Forprosjekt Tingvoll sol- og bioenergisenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt Tingvoll sol- og bioenergisenter"

Transkript

1 Forprosjekt Tingvoll sol- og bioenergisenter 3.juni.2009

2 Innholdsliste Sammendrag Bakgrunn Lokalisering og oppstart av aktivitet Organisering av forprosjektet Navn, grunnfilosofi og formål Navn Grunnfilosofi Formål Målgrupper og oppgaver Faglig innhold Fasiliteter Demonstrasjonsanlegg Undervisningsrom Andre fasiliteter Samarbeidspartnere Omtale av andre mulige samarbeidspartnere Faglige partnere Økonomiske partnere Organisering Bemanning Markedsføring Besøksspotensiale Økonomi Investeringsbudsjett Driftsbudsjett Kapitalbehov Etableringsplan Vedlegg 1 Betraktninger rundt organisasjonsform for Tingvoll sol- og bioenergisenter Vedlegg 2 Bildeeksempler av ulike energibærere og produksjonsanlegg

3 Sammendrag Forprosjektet er et resultat av at Møre og Romsdal fylke ønsker å være et pilotfylke for fornybar energi, og at fylket skal være ledende på kompetanse om fornybar energi i Norge. Fylket ønsker at det blir etablert tre kompetansesenter i fylket, som spesialiseres på ulike kilder til fornybar energi. Disse sentrene skal spre kompetanse om fornybar energi, og med det bl.a. øke interessen for realfag generelt i fylket. Lokalitetene er valgt med bakgrunn i særlig kompetanse og ulike demonstrasjonsanlegg på disse stedene. Tingvoll er aktuell med sol- og bioenergi som tema, Smøla med vindenergi som tema og Runde miljøsenter med havenergi som tema. Arbeidet med forprosjektet startet den 19.januar 2009 og ble avsluttet den 2.juni Energuide as har vært sekretær og prosjektleder for forprosjektet. Eiere av forprosjektet har vært Tingvoll kommune, Energiregion Møre og Nordmøre Energiverk AS, og med seg i styringsgruppa har de dessuten hatt Bioforsk Økologisk, Tingvoll videregående skole og Småsamfunnssatsinga. Arbeidet underveis har vist at det er et stort behov for å ta i bruk mer sol og bioenergi. For å komme dit trengs mer informasjon, inspirasjon og kunnskap. Hovedkonklusjoner: deltakerne i forprosjektet ser et stort behov for et kompetansesenter for sol- og bioenergi deltakerne har et mål om etablering av et slikt senter Tingvoll er en godt egna lokalisering det er realistisk å få etablert senteret Forprosjektet redegjør for hvordan senteret skal: tilby oppdatert og tilpasset informasjon og kompetanseheving for ulike målgrupper tilby opplevinger i tilknytning til de aktuelle fagområdene bli en naturlig del av et størst mulig nettverk på fagområdene sine inspirere og stimulere interesse for realfag hos alle, og da særlig hos de yngre Målgruppene er alt fra skoleverket, studenter og forskere, husbyggere, gårdbrukere, entreprenører, politikere og offentlig ansatte, miljø- og naturvernorganisasjoner til turister. To sentrale prinsipp vil være viktige ved kompetansesenteret: Learning by doing, eller læring ved å prøve selv kretsløpstankegang Kompetansesenteret vil knyttes tett opp til forskningsinstitusjonen Bioforsk, Tingvollen økopark økosenteret som er under oppbygging på Tingvoll gard og økokommunen Tingvoll. Tingvoll kommune har arbeidet med bærekraftig utvikling og tilrettelegging for bruk av bioenergi over lang tid. Ved Tingvoll gard arbeides det med etablering av et biogassanlegg i tillegg til en varmesentral for fjernvarmenettet på Tingvoll. Disse vil være sentrale visnings- og demonstrasjonsanlegg ved kompetansesenteret. Forprosjektet konkluderer med at kompetansesenteret vil ha behov for 1,5-2 årsverk, og at de ansatte vil ha et nært samarbeid med de andre aktørene ved Tingvoll gard. Nettopp denne lokaliseringen gir sterke synergieffekter både i forhold til etableringskostnader, kompetanse og bemanning. Når det gjelder overnatting og andre tilbud for besøkende, vil en benytte eksisterende tilbud i området. 2

4 Vi har vært i kontakt med nasjonale fagmiljøer for sol- og bioenergi underveis i prosjektperioden, og dette har bekrefta at det er riktig å bygge opp et kompetansesenter for sol- og bioenergi, samtidig som det har gitt innpass i et større faglig nettverk. På dette stadiet er det ikke tatt kontakt med mulige økonomiske partnere utenom eierne av forprosjektet. Senteret ønsker å sikre at informasjon og kunnskap som formidles er nøytral i forhold til utstyrsleverandører. Dette legger begrensninger på hvordan drifta kan finansieres. Sponsing av modeller og lignende vil være uproblematisk, likeens gaver til stiftelsen. Møre og Romsdal fylke har allerede vedtatt å støtte kompetansesentrene både i etableringen og med årlige driftsmidler. Kapitalbehovet ved etableringen vil være i størrelsesorden 3,0 mill kr, og vil gå med ca kr ,- i underskudd første året. Fra år to vil senteret gi et overskudd, som er tenkt benyttet til å utvikle senteret med kjøp av modeller og lignende. Forprosjektet konkluderer med at det er mest hensiktsmessig å organisere senteret som en stiftelse. Etablering av kompetansesenteret planlegges høsten 2009, og med oppstart i januar 2010 når en ansetter daglig leder. 1 Bakgrunn Energiregion Møre har som målsetting at Møre og Romsdal skal bli et pilotfylke for miljøvennlig og bærekraftig energiomforming, og at statusen som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta regionalt/nasjonalt/internasjonalt senter for bærekraftig utvikling. Nærings- og miljøutvalget har skissert målgrupper, innhold og oppgaver for sentrene. De har også stilt midler til disposisjon for å utarbeide forprosjekt for tre senter lokalisert på følgende steder: Runde Miljøsenter i Runde med fokus på havenergi Tingvoll med fokus på sol- og bioenergi Smøla med fokus på vindenergi Energiregion Møre og Tingvoll kommune ønsket å gjennomføre et forprosjekt som beskriver både innhold og faktorer som tilsier at et kompetansesenter for sol- og bioenergi bør legges til Tingvoll. Forprosjektet finansieres av Tingvoll kommune, Nordmøre Energiverk AS, Bioforsk Økologisk og Energiregion Møre. Kompetansesenteret i Tingvoll skal være et regionalt senter for sol- og bioenergi, der også andre typer fornybar energi som for eksempel småskala vannkraft vil kunne omtales og demonstreres. Det er altså ikke en målsetning å forsøke å få status som nasjonalt kompetansesenter. Kompetansesenteret skal være et kurs-, formidlings- og besøkssenter. Tingvoll kommune har vært selverklært økokommune siden 1989, og hvert kommunestyre har siden det vedtatt økokommuneerklæringen. I juli 2007 valgte Kommunal- og regionaldepartementet Tingvoll kommune som en av 22 Grønne energikommuner, med en av begrunnelsene at Tingvoll hadde lange tradisjoner med å tenke bærekraftig utvikling. Som eksempel på at kommunen har hatt stort fokus på bærekraftig utvikling og miljø kan satsingen på vannbåren varme i alle større egne bygg siden 1984 nevnes. I kommuneplana for er et av hovedmålene for kommunens miljø- og samfunnsutvikling å styrke næringsutviklingen og særlig legge til rette for arbeidsplasser med utspring i eksisterende nærings- og kunnskapsmiljø i Tingvoll. I handlingsplana for er det et vedtatt mål at kommunen skal bidra til å etablere et kunnskaps- og opplevelsessenter innen realfag, økologi og fornybar energi. Kommunens satsing på bærekraftig utvikling kan derfor settes i sammenheng med ønsket om etablering av et kompetansesenter for sol- og bioenergi ved Tingvoll gard. 3

5 Det har over lang tid vært en utfordring med å skaffe tilstrekkelig fornybar energi til fjernvarmenettet i Tingvollvågen. En løsning på utfordringen kan være at det bygges en varmesentral basert på bioenergi i forbindelse med Tingvoll gard, med en nødvendig forlengelse av fjernvarmenettet kanskje også ned til Tingvoll kirke, prestegården og menighetshuset. Forprosjektet om et kompetansesenter har som utgangspunkt at en varmesentral bygges ved den nye driftsbygningen, og at utformingen skjer i samråd med en eventuell ekstern partner. Varmesentralen må utformes slik at den kan benyttes som et visningsanlegg ved kompetansesenteret. Målsettingen for den nye varmesentralen er at den skal bygges 2009/2010. I kommunen finner en flere mindre anlegg for solenergi, bioenergi og vannkraft som vil være gode visningstilbud for senteret. Bioforsk er et forsknings og utviklingsinstitutt (FoU) innen landbruk og miljø. Bioforsk Økologisk på Tingvoll har med sine 31 ansatte lederansvaret for all aktivitet innen økologisk landbruk i Bioforsk. Senteret har også fagkompetanse innen pedagogikk, media/journalistikk, foretaksøkonomi, innovasjon og næringsutvikling. I tillegg til FoU arbeidet blir det satset spesielt på kunnskapsformidling og rådgivning. Tingvoll gard er siden 1994 drevet økologisk. Bioforsk Økologisk holder til ved Tingvoll gard, der de bruker gården til forskning og demonstrasjonsformål. Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har drevet et FoU institutt innen økologisk landbruk på Tingvoll i tidsrommet , fram til etableringen av Bioforsk. Stiftelsen forvalter nå Tingvoll gard som er tidligere prestegård, landbruksskole og forsøksstasjon. Gårdsdrifta, som er økologisk, blir forpakta bort til en familie som bor på gården. 1.1 Lokalisering og oppstart av aktivitet Kompetansesenteret er tenkt lokalisert sammen med, og tett integrert med, det kommende økologiske kunnskaps- og opplevelsessenteret som er under utvikling ved Tingvoll gard. Dette senteret har arbeidstittel Tingvollen økopark. Aktivitetene ved økoparken og energisenteret vil gjensidig styrke hverandre på flere måter, kompletterende kompetanse, felles bruk av bygnings- og installasjonsressurser og delt publikumsbesøk. Tingvoll kommunes fjernvarmenett med tilhørende varmesentraler og sentrale driftsstyringssystemer inngår også. Alt dette ligger i gangavstand fra Tingvollen økopark. Bygningene ved Tingvoll gard. 4

6 Samarbeidet og nærheten til Bioforsk Økologisk som et FoU-institutt vil være en styrke i faglige sammenhenger både i drift og for rekruttering av personell. Uavhengig av kompetansesenteret skal det bygges ny driftsbygning ved Tingvoll gard. Planene for det nye fjøset er godt i gang, med planlagt byggestart i løpet av Det er fokusert på at bygget skal inneholde moderne energiløsninger og god ressursutnytting, blant annet gjennom bruk av tre som byggemateriale både til selve bygget og innredningen. Det vurderes også bygging av et biogassanlegg i tilknytning til gårdsdrifta og forskningsaktiviteten. Dette byggeprosjektet medfører at den gamle driftsbygningen blir ledig, og den er godt egnet til oppgaver i forbindelse med et kompetansesenter for sol- og bioenergi. Bygget ligger sørvendt og er gunstig lokalisert med tanke på å utnytte solenergi i Tingvoll. Et kompetansesenter for sol- og bioenergi ved Tingvoll gard vil naturlig måtte inneholde en universaltørke for høy- og biomasse, sammen med et mindre anlegg for produksjon av biogass. Den gamle driftsbygningen vil også utformes med eksempel på utnytting av solenergi i bygg. Samtidig ønsker en å utnytte relevante vannkraft, sol- og/eller bioenergi småskala anlegg som allerede finnes rundt omkring i nærområdet til demonstrasjonsanlegg. En ser for seg to faser ved kompetansesenteret, før og etter ombygging av den gamle driftsbygningen ved Tingvoll gard. Det er allerede gjennomført/ planlagt gjennomført seminar og konferanse knytta opp mot senteret. Planene er en gradvis oppbygging av mer aktivitet. Dagsaktiviteter for turister og lignende skal ikke tilbys og reklameres med i stor skala før en kan tilby aktiviteter med tilstrekkelig kvalitet. Det er ikke realistisk å forvente at en kan oppnå tilstrekkelig kvalitet på kompetansesenteret til å ta i mot dagsbesøkende turister før eget bygg og fasiliteter er klart, altså i fase to. Ved å starte med å tilby korte kurs og holde konferanser/seminarer, vil en få en trygg utvikling av senteret, og en vil kunne være sikker på at produktet en tilbyr på senteret er av god kvalitet. 1.2 Organisering av forprosjektet Prosjektgruppen i forprosjektet har bestått av følgende personer: Gunnlaug Ribe Småsamfunnssatsinga Tingvoll (leder) Ketil Valde Bioforsk Økologisk Tingvoll Liv Dahl Gullikstad Tingvoll videregående skole Ivar Jonas Nørbech Tingvoll kommune, byggekomité varmesentral Einar Oterholm Energiregion Møre, Møre og Romsdal fylke Arne A. Pedersen Nordmøre Energiverk AS Olav Arne Bævre Bioenergisenteret (et forpliktende samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk institutt for skog og landskap og Bioforsk der eierne samordner sitt forskningsarbeid innen bioenergi.) Funksjonen som styringsgruppe for prosjektet har vært Småsamfunnssatsinga, med Kristin Sørheim som kontaktperson. Prosjektledelse og sekretærfunksjon er utført av Energuide as. Energuide as leverer drift- og vedlikeholdstjenester i vindparkene på Smøla og Hitra, i tillegg til konsulenttjenester innen fornybar energi. Neas, Smøla kommune og Trønder Energi Kraft eier firmaet. 5

7 2 Navn, grunnfilosofi og formål Energiomforming er et mer korrekt begrep enn energiproduksjon. Vi omformer og utnytter energien i fra trevirke, sola og andre kilder, vi skaper den ikke. Derfor benytter vi begrepet energiomforming i stedet for energiproduksjon. 2.1 Navn Arbeidstittelen for kompetansesenteret er Tingvoll sol- og bioenergisenter. I tillegg til egne navn for hvert kompetansesenter bør det vurderes å ha et felles overordnet navn. 2.2 Grunnfilosofi Både utformingen av senteret og formidlingen vil preges av at det legges vekt på en samlet økologisk- og økonomisk bærekraftig energibruk, med vesentlig fokus på desentralisert og småskala energiomforming og fullstendig miljøregnskap. Dette gjelder hele kretsløpet ved omforming og utnytting av energien. 2.3 Formål Kompetansesenteret vil ha som mål å være ledende i regionen innen formidling av kunnskap om solog bioenergi og vannkraft, for på den måten bidra til å øke interessen, kompetansen og bruken av disse energiformene. Senteret skal være det naturlige stedet å henvende seg når en søker kunnskap om sol- og bioenergi i regionen, men også når det gjelder småskala vannkraft vil en kunne vise frem og formidle kunnskap. Bioenergidag på Istad. Foto: Per Oterholm, Energuide AS. Senteret vil bli et lærested/studiested/kurssted for bruk av sol- og bioenergi og vannkraft, herunder bidra til å styrke realfagskompetansen i grunnskole og videregående skole i hele regionen. På sikt ønsker senteret å kunne knytte til seg studenter/stipendiater fra universitet og høgskoler i forbindelse med for eksempel forskningsoppgaver. Kompetansesenteret vil bidra til en tryggere energiforsyning, der lokal energiomforming i størst mulig grad er basert på fornybare kilder med minimale skader på miljøet. Utnyttingsgraden for energibruken skal være størst mulig. 6

8 Legge til rette for selvstendige opplevelser og kompetanseheving Informere og gi svar på konkrete spørsmål Legge til rette for innhenting av data til oppgaver og avhandlinger Lover, forskrifter og tilskuddmuligheter Tilby tilpasset omvisning og kurs Tingvoll sol- og bioenergisenter 3 Målgrupper og oppgaver Kompetansesenteret skal sammen med samarbeidspartnere tilby oppdatert informasjon tilpasset de enkelte målgruppene. Målet er en kompetanseheving om sol- og bioenergi og vannkraft for hver enkelt besøkende. Alle de tre kompetansesentrene for fornybar energi i fylket bør tilby en grunnleggende energidel. Som minimum bør kompetansesentrene samarbeide om markedsføring i tillegg til utvikling og innhold i den grunnleggende energidelen. Den faglige delen av kompetansesenteret bør oppdateres ofte, for å vise den nyeste kunnskapen og for at det skal være interessant for besøkende å komme tilbake igjen. Kompetansesenteret vil holde fokus på sol- og bioenergi, men vil også kunne vise småskala vannkraftanlegg. Kursene som tilbys i første fase av kompetansesenteret vil bestå av byggeklosser av ulike tema som settes sammen og tilpasses til de ulike målgruppene. Eksempel på tema i kursene kan være effektiv energibruk i bygg, enøk, utnytting av skogsvirke til brensel, generell energilære, energiløsninger ved renovering av bygg, klimaplaner og biologisk mangfold. De ulike temaene presenteres med egne produktark. Tabell 1. Oversikt over de mest aktuelle målgruppene og oppgaver Oppgaver / innhold Målgruppe Skoleverket Studenter og forskere Husbyggere Gårdbrukere Entreprenører og annet bransjepersonell Politikere Offentlig ansatte Miljø- og naturvern-organisasjoner Alle 7

9 Skoleverket En av de viktigste målgruppene for kompetansesenteret er skolene. Fylket bør som skoleeiere innføre obligatoriske kurs for lærere som arbeider med naturfag som fagfelt. Elever både i grunnskolen og videregående skoler skal tilbys tilpassede kurs i forhold til læreplanen, samtidig som lærerne tilbys temakurs. Innholdet og undervisningsmulighetene på energisenteret skal klart overgå det som den enkelte skole kan tilby. Studenter og forskere Senteret ønsker å knytte til seg studenter og stipendiatkandidater fra universitet og høgskoler i forbindelse med oppgaver (dr. og mastergrad) og prosjekter/forsøk. Som en naturlig del av kompetansesenteret bør også stedet være aktuelt i forbindelse med publisering av nye forskningsresultater. Husbyggere/ privathusholdninger Kompetansesenteret skal være et naturlig sted å finne informasjon om ulike oppvarmingsløsninger, effektiv energibruk og lignende. Markedet for denne målgruppen ser ut til å være stort og stigende. Gårdbrukere Senteret skal kunne tilby informasjon om ulike løsninger for å utnytte ressursene ved et gårdsbruk. Det tenkes da spesielt på biogassproduksjon, skogressursene og andre biomasser samt bygging og utnytting av gardsbygninger. Entreprenører og annet bransjepersonell Her skal en finne informasjon om ulike oppvarmingsløsninger, effektiv energibruk og lignende, samt produktoversikt og ny viten om bedre løsninger. Kurs som er spesielt tilrettelagt for målgruppen. Politikere Kompetansesenteret vil tilby generelle kurs og veiledning om energiløsninger for lokalsamfunn basert på lokale, fornybare ressurser. Videre skal riktig energibruk, konsekvenser for miljøet og samfunnet generelt være tema som det gis kunnskap og innsikt i. En energi- og politikerskole i miljølære som er utviklet på Tingvoll planlegges videreutviklet og brukes som et av tilbudene. Offentlig ansatte Tilsvarende det som tilbys politikere. Miljø- og naturvernorganisasjoner Tilsvarende det som tilbys politikere. Alle andre Alle skal kunne få råd og svar på konkrete spørsmål som omhandler fagfeltene, eller i det minste bli rettledet videre. Senteret skal være tilrettelagt for at alle, også barnefamilier, skal kunne få et godt utbytte av en dagstur til senteret. Dette innebærer at senteret også må være åpent på helg, i det minste i sommerhalvåret. 8

10 4 Faglig innhold Nærings- og miljøutvalget i fylket skisserte disse oppgavene for kompetansesenteret: Samle, bygge opp og koordinere kompetanse om utnytting av sol- og bioenergi Tilby oppdatert og tilpasset informasjon og kompetanseheving for ulike målgrupper Tilby opplevelser i tilknytning til de ulike fagområdene og teknologiene Bli en naturlig del av et størst mulig nettverk på fagområdene Inspirere og stimulere interessen for realfag hos alle, men særlig hos de yngre Senteret skal vise alle sider ved omforming, distribusjon, installasjon og bruk av energi. Alt skal settes i en helhetlig, bærekraftig og økologisk sammenheng. En naturlig følge vil være at senteret også har kunnskap om regelverk, planlegging og prosjektering, tilskuddsordninger og andre økonomiske konsekvenser ved ulike utbygginger. All læring skal være kombinert med praktisk gjennomføring og erfaring. Besøkende skal gjennom egen aktivitet og interaktive tilbud få en forståelig framstilling av prinsipper og løsninger, og slik at læring gjennom dette blir artig og inspirerende. For å kunne utføre disse oppgavene må kompetansesenteret på Tingvoll ha tilgang til fasiliteter og interaktivt utstyr til bruk i undervisningssammenheng. Utstyr som hver enkelt skole ellers ikke har tilgang til, og som gjør at elevene selv kan gjøre målinger og eksperimentere omkring temaene sol-, bioenergi og vannkraft. Kompetansesenteret bør ha tilgang til et omfattende bibliotek om fagområdene, samt salg av bøker, leker og utstyr på senteret og eventuelt etablere nettbutikk i tillegg. Kompetansesenteret bør kunne vise de mest aktuelle logistikkløsningene for de ulike brenslene, flis, ved, briketter og pellets. Hele kjeden fra hogst til ferdig omdannet utnyttbar energi. Hvilke kvaliteter kjennetegner de ulike brenslene, når skal en benytte de, hvilke fordeler og ulemper er det med de ulike brenslene? Dette betinger også oversikt over hvilke kjelløsninger, med fordeler og ulemper, som finnes og er mest aktuell for de ulike brenslene. Eksempler på enkle forsøk som bør kunne gjennomføres: måling av energimengder per volum for ulike treslag fuktighetsinnhold i trevirke o rått virke hogd på ulike årstider o kunstig tørket virke o syrefelt virke virkningen av ulike naturlige tørkeopplegg utendørs andel aske i ulike brensel innhold i asken kartlegge innholdet i røykgassen fra ulike brensel energiregnskap ved kunstig tørking Når kompetansesenteret på Tingvoll satser på bioenergi og Tingvoll gard også har egen skog, vil det være aktuelt å la f.eks skoleklasser utføre målinger på skog som kan være grunnlag for utnytting til bioenergi. Som eksempel kan det gjøres bestandsmålinger på tilvekst for ulike treslag, stående volum per areal og effekter på jordsmonnet av gjødsling, uttak av grot og tilbakeføring av aske. Forklaring til tabellene 3, 4 og 5: Avmerket fullskala anlegg betyr enten at kompetansesenteret har eget anlegg eller at en kan vise fram anlegg hos samarbeidspartner i lokalsamfunnet. Tema som kun presenteres som en orientering tilbys fra fase 1. Demoanlegg som kommer i fase 2 omtales også i fase 1. 9

11 Tabell 2. Tema som bør dekkes i den generelle delen om energi Tema Generelt om energi Energi, mengder og kvalitet 1 Ulike energikilder 1 Energilover 1 Effektiv energibruk 1 Globale og lokale utfordringer 1 Tabell 3. Faglig innhold om bioenergi. Biobrensel Anlegg/tema Fullskala (F)/ Demoanlegg (D) Orientering Fase tradisjonell vedovn F 1 Ved vedkjel D 1 produksjonsanlegg F 1 Pulver forbrenningsanlegg produksjonslinje småskala fyrkjel F 1 Flis middels fyrkjel F 2 storskala fyranlegg produksjonslinje F 1 pelletskamin F småskala fyrkjel Pellets middels fyrkjel F storskala fyranlegg produksjonslinje småskala fyrkjel Briketter middels fyrkjel F storskala fyranlegg produksjonslinje Trekull forbrenningsanlegg produksjonslinje Etanol forbrenningsanlegg D 2 produksjonslinje Biodiesel forbrenningsanlegg D 2 produksjonslinje Tjære forbrenningsanlegg produksjonslinje D 1 Biogass forbrenningsanlegg F 2 produksjonslinje F 2 Avfallsbriketter forbrenningsanlegg produksjonslinje Hva er bioenergi, fotosyntesen Verdikjeden Generelt om Logistikk bioenergi Miljø- og energiregnskap Utfordringer/muligheter Fase 10

12 Tabell 4. Faglig innhold om solenergi Solenergi Anlegg Fullskala (F)/ Demoanlegg (D) Orientering Fase Passiv solvarme Småskala F 2 Storskala Småskala, luft F 2 Aktiv solvarme Småskala, vann F 2 Storskala Solkjøling Småskala 1 Storskala 1 Solkoking Småskala D 1 Solceller (PV) Småskala F 1 Storskala D 1 Soltermisk elproduksjon Storskala 1 Historisk utnytting D 1 Generelt om solenergi Tabell 5. Faglig innhold om vannkraft Vannkraft Mikro-, mini- og småkraftverk Større vannkraftanlegg Generelt om vannkraft Potensiale D 1 Metoder for utnytting D 1 Miljøpåvirkninger, utfordringer Tema Fullskala (F)/ Demoanlegg (D) Orientering Fase F 1 F 1 Vannets kretsløp Historisk utnytting D 1 Potensiale vannkraft Ulike teknologier Miljøpåvirkninger, utfordringer Ved oppgangssaga på Tingvoll Museum. Foto: Nordmøre museum. 11

13 5 Fasiliteter I fase 2 vil kompetansesenteret ha tilgang til varmesentral, biogassanlegg og ulike sol- og bioenergianlegg. I tillegg til demonstrasjonsanleggene vil kompetansesenteret ha et enkelt laboratorium, klasserom for ca 30 personer og møterom. I fase 1 vil kompetansesenteret ha tilgang til laboratorium, klasserom, møterom og kontor i eksisterende bygg ved Tingvoll gard. 5.1 Demonstrasjonsanlegg Kompetansesenteret må tilby tilpassede opplevelser tilknyttet temaene sol- og bioenergi. Det tenkes da spesielt på å utnytte de planlagte anleggene som varmesentralen, høy/flistørken, biogassanlegget osv, men det bør også være modeller av ulike anlegg etter hvert. Eksempel på flisfyringskjel. Foto: Ketil Valde, Bioforsk Økologisk. Varmesentralen som er under planlegging vil forsyne fjernvarmenettet i Tingvollvågen nord med ca 3,5 GWh varme. Sentralen vil være lokalisert på Tingvoll gard, like ved den nye driftsbygningen. I tilknytning til varmesentralen og driftsbygningen vil det bygges en kombinert høy- og flistørke, og muligens et mellomlager for tørket virke. Til tørkeprosessen benyttes solvarme og overskuddsvarme fra fyrsentralen og eventuelt et biogassanlegg. Et anlegg for produksjon av biogass vil planlegges i tilknytning til driftsbygningen eller energisentralen. Etter behov vil kompetansesenteret kompletteres med andre nærliggende anlegg som mini-, mikroog småkraftverk (Torjulvågen, Gyl og Skar), varmepumpeanlegg (Tingvoll Fjordhotell og Tingvoll kirke), flisfyringsanlegg, pelletsanlegg og historiske energiløsninger knyttet til vannkraft ved Tingvoll Museum. På Tingvoll museum finner en oppgangssag og kvernhus som er i funksjon og som kan vise tidligere tiders utnytting av vannkraften. 12

14 5.2 Undervisningsrom Klasserom i tradisjonell forstand er det flere muligheter for allerede fra starten. Ved undervisning vil en ta i bruk uteområdet, modeller, demonstrasjonsanlegg, fullskalaanlegg, laboratorium og anlegg for utprøving av løsninger Multimedia fremvisninger, videokonferanser, nett-tilgang, brosjyrer og annet materiell vil bli tilbudt. I tillegg vil det være utstilinger av aktuelle produkter fra ulike leverandører, samt en butikk for innkjøp av utvalgte varer som ellers er vanskelig å få fatt i. Bioforsk har i dag tilgjengelig både undervisningsrom, møterom, et mindre laboratorium og videokonferanseutstyr. 5.3 Andre fasiliteter Tingvoll videregående skole Tingvoll videregående skole kan ved større arrangement, og etter avtale, leie ut aula med plass til 250 personer og kantine med plass til personer. Skolen har også datarom med 30 stasjonære pc-er og et møte- / seminarrom for inntil 50 personer. Skolen har egne laboratorier for opplæring i fysikk, kjemi og biologi. Utenom skoletida kan i tillegg inntil 5 undervisnings- / grupperom leies ut. Hvert rom passer for grupper mellom personer. Alle rommene er utstyrt med lerret, projektor og høytalere, regulerbare og ergonomisk riktige stoler og bord som settes sammen som buss, grupper eller hestesko. Tingvoll vgs ligger 5 minutters gange fra det planlagte kompetansesenteret for sol- og bioenergi. Eget rom for sponsorer Aktører i næringslivet bør ha en egen avdeling til disposisjon for å stille ut ulike demonstrasjonsutstyr og reklamemateriell. Denne avdelingen må skilles tydelig fra den andre delen i senteret, slik at de besøkende ikke skal være i tvil om når senteret leverer nøytral informasjon. Anslått nødvendig areal innendørs 100 m 2. Utvendige demonstrasjonsanlegg for sponsorer tilpasses visningsformålet. Overnatting og servering Det er flere muligheter for overnatting og servering i Tingvoll, men den mest aktuelle lokaliteten er Tingvoll fjordhotell. Det finnes også andre overnattingsmuligheter med lavere standard som sammen med hotellet kan øke kapasiteten. Hotellet kan tilby 32 sengeplasser fordelt på 16 rom, auditorium med totalt 61 sitteplasser, møterom til 20 og møtebord på enkelte overnattingsrom. Hotellet har egen kafé/restaurant, og kan også levere mat til bedrifter på bestilling. Kompetansesenteret bør benytte tilbudene som eksisterer i stedet for å tilby slike tjenester selv. Tingvollen økopark vil trolig tilby overnatting i gapahuk/lavvo eller på flatseng i låve. Dette kan være et tilbud til grupper med lavt reisebudsjett, eller som ønsker opplevelsen ved slik overnatting. Opplevelsessenteret Det arbeides med etablering av landets første økologiske kunnskaps- og opplevelsessenter, med arbeidstittel Tingvollen økopark. Her er det planlagt rom for matlaging og servering, butikk, og sannsynligvis enkle overnattingsfasiliteter. En ønsker å formidle kunnskap om hva som skal til for å få til en bærekraftig utvikling, også sett i et globalt perspektiv der nord-sør samarbeidet m.a. vil bli viktig. 13

15 Værstasjon Alle de tre aktuelle kompetansesentrene vil ha interesse og bruk for fakta om lokalklimaet. Et aktuelt samarbeidsopplegg mellom sentrene vil kunne være å ha like værstasjoner ved hvert enkelt senter, og legge ut måleresultatene på hjemmesidene. Når en vurderer utnytting av solenergi er det nyttig å ha tilgang til kontinuerlige målinger av solinnstrålingen på ett eller flere relevante lokaliteter. Kjennskap til temperatur, vind og solinnstråling er også sentralt når en skal beregne energibehov i bygg. Sammen med logistikk er dimensjonering av energisentraler for bioenergi av de mest sentrale utfordringene ved utnytting av bioenergi. Ved Tingvoll gard har Bioforsk Økologisk allerede en avansert værstasjon som det vil være mulig å benytte for kompetansesenteret. Annet Det er mange gårdsmatprodusenter i Tingvoll, og økologisk, lokalprodusert eller kortreist mat kan bli et varemerke. Kompetansesenteret for sol- og bioenergi må sees i sammenheng med Tingvollen økopark og framstå også som et reiselivsmål for noen grupper. I tillegg til kunnskap om energi, er det på alle stedene også andre spennende attraksjoner. 6 Samarbeidspartnere Aktørene i forprosjektet har ulik tilknytning til et eventuelt kompetansesenter for sol- og bioenergi i Tingvoll. Men felles for alle er at de kan bidra med den økonomiske driften, ved for eksempel kjøp av tjenester, og at de har kompetanse på ulike fagfelt som kan være interessant å utnytte i senteret. Nedenfor er det opplistet faktorer som gjør eierne til naturlige, både faglig og økonomisk, aktører i kompetansesenteret. Møre og Romsdal fylke o Energiregion Møre o Utdanningssektoren Tingvoll kommune o Skolene o Satsingen på økologi og bærekraft o Satsingen på fjernvarme og fornuftig energibruk i bygg Bioforsk økologisk o Kompetanse på bioenergi o Medeier av Bioenergisenteret på Ås o Bioforsk-nettverket o Lokaliseringen og nettverket på Tingvoll gard Neas o Områdekonsesjonær nett o Eier av vannkraftanlegget på Skar o Satsingen som varmeleverandør 6.1 Omtale av andre mulige samarbeidspartnere Kompetansesenter for vindenergi på Smøla og havenergi på Runde Som tidligere nevnt er det planer om kompetansesenter for vindenergi på Smøla og havenergi på Runde. Sentralt i senteret på Smøla er Smøla vindpark og Gurisenteret med visningssenteret for vindkraft Møter med vinden. Runde miljøsenter AS er lokalisert på øya Runde, og har som formål å bygge opp forskings- og overvåkningsaktivitet. De skal også arbeide med fornybar energi fra havet, i samarbeid med investorer som Rolls-Royce, Møre og Romsdal Fylke med flere. 14

16 Tingvoll Museum Tingvoll Museum er en del av det konsoliderte Nordmøre Museum. Tingvoll museum har i mange år satset spesielt på formidling til barn og unge og blir hvert år besøkt av mange av skoler. Her finnes, som nevnt tidligere, også vanndrevet kvern og oppgangssag. I dag er det ca 1,5 årsverk knyttet til Tingvoll Museum. Tingvoll videregående skole. Tingvoll videregående skole har 150 elevplasser fordelt på 6 utdanningsprogram allmennfag / studiespesialisering, idrettsfag, media / kommunikasjon, byggfag, elektrofag og helse- og sosialfag. Skolen har 35 ansatte og et bredt faglig samarbeid med kommunen og lokalt arbeids- og næringsliv. Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi Deltagere fra de tre mulige kompetansesentrene i Møre og Romsdal var på studietur til Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi i Danmark. Dette er et senter som ligner mye på de sentrene som en forsøker å etablere i Møre og Romsdal. Forskjellen er hovedsakelig at de ikke holder seg til en spesiell energikilde, selv om de har størst fokus på vindenergi. Studieturen var svært nyttig i forhold til å etablere kontakt med folkesenteret, og at vi fikk sett et eksempel på et vellykket kompetansesenter. Centre for Alternative Technology (CAT), Wales Deler av prosjektgruppen har vært på studietur til CAT i prosjektperioden. Senteret kan også være en framtidig faglig samarbeidspartner. CAT har fokus på tiltak som kan være med og løse problemer i forhold til klimaproblematikken, forurensninger og å redusere sløsingen med begrensede ressurser. Helhetstenking og kretsløpsfilosofi er et vesentlig tema hos CAT. Senteret har mange likhetstrekk med Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi. 6.2 Faglige partnere Under arbeidet med forprosjektet er det tatt kontakt med flere aktuelle faglige samarbeidspartnere, som vist i kontaktmatrisen nedenfor. Formålet med henvendelsen er å forsøke å kartlegge hvilke oppgaver fagmiljøet etterspør, og kartlegge hva fagmiljøet kan bidra med overfor kompetansesenteret. Tilbakemelding fra aktuelle samarbeidspartnere: Senter for fornybar energi og NTNU: Gjennom deltagelse i forskningssenteret Center for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN)har de kompetanse på sol-, bio- og vindenergi, og er langt fremme på forskning på disse energiformene. Alle de tre aktuelle kompetansesentrene i fylket hadde et felles møte med SFFE den 15.mai Formålet med møtet var å se på mulighetene for samarbeid og å bli bedre kjent med hverandre. Konklusjonen fra møtet var at følgende kan være interessante muligheter for samarbeid: Kompetansesentrene kan få tilgang til tjenester fra SFFE, eks ved arrangement av seminarer og kurs. SFFE kan formidle henvendelser videre til kompetansesentrene. Kompetansesentrene kan arrangere kurs og samlinger for studenter som er forbundet med SFFE. SFFE kan være behjelpelig med å få studenter og forskere til å gjennomføre datafangst for oppgaver og studier ved kompetansesentrene. Kompetansesentrene har en kilde til ferske forskningsresultater gjennom SFFE. Kompetansesentrene har fått en mulighet til å bli en deltager i nettverket til SFFE, hvis en aktiv tar vare på den. 15

17 Norsk Solenergiforening: De er positive til initiativet til et kompetansesenter for sol- og bioenergi på Tingvoll. De ser et stort behov for å øke kunnskapen om termisk solenergi, og kompetanse på gode kombinasjonsløsninger med sol- og bioenergi. Utdannings- og informasjonsaspektet er veldig viktig for foreningen. De har begrenset med ressurser per i dag, men ønsker å bidra med å spre informasjon samt gi adgang til sitt nettverk og være behjelpelig med å identifisere nøkkelpersoner. Møre og Romsdal fylke, Landbruksavdelinga Landbruksavdelinga er også positive til initiativet til et kompetansesenter for sol- og bioenergi på Tingvoll. De ønsker at kompetansesenteret skal kunne tilby kurs og kompetansetiltak for ulike aktører innen bioenergibransjen, slik som gard- og skogeiere som ønsker å etablere gardsvarmeanlegg eller anlegg for varmesalg, VVS-bransjen, elektrikere, arkitekter, politikere og planleggere i offentlig og privat sektor. For å kunne tilby disse ser de det som viktig at kompetansesenteret inneholder et visningsanlegg for biovarmeanlegg som nytter skogsflis, eventuelt også et mindre tørkeanlegg for skogsflis som nytter solenergi til oppvarming av tørkeluften og et pilotanlegg for biogass fra husdyrgjødsel. Overfor kompetansesenteret kan de bidra med sitt nettverk for å skape innovasjon og gode resultater innenfor bioenergiprogrammet. Programmet blir forvaltet av Innovasjon Norge og skal bidra til økt verdiskaping innen bioenergi fra landbruket. Landbruksavdelinga samarbeider med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om det 2-årige bioenergiprosjektet Biostigen. Dette programmet skal bidra til utvikling av effektiv logistikk og lønnsomme verdikjeder knyttet til uttak av råstoff til biobrensel fra skog, kulturlandskap og vegkanter. Erfaringene fra prosjektet vil kunne være nyttig for kompetansesenteret på Tingvoll. Fra svaret kan en tolke at landbruksavdelinga vil samarbeide med kompetansesenteret om utveksling av kompetanse. ENOVA Enova anser initiativet om opprettelse av kompetansesentrene som spennende, og de ønsker å bli oppdatert om resultatene når de er ferdige. Så langt de har ressursmessig kapasitet vil de bidra med sin kompetanse og informasjon om egen virksomhet knyttet til aktiviteten ved kompetansesentrene. De har tidligere deltatt i energifaglige seminarer i regi av Energiregion Møre, og er åpne for tilsvarende samarbeid også i fremtiden. Jærmuseet Vitengarden De syns planene om et kompetansesenter for sol- og bioenergi er veldig spennende, og vil gjerne ha et formelt samarbeid. Formålet med kompetansesenteret er mye sammenfallende med Jærmuseet. De tror begge vil ha utbytte av å utveksle ideer, kunnskap og erfaringer. De er på planleggingsstadiet når det gjelder formidling av sol- og bioenergi, men tror de kan bidra overfor kompetansesenteret med erfaring i utvikling av interaktive stasjoner og formidling av realfag til skoleelever og et allment publikum. Norsk Bioenergiforening (Nobio): Nobio er en nasjonal interesseorganisasjon som arbeider for å øke bruke og kunnskapen om bioenergi generelt, samtidig som informasjonsaspektet er viktig. Kompetansesenteret ser det som naturlig å samarbeide med Nobio, gjennom blant annet nettverket til foreningen. 16

18 6.2 Økonomiske partnere Som omtalt i kapitel 10 ønsker eierne av forprosjektet at driften av kompetansesenteret skal være økonomisk uavhengig av andre aktører, for å synliggjøre at senteret er en leverandøruavhengig aktør. Andre økonomiske partnere vil først være aktuell ved forespørsler som gjelder konkrete prosjekter, som f.eks sponsing av modeller og utstyr. Hvilke aktører som kan være aktuell som sponsorer vil derfor være umulig å avgjøre før en ser hvilke prosjekter som dukker opp. 7 Organisering Aksjeselskap, kommunalt foretak og stiftelse har vært diskutert som aktuelle selskapsformer. Prosjektgruppen har blitt enig om at den mest hensiktsmessige vil være å organisere kompetansesenteret som en stiftelse. Møre og Romsdal fylke har valgt stiftelse som selskapsform i etableringer med lignende formål. Formålet med senteret er primært ikke kommersielt, men å formidle kunnskap og øke kunnskap hos målgruppene. Senteret vil heller ikke være eiere av lokalene eller andre store verdier. Det legges til grunn at eventuelle overskudd fra driften brukes til å videreutvikle senteret. Se mer utførlig diskusjon i eget vedlegg. 8 Bemanning Prosjektgruppen ser for seg at det etter hvert må ansettes 1,5-2 årsverk, med minst en fullstilling fra oppstart. Til sammen må de ansatte ha god faglig innsikt om sol- og bioenergi og vannkraft, og evne til å inspirere andre til å bruke denne teknologien. Stillingene kan kombineres med utveksling av kompetanse og kapasitet ved ungdomsskolen og Tingvoll videregående skole, samt arbeid med prosjekt, rådgiving, FoU arbeid, formidling, informasjon og inspirasjon overfor ulike målgrupper. Aktuelle oppgaver vil være å etablere og utvikle samarbeid med kommunene, fylket og næringslivet generelt og gjennomføre prosjekter der sol- og bioenergi og vannkraft tas i bruk. Tilknyttinga til skolene gir nær kontakt opp mot mange av brukerne av opplæringstilbudet. Bemanninga på varmesentralen er anslått til 0,5 årsverk etter at sentralen er kommet i drift. Mulighetene for en kombinertstilling mellom drift av varmesentralen og oppgaver ved kompetansesenteret bør vurderes. Kompetansesenteret vil kunne ha god nytte av driftskompetansen og kunnskapen om varmesentralen ved for eksempel omvisninger. En ser for seg å kunne kjøpe/utveksle tjenester fra Bioforsk Økologisk etter behov. Samarbeid med Bioforsk Økologisk og Tingvollen økopark vil gi en fleksibel bemanning som kan tilpasses ulike faglige behov og mengde arbeid. Når Tingvollen økopark blir etablert, vil det være naturlig med et samarbeid om oppgaver som informasjon, mottak av besøkende, kurs og konferanser, salg og markedsføring. Viktige oppgaver og kvalifikasjoner for den første heltids ansatte vil være: Daglig leder funksjon God faglig innsikt i energi generelt, og spesielt innen sol- og bioenergi og vannkraft Gode pedagogiske evner Arrangere kurs og informere besøkende Markedsføring Oppbygging og utvikling av senteret Nettverksbygging og ønske om faglig utvikling Ved en plassering på Tingvoll vil Bioforsk Økologisk/ Tingvoll Næringshage kunne tilby kontorplass i et fagmiljø med forskning, utviklingsarbeid, formidling, innovasjon og næringsutvikling som fokus. De som blir ansatt vil dermed kunne dra nytte av et landsomfattende nettverk med fagfolk innen bioenergi, og gjennom dette få mulighet til å delta i nasjonale/internasjonale prosjekt og oppgaver. 17

19 Flere av de ansatte har fagkompetanse som vil være relevant å trekke inn i et sol- og bioenergisenter. Når Tingvollen økopark blir etablert, vil det være naturlig med et samarbeid om oppgaver som informasjon, mottak av besøkende, kurs og konferanser, salg og markedsføring. Samarbeid med Bioforsk Økologisk og Tingvollen økopark vil gi en fleksibel bemanning som kan tilpasses ulike faglige behov og mengde arbeid. 9 Markedsføring Møre og Romsdal fylke har som målsetting at fylket skal bli et pilotfylke for miljøvennlig og bærekraftig energiomforming, og at statusen som pilotfylke skal føre til at det blir oppretta regionalt/ nasjonalt/ internasjonalt senter for bærekraftig utvikling. Med bakgrunn i de vedtak som allerede er gjort er det derfor naturlig at fylket tar aktiv del i merkevarebyggingen for de tre kompetansesentrene. Markedsføringen av kompetansesenteret bør hovedsaklig skje gjennom nettverksbygging og det å være synlig i hele regionen, bl.a. gjennom media. En vellykket merkevarebygging, nettverksbygging, egen hjemmeside og brosjyre vil kunne være en mer kostnadseffektiv markedsføring enn en markedsføring gjennom annonser og lignende. Andre mulige markedsføringskanaler kan være: Utdanningsavdelingen hos Møre og Romsdal fylke, spesielt ansvar for markedsføring mot elever og lærere som skoleeier Skolenettverk og fagtidsskrift for pedagogisk personale Berørte aktører/interessenter Kommunen o hjemmesiden o skolene Tingvollen økopark Kompetansesentrene på Runde og Smøla (felles markedsføring) Reiselivsbransjen (Destinasjon Kristiansund og Nordmøre spesielt) Energibransjen Entreprenører ORKide og KS (mot offentlig forvaltning og politikere) Andre nettsteder (Flickr, Twitter, You Tube, Facebook) Andre tilsvarende senter i inn- og utland Solbatterilader ved Nordisk Folkecenter for Vedvarende Energi. 18

20 9.1 Besøksspotensiale Tabell 6. Anslag over antall deltagere på kurs og besøkende Målgruppe Skoleverket Studenter og forskere, hospitanter Kurs og samlinger Andre besøkende Kommentarer til tabell 1. Et mål for kompetansesentrene på lengre sikt bør være å få alle skoleklasser fra et årstrinn i hele fylket til å besøke minst ett av sentrene. Skoleverket er fordelt på 20 skoleklasser à 25 elever per år, i tillegg til lærere på kurs. Antall studenter og forskere er personer som benytter kompetansesenteret til forskning og innhenting av bakgrunnsmateriale for oppgaver og avhandlinger. Raden med Kurs og samlinger omfatter kurs og samlinger for husbyggere, gårdbrukere, entreprenører og annet bransjepersonell, politikere, offentlig ansatte og miljø- og naturvernorganisasjoner. Andre besøkende omfatter de som kommer på kortere uorganiserte besøk. 10 Økonomi Prosjektgruppen ser det som en fordel om kompetansesenteret kan være økonomisk uavhengig av andre partnere. Økonomiske bidrag fra andre samarbeidsparter bør skje gjennom konkrete prosjekter og forespørsler som gjelder f.eks sponsing av modeller og utstyr. Møre og Romsdal fylke har allerede vedtatt å støtte kompetansesentrene med årlige økonomiske midler også i driftsfasen. Fylkestinget vedtok i sak 70/08 følgende: "Fylket gjennom Energiregion Møre har sett seg store mål om å bli pilotfylke for miljøvenleg og berekraftig energiomforming. Fylket vil difor støtte etablering av kompetansesentra for havenergi på Runde i Herøy, bio- og solenergi på Tingvoll og vindkraft på Smøla med økonomiske midlar og kompetanse også i driftsfasen. Fylkestinget ber om å få framlagt ei sak om dette." Forprosjektet vil derfor synliggjøre omfanget av dette behovet i et driftsbudsjett for kompetansesenteret på Tingvoll. En ønsker at skoleklasser derfor skal ha mulighet til å benytte kompetansesenteret uten at de behøver å betale for oppholdet. (utenom skyss) Kompetansesentra bør være en del av fylket sin forsterka satsing på realfag i skolen, både grunnskole og videregående skole. Det er ønskelig å unngå kapitalkostnader ved kompetansesenteret, siden driftskostnadene forventes å bli tilstrekkelig krevende. Analyser som er gjort for tilsvarende besøkssenter, viser at en er avhengig av lave/ingen kapitalkostnader, selv med et besøkstall opp mot Investeringsbudsjett Forprosjektet forutsetter at et fullskala biobrenselanlegg (flisfyring) blir realisert som planlagt av Tingvoll kommune og eventuelt andre samarbeidspartnere. I tillegg forutsetter forprosjektet at det blir bygd et pilotanlegg for biogassproduksjon i tilknytning til garden og flisfyringsanlegget. Men for å få til dette må en ta høyde for at kompetansesenteret må bidra med et tilskudd i størrelsesorden kr ,- for etablering av et biogassanlegg. Forprosjektet forutsetter videre at kompetansesenteret leier tilgang til eksisterende demonstrasjonsanlegg, og at det i oppstarten blir investert i f.eks en vedkjel, småskala solkoker og 19

Forprosjekt Nasjonalt Vindenergisenter Smøla

Forprosjekt Nasjonalt Vindenergisenter Smøla Forprosjekt Nasjonalt Vindenergisenter Smøla 2.juni.2009 Innholdsliste Sammendrag... 3 1 Bakgrunn... 4 1.1 Smøla kommune... 4 1.2 Statkraft... 4 1.3 Energiregion Møre... 5 1.4 Forprosjekt kompetansesenter...

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011

Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 Seminar møte i ressursgruppa for energi- og klimaprogrammet, Hvam vgs 6.4.2011 11.00 Lunsj i gårdsbutikken Beite 11.45 Velkommen v/rektor Iver Husum 12.00 Orientering om 3-årig program for Energi- Klima-

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

ÅRSMELDING 2008. Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK. Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanseregnskap Revisjonsberetning

ÅRSMELDING 2008. Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK. Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanseregnskap Revisjonsberetning ÅRSMELDING 2008 Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK Styret i NORSØK 2008: Styreleder Kristin Sørheim (Tingvoll kommune) foran. Fra venstre: Erik L. Moen (OIKOS), Anita Villa (Bioforsk Økologisk),

Detaljer

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef

Bioforsk Økologisk. Atle Wibe Forskningssjef Bioforsk Økologisk Atle Wibe Forskningssjef TINGVOLL GARD Prestegård Landbruksskole Forskningssenter for sau NORSØK (1986-2005) Privat stiftelse Bioforsk Økologisk (fra 2006) Garden er forpakta bort Bioforsk

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Lavenergi og klimatiltak i landbruket

Lavenergi og klimatiltak i landbruket Lavenergi og klimatiltak i landbruket Hovedmål: Et energieffektivt landbruk med lav bruk av fossil energi, tilpasset nye klimautfordringer. Hovedstrategi: Formidle kunnskap og kompetanse ved å skape nettverk

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012

Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Handlingsplan 2012 Visjon: Verdier: Forretningsidé: Hovedmål: Oi! skaper mersmak og merverdi Glede - Oppfinnsomhet - Dyktighet Oi! utvikler og selger kunnskap om trøndersk

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Finansiering av varmeanlegg.

Finansiering av varmeanlegg. Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30 MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 07.03.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene ligger

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Årsmelding 2006 Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Styret i NORSØK 2006 ved Stjernehuset. Fra venstre Kristin Sørheim, Erik L. Moen, Ole Syltebø, Anita Villa og Kirsty McKinnon Innhold Årsberetning

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK

ENERGISENTERET - STØTTE TIL INFORMASJONSMODUL FOR BIOENERGI ENERGISENTERET I HUNDERFOSSEN FAMILIEPARK Saknr. 9833/08 Ark.nr. S01. Saksbehandler: Arne Olav Nyberg Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Informasjonsmodul for bioenergi

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Fornybar energi i Energiregion Møre

Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar energi i Energiregion Møre Fornybar Forum 22.09.2010 Joralf Flataukan Leiar Energiregion Møre Bakgrunn for etablering av Energiregion Møre Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal med underskot

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Utdanningstilbud 2012/2013. -Dyr med realfag

Utdanningstilbud 2012/2013. -Dyr med realfag Utdanningstilbud 2012/2013 -Dyr med realfag Naturbruk: Energi og miljø NYHET 2012/2013 Elevene får allerede på vg1 direkte kontakt inn til forsknings- og innovasjonsmiljø ved NTNU Undervisningsopplegg

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011

Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Nasjonalt møtested på Kongsberg for ungdom-viten-næringsliv-kultur Industrikonferansen 2011 Kjell O. Solbakken prosjektleder Hvorfor Exploria? Exploria skal styrke interessen blant ungdom til å velge realfagsutdanning

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

30 år med nyttig miljøforsking!

30 år med nyttig miljøforsking! 30 år med nyttig miljøforsking! Presentasjon på Jubileumsseminaret for feiringa av Vestlandsforsking sitt 30års jubileum Carlo Aall Vestlandsforsking Noen fakta om miljøgruppas historie (1) 1988: Det første

Detaljer

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST

KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST KREATIVITET NYSGJERRIGHET EKSPERIMENTLYST S TIFTELSEN N ORDNORSK VITENSENTER STRATEGI- OG UTVIKLINGSPLAN 2011-2015 1) INNLEDNING Nordnorsk vitensenter (heretter kalt Vitensenteret) ble stiftet 29.08.02.

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen

Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen Forprosjekt gründerskap og etablerertilbud i Drammensregionen «Hva finner en gründer når han leter etter etablerings- og starthjelp?» Utarbeidet for Drammen Næringslivsforening og Drammen kommune Av Mariann

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Forretningsområde Energi

Forretningsområde Energi Forretningsområde Energi Konsernstruktur i Agder Energi AS Konsernsjef Økonomi/ Finans Organisasjon Informasjon FO Energi FO Nett FO Marked FO Tjenester - AE Produksjon AS - AE Varme AS - Norsk Varme-

Detaljer

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31]

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] KUBEN YRKESARENA Samarbeidsplattform Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] 1 SAMARBEIDSPLATTFORM INKL STYRINGSSTRUKTUR OG MANDAT Visjon

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07

ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 ENERGIPLAN VEIEN OPPDAL 29.11.07 DISPOSISJON Spillvarme Holla Energiplan Hemne kommune 1989 Småkraft 2003 Samla plan 2006 Hemne Fjernvarme 2006/7 Kommuneplan 2007 Energiplan 2007 Alle veier fører til.

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016

STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 STRATEGIMELDING KPF 2014-2016 Visjon: Trygge og tydelige, omsorgsfulle og verdibaserte voksne til barnets beste. Bakgrunn KPF har de to siste styreperiodene bidratt med hjelp og råd til ansatte i skole

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Hva kan vi tilby deg som skogeier? Hva kan vi tilby deg som skogeier? Nordnorsk Bioenergi AS Sveinung Ims Daglig leder Temadag for skogeiere Tjeldsundbrua Kro, Skånland 23.11.11 Hvem er Nordnorsk Bioenergi? Selskapet ble stiftet i mars

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter

Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter Rin gvirkninger av Lefdal Mine Datac enter Forprosjekt Kristian Todal NORDFJORD VEKST AS Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 2 2. Mål og rammer... 2 2.1 Mål for prosjektet... 3 2.1.1 Effektmål:... 3 2.1.2Prosjektmål:...

Detaljer

Vi klekker ut fremtidens forskere!

Vi klekker ut fremtidens forskere! Vi klekker ut fremtidens forskere! Forskerfabrikken stimulerer barns interesse for naturvitenskap og forskning. Flere tusen barn har gått på Forskerfabrikkens forskerkurs. Men barna mister ikke denne interessen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

VilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009

VilVite - Bergen Vitensenter AS. Vitenregnskap 2009 VilVite - Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 Bergen Vitensenter AS Vitenregnskap 2009 ÅRSRAPPORT VILVITE 2009 VilVite har som formål å skape økende og positiv oppmerksomhet rundt naturvitenskaplige

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer