Norges Statsbaner (NSB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Statsbaner (NSB)"

Transkript

1 Norges Statsbaner (NSB) historikk og virkeområder Norges Statsbaner kan føre sin historie tilbake til byggingen av Hovedbanen, landets første jernbanestrekning Eidsvoll-Kristiania, som ble åpnet i Det er imidlertid vanskelig å sette tidspunktet for NSBs etablering til et bestemt år. Fra starten besto de norske jernbanene av en blanding av offentlige og private eiere og i den første tiden besto administreringen av jernbanevesenet av et konglomerat av ulike direksjoner, lokalbestyrelser og tilsynsråd. Det er også noe vanskelig å operere med et felles navn for Jernbanevesenet som bare er en av en rekke ulike betegnelser som er nyttet opp gjennom tidene. Først i 1966 tok for eksempel Statskalenderen i bruk samlebegrepet Norges statsbaner. 1 Mens jernbaneutbyggingen i andre land gjerne foregikk etter en samlet nasjonal plan, foregikk utbyggingen i Norge mer tilfeldig ut fra lokale- og til dels private initiativ og finansieringsopplegg, noe som gjerne betegnes som det norske system. Sammen med til dels vanskelige toppgrafiske forhold førte dette til at en aldri fikk et tilnærmet landsdekkende jernbanenett og til at det gikk lang tid før banestrekninger som binder sammen landsdeler, ble ferdige (Bergensbanen i 1909, Dovrebanen i 1921, Sørlandsbanen i 1944 og Nordlandsbanen til Bodø i 1962). Komplisert organisasjon inntil 1883 Sentraladministrasjonen for de norske jernbanene utviklet seg gradvis. Viktige etapper fram mot en sentraladministrasjon for Norges Statsbaner er bl.a.: - etablering av et sekretariat for Bestyrelsen av statens jernbaneanlegg ca. 1857, - opprettelsen av et jernbanedirektørembete i 1865, - opprettelse av et trafikkdirektørembete i 1877, - opprettelse av hovedstyret for statsbanene med generaldirektøren som øverste leder fra Hovedbanen fra Christiania til Eidsvoll, som ble bygd i perioden , var sterkt preget av privat initiativ og finansiering og med engelske eiere. Da banen ble satt i drift, ble det ved kongelige resolusjoner oppnevnt både en direksjon og en kommisjon for tilsyn med banens drift. Allerede i 1856 fikk direksjonen ansatt en sekretær, og det ble deretter bygd opp en administrasjon i offentlig regi for drift av denne banestrekningen. Hovedbanen ble fullt ut offentlig først på 1920-tallet. De banestrekningene som ble bygd i de neste tiårene, var organisert som egne aksjeselskaper med både private- og statlige eierinteresser. De ble administrert av staten som opprettet egne direksjoner for hver banestrekning. Dette var en modell som muligens hadde sitt opphav i England der det også var vanlig med private jernbaner der hver bane hadde sitt eget styre, en direksjon. Det var til dels de samme personene som gikk igjen i ulike direksjoner, og det ble etablert et felles sekretariat i Kristiania. Her ble det bl.a. etablert et ingeniørkontor allerede ca. 1857, og embetet som jernbanedirektør utgjorde fra 1865 et mellomledd mellom direksjonene og departementet. 1 Se Kolsrud 1912, s

2 Plansjen under viser strukturen i den sentrale administrasjonen for jernbanevesenet i Det var en heller komplisert administrasjon der jernbanedirektøren på den ene side hadde ansvar for ledelse av de pågående arbeider med anlegg av nye banestrekninger og undersøkelser av aktuelle videre utbyggingsplaner og på den annen side var ansvarlig for driften av de banestrekningene som var satt i drift. Jernbanedirektøren Anlegg og undersøkelser Driftsbanene Hovedkontoret Anlegg Undersøkelser Hovedjernbanen Statsjernbanene Sekretariatet Ingeniørkontoret Hovedkassererkontoret Hovedmaterialkontor Revisjonen Tegnekontoret Regnskapsrevisjonen Teknisk revisor Jernbanevesenet sentrale administrasjon pr Utover på 1870-åra ble det innsett at jernbanedirektøren måtte bli avlastet for stadig voksende oppgaver og i 1877 ble det oppretten en ny stilling som Trafikkdirektør ved siden av jernbanedirektøren. Oppgavene ble da delt ved at trafikkdirektøren overtok ansvaret for drift av ferdige baner mens Jernbanedirektøren beholdt ansvaret som byggeleder for nye jernbaneanlegg og for undersøkelser av nye aktuelle banestrekninger. Nærmere bestemt fikk trafikkdirektøren ansvar for å skape større enhet i driftsadministrasjonen ved å ta seg av alle togplaner og frakttariffer, ved å forberede alle budsjettforslagene for de enkelte baner og ved å sørge for at det ble gitt statistiske oversikter over jernbanenes drift. Dessuten skulle han uttale seg om driftsmessige forhold ved alle nye baneprosjekter og han skulle være departementets rådgiver på linje med jernbanedirektøren. Til tross for opprettelsen av stillingen som trafikkdirektør var organisasjonsstrukturen fortsatt komplisert med bl.a. to jevnbyrdige toppledere og en direksjon for hver av banestrekningene med private eierinteressenter. Innen både Stortinget og departementet var det flere som vurderte en ganske annen struktur. En så her på de svenske og tyske modellene for organisering av jernbaneadministrasjonen. Der var statsbanesystemet sentralisert med en generaldirektør på toppen over tre faglige enheter: bane-, maskin- og trafikkavdeling, foruten en byråavdeling med ansvar for administrasjon. Fra 1883 en organisasjonsstruktur som sto i over hundre år Etter noen års diskusjon fikk en så et systemskifte i 1883 da det ble etablerte en organisasjonsstruktur som i grove trekk fulgt modellen fra Sverige og Tyskland. Som det framgår av plansjen på neste side, ble hele administrasjonen nå ledet av en Generaldirektør som også ledet et felles hovedstyre som igjen sto over tre fagavdelinger og en administrasjonsavdeling. Generaldirektøren ledet også seks distrikter som ble etablert til dels på tvers av de tidligere organene med ansvar for de enkelte banestrekningene. Også hvert distrikt fikk samme struktur som sentraladministrasjonen med tre fagavdelinger: trafikk-, 2 Plansjen er basert på plansje i Ole Kolsrud: Moderniseringsstaten, Oslo 2012, s

3 maskin- og baneavdeling. Antallet distrikter og grensene mellom dem endret seg en del gjennom det neste hundreåret. I det følgende vil vi likevel konsentrere oss om utviklingen ved sentraladministrasjonen. Dette fordi det er arkivmateriale skapt her, som avleveres til Riksarkivet mens materiale skapt ved distriktsadministrasjonene blir avlevert til de respektive statsarkivene. Modellen med to likestilte toppdirektører, en jernbanedirektør og en trafikkdirektør, ble altså nå opphevet og erstattet av en generaldirektør. Rent personmessig skjedde dette ved at Lorentz Segelcke, som siden 1877 hadde vært Trafikkdirektør, ble utnevnt til Generaldirektør mens Carl Pihl, som siden 1864 hadde vært Jernbanedirektør, fikk stillingen som direktør for Baneavdelingen, altså en av den nye sentraladministrasjonens fagavdelinger. Generaldirektøren Styret for Norges statsbaner Norsk hovedjernbane De norske statsjernbaneanlegg og jernbaneundersøkelser Distriktsavdelingene Baneavdelingen Trafikkavdelingen Maskinavdelingen Byråavdelingen 1. Trafikkdistrikt 2. Trafikkdistrikt 3. Trafikkdistrikt 4. Trafikkdistrikt 5. Trafikkdistrikt. 6. Trafikkdistrikt Statsbanenes sentrale organisasjonsstruktur etter omorganiseringen i Som ledd i omstruktureringen i 1883 ble også Hovedbanen organisatorisk og ledelsesmessig sammensmeltet med statsbanene. Dette skjedde ved at Hovedbanens overbestyrer Jess Julius Engelstad gikk inn som direktør for Trafikkavdelingen i den nye sentralledelsen. Engelstad fortsatte samtidig som overbestyrer for Hovedbanen. I 1883 var dette den eneste privatbanen som fortsatt eksisterte og den ble bestyrt av en egen direksjon fram til 1922 da også denne strekningen ble fullt ut statlig. I sine hovedtrekk kom denne organisasjonsstrukturen, som ble etablert i 1883, til å bestå inntil Det kom etter hvert til en del ny avdelinger og det ble etablert ulike nye organ under avdelingene, men selve modellen med en generaldirektør på topp over et styre, avdelinger og distrikter besto i over hundre år. I strukturen pr 1883 er De norske statsjernbaneanlegg og jernbaneundersøkelser ført opp som én enhet. Ganske raskt ble imidlertid Jernbaneundersøkelsen lagt under Baneavdelingen. Grovt sagt var saksgangen i anleggelse av nye jernbanestrekninger at Jernbaneundersøkelsen utredet nye aktuelle strekninger ved å vurdere ulike linjealternativer i terrenget ved å tegne inn linjer, stasjoner etc på kart, beregning uttak og utfylling av masse, 3 Plansjen er Basert på opplysninger i Statskalenderen for 1883 og i Kolsrud 2012, s

4 sette opp økonomiske kalkyler og komme med anbefalinger. Etter eventuelt vedtak av regjering og Storting var det så Baneavdelingen som var ansvarlig for selve anleggsarbeidet. Når banestrekningen var ferdig og klar til å bli tatt i bruk, ble den overlatt til det aktuelle Distriktet som deretter driftet trafikken på strekningen. Endringer i strukturen på 1900-tallet I 1912 ble det foretatt en viss omorganisering av organisasjonen: - Styrelsen for statens jernbaner endret navn til Hovedstyret for statsbanene. - Fagavdelingene ledet av direktører ble formelt opphevet og i stedet fikk man direktører for ulike saksfelt. Direktør for baneavdelingen ble avløst av en direktør for bygningstekniske anliggender osv. Fagdirektørene skulle altså ikke først og fremst være ledere for visse personer, men for bestemte fagfelt selv om denne endringen for en stor del besto av navneskifter og den tidligere avdelingsinndelingen i praksis holdt fram. - Det ble etablert en fjerde direktørstilling. Han ledet arbeidet med regnskaps- og personalsaker og avløst den tidligere byråsjefen som ledet en byråavdeling. - Distriktsorganisasjonen ble nå endret ved at hvert distrikt skulle ledes av en distriktssjef og den gamle tredelingen av fagfelt innen hvert distrikt ble opphevet. I 1919 ble det vedtatt at Hovedstyret skulle stilles friere enn tidligere da nærmest enhver tilsetting og ethvert innkjøp måtte vedtas i Stortinget etter forberedelser i både Hovedstyret og departementet. Nå fikk Hovedstyret langt større handlefrihet i rent administrative saker, men fortsatt måtte noen saker forelegges departementet: lønnsavgjørelser, endringer av planer vedtatt av Stortinget, saker som angikk andre etater etc. På denne tiden ble det også opprettet en ny avdeling, Automobilavdelingen, for å administrere statsbanenes innkjøp og drift av busser og lastebiler som ble satt inn på visse strekninger i påvente av utbygging av nye jernebanelinjer. Allerede i 1924 ble det vedtatt nye endringer i administrasjonen. Det ene var at de sakene angående driften av jernbanene, som siden århundreskiftet hadde vært behandlet av departementets 1. Jernbanekontor, ble overført til Hovedstyret som også sorterte direkte under departementets statsråd. Dermed ble Arbeidsdepartementets 1. Jernbanekontor nedlagt. Den andre endringen nå var at det ble opprettet et eget jernbaneråd som skulle innkalles for avgjørelse av mer prinsipiell art. Rådet skulle imidlertid bare treffe rådgivende vedtak. Samtidig fikk distriktsstyrene et noe utvidet ansvarsfelt. Til sammen bidro disse endringene til å øke statsbanenes selvstendighet og til å skape et klarere skille mellom jernbanestyret på den ene side og Stortinget på den annen side. Fjorten år senere, i 1938, var det duket for enda en ny administrasjonsordning, men den gjaldt i hovedsak Hovedstyret som sådan. Styrets sammensetning ble noe endret og styret ble avlastet ved at Personal- og pensjonssaker ble overlatt til et eget personal- og pensjonsutvalg. Fra nå av skulle dessuten generaldirektøren tilsettes på åremål med seks år om gangen. 4

5 Under 2. verdenskrig ble administrasjonen innrettet etter førerprinsippet fra 1. november 1941 og til okkupasjonens slutt i 1945 da den tidligere ordningen ble gjeninnført. Under krigen hadde sentraladministrasjonen en organisasjonsstruktur som vist på neste side. Her er også fagkontor og andre enheter under de enkelte avdelingene tatt med i oversikten. Fordi arkivdanningen for en stor del foregikk på avdelingsnivå, vil vi imidlertid i fortsettelsen ikke følge opp utviklingen utover selve avdelingsstrukturen. På denne tiden ble det også opprettet flere nye avdelingen som kom til å fungere videre også etter krigen: Driftsavdelingen og Forrådsavdelingen, som begge ble opprettet i 1939, og Elektroavdelingen som ble opprettet i Ekspedisjonskontoret Generaldirektør Administrasjonsavdelingen Baneavdelingen Driftsavdelingen Elektroavdelingen Forrådsavdelingen Maskinavdelingen Trafikkavdelingen Automobilavdelingen Administrasjonskontoret Anleggs- og vedlikeholdskontoret Driftskontoret Konstruksjonskontoret Forrådskontoret Konstruksjonskontoret Trafikkkontoret Jernbaneskolen Konstruksjonskontoret Sikkerhetskontoret Elektro-avd.'s verksted Innkjøpskontoret Verkstedkontoret Transportkontoret Regnskapskontoret Brukontoret Tjenestekontoret Takstkontoret Statsbanenes sentrale administrasjonsstruktur pr Reisekontoret. - Oslo - Berlin - London Midt på 1950-tallet ble den tidligere Administrasjonsavdelingen splittet i to med en Administrasjons- og personalavdeling og en egen Økonomiavdeling. På samme tid ble Driftsavdelingen og Trafikkavdelingen slått sammen til én Drifts- og trafikkavdeling. På slutten av 1960-tallet fikk generaldirektøren et nytt administrativt nivå mellom seg og fagavdelingene ved at det ble utnevnt tre jernbanedirektører som henholdsvis: Administrasjons- og økonomidirektør, Drifts- og trafikkdirektør (raskt omdøpt til Drifts- og salgsdirektør) og Teknisk direktør. Samtidig ble det etablert en egen Personalavdelingen. Rundt 1970 ble det ved hovedadministrasjonen også opprettet en stilling som plansjef for Oslo sentralstasjon selv om det tilsynelatende kunne virke vel så naturlig om den stillingen var blitt lagt til Oslo distrikt. På samme tid ble det også etablert en Salgsavdeling mens Forrådsavdelingen ble omdøpt til Forsyningsavdelingen. Deretter virker det som om NSBs hovedadministrasjon i hovedsak var stabil når det gjelder strukturen på avdelingsnivå de neste 20 åra fram til 1990 da det ble foretatt en grunnleggende omorganisering. Slik var avdelingsstrukturen i 1986, altså før omorganiseringen i 1990: 4 Basert på opplysninger i Statskalenderen for

6 Generaldirektør Forsyningsavdeling Personalavdeling Salgsavdeling Elektroavdeling Baneavdeling Reisebyråavdeling Driftsavdeling Maskinavdeling Økonomiavdeling Administrasjonsavdeling Organisasjonsstrukturen for NSBs hovedadministrasjon før divisjoneringen i I sine grunntrekk beholdt altså statsbanenes hovedadministrasjon den samme avdelingsstrukturen i 117 år, fra 1883 til Antall avdelinger økte fra fire i 1883 til ti på slutten av 1980-tallet. Av de fire opprinnelige avdelingene besto fortsatt Baneavdelingen og Maskinavdelingen mens Driftsavdelingen trolig i hovedsak kan sees som en fortsettelse av Trafikkavdelingen. Den opprinnelige Byråavdelingen var i løpet av denne lange perioden delt i tre spesialiserte avdelinger for henholdsvis personal, økonomi og administrasjon. Samtidig hadde en fått fire nye avdelinger som følge av den generelle samfunnsutviklingen og nye oppgaver for NSB: Forsyningsavdelingen, Salgsavdelingen, Elektroavdelingen og Reisebyråavdelingen. Her har vi i hovedsak tatt for oss utviklingen i avdelingsstrukturen ved hovedkontoret mens vi ikke har lagt vekt på å presentere administrative enheter under de enkelte avdelingene og øvrige enheter på ulike tidspunkt. Dette er bevisst valgt dels fordi en stor del av arkivdanningen skjedde på avdelingsnivå og dels av praktiske hensyn idet det vil være arbeidskrevende å utarbeide en mer fullstendig oversikt over alle enheter innen sentraladministrasjonen som skapte arkiv. Et unntak her er framstillingen av organisasjonsstrukturen under 2. verdenskrig i plansjen som er basert på opplysninger i Statskalenderen for Der angis også kontorer og øvrige organ som for eksempel Jernbaneskolen under Administrasjonsavdelingen og Brukontoret under Baneavdelingen. Noen slike administrative enheter skapte også eget arkiv. Dette gjaldt bl.a. Arkitektkontoret og Jernbaneanleggenes sakfører som begge har avlevert arkiv til Riksarkivet. Her bør også nevnes NSBs Militærkontor, som trolig ble opprettet i 1899 og som kommandomessig var underlagt Forsvarssjefen, men administrativt underlagt NSBs hovedstyre. Divisjonsmodell fra 1990 Fra fikk NSB en fullstendig ny organisasjonsstruktur basert på en divisjonsmodell som påvirket både hovedadministrasjonen og organiseringen utover i landet. Grovt sagt ble nå mest mulig av administrasjonen sentralisert mens en ute i landet skulle konsentrere seg om 5 Plansjen er basert på opplysninger i Statskalenderen for

7 selve driften og å tjene penger. Ved divisjoneringen ble den tidligere distriktsinndelingen opphevet ved at de aktuelle divisjonene etablerte hver sine egne enheter rundt om i landet. Riksarkivet har pr ikke fått avlevert arkivmateriale fra tiden etter divisjoneringen i 1990, men vi avslutter denne gjennomgangen av historikken for NSBs sentrale organisering med å vise hovedkontorets hovedstruktur pr. 1992: Administrende direktør Konsernstab Personalavdeling Spesiell prosjekter Avdeling for informasjon og samfunnskontakt Avdeling for arbeidsmiljø og bedriftshelsetjeneste Engineeringavdelingen Persontrafikkdivisjonen Godstrafikkdivisjonen Banedivisjonen Materielldivisjonen Eiendomsdivisjonen. Biltrafikkdivisjonen Reisebyrådivisjonen Organisasjonsstrukturen for NSBs sentraladministrasjon etter divisjoneringen i Divisjoneringen i 1990 la også til rette for den oppsplittingen av virksomheten som fant sted i 1996 da trafikkdelen ble samlet i et særlovselskap NSB Ba mens ansvaret for infrastruktur ble bevart i forvaltningsorgan Jernbaneverket. Da ble også NSB Biltrafikk og NSB Reisebyrå skilt ut som egne aksjeselskap. Dette er i hovedsak også strukturen for administreringen av jernbanen pr ** Statsbanene har gjennom tidene sortert under følgende departementskontor: - Indredepartementets Veikontor inntil 1860 og Ingeniørbrigaden Indredepartementets Jernbanekontoret Arbeidsdepartementets Jernbanekontor og Arbeidsdepartementets 1. og 2. jernbanekontor Samferdselsdepartementets Veg- og jernbaneavdeling, Jernbanekontoret Samferdselsdepartementet ansvaret for ulike aspekt fordelt på flere avdelinger 6 Basert på opplysninger i Statskalender for

8 Litteratur brukt ved utarbeidelse av denne innledningen: - Bergh, Gulowsen, Ryggvik: Jernbanen i Norge , Bind I og 2, Einar Østvedt: De norske jernbaners historie, Bind I, II og III, Ole Kolsrud: Moderniseringsstaten, Oslo Johannessen, Kolsrud, Mangset: Håndbok for Riksarkivet, Oslo Statskalenderen (diverse bind) - Stortingsforhandlingene (diverse bind) Riksarkivet mai 2013 Kåre Olsen 8

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905

Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 Den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 1905 Organisering av den sentrale statsforvaltningen ved unionsoppløsningen i 1905 Samfunnsutviklingen i perioden fra siste halvdel av attenhundretallet

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden

Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Varsling av naturfare, nå og i fremtiden Jernbaneverket som bidragsyter og sluttbruker av varslingstjenesten Ole Erik Almenningen, Jernbaneverket Historisk tilbakeblikk Bygging av Bergensbanen kunne lett

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023

Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram 2014-2023 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2013 65701/2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 11.11.2013 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 26.11.2013 Fylkestinget

Detaljer

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB

NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84

Detaljer

Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT

Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT 1 Bransjelære 1.1 Myndighetene styrer utviklingen av den transportmessige infrastrukturen gjennom n a) NVP n b) NTP n c) NLP n d) NPT 5 1.2 En helpendelrute er en rute mellom n a) et boligområde og et

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning DEN NORSKE KIRKE KR 15/10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 11.-13. mars 2010 Saksbehandler: Ole Inge Bekkelund Referanser: KR 30/09 Orientering fra sekretariatets arbeid med kirkeordning

Detaljer

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar

Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Jernbanepolitikk og høgfartsbanar Bergen, 15. februar 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Regjeringens samferdselssatsing på veg og bane 2007-budsjettet Oppfylling av NTP-ramma på veg og bane i

Detaljer

Kontraktsdokumenter for omfattende entreprenøravtaler Entreprise: Entreprenørtjenester knyttet til Jernbaneverket s teleanlegg Orientering

Kontraktsdokumenter for omfattende entreprenøravtaler Entreprise: Entreprenørtjenester knyttet til Jernbaneverket s teleanlegg Orientering Side: 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 4.0 ORIENTERING----------------------------------------------------------------------------------2 4.1 GENERELL ORIENTERING OM PROSJEKTET------------------------------------------------2

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner

Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Energi- og klimakonsekvenser av høyhastighetsbaner Holger Schlaupitz fagleder energi, klima og samferdsel Norges Naturvernforbund Foto: Leif-Harald Ruud Hvorfor satse på jernbanen, sett fra et miljøståsted?

Detaljer

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) Om lov om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 11. mai 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

LANDSFORENING 101: SIVILT PERSONELL I FORSVARET, AVDELING 101-31 BODØ

LANDSFORENING 101: SIVILT PERSONELL I FORSVARET, AVDELING 101-31 BODØ LANDSFORENING 101: SIVILT PERSONELL I FORSVARET, AVDELING 101-31 BODØ INNLEDNING...367 Om arkivskaper...367 Om arkivet...368 ARKIVFORTEGNELSE 1967-1987...369 Kopibøker 1977-1983...369 Brevjournal - utgående

Detaljer

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg

SAMDOK. Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon. KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg SAMDOK helhetlig samfunnsdokumentasjon SAMDOK Riksarkivarens program for helhetlig samfunnsdokumentasjon KDRS samling Trondheim 4.-5. juni 2014 Kari Frodesen/Ingrid Nøstberg Tema Arkivmeldingens føringer

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

MØTEREFERAT. Styremøte nr. 5 Krakow, Polen Møtedato 2-3/9-2013

MØTEREFERAT. Styremøte nr. 5 Krakow, Polen Møtedato 2-3/9-2013 MØTEREFERAT Styremøte nr. 5 Sted Krakow, Polen Møtedato 2-3/9-2013 Referent Finn Amundsen Møtedeltakere Rune Bloch-Johnsen, Tom Kenneth Rudihagen, Magne Høyendahl, Per Arne Thanem, Jostein Ranøyen, Marius

Detaljer

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner

NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner NEK 900 Elektriske Jernbaneinstallasjoner Geir L. Eriksen Senioringeniør Jernbaneverket Stab Sikkerhet Arbeidet i JBV i snart 44 år og vært formann for NEK NK9 i ca 20 år I begynnelsen var det. Dagens

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA

VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA VEDTEKTER FOR ALTA KRAFTLAG SA Vedtatt den 26.11.2010 1. Lagets firma og forretningskontor Lagets firma er Alta Kraftlag SA. Lagets forretningskontor skal være i Alta kommune. 2. Lagets formål Alta Kraftlag

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

Besl. O. nr. 59. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59. Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004))

Besl. O. nr. 59. (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59. Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004)) Besl. O. nr. 59 (2003-2004) Odelstingsbeslutning nr. 59 Jf. Innst. O. nr. 54 (2003-2004)) År 2004 den 11. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om Riksrevisjonen Kapittel 1 Riksrevisjonens

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Vårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016

Vårt beste resultat hittil. Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016 Vårt beste resultat hittil Årsresultat 2015 for NSB-konsernet Oslo, 25. februar 2016 NSB-konsernet Persontog: NSB persontog, Svenska Tågkompaniet Buss: Nettbuss Norge, Nettbuss Sverige Gods: CargoNet Togvedlikehold:

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder

Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder Hva driver NA med og hva kan arkivarenes rolle i omorganiseringer innebære? Marianne Høiklev Tengs, styreleder 17.april 2015 Norsk Arkivråd - Landets største arkivfaglige interesseorganisasjon - Åpen for

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen

Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Kartlegging, dimensjoneringskontroll og sikkerhetsvurdering av Jernbaneverkets stikkrenne på Meråkerbanen Av Stine Kvalø Nordseth og Kjetil Arne Vaskinn Stine Kvalø Nordseth er sivilingeniør og Kjetil

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er:

1. Sammendrag Kongsberg kommunes mål for ny jernbane til Kongsberg er: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 113 Arkivsaksnr.: 16/1078 Høring - Nasjonal Transportplan 2018-2029 Ordførers anbefalte innstilling: Kongsberg kommune ber Buskerud Fylkeskommune vektlegge

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg Høring av NOU 2006:2 Staten og Den Norske kirke - Høring Arkivsaksnr.: 06/25137 Forslag til vedtak/innstilling: Saksfremlegg - arkivsak 06/25137 1 Saksutredning: 1. Saken gjelder. Statskirkeordningen

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

Fangene som forsvant

Fangene som forsvant BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT

Detaljer

r"1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~

r1 Stortrykk 27 2 N~B NSB Jernbaneverket Bib\ioteket ... ~ l r"1 Stortrykk 27 2 NB NSB Jernbaneverket Bib\ioteket.... Innledning Spørsmålet om jernbaner i den nordlige landsdel har en lang historie bak seg. Krav, ønsker og utredninger utgjør sentrale elementer

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER VEDTEKTER FOR STIFTELSEN NORSK HESTESENTER BKL/03.01.14 1 Norsk Hestesenter er en frittstående næringsdrivende stiftelse, jf stiftelsesloven av 15.06.2001 4, med følgende organisasjoner som medlemmer:

Detaljer

Fil: vårseminar manus for nettet Kåre Olsen

Fil: vårseminar manus for nettet Kåre Olsen Kåre Olsen Fil: vårseminar manus for nettet Kåre Olsen Trengs arkivaren i arbeidet med moderne arkiv? Det oppgitte emnet for mitt innlegg var Arkivbeskrivelser. Papir og elektronisk arkiv- ett fett? Jeg

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

DEN DIGITALE TIDSALDER

DEN DIGITALE TIDSALDER DEN DIGITALE TIDSALDER Riksarkivar Inga Bolstad 2. juni 2015 Innhold Utfordringer i dag Status helhetlig samfunnsdokumentasjon Hvorfor helhetlig samfunnsdokumentasjon Status: analogt arkivmateriale Status:

Detaljer

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP:

Regionrådet for Fjellregionen vil fra sitt ståsted framheve betydningen av følgende i forhold til det videre arbeidet med NTP: Streitlien, Mariann Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 11. april 2016 08:40 Til: Jørgensen, Rune Emne: Takk for ditt høringssvar til Høring - Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029 Referanse:

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong

Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Dato: 11.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til forprosjekt for forbedret jernbanetilbud på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag Steinkjer Grong Sammendrag Det søkes om 1 750 000 kr i støtte til forprosjekt

Detaljer

GRENSETRAFIKKEN OSLO-KONGSVINGER-KARLSTAD-STOCKHOLM FORLENGELSE AV AVTALE OM TILSKUDD

GRENSETRAFIKKEN OSLO-KONGSVINGER-KARLSTAD-STOCKHOLM FORLENGELSE AV AVTALE OM TILSKUDD Saknr. 8063/08 Ark.nr. N21 &01. Saksbehandler: Per Olav Bakken GRENSETRAFIKKEN OSLO-KONGSVINGER-KARLSTAD-STOCKHOLM FORLENGELSE AV AVTALE OM TILSKUDD Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten

Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Arkivmeldinga hvor står vi? - Bakgrunn - Prosessen - Arkivmeldingen - Tilbakemeldingene - Politisk behandling - Videre oppfølging - Debatten Drammen byarkiv - Kommunearkiv 1987-1992 - Byarkiv opprettet

Detaljer

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008

Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019. Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Jernbaneverkets prioriteringer 2010-2019 Jernbanedirektør Steinar Killi Lillehammer, 30. januar 2008 Status for jernbanen i Norge i 2007 Sikkerhet Jernbanen nær nullvisjonen for antall drepte Trafikkutvikling

Detaljer

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune.

3 Adresse Selskapet har sitt tilhold ved Helseforetaket Midt Norge, Sykehuset Levanger i Levanger kommune. SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED INTERKOMMUNALE LEGEVAKT IKS Vedtatt første gang 7.11.06 Revidert av styret IIL IKS 13.11.2008 og behandlet av representantskapet IIL IKS 17.11.08. 1 Firma Innherred Interkommunale

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I KVITSØY PROTOKOLL

KONTROLLUTVALGET I KVITSØY PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I KVITSØY PROTOKOLL Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Utvalg: Kontrollutvalget i Kvitsøy Møtenr.: 4 Møtedato: 15. september 2011 Utvalgssaksnr.: 17/11-25/11 Innkalt: Lauritz Ydstebø

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer

Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Veg og bane - Utfordringer og muligheter Trondheim-Steinkjer Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning gjennomført i 2010-2012 for transportløsning veg/bane Trondheim Steinkjer

Detaljer

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON

KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Kommunal- og regionaldepartementet Statsråd: Sylvia Brustad KRONPRINSREGENTENS RE RESOLUSJON Ref nr: Saksnr: 98/521 Dato: 28.4.2000 U. off. 5, 1. ledd. GJENNOMFØRING AV SAMMENSLUTNINGEN AV RAMNES KOMMUNE

Detaljer

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013:

Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett

Detaljer

Haukelibanen eit kvantesprang for norsk samferdsle?

Haukelibanen eit kvantesprang for norsk samferdsle? Haukelibanen eit kvantesprang for norsk samferdsle? Samfunnsøkonomisk vinst ved nye baneløysingar? Stavanger, 26. mars 2007 Statssekretær Steinulf Tungesvik (Sp) Klimapolitisk og samferdslepolitisk kvanteprang?

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag

Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres. Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres Et betydelig samferdselsløft for Trøndelag Disse strekningene skal elektrifiseres Steinkjer Stjørdal Steinkjer 2019-2021 Trondheim Stjørdal 2018-2019 Trønderbanen

Detaljer

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom Vedtekter for Røde Kors Ungdom utgjør Røde Kors Ungdoms gjeldende lovverk, og er underlagt Norges Røde Kors lover og retningslinjer (Vedtekter og orienteringer av varig verdi,

Detaljer

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no 2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen

Detaljer

Generasjonsskifte for toget

Generasjonsskifte for toget Foto: Jernbaneverket Generasjonsskifte for toget En realistisk plan for å fornye jernbanen. SVs plan for å framskynde vedlikehold øke kapasiteten få togene i rute Mer penger SV vil investere åtte ekstra

Detaljer

GRUNNREGLER FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE

GRUNNREGLER FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE GRUNNREGLER FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE 2015 GRUNNREGLER FOR HARALDSPLASS DIAKONALE STIFTELSE Vedtatt på representantskapsmøtet 28.05.2015 ( Tidligere endringer vedtatt: 28.05. 1998, 06.11.1998,

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG

NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG NORSK FOLKEHJELP - TROMS DISTRIKTSLAG OG TROMSØ LAG INNLEDNING...740 Om arkivskaper...740 Om arkivet...741 ARKIVFORTEGNELSE 1946-1984...742 Møteprotokoller 1948-1984...742 Tromsø Lag - årsmøter, styremøter,

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

GRANSKNING AV ULYKKER. Svein Ivar Johannessen

GRANSKNING AV ULYKKER. Svein Ivar Johannessen GRANSKNING AV ULYKKER Svein Ivar Johannessen 64 år. Fra Sarpsborg Min bakgrunn Første kontakt med luftsport i 1972 - Rygge Flyklubb. Nå elev i Mikoflyklubben Øst NSB fra 1978 til 2013 Lokomotivfører, instruktør

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG Fastsatt på generalforsamling 18. april 2013. GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål Garasjelagets formål er å ivareta felles interesser, herunder en forsvarlig forvaltning,

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP)

KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) LANGE PLANER OG KORTE PENGER KRITISK BLIKK PÅ NASJONAL TRANSPORTPLAN (NTP) Matz Sandman, Norge NVF-KONFERANSEN, KØBENHAVN 7. APRIL 2011 HISTORISK BLIKK VEG- OG VEGTRAFIKK: 4-ÅRSPLANER FRA 1970-ÅRENE

Detaljer

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt

S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 34/09 Styringsordning for videre planlegging av Det nye universitetet etter at interimsstyrets funksjonstid er utløpt På interimsstyremøtet

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF OG UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER OM FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER Samarbeidsavtale mellom Helse Vest og Universitetet i Bergen og Universitetet

Detaljer

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Avleveringer fra Høgskolen i Akershus til Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Rapport I mai 1996 ble det etter pålegg fra Riksarkivaren satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Akershus for å avlevere arkiver.

Detaljer

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb

Styreinstruks. Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Styreinstruks Offisielle dokumenter ved opprettelse av Haugaland Bruks og Familiehundklubb Formål: Lette arbeidet for tillitsvalgte, samt sørge for en ensrettet utvikling av HBFK. Styrets oppgaver: Styret

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/190 Sakstittel: RETNINGSLINJER FOR RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 12/190 Sakstittel: RETNINGSLINJER FOR RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/190 Sakstittel: RETNINGSLINJER FOR RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE I GRATANGEN KOMMUNE Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen

EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sentralstaben Likelydende brev sendt til: Egersund SeaService 4370 EGERSUND Næringsforeningen i Stavanger-regionen-Dalane Strandgaten 40 4370 EGERSUND Sentrumsforeningen

Detaljer

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN

Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Mulighetsstudie MERÅKERBANEN Meråkerbanen og Mittbanan sin rolle i det midt-nordiske transportsystemet Trondheim 21.februar 2011 E14 Stjørdal - Riksgrensen Utredning vedrørende utfordringer og muligheter

Detaljer

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt

Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og

Detaljer

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept

Verksted 3 KVU i Kristiansandsregionen SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3. Innspill til endelig konsept SAMFERDSELSPAKKE FASE 2 FOR KRISTIANSANDSREGIONEN KVU VERKSTED 3 Innspill til endelig konsept 17. november 2010 1 Det tredje verkstedet i prosjekt KVU Kristiansandsregionen samlet nesten 60 deltakere.

Detaljer

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd

Den Norske Kirke. Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd 1 Den Norske Kirke Botne Menighetsråd Hillestad menighetsråd Holmestrand menighetsråd Holmestrand kirkelige fellesråd Høringssvar Veivalg for fremtidig kirkeordning Rådene har besluttet å avgi felles høringssvar.

Detaljer

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009

Sørvestbanen. Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Sørvestbanen Den neste høyhastighetsbanen i Norge? (Norges mest lønnsomme jernbaneprosjekt) NTN møte og generalforsamling Arendal, 28 september 2009 Litt historie Vestfoldbanen er navnet på den 148 km

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 10/15 Fra protokollen Saksdokumenter: KM 10.1/15 Staten og Den norske kirke et tydelig skille. Forslag til endringer i kirkeloven til behandling i Kirkemøtet 2015, med

Detaljer

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ!

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket NÅ! Forvitring eller fornyelse Trønderbanen og Meråkerbanen utgjør viktige ferdselsårer for gods- og persontransport

Detaljer

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010.

Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. Dato: 29. mai 2009 Byrådssak 263/09 Byrådet Høring - Jernbaneverkets handlingsprogram 2010-2019 og forslag til budsjett for 2010. MASR SARK-510-200700511-46 Hva saken gjelder: St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 17/10 Havnestyre 04.03.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 22.02.2010 Saksnummer: 2009/291 Sak:

Detaljer

Høyhastighetsbaner i Norge

Høyhastighetsbaner i Norge Høyhastighetsbaner i Norge Norsk Bane AS sitt arbeid i 2008 Oslo, 27. november 2008 Jørg Westermann, daglig leder Om Norsk Bane AS Aksjekapital på 9,1 mill. kr. 70 % på offentlige eiere. 320 bedrifter,

Detaljer

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET

NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET NYE RETNINGSLINJER FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET Strategiplanen slår fast at Kunst- og designhøgskolen i Bergen er et bærekraftig og eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den understreker

Detaljer

St.prp. nr. 3 (2002 2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m.

St.prp. nr. 3 (2002 2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m. St.prp. nr. 3 (2002 2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m. Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 4. oktober 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Den nye Svinesundsforbindelsen

Detaljer

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid. Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet Riksarkivarens veiledning i Interkommunalt samarbeid Anna Malmø-Lund, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet 1 Veiledningen Riksarkivarens Rapporter og retningslinjer nr. 23 Ligger tilgjengelig

Detaljer