Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner"

Transkript

1 (UHR beklager at figurene ikke er synlige i nettversjonen, ta kontakt med Vidar Røeggen får å få tilsendt publikasjonen) Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner Opprettelse av nasjonale registre for publiseringskanaler, forfattere og institusjoner Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet Oslo 1. juli 2003 Innhold Sammendrag 1 Forskningsdokumentasjonssystemer 1.1 Nasjonale behov for forskningsdokumentasjon 1.2 Nåværende system for dokumentasjon 1.3 Behov for nytt system for dokumentasjon 1.4 Utdannings- og forskningsdepartementets oppdrag 1.5 Mandat og målsettinger 2 Autoritetsregistre oppbygging og funksjoner 2.1 Definisjon 2.2 Oppbygging, virkemåte og dataflyt 2.3 Krav til autoritetsregistre

2 2.4 Typer informasjon og registre 2.5 Ressursbehov 3 Vitenskapelig publisering 3.1 Vitenskapelig publikasjon definisjon Forskjellige publiseringstradisjoner mellom fag 3.2 Forholdet til formidling og andre oppgaver 3.3 Tradisjonelle og nye, spesielt elektroniske, publiseringskanaler 4 Autoritetsregistre til bruk ved vitenskapelig publisering 4.1 Autoritetsregistre for publiseringskanaler og publikasjonsformer Innhenting av data Tidsskrifter og serier Forlag og andre utgivere Publiseringsformer og nivå Rutiner for publikasjonsregistre ved ny enhet 4.2 Autoritetsregistre for institusjoner og personer Institusjonsregistre Rutiner for institusjonsregistre Personregistre Rutiner for personregistre Sammenkobling mellom person og institusjon 5 Vitenskapsdisipliner 6 Opprettelse av nasjonale ansvarssteder 6.1 Generelle kriterier 6.2 Publikasjonsregistre; ressursbehov 6.3 Administrative autoritetsregistre; ressursbehov 6.4 Oppsummering for økonomisk vurdering 7 Oppbygging av registre, videre arbeid 7.1 Forslag til videre arbeid Tekniske kravspesifikasjoner Registre for publiseringskanaler og publikasjonsformer Registre for institusjoner og ansatte Kunstnerisk virksomhet Andre indikatorer Vedlegg - 1 Forkortelser - 2 Institusjonenes dokumentasjonsbehov - 3 Autoritetsregistre aktører og oppgaver - 4 Autoritetsregister for periodika og serier (ISSN) og bokpublikasjoner (ISBN) - 5 Dekning av og register for rapporterte publiseringskanaler - 6 Eksempel på import og registrering av referanse fra ISI

3 - 7 Artikkeltyper kategorier - 8 Eksisterende tjenester og ressurser Sammendrag Arbeidsgruppen ble nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) på oppdrag initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Mandatet var å utarbeide autoritetsregistre for registrering av vitenskapelige publikasjoner foreslå rutiner og ressursbehov for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av registrene Med bakgrunn i de forskjellige forskningsdokumentasjonssystemer som finnes i dag, har arbeidsgruppen gitt kriterier for autoritetsregistre og foreslår at det opprettes nasjonale registre både for administrative forhold, dvs. institusjoner og personale, og for vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer. Arbeidsgruppen har ikke selv kunnet lage disse registrene innen de tidsrammer som var til disposisjon. Registrene er teknisk-administrative, og i seg selv ikke tilstrekkelige for direkte bruk i den nye finansieringsmodellen fra UFD. Vitenskapelig publikasjon. Arbeidsgruppen gir definisjon på en vitenskapelig publikasjon og gir rammene for slike i forhold til formidling og andre oppgaver. Arbeidsgruppen omtaler de nye elektroniske publiseringskanaler. De samme kriterier må legges til grunn for disse som for tradisjonelle kanaler for å bli definert som vitenskapelig. Autoritetsregistre for vitenskapelig publikasjoner kan ikke bygge på egenrapporteringens usikkerheter, men må bygge på informasjon fra bibliometriske datakilder registret ved ISSN-nummer for tidsskrifter og serier, og ISBN-nummer for bøker og andre enkeltutgivelser. Registrene bør omfatte de publiseringskanaler norske forskere faktisk bruker. Egenrapportering kan derved reduseres til ca. 5 prosent og blir derfor et supplement og fungerer som introduksjon for nye publiseringskanaler. Arbeidsgruppen foreslår at data om tidsskrifter og serier innhentes fra ISI (Institute for Scientific Information), Norart og nordiske tidsskrifter. Arbeidsgruppen ber UFD ta initiativ til at det startes indeksering av data ved Norart og for nordiske tidsskrifter. Arbeidsgruppen henviser her også til det arbeid UFD får utført fra NIFU, om utarbeiding av en enhet eller organ som vil være ansvarshavende for et nasjonalt publikasjonsregister. Autoritetsregistre for administrative forhold bygges på de oppsatte kriterier og det arbeid som foregår for et felles system for universitetene, og det foreslås at dette samordnes med høgskolesektorens registre til felles nasjonale registre. Vitenskapsdisipliner. Arbeidsgruppen har vist til at tverrfagligheten i de fleste publiseringskanaler, gjør det vanskelig å knytte den enkelte publikasjon til en fagdisiplin. Arbeidsgruppen har ikke utarbeidet selve registrene, men henvist til hvordan de bør lages. gitt vurderinger for de forskningspolitiske valg som må foretas for opprettelse av et system med forskjellig vekting av faktorer og typer vitenskapelige publikasjoner som grunnlag for differensiert

4 finansiering. Dette er spørsmål som må løses i nært samarbeid med fagmiljøene. foreslått registre for andre indikatorer. gått inn på hvordan kunstneriske, arkitektoniske o.a. uttrykksmåter kan innpasses mot vitenskapelig publikasjon. Oppsummering av anbefalingene: FOR PUBLISERINGSKANALER OG PUBLISERINGSFORMER Standardiserte data fra bibliometriske datakilder som ISI, Norart, innhentes. De mest frekvente utgivere av vitenskapelige ISBN-titler for norske forskere inngår i registrene. UFD kontakter norsk og nordisk bibliotekssamarbeid for å etablere tilsvarende indekseringsordninger som ved ISI-basene. En enhet eller et organ som kan ivareta de nasjonale registre, må opprettes. FOR INSTITUSJONS- OG PERSONREGISTRE Ansvar for nasjonale registre legges til institusjon(er) etter UFDs valg. Standardiserte data om organisatoriske forhold og endringer innhentes fra institusjonene. Standardiserte data om personer og ansettelsesforhold og endringer i disse innhentes fra institusjonene. RESSURSBEHOV FOR NASJONALE REGISTRE Utviklingsarbeidet for publiseringsregistre anslås til 3 årsverk med tillegg for utstyrs- og driftsmidler. Til årlig drift av publiseringsregistre anslås 1,5 årsverk med tillegg for utstyrs- og driftsmidler. Utviklingsarbeidet for administrative registre anslås til 3 årsverk med tillegg for utstyrs- og driftsmidler. Til årlig drift av administrative registre anslås 1,5 årsverk med tillegg for utstyrs- og driftsmidler. FOR VIDERE ARBEID Et teknisk utvalg utformer konkrete kravspesifikasjoner for opprettelse av nasjonale registre, som grunnlag for anbudsinnhenting. Et utvalg for implementering av institusjons- og personalregistre opprettes. Arbeidet med en enhet eller et organ som kan være ansvarshavende for arbeidet med publiseringsregistrene og ivareta de nasjonale registre videreføres. UFD kontakter norsk og nordisk bibliotekssamarbeid for å etablere tilsvarende indekseringsordninger som ved ISI-basene. Hvordan kunstneriske uttrykk som vitenskapelig produksjon og publisering kan innpasses, tas opp i en egen utredning. Om og i tilfelle hvordan andre indikatorer, formidling etc. skal inngå i et resultatbasert finansieringssystem tas opp i egne utredninger. Innstillingen er enstemmig. 1 Forskningsdokumentasjonssystemer

5 1.1 Nasjonale behov for forskningsdokumentasjon Det er i dag økende oppmerksomhet rundt forskningens betydning for nærings- og samfunnsutvikling. Dette har medført ønsker om bedre systemer for informasjon om forskning, både nasjonalt og internasjonalt, for å kunne sammenligne, lære og utvikle forskningspolitikk. Et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon kan ses på som et bidrag til å utvikle systemer for den referansetesting som nå gjøres i regi av Nærings- og handelsdepartementet (NHD), som et bidrag til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Norges forskningsråds (NFR) forvaltning av forskningsmidler og utvikling av forskningspolitikk og som et bidrag til et framtidig europeisk system for informasjon om forskning. De senere år har fokuset skiftet fra vekt på funksjonalitet for informasjonsformidling til forskningsdokumentasjon som styringsredskap. 1.2 Nåværende system for dokumentasjon I dokumentasjonssystemer som har vært brukt fram til nå (Forskpub i BIBSYS, ForskDok ved UiO, Fdok ved UiB), har en referanse til en vitenskapelig publikasjon foreligget omtrent som den gjør i bibliotekenes referansedatabaser. Men referansene har ikke vært i standardisert form. Gjennom årene har det vært mange forsøk på å samordne og standardisere til et felles system, men det har hittil ikke lyktes. I de nevnte dokumentasjonssystemer har man hatt et system for avgrensning og inndeling av vitenskapelige publikasjoner som langt på vei var utviklet til en nasjonal standard, og som så ut til å kunne inngå i et nasjonalt dokumentasjonssystem. Publikasjonene har vært inndelt i et visst antall kategorier (for eksempel artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift med referee og lærebok utgitt på forlag ). Avgrensningen av vitenskapelig publisering har skjedd ved at et utvalg av disse kategoriene har vært lagt til grunn for rapportering. Problemet med kategoriene er imidlertid at de er valgt subjektivt av den enkelte registrator. Dokumentasjonssystemene er basert på egenrapportering, hvor forskerne selv, eller annet personale, manuelt legger inn all informasjon. Det er veiledning for bruk av de forskjellige kategorier publikasjoner, formidlingsformer etc., men når man går inn i materialet, ser man at det er mange åpenbare feil. Det har vært opp til den enkelte forsker å vurdere under hvilken kategori en publikasjon skal plasseres, og det har ikke vært systemer for sikring av lik behandling av dataene. Det finnes elementer av både overrapportering, ved at noen har lagt inn mye, mens andre ikke har brydd seg med å legge inn data, selv om publikasjonen klart hører med til en streng definering av vitenskapelig publikasjon. Det er heller ikke klare føringer på oppføring av alle medforfattere, særlig hvis de er ved andre institusjoner. De fleste norske universiteter og høyskoler har implementert dokumentasjonssystemer, men det eksisterende datagrunnlaget har store svakheter: Dokumentasjonskravene varierer. Ulike institusjoner, og ulike enheter innen institusjoner, stiller ulike krav til dokumentasjon av forskning. Følgelig er datagrunnlaget ulikt både mht. hva som dokumenteres, hvor mye som dokumenteres, hvilke krav som stilles til de enkelte medarbeidere osv. Innhold og datastrukturer varierer. De ulike systemer som blir brukt, er utviklet med liten grad av overordnet koordinering av innholdselementer, klassifikasjoner, felles datastrukturer etc. Datakvalitet varierer. Ulike institusjoner og ulike dokumentasjonssystemer stiller ulike krav til egenskaper ved data. Alle nåværende systemer er basert på egenrapportering.

6 Denne typen svakheter vil gi tilfeldige utslag i et resultatbasert finansieringssystem. Dessuten er kategoriene neppe tjenlige hvis man vil foreta inndelinger som tar hensyn til publiseringsmønstre i ulike fag. Kategoriene vil også hindre import og verifisering av data i biblioteksystemer, fordi plasseringen av en publikasjon i en kategori i siste instans bygger på forfatterens eget kjennskap til publikasjonen. I 2003 ble de fire universitetene enige om å samarbeide om utvikling av et nytt felles forskningsdokumentasjonssystem kalt FRIDA. Dette utvikles ved USIT-UiO, og prosjektet avventer innspill fra arbeidet med autoritetsregistre, slik at dokumentasjonssystemet kan tilpasses krav for et nasjonalt samarbeid. Høgskolesektorens dokumentasjonssystemer er ivaretatt gjennom Forskpub, her har BIBSYS system- og driftsansvar. 1.3 Behov for nytt system for dokumentasjon Det er flere formål ved etablering av et samlet nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. Grovt sett kan disse inndeles i sammenstilling av indikatorer og data til bruk i finansiering av forskning innsamling av grunnlagsdata til bruk i fag- og institusjonsevalueringer enkel tilgang for forskere og studenter til data som de skal bruke i ulike prosjekter levering av data/informasjon til systemer for informasjon om forskning rettet mot allmennheten Innføringen av nasjonale autoritetsregistre vil gi bedre informasjonsverktøy. Datakvaliteten vil bli bedre ved at data er gitt etter felles kriterier og ved at det innhentes data fra eksisterende bibliometriske kilder, noe som kraftig reduserer behovet for en tidkrevende egenrapportering og alle dens feilkilder. Innenfor Database for høgere utdanning (DBH) og ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) er en del av de økonomiske og administrative dataene allerede samlet. NIFU har dessuten erfaring med oppdatering og analyse av data for norske vitenskapelige artikler som indekseres ved Institute for Scientific Information (ISI), samt noe erfaring med patentanalyse. Ved NIFU analyseres de vitenskapelige artiklene pr. institusjon etter forfatteradressene som publiseres i tidsskriftene, men tilknytningen til ansatte og enheter ved institusjonene er ikke kvalitetssikret ved institusjonene. ISI dekker dessuten kun artikler i internasjonale tidsskrifter, ikke annen vitenskapelig publisering. De lokale dokumentasjonssystemene som har vært brukt hittil (Forskpub, Fdok og ForskDok), dekker derimot i prinsippet all vitenskapelig publisering ved de institusjonene som deltar i registreringen. Her har data sikker tilknytning til ansatte og enheter som registrerer dem, men det er på den annen side problemer med kvaliteten på data for publikasjonene, se 1.2 ovenfor. Det som gjenstår er en samordning av dataene, som vil forenkle tilgangen til data for brukerne, samt etablering av et felles registreringssystem for vitenskapelig publisering. I et system for utveksling og analyse av data vil felles autoritetsregistre for ansatte, institusjoner og vitenskapelige publiseringskanaler og publikasjonsformer ha sentral betydning. Temaet var fokus for UHRs konferanse om forskningsdokumentasjon. Primært er problemene knyttet til mangel på nasjonale standarder og retningslinjer for dokumentasjon og til mangel på virkemidler for å produsere data som tilfredsstiller kvalitetskrav som styringsgrunnlag. Innføring av felles autoritetsregistre er ett av flere nødvendige virkemidler for å muliggjøre sammenlignbare rapporteringsrutiner og regulær statistikkproduksjon for vitenskapelige forskningsdata. Autoritetsregistre yter kvalitetssikrede, strukturerte data innen spesifikke domener, som kan aksesseres og refereres på en enhetlig måte i alle ledd i et komplekst informasjonssystem.

7 1.4 Utdannings- og forskningsdepartementets oppdrag Utdannings- og forskningsdepartementet har i 2002 satt i gang arbeid med å utvikle et nasjonalt registreringssystem for vitenskapelig forskningsdokumentasjon. Departementet har i dette arbeidet særlig fokus på de behov departementet har i forbindelse med videreutviklingen av forskningskomponenten i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Som en del av utviklingen av et nasjonalt dokumentasjonssystem for forskning, har departementet i brev av gitt UHR følgende oppdrag utarbeide et autoritetsregister for registrering av vitenskapelige publikasjoner oppdatere den norske inndelingen av vitenskapsdisipliner foreslå rutiner og ressursbehov for kontinuerlig oppdatering og vedlikehold av registrene Etablering av et nasjonalt system for vitenskapelig forskningsdokumentasjon vil gi grunnlag for en mer gjennomsiktig resultatbasert modul i finansieringsmodellen. Dette vil også kunne gi store kostnadsbesparelser knyttet til fag- og institusjonsevalueringer, hvor det for hver evaluering i dag må gjennomføres relativt omfattende og kostnadskrevende datainnsamlinger. Forutsetningen for at vi skal dra nytte av et slikt system i fagevalueringer, er imidlertid at det omfatter hele den offentlige finansierte forskningssektoren, dvs. universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og sykehus samt offentlig finansierte prosjekter i privat sektor. 1.5 Mandat og målsettinger UHR har på bakgrunn av dette oppdraget i brev av oppnevnt to arbeidsgrupper; én for autoritetsregistre og én for vitenskapsdisipliner. Det er også oppnevnt en referansegruppe. Arbeidsgruppene hadde frist til å levere sin rapport. Rapporten fra arbeidsgruppen for autoritetsregistre skal fungere som beslutningsgrunnlag for departementet, som må bestemme omfang av og modell for finansiering, og velge tjenestetilbydere. Arbeidsgruppe I ble oppnevnt med følgende medlemmer: Prorektor Anne-Brit Kolstø, Universitetet i Oslo, leder Seksjonssjef Tove Knutsen, Universitetsbiblioteket i Trondheim, Realfagbiblioteket, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Prorektor Erik Mønness, Høgskolen i Hedmark Rektor Per Dahl, Høgskolen i Stavanger Rådgiver Bjug Bøyum, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Forsker Gunnar Sivertsen, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) Spesialrådgiver Erik Strøm, Norges forskningsråd (NFR) Utviklingsleder Rune Brandshaug, BIBSYS Seniorrådgiver Dag Tveit Bråthen, Universitetet i Oslo, sekretær Oppnevningsbrevet sier også at Arbeidsgruppen kan i tillegg foreslå definisjoner av andre relevante indikatorer som kan inngå i et system for forskningsdokumentasjon, og fremme synspunkter på hvordan ulike indikatorer kan vurderes i forhold til hverandre. Autoritetsregistrene skal inngå som integrerte komponenter i et nasjonalt system for vitenskapelig forskningsdokumentasjon, for bl.a. å muliggjøre

8 regulær statistikkproduksjon, tilfredsstille departementets og institusjonenes krav til dokumentasjon av forskningsresultater og aktivitet og brukes mot finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Institusjonene har selv et dokumentasjonsbehov som spenner fra markedsføring og informasjon til interne og eksterne brukere, til nasjonal dokumentasjon om samfunnsoppdraget og som grunnlag for budsjettildeling. Autoritetsregistre benyttes i større eller mindre grad i alle systemer for vitenskapelig forskningsdokumentasjon som er i drift i dag. Fundamentet er derfor til stede i varierende grad i form av eksisterende data og IT-systemer. Å omforme disse til nasjonale registre som fungerer i et overordnet system, vil likevel innebære mer eller mindre omfattende utviklingsarbeid, og arbeid i forhold til gjennomgang og kvalitetssikring av eksisterende data. Autoritetsregistre for institusjoner og personer har selvfølgelig anvendelse for sektorens totale virksomhet, og bør implementeres i et slikt perspektiv. Autoritetsregistre for vitenskapelige publiseringskanaler har en spesifikk hensikt, men rutiner og struktur kan ha anvendelse for annen faglig virksomhet. Arbeidsgruppen valgte, med den korte tidsfristen som var satt, å definere arbeidet til primært å konsentrere seg om autoritetsregistre for publiseringskanaler og publikasjonsformer autoritetsregistre for institusjoner og ansatte rutiner og ressursbehov Oppnevningsbrevet indikerte at også andre relevante indikatorer, andre publiseringsformer enn vitenskapelig publisering kunne utredes. Arbeidsgruppen var enig om kun å gå inn på dette feltet hvis tiden strakk til. Det har vist at det ikke ble tid til å gjøre dette. Arbeidsgruppen har i vedlegg 2 gitt en oversikt over aktuelle dokumentasjonsbehov. Ved en viderebehandling av andre indikatorer vil arbeidsgruppen påpeke at ikke all aktivitet ved en institusjon kan telles, eller bør telles i forhold til sammenstilling av data på aggregert nivå. Lokalt ved en institusjon kan det være behov for å registrere aktivitet innen samfunnsdebatt, formidling m.m., men det er ikke sikkert at slike data egner seg til sammenfattende oversikter. Kostnadene ved en kvalitetskontroll av data kan langt overstige den nytte dataene har på sentralt nivå. En lang rekke aktiviteter må inngå som aktivitet under en overordnet basisbevilgning og bør ikke skilles ut som eget finansieringsobjekt. Gruppen var enig om at det ikke var mulig å utarbeide fullstendige institusjonsregistre, men at arbeidet måtte konsentreres om å trekke opp prinsippene og systematikken for slike, og legge rammene for utformingen av registrene. Ansvarsforhold for data og dataflyt er viktige elementer her. Oppdragsgiver må så, hvis prinsippene godkjennes, starte et implementerings- og utviklingsprosjekt for utarbeidingen av selve registrene. Det er verken tid eller ressurser i vårt prosjekt til å gjennomføre et slikt arbeid. I tråd med dette må oppdragsgiver også bestemme hvor og hvordan registrere skal etableres og drives. Gruppen har derfor konsentrert seg om å lage følgende analyser og kravspesifikasjoner: formulere kravspesifikasjoner for relevante autoritetsregistre formulere krav til ytelse, tilgjengelighet og sikkerhet for de enkelte registre formulere krav til, og forslag til modeller for, oppdatering og vedlikehold av registrene samle inn og systematisere informasjon om eksisterende registre utarbeide forslag til tekniske løsninger og dataflyt

9 anbefale rutiner for videre vedlikehold av data estimere kostnader og arbeidsomfang knyttet til utvikling og administrasjon av de enkelte registre 2 Autoritetsregistre oppbygging og funksjoner 2.1 Definisjon Library of Congress definerer begrepet authority record slik: An authority record is a tool used by librarians to establish forms of names (for persons, places, meetings and organizations), titles and subjects used on bibliographic records. Authority records enable librarians to provide uniform [1] access to materials in library catalogs and to provide clear identification of authors and subject headings... Et autoritetsregister er et register over authority records for en gitt type informasjon. Begrepet er ikke begrenset til bruk i bibliotekssystemer. Autoritetsregistre vedlikeholdes aktivt av fagpersonell, og kan således yte data av høy kvalitet. Registrene skal identifisere unike enheter innen et begrenset felt, dokumentere offisielle stavemåter for navn, klassifisere og gi ekstrainformasjon om enhetene. Med enhet menes her objekter som faller inn under et registers teoretisk definerte dekningsfelt. Autoritetsregistre brukes for å dekke sentral informasjon som går på tvers av flere poster i et større informasjonssystem. Brukere av det større informasjonssystemet, for eksempel en forskningsdatabase, søker og refererer innhold i registrene, snarere enn å skrive tilsvarende verdier inn i fritekstfelt. Brukerne har ingen mulighet til å endre på registerdata direkte. Alternativet er et system basert på egenregistrering av alle data. Da vil ulike brukere skrive inn verdier på nytt hver gang en enhet skal refereres, for eksempel navn på tidsskrifter i en artikkeldatabase. En har da en høy risiko for at ulike brukere vil skrive inn navn på forskjellige måter, og klassifisere enhetene (her: tidsskriftene) ulikt. Ekstrainformasjon om enhetene (for eksempel webadresser, kvalitetsindikatorer) vil være vanskelig å hente inn. I et slikt system blir det derfor umulig å identifisere unike enheter, og aggregere gyldig og rik statistikk, uten et omfattende etterarbeid. Autoritetsregistre sikrer dermed et konsistent og rikt grunnlag for bakgrunnsdata. Dette forbedrer søkefunksjonalitet og registreringsrutiner i informasjonssystemer, og medvirker til å muliggjøre anvendelse av data til rutinemessig statistikkproduksjon. I praksis vil vi skille mellom autoritetsregistre og oppslagstabeller i databaser. Oppslagstabeller benyttes internt i databasesystemer for oppslag, søk og identifikasjon av enheter til bruk som referanser i poster i andre tabeller. Autoritetsregistre kan etableres og anvendes for et enkelt formål, for eksempel et bibliotekssystem. Registeret vil da være en intern, integrert del av systemet. I et integrert system er autoritetsregistre og oppslagstabeller det samme. I et distribuert system vil autoritetsregistrene fungere som sentrale datakilder til flere uavhengige databaser/ brukersystemer. Brukersystemene kan kobles opp mot autoritetsregistre på ulike måter: De kan enten lagre data fra autoritetsregistre i egne lokale oppslagstabeller, eller kun lagre pekere i primærdata som refererer direkte til data i sentrale autoritetsregistre. Et system med lokale oppslagstabeller kan omfatte noen eller alle dataelementer og data i autoritetsregistre. Brukere benytter de lokale oppslagstabeller til søke- og

10 registreringsformål. I et system basert på pekere, henter brukersystemene innhold (navn, adresser etc.) dynamisk fra autoritetsregistrene for presentasjonsformål ved hver forespørsel mot brukersystemet. For at det skal være nyttig og lønnsomt å avsette ressurser til kvalitetssikring og bearbeiding av slike registre i et nasjonalt system for forskningsinformasjon, er det viktig at de framstår som delte ressurser, som fungerer på tvers av, og uavhengig av, de enkelte formål data benyttes til. Datakildene må likevel framstå som skjulte for sluttbrukere; sluttbrukere skal oppfatte at data tilhører et lokalt registreringssystem, både ut fra formatet innholdet blir presentert på, og ytelsen til søke- og registreringssystemene.i et distribuert system vil autoritetsregistrene fungere som sentrale datakilder til flere uavhengige databaser/brukersystemer. Brukersystemene kan kobles opp mot autoritetsregistre på ulike måter: De kan enten lagre data fra autoritetsregistre i egne lokale oppslagstabeller, eller kun lagre pekere i primærdata som refererer direkte til data i sentrale autoritetsregistre. Et system med lokale oppslagstabeller kan omfatte noen eller alle dataelementer og data i autoritetsregistre. Brukere benytter de lokale oppslagstabeller til søke- og registreringsformål. I et system basert på pekere, henter brukersystemene innhold (navn, adresser etc.) dynamisk fra autoritetsregistrene for presentasjonsformål ved hver forespørsel mot brukersystemet. For at det skal være nyttig og lønnsomt å avsette ressurser til kvalitetssikring og bearbeiding av slike registre i et nasjonalt system for forskningsinformasjon, er det viktig at de framstår som delte ressurser, som fungerer på tvers av, og uavhengig av, de enkelte formål data benyttes til. Datakildene må likevel framstå som skjulte for sluttbrukere; sluttbrukere skal oppfatte at data tilhører et lokalt registreringssystem, både ut fra formatet innholdet blir presentert på, og ytelsen til søke- og registreringssystemene. Behovene for autoritetsregistre er særlig reist i forbindelse med økende kvalitetskrav til data fra forskningsdatabaser ( forskningsdokumentasjons-systemer ). Forskningsdatabaser er verktøy for å samle inn, bearbeide og publisere informasjon om forskningsrelatert aktivitet og produksjon. Grunnen til at disse systemene i dag har behov for bedring av datakvalitet, er særlig at de i forbindelse med kvalitetsreformen vil få administrative funksjoner som de ikke tidligere har vært tilrettelagt for. Midler til institusjonene skal fordeles etter resultater målt i forskningsdatabaser. I dag omfatter institusjonenes virksomme forskningsdatabaser Bibsys Forskdok, samt uavhengige applikasjoner for enkelte universiteter og høgskoler. Høsten 2003/våren 2004 planlegger universitetene å ta i bruk et nyutviklet registrerings- og rapporteringssystem kalt FRIDA (http://www.usit.uio.no/prosjekter/ frida/pg/). I tillegg planlegges etablert et eget system for innsamling av data om vitenskapelig publisering i Norge fra bibliotekssystemer og referansedatabaser (Rapport fra NIFU, omtalt andre steder i dette dokumentet). Andre systemer som er aktuelle brukere og tilbydere av autoritetsregistre, omfatter blant annet NIFU/SSBs systemer for forskningsstatistikk, DBH og Nasjonal forskningsinformasjon (NFI) ved NSD og Norart (Nasjonalbibliotekets artikkeldatabase). I tillegg kommer mulighet for publisering av enkelte typer data gjennom internettportaler (for eksempel forskning.no, utdanning.no, google/yahoo etc.) og andre applikasjoner der relevante data kan benyttes. Vedlegg 8 viser de mest sentrale systemene der data fra aktuelle autoritetsregistre vil kunne inngå. 2.2 Oppbygging, virkemåte og dataflyt

11 Oppbygging og virkemåte vil variere mellom de data de ulike registre skal dekke. På et generelt nivå kan systemenes virkemåte avledes av prinsippene skissert innledningsvis og i pkt. 2.1 over. Systemet krever at en bygger strukturer rundt oppgaver knyttet til kvalitetssikring, administrasjon, distribusjon og mottak av data. I det følgende gir vi en kort presentasjon av de mest grunnleggende problemstillingene knyttet til registre. Mer detaljerte skisser av roller, oppgaver og flyt av data knyttet til systemet, finnes i Vedlegg 3. Kvalitetssikring/vedlikehold Ferdig definerte poster i autoritetsregistre skal så langt som mulig representere den offisielle kunnskapen om enheten den skal beskrive. Høy datakvalitet skal sikre at det ikke gjøres gale valg eller slutninger på grunnlag av referanser til registerdata. Registrene skal dekke felter som er i kontinuerlig forandring. Det er derfor nødvendig å ha et system for å kunne fange opp endringer fortløpende, og for å identifisere og korrigere feil og mangler i eksisterende data. Oppgaver knyttet til kvalitetssikring vil vi i det følgende kalle vedlikehold av data. Vedlikehold utføres av personer ( vedlikeholdere ) med faglig ekspertise innen feltet registeret dekker. Konkret innebærer dette at vedlikeholdere agerer på grunnlag av systematisk oppdatert kunnskap om feltet, og behandler et register ved å legge inn nye data, korrigere eksisterende poster for feil, manglende opplysninger eller endringer i status, slette ugyldige poster og identifisere og korrigere eventuelle duplikatverdier. Arbeidet i forhold til oppdatering av et register må baseres på både systematisk innsamling av data, initiert av vedlikeholdere, og på behandling av meldinger fra brukere. Data vil kunne samles inn systematisk på flere måter. For det første vil vedlikeholdere periodisk måtte gå aktivt gjennom registeret og verifisere innholdet på grunnlag av direkte kontakt med enhetene i feltet (for eksempel ved å sende en liste over ISSN med titler og annen informasjon til et forlag, og be om tilbakemelding på om listen dekker forlagets vitenskapelige utgivelser). For det andre vil en systematisk kunne anvende eksterne datakilder kommersielle databaser, administrative systemer etc., for import i systemet. En vil da sammenligne eksisterende data i autoritetsregisteret med postene fra eksterne datakilder, og så vurdere om avvik mellom register og datakilder skyldes mangler ved autoritetsregisteret eller ved datakildene. For det tredje må det være system for å fange opp innspill og tilbakemeldinger fra sluttbrukere. Sluttbrukere er personer som benytter data fra autoritetsregistre som referanser under registrering av forskningsdata, eller til annet formål. Som indikert over, skal sluttbrukere ikke ha direkte påvirkning på innholdet i selve registeret. Mange systemer er bygd opp slik at sluttbrukere henter data til referanser fra oppslagstabeller i lokale systemer, og er avhengige av at data eksisterer her for å kunne komplettere en registreringsjobb (for eksempel til forfatterreferanser for en artikkel). For at sluttbrukere skal kunne komplettere en jobb der data ikke finnes i autoritetsregistre, må de kunne gjøre en temporær registrering mot oppslagstabellen (for eksempel legge inn en person). Systemet må da kunne formidle data til autoritetsregistre som forslag til endring i registeret. Vedlikeholder må kontrollere og behandle forslaget, og godta eller forkaste det. Distribusjon og mottak av data Publisering og mottak av data er sentrale funksjoner i distribuerte systemer. Registre skal kunne lese data

12 fra relevante datakilder. Etter sentral behandling og kvalitetssikring skal data publiseres og kunne lastes ned av brukere. Utfordringen er å etablere et system som er mest mulig effektivt og strømlinjeformet, særlig i forbindelse med kommunikasjon med brukersystemene. I første rekke er brukersystemene her definert av forskningsdatabaser og statistikksystemer. Det er sentralt at utveksling av data mellom brukersystemer og autoritetsregistre i så stor utstrekning som mulig skal foregå uten manuelle operasjoner systemene skal kunne kommunisere direkte. For at dette skal være mulig, må en utvikle standard dataformater, og standardmetoder for å lese og skrive data. Standarder må implementeres både i autoritetsregistre og i brukersystemer. Autoritetsregistre må åpne for to alternative former for tilgang til data: For det første skal en kunne gjøre tilfeldige (ad hoc) spørringer mot databasen etter bestemte kriterier (for eksempel søk etter et bestemt forfatternavn). For det andre skal en kunne laste ned data periodisk. Dette tilsvarer to måter brukersystemer kan anvende registrene på: i det første tilfellet vil en i lokale databaser bare laste ned de data som er relevante for sluttbrukerne av systemet. I det andre tilfellet vil en speile hele eller deler av innholdet i autoritetsregistret mot lokale oppslagstabeller, og synkronisere periodisk for å identifisere endringer. Hvilken strategi som er riktig å benytte, avhenger av bruksområdet, klientsystemene og det enkelte register. Det er vesentlig at sluttbrukere ikke skal oppfatte forskjeller i funksjonalitet mellom ulike anvendelsesformer. For sluttbrukere er det også et krav at oppslag skal ha god ytelse/responstid, og dette påvirker også valg av kommunikasjonsstrategi. Selv om et brukersystem implementerer en strategi basert på å laste ned data ved behov, må normalt systemet ha mulighet for å synkronisere de nedlastede dataene mot autoritetsregistrene periodisk. Brukersystemene må kunne fange opp korrigeringer og utfyllinger som blir utført på data etter at de er lastet ned fra autoritetsregistre. Administrasjon, organisering, drift Et register må etableres innen et organisatorisk rammeverk. I tillegg til funksjoner for vedlikehold av data, som beskrevet foran, har systemet behov for ordinære administrative funksjoner og funksjoner for utvikling, drift og overvåkning av systemer. I en etableringsfase vil trolig utviklingsfunksjonene være dominerende. Når et system er etablert vil behovet for slike funksjoner svekkes, men ikke forsvinne. Systemer må oppdateres for feil og mangler, og justeres for påvirkning fra ny teknologi. Videre må systemer overvåkes i en driftsfase for å identifisere svakheter, misbruk og nedetid. Systemet stiller også store krav til dokumentasjonsarbeid, og opplæring av, og samhandling med, brukere og utviklere av tredjepartssystemer (for eksempel forskningsdatabaser). Driftssystemer og tekniske og administrative funksjoner bør organiseres i sentrale enheter. Normalt vil det også være fornuftig å sentralisere funksjoner for vedlikehold av data. For store systemer (for eksempel personregistre) vil dette kunne være problematisk, fordi grundig gjennomgang av store datamengder vil være svært ressurskrevende. I slike tilfeller kan et alternativ være å organisere vedlikeholdsfunksjoner på de enkelte læresteder, der den lokale kjennskapen til enhetene registeret skal dekke, vil være stor. 2.3 Krav til autoritetsregistre Et system for felles autoritetsregistre stiller krav både til sentrale aktører (administrative systemer for nasjonale autoritetsregistre) og til lokale registreringssystemer for forskningsdokumentasjon.

13 Teknologi og metoder for vedlikehold og publisering av autoritetsregistre vil variere fra register til register. Det må utformes konkrete kravspesifikasjoner for hvert register. I det følgende vil vi skissere enkelte generiske krav som kan stilles til alle registre. Standarder Autoritesregistrene må basere seg på åpne internasjonale standarder som gir fleksibel bruk. Datakvalitet Ferdig bearbeidede dataelementer i autoritetsregistre skal så langt som mulig representere den offisielle kunnskapen om elementet. Høy datakvalitet skal sikre at det ikke gjøres gale valg eller slutninger på grunnlag av uttak på register. Autoritetsregister skal omfatte unike, klart definerte enheter. Repetisjon av dataelementer skal ikke forekomme gi korrekt, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om enhetene dekke hele feltet (scope) som er definert for et register Postidentifikasjon Poster i autoritetsregistre skal være unike, og må tildeles en unik ID-kode for referanse i systemer som benytter registeret. Datasikkerhet Det må defineres regler for direktetilgang til sentrale registre. Vanlige brukergrupper med autorisasjon for modifisering av registre, kan i hovedsak begrenses til tekniske administratorer og personell for kvalitetssikring. Ellers skal registre være fritt tilgjengelige for søk og anvendelse i eksterne systemer. For enkelte registre må det stilles særskilte krav til datasikkerhet, først og fremst personregistre og andre registre som inneholder personidentifiserbare data. Oppetid/tilgjengelighet Sentrale registre skal være tilgjengelig for brukere til enhver tid. Det stilles derfor høye krav til oppetid. I snitt bør en ha et mål om 99 prosent oppetid. Ytelse I tillegg til oppetid, skal systemene returnere relevante poster for brukere innen en rimelig tidshorisont. Krav til ytelse må variere fra register til register, og fra funksjon til funksjon. Normalt skal systemer kunne returnere enkeltposter i underkant av to sekunder etter en forespørsel. Bruker- og utviklervennlighet Data skal være tilgjengelig på enklest mulig måte for alle definerte brukergrupper. En skal normalt kunne benytte datatjenester gjennom standardiserte grensesnitt (web-skjema o.l.). Datatjenester skal stilles til veie for utviklere av konsument -tjenester (tjenester som benytter sentrale autoritetsregistre) via enkle, veldokumenterte grensesnitt. Vedlikehold, oppdateringer Ulike registre stiller ulike krav til metoder og prinsipper for vedlikehold. Klassifikasjoner blir i regelen sjelden endret. Andre data kan endre status mer eller mindre hyppig. For elementer som representerer overkommelige datamengder vil det i regelen være tjenelig å etablere en sentral organisasjon for oppdatering og vedlikehold. En slik organisering kan være mer økonomisk, og administrasjon av trenet, dedisert personell sikrer stor grad av kvalitet og konsistens i data. I andre sammenhenger (for eksempel institusjonstilknytninger for personer) vil det være tjenelig å knytte validering av data til lokale funksjoner

14 ved hver institusjon. Historikk Autoritetsregister skal gjøre det mulig å ivareta historikk for feltene de dekker. Dette er særlig viktig for statistikkfunksjoner. Data skal kunne uttrykke endringer over tid. For rapporteringsformål til departement o. a. er det tilstrekkelig med et kort tidsperspektiv (2 3 år). For evalueringer og andre analytiske formål, er det viktig å kunne etablere lange tidsserier. Poster i registre for dynamiske data må derfor dateres korrekt med start- og sluttidspunkt for postens gyldighetsperiode. Data i autoritetsregister skal ikke slettes om levetiden for enkeltelementer utløper. Endringer (for eksempel ved instituttsammenslåinger) skal dokumenteres. Økonomi Registrene skal kunne drives innen realistiske økonomiske rammer. Konkrete kravspesifikasjoner må utformes for hver type register det er aktuelt å etablere. 2.4 Typer informasjon og registre Informasjon som kan organiseres i autoritetsregistre, varierer fra dynamiske data som endres hyppig over tid, til statiske referanser og faste inndelinger/klassifikasjoner som kun endres sjelden. Noen av de mest relevante former for autoritetsregistre relevante for forskningsdata er som følger: 1. Periodika (tidsskrift, magasin, aviser etc.): Publikasjonskanaler for vitenskapelig og annen litteratur i artikkelform 2. Publikasjonsserier (instituttserier, forlagsserier etc.): Serier som selvstendige publikasjoner inngår i 3. Forlag/utgivere: Organisasjonsenheter som publiserer litteratur. Omfatter bl.a. forskningsinstitusjoner. Del av større institusjonsregister 4. Institusjoner: lister over institusjonsnavn, m/annotert informasjon (kontaktadresser, hierarki etc.) 5. Personell: Liste over unike personer/personnavn, med institusjonstilknytninger 6. Klassifikasjoner: faste inndelinger som defineres av egne komiteer, eller benytter nasjonale eller internasjonale standarder: a. Produkttyper: inndeling av resultater av akademisk arbeid (her publikasjonstyper) b. Fag/disipliner (ny UHR-inndeling) c. Yrkestitler, stillingstyper (ISCO88) d. Type forskningsarbeide (OECD/frascati-manualen) e. Utdanning/Akademiske grader (norsk standard) f. Språk (ISO-639-1) g. Land (ISO-3166) h. Emneord/thesaurus Et system som skal gi grunnlag for statistikk som er sammenlignbar på tvers av institusjoner, krever at disse elementene blir implementert på en likeartet måte i alle systemer som inngår i rapporteringsrutiner. Arbeidsgruppen har konsentrert arbeidet om registre for dynamiske data (punkt 1 6), og inndeling av produkttyper/publikasjonstyper (pkt. 6a). Pkt. 6b er fokus for et eget utvalg under UHR, og er nevnt videre i teksten. Pkt. 6c g er etablerte klassifikasjonsstandarder som arbeidsgruppen anbefaler implementert, men som vi ikke drøfter nærmere. 2.5 Ressursbehov

15 Nasjonale autoritetsregistre kan i stor grad bygges på videreutvikling av eksisterende tjenester og ressurser. Det finnes flere alternative leverandører for slike systemer, og konkrete kostnadsmodeller er knyttet til teknologi, utviklingsmodeller og kostnadsstrukturer hos den enkelte leverandør. Ressursbehov er sammensatt av flere komponenter: Utviklingskostnader: Etablering av tekniske løsninger krever systemerings- og programmeringskompetanse, prosjektadministrative ressurser, og ressurser til testing og ferdigstilling. Oppgavene består i å etablere løsninger, først og fremst på grunnlag av spesifikasjonene fra arbeidsgruppen, og må regnes som engangskostnader. Disse løsningene omfatter bl.a.: datalagring/databasetjenester etablering/oppgradering av systemer for datafangst (registreringssystemer, automatiske rutiner for lesing av data fra andre informasjonssystemer) meldingssystemer (tilbakemelding på handlinger fra brukere/eksterne systemer) integrasjon/datautveksling mot brukersystemene (forskningsdokumentasjonssystemer, statistikkdatabaser o.l.). investeringer i teknisk utstyr konvertering av eksisterende data fra flere datakilder dokumentasjon Tekniske driftskostnader: Faste årlige kostnader knyttet til teknisk vedlikehold drift og videreutvikling kontakt med utvikler- og driftsmiljøer på institusjonene, opplæring, teknisk support Vedlikehold av data: Faste årlige kostnader til funksjoner som krever faglig kompetanse. Gå fortløpende gjennom endringsforslag fra brukere, implementere disse i autoritetsregistre Gå systematisk gjennom feltet registeret dekker, for korrigeringer, oppdateringer Forestå opplæring, brukerstøtte og annen kontakt med brukere Kostnadsstrukturen vil være unik for hver type register. 3 Vitenskapelig publisering 3.1 Vitenskapelig publikasjon definisjon Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i og bearbeidet den definisjon på vitenskapelig publisering som ble [2] brukt i rapporten Forskning med tellekanter utarbeidet av Universitetet i Oslo. Vi har valgt en streng, kvalitetsorientert definisjon som bygger på fire kriterier. En vitenskapelig publisering må presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør publikasjonen tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, forlag, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

16 Samtlige kriterier må være oppfylt for at en publikasjon kan bli kategorisert som en vitenskapelig publikasjon. Det første to punktene vil for eksempel skille forord i antologier og debattartikler i tidsskrifter fra originalartikler. Disse punktene angår publikasjonsform. Det tredje punktet erstatter vektleggingen av begreper som internasjonalt og forlag i de kategoriene som har vært brukt hittil og fører oppmerksomheten over mot språkformen og publiseringskanalen. Ut fra dette kriteriet er Historisk tidsskrift, som utkommer på norsk, vitenskapelig. Men i fysikk kan tidsskrifter på norsk ikke regnes som vitenskapelige og det utkommer heller ikke vitenskapelige tidsskrifter på norsk i fysikk. Det kan ellers bemerkes at mens engelsk er eneste internasjonale språk i mange fag, er tysk og fransk også internasjonale språk i noen fag. Norsk er et internasjonalt språk i faget nordisk språk og litteratur. Det siste punktet, fagfellevurdering, har fått mye fokus. En definisjon av fagfellevurdering, eller peer review er Peer review: The process used by publishers and editors of academic journals to provide a chance for scholars to [3] examine and critique a paper or monograph before it is published to help ensure its integrity and veracity. Innvendinger mot fagfellevurdering går bl.a. på at praktiseringen av en fagfellevurdering ikke er enhetlig, og at det i en rekke fag ikke er tradisjon for bruk av fagfellevurdering. Arbeidsgruppen mener likevel at et krav om vitenskapelig kvalitetskontroll før publisering må oppfylles, og at man kan ta hensyn til innvendingene ved å presisere at fagfellevurdering kan forekomme i ulike former. I praktisk bruk må fagfellevurdering være romslig og inkludere ulike måter å ivareta vitenskapelig kvalitetskontroll før publisering. Noen kanaler bruker anonyme, andre én eller flere kjente, endog selvforelått referee. Noen kanaler bruker redaksjonen som referee, og ikke nødvendigvis for alle artikler. For et forlag, eller en avdeling ved et forlag, må det undersøkes om de har et utgivelsesprogram for vitenskapelig litteratur og i den forbindelse rutine for å innhente uavhengige konsulentuttalelser. I alle vitenskapelige publiseringskanaler er slik kontroll ikke bare av betydning for kvaliteten på den enkelte publikasjon, men også for den prestisjen eller betydningen forskere tillegger publiseringskanalen. Det vil være en samlet vurdering som avgjør om en publiseringskanal vurderes som vitenskapelig og skal gi uttelling i et finansieringssystem. I vurderingen av om en publikasjonskanal bruker en fagfelleordning må man ha tillit til at de opplysninger som gis fra kanalen på dette punkt er korrekte. I praksis vil dette problem være begrenset ved at de som arbeider med registrene, og forskerne innen fagene, vil kjenne til forlag og tidsskrifter og kan danne seg et helhetlig syn på kanalen. I tvilstilfeller må skjønn og vurdering brukes av en myndighet som har rett til å gjøre vedtak. Over tid vil det skje endringer for både tidsskrifter, serier og forlag. Det vil være nye kanaler som kommer til og tilfredsstiller kravene, og det vil være kanaler som må nedgraderes. Det må derfor foretas løpende vurderinger og justeringer av autoritetsregisteret Forskjellige publiseringstradisjoner mellom fag Det er store forskjeller i publikasjonstradisjoner mellom fag, ikke bare mellom medisinsknaturvitenskapelige og humanistisk-samfunnsvitenskapelige fag, men også innen disse fagområder. Forskjellene gjenspeiler på mange måter fagenes utvikling, trender innen forskning og publisering, både nasjonale og internasjonale.

17 Skjematisk kan det sies at hovedtyngden av publisering fra medisinske og naturvitenskapelige fag skjer gjennom artikler i internasjonale tidsskrifter, som gjerne har et stort internasjonalt nedslagsfelt. Det er også vanlig at det er mange forfattere fra forskjellige institusjoner/enheter som samarbeider, og at publikasjonsfrekvensen er høy. Unntak finnes bl.a. ved at matematikere, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, publiserer sjeldnere enn forskere i andre fag. For informatikk, hvor utviklingen er meget rask, er hurtig publisering gjennom konferanserrapporter klart anerkjent. Også innen andre fag, spesielt teknologiske fag, er det etablert systemer for kvalitetskontroll av konferanserapporter. Der disse rapportene, eller deler av rapportene, blir akseptert av fagmiljøene på internasjonal basis som kvalitetsrapporter i vår sammenheng, enten de er utgitt i serie eller som enkeltrapporter, bør de inkluderes i registreringene. Det er imidlertid også rapporter som ikke har slik kvalitetskontroll, og det er utgivelser i forbindelse med, eller som supplement til kvalitetsrapportene, som ikke kan telle med. Dette må avklares i det enkelte tilfelle. Andre fag er tilbakeholdne med å sidestille konferanserapporter med ordinære tidsskriftartikler. Mange humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har et nasjonalt fokus på sin forskning, og mye av forskningen har begrenset interesse utenfor landet og en mindre fagkrets. Publiseringen i disse fag er videre preget av at det i større grad er eneforfattere, eller få forfattere, som samarbeider om publikasjonen. Det er dessuten vanlig å publisere i bokform, som monografier eller antologier. Antall publikasjoner er derfor gjennomgående lavere, mens omfanget av den enkelte publikasjon gjerne er større. Men også innen humaniora og samfunnsvitenskap er det fag som i sin publisering har mange aspekter lik medisinsknaturvitenskapelige tradisjoner. Som eksempler kan nevnes økonomi og lingvistikk. Med slike forskjeller kan det ikke bare være antall publikasjoner som telles opp, men det må foretas kvalifiserte vurderinger av hvordan slike forskjeller skal ivaretas i en fordelingsprosess. En måte å eliminere mange av disse problemene på er å søke å etablere en internasjonal standard for publisering innen de enkelte fag og så sammenligne våre norske miljøer med en slik standard. Hvor mange publikasjoner av forskjellig type har et norsk fagmiljø i forhold til hva det i gjennomsnitt produseres ved europeiske universiteter innen faget. Med en slik benchmarking, feltfaktor kan man kunne foreta en sammenligning med sine fagfeller, i egen publiseringstradisjon og på et relativt sammenlignbart nivå. Arbeidet med denne innstillingen og oppfølgingen av Forskning med tellekanter ved UiO har vist at det må finnes løsninger på disse tradisjonsforskjeller før en fordeling vil ha aksept i fagmiljøene. 3.2 Forholdet til formidling og andre oppgaver Formidling og samfunnskontakt er viktige oppgaver for både universiteter og høgskoler. Det kan være vanskelig å trekke et entydig skille mellom vitenskapelig publikasjoner på den ene siden og populærvitenskapelig publisering og formidling, og derved samfunnskontakt, på den annen side. I oppdraget som departementet har gitt, står det eksplisitt vitenskapelige publikasjoner, og formidling, samfunnskontakt og evt. andre oppgaver oppfatter arbeidsgruppen må ligge under andre indikatorer som omtalt i mandatet. Arbeidsgruppen mener at man for eksempel ikke må blande kriteriene for god formidling og god forskning, de stiller ulike krav og må ikke forveksles. Departementet har foreløpig heller ikke innført noen komponent for formidling, i sine budsjettmodeller. Inntil så skjer må vi anta at denne type aktivitet dekkes gjennom andre deler av bevilgningene.

18 Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere inn på defineringen av andre indikatorer i forhold til autoritetsregistre og dokumentasjon, men har laget en oversikt over mulige emner for et eventuelt senere arbeid (vedlegg 2). For noen aktiviteter vil det være greit å sette opp kriterier og foreta kontrollerbare målinger, mens det for annen aktivitet vil være vanskeligere og nok kreve større administrative kontrollrutiner enn hva som antas å være regningssvarende. 3.3 Tradisjonelle og nye, spesielt elektroniske, publiseringskanaler Ved oppbyggingen av et autoritesregister vil man måtte ta utgangspunkt i de publiseringskanaler som er etablert og i bruk av norske forskere, og som kan dekke de definisjoner og kriterier som ønskes lagt til grunn. I vår sammenheng er slike kriterier for en viteskapelig publikasjon gitt ovenfor. Over tid vil nye tidsskrifter og forlag komme til, når de fyller gjeldende kriterier og blir akseptert av fagmiljøene. Tilsvarende vil noen måtte nedgraderes hvis de ikke lenger fyller kriteriene. Hovedtyngden av publikasjoner er fortsatt utgitt i tradisjonelle kanaler basert på papirutgivelse, enten det er et tidsskrift eller en monografi/bok av forskjellig type. En del tidsskrifter har nettutgaver som erstatter eller supplerer en papirutgave. I de senere år er det vokst fram mange nye informasjons- og diskusjonskanaler på Internett. I praksis kan hvem som helst opprette et nettsted, publisere det man ønsker, og invitere andre til publisering der. Det er mange seriøse nettsteder hvor det som publiseres har høy faglig standard. I noen tilfeller har disse nettstedene en faglig redaksjon, eller de bruker referees som faglige konsulenter på lik linje med tradisjonelle utgivere. Det er imidlertid også nettsteder som ikke holder en slik standard, men som gjerne er med i en global diskusjon og hvor selve presentasjonen av standpunkter er viktig, mer enn vurdering av om det er vitenskapelige produkter av god kvalitet. Arbeidsgruppen ser også at slike publiseringer har økonomiske aspekter, hvor miljøer ønsker å etablere alternative, billige eller gratis publiseringskanaler, open accsess publishing etc. i konkurranse med kostbare trykte tidsskrifter. Etableringen og ajourføringen av et autoritetsregister for publiseringskanaler har en utfordring i overgangen til nye elektroniske publiseringskanaler blant forskerne. Feltet er tilsynelatende svært uoversiktlig og i stor endring, men hvis man avgrenser til publiseringskanaler med fagfellevurdering og minimum en nasjonal forfatterkrets, blir problemene med dekning og ajourføring mer håndterlige. De nye publiseringskanalene kan sorteres i tre grupper: De fleste internasjonale vitenskapelige tidsskrifter av betydning blir i dag parallellpublisert i elektronisk form. Artiklene bestilles og distribueres elektronisk direkte gjennom de bibliografiske søkesystemene som forskerne benytter, mens bibliotekene betaler for adgangen bl.a. gjennom pakkeløsninger fra de store tidsskriftsforlagene. Utgiftene til dette skaper en bibliotekskrise som må løses både på internasjonalt og nasjonalt nivå i samarbeid mellom bibliotekene og forskerne. Men i og med at disse tidsskriftene beholder sin redaksjonelle organisasjonsform, er problemene små fra et registreringssynspunkt. Den elektroniske utgaven har et ulikt ISSN som også må inn i et autoritetsregister. Dessuten må artikkelnummer, ikke heftenummer, registreres i de tidsskriftene som publiserer artikler fortløpende elektronisk i stedet for å samle dem i hefter. Mange nye tidsskrifter (titler) i utelukkende elektronisk form blir etablert. Hvis man holder seg til krav om fagfellevurdering og minimum en nasjonal forfatterkrets, er imidlertid denne tilveksten ikke uhåndterlig. Fordi forskningsbibliotekene er interessert i disse tidsskriftenes tilvekst i konkurranseforholdet til de store forlagsmonopolene, blir listene over dem og tilgangen til dem

19 løpende oppdatert i bibliotekenes informasjonskilder. Herfra kan rutiner for fagfellevurdering og forfatterkrets kontrolleres. Det skulle derfor ikke være uoverkommelig å oppdatere et autoritetsregister med nye elektroniske tidsskrifter som kommer inn under kriteriene. Derimot kan den bibliografiske datakilden til artikkelreferanser fra slike tidsskrifter være begrenset dersom man vil benytte ISI-data. (se kap ) ISI inkluderer nye elektroniske tidsskrifter ut fra vanlige krav, men krever formater og referansesystemer som gjør at det går an å sitere dem i andre publikasjoner og i referansebaser:(http://www.isinet.com/isi/journals/ejsel.html). Ikke alle elektroniske tidsskrifter tilfredsstiller kravene, til tross for de fleste ønsker ISI-indeksering. Under nye samlebetegnelser som "Open Access Journals" (for elektroniske tidsskrifter med åpen adgang) og "Open Archives" (elektroniske portaler til ulike typer materiale) utvikles nye publiseringskanaler med åpen adgang for enhver på nettet. I praksis innebærer dette at utgiverleddet står for alle kostnader, enten ved å ta inn en avgift fra forfatterne som publiserer der ("page charge") eller ved at utgiverinstitusjonen selv subsidierer hele utgivelsen eller arkivet. Konseptet har vært særlig aktuelt der hvor en institusjon i utgangspunktet betaler for produksjonen av sine egne representative publikasjoner og ønsker størst mulig spredning av disse. Typen "vitenskapelige" publikasjoner i slike åpne systemer blir derfor gjerne: studentarbeider, oppdragsrapporter og doktoravhandlinger. Hertil kommer administrative dokumenter. Publiseringskanalen blir lokal, knyttet til institusjonens egen krets av forfattere. For at forskere skal interessere seg for å publisere lokalt, har man lansert forslag om lokale peer review-systemer hvor de ansatte deltar i avgjørelsen om hva som skal inn i arkivet eller tidsskriftet. Det gjenstår imidlertid å se om dette kan realiseres på frivillig basis, fordi frivillig fagfellevurdering hittil har vært knyttet til lojalitet til eget fagfelt. Mye av det som nå omtales som "Open Archives" vil falle utenfor vår definisjon av vitenskapelig publisering. Når det gjelder vitenskapelige "Open Access Journals" med forfattere fra flere land eller institusjoner, vil disse ha et problem med finansieringen av kostnadene som må løses med forfatterbetaling. Her har norsk forskning et problem ved at vi ikke er vant med å legge forskernes betaling for publisering ("page charge") inn i forskningsbevilgninger, slik man for eksempel gjør det i USA. Likevel vil nok norske artikler i internasjonale "Open Access Journals" forekomme. Stilles kravet om fagfellevurdering og minimum nasjonal forfatterkrets, kan slike tidsskrifter regnes som en undergruppe av andre punkt ovenfor. Arbeidsgruppen er klar over at i en del fag og fagmiljøer er nettpublisering vanlig, og at det ofte er her nye ideer og nyvinninger i faget presenteres for første gang. En nettpublisering er mye raskere, og når mange flere, enn en tradisjonell papirutgave. Ofte kan både to og tre nyutviklinger publiseres her på den tiden det tar å nå ut gjennom en tradisjonell publikasjon. Nettstedene er derved viktige kilder for informasjon, særlig i fag hvor det er mange aktører og hvor utviklingen går raskt. Arbeidsgruppen er opptatt av at kvaliteten på det som skal registreres som en vitenskapelig publikasjon er god, uansett publiseringsform. Vi foreslår derfor at de elektroniske publiseringskanaler som viser at de dekker de kriteriene som er satt opp, bl.a. har en referee-ordning, sidestilles med ordinære trykte kanaler. Nettsteder som ikke oppfyller de ordinære kriteriene kan bare tas med i den grad det er konsensus i faget internasjonalt om at de holder den faglige kvalitet som ellers er satt. 4 Autoritetsregistre til bruk ved vitenskapelig

20 publisering 4.1 Autoritetsregistre for publiseringskanaler og publikasjonsformer Et autoritetsregister for vitenskapelige publikasjoner vil være et teknisk-administrativt verktøy for å dokumentere publikasjonene. Registret må bygges opp fleksibelt slik at det kan gi standardiserte og verifiserbare primærdata som kan utnyttes fleksibelt i ulike rapporteringssammenhenger, altså ikke bare i nasjonal vitenskapelig forsknings-dokumentasjon, men også i CVer, årsrapporter, på nettsider, i søknadsprosesser og evalueringer. For å forenkle rapporteringen har vi lagt vekt på at det bør importeres data fra biblioteksystemer. I tillegg vil det være behov for egenrapportering av forskningsaktivitet m.m. som ikke registreres andre steder. Det vil være et gjensidig behov for kontroll av data, at de opplysninger som biblioteksystemene gir er korrekte, og at data som hører inn under vitenskapelige publikasjoner kommer med for den enkelte forfatter Innhenting av data Alle publikasjoner som vil falle innenfor de kriterier som er gitt for vitenskapelige publikasjoner (med mulig unntak av former for elektronisk publisering) vil være gjenfinnbare i bibliografiske databaser. Tidsskrifter, serier eller bokutgivelse av forskjellig slag vil være registrert med ISSN- eller ISBN-nummer i internasjonale eller nasjonale databaser. Utviklingen og oppdatering av disse standarder og databaser skjer gjennom det internasjonale bibliotekssamarbeid. Disse basene vil gi standardiserte navn og adresser på utgiver, og gjennom det indekseringsarbeid som foregår for tidsskrifter, vil den enkelte forfatter og vedkommendes institusjon kunne identifiseres. En publikasjon bør være registrert med spesifikk publiseringskanal, publikasjonsform og språk. Publiseringskanalen vil være den samme som framgår av en ordinær bibliografisk referanse, selve tidsskriftet eller serien for ISSN-utgivelser og forlaget for ISBNutgivelser. Et autoritetsregister for publiseringskanaler vil standardisere dette informasjonselementet i enhver referanse. Et viktig utgangspunkt for å skape og oppdatere registrene er de informasjonskildene som man bruker i nasjonalt og internasjonalt biblioteksarbeid. Tidsskrifter og serier blir registrert med ISSNnummer og tittel i Paris, og bokutgivere med ISBN-forlagskode og utgivernavn på nasjonalt nivå og dernest på internasjonalt nivå i Berlin. Informasjonskildene som dermed skapes, er aldri helt feilfrie, men i utgangspunktet foreligger altså databaser og et arbeid med oppdatering som vil avlaste det tilsvarende arbeidet i norsk forskningsdokumentasjon. Arbeidsgruppen henviser til det arbeid som NIFU utfører for UFD om bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Gjennom dette arbeidet er det foretatt undersøkelser over hvor norske forskere publiserer, både når det gjelder tidsskriftsartikler og bøker av forskjellig slag. Ved å ta utgangspunkt i hvor norske forskere faktisk publiserer vil et register være overkommelig og det kan innhentes informasjon fra aktuelle baser. Registret vil over tid selvfølgelig endre seg. Oppdateringen vil imidlertid være en overkommelig oppgave. I figuren nedenfor er det vist hvordan et slikt system vil fungere. Hvis det opprettes en enhet med ansvar for registreringen av vitenskapelig publisering vil oppdatering av publiseringsregistrene kunne foretas her. Arbeidsgruppen vil derfor at autoritetsregistret baserer seg på import av standardiserte og verifiserbare data fra tilgjengelige databaser nasjonalt og internasjonalt. I vedlegg 6 er det vist eksempler på slike data. For

Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner

Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner Dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner Opprettelse av nasjonale registre for publiseringskanaler, forfattere og institusjoner Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling

Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling Kravspesifikasjon for teknisk system i forbindelse med autoritetsregistere for formidling og bibliografiske referanser tilknyttet formidling 29.05.2006 Kravspesifikasjon Teknisk utvalg I forbindelse med

Detaljer

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010

Database for statistikk om høgre utdanning. Benedicte Løseth. CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Kanalregisteret Benedicte Løseth CRIStin-seminar Oslo, 12. oktober 2010 Presentasjonen skal ta for seg: NSD

Detaljer

Til BIBSYS-bibliotekene. Deres ref.: Vår ref.: 2007/14809 Dato: POSTADRESSE: 7491 Trondheim. BESØKSADRESSE: Abelsgt.

Til BIBSYS-bibliotekene. Deres ref.: Vår ref.: 2007/14809 Dato: POSTADRESSE: 7491 Trondheim. BESØKSADRESSE: Abelsgt. POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: firmapost@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Vitenskapelig publisering

Vitenskapelig publisering Vitenskapelig publisering Fra 2005 skal sektoren rapportere data for vitenskapelig publisering til DBH. Data skal omfatte tellinger av publikasjoner utgitt i 2004, og skal inngå som beregningsgrunnlag

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder

Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen. Oppstartsseminar for NVI-rapportering Agnethe Sidselrud Nestleder Årets NVI-rapportering: frister og rapporteringsinstruksen Oppstartsseminar for NVI-rapportering 2012 Agnethe Sidselrud Nestleder Aktører i NVI-Rapportering Kunnskapsdepartementet (KD) Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Felles CRIStin møte ved NMBU Lisbeth Eriksen og Hilde M. Triseth NMBU Universitetsbiblioteket

Felles CRIStin møte ved NMBU Lisbeth Eriksen og Hilde M. Triseth NMBU Universitetsbiblioteket Felles CRIStin møte ved NMBU 31.05.2016 Lisbeth Eriksen og Hilde M. Triseth NMBU Universitetsbiblioteket Hva skal vi snakke om Definisjon av vitenskapelig publisering Registrering av ulike typer vitenskapelig

Detaljer

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING 1. Bakgrunn Forskning og publisering er nå kommet inn som en komponent i budsjettmodellen fra departementet. Det innebærer at publikasjonsmengde har direkte

Detaljer

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering

Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering Høring av forslag til lov om rapportering til database for vitenskapelig publisering 1. Current Research Information System in Norway og Norsk vitenskapsindeks Kunnskapsdepartementet har i samråd med Helse-

Detaljer

Gunnar Sivertsen. Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner. NIFU skriftserie nr. 22/2003

Gunnar Sivertsen. Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner. NIFU skriftserie nr. 22/2003 Gunnar Sivertsen Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner En utredning for Utdannings- og forskningsdepartementet NIFU skriftserie nr. 22/2003 NIFU Norsk institutt for

Detaljer

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine

Detaljer

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Current Research Information SysTem In Norway Rapporteringsinstruks for 2015-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Marit Henningsen Fagleder CRIStin-sekretariatet Business as usual Den vedtatte

Detaljer

Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering

Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering Norart fra allmenn informasjon til vitenskapsindeksering Norart før 2004 - løpende indekseringstjeneste - tidsskrifter med allment innhold Norart etter 2004 - norske og nordiske vitenskapelige tidsskrifter

Detaljer

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Presentasjon til Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 4. mars 2014 Den norske publiseringsindikatoren

Detaljer

Universitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering

Universitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering Universitets- og høgskolesektorens dokumentasjonssystem for vitenskapelig publisering Presentasjon for ForskDok-ansvarlige 18. april 2007 Øyvind Nystøl Oversikt over innlegget Departementets formål. Endringer

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering - Norsk Vitenskapsindeks (NVI)

Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering - Norsk Vitenskapsindeks (NVI) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 200806828-/HAG Saksbehandler: ALY Vår ref.: 08/11674 Dato: 27.02.2009 Høringsuttalelse - Forslag om en felles database for vitenskapelig publisering

Detaljer

Cristin, NVI, NORA og Open Access

Cristin, NVI, NORA og Open Access Cristin, NVI, NORA og Open Access hva skjer? Seminar 27.september 2010 Grete Christina Lingjærde Fung. daglig leder Cristin Current research information system in Norway Cristin skal taes i bruk i 2011

Detaljer

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning.

Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Forskningsdokumentasjon nominering til nivå 2 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Forskningsdokumentasjon nominering av kanaler til nivå 2 Stp-prp. Nr 1. Kunnskapsdepartementet 2006-2007 (budsjettforslag

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007 Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007 Til stede: Meldt forfall: Fra UHR sekretariat: Ole Gjølberg, Gunnstein Akselberg, Kjell Malvik, Are Stenvik, Else Margrethe Bredland, Stig A. Slørdahl,

Detaljer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer

Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Åpen tilgang, digitalisering og delingsøkonomiens utfordringer Innlegg av Margunn Aanestad (UiO, UiT) ved UHR Bibliotekutvalgets lederforum 26. oktober 2016 Bakgrunn I St.meld.nr. 20 (2004-2005), Vilje

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Norsk vitenskapsindeks

Norsk vitenskapsindeks RAPPORT 33/2008 Norsk vitenskapsindeks Forslag til en felles database for vitenskapelig publisering innenfor et nasjonalt system for forskningsinformasjon. Innstilling fra en arbeidsgruppe oppnevnt av

Detaljer

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar arthur.n.olsen@uia.no Hva er Open Access? Åpen tilgang

Detaljer

Norske vitenskapelige artikler 2005-2006 og institusjonsarkiv

Norske vitenskapelige artikler 2005-2006 og institusjonsarkiv Norske vitenskapelige artikler 2005-2006 og institusjonsarkiv Undersøkelsen viser at 47% av de vitenskapelige artiklene utgått fra norske universitet og høgskoler (2005 og 2006) kunne vært offentlig tilgjengelig

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang

Detaljer

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering Dokumentasjon av vitenskapelig publisering Hvordan skaffer vi nøytrale, nøyaktige og fullstendige data? Gunnar Sivertsen Når dokumenteres vitenskapelig publisering? I CV er, årsrapporter, info-databaser

Detaljer

Publiseringsprosessen

Publiseringsprosessen Publiseringsprosessen BFI kurs Forskning 16. september 2015 Hege Smith Tunsjø Kirsti Berg Innhold Hvorfor publisere? Krav til en vitenskapelig artikkel Fagfellevurdering Etiske aspekter Vancouver reglene

Detaljer

Felles publisering HiB og UiB

Felles publisering HiB og UiB Felles publisering HiB og UiB 2012-2014 ved Susanne Mikki 1 og Eli Heldaas Seland 2 24.02.2016 1 Universitetsbiblioteket i Bergen 2 Biblioteket ved Høgskolen i Bergen 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek

Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Nasjonale indikatorer for UHbibliotek Randi Rønningen, Universitetsbiblioteket i Oslo Oppdrag Vedtak i UHR B 8. desember 2010 (sak 32/10) Oppnevningsbrev 13.4.2011 Utarbeidet rapport med anbefaling Rapporten

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Videreutvikling av CRIStin

Videreutvikling av CRIStin Current Research Information SysTem In Norway Videreutvikling av CRIStin Møte i RHFenes strategigruppe for forskning 15.02.2012 Agnethe Sidselrud Hovedmål og effektmål for prosjektet Hovedmål Utvikle CRIStin-systemet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning 25.10.2016 Horisont 2020 Gull og grønne Fra 2014 må alle H-2020-artikler være tilgjengelig

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket KURSSKISSER Introduksjon til Universitetsbibliotekets tjenester og tilbud Sitering og etikk Litteratursøk til oppgaveskriving - basis Litteratursøk til oppgaveskriving

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Haakon Kobbenes seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet Dato: 01.11.2016 Deres ref: 16/5816 Vår ref (saksnr): Saksbeh: Birgitte Dahl Arkivkode: Høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Detaljer

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren

FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren Mars 2016 FoU-undersøkelsen 2015 UoH-sektoren FoU-statistikkens internasjonale forankring, utarbeidelse, bruksområde, spørreskjema, regnskapsdata, kontaktpersoner og tidsplan Internasjonal forankring av

Detaljer

Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Current Research Information SysTem In Norway Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer Marit Henningsen Fagleder CRIStin-sekretariatet Skal presentere Endringer

Detaljer

Høring av Sammen om Kunnskap II Operasjonalisering av indikatorer for formidling

Høring av Sammen om Kunnskap II Operasjonalisering av indikatorer for formidling Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200605012 28.08.2006 Høring av Sammen om Kunnskap II Operasjonalisering av indikatorer for formidling Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark

Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark Vedtatt av styret i S-sak 88/08, justert i S-sak 66/10 Vedlegg 1 Budsjettfordelingsmodell for Høgskolen i Telemark 1. Mål for fordelingsmodellen Fordelingsmodellen skal: I størst mulig grad tilpasses det

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv

BIBSYS Brage et system for åpne arkiv BIBSYS Brage et system for åpne arkiv Den nasjonale open access-dagen, Bergen 26. september 2013 Hege Johannesen, seniorrådgiver BIBSYS Systemintegrator og leverandør av produkter og tjenester til universitets-

Detaljer

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl

publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl Universitets- og høgskolerådets publiseringsutvalg Introduksjonsseminar Cristin 12. oktober 2010 Øyvind Nystøl UHRs publiseringsutvalg Ole Gjølberg, UMB TrineSyvertsen, Humaniora, UiO Knut Heidar, Samf.vitenskap,

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

Open Access i Norge. Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010

Open Access i Norge. Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010 Open Access i Norge Det 72. norske bibliotekmøte Hamar, 18. mars 2010 OPEN ACCESS I NORGE Status Hva skjer? Hva bør skje? 2 STATUS MARS 2010 Så godt som alle universiteter og høgskoler har et institusjonelt

Detaljer

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe 25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte

Detaljer

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007

Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 18.desember 2008 (revidert 18.mars og 21.mars 2009) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Betydelig økning i FoU-innsatsen i 2007 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU)

Detaljer

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 14. september 2009

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 14. september 2009 Referat fra møte i Publiseringsutvalget 14. september 2009 Til stede: Meldt forfall: Fra UHR sekretariat: Ole Gjølberg, Bjørn Torger Stokke, Else Margrethe Bredland, Yngvild Wasteson, Eyvind Elstad, Stig

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Vår 2009. Grunnkurs i Frida ved Universitetet i Tromsø

Vår 2009. Grunnkurs i Frida ved Universitetet i Tromsø Vår 2009 Grunnkurs i Frida ved Universitetet i Tromsø 1. INNLEDNING... 1 1.1 Generelt om Frida... 1 1.2 Starte opp Frida. Logge inn med brukernavn og passord... 3 2. HOVEDMENYEN I FRIDA... 4 2.1 Forskningsresultater...

Detaljer

Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser

Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser Vitenskapelige publikasjoner Definisjon og avgrensning ved registrering og kvalitetssikring av referanser Gunnar Sivertsen Page 1 www.nifustep.no Publiseringspoeng i U&H-sektoren 2004-2007 Har økt med

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR Versjon: 12. november 2004 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Øyvind Nystøl og Berit Hyllseth. Referat fra møte 10.12.07 fulgte sakspapirene. Sak PU 03-08 Nivå 2-andel pr. fagområde etter årets nominering

Øyvind Nystøl og Berit Hyllseth. Referat fra møte 10.12.07 fulgte sakspapirene. Sak PU 03-08 Nivå 2-andel pr. fagområde etter årets nominering Referat fra møte i Publiseringsutvalget 10. mars 2008 Til stede: Ole Gjølberg, Stig A. Slørdahl, Gunnstein Akselberg, Vidar Thue- Hansen (vara for Bjørn Torger Stokke), Eyvind Elstad, Knut Fægri, Rune

Detaljer

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017 Fagfeltnøytralitet Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017 Gunnar Sivertsen, på vegne av Det nasjonale publiseringsutvalget Oversikt 1. Bakgrunn: Hvorfor er fagnøytralitet

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 3. april 2006

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 3. april 2006 Referat fra møte i Publiseringsutvalget 3. april 2006 Til stede: Fra UHR sekretariat: Meldt forfall: Stig Arne Slørdal, Gunnstein Akselberg, Alf Erling Risa, Are Stenvik (til 16.00), Ole Gjølberg, Hanna

Detaljer

CRIStin og ORCID. KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: Mai 2016

CRIStin og ORCID. KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: Mai 2016 CRIStin og ORCID KORG-dagene Lars Wenaas, Nina Karlstrøm CRIStin Kontakt: openaccess@cristin.no Mai 2016 Agenda Litt om CRIStin CRIStin-systemet Noen utfordringer ORCID ORCID i CRIStin CRIStins to hovedoppgaver

Detaljer

HØRING: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

HØRING: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 31.10.2016 Vår ref.: 16/05049 Saksbehandler: Tanja Strøm Deres ref.: 16/5816 67 23 52 03, tanja.strom@hioa.no HØRING: Nasjonale retningslinjer for

Detaljer

STRATEGISK PLAN

STRATEGISK PLAN STRATEGISK PLAN 2010 2015 IT-AVDELINGEN UNIVERSITETET I BERGEN Brukerorientering Kvalitet Samarbeid Etikk SIDE 1 v. 1.00, 24. juni 2010 VISJON IT-avdelingen ved UiB skal produsere og levere IKT-tjenester

Detaljer

Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT

Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT Bruk av publiseringsindikatoren ingsindikato en for å fremme e forskningen ved IMT Ole Gjølberg, 10. januar 2010 1 2 Hvorfor fikk vi Tellekantsystemet? Inntil for noen få år siden var det svært vanskelig

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering 1. Hvilken type open access publisering kan motta støtte? Spørsmålet er om midler fra budsjettposten kun skal brukes til

Detaljer

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater?

Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Forskning, tilgjengelighet og finansiering: Hvordan sikre kvalitet i forskning og spredning av forskningsresultater? Presentasjon til statsviterkonferansen 24. mai 2013 Katrine Weisteen Bjerde Hovedpunkter

Detaljer

Rapportering av vitenskapelig publisering i helse- institutt- og UH-sektor

Rapportering av vitenskapelig publisering i helse- institutt- og UH-sektor Rapportering av vitenskapelig publisering i helse- institutt- og UH-sektor Dokumentet beskriver rapporteringskrav for vitenskapelig publisering i helse-, institutt- og universitets- og høyskolesektoren

Detaljer

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser

Superbrukeren. Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser 30 OCTOBER 2015 Rapportering av vitenskapelige bokutgivelser Superbrukeren - i spenn mellom forskere, kvalifiserte bokutgivere, UHR (NPU og Lærebokutvalget), rapporteringsinstruks og egne ledere Andre

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005

Nær 30 milliarder kr til FoU i 2005 15.desember 2006 (korrigert 30.april.2007) (Reviderte fastprisberegninger 24.juli, 12.oktober og 20.november 2007) (Revidert BNP 12.desember 2007) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Nær 30 milliarder

Detaljer

Kravspesifikasjon. Forord

Kravspesifikasjon. Forord Forord Kravspesifikasjonen skal gi en oversikt og forståelse over det planlagte systemets funksjonalitet. Dokumentet skal gi både utviklere og oppdragsgivere innblikk i hvordan og hva systemet skal levere.

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Indikatorer til nytte og besvær

Indikatorer til nytte og besvær Indikatorer til nytte og besvær Test nasjonale indikatorer for uh-bibliotek Bente Saxrud, Handelshøyskolen BI Arbeidsgruppen Randi Rønningen Ass. bibliotekdirektør -Universitetsbiblioteket i Oslo leder

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015

FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Kaja Wendt Kristoffer Rørstad Cecilie Hopland Jentoft FoU-undersøkelsen i UoH-sektoren Nye rutiner for innsamling av regnskapsdata Møte med økonomiutvalg oktober 2015 Regnskapsdata i FoU-statistikken 1)

Detaljer

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet?

Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Bør det innføres krav om åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av Forskningsrådet? Innlegg på Munin-seminaret 2008, Tromsø 28. november Divisjonsdirektør Anders Hanneborg Hvorfor skal Forskningsrådet

Detaljer

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ

STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ STRATEGIPLAN UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I TROMSØ 2006-2008 Vår visjon Universitetsbiblioteket i Tromsø skal være en aktiv partner i videreutviklingen av forskning og læring ved Universitetet, og bidra til

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner

Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon

Detaljer

Current Research Information System In Norway. Mona Hide Klausen - FoU-konsulent

Current Research Information System In Norway. Mona Hide Klausen - FoU-konsulent 1 Current Research Information System In Norway 2 Om registrering i Cristin Cristin skal brukes i fordeling av midler, og registreringen må derfor ha høyere datakvalitet enn ForskDok. Du må alltid sjekke

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009

Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 9.februar 2011 (revidert 21.september 2011) Informasjon fra FoU-statistikken HOVEDTALL Svak vekst i FoU-innsatsen i 2009 Statistikken over utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) viser at den

Detaljer

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T

NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T NTNU S-sak 39/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 23.05.2013 RE/AMS Arkiv: 2012/11800 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Automatisk utstedelse av vitnemål for bachelorgraden Tilråding:

Detaljer

Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe

Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe Sakliste Oppdatert: 2007-04-11 Møte for BIBSYS bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: 10.00 16.00 Til: Tove Aursøy,

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA Fyll arkivene! 27 sept. 2010 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Agder arthur.n.olsen@uia.no Økt vekt på publisering og åpen

Detaljer

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland Møtereferat Oppdatert: 2007-05-22 BIBSYS Bibliografisk gruppe Sted: Høgskolen i Oslo, Kurs- og konferansesenter, Pilestredet 46, 3. etg. Møtedato: 2007-04-19 Møtetid: kl. 10.00-16.00 Referent: Elin Stangeland

Detaljer

FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk

FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk Avdelingsstyremøte 09.11.2004 Eva Lambertsson Björk Sak 15/04 FoU ved avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk FoU er en umistelig del av en høgskoles virksomhet

Detaljer

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR

Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering Innstilling fra faglig og teknisk utvalg til UHR Versjon: 12. november 2004 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør

NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) Erfaringer som databaseleverandør Benedicte Løseth NOKUT- konferanse om fagskoleutdanningen, Oslo 27.-28.10 Presentasjonen

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer