KONSEKVENSUTREDNING REGULERINGSPLAN FOR FRØYHOV NES KOMMUNE, AKERSHUS. Feiring Bruk Grindaker AS landskapsarkitekter

Transkript

1 KONSEKVENSUTREDNING REGULERINGSPLAN FOR FRØYHOV NES KOMMUNE, AKERSHUS Feiring Bruk Grindaker AS landskapsarkitekter

2 0. BAKGRUNN Feiring Bruk planlegger massemottak på en tomt tilhørende Frøyhov gård (Gnr./bnr. 214/1) i Nes kommune, Akershus. Området er planlagt benyttet som dyrket mark etter oppfylling. I forbindelse med reguleringen er det stilt krav om konsekvensutredning. Grindaker AS er engasjert for å utarbeide forslag til reguleringsplan. Planprogrammet ble fattet i formannskapet med følgende to forutsetninger for videre reguleringsarbeid: Det må innarbeides rekkefølgebestemmelser om etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 477, parsell 2 fra Tomteråsen til Neskollen før massedeponering igangsettes. Massedeponi må etableres utenfor 100 m sonen langs Glomma. Planområdet: Planområdet ligger sørvest i Nes kommune og er på ca. 158 daa. Frøyhov grenser til Glomma i øst og til Bråtan i syd. I nord og vest omkranses planområdet av jordbruksområder. Store deler av eiendommen består av dyrket mark. Deler av planområdet er ravinelandskap. Det er ingen eksisterende bebyggelse. Reguleringsstatus: Planområdet er i dag uregulert, men vises som LNF-område med verdifullt kulturlandskap i kommuneplanen av dato Veg- og trafikkforhold: Området grenser ikke direkte til offentlig vei, men har atkomst fra Hvamsveien via Sundveien. Terrengforhold, vegetasjon, vannstand: Frøyhov ligger mellom kote Mellom dyrket mark og Glomma ligger det et belte med vegetasjon og et område som består av raviner. Det er disse ravinene det er ønskelig å fylle opp. Vegetasjonen består av en blanding av barskog og løvskog. Deler av området er myrlendt. Det går mindre bekkedrag i ravinene. Normalvannstanden i Glomma er anslått å ligge i underkant av kote 120 langs den aktuelle eiendommen. 200-års-flommen er oppgitt å være ca. kote 125. Grunnforhold: Befaring av området ble foretatt 25. august 2008 av Sweco, Feiring Bruk, grunneier og Mesta (borentreprenør). Grunnundersøkelser ble utført i september/oktober Totalsonderingene viser at dybdene til faste masser eller berg varierer fra 5,8 m i dal 1, til 31,8 m på ryggen mellom dal 2 og dal 3 (se illustrasjon 1). Ut mot Glomma i dal 3 er dybden til faste masser eller berg 6,7 m. Totalsonderingene viser gjennomgående jevnt stigende boremotstand nedover i grunnen (fallende boremotstand indikerer at det kan være kvikkleire i grunnen). Det er gjort vingeboringer for bestemmelse av skjærstyrke i borepunktene. Resultatet av vingeboringene viser at man har et middels fast til fast materiale i grunnen. Kvikkleirekartene fra NGU viser at området er klassifisert i risikoklasse 3. I følge disse kartene er det ikke påvist kvikkleire i området. Konsekvenser for landskap og miljø behandles i denne rapporten. Temaene som utredes er: 1 Trafikksikkerhet og transport 2 Kulturminner 3 Naturressurser og landbruk 4 Grunnforhold og avvanning 5 Naturmiljø og biologisk mangfold 6 Landskapsbilde 7 Friluftsliv

3 1. TRAFIKKSIKKERHET OG TRANSPORT Det foreligger i følge Statens vegvesen planer om ombygging av krysset ved Rød mellom Rv 2 og Fv 477 til rundkjøring; om bygging av gang-/sykkelveg langs Rv 2 på strekningen mellom Rød og Fuglefjellveien. Det er anlagt gang-/sykkelvei langs nordsiden av Fv 173 fra Udnes skole frem til Fv 477, og videre langs Fv 477 frem til Tomteråsvegen, men det mangler gang-/sykkelveg langs Fv 477 mellom Tomteråsen og Neskollen. Vegvesenet har registrert et ønsket behov for gang- og sykkelveg mellom Tomteråsen og Neskollen. Det er også mangelfulle fotgjengeroverganger i området som eventuelt vil bli berørt av tiltaket. Under anleggstiden vil trafikkbelastningen på nærliggende veier øke på grunn av transport av masser til deponiet. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Av transporten gjennom Sørum kommune er det antatt at ca. 80 % vil komme på Fv 171 forbi Frogner og gjennom Lørenfallet, og ca. 20 % på Fv 172(171) via Sørumsand. Ved gjennomføring av tiltaket vil 20 til 51 lastebiler kjøre til og fra deponiet på virkedager, avhengig av deponeringstid. Nedenfor følger tabell som viser oversikt over dette. Deponeringstid på for eksempel fire år kontinuerlig drift, vil gi beregnet trafikk på omtrent 51 lass per dag, dvs. én lastebil per 11,8 minutt. Man må naturligvis medregne retur av lastebilene uten last. Tabell for oppfyllingshastighet og driftstider bygger på følgende: Det regnes 200 arbeidsdager pr/år á 10 timer. Total mengde m 3 Mengde per lass: 14 fm 3 Antall lass: Tabell for oppfyllingshastighet og driftstid: Deponeringstid (ved kontinuerlig drift) Lass per dag Lass per time Tid mellom lassene 48 mnd (4 år) 51 5,1 11,8 min 60 mnd (5 år) 41 4,1 14,6 min 84 mnd (7 år) 29 2,9 20,7 min 120 mnd (10 år) 20 2,0 30 min Etablering av et massedeponi vil gi en økning i antall tunge kjøretøy på Fv 173 og nærliggende veier. Kryssing og ferdsel langs delene av disse veiene som mangler gang- og sykkelvei vil få ulemper i form av økt utrygghet og risiko for trafikkuhell. I følge Statens vegvesen vil opphøyde gangfelt og gang- og sykkelvei langs strekningen fra Tomteråsen boligområde til Udnes skole gjøre skoleveien relativt trygg, til tross for økt tungtrafikk. Det kan likevel føles mer utrygt og ubehagelig for barn som bor på Tomteråsen. Strekningene langs Fv 173 og Fv 477 med fartsgrense 60km/t eller 80 km/t vil være beheftet med risiko. Siden Statens vegvesens uttalelse er Udnes skole lagt ned. Fra høsten 2011 ble elevene fra Udnes skole flyttet til Neskollen skole. Barn som bor på Tomteråsen må derfor gå langs Fv 477 til skolen. Mellom Melkevegen ved Neskollen skole og Tomteråsvegen langs Fv 477 er det ikke anlagt gang-

4 og sykkelvei. Som nevnt over er 100 % av transporten forventet å komme over Fv 173. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5 km øst for Neskollen. Massedeponiet på Frøyhov vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten på Fv 477. Ca. 80 % av transporten er antatt å gå på Fv 171 forbi Lørenfallet. Sørum skole ligger langs Fv 171 ved Lørenfallet. Det er gang- og sykkelvei langs veien, men det mangler trygg overgang over Fv 171 til friområder på andre siden av veien. Mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten ved skolen er gjennomført. Oppfyllingshastighet vil være avhengig av behov for deponering av/tilgang på masser. Som tabellen for oppfyllingshastighet og driftstid over viser vil en deponeringstid på for eksempel 4 år kontinuerlig drift gi en beregnet trafikk på omtrent 51 lass per dag, eller én lastebil per 11,8 minutt, mens en deponeringstid på 10 år kontinuerlig drift vil gi en beregnet trafikk på omtrent 20 lass per dag, eller én lastebil per 30 min. Oppfyllingshastighet vil videre kunne reguleres av tillatte driftstider, etc. En intensiv oppfylling vil resultere i at anlegget er i drift over en kortere periode enn hvis man legger opp til en mindre intensiv oppfylling. Innkjøring av masser kan føre til tilgrising av atkomstveier. Fylkesvegene meg vegkanter, grøfter og vegområde skal til enhver tid holdes fri for søle og annen tilgrising forårsaket av anleggstrafikken. Anleggsvegen inne på området skal rengjøres fortløpende og vannes/saltes ved behov. Alternativet får ingen direkte følger, men kan forårsake mangel på massedeponi i området. Dette kan medføre at masser fra lokale utviklingsprosjekter må transporteres lengre avstander, noe som gir økonomiske konsekvenser for prosjektene det gjelder, i tillegg til miljømessige belastninger for større områder. Eventuelt må prosjekter utsettes på grunn av manglende deponi. 2. KULTURMINNER Akershus fylkeskommune bemerker i brev av at en videre utredning av fortidsminneinteressene anses som unødvendig fordi områdene som er planlagt gjenfylt ikke har nevneverdig potensial for funn av automatisk fredede kulturminner. Planområdets fylles opp og planeres. Tiltaket vil ikke gi konsekvenser for kulturminner ettersom det anses som lite sannsynlig å gjøre funn av automatisk fredede kulturminner. Dersom det likevel skulle bli gjort funn under arbeidet, skal arbeidene straks stanses og i den utstrekning det berører fornminnet, og Akershus fylkeskommune vil bli varslet. Området vil forbli slik det fremstår i dag. Dette vil ikke påvirke situasjonen.

5 3. NATURRESSURSER OG LANDBRUK Planområdet består i dag hovedsakelig av raviner og et vegetasjonsbelte. Det er omkranset av jordbruksområder og Glomma. Ravinene vil bli fylt, planert og benyttet til jordbruk. Arealene den midlertidige anleggsveien beslaglegger vil også tilbakeføres til jordbruksareal. Vegetasjonsbeltet mot Glomma vil bli forsterket. Fyllingens oppbygning, med en pute av grus og stein i bunn av hver ravine, sørger for god filtrering av overflatevannet. På denne måten renses overflatevannet for partikler før det kommer ut i Glomma Tiltaket medfører mer dyrkbar mark og et forsterket vegetasjonsbelte mot Glomma. Dette gir minimale konsekvenser for vannkvaliteten i Glomma. Jordbruksområdet vil ikke bli utvidet. Dette innebærer at areal med dyrkbar mark vil bli mindre enn planlagt. Ravinene forblir slik de fremstår i dag. 4. GRUNNFORHOLD OG AVVANNING Totalsonderingene viser at dybdene til faste masser eller berg varierer fra 5,8 m i dal 1, til 31,8 m på ryggen mellom dal 2 og dal 3 (se illustrasjon 1). Ut mot Glomma i dal 3 er dybden til faste masser eller berg 6,7m. Totalsonderingene viser gjennomgående jevnt stigende bormotstand nedover i grunnen (fallende boremotstand indikerer at det kan være kvikkleire i grunnen). Det er gjort vingeboringer for bestemmelse av skjærstyrke i borpunktene. Resultatet av vingeboringene viser at man har et middels fast til fast materiale i grunnen. Kvikkleirekartene fra NGU viser at området er klassifisert i risikoklasse 3. I følge disse kartene er det ikke påvist kvikkleire i området. Undersøkelser gjennomført av Sweco påviste ikke kvikkleire eller sensitiv leire i området.

6 Illustrasjon 1. Ravinenummer 1-4 Det vil bli tiltransport av eksterne masser til deponi. Hvordan tiltransporterte masser skal håndteres og kontrolleres, beskrives i avsnittet under: Det vil bare kunne benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Feiring Bruk vil også ha egenkontroll av massene ved mottaksstedet. Det benyttes erfarne maskinkjørere som vurderer alle masser som kommer inn. Ved mistanke om forurensning, for eksempel lukt av olje, unaturlig farge eller innhold av bygningsmateriale, skal mottaket stanses til massene er undersøkt ved analyser. Eksterne konsulenter kontaktes for prøvetaking og vurdering av massene. En ekstern konsulent vil også uavhengig av annen dokumentasjon ta uanmeldte stikkprøver av massene. Feiring Bruk vil registrere hvor masser fra ulike prosjekter stammer fra, og hvis det oppdages forurensning ved stikkprøvene skal disse fjernes for leverandørens regning. Alle større graveprosjekter har et krav om utarbeidelse av avfallsplaner. Disse skal forelegges Feiring Bruk som dokumentasjon på at massene er rene. Hvis dokumentasjon på renhet ikke foreligger, vil massene bli avvist. Jordmassene vil i en periode før tilsåing være utsatt for erosjon ved nedbør, og finstoff vil vaskes ut med overflatevannet. I bunnen av dagens ravine vil det derfor bli lagt en pute av grus og stein. Det meste av overflatevannet vil enten trenge ned i underliggende masser og renses i den prosessen, eller følge grusmassene i bunnen av ravinen, og på den måten renses for partikler før det kommer ut til åpent bekkeløp nedenfor. Partikkelinnholdet i vannet vil bli overvåket i anleggsperioden. Både i oppfyllingsperioden og etter endt fylling vil avrenningsvannet bli prøvetatt og analysert én gang i måneden. I tillegg vil turbiditeten bli målt under prøvetakingen og ved større nedbørsperioder. Prøvetakingsstedet vil være i området før vannet når vassdraget.

7 Det etableres avskjærende grøfter med sedimentasjons- og fordrøyningsbasseng på alle steder med tilsig utenfra, samt nødvendige fangdammer. Dette for å sikre at rent vann utenfra ikke blander seg med vann fra deponiet, og at risikoen for erosjon i deponiet er lavest mulig. Ved å holde vannmengden i deponiet på et minimum vil også mengden blakket vann reduseres. Av hensyn til vannkvaliteten er det ikke behov for bassenger langs den avskjærende bekken. Bassengene anlegges utelukkende for å fordrøye vanntilførselen til nedenforliggende vassdrag. For å begrense faren for erosjon i deponiet utformes terrenget med slakt hellende overflate. Overflatevannet samles opp på flere steder nedover i deponiet. Slik sikres en begrensning av store vannmengder på overflaten som kan forårsake erosjon. Overflaten kan i tillegg vurderes tilsådd fortløpende for å binde det øverste jordlaget. Vegetasjonen er også med på å bremse hastigheten på overflatevannet. Ettersom mottaksområdet ligger svært nær Glomma, er det viktig at det etableres en solid erosjonssikring langs hele deponiet (cirka under kote 125). Både de stedlige massene og eventuelle deponimasser vil være meget erosjonsømfintlige. Sweco foreslår at det bygges en steinsjeté (fyllingsfot) og en steinsatt skråningsoverflate ut mot Glomma, og at det benyttes en kraftig separasjonsduk mellom steinfylling og stedlige masser/deponimasser for å hindre utvasking av fyllmasser gjennom steinfyllingen. Alternativt må det fylles slik at man oppnår filterkriteriet mellom de ulike massetypene. Sweco anbefaler at fyllingsfoten legges minst 30 m fra Glomma (ved normalvannstand). De har videre forutsatt en skråningshelning tilsvarende 1:6 og 2 % helning på toppen av fyllingen. Det forutsettes også at det ikke lagres masser midlertidig i området som kan gi lokale utglidninger i deponiet. Fyllingsoverflaten bør til enhver tid avsluttes med helning ut mot fyllingsfot (Glomma) slik at overflatevann renner av deponiet. Eventuelle sedimentasjonsbasseng må vurderes for å redusere blakket vann ut i Glomma. Sweco har gjennomført grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsberegninger i området. Sweco uttaler i notat datert at det kan tyde på at det er noe manglende forståelse mellom NVE, Nes kommune og forslagsstiller av hva som er utført og hvilke resultater som er fremkommet i forbindelse med de geotekniske arbeidene. I det nevnte notatet forklarer Sweco dette nærmere. Notatet er vedlagt planbeskrivelsen. Det ble ikke påvist kvikkleire eller sensitiv leire i det undersøkte området. Kontroll av massene på mottaksstedet, slik som beskrevet over, sikrer at det kun benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Erfaringsmessig er den beskrevne rensemetoden god for rensing av overflatevann, men det kan ikke utelukkes at det i noen perioder vil være noe blakking av vannet. Stabilitetsberegningene viser at det er tilfredsstillende beregningsmessig sikkerhet for oppfyllinger i ravinedalene som planlegges oppfylt i området (Dal 1, 2 og 3). Ved fyllingsarbeider på vinterstid må man være oppmerksom på faren for innbygging av frost i fyllingen. Dette vil kunne gi glidesjikt og dermed stabilitetsproblemer når frosten forsvinner igjen til våren. Alternativet vil medføre at vegetasjonsbeltet langs Glomma ikke forsterkes. For øvrig vil området forbli slik det foreligger i dag.

8 5. NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD Planområdet består av jordbruk, et vegetasjonsbelte mot Glomma, samt raviner. Raviner er en landskapstype med særegen flora og fauna. Skogen i området er nylig avvirket. Ravinene langs Glomma er stedvis påvirket ved at områdene har blitt omarbeidet til jordbruk. Det er ikke utført konkrete undersøkelser på dette området, men ravinelandskapets opprinnelige flora og fauna kan være påvirket ettersom det opprinnelige ravinelandskapet i dag er fragmentert. Ravinene i planområdet strakk seg opprinnelig lengre innover enn slik landskapet fremstår i dag. Delvis bakkeplanering av ravinene har skjedd over tid da områdene ble benyttet til dyrka mark. Beltet mot Glomma består av vegetasjon som er verdifull for dyre- og planteliv. Ravinene vil bli helt gjenfylt. Området innenfor 100-metersgrensen mot Glomma revegeteres med stedegne arter. Området utenfor 100-metersgrensen vil bli tilrettelagt for jordbruk. Vegetasjonsbeltet mot Glomma bevares og forsterkes ytterligere av nevnte plantinger med stedegne arter. Planering av det aktuelle området medfører nødvendigvis visse påvirkninger for dyre- og plantelivet. Den opprinnelige kvaliteten er noe forringet pga. at ravinelandskapet i dag er fragmentert. Randsonen med verdifull vegetasjon mot Glomma berøres ikke, men forsterkes med planting, noe som er positivt for naturmiljøet. Alternativet vil medføre at vegetasjonsbeltet langs Glomma ikke forsterkes. For øvrig vil området forbli slik det foreligger i dag.

9 6. LANDSKAPSBILDE Planområdet ligger i et område preget av jordbruk, raviner og skogbryn. Store deler av eiendommen består av dyrket mark. Planområdet har i dag ingen eksisterende bebyggelse, men det ligger gårder omkring. Deler av området er myrlendt. Det går mindre bekkedrag i ravinene. Mot Glomma går et belte med vegetasjon som skjermer store deler av dagens raviner og dyrket mark. Vegetasjonsbeltet består av en blanding av barskog og løvskog. Fjernvirkningen av planområdet, sett fra Glommas østside, preges i dag av dette beltet langs elva. Frøyhov ligger på omkring kote 140. Normalvannstanden i Glomma er anslått å ligge i underkant av kote 120 langs den aktuelle eiendommen. 200-årsflommen er oppgitt å være ca. kote 125. Illustrasjon 2. Planområdet sett fra Glommas østside. Terrenget vil bli bearbeidet. Resultatet vil fremstå med en svakt hellende topp og en skråning ned mot vegetasjonsbeltet. Toppen av fyllingen benyttes som dyrket mark og vil fungere som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Vegetasjonsbeltet mot Glomma vil bli forsterket og dermed i større grad skjerme situasjonen bak. Således vil fyllingen bli mindre synlig enn dagens raviner. Sett fra elven vil aktiviteten i anleggsperioden være delvis skjermet av vegetasjonsbeltet langs Glomma. Forsterkning av dette reduserer synligheten ytterligere, men noe påvirkning må imidlertid påregnes. Den permanente situasjonen vil ha en endret terrengforming, med tanke på fyllingen av ravinene, men det naturgitte uttrykket mot elva vil prege området sett fra Glomma. Dette forsterkes ytterligere med nyplanting. Planforslaget legger opp til en arrondering av massene som vil gli mer naturlig over i eksisterende terreng på sidene enn om man skulle holdt tiltaket utenfor 100-metersgrensen. Alternativet vil medføre at vegetasjonsbeltet langs Glomma ikke forsterkes. For øvrig vil området forbli slik det foreligger i dag.

10 7. FRILUFTSLIV Kommuneplanens arealdel angir ikke området som interessant for friluftsinteresser. Det er ikke registrert turveier eller denne type aktivitet i området. Fylkesmannen ber imidlertid om at det gjøres en vurdering av tiltakets konsekvenser for friluftsliv og fri ferdsel langs Glomma. Det er ingen stier eller løyper i området og det benyttes ikke som turterreng i dag. Ravinene vil bli gjenfylt og benyttes til dyrket mark som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Vegetasjonsbeltet mot Glomma vil bli forsterket. Det etableres ikke turstier eller løyper. Tiltaket tilrettelegger ikke for friluftsliv, men har ingen direkte konsekvens for friluftsinteressene i området. Alternativet vil medføre at vegetasjonsbeltet langs Glomma ikke forsterkes. For øvrig vil området forbli slik det foreligger i dag. 8. SAMLET VURDERING AV PLAN OG KONSEKVENSER På grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Flere av massedeponiene i områdene rundt Oslo er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i regionen i den nærmeste fremtid. Frøyhov er en av flere mulige lokaliseringer. Inntransport av masser vil føre til økt trafikk i perioden anlegget er i drift. Massetransporten er antatt å komme sørfra over Fv 173. Transporten vil kun unntaksvis komme over Fv 477/ Hvamsmovegen. Tiltaket vil derfor ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten langs Hvamsmovegen. Krav om å ta inn rekkefølgebestemmelser som stiller krav til etablering av gang-/ sykkelveg langs Hvamsmovegen før massedeponering igangsettes, er derfor vurdert til ikke å være nødvendig i sammenheng med regulering av massedeponi på Frøyhov. Oversikt over oppfyllingshastighet og driftstider er vist i tabell under punkt 1. Oppfyllingshastigheten ved anlegget avhenger av tilgang på masser, samtidig som den kan reguleres gjennom tillatte driftstider. Miljøbelastningen ved å tillate en intensiv oppfylling over en kortere periode må vurderes opp mot miljøbelastningen ved en mindre intensiv oppfylling, som vil resultere i at tiltaket er i drift over en lengre periode. Beltet mot Glomma består av vegetasjon som er verdifull for dyre- og planteliv og vil bli bevart. Planen foreslår tiltak i form av oppfylling mellom kantvegetasjonen og 100-metersgrensen fra Glomma. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Dette er positivt for naturmiljøet. Planforslaget legger opp til en arrondering av massene som vil gli naturlig over i eksisterende terreng på sidene. Toppen av fyllingen benyttes som dyrket mark og vil fungere som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Om man skulle holdt tiltaket utenfor 100-metersgrensen, vil dette resultere i et

11 mye mer synlig tiltak fra Glommas østside. Utreder vurderer det derfor slik at om tiltaket skal gjennomføres vil det være unaturlig å holde oppfyllingen utenfor 100-metersgrensen. Området utenfor 100-metersgrensen vil over tid bli tilbakeført til jordbruk. Tiltaket medfører en økning i jordbruksareal. Planen foreslår oppfylling av raviner. Raviner en landskapstype med særegen flora og fauna og oppfylling i områder med en slik landskapstype er i utgangspunktet ikke ønskelig. Ravinene langs Glomma er stedvis påvirket ved at områdene har blitt omarbeidet til jordbruk. Det opprinnelige ravinelandskapet er i dag fragmentert. Ravinene i planområdet strakk seg opprinnelig lengre innover enn slik landskapet fremstår i dag. Delvis bakkeplanering av ravinene har skjedd over tid da områdene ble benyttet til dyrka mark. Konsekvensene av oppfylling av ravinelandskapet, må veies opp mot fordelene ved økt jordbruksareal, samt behovet for massedeponi i området.