Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer"

Transkript

1 Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Sist oppdatert KK Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2 Innhold BAKGRUNN FOR FØRSTELEKTORPROGRAMMET VED HIL 3 UTVALG 4 UTVALGETS SAMMENSETNING 4 MANDAT 4 OM FØRSTELEKTORPROGRAMMET VED HIL 5 MÅL 5 MÅLGRUPPE 5 FORANKRING, OPPTAK, GJENNOMFØRING OG GODKJENNING 5 INNSTILLING, VIDEREFØRING OG SLUTTVURDERING 5 PROGRAMMETS OMFANG OG FAGLIGE KRAV 5 ANSVARSFORDELING MELLOM STIPENDIAT, AVDELING OG PROGRAM 6 FINANSIERING 6 VEILEDNING 7 REGIONALT OG NASJONALT SAMARBEID 7 TENTATIV EMNEBESKRIVELSE (PR ) 8 PRAKSISNÆR FORSKNING 8 VEILEDNING I EN HØGSKOLEKONTEKST 10 VEDLEGG FORSKRIFTER / RETNINGSLINJER VEDRØRENDE OPPRYKK 11 VEILEDENDE RETNINGSLINJER 12 VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR 13 2

3 Bakgrunn for førstelektorprogrammet ved HiL Førstelektorprogrammet ved Høgskolen i Lillehammer er et kvalifiseringstilbud for opprykk til førstelektorstilling. Stillingskategorien førstelektor har eksistert siden 1950-tallet og har tradisjonelt favnet om universitetslektorenes mulighet for opprykk. Når man er ferdig utdannet på masternivå, er arbeid ved høgskoler og universitet i utgangspunktet attraktive arbeidssteder. Valget for mange er å søke stipendiatstilling eller undervisningsstilling. De er innganger til ulike karriereveier. Med opprykksordning også til dosent fra førstelektor er veiene sidestilt på en mer fyllestgjørende måte. Det er ikke enkelt å benytte PhD-utdanningen som målestav for alternativet førstelektor. Graden har vært under omstøping lenge. Generelt sett skal den omfatte 30 studiepoeng med emner, som tilsvarer et halvt årsverks arbeid, og to og et halvt år til utviklingsarbeid. Å kvalifisere seg til førstelektor vil fordre tid til å utvikle et eget FoU-prosjekt. I reglement og forordninger er førstelektoren knyttet til undervisningen primært. Å kunne anvende mer tid til å utvikle undervisningen på en måte som virker meritterende bør derfor være en attraktiv karrieremulighet. I rekrutteringspolitikken vil dette kunne gi den fordelen at karriereveiene blir flere, og at man kan knytte førstelektorkvalifiseringen tettere til institusjonspolitiske formål. Førstelektorprogrammet kan betraktes som en alternativ karrierevei til doktorgrad, spesielt rettet mot universitetenes og høgskolenes personale for å ivareta institusjonenes behov for utvikling av kvalitetslæring, framtidsrettede og praksisnære utdanningsprogram og samfunnskontakt. Det vil styrke programmets prestisje og gjøre relevant for en internasjonal diskurs. Førstelektorprogrammet er en institusjonell satsning på kompetanse innen utdanning, undervisning og læring i profesjonsutdanningene, pedagogisk utviklingsarbeid og utviklingsarbeid i yrkesfeltet. Kvalifisering til førstelektor tilsvarer kvalifisering til førsteamanuensis, men med en annen kompetanseprofil. Programmet består av emner, prosjekt og et system med veiledning. Et kortere forløp kan avtales dersom tidligere arbeider er ekvivalente med deler av programmet. Deltakelse i programmet forutsetter at en planlegger, gjennomfører og dokumenterer utviklingsprosjekt i en konkret utdannings- eller yrkeskontekst. Det skal gjennomføres minst et lokalt utviklingsarbeid, slik at erfaring og kunnskap fra dette prosjektarbeidet formidles til andre. Det er et krav at kunnskaps- og erfaringsspredningen skjer mot det yrkes- eller praksisfeltet som prosjektet knytter seg an til. Det kan skje gjennom endringsarbeidet i seg selv, som når tiltak, metoder og endringer nedfeller seg i løpende praksis, ved tekstliggjøring og annen formidling. Det vil også bli stimulert til formidling mot målgrupper som forskningsfeltet og allmennheten. I forskriften om opprykk legges det vekt på at kandidaten har spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet. Programmet legger derfor opp til utvikling av slik kompetanse i læring og evaluering i både utdanning og i yrkesutøvelse. Programmet er et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Gjøvik. Det er forankret i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (FOR ). ( 3

4 Utvalg Styret for Høgskolen i Lillehammer vedtok i møte av at det skal opprettes et fast utvalg for høgskolens førstelektorprogram. I styrebehandlingen ble det lagt til grunn at et tiltak for å etablere førstelektorkvalifisering som et karrierealternativ likeverdig med doktorgrad, er å institusjonalisere strukturelle rammer rundt kvalifiseringen som kan bidra til å sikre at nivået på denne tilsvarer doktorgrad. Et utvalg for førstelektorprogrammet fungerer som en sentral del av en slik ramme. Førstelektorutvalg oppnevnes av rektor for en treårsperiode. Utvalgets sammensetning I henhold til styrets vedtak skal utvalget ha 5 7 medlemmer rekruttert fra de vitenskapelige ansatte. Følgende medlemmer er oppnevnt til førstelektorprogramutvalget for perioden Prorektor Jens Uwe Korten (leder) Professor Yngve Nordkvelle, HIS Professor Ole Petter Askheim, AHS Førstelektor Anne-Marie Aubert, AHS Førstelektor Trond Feiring, HIS Dosent Claus Aase Knudsen, TVF Mandat Førstelektorutvalget er høgskolestyrets og rektoratets fagorgan for førstelektorprogrammet ved HiL og har det overordnete ansvar for kvaliteten i programmet. Utvalget rapporterer årlig til styret. Uvalget skal 1. fastsette programbeskrivelse for førstelektorprogrammet og godkjenne enkeltemner som skal inngå i førstelektorprogrammet, 2. fastsette opptaksbestemmelser, inkludert innpassordninger, og endringer i opptaksbestemmelsene til førstelektorprogrammet, behandle søknader og fatte vedtak om opptak i tråd med de fastsatte opptaksbestemmelsene, 3. vurdere og godkjenne deltakerne progresjon (halvtidsvurdering), avgi anbefalinger til høgskolens avdelinger om forlenget stipend/stipendperiode ut over normert tid, oppnevne veileder(e) for den enkelte stipendiat etter forsalg fra avdelingen. I saker der utvalget treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven, er rektor ved Høgskolen i Lillehammer klageinstans. Studieavdeling ivaretar sekretariatsfunksjonen for programutvalget. 4

5 Om førstelektorprogrammet ved HiL Mål Førstelektorprogrammet har to hovedmål: Målgruppe o bidra til å styrke den institusjonelle kompetansen i utviklingsarbeid, med særlig vekt på utviklingsarbeid som er pedagogisk relevant i henhold til høgskolens studietilbud, o bidra til individuell kompetanseutvikling som en alternativ karrierevei til doktorgradsprogram og tradisjonell akademisk merittering. Programmet er åpent for høgskolelektorer og andre ansatte med tilsvarende formell kompetanse (hovedfag, mastergrad). Det er en forutsetning for deltakelse at søkeren har gjennomført kurset i høgskolepedagogikk eller lignende. ( utvikling_15_sp) Forankring, opptak, gjennomføring og godkjenning Den institusjonelle forankringen er todelt: 1) Høgskolens styre godkjenner programmet, og gir nødvendig ressursramme. 2) Avdelingene står ansvarlig for praktisk tilrettelegging av rammer for gjennomføring av prosjektene innenfor programmet i samarbeid med førstelektorutvalget. Det foretas utlysning og opptak til programmer avhengig av kapasitet og finansiering. Innstilling, videreføring og sluttvurdering Innstilling om tildeling av stipend og opptaket gjøres av førstelektorutvalget. Stipend gis som regel for to år om gangen. Ved gjennomført program utformer stipendiaten søknad (med vedlegg) om opprykk til førstelektor. Høgskolen oppnevner, i tråd med reglementet fra departementet, en kommisjon for vurdering av søknaden. Gjennomført program betyr med andre ord ikke automatisk opprykk. Programmets omfang og faglige krav Programmet er normert til full tids arbeid over 2 ½ år. Normalt vil et programforløp innebære arbeid i halv stilling kombinert med stipendtildeling i halv stilling og gå over 5 år. Programmet består av en emne- og seminardel og en prosjektdel. Obligatoriske emner vil i hovedsak bli vektlagt i første del av programmet, mens prosjektgjennomføring vil bli vektlagt i emnets andre halvdel i kombinasjon med tilbud/valg av relevante emner. Samlet skal emnet og prosjektdelen representere både bredde og dybde. Total emneportefølje er normert til 30 studiepoeng, hvorav 10 følger av det obligatoriske emnet (praksisnær forskning). Det obligatoriske emnet forutsetter tilstedeværelse, essayskriving og 5

6 godkjenning av essay eller annen dokumentasjon. Dokumentasjonsform avtales med emneansvarlig. Valgfrie emner vil være fordypningsemner både i tema som er felles for stipendiatene og særegne fagfelt. Veileder bestemmer også godkjenning av gjennomført emner og dokumentasjon. Følgende valgfrie emner (5 sp) er under planlegging: Evalueringsformer Vitenskapelig veiledning IKT i pedagogisk utviklingsarbeid Skrivekurs I tillegg har emnet Forskerens egen utvikling vært gjennomført ved HiL. Ansvarsfordeling mellom stipendiat, avdeling og program Emner og seminarer planlegges og tilbys av førstelektorutvalget, ev. i samarbeid med tilsvarende enheter ved andre høgskoler. Deltakelse i programmet bør være motivert av stipendiatens egne faglige interesser innenfor det felt og arbeidsfellesskap stipendiaten virker. Deltakerne forventes å gjennomføre minst ett utviklingsprosjekt. Dette prosjektet skal være knyttet til faglig/undervisningsmessig utviklingsarbeid i egen utdanning eller innenfor egen avdelings praksisfelt. Som en hovedregel vil arbeidet med et prosjekt gå i dybden på ett eller to avgrensede områder. Som utviklingsarbeid vil det som hovedregel innebære å utforske mulighetene for og iverksetting av - et nærmere definert tiltak innenfor et institusjonelt prioritert utviklingsområde. Tiltakene må likevel kunne utfordre de samme institusjonelle rammene og erfaringene. Samlet sett skal emnet og prosjektdelen representere både bredde og dybde. Deltakerne utvikler prosjektbeskrivelse for sitt utviklingsprosjekt, og viser hvordan sammenhengen mellom prosjekt, emnedel og eventuelle tidligere arbeider utgjør en samlet kompetanse. Det er deltakernes ansvar sammen med avdelingenes ledelse å bidra til sikring av institusjonell forankring. Flere stipendiater kan med fordel arbeide sammen om mer omfattende utviklingsprosjekt, men slik at de likevel kan dokumentere egeninnsats. Det vil være en hovedregel at prosjektets tilknytning til avdelingenes faglige FoU-satsing ivaretas gjennom et samarbeid med FoU-ansvarlig/studieledelse og oppnevnt(e) veileder(e). Dette innebærer at avdelingene oppnevner et fast institusjonelt kontakt- og ansvarspunkt for tilknytning mellom stipendiat med prosjekt og avdeling. Avdelingsvis utformes en rammeavtale mellom avdeling, stipendiat og førstelektorutvalget som omfatter tilgang på og disponering av ressurser, for eksempel en driftsrammer og en avtale om tidsbruk/ veiledningsressurs. Finansiering Avdelingene dekker kostnader med redusert undervisningsandel ( ). Førstelektorprogram ved HiL (og i samarbeid med HiG) dekker kostnader for veiledning, emnegjennomføring og skolering av veilederne. Ekstern deltakelse forutsetter at hjemstavnsinstitusjonen eller søkeren finansierer: FoU-tid i tråd med kravene til deltakelse i programmet. Årlig deltakeravgift NOK ,- (gjelder 6

7 2010). Kursavgiften dekker seminardeltakelse, veiledning og tilbakemeldinger knyttet til prosjektarbeid og essayskriving i forbindelse med emnet/seminarer. Ved opphør av deltakelse i programmet, betales det for påbegynt semester. Veiledning Deltakelse i førstelektorprogrammet baserer seg på at en utfører FoU-prosjekter og annet arbeid under veiledning. Denne veiledning organiseres av førstelektorutvalget med bruk av oppnevnte veiledere og kan ta ulike former og gis av ulike instanser i forhold til helheten i kvalifiseringsarbeidet, spesifikke prosjekter og utarbeidelse av rapport/paper eller temaoppgave knyttet til emnet/seminar. Veiledning reguleres av særegen veiledningsavtale. Veiledningsressurs har en ramme på 40 timer årlig, totalt for en stipendperiode på 5 år 200 timer. Noe av veiledningstiden skal etter avtale kunne brukes som veiledning i grupper. Veiledningen kan deles mellom to veiledere. Veileder(e) oppnevnes av førstelektorutvalget etter forslag fra stipendiat og egen avdeling. Om mulig, bør en av veilederne være fra egen avdeling/utdanning. En av veilederne vil da ha ansvar som hovedveileder, den andre biveileder. Veiledning kan være knyttet til arbeid med prosjekt, til essayskriving, og til utforming av den samlede søknad om opprykk. Etter oppnevning/godkjenning skal veileder(e) og stipendiat utarbeide en rammeavtale for veiledningen knyttet til tidsbruk og gjennomføring. Avtalen er utgangspunkt for individuelle planer for gjennomføring/milepæler. Veileder(e) foreslår og begrunner evt. videreføring av stipend for midtveisvurdering, samt godkjenning av fullført prosjekt overfor innstillingsutvalget. Regionalt og nasjonalt samarbeid Det arbeides for at førstelektorprogrammet skal inngå i et regionalt og nasjonalt nettverkssamarbeid. Et slikt samarbeid vil gi utgangspunkt for et tydeligere felles rammeverk for utvikling og kvalifisering knyttet til utdanningsstillingene i høgskolesektoren. Et nettverkssamarbeid mellom ulike høgskoler vil også kunne gi betydelig fleksibilitet i forhold til emne- og stipendtilbud. Det vil også kunne virke stimulerende på fag- og prosjektutvikling. 7

8 Tentativ emnebeskrivelse (pr ) Praksisnær forskning Omfang: Bakgrunn: Mål: Innhold: 10 studiepoeng. Å drive FoU-arbeid er både sammensatt og krevende arbeid. Når man skal gjøre det sammen med deltakerne i en bestemt praksis, kreves det stor systematikk, ro og overblikk, sosial kompetanse, målrettethet og evne til å manøvrere i uoversiktlig farvann. Innenfor FoU-feltet har man stor spennvidde i metode og angrepsvinkler. Praksisnær forskning er en tilnærming der man studerer utøvere og den utøvede praksis i sin sammenheng. Sammenhengen kan være i institusjonen, bedrift eller annen samfunnsmessig organisert virksomhet, der praktikere utøver en praksis. I utdanningsfeltet svarer dette til det profesjonsfeltet man utdanner til: reiseliv, skole, helseinstitusjoner, barnevernet, ingeniørbedriften, skogselskapet osv. Hensikten med å drive slik praksisnær forskning kan ha en ulik vekting, men kan både fokusere prosesser som kan forbedres i virksomhetens produksjon (undervisning, sykepleie, ingeniørkunst, programproduksjon osv.), eller styrke kvalifisering av de kandidater som høgskolene utdanner til for å mestre eller videreutvikle de samme prosessene. I de fleste tilfeller vil slik innsats være avhengig av at et FoU-arbeid initieres sammen med deltakerne, slik at deltakerne både blir dataprodusenter og medforskere. Dette fører med seg vitenskapsteoretiske spørsmål som har med etiske, kunnskapsteoretiske og metodiske implikasjoner. Å gjennomføre slike FoU-prosjekter har også en side som dreier seg om å sette i verk et forsøk på innovasjon, som skaper noen virkninger som registreres på ulike vis. Hva slags kunnskap som lages, hvordan den skal tolkes og hvilke lærdommer som kan trekkes er viktige forhold som må trekkes inn. Høgskolen setter krav til at studenter og ansatte er vendt mot samfunnsliv og næringsliv og kan samhandle med institusjoner, bedrifter og organisasjoner for å undersøke områder som er av felles interesse. Mange studenter trenger å gjøre praktiske erfaringer i løpet av studiene. Mange bedrifter og organisasjoner ønsker å knytte til seg studenter og forskere for å gjennomføre utviklings- og forskningsprosjekter. Å være lærer i høgskolen innebærer at man møter studenter og samarbeidsparter i samfunnslivet i sammenhenger som ikke alltid kan rammes inn av klasserommet eller auditoriet, eller som lar seg klassifisere som undervisning eller veiledning. Dette gjør at ansatte i høgskolen får en utadvendt rolle som tilrettelegger for innovasjonsprosesser. Emnets mål er å utvikle den høgskoleansattes evne til å initiere, lede og sluttføre praksisnær forskning. Det betyr at deltakerne tilegner seg en utvidet rolle som lærer i høgskolen, som integrerer initiering, undervisning, veiledning og støtte til målrettede utviklingsprosesser som er dokumenterbare og refleksive. Utviklingsprosessene kan være knyttet til undervisningsoppgaver, utvikling av studier, av arbeidsmiljø, forskning eller samarbeid med eksterne. Emnet bygger på teorier om praksis og deres teorier, på teorier om aksjonsforskning og aksjonslæring. Disse teoriene utgjør grunnlaget for å lære 8

9 Arbeidsmåter: hvordan praksisnær forskning kan ledes videre for å utvikle praksis og/eller forbedre undervisningen slik at studentene møter bedre rustet til den praksis man studerer. Emnets kunnskapsbasis er både fundert i teoretisk innsikt og praktisk ferdighet i å initiere og lede konkrete innovasjonsprosesser. Emnet vil ha elementer av vitenskapsteori, prosjektledelse, dataanalyse, dokumentasjon og validering. Å tilegne seg teorier og metoder for praksisnær forskning fordrer arbeidsmåter som vever teori og praksis tett sammen. Å arbeide innovativt krever trening for å kroppsliggjøre erfaringer med å etablere tillit, videreutvikle den, skaffe gode data, og oppnå etterstrebelsesverdige forbedringer. Læring av teoretiske prinsipper foregår i tett sammenheng med utprøving og ettertanke, både alene og i fellesskap med andre deltakere. Gjennom emnet blir deltakerne utfordret gjennom et konkret FoU-prosjekt, etter en mal som sørger for trinnvis utvikling. I løpet av emnet gjennomfører deltakerne prosjektet med veiledning og gjennomfører alle stegene i en trinnvis utviklingsmodell fram til utskriving og publisering. Organisering: Emnet består av tre samlinger à to dager og en øvingsdag, samt en dag for oppsummering og dokumentasjon. På første samling gjennomgås noe av den teoretiske bakgrunnen, samt at prinsippene for aksjonslæring og aksjonsforskning settes i en fruktbar sammenheng for praksisnær forskning. I løpet av første del skisseres et utkast til et lite FoU-prosjekt. Skissen godkjennes av kursledelsen før en mer detaljert plan lages, og prosjektet gjennomføres. Evalueringsformer: Pensum: Andre samling består av trening på kritiske faser i vurdering av data, tolkning og refleksjon, samt utskriving av dokumentasjon. Tredje samling er viet til presentasjoner av samtlige FoU prosjektet, samt gruppens drøftinger og refleksjoner omkring det. Det utpekes opponenter til presentasjonene, både fra emnet og eksterne som innleder til diskusjonen. Emnet aksepterer ikke fravær. Etter tredje samling legges FoU-dokumentasjonen fram som arbeidskrav. FoUprosjektet skal inneholde utdrag av de forberedende arbeider, refleksjonsnotater underveis fra planlegging og gjennomføring, eksempler fra datainnsamling, presentasjonen av prosjektet, oppsummeringen fra diskusjonen på tredje samlingen, samt konklusjoner. Dette organiseres i den digital mappe, sammen med en egenrefleksjon over prosessens forløp. Det samlede dokumentasjonsmaterialet vurderes til karakteren bestått/ikke bestått. 1. samling: mai

10 Veiledning i en høgskolekontekst Omfang: Emnebeskrivelse: Læringsutbytte: 5 studiepoeng. Emnet er en del av førstelektorprogrammet ved HiL/HiG. Det fokuseres på veiledning i aktuelle kontekster i høgskolesystemet og tar utgangspunkt i deltakernes erfaringer og praksis som veiledere. Emnet forutsetter kurset i høgskolepedagogikk (eller tilsvarende). Veiledning er en vesentlig del av det pedagogiske arbeidet ved høgskolene. Kvalitetsreformen understreker dette. Nærhet til studentene og individuell oppfølging gjennom blant annet veiledning tillegges stor vekt. For førstelektorer vil også kollegial veiledning være relevant. Innhold: Deltakerne skal få økt kunnskap om veiledning som disiplinfag og settes i stand til å orientere seg i dette faglige landskapet med hovedfokus på egen kontekst. Deltakerne skal gjennom utvalgte metoder settes i stand til å drive reflektert veiledningspraksis og kunne ta et metaperspektiv på egen veiledning. Veiledning som fellesdisiplin, historikk og teoretisk bakteppe. Veiledningens hensikt, mulige dilemmaer, makt og etikk. Spennet og balansen mellom fag og relasjon i veiledning i en høgskolekontekst. Veiledning som refleksjon over praksis også egen. Pedagogiske metoder/undervisnings- og læringsmetode: Forelesninger, øvelser med felles og individuell refleksjon. Videoopptak av egen veiledning som grunnlag for felles drøfting og refleksjon. Loggskriving med innlevering i Fronter. Emnet går på deltid og har 4 hele samlingsdager over ca. 2 mnd. Mellom hver samling skal deltakerne levere inn refleksjonslogg (etter nærmere retningslinjer) som det gis kommentar på fra lærer. På 2 og 3 samling presenteres videoopptak fra egen veiledning som det arbeides med gruppevis (halve studentgruppa hver gang). Vurderingsformer: Arbeidskrav er 3 logger og 1 videoopptak av egen veiledning. Eksamen: Karakterskala: Pensum: Narrativt essay med fokus på utfordringer og muligheter den enkelte har møtt som veileder i en høgskolekontekst. Vurderes til bestått/ikke bestått Ca. 400 sider søkes og begrunnes ut fra eget behov og kontekst. 1. gang: Planlagt oppstart våren

11 Vedlegg 1. Forskrifter / retningslinjer vedrørende opprykk Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler fastsatte Kunnskapsdepartementet nye forskrifter (FOR ) for opprykk til 1.lektorstilling med virkning fra og med 9. februar Den tidligere listen med 7 punkter er sammenfattet slik at Kriterier for ansettelse i stilling som førstelektor som inneholder følgende krav: ENTEN Dokumentert omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for doktorgradsavhandling. OG ELLER Dokumentert omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgradsavhandling Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet skal tillegges stor vekt. OG Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. I departementets innledning hevdes det at: Relateringen til doktorgradsavhandling innebærer ikke en akademisering av stillingen, men angir arbeidsmengde og nivå på arbeid som skal ligge til grunn for tilsetting i slik stilling. [ ] Det skal legges stor vekt på pedagogiske kvalifikasjoner ved tilsetting i stilling som førstelektor. UHR har arbeidet med å utvikle klarere retningslinjer fra det grunnlaget man nå ha. Et utvalg ledet av professor Jon Frode Blickfeldt ved HiO fikk i oppdrag å gjøre kravene mer eksplisitt, og deres arbeid ble datert De veiledende retningslinjene og informasjonen til de som vurderer å søke er å finne på UHR sine websider. Det er imidlertid ikke laget noen oppfølgingsrutiner på anvendelsen av disse veiledningene. Nedenfor følger et utdrag fra veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse, UHR :..et tilsvarende krav til førstelektor, og som samtidig ikke skal innebære akademisering, vil måtte forholde seg annerledes til begrep om standarder og dokumentasjon. I større grad må fokus rettes mot dokumentert og reflektert praksis, eller hva man kan betegne som utoverkunnskap. Det kan være naturlig å trekke yrkespraksis inn der denne er dokumentert og gjort relevant for utviklingsarbeidet som legges fram. Dokumentert yrkespraksis er i seg selv ikke meritterende. 11

12 Det må stilles krav til analytisk nivå og dokumentasjon av metode knyttet til de utviklingsarbeider som legges fram til vurdering. Arbeid som legges fram for vurdering må også kunne vise til at ny kunnskap og/eller ny praksis er utviklet. De utviklingsarbeider som framlegges for dokumentasjon må kunne vise til tyngde og betydning innenfor sitt fag-, yrkeseller profesjonsområde. Dette vil innebære god kobling mot praksisfelt, faglige nettverk og tilrettelegging for erfaringsdeling. Utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen. Veiledende retningslinjer Den fastsatte Universitets- og høgskolerådet nye veiledende retningslinjer for vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse. I forhold til tidligere bør vurderingskommisjonene ta mer eksplisitt hensyn til at kravet til førstelektorkvalifiseringen i omfang og nivå skal være på linje med kravet til den som tilsettes som førsteamanuensis (doktorgrad eller tilsvarende). Samtidig skal kvalifisering og kriterier ikke innebære akademisering. En må her altså forholde seg annerledes til begrep om standarder og dokumentasjon. Profileringsdokumentet Nytt i forhold til tidligere er at veiledningen understreker betydningen av at det legges fram en god overbyggende tekst, et profileringsdokument. Det bør sammenfatte søknadsgrunnlaget og vise den kompetanseoppbyggingen som legges fram for bedømmelse. Dokumentet bør også drøfte pedagogisk refleksjon/ståsted, sammenfatte læringshistorien fram til dette og hvordan egne utviklingsarbeider inngår. Dokumentert reflekterende praksis I større grad må fokus rettes mot dokumentert og reflektert praksis, eller hva man kan betegne som "utøverkunnskap." Det omfatter bl.a. både den praktiske ferdighet selv og innsikt i dens betingelser, begrunnelser og betydning. Det kan være naturlig å trekke yrkespraksis inn der denne er dokumentert og gjort relevant for utviklingsarbeidet som legges fram. Dokumentert yrkespraksis er i seg selv ikke meritterende. Metodisk og analytisk evne Det må stilles krav til analytisk nivå og dokumentasjon av metode knyttet til de utviklingsarbeider som legges fram til vurdering. Arbeid som legges fram for vurdering må også kunne vise til at ny kunnskap og/eller ny praksis er utviklet. Betydning: Tyngde & kobling De utviklingsarbeider som framlegges for dokumentasjon må kunne vise til tyngde og betydning innenfor sitt fag-, yrkes- eller profesjonsområde. Dette vil innebære god kobling mot praksisfelt, faglige nettverk og tilrettelegging for erfaringsdeling. Tradisjonelle og nye dokumentasjonsformer Utvikling, begrunnelse og erfaring med nye former for dokumentasjon bør kunne være meritterende i denne sammenhengen. 12

13 Spesielt kvalifisert i pedagogisk virke Departementets forskrift sier at bedømmingen skal legge vekt på spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet. Dette kan f.eks. gjelde fagdidaktisk utvikling ved at en kan vise til et særegent bidrag når det gjelder hva som bør læres, hvorfor det bør læres og hvordan det bør læres på et gitt fagområde, det kan gjelde forbedret teori og praksis i veiledning, utvikling av læringsressurser, kreativ bruk av IKT for læringsformål, utvikling av nye og lærerike relasjoner til praksisfeltet osv. Det ligger i omtalen at slike kvalifikasjoner peker ut over det allmenne kravet til dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse som jo også gjelder førsteamanuensisstillingen. Veiledning for deg som vil søke opprykk til førstelektor Originaldokumenter fra UHR: Veiledningen er basert på forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kapittel 2, 2-3 Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor, og er begrenset til å gi tips og råd til deg som vurderer å søke om førstelektorbedømmelse. Den behandler ikke hvordan du bør planlegge en slik karrierevei, ei heller mulige opplegg i den forbindelse. Før du begynner å skrive søknaden Du bør gjøre deg kjent med en del relevante dokumenter før du begynner å utarbeide en formell søknad. Disse er: o Kunnskapsdepartementets forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger o Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor, fra Universitets- og høgskolerådet Det kan også være mulig å få kopi av søknaden til en kollega som allerede er bedømt kompetent, eventuelt også den medhørende uttalelsen fra utvalget. Forskriften for opprykk til førstelektor ilegger en karantenetid på to år hvis en søknad blir avslått, se 2-3, (10). Det er derfor all grunn til å legge et godt arbeid i søknaden. Sjekklisten nedenfor kan brukes til å avklare om det formelle grunnlaget er i orden. Formelt grunnlag For å bli godkjent som førstelektor skal det dokumenteres omfattende forsknings- og utviklingsarbeid som i kvalitet og omfang tilsvarer arbeidsmengde og nivå for en doktorgrad. I bedømmelsen skal kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet tillegges like stor vekt. Kommentar: Et doktorgradsarbeid er normert til 3 års arbeid innenfor en bestemt fagdisiplin. Utviklingsarbeid koblet mot forskning vil ofte være knyttet til faglige, institusjonelle, og 13

14 administrative endringsprosesser, og slik møte andre utfordringer enn doktorgradsarbeidet. Kompetansen vil i større utstrekning enn doktorgraden være rettet mot utøverkunnskap og handlingskompetanse. Som en regel må det regnes å være mer tidkrevende, og tre års varighet kan anses som et minimum. Et utviklingsarbeid kan faglig både være knyttet til yrkes- og profesjonsfelt, det kan være knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid innenfor U&H sektoren, eller til koblinger mellom profesjonsfeltet utenfor utdanningsinstitusjonen og utdanningen. Et nivå som tilsvarer doktorgrad må innebære at det utviklingsarbeidet og de endringsprosessene en har bidratt til, dokumenteres på et analytisk og refleksjonsmessig høyt nivå. At kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet tillegges særlig vekt, innebærer også særlige krav til dokumentasjon og refleksjon innenfor dette feltet. I søknaden som utgjør grunnlaget for bedømmelsen skiller en mellom: a) CV Lang ansiennitet vil i seg selv ikke være kvalifiserende. Ledererfaring vil være meritterende i den grad en kan dokumentere initiativ til og ledelse av utviklings- og endringsprosesser faglig, institusjonelt og administrativt (se punkt c). b) Artikler, bøker og kapitler Artikler i vitenskapelige, faglige tidsskrifter bedømmes etter vanlige, forskriftsmessige kriterier. Det er ikke et selvstendig krav til disiplinbasert, vitenskapelig publisering for kvalifisering til førstelektor, men det vil kunne styrke søknaden. Bøker (for eksempel lærerbøker, eller kapitler i lærerbøker) skal være noe mer enn en sammenfatning av andres arbeid. Det skal begrunnes/vises at arbeidet tilfører fagområdet noe nytt, og begrunnelsene skal vise høyt analytisk nivå. c) Rapporter og annen dokumentasjon Disse kan være sammenfatninger eller mer utfyllende rapporter fra utviklingsarbeid. De vil ofte omfatte systematisk gjennomgang av målsettingen med arbeidet, planlegging, innfallsvinkler/metodebruk, rammer/ressurser, dokumentasjon og analyse av resultater. Ved sammenfatninger kan deler av dokumentasjonen (planer, tabeller osv) med fordel inngå som vedlegg. Rapporteringen kan også være web-basert. Utvikling /utprøving av nye (for eksempel elektronisk baserte) kommunikasjons- og dokumentasjonsformer kan i seg selv innebære eksempler på utviklingsarbeid. d) Profileringsdokument Det vil innebære en klar styrking av søknaden om man legger arbeid i en overbyggende tekst, et profileringsdokument. En slik overbyggende tekst bør sammenfatte søknadsgrunnlaget og vise det kompetansefeltet som legges fram for bedømmelse. Dokumentet bør også drøfte pedagogisk refleksjon/ståsted, og sammenfatte den læringshistorien som har ført fram til dette ståstedet. En bør kunne vise hvordan den framlagte dokumentasjonen av utviklingsarbeider inngår i læringshistorien. Det kan leveres inntil 15 arbeider til bedømmelse. En bør beregne omfang av vedlegg til dokumentasjon/attestasjon på gjennomføring og erfaringsdeling knyttet til utviklingsarbeid. En 14

15 forventer at vedlegg først og fremt fungerer som en sjekk på informasjon som ligger i rapporter, profileringsdokument og annen dokumentasjon. Den samlede søknaden skal begrunne overfor bedømmelseskommisjonen, i praksis fagfeller innenfor samme fagområde, hvorfor du er kvalifiser for førstestilling. Sjekkliste for søknad om opprykk Veiledningen er basert på kriteriene for opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor. I tillegg til å studere og ta hensyn til relevante dokumenter som departementets forskrift, Universitets- og høgskolerådets veiledninger samt lokale retningslinjer og målsettinger, bør du vurdere: Kan du samlet dokumentere minst tre års utviklingsarbeid? Er utviklingsarbeidets tilknytning til fagområdet tydelig? (Yrkes- /profesjonsmessig, akademisk disiplin eller koblingen mellom disiplin og profesjonsområde) Har du dokumentert og begrunnet at arbeidet tilfører noe nytt, har betydning for fagområdet? (Hva var utgangspunktet hvem deltok hva førte det til?) Har du gitt en presentasjon som gir sammenfatning og begrunnelse av din faglige/pedagogiske læringshistorie og forankring? Er du klar for å kunne legge fram et sentralt utviklingsarbeid, eventuelt en sammenfatning av ditt faglige og pedagogiske ståsted i seminar for fagkolleger? 15

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR

VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR VEILEDNING FOR DEG SOM VIL SØKE OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-3 FRAMGANGSMÅTE OG KRITERIER FOR OPPRYKK TIL STILLINGER

Detaljer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Sist oppdatert 11.10.13 Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: 61 28 80 00. Faks 61 28 81 40. E-post: post@hil.no www.hil.no Innhold

Detaljer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Sist oppdatert 11.02.11 KK Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: 61 28 80 00. Faks 61 28 81 40. E-post: post@hil.no www.hil.no

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL FØRSTELEKTOR ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2,

Detaljer

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10.

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den 08.09.08 Justert iht. fullmakt av 02.09.10. 1 Målsetting for Stipendiatprogrammet Det nasjonale Stipendiatprogrammet for kunstnerisk

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse.

Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. Kriterier for vurdering av søknader om førstekompetanse. En kommentar til gjeldende forskrift FOR-06-02-09-129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2 Innhold Innledning...

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Møte i høgskolestyret oppdatert saksliste pr. 11/12

Møte i høgskolestyret oppdatert saksliste pr. 11/12 Møte i høgskolestyret 15.12.09 oppdatert saksliste pr. 11/12 Dagens agenda Godkjenning av innkalling og dagsorden Rektor oppsummerer viktige hendelser i perioden og orienterer om de viktigste sakene Oppfølging

Detaljer

Opprykk til førstelektor

Opprykk til førstelektor Opprykk til førstelektor Søknad v/gunnhild Oftedal Grunnlagsdokument Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, KD 2006. Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Nynorsk Sámegiella Lytt til teksten Normalvisning Forskrift om ansettelse opprykk i undervisnings- forskerstillinger Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter høyskoler 6-3 sjette ledd har

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik

Informasjonsmøte om opprykksordningen. 21.10.14 Kjetil Solvik Informasjonsmøte om opprykksordningen 21.10.14 Kjetil Solvik Felles stillingsstruktur for universiteter og høgskoler fra 1. februar 1995 PROFESSOR 1.AMANUENSIS DOSENT 1.LEKTOR UNIVERSITETSLEKTOR HØYSKOLELÆRER

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Innlandet

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Innlandet Førstelektorprogram ved Høgskolen i Innlandet 13.9.2017 Postadresse: Høgskolen I Innlandet Postboks 400 2418 Elverum postmottak@inn.no http://www.inn.no Org.no. 918 108 467 Telefon: +47 62 43 00 00 Telefaks:

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),

Detaljer

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Gjeldende for startkull 2018. Beskrivelsen kan også på individuell vurdering og etter søknad gjøres gjeldende for

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord Universitetet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012

Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 Veiledning for utforming av søknaden Til stipendiatopptaket 2012 1 Innledning Dette rekrutteringsprogrammet utmerker seg ved at det kunstneriske arbeidet skal stå i sentrum for stipendiatenes prosjekter,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh. dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-

Detaljer

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv

Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Veileder for dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - pedagogisk cv Innledning Departementets forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ble i 2018 revidert når det

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU

Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU Trondheim Gjøvik Ålesund Karriereveier i vitenskapelige stillinger ved NTNU Formål med saken: Oppsummering av status hva er gjort Særlig om erfaringer med 1.lektor og dosentløpet (SU) Grunnlag for beslutning

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Veiledningspedagogikk 1

Veiledningspedagogikk 1 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veiledningspedagogikk 1 Beskrivelse av studiet Veiledningspedagogikk 1 er et tverrfaglig emne som

Detaljer

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim 1. Personalia Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks 2320 7004 Trondheim Studentnr. (avd. fyller ut) Fødselsdato Dag Mnd År Personnr.

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Profesjonsretta pedagogikk master

Profesjonsretta pedagogikk master NO EN Profesjonsretta pedagogikk master Master i profesjonsrettet pedagogikk handler om profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket. Begrepet profesjonalitet bygger på etablert teori og forstås

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Kjære kolleger! Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad

Kjære kolleger! Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad Nr. 3-23. februar 2010 Ansvarlig redaktør: Bente Ohnstad Kjære kolleger! Vi beklager at vi ligger noe på etterskudd med HiL-nytt. Som vi nevnte sist, ønsker vi å legge til rette for en levende og åpen

Detaljer

Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016

Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016 1 Prosjektets tidsspenn: mars 2015 oktober 2016 NTNU og UiT Norges arktiske universitet oppnevnte i mars 2015 en felles arbeidsgruppe for å vurdere og komme med forslag til etablering av et meritteringssystem

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid. Studieplan 2013/2014 1103 Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en bekreftelse på arbeidstilknytting i

Detaljer

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING

S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING S T Y R E S A K # 32/14 STYREMØTET DEN 17.06.14 Vedrørende: PROFESSOR I KUNST- OG DESIGNPEDAGOGIKK: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor 100 % i kunst- og designpedagogikk

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer

Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Førstelektorprogram ved Høgskolen i Lillehammer Sist oppdatert 31.10.16 Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: 61 28 80 00. Faks 61 28 81 40. E-post: post@hil.no www.hil.no Innhold

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 20001 Innovasjon og tjenesteyting - offentlig og privat sektor Senter for Innovasjon i tjenesteyting (SIT) holder våren PhD-kurs i Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat

Detaljer

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE

VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE BASERT PÅ FORSKRIFT OM ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER, KAPITTEL 2, 2-2 FRAMGANGSMÅTE

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt)

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt) SØKNAD OM OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING (PhD-GRADEN) VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1537 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2012) Faglig innhold/læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse

Detaljer

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet Krav i - forskrift om kvalitet i høyere utdanning - studietilsynsforskrift Tittel: Akkreditering som universitet Gyldig fra: 2013 ISSN-nr [ISSN-nr] Forord

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Pedagogisk kompetanseutvikling - Internt kurstilbud (Våren 2018) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert

Detaljer

Master i spesialpedagogikk

Master i spesialpedagogikk STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen

Detaljer

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Førstelektorprogram og - kvalifisering. Av senterleder Oddgeir Osland og dosent Harald Jarning, 11.06.2014.

Førstelektorprogram og - kvalifisering. Av senterleder Oddgeir Osland og dosent Harald Jarning, 11.06.2014. Førstelektorprogram og - kvalifisering. Av senterleder Oddgeir Osland og dosent Harald Jarning, 11.06.2014. Sammendrag Førstelektorprogram og stipend var en institusjonsovergripende kvalifiseringsordning

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK RETNINGSLINJER FOR TILSETTING OG ARBEIDSVILKÅR FOR DOKTORGRADSSTIPENDIATER VED HØGSKOLEN I GJØVIK 1 Bakgrunn Retningslinjer for tilsetting som stipendiat er utarbeidet med hjemmel i lov av 1. april 2005

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer