Innholdsfortegnelse. 1 Innledning... 5

Transkript

1

2 Forord ECOproduct er en metode og en database laget for å kunne gjennomføre miljøriktig materiale og produktvalg i et byggeprosjekt. ECOproduct er utviklet gjennom et samarbeid mellom SINTEF Byggforsk AS, Norsk byggtjeneste og NAL ECOBOX. Dette dokumentet presenterer ECOproduktmetoden. ECOproduct databasen drives av Norsk Byggtjeneste oda AS. Basen presenterer ferdig bearbeidede miljøvurderinger basert på denne metoden. Vi oppfordrer alle aktørene i byggenæringen til å bruke ECOproduct-databasen og bidra til at denne fylles opp med god og omfattende miljødokumentasjon. Dersom det av ulike årsaker likevel er ønskelig å gjøre egne beregninger, kan disse gjøres i henhold til metodebeskrivelsen. Den faglige bakgrunnen for metoden utgjøres av dr.ing. avhandligen ved NTNU, med tittelen The MaSe decision support system: Development of an integrated information system for the selection of environmentally preferable materials and products in the building process (Sigrid Melby Strand, 2003). Gjennom ECOproduct-samarbeidet har MaSe-systemet fått et brukergrensesnitt tilrettelagt for at flere brukere kan benytte metoden til å forbedre miljøprofilen på sitt produktvalg. Versjon 1.0. ble lansert i mars Det har pågått et videreutviklingsarbeid i 2007 og En bred referansegruppe har kommet med innspill og SINTEF Byggforsk har vært ansvarlig for den faglige utviklingen. Det en gjort del endringer i siste versjon (2.0). De viktigste endringene er oppsummert i innledningen. Side 2:

3 Sammendrag ECOproduct er en metode og en database laget for å kunne gjennomføre miljøriktig materiale og produktvalg i et byggeprosjekt basert på informasjon fra miljødeklarasjoner (EPD er). Rapporten gir en beskrivelse av ECOproduct versjon 2.0 samt hvilke endringer som er gjort i forhold til versjon 1.0 som kom i Et produkt tildeles karakteren rød, hvit eller grønn på hovedområdene: Inneklima Helse og miljøfarlige stoffer Drivhuseffekt Ressursforbruk. For inneklima vurderes TVOC, formaldehyd, ammoniakk, kreftframkallende stoffer vha. en klassifisering utviklet av Finnish Society of Indoor Air Quality, sammen med emisjoner av partikler og fibre (kriterier basert på dansk inneklimamerking). Helse og miljøfarlige stoffer består av to parametere, helse og miljøfarlige kjemikalier i produksjonen og i det ferdige produktet. Drivhuseffekt består kun av èn parameter; utslipp målt i CO 2 ekvivalenter. For Ressursbruk er bedømmingen basert på parametrene Typer råmaterialer, Typer og mengde energi, samt Typer og mengde avfall som oppstår gjennom hele livsløpet til produktet. Fremgangsmåten kan oppsummeres som: 1. Etterspørre miljødokumentasjon for et produkt (i form av en EPD Environmental Product Declaration) 2. Vurdere produktets miljødata opp mot kriterier for hver parameter i ECOproduct-metoden 3. Beregning av resultat på nivå 2 for de ulike parametrene. 4. Aggregere resultater opp på nivå 1 for de 4 hovedområdene. Alle kan i prinsippet gjøre en ECOproduct vurdering av et produkt dersom de har miljødokumentasjon for et produkt, på bakgrunn av denne metodebeskrivelsen. For en rekke produkter er dette arbeidet allerede gjort og resultatene er lagt inn i ECOproduct databasen hos Norsk Byggtjeneste. Side 3:

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hovedstruktur Beregninger frem til hovedområder Inneklima Helse og miljøfarlige stoffer Drivhuseffekt Ressursbruk Oppsummering: Fremgangsmåte Datagrunnlag og referanseverdier Vedlegg 1: Risikosetninger Vedlegg 2: Kriteriesett for prioriterte stoffer Side 4:

5 1 Innledning Endringene i metoden siden versjon 1.0 er beskrevet under hvert av hovedområdene. Det er også inkludert en beskrivelse av momenter som har vært diskutert i referansegruppa, men som av ulike grunner ikke har ført til endringer i metoden per i dag. Dette er områder man stadig får ny kunnskap om og etter hvert som den blir tilgjengelig bør den implementeres i metoden. Dokumentasjonsgrunnlag ECOproduct er ett sett med kriterier, som man måler miljødokumentasjon for et produkt opp mot. Vi anbefaler at man bruker 3. parts sertifisert EPD- dokumentasjon (Environmental Product Declaration, ISO 14025) til denne vurderingen og det er også et krav for å komme med i ECOproducts database. Vi har derfor gått bort fra regnearkene der produsent selv kunne fylle inn miljødata. Inneklima Her er en vurdering av depoteffekter fjernet inntil videre da klassifiseringen benyttet tidligere hadde en del svakheter. Det var ønskelig å bytte ut depoteffektene med en renholdsfaktor, men det finnes ingen kriterier for bedømmelse av renholdsegenskaper til produkter per i dag. Valg av inneklimaparametre er som tidligere, i hovedsak basert på et finsk system utarbeidet av Finnish Society of Indoor Air Quality. ECOproduct baserer seg som nevnt på ISO-standarden for EPD- dokumentasjon. Det pågår et arbeid finansiert av Arbeidsmiljøfondet for at EPD ene i større grad skal inkludere inneklima- og arbeidsmiljøparamtere. ECOproduct- metoden vil følge utviklingen av ISO 14025, samt og ta opp i seg de endringene som gjøres her ved behov. Innhold av helse- og miljøfarlige stoffer For vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer er det gjort en endring i forhold til beregning av endelig resultat. Tidligere var dette et snitt av score fra stoffer i produksjonen og stoffer i produktet, nå er det laget en trinnvis prosess nærmere beskrevet i I tillegg er OBS liste stoffer som kriterie er tatt ut (stoffene dekkes opp av krav til risikosetninger) og PBT og vpvb stoffer er tatt inn (for nærmere beskrivelse se ). Det pågår et arbeid hos EPD-Norge, der man ser på hvordan kjemikalier og toksisitet skal inkluderes på en bedre måte i EPD. Resultater fra dette arbeidet kan være aktuelt å innarbeide ved en eventuell senere revisjon av metoden. Drivhuseffekt Når det gjelder utslipp av klimagasser er foreløpig ikke karbonatisering eller karbonlagring medtatt i ECOproduct- vurderingen. Dersom EPD ene i fremtiden vil inkludere dette, vil ECOproduct også trekke dette med i beregningen. Ressurser Prinsippet som benyttes i EPD ene og i LCA er at det er den som benytter et produkt på nytt, som skal ha den miljømessige kreditten for det. Det samme prinsippet gjelder i ECOproduct. Når det gjelder avfall, vil fremtidig gjenbruk få kreditt under Hovedområde Ressurser og parameteren Avfallshåndtering. Det er et problem at produkter som er tilrettelagt for fremtidig gjenbruk kan komme dårligere ut i en EPD for noen parametere. Tilrettelegging for gjenbruk kan f.eks medføre at produktet er mer materialkrevende pr. funksjonell enhet og dermed gir større ressursbelastning knyttet til produksjon. Miljøbelastningen for et bygg beregnes vanligvis over er periodene på 60, dette er også en del av den funksjonelle enheten i en del EPD er, (andre regner med 50 eller 100 år). Miljøbelastning i produksjonsfasen tildeles den første bruken av produktet, uansett tilrettelegging for fremtidig gjenbruk. Brukes produktet på nytt vil det i miljøregnskapet for denne bruken ikke ha med seg en miljøbelastning relatert til produksjon av produktet (kun til de prosesser som har med å gjøre produktet klart for gjenbruk). Det er ofte andre faktorer enn de rent tekniske som bestemmer om et produkt skal gjenbrukes eller ikke, slik som estetikk, avsetningsmuligheter, hvordan produktet monteres i bygget osv. Slik situasjonen er i dag, er det vanskelig å få med en egen vurdering av fremtidig gjenbruk utover det som gjøres i avfallsvurderingen, men det pågår mye interessant arbeid på området, bla. i regi av RIF, NTNU og SINTEF Byggforsk, så dette kan endre seg. Side 5:

6 Det er for materialressurser ikke inkludert en knapphetsvurdering av ressurser da dette er beheftet med stor usikkerhet. I noen LCA analyser benyttes forsyningshorisonten til en ressurs som en måte å vurdere alvorligheten av å benytte ressursen. Dette er beheftet med flere usikkerheter: En slik antakelse forutsetter at en reserve er konstant, dette er derimot ikke tilfellet. Når en ressurs blir knappere vil prisen etter hvert stige, noe som igjen gjør at tidligere ikke drivverdige forekomster blir inkludert i reserven og forsyningshorisonten forskjøvet. Forbruk av en materialressurs er ikke det samme som forbruket av en energiressurs. Tas det ut kobber for å lage en kobberplate, er ikke dette kobberet forsvunnet. Det kan benyttes igjen, i første omgang vha resirkulering. Et grunnstoff vil ikke forsvinne som sådan. Finnes det nok energi, kan det utvinnes fra en eller annen form. Energien tatt ut fra en energiressurs forsvinner heller ikke, men antar en form der den ikke kan benyttes videre. Markedsverdien til en råvare blir også i noen LCA analyser benyttet som en indikator på knapphet. Dette er beheftet med de samme svakheter som forsyningshorisonten. I tillegg kommer det faktum at prisreaksjonen kommer forsinket ift hvor nær en evt. utarming av en ressurs vi befinner oss. Det er også vanskelig å vite om det er en ny pristopp man ser, som vil etterfølges av nye oppdagelser og dermed en reduksjon i prisen, eller om det faktisk er slutt på reservene (nærmere beskrevet i Strand, 2003). Referanseverdier Parametrene mengde avfall, energi og utslipp av klimagasser baserer seg på sammenligning med en referanseverdi. Denne verdien er gjennomsnittet av produkter/materialer med samme funksjonelle enhet og gjør det mulig å si om produktet er bedre eller dårligere ift. snittet. Funksjonelt like produkter trenger ikke være av samme materiale. Den funksjonelle enheten angir et produkts ytelse i forhold til et fastlagt og kvantitativt definert brukskrav. Brukskravet skal si hva produktet skal brukes til, hvordan det skal brukes, bruksmønster (egenskaper) og levetid. Referanseverdiene bør være så faste som mulig, men i begynnelsen vil de endre seg etter hvert som nye produkter kommer inn i databasen. Det vurderes om det skal settes inn ressurser på å samle inn data for et stort antall produkter, som muliggjør en representativ referanseverdi som et utgangspunkt bla. i samarbeid med Statsbygg og deres klimagassregnskap. På grunn av manglende data er gruppene med tilhørende referanseverdier ikke helt i overensstemmelse med kravet til funksjonell enhet, men det er definert en liste med grupper for å imøtekomme krav om en operasjonell løsning se kapittel 3.1. Side 6:

7 2 Hovedstruktur Metoden gjør det mulig å aggregere informasjon fra parameternivå opp til hovedområde som vist i Figur 1. De følgende underkapitler beskriver hvordan resultatet på hovedområdene kommer fram. Parametere Nivå 2 Nivå 1 Emisjon av partikler eller fibre TVOC Formaldehyd Ammoniakk Kreftfremkallende stoffer Emisjon av gasser Inneklima Helse- og miljøfarlige stoffer i produktet Helse- og miljøfarlige stoffer i produksjonen Helse- og miljøfarlige stoffer Drivhuseffekt Drivhuseffekt Type råmateriale Type energi Mengde energi Type avfallshåndtering Mengde avfall Energiressurser Materialressurser Avfall Ressursbruk Figur 1: Illustrasjon av gangen fra parameternivå til nivå 1 via nivå Beregninger frem til hovedområder Inneklima TVOC, formaldehyd, ammoniakk, kreftframkallende stoffer ihht. IARC klassifiseringen vurderes sammen vha. en klassifisering utviklet av Finnish Society of Indoor Air Quality. Her settes det krav til disse emisjonene, og produktene tildeles en klasse M1, M2 eller M3, som vist i Tabell 1. pren Indoor environmental input parameters for design and assessment of energy performance of buildings, addressing indoor air quality, thermal nvironment, lighting and acoustics angir også veiledende krav til veldig lavtemitterende bygg for de samme parametrene som det finske systemet (se Side 7:

8 Tabell 1). Kravene i pren og kravene i M1, M2 og M3 plasseres deretter på skalaen som vist i Tabell 2. Tabell 1: Kriterier for M1, M2 og M3 1. Stoff Veiledende krav til veldig lavtforurensende bygg pren M1 kriterier M2 kriterier M3 kriterier TVOC < 0.1 mg/m 2 h < 0.2 mg/m 2 h < 0.4 mg/m 2 h 0.4 mg/m 2 h, eller ingen data Formaldehyd, H 2 CO < 0.02 mg/m 2 h < 0.05 mg/m 2 h < mg/m 2 h mg/m 2 h, eller ingen data Ammoniakk, NH 3 < 0.01 mg/m 2 h < 0.03 mg/m 2 h < 0.06 mg/m 2 h 0.06 mg/m 2 h, eller ingen data Kreftfremkallende stoffer < mg/m 2 h < mg/m 2 h < mg/m 2 h mg/m 2 h, eller ingen data Lukt* PD 2 < 10% eller PD < 15% eller Akseptverdi 3 0,1 Akseptverdi 0,1 *Foreløpig ikke inkludert i EcoProduct vurderingen. Tabell 2: Kriterier for bedømmelse av parameteren Emisjon av gasser. Score Bedømming Kriterier PD < 30% eller akseptverdi 0 1 Utmerket Naturstein, marmor, glass, metall, keramisk flis etc. 2 God Lavtforurensende ihht pren Gjennomsnittelig til god M1 klassifisering 4 Gjennomsnittelig 5 Tilgrensende gjennomsnittelig 6 Marginalt gjennomsnittelig M2 klassifisering 7 Dårlig 8 Uakseptabel M3 klassifisering PD 30%, eller akseptverdi < PD = prosent misfornøyde med lukt. 3 Akseptverdien referer til den sensoriske testingen med bruk av testpanel. Nærmere beskrevet i testprotokollen fra RTS ang. testing for M1, M2 og M3 parametrene. Side 8:

9 Emisjoner av partikler og fibre bedømmes basert på kriterier fra Dansk inneklimamerking 4, her vist i Tabell 3. Tabell 3: Kriterier for bedømmelse av parameteren Emisjoner av partikler og fibre. Emisjoner av partikler eller fibre Score Bedømming Kriterier 1 Utmerket Stein, marmor, glass, stål etc. (0 mg/m2) 2 God 3 Akseptabel til god 0.75 mg/m 2 4 Akseptabel 5 Tilgrensende akseptabel 6 Marginalt akseptabel > 0.75 mg/m 2 7 Dårlig 8 Uakseptabel > 2 mg/m 3 Når alle inneklima-parametrene er vurdert, skal disse settes sammen til ett tall for hovedområde Inneklima. Dette gjøres ved å summere score for emisjon av gasser og emisjoner av partikler eller fibre, denne summen vurderes opp mot et nytt sett kriterier som vist i Tabell 4. I tillegg er det slik at om et produkt får en score 8 på en av parametrene, skal det totale resultatet for inneklima bli 8, uansett resultat for den andre parameteren. Tabell 4: Beregning av resultat for hovedområde inneklima. Parameter Score Emisjon av gasser 4 Score Bedømming Kriterier Emisjon av partikler eller fibre 3 1 Utmerket God 2 < 4 3 Gjennomsnittelig til god 4 < 7 4 Gjennomsnittelig 7 < 10 Resultat Inneklima 3 5 Tilgrensende gjennomsnittelig 10 < 13 6 Marginalt gjennomsnittelig 13 < 15 7 Dårlig 15 < < 16 8 Uakseptabel 16 4 Dansk selskab for indeklima (2000). Indtroduktion til principperne bag Indeklimamerkingen. Teknologisk Institut. Denmark. Side 9:

10 2.1.2 Helse og miljøfarlige stoffer Helse og miljøfarlige stoffer består av to parametere, helse og miljøfarlige kjemikalier i produksjonen og i det ferdige produktet. Disse vurderes etter kriterier gitt i Tabell 6 og Tabell 7. Disse tabellene er ikke de samme som finnes i dr.ing avhandlingen, på grunn av tredeling av skalaen har kriteriene endret seg betraktelig (kriteriene er opprinnelig satt i forhold til en 8-delt skala). Klassifiseringen baseres på R-setningene, en hovedinndeling av R-setninger laget av SSB 5 vises i Tabell 5. Se vedlegg 1 for fullstendig liste over R-setninger. Tabell 5: Gruppering av R-setninger (R-setninger i parentes er ikke med i den opprinnelige grupperingen fra SSB). Hovedgruppe R-setninger 1 CMR-virkninger R40, R45, R46, R49, R60-R63 (R64, R215) 2 Akutt giftige (meget giftig/giftig) R23-R28 3 Kroniske virkninger R33, R39, R48, R68 (R41, R65-66) 4 Allergifremkallende R42, R43 5 Miljøskadelige R51-R59 (R50) 6 Helseskadelige R20, R21, R22, R34-R38 (R29, R31-32, R67) - etsende - helseskadelig - irriterende 7 Ingen merking eller merket brannfarlig R1-R19 (R30, R44) Gruppe 1 kalles CMR-gruppen og består av R-setninger som angir potensiell kreftfare, arvestoff- eller reproduksjonsskade. Produkter klassifisert slik at de får merking etter en eller flere av disse setningene vil havne i denne gruppen. Produkter som inneholder stoffer med denne klassifiseringen eller der hvor det har vært brukt slike stoffer i produksjonen får en vurdering i ECOproduct avhengig av mengden av stoffet. R-setninger knyttet til akutte, meget giftige eller giftige virkninger er gruppert sammen i gruppe 2. Gruppe 3 består av produkter med R-setninger som angir fare for kroniske effekter. Allergi er et økende problem som det er mye oppmerksomhet rundt. Det er derfor opprettet en egen gruppe for allergi, bestående av to R-setninger (gruppe 4). Produkter eller stoffer som er potensielt miljøskadelige er samlet i gruppe 5. Disse R-setningene er knyttet til effekter på planter og dyr. Gruppe 6 er en gruppe som inneholder produkter eller stoffer klassifisert med andre og mindre alvorlige helseeffekter enn de nevnt ovenfor. I praksis vil mange produkter falle inn under denne gruppen. R-setninger knyttet til "kjemiske egenskaper" slik som brannfare og eksplosivfare er lite relevante i ECOproduct og vil sammen med produkter uten merking bli gruppert sammen i gruppe 7. Noen produkter kan ha flere klassifiseringer. Da betraktes 1-7 som et hierarki, dvs. at dersom et produkt faller inn i flere kategorier, så telles det bare med i den første gruppen med treff (ovenfra og ned). Hvis et produkt for eksempel er klassifisert både som kreftfremkallende og allergifremkallende, vil det her bare komme med i gruppe 1. Stoffer som er svært betenkelige for miljø, dvs. lite nedbrytbare, bioakkumulerende og kan gi alvorlige langtidsvirkninger på helse (herunder kreft, arvestoffskader eller reproduksjonsskader) eller giftige i miljøet (PBT), samt stoffer som er svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerende (vpvb) er i fokus innenfor REACH 6. De norske myndighetenes strategi i forhold til dette, er at dette er stoffer som bør behandles på samme måte som CMR stoffer. Vanlige risikobetraktninger bør ikke brukes på disse. Dette synet er inkludert i ECOproduct, dvs. at gruppe 1 stoffer også inneholder PBT og vpvb stoffer. Kriteriesettet for disse stoffene ses i vedlegg 2. 5 Aasestad, Kristin et al. (2005). Bruk av helsefarlige produkter i grafisk industri. SSB Seksjon for miljøstatistikk, Notat 2005/33. 6 Mer informasjon om REACH: Side 10:

11 Kriteriene i ECOproduct klassifiseringen tar hensyn til alvorlighet i forhold til gruppene beskrevet ovenfor, samt mengde. Det er gitt ulike kriterier for stoffer som kun finnes i produksjonen og for de som også forblir i produktet, se hhv. Tabell 6 og Tabell 7. Stoffer på prioritetslista 7 er også satt inn i den samme tabellen. Tabell 6: Kriterier for bedømming av helse og miljøfarlige kjemikalier i produksjonen, men som ikke finnes igjen i produktet Mengde Gruppe Ingen Spormengder <2 vekt% 7 Ingen merking eller merket brannfarlig 1 Bedømming Score 6 Helseskadelige Utmerket 1 5 Miljøskadelige God 2 4 Allergifremkallende Gjennomsnittelig til god 3 3 Kroniske virkninger Gjennomsnittelig 4 2 Akutt giftige (meget giftig/giftig) Tilgrensende gjennomsnittelig 5 1 CMR-virkninger, PBT, vpvb Marginalt gjennomsnittelig 6 Prioritetslista Dårlig 7 Uakseptabel 8 Tabell 7: Kriterier for bedømming av helse og miljøfarlige kjemikalier i det ferdige produktet (i utherdet tilstand). Mengde Gruppe Ingen Spormengder <2 vekt% 7 Ingen merking eller merket brannfarlig 1 Bedømming Score 6 Helseskadelige Utmerket 1 5 Miljøskadelige God 2 4 Allergifremkallende Gjennomsnittelig til god 3 3 Kroniske virkninger Gjennomsnittelig 4 2 Akutt giftige (meget giftig/giftig) Tilgrensende gjennomsnittelig 5 1 CMR-virkninger Marginalt gjennomsnittelig 6 Prioritetslista Dårlig 7 Uakseptabel 8 2 vekt% 2 vekt% 10 vekt% 10 vekt% 20 vekt% i 20 vekt% i 7 Side 11:

12 Fremgangsmåte for å komme frem til en score for helse og miljøfarlige stoffer: 1. Produksjon: Benyttes det helse og miljøfarlige stoffer i produksjonen av produktet? a) Hvis ja, finn score i tabell 6 etter alvorlighet og mengde. b) Hvis nei, score 1 2. Ferdig produkt i bruk: Finnes det helse og miljøfarlige stoffer i det ferdige (utherdede) produktet? a) Hvis ja, finn score i tabell 7 etter alvorlighet og mengde b) Hvis nei, score 1 3. Resultatet for produktet beregnes som følger: Hvis resultat fra punkt 2 - bruksfasen er høyere enn fra punkt 1 produksjon, settes resultatet lik resultatet for punkt 2 - bruksfasen. Hvis resultatet fra punkt 2 - bruksfasen er mindre eller lik punkt 1 - produksjon er resultatet et snitt av punkt 1 og 2. Begrunnelsen for at bruksfasen dominerer er i hovedsak at konsekvensene av disse er vanskeligere å beskytte seg i mot. Under produksjon er det lettere å kontrollere bruken og dermed påvirkning fra helse- og miljøfarlige stoffer. Under produksjon vet man hvilke stoffer som håndteres og nødvendig sikkerhetstiltak kan gjennomføres. Man har også strenge rutiner for håndtering av avfall som følges opp av myndighetene. I bruksfasen vet man svært lite om de stoffene man er omgitt av, og kan ikke beskytte seg på samme måte. Det kan heller ikke kontrolleres hvordan produktet håndteres som avfall og om farlig avfall leveres til forsvarlig håndtering Drivhuseffekt Drivhuseffekt består kun av èn parameter; utslipp målt i CO 2 ekvivalenter 8, som vurderes etter kriterier angitt i Tabell 8. Vurderingen her gjøres i forhold til en referanseverdi. Denne referanseverdien er gjennomsnittet av produkter med samme funksjon. Er produktet like bra som gjennomsnittet vil det havne på midten; altså helt greit. Er det under halvparten så bra, gis det dårligste score. Det arbeides med å samle flest mulig produkter med samme funksjon som grunnlag for beregning av referanseverdi. Hvilken energimiks som benyttes for å komme frem til klimabelastningen fra el-kraft vil gå frem av EPD en. Per i dag er det vanlig å benytte kraftmiksen i produksjonslandet for det aktuelle produktet. 8 Alle klimagasser med GWP angitt på liste fra IPCC, 100 års tidshorisont inkluderes. Side 12:

13 Tabell 8: Kriterier for bedømmelse av parameteren drivhuseffekt. Potensialet for drivhuseffekt Score Bedømming Kriterier 1 Utmerket 10% av referanseverdi 2 God 10 %> OG 40% av referanseverdi 3 Gjennomsnittelig til god 40 % > OG 70% av referanseverdi 4 Gjennomsnittelig 70 % > OG 100% av referanseverdi 5 Tilgrensende gjennomsnittelig 100 % > OG 130% av referanseverdi 6 Marginalt gjennomsnittelig 130 % > OG 160% av referanseverdi 7 Dårlig 160 % > OG < 190% av referanseverdi 8 Uakseptabel 190 % av referanseverdi Ressursbruk For Ressursbruk starter bedømmingen med å vurdere parametrene som følger: Type råmaterialer: Type råmaterialer bedømmes etter Tabell 9. På basis av opplysninger om type og mengde råmaterialer som benyttes gjennom hele livsløpet til produktet, lages en vekt % -fordeling som igjen gir resultatet for parameteren. Brukes det for eksempel (som vist i tabellen) i løpet av livsløpet til et produkt 50% resirkulerte materialer, 30% ikke fornybare og 20% ikke bærekraftig fornybart blir den totale scoren beregnet slik: 0,5*2+0,3*5+0,2*8= 4,1; Gjennomsnittelig. Tabell 9: Kriterier for bedømmelse av parameteren type råmaterialer, merk at tallene kun er et eksempel på beregning. Type råmaterialer Score Bedømming Kriterier Total 1 Utmerket Gjenbruk 0 % 2 God Resirkulert 50 % 3 Gjennomsnittelig til god Bærekraftig fornybart 0 % 4 Gjennomsnittelig Tilgrensende gjennomsnittelig Ikke fornybart 30 % 6 Marginalt gjennomsnittelig Dårlig Uakseptabel Ikke bærekraftig fornybart 20% Score 4,1 Side 13:

14 Type energi: Som for råmaterialer beregnes resultatet for type energi etter hvor stor prosent som benyttes av de ulike energitypene, se Tabell 10. Tabell 10: Kriterier for bedømmelse av parameteren type energikilde. Energi type Score Bedømming Kriterier Total 1 Utmerket Sol, vind 8 % 2 God Vannkraft, bølgekraft, geoteknisk, tidevann - 3 Gjennomsnittelig til god Biomasse 20 % 4 Gjennomsnittelig Tilgrensende gjennomsnittelig Marginalt gjennomsnittelig Dårlig Kull 8 % 8 Uakseptabel Olje, naturgass, kjernekraft. 64 % Score 6,36 Mengde energi. Mengde energi vurderes i forhold til er referanseverdi, som vist i Tabell 11. Som for referanseverdien for global oppvarming, er denne et gjennomsnitt av energiforbruket til produkter i databasen med samme funksjon. Tabell 11: Kriterier for bedømmelse av parameteren mengde energi. Mengde energi brukt Score Bedømming Kriterier 1 Utmerket 10% av referanseverdi 2 God 10 % > OG 40% av referanseverdi 3 Gjennomsnittelig til god 40 % > OG 70% av referanseverdi 4 Gjennomsnittelig 70 % > OG 100% av referanseverdi 5 Tilgrensende gjennomsnittelig 100 % > OG 130% av referanseverdi 6 Marginalt gjennomsnittelig 130 % > OG 160% av referanseverdi 7 Dårlig 160 % > OG < 190% av referanseverdi 8 Uakseptabel 190 % av referanseverdi Type avfall Type avfall bedømmes etter Tabell 12. På basis av opplysninger om type og mengde avfall som oppstår gjennom hele livsløpet til produktet, lages en % -fordeling som igjen gir resultatet for parameteren. Gjennom hele livsløpet til et produkt kan det for eksempel (som vist i tabellen nedenfor) oppstå en avfallsmengde hvor 66,7 % av avfallet går til deponi og 33,3 % er farlig avfall. Scoren for dette produktet beregnes da på følgende måte: 7*66,7+8*33,3= 7,3; Dårlig. Side 14:

15 Tabell 12: Kriterier for bedømming av type avfall. Avfallshåndtering Score Bedømming Kriterier Total 1 Utmerket Gjenbruk 0,0% 2 God Resirkulering 0,0% 3 Gjennomsnittelig til god Resirkulering til lavere kvalitet 0,0% 4 Gjennomsnittelig Energigjenvinning 0,0% 5 Tilgrensende gjennomsnittelig Marginalt gjennomsnittelig Dårlig Deponi 66,7% 8 Uakseptabel Til behandling for farlig avfall 33,3% Score 7,3 Mengde avfall Mengde avfall inkluderer avfall som genereres gjennom hele livsløpet. Mengde avfall vurderes i forhold til en referanseverdi. Som for referanseverdien for global oppvarming og energibruk, er denne et gjennomsnitt av mengde avfall fra et større antall produktermed samme funksjon. Tabell 13: Kriterier for bedømming av mengde avfall. Mengde avfall Score Bedømming Kriterier 1 Utmerket 10% av referanseverdi 2 God 10 %< OG 40% av referanseverdi 3 Gjennomsnittelig til god 40 %< OG 70% av referanseverdi 4 Gjennomsnittelig 70 %< OG 100% av referanseverdi 5 Tilgrensende gjennomsnittelig 100 %< OG 130% av referanseverdi 6 Marginalt gjennomsnittelig 130 %< OG 160% av referanseverdi 7 Dårlig 160 %< OG < 190% av referanseverdi 8 Uakseptabel 190 % av referanseverdi Etter at parametrene er vurdert, settes disse sammen til en vurdering på underområdene: Ressurser Energi Avfall Side 15:

16 Dette gjøres ved å koble mengde med type som vist for energi i Tabell 14 og for avfall i Tabell 15. For ressurser er det kun en vurdering av type råmaterialer, men ikke av mengde som benyttes. Fremgangsmåten er som følger: 1. Gå inn i tabellen på energitype (alt. type avfall), finn krysningspunktet med mengde energi (alt. mengde avfall) loddrett 2. Tallet i tabellen gir så resultatet for dette underområde i hht. til kriterier i den lille tabellen til høyre. Tabell 14: Kriterier for resultat på underområde Energi. Energibruk Mengd energi brukt, 10e% av referanseverdi 10 %< AND 40% av referanseverdi 40 %< AND 70% av referanseverdi 70 %< AND 100% av referanseverdi 100 %< AND 130% av referanseverdi 130 %< AND 160% av referanseverdi 160 %< AND < 190% av referanseverdi 190 % av referanseverdi Energi type Score Bedømming Score Fra Til Hydrogen, sol, vind Utmerket 1 1 3,15 Vannkraft, bølgekraft, geoteknisks, God tidevann ,2 12,75 12 Gjennomsnittelig til Biomasse god 3 12,8 22, Gjennomsnittelig 4 22,4 31,95 Tilgrensende gjennomsnittelig ,55 Marginalt gjennomsnittelig 6 41,6 51,15 Kull Dårlig 7 51,2 60,75 Olje, naturgass, Uakseptabel kjernekraft ,8 64 Side 16:

17 Tabell 15: Kriterier for resultat på underområde Avfall Avfall Mengde avfall produsert 10e% av referanseverdi 10 %< AND 40% av referanseverdi 40 %< AND 70% av referanseverdi 70 %< AND 100% av referanseverdi 100 %< AND 130% av referanseverdi 130 %< AND 160% av referanseverdi 160 %< AND < 190% av referanseverdi 190 % av referanseverdi Avfallshåndtering Score Bedømming Score Fra Til Gjenbruk Utmerket 1 1 3,15 Resirkulering God 2 3,2 12,75 Resirkulering til lavere kvalitet Gjennomsnittelig til god 3 12,8 22,35 Energigjenvinning Gjennomsnittelig 4 22,4 31,95 - Tilgrensende gjennomsnittelig ,55 - Marginalt gjennomsnittelig 6 41,6 51,15 Deponi Dårlig 7 51,2 60,75 Til behandling for Uakseptabel farlig avfall ,8 64 Resultatene på underområde Ressurser kan da presenteres som vist i Tabell 16. Verdien i siste rad er resultatet når råmaterialer, energi og avfall vektes sammen med like vekter. Tabell 16: Resultat for underområde Ressurser. Resultat underområde ressurser Score Råmaterialer 3,2 Energi 2,0 Avfall 5,0 Snitt 3,4 3 Oppsummering: Fremgangsmåte 1. Etterspørre miljødokumentasjon for et produkt (i form av en EPD Environmental Product Declaration) 2. Vurdere produktets miljødata opp mot kriterier for hver parameter i ECOproductmetoden 3. Beregning av resultat på nivå 2 for de ulike parametrene. 4. Aggregere resultater opp på nivå 1 for de 4 hovedområdene. Alle kan i prinsippet gjøre en ECOproduct vurdering av et produkt dersom de har miljødokumentasjon for et produkt, på bakgrunn av denne metodebeskrivelsen. For en rekke produkter Side 17:

18 er dette arbeidet allerede gjort og resultatene er lagt inn i ECOproduct databasen hos Norsk Byggtjeneste 9. I ECOproduct databasen er resultatene presentert som vist i eksemplet i Figur 2. Innemiljø Avgassing Avgivelse av partikler og fibre 2 2 Helse- og miljøfarlige stoffer Forbruk og innhold av helse og miljøskadelige stoffer 2 Ressursbruk Råmaterialer Energi Avfall Drivhuseffekt Emisjon av gasser som bidrar til global oppvarming 7 Vurderingsrunnlag Miljødeklarasjon type III 3.partskontrollert* Dato for vurderingsgrunnlag Fuktbestandighet Tåler moderate fuktmengde Renholdsvennlighet Dårlig Levetid 15 år Figur 2: Presentasjon av ECproduct resultat i ECOproduct databasen hos Norsk Byggtjeneste 3.1 Datagrunnlag og referanseverdier Det er kun godkjente 3. parts sertifiserte EPD er som kan danne grunnlag for registrering i ECOproduct databasen. Det aksepteres i utgangspunktet ikke datasett med data som omfatter mindre enn 100% av produktet, evt. med cut-off i henhold til reglene i ISO og relevant PCR. Merk at cut-off ikke gjelder for farlige eller giftige materialer eller stoffer. Referanseverdien som flere parametere vurderes mot, representerer et gjennomsnitt av alle produkter med den samme funksjonen. Dette fordi produkter sammenlignes i forhold til sin funksjonelle enhet. Referanseverdiene vil ligge på Byggtjenestes hjemmesider slik at det skal være mulig å beregne resultatene uten bruk av databasen. Med funksjonell enhet menes: Produktets ytelse i forhold til et fastlagt og kvantitativt definert brukskrav. Den skal inneholde hva produktet skal brukes til, hvordan det skal brukes, bruksmønster egenskaper og levetid. For eksempel for maling: maling til 1 m2 yttervegg med tilfredsstillende vedlikehold utsatt for normale belastninger i innlandsklima over en periode på 60 år. For referanseverdier gjelder følgende inndeling: Bygningsbeslag Bygningsplater Damp- og vindsperresjikt Dekker av betong/tre/stål Dører, vindusdører, porter og vinduer Fasadekledning Fugetetting/lim Gulvbelegg/parkett/tepper m.m. Ildsteder ISO Environmental management- life cycle assessment- requirements and guidelines Side 18:

19 Innredninger Innvendig kledning/tapeter Isolasjon Møbler Overflatebehandling, impregnering Søyler av betong/tre/stål Taktekning Vanntette membraner/belegg Vegger av betong/tre/stål Side 19:

20 4 Vedlegg 1: Risikosetninger Rød skrift: Gruppe 1 Oransje: Gruppe 2 Gul: Gruppe 3 Blå: Gruppe 4 Grønn: Gruppe 5 Lilla: Gruppe 6 Grå: Gruppe 7 R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 R10 R11 R12 R14 R15 R16 R17 R18 R19 R20 R21 R22 R23 R24 R25 R26 R27 R28 R29 R30 R31 R32 R33 R34 R35 R36 R37 R38 R39 R40 R41 R42 R43 R44 R45 R46 R48 R49 R50 R51 R52 Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand. Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser. Eksplosjonsfarlig ved oppvarming. Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft. Kan forårsake brann. Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer. Eksplosjonsfarlig ved blanding med brennbare stoffer. Brannfarlig. Meget brannfarlig. Ekstremt brannfarlig. Reagerer voldsomt med vann. Reagerer med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. Eksplosjonsfarlig ved blanding med oksiderende stoffer. Selvantennelig i luft. Ved bruk kan brennbare damper/eksplosive damp-luft-blandinger dannes. Kan danne eksplosive peroksider. Farlig ved innånding. Farlig ved hudkontakt. Farlig ved svelging. Giftig ved innånding. Giftig ved hudkontakt. Giftig ved svelging. Meget giftig ved innånding. Meget giftig ved hudkontakt. Meget giftig ved svelging. Ved kontakt med vann utvikles giftig gass. Kan bli meget brannfarlig under bruk. Ved kontakt med syre utvikles giftig gass. Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass. Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk. Etsende. Sterkt etsende. Irriterer øynene. Irriterer luftveiene. Irriterer huden. Fare for alvorlig varig helseskade. Mulig fare for kreft. Fare for alvorlig øyeskade. Kan gi allergi ved innånding. Kan gi allergi ved hudkontakt. Eksplosjonsfarlig ved oppvarming i lukket rom. Kan forårsake kreft. Kan forårsake arvelige skader. Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. Kan forårsake kreft ved innånding. Meget giftig for vannlevende organismer. Giftig for vannlevende organismer. Skadelig for vannlevende organismer. Side 20:

21 SINTEF Byggforsk R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R54 Giftig for planter. R55 Giftig for dyr. R56 Giftig for jordlevende organismer (jordbunnsorganismer). R57 Giftig for bier. R58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. R59 Farlig for ozonlaget. R60 Kan skade forplantningsevnen. R61 Kan gi fosterskader. R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen. R63 Mulig fare for fosterskade. R64 Kan skade barn som får morsmelk. R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. R68 Mulig fare for varig helseskade. R14/15 Reagerer voldsomt med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. R15/29 Reagerer med vann under dannelse av giftige og ekstremt brannfarlige gasser. R20/21 Farlig ved innånding og hudkontakt. R20/22 Farlig ved innånding og svelging. R20/21/22 Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging. R21/22 Farlig ved hudkontakt og svelging. R23/24 Giftig ved innånding og hudkontakt. R23/25 Giftig ved innånding og svelging. R23/24/25 Giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. R24/25 Giftig ved hudkontakt og svelging. R26/27 Meget giftig ved innånding og hudkontakt. R26/28 Meget giftig ved innånding og svelging. R26/27/28 Meget giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. R27/28 Meget giftig ved hudkontakt og svelging. R36/37 Irriterer øynene og luftveiene. R36/38 Irriterer øynene og huden. R36/37/38 Irriterer øynene, luftveiene og huden. R37/38 Irriterer luftveiene og huden. R39/23 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. R39/24 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. R39/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. R39/23/24 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R39/23/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. R39/24/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R39/23/24/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. R39/26 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. R39/27 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. R39/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. R39/26/27 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R39/26/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. R39/27/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R39/26/27/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging R42/43 Kan gi allergi ved innånding og hudkontakt. R48/20 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. R48/21 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. R48/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. R48/20/21 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. R48/20/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. R48/21/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. R48/20/21/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging. R48/23 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. R48/24 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. 21:24 Oslo,

22 SINTEF Byggforsk R48/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. R48/23/24 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. R48/23/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. R48/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. R48/23/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R51/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R52/53 Skadelig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R68/20 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding. R68/21 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved ved hudkontakt. R68/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved svelging. R68/20/21 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R68/20/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og svelging. R68/21/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R68/20/21/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. 22:24 Oslo,

23 SINTEF Byggforsk 5 Vedlegg 2: Kriteriesett for prioriterte stoffer Stoffer som oppfyller ett eller flere av de fem følgende kriteriesett er omfattet av resultatmål 1 om vesentlige reduksjoner innen Kriteriene og verdiene som foreligger er hovedsakelig basert på internasjonalt arbeid i EU og OSPAR: P+B+Th P+B+Tm vp+vb Oppfangingskrit erium Oppfangingskrit erium Lite nedbrytbare, bioakkumulerend e og kan gi alvorlige langtidsvirkninge r på helse (herunder kreft, arvestoffskader eller reproduksjonsska der) Lite nedbrytbare, bioakkumulerend e og svært giftige i miljøet Svært lite nedbrytbare og svært bioakkumulerend e Gjenfinnes i næringskjeden, og forekommer for eksempel i morsmelk, i nivåer som kan representere helse- eller miljørisiko. Gir tilsvarende bekymring som kriteriene 1-4, slik som enkelte metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninge r eller hormonforstyrren de effekter For disse kriteriesettene er det gitt følgende definisjoner: Kriterie Definert ved Lite nedbrytbart P En av følgende: 1) Ferskvann: halveringstid 40 dager 2) Marint vann: halveringstid 60 dager 3) Sediment, ferskvann: halveringstid 120 dager 4) Sediment, marint: halveringstid 180 dager 5) Jord: halveringstid 120 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.1) Bioakkumulerende B BCF 2000 Alvorlige langtidsvirkninger på helse Svært giftige i miljøet Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.1) Th En av følgende: 1) Kreftfremkallende (kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert som T; R45 eller T; R49 2) Arvestoffskadelig (kategori 1 eller 2), dvs. klassifisert som T; R46 3) Reproduksjonsskadelig (kategori 1, 2 eller 3), dvs. klassifiser som T; R60,T; R61, Xn; R62, Xn; R63 eller R64. 2) 4) Kronisk toksisitet: dvs. klassifisert som T; R48 eller Xn; R48 Tm En av følgende: 1) Svært høy kronisk giftighet for akvatisk organismer: NOEC (akvatisk, kronisk) 0,01 mg/l 2) Svært høy kronisk giftighet for terrestriske organismer NOEC (fugl, kronisk) 30 mg/kg 3) Stoffer som er tilstrekkelig 23:24 Oslo,

24 SINTEF Byggforsk dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.1) Svært lite nedbrytbart vp En av følgende: 1) Ferskvann og marint: halveringstid 60 dager 2) Sediment, ferskvann eller marint: halveringstid 180 dager 3) Jord: halveringstid 180 dager Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.1) Svært bioakkumulerende vb BCF 5000 Annen relevant informasjon kan benyttes dersom testresultater mangler.1) Oppfangningskriterier En av følgende: 1) Metaller som kan gi alvorlige langtidsvirkninger. 2) Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden eller f.eks i morsmelk i nivåer som kan representere helse- eller miljørisiko. 3) Stoffer som er tilstrekkelig dokumentert å gi hormonforstyrrende effekter ved lave nivåer ut fra internasjonalt aksepterte undersøkelser. 4) Andre stoffer hvor det er påvist helse- eller miljøfare på tilsvarende nivå som for PBT- eller vpvb-stoffene. 1) Tester som gir potensiale for henholdsvis nedbrytbarhet, giftighet og bioakkumulering kan benyttes dersom tester av høyere kvalitet mangler: a ) potensiell lav nedbrytbarhet: tilfredsstiller ikke kriteriene for "ready" eller "inherent" nedbrytbarhet (OECD 301,302 eller 306) og b) potensiell høy kronisk akvatisk giftighet: L(E)C50 i korttidstest 0,1 mg/l. Dette er mest aktuelt for nedbrytbarhet siden test for halveringstid nylig er vedtatt internasjonalt og lite testdata foreligger i dag. 2) Bruk av R64 i denne sammenheng bør begrenses til de tilfellene hvor stoffet har fått tildelt R64 på grunnlag av resultater fra en- eller to-generasjonsforsøk på dyr der det er funnet indikasjoner på skadelige effekter i avkom på grunn av at stoffet er overført via melken. Artikkelen er hentet fra Siden er oppdatert av Statens forurensningstilsyn 24:24 Oslo,