VF side 1 Svart Cyan Magenta Gul

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VF side 1 Svart Cyan Magenta Gul"

Transkript

1 ÕËÔÌ ÚËÔÔÜ ÍÌÎ ÞËÍÖÑÒ Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Ò ï ó Ÿ ¹ ²¹ ï ó ïïò º»¾ «îððì VF side 1 Svart Cyan Magenta Gul

2 ÕËÔÌ«ó¹»»² KULTUR MER ENN MUSIKK OG BØKER Konserndirektør i SpareBank1 Midt-Norge Marvin Wiseth Tradisjonelt har begrepet kultur omfattet i hovedsak bilder, musikk og bøker. Slik var det lenge i Norge. Så ble det besluttet å utvide begrepet, og travhester, fotball og all annen idrett ble sauset inn i kulturbegrepet. Etter mitt syn et feilgrep, men det er i grunnen en annen debatt. Jeg har mer lyst til å se på annen og for oss nordmenn ikke fult så opplagt side ved kulturen. Nemlig dens betydning for vekst og utvikling generelt. Kunnskap, innovasjonskraft og kultur er i dag vel så viktig for en regions utvikling som naturressurser og geograþsk plassering. Kultur er viktig for å kunne skape identitet og tilhørighet. Noe det moderne menneske trenger mer enn noen gang i før i vår omskiftlige tid. Idrett og næringsutvikling har det til felles, at skal en lykkes så må en ha selvtillit. Begge deler handler i betydelig grad om psykologi. Rundt i Europa er det mange strålende eksempler på hva kultursatsning kan føre til. Både Odense, Newcastle og Glasgow var byer som slet tungt. Svekket næringsliv, høye ledighetstall, mange konkurser og store byområder som ble lagt øde, bare for å ha nevnt noe av elendigheten. For å bygge en helt ny image ble kulturen tatt aktivt i bruk. Og resultatet? Det er blomstrende byer, byer som lever på en helt annen måte. Og som trekker til seg aktiviteter og mennesker som vil noe. Riktig gjort vil investeringer i kultur ha følgende tre effekter: - øke verdiskapingen - øke kreativiteten - øke kunnskapen/kompetansen Det er bl.a. det å en ønsker å få til gjennom attraksjonsutvikling. En norsk by som har lyktes rimelig bra med dette er faktisk Trondheim. Byens markering av sitt 1000-års jubileum i 1997 medførte et kraftig oppsving for byen. Særlig gjelder dette holdningsmessig. Dette har igjen skapt økonomisk vekst og ikke minst tro på byen. Jubileet besto egentlig av vel 1000 attraksjoner som trakk til seg mer enn 1 million tilskuere. Mesteparten av disse attraksjonene var en bevisst satsning på kultur. Den lette tåka av depresjon som hadde preget Trondheim i en periode løste seg opp umiddelbart. Og ga resultater som byen fortsatt høster av. Et annet begrep som brukes ofte i dag er kulturarv. Tradisjonelt har dette vært oppfattet til å omhandle gamle bygninger eller bygningsrester. Men dette er en alt for ensidig deþnisjon. Kulturarv er alt det som omgir oss. Musikk, litteratur, folketro, eventyr, mat, tradisjoner og ikke minst landskapet rundt oss. Alt dette er viktig for bolyst. Men også helt avgjørende for å kunne bygge robuste arbeidsplasser innen reiseliv. Dette gjelder ikke bare såkalt kulturturisme men turisme generelt. Dette handler om å ta vare på verdier og utvikle den videre for å bygge identitet og tilhørighet. Det er selvsagt ikke bare byer som kan utvikles gjennom kultur. Det samme gjelder selvsagt i minst like stor grad våre distriktskommuner og bygder. Derfor så vil støtte til eksempelvis historielag, sangkor og andre kulturorganisasjoner være en investering i lokalmiljøets fremtid. En annen side er selvsagt at kultur er den beste vaksine mot den forßatning og bortfall av verdier som vi ser mer og mer av. "Big brother samfunnet" bidrar ikke akkurat til å gi oss mer livslyst og til å se tilværelsen i det rette perspektiv. Slik sett blir kulturinvesteringer også et slags åndelig helsevern. Vihar mange som i vårt land arbeider med å skape næringsutvikling. Disse må bli ßinkere til å se kulturen som en naturlig og helt avgjørende del av dette. Et kreativt samspill mellom kultur og bedrifter er det som vil gi oss de mest spennende og robuste lokalsamfunn. Õ«Õ««ó ±¹ ² «³ ¹ ² º±»¹ ±²»² Ó» ¼ ô Ó ¼» Ù «¼ ô Ñ ¼ ±¹ λ²²»¾«Redaktør: Dag nn Vold Redaksjon: DagÞnn Vold og Mari Haugset Redaksjon og abonnement: VOLDs FotoGra ske AS Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon Telefax epost Kulturkontakter: Meldal - kulturleder Åse Bollingmo tlf Midtre Gauldal - kultursekretær May Britt Aas tlf Oppdal - kulturleder Kari Simonsen tlf Rennebu - enhetsleder Astri Snildal tlf Annonser: VOLDs FotoGraÞske AS Abonnement 2004: Kulturmagasinet sendes gratis alle husstander i Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Abonnement utenom regionen kr 150,- Opplag: Produksjon/Utgiver: DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS Trykk: ST Trykk AS, Orkanger Marvin Wiseths bakgrunn for å mene noe om kultur er: Kommunalråd for kirke, kultur og fritid, medlem av styret for kulturminnefondet, styreleder i Trøndelag Teater, styreleder i Stiklestad nasjonale kultursenter og tidligere styremedlem i norsk kulturråd. Forsiden: Jorlia - gnr 1, bnr 1 i Rennebu Foto: Sindre Vold Huus VF side 2 Svart Cyan Magenta Gul

3 Ungdommens Kulturmønstring side 14 og 15 ó «µ»² ó ÕËÔÌ ó ª± º± ¼» á Kulturen betyr ofte mer for oss enn vi til daglig tenker på. I en verden som skifter stadig raskere har vi større og størrre behov for å Þnne våre røtter og vår kulturelle forankring. Gjennom KULTønsker vi å bidra til å sette fokus på hvor viktig kultur, historie og natur er for vår tilhørighet. Samtidig ønsker vi å inspirere til kulturutveksling og samarbeid innen regionen, og synliggjøre mulighetene som ligger i kulturbasert næringsutvikling gjennom økt samspill mellom næringslivet og kultur-, historie og naturinteressene. Kort sagt så ønsker vi å fokusere på lokalsamfunnets positive muligheter. Våre planer med kultur- og naturmagasin har blitt meget godt mottatt så langt, og vi vil spesielt takke Innlandsprogrammet blilyst:-) for støtte til oppstart, og de som har ansvaret for kulturen i de Þre kommunene: Åse Bollingmo i Meldal, May Britt Aas i Midtre Gauldal, Kari Simonsen i Oppdal og Astri Snildal i Rennebu. Disse Þre fungerer også som kulturkontakter for magasinet, så har dere ideer til reportasjer eller noen som fortjener omtale så er det bare å ta kontakt med én av disse. Kult kommer med Þre utgivelser i 2004, og alle utgivelser har fulldistribusjon i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Tilsammen husstander. I tillegg legges magasinet ut på turistkontorer og andre strategiske steder. Totalt vil opplaget være pr. utgivelse. Vi setter pris på ris og ros. Kommentarer og idèer mottas med takk - enten på tlf eller epost: Håper du vil trives med magasinet, og lykke til med dine kulturaktiviteter! - DagÞnn Vold - Utgivelser 2004 Nr. Utgivelse Frist for stoff Nr. 2 onsdag 5. mai fredag 23. april Nr. 3 onsdag 8. september fredag 3. september Nr. 4 onsdag 17. november fredag 12. november Annonsepriser /1 side kr 5.500,00 1/2 side kr 3.000,00 1/4 side kr 1.650,00 1/8 side pr. mm kunngjøringer kr kr 900,00 6,20 Prisene inkluderer oppsett og farger. Mva. kommer i tillegg. VOLDs FotoGra ske AS - tlf epost: ÒÒØÑÔÜ Kulturgjesten 2 Kommuneblomsten i Meldal 5 Byggeskikken er i fortløpende endring 5 Forollhogna nasjonalpark - til begjær eller besvær... 6 Sveinungs drømmefestival 7 Om husßiden i Meldal og Rennebu 9 Buvatnet, Berkåk 9 Løkken Verk Konsert i Gammelgruva 10 Har du lyst :-) har du lov 10 Jorlia - et klenodium 11 Vil gi noe tilbake 13 Ungdommens Kulturmønstring Kulturprisvinnere 16 Skysstasjon på ßyttefot 17 Pilegrimsleia i Oppdal 17 Hermann Aune-kveld Budal kirke 250 år 20 Prisdryss til Gåte 23 Morgendagens aktiviteter 23 Håndlagde premier til NM 23 Wibeke brenner for Birka 25 Gauldalen - ny brosjyre 27 Meldal Songlag synger med Åge 27 Satser på barn og ungdom 27 Hiv deg ut i vintersnøen 28 Kanskje et kulturarrangement for deg? 28 í VF side 3 Svart Cyan Magenta Gul

4 Þ «µ ¼ ±µ» º± µ ²¹» µ ó ¹¹» ô ¼ ±² ±¹ ²b» ïêð ÿ ر ¼ ¼»¹ ±»²» ±³ ª» ¾«¼ ª ²»»³³» ¼» ò¹»² ¼ ¹»± ¼ ó»²²»¾«ò²± Ñ ¼ éî ìð ìç çð Þ» µ µ éî ìî èî ëð Û ± æ ± ¼ ó»²²»¾«à¹»² ¼ ¹»ò²± Í ³³»²»¹¹¾» µµ ³»¹²»» ¾»²µ» ô ±» ±¹ ¾± ¼ò λ¼ µ óñ¹»»» ª ª ³ µ ²» í î ³»» ò Ô»ª»» º» ¼ ¹ ³±²» ñ¾ ¹¹»» ò Õ a»»¾ ñ µ ± ò Ì ¾«¼ ïìòëððôó Ø» ±¹ Ø ¹»³a¾» ºò éî ìî éí îç éíçï λ²²»¾«ß ó ¹ º Ò; º ³»² (µ»»» ²; ª»²²»²» µ ª:» ³»¼» ¼» ¹±¼ ; ¼»² ²(¼ª»²¼ ¹»»²ò ß²²»µ» µ» ¼»² ³ ¼ ¹»» ( ² ²¹»² ±³» ²(¼ª»²¼ ¹ º±» µ ª» ó»²»² ±³ ¼«ª» ¹» ²²»µ ³»¼» ±³»» ²²»µ ³»¼»¹» ±ª» ±³ ±¹ ª ¹ ²¹ò Þ» aµ ± ¹» ²» ª» ²» ¼» ò «²¼ ²¼ º ò²± ß¼ ò Ò» µ±¹»²ô éíçí ÎÛÒÒÛÞËô ºò éî ìî êì çð ó ò «²¼ ²¼ º ò²± r Ø;²¼ª» µ ³(¾» ±¹ ²²»¼² ²¹»»»ÿ Í ²» ª µ ±²» ÿ Ê µ ²»²²; ±¼» ²±»² º;» º± ¹ ²¹ ª;»²ò Þ» ±³ ª ²» ¾«¼ÿ Í» ³»¼» Þ» ±³ ª ²» ¾ ±» ÐÍæ Ê ¾;¼» º» ó ±¹ ( ±³» ÿ Ê ± ª» º± ³»» ±³»¹² ²¹» ô ¾ ¹¹» (µ² ¼ ³ò³ò Ì ºò éî ìð îì ðð ò ²¼»ó» ò²± Õ (µµ»² ª» Ê ¼«ª» ³» ó µ±² µ ± ÿ ²»µµ» ßÍ éíçí λ²²»¾«ó Ì ºò éî ìî êé íð ó Ú éî ìî êé îð ò»²²»¾«²»µµ» ò²± ó Ûó ± æî໲²»¾«²»µµ» ò²± ì éîçð Í a»² ó º éî ìí ëí ìë ó» ¼ ³±º± ±à½î ò²» VF side 4 Svart Cyan Magenta Gul

5 Meldals kommuneblomst - Liljekonvall I juni 2000 vedtok kommunestyret i Meldal at liljekonvallen skulle være Meldals kommuneblomst. Trøndelagsavdelingen for Norsk Botanisk Forening foreslo gullmyrklegg og gulsildre som Meldals blomst. Liljekonvallen ble kommuneblomst på grunn av den betydelige utbredelse denne vanligvis så sjeldne blomsten har i Meldal, og i hvilke fantastiske mengder den Þns mange steder. En har rett og slett opplevd at hele terrenget har anget av frisk blomsterduft fra denne ßotte blomsten, og mang en bukett har vel havnet både på kommunens skranke og i de meldalske hjem. Liljekonvallen en en vakker blomst, den er svært velduftende, og den er kjent og kjær blant de ßeste. I tillegg tilfredsstiller den alle kriterier som Norsk Botanisk Forening har satt for å få benevnelsen kommuneblomst. Þ ¹¹» µ µµ»²» º± a»²¼»»²¼ ²¹ Byggeskikken har forandret seg mye de siste årene, og den er i stadig endring i takt med samfunnsutviklingen. Ikke alle er like ßinke til å tenke på hvordan huset eller hytta skal se ut. Det Þnnes mange regler for hvordan en skal bygge, og mange kommunene, grunneiere og tiltakshavere begynner å bli mer og mer bevisste på hvordan bygninger skal tilpasses best mulig til omgivelsener og miljø. - Når det settes opp hus eller hytter er de vanligste feilene for høye murer, eller feilplassering i forhold til naturgitte elementer. Det er fort gjort å gjøre feil, og det er derfor nyttig med hjelp til planlegging, sier arkitekt Johan Solberg i Oppdal. Johan arbeider mest med lafting enten hellaft eller stavlaft, og det er bygg både til hytte og hus. Når han skal designe et hus eller en hytte prøver han å komme frem til en løsning som er en opplevelse for beboerne og besøkende. Da må han ta hensyn til adkomst, vær-retning, himmel-retning, tomtehelling og omkringliggende bygninger. Dagens krav til standard er stor, og i enkelte tilfelle må han bremse litt på ønskene både av økonomiske og praktiske årsaker. Ydmyk til oppgavene Johan forteller at han går til nye arbeidoppgaver med stor ydmykhet. Det er alltid mye å ta hensyn til, og folk er mer bevisst når det gjelder byggeskikk i dag. Johan begynte som lafter i slutten av 70-årene, og har drevet arkitektkontor siden Han samarbeider med fem lafteþrma i distriktet, og han kan fortelle at det er godt med arbeid både til ham og lafteþrmaene. Eksteriøret vesentlig Alt med et bygg er vesentlig når det skal tilpasses stedet og omgivelsene. Det gjelder Arkitekt Johan Solberg på Oppdal trives godt ved tegnebrettet. både høyde på mur, etasjer, vinduer, taktekking og fargevalg. Bygget skal skape harmoni i den gruppen av bebyggelse det skal ligge. Det begynner å bli vanlig med restriksjoner på for eksempel gesims- og mønehøyde. Kravene i reguleringsbestemmelsene varierer rundt omkring etter hvilket området det er. Regulerings-bestemmelsene gjenspeiler større ønske til å styre, og det er nok som en følge av negative opplevelser, sier Johan Solberg. Når det gjelder bygg i fortetta områder kreves det ennå større bevissthet. Da bør det være likhetstrekk i bebyggelsen og samkjøring av elementer som takvinkel, farger og taktekking. Økonomien kan nok her styre mye, sammen med kundens bruk og behov. Trekk i tiden Byggeskikken er i stadig utvikling, og i dag ser en en utvikling mot dristigere løsninger. Designet blir mer moderne, detaljeringen blir kraftigere utviklet, og ikke minst har det blitt veldig høy standard. Fritidshussektoren speiler Denne hytta er et godt eksempel på stedstlpasset bebyggelse, mener Johan Solberg. Foto: A. Løvsletten god økonomi og et godt marked de siste 10 åra. Forskjell i nord og sør - Dagens byggeskikk gjenspeiler på mange måter historia. Derfor er det stor forskjell på nord og sør i landet. Nordafor var det en kamp å få opp hus med enkle materialer etter krigen. Det gjør at bygningene nordafor ofte er enklere enn lenger sør. Nord for Dovre er det en fattigere byggeskikk, og i enkelte dalfører i Norge der håndverkstradisjonene har stått sterkt kan en Þnne en byggeskikk som er rikere. Samtidig er det også stor forskjell på kyst- og fjellregioner, forteller Johan. Oppdal sentrum har ofte blitt kritisert for byggeskikk, men Johan synes en bør være forsiktig med kritikken da det ligger en historisk utvikling bak som gjør at det har blitt som det har blitt. Lom og Røros er eksempel på områder som har klart å styre utviklingen over tid i positiv retning, og unngått den uheldige utviklinga som har vært tilstede i Norge i noen perioder i etterkrigstida. Forskjellige interesser Utviklingen i et bygdemiljø kan også bli offer for sterke menneskelige interesser. Satser en på utvikling og vekst kan det ofte gå på bekostning av byggeskikk, trivsel og harmoni. Det er dessverre et symptom på samfunnet at det blir ofte glemt vesentlige ting underveis på grunn av iveren etter konkurranse og vekst, avslutter Johan Solberg. Tekst: D. Vold ë VF side 5 Svart Cyan Magenta Gul

6 Ú± ± ±¹² ² ±² µ ó ¾»¹ b»» ¾» ªb òòò Forollhogna Nasjonalpark er en av Norges nyeste nasjonalparker og ble opprettet i desember Nasjonalparken berører tre kommuner i Hedmark: Tynset, Tolga og Os og Þre kommuner i Sør- Trøndelag: Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Rennebu. Parken omfatter et areal på 1515 km 2. I tilknytning til parken ble det opprettet ni landskapsvernområde, og det totale vernede areal er på 1063 km 2. Nasjonalparken har fått navnet sitt fra fjellet Forollhogna, som er Gauldalens høyeste fjell med 1332 m.o.h. På toppen har man utsikt over Þre kommuner i to fylker. Nasjonalparken er best kjent som kjerneområde for en villreinstamme fagfolk betegner som verdens beste. Her Þnnes også ßere truede dyrearter, blant annet fjellrev. Fjellområdet med nasjonalparken og landskapsvernområde ne blir også kalt Gauldalsvidda. Variasjonen i naturtyper er stor - fra kalkrike fjell med reinroseheier til karrige lavheier. Her Þnnes Gauldalens høyesteliggende fjellbjørkeskog. Karakteristisk er de tradisjonssrike seterdalene som trenger dypt inn mot Forollhogna, med en kulturpåvirkning det er viktig å opprettholde. I seterdalene er mange setre i aktiv drift. Hentet fra «Gauldalen - fra fjell til fjord med Gaula i sentrum» - ny brosjyre for Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus) ê Sigmund Kvaløy Setreng sier at Forollhogna er vårt hellige fjell. Det viser seg også at det har bodd sørsamer i Budalsfjella i ßere generasjoner, og etter det kan en Þnne både offerplasser og boplasser ved Forollhogna Sigmund er for mange best kjent under navnet Sigmund Kvaløy - naturforkjemperen og økoþlosofen som ledet an mot utbygging av Mardøla-vassdraget. Han deltok også aktivt i Altaaksjonen da Gro ville demme ned Altavassdraget. Sigmund er en anerkjent person innen naturvernmiljøet, og han har mange opplevelser rundt omkring i mange verdensdeler som er få forunt. Sørsamisk område Sigmund omtalte Forollhogna en gang i Adresseavisen som «vårt hellige fjell». Med det mente han at fjellet var høyt verdsatt i lokalmiljøet. Jeg Þkk tilbakemelding fra en sørsame i Oppdal som kunne fortelle at Forollhogna faktisk var et hellig fjell. Det har bodd sørsamer i fjellet i generasjoner, og det Þnnes derfor både gamle offerplasser og boplasser i området. Dette er også årsaken til at reinen i området er den største og mest livsdugelige som Þnnes her til lands. Reinen er kort og godt innblandet med samenes tamrein, kan Sigmund fortelle. Han husker mora hans fortalte at det ofte kunne komme besøk på setra da hun var ung og var budeie. «Vokst opp» på Setreng Sigmunds mor kommer fra gården Setreng i Busetgrenda - midt mellom Kotsøy og Budal. Der var han, søstra og mora hver sommer for å hjelpe onkelen med onna og anna gårdsarbeid. Setreng har alltid vært som et hjem for meg samme hvor jeg har oppholdt meg, og som 14-åring var jeg her på gården et helt år. Det har vært gård og hus på plassen siden vikingetiden, og Sigmund er 11. generasjon som driver gården. Onkelen hans var barnløs, så derfor ble det naturlig at Sigmund tok over gårdsdrifta. Det er nå 23 år siden. Det var tungt de første årene etter han tok over, og det er ikke noen gullgruve nå heller. Men Sigmund trives med sitt økologiske jordbruk. Han selger høy. Samtidig driver han med potet, og to av potetsortene har han egenhendig innført fra Sør-Amerika. Poteten er et vidunder av en plante, synes Sigmund. Skeptisk naturverner Hvis du annonserer et område som nasjonalpark er det som om du roper «kom hit og se». Da oppnår du kanskje motsatt virkning av det du ønsker. Forollhogna er uberørt av moderne industrivirksomhet og turisme, og det synes jeg den fortsatt fortjener å være. Peter Wessel Zapfe beskrev en gang verdien av å ikke kartlegge alt i naturen. Det er i dag press fra kommersielle krefter om å tjene penger på alt mulig. De hvite ßekkene på kartet burde være hellige. Det er ikke nødvendig at alt må erobres av det moderne mennesket, sier en meget engasjert Sigmund. Sympati for Brende Selv om Sigmund er skeptisk til nasjonalparken, har han stor sympati for miljøvernminister Børge Brende. Det er den beste miljøvernministeren vi har hatt, og han gjorde en ßott innsats i kampen mot atomavfallsplassen CellaÞeld. Dessuten har han fredet enkelte fjorder mot oppdrettsanlegg for å verne Fjellklatreren, øko losofen og buddhisten Sigmund Kvaløy Setreng har drøftet fredspolitikk med Albert Einstein og diskutert loso med Dalai Lama. villaksen, sier Sigmund. Men når det gjelder Forollhogna er de nok ikke helt enige. Nei, når det gjelder Forollhogna synes Sigmund det er best å holde kjeft og få minst mulig oppmerksomhet. Han synes området egner seg best for de som vil drive vanlig seterdrift og beiteområde - og for de som vil oppleve uberørt natur uten å sette spor etter seg. Oppfordrer til seterdrift Seterdalene rundt Forollhogna er «landskapsvernområder», og myndighetene oppfordrer til fortsatt seterdrift i området. Sigmund restaurerer for tiden setra som hører gården til. Han skal gå over alle bygninger med nennsom hånd. Det er trivelig å gå lange turer innover mot «fesksjøan» for å Þske. Det er noe av det beste som Þnnes å gå fritt i fjellet, forteller Sigmund som nå er redd at det blir trødd ned mye etter hvert. Moderne masseturisme er ingen varig økonomi å satse på, synes han. Det er ikke bærekraftig å legge ned jordbruket og satse på turismen. Det går når det er høykonjunkturer i verden. Men vi må ikke glemme at jordbruket produserer mat, og det vil vi alltid ha bruk for, sier Sigmund mens han tar seg en skikkelig trekk av krokpipa. Tekst/foto: D. Vold I neste nummer av KULT, som kommer 5. mai følger vi opp med en ny artikkel under overskriften «Forollhogna nasjonalpark - til begjær eller besvær». VF side 6 Svart Cyan Magenta Gul

7 Foto: Maria Gosse ͪ» ²«²¹ ¼ a³³»ó º» ª Storåsfestivalen skal bli en totalopplevelse med musikk, show, frihet og ekthet. Festivalen skal bli èn av Norges tre største i sin sjanger på linje med Norwegian Wood og Kalvøya, sier initiativtaker Sveinung Sundli. Foto: Maria Gosse Festivalkulturen i Norge er på vei opp, og Storåsfestivalen skal bli det Sveinung kaller en rein festival med fokus på natur og frihet. - Festivalområdet på Storås er spesielt, med en herlig infrastruktur og med en god ånd. Oslo kan ikke konkurrere med Stockholm, men det kan Storås, sier en entusiastisk Sveinung. Norge er et område som ikke er utnyttet, synes Sveinung. Vi har for dårlig selvtillit og vi selger oss på feil premisser. Det er de mindre stedene som trekker, og de må selges mer eksotisk. Storås og Sør-Trøndelag skal bli først ut med et slikt eksotisk tilbud for unge. Vi skal jobbe på en annen måte enn alle andre, og vi har med oss dyktige samarbeidspartnere og et dyktig apparat. Nasjonal og internasjonal Det vil bli lagt stor vekt på opplevelser foruten musikk. Målgruppa er år, men det skal samtidig bli ei familievennlig festivalhelg. Det vil komme gjøglere, det vil bli arrangert turer og det blir muligheter for et bad i en av de mange badestampene som blir utplassert på området. Når det gjelder artister er Sveinung mer taus foreløpig. Artistprogrammet blir sluppet i løpet av februar, men han røper at det blir et spennende og allsidig program med både smale artister og breddeartister. Det blir et godt og heftig program med både nasjonale og internasjonale artister av en type sammensetning som vi ikke har sett maken til i Norge før, forteller Sveinung. Identitetsskapende Storåsfestivalen skal ta tak i det som skjer i den lille bygda, det særegne for området. Festivalen skal dermed skape lokalt fellesskap og identitet. På den måten vil vi gi Storås og Meldal en stolthet og synliggjøre stedet. Festivalen vil skape medieoppmerksomhet, men kanskje ennå viktigere så vil publikum snakke om festivalen i sine nettverk. På sikt vil dette skape ringvirkninger for kulturen, de oppvoksende generasjoners selv-følelse og næringslivet. Meldal vil på den måten etablere et lokalt fellesskap og gjøre synlig overfor omverdenen hva vi er i stand til å gjøre. Sveinung sier at ungdom trenger å oppleve at stedet der en skal slå seg ned har en framtid og en livskraft. En må gi ungdom noen ßere årsaker enn arbeid for å få dem til å slå rot. 200 frivillige Sveinung forteller at han så langt har fått bare positive tilbakemeldinger på festivalplanene. Meldal kommune og ordfører Arne Haugen er veldig positiv til planene og de ser betydningen og mulighetene som ligger i en slik festival. Nå er arbeidet inne i en intens fase med sponsorer og å skaffe frivillige. Når det gjelder sponsorer ønsker arrangørene å legge en viss politikk til grunn. Sveinung ønsker andre typer sponsorer enn det som er vanlig på slike festivaler, og sponsorene skal være med på å gjenspeile den lokale tilknytingen festivalen har og merkevarer som faller naturlig inn. Mange folk må til for å organisere en god festival, og det er lagt vekt på å inkludere alle gode krefter i kommunen. For å gjennomføre festivalen trengs det nærmere 200 frivillige før, under og etter festivalen. De frivillige skal jobbe som vakter, med opprigging og nedrigging, servering, produksjon og lignende. De som melder seg som frivillige forplikter seg til å jobbe en lang arbeidsdag, men som motytelse får de to dagers festivalpass og en frivilligfest. De som er interesserte kan henvende seg via hjemmesiden til festivalen på adressen Foto: D. Vold Sveinung Sundli arbeider sammen med Reidun Bolsø for å rekruttere frivillige som vil være med å gjøre Storåsfestivalen til et arrangement utenom et vanlige. Tekst: D. Vold Hold deg orientert om Storåsfestivalen på é VF side 7 Svart Cyan Magenta Gul

8 Ì«µ±² ±» ±¹ Õ««µ±² ±» λ²²»¾«a² µ» ʱ ¼ Ú± ±Ù B µ» µµ» ³»¼ ¼» ²» ³ ¹ ²» ô ±¹» ¼»» µ ªb» ³»¼ aº» ¾ ¼» ³ ±¹ ±» µ««²¹»³»² º ³» ò Spar hos oss! * BSU - BoligSparing for Ungdom * IPA - Pensjonssparing med god avkastning * Terra Total - Et sikrere fond i et usikkert marked Ø«µ ³» ¼» ²²» ²¹»³»² ± ºa ² ³ ²»¼ º± ¹ ± ºa ²¹ µ««µ»²¼»»²ÿ Ì ºò éî ìî éé ðë»»» ±»²²»¾«à¾ ¹¼ µ±² ± ò²± Ö»¹ µ ²» ª º± ¼»¹ µ (» Ù ² µ º ÿ Ѫ» ïé (» µé îððíò øí ³³»² ¹²» ³»¼»² ; Ú»²¼» Ê ¾» µ º ± ¼» ë (»»ª» ²¼(»²» Ò± ¹» ͱ³ µ º µ«²¼» ± ± º; ¼«º± ¼» ª ª; (³º± µ ²¹ Î ²¹ ± º± «º± µ»²¼» ¾«¼ ; º éî ìí èð ïí Õ«²¼»»¼» ( ² ²¹» ±µ ³º«²²» ¹ «¼»²» ¹ ๠«¼»²» ¹ ò²± ò¹ «¼»²» ¹ ò²± è VF side 8 Svart Cyan Magenta Gul

9 ѳ «A ¼»² Ó» ¼ ±¹ λ²²»¾«av Eilert Sundt, skrevet i tidsrommet Hentet fra Årbok for Meldal historielag hefte 1, O. Ellefsen, ordfører i Meldal formannsskap har med sin beretning om husßiden mint meg om det livlege syn som enno står for meg fra et besøk i nabobygden Rennebu, hvor jeg på en stor gard så husets folk sitte med forskjellig arbeid om det livlige tyriblusset en vinterkveld. Her arbeider man ßittig i de lange vinterkveldene, heter det i beretningen, og lager det som trengs til husbruk. Når man en slik kveld kommer inn i stua på garden, blir man i midten av huset var en lyshatt (røyksup), med rør som går opp gjennom loftet til taket. Under hatten henger en jernplate med brennende rotspik, småhogd tyri tjereved, som skaffer en behagelig belysning i huset. Rundt den holder mannfolkene på med sine økser og kniver og bearbeider emner til kjøreredskaper, skolver, trau, trekopper av forskjellige slag, øser og treskjeer m.m. og kvinnfolkene med sin durende rokk. Det som egentlig lyser i dette vesle bålet av tyri er nok det samme stoffet som vi i de senere årene har fått i den raffinerte treolje, og det var visstnok den ulempen med den gamle måten at røyksupen ikke fanger all røyken opp. Men det er ikke tvil om at blusset frå tyribålet tar seg langt betre ut i en slik bondestue hvor folk sitter og arbeider enn en treoljelampe ville gjøre. Av dette kveldsarbeidet har det liksom blomstret opp forskjellige treindustrier, som går videre enn til det opprinnelige øye med sjølhjelpande i husbruk og garsdbruk. Det vart laget til salgs ut av bygden ikke så få gigger, karjoler, og spisssleder, vel ikke så nette som de sønnafjellske, men solide. Her blir det framleis gjort en mengde både grovere og Þnere smedog gjørtlerarbeid, ploger, harver, sigder, økser, bakstjern, skruvested, revsakser, vognbeslag, messingbeslag til seltøy og særs smakfullt nysølvbeslag på knivskaft og slire. Av treskemaskiner til å drive vann eller hestekraft er det oppført 40 stykker i bygden. Flere menn har især lagt seg etter snekkerarbeid, og et par av dem leverer ferniserte møbler med innlagte fargete tresorter. Malere mangler det heller ikke på. Noen av dem kan også lakkere og forgylle, og en av dem skal dessuten tegne pent. Alt slikt arbeid blir drevet som binæring av bønder, husmenn og løskarer. Det mindre kunstferdige arbeid å brenne tjære utfyller også en del ledige stunder. Hva kvinnenes husßid angår, står vevekunsten så høyt at noen vever dreieler, og det blir laget vakre kulørte klær av speil og ringvev. Avsetningen på de produkter som blir laget, skjer alminnelig på markedene i Trondheim. Man regner med at en mann i vintertiden med de her nevnte husßidsarbeid kan tjene ca. 32 skilling, og en kvinne 16 skilling dagen. Men det jeg især vil fremheve fra Meldal og Rennebu, er dette anlegg for, og trang til tankearbeid som later til å være et særpreg for folk i fjellbygdene. Jeg Þnner ikke her den tålmodighet til å sitte med ensformig handarbeid som til dømes tønnearbeidet i Sunnfjord, eller hamparbeidet på Strilelandet, men jeg synes jeg ser mer diktende og skapende tanke, mer vidd og smak i arbeidet. Nettopp i Rennebu moret det meg å se denne uendelighet av snirkler og forsiringer som snekkerne har skåret ut på dører og skap, og treskjeer er heller ikke riktig ferdig før skaftet har fått iallfall et lit minne om disse blad og blomster som hører bygdens treskjærerkunst til. Men særlig er det smeden som har lyst til å forsøke seg på riktig kunstige ting. Jeg leser i beretningen fra Meldal om en smed som lager gevær, og om Þre som leverer både slagur og lommeur, og jeg har liggende for meg lakkavtrykk av et vakkert signert, stukket i stål av Ingebret Eggan i Rennebu. Men denne oppregning gir bare en svak forestilling om det særegne i fjellbygdenes interesser og arbeidsomhet. Det er ikke bare temmelig mange som har brakt det så vidt i disse håndverk at de har god avsetning på sine varer, men man merker det på de dyktigste blant dem at det som står for dem som et mål, er å få i stand noe riktig kunstferdig, å få utført noe virkelig smakfullt. Treskjærerarbeidet på altertavlen eller prekestolen i den nye kirken skal prise mesteren. Og urene skal gå ikke i en uke, men i et år, og de skal vise ikke bare timer og sekund, men dag og dato eller så å si både solens og månens gang. Det får ikke hjelpe at dette Þne og kunstige arbeid ikke nettopp lønner sin mann. Det er selve arbeidet som er kunstnerens lyst, og det heldige utførte verk som folk beundrer, bidrar i sin krets til å øke arbeidets ære og oppmuntre ungdommen til å etterlikne mesteren og streve etter å bli berømt som han. Ordføreren i Meldal har samme mening når han sier: Om den del av husßidproduksjonen, som her er omhandlet, så som urmakerarbeid og annet Þnt kan bidra til velstand, er mer tvilsomt. Men det må innrømmes at disse yrker er til nytte og har virker fordelaktig på folkets sunnhet og seder. Ê» ¼«Þ«ª ²» ª µ a» µ º± a²¼» B µ»²á I perioden 1925 til 1951 foregikk det skjæring av is på Buvatnet ved Berkåk. Isen ble brukt i forbindelse med nedfrysing av fersk sk og sild for eksport. Det var Nekolai Dahl, forretningsmann i Trondheim som «oppdaget» Buvatnet da han var på utkikk etter et vatn som hadde sikker is gjennom vinteren og som lå lettvint til i forhold til transport - nærheten til jernbanen ble her avgjørende. Sverre Solli, John Solli og Ole Skamfersæter. Bak ser vi kjedetrekk, motorhus og ishuset. I de første årene fra 1925 ble isen på Buvatnet skåret med handsag, og dette var svært tungt arbeid. I 1928 skaffet Nekolai Dahl ei sirkelsag med motor, og selv om den ikke skar helt igjennom isen, var dette en forbedring som gjorde arbeidet lettere. Isen ble til å begynne med fraktet til Berkåk stasjon med hest, men etter hvert ble det bygd sidespor til jernbanen og ned til vatnet for direkte transport av is til Trondheim om vinteren. Hver isblokk veide ca 200 kg (90 x 50 x 63 cm). Is til sommerbruk ble transportert inn i ishuset for lagring ved hjelp av et transportband, og det store sagßisisolerte huset (30 x 20 m) kunne inneholde ca 250 vognlaster. Denne isen ble så fraktet på jernbanevogner til Trondheim ved behov utover sommeren, og det kunne gå opptil 15 vogner pr. dag. Buvatnet var altså en storprodusent av is, og kunne sesongvis sysselsette 8 12 personer. Men i 1951 var det slutt. Da tok moderne kjøleteknikk over. Ishuset ble revet og sidesporet fjernet, men ennå i dag kan en se tuftene av de forskjellige funksjonene, og disse er nå merket og skiltet. Ø ¼«²» ²» á Ü» ²» ¾ ²µ ²±» º± ¼»¹ò Ø» º; ¼«¾;¼» µ±² ±± ² ²¹ô ¾»»¹² ²¹»²» ±¹ ¾» ¾ ²ó µ»² (ª ¹» ±¼«µ» ;»² µ ±¹»ºº»µ ª ³;»ò Ü»²» µµ» ô ¾ «µ» ª»²² ¹ ±¹ ¹ ¹±¼ ±ª» µ ò Ê ¹ ±¹ ; ¹» ²» ;¼ ±¹ (»ò ò± ¼ ¾ ²µ»²ò²± Ê»¼ ; ¹; ²² ; ¼»³± Ò» ¾ ²µ ; ª;»³³» ¼» µ ² ¼ ª± ó ¼ ² ¼»² º«²¹»» ò Ê ±¹ ; ± ² ²¹» ±³ Ò» ¾ ²µ»² «²¼» λ¹² ²¹ ¾» ²¹ ; ª;»³³» ¼»ò Õ±² ± ª ¼ ±» ²»¹¹ Ì ºò éî ìð ìð ìð Bjerkli Landbruksservice Ñ» ß ²» Îa «³ô éîçè Þ«¼»² ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî SV051 ç

10 Ø ¼«æó ó ¼«±ªòòò Ôaµµ»² Ê» µ ïçïð «Verket sett fra Gråhåmmårn 1910» Det første ßotasjons- og separasjonsverket «Gammelvaskeriet» ruver sterkt i landskapet med sine trebygninger - som brann i Lenger t.h. «Litlvaskeriet», og bak dette (inn mot mælen) uttaket for taugbanen til Høydalsgruva. Ovenfor der: «Gråbergshaugen» eller «Stortippen». I forgrunnen lengst t.v. garden Størkobakken nederst i «Gruvlia» og altså overfor den gamle vegen - som fortsetter nordover forbi verksstallen (den lange bygningen nedenfor vegen) og Sommervoll eller «Gammel-sentralen» overfor vegen. Den hvite bygningen t.h. er «Faktoriet» (Bolagets egen butikk), bak dette ligger Vavold gard (nå borte), lenger nord (lengst t.h.) Langeng, og rett opp for den, øverst: Lia gard. På dette bildet har bekken, «Laauvåa» ennå sitt opprinnelige løp, men det går fram av bildet at man er i ferd med å «rette ut» løpet som etter hvert tar opp gruvevatnet i seg og herfra blir til «Raubekken». I forgrunnen t.h. ser en også ei av trerennene som førte kisvatn over til det som blir «Slamdammen». Fem år senere ble «Størkobakken» revet for å gi plass for jernbanen, som her Þkk sitt skifteområde ved den store «Kis-siloen» som også ble bygd på den tid. Hentet fra Bygdealbum for Meldal ved Meldal Historielag Øystein Baadsvik og Orkdal Storband i Gammelgruva på Løkken I morgen fredag 13. februar får vi Øystein Baadsvik og Orkdal Storband sammen i Fagerlisalen til en groovy konsert. Øystein Baadsvik har i løpet av tolv år som profesjonell musiker etablert seg som en av verdens fremste tubasolister. Som solist har han gjort konserter i en rekke land og mottatt ßere priser i internasjonale solistkonkurranser. Han har også rukket å jobbe med jazz, rock og funk. Baadsviks siste plate Tuba Carnival som kom i 2003 ble lansert i 40 land. Orkdal Storband er et swingende storband som består av 20 musikere og hele 4 vokalister. Repertoaret består av alt fra gode, gamle instrumentale klassikere til et mer moderne og tøffere program med soul- og funklåter. I tillegg har bandet et rikholdig utvalg av Sinatralåter i original innpakning. Orkdal Storband er et av Trøndelags mest aktive storband og bandet er for tiden i toppform. Billettpriser voksne 200,- barn (u12) 100,- For nærmere informasjon ta kontakt med ORKLA Industrimuseum på eller telefon ïð Blilyst:-) er et utviklingsprogram for innlandskommunene Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu og Tydal. Ambisjonen er å vitalisere regionen slik at ßere kan arbeide og bo her. Programmet er tuftet på et samarbeid mellom deltakerkommunene, fylkeskommunen, SND og næringslivet. Det har en planlagt varighet på Þre år og et budsjett på ca 20 millioner pr år. Programmet har lystprinsippet som grunnleggende ÞlosoÞ. Hovedstrategien er derfor å støtte initiativ som kommer fra engasjerte enkeltpersoner og miljøer, og å styrke eksisterende aktiviteter som har vekstpotensiale. - Vi arbeider nå med mental endring knytta til utvikling. Lystloven skal derfor avløse janteloven slik at vi skal tenke positivt og se mulighetene, forteller prosjektleder Steinar Skjerdingstad. Hovedoppgaven vår nå blir derfor å motivere og skape mobilisering for å komme i en positiv spiral. Positive resultater skal skape nytt engasjement og nye positive resultater. Det er viktig å tenke muligheter og se løsninger i stedet for elendighet. Vårt motto er ville våge vokse. I det ligger at vi vil satse på de som vil og som våger, med det som utgangspunkt har de muligheter til å vokse. Fem lyster Programmet er i tillegg til politisk samarbeidslyst organisert i fem satsningsområder: - Matlyst med fokus på utvikling innen landbruket - Arbeidslyst med fokus på næringslivet - Lærelyst med fokus på utvikling av høyskoletilbudet - Skaperlyst med fokus på ungdom og entreprenørskap - Bolyst med fokus på tilßytting Steinar Skjerdingstad kan fortelle at de har kommet godt i gang med arbeid innenfor alle satsningsområdene. Innen matlyst har de opprettet Þre lærlingeplasser i reindriftsnæringa i det sørsamiske området. Fire lærlingeplasser virker kanskje ikke så mye, men innen et lite miljø har det stor betydning. Vi arbeider også med samdrift innen landbruket. Landbruket er i endring, og landbrukspolitikken går ut på å opprettholde volumproduksjonen gjennom effektivisering. Derfor er vi på jakt etter gode prosjekter og personer som har kreative ideer. - en strøm av folk som vil arbeide og bo Lystloven :-) 1. Lyst skaper mer enn plikt :-) 2. Har du lyst har du lov :-) 3. Lyst avler lyst :-) 4. Har du lyst kan du bli til noe :-) 5. Lysten får frem det beste i deg :-) 6. Følger du lysten lever de lykkeligere :-) 7. Lysten gjør tungt arbeid lett :-) 8. Respekter andres lyst som din egen :-) 9. Lysten er den beste lærer :-) 10. Lyst og latter går hånd i hånd :-) 11. Korteste vei til målet går gjennom lysten :-) 12. Lysten lærer gamle hunder å danse - Vi satser også på å få i gang ßere studieringer knytta til Bygdekompasset. Her arbeider vi mot lokale bondelag. Innen området arbeidslyst satses det på utbygging av bredbånd i mange av kommunene. Steinar forteller at målet er at alle kommunene skal ha bredbånd i løpet av prosjektperioden. Dette er et viktig område som det vil bli satset hardt på. Ungdommen er viktig for fremtiden til de deltagende kommunene. Derfor har ungdommene fått et eget satsingsområdet som kalles skapelyst. Her vil det fokuseres på entreprenørskap i skolen der målet er å skape kultur for entreprenørskap gjennom oppretting av elevbedrifter. For å stimulere ungdommen til satsing er det også opprettet et ungdomsfond som har fått navnet tiltakslyst. Her er det avsatt 1/2 million kroner hvert år. Det er mange muligheter, og det er bare fantasien som setter begrensningene. Området bolyst skal være med på å markedsføre og proþlere blilyst:-). Her står kulturen sentralt, og vi har nettopp sendt ut en kalender med oversikt over kulturaktiviteter i de syv kommunene. Gode eksempler her er satsingene på Storåsfestivalen, Birka nasjonale senter og en regional ungdomsfestival for Rennebu, Meldal og Rindal. Har du lyst? - Er det noe du har lyst til å få til, noe du lurer på eller vil fortelle oss? Ikke hold igjen, men ta kontakt. Vi møter deg med stor takhøyde, lite byråkrati og med mye godvilje, sier Steinar Skjerdingstad. Du kan ta kontakt med blilyst:-) enten via nettsiden eller bruke epostadressen Tekst: D. Vold VF side 10 Svart Cyan Magenta Gul

11 Jorlia, gnr 1 bnr 1: P» µ»²±¼ «³ Gården Jorlia nederst i Rennebu viser hvordan en større trøndersk gård var bebygd før nye driftsformer kom i bruk mot slutten av 1800-tallet. Anlegget er et av de best bevarte i Sør-Trøndelag, uten innslag av nyere bygninger. Det lukkede rkanttunet ligger fremdeles alene i kulturlandskapet, med vidt utsyn fra østre dalside. Jorlia kk Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og Adresseavisens pris for god ivaretakelse av trøndersk byggeskikk I 1982, og ble fredet I Gården har i dag syv bygninger, alle oppført tidlig i forrige århundre. Jordveien er på 240 mål, hvorav 80 mål dyrka mark, 30 mål beite og 150 mål blandingsskog. Jorlia er ikke blant de eldste gårdene i bygda, men antas å være ryddet på tallet. Etter Svartedauen lå den øde i over to hundre år årene var Jorlias store perioden og mellom 1835 og 1865 ble både husdyrbestand og kornproduksjon fordoblet. Det skal ha vært over 50 bygninger på eienedommen, hvorav sju stabbur. To husmannsplasser hørte under gården, men driften var i hovedsak basert på leid arbeidskraft. Kjøpt av Thams I 1907 kjøpte brukseier og arkitekt Christian M. Thams i Orkdal eiendommen. Thams splittet opp gården og solgte ut, men han beholdt lakseretten og rettighetene i Jorlia- Reberg sameie. Men til tross for slaktingen av gården for snart hundre år siden er det meget spesielle kvaliteter fortsatt knyttet til Jorlia. For tida har stått stille i Jorlia. Dørhåndtak og låser er stort sett som de var da huset ble bygd tidlig på 1800-tallet. Du må lete lenge skal du Þnne en fabrikkprodusert spiker i veggene, og ikke ei dørlist er ßyttet på siden de hjemmesmidde spikrene ble slått inn. Brødrene Arnt og Konrad Mjøen solgte Jorlia til Fortidsminneforeningen i I fjor ble Jorlia igjen lagt ut for salg, etter at Fortidsminneforeningen ikke lenger så seg istand til å holde vedlike og ruste opp gården slik som tanken var. Stedet fortjener en eier som har kapasitet til å gjøre jobben, og det ligger en selverkjennelse i det, sa lederen av foreningens eiendomsutvalg Trygve Barstad til Adresseavisen i fjor høst. Gården selges Da gården ble lyst ut for salg var det ßere som meldte sin interesse, og ßere har vært på visning. Men i det siste har det vært stilt om Jorlias videre skjebne. Det er Anne Cathrine Menne ved Menne Eiendomsmegler som håndterer Jorlias videre skjebne, og prisantydningen var kroner da den ble lyst ut i september Salget er fortsatt uavklart, men det jobbes for å Þnne den best mulige løsningen for eiendommen. Er du interessert i å sikre deg et klenodium, kan du ringe tlf Men du må nok regne med noen tusenlapper i oppussing og vedlikehold. Tekst: D. Vold Foto: Sindre V. Huus Kilder: Rennebuboka og Fredede hus og anlegg i Sør-Trøndelag ïï VF side 11 Svart Cyan Magenta Gul

12 ïî

13 ÕËÔÌ«ó ±² ±»² Gjensidige Oppdal Rennebu Brannkasse ønsker å være et annerledes forsikringsselskap som dukker opp på uventede arenaer. Hans John Solem Gjensidige Oppdal Ê - Rennebu Brannkasse: ¹ ²±» ¾ µ» - Vi er et kundeeid selskap og vi vil derfor gi noe tilbake til lokalmiljøet. Styret vårt har derfor sagt at vi skal bidra etter beste evne med små beløp fordelt på mange istedenfor mye på noen få, forteller Hans John Solem. Gjensidige Oppdal RennebuBrannkasse ønsker å være et annerledes forsikringsselskap som dukker opp på uventede arenaer. Vi ønsker å nå de mange og være tilgjengelig og hjelpsom i nærmiljøet. Et av de eldste Selskapet ble grunnlagt ved St. Hans-tider i 1842, og er det eldste oppegående foretak i Oppdal og Rennebu. Det er kundeeid, og det er kundene som velger styre og representantskap. Gjensidige Oppdal Rennebu Brannkasse er et selvstendig forsikringsselskap med konsesjon i brann- og naturskade, men samarbeider med Gjensidige Nor Forsikring og tilbyr alle typer forsikring. I dag er det 8 ansatte fordelt på to helåpne kontor. Siste år har Gjensidige Oppdal Rennebu en premieinnbetaling på 26, 5 millioner kroner, og det ble utbetalt eomlag 15 millioner i erstating. Lang erfaring med sponsing - Vi har lang erfaring med sponsing av lag og foreninger i Oppdal og Rennebu, og vi har gitt tildels store midler til skadeforebyggende foretak som bl.a. brannbil og sikring av kirker i Rennebu. Ellers har vår støtte variert fra støtteannonser til pengebidrag, forteller Hans John Solem. Daglig leder Hans John Solem på Oppdalskontoret sammen med kontorleder Marit Bordal. Uventede arenaer Hans John forteller videre at de ønsker å dukke opp på uventede arenaer med sin støtte. De har derfor delt ut talentpriser i forbindelse med 160-årsmarkeringen i To oppdalinger og to rennbygger Þkk på deling et kronebeløp på Talentprisen var en pris til ungdom av ungdom, da det var ungdommens kommunestyre i Oppdal og Rennebu ungdomsråd som var jury for prisutdelingen. - Et annet viktig arbeid vi er med og støtter er besøkstjenesten som de kirkelige fellesrådene i Oppdal og Rennebu samarbeider om. Vi ønsker å støtte opp om verdiene omsorg og det å bry seg om medmennesker, sier Hans John. Største enkeltbeløp som selskapet har støttet med er til det planlagte kulturhuset i Oppdal. Her har de gitt kroner. Kunstutstillinger Gjensidige Oppdal-Rennebu Brannkasse har ved ßere anledninger vist interesse for kunst, og de har arrangert kunstutstilling sammen med Oppdal Kunstlag ved to anledninger. I løpet av første uka ved første utstillinga var der 600 personer som besøkte lokalene til Gjensidige på Oppdal, det utstillinga var. Under landsskytterstevnet i fjor arrangerte de kunstutstilling sammen med Oppdal Maleklubb, og denne utstillinga var også i lokalene til Gjensidige på Oppdal. Ellers vil Hans John fortelle at de har sponset Tusenårsstedet på Berkåk med kr og Magne Myrmo-statuen som nettopp er avduket med 8 000, og at de har et godt samarbeid med Fjellmessa på Oppdal og Rennebumartnan. Var med på Innset-kirka - En av de mest interessante oppgavene vi har vært med på er nok gjenoppbygginga av Innset kirke. Gjennom forsikringsoppgjøret har vi bidratt til at distriktet har fått et utmerket konsertlokale med permanent «kunstutstilling». Kirka ble et estetisk praktbygg, forteller en ikke lite stolt Hans John. - Bygginga og samarbeidet med Innset menighet og Rennebu kommune gikk meget greit, og jeg tør nok påstå at alle parter har blitt kjempefornøyd. Den største opplevelsen med kirka Þkk Hans John Solem under innvielsen. Da Þkk han en god prat med utsmykkerne av kirka bl.a. Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og Johan Bjørndalssæter. Ja, gjenoppbygginga av Innsetkirka har gitt mange Þne opplevelser og bare positive tilbakemeldinger. Godt for øyet og øret - Kultur er alt vi krydrer hverdagen med, og det skal være godt for øyet og øret. Alt vi har rundt oss er på en måte kultur, og det gir oss mulighet for rekreasjon. Vi er nok avhengig av én eller annen form for kultur. Hans John avslører at han ikke er den ßinkeste til å gå på kulturarrangement selv. - Jeg burde nok vært ßinkere til å gå på kulturarrangement. Vi er glad i hytta og prioriterer den i helgene, og dessverre er det nå en gang slik at mange kulturarrangement foregår om helga. Innset kirke har blitt et smykke i Nidaros bisepdømme, sa biskop Finn Wagle under vigslinga av kirka i Tekst/foto: D. Vold ïí VF side 13 Svart Cyan Magenta Gul

14 Ungdommens Kulturmønstring ble også i år vellykkede arrangement i alle Þre kommunene. Arrangementene var godt besøkt, og våre ungdommer stod for meget gode prestasjoner både på scenen og ved utstillingene. Både Midtre Gauldal og Rennebu hadde rekordstor deltagelse. Midtre Gauldal hadde aller ßest med nærmere 27 sceneinnslag i tillegg til utstillere. Marit Johanne Nielsen og Hanne Ree, Meldal sjarmerte alle med sin fremføring av Its up to you, Tuesday girls. Beate Dullum og Torill Kvam, Rennebu hadde et solid tak på 4-hendig piano. Merethe Johnsen, Rennebu har en utrolig opparbeidet seg utrolige ferdigheter med penselen. ïì De som gikk videre fra Meldal SCENEINNSLAG Marit Johanne Nielsen (13) og Hanne Ree (14) Sang Its up to you, Tuesday girls Irene Snuruås (14) Sang og piano I dreamed a dream, Claude-Michel Schønberg Maja Lo (14) Sang Ville fugla ßyg, DDE Espen Berge (15) Slagverk, selvkomponert solo Ann-Kristin Solberg Skorild (17) Revynummer TV-kokken, Hege Skøyen Espen Berge (15) slagverk, Thomas Nordstøm (17) bass/vokal, Jan Vidar Resell (17) gitar, Stian Aamot (17) gitar Rock Seek And Destroy, Metallica UTSTILLING Gunnhild Myrmo (17) Dag og natt Tone Landrø Jørgensen (17), Heidi Mette Paulsen (17) og Marit Johanne Resell (17) Bok med vikingehistorier VIDEOINNSLAG Bjarne Nordsteien (18) Hanggliding i Meldal Dansegruppa frå Lene Dansesenter med Grethe Kristoffersen Haugen, Lene Skalleberg, Mari Skjøtskift, Ingvild Skjøtskift, Linn Vammervold, Martine S. Østensen og Madeleine S. Østensen viste at de trives med å danse på scenen. De som gikk videre fra Midtre Gauldal SCENEINNSLAG Cecilie Laugsand, 18 år sang Amacing Grace Dansegruppe fra kulturskolen dans etter Break and enter av Prodigy. Koreograf Mona Brendmo Marthe Buskland (15), Jorunn Busklein (18), Ragnhild Ertshus (15), Anne Langås Røsbjørgen (18), Siri Nesheim (18), Camilla Rise (15), Gabriela Rutkowska (17), Mari Aas Gynnild (17). Alle fra Midtre Gauldal og Melhus (ungd.skole og videregående) Øystein Garli Dragset (17), piano - Erik Olaf Solberg (16),tuba- Czhardas Nobodys respond med Daniel Buseth (17) og Ove Engen (16), begge fra Singsås. Gitar og sang. Tittel på sang: Troubled Ways Erik Bakås (13), Anders Grytdal (13), Per Kristian Kolstad (13), Eivind Smith (13). Elever fra Støren barneskole, Sketsj The Julekalender Jr. Sunniva Moen (16), Hauka. Kirkeorgel, ßere klassiske stykker. Marit Petra Malum (13), Singsås. Piano Tema fra Þlmen Elvira Madigan. UTSTILLING Kristoffer Løvseth (12) og Haldor Sætermo (13), begge fra Budalen. Robot (laget av vaskemaskiner) Anne Grete Eriksen (18), Gauldal videreg. skole Billedkunst Storm Ulrik Hagen (18), Gauldal videreg. skole - Billedkunst Snøkrystall Aina Lillemo (18), Gauldal videreg. skole Billedkunst Uten tittel VF side 14 Svart Cyan Magenta Gul

15 Alle steder kan vi se at kulturskolen og lignende institusjoner har en medvirkende årsak til den økte aktiviteten både når det gjelder bredde og kvalitet. Systematisk arbeid over mange år har gitt positive resultater. Det er bare å glede seg til fortsettelsen. Erik Bakås, Anders Grytdal, Per Kristian Kolstad og Eivind Smith, Midtre Gauldal ga oss et artig gjensyn med The Julekalender Jr. Repent, Oppdal med vokalist Ole Magnus Breen fremførte sin rock med innlevelse. Erik Olaf Solberg, Midtre Gauldal fremførte Czhardas på tuba på en imponerende måte. De som gikk videre fra Oppdal Ann-Kristin Solberg Skorild, Meldal viste på ny sine revyferdiheter i «TV-kokken» av Hege Skøyen SCENEINNSLAG Arve S. Husby (Musikk) Zieduna Frengstad () Arve S. Husby, piano (15) Dansegruppa frå Lene Dansesenter (Dans) Grethe Kristoffersen Haugen (18), Lene Skalleberg (), Mari Skjøtskift (17), Ingvild Skjøtskift (15), Linn Vammervold (15), Martine S. Østensen (13) og Madeleine S. Østensen (18) drum duo (Musikk) Brage Iversen, jønnj (trommer) (12), Fredrik Tøfte, jønnj (trommer) (16) Eldrid Gorset (Musikk) Zieduna Frengstad () og Eldrid Gorset, piano (14) Gaute og Jøran (Annet) Gaute Heggvold (15) og Jøran Heggvoll (16) Ingvild, Guri og Marius (Musikk) Marius Håker, el-gitar (15), Ingvild M. Skjøtskift (15) og Guri Wognild (15) Mexie girls (Dans) Ingrid Skorem Forbregd (12), Maren So e Jota (13), Ingrid Lien () og Linn Lien Lømo (12) Repent (Musikk) Ole Magnus Breen, pæstslurve (vokal) (16), Ivar Hagen Bøe, silohåmmår (bass) (17), Marius Håker, æks (gitar) (15), Sverre Stenløkk, beast (gitar) (16) og Fredrik Tøfte, jønnj (trommer) (16) The Driva (Musikk) Steffen Øyamo Ekrann, trekkspill (12) og Simen Vammervold, trekkspill (12) UTSTILLING "Midtbygda Times" (Avis) Tørris Aa. Rasmussen De som gikk videre fra Rennebu SCENEINNSLAG Beate Dullum og Torill Kvam, 4-hendig piano Mari Bakken Hoem, piano Tina Tollan og Lill Anita Gunnes, sang og gitar Joakim Bergsrønning og Ann Bodil Kosberg, saksofon Kristin Hellstrøm, Stine Mari Myran og Siv Tanita Nygård dans UTSTILLING Merethe Johnsen maleri VIDEOINNSLAG Stig Aron Frøseth, Tore Haugan og Ola Haldor Voll Heroes of Rennebu VF side 15 Svart Cyan Magenta Gul

16 Õ««ª ²²» Ó» ¼ îððí Det var ßott å få kulturprisen, og jeg ser det som en anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort, sier prisvinner Johan Syrstad. Johan Syrstad trives godt med å holde seg orientert både lokalt og i videre omkrets. stortingsmann. Han var på tinget i tilsammen 12 år, i perioden og Samtidig hadde han to runder i FNs hovedforsamling. Det var interessante perioder, og vi var innom mange viktige saker. Etter at han ble ferdig på Stortinget var han sjef i Meldal Sparebank før han gikk av med pensjon i ved overrekkelsen la ordfører Arne L. Haugen vekt på at prisvinneren har hatt et omfattende offentlig engasjement - både lokalt, kommunalt og på riksplan. Haugen kom også inn på at Johan har deltatt i omfattende lokalhistorisk aktivitet, med Meldal Bygdebok bind 6 som det meste krevende arbeid. Fast kontor Johan har fast kontor I samfunnshuset nedi grenda. Jeg har vært borti så mye gjennom livet, så derfor er det interessant å ha en del oppgaver fortsatt. På kontoret har jeg ei gammel datamaskin som gjør nytten til å skrive på. Inne på dette kontoret har allerede det tankemessige arbeidet rundt Meldal historielag sitt årsskrift for 2004 så smått startet opp. Årsskriftet er godt mottatt i bygda, og det er derfor lett å arbeide med synes Johan. Det er alltid en bekymring for at det blir for lite stoff. Men hver gang kommer det til så mye at det blir for mye. Fortsatt vikar Menighetsbladet er det andre faste oppdraget Johan har. Bladet kommer med 8 nummer i året, men han understreker at han bare er vikar for redaktøren. Han ble spurt om å være vikar for noen år tilbake, så han må nok snart innþnne seg med at han har opparbeidet seg status som fast redaktør. Ros fra ordføreren Johan begynte med sitt kulturelle Da Johan Þkk kulturprisen for 2003 var det engasjement for fullt etter at han var ferdig med spesielt for sitt engasjement med årsskriftet til sin yrkesaktive karriere. Johan Syrstad Meldal Historielag og som ekspeditør og Tekst/foto: D. Vold forbindes nok av de ßeste som forhenværende redaktør for Meldal Menighetsblad. I sin tale Õ««ª ²²» Ñ ¼ îððí Ivar Innerdal har hatt tonefølge gjennom hele livet. Tonen Þkk han i arv etter far Jon som hadde bakgrunn som spillemann, og mor Hanna som sang mye. Den skapende musikkinteressen startet med et gammelt anpustent treraders trekkspill, og et felevrak som onkel og spillemann Ole Gisnaas skaffet ham. I dag er den spreke 70 årige kulturprisvinneren fortsatt i full aktivitet som musikkskolelærer, felebygger og felereparatør. Ivar kan se tilbake på et langt liv i musikkens tjeneste og Þkk Oppdal kommunes kulturpris 2003 først og fremst for sitt arbeid med barn og unge musikere. En honnør som han er veldig glad for. Han har dessuten gjennom mange år vært en ruvende kjempe i Oppdals musikkliv som lærer, komponist og utøvende musiker. Han komponerte sin første melodi på den gamle tre-raderen, men det ble etter hvert fela som lå hjertet nærmest. Den første fela Þkk han låne av naboen John Flatås. Fela som var laget av Ingebrikt Strand med tilnavnet Pålsinn, Þkk faren låt i, og spilte slåtter som han i ungdommen hadde lært av den kjente spillemannen Halvard Ørsal. E byinnda å gnukk og gnu, sier Ivar. Og det viste seg etter hvert at jeg hadde anlegg for musikk. Strand ville lære meg noter, men jeg var ung og så ikke verdien i dette, minnes Ivar. Senere Þkk han et felevrak, som Anders Presthus reparerte, av onkel og spillemann Ole Gisnaas. Dette var mi første selv-eide fele, sier Ivar. Onkelen hadde også ei gammel fele som Arnt Havdal hadde laget. I ren vanvare hadde han satt seg på denne fela så den ble ødelagt. E bau te å byyt ti deinn føst fela e fekk, minnes Ivar. Slik ble det og Ivar reparerte denne fela. I 1971 startet han som aktiv medlem i ïê Oppdal Spelmannslag og kom i kontakt med Olav Ivar Rise. Han kan jeg takke for mye, sier Ivar. Rise hadde studert klassisk Þolin hos Stefan Baraht Due d.e. Han lærte meg noter og spilleteknikk og hadde alt å bety for min videre utvikling som musiker, slår Ivar fast. Sammen med Olav Ivar Rise, Eirik Lund og Inge Gotland startet Ivar i 1976 den private musikkskolen Veslefrikk, med formål systematisk musikalsk opplæring av ungdom. Undervisningen var frivillig innsats og vi Þnansierte instrumentkjøp med støtte fra Oppdalsbanken, årsavgift og foreldrehjelp. Først på 80 tallet gikk Veslefrikk inn i den kommunale musikkskolen. Instrumentene fulgte med som lån. Det var først da det ble ordnede former med utlønning for undervisningsinnsatsen. I begynnelsen av 80- åra ble Ivar også engasjert på Berkåk for å undervise i felespill, ei nabohjelp som kom til å vare i 6 år. Han var dessuten trekkspill-lærer på Voll og Berkåk i 4 år. I disse åra hadde han elever fra både Meldal, Rennebu og Oppdal. Foreløpig har han til sammen 28 år som musikklærer på fele og trekkspill. Å no, sier han, og ansiktet lyser opp i et smil, har Veslefrikk stått opp fra de døde som Veslefrikk juniorlag. Under ledelse av Karin Berg Bakk og Knut Håvard Bjørkås, har det nye Veslefrikk startet med satsing på tradisjonsmusikk med elever fra Oppdal og Rennebu. Og Ivar er fortsatt ånden som svever over vandene. I musikkskolen gjennomgår han repertoar med Veslefrikkene, en basishjelp som Karin og Knut Håvard sikkert setter stor pris på. Even Røhjell tar seg av trekkspillerne. Komponisten Ivar Innerdal har også en produksjon det står respekt av, med et stort antall melodier. E æ ittj så sekker på kor mang de æ i tale sier han og gir meg to nydelig utformede samlehefter med tittelen Veslefrikk en og to, med til sammen 65 melodier. Det er lettvint å sette noter på papiret i dag etter at datamaskina kom, mener Ivar. Men du må ha klart hvor notene skal stå. Den største av Ivars mange hobbier er felemakeri. Men jeg har ikke hatt tid til å bygge så mange fra grunnen, det er til stadighet reparasjoner på instrumentene i musikkskolen, og de er mange, sier Ivar. Men viser likevel fram ei nydelig utformet fele. Denne har jeg laget sjøl, sier han pluss to-tre til. Vi blir med ham ned i kjelleren der han har benk og verktøy for felemakeri. Vi takker for praten, Ivar har det travelt. E ska snart neppå musekkskulinn åt ongåm, sier den aktive kulturprisvinneren. Tekst/foto: Arne Lundaløkk VF side 16 Svart Cyan Magenta Gul

17 ͵ ±² A»º± л¹ ³» ¹»²²±³ Ñ ¼ Presthus skysstasjon i Soknedal skal yttes til sentrum i Soknedal. Presthus. Der man kan lese både hvem som reiste, og noen ganger diverse kommentarer som er skrevet. Den mest berømte gjesten på Presthus var nok Bjørnstjerne Bjørnson som var innom der i Presthus hadde stallrom for 12 hester, så det var mye fór som måtte skaffes til veie på sommers tid. Skysstasjonen på Presthus måtte i 1872 ßytte ned til den nye Kongsvegen som da ble omlagt til dagens trasé. Etter den tid fortsatte kjøringa av de reisende med hest og vogn fram til Dovrebanen var åpna i Da falt grunnlaget bort for slik transport ganske raskt. Men, på Presthus visste de råd og omstilte seg raskt ved å gå over til drosje som befordringsmiddel, også overnattingstilbudet fortsatte som før. I april 1940 ble Presthus skysstasjon I gamle dager var bøndene pliktig til å gi fri skyss til kongen og hans menn når de reiste rundt i landet. Etter hvert ble denne plikten en stor belastning fordi den kom til å omfatte biskoper på visitas, personer i kirkelig tjeneste og alle adelsmenn og deres familier. I 1663 ble det endelig innført en skyssferdsskatt, noe som gjorde at den generelle skyssplikten vart oppheva, unntatt var fortsatt de som kunne vise fram utskrevet skysspass fra kongen. Først da den nye skysslova kom i 1816 ble det bestemt at all fri skyss av embetsmenn skulle bort. Etter at den nye skysslova var vedtatt ble det åpnet adgang for å opprette såkalte skyssstasjoner med 1 til 2 mils mellomrom på landsbygda. I Midre Gauldal var det i 1840 hele seks slike stasjoner. Det var Kirkvold, Bogen, Rogstad, Garli, Hov og Soknes. Senere ble det opprettet skysstasjoner også på Engen (Støren Hotell) og Rognes. Skysstasjonene var pålagt å ha rom for overnatting og forpleining for de reisende tilgjengelig. I Soknedal tok Presthus over som skysstasjon etter Hov, trolig i årene. Den gang lå gardstunet på Presthus oppå bakkene ved Hovsmoen, fordi Kongsvegen, den tids E6, gikk der. Reisende som skulle videre sørover fra Soknedal ble kjørt til skysstasjonen på Garli. Standarden på veiene den gang var nok heller skral, så at det mange ganger var en skranglete og ukomfortabel skyss med karjol og kjerre over stokk og stein kan vi nok forstå. De som reiste den tida var ofte studenter, andre personer med adel og kirkelig storheter med godt utkomme. Flere såkalte Skyds- Dagbok er fremdeles i familiens eie på okkupert av tyskerne. Omkring 40 mann hadde tilhold der helt til freden kom i Skysstasjonen vart i tida etter krigen brukt til ulike formål som f.eks. rettsmøter, handelsreisende som for rundt med vareprøver til handelsmenn, pakket ut og viste fram sine produkter der. Fra midten av 1930-tallet ble det anledning til å fylle drivstoff fra bensinpumpe på garden. Det meste av det som foregikk på Presthus skysstasjon avtok utover mot 1960, mens drosjekjøringa fortsatte fram til Når ny E6 blir ferdig forbi Soknedal om noen år, skal Presthus skysstasjon ßyttes og få sin plass sør for dagens sentrum. Der vil den bli bevart og fortsette sin funksjon som en skysstasjon tilpasset dagens bruk. En mer djuptgående historieskriving omkring utviklinga innen samferdselen og dagliglivet på en skysstasjon i Soknedal fra midten av 1800 tallet og fram til nåtid er nå i gang. Finnes det personer som har noe å bidra med i forbindelse med dette, i form av historier eller fotograþer fra Presthus, kan de ta kontakt med Oddny Opland på telefon Flyttingen av skysstasjonen er det Statens Vegvesen som står for, mens historieskrivinga er det Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Soknedal Museums- og historielag og Midtre Gauldal kommune som står bak. Tekst/foto:Oddny Opland Husfolket på skysstasjonen ca John Olsen Presthus og Ingeborg Henriksdatter ved inngangsdøra. I forbindelse med Tronheims årsjubileum i 1997 ble ßere pilegrimsleier inn til Nidaros ryddet og merket. Langs disse veiene fantes det i middelalderen en mengde fortidsminner fra tiden forut for kristningen. En del av disse minnene kan en i dag se på når en vandrer langs pilegrimsleia, og området fra Oppdal til Orkdal har et spennende kulturlandskap med mange kulturminner fra gammel tid. De ßeste av disse er det nok vanskelig å Þnne fram til uten en veiviser i hånda. Derfor har alle kommunene utarbeidet en slik veiviser for de som ferdes langs pilegrimsleia. Oppdal sin veileder gjennom pilegrimsleia er et fyldig hefte på 28 sider, og inneholder detaljert beskrivelse av 27 steder fra Porten på grensa mellom Sør-Trøndelag og Oppland til gården Stuggu før en kommer inn i Rennebu. Klebersteinsbruddet på Tilset tidlig bergverk og masseproduksjon i Oppdal I området ved gården Tilset Þnnes det en forekomst av kleberstein som går ned gjennom lia. Klebersteinen er spesielt myk og dermed lett å forme til gjenstander av forskjellig slag. Dette bruddet er antatt fra middelalderen (ca e Kr). I denne perioden brukte en kleber til mange ting, som gryter, øser, Þskesøkker og tranlamper. Også i jernalderen, perioden før middelalderen, var kleber mye brukt og ble til og med eksportert utenlands. Gravfeltet på Vang et av de største i Norden Gravfeltet på Vang inneholder ca 750 gravhauger. Dette er Norges største gravplass fra førkristen tid og en av de aller største i Norden. Over et areal på rundt 100 dekar ligger det gravhauger, og det antas at det i tillegg også kan Þnnes et større antall graver uten synlig merke over bakken. De ßeste gravhaugene inneholder en begravelse fra yngre jernalder (ca e Kr), mens gravene under bakken er fra eldre jernalder. Vang-feltet er en del av det gamle bygdesenteret Vang, der veier fra ßere landsdeler møtes. Det ble bygd kirke her tidlig i middelalderen, like ved det hedenske fellesgravfeltet for bygda. Ønsker du mer informasjon om pilegrimsleia i Oppdal er heftet «Pilgrimsleia - Oppdal kommune» tilgjengelig ved henvendelse til Servicetorget. VF side 17 Svart Cyan Magenta Gul

18 Ù»» º; ïððòðð𻹹»² ±²»² Ü µ» a» ¹ ¼ ²» ³»» ª»ÿ Ü«B²²» ± ³ ¼ Þ» µ µ»² «³ÿ ت ³»¼ ¼»¹á Þ» H µ ± ² ± ³ Í» ª ½» ÿ ; º; ¼ ;» ºæ ðéíðð ò ³²ò²± Nyheter fra In Wild AS ̱ª» µ± µµ»»² «ò Ú ²²»»µ ª µ» º ¹» ò Ì ²² µµ» ±¹ µ a»²²»²¼» ¼» ¹² º± µ±³» ²»µµò Ú ±» µµ» ±ª» «±¹ ³ ²²»²ÿ º éî ìí ëí îç º éî ìí íí éð B ³ ± à ² ¼ò²± Interdata Berkåk AS Berkåk, 7391 Rennebu tlf Soknedal, 7288 Soknedal tlf Autorisert Regnskapsførerselskap Jorbruksregnskap - Forretningsregnskap Lønn/betalingstjenester - Fakturering Rådgivning/analyse Etablering/overdragelse Avd. BERKÅK Postmyrveien 19 Kontakt oss for bistand! Avd SOKNEDAL 2. etg. Meieribygningen ²²ª»²¼ ¹»»²²» ó» ±¹ ³» Ó µ» ñ»»²²» Ò» ³ µ» ±¹ ¼«µ µ º ¼ ²» ¹ ³» Õ«ª³ µ» ¾± ¹ ±¹ ²b ²¹ ¾ ¹¹ ι ¼ ²» Þ» aµ ¹» ²» ª»³³» ¼» º± ³» ²º± ³ ±²ò ò³ µ» ½±ò²± Ù ¼ ²¾» Ý»±º± ³ µ aµµ»²º± ² ²¹ò Ò» ¼a» ±¹ µ«ºº» ò Ê µµ» ±¹ ³» ¹ò Õ±³»»»² µ» µ aµµ»² Í ± «ª ¹ò Ó» º±»²¹»²»ò ïè ͱ µ» ³ ²¹ó ±¹ ²» a º ¾ µµô ß º» ³ îô éîíî ÔËÒÜßÓÑ Í ¹ó ±¹ µ±² ²» æ Ó µ»øßýñô º éî èë ìð ëð Õ±² ² ñ ¹ ± µ» ³ ²¹ ±¹ µ aµµ»²æ Öß Í ¹ ±¹ Í» ª ½»ô Ë ¾» ¹ô éíçí λ²²»¾«ô º ççí îé íèë Õ±² ² ñ ¹ ± µ» ³ ²¹æ ¼ q»²ô éíìð Ñ ¼ ô º éî ìî ïê ìï VF side 18 Svart Cyan Magenta Gul

19 Herman Aune - 90års jubileum 3. mars kl arrangeres det Herman Aune-kveldi Folkets Hus på Støren. Det er i år 90 år siden Hermann Aune ble fødd, som døde i Gerd Søraa vil være konferansier på kvelden, ellers så deltar Arnulf Grut, Per Hommelhaug, Arne Rees, Støren mannskor, Budal songlag m.ß. Hermann Aune var forfatter og lokalhistoriker, radiokåser og en Þn lyriker. Alf Prøysen sa en gang om diktet «Han Jens vil hå meg» at det er den beste visda i hel verden. Det er stoff til en he lroman, for ikke å snakke om en hel trilogi i disse tre linjene, var Prøysens ord. «Han Jens vil hå meg - - han Jon skal få meg - - han Ola Bakka har gått ifrå meg». Det døgnåpne òµ««±³ò²± bibliotek: Folkebibliotekene i Rennebu, Orkdal og Meldal i samspill med ORKLA Industrimuseum og lokale historielag presenterer bibliotekressurser og lokalhistorisk kildemateriale på nettet under adressa Samarbeidet har bakgrunn i prosjektet På bredbånd til ROM, som Statens bibliotektilsyn i 2001 innvilget kr ,- i tilskudd til. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek står som søker og forvalter prosjektmidlene. De viktigste målene for prosjektet er å gi bibliotekbrukeren en rask og kvalitetsforbedret tilgang til multimediakilder på nettet via bredbånd inn til de lokale bibliotekene. Ved at folkebibliotekenes kataloger legges ut på nettet, fører dette til at publikum møter et døgnåpent bibliotek. Samtidig skal det utføres digitalisering, registrering og formidling av lokalhistorisk billedmateriale. Folkebibliotekene i Rennebu, Orkdal og Meldal har tilgjengeliggjort sine bokbaser for søk på Internett. Det betyr at du kan sitte hvor som helst der du har tilgang til Internett og søke etter de bøkene du ønsker å låne - "Det døgnåpne bibliotek". Du har også mulighet til å reservere bøker som du ønsker å låne via nettet. Dette betinger at du har et gyldig lånekort på ditt bibliotek, samt at boken kun kan hentes på hovedbiblioteket i din kommune. Biblioteksjef Liv Haugen i Meldal synes kulturrom.no er et kjempe ott prosjekt som gjør at publikum har tilgang til bibliotekenes databaser hele døgnet. Bibliotek og kultur i Rennebu, Orkdal og Meldal Folkebibliotekene i Rennebu, Orkdal og Meldal i samspill med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, ORKLA Industrimuseum og lokale historielag presenterer bibliotekressurser og lokalhistorisk kildemateriale på nettet. Her kan du søke i bokbasene til bibliotekene i Rennebu, Orkdal og Meldal. Du kan også søke i bildebasen til Orkdal historielag. Vi håper at ßere historielag og kulturinstitusjoner i regionen vil knytte seg til sidene, slik at det letter publikums mulighet til å Þnne informasjon, sier biblioteksjef Liv Haugen i Meldal. Bakgrunn for prosjektet De tre prosjektkommunene Meldal, Orkdal og Rennebu deltar i dette prosjektet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune hvor formålet er å Þnne egnet framgangsmåte for etablering av bredbåndsløsninger for offentlig virksomhet, næringsliv og private i regionen. Offentlig virksomhet innbefatter i tillegg til de lokale folkebibliotek også grunnskolene (utrinnet) og de to videregående skolene i regionen. Samtlige kommuner ønsker å få presentert bibliotekenes kataloger ut på nettet. En slik løsning vil legge til rette for et tettere bibliotekmessig samarbeid i regionen. De deltagende bibliotek har bred erfaring i samarbeidsløsninger mellom grunnskole- og folkebibliotek innad i den enkelte kommune, da 5 av 7 bibliotekenheter i kommunene har etablert kombinasjonsløsninger.videre er den desentraliserte sykepleierutdanninga i Orkdalsregionen med undervisningsrom for IKT-basert fjernundervisning lokalisert til hovedbiblioteket på Orkanger. ORKLA Industrimuseum / Løkken ønsker også å gå inn i et samarbeid med de lokale folkebibliotek om formidling av lokalhistorisk materiale. Industrimuseet har fotosamlinger og Þlmmateriale etter Orkla gruber og annet gjenstandsmateriale. Et slikt samarbeide har også betydning i reiselivssammenheng. Biblioteket på Orkanger og ORKLA Industrimuseum har ansvar for turistinformasjon i regionen og samarbeider allerede. Bibliotekene ønsker også å gå inn i et tettere samarbeid med historielagene i regionen om digitalisering og formidling av lokalhistorisk billedmateriale og kirkebøker. En formidling av lokalhistorisk Þlm- og billedmateriale på nettet krever bruk av bredbåndsteknologi. Bredbånd inn til de lokale folkebibliotek gir brukeren i biblioteket en rask og kvalitets- forbedret tilgang til multimediakilder på nettet. Spennende prosjekt Liv Haugen i Meldal forteller at de ikke har så lang erfaring med «døgnåpent» bibliotek så langt, med de har fått positive tilbakemeldinger allerede. Vi regner med å spare mye tid etter hvert som folk venner seg til at de kan gå inn på nettet ogs søke etter aktuelle bøker selv. Derfor forventer vi bare positive virkninger av prosjektet, og vi synes at vi i Meldal har vært kjempeheldig som har fått være med på dette prosjektet. Tekst: D. Vold Foto: Olav Dombu ïç VF side 19 Svart Cyan Magenta Gul

20 Ver då stille. Sjå attende! Far her nst av fedrars ferd, der dei seg mot livet vendte på ei audmjuk kristengjerd. Slik skal slekt på slekter koma og gå inn til ævleg vår Klokkeklangen enn skal ljoma gjennom nye hundreår. fra Svein Mælens prolog til kirkejubileet i 1954 Budal kirke 250 år: Õ µ ¾» ¾ ¹¼ ²»²¹» Budal kirke feirer i år 250 års-jubileum. Som alle andre kirker har den vært gjennom forskjellige restaureringer, og etter restaureringa i ble kirka tilbakeført til det opprinnelige så godt det lot seg gjøre. Slik kirka står i dag gir den et godt inntrykk av hvordan de som dekorerte den på 1700-tallet ville at den skulle fremstå. Det er et sagn som sier at da kirka skulle bygges i , var det strid om plasseringen. Det fortelles at først ble tømmeret kjørt til Svarmoen. Men så ei mørk høstnatt kom det karer og hester og frakta det til Enodd. Og slik ble kirka bygd på odden mellom Ena og Bua. I dag er budalingene stolte av beliggenheten til kirka si, og ingen kan vel tenke seg at den skulle ha ligget et annet sted. Når eller hvem som kom på at Budal skulle ha egen kirke er det ingen som vet. Men planene har sikkert blitt drøftet på de lange kirketurene til Støren og Singsås. Da har kanskje bønder sitte sammen i sleden og snakket om egen kirke mens hestene har lunka oppover Gauldalen. På etterjulsvinteren i 1752 ser det ut til at planene har tatt mer form, og det ble valgt to tillitsmenn, Ouden Enli og Peder Joensen Storli, som møtte hos Kongelig Majestæts îð Sorenskriver udi Gauldahlens Fogderi den 26. Juni 1752 for å få hjelp til å sette opp søknaden til kongen. I alt ble det 25 personer som ble med på søknaden. Søknaden ble sendt videre til bisp Frederich Nannestad, men det går frem av en Resolution som bispen skrev den 28. juni samme år at han ikke trodde at bøndene i Budal kunne makte å reise kirka på egen hånd. Det ville være bedre å bygge et kapell. Men, bisp Nannestad kjente nok ikke budalingene Søknaden om å bygge kirka ble til slutt innvilget, etter en del korrespondanse frem og tilbake blant annet til Kongen. Y-kirke Kirka ble bygd som Y-kirke, en byggemåte som var forholdsvis vanlig i Trøndelag på tallet. I dag Þnnes det ikke så mange Y-kirker igjen i landet, og én av disse er Rennebu kirke. Budalskirka er imidlertid den eneste der interiøret er det samme som da den ble bygd. Det er ikke kjent hvem som bygde kirka i Budal, men som andre steder var sikkert mange fra bygda med på arbeidet. Kanskje ble noe av arbeidet også pålagt som pliktarbeid? Når det gjelder interiøret som altertavla, kirkestolene med dører, dekorering og treskurd er noe av det kjent. Altertavla ble laget i 1755, og bokstavene ITS står innskrevet i tavla. Bokstavene står for Ingebrigt Trondsen Eggan fra Rennebu. Han står trolig også bak det gamle interiøret i kirka. Ingebrigt Eggan døde i 1759, og i skiftet etter ham er han nevnt som en ærlig og velagtende og kunsterfarne dannemand. Altertavla er skåret i det som kunsthistorikerne kaller regence-stil en kunstart som er en overgang mellom barokk og rokkoko. Funten. Navnet kommer sikkert av at det er rommet over døpefonten. Dialekten har skapt ordet funt istedenfor font. Hele funten er en raritet med stokk-trappa og det høye rekkverket. Hvem som har laget prekestolen, er det imidlertid ingen som vet. Utskjæringer og dekor på prekestolen har også regence-stil. Kanskje kan snekkeren ha samarbeidet med Ingebrigt Eggan? Endelig kom den store dagen budalingene ventet på. Torsdag den 25. juli 1754 ble kirka vigslet. Kirka Þkk navnet Hellig Trefoldigheds Kirke, og teksta for dagen var hentet fra 2. Mosebok, 15. Kapitel. Ei lita jente ble også døpt I kirka denne vigslings-dagen, og hun Þkk navnet Dorothea etter kona til presten Jørgen Bernhoft. Den ene av klokkene som ringte utover bygda denne dagen måtte senere skiftes ut. Begge klokkene var støpt i Hoorn i Nederland i Den klokken som ennå er til har følgende innskripsjon: «Anne 1753 Har Det Alle Naadigst Behaget Hans Mayestæt Koning Friedrich Den Femte P. P. At Tillade En Capel -Kirche At Bygge Udi Budahls Sogn Støren Præstegiæld Da Værende Stifts Befalings Mand Friderich Rantzow Biscop Friderich Nannestad Og Sognepræst Christopher Bernhoft Med Min Lyd Og Gode Klang Føres Folk Til Kirche Gang». Uten penger Det ser ut som om budalingene bygde kirka uten å ha kontante penger. Kongen hadde gitt påbud om at hver hovedkirke i landet utenom Nordland skulle yte 1 riksdaler til kirka i Budal. Men disse pengene var ikke betalt inn da kirke ble tatt i bruk. I årene etter at kirka ble bygd ble det samlet inn kollekt til Budalskirka i ßere kirker både i nærområdet og andre steder i landet. Storombygging Når det i 1906 var tid for storombygging av kirka, må det sees som et utslag av tidsånden. Folket følte seg fri, ung og moderne etter frigjøringa i 1905, og det var viktig å følge med I tiden. Mange syntes at det nygotiske var både ßott og lyst. Etter ombygginga ble kirka også mindre trekkfull, og det kom både murpipe og ovner slik at det ble varmerei kirkebygget. Tilbakeføring Da det i 1977 igjen ble snakk om å forandre, var det nok de som lurte på om det var riktig med tilbakeføring av inventaret. Budal kirke ble restaurert med det for øyet at dette var den eneste av Y-kirkene hvor det var mulig å tilbakeføre det opprinnelige miljøet. Som det står i jubileumsboka Budal kirke men når vi i dag har fått tilbake gammelstilen i kirka, så Þnns det ingen som ønsker det ny-gotiske på plass igjen. Det ligger nå godt lagret oppe på kirkeloftet. Dersom noen, engang I tida, vil sjå det, så er det for handa. Etter ombygginger i tida vart kirka slik at vi gjerne kan vise den til alle som har interesse, og vi må sjøl gi oss god tid når vi er der. Vi må la helhetsinntrykket av tømmervegger, himling og staselig korgitter komme i mot oss! VF side 20 Svart Cyan Magenta Gul

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Nyhetsbrev for august

Nyhetsbrev for august Nyhetsbrev for august Nyhetsbrevene kommer i hvert månedsskifte og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienbergsenteret måned for måned. Den siste sommermåneden på Sofienbergsenteret

Detaljer

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 1140/10 Ark.nr. 076. Saksbehandler: Birgitta Skjønhaug Fylkesrådets innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2010 tildeles Geirr Lystrup Trykte vedlegg: - Retningslinjer for

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Konserten Sviskekompott med Jorid Vorum fiolin/gitar,kari Heggås gitar/fiolin og Hilde Wåseth på fløyte.

Konserten Sviskekompott med Jorid Vorum fiolin/gitar,kari Heggås gitar/fiolin og Hilde Wåseth på fløyte. RAPPORT 2011/12. Januar: Konserten Sviskekompott med Jorid Vorum fiolin/gitar,kari Heggås gitar/fiolin og Hilde Wåseth på fløyte. Ble fremført og visualisert gjennom bruk av gjenstander og kjente sanger.god

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

- Dans! Ropte fela. - Spill for livet, ropte Romeo.. - Bord, dekk deg! formante skoledirektøren..? ren..? Men sås

- Dans! Ropte fela. - Spill for livet, ropte Romeo.. - Bord, dekk deg! formante skoledirektøren..? ren..? Men sås - Gi rom! Det var en gang en skolepolitiker som ville at alle elever i Norge skulle få f lære å spille fele og danse halling gjennom musikkfaget på skolen. Skolepolitikeren, som het Gudmund, ville også

Detaljer

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder.

Kunsten i gangene er også preget av vinteren. 3. trinn har laget fine collagebilder. Januar 2013. Nytt år med kalde dager lokker alltid riksmediene til Tynset. På den kaldeste dagen hittil, tirsdag 15. januar, dukket både TV2 og Aftenposten opp. Se video fra Aftenposten her! Kunsten i

Detaljer

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET!

Om VERKET. Velkommen som medlem på VERKET! Vår 2016 Om VERKET Velkommen som medlem på VERKET! VERKET er for deg som helt eller delvis står utenfor arbeid. Ønsker du å bli medlem får du en oppstartsamtale med en av oss ansatte der vi snakker om

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Velkommen til. "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli)

Velkommen til. Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg (Hans Børli) Velkommen til KULTURSKOLEN i eidskog "Det magiske ordet er: Jeg vil! Med dette Sesam-Sesam kan du lukke opp de største berg" (Hans Børli) Det du lærer hos oss kan du få brukt i mange sammenhenger. Foruten

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Munnspillseminaret 2014

Munnspillseminaret 2014 Munnspillseminaret 2014 Nermo Hotell, Øyer Tekst og foto: Gustav Olsen Årets seminar var lagt til Øyer, med konserter på Lillehammer. Det var Vidar Gundersen og hans kone Hilde som var arrangører i år.

Detaljer

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013

Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Naturglede 2013. Rapport for gjennomført prosjekt fra Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag 2013 Innledning Naturvernforbundet i Nord- og Sør-Trøndelag ønsket videreførte prosjektet Naturglede i

Detaljer

Dovre er livskvalitet

Dovre er livskvalitet Eventyrlige Dovre Dovre er livskvalitet Du skal trives i Dovre Se for deg mektige, snøkledte fjell som representerer det evige, trygge og uforanderlige. Lukk øynene og tenk deg vind som rusker deg i håret,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER

Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER Informasjon om INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER barnehageåret 2010/2011 VELKOMMEN TIL INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER -BARNEHAGEÅRET 2010/2011 Vi ønsker velkommen til barnehagen vår! En spesiell velkommen til

Detaljer

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER

REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE I OKSTINDAN NATUR- OG KULTURPARK VEDRØRENDE BÅT OG BÅTTRADISJONER Båthuset på Hemnesberget, onsdag den 12.11.2014 Tilstede Trond Rydsaa Jon Arne Jacobsen Stein Dahlberg Representerer

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Peter Høeg. Elefantpassernes barn. Oversatt av Knut Johansen

Peter Høeg. Elefantpassernes barn. Oversatt av Knut Johansen Peter Høeg Elefantpassernes barn Oversatt av Knut Johansen Oversetteren er medlem av Norsk Oversetterforening. Originalens tittel: Elefantpassernes børn Peter Høeg & Rosinante/Rosinante & Co, Copenhagen

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00

Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Händels Messias Horten kirke søndag 8. februar og Larvik kirke onsdag 11. februar kl 19.00 Søndag 8. februar fremføres Händels Messias i Horten kirke med solister i toppsjiktet og profesjonelt orkester.

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub

Medlemsblad for Trondhjems Skiklub NR.4 2015 Medlemsblad for Trondhjems Skiklub Medlemsblad for for Trondhjems SkiklubSkiklub Medlemsblad Trondhjems Leder Hyttene i Marka, Elgsethytta Telling av turgåere i marka Bymarksveteranene Skiinstruktører

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Musikalsk CV CAROLINE RØSTE. Fra Os i Østerdalen Sanger

Musikalsk CV CAROLINE RØSTE. Fra Os i Østerdalen Sanger Musikalsk CV CAROLINE RØSTE Fra Os i Østerdalen Sanger Mål og drømmer Langsiktig mål Hovedmålet mitt har til nå først og fremst vært å ha det gøy med musikken. Min største drøm er å nå så langt som mulig

Detaljer

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn

Lyriaka. - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2012 2013 Lyriaka - en fantasiforestilling på ungdommenes premisser. Konsert for 8. - 10. årstrinn : Lyriaka programmet Lyriaka presenterer en fantasiforestilling inspirert av dikt og tekster skrevet av

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005

Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Midtsommer Dansefestival på Geilo 23-25 juni-2005 Torsdagen 23.6 Første kvelden var det Ole Ivars som var det store trekksplasteret på Geilo. Dansefestivalen ble lagt på Park in highland Geilo, og arrangementet

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Oppdalsrittet 2013. Offisiell resultatliste 09.06.2013. Klubb Start nr. Tid Etter. Almlid, Fredrik Thun Oppdal SK 42

Oppdalsrittet 2013. Offisiell resultatliste 09.06.2013. Klubb Start nr. Tid Etter. Almlid, Fredrik Thun Oppdal SK 42 Rekrutt 0-5 Almlid, Frida Thun 2 Eriksen, Kari Hestad Stiftstaden SK Trondheim 1 Hinseth, Elias 43 Randen, Simon 12 Randen, Solveig 3 e: 5 Påmeldte: 5 Startende: 5 Rekrutt kvinner 6-9 Gimse, Sandra Gauldal

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

STARTLISTE TRIMKLASSE

STARTLISTE TRIMKLASSE 175 Turid Tangen (7), Fana IL Per Olaf Tangen (7), Fana IL 176 Per Larstuvold (33), Haga Thor Stuedal (33), Haltdalen IL 177 Mette Nesvold (7), Ålen IL Beate Lofseik (0), Lillomarka O-lag 178 Even Hofstad

Detaljer

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning

bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning bodøungdommedvirkning Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien Mars 2015 I Bodø går voksne på kurs for å lære av ungdommen. FRUKT står det med store bokstaver. Gul skrift på rød bakgrunn. Man ser det på hettegensere, bærenett,

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

18 juni-23 juni. Storåsfestivalens barneprogram 2009

18 juni-23 juni. Storåsfestivalens barneprogram 2009 Storåsfestivalens barneprogram 2009 18 juni-23 juni Redesign - Skrivekurs - Drama - Teater Kunstprosjekt - Eventyrskog - Totempæler - Fotografier- Visninger i en kunstners arbeidsplass og tilslutt utstilling

Detaljer

ALVDAL KOMMUNE INFORMERER Nr.10 november 2011 Utgiver Alvdal kommune.

ALVDAL KOMMUNE INFORMERER Nr.10 november 2011 Utgiver Alvdal kommune. ALVDAL KOMMUNE INFORMERER Nr.10 november 2011 Utgiver Alvdal kommune. UNNGÅ TOMGANGSKJØRING Unødig tomgangskjøring i og ved bebyggelse er forbudt! (Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler),

Detaljer

Kim Stian Gjerdingen Bakke

Kim Stian Gjerdingen Bakke Velkommen inn! Har du lyst til å spille i band, spille klarinett, piano, trekkspill, cello, trompet eller trommer? Vil du lære å tegne og male? Eller har du mer lyst til å synge i kor, danse eller spille

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

Entreprenørskap er løsningen for framtida!

Entreprenørskap er løsningen for framtida! Entreprenørskap er løsningen for framtida! Landbrukets kompetansekonferanse 22.10.13 Daglig leder, Anne Marit Igelsrud = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne Ungt

Detaljer

Selbu kommune. Velkommen 19.mai 2009

Selbu kommune. Velkommen 19.mai 2009 Selbu kommune Velkommen 19.mai 2009 Visjon: "Selbu - rosa i Trøndelag" Visjonen peker på ei bygd med sterke bånd knyttet til kultur og tradisjon. Selburosa er en del av dette. Rosa har et tydelig mønster

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015

Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Norges Byggmesterforbunds Landsmøte 2015 Nord-Trøndelag 29. -31. mai Foto: Steinar Johansen Vertskap: Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag Foto: Olav Breen Byggmesterforbundet og Byggmesterforbundet Nord-Trøndelag

Detaljer

La høsten være som den er. anita skorgan

La høsten være som den er. anita skorgan La høsten være som den er anita skorgan Tekstene på denne plata er skapt helt uten tanke på noe fellestema. Når jeg nå i ettertankens klare høstlys sitter og blar i dem, ser jeg at de handler om oppbrudd,

Detaljer

Det er gledelig at den gode aktiviteten i friidrettsgruppa nå gjør at vi får støtte på denne måten.

Det er gledelig at den gode aktiviteten i friidrettsgruppa nå gjør at vi får støtte på denne måten. Gamle nyheter: 2005 Sjetne tildelt 10.000 fra Gilde-fondet Vi har fått melding om at vi er en av 163 klubber som har fått tildelt kr. 10.000 fra Gilde-fondet. Gilde ønsker å bidra til at unge talent rekrutteres

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på.

Skotfossfolk har alltid vært flinke til å støtte opp om skolemusikken og korpset har alltid følt at det har blitt satt pris på. du og da! 2 Korps med lange tradisjoner I nærmere 60 år har Skotfoss Skolemusikk vært et hyggelig innslag i lokalmiljøet. Siden starten i 1955 har flere hundre jenter og gutter vært innom korpset. Det

Detaljer

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008

Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Veitvet story 2 Jubileumsforestilling Veitvet skole 2008 Hjemmeside til Veitvet skole er: www.veitvet.gs.oslo.no Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2007 Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

LYS VISER VEI. ET FOTEFAR MOT NORD: Myken fyr i Rødøy. Et prosjekt fra

LYS VISER VEI. ET FOTEFAR MOT NORD: Myken fyr i Rødøy. Et prosjekt fra LYS VISER VEI ET FOTEFAR MOT NORD: Myken fyr i Rødøy Et prosjekt fra Den kulturelle skolesekken i Nordland Nordnorsk Kunstnersentrum Kulturkontoret i Rødøy Med: Anne Rita Nybostad, billedhogger Tine Lundkvist,

Detaljer

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC)

Høsthilsen 2013. Vi bygger Kalongo Kompetansesenter (KCC) Høsthilsen 2013 Kalongo Widows and Orphans Project (KWOP) har delt høstens nyheter med oss. I dette brevet kan du lese om siste nytt fra Uganda og se bilder av byggverket KCC, som er på god vei opp. Vi

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for juni Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst litt av hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Det er rart å tenke på at årets første sommermåned allerede

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Livshistorien i tekst og bilder

Livshistorien i tekst og bilder Livshistorien i tekst og bilder Et hjelpemiddel for ansatte som jobber med personer med demens Utarbeidet 2013 ved hjelp av prosjektmidler fra Fylkesmannen i Østfold/utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn.

Kjøkkenet er økonomisk innredet med moderne gasskomfyr og elektrisk stekeovn. Kjære alle sammen Her kommer en liten flytterapport sånn at dere kan se hvordan det har blitt på det nye og litt hva som skjer på det gamle huset. Dette er en hilsen fra Siri og Marthe og fra alle her

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer