinnelige bruket i 1850-årene. Ti år senere har husstanden til Rasmus vokst til femten medlemmer, derav tre losjerende. Dyretallet er nokså stabilt i forhold til i 1865 og ombefatter en merr, en unghest, åtte kyr, en kalv eller kvige og 73 sauer. Den årlige utsæden har økt til 8 tønner korn, derav 7 tønner havre, og til ti tønner med poteter. Rasmus eldste sønn fra første ekteskapet, Reier, reiste til Amerika i 1888 og bosatte seg der. Etter hvert ble det derfor Berta og Rasmus eldste sønn Sven, født i 1867, som overtok garden hjemme. Også Sven var en tur i Amerika rundt 1886, men kom altså hjem igjen til Frøyland. I folketellingen i 1900 er det sju personer som er bosatt på garden. Mor Berta Karine har tatt folge, mens Anne Justines to yngste søstre Regina og Maria fremdeles bor hjemme. I tillegg bor den nygifte søsteren Ingeborg og mannen Jonas Tjessem i huset, mens en ungkar og dagarbeider fra Stjernarøyene utgjør siste mann i husholdningen. Rasmus var avgått ved døden i november 1894, vel 67 år gammel. Dødsårsak oppgis til å være vatersott (ødem). Berta døde i mars 1903 av sukkersjuke, rundt 66 år gammel. Bilde av garden på Frøyland der Ane Justine vokste opp, tatt i Heimehuset var bygd i 1834 og står fremdeles, selv om det er mye ombygd. Etter at Rasmus Samuelson døde var det sonen Sven som fikk skjøte på bruket i 1894, men i 1911 ble det solgt til Gustav Endreson Søyland. I dag er det hans oldebarn med samme navn som driver det MER OM ANNE JUSTINES SØSKEN: (de seks første var halvsøsken fra farens første ekteskap, mens resten var helsøsken) - Reier f reiste til USA i 1888 og bosatte seg der. - Anna Maria f. 1852, - gift med teglverksarbeider Tobias Gramstad i 1887, døde i Samuel, f døde fire måneder gammel - Karen Pernille, f ukjent hvor hun ble av - Samuel, f gift i 1886 med Gurine Lye, drev en stund gard på Frøyland, men flyttet senere til Ålgård der han arbeidet på ullvarefabrikken. Fikk i alt ni barn. Døde i Maren Kristine f nevnt i folketellingen i 1900, ugift - Karen, f døde av tuberkulose i 1892, ugift - Sven, f til USA i 1886, senere gardbruker på Frøyland, ugift, døde på Bryne i Ingeborg, f gift i 1900 med fabrikkarbeider Jonas Knutson Tjessem, fire barn, døde i Rasmus, f døde i Berta Karina, f gift i 1900 med tekstilarbeider Knut Knutson Tjessem, sju barn, døde i Eilert, f døde da han var ett år gammel - Eilert, f døde av tuberkulose Elen Marie, f gift i 1907 med fabr. arb, senere røykerieiger i Stavanger, Jens Gabrielsen Lye - Regina, f gift i 1910 m. Peder S. Tjessem, Høle, drev gard på Frøyland, fire barn, døde i 1975

18 ANNE JUSTINE FRØYLAND OG PEDER ARNT HÅLAND: 21 år gamle Anne Justine bor på Tjessem i 1900, i samme husstand som hennes eldre søster Berta som har giftet seg med Knut Tjessem. De tre er innlosjert hos en familie på seks, der de bor sammen med tre andre arbeidere på Uldvarefabrikken på Figgjo samt en husholderske. Anne Justine arbeidet som veverske på fabrikken på Figgjo til hun giftet seg med Peder Arnt Håland 25. mai Som tidligere nevnt så kjøpte Peder Arnt bruk nummer 4 på Øvre Håland i 1908 for 3000 kroner, sannsynligvis etter at familien hadde bodd der en stund. Dessverre skulle disse to ikke få noe alminnelig langt liv sammen. Anne Justine ble vinteren 1919 smittet av den såkalte Spanskesyken og døde 26, januar, knapt 40 år gammel. Bare fem år senere, i november 1924, dør så mannen Peder Arnt av lungetuberkulose og fem barn i alderen blir foreldreløse. Vanligvis ville en søskenflokk blitt spredt for alle vinder under slike tragiske omstendigheter, men de får fortsette å bo hjemme hos sine besteforeldre på Håland. Dette skyldes ikke minst de to naboene Ådne Søyland og Hans Kyllingstad, som tok ansvaret å hjelpe den unge søskenflokken. Bestemor Wilhelmine hadde allerede da vært sjuk i flere år og døde bare to år etter sønnen Peder Arnt, 74 år gammel. Bestefar Andreas er 82 år gammel når han dør i Da hadde han i flere år vært dement og det fortelles at barnebarna ofte måtte ta turen ut til berget ytterst på Håland for å undersøke hva slags mennesker det var bestefaren observerte der. Morfar var bare ti år gammel da hans mor døde, og en oppvekst uten mor førte nok til at det ble litt vill-vest på Håland til tider. Han fortalte selv at da faren og bestefaren hvilte middag smuglet bestemora munnladningsbørsa ut vinduet slik at barnebarna skulle få prøve seg. Som takk for tjenesten utnyttet de middagshvilen til å naske tobakk til bestemora, som likte å røke pipe. Rent økonomisk var det nok ikke så sprekt i familien da morfar ble ungdom, forståelig nok. Han fortalte at han og de to brødrene hadde en dress på deling. Når de skulle ut på lørdagen var det første mann til mølla som gjaldt, noe alle tre innfant seg med, gode venner som de var. Eldstesønnen Alf overtok bruket på Håland etter sine foreldre og fikk skjøte på det i juni 1939 da han kjøpte det for kroner. Han fikk aldri familie selv, men hadde god hjelp av sine søsken, nieser og nevøer, som var med på det meste av gårdsarbeidet. Da den yngre broren Bjarne fikk familie overlot Alf garden til dem, mens han selv tok seg arbeid på Ullvarefabrikken på Figgjo. Alf døde i Morfar var evig takknemlig for at barna fikk fortsette å bo hjemme og samlet etter at foreldrene døde. Det at naboene tok ansvaret for dem viser vel at det allerede da var svært gode naboforhold på garden, noe som har fortsatt til denne dag, og for eksempel viste seg i at naboene kjøpte redskaper sammen og hjalp hverandre i onnene lenge før ordet samdrift var oppfunnet. PEDER ARNT OG ANNE JUSTINE HADDE DISSE BARNA: - Alf, f d ugift, drev først farsgarden, men overlot denne senere til sin yngre bror Bjarne - Vida, f d, ugift, var husholdserske på Håland og arbeidet også på Ullvarefabrikken på Figgjo - Rasmus, f d gift m. Gunvor Hetland, fire barn, industriarbeider, bodde på Figgjo - Bjarne, f d gift m. Hanna Kvia, sju barn, overtok farsgarden etter broren Alf rundt Kari, f d gift m. Trygve Amdal, seks barn, bodde på Figgjo

19 Wilhelmine Håland, f. Hareland, med de fem barnebarna som skulle miste foreldrene så altfor tidlig. Dette bildet er tatt mens både Anne Justine og Peder Arnt levde, trolig i Barna er fra venstre: Rasmus, Alf, Bjarne og Vida, mens Kari sitter på Wilhelmines fang. Dette bildet er trolig tatt på samme tid som bildet over og viser Andreas Anderson Undheim/Håland (til høyre) som tar seg en hvil i bakken i innmarka på Håland. Mannen til venstre er ukjent, men er sannsynligvis en nabo.

20 ANETAVLE FOR RASMUS HÅLAND: Peder Arnt Håland f d.1924 Anne Justine Frøyland f d.1919 Andreas Undheim f d.1930 Wilhelmine Hareland f d.1926 Rasmus Gausel f d.1894 Berta Karine Edland f d.1903 Anders Undheim f d.1874 Marta M Kyllingstad f d.1893 Lars Eidland f d.1890 Anne Hareland f d.1895 Samuel Gausel f d.1828 Anna Boganes f d.1845 Sven Årreberg f d.1838 Ingeborg Lima f d.1878 Anders Vikesdal Asbjørn Vikesdal Anders Vikesdal 1726-? f f d Torgjerd Svela 1725-? d.1856 Gitlaug Ognedal Peder Ognedal år ukjent f d Siri Kartevoll år ukjent Sven Tunheim Torkel Tunheim Marta Undheim f d Guri Svensdotter f d.1867 Berta Tjensvoll Knut Grødheim f d Åsa Tjensvoll Peder Brekko Ådne Brekko 1712-? Lars Bollestad f d Ingrid Kyllingstad?-? f d.1874 Marta Bollestad Ola Helland 1713-? f d. ukjent Marta Haukamork?-? Torkel Holmen Ole Holmen 1728-? Berta E. Høyland f d Torborg Kleppali f d. ukjent Tora Høyland Ukjent mann f d Ukjent kone Lars Eidland Lars Helland Villas Eidland f d. ukjent Guri Apeland f d.1877 Torborg Skurve Velum Yt. Lima f d Marit Skorve Ola T. Kyllingstad Torger Kyllingstad 1715-? Steinvor Kyllingstad f d Ranveig Madland f d.1875 Malene Gjesdal Torbjørn Gjesdal f d Marta Olsdotter?-? Eivind Kluge Lars Kyllingstad Lars Nevland f d Kristi Haukamork?-? f d.1856 Marta Eidland Torkel Eidland f d Helga Eidland?-1766 Velum Ytre Lima Ola L Kyllingstad Guri Auestad f Anna P. Ytre Lima?-? f d.1863 Marit Skorve Ola Skorve f Torborg Edland Samuel Bloch Vatne Rasmus Sveinsvoll Rasmus Bloch Sandve f d Lisbet Vatne f Samuel Hognest d.1819 Elisabeth Hognestad f d Kirsten Braut år ukjent Torgeir Håland Eivind Kluge Inger Håland f d Ukjent kone f d.1789 Malena Kyllingstad Reiar Kyllingstad f d Inger Ellingsdotter?-? Nils Jåtten Rasmus Jåtten 1693-? Even N. Jåtten f d. ukjent Helga N Jåtten 1694-? f Jon d.ukjent Kari J. Gausel d.y. Stangeland f d. ukjent Mareta Todnem Tore T. Underberge Tore R. U-Berge Anna. Gausel f d Marita U-Berge f d.ukjent Kari J. Gausel Jon Kylles f d Dorte Grannes Ola S. Madland Sven Kyllingstad 1676-? Ola O. Madland f d Inger Madland f Rasmus d.1828 Marta Lomeland Lomeland f d Kari Ådnesdotter?-? Peder Nordås Reiar Nordås Guri P. Nordås f d Ingrid Nedre Oftedal?-? f d.1820 Marta Nordås Endre Madland? -? f d Guri O. Nordås Lars Rage Sveinung Rage Erik Haukamork f d Siri Vølstad f d.1830 Ingeborg Haukamork Hans Haukamork f d Guri Svihus?-1748 Reiar Berge Jon (Nedre)Håland1701-? Herborg Lima f d Gjøa Berge f d.1850 Kari Lomeland Ola Lomeland f d.? Herborg Tjessem

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere!

Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Velkommen til slektsstevne lørdag 11. august 2007 for Alvina og Alfred Bragstads etterkommere! Program : Kort familiepresentasjon. Litt slektshistorie. Bevertning med koldtbord og tid for samtale rundt

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

En gårds og slektshistorie

En gårds og slektshistorie En gårds og slektshistorie Om eiendommen Heimkjær Og familien Kvistad Side 1 Heimkjær ble utskilt fra Spandet ved tinglysing 3/9/1912. Eieren av Spandet, Peder Kvistad, sto for skylddelingsforretningen.

Detaljer

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal Gårdene Opsal Den gammelnorske navneformen er Uppsalir. Gårdsnavnet kan bety enten den høytliggende gården eller den øvre gården. Navnet på gården var Uppsal helt til etter 1900-tallet. Opsal ligger der

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Foreldre. Besteforeldre

Foreldre. Besteforeldre 1. Elisabeth Eliasdtr, f. 7.7.1870 i Valnes, Stryn, 1 d. 10.9.1956 i Skåre, Oppstryn. Gift med Ole Pedersen Skåre, 22.4.1895 i Not. Publ. Nordfjordeid (borgerlig gift), 2 f. 22.7.1865 i Skåre, Stryn, 1

Detaljer

Om Størkajorda på Sætre og folket der

Om Størkajorda på Sætre og folket der Kenneth Bratland Åsabuen nr.15 2010 Om Størkajorda på Sætre og folket der Bilde av høying på Sætre omkring 1930. Bak til venstre skimter vi husene på Sætre (bnr. 4), Størkajorda. Våningshuset er til høyre

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15

Bringsen. Klaver. Note Fra koral til barcarole, s.82. CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Bringsen 1930 Klaver Note Fra koral til barcarole, s.82 CD Tonar frå Trøndelag, spor 19 Eg veit ei lita gjente, spor 15 Manuskripter i Nasjonalbiblioteket Mus.ms. 9670 "Bringsen". [4] s. Springar nedtegnet

Detaljer

Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm

Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm Erkebiskop Olavs menn Fartegn og Eirik Orm Seglmerker i fra Kvitrud En annen tilnærming er å se på seglmerker med ormer og seglmerker til personer som bruker Orm-navnet. Vi kjenner seglmerket til en Erik

Detaljer

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler.

O. St. Isene. Den omfatter hans nærmeste familie, fra hans besteforeldre til hans barn og svigerbarn og hans tanter og onkler. O. St. Isene Denne Familie-Calender har Ole Steffensen Isene fört fra voksen alder til sin död 16 november 1943. Derefter har hans datter Anne Ragna Isene fört den videre til sin död 19 januar 1998. Den

Detaljer

Stevneoppgjør. Hå skytterlag. Håfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ. Premieoppgjør Hå skytterlag Håfelten 2009

Stevneoppgjør. Hå skytterlag. Håfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ. Premieoppgjør Hå skytterlag Håfelten 2009 Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ Geir Ove Svela 4 0,-kr 3/1 2/0 6/3 1/0 5/0 => 17/04 3344 07 02355 0 00 Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ 0 00 3344 07 02355 Egersund

Detaljer

KS-Duathlon 2016. Startliste 07.02.2016

KS-Duathlon 2016. Startliste 07.02.2016 G 8 år 1 km 1 Håkon Kjølberg Bjerkreim IL 12:00:00 2 Ola Håland Figgjo IL 12:00:00 3 Lucas Vold Bjerkreim IL 12:00:00 4 Martin Håland Kverneland Ski 12:00:00 5 Sigbjørn Vold Bjerkreim IL 12:00:00 6 Magnus

Detaljer

Pengepremier 25-skudd kl. J

Pengepremier 25-skudd kl. J Pengepremier 25-skudd kl. R 1. Hannah Johansen Time 50 49 49 97 245 90,- 2. Line Rødland Klepp 49 49 48 96 242 60,- 3. Sigve Vidringstad Lyngdal 49 48 48 97 242 0,- Pengepremier 25-skudd kl. ER 1. Tønnes

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

200m Mesterskap kl. 3-5

200m Mesterskap kl. 3-5 Gann 200m Mesterskap kl. 3-5 Kl. Omgang35 skudd 1. Mette Finnestad Søgne 5 *X*X* 50 * *XXX 50 9XX* * 49 => 149 9X*9X9 *X*X 97 => 246 *XXX* * * * * * 100 => 346 2. Tor Harald Lund Søgne 5 9 * * * * 49 *9

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950.

Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Beboere i Korsvika etter krigen og frem til ca. 1950. Vi som var barn og ungdommer like etter krigen, og frem mot 1950 vokste opp i ganske gode og trygge omgivelser. Alle kjente alle, og ingen var bedre

Detaljer

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE

SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE I SKOTSVÆR GNR 88 I ALSTAHAUG KOMMUNE Skaadtzuer Schotswær Marie Mørch Skotsvær Hun bygde et moderne gårdsbruk, men ble også den siste i aktiv drift 2 1. Generelt Beliggenhet Skotsværøyene er et nedlagt

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Monset Bortstuggu. disse opplysningene, og gjort det mulig å få litt klarhet i tidlige ledd på Bortstuggu. Side 1

Monset Bortstuggu. disse opplysningene, og gjort det mulig å få litt klarhet i tidlige ledd på Bortstuggu. Side 1 Monset Bortstuggu Ole eller Ola er et navn som gjennom tidene har vært flittig brukt på Monset. I Gardtales står det om en underoffiser Ola Torsteinson på Bortstuggu, og vi skulle kanskje tro at det er

Detaljer

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter

Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten Adriansen & Elen Johanna Jacobsdatter Torsten ble født den 11. mai 1824 på Vikna 1. Foreldrene var Adrian Jensen (slektsledd 140) og Marit Mikkelsdatter (141) på Ofstad. Elen Johanna ble født den

Detaljer

Stevneoppgjør. Gjesdal SKYTTERLAG. Gjesdalfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ

Stevneoppgjør. Gjesdal SKYTTERLAG. Gjesdalfelten 2009. Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ Geir Ove Svela 4 0,-kr 3/0 1/0 6/3 2/0 2/0 => 14/03 3344 07 02355 0 00 Bjerkreim Skytterlag Per Jan Spødevoll 4389 VIKESÅ 0 00 3344 07 02355 Egersund

Detaljer

Fra Hakadal til Maridalen 1847

Fra Hakadal til Maridalen 1847 Fra Hakadal til Maridalen 1847 Av Dag Løkke, Tønsberg - daglokke@yahoo.no Jeg startet disse granskingene med å lese om våre forfedre i Birger Kirkebys "Bygdebok for Nittedal og Hakadal" i to bind fra 1965

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014 J 8 år 1 2 Sara Krogedal Sandnes IL - Ski 17:30:15 Ane Byrkjedal Levang Gjesdal IL - Ski 17:30:30 G 8 år 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Nikolai Slettebø Matningsdal Idrettslag - Ski 17:31:15 Jonas Vistnes Myklebost

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014

Ullandhaug Opp 2. oktober 2014 J 8 år Iben Bøllestad Sandnes IL - Ski 40 06:25,1 Gabrielle Kjølberg Bjerkreim IL - Ski 3 08:54,2 Sara Krogedal Sandnes IL - Ski 1 09:05,7 Ane Byrkjedal Levang Gjesdal IL - Ski 2 04:38,4 Fullførte: 4 Påmeldte:

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem!

OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003. Mitt hjem! OPPGAVE AV HEGE CHRISTIN OLSEN 2003 Mitt hjem! Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut mer om stedet jeg har vokst opp og bor. Siden vi skulle ha om noe innen utvikling tenkte jeg at jeg kunne

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

1942 Litt om familien Hoås under krigen

1942 Litt om familien Hoås under krigen Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 1942 Litt om familien Hoås under krigen Petra Gulli Hoås, gift med Kjeld-Enok Vollestad - og bosatt på Løten, forteller om sin far, Johan Hoås, som

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Hefte med rettelser til Bygdeboken

Hefte med rettelser til Bygdeboken Hefte med rettelser til Bygdeboken Kvitsøy kommune 2011 Takk for alle innsendte rettelser! I tabellform vil dere i dette hefte finne rettelser til bygdeboken Kvitsøy Gard og slekt. Rettelsene er knyttet

Detaljer

Gårdsnavn: Ørka Gnr/bnr: gnr. 3013, bnr. 2 Koordinat: Ø: 624166, N: 6584008, 22 EU89-UTM Sone 32 Synbarhet: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget

Gårdsnavn: Ørka Gnr/bnr: gnr. 3013, bnr. 2 Koordinat: Ø: 624166, N: 6584008, 22 EU89-UTM Sone 32 Synbarhet: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget Lok. nr. 1053261 Ørka Gårdsnavn: Ørka Gnr/bnr: gnr. 3013, bnr. 2 Koordinat: Ø: 624166, N: 6584008, 22 EU89-UTM Sone 32 Synbarhet: Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget Sarpsborg http://kulturminnekart.no/ostfold/?x=283314&y=6588181

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn

Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Litt om slekta til Ole Paulsen Avkjærn Samlet og nedskrevet av Ole Arild Vesthagen Oslo, februar 1997 Ole Paulsen Avkjærn (1) Ole Paulsen Avkjærn ble født 13.1.1848 på Sørumseie i Gran. Ole ble gift første

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter

Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter Hans Jensen Øksnes & Hanna Catharina Jensdatter Hans ble født den 18. April 1809 i Hamarøy i Nordland 1. Foreldrene var Jens Christophersen (slektsledd 84) og Ane Hansdatter (85) på Korsvik. Hanna Catharina

Detaljer

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak

TUSENTIPS? møteplassen RING OSS 91 700 100 M I N N E B O K E N. Gir midler til friluftstiltak N A V N E D A G Joar, Jarle og Jarl Jarle Gundersen er med i «navnedagklubben» denne tirsdagen. 24.1.2012 P Å D E N N E D A G årets 24. dag 24. januar 1965 døde Winston Churchill, statsminister i Storbritannia

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

2008 En hundreåring forteller

2008 En hundreåring forteller Hans Olav Løkken Stjørdal www.historiefortelleren.no 2008 En hundreåring forteller Hun går litt fremoverbøyd, slik en gjør det når en er på bærtur (nyper). Av og til strekker hun ryggen for å hvile musklaturen.

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

HISTORIEN. Viktige navn og årstall

HISTORIEN. Viktige navn og årstall HISTORIEN Viktige navn og årstall Denne historiske gjennomgangen satt sammen av Arne Holst, er i stor grad basert på opplysninger tatt fra Jens Haukdals «Busetnad og folkeliv i Soknedal» (1972). NAVNET

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses

Min tippoldefars historie ble et mysterium som måtte løses Nordnytt Ursprungsartikel http://www.nrk.no/nordnytt/et-mysterium-fra-fortida-1.11793717 omvandlad till PDF-fil, enligt tillstånd. Reinraide Tolv år gammel kom Johan Erik alene over fra Tornedalen til

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

KS-Duathlon 2015. Offisiell resultatliste 08.02.2015

KS-Duathlon 2015. Offisiell resultatliste 08.02.2015 G 8 år - 1 km Tormod Hagen Sandnes IL 11 07:08,2 Henrik Sleire Håland Kverneland Ski 8 06:31,4 Mathias Kjølberg Bjerkreim IL 7 05:36,1 Espen Krogedal Matningsdal IL 13 08:16,9 Livar Oftedal 6 05:36,5 Vebjørn

Detaljer

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms.

1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. 1. Edvard Severin Henriksen, f. 4.3.1871 i Krakenes, Nordreisa, Troms, 1 d. 14.4.1943 i Holmen, Nordreisa, Troms. Bodde i 1900 på Nyelvholm (Holmen). Drev tjærebruk og fiskeri. Merknad i 1910 tellingen

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Startliste per Klubb

Startliste per Klubb Bjerkreim IL 1 Roar Herikstad G 8 år 1 km fri felles 3 Morten Espedal G 8 år 1 km fri felles 4 Simen Espedal G 8 år 1 km fri felles 8 Markus Gjøse G 8 år 1 km fri felles 9 Jakob Brun Rekeland G 8 år 1

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Husmenn i Åsgårdskogen

Husmenn i Åsgårdskogen Husmenn i Åsgårdskogen Hvor bodde de? Karlstad (m/ Gjerdingen) Gjerdingen Søberg Nordre Søberg Søndre Meningen Toppen Søndre Åsgårdsstua Nordre Åsgårdstua Gjerdingen 1865; Selveier var Anders Hansen f.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum

Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum Nicolai Dreyer Pedersen Tranaas & Sophie Jacobsdatter Toddum Nicolai Dreyer ble født den 3. februar 1820 i Fosnes 1. Foreldrene var Peder Pedersen Tranaas (slektsledd 136) og Olava Eriksdatter (137) fra

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen

Nå ønsker han sin sønn velkommen hjem under sitt tak igjen Okhaldhunga Times Februar 2012 Kjære venner! Når dette Okhaldhunga Times kommer til dere, er Erik i Norge for to uker i anledning sin fars begravelse. Okhaldhunga er langt borte når familien trenger hverandre.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer