Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN. Nr. 2/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

Transkript

1 Medlemsblad for Landbruk Nordvest BA RINGREVEN Nr. 2/2012 www. landbruknordvest.no årgang 32

2 Ferieavvikling og innlevering av timelister Ved ferieavviklinga i sommer vil det være redusert bemanning på noen av kontorene i fylket. For å sikre at alle timelistene kommer fram tidsnok til lønnskjøringa, ber vi om at de sendes direkte til Sunndalsøra på denne adressen seinest innen den 10. i måneden: Landbruk Nordvest Hovsvegen Sunndalsøra Enighet i forhandlingene Jordbruk og gartneri Fellesforbundet og NHO Mat og Landbruk kom den 15. mai 2012 til enighet i årets forhandlinger om Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene. Oppgjøret befinner seg innenfor den rammen som ble definert gjennom frontfaget, og løsningen består kort fortalt av følgende elementer: Generelt tillegg på kr 1,25 Heving av minstelønnssatsene Frontfagets bestemmelser om bemanningspolitikk Lønnet omsorgspermisjon ved nedkomst Samtlige tillegg gjøres gjeldende med virkning fra 1. april 2012 Les mer på: 2

3 Innhold Regler ved kontant betaling av lønn 4 Forklaring til kontoutdraget 5 Tid for klauvskjæring 7 Flytting av møkk og rundballer 8 Eksterne husdyrgjødsellager 9 Tvillinghjul - effektiv hjelp og støtte 11 Optimal ensilering 12 Finn tørrstoffprosenten ved innlegging 15 Ensileringsmidler for økodrift 16 Slåttestrategi 18 Spissing av grovfôrkvalitet 19 God grovfôrkvalitet er lønnsomt 20 Gassfare i tårnsilo 20 Gjødselgass 21 Legg ikke rundballer nær veg 21 Leiekjøringspriser Prissetting av rundballer 28 Framfor ein ny fôringssesong 30 Frå styret 32 Ugraskamp etter 1. slått 34 Næringsmangel i korn 35 Bedre dyrkingsteknikk kan auke lønnsomheten i potet 36 Tilleggsgjødsling i korn og potet 37 Innmarksbeite til sau 38 Sauegjødsel har varierande N-verknad 40 Ulike strømiddel i sauetalle 41 Frilansavløysaren 42 Framsidebilde: Sverre sår forsøksfelt med korn i Batnfjorden. Fotograf og medhjelper er Oddbjørn. 3

4 Regler ved kontant betaling av lønn Tekst Audhild Tundal Stortinget har vedtatt at fra 1. januar 2011 må betaling av varer og tjenester skje via bank eller annet foretak, som har rett til å drive betalingsformidling. Skattedirektoratet har avgjort at dette også gjelder kontant betaling av lønnskostnader. Det vil si at betaling av lønn med sedler og mynter ikke lenger er tillatt. De nye reglene er tatt inn i skatteloven 6-51 og merverdiavgiftsloven 8-8. Det er ikke lagt inn noen overgangsordning, slik at regelendringene er allerede igangsatt fra 1. januar Ifølge finansminister Sigbjørn Johnsen har loven som formål å redusere bruken av kontante betalingsmidler. Det er viktig for å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, ikke bare skatte- og avgiftsunndragelser. Kontanter er fortsatt lovlig betalingsmiddel i Norge. I dette ligger det at betaleren fortsatt kan velge å foreta større oppgjør i kontanter, men med den konsekvens at fradragsretten går tapt. Endringene i lovverket innebærer at hvis bank ikke benyttes, kan man som næringsdrivende miste retten til skattefradrag og fradrag for merverdiavgift. Det er satt en samlet beløpsgrense på kr ,- pr år. Hvis man for eksempel betaler ut lønn til en person på over ,- kroner i kontanter i løpet av året, mistes retten til fradrag. Det kan godt hende at den enkelte utbetaling er under grensen, men her vil flere betalinger til samme person bli vurdert som én betaling. Bestemmelsen gjelder også selv om det blir foretatt lønnsinnberetning. Lønn skal altså gå fra konto til konto. Banken registrerer og oppbevarer opplysninger om hva oppdraget omfatter, hvem som er betaler og hvem som er mottaker, samt tidspunktet for betalingen. Bakgrunnen for de nye reglene er å hindre skatte- og avgiftsunndragelser. Deriblant svart betaling for arbeid, hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet. Betaling via bank øker sporbarheten av transaksjonen og gjør det vanskeligere å skjule omsetningen sin. (Kilder: Regjeringen ved Finansdepartementet og Skatteetaten). Som en følge av denne lovendringen vil Landbruk Nordvest heretter ikke rapportere inn lønn ved kontant forskuttering. Imidlertid kan det gjøres unntak når man er helt sikker på at utbetaling til en person ikke blir på mer enn kr ,- gjennom hele året. Unntaket gjelder også der utenlandske arbeidere må vente på ID-kort, og dermed ikke har mulighet til å få opprettet bankkonto. De vil være avhengige av å kunne motta kontanter for å overleve, men ikke mer enn kr ,- her heller. Ta kontakt med Landbruk Nordvest (tlf ) før en eventuell kontantutbetaling skjer. Normalt er det Landbruk Nordvest som betaler ut lønn på grunnlag av innleverte timelister signert av både oppdragsgiver/arbeidsgiver og arbeidstaker. Når det er nødvendig med forskuttering av lønn til avløser, må dette dokumenteres med kvittering på at beløpet er utbetalt og mottatt, og den skal signeres av både utbetaler og mottaker. Ved forskuttering av lønn som går fra bankkonto til bankkonto (ikke kontante betalingsmidler), krever vi kopi av bankutskrift. Om slik dokumentasjon ikke foreligger, kan Landbruk Nordvest miste retten til skattefradrag og fradrag for merverdiavgift. 4

5 Forklaring til kontoutdraget Tekst Nina Bjørnstad Landbruk Nordvest sender ut kontoutdrag for januar til april i disse dager. Vi sender helst på e-post. Slik sparer vi utgifter og miljø. Send oss gjerne din e-postadresse til: tenester@lr.no. Du kan få tilsendt kontoutdrag når som helst på forespørsel. Beløpene i kontoutdraget må kontrolleres opp i mot det du selv har registrert. Ta gjerne kontakt med oss hvis noe er uklart. Nedenfor følger en liten forklaring av de viktigste punktene i kontoutdraget. Dette beløpet er maksimalt tilskudd til avløsning ved ferie/fritid i Årets tilskuddsramme blir gjort kjent av SLF i juni Saldo pr Viser hva som er kommet inn på din konto. Beløp som du har betalt inn, eller det kan være tilskudd ferie/fritid eller tilskudd i fbm. sykdomsavløsning. Saldo pr. d.d. Viser utgifter inkl. mva. som er belastet din konto. Dette beløpet viser lønnsutgifter til avløsning ved ferie/fritid så langt i Altså det som er dokumentert av lønn til leie av avløser i forbindelse med ferie/fritid. Utgiftene forskutteres av deg som bonde, og blir refundert året etter. Eks.: utgifter til avløsning i 2012, blir refundert fra staten i juni Dette beløpet viser netto lønnsutgifter til landbruksvikar i 2012, når du har hatt behov for avløsning i forbindelse med sykemelding o.l. Hele eller deler av beløpet (avhengig av din inntekt) vil du få refundert fra fylket. Her fremkommer rest ubenyttet tilskuddsramme ferie/fritid for Eks.: Maks tilskudd ferie/fritid kr minus lønnsutgifter kr ,24 = kr ,76 rest ubenyttet tilskudd. 5

6 6

7 Tid for klauvskjæring Det er anbefalt at alle kyr og kviger over 18 mnd får klauvene sine kontrollert i klauvboks minimum 2 ganger i året. Klauvkontroll og beskjæring bør skje før kalving, minst 1 mnd før. Flere faktorer gir økt risiko for klauvlidelser i tida rundt og rett etter kalving - en årsak er hormonelle forandringer. Besetningsstørrelser, driftsmåter og geografi tilsier at det ofte ikke er hensiktsmessig å ha klauvskjærer i fjøset til optimalt tidspunkt for hver ku. Ved regelmessig beskjæring minst 2 ganger i året, vil man likevel kunne nærme seg et klauvskjæringstidspunkt som er noenlunde optimalt for mange av kyrne. Regelmessig klauvskjæring utføres av hensyn til dyrets helse og økonomi i selve produksjonen. Forskning har vist at klauv- og beinsykdom kan gi lav melkeproduksjon, nedsatt fruktbarhet, økt forekomst av andre sykdommer og dårligere produksjon av kjøtt. Halthet forårsaker dessuten for tidlig slakting, og det er påvist sammenheng mellom klauv- og beinsjukdom og kvaliteten på slaktet. (Kilde: Helsetjenesten for storfe). Landbruk Nordvest har to klauvskjærere; Geir Inge Almås og Carsten Prinz. De tar oppdrag innenfor hele fylket. Vi har investert i en hydraulisk klauvboks, som gjør at arbeidet går raskt og effektivt. For bestilling av klauvskjæring ta kontakt på telefon:

8 Flytting av møkk (og rundballer) Tekst Sverre Heggset Det er nå etablert et nytt lokalt tilbud med tankbiltransport av husdyrgjødsel i fylket. Tanken rommer 30 kubikk og laste- og lossetid er nede på ca 4 min. Dette betyr at det kan flyttes 30 kubikk på ca 10 min stopptid og nødvendig transporttid. Det kan regnes min pr mil etter vegstandard og fartsgrenser. To lass i timen eller mer vil da være mulig ved korte avstander. Dette gir effektiv flytting av større mengder fra et lager til et annet, og prisen pr kubikk kan komme rundt kr. Pris avtales med Horsgård i hvert enkelt tilfelle. Det legges vekt på volum og samarbeid med flere oppdrag osv. Bilen er 14 m og har styring på bakre aksel, så den klarer ganske krappe svinger. Tilrettelagt transport og oppstilling ved lager vil slå ut på redusert tidsbruk og kroner spart, så det kan godt være at ei rydding og evt utviding av tilkomstvei er på sin plass. Er det mulig bør det legges til rette for kjøring uten rygging. Dette er selvfølgelig også et tilbud som passer godt sammen med bygging av fjernlager der det ligger mye jord et stykke fra fjøset. Transporten med bil kan da tas i rolige tider og spredinga blir effektiv fra fjernlageret. Horsgård har også bil for transport av rundballer. Han flytter 40 baller på et lass, og handteringa er så skånsom at kun få baller får skade på plasten. Dette gjør at flytting av større mengder i et lass er forsvarlig. Apropos flytting av rundballer har det ved SLU (Svenske Landbruks Universitetet) blitt gjort forsøk med flytting av plasta baller. De sammenligna flytting umiddelbart med flytting etter 3-4 dager og flytting etter 6 uker (ferdig ensilert) Resultatet viste at tørre baller (40% ts) kunne flyttes uten utslag for lagringstid. Våtere baller hadde litt større luftinnslipp ved flytting etter 3-4 dager når det var standard plast. Med forstrukket tynn Trioplast var flytting etter 3-4 dager minst like trygt som på andre tidspunkt. All flytting var dessuten forsvarlig uansett da grensa for luftinnslipp aldri ble passert. Konklusjonen blir derfor at ballene kan flyttes når det passer bonden best. Transport for landbruket Husdyrgjødsel Fra ca 15. mai 2012 transporterer jeg møkk med 30 m³ tank på semitrailer. Flytter møkk mellom kjellere og etterfyller mellomlager ved spreding. Ca 4 min på lasting / lossing. Tømmertransport med bil og henger. Rundballer Jeg lesser og losser baller uten å skade plast. Flytter 40 baller pr lass. Kan formidle kjøp/ salg. Ta kontakt for priser og innmelding av behov Per Martin Horsgård 6456 SKÅLA Tlf: Epost: permartinhorsgrd@yahoo.no 8

9 Eksterne husdyrgjødsellager Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Det siste året har gitt mange utfordringer med lagring og handtering av husdyrgjødsla. Sjøl om været varsles å bli våtere og villere får vi håpe at det ikke skal være like vanskelig hvert år. Uavhengig av dette opplever mange at lagerkapasiteten for husdyrgjødsla har blitt i snaueste laget, av ulike årsaker. I praksis har vi sett at overgang fra båsfjøs til lausdrift og videre til mjølkerobot medfører økt forbruk av vatn. Utvida mjølkekvote betyr som regel høgere fjøsutnyttelse med flere mjølkende kyr og færre ungdyr når vi holder oss til samme fjøs, og det betyr også økt gjødselproduksjon. Økt ytelse betyr økt gjødselproduksjon pr mjølkeku, noe blant anna svensker og dansker har tatt inn i sine gjødsel- og lagernormer. Det er lite signaler å høre fra arbeidet med nye husdyrgjødselforskrifter, men det vil ikke være den største overraskelsen om det kommer krav om større lagringskapasitet. Rimeligere handelsgjødsel På den positive sida for større lagerkapasitet ligger mulighetene for rimeligere gjødsling. Kan vi f.eks. bytte ut to omganger Fullgjødsel med Opti-NS (4S) i tillegg til 5 tonn vassblanda storfegjødsel fordelt på to spredninger gir det ca 200 kr/daa mindre i gjødselregning med dagens priser. Dumper du denne husdyrgjødsla med høstspredning, må du likevel bruke Fullgjødsel , og halverer (i beste fall) gjødselverdien fra drøyt 40 kr/tonn til ca 20 kr/tonn. Satellitt-lager Utvidelse av eksisterende gjødselkjeller er som regel dyreste løsning for bedre lagerplass, så en ny rundkum er mest aktuelt for de fleste. Når økt lagerbehov skyldes økt produksjon betyr det mer areal lengre unna fjøset, og mer tid brukt til transport av fôr og gjødsel. Om vi kan legge nytt/ekstra lager ved det nye arealet kan vi øke spredekapasiteten til dels radikalt, ved at gjødsla er flytta i mindre hektiske perioder. Med gunstig jordarrondering og plassering av lageret kan vi også bruke lettere spredeutstyr og utnytte slangespredersystem. En viktig forutsetning for å sette opp lager utafor egen driftsenhet er sjølsagt forutsigbare forhold og avtaler både rundt jorda du disponerer og lagerplassen. Sjøl flyttbare lager holder seg best når de står i ro. Betong eller stål og plast Plasstøpte eller elementbygde betongkummer kan bygges i svært varierende størrelse, det kan legges tak over, og de varer lenge. Betongkummene er mest robuste med tanke på gjødselhandteringsutstyr osv vi setter oppi kummen. Byggekostnaden blir oftest høgere enn for andre frittstående lager, men pga varigheten og begrensa vedlikeholdsbehov kan årlig kostnad komme like bra ut. Med betong har vi også større muligheter til å utnytte fordelene med djupe lager (se lenger ned). Stålkummene, dvs plastduk inni stålramme, er rimeligere enn betongkummer, men har mer begrensning i størrelse. Nå er det mulig å få dem opp i drøyt 1000 m 3 bruttovolum, og det vil holde som satelittlager for de fleste. Imidlertid er standard høyde 3 meter, så netto gjødselmengde kan bli snau om vi ikke holder nedbøren unna. Mens det er vanlig å regne 30 års bruks- og nedskrivingstid på betongkum, regnes ofte ca 15 år for stålkum. Stålkummene er i prinsippet flyttbare, så den kan gjenbrukes om du må bytte jord etter 8-10 år. Utenlands ser vi av og til gjødsellaguner utgravde groper dekket med kraftig plastduk. Veggene skråner ned mot botn, så små lager vil få liten del flat botn og relativt stor overflate. De regnes som lite aktuelle for små og mellomstore tilleggslager, men kan bygges 4 m djupe og være rimeligste løsning for store lager. Begge løsningene med plastduk krever mer påpasselighet og nøyaktighet ved bruk av pumpe- og røreutstyr enn betongkum, så vi unngår å skade duken. Djupe lager mer gjødsel Bruttovolumet for en åpen gjødselkum kan være temmelig misvisende med tanke på hvor mye gjødsel vi faktisk får plass til. Ved dimensjonering av lageret må vi også huske på hvor mye som blir liggende igjen når vi tømmer som best vi kan, hvor mye slingringsmonn vi må ha på toppen for at det ikke skal renne over ved omrøring og ikke minst hvor mye nedbør vi samler opp. På én og samme plass, med samme pumpe-/røreopplegg er høgden på disse 3 sjikta temmelig konstant, og dermed blir nettohøgda 9

10 til gjødsel større jo djupere lageret er. Der tømmeresten er 30 cm, skvalpekanten 10 cm og nedbøren 1 meter, vil ha igjen 1,6 meter til gjødsel om lageret er 3 meter djupt og 2,6 meter gjødsel når lageret er 4 meter djupt. For et lager på 500 m 3 utgjør forskjellen ca 60 m 3 gjødsel, tilsvarende snaut 1,5 måned gjødselproduksjon (egentlig gjødsel + vassforbruk) fra 25 mjølkekyr. Dekking av lager Utnyttinga av nitrogen i husdyrgjødsla øker med økt vassinnblanding, samtidig som det meste av spredeutstyr fungerer best med tynn gjødsel. Men økt vassinnblanding innebærer også behov for økt transport- og spredekapasitet, så vi trenger ikke mer vann enn det som gir effektiv omrøring, spredning og utnytting av gjødsla. I eksemplet over utgjør nedbøren på 1 meter henholdsvis 38 og 28 % av blandinga gjødsel + vann, dvs godt på veg til gylle. Med tanke på å utnytte så vel lager- som spredekapasitet, bør flere vurdere metoder for å skjerme åpne lager for noe av nedbøren. Leverandører av stålkummer leverer også duk som kan legges over/oppå gjødsla, dels med flyteelementer. Med flytende duk kan en viss mengde nedbør samles i duken før vannet fjernes med hevert tilsvarende silopress. Til større betonglager er Plany AS i gang med utvikling av et duksystem med flytende duk spent fast i en kraftig plastikkring, der vi kan sette ei pumpe oppi duken for å bli kvitt uønska nedbør. Her videreutvikles systemet gjennom sommeren i et gjødsellager på Sunnmøre, og vi vil komme tilbake til dette. En positiv bieffekt av lagerdekkinga er at ammoniakkfordampinga blir redusert, dvs vi tar vare på mer av nitrogenet. Dette er særlig interessant med gjødsel der vi ikke får et naturlig flytedekke, som grisegjødsel. 10

11 Tvillinghjul - effektiv hjelp og støtte Tekst Sverre Heggset Bilde til høyre viser sammenkobling av hjul uten felgplate, med mellomring, felgplateerstatter og festeratt. Som nevnt i artikkel om kjøreskader og jordpakking i forrige Ringrev er tvilling litt mindre effektivt enn breihjul om du sammenligner samme totale bredde. Tvilling gir bæreevne på 1.75 x enkelhjul mens dobbel bredde på et hjul gir 2x enkelhjul er likevel vesentlig bedring, og den har noen tilleggsfordeler. Med tvilling vil det være riktig å slippe ut luft fra dekka og utnytte den økte evnen til å bære lasset med mindre lufttrykk. Det reduserer overflateskadene vesentlig. Dersom tvilling monteres like mye med tanke på stabilitet i bakkene vil lufttrykkreduksjon være litt mindre interessant, ettersom lavt lufttrykk gir mjukere sider og mindre stabilitet i sidehelling. Tvillingmonteringer har kommet i ulike utgaver med varierende styrke og lettvint montering. En interessant nyhet kommer fra Kr Faksvåg, som er lokal hjul - og dekkleverandør med hovedkontor i Kristiansund. Systemet heter AB Dual Wheel system og er utviklet av Asbjørn Brevik. Tvillingmontering leveres både til sammenkobling av komplette hjul og som påkobling av felg via mellomring. En god ting med dette systemet er at det er fleksibelt i forhold til sammenkobling av ulike hjul som i utgangspunktet har ulik felg og felgplateutforming. Det gjør at gamle hjul lett tilpasses sammenkobling med nye og slik får et nytt liv. Navutbygg gjør at de fleste hjul kan kombineres og brukes som fleksibel tvilling. Mellomringen må låses med påsveist glidestropp på felgen. Ellers er all på- og avmontering svært enkel via et ratt som ligner på en diger vingmutter. Systemet kom i 2009 og har nå gjennomgått en utprøvings -og forbedringsfase slik at det er gjennomtestet. Det har vist kvalitet og styrke til å fungere på traktorer på over 200 hk. Tvilling framme og bak på traktoren er godt kjent og effektivt. Tvilling på tankvogna er kanskje ikke så vanlig men absolutt interessant. Tvilling på kombipressa er uvanlig, men kjempeinteressant. Her er hjula av handterbar størrelse. De kan medbringes på pakkeren under transport etter veg for deretter å kobles på pressa der jorda er sårbar og krever tiltak mot kjøreskader. Er det fast og flatt kan hjula legges til side. Tvillingmontering gir stor smidighet også i forhold til å ha smale hjul på traktoren for å kjøre i sprøytearbeid og mellom driller osv, og samtidig kunne koble på breie tvillinghjul når åker og eng krever skånsom trafikk med lave lufttrykk. Vi håper å vise gode hjulløsninger på markdager i august der utstyr for møkkaspreding og løsninger for reduserte kjøreskader skal være tema. Her kobles to komplette hjul sammen via mellomring og strammebolt festeratt. 11

12 Optimal ensilering Tekst. Oddbjørn Kval-Engstad Topp fôrkvalitet er avhengig av mange ledd i innhøstinga. Her har vi prøvd å sette sammen ei oppskrift på beste praksis, så langt vi vet i dag. Høstetid Finn deg et mål for kvaliteten du trenger i husdyrproduksjonen, og velg høstetid etter dette. Ta en gjennomgang av veksten på de ulike skiftene 1-2 uker før forventa slått, og legg opp rekkefølgen på høstinga etter utviklingsstadiet. For mange er det ønskelig/ gunstig å ha litt variasjon i fôrkvaliteten for bruk i ulike produksjonsfaser. Aller viktigst for å få god surfôrkvalitet er likevel værforholda, så benytt sjansen når den byr seg i stedet for å vente noen dager på optimalt utviklingsstadium. Det er sjelden problem å skaffe strukturfôr. Stubbehøgde Stubbehøgda skal være om lag ei handsbredde, eller minst 8-10 cm. Nederst på planta er kvaliteten dårligst, og det er der vi finner mest sporer. God stubbehøgde er viktig uansett høsteredskap for redusert støvsugereffekt med fôrhøster og for lufting ved fortørking. Ikke minst med rive må strengen opp fra bakken så vi slipper å kjøre riva i jorda til stadighet. Riva skal gå 2-3 cm ned i stubben, maks 1/3 av stubbehøgda. Høgere stubb gir også raskere gjenvekst. Med tett flerårig raigras eller engrapp kan det være aktuelt/nødvendig å senke stubbehøgden, særlig hvis du har gjødsla sterkt eller det må stå for lenge slik at det legger seg. Det bør likevel stå igjen 4-5 cm stubb. Bladfaks legger seg tett til bakken når den først legger seg, og hvis den har ligget noen dager ødelegges kvaliteten i legda. Behold da optimal stubbehøgde og ta det du får med, og kjør en opprensk som du kasserer hvis det blir nødvendig. Kveka er minst like ille i legda som bladfaks, så kjør samme oppskrift for den. Fortørking Slå enga til fortørking når graset har tørka opp fra morgenen. Etter 2-3 dager med godvær/ oppholdsvær vil sukkerinnholdet nå et bra nivå på formiddagen, og det er viktig å utnytte den beste tida på døgnet til fortørking. Fôret tørker lite på natta, mens åndings- og nedbrytingsprosessene fortsetter. Optimal tørrstoff-% med tanke på samla næringstap ligger på ca 30 %, men fortørkinga bør ikke gå over mer enn ett døgn, dvs éi overnatting. Kommer du over 40 % tørrstoff i løpet av ett døgn, er det få ulemper du får mer fôr i rundballen, men husk å ta hensyn ved valg av ensileringsmiddel og plastmengde. I tørt vær og med gode fortørkingsforhold kan det være aktuelt å starte innhøsting på ettermiddagen for å unngå for høgt tørrstoff, få god pakking og begrense muggproblemer. Rask og jevn fortørking er viktig, særlig med rundballeensilering, og kan best oppnås ved å breispre graset med slåmaskina. Med éi raking medfører ikke hjultrakkinga på fôret vesentlig økt fare for innblanding av jord og sporer, forutsatt rimelig tørr jord. Med stor slåmaskinbredde og avling blir det mye fôr i strengen, og stor variasjon i tørrstoff-% gjennom strengen. Bedforma streng er bedre enn kompostranke, men det kan likevel være som nyslått i botn mens det er høstetørt på toppen av strengen. I rundballepressa legger vi da inn lagvis tørt og blautt fôr, mens det blandes og jevner seg ut ved silolegging. Med seint hausta fôr (regna som utvikling av plantene) bør vi begrense fortørkinga, med tanke på å få god pakking hvis da ikke målet er høyensilasje med % tørrstoff. Skyldes sein hausting vanskelige hausteforhold, vil også sukkerinnhold være lågt og utgangspunktet for godt surfôr vanskelig. Ensileringsmiddel Bruk av ensileringsmiddel gir bedre styring på surfôrgjæringa og tar vare på mer av fôrverdien. Fôringsforsøk viser alltid økt fôropptak og tilvekst på dyra når fôr tilsatt ensileringsmiddel sammenlignes med ubehandla fôr. Sukker er en bedre energikilde for drøvtyggerne enn mjølkesyre og andre gjæringssyrer, samtidig som høgt innhold av organiske syrer reduserer fôropptaket. Begrensa gjæring gir mindre forbruk av næringsstoff, men vi må få såpass gjæring at fôret blir lagringsstabilt. Ensileringsmiddel er heller ingen garanti for godt surfôr resten av jobben må også gjøres godt. Sliter du med fôrkvaliteten, kan imidlertid riktig valg og dosering av ensileringsmiddel være et meget lønnsomt 12

13 tiltak. Vi har mange ensileringsmidler å velge blant, tilpassa ulike behov og ønsker. Fôrets tørrstoff- og sukkerinnhold er de viktigste faktorene, sammen med ønske om kjemisk eller bakteriebasert preparat. Innafor økologisk drift er det litt ekstra begrensninger se egen artikkel i bladet (side 18), hvor du også finner de mest aktuelle bakteriebaserte ensileringsmidlene. Med gode forhold, der du når 30 % tørrstoff på ett døgn står du temmelig fritt da vil de aller fleste ensileringsmidler gi godt resultat, så sant du/ entreprenøren gjør jobben ordentlig. Til fôr med under 25 % tørrstoff og under vanskelige høsteforhold (blautt, lite sol, sukkerfattig fôr) er de kjemiske midlene sikreste valg, dvs enten syrebasert (eks Ensil 1, GrasAAT Lacto, FôrSil) eller Kofasil LP. Dessverre er det altfor mange som sløyfer ensileringsmiddel også under slike forhold, men av og til ubevisst fordi tørrstoffinnholdet blir overvurdert. Over 25 % tørrstoff og med bra sukkerinnhold bør også preparater basert på mjølkesyrebakterier gi godt resultat, men har du % tørrstoff etter mislykka fortørking av hundegras/engsvingel bør kjemiske middel foretrekkes pga lite sukker. Bakteriepreparatene gir kraftigere og mer langvarig mjølkesyregjæring, og ofte låg sluttph når det er nok sukker tilgjengelig. Når vi kommer over 30 % tørrstoff, og i alle fall over 35, må vi vurdere å bruke ensileringsmidler som kan hemme varmgang og vekst av gjærsopp. På den kjemiske sida snakker vi da om propionsyre og benzosyre, evt i saltform (Ensil Pluss, GrasAAT Plus, FôrSil Plus, FNC-Silage 2000 og Kofasil Ultra). Vi har også egne bakteriepreparater med tilsvarende tilsetninger (Sil-All Fireguard og Feedtech Silage F22), men disse kan ikke brukes i økologisk drift. Mot varmgang og for økt lagringsstabilitet gjør en annen type mjølkesyrebakterier en bedre jobb, og vi har i år to slike preparater som kan brukes i økologisk drift (Bonsilage Plus og Lalsil Dry). Enkelte har opplevd sporeproblemer uten å ha fått smørsyregjæring i bra fortørka fôr (godt over 30 % tørrstoff), og dette skyldes innblanding av jord/-støv. Kjemiske Kofasilprodukt er de eneste med direkte sporehemmende virkning, og Kofasil Ultra kan være aktuell som tiltak for bedre hygienisk kvalitet på godt fortørka fôr. Over 40 % tørrstoff blir gjæringa uansett svært begrensa, og tilsvarende effektene av ensileringsmidler mot feilgjæring (inkl etanol) og varmgang. Forekomsten av mugg øker generelt med økende tørrstoff, men nye norske forsøk har vist begrensa effekt av syrepreparater mot mugg. Når mugg er hovedutfordringa skyldes det tilgang på oksygen, dvs innpakninga er ikke tett nok. Løsningen blir altså å legge på mer plast. Dosering og fordeling For at vi skal få ønska effekt av ensileringsmidlene, må vi bruke stor nok dose og vi må få ei jevn og god fordeling av preparatene. Doseringa varierer for ulike preparat, så vi vil bare understreke at vi i alle fall ikke skal gå under anbefalt dosering fra produsenten. Med dagens høstekapasitet må vi også være nøye på at vi får ei doseringspumpe med evne til å levere stor nok væskemengde, og det har ikke alltid vært tilfelle. Fordeling av ensileringsmidlet er ei stor utfordring i rundballeensileringa, og i enda større grad når vi ved hjelp av raking lager tjukke strenger. Det tilsvarer ei rullekake med svært tynt lag syltetøy Når det blir vanskelige høsteforhold, med stort behov for å få hjelp av ensileringsmidlet, bør vi egentlig samle minst mulig og kjøre inn tynne grasstrenger i pressa. 13

14 Plast Rundballeplasten er ikke helt tett, og jo varmere det er, jo mer oksygen slipper gjennom. Fôr høsta tidlig på sommeren har med andre ord ekstra behov for å ligge skyggefullt om mulig, evt å få mer plast. På rundball skal vi ha minst 6 lag plast, og fôr som skal ligge lenge/varmt kan med fordel få 8 lag. Har du problemer med mugg, så gå opp 2-4 lag plast. Er det ekstra tørt fôr, som høyensilasje med % tørrstoff, må vi opp i lag plast. Har du mulighet for å justere overlappinga når plasten legges på, så ta sikte på 2/3 overlapp som gir bedre tetting enn 50 % overlapp. Antall lag totalt skal være det samme. Mange har vært borti varierende plastkvalitet, og en og samme leverandør har gjerne flere kvaliteter tiltenkt ulik bruk. I Sverige gjennomføres standardiserte tester av plastkvalitet, og godkjent kvalitet får et P-merke (P med krone over). P- merket finner du på emballasjen, og vi ser ingen grunn til å kjøpe plast uten dette merket. Tynne lag i plansilo/stakksilo I silo er pakking/trakking helt avgjørende både for gjæringskvalitet og utnytting av silokapasiteten. De to vanligste feilene er at det legges inn for tjukke lag i forhold til vekta på pakketraktoren, og at det brukes for lite tid på pakkinga. Enkelt sagt trengs dobbelt så tung traktor i pakkinga om du dobler tjukkelsen på laget du legger når pakketida er den samme. Halverer du pakketida, må du øke vekta ca 40 % eller gå ned ca 30 % på tjukkelsen om du skal få plass til like mye fôr i siloen. Rundballeflytting Når vi handterer rundball blir det nødvendigvis litt strekk i plasten, med påfølgende fare for bl.a. at luft slipper inn og det utvikles mugg. Helst bør vi altså unngå å flytte innpakka baller, dvs pakke dem på lagerplassen (innen to timer etter pressing). Når ballene ligger ferdigpakka rundt om på jordet og må flyttes, er optimal handtering avhengig av hvor formstabil ballen er, i praksis hvor tørt fôret var og hvor god pressa/pressekjøreren er. Baller med ustabil fasong bør flyttes så fort de er ferdigpakka, mens formstabile baller mugner minst når de blir liggende 4-6 dager før transport. Se også artikkel av Sverre Heggset på side 8, om svenske forsøk og plastkvalitet. En annen sak er at vi som regel vil ha bort ballene fort fordi vi skal ut med husdyrgjødsel så fort som råd. 14

15 Finn tørrstoffprosent ved innlegging Tekst Oddbjørn Kval-Engstad Riktig vurdering av tørrstoffprosent i fôret er viktig både for valg av ensileringsmiddel og riktig dosering. Med brei slåmaskin og stor avling er ikke dette en lett oppgave for øyemålet. Men hjelpemidlene er ikke langt unna, hvis kjøkkensjefen lar deg slippe til For husfredens skyld bør prøvene tas før innlegging og ikke av ferdig, feilgjæra surfôr! Hvor tørt er graset på jordet? Når det begynner å knase i graset, er tørrstoffinnholdet ca. 30 %. Hvis du greier å vri ut dråper av helt gras, kan du regne med ca. 25 % tørrstoff. Tørrstoff-analyse kan utføres i stekeovn eller mikrobølgeovn. Ta gjerne flere/parallelle målinger for å sjekke deg sjøl og tidligere erfaringer. Jobben er fort gjort, og kan avgjøre om pressinga skal starte i kveld eller i morgen formiddag. Vi anbefaler å teste minst tre prøver, som du tørker/ veier samtidig, da det er svært lett å få prøver som ikke er helt representative. Det gjelder særlig med kløver i blandinga. Stekeovn: 1. Ta ut ei representativ prøve viktig, men vanskelig fra en streng. Få med både det tørre graset på toppen og det rå i botn av strengen. Legg graset i plastpose til ovnen er klar. 2. Still inn ovnen på 130 C 3. Bland graset godt 4. Vei opp 100 gram gras på ei nøyaktig brevvekt/elektronisk kjøkkenvekt, og klipp det opp i 2-3 cm lange biter med saks 5. Når ovnen har nådd 130 C, legg graset på brett i stekeovnen og tørk i 30 minutter 6. Vei prøva. Vekta viser tørrstoff-innholdet i prosent. Eks.: 25 gram betyr 25 % tørrstoff. Mikrobølgeovn: Her er 2 varianter: A. 1. Gjør som punkt 1, 3 og 4 i oppskrifta for stekeovn 2. Prøven settes i ovn sammen med en kopp vann. 3. Ovnen varmer ved full styrke i 4 minutter. 4. Prøven veies. 5. Prøven varmes igjen i 4 minutter. 6. Prøven veies. 7. Fortsett slik til det ikke lenger skjer vekttap i prøven. 8. Vekta viser tørrstoff-prosenten. B. 1. Gjør som punkt 1, 3 og 4 i oppskrifta for stekeovn, men bruk bare 50 gram gras. 2. Legg graset jevnt utover glassplata inne i ovnen. 3. Still inn ovnen på 9 minutter, på 3/4 av full styrke om ovnen er middels kraftig. 4. Vei det tørka graset etter 9 minutter. Legg graset inn igjen, kjør 1 minutt til og vei på nytt. Dersom vekta endrer seg, gjør du dette et par ganger til. 5. Vekta er her halvparten av tørrstoffprosenten. 10 gram betyr 20 % tørrstoff Vær klar over at helt tørt gras i mikrobølgeovn kan antenne seg sjøl, om det får stå for lenge. Pass på! 15

16 Ensileringsmidler for økodrift Tekst Maud Grøtta Natriumformiat kan fortsatt brukes i økologisk drift. Det betyr at syrebaserte midler som Ensil 1, Ensil Pluss og GrasAAT Lacto kan brukes i tillegg til rene maursyreprodukter og bakterieprodukter. Her er det laget en tabell over ensileringsmiddel som finnes på det norske markedet og som kan brukes i økologisk drift.. Mattilsynet har nå besluttet at den som selger et ensileringsmiddel med natriumformiat må ha en dispensasjon for å markedsføre dette middelet for bruk i økologisk drift. Til sjuende og sist er det gardbrukeren som står ansvarlig for at det middelet han bruker er i samsvar med økologiforskriften. Syre eller ikke syre. Mange gardbrukere får til godt fôr ved å tilsette graset melkesyrebakterier og er fornøyde med å bruke bakteriemidlene som ikke medfører noen helserisiko ved bruk. Det krever at det blir gjort godt arbeid; god pakking og tetting. Det er også en fordel at graset er fint kuttet og at ensileringsmiddelet er jevnt fordelt slik at bakteriene kommer til overalt. Melasse, myse eller annet sukkerholdig produkt kan gjerne brukes i kombinasjon med melkesyrebakterier. Er det spesielt krevende forhold under fôrberginga vil et syremiddel gi større sikkerhet. Midler med de organiske syrene maursyre, eddiksyre, propionsyre og melkesyre skal bare brukes når værforholdene krever det. Se «Veileder B» for flere detaljer. Rein maursyre som ensileringsmiddel er godkjent for bruk i økologisk drift, men anbefales ikke fordi den virker etsende på hud og korroderende på metall (gir rust). Lister hos Debio På Debio sine hjemmesider finnes det ei liste over produkter, inkludert driftsmidler, som er godkjent av Debio, dvs de kan bære Ø-merket. Av ensileringsmidler finnes det bare ett; Animal Biosa Ensilering. Det finnes også ei liste over driftsmidler som ikke har økologisk godkjenning, men der leverandøren står ansvarlig for at produktene kun inneholder tillatte ingredienser. I denne lista, «Register for driftsmidler», finnes link til leverandørenes hjemmesider slik at man kan finne mer informasjon om hvert produkt. Fordi det er opp til forhandlerne å legge produktene sine inn på denne lista, finnes det midler på markedet som ikke er oppført der. 16

17 Ensileringsmiddel Leverandør Innhold * % ts Animal Biosa Ensilering Biosa Norge AS Melkesyrebakterier BONSILAGE FORTE Forbruksvarer.no Melkesyrebakterier BONSILAGE PLUS Forbruksvarer.no Melkesyrebakterier Over 30 Ensil 1 FK Agri Maursyre Opp til 30 Natriumformiat Ensil Maursyre FK Agri Maursyre Opp til 30 Ensil Pluss FK Agri Maursyre Propionsyre Natriumformiat GrasAAt Lacto Addcon Nordic AS Maursyre Opp til 35 Natriumformiat Laktose Glyserol Maursyre 85 Addcon Nordic AS Maursyre Opp til 30 KOFASIL LAC Addcon Nordic AS Melkesyrebakterier KOFASIL LIFE Addcon Nordic AS Melkesyrebakterier Lalsil CL Mineral-Expressen Ltd Melkesyrebakterier Lalsil Dry Sil-all 4x4 Lalsil Dry Sil-all 4x4 Sil-all FVA Mineral-Expressen Ltd Produs AS Mineral-Expressen Ltd Produs AS Produs AS Melkesyrebakterier Enzymer Melkesyrebakterier Enzymer Melkesyrebakterier Enzymer Melkesyrebakterier Enzymer Melkesyrebakterier Enzymer Josilac Agri Supply AS Melkesyrebakterier Enzymer Feedtech Silage F 3000 DeLaval AS Melkesyrebakterier Tabellen viser ensileringsmidler som kan brukes i økologisk drift og som forhandles i Norge. Det kan finnes andre midler som vi ikke vet om. Gi oss gjerne et tips om du kjenner til andre ensileringsmidler enn de som er oppført her * Viktigste bestanddeler ** Anbefaling fra leverandør om tørrstoffinnhold i graset som skal ensileres. Patentkali kan brukes i økologisk drift Patentkali som inneholder 25 % kalium, 6 % magnesium og 17 % svovel, kan være et godt hjelpemiddel på skarpe jordarter og ellers på jord med lågt kalium og magnesiuminnhold. Gjødsla er spesielt egnet til klorømfintlige vekster som potet og har positiv virkning på stivelseinnhold, lagringsdyktighet og smakelighet hos potet. Felleskjøpet har registrert patentkali i Debio sitt register. 17

18 Slåttestrategi Tekst Bart van Gool,NLR Hordaland Resultatene fra «Surfôrtolken» viser at brorparten av fôrprøvene i Hordaland ligger mellom 0,80 og 0,84 FEm pr kg tørrstoff. Utviklingstrinnet til graset er da ca 1 uke etter begynnende skyting. Opptaket av surfôr ligger da mellom 7,5-8 FEm pr ku pr dag. Slått før/ved begynnende skyting gir høg energikonsentrasjon, høgt fôropptak, men ikke maksimal avling. Først når en har overskudd med fôr, kan en begynne å tenke kvalitet, det vil si høy energikonsentrasjon, høy FEm pr kg tørrstoff. Kvantitet eller kvalitet? «Ja takk begge deler». Ja hadde det vært så enkelt, da kunne vi ha tatt det med ro. Men så enkelt er det ikke. Veldig mange er i den situasjon at en først og fremst må tenke på kvantitet, skaffe seg nok fôr målt i FEm. Først når en har overskudd med fôr, kan en begynne å tenke kvalitet, det vil si høy energikonsentrasjon, høy FEm pr kg tørrstoff. Knapt med fôr Har en knapt med fôr, må en slå graset ca 1 uke etter begynnende skyting. Da får en størst avling målt i FEm, men med middels energikonsentrasjon, 0,80-0,84 FEm pr kg tørrstoff. Det betyr et lavt til middels fôropptak ved appetittfôring, ca 7-8 FEm pr ku pr dag Overskudd med fôr Har en overskudd med fôr, kan en satse på kvalitet. «Kvalitet» betyr 0,88 FEm pr kg tørrstoff eller mer. Det betyr slått fra 1 uke før og frem til begynnende skyting. Tidligere slått betyr mindre avling. Så pass på at en ikke slår så tidlig at en får for lite med fôr. Det hjelper lite med kvalitet og høyt fôropptak når en er uten fôr i januar. Appetittfôring med kvalitetsfôr gir et høgt fôropptak, ca 9-10 FEm pr ku pr dag. 1 FEm mer = kr Nok, godt og billig eget produsert fôr er grunnlaget for en god økonomi. Kan man øke opptaket med 1 FEm mer pr ku pr dag av eget produsert fôr, vil det pr ku gi omtrent 1000 kroner mer i pungen Sau, ammekyr, storfeslakt, melkegeit Nok, godt og billig eget produsert fôr er grunnlaget for en god økonomi i alle husdyrproduksjoner. Men det gjelder for produser ende dyr, særlig dyr som har høy produksjon. Dyr som produserer lite eller er avgjeldet Dyr som ikke produserer, trenger voluminøst fôr med lite energi. Da kan de ete det de vil uten å bli for feite. Sein slått, ved blomstring, er da tingen. 18

19 Spissing av grovfôrkvalitet Tekst NLR Rogaland Topp grovfôrkvalitet er ein viktig faktor for god økonomi i mjølke- og kjøtproduksjonen. Det kan gå tapt energi og fôrmengd på lager under uheldige gjæringsprosessar. Dei fleste av surfôrprøvane som vi tok i 2011 låg på % tørrstoff. I fleire av prøvane utan ensileringsmiddel var det lågt innhald av sukker, høge ammoniakktal og litt smørsyre. Forsøk og praktiske erfaringar har synt at tilsetjing av føreskrivne mengder ensileringsmiddel gir høgare sukkerinnhald, lågare innhald av uønska gjæringsprodukt og høgare produksjon på dyra. Dei samla variable produksjonskostnadene i grovfôr ligg på om lag kr 0,60. Anbefalt dosering med GrasAAT-Lacto utgjer ca kr 0,15 pr FEm av desse. Bruk av ensileringsmiddel vil kunne vera ei investering i å sikra ei trygg og god gjæring i siloen, som i neste omgang kan føra til 1-2 FEm høgare grovfôropptak per dyr per dag. Det betyr at ein kan produsera meir kjøt og mjølk på heimeavla grovfôr og såleis redusera innkjøp av anna fôr. Enkle registreringar som vi har gjort, har vist at leige av slåttearbeid til enkle plansiloar, kan gi ein kostnad på om lag kr 1,- pr FEm. Med variable produksjonskostnader på om lag kr 0,60 pr FEm vil grovfôrprisen bli kr 1,60 pr FEm. Dersom ein legg til grunn kraftfôrpris kr 3,60,- pr FEm og eigen grovfôrpris kr 1,60,- pr FEm, vil ein med til dømes 50 kyr kunna redusera innkjøpt fôrkostnad med kr : 50 kyr x 200 dagar x (2 Fem à kr 1,60 = kr 3,20) = kr ,- 50 kyr x 200 dagar x (2 Fem à kr 3,60 = kr 7,20) = kr ,- Dømet over fortel at bruk av ensileringsmiddel til surfôr med inntil 30 % tørrstoff kan vera ei særs lukrativ investering. Grasstreng så langt auge rekk..foto: Bart van Gool, NLR Hordaland. 19

20 God grovfôrkvalitet er lønnsomt Utdrag av artikkel av Anders Rognlien, Yara God kvalitet på grovfôret er ein viktig faktor for å få ned innhaustingskostnadane per FEm på eigen gard. I artikkelen viser Rognlien til ein rundball med godt grovfôr som inneheld 205 FEm og ein med låg fôrverdi som inneheld 120 FEm: Om du hauster 900 FEm vil dette tilsvara 4,4 rundballar av det gode grovfôret, mens ein må hauste 7,5 rundballar av grovfôret med dår-leg kvalitet for å få same mengde FEm. Kostnaden ved innhausting av ein rundball er nesten identiske uavhengig av fôrverdien. Rognlien skriv at når kostnaden ved innhausting vert fordelt på fôrverdi er det nesten dobbelt så kostbart å hauste dårleg grovfôr. Dette har utvilsamt mykje å seia for lønnsemda i grovfôrproduksjonen. Det same resonnementet kan vi nytte innanfor plantekultur. Det er kostbart å etablere og stelle ei god eng, og det er freistande å redusere- innsatsen i engdyrkinga for å spare tid og kostnader. I dette eksemplet stig kostnadene per produsert FEm med ca. 43% for dårlig grovfôr samanlikna med topp kvalitet. Ingen kostnadskutt i planteproduksjonen er så lønnsamme at dei kan kompensere for meirkostnaden med å hauste grovfôr med låg fôrverdi. Det er svært viktig å vere klar over at å produsere og hauste grovfôr med låg fôrverdi inneber ein betydeleg kostnad! Les heile artikkelen på Kvalitet_i_grovfor_lonner_seg.aspx Gassfare i tårnsilo Tekst Olav Martin Synnes, NLR Sunnmøre Fleire bønder har omkommet av gassforgiftning frå tårnsilo. Dersom du etter innlegging av gras i tårnsiloen, oppdager gulbrun gass under plasten på toppen og kjenner syrleg stikkande lukt yder det på at nitrøse gassar har utviklet seg. Desse er svært giftige og Innpusting kan gi lungeskade. I alvorlege tilfelle er dei livstrgande. Produksjonen av nitrøse gassar er størst dei første dagane etter innlegging. Han føregår så lenge det er oksygen i plantematerialet. Risikoen er særleg stor når ein tek pausar i innlegginga av gras, og plantematerialet ikkje er jamna og pakka på toppen av siloen. Plantemateriale med høgt innhald av nitrogen aukar risikoen. Sterkt fortørka materiale, som er vanskeleg å pakke godt, aukar også risikoen. Førebyggande tiltak mot nitrøse gassar Rask og god pakking Syrehaldige ensileringsmiddel God lufting av høge siloar Ta førehaldsreglar når nokon skal ned i siloen. Ikkje bland Kofasil med syrehaldige ensileringsmiddel Bruk av KOFASIL aukar risikoen for nitrøse gassar litt. Det er særleg viktig å unngå å blande Kofasil med syrehaldige ensileringsmiddel. Desse to typane ensileringsmiddel må ikkje nyttast i same silo. Bruk av ensileringsmiddel er likevel ingen garanti mot utvikling av nitrøse gassar. Fôrkvaliteten vert ikkje skada av gassen Fôrkvaliteten av surfôret tek ikkje skade av at det blir utvikla nitrøse gassar. Ein bør likevel sørge for god lufting av surforet ved uttak frå siloen til forbrettet. 20

21 Gjødselgass Tekst Landbruk Nordvest Vi har hatt (alt for) mange ulykker med gjødselgass i forbindelse med omrøring/utkjøring av møkk. Hva kan vi gjøre for å gardere oss? Det er mange gjødselgasser, men den farligste av alle er hydrogensulfid (H 2 S). Hva kjennetegner H 2 S? Tyngre enn luft Fargeløs Luktfri i høge konsentrasjoner (lammer luktesansen). Ved lave konsentrasjoner lukter den som råtne egg. Dødelig gass (på linje med cyanid) Det er særlig under kraftig omrøring at uhell skjer, og vær spesielt på vakt når du bryter skorpa eller skyter møkka i været. Det er ekstra skummelt når kjelleren er full. Hva kan vi gjøre? Unngå vindstille dager Stopp avtrekksvifter Full åpning på alle dører/vindu Følg med i fjøset, og vær klar til å stoppe omrøring. Skaff deg ei silovifte som du bruker til å blåse friskluft inn i fjøset. Ha gassmaske med rett (og nytt) filter lett tilgjengelig. Fargekode grå på filteret stopper H 2 S. En gassmåler kan gi en pekepinn på gassfare Ulempen med de fleste gassmålere er at de ikke kan måle høge (farlige) konsentrasjoner av gassen, og at de varsler ved for låge verdier. Mange blir dermed lei av pipinga hele tida og legger den bort I tillegg må de kalibreres med jevne mellomrom, og da må de som regel sendes til importør. Ei gassmaske kan være livsviktig: De fleste vil prøve å berge dyr, og alle vil prøve å berge folk, i en krisesituasjon. En som er oppmerksom på gassfaren vil prøve å holde pusten så lenge en kan, men det varer ikke lenge i en akutt situasjon. Ved høge konsentrasjoner kan det være nok med ett åndedrag, og så er du bevisstløs.. Det finnes små, billige, hendige gassmasker som du får kjøpt ( en-sesongsmasker ). Disse leveres i tette plastposer og har varighet i flere år om de er uåpna (det står dato/år på posen). Disse skal ha gassfilter med grå fargekode, og da er de effektiv mot H 2 S-gassen. Hvis denne forsegla plastposen med maska henger ved fjøsdøra, og alle har fått sine instrukser, kan både dyr og folk berges. Med gassmaske (så lenge det finnes oksygen) kan du gå inn i fjøset uten risiko. Ikke legg rundballer nær veg! Rundball skal ikke lagres nært veg. Der kan de være til fare for både veg- farende og hjortevilt. Rundballer må ikke plasseres nærmer veg enn 7 meter fra vegkant. Lagring nært veg øker faren for viltpå- kjørsler. Dette spørsmålet gjelder ikke bare elgen, men også sikkerheten til de som ferdes på vegen. Rundballer må heller ikke plasseres slik at de hindrer sikten i kryss og av- kjørsler langs vegen. Her er det egne krav. Hvis du står 10 meter inn i sekundærvegen i et kryss skal du se en viss avstand langs vegen du kjører inn på. Denne avstanden er avhengig av fartsnivået på hovedvegen. Ved 80 km/t er avstanden ca 120 meter. I avkjørsler er kravet til fri sikt når du står 4 meter fra vegkanten og skal inn på vegen. Les mer på heimesida til bondelaget: ikke-leggrundball-ved-veg- article html Ei en-sesongs-gassmaske kan være livbergende ved ei gjødselgassulykke. Sørg for at det er grå fargekode (se pilen på bildet) på gassfilteret. Da stopper filteret H 2 S- gassen (hydrogensulfid). En gassmåler kan gi verdifull informasjon om gass-konstentrasjonen i fjøset. 21

22 22

23 23

24 Leiekjøringspriser med traktor og fører 2012 Fra Norsk Landbruk nr 07/2012 Prislista er delt inn i en leiekjøringsdel og en maskinleiedel. Under leiekjøring er mannskap, traktor og utstyr inkludert i en samlet pris. Under maskinleie er prisene stykket opp slik at du kan se hvor mye den enkelte maskin, traktor eller mann koster. Vi har også i år valgt å oppgi laveste og høyeste pris innen hver kategori. Vi oppgir ikke gjennomsnittspriser fordi prisene varierer med størrelse på utstyret og traktorer som brukes. Forhold som også virker inn på prisen er arrondering på jordet, størrelse på hvert jordstykke ogavstand mellom jordene. Hvor mye konkurranse som finnes i nærområdet, vil også virke inn påprisen. Måleenhetene leiekjørere oppgir, varierer mellom timer, dekar og stykk. Som hovedregel oppgir vi timepris, men har valgt å opplyse om pris i andre måleenheter der det er naturlig. Vi ønsker å presisere at alle priser som er oppgitt i lista, er veiledende og er oppgitt uten mva. Enhet Fra til Traktor: Traktor under 100 hk kr per time Traktor mellom hk kr per time Traktor over 150 hk kr per time Dyrking, grøfting, steinsamling: Steinrive, ca. 4-6 m kr per time Steinplukker, stor stein kr per time Steinplukker, småstein kr per time Traktorgraver kr per time 700 Gravmaskin under 8 tonn kr per time Gravemaskin 8 til 12 tonn kr per time Gravemaskin 13 til 22 tonn kr per time Hjullaster kr per time 650 Pigghammer kr per time Grøftespyling kr per time Djupkultivator kr per time Jordarbeiding: Teigplog kr per time Vendeplog 2x2 kr per time Vendeplog 3x3 kr per time Vendeplog 4x4 kr per time Vendeplog kr per dekar Plog 7-skjærs Ecomat kr per time 1026 Grubb kr per time Dyna-drive kr per time Horisontal-/vertikalrotorharv, ca. 3 m kr per time Horisontalrotorharv ca. 3 m såmaskin kr per time Rotorharv kr per time Rotorharv kr per dekar 176 Skålharv 2-4 m kr per time Såbedsharv 5-8 m kr per time Såbedsharv kr per dekar Stubbharv kr per dekar 45 Trommel kr per time Sloddetrommel/Crosskill kr per time Slodd kr per time 702 Vedlikehold av kulturlandskap: Beitepusser kr per time Beitepussing 3 meter bredde, steinete terreng kr per time Beitepussing 3 meter bredde, fint terreng kr per time Krattknuser kr per time Flishogging kr per time Flishogger, inntil 26 cm kr per time Flishogger, inntil 70 cm diameter kr per time Kantklipping grov kjettingslager, 2 skår per side vekr per løpemeter vei 1 1,65 Kantklipping grov kjettingslager, 1 skår per side vekr per løpemeter vei 0,5 0,95 Kantklipping grov kjettingslager kr per time Kantklipping lettere utstyr kr per time Grensaging 4 sagblad kr per time 900 Gjødsling, såing, planting og kalking: Kombisåmaskin kr per dekar Kombisåmaskin kr per time Grasfrøsåmaskin, ca. 6 m kr per dekar Grasfrøsåmaskin kr per time Ugrasharv, ca. 6 m kr per dekar Ugrasharv kr per time enhet fra til Direktesåing 2,5-3,0 m kr per time Direktesåing 2,5-3,0 m kr per dekar Omrøring av husdyrgjødsel, første 2-3 timekr Omrøring kr per time Blautgjødsel, opptil 12 m³ kr per time Blautgjødsel, selvlessende vogn, 8-15 m³ kr per time Tillegg for stripespereder, ca m kr per time Slangesprederutstyr, inkl. mann, 2 traktorerkr per time Slangespreder, tilrigging/flytting kr per time 560 Nedfeller kr per time Tørrgjødselkjøring, vogn 9-20 t kr per time Kunstgjødsel kr per dekar Kunstgjødsel kr per time Kalk, skjellsand m/ kalk kr per tonn spredd kalk Kalk, skjellsand uten kalk kr per tonn spredd kalk Kalkvogn 5-13 tonn kr per time Sprøyting: Traktorsprøyting kr per time Fylling kr per time 400 Traktorsprøyting kr per dekar Grashøsting: Slåmaskin, ca. 3 m slep kr per time Slåmaskin butterfly, 6-9 m kr per time Eksaktsnitter, sidemontert kr per time Eksaktsnitter, slep kr per time Finsnitter, selvgående kr per time Lessevogn, høy kr per time Lessevogn surfôr, min. 30 kniver kr per time 1080 Samlerive, ca. 6-8,5 m kr per time Venderive, ca. 5-8,5 m kr per time Venderive 13 m kr per time Firkantpresse, småballer kr per time Firkantpresse, småballer kr per balle 4,6 5,5 Firkantpresse, stor m/ gras kr per balle inkl. innpakn Firkantpresse, stor m/ halm kr per balle inkl. innpakn. 108 Firkantpresse, stor m/ halm kr per balle u. innpakn Rundballepresse uten kutting kr per time Rundballepresse m/ kutteutstyr kr per time Rundballepressing m/ pakker kr per time Tillegg per balle for nett og 6 lag plast kr per balle Rundballepressing m/ pakker kr per balle med plast Rundballepressing kr per balle uten plast Tillegg per 2 lag plast over 6 lag kr per balle Tillegg tilsetting av ensileringsmiddel kr per balle 5 30 Pakkemaskin, utenom plast kr per time Pakking rundballer kr per balle Pakking av firkantball, 8 lag plast kr per balle 80 Sammenkjøring av rundballer kr per time Sammenkjøring av rundballer kr per balle Sammenkjøring av firkantballer kr per time Pølsepakker kr per balle Oppmøte: Oppmøte diverse utstyr kr per time