28/5/2 Reguleringsplan for relokalisering av Grubeli Rehabiliteringssenter, Bjørnestad. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO:

Transkript

1 Sirdal kommune 28/5/2 Reguleringsplan for relokalisering av Grubeli Rehabiliteringssenter, Bjørnestad. LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14673/ /13 May Britt Ousdal UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 15/834 TLM - delegerte saker Utvalg for teknikk, landbruk og miljø referat sak Plan ID Bakgrunn Karttjenester AS har på vegne av Grubeli rehabiliteringssenter fremmet reguleringsplan for Bjørnestad. Planen berører følgende eiendommer: gnr.28, bnr. 5, fnr. 2 hjemmelshaver Peder Bjørnstad og fester Ålgård Baptistmeninghet gnr. 28, bnr. 5 - hjemmelshaver Peder Bjørnstad gnr. 28, bnr. 1 hjemmelshaver John Olav Bjørnestad Formålet med planen er å tilrettelegge for flytting av Grubeli rehabiliteringssenter fra Grubeli på Tonstad til Bjørnestad. Bakgrunnen for flyttingen er energiutbyggingen på Ertsmyra og avtale med Statnett. Grubeli-senteret er et tilbud innenfor rusvernomsorg som drives og eies av Ålgård Baptistmenighet. Planforslaget inneholder bygningsmasse for beboelse, administrasjon, kjøkken/spisesal, aktiviteter/arbeidstrening, lager samt privat museum kjøreveger, parkering, gatetun og gangveger friluftsformål landbruksformål renovasjonsanlegg mv. 2. Hjemmelsbakgrunn PBL 2008 gjeldende fra , kap. 12 Kommunedelplan Sirdal sør, område N18 og del av F34 Naturmangfoldloven Vannressursloven Forvaltningsloven

2 Delegasjon til rådmannen i sak 15/ gangsbehandling 3. Vurdering 3.1 Forhold til overordnet plan kommunedelplan Sirdal sør I kommunedelplan for Sirdal sør er dette området lagt inn med følgende: N18 byggeområde for privat tjenesteyting F34 byggeområde for fritidsboliger Utsnitt av kommunedelplan Sirdal sør med N18 og F34 Utsnitt som viser avvik med kommunedelplan del av område for fritidsbolig reguleres til privat tjenesteyting. 3.2 Andre planer i området Det nye planforslaget berører ingen eksisterende reguleringsplaner. 3.3 Byggeområder og utnyttelsesgrad

3 Planforslaget inneholder Bebyggelse og anlegg for privat tjenesteyting: Bygningsmasse for beboelse, administrasjon, kjøkken/spisesal, aktiviteter/arbeidstrening, vannforsyningsanlegg, avløpsanlegg, renovasjonsanlegg og uteoppholdsareal Annen særskilt bebyggelse : privat museum Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveger, gatetun, gangveger, parkering mv. Landbruk, natur- og friluftsformål: Landbruksformål, friluftsformål, friluftsområde sjø og vassdrag Hensynssoner: Faresone (rasfare) Sikringssone (frisikt, drikkevann og trevegetasjon) I planforslaget reguleringsbestemmelsene 3 er det foreslått følgende utnyttelsesgrad: BOP 1 - maks BYA 350 m2 og maks mønehøyde 5 m - beboelse/overnatting, bespisning, opphold og aktiviteter, kontor BOP 2 - maks BYA 200 m2 og maks mønehøyde 5 m - lager BOP 3 - maks BYA 1350 m2 og maks mønehøyde 8 m - administrasjonsbygg, kjøkken/skjermingsavdeling (utenfor grense for 5000 års skredet), parkering BOP 4 - maks BYA 500 m2 og maks mønehøyde 6 m - boenheter og fellesfunksjon BOP 5 - maks BYA 300 m2 og maks mønehøyde 6 m - inntil 6 mindre boenheter BOP 6 - maks BYA 500 m2 og maks mønehøyde 8 m - bygg for arbeidstrening BOP 7 maks BYA 25 m2 og maks mønehøyde 4,5 m - aneks BOP 8 maks BYA 100 m2 og maks mønehøyde 4,5 m - mindre boenheter BOP 9 maks BYA 200 m2 og maks mønehøyde 6 m bebyggelse for aktivitet og garasje mv. 3.4 Parkering og atkomst Parkering skal i hovedsak skje på regulert parkering P1 P4. Det foreligger prosjektering av veger og parkeringsplasser. Dette er lagt til grunn i reguleringsplanen. Vegplan M1:1000. Breddeutvidelse, vegsikringsområder, vannveger, skjærings- og fyllingsutslag skal vises i planen. Normalprofil M1:50 Lengdeprofil M1:200, 1:1000 Tverrprofil M1:200, Tverrprofil minimum pr. 10 m.

4 3.5 Vann og avløp Det skal være privat vann- og avløpsanlegg for Grubeli rehabiliteringssenter. Dette må tilfredsstille gjeldende lover og forskrifter. Ved utbygging må det sikres vannforsyning som ivaretar krav i PBL 27-1 med hensyn til drikkevann og slokkevann. 3.7 LNF-område Det er regulert område for friluftsformål hvor vegetasjon i størst mulig grad skal bevares. Det er tillatt med enklere tilrettelegging som opparbeidelse av stier og oppsetting av benker og bord. Det er tillatt å grave for infrastrukturtiltak samt gjennomføre nødvendige sikringstiltak for skred og steinsprang. Område med landbruksformål er forbeholdt landbruksinteresser. 3.8 Nærmiljøanlegg/aktivitesområder Det er regulert uteoppholdsareal BUT 1 - enkel tilrettelegging /opparbeiding med for eksempel bord, benker, grillplass mm. BUT2 - enkel tilrettelegging /opparbeiding for ballplass, ballbinge mv. 3.9 Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser for barn og unge er vurdert i planbeskrivelsen. Her framgår at tjenestetilbudet som etableres i planområdet er rettet mot personer over 18 år og det er således vurdert at det ikke relevant med særlig tilrettelegging for barn innenfor området. Området er i dag kun sporadisk brukt av barn og unge. Det er vurdert at planforslaget vil ikke gi særlig negativ konsekvens for barn og unge Konsekvenser for folkehelse og levekår Grubeli rehabiliteringssenter er en institusjon med behandlingstilbud for rusavhengige. Reetablering av institusjonen anses som viktig både som behandlingstilbud og som arbeidsplass i lokalsamfunnet. Dette gir også mulighet for videreutvikling av institusjonen. For beboerne i de nærmeste grendene kan etablering av behandlingsinstitusjonen skape noe usikkerhet. Det er vurdert at en gjennom en forsvarlig drift med åpenhet og informasjon overfor nærmiljøet kan redusere denne usikkerheten. Kommunelegen har vurdert virksomheten etter «Forskrift om miljørettet helsevern». Det er konkludert med at krav som stilles i forskrift er oppfylt og at virksomheten kan godkjennes.

5 3.11ROS-analyse Analysen er basert på veileder for gjennomføring av ROS-analyser. ROS-analysen avdekker følgende fareområder som har behov for ytterligere utredning I ROS-analysen framgår det at området iht skredkart/ aktsomhetskart ligger innenfor rasutsatt område. Det foreligger rapport fra NGI som vurderer rasfare snø, stein- og jordmasser, datert Rapporten konkluderer med at det innenfor planområdet foreligger faresoner med nominell årlig frekvens både innenfor 1/100, 1/1000 og 1/5000. Vurdering av faresonene er gjort med utgangspunkt i dagens skogforhold. Det er lagt inn hensynssone for sikring av skogen etter NGIs vurdering, jfr. skriv av I bestemmelsene er det tatt inn at denne bevaringen av skogen må sikres med tinglyst hefte på gnr. 28, bnr. 5. Det er tatt inn rekkefølgekrav om at før det kan gis brukstillatelse eller ferdigattest for bygg innenfor faresoner må det foreligge tinglyst hefte på gnr. 28, bnr. 5 om at skogen innenfor området med sikringssone må bevares iht. vurdering/rapport fra NGI. Jfr. pkt vann og avløp er det krav om tilstrekkelig slokkevann for brann. Det er ikke foretatt radonmålinger i området i forbindelse med planarbeidet. I henhold til NGUs aktsomhetskart for radonfare er området angitt som usikkert. Ved tillatelser til tiltak vil det være vilkår om radonsperre. Dette er også angitt som tiltak i ROS analysen Landskap og terreng:

6 Planområdet ligger fra moh. Del av området er en sørvendt li med bratt terreng. Området ned mot fylkesvegen er småkupert. Det er eksisterende bebyggelse og byggeområdet er lokalisert til et begrenset og lite eksponert landskapsrom. Etablering av ny bebyggelse og anlegg vil medføre terrenginngrep, men konsekvensen for landskapet totalt sett vil være begrenset. Det småkuperte landskapet i tillegg til trevegetasjon langs vegen bidrar til å dempe eksponering fra fylkesvegen Universell utforming/ tilgjengelighet: Iht. PBL 1-1er det krav om universell utforming for uterom, varige konstruksjoner, anlegg og bygg. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Iht 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven heter det: Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmedes barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Det legges opp til at bygninger og uteområder skal ha god tilgjengelighet for alle grupper. Bygninger og utemiljø er lagt med korte avstander og med ett unntak (SGS8) er det lagt opp til at alle gang- og sykkelveier skal være universelt utformet. Dette fremgår av reguleringsbestemmelsene Rettsvirkning Planforslaget er en detaljregulering etter PBL, Rettsvirkningen for planen er fra år, jfr. PBL 12 4, 5. ledd Naturmangfold I henhold til lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 2009, 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Viktig 8 kunnskapsgrunnlaget: dokumenteres tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området som tiltaket omfatter. Ved behandling skal det vurderes om naturmangfoldet berøres og om det er risiko for skade som følge av tiltaket. En påvirkning av økosystemet skal vurderes ut fra den samlede beslutning som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jfr. 10. Videre sier loven i 12 at det for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal tas utgangspunkt i slike driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultater.

7 Gjennom vurdering etter naturmangfoldloven er det ikke funnet spesielle forhold i tilknytning til planområdet. Deler av området er tidligere tatt i bruk. I dette aktuelle området på gnr. 28, bnr. 5 er det ikke avdekket at utbygging i tråd med planforslaget vil få negative konsekvenser for naturmangfoldet Hensynssoner Planforslaget har områder med hensynssoner. Hensynssone rasfare Hensynssone sikring drikkevann, frisikt atkomstveg og skog som rassikring Formingsveileder I henhold til kommunedelplan Sirdal sør er det ikke krav om formingsveileder for næringsområder Arkeologiske undersøkelser Fylkeskonservator informerer om at det ikke er registrert fredede kulturminner i området og at de vurderer muligheten for funn i området som liten. De finner det derfor ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer Utbyggingsavtale Det er ikke hjemmel for utbyggingsavtale, jfr PBL og kommuneplanens bestemmelser. 4. Medvirkning og kunngjøring Oppstart av planarbeid er varslet og kunngjort iht. krav. De merknader som er kommet er vurdert av regulant og følger med planen. Ved melding om oppstart var det merknader fra naboer. John Olav Bjørnestad som er eier av gnr. 28, bnr. 1 har merknad til at del av hans eiendom er tatt med i reguleringsområdet. Han har klart uttrykt at han ikke ønsker å avstå eiendom til rehabiliteringssenteret. Han ønsker å bevare det gamle skolehuset og pusse dette opp som privat museum. Atkomstvegen til gnr. 28, bnr. 5, fnr. 2 berører i tillegg bnr. 1. Regulant har i sin kommentar til merknaden henvist til at plangrensen er satt etter kommunens ønske på oppstartsmøtet for å få en helhetlig planlegging og vurdering. Dette har ikke noen innvirkning for privatrettslige eierforhold og skolehuset på bnr. 1 er nå foreslått avsatt som annen særskilt bebyggelse, privat museum. Advokat Bilstad har kommet med merknad på vegne av Torbjørn Bjørnestad. Her vises det til rasfaren for området og at det for få år siden gikk skred som de mener ikke er omtalt i NGIs rapport vedrørende skred. Det stilles spørsmål til om området av den grunn er egnet til den virksomhet som planlegges. I tillegg er de bekymret for at tiltaket vil føre til verdiforringelse for naboeiendommene. Det er også pekt på avvik fra vedtatt kommunedelplan ved at areal for rehabiliteringssenter er utvidet.

8 Regulant har vist til at de forholder seg til skredrapporten fra NGI og at skredrisikoen har vært en styrende faktor i planarbeidet i forhold til plassering av bygg, sikkerhetsklasser og krav i teknisk forskrift, TEK10. Når det gjelder avvik i forhold til kommunedelplan vises til kommentarer ovenfor. Når det gjelder merknad om verdiforringelse så viser de til at dette er av privatrettslig karakter av den grunn ikke kommenteres nærmere. Konklusjon Planforslaget kan tas opp til behandling og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtak Reguleringsplan for relokalisering av Grubeli rehabiliteringssenter, Bjørnestad gnr. 28, bnr. 5 fnr. 2 m/fl, Bjørnestad ID med dokumenter datert legges iht PBL og 11 ut til offentlig ettersyn. Inge Hedenstad Stangeland Rådmann May Britt Ousdal Plankoordinator Parter i saken Advokat Sigvart Bilstad Brynhild B. Nevland Vingårdsveien EGERSUND Egil Martin Tonstad Postboks TONSTAD Ingrid Fintland Tonstad Nedre Høgåsen TONSTAD John Olav G. Bjørnestad Havreveien 57 D 4635 KRISTIANSAND S Karen E. Bjørnestad Havåg Lian Platå KRISTIANSAND S Peder Pedersen Bjørnestad Bjørnestad 4440 TONSTAD Statens Vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Torbjørn Bjørnestad Bjørnestad 4440 TONSTAD Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Åse Marie Fuglevik Bjørnestad Terrasse KRISTIANSAND S Vedlegg 1 PlanID _Relokalisering Grubeli til Bjørnestad_Planbeskrivelse_ PlanID _Relokalisering Grubeli til Bjørnestad_Bestemmelser_ _Relokalisering av Grubeli rehabeliteringssenter Bjørnestad_A2_