Norske amerikabilder i opinion og media

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske amerikabilder i opinion og media"

Transkript

1 Fokus: Valg og valgkamp i USA 481 Vol. 66 Nr. 2-3 September 2008: ISSN X Copyright: 2008 Norsk Utenrikspolitisk Institutt [NUPI] FOKUS Norske amerikabilder i opinion og media Dag Herbjørnsrud og Jan Erik Snoen i samtale med Halvard Leira Dag Herbjørnsrud og Jan Arild Snoen har begge kritisert norsk offentlighet generelt og norske media spesielt for å ha ensidige og/eller misvisende bilder av USA. Herbjørnsrud ga i 2003 ut boka Frykten for Amerika sammen med Stian Bromark, og har i sin lederspalte i Ny Tid kommentert den norske dekningen av den pågående valgkampen. Snoen skrev en større artikkel om norsk USA-dekning i Samtiden i 2005, og kommenterer jevnlig det samme temaet på nettstedene minerva.as og monticello.no. Vi inviterte dem til samtale med vår redaktør Halvard Leira om hvordan vi i Norge forstår eller ikke forstår USA i dag. HL: Dag Herbjørnsrud og Jan Arild Snoen, dere har begge klare meninger om hvordan norske medier dekker USA, men denne dekningen er naturligvis innleiret i norske bilder av USA generelt. La oss derfor starte med det generelle: Hvordan står det til med norske bilder av USA? JAS: Jeg opplever at det norske forholdet til USA er blandet. På den ene side er det i Norge, som er et lite land, en utbredt mistro til amerikansk maktbruk i internasjonal politikk. På den annen side er det mange som er positivt opptatt av «det andre USA», og den diversitet og dynamikk som gjerne forbindes med USA. Videre er det jo også slik at det amerikanske politiske spekteret ligger lenger til høyre enn det norske, og det gjør at mange nordmenn er negative til amerikansk innenrikspolitikk. Her er det imidlertid en tendens til at negative aspekter overdrives for eksempel hevdes det gjerne at det ikke finnes noen velferdsstat i USA, hvilket bare er tull. Den amerikanske velferdsstaten er forskjellig fra den norske, og mindre heldekkende, men den finnes åpenbart. Generelt forsterkes og karikeres forskjeller mellom

2 482 Dag Herbjørnsrud & Jan Arild Snoen landene. Et annet godt eksempel er religionens rolle, hvor mange i Norge har det inntrykk at USA er nærmest middelaldersk i sin religiøsitet. Slik jeg ser det er USA på dette området på vei i samme retning som oss, men ligger kanskje en generasjon eller så etter. 1 DH: I store trekk er jeg enig i denne beskrivelsen. Jeg mener imidlertid at måten Norge tenker om, eventuelt «bruker», USA sier mer om oss selv enn om USA, det brukes kontrasterende. Dette gjelder generelt for Europa helt tilbake til Thomas Mores drøm om Utopia og de senere beskrivelsene av Amerika som «det nye Atlantis». En del av denne tenkemåten vedvarer, vi forstår USA på andre måter enn vi forstår andre land. For Norges del er denne tendensen forsterket blant annet av utvandringen. Men generelt mener jeg altså at vi bruker Amerikabilder for å forstå oss selv. Et strålende eksempel på dette er at når Jens Bjørneboe på 60-tallet skrev om «Vi som elsket Amerika», så kopierte han mange av sine USA-kritiske innsikter fra den amerikanske forfatteren David Horowitz. HL: Her er vi i mine øyne ved et paradoks. Så vidt jeg kan se så formes våre bilder av USA (og store deler av resten av verden også) av eliter på den amerikanske østkysten, og det gjelder både de positive og de negative bildene. DH: Sant nok negative bilder av USA hentes jo gjerne fra personer som Noam Chomsky, Naomi Klein eller Michael Moore. JAS: Noe av grunnen til denne dualiteten er nok det amerikanske mangfoldet som sådan, og at amerikanerne selv er så opptatt av USA som et ideelt prosjekt, et eksempel til etterfølgelse. I Norge leder dette for noen til omfavnelse, for andre til motstand og skuffelse over et USA som ikke lever opp til idealene. Men dette er altså en motsetning som vi også finner internt i USA. DH: Jeg vil gjerne tilføye at hvis vi ikke klarer å forstå USA, så klarer vi neppe heller å forstå resten av verden. Og det er verdt å merke seg at man i andre deler av verden har et mer nyansert og avslappet forhold til USA enn i Norge og Europa. Her tenderer vi til å blande politikk og kultur, og ville boikotte Hollywood-filmer fordi vi ikke liker amerikansk politikk. I andre land er man mye flinkere til å skille mellom en politikk man ikke liker og en kultur man kan se positive trekk ved. I 2004 var Norge faktisk verdens 1 Red. anm.: Se om dette også Bailey og Knutsens artikkel i dette nummeret av IP.

3 Fokus: Valg og valgkamp i USA 483 mest Bush-fiendtlige land bare 7 % av befolkningen foretrakk ham som president. Dette var lavere enn for land som Pakistan og Saudi-Arabia. HL: Men til tross for denne skepsisen til Bush, så er det mange i Norge som er positive til mange trekk ved USA. Ligger det en grunnleggende dualitet i norske Amerikabilder? DH: Generelt har Norge noe av et schizofrent forhold til USA, for denne skepsisen balanseres av en sterk tradisjonell kulturell og sikkerhetspolitisk tilknytning, hvor Norge ofte omtales som den 51ste staten i USA. Dette båndet er mye sterkere i Norge enn for eksempel i et land som Sverige, og kan nok være med på å forklare den sterkere polariseringen av norsk USA-opplevelse. På en annen måte enn andre land har Norge et behov for et «farsopprør». HL: Og det er jo gjerne slik at man har størst behov for å markere forskjell fra dem man er mest like. JAS: I mine øyne gir dette schizofrene forholdet seg to utslag. For det første har vi en generell anti-amerikanisme. Jeg mener allikevel at mye av denne anti-amerikanismen overføres til anti-republikanisme, særlig på venstresiden og i det politiske sentrum. Delvis ved hjelp av media gjøres republikanerne til representanter for alt som er trist og vanskelig med USA. Når demokratene er ved makten og gjør ting som nordmenn ikke liker heter det dermed at de gjør så godt de kan, men det er også mange som blir litt skuffet. Republikanerne er det derimot få som har noen særlige forventninger til, så det gis det muligheter for positive overraskelser. DH: Selv om anti-holdningene i dag kanskje er mer utbredt på venstresiden, så er jo norsk og amerikansk USA-skepsis historisk sett kulturkonservativ, med skepsis til populærkultur, masseproduksjon, amerikansk demokrati og så videre. I Norge kommer dette blant annet til uttrykk hos Hamsun og Hambro. Endringen kommer på 60-tallet. Bjørneboe er et godt eksempel, i 1952 skriver han om «frykten for Amerika», fra et kulturkonservativt utgangspunkt. Så ble han siden kulturradikal, men leste Horowitz og ble politisk skeptisk til USA. 68-opprøret førte på den annen side til en positiv kulturforståelse av USA på venstresiden i Norge, med fokus på populærkultur (som Donaldisme) og undergrunnskultur. Tenk Fløgstad. JAS: Og per i dag er den kulturkonservative motstanden borte, det finnes knapt kulturkonservative igjen i Norge

4 484 Dag Herbjørnsrud & Jan Arild Snoen DH: Her er jeg ikke enig, snarere har den kulturkonservative motstanden mot USA blitt tverrpolitisk felleskapital. Fortsatt er oppfatningen av amerikanere som dumme, overflatiske og grunne utbredt, og gjengs oppfatning er at de ikke forstår seg på demokrati på samme måte som vi gjør i Europa. JAS: Jeg tenkte mest på det snevre kulturbegrepet, hvor jeg opplever at de aller fleste er positive til den populærkulturen du beskrev. Når vi utvider det kulturkonservative som du antyder, er jeg i og for seg enig. Vi ser jo også at den norske opinionen er mye mer positive til USA enn det elitene er, men da mer kulturen enn politikken. I elitene er det, som du sier vanlig å se amerikanere som grunne og dumme. HL: Vi har så vidt vært inne på tendensen til å vurdere USA som et spesielt land, en egenoppfatning som i USA går under betegnelsen eksepsjonalisme. Hvor viktig er eksepsjonalismen for norske Amerikabilder? DH: Jeg er i utgangspunktet ikke enig i at det finnes en amerikansk eksepsjonalisme. USA har oppført seg omtrent som andre stormakter i global politikk, og også land som Storbritannia og Frankrike har opplevd seg selv som eksepsjonelle. HL: Men vi må vel skille mellom hvorvidt USA har oppført seg på en spesiell måte og hvorvidt denne oppførselen har blitt oppfattet som drevet av en eksepsjonalistisk logikk? Jeg opplever den amerikanske følelsen av misjon og kall som sterkere enn for de europeiske stormaktenes del, og der disse maktene definerte sine imperier på en eller måte i forlengelsen av det romerske, har jo USA for sin del definert seg som et brudd med tidligere imperier, og heller sett hen til den romerske republikken. DH: Det finnes mange i USA som er sterkt kritiske til amerikansk politikk, og hvor virksom kan eksepsjonalismen være da? HL: I den grad de er kritiske til ført politikk kan jo det nettopp være fordi de mener at den bryter med USAs eksepsjonelle karakter og deres plikt til å føre en kvalitativt annerledes politikk enn andre stormakter. DH: Jeg opplever den som mer av en akademisk konstruksjon enn noe som er virksomt på den politiske grasrota. Motsatsen til det positivt «eksepsjonelle» er jo ellers at det til stadighet fokuseres på alt det gale USA gjør, mens andre land slipper langt lettere unna.

5 Fokus: Valg og valgkamp i USA 485 JAS: Men er ikke dette nettopp fordi vi stiller andre krav til USA, og nettopp oppfatter landet som eksepsjonelt? Jeg er enig i at forskjellene mellom USA og andre land overdrives, men jeg mener allikevel at det er en forskjell der. 2 HL: Våre forventninger til USA er vel også annerledes fordi vi føler at vi alle kjenner landet fra før? USA er jo uten tvil verdens mest forhåndsmedierte samfunn, som både utenforstående og også amerikanerne selv kjenner gjennom film og TV. DH: Dette er også min opplevelse. Jeg gikk i sin tid på High School og College i Missouri, midt inne i USA, hvor våre bilder av for eksempel Washington DC heller ble formet av informasjonsfilmer som skildret crackbruk og kriminalitet enn av egen erfaring. Da jeg senere studerte i Oslo, opplevde jeg at det var langt flere av mine medstudenter der som hadde vært i New York og Washington DC enn av mine medstudenter i Missouri. Et mulig problem med forhåndsmedieringen er at nordmenn ikke forstår hvor variert USA er, vi er rett og slett ikke vant til diversitet. Dermed tror vi også at vi kan forstå USA ved å lese New York Times. JAS: Jeg er delvis enig, selv om jeg er usikker på betydningen av denne forhåndsmedieringen. Vi tror kanskje at vi kjenner USA gjennom populærkulturen, men det er sjelden noen reiser spørsmålet om hvor representative de dryppene vi mottar er. Kanskje er det slik at når vi importerer mange amerikanske kriminalserier, så skaper det et bilde av at det er fryktelig skummelt i USA? Og det er det jo de fleste steder ikke. DH: På den annen side tror jeg nok også at det er mange som blir skuffet når det USA de faktisk møter ikke passer med (de positive) forventningene som skapes gjennom film og serier. HL: Illustrerer ikke dette at forståelsen ikke er så god allikevel? Og USA-ekspertisen i Norge er jo svært begrenset? DH: Det er helt riktig, det virker som om vi tror at «alle» kan USA, og at det derfor ikke trengs noen forskning om landet. Innen historiefaget er det for eksempel langt flere som sysler med Latinamerikansk og Afrikansk historie, for ikke å snakke om lokalhistorie, enn som studerer USA. Det er åpenbart for få som har USA som spesialitet. 2 Red. anm.: Se mer om amerikansk eksepsjonalisme i Stephansons artikkel i dette nummeret av IP.

6 486 Dag Herbjørnsrud & Jan Arild Snoen JAS: Og selv blant de såkalte ekspertene sies de merkeligste ting, slik som når Ole Moen, en av landets mest profilerte USA-kjennere, får seg til å si at hvis Obama taper presidentvalget, så er det på grunn av rase. DH: Enig, en slik kommentar er en grov forenkling, for hvis rase hadde vært så avgjørende hadde Obama aldri vunnet primærvalgene. JAS: Generelt er det åpenbart at USA-forskningen må gis høyere prioritet. HL: USA er altså forhåndsmediert for oss alle, men allikevel spiller norske medier en viktig rolle for vår forståelse av landet. Hvordan står det så til med norsk mediedekning av USA? JAS: Kvaliteten er veldig varierende, og avhenger mer av journalisten enn av organet. Fortsatt er det flere som sitter med «68-bildet» av USA, som et land som først og fremst er preget av rasefordommer og urettferdighet, og hvor republikanerne bare er opptatt av gud og de rike. Dette fører til at forskjellene mellom USA og Norge overdrives i media, for det er langt færre som forteller om USA fra den andre siden. Typiske eksempler er at generelle problemer, som budsjettunderskudd, gjøres til «amerikanske» problemer, og at president Bush gjør alt galt. Katrina-narrativen er et helt konkret eksempel, 3 hvor norske media stort sett kategoriserte alt som gikk galt som eksempler på Bushs feil, og noen ganger også innen rammene av en rasefortelling hjelpen kom ikke fordi New Orleans stort sett var befolket av afrikansk-amerikanere. Bush fikk naturligvis mye kritikk også i USA, men der ble også mye kritikk rettet mot lokale styringsnivåer, blant annet den folkevalgte afrikansk-amerikanske ordføreren i New Orleans, Ray Nagin. DH: Mediedekningen er langt på vei en naturlig forlengelse av amerikabilder i politisk og akademisk diskurs. Kroneksempelet fra det siste året er det eksempelet vi diskuterte tidligere, om at Obama aldri kan vinne valget fordi han har feil hudfarge. Men hvem er det som er rasistiske her? Jeg vil hevde at det er de norske mediene. Det råder en ekstrem politisk korrekthet i USA, hvor det er nesten umulig å en gang spøke med hudfarge. Hudfarge er også mye mindre viktig enn det en gang var, særlig for de under 40. I Norge virker det derimot som 60-talls tenkningen og dens fordommer henger igjen. Det er da interessant å se at den tradisjonelle norske tenkningen ikke kan forklare 3 Red. anm.: Altså fortellingene om konsekvensene av orkanen Katrina, som rammet den amerikanske Gulf-kysten 29. august 2005.

7 Fokus: Valg og valgkamp i USA 487 at John Edwards ikke vant de demokratiske primærvalgene. En veltalende, ren og pen mann fra sørstatene, dette var jo før utroskapssaken hans kom opp, burde i henhold til den norske narrativen ha feid gulvet med en svart mann og en kvinne. Problemet er ikke fordommene i USA, men i Norge! JAS: USA er et progressivt land! DH: Ja! Look to America Jeg mener faktisk dette på fullt alvor, at Norge ville bli et bedre land av å bli likere USA på en del områder som har å gjøre med multikulturalitet og diversitet. Og her er vi tilbake ved hva nordmenn vil med sine Amerikabilder, nemlig at de fleste bruker en eller annen retning eller idé fra USA for å legitimere sine egne standpunkter i Norge. Slik USA-kritikere bruker Horowitz og Michael Moore, finner Frp-ere fram til en forfatter som Ayn Rand. JAS: For å fullføre argumentet om hudfarge, så finnes det åpenbart en restrasisme i USA, men for Obama er jo ikke hudfarge i denne sammenheng bare negativt. Det er jo mange hvite, særlig velutdannede, som vil stemme på han nettopp fordi han ved sin hudfarge kroppsliggjør temaet om endring «Change». Jeg vil dermed tro at hudfarge for Obama er en netto fordel. HL: Dere snakker mye om Obama, er det noe problem at norske medier fokuserer i så stor grad på demokratene? JAS: Dette fokuset er ikke så rart, fenomenet Obama har vekkes oppsikt og interesse nær sagt overalt, også i USA. Det er imidlertid en tendens til at norske medier vektlegger tabber som McCain gjør, men ikke tabber som Obama gjør, og heller rapporterer meningsmålinger der Obama går frem enn de der McCain går frem. Generelt vil jo mediene, som et flertall av Norges befolkning, helst at Obama skal vinne. Med viktig unntak for hudfarge, ser det imidlertid ikke enda ut til at denne skjevheten i dekningen ødelegger for mulighetene til å forstå det som foregår. HL: Slik dere ser det viderebringer norske medier narrativer fra norske akademikere som henger igjen i utdaterte forestillinger om USA. Men fungerer korrespondentene i USA som noe korrektiv? JAS: Hovedproblemet med korrespondentene er at de har et alt for dårlig kildetilfang. Washington Post og New York Times er i og for seg glimrende aviser, men korrespondentene kan ikke nøye seg med videreformidling av det som står der. For det første må de skaffe seg nettverk som kan gi egne

8 488 Dag Herbjørnsrud & Jan Arild Snoen historier, og for det andre må de også formidle hvordan høyresiden i USA tenker. Dette er rene unnlatelsessynder, et utslag av intellektuell latskap. DH: Dekningen er massiv, men helt unyansert. I noen grad skyldes dette den generelt manglende forståelsen for amerikansk historie og samfunnsliv i Norge. JAS: Føderalismen som politisk organisasjonsform, altså at makt og ansvar på mange områder er desentralisert og ikke alt bestemmes av presidenten og Washington, er et kroneksempel. DH: Og gitt at denne kontekstualiseringen mangler, blir det innenfor de stereotype modellene helt uforståelig at Obama kan vinne presidentvalget. Jeg ville gladelig byttet bort den store kvantiteten i USA-stoffet for bedre kvalitet. Men problemet er generelt nordmenn kan for lite om land som Storbritannia og Frankrike også, for ikke å snakke om vårt eget land. Dermed blir sammenligninger mellom land ofte grunne. Vi har rett og slett mye å lære! Med de sluttordene takker IP for samtalen, og håper at dette spesialnummeret kan bidra til den etterspurte læringsprosessen.

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Last ned USA - Ole O. Moen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk USA Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned USA - Ole O. Moen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk USA Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned USA - Ole O. Moen Last ned Forfatter: Ole O. Moen ISBN: 9788292870204 Antall sider: 415 Format: PDF Filstørrelse: 12.23 Mb I sin nye bok analyserer professor Ole O. Moen USA slik verdens eneste

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

«Og så er det våre elever»

«Og så er det våre elever» «Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig

Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig 1 Før jeg begynner med råd, synes jeg det er greit å snakke litt om motivasjonen. Hvorfor skal dere egentlig bruke tid på populærvitenskaplig formidling? 2 Samfunnsansvar folk har rett til å vite hva forskerne

Detaljer

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp

Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv

Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Hverdagsliv og ventesorg; hvordan leve livet på lånt tid? Et foreldreperspektiv Nettverkstreff for sosionomer i Barnehabiliteringen mars 16 Anne Grasaasen Master i familieterapi og systemisk praksis, mai

Detaljer

1. studenter. 3. administrativt ansatte

1. studenter. 3. administrativt ansatte Bli kjent Hvem er vi og hvem er dere? Hvor mange i salen er 1. studenter 2. forelesere/lærere 3. administrativt ansatte 4. Ingen av delene Hva er en C? Synes du at C er en 1. God karakter 2. Middels god

Detaljer

Interessen for de amerikanske presidentvalgene genereres i stor grad fra denne generelle interessen. Ikke minst med rot i støtten til presidentene

Interessen for de amerikanske presidentvalgene genereres i stor grad fra denne generelle interessen. Ikke minst med rot i støtten til presidentene Leder USA igjen? Ja, USA igjen. Det reises innimellom kritikk mot den store oppmerksomheten presidentvalget i USA vies i norske media (om enn ikke i norsk akademia). Denne skepsisen deler ikke vi i Internasjonal

Detaljer

Julehilsen fra lifemastering AS

Julehilsen fra lifemastering AS Julehilsen fra lifemastering AS Jeg vil hedre julen i mitt hjerte, og prøve å gjøre det hele året. Charles Dickens Vi ønsker deg en deilig og avslappende jul med varme ønsker om et særdeles vakkert år

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer