Forord. Norsk økonomi er fortsatt inne i en markert oppgangsperiode. Dette har bidratt til gode års-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Norsk økonomi er fortsatt inne i en markert oppgangsperiode. Dette har bidratt til gode års-"

Transkript

1

2

3 Forord Norsk økonomi er fortsatt inne i en markert oppgangsperiode. Dette har bidratt til gode års- - resultater for alle grupper av jinansinstitusjonex For de store forretningsbankene må resultatene for 1995 imidlertid sees i sammenheng med tilbakef~nnger av tidligere tapsavsetningq som er - utpregede engangseffektex Livsforsikringsselskapenes overskudd skyldes i stor grad betydelige kursgevinster på verdipapirer i Finansmarkedene er eget av økende konkurranse, innenlands oglfi-a utlandet. Dette har fmft til en klart synkende rentenetto for bankene. Også for forsikringsselskapene synes det som dzffe- rensen mellom den ordinme avkastning og kostnadene blir mindre. Samtidig skjer det belydelige teknologske endringer derjinansielle tjenester i vesentlig stme grad enn før vil bli distribuert ved bruk av data og tehett. Utviklingen både i marked og teknolog kan reise fundamentale lønnsomhetsprobher for de institusjoner som ikke klarer å tikasse virksomhet og kostnader til den nye situasjonen. De Jleste jinansinstitusjoner må repe med at resultatene i 1996 ikke blir så gode som for Inntjeningen for i dor derfor i stor grad benyttes til reell styrking av egenkapital og soliditet. Livsforsikringsselskapene bør styrke sine tilleggsavsetningq ikke minst for bedre å kun- ne utnytte den jiahet i frnuesforvaltningen som slike økte avsetninger gir blant annet til å øke aksjeplassenhgene. Det er en internasjonal erfaring at grunnlaget for kriser ijinansnm'ngen ofte legges under høykonjunkturex Erfaringen lfi-a Norge er den samm. Nøktern kredittvurdering; styrket soliditet og robust lønnsomhet bør derfor nå vektlegges for at institusjonene skal stå best mulig rustet til å møte en mindre gunstig økonomisk utvikling. For Kredittilsynet har 1995 vmt et år med stor aktivitet. Stedlige tilsyn står sentralt i kommu- nikasjonen med og oppfølgingen av de ulike virksomhetex På alle områder er det glennomført fle- re slike tilsyn i 1995 enn føl: Fme6yggende virksomhet er i samsvar med strategiplanen slyrket glennom overvåking av makroøkonomiske forhold, krav til intern kontroll også i forsikring, råd om god praksis ved kredittgiving og andre tiltak. Også i 1996 vil Kredittilsynet legge stor vekt på forebggende tilsynsvirksomhet, hermnder til- syn med dejinansielle konserna Det vil bli glennomført et smlig posjekt om virkningene av den teknologiske utvikling for jinansnmingen. Oppfølgingen av det felles europeiske regelverk for markedsrisiko i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak vil vme en viktig oppgave. Rapportering om og krav til kapitaldekning for beholdningen av verdipapirer vil slyrke institu- sjonene~ evne til å møte svingninger i verdipapirmarkedene. Oslo, den 18. januar 1996 L Erling Selvig /~jørn skogstad Aarno Styreleder Kredittilsynsdirektør Side 3

4

5 Utviklingstrekk og utfordringer God inntjening kan gi bedre soliditet i finansnæringen Året 1995 har gitt tilfredsstillende resultater for samtlige grupper av finansinstitusjoner. Resultatene er Mart bedre enn året før med unntak av finansieringsselskapene. Disse hadde til gjengjeld et rekordår i Figur 1 viser at resultatet for forretnings bankene i 1995 er det beste på mer enn ti år og at det for sparebankene er det nest beste etter rekordresultatet i De gode resultatene i 1995 henger tildels sammen med fallende rentenivå gjennom året og en positiv utsikling på verdipapirmarkede t. Også forsikringssel- skapene fikk svært gode resultater i 1995, i det vesentlige som følge av økte finansinntekter. For bankene, og spesielt for forretnings bankene er resultatene sterkt påvirket av engangseffekter knyttet til tapsutviklingen. Tapene avhenger av konjunkturutviklingen. Bedringen i husholdningenes og bedriftenes økonomi har ført til nedgang i misligholdte lån, samtidig som økte eiendomspriser har bedret sikkerheten. Dette har medført en betydelig reduksjon i tapsavsetningene i Tilbakeføring av tidligere tapsavset- ninger har i 1995 bidratt til at bankenes bok- førte tap er unormalt lave. Dette har særlig i Figur l : Drzftsresultat etter tap for forretnings- og sparebanker i (i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital) og estimat for H95 i Kilde: Kredittilsynet... gjort seg gjeldende for forretningsbankene som i de tre første kvartalene i 1995 tilbake- forte 2,2 mrd kroner. Samlet tilbakeføring i perioden 1992 til og med tredje kvartal 1995 var 6,3 mrd kroner. Dette svarer til en sjette- del av de samlede bokførte tap på 3'7 mrd kroner fra og med 1990 til og med tredje kvartal i De 30 største sparebankene tilbakeførte knappe 0,6 mrd kroner de tre første kvartalene i Fra 1992 var de sam- lede tilbakeføringer på vel 1,9 mrd kroner, eller vel en tidel av sparebankenes samlede bokførte tap fra 1990 til og med tredje kvar- tal I all hovedsak må en derfor konsta- tere at de store tapsavsetningene i kriseperio den fram til og med 1993 var nødvendige. Gode resultater for samtlige finans- institusjoner i Resultatene for bankene er sterkt påvirket av engangseff ekter knyttet til tilbakefsring av tapsavsetninger Tabell l: Bankenes boy* tap iperiodenfra 1992 t.0.m. 3. kvartal 1995-fmetningsbanker + 30 sparebanker) i Kilde: Kredittilsynet... i Side 5

6 i Figur 2: Nettorente spare- og forretningsbanker og estimat for 1995 i 5,O Etter Kredittilsynets mening bør en vesentlig del av årets resultater innen bank- næringen benyttes til å styrke soliditeten. Det er fremdeles viktig å styrke bankenes kjernekapital og sørge for å ha tilstrekkelige tapsavsetninger. Selv om situasjonen nå for- toner seg rimelig lys, er det ingen gitt å tid- %.-v* feste neste lavkonjunktur. Kredittilsynets oppfatning er at kjerne-! 75 7' kapitaldekningen for forretningsbankene i Kilde: Kredittilsynet innen rimelig tid bør opp på et nivå på ca. i prosent av beregningsgrunnlaget. Dette i Figur 3: Kjernekapitaldekning i forretnings- og sparebanker 4. kv b i 12 tilsvarer nivået i de større forretnings- bankene i de øvrige nordiske land. Dette betyr at arbeidet med å redusere kostnad- ene må prioriteres, at hensynet til solidite- ten bør veie tungt ved fastlegging av utbyttet og at bankene normalt bør være tilbake- holdne med ekspansjon og oppkjøp. i Kv.4 92 Kv.2 Kv.3 Kv.4 93 Kv.2 Kv.3 Kv.4 94 Kv.2 Kv.3 Kv.4 95 Kv.2 Kv.3 Kilde: Kredittilsynet Note: Beregningsgrunnlaget omfatter en risikovekting av eiendelsposter og poster utenom balansen, der risikovekten bestemmes av den antatt kredittrisiko den enkelte post representerer. Sparebankene har ei1 større andel av sine eiendeler i plasseringer med lavrisikovekt, og har derfor større spredning mellom kurvene for kjernekapitaldekning. En fortsatt nedgang i nettorenten gir grunn til bekymring for bankenes økonomi Kredittilsynet mener at en vesentlig del av årets resultater i banknæringen bør benyttes til å styrke soliditeten Side 6 Den sterke konkurransen på utlånssiden har presset institusjonenes marginer og gitt nedgang i nettorenten i Utviklingen må vurderes i forhold til det relativt høye nivå for nettorenten i årene Nettorenten i 1995 er likevel lavere enn det som tidligere har vært vanlig, særlig for for- retningsbankene, En fortsatt nedgang gir grunn til bekymring for bankenes økonomi. Gjennom 1995 synes kostnadene målt i løpende kroner å ha økt noe, bortsett fra i kredittforetak og livsforsikringsselskaper. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvalt- ningskapital er det bare finansieringsselska- pene som har en betydelig nedgang. Dette skyldes en sterk volumvekst. Oversikt over strukturendringene Finansmarkedene har i flere tiår vært pre- get av fusjoner og overtagelser, ikke bare i Norge men også internasjonalt. Institu- sjonene~ størrelse har økt, noe som i stor grad har vært en tilpasning til utviklingen mot større enheter ellers i næringslivet. Etter noen år hvor denne prosessen her hjemme stort sett har vært et ledd i krise- håndteringen, er vi nå tilbake i en mer nor- malisert situasjon. Oppkjøp og fusjoner skjer nå med utgangspunkt i institusjonenes egne ønsker og behov. Tabell 2 sammenlig- ner utviklingen i markedsandelen for de til enhver tid tre største bankene i hvert av de Skandinaviske land. Tabell 2: Utviklingen i de til enhver tid tre st~rste bankenes markedsandel i Skandinavia Kilde: Nordens banker og Europa/NIB *Postbanken ikke inkludert

7 I Finland og Island har de tre største bank- ene over en lengre periode hatt en stor mar- kedsandel. I Finland har konsentrasjonen økt ytterligere etter fusjonen mellom de to største forretningsbankene l. januar Når bedringen i kapitaldekningen.. etter 1993 ikke er større, har det sammenheng med at mulighetene til å medregne uspesi- fiserte tapsavsetninger i egenkapitalen er blitt gradvis avviklet, og med økende utlån, Figur 4: Fmaltningsltapita1 i de ved utgangen av 3. h Kn DnB CBK Sparebanken Uni Postbanken Gjensidige Nor Storebrand særlig fra sparebankene. Kilde: Kredittilsynet, nøkkeltallskjemaer samt kvartalsrapporter De to største norske forretningsbankene i... har ønsket å vokse gjennom oppkjøp av hen- holdsvis Vital Forsikring og Norgeskreditt. Også det nederlandske forsikringsselskapet Figur 5: Nordiske bankkonsent*, forvaltningskapital og KjernekapitaIdekning $x Aegon ønsket å overta Vital. Kredittilsynets tilrådninger, gitt i slutten av september. i , var at både Den norske Bank og ,o Aegon får konsesjon til å kjøpe Vital, og at e 300 Kreditkassen får konsesjon til å kjope i 2 L : u Kjernekapital 7,5 1 T ,O 2 : m Norgeskreditt..- Den harde konkurransen har medfort i ,s press på marginene. Dette gjør det nødven- i o dig i skjære ned p5 distribusjonsnett og bemanning. En annen klar tendens er kredittforetakenes reduserte betydning. Etter liberaliseringen hadde disse foretake- ne en enorm vekst i noen år. Nå har etter- spørselen etter fastrentelån vært svak en tid på grunn av høyere rente for lange enn for kortvarige lån. Utlånsvolumene i kreditt- foretakene har derfor gått ned, samtidig som mange enten er blitt banker eller er overtatt av banker. Det er en klar tendens på det norske finansmarked, i tråd med internasjonal utvikling, at institusjonene inngår i blan- dede finanskonserner som tilbyr hele spek- teret av finans- og forsikringstjenester. For øyeblikket kan det se ut som det norske finansmarkedet vil bli preget av et begrenset antall slike finanskonserner. De seks største i dag er: Den norske Bank, Kreditkassen, Sparebanken NOR, UNI Storebrand, Postbanken og Gjensidige. I størrelse er disse likevel relativt beskjed- i Merita SE-Banken Den Danske Svenska Unibank Bank Handelsbanken Kilde: Kredittilsynet * Merita er en sammensluining fm av de to finske storbankene Unitas og KansallisOsake-Pankki. ne, ikke bare i europeisk målestokk, men også i nordisk sammenheng. At de største norske er vesentlig mindre enn sine nor- diske konkurrenter, kan vise seg å bli en ulempe i konkurransen fremover. Dette gjel- der spesielt i markedet for større bedrifts- kunder. I tillegg er soliditeten hos de norske stor- bankene, målt ved kjernekapitaldekningen, også svakere enn i de øvrige nordiske stor- banker. Dette innebærer konkurranse med banker som har betydelig større finansiell styrke enn det norske storbanker kan oppvise. Det er vanskelig å vite i hvilken retning finansmarkedene og institusjonene vil utvikle seg de nærmeste årene. Men en må regne DnB Kredittkassen Kjernekapitaldekningen i forretningsbankene ber opp på et nivå på ca. l O prosent av beregningsgrunnlaget Det er en klar tendens til dannelse av blandede finanskonserner som tilbyr hele spekteret av finans-og forsikringstjenester Side 7 o

8 Holdingmodellen er viktig for å forhindre eventuelle problemer å spre seg fra finans til forsikring og omvendt med ytterligere forsøk på oppkjøp og fusjoner. Myndighetene kan i noen grad påvirke utviklingen, men også etterspørselforhold og teknologisk utvikling vil spille en betydelig rolle. Den ordinære modellen for finanskonsern tilsier at det skal være et holdingselskap på toppen for å forhindre at eventuelle problemer får spre seg fra finans til forsikring og omvendt. Det er viktig at myndig- Kredittilsynet legger stor vekt på konserntilsynet hetene holder fast på holdingmodellen der den kan anvendes. Den sterke utvikling mot blandede konsern har gjort det nødvendig å arbeide videre med å forbedre konserntilsynet. Her vil Det er sterk vekst samarbeidet med utenlandske tilsynsi IT-baserte banktjenester myndigheter fortsatt stå sentralt. Ved etablering av konserner med relativt store banker og forsikringsselskaper innenfor samme gruppe, stilles nye krav såvel til institusjonenes egne styrings- og kontrollsystemer som til tilsynet. Særlig for å sikre at livs forsikringskundene mottar sin rettmessige del av verdiskapningen, men også ut fra i Figur 6: Utenlandsandel lån til norske foretak Utenlandske finansinstitusjoner er i ferd med å gjenvinne markedsandeler på utlånssiden Side 8 W i generelle hensyn til soliditet og risikospredning og -avgrensning, er det viktig at institusjonene har betryggende systemer og rutiner for å håndtere forholdet til andre selskaper i samme konsern. Det ligger tilsynsmessige utfordringer i å sikre at problemer som måtte oppstå i en institusjon ikke overføres til andre selskaper i konsernet. På regelverksiden har Norge ligget i forkant av utviklingen med regler for transaksjoner, lån og utbyttefordeling mellom foretak i finanskonserner. Hittil har etableringer over landegren- sene betydd lite i Norge, og norske etable- ringer i utlandet har for tiden heller ikke stort omfang. Dette kan endre seg, og vil stille krk til samarbeid med andre lands til- synsmyndigheter og evnen til å følge med på uteaktivitetene. En annen utfordring i til- synsarbeidet ligger i faren for svake nyetable- ringer. Erfaringer fra både bank og forsik- ringssiden viser at en betydelig del av nyeta- bleringene på 80-tallet fikk et heller kort liv. Det er tildels betydelig vekst i IT-baserte banktjenester. Nye tjenester er også på vei inn i markedet. Kredittilsynet ønsker å følge utvik- lingen, både i relasjon til struktur- og kost- nadsendringer og til sikkerhet. Det er planlagt et eget prosjekt på dette området i Konkurranseflater mellom norsk og internasjonal finansnæring Kredittilsynet og Norges Bank utførte i 1995 en analyse av konkurranseflater mellom norsk og internasjonal finansnæring. Ana- lysen var et ledd i den langsiktige overvåk- ning av finansielle trender. Figur 6 viser utenlandske finansinstitusjo- ners andel av finansinstitusjonenes totale lån til norske foretak. Det fremgår at etter et sterkt fall i utenlandsandelen på midten av 80-tallet, har utenlandske finansinstitusjo- ner nå gjenvunnet noe av de tapte markeds- andeler. Ved utløpet av første halvår 1995 var utenlandsandelen anslagsvis 26 prosent. Utenlandske finansinstitusjoners andel av innskuddene fra norske bedriftskunder har, etter et sterkt fall på begynnelsen av 80-tal- let, vært stabil på et relativt lavt nivå fra Ved utløpet av første halvår 1995 var andelen ca. 8 prosent. Intervjuer med representanter for større norske foretak tyder på at utenlandske finansinstitusjoner også har en betydelig andel av markedene for andre bankproduk-

9 ter som f.eks. valuta/pengemarkedstjenester. Årsakene til at større norske foretak benytter utenlandske finansinstitusjoner er disse institusjoners kapasitet, kompetanse og pris på tjenester. Intenjuene tyder også på at norske storbedrifters markedsmessige. internasjonalisering fører til kontakt med og valg av internasjonale finansinstitusjoner. Intenjuundersøkelsen viser større sannsynlighet for økning enn for reduksjon av utenlandske finansinstitusjoners markedsandel i Norge de neste to årene. Storkundesegmentet er spesielt konkurranseutsatt for norske banker. Utenlandske bankers etablering av filialer vil kunne føre til økt konkurranse også om små og mellomstore foretak. Utlånsprodukter og valuta/pengemarkedsprodukter synes å være mest konkurranseutsatt. Innskuddsprodukter i norske kroner og innenlandsk betalingsformidling synes mindre konkurranseutsatt. Det foreligger ikke godt nok datagrunnlag for å analysere utviklingen av utenlandske forsikringsselskapers totale virksomhet på det norske markedet. Interyuer i større foretak indikerer at norske storbedrifter allerede benytter utenlandske skadeselskaper i betydelig grad for å dekke sine konsernbehov for skadeforsikring. De viktigste årsakene synes å være selskapenes kapasitet, prisene og selskapenes kompetanse. Noen fremhevet at utenlandske selskapers kontrakter er enklere og avklarer bedre hvilke forhold forsikringene ikke dekker. Intenjuundersøkelsen tyder på at det er større sannsynlighet for økning enn reduksjon av utenlandske skadeselskapers andel av det norske markedet de neste to årene. For pensjonsforsikring og livsforsikring er det ennå liten konkurranse fra utlandet. Bakgrunnen er i hovedsak problemer med å få skattefradrag for premier betalt i et annet land.. Storkundesegmentet er spesielt konkurranseutsatt for norske banker Mindre finansiell sårbarhet i hushold- - Store norske ninger og bedrifter i foretak benytter Så langt i den inneværende oppgangskon- utenlandske junkturen har veksten i den totale kredittilførselen vært moderat. Det har vært forskyv- betydelig grad ninger mellom de ulike typer kredittinstitusjoner. Det synes foreløpig ikke som hverken husholdningene eller bedriftene i nevneverdig grad har økt sin finansielle sårbarhet. Selv om veksten i konsumet har oversteget inntektsveksten og ført til nedgang i husholdningene~ sparerate, er det fortsatt en positiv sparing i husholdningene, jfr. figur 7. Bedriftenes realinvesteringer synes å bli dekket av løpende inntjening og bruk av.-?a skadeselskaper i i Figur 7: Sparerate i husholdninger; gamle nasjonalregnskapstall i og nye nasjonalregnskapstall med estimat for Kilde: SSB. Estimat for 1995 er Finansdepartementets anslag. i Tabell 3: Resultat- og solidite~l; Bergverksdnft og industi , anslag for , Ukens statistikk nr f Side 9

10 Figur 8: Verdiuktikling for selveierleiligheter og sentrale kontorlokaler i Oslo* i i Kilde: OPAKAS w * Relativt effektive lokaler i vanlig god stand og utleid til markedsleie. Husholdningenes og bedriftenes evne til å betjene sin gjeld er betydelig bedret de senere år Det er utviklet felles inter- nasjonale normer for kontroll og tilsyn med markedsrisiko CAD-forskriften blir fastsatt våren 1996 Side l0 egne tilbakeholdte midler, og bare i liten grad over kredittmarkedet. Egenkapitalen er dessuten styrket. Både husholdningenes og bedriftenes evne til å betjene sin gjeld er betydelig bedret de senere år, selv om bedrifter i enkelte næringer, spesielt mindre bedrifter, fremdeles er sårbare for markert rente- økning og svikt i etterspørselen. Prisopp- gangen i eiendomsmarkedet fra 1993 bidrar også til å redusere finansinstitusjonenes risi- ko for tap på utlånsengasjementer gjennom bedret sikkerhet. En moderat renteoppgang eller et mindre fall i eiendomsprisene vil ikke gi dramatiske utslag i tapene. I figur 8 illustreres utviklingen i bolig- og næringseiendomsmarkedene. Gjennomsnitt- lige realpriser for boliger for landet under ett er i dag et sted mellom 25 til 30 prosent lavere enn i toppåret Tiisyn med markedsrisiko Mens kredittrisiko tradisjonelt har spilt en hovedrolle i tilsynsarbeidet, er det både internasjonalt og i Kredittilsynet i senere år økt virksomhet knyttet til markedsrisiko. Markedsrisiko er risiko for tap på posisjo- ner som følge av endringer i markedspriser (volatilitet) i de markeder institusjonen er eksponert. De vanligste formene for markedsrisiko er aksjekursrisiko, renterisiko og valutarisiko. De ulike markedenes likviditet er en faktor som kan være av stor betydning for den markedsrisiko som er knyttet til en investeringsportefølje. Endringer i markedsforhold har en rekke ganger ført til store problemer for enkeltinstitusjoner. I kombinasjon med svak intern kontroil har endringer i markedsfaold i den senere tid medvirket til de store tapene i verdipapirmarkedene. I Norge hadde en tilfellet med Bærum kommunale pensjonskasse. Internasjonalt har avviklingen av engelske Barings Bank og problemene i detjapanske finanskonsernet Daiwa, stått i fokus. Internasjonalt har arbeidet med å lage felles normer for kontroll og tilsyn med markedsrisiko skjedd både innen rammen av Baselkomiteen for banktilsyn og den internasjonale organisasjon for verdipapirtilsyn IOSCO. Rådsdirektiv 93/6 gir bindende normer innenfor EU om kapitaldekning i verdipapirforetak og kredittinstitusjoner (CAD). Det er søkt å få til lik behandling av disse institusjonstyper, som er i direkte konkurranse med hverandre på et felles finansmarked. Gjennom tillegg til EØS-avtalen er Norge forpliktet til å implementere direktivet i norsk lovgivning. Dette vil skje ved en hjemmel som er foreslått inntatt i verdipapirhandelloven, jfr. 0t.prp. nr. 15 ( ) og ved en egen forskrift. Kredittilsynet har utarbeidet et forslag til CAD-forskrift (markedsrisiko m.v) som nå har vært på høring. Forskriften vil trolig bli fastsatt av Finansdepartementet våren I tillegg vil gjeldende minstekravsforskrift for finansinstitusjoner (kredittrisiko) også bli gjort gjeldende for verdipapirforetak. Etter minstekravs-/cad-forskriften vil institusjonene bli pålagt en omfattende rapportering av ansvarlig kapital og kredittog markedsrisikoutsatte posisjoner. Kredittilsynet har i kontakt med bransjerepresentanter utarbeidet rutiner for rapportering som vil bli satt i verk etter at Finansdepartementet har fastsatt selve CAD-for-

11 i- skriften. Verdipapirforetakene vil bli pålagt Figur 9: Anansinstiq.onenes* verdipapirbeholdninger ved ugangen av 3. kv månedlig og kredittinstitusjonene kvartals- vis rapportering til Kredittilsynet. Institu- sjonene vil i tillegg bli pålagt å gi opplys- ninger på konsolidert eller delkonsolidert grunnlag en gang hvert halvår. I arbeidet med forskriften om markeds risiko har det vært nær og løpende kontakt mellom de nordiske tilsynsyndighetene. Dette har ført til at regelverket i stor grad er omforent i Norden når det gjelder de sen- trale valg direktivet åpner for. Forretnings banker Sparebanker Skadeforsikringsselskap Livsforsikrings--' selskap Kilde: Krediltilsynet Rammevilkårene for livsforsikringsselskapene Liv- og skadeforsikringsselskapenes bedrede resultater har sammenheng med økte finansinntekter som følge av utdlingen på rente- og aksjemarkedene. Disse markedene må forventes å svinge betydelig mer enn i tidligere perioder. Det er derfor viktig at de bedrede resultater anvendes til å styrke soliditeten. Spesielt for livsforsikringsselskapene anser Kredittilsynet at de høye inntekter for 1995 bør benyttes til å øke tilleggsavsetningene. Selskapene har inngått kontrakter med sine forsikringstakere om årlig garantert rente på vanligvis om lag 4 prosent. Myndighetene reduserte høsten 1993 den øvre grensen for slik garanti fra 4 til 3 prosent for alle nye kontrakter. Med det høye rentenivå i 80-årene var det ikke vanskelig for selskapene å imøtekomme denne type garantier. Med lavere renter og verdipapirmarkeder som svinger mer, var det nødvendig å bygge opp bufferkapital, derfor ble ordningen med tilleggsavsetninger innført i Samtidig ble selskapenes muligheter til å beholde urealiserte kursgevinster bedret. Kredittilsynet har analysert tilleggsavsetningenes betydning for livselskapenes evne til å bære risiko. En fullstendig analyse er presentert i brev til Finansdepartementet av 30. november * De fire største forretningsbankene, de ti største sparebankene, de fire største skadeforsikringsselskapene og alle livsforsikringsselskapene. Figuren viser institusjonenes beholdning av rente- og egenkapitalinstrumenter i forhold til forvaltningskapitalen ved utgangen av 3. kvartal Forsikringsselskapenes relativt store obligasjonsbeholdninger gjør at disse er mer utsatte enn bankene ved renteendringer. Obligasjonsbeholdningens rentefølsomhet, målt ved reduksjonen i markedsverdi ved en generell renteøkning på l%, er ved utgangen av 3. kvartal 1995 beregnet til hhv. 2,2% for forretningsbankene, 2,3% for sparebankene, 3,1% for skadeforsikringsselskapene og 3,1% for livsforsikringsselskapene. Bruk av sikringsinstrumenter for å redusere rentefølsomhet er mest utbredt blant forretningsog sparebanker, mens forsikringsselskapene i liten grad foretar rentesikring. Virkningen av et betydelig fall i verdien av Kredittilsynet norske verdipapirer er illustrert i analysen i mener at livsforsik- ved en renteøkning på 2 prosentpoeng (som gir fall i obligasjonsverdiene) og et samtidig kursfall i aksjemarkedet på 25 pro- sent. Et slikt fall må en være forberedt kan skje et par ganger i løpet av et tiår. Det er i analysen sett på tre ulike størrel- ser for samlede tilleggsavsetninger: null i tilleggsavsetninger, slik det var før tiltakene i 1993,6 mrd kroner, dvs situasjonen før års- oppgjøret 1995 og 12 mrd kroner, som det er mulig å få til i løpet av 1995 og 1996, der- som livselskapene prioriterer dette sterkt. For andelen aksjer i forvaltningskapitalen er det sett på følgende alternativer: 9 prosent som pr. 30. juni 1995, 15 prosent og 20 pre sent. Det siste er lovens formelle maksimum. Tabell 4 viser samlet driftsresultat for nor- ske livselskaper tillagt tidligere års tilleggs- avsetninger etter belastning av kursreserve og tilleggsavsetninger ved et scenario som nevnt over. Tabellen viser at det før ordningen med tilleggsavsetninger ble etablert, kunne være ringsselskapene bar benytte de haye inntektene i 1995 til å ake tilleggs- avsetningene Kredittilsynet har analysert tilleggs- avsetningenes betydning for livselskapenes evne til å bære risiko Side l1

12 i Tabell 4: Samlet dri.esu1tat for norske livselskaper ved en 2 % og et samtidig fall i i akyemarkedet på 25 % (mrd kr.) Tilleggsavsetninger før fall i verdipapirmarkedene O mrd 6 mrd 12 mrd Kilde: Kredittilsynet NOTE, beregningsforutsetninger: Livselskapenes risiko- og administrasjonsresultat går i null. Et renteresultat på 2 % av forvaltningskapitalen, svarende til en finansavkastning på 5,8%, med dagens rentegaranti på i gjennomsnitt 3,8 %. Rentefølsomheten for obligasjonene er beregnet til 3 %. Det vil si at ved 2 prosentpoeng økning i rentenivået, vil verdien av obligasjonene reduseres med 6 %. Aksjebeholdningen følger totalindeksen. Økningen i aksjebeholdningen skjer ved reduksjon i andre poster enn obligasjoner. Kursreserven er på 1 % av forvaltningskapitalen, dvs. en del lavere enn pr Hvis ordningen med tilleggsavsetninger utnyttes bedre, får livsforsikringsselskapene grunnlag for å kunne ake aksjeinvesteringene risikofylt å øke aksjeinvesteringene. Med 6 mrd kroner i tilleggsavsetninger kan livselskapene møte et.betydelig. verdifall i verdipapirmarkedene og samtidig kunne sitte med opptil 15 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer uten å måtte bruke av egenkapitalen. Ved å øke tilleggsavsetningene til 12 mrd kroner i løpet av 1995 og 1996, vil selskapene kunne sitte med aksjer som tilsvarer 20 prosent av forvaltningskapi- talen uten å tape egenkapital. Med de muligheter som ble skapt gjennom solidil tetstiltakene høsten 1993 er det nå i første rekke opp til livselskapene selv å skape en situasjon der de har bufferkapital til å bære større aksjeinvesteringer. Side l2

13

14 Kredittilsynets virksomhet i tall Antall tilsynsenheter pr : i Bank og$nansinstitusjoner 133 sparebanker 32 fondsmeglerforetak (herav drive-r 17 forretningsbanker (derav 3 utenlandske) også 26 som opsjonshandlere og 13 Postbanken med aktiv forvaltningsservice 10 norske bankers filialer i utlandet 23 forvaltningsselskap for verdipapirfond 3 utenlandske bankers filialer i Norge 13 prosjektmeglerforetak 40 finansieringsselskaper 1 opsjonshandlerforetak 5 filialer i Norge av utenlandske selskaper 11 kredittforetak Eiendomsmegling l l låneformidlere 318 eiendomsmeglerforetak 917 advokater med eiendomsmegling Forsikring i egen praksis 10 livsforsikringsselskap 53 skadeforsikringsselskap Inkassovirksomhet 20 lokale sjøtrygdelag 142 inkassoforetak 22 forsikringsmeglere 38 lokale brannkasser Reoisorer 18 utenlandske selskaper v/general revisorer agentur (6 under avvikling) 413 revisjonsselskap 135 private pensjonskasser 129 private pensjonsfond Datasentraler 32 kommunale pensjonskasser - og fond Norsk Opsjonssentral 21 private understøttelsesfond Verdipapirsentralen Bankenes Betalingssentral Antall stedlige tilsyn fordelt på institusjonswer: Fellesdata Andre Regnskapsregisteret i Brønnøysund Styret for autorisasjon av regnskapsførere I , Side l4

15 Etableringer og grenseoverskridende virksomhet I 1995 har to norske banker etablert filial i andre EaSstater, og to banker og ett finansieringsforetak har meldt om grense- overskridende virksomhet. To banker og to finansieringsselskap fra E0S-området har meldt om filialetablering. De to bankene har vært etablert i Norge ved datterselskap, før de nå etablerer filial og avvikler dattersel- skapet. Videre har Kredittilsynet mottatt 10 meldinger om kredittinstitusjoner som ønsker å tilby grenseoverskridende tjenester. Fire norske forsikringsselskap har i 1995 meldt om grenseoverskridende virksomhet i andre E0S-stater. Ett forsikringsselskap fra land i E0S-området har meldt om filial- etablering i Norge. Videre har 44 forsik- ringsselskap meldt fra at de ønsker å tilby grenseoverskridende tjenester. Seks institusjoner med hovedsete i andre EØSland har adgang til å tilby verdipapir- fondsandeler i Norge. Kapitalutvidelser Tre forretningsbanker fikk tillatelse til å ut- vide aksjekapitalen med i alt 104,5 mill kro- ner i Tilsvarende tall for 1994 var fem forretningsbanker og mill kroner. Tre sparebanker fikk tillatelse til å utvide grunn- fondsbeviskapitalen med inntil 301,4 mill kroner, mens tilsvarende tall for 1994 var fire sparebanker med inntil 554 mill kroner. Åtte banker, hvorav fire sparebanker, har fått adgang til å ta opp ansvarlig lån for inn- til mill kroner. I 1994 var tilsvarende tall syv banker og inntil mill kroner. To skadeforsikringsselskaper ble gitt til- latelse til å utvide aksjekapitalen med hen- holdsvis 100 og 10 mill kroner. I 1994 ble det gitt tillatelse til aksjekapitalutvidelse med tilsammen 470 mill kroner fordelt på seks selskaper. To gjensidige forsikringsselskaper fikk til- latelse til utvidelse av garantikapitalen med inntil 8,3 mill kroner. Ingen selskaper søkte om slikt samtykke i Tre forsikringssel- skaper ble gitt samtykke til opptak av ansvar- lig lånekapital for inntil 804 mill kroner. Til- svarende tall for 1994 var 543 mill kroner. I 1995 samtykket Kredittilsynet til aksje- kapitalutvidelser og opptak av ansvarlig låne- kapital i 10 finansieringsselskaper. Utvidel- sene beløp seg til hele mill kroner, -. hvorav utvidelser av aksjekapitalen utgjorde 221 mill kroner. Tilsvarende tall for 1994 var 750 mill kroner, hvorav utvidelser av aksje- i kapitalen utgjorde 354 mill kroner. i Saker behandlet etter delegq'm pa Finansdepartementet Det er videre behandlet 50 søknader om tillatelse til å være salgssted for andeler i verdipapirfond, og 71 søknader om forvalter- registrering. Innenfor regnskaps- og revisjonsområdet er det behandlet: dispensasjonssaker i tilknytning til aksjeloven og regnskapsloven klagesaker vedr. forsinkelsesavgift fra Brønnøysund - 2 dispensasjonssaker vedr. revisorer og revisjon - 9 saker om dispensasjon fra IT-forskriften - 6 klagesaker fra søkere om autorisasjon som regnskapsførere j i i Side l5

16

17 Bank, jinans og forsikring Oppsummering av virksomheten og større saker Tilsynet med bank, finans og forsikring er tredelt. Foruten stedlig tilsyn og dokument- basert tilsyn er Kredittilsynet tillagt forvalt- nings- og utredningsoppgaver, samt regel- verksarbeid. Når det gjelder det stedlige tilsyn, har oppfølgingen av de største finans- institusjonene vært prioritert i I tillegg har mindre skadeforsikringsselskaper og pensjonskasser vært særskilte målgrupper. I forbindelse med oppfølging av forskriften om internkontroll har enkelte mindre spare- banker blitt besøkt. Det dokumentbaserte tilsynet omfatter innhenting og revisjon av regnskapsdata fra finansinstitusjoner og for- sikringsselskap, kontroll av ulike lovkrav og gjennomgang av årsoppgjør. Økonomisk stilling og utvikling analyseres på institu- sjons- og gruppenivå. Det utarbeides rappor- ter om utviklingen i selskapenes resultater, kapitaldekning og utviklingen i balanse- tallene for de ulike institusjonsgrupper. Den norske Bank og nederlandske Aegon søkte sommeren 1995 om konsesjon til å kjøpe Vital Forsikring. Omtrent samtidig søkte Kreditkassen om samtykke til å kjøpe Norgeskreditt. Blant annet med tanke på behandlingen av disse saker gjennomførte Kredittilsynet og Norges Bank omfattende analyser av konkurransesituasjonen i bank- og forsikringsmarkedene. Analysene ble oversendt Finansdepartementet, og hoved- trekk ble presentert i Nasjonalbudsjettet Tilrådingene i de konkrete konse- sjonssakene ble oversendt departementet i slutten av september. Kredittilsynet tilrådde at Kreditkassen på visse vilkår gis konsesjon til å overta Norgeskreditt. Det ble blant annet anbefalt at banken styrker sin kjernekapital til minst samme nivå som per 31. desember I Vital-saken ble det tilrådd at begge -- søkerne gis konsesjon. Kredittilsynet hadde ingen vesentlige innvendinger mot at Aegon gis konsesjon. Når det gjaldt DnB ble konsesjon tilrådd på følgende vilkår: - at konsernet organiseres som et holding- selskap der banken og forsikringssel- skapet Vital organiseres som selvstendige selskaper med atskilt kapitalforvaltning, 09 - at kjernekapitalen ikke svekkes i forhold til nivået ved inngangen til I begge tilfeller ble det lagt vekt på at et oppkjøp kan bidra til en sterkere konkur- ranse. Et DnB-oppkjøp vil også bidra til å styrke konsernets samlede slagkraft, blant annet i konkurranse med utenlandske finansinstitusjoner. Rapporten om «Norske bankers praksis på kredittområdet. ble utgitt som Småskrift nr 1/95 i Kredittilsynets nye småskriftserie. Rapporten er sendt til alle bankene. Med bakgrunn i rapporten ble det utarbeidet et rundskriv med råd i forbindelse med banke- nes kredittbehandling. Utviklingen i banke- nes kredittbehandlingssystemer følges opp som en naturlig del av tilsynsvirksomheten. Som oppfølging av to undersøkelser i 1994, ble det i oktober 1995 gjennomført en spørreundersøkelse vedrørende finansinsti- tusjonenes praksis og risiko ved boligfinansi- ering. Institusjonene generelt synes ikke å ha blitt mer liberale når det gjelder bolig- finansieringen, men enkelte svar tyder på at det har skjedd endringer i markedet. To banker og to livsforsikringsselskap svarte at Kredittilsynet tilrådde at.d.-. Kreditkassen fikk konsesjon til å kjspe Norgeskreditt og at både DnB og Aegon fikk konsesjon til å kjspe Vital Det er gitt råd til bankene om kredittbehandling Finansinstitusjonene synes stort sett ikke å ha blitt mer liberale når det gjelder boligfinansiering Side l7

18 Det er foreslått utvidede muligheter for å anerkjenne avregningsavtaler (netting) som grunnlag for redusert kapitaldekning Side l8 de hadde eller var i ferd med å utvide grensen for maksimal belåningsgrad. For øvrig synes det som om de største endringene har skjedd på prissiden, der det i større grad enn tidligere gis rom for individuelle tilpasninger. Undersøkelsen avdekket at flere institusjoner ikke har oversikt over boliglånsporteføljen inndelt etter belåningsgrad. Ingen av institusjonene foretar systematiske justeringer av verdigrunnlaget i boliglånsporteføljen. Panteobjektets verdi blir bare endret dersom kunden ber om det ved refinansiering eller ved endrede lånevilkår. Det er også foretatt spørreundersøkelser hos finansieringsselskapene vedrørende praksis når det gjelder leasing og forbrukslån uten sikkerhet. Det har i 1995 vært en sterk vekst i leasingaktiviteten som følge av økt nybilsalg og gunstige skatte- og avgiftsregler for denne type finansiering. Spørreskjema som ble sendt 11 selskaper fokuserte på restverdigarantier, eksponering mot enkeltleverandører, kredittvurdering og vilkår på leasing. Selskapene opplyste at det er vanlig med restverdigaranti fra bilforhandlere. I forbindelse med endrede skatte- og avgiftsregler fulgte Kredittilsynet utviklingen nøye i tilfelle det skulle bli negative virkninger av betydning. De undersøkelser som er gjort tyder ikke på at det er grunn til spesiell uro. Undersøkelsen av finansieringsselskapenes praksis når det gjelder forbrukslån uten sikkerhet omfattet syv selskaper og tok opp forhold som kredittgrenser, kalkulerte tap, kredittbehandlingstid og avslagsprosent. Svarene danner grunnlag for videre oppfølging av enkeltinstitusjoner og spesielle forhold som Kredittilsynet finner utilfredsstillende. Kredittilsynet ga i 1995 økonomisk bistand til to studenter ved Norges Handelshøyskole til arbeidet med en diplomoppgave om erfaringene med den såkalte Prosjektbanken i Fokus Bank. En av hovedkonklusjonene er at en tidshorisont på to år for nedbygging av en utlånsportefølje kan være for kort. I EU arbeides det med forslag om endring i solvensdirektivet som medfører utvidede muligheter for å anerkjenne avregningsavtaler (netting) som grunnlag for redusert kapitaldekning. Medlemsstatene har ikke plikt til å godkjenne slike avtaler. Etter forslaget er det forutsatt at avtalene får et rettsiig fundament slik at de ogå kan gjøres gjeldende overfor et eventuelt konkursbo. Kredittilsynet nedsatte i april 1995 en arbeidsgruppe ledet av høyesterettsadvokat Magnus Aarbakke, for å vurdere behovet for endringer i norsk lovgivning for å sikre at avregningsavtaler er rettsgyldige. Arbeidsgruppen avga sin rapport 15. desember Arbeidsgruppen vurderer fordelene ved en lovregulering som større enn ulempene. Der er særlig tatt hensyn til at bilaterale avregningsavtaler kan bidra til å redusere system- og kredittrisiko. Videre er det lagt vekt på norske finansinstit~sjoners konkurransebetingelser, nødvendig tilpasning til internasjonalt regelverk og nordisk rettsenhet. Bestemmelser om at avregningsavtaler også kan gjelde for derivatkontrakter, foreslås tatt inn i lov om verdipapirhandel. Rapporten er oversendt Finansdepartementet med anbefaling om at den sendes på høring sammen med forslaget til endringer i verdipapirhandelloven. En arbeidsgruppe som vurderte statistikksamarbeidet mellom Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Kredittilsynet, foreslo våren 1994 å overføre deler av finansstatistikken fra Byrået til Norges Bank. Flere arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre institusjonene har i 1995 lagt ned et betydelig arbeid for å forberede denne overføringen. Overføringen skjer fra l. januar I forbindelse med at Norges Bank overtar ansvaret for denne statistikken, overtar de også enkelte revisjonsoppgaver som tidligere har ligget i Kredittilsynet. Det er avgitt høringsuttalelse til Banklovkommisjonens delutredning NOU 1994:19 Finansavtaler og finansoppdrag. Kredit-

19 tilsynet la vekt på at lovteksten måtte utformes slik at den var lett å forstå også for finansinstitusjonenes kunder. Kredittilsynet gikk videre inn for å etablere nemndbehandling med rettskraftig virkning hvis avgjørelsen ikke bringes inn for domstolene innen en viss tid. Det ble også foreslått regler som vil øke sikkerheten knyttet til betalingskort. I høringsuttalelsen til NOU 1995:16 Fra sparing til egenkapital, påpekte Kredittilsynet at rammevilkårene for livsforsikringsselskapenes langsiktige investeringer er forbedret gjennom adgangen til økte tilleggsavsetninger. Kredittilsynet mener likevel at det kan være behov for å vurdere en ytterligere justering av regelverket. Videre ble betydningen av å styrke tilliten til finansinstitusjonene for å stimulere til økt sparing trukket frem. Det antas ikke å være tilsynsmessige betenkeligheter knyttet til at bankene eventuelt øker sine investeringer i aksjer innenfor gjeldende rammer. Det ble imidlertid uttrykt tvil med hensyn til dagens regnskapsregler for vurdering av aksjer. Det ble understreket at ringvirkninger for andre deler av næringslivet gjør at det bør være et mål å bevare fast forankring i Norge for en del bedrifter med internasjonal virksomhet. Kredittilsynet har behandlet spørsmålet om i hvilke situasjoner opsjoner som gir rett til kjøp av aksjer i en finansinstitusjon må likestilles med eie av aksjene, selv om aksjonærrettigheter ikke er overført til opsjonsinnehaver. Kredittilsynets syn er at det bør være en begrensning slik at 75 prosent av en opsjon ikke gjøres opp før aksjene overtas. Står mindre enn 75 prosent igjen, må opsjonen likestilles med eie av aksjer. Finansdepartementet har sluttet seg til dette. Det er utarbeidet et tilsynsprogram for oppfølging av IT-forskriften. I 1995 har det vært stedlige IT-tilsyn i Postbanken og Bankenes Betalingssentral. For 1996 er det planlagt flere tilsvarende inspeksjoner. Kredittilsynet vil i løpet av 1996 utrede utviklingen i IT-basert betalingsformidling. Det skal analyseres hvilke kostnadseffekter dette har for bankene, og hvordan utvik- lingen i slike tjenester vil påvirke distribu- sjonsnettet. Når det gjelder oppfølgingen av teknologi og sikkerhet i systemene, vil Kredittilsynets rolle bli vurdert nærmere. 6 Reglene om hvitvasking av penger følges opp gjennom de stedlige tilsyn i institusjo- nene. Inntrykket er at institusjonene stort sett følger forskriften. I 1995 rapporterte norske finansinstitusjoner 253 saker til ØKOKRIM. I 1994 ble det rapportert 161 saker. Finansdepartementet fremmet i desem- ber 1995 en Odelstingsproposisjon hvor det foreslås at pliktene om tiltak mot hvitvasking også skal gjelde for en rekke nye institusjo- ner, blant annet Norges Bank, Postbanken, forvaltningsselskap for verdipapirfond, eien- domsmeglere og fondsmeglere. Nærmere om bank og finans Forskriften om internkontroll er et viktig redskap for å forhindre at bankene pådrar seg uidentifisert risiko. Som oppfølging er en rekke sparebanker inspisert. De fleste ban- kene synes å ha lagt ned et betydelig arbeid for å oppfylle forskriftens krav, selv om det i mange fortsatt er en del ugjort. Forskriften har bidratt til en klargjøring av ansvarsforhol- dene for bankens internkontroll, og bør etter hvert lede til bedre "selvkontroll" i den enkelte bank. Kredittilsynet vil derfor priori- tere oppfølging av forskriften. Det er utarbeidet nye regnskapsforskrifter for banker og finansieringsforetak. Forskrif- tene trer i kraft 1. januar Det har i 1995 pågått et omfattende arbeid for å endre rapporteringen for banker slik at den blir i tråd med de nye reglene. Det er også besluttet at finansieringsforetakene skal rap- portere etter samme system som bankene fra dette tidspunkt. Dette innebærer en moder- nisering av disse selskapenes rapporter og en overgang til maskinell rapportering. Kredittilsynet vil utrede utviklingen i IT-basert betalingsformidling ~inansinstitus6-"ene rapporterte flere saker til ØKOKRIM Tiltakene mot hvitvasking er trappet opp Nye regnskaps. forskrifter for banker og finansieringsforetak er utarbeidet Side l9

20

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef

Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. Kirsten Idebøen, konsernsjef Foreløpig øp g regnskap g p 2011 Q4 Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, konsernsjef 15 februar 2012 15. Svak utvikling i verdipapirmarkedene kombinert med natur- og storskader

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring

Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Bedret livresultat i Storebrand, men svakere i skadeforsikring Driftsresultat på 1.722 millioner kroner mot 1.275 millioner kroner i fjor. Konsernresultat 209 millioner kroner mot 523 millioner kroner

Detaljer

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000

Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Styrket resultat for Storebrand-konsernet i 1. halvår 2000 Driftsresultatet økte med 886 mill. kroner til 4.209 mill. kroner i forhold til samme periode i fjor Konsernresultatet er styrket med 109 mill.

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001

DnB-konsernet. Tre første kvartaler 2001 DnB-konsernet Tre første kvartaler 2001 1 Et spesielt kvartal God utvikling i driften Rentenetto øker Stabile kostnader God porteføljekvalitet Solid resultatutvikling i DnB Markets Men tredje kvartal ble

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

VIRKSOMHETEN I TREDJE KVARTAL

VIRKSOMHETEN I TREDJE KVARTAL SAMMENDRAG Resultatutvikling Mill. kr 8 7 6 5 4 3 2 Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i tredje kvartal 1998 utgjorde 359 mill. kroner (675 mill. kroner). Resultatet tilsvarer,65 krone pr.aksje

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010

1. halvår 2010. Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen. 11. august 2010 1. halvår Resultatfremleggelse fra SpareBank 1 Gruppen Kirsten Idebøen, adm. direktør 11. august Hovedpunkter Godt resultat fra SpareBank 1 Gruppen i 1. halvår, tross utfordrende finansmarkeder og høyt

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Norsk finansnæring i nordisk perspektiv

Norsk finansnæring i nordisk perspektiv NFT 1/1996 Norsk finansnæring i nordisk perspektiv av sentralbanksjef Torstein Moland Artikkelen er en gjengivelse av et foredrag holdt av daværende sentralbanksjef Torstein Moland. I foredraget sammenligner

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER

FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET FOR FORSIKRINGSSELSKAP OG PENSJONSKASSER Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Ann Viljugrein Dir. tlf.: 22 93 99 09 Vår referanse: 09/8951 Saksbehandler: Deres referanse: Arkivkode: 542.4 Dato: 02.09.2009 FORSLAG OM JUSTERING AV KAPITALDEKNINGSREGELVERKET

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2009

Rapport for 4. kvartal 2009 Rapport for 4. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet hadde i 4. kvartal 2009 et resultat før skatt på 2,6 MNOK. Dette på tross av høye tapsavsetninger

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Oslo, 12. mai 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Ny konsernstruktur Aksjene i Oslo Forsikring AS ble overtatt fra Oslo kommune

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99:

PRESSETJENESTE. Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat. Storebrand-resultat pr. 30.09.99: PRESSETJENESTE Storebrand-resultat pr. 30.09.99: Markert resultatforbedring på tross av fortsatt svakt skaderesultat Storebrands driftsresultat økte med 3.220 millioner kroner etter gode finansresultater.

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer