Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011"

Transkript

1 Styreleder David Koht-Norbyes tale til årsmøtet i Norsk Fjørfelag, Stavanger 28. mai 2011 Gode kolleger i Norsk Fjørfelag. Et år går så uendelig fort. For fjørfelaget har det vært et hektisk år, samtidig som vi er midt oppe i historiske tider for både våre næringer og hele landbruket. Utfordringer er det nok av i vår helt uomtvistlig hovedoppgave; å bidra til best mulig økonomiske vilkår for alle fjørfeprodusenter i Norge. Vi har høye ambisjoner, og det er mange detaljer og forhold vi må forholde oss til beste for medlemmene våre. I går, på vår fagdag, fikk vi lære mer om det mange av oss har trodd hele tiden; nemlig at kjedemakten dominerer dagligvarebransjen, utvalget av matvarer i hyllene og styrer prispolitikken. Råtassene hos de fire kjedene presser våre varemottakere og oss bønder til elendige betingelser. Vi får håpe og tro at fokuset på det tøffe, ofte råtne spillet i høstjakta, bidrar til at de neste forhandlingene gir rom både for kostnadsdekning og aksept for at råvareprodusentene også må ha levelige vilkår. Vi bønder lever verken av prosenter eller fagre ord og løfter. Det er penger i hånda som gir grunnlaget for gode levekår, framtidstro og investeringslyst. Dette er temaer jeg kommer tilbake til i flere omganger. For å holde oss til fagdagen i går, litt til. Lars Sponheim gjorde bøndene en bjørnetjeneste da han satte mer fokus på mat enn næring, og fremsto mer som forbrukerminister enn statsråd i Landbruks- og matdepartementet. Som kyllingbonde har jeg fått erfare hva kyllinggrepet i 2007 betyr. Så lenge markedsetterspørselen er større enn produksjonsveksten, ser alt tilsynelatende greit ut. Med ubalanse mellom aktører og overkapasitet i råvareproduksjonen, gir det nettopp kjedemakten muligheten til å sette dagsordenen. En side ved kyllinggrepet - få, om noen - tenkte på, var at kyllingbøndene i realiteten mistet forhandlingsretten. Referanseprisregimet har ikke gitt bøndene noen klar arena for å kjempe fram bedre betingelser til dekning av kostnader og de fagre løftene om inntektsvekst lønnsmottakerne får, og produksjonene med målpris får lovnad om inntektsmuligheter til. Norsk Kylling har hatt dialog med sitt produsentlag, mens administrasjonen i Nortura fram til nå har fastsatt avregningsprisene, riktignok med styrets velsignelse, men uten noen form for forhandlinger. Spennende og bra er det nye opplegget vi ble presentert for i går. Nå setter Nortura standarden og vil opptre i tråd med formålsparagrafen også for kylling- og kalkunbøndene; nemlig å bidra til beste mulig økonomi for bøndene, som eiere av samvirket. Ekstra spennende blir det når Norsk Kylling skal justere sine avregningspriser. Rema 1000 sitt oppkjøp av aksjene til Cardinal Foods har gitt matvaregiganten den vertikale integrasjonen de så gjerne vil ha, og som de i flotte ordelag har sagt skal være til fordel for både bøndene og forbrukerne. Det er kun en måte å gi bøndene deres en fordel på, og det er at avregningsprisen er bedre enn i Nortura. Store forventninger må det være lov å ha de neste ukene til hva resultatet blir når nye priser innføres 1. juli. Det beste ved jordbruksforhandlingene i år er fjerningen av matproduksjonsavgiften. Det utgjør 49 øre per kilo for kylling og kalkun. Dette er bøndenes penger, og varemottakerne må ikke bruke denne avgiftsreduksjonen, som argument, for å holde igjen nødvendig prisøkning til dekningen av kostnadsøkninger og økt inntjening på linje med andre grupper i samfunnet. Jeg savner en priskamp om tilførselen av kylling og kalkun. Konkurranse om å vinne bøndenes gunst bidrar til bedre rammevilkår, så lenge produksjonen unngår overproduksjon. Vi nærmer oss endelig markedsbalanse på hvitt kjøtt. Kampen om forbrukerne vil aldri være stabil over tid. Vokser Rema 1000 og Bunnpris ytterligere, og det gjør de, vil ikke Norsk Kylling klare å levere nok kylling uten å sikre seg økt råvaretilførsel. Fjørfe fikk for noen dager siden en henvelsen fra Norsk Kylling med spørsmål om annonseplass for å sikre seg økt volum med kylling. Agnar Østhus signaliserer (høsten 2010, Red.) at de trenger 2.5 millioner kyllinger. Det tilsvarer 20 konsesjonsbesetninger, men behovet for mer råvarer kan også løses ved at EU-direktivet om økt antall kilo levende vekt per kvadratmeter, innføres i Norge. Kamp om leveransene, med pris som lokkemiddel, er bra. Det betinger imidlertid at bøndene er villig til å bytte varemottaker. Hvis ikke noen av Norturaprodusentene vil være med å bidra til at Norsk Kylling får det volumet de trenger, blir det igjen utbygging av nye produsenter i Trøndelag. Er det noe vi ikke trenger nå og trolig de neste par årene, er det utbygging av flere, nye produsenter for å sikre seg råvarer, mens konkurrentene igjen ender opp med overkapasitet. Det vil på nytt gi kjedene økt makt i forhandlingene, og alle produsenter vil over tid tape på dette. Fjørfe

2 Kylling er en ettertraktet vare. Det bør utnyttes til å sikre bedre pris for produsentene. Det krever imidlertid to ting; at leveringsgraden er god nok til å unngå kritikk, samtidig som markedet kjemper om å få tak i nok kylling til sine kunder. Det optimale er 98 % leveringsgrad til full pris. I stedet har vi siden 2009 sett at kylling bli brukt som lokkemat, for å få kundene inn i butikkene. Sjampo, toalettpapir, cornflakes, brød og andre varer finansierer kryssubsidieringen på vårt edle hvite kjøtt når det selges med tap i butikkene. Folks oppfatning om at kylling skal være billig, er i ferd med å bli en alvorlig trussel i forhold til å få betalt for hva det koster å produsere kjøttet med sterkest vekst i etterspørselen. Salget av hvitt kjøtt har fortsatt et betydelig potensial i forbrukermarkedet i Norge. Det er langt igjen til det nivået Europa for øvrig spiser av kylling og kalkun. Denne utviklingen må bransjen kunne utnytte til å gjøre det lønnsomt å produsere hvitt kjøtt. Referanseprissystemet gir anledning til å øke engrosprisen med 10 % årlig. I løpet av 4 år, siden kyllinggrepet ble tatt, har referanseprisen blitt økt med kun ca. 11 %, mens det den kunne vært økt med 46 %. Det er varemottakerne som gjennom kjedeforhandlingene øker prisuttaket innenfor referanseprisen, og som fastsetter avregningsprisen til bonden. Her har alle varemottakerne sviktet leverandørene sine. Rema 1000 sitt inntog i Norsk Kylling blir uglesett av mange innen landbruket. Frykten er stor for at bøndene ikke får ta del i kjøpefesten. Jeg velger å se på dette med optimisme inntil det motsatte er bevist. Reitandynastiet er dyktige. De driver effektivt med god logistikk, og går nye utradisjonelle veier. Slik sett kan andre varemottakere og næringsmiddelindustrien lære mye. Ikke minst Nortura har fortsatt mye å gå på, når det gjelder å finne fram til optimale driftsmodeller. Kostnadsjaget de siste par årene har vært helt nødvendig, men må på ingen måte ansees som avsluttet. Tvert om. Det er viktig for alle egg- og kjøttprodusentene i Norge at Nortura fortsetter å kutte unødvendige kostnader. Jeg har sagt det før, og gjentar det igjen; bøndene har det best når samvirket fungerer godt og setter god standard med avregningsprisene, samtidig som dyktige, private aktører overbyr i kampen om råvarene og sørger en skjerpet konkurranse både hos bøndene og i sluttmarkedet med forbrukerne. Våre næringer har vært, og er fortsatt, i fokus når det gjelder strukturendringer i antall anlegg og hvor de skal ligge. Blir dommen fra Jæren tingrett stående, er det ingen tvil om at Jærkylling har den beste tilførselsavtalen i norsk landbruk. Sånn kan det gå når storebror ikke tror at lillebror kan vokse ham over hodet. For framtidig utvikling av kyllingproduksjonen er dommen en trussel mot landbrukspolitikken, som ønsker etableringer spredt utover landet. Nortura må løse Styreleder David Koht-Norbye Foto: KFI økte behov gjennom kulverten på Nærbø kyllingslakteri, uansett hva politikere, Bondelaget eller bønder i resten av landet tenker og ønsker. Jeg holder fast det jeg lenge har ønsket; nemlig en løsning hvor flokene på Jæren og stridighetene rundt Støren kunne løses til bøndene beste; samarbeid om slaktingen og slåss i sluttmarkedet. Jeg er fortsatt overbevist om at rent bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk og miljømessig, er felles slakting av kyllinger fra Midt- Norge på anlegget til Norsk Kylling det klart beste. Politikk, følelser og noen fordommer lå til grunn for den anleggsstrukturen Nortura vedtok i februar. I går fattet styret i Nortura vedtak om å droppe byggingen av nytt fjørfeslakteri på Fosen, og ny gjennomgang av anleggsstrukturen på Østlandet. Elverum lever videre inntil nytt vedtak fattes. Rakkestad og Hærland skal også vurderes på nytt. Mye tyder på at det er to forhold som blir avgjørende: Hvordan en løser slaktingen fra produsentene i Trøndelag og hvordan foredlingen av kyllingene og kalkun gjøres mest mulig effektivt. Å spekulere i løsningen som kommer, er håpløst. Men, sett fra mitt ståsted, bør det være grunnlag for nye samtaler med Rema 1000/Norsk Kylling før konklusjonen trekkes. Neste trinn er eggpakkeriene. Allerede 1. juni får vi svaret på hva Nortura foreslår. For produsentene betyr det i praksis ingen ting hvor eggene pakkes. For Nortura bør det kun være økonomiske hensyn, både i et kort og langsiktig perspektiv, som avgjør pakkeristrukturen. Her har de noe å lære av Cardinal Foods Ski når det gjelder effektiv drift og framtidsrettet planlegging. Det nye pakkeriet på Ski kan doble kapasiteten uten problemer. Om syv måneder har burhønene lagt sine siste, lovlige egg. Dessverre har staten og faglagene rotet det til gjennom den famøse jordbruksavtalen fra Dessverre er det noen få som har satt inn høner så sent at de har høner midt i god produksjonsalder Direkte provoserende blir det om myndighetene redder disse produsentene med utkjøpsavtaler fordi ingen varemottakere vil ha eggene deres etter denne dagen. Da vi for tre år siden presenterte en utkjøpsordning, finansiert med omsetningsavgift, for å stimulere avvikling av burene i takt med omstillingen og nyeta- 12 Fjørfe 6-11

3 bleringer av de lovlige produksjonene med miljøinnredning og frittgående høner, ble dette blankt avvist både av Bondelaget og staten. Vi kunne dokumentere at dette ville blitt billigere enn å bruke omsetningsavgiften til førtidsslakting og andre tiltak for å hånde overproduksjonen vi har nå. Vi har våkne overvåkere blant dyrevernere som følger med på at bøndene følger lover og forskrifter. EUdirektivet er krystallklart; 31. desember 2011 er det slutt på burhøner. Blir det kjent at bønder fortsatt har burhøner i 2012, vil det skade hele næringen mer enn den enkelte bonde som bryter lovverket. Eggproduksjonen tåler ikke å skade omdømmet sitt ved ubetenksomhet fra enkeltprodusenter. Jeg er usikker på om vi treffer innerblinken i markedsbalansen ved inngang til det nye året med kun frittgående og miljøinnredninger. Tallene fra klekkingen siden 2009 og fram til i dag, tyder faktisk på for lite egg en periode på sensommeren, mens det kan bli overproduksjon utover høsten og i Prognosemakerne til Nortura spår også overproduksjon, og det vil koste eggprodusentene dyrt med fortsatt høy omsetningsavgift. Jeg blir provosert når Cardinal Foods-sjefen flåsete slenger ut påstanden om at Nortura har skylda for eventuell overproduksjon av egg, og at Nortura vil straffe også deres produsenter med omsetningsavgift for å betale for dårlig styring på omstillingen. Uten markedsregulering ville omstillingsprosessen blitt helt ute av kontroll og mest sannsynlig før til en betydelig overproduksjon. Hele næringen ville lidd av i mange år framover. Noen ville sikkert jublet over en sikker avtale, men med betydelig overskudd av egg totalt, ville kjedene presset prisene og det ville alle tape på. Jeg har stilt mange kritiske spørsmål til Nortura, som markedsregulator, om de har kontroll over antall som vil fortsett, hvor mange og når slutter de som skal ut, og om det er rom for nyetableringer? Skuffelsen min skyldes den treffende beskrivelsen daglig leder hos Cardinal Foods Ski ga oss på samlingen på Gardermoen i mars: Cowboyene i Trønderlag, som setter i gang uten videre, ødelegger for hele næringen. Og det er nettopp her poenget mitt ligger når jeg blir provosert. Ukritisk etablering med mottaksplikten til Nortura som sikkerhet for å få levert eggene, brukes for å komme seg inn i en bransje de ser det kan være brukbar økonomi i etter hvert. Disse etableringene har isolert sett ingenting med varemottaker Nortura å gjøre. De er et felles problem for hele næringen, som markedsregulator Nortua må finne løsninger på. Og felles utfordringer og kostnader må dessverre alle produsentene betale for. Tenk om cowboyene kunne hatt litt tålmodighet, og gjort avtale om nybygging i takt med den veksten vi ser egg har. Vi trenger 6-7 nye produsenter årlig i framtida, hvis tendensen holder seg med litt mer økt forbruk enn det befolkningsveksten tilsier. Den enkelte bonde som satser uten å ha gjort avtale med en varemottaker på forhånd, og uten at varemottaker har sjekket at de faktisk er behov i markedet for mer egg, har et selvstendig ansvar for dette. Men det fritar på ingen måte ansvaret rådgiverne og leverandørene av hus og utstyr som stimulerer til satsing på egg, har for nærmest å lure de siste etablererne til dårlig økonomi og skade på hele den næringen de har levd godt av de siste årene. Disse cowboyene provoserer hele norsk landbruk, og synd er det at enkeltpersoners egotripp med storsatsing på nytt pakkeri med egne eggprodusenter og cowboyene med mottaksplikten i kikkerten, utløste reduksjonen av distriktstilskuddet på egg i Trøndelag ved årets jordbruksoppgjør. I møtet Fjørfelaget hadde med Bondelaget i mars var ikke dette tema i det hele tatt. Det var først etter møtet på Gardermoen og Dagens Næringslivs oppslag om satsingen i Trøndelag, at ting begynte å skje. 10 produsenter sendte brev til Norges Bondelag og ba dem trekke distriktstilskuddet. Henvendelser ble også gjort til departementet av illsinte produsenter som følte at cowboyene ødela for dem, og argumentene gikk på hvorfor et område i landet skal ha bedre vilkår enn resten av næringen, nå som avregningsriser og kraftfôrpriser er like i de tyngste jordbruksområdene? Jeg var på en møte i Østfold tirsdag kveld med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Han var tindrende klar på at konkurransefortrinnet trønderne har hatt må vekk. Vi er nødt til å dressere folk som ikke skjønner sitt eget best, og bidrar til overproduksjon med utgangspunkt i bedre økonomi enn andre bønder, sa Brekk. Fjørfelaget er glad for faglagene i jordbruksforhandlingene klarte å forhandle seg fram til kun en halvering av distriktstilskuddet i Trøndelag. Vi må lære av det som har skjedd de siste månedene. Bønder blir sine egne verste fiender, når hensynet til seg selv veier tyngre enn de gode, felles løsningene. Det heter så fint fri konkurranse. Men i realiteten er det dumskap og illojalitet å gå på tvers av markedskreftene og markedsadgangen. Det er grunn til å se på hvordan distrikstilskuddene fungerer. Å bruke fylkesgrensene som skille er meget betenkelig. Det blir helt feil nå to naboer på fylkesgrensen har vesentlig forskjellige betingelser på grunn av rigide regler. Distrikstilskuddene er helt avgjørende for å opprettholde et landbruk i hele landet. I stedet for fylkesgrensene, bør tilskuddene følge kostnadene. Felleskjøpet har sine sonetillegg på kraftfôr, som bør være et av kriteriene for å gi distriktstilskudd. Energiprisene på strøm, diesel og propan er andre forhold, Fjørfe

4 samt det faktum av det er klimatiske forskjeller når det gjelder behov for fyring. Jeg mener oppriktig at vi trenger en åpen, fordomsfri debatt om hensikten med mottaksplikten og markedsregulering på egg i framtida, når omstillingen er gjennomført og markedet kommer i balanse igjen. Debatten er viktig for å synliggjøre risikoen for effekter for egg tilsvarende kyllinggrepet, satt opp mot en kostbar ordning for alle produsentene. Hvor mye er sikkerhetsnettet verdt? Ingenting, vil mange si - så lenge alt er såre vel. Avgjørende for et distriktslandbruk inkludert egg, vil være rådet fra de mange med lang erfaring i bransjen. Tør vi ikke ta debatten, klarer vi heller ikke å konkludere om hva som gagner bøndene på kort og lang sikt. Det koster å ha forsikringer, og den prisen markedsreguleringen har, er det viktig at næringen har et bevisst forhold til. Staten og faglagene skal ha ros for at de har vært villige til å økte målprisen på egg for å dekke økte finanskostnader og merarbeidet i forhold til bureggene. Men selve prosessen har de ikke bidratt noe til. Jeg tør påstå at uten trøkket fra Norsk Fjørfelag og opplysningsarbeidet til fagbladet Fjørfe, ville ikke omstillingen blitt gjennomført så knirkefritt som det tross alt har gått. Jordbruksforhandlingene bygger på budsjettnemndas regnskapstall innhentet fra en del gårdsbruk rundt om i landet. Referansebrukene er dessverre ikke representative i forhold til utviklingen i næringen. Fortsatt skal det være produsenter med bureggproduksjon med i materialet for beregningen av økonomien i 2012, etter at disse eggene ikke lenger er lovlig. På kylling operer en med vel kyllinger. I 8 år har konsesjonsgrensen vært kyllinger. Det sier sitt om at tallene ikke stemmer med virkeligheten for alle de som har bygd etter siste endring av konsesjonsgrensen. Jeg har bedt NILF, som administrerer Budsjettnemnda og referansebrukene, om å få se tallmaterialet med størrelse på produksjonene, og størrelse og alder på husene. Dette blir blankt avvist med henvisning til offentlighetsloven. Helt utrolig at Regjeringen og departementet med fokus på mer offentlighet, og faglagene, kan godta hemmeligholding av hva som ligger til grunn for beregningene. Jeg kaller dette et falsum inntil vi får tallene. Om nødvendig får vi gå til Sivilombudsmannen og be han vurdere offentlighetsprinsippet for bakgrunnen for tallene i jordbruksoppgjøret. Departementets håndtering av mer offentlighet om bruksinformasjonen til referansebrukene, står i sterk kontrast til at kyllingprodusenter med avvik i forhold til dyrevelferd, må finne seg i at deres anmerkninger er åpen informasjon, lagt ut i postlistene til Mattilsynet. Denne uken ble den første delrapporten fra Matttilsynets tilsynskampanje rette mot fjørfeproduksjonen, med spesiell vekt på dyrevelferd, offentliggjort. Tilsynet er risikobasert, det vil si at besetningene er valgt ut basert på kjennskap til dem, og informasjon fra Kjøttkontrollen på slakteriene. Første delrapport viser avvikende funn i 31 av de 35 besetningene som er besøkt. Mattilsynet understreker etter den første delrapporten at resultatene ikke nødvendigvis er representative for flertallet av slaktekyllingprodusentene. En samlet fjørfebransje er ikke fornøyd med resultatene så langt. Nå vil vi forsterke arbeidet med å følge opp produsenter som ikke følger regelverket. Jeg er glad for at Mattilsynet følger med på bransjen vår. Ikke alle funnene er like alvorlige, men det er altfor dårlig at såpass mange av de 35 produsentene, som ble undersøkt, fikk anmerkninger tilknyttet dyrevelferd. Mellom 30 og 40 % fikk anmerkninger tilknyttet lys, strøkvalitet og klima. Her er det først og fremst bonden som må gjøre en bedre jobb for å sikre dyrenes velferd. Vi kan ikke godta at slurv hos enkeltprodusenter setter hele næringen i et uheldig lys. I forbindelse med dyrevelferdskampanjen ser vi at fjørfebransjen står mer samlet enn noen gang. Samspillet med toppledelsen og ressurspersoner i Animalia, Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund, Nortura og Norsk Fjørfelag i samarbeid med Bondelaget og Norsk Landbrukssamvirke, er en god opplevelse. Vi har alle felles eierskap og oppfatning av de utfordringer vi møter i storsamfunnet når det avsløres at enkeltprodusenter ikke har god nok fokus på dyrevelferden. I en mediestyrt hverdag er det godt å gjøre hverandre gode på hvordan vi kommuniserer budskapet når det blåser opp til en mediestorm. Framtida er spennende og utfordrende for landbruket i Norge generelt, og fjørfe spesielt: Vi er på oppløpssiden i forhold til omstillingen av eggproduksjonen før Endelig er kyllingproduksjonen i ferd med å komme i noenlunde markedsbalanse, og samtidig er vi spent på hva Landbruks- og matdepartementet gjør med EU-direktivet, om blant annet grensen for antall kilo levende vekt per kvadrameter. En samlet fjørfebransje mener vi skal følge EU-direktivet om 39 kg/m 2, forutsatt at KSL-kravene innfris med tillegg om de dyrevelferdsmessige krav til mengden CO 2 og ammoniakk i fjørfehusene våre. 6. juni vil Mattilsynet presentere hva regjeringen tenker. Frykten er at Norge igjen skal være mer katolske enn paven, og komme med strengere krav enn det helt identiske produksjonsvilkår i nabolandene har. EUdirektivet er en skjerping i forhold til hva feks danskene har praktisert, med kg/m 2. Per i dag er grensen i Norge 34 kg/m 2, og det er kun politiske hensyn som tilsier at Regjeringen velger noe annet, enn de tusenvis av andre EU-direktiver vi uten diskusjon har føyet oss til. 14 Fjørfe 6-11

5 En økning av tillatt levende vekt fra 34 til 39 kg/m 2, vil få konsekvenser for behovet for antall nye produsenter de neste par årene. EU-direktivet åpner for både økt slaktevekt uten å redusere antall kyllinger i huset, og økt antall kyllinger per innsett for de som ikke allerede er på konsesjonsgrensen. Litt røft snakker vi om 5-10 % økt kapasitet, med de produsentene vi har. Fjørfelaget er svært opptatt av at dagens produsenter får optimalisere sin produksjon, før det etableres nye produksjonshus. Nå gjelder det for varemottakerne å styre dette på en fornuftig måte for leverandørene de allerede har. Kravene skjerpes hele tiden. Arbeidstilsynet arbeider nå med nye regler for ammoniakkmengder på arbeisdsplasser hvor dette forekommer. Til uken skal vi i møte hvor dette er tema. Vi vet at fjørfeprodusentene i perioder sliter med å holde seg under 25 mg ammoniakk per kubikkmeter luft. Arbeidstilsynet vil ha grensen ned til 5 mg av hensyn til røkterne. Blir dette løsningen, vil Norge i praksis forby flere husdyrproduksjoner. Forsikringsselskapene krever nå tiltak som skal motvirke brann i viftene i husdyrrom. Uten at det foreligger gode, tekniske løsninger med sikker funksjon over tid, krever de at hver enkelt viftemotor skal ha FGgodkjent sikring som krever manuell oppstart etter at motorvernbryteren har slått inn. Det er snakk om mange tusen kroner per installasjon. Enkelte innen elektrobransjen stiller seg skeptisk til om dette vil fungere. I flere år har vi arbeidet for å gi kalkun og kylling mulighet til en bedre fleksibilitet i forhold til konsesjonsgrensene på og dyr per år. Gledelig er det at Bondelaget nå ser fordelen med saldo over tre år, i stedet for kun å kunne kompensere inntil 15 % overproduksjon et år, med tilsvarende færre dyr året etter. Reglene må endres slik at en kan ta med inntil 15 % færre dyr enn konsesjonen, inn i neste års produksjon, uten at dette skal gå på akkord med dyrevelferden. Nortura skjønner nok hva vi mener, men ville ikke være med på dette ved årets jordbruksforhandlinger på grunn av konkurransesituasjonen med de private. Synd, for dette er en pragmatisk løsning næringene våre, uten det sikkerhetsnettet dyreslagene med markedsregulering har, kunne få til å ha fleksibilitet til å produsere optimalt i forhold til markedet. Det gir best økonomi for både bøndene, varemottakerne, næringsmiddelindustrien og forbrukerne. Vinn-vinn løsningen håper vi kommer på plass neste år. Med store forventninger ser vi fram til at landbruksmeldingen legges fram om noen dager. Stortingsmeldingen skal vise vei for de muligheter, oppgaver og ansvar landbruket står foran de neste årene. Forventingene hos bøndene er store, kanskje for store. Skal dette bli et dokument bøndene kan leve godt med, er det en del klare forutsetninger som må på plass. Jeg vil gjenta fra talen i fjor vise til hovedutfordringene i norsk landbruk: Norsk landbruk trenger nå først og fremst et nytt opptrappingsvedtak i Stortinget. Skal vi opprettholde et levende kulturlandskap med aktivt jordbruk i hele landet, må bøndene få betalt for arbeidet, og investeringene i landbruket må bli lønnsomme. Grunnøkonomien må styrkes slik at egne tilskudd og støtteordninger for etableringer og investeringer, ikke blir nødvendig. Slike ordninger er, slik vi ser det, forskjellsbehandling satt i system. Fordi enkeltpersoner (saksbehandlere) og distriktsvise forskjellige prioriteringer gjør at noen får og andre ikke. Grunnøkonomien i landbruket kan defineres slik: Konsesjonsbesetnings (kvotens) volum x målpris = økonomisk grunnlag for produksjonen. Og det økonomiske grunnlaget må i framtiden gi et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen, hvis det skal være interessant å drive som bonde. Kapitalbehovet i landbruket øker i takt med kravene, som allerede er nevnt. Investeringer må kunne finansieres gjennom grunnøkonomien i produksjonen. Det krever at rammene for volum i produksjonen og prisen på råvarene, betaler både for avkastning på investering kapital - både lånte og egne midler, inkludert egeninnsatsen - og gir et rimelig vederlag for arbeidet. Normale bedriftsøkonomiske krav og forventninger må innarbeides i rammene for jordbruksoppgjørene. Landbruket må kunne stille et rimelig krav til avkastning på investert kapital. Nibor + 3 % bør være et minimum. I næringslivet for øvrig er Nibor % svært vanlig som målsetting. Avskrivingsreglene må endres slik at de er tilpasset forventet levetid på produksjonsapparatet og nedbetalingen av lån. Målprispunktet må endres slik at det viser hva bonden får betalt. Kostnadene mellom fjøsdør og rampa hos varemottaker må synliggjøres og betales av forbrukerne, eller dekkes av statlige støtteordninger. Referansebrukene til budsjettnemnda må gjennomgås og oppgraderes til virkeligheten med konsesjonsbesetninger som grunnlaget for de næringene med konsesjonsgrenser. Dessuten må antallet bruk i materiellet økes slik at tallene gis statistisk troverdighet. Jordbruksforhandlingene må gjøres til reelle forhandlinger, og ikke være et politisk spill for regjeringen med rett til diktat hvis ikke bøndene gir etter. Opprettelse av en egen voldgiftsordning, tilsvarende riksmeglingsmannen, er påkrevet, for å skape troverdighet om reelle forhandlinger Norsk Fjørfelag ønsker ledelsen i Landbruks- og matdepartementet lykke til videre med et særdeles viktig dokument for næringen i alle deler av landet. Og jeg vil ønske årsmøtet i Norsk Fjørfelag lykke til med de videre forhandlinger om våre veivalg for framtida. Takk for oppmerksomheten. n Fjørfe

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag.

Leders tale til årsmøtet i NFL 1. juni 2012. Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Leders tale til årsmøtet 1. juni 2012 Gode kolleger i fjørfebransjen og gode venner i årsmøtet i Norsk Fjørfelag. Vi har grunn til å være stolte av våre produksjoner, våre produkter og vår organisasjon.

Detaljer

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet

Kjedemakt og forbrukermakt. Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Kjedemakt og forbrukermakt Direktør Randi Flesland Forbrukerrådet Når 5 millioner forbrukere gjennom 100 000 forbrukere får årlig råd og støtte på tlf, e-post, besøk 40 000 unike besøkende hver uke på

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012

Slaktekylling. Disposisjon 29.10.2012. Steinkjer 18. oktober 2012 Slaktekylling Steinkjer 18. oktober 2012 Magne Trondmo Nortura SA Disposisjon «Kyllinglandskapet» Markedet Økonomien i kyllingproduksjonen «Jeg vil starte med kylling» Hvem lykkes i kyllingproduksjonen?

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

40 Liter vedsekk? 20 liter er luft

40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 Norsk Fjørfelag Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014 4.3-2014 Fjørfenæringen i Norge Fjørfenæringen i Norge er meget effektiv og representerer en vesentlig del av matproduksjonen og verdiskapningen

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2009 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda for Oppdal og Rennebu Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr BA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal BA GAIA lab as Hjorteviltforvaltningen

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40

Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2658-14.10.1996 FJØRFE - Informasjon vedr. avbruddsdekning - FAL 2-1. Sikrede

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' "i '..

06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r; I Z:, :.:)/ ,, ; f L/ /T ; f' i '.. 06.05.2009 Tekna konferanse, Kristiansand. «Lillehammer, best på buss i Norden?» 1 f f /f r"; I Z:, :.:)/ K/ 'KQ//fit» n a),, ; /T ; f' "i '.. J. `. `. f,, _ (I v' f L/ Tekna Kristiansand 6. mai 2009 Samf

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun. Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 24.01. 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd

Detaljer

Hva vil forbrukerne ha?

Hva vil forbrukerne ha? Hva vil forbrukerne ha? Unni Kjærnes Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høyskolen i Oslo og Akershus - Hvem og hva er «norske forbrukere»? - Ønsker, forventninger og krav holdninger og handlinger - Hvilke

Detaljer

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider?

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007. Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.

KJEKJØTT. Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007. Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk. KJEKJØTT Utfordringer for kjøttbransjen og for geitbonden GEITDAGENE 2007 Odd Arild Finnes Utviklingspilot Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Foto: Stig Ulvang Bioforsk Nord - FoU-innsats for arktisk landbruk

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Hvordan behandle Lipo

Hvordan behandle Lipo Hvordan behandle Lipo Bidrag fra Pål Stavn Denne artikkelen ble publisert i Model Informasjon nr. 3 2007 Vet du hvordan vi bør behandle Lipo batteriene for å få mest mulig ut av de? Foruten en spesiell

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer