Tøffinger i Vestfold. side

Transkript

1 Tøffinger i Vestfold side 26

2 Gir purka nok melk? Spegrismelk Den optimale melkeerstatning eller som tilskudd i fødebinger. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler kapslet i protein. Sprayfo er lettoppløselig. Sprayfo inneholder 50% skummetmelkpulver Bedre sunnhet Bedre tilvekst Mer ensartet kull Redusert vekttap hos purka. Gi de små en god start! Nærmeste forhandler på - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - 1,2 m 2 smågrishjørne FTS, FTSlight, FT30 NRF49-RUDI -glassfiber: -plater uten hulrom -solid glatt overflate -effektiv rengjøring -hygenisk materiale -tåler gnaging/slitasje -med 10 års garanti Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no 2 svin 4/2010

3 Velg mellom Pick Up eller Trooper Edition varebil I perioden etter lansering har Isuzu gått rett til topps som en av Norges mest solgte Pick Up. Isuzu er en av verdens største dieselmotor produsenter. Med ledende og moderne dieselteknologi som gir lave CO2 utslipp fra selv 3,0l sterke motorer er Isuzu en avgiftsvinner! Med grønne skilter, 4x4 og 22,5 cm bakkeklaring er Isuzu perfekt for norske forhold! Isuzu setter en ny standard med kombinasjonen 4x4, Diesel og Automatgir. D-Max Pick Up leveres også med meget høyt standard utstyrsnivå som f.eks. Cruise Control, tåkelys, elektrisk innfellbare varmespeil med blinklys, fjernstyrt nøkkelfunksjon og alu. felger. Nå har vi også lansert Trooper Edition - en elegant og praktisk varebil. Med Hard-Top, stigtrinn, frontguard og mulighet for automatgir får du en tøff 4x4 med høyt utstyrsnivå Over 70 forhandlere i Norge. Finn din forhandler på Veil. priser lev. Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra g/km Drivstofforbruk fra 8,4-9,0 l /100km. *ref. OFV. sammenlignet med andre Pick-Uper. RETT TIL TOPPS! SUVERENE SPESIFIKASJONER! Elektrisk 4x4 innkobling med lavserie Ekstra Tectyl understellsbehandling Stor nyttelast - over 1 tonn Stor hengervekt - 3 tonn Størst motor - 3,0l Lavt dieselforbruk Lave driftskostnader 3,0 2d Pick Up kr ,- 3,0 4d Pick Up kr ,- 3,0 4d 5-seter kr ,- 3,0 2d Trooper Edt. kr ,- 3,0 4d Trooper Edt. kr ,- Automatgir ,- (alle modeller) Japansk Kvalitet! Tøffest i klassen! 3 svin 4/2010

4 i n n h o l d N R. 4 / Å R G A N G Debatt og kommentar Diverse Det er kjøttvekta som teller [kommentar] 30 Svin på nett 8 Driftsledelse Europa Fôring og stell En av årets beste svineprodusenter 11 Årets besetning premisser for kåring 13 Ingris 2009 kåring av de tre beste 14 23,0 beregna avvente per årspurke en ny milepæl 17 Slik bygger Laurens Weersink grisehus i Nederland 34 Danskene skal raskere kunne øke besetningsstørrelsen 36 Liberaliseringen påvirker europeisk svineproduksjon 39 Smågrisfôr for høg tilvekst og god helse 15 Det går likar no flere slaktegriser i Ingris 16 Vi er ikke urasjonelle i Trøndelag 20 Vi er forberedt på tøffere konkurranse 21 Generelle Produsentreportasjer Tøff satsing i Vestfold 26 Helse Kjøttindustri Leddbetennelse hos spedgris resultater fra et pilotprosjekt 22 Spedgrisens preferanse for temperatur og liggeunderlag 23 Nei til bruk av kjøttklister 31 Unyansert om kjøttprosent 31 Kjøttmarkedet Felles opplysningskontor for egg og kjøtt 32 Leder Næringspolitikk Norges aller beste [leder] 5 Dyrevernet blir viktigere [leder] 5 Og nå som n nesten var avvent [direktøren direkte] 10 Dårlig for svinenæringa [jordbruksavtalen 2010] 40 Forside: SATSER TØFT: I løpet av få år har Miriam og Raymond Himberg gjort det meste. De har giftet seg, bygd to grisehus, bygd våningshus og halmlager. [Foto: Erling Mysen] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 590, for medlemmer kr 690, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Norges aller beste For første gang kan du lese om kåringen av landets tre beste svineprodusenter i Svin. Det er forhåpentligvis interessant lesning. Nabolandene våre har hatt liknende kåringer i flere år, men det er første gangen noe tilsvarende gjøres her. Det er en sammenveiing av viktige basisverdier fra Ingrisoppgjøret som ligger bak premissene for kåringen. Det er viktig å merke seg at alle som er navngitt og omtalt i denne utgaven av Svin har gitt sitt samtykke til at vi kan offentliggjøre navnene og tallene. Ingrisdata er som kjent den enkeltes eiendom, og brukes til viktig forskning og utviklingsarbeid som anonymiserte gjennomsnittstall. Den enkelte produsent kan selv velge hvem han vil dele produksjonsdataene sine med. Stadig flere har likevel de siste åra valgt åpenhet om resultatene i egen besetning, både i forhold til andre kolleger og offentligheten. På den måten blir det lettere å finne sterke og svake sider ved driftingen av eget grisehus. Det blir lettere å drive godt. Man kan lære av hverandre. Det ligger mye interessant informasjon i Ingris årsoppgjør, og en del viktige nøkkeltall presenteres i Svin. Blant annet ser vi at stadig flere ser nytten av å bruke Ingris som registreringsverktøy for å holde oversikt og kontroll i grisehuset. Den enkelte tjener på det, og næringa tjener på det. Registreringene viser også at gjennomsnittlig antall beregna avvente smågriser per årspurke for første gang passerte 23, og det er ny rekord. Det er også bra at stadig flere slaktegrisprodusenter registrerer tilvekst og fôrforbruk, selv om det fortsatt ser ut til å være vanskelig å få fôrforbruket ned. «Det settes nye produksjonsrekorder i norsk svineproduksjon. Og flere ser nytten av å registrere nøkkeltall i egen besetning» Dyrevernet blir viktigere Vi så det i Sverige i fjor høst under Sveriges Grisföretagares fagkongress. Ulovlige videoopptak over en lang periode fra utvalgte svenske grisehus ble lagt ut på nettet samme dagen som fagkongressen åpnet. Bildene var ikke vakre. De skapte inntrykk av ei næring totalt blottet for ansvar om omsorg for dyra. I tida etterpå har kontrollene rettet mot svenske svineprodusenter økt, og nå diskuteres nye innstramminger i dyrevelferdskravene. Det samme skjer i Danmark, hvor enkelte politikere nå følger opp dyrerettighetsforkjempere ved å forlange forbud mot bruk av ammepurker. Grisene får for mange grisunger som de ikke klarer å ta seg av. Mange dør etter få dager og uker. Vi kan fort få tilsvarende diskusjoner på politisk nivå her hjemme. Det beste forsvaret vi kan ha er å sørge for å holde orden i eget hus. Dessuten må vi sjøl tørre å gripe tak i problemstillinger som kan virke utfordrende i forhold til dyrevernet. Debatten i våre nærmeste naboland gjør at Svin planlegger et egent temanummer om dyrevelferd i nummer 8. svin 4/2010 5

6 n o r d e n Politiker-nei til mange grisunger Danske politikere oppfordrer nå regjeringen til å gripe inn mot svineprodusenter som presser kullstørrelsen så mye opp at en fjerdedel av grisungene dør før de blir fire uker. Forbud mot ammepurker diskuteres. Store spedgristap er satt på den politiske dagsorden i vårt store svineproduserende naboland Danmark. Det var en reportasje i Dansk radios nyhetssending som startet ildebrannen. Her ble det meldt at danske svineprodusenter har purker som føder flere andre grisunger enn noe annet land i verden. Svært mange av dem overlever ikke de første fire ukene. Flere politikere krever nå derfor at justis- og matvareministeren griper inn. Med kull på opptil 24 pattegriser er mange av dem så små at de må avlives. I kull som er større enn antallet patter på purka, flyttes de som kjent over til ammepurker for å greie seg. Flere danske FORBUD: Dyrevernaktivister i Danmark ønsker nå forbud mot bruk av ammepurker. dyrevernaktivister vil nå forby bruken av ammepurker, og de mener at dette er en uetisk måte produsere griser på. Vitencenter for svineproduktion svarer på kritikken med å si at det viktigste er å få levedyktige griser. De svarer at det handler om å utvikle purker som har så gode morsegenskaper at de greier å ta vare på grisungene sine. Vitencenter for svineproduktion mener at det ikke er noen motsetning mellom effektivt avlsarbeid og dyrevelferd og danske grisehus. Antallet sterke og sunne smågriser som avvennes fra moren stiger, samtidig som kurven for dødelighet synker, påpeker Vitencenteret. styrelederens sak Nå er jeg rett og slett forbanna! Kristin Ianssen styreleder norsvin Inntektsnivået i landbruket, og ikke minst i svineproduksjonen, har vi prøvd å holde oppe ved å følge de politiske signalene og virkemidlene. Vi må bli større og drive enda mer effektivt for på den måten å effektivisere oss til inntekt. Når resultatet av jordbruksforhandlingene beregnes er jo en av forutsetningene at vi skal være færre som deler kaka. De siste 10 årene har antall svineprodusenter blitt halvert, og størrelsene på besetningene doblet. Vi er blant de «flinkeste» i klassen på effektivisering. Noen geografiske områder har blitt veldig avskallet mens de sterke områdene har blitt sterkere. Og de politiske ambisjonene er «variert bruksstruktur spredt over hele landet». Landbruksminister Brekk har i vinter snakket varmt om at matproduksjonen i Norge må øke i takt med økt befolkning. Spennende utfordring! Så kommer våren med det samme spillet som vi utsettes for hvert år jordbruksforhandlingene. Når dette skrives er det intense forhandlinger. Kravet fra Bondelaget var mindre enn forventet, men jeg ble skikkelig forbanna når tilbudet fra staten ble lagt fram! Hva er de prøver å signalisere? Ta fra de som har lite for å gi til de som har enda mindre? Gjør de det sånn under lønnsforhandlingene i departementet også? Tar fra direktørene for å gi til underdirektørene? I Nord-Norge foreslås det å redusere distriktilskuddet med 60 øre/kg og det utgjør mellom kr for en konsesjonsbesetning. For å holde kraftfôrprisen nede skal kornbonden blø. Men det som virkelig fikk begeret til å renne over var argumentasjonen for å redusere dyretallstøtta med 400 kr mer på Jæren enn resten av landet. «...konsentrasjonen av svinehold i Rogaland er spesielt stor, særlig på Jæren. Det er behov for å bremse denne utviklingen, for å bidra til geografisk spredning av svinproduksjonen i landet». Hva slags etterslenger er dette? På fotballbanen ville det ført til rødt kort! Først oppfordrer en bøndene til å investere og låne penger til langt opp på ventilasjonspipa. Deretter signaliserer en at dette vil vi ikke ha noe av, og tar fra de skarve tusenlappene de får i tilskudd. Jeg har ikke opplevd maken! Enn om de hadde tittet ut kontorvinduet for å se hvordan egen politikk virket, slik at tiltak ble satt inn FØR bøndene investerte. Det kan godt hende at dyretettheten er stor nok på Jæren, men utviklingen de siste årene har jo tydelig vist at det var der det ville være vekst. Dette er et overgrep mot bønder som satser i næringa og et skudd på pianisten. Byråkrater og politikere gå hjem og skjemmes! 6 svin 4/2010

7 Norgesfor.pdf :53:10 Ideal svinefôr VALIN Norgesfôr har tetta tønna! svin 4/2010 7

8 d i v e r s e Nytt tilbud til leserne av Svin: svineportalen.no Nå er Svin på nett. Et lite skritt for vanlige internettbrukere, men et stort skritt for alle som er interessert i norsk svineproduksjon! Tore Mælumsæter ansvarlig redaktør i Svin og svineportalen.no Merk deg nettadressen med en gang; Klikker du på den vil du finne Svins nye hjemmeside. Her vil du finne igjen alle relevante saker som står i Svin for 2009 og utgavene hittil i år. I tida framover vil du som abonnerer på Svin fortløpende få tilgang til hele bladet på nett. Men du får mer enn det. Du får også tilgang til en søkbar artikkeldatabase over tidligere artikler som har stått i Svin. Etter hvert vil også fagavdelingen i Norsvin legge ut fagartikler som ikke har fått plass i bladet. Her kan du søke på navn, stikkord, utgivelser osv. akkurat som i et vanlig søkefelt. Alt er ikke på plass og ferdig utviklet ennå, og derfor vil portalen ligge åpen i sommer. Kravet er et du som leser registrerer deg, så vil du kunne lese alt innhold. Når vi føler ting begynner å falle på plass vil vi lukke portalen, og åpne den med passordtilgang for abonnenter som har registrert seg. Merverdi for abonnentene Hittil har det ikke vært rare greiene å finne om Svin på internett. Det lille som har stått på Norsvins hjemmeside har ikke vært spesielt aktuelt og lett tilgjengelig. Det har vært kommersielle grunner til at det aldri har vært aktuelt å legge hele bladet ut på nett. Svin er et abonnementsblad som lever av abonnements- og annonseinntekter. Svin skal fortsatt trykkes på pent papir også i framtida, men gjennom nettsatsingen ønsker vi å utvide tilbudet til leserne. Som abonnent skal du få merverdier ved å kunne lese bladet og søke på artikler via internett. Samme løsning som dagsaviser bruker Svin lanserer nå en løsning som likner på den mange dagsaviser har brukt i flere år. For å få til dette har vi inngått et samarbeid med React Solutions AS i Hamar, et selskap som har lang praksis med å presentere dagsaviser på nett. Ved å velge denne teknologien får vi en atskillig mer avansert og brukervennlig nettløsning enn den du får ved å legge bladene ut i PDF-formater, en løsning som mange blader og tidsskrifter har valgt. Pilotprosjekt med Svin Det er ikke mange internettselskaper som har erfaring med å legge ut fagblader på denne måten. React Solutions AS var villig til å gjennomføre et pilotprosjekt med Svin, nettopp med tanke på å vinne erfaring som kan komme andre kunder til gode senere. Sidene er derfor ikke ferdig utviklet, men vi mener at grunnlaget er såpass bra at det er forsvarlig å åpne svineportalen.no nå. Sidene og alt inn- PILOTPROSJEKT: React Solutions AS har lang erfaring i å publisere dagsaviser på nett, men det er første gang selskapet lager nett sider for et fagblad som både inneholder et innebygget redaksjonelt system og automatisk videreformidling til trykkeri. Svin har derfor vært et pilotprosjekt, og her er tre av de som har vært involvert i prosessen. Fra venstre Finn Øynes, Idetrykk AS, og Jan Gudbrandsen og Magne Johansen, begge React Solutions AS. 8 svin 4/2010

9 d i v e r s e Slik går du fram på ) Gå inn på holdet på dem vil i starten være åpne for alle som registrerer seg som bruker. Vi håper at leserne og brukerne vil ta i bruk det nye verktøyet, og vi håper at mange kommer med tilbakemeldinger og kommentarer, positive så vel som negative. Alt i Svin pluss andre fagartikler Alle hovedartikler i Svin vil havne på I første omgang har vi fått lagt ut artiklene fra og med 2009 og fram til i dag. Bilder i gamle artikler vil kunne ha dårlig oppløsning, men det som kommer av nytt innhold vil se penere ut. Nye utgivelser av bladet vil, med en liten forsinkelse, legges ut etter hvert som de kommer. Men det stopper ikke med det. Også andre fagartikler fra Norsvins fagavdeling som ikke får plass i bladet vil etter hvert bli lagt ut på svineportalen. Portalen åpner for at også andre informasjonskilder kan knytte seg til etter hvert. Målet er det samme som for det trykte bladet; nemlig at Svin skal være svineprodusentenes førstevalg når det gjelder å holde seg oppdatert om det som rører seg i faget og næringa. Svineportalen skal gi deg som leser merverdi. Åpen nettside i starten Fra lanseringen 28. mai vil være åpent tilgjengelig for alle som registrerer seg. Målet er å få tilbakemeldinger og reaksjoner fra leserne og brukerne som gjør at vi kan luke bort svakheter, og forsterke gode sider. Etter en åpen periode i sommer vil vi stenge den åpne tilgjengeligheten for alle. 2) Trykk på Registrer deg under «Pålogging». 3) Fyll inn alle felt med Rød pil, og trykk «Registrer bruker». Velkommen som bruker av Gjennom et passordbeskyttet system vil alle som er betalende eller registrerte abonnenter fortsatt få tilgang til hele bladet og alt som måtte ligge der av fagartikler i hele abonnementsperioden. normin FERRO-PASTA Oralt jerntilskudd med melkesyrebakterier til smågris Fordeler Ingen injeksjonsskader Lav stressfaktor Enkel å håndtere Lav diaréfrekvens FERRO-PASTA mer enn bare jerntilskudd! Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf svin 4/2010 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Og nå som n nesten var avvent... Dere har sikkert hørt historien om bonden som synes hesten sin åt for mye og var alt for dyr i drift. Han var glad i hesten, og hadde stor nytte av den, men kostnadene ved den tynget og bekymret ham. Så fant han ut at han kanskje kunne venne den av med å spise, hvis han bare tok det trinnvis og sakte. Derfor satte han i gang og ga hesten litt mindre for, dag for dag. Han synes prosjektet virket lovende, helt til han en dag kom ned i stallen og fant hesten død. «Det var da som pokker, og akkurat nå som den nesten var avvent 'a gitt!», sa bonden. Jeg vet ikke hvorfor denne historien renner meg i hu akkurat nå i disse tider med ny jordbruksavtale og ny stortingsmelding om norsk mat- og landbrukspolitikk under utarbeidelse. Eller jo, det er jo nettopp fordi den historien ligner litt på den landbrukspolitikken som i praksis blir ført her i landet, så klart. Det er faktisk økende oppslutning og forståelse for et aktivt og disktriksmessig sterkt jordbruk her i landet. Dette både i befolkningen flest og blant politikerne. I Soria Moria-erklæringen står det for eksempel å lese at man skal utvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket. Videre at man skal sikre et landbruk med variert bruksstruktur gjennom en klar distriktsprofil, for å nevne noe. Likevel er det en realitet at over halvparten av de norske svineprodusentene har sluttet i løpet av de ti siste årene. Tilsvarende utviklingstrekk er å finne i praktisk talt samtlige av de øvrige produksjoner i landbruket. I praksis er det i norsk landbruk skjedd en omstilling de siste tiår som man ikke finner maken til i noen annen næring. Sakte men sikkert «avvenner man hesten». Dette skjer i det stille uten stor ståhei, i motsetning til når det for eksempel legges ned et skipsverft eller en nærbutikk i lokalsamfunnet. Noen har etter hvert begynt å bekymre seg for hvordan det etter hvert vil bli seende ut på bygdene våre når man hverken evner eller vil holde ved like store, engang så vakre røde låver og flotte hvite våningshus, ganske så uhensiktsmessige for både moderne gårdsdrift og for et økonomisk familieliv. For forfallet har allerede begynt å komme. Og dette vil, uten et reelt inntektsløft i landbruket, øke på i fart og omfang i årene fremover. Derfor må «avvenningslinjen» som praktiseres i lys av dagens stortingsmelding om mat og landbruk, byttes ut med politikk som legger til rette for at norske bønder må få et løft inntektsmessig på linje med øvrig ansatte i næringslivet. I skrivende stund er det ikke avklart om bondeorganisasjonene velger å bryte med regjeringen eller forhandle på basis av statens tilbud. Okke som vil jeg påstå at det er trekk ved statens tilbud som ligner på straffereaksjoner overfor en næring som febrilsk prøver tilpasse seg en stadig tøffere framtid. Jeg tenker på reduksjonen i dyretallsstøtte generelt, og ikke minst på forslaget om å redusere dyretallstøtten spesielt i Jærdistriktet. Reduksjon i Nord- Norge-tilskuddet virker også som et tilsvar på at organisasjonene strekker seg langt på fellesskapets alter for å betale likt til sine produsenter, enten de holder til her eller der. Gledelig for norske svineprodusenter er det at det ser ut til at det gis rom for økt målpris. Noe annet hadde vært en skandale. Dette i lys av de kostnadsøkningene man har hatt, spesielt på kraftfôr. At målprisene også kan tas ut i markedet bør det ikke herske noen som helst tvil om. Så må næringa på kammerset gjennom omsetningsavgift og markedsregulerende tiltak raskt få en svineproduksjon i balanse. For marginene til å tåle dyr overproduksjon finnes ikke lenger! Til det er den norske svinenæringa for nære det stadiet som vi innledningsvis skrev at hesten var i; nemlig «nesten avvent!» 10 svin 4/2010

11 p r o d u s e n t r e p o r t a s j e r En av årets beste svineprodusenter BEST: Duang Chai og Atle Myhre la om til kombinert produksjon i fjor, og stakk av gårde med prisen for beste smågrisbesetning aller første driftsåret. HØYDE: Gården ligger fint på en høyde med god utsikt mot sør og vest. For første gang kan Svin her presentere en av årets tre beste svineprodusenter. Atle og Duang Chai Myhre vant Ingriskåringen som produsenten med det beste resultatet for smågristilvekst. Tore Mælumsæter Kvanvik, Vest-Agder svin 4/

12 p r o d u s e n t r e p o r t a s j e r Forts. fra forrige side I fjor var første året med kombinert produksjon. Tidligere drev Atle og Duang Chai satelittbesetning i purkering, samtidig med at de produserte melk til ei kvote på liter. Konsentrerte seg om grisen Jeg følte at jeg hadde lyst til å konsentrere meg om grisen, og ta del i hele produksjonskjeden. Det føltes riktigere i forhold til interessen, sier Atle Myhre. Sammen med kona Duang Chai driver de kombinert produksjon på om lag 70 purker i Kvanvik, en mils kjøring vest for Flekkefjord, og de har barna Stina (7), Andreas (4) og Aleksander (1). Og omleggingen må åpenbart ha gått godt, for de stakk like godt av gårde med den første av tre helt nye priser som Ingris deler ut for første gang i år. Myhre fikk prisen for beste smågrisbesetning, og det er særlig lavt fôrforbruk, lav dødelighet og god tilvekst som gjorde at de nådde helt til topps i vektingen mellom de beste. Kriteriene for valg av vinnere kan du lese mer om på neste side. Uventet Dette var jo morsomt, og veldig uventet, sier Atle Myhre til Svin.De har brukt den siste tida til å bygge opp besetningen. Myhre overtok garden i 2004, og da var driftsopplegget smågrisproduksjon som satellittbesetning i purkeringen på Sørlandet ved siden av melkeproduksjonen. Noe av det første Myhre gjorde var å bygge ferdig en ny smågris/slaktegrisavdeling med tre like avdelinger á 180 slaktegriser i hver avdeling. Dette huset, som faren til Atle startet byggingen av, er for øvrig ett av få slaktegrishus i Norge med naturlig ventilasjon. Lufta tas inn øverst på langveggene, og trekkes ut gjennom lufteåpning i mønet. Det er varmekabler i gulvet og overdekning til grisene, men Atle erkjenner at det kan være en utfordring å holde temperaturen oppe vinterstid. Da skjøter de på med byggtørkevifter for å holde koken når avvente griser skal inn. Det er tørrfôring i alle husene. Hjalp med tilskuddsvarme Da huset var nytt i 2005 slet vi en del med avvenningsdiare. Men etter av vi begynte med tilskuddsvarme når vi fikk inn avvente griser så gikk det bedre. Griser som er sjuke tar vi ut i sjukebingen dager etter avvenning fôres grisene manuelt i langtro. Vi bruker også en del halm de første dagene. Selv om det er utfordringer med et slikt hus, er det også fordeler. Hvis vi ser bort fra de tøffeste dagene med kulde og vind, så er det luftig og godt inneklima størstedelen av året. Det blir også en fredelig og rolig atmosfære i et hus hvor det ikke er vifter som uler og går, sier Atle Myhre. TOUGHBOOK: Atle registrerer alle data på toughbook en sin. Her er det også lagt inn regneark som brukes til supplerende informasjon. Gris i alle hus Det er om lag 70 purker i sju ukers puljedrift på garden. Fødeavdelingen er i det gamle grisehuset, og det er bygd en overgang mellom fødeavdelingen og det nye slaktegrishuset. Det gamle kufjøset er bygd om til drektightets- og gjeldpur- FLERE: Dette er en av flere ammepurker som Myhre bruker for å ta vare på de aller minste. 12 svin 4/2010

13 a v l O G S e m i n keavdeling. Et par gamle siloer skal etter hvert rives ut herfra for å gi enda bedre plass til purkene. Det var ku og melkeproduksjon på garden fram til januar 2009, så Myhre har brukt det siste året til å bygge opp den nye grisebesetningen. De første drektige purkene kom fra Jæren før jul i 2008, så derfor ble det ikke full produksjon i fjor. De første grisungene ble avvent i april, så det var stort sett bare førstekullspurker som var i sving. Det faglige støtten og rådgivningen han har fått fra Erik Jensen i Forum Gris-miljøet på Jæren har betydd mye for Myhre. Jeg følte at produksjonen kom bra i gang. Tidligere har vi slitt med adenomatose, men det hadde vi heller ikke store problemer med i fjor, sier Atle Myhre. NATURLIG: Det er ikke mange slaktegrishus i Norge som har naturlig ventilasjon, men på Kvanvik i Flekkefjord finner du ett av dem. OVERSIKT: Denne tavla gir oversikt over faktiske resultater i forhold til oppsatte mål. Det skal føres opp ei ny linje med grisingsprosent i tillegg til de som allerede står der. Årets Besetning premisser for kåring Hvordan kåres årets besetning? Kjekt å vite for alle som vil kaste seg inn i konkurransen til neste år! Anders T. Øfsti Norsvins fagavdeling Norsvin Beregningen er bygd opp ut fra basisverdier for tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, dødelighet og dekningsbidrag. Basisverdiene er realistiske gjennomsnittsverdier fra Ingris-oppgjør, og dekningsbidraget er hentet fra Svins siste Grisebørs. Sjølve beregningen tar i bruk marginalverdier for de samme parametrene. Avhengig av om produsenten har tall som er bedre eller dårligere enn basisverdiene, får han et tillegg eller trekk i «DB indeks». Produsenten med høyest «DB indeks» er vinneren. Tabell 1. Basisverdier og marginalverdier. Kategori Tilvekst Fôrutnyttelse Kjøttprosent Dødelighet DB Slaktegris 950 2,75 60,7 1,5 269 Smågris 500 1,80 1,8 374 Marginalverdier Kr/gram Kr/FEn Kr/% Kr/% Slaktegris 0, ,00 Smågris 0,17 7 7,50 Eksempel på beregning av «DB-indeks» for slaktegris. Dyre Johan Tilvekst Fôrutnyttelse Kjøttprosent Dødelighet DB Slaktegris 970 2,60 60,3 1,2 Smågris ,75 60,7 1,5 269 Tillegg/fratrekk ,80 +3, DB-indeks 305 svin 4/

14 d r i f t s l e d e l s e Ingris 2009 Årets beste besetninger Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin For første gang i historien kåres årets besetninger i Norge basert på Ingrisresultater. I våre naboland har dette lenge vært en årlig tradisjon. Data som sendes til sentralt Ingrislager er hver enkelt bondes eiendom, og skal i utgangspunket kun inngå en del av større gjennomsnittsberegninger. Enkeltprodusenters resultater vil aldri bli offentliggjort uten at den enkelte produsent har gitt tillatelse til dette. Vi vil derfor presisere at i forbindelse med premiering og offentliggjøring av de beste resultatene i Svin, har alle disse besetningene blitt forespurt og gitt sitt samtykke til at resultatene settes på trykk. Smågris Årets beste besetning med smågrisregistreringer har Atle Myhre. Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og Plassering Navn Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst Dødelighet, % omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Det er kun 34 besetninger som har registrert fôrforbruk hos smågris, slik at vi har valgt å lage ei liste over de fem beste besetningene. Det som kjennetegner Myhres tall er god tilvekst, lavt fôrforbruk og ikke minst svært lav dødelighet i smågrisperioden. Vinnerbesetningen har en daglig tilvekst som er 65 gram høyere en gjennomsnittet, et fôrforbruk som er 0,32 FE per kilo tilvekst lavere enn gjennomsnittet, og et tap som er 1,6 prosentpoeng lavere enn snittet. Slaktegris Vinneren av kåringen av beste slaktegrisresultater heter Arne Sesseng, og han er i en klasse for seg selv. Det utrolig lave fôrforbruket er mest i øyenfallende. Sessengs griser bruker hele 0,73 FE mindre fôr på å vokse en kilo sammenlignet med gjennomsnittet i Ingris. Vinnerbesetningen har også en svært høy daglig tilvekst kombinert med DB, indeks Innvekt, kg Utvekt, kg Antall griser 1 Atle Myhre 539 1,70 0, ,0 39, Martin Skovseth 518 1,81 0, ,2 31, Solfrid og Espen Revfem 526 1,91 0, ,1 30, Margrete/Sigbjørn Alsvik 507 1,88 0, ,0 31, Heieren Hans Kr ,83 1, ,3 33,1 717 Gjennomsnitt alle i Ingris 474 2,02 1, ,5 31, høy kjøttprosent. Tilveksten i denne besetningen er snaut 250 gram høyere per dag enn hos gjennomsnittet i Ingris. På samme måte som for smågris, er resultatene vektlagt og omregnet til et dekningsbidragsindeks hvor også kjøttprosent er tatt med i beregningene. Purker Det lar seg gjøre å oppnå toppresultater også under norske forhold. Landets beste besetning finnes hos Sissel og Trond Mehus med 30,22 beregna avvente per årspurke i Mehus produserer dermed 7 griser mer per årspurke enn gjennomsnittet i Ingris, og hvis vi kikker ned mot den dårligste tredjedelen er avstanden nesten 11 griser per årspurke. Besetningene er rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke» som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene. Nøkkel tallet innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første gangs bedekning fram til avvenning og utslakt ing etter siste kull. Vinnerbesetningen skiller seg ut ved å ha både store kull og tunge griser ved avvenning. Sammenlignet med gjennomsnittet i Ingris har de nesten 2,5 grisunger mer avvent per kull. I tillegg har de god grisingsprosent, høyt antall kull per årspurke, og lite tomdager. Plassering Navn Daglig tilvekst, gram FE kg tilvekst Kjøttprosent Dødelighet, % DB, indeks Innvekt, kg Slaktevekt, kg Kasserte, % 1 Arne J. Sesseng ,01 61,2 1, ,3 79,6 0, Bjørn Ole Inderberg 980 2,50 61,5 0, ,9 77,7 0, Øystein Apeland ,43 59,8 1, ,2 84,9 0, Ole Jonny Rugsveen ,54 60,4 1, ,0 77,3 0, Stein Erik Meisingset ,49 59,6 1, ,4 73,8 1, Jørgen Medlien ,46 58,9 1, ,5 87,7 0, Lars Magne Blikra 992 2,55 60,6 1, ,5 79,7 0, Gaute Halleland 944 2,50 60,1 1, ,6 74,4 0, Tormod Holtmoen 971 2,57 60,2 0, ,3 74,9 0, Knut Helmer Feltstykket ,48 58,6 1, ,5 77,7 0,6 501 Gjennomsnitt alle i Ingris 942 2,74 59,1 1, ,5 79,5 0,5 927 Antall griser Ant. årspurker % 1. kull Plassering Navn Bergna avvente per årspurke Levendefødt per kull Dødfødt per kull Avvent per kull Alder ved avvenning Vekt ved avvenning % tap fram til avvenning Tomdager per kull Grisingsprosent inkl. solgt drektige 1 Sissel og Trond Mehus 30, ,0 15,3 0,9 13, ,2 13, ,4 2, Kjell Skuterud 28, ,4 14,5 1,0 13, ,7 10, ,7 2, Line og Atle Hopstad 28, ,1 13,4 1,1 12, ,0 7,8 7 94,8 2, Jon Arne Lesund 28, ,0 14,4 1,3 12, ,0 12, ,3 2, Margrete og Sigbjørn Alsvik 28, ,4 14,1 0,9 12,4 33 9,9 11,7 9 91,4 2, Clara Agnete Hveem 28, ,9 13,4 1,2 12, ,1 6, ,0 2, Anne Grete Jørgensen 28, ,6 13,7 0,9 12,4 34 9,9 9,1 9 91,0 2, Steinar Pedersen 27, ,3 13,9 0,7 12, ,0 12, ,1 2, Bjørn Gevelt 27, ,9 13,3 0,8 11, ,1 10,5 8 87,7 2, Jens Gaute Aarbø 27, ,5 14,2 1,3 12,0 33 9,8 15,5 6 93,0 2, Gjennomsnitt alle i Ingris 23, ,5 12,7 1,2 10,8 33,7 14,9 18,7 81,4 2, Kull per års - purke IngrIsingsalder 14 svin 4/2010

15 Smågrisfôr er en investering i god utvikling av smågrisens fordøyelses- og vekstpotensial. For å kunne ta ut dette må det brukes spesielle råvarer og tilsetningsstoffer. Hallgeir Sterten Felleskjøpet Fôrutvikling I store griseproduserende land, som for eksempel Danmark, brukes normalt tre ulike smågrisfôrblandinger med fallende proteininnhold i perioden fra fødsel til 35 kg levende vekt. I Norge brukes tradisjonelt kun én blanding fra fødsel til omsetning eller flytting. Derfor bør smågrisfôret vårt tilpasses ulike miljøforhold i besetningene heller enn smågrisens varierende proteinbehov avhengig av levende vekt og alder. Helse og produksjonsresultater Dårlig miljø og feil valg av smågrisfôr kan føre til helseproblemer. Under ugunstige miljøforhold, bruker smågrisen mer energi på å takle omgivelsene enn under ideelle forhold. Dette vil føre til redusert tilvekst. En kan til dels korrigere, og dermed øke tilveksten, ved å velge et fôr med høgere energiinnhold og lavere proteinnivå. Store kull med låge fødselsvekter Økt kullstørrelse har ført til reduserte fødselsvekter. Dette gjør det ekstra utfordrende å oppnå høge avvenningsvekter og dermed problemfri avvenning. Smågrisfôrets betydning for å oppnå ønsket avvenningsvekt har økt. Dette fordi purka ofte ikke klarer å produsere nok melk til å dekke smågrisens tilvekstpotensial de siste to ukene før avvenning. Lite utvikla fordøyelseskanal Smågris har en lite utvikla fordøyelseskanal. Det vil si at syreproduksjon i magesekk, enzymproduksjon og immunstatus i tarmen ikke har nådd optimalt nivå. Dermed er det lågere fordøyelighet og opptak av næringsstoffer hos smågris sammenlignet med slaktegris. Dette er årsaken til at vi bruker råvarer tilpasset smågrisens fordøyelsessystem. Dette innebærer høg fordøyelighet, lågt fiberinnhold og strenge krav til lågt innhold av antinæringsstoffer. Enzymtilsetning gir økt næringsverdi Enzymer er viktige i fordøyelsen for å gjøre næringsstoff tilgjengelig. Grisen produserer enkelte enzymer sjøl og kan lett utnytte f. eks stivelse, mens den ikke har enzymer for å bryte ned ulike typer fiber. Disse kan tilsettes i fôret og øke fordøyeligheten av korn. Andre enzymer bryter ned proteiner til enkle aminosyrer og reduserer innholdet av antinæringsstoffer i fôret. Et smågrisfôr tilsatt de rette enzymene vil dermed frigi mer energi og protein enn uten tilsetningen. Videre vil innholdet av antinæringsstoffer bli redusert, noe som igjen bedrer tarmhelsen og gir økt fôropptak. Økt tilvekst med enzymtilsetning Vi har nettopp avsluttet et forsøk ved Senter for husdyrforsøk (UMB), der vi undersøkte effekten av enzymer i fôr til smågris. Resultatene viste at det enzymtilsatte fôret ga en sikker økning i fôropptak og daglig tilvekst på henholdsvis 11,9 % og 13,0 % (78 g/dag) i perioden fra avvenning til seks uker etter avvenning (Figur 1 og Figur 2). I tillegg var det fastere gjødsel med enzymtilsatt fôr. f ô r i n g O G S t e l l Smågrisôr for høg tilvekst og god helse Ingen jubel for bedre økonomi I 2009 ble resultatet for danske svineprodusenter en gjennomsnittlig avregningspris, etterbetaling inkludert, på 9,39 danske kroner (DKK) per kilo. Gjennomsnittlig kostnad for å produsere den samme kiloen var 10,13 DKK. Tapet per gris ble derfor i gjennomsnitt 60 kroner, eller 74 øre kiloen, melder det danske fagmagasinet Svin. Forventningene til 2010 er ikke store, men kanskje kan det nærme seg en netto gevinst på 9 kroner grisen. Dette vil naturligvis bedre dekningsbidraget, men den økte inntjeningen kan fort dampe vekk som følge av høyere renter og andre kostnadsøkninger. Jubelscenene lar derfor vente på seg. Melkeprodukter reduserer faren for diaré Format Robust 150 er en ny spesialblanding som anbefales brukt for å forebygge avvenningsdiaré, ødemsjuke eller andre fordøyelsesproblemer hos smågris. Dette smågrisfôret inneholder melkeprodukter med høgt innhold av melkesukker. Smågrisen har enzymer i tarmen som er i stand til å fordøye melkesukker. Det at smågrisen får tilført melkesukker også etter at den mister purkemelka, vil bidra til å redusere faren for diaré. I tillegg er råvarene i Format Robust 150 tilpasset fordøyelsessystemet til smågrisen med blant annet en optimal blanding av organiske syrer som bidrar til god tarmhelse. Økt lønnsomhet Et flertall av smågrisprodusentene har lenge sagt at de kan betale hva som helst for et smågrisfôr bare det gir høg tilvekst og god helse. Men med økte kraftfôrpriser, spesielt på smågrisfôr samt dårligere produksjonsøkonomi, har flere blitt mer opptatt av pris i tillegg til kvalitet. Med de nye Formatsmågrisblandingene tilsatt enzymer og revidert næringsinnhold og råvarevalg, vil en kunne registrere en forbedring av forholdet mellom kvalitet og pris, og økt lønnsomhet i smågrisproduksjonen. Figur 14Effekt av enzymtilsetning i smågrisfôr på fôropptak 700 Daglig tilvekst, gram 700 Daglig tilvekst, gram Standardfôr Fôr med enzym 200 Standardfôr Fôr med enzym Figur 24Effekt av enzymtilsetning i smågrisfôr på daglig tilvekst 25 Fôropptak, Kg 25 Fôropptak, Kg Standardfôr Fôr med enzym 0 Standardfôr Fôr med enzym svin 4/

16 f ô r i n g O G S t e l l Vel flere slaktegriser er med i Ingris Det går likar no... I hvert fall med tanke på antall nye medlemmer som registrerer tilvekst og fôrforbruk på smågris og slaktegris i tilvekstdelen i Ingris. Fôrforbruket er stabilt, mens daglig tilvekst viser en nedgang. Signe Lovise Thingnes Prosjektleder Norsvin Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Flere som registrer Også i år ser vi en gledelig økning i antall svineprodusenter som registrerer fôrforbruk og tilvekst i Ingris. Dette er viktige nøkkeltall hvis man skal ha full oversikt over egen produksjon. I år er slaktegristallene basert på tall fra 190 avdelinger fordelt på 153 besetninger med registrering av tilvekst. I tillegg har 126 av disse besetningene også fôrregistrering i sine avdelinger. Dermed er det mer enn flere slaktegris i grunnlaget for årets beregninger sammenlignet med fjoråret, men her er det fortsatt plass til flere. Nytt av året er at besetninger som har felles registrering fra avvenning og frem til slakt har fått egen tabell med oversiktsresultater. Vi ser også en gledelig økning i antall som registrer tilvekst og fôrforbruk i smågrisavdelingen. Årets beregninger er basert på data fra 52 avdelinger fordelt på 52 besetninger. Til tross for denne gledelige økningen, er det fortsatt så få besetninger med at enkelt besetninger kan gi store utslag. [tabell 2] slaktegrisresultater inndelt i grupper etter daglig tilvekst Beste 25% Rangert etter daglig tilvekst Beste 1/3 Midtre 1/3 Datagrunnlaget består av 190 avdelinger fra 153 besetninger med registrering av tilvekst. Dårligste 1/3 Antall avdelinger Antall slaktegriser per avdeling Vekt innsett, kg 30,8 31,1 30,3 30,4 Slaktevekt, kg 79,5 79,7 79,7 79,3 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,60 2,65 2,74 2,78 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 59,0 59,1 58,9 59,2 Døde, % 1,3 1,2 1,5 2,2 Kasserte, % 0,3 0,4 0,4 0,6 [tabell 3] slaktegrisresultater inndelt i grupper etter fôrforbruk per kg tilvekst Beste 25% Rangert etter fôrforbruk per kilo tilvekst Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall avdelinger Antall slaktegriser per avdeling Vekt innsett, kg 30,0 30,0 29,9 31,7 Slaktevekt, kg 79,3 79,3 79,9 79,1 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,53 2,56 2,74 2,91 Fôrdager per slaktegris Kjøttprosent 59,0 59,2 59,0 59,0 Døde, % 1,7 1,8 1,6 1,9 Kasserte, % 0,4 0,5 0,5 0,5 Datagrunnlaget består av 151 avdelinger fra 126 besetninger med fôrregistrering. [tabell 1] landsresultater slaktegris År Antall besetninger Antall slaktegriser per besetning Antall slaktegriser Vekt innsett, kg 29,7 29,1 30,0 29,7 30,5 Slaktevekt, kg 75,1 74,7 77,9 79,4 79,5 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 2,69 2,66 2,74 2,74 2,74 Ant. besetninger med fôrregistrering Ant. slaktegriser med fôrregistrering Fôrdager per slaktegris ,4 90,3 91,4 Kjøttprosent 56,6 56,9 56,5 56,7 59,1* Døde, % 1,8 1,6 1,3 1,5 1,7 Kasserte, % 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 Tallene er beregnet på bakgrunn av besetninger som har hatt registreringer på minst ett innsett. Fôrforbruket på stedet hvil I år ser vi en liten nedgang i daglig tilvekst sammenlignet med de to foregående årene. For 2009 ligger gjennomsnittlig daglig tilvekst på 942 gram per dag (tabell 1). Fôrforbruket har nå ligget på samme nivå de tre siste årene, men tabellen under viser at det er fullt mulig å redusere fôrforbruket med 0,14 FEn per kg tilvekst slik som er tilfellet for de 25 % beste slaktegrisprodusentene som er med i årsstatistikken (tabell 2 og 3). Det er en liten nedgang i daglig tilvekst hos alle gruppene vist i tabell 2, men vi ser også en økning i antall fôrdager. Også fôrforbruket per kg tilvekst 16 svin 4/2010

17 f ô r i n g O G S t e l l er litt høyere hos alle gruppene i tabell 3 sammenlignet med fjoråret. Landsresultater for besetninger som registrerer felles tilvekstdata for smågris og slaktegris fra avvenning og frem til slakt sees i tabell 4. Økning i antall fôrdager Årets nøkkeltall for smågrisdelen viser at vi har en «all time high» i antall besetninger som leverer data til sentral lager, dette er en utvikling vi håper skal fortsette. Gjennomsnittsvekt ved avvenning er 10,5 kg i år som i fjor og salgsvekten er [tabell 5] landsresultater smågris også den samme med 31,4 kg. Gjennomsnittlig antall fôrdager har økt med nesten tre dager sammenlignet med fjoråret (45,3 dager i 2009), dette gjenspeiles også i et høyere fôrforbruk per kg tilvekst (2,02 FEn/kg) og en lavere daglig tilvekst (474 g/dag). Se tabell 5. Mye og hente på tilvekstregistreringer Selv om landsresultatene viser at det er små forandringer i tilvekst og fôrforbruk totalt sett har vi forbindelse med utarbeidelsen av årsstatistikken sett at det er År Antall besetninger * 42* Antall smågriser per besetning Antall smågriser Vekt ved avvenning, kg 10,3 10,3 10,1 10,2 10,5 10,5 Vekt ved avgang, kg 28,4 29,8 30,1 30,0 31,4 31,4 Daglig tilvekst, gram FE per kg tilvekst 1,87 1,88 1,84 1,81 1,89 2,02 Fôrdager per smågris ,6 42,3 45,3 Ant. besetninger med fôrregistrering Ant. smågriser med fôrregistrering Prosent døde 2,3 2,0 1,5 1,1 1,8 1,8 * ) Datagrunnlaget for 2009 består av 52 avdelinger fra 42 besetninger som har registrert tilvekst i smågrisdelen. Datagrunnlaget for 2008 bestod av 44 avdelinger fra 34 besetninger som hadde registrert tilvekst i smågrisdelen. enorme forskjeller ulike besetninger. Har du et akseptabelt fôrforbruk? Har du samme tilvekst eller har den falt på samme måte som for gjennomsnittet? Ved løpende registreringer har hver enkelt mulighet til å optimalisere drifta i sin besetning og dermed få bedre økonomi i svineproduksjonen. Har du registreringer vil du raskt kunne oppdage og dokumentere om det skulle skje noe uheldig med fôr, helse eller miljø. [tabell 4] landsresultater-slaktegris. Besetninger med felles registrering fra avvenning til slakt 2009 Antall besetninger 4 Antall slaktegriser per besetning 1143 Antall slaktegriser 4572 Vekt innsett, kg 12,1 Slaktevekt, kg 78,2 Daglig tilvekst, gram 755 FE per kg tilvekst 2,75 Antall besetninger med fôrregistrering 3 Antall slaktegriser med fôrregistrering 3521 Fôrdager per slaktegris 115 Kjøttprosent 59,0 Døde, % 2,4 Kasserte, % 0,3 En milepæl er nådd 23,0 beregna avvente per årspurke Resultatene for Ingris i 2009 viser tidenes resultat for norske purker. I gjennomsnitt avvente hver årspurke 23,0 smågriser. Framgangen skyldes både flere kull per årspurke og større kull. Signe Lovise Thingnes Prosjektleder Norsvin Solveig Kongsrud InGris-konsulent Norsvin Tidenes resultat 2009 er det beste året noen sinne når det gjelder produksjonsresultater hos norske purker og svineprodusenter (tabell 5). Vi har nådd en milepel med 23 beregna avvente per årspurke. Totalresultatet er dermed 0,4 flere grisunger per årspurke sammenlignet med året før. Den store framgangen skyldes både at kullene har blitt større, og at antall kull per årspurke har økt. Antall levendefødte per kull er økt med 0,1 til 12,7 i snitt per kull. Samtidig har gjennomsnittlig antall avvente per kull steget 0,1 til 10,8. Reproduksjonsresultatene viser en fin forbedring. Grisingsprosenten har økt med 1,6 prosentpoeng og har for første gang i historien passert 80 på landsbasis. Når grisingsprosenten stiger og flere purker kommer med kull, reduseres samtidig både omløpsprosenten og antall tomdager per kull. Besetningsstørrelsen fortsetter å stige og strukturrasjonaliseringen ser ut til å gå fortere enn noen gang i svineproduksjonen. I 2009 var hadde besetningene 87 årspurker i gjennomsnitt når purkeringene er inkludert i tallene og 67 årspurker uten purkeringene (figur 2). Mange gode besetninger Uten purkeringer Når besetningen grupperes etter hovednøkkeltallet som er «antall beregna av- Med purkeringer vente per årspurke» ser vi at de beste 10 besetningene har økt med 0,1 og produserer i gjennomsnitt 28,7 avvente Uten purkeringer Med purkeringer per årspurke (tabell 6). Beste 25 % av besetningene har samme resultat som året før med 25,8 beregna avvente per årspurke. [fig.1] antall ingrismedlemmer Figuren 400 viser antall besetninger som ikke er utmeldt, og 200som har sendt inn data etter [fig. 70 2] antall årspurker per besetning ,18 2,17 svin 4/ ,17 Uten purkeringer Med purkeringer Uten purkeringer Med purkeringer 2,16 2,18 2,15 2,15 2,16

18 f ô r i n g O G S t e l l [tabell 5] landsresultater purker Antall besetninger Antall årspurker per besetning Beregnede avvente griser per årspurke 22,5 22,7 22,7 22,4 22,6 23,0 Døde av utmeldte purker, % 6 6,5 5,3 7,0 8,0 8,4 Kull per årspurke 2,14 2,15 2,15 2,14 2,16 2,17 Levendefødte per kull 12,3 12,4 12,4 12,5 12,5 12,7 Dødfødte per kull 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 Avvente per kull 10,5 10,6 10,6 10,6 10,7 10,8 Døde fram til avvenning, % 15 14,5 14,4 14,9 14,7 14,9 Alder ved avvenning 34 34,2 33,6 34,1 33,9 33,7 Prosent førstekull 37 36,6 37,0 35,6 36,1 37,5 Dager fra avvenning til 1. bedekning 7 6,5 6,4 7,8 7,0 6,9 Tomdager per kull 21 20,7 20,3 21,0 20,1 18,7 Omløpsprosent 9 8,1 8,3 8,4 8,3 7,7 Omløps% inkl. utm. oml./ikke drektig 14 13,1 12,3 13,4 13,2 12,6 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 78 78,6 78,7 78,2 78,5 80,1 Grisingsprosent, inkl. solgt drektig 80 80,1 80,0 79,4 79,8 81,4 I statistikken for er duroc- og yorkshirebesetninger fjernet fra beregningen. Duroc er heller ikke inkludert i Dette vitner om at det er mange norske besetninger med svært gode produksjonsresultater, og den beste besetningen oppnåde 30,2 beregna avvente per årspurke. Deles besetningene inn i 1/3-deler ser vi en gledelig utvikling ved at resultat forskjellen mellom gruppene har blitt mindre. Den beste 1/3-delen har økt med 0,1 gris til 25,3, mens den dårligste 1/3-delen har økt med 0,5 avvente og ender på 19,3 beregna avvente per årspurke i snitt. I flere år før dette har trenden vært at de beste har blitt bedre og de dårligste har blitt dårligere. Selv om spredningen mellom gruppene er noe redusert, er forskjellen fortsatt betydelig. Det betyr at mange besetninger har et stort potensiale for bedre resultater. Oppland beste fylke Det er regionale forskjeller og beste fylke i 2009 er Oppland med 24,9 beregna avvente per årspurke (tabell 7). Dette er en økning på 0,5 griser i forhold til året før. I Oppland var det ved utgangen av medlemmer i Ingris, og i gjennomsnitt hadde hver besetning 130 purker i gjennomsnitt. Inkludert i disse tallene er også to purkeringer. Opplandsbesetningene kjennetegnes med store kull, lite tap og høy grisingsprosent. Etter Oppland i fylkesstatistikken følger henholdsvis Nordland med 24,5, og Møre og [tabell 6] besetninger inndelt i grupper etter beregna avvente per årspurke Romsdal med 24,2 beregna avvente per årspurke. Purkeringene i landet produserte i gjennomsnitt 23,5 beregna avvente per årspurke og hadde 10,8 avvente per kull. Fatland på topp Når besetningene kategoriseres etter slakteritilhørighet er Fatland klart best (tabell 8). Fatlands 34 besetninger produserte i ,5 beregna avvente per årspurke i gjennomsnitt. Deretter følger Nortura Nord og Nortura Vest, med henholdsvis 23,3 og 23,1 beregna avvente per årspurke. Det som kjennetegner Fatlandbesetningene er flere kull per årspurke gjennom høy grisingsprosent, lite omløp og tomdager. Økt oppslutning For tredje år på rad er det medlemsøkning i Ingris (figur 1). Ved utgangen av 2009 var det 994 medlemmer noe som er 46 flere enn året før. Det var 470 besetninger som hadde data for hele året og som inngår i nøkkeltallsberegningene for purker. Dette er noen færre besetninger en året før, men samtidig ser vi en svært gledelig økningen i antall besetninger som registrerer tilvekstdata for smågris og slaktegris. Ingrissystemet har nå data fra 85,6 prosent av avlspurkene og 43,4 prosent av besetningene med purker i Norge. Dette er en bra andel, men det er plass til mer data på sentralt lager. Disse dataene er blant annet viktig for prognosearbeidet, forskning og utvikling som senere kommer alle til gode purker og 32 avvente Det var åpent hus hos Simon Højs nye smågrisbedrift ved Varde på vest-jylland i Danmark i mars. Hyologisk forteller at det er 2100 purker her, og de to siste månedene har det vært avvent vel 32 griser per årspurke. Høj er bekymret for framtida og konkurransekraften til dansk svineproduksjon. For eksempel er det for liten konkurranse på fôrtilbudssiden. Dette kan presse prisene opp, og anbud fra utenlandske leverandører må derfor vurderes. Høj er også forundret over at det bygges så mange store nye landbosentre rundt omkring. «Det er jo snart flere rådgivere enn produsenter», sier han. Gruppe Alle Alle Topp 10 Beste 25 % Beste 1/3 Midtre 1/3 Dårligste 1/3 Antall besetninger Antall årspurker per besetning Ber. avvente griser per årsp urke 22,6 23,0 28,6 25,8 25,3 23,0 19,3 Døde av utmeldte purker, % 8,0 8,4 8,8 8,0 8,7 7,8 8,8 Kull per årspurke 2,16 2,17 2,28 2,27 2,25 2,18 2,03 Levende fødte per kull 12,5 12,7 13,9 13,1 13,0 12,6 12,2 Dødfødte per kull 1,2 1,2 1,0 1,1 1,1 1,2 1,3 Avvente per kull 10,7 10,8 12,4 11,5 11,4 10,7 10,0 Døde fram til avvenning, % 14,7 14,9 10,8 12,6 12,6 15,2 18,1 Avvenningsalder 33,9 33,7 33,2 32,9 32,9 33,6 35,0 Prosent første kull 36,1 37,5 31,7 34,0 34,6 38,5 40,9 Dager fra avvenning til 1. bed. 7,0 6,9 5,0 5,5 6,0 6,7 8,6 Tomdager per kull 20,1 18,7 10,7 11,9 13,1 17,4 29,2 Omløpsprosent 8,3 7,7 2,6 5,3 6,1 6,8 11,3 Oml. % inkl. utm. oml./ikke dr. 13,2 12,6 6,7 8,7 9,6 12,3 17,9 Inngrisingsalder, dager Grisingsprosent 78,5 80,1 87,5 86,3 84,9 80,2 72,6 Grisings%, inkl. solgt drektig 79,8 81,4 87,5 87,1 85,8 81,7 74,1 Det ligger purker bak tallene for 2009 og purker bak tallene for svin 4/2010

19 [tabell 7] landsresultater purker resultater per fylke Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark og Aust-Agder Rogaland og Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Hele landet Antall besetninger Beregnet avv. per årspurke Antall årspurker per besetning Kull per årspurke Døde av utmeldte % Dødfødte per kull Levendefødte per kull Avvente per kull Døde til avvenning % f ô r i n g O G S t e l l Alder ved avvenning % 1.kull Dager fra avv. til bedekning Tomdager per kull Omløps% ,4 8,0 2,15 12,4 1,1 10,5 15,3 35,1 32,4 6,7 19,1 8,9 14, ,4 79, ,1 7,6 2,19 12,7 1,1 10,7 15,4 34,5 30,9 5,9 16,4 7,4 12, ,1 83, ,0 8,0 2,19 12,5 1,2 10,6 14,6 34,4 32,1 5,3 16,3 8,5 13, ,9 81, ,3 8,6 2,19 12,6 1,4 10,8 13,9 34,3 31,5 5,8 16,1 8,1 12, ,1 82, ,8 8,7 2,18 12,7 1,2 10,6 16,4 34,2 32,8 7,6 18,3 7,2 12, ,2 81, ,9 9,3 2,18 12,9 1,3 10,7 17,1 33,8 36,0 7,5 17,2 6,6 11, ,0 83, ,4 8,7 2,20 12,8 1,0 11,2 12,2 33,4 30,3 7,6 17,6 8,6 11, ,3 83, ,9 7,0 2,20 12,9 1,1 11,3 12,5 33,4 30,5 6,5 16,6 7,7 10, ,3 84, ,0 6,0 2,15 12,3 1,1 10,6 13,6 32,4 38,0 7,0 22,9 10,4 15, ,7 78, ,8 8,7 2,11 12,6 1,1 10,9 13,8 32,4 36,5 6,2 26,3 8,9 14, ,6 78, ,7 7,9 2,10 12,3 1,3 10,2 17,2 35,1 43,6 6,5 23,4 9,2 15, ,4 78, ,1 7,2 2,12 12,7 1,4 10,5 17,5 35,0 43,8 7,1 20,9 8,3 14, ,1 79, ,8 11,1 2,07 12,0 1,2 9,8 18,4 34,0 43,0 7,2 26,7 7,9 15, ,2 78, ,5 14,6 1,97 12,3 1,2 10,2 17,2 34,6 40,2 8,2 34,9 10,6 20, ,3 74, ,7 6,7 2,16 12,4 1,2 10,8 13,2 33,2 37,6 7,9 20,9 9,0 13, ,6 77, ,4 6,8 2,19 12,5 1,2 10,8 13,2 33,1 39,4 7,8 17,5 7,8 12, ,6 80, ,9 9,1 2,15 12,7 1,4 11,0 13,4 34,2 36,8 6,9 20,1 6,8 11, ,4 80, ,9 11,1 2,13 12,9 1,3 11,0 14,6 33,8 38,9 9,5 22,1 4,9 10, ,1 82, ,4 4,3 2,14 12,6 1,2 10,7 15,3 34,1 36,5 7,6 20,8 6,5 13, ,1 80, ,8 7,5 2,12 12,6 1,2 10,7 14,8 33,9 39,0 6,4 22,6 6,5 12, ,6 77, ,0 11,4 2,12 12,5 1,0 11,0 12,5 33,9 30,8 6,8 21,9 9,0 11, ,0 78, ,2 18,3 2,17 13,0 1,0 11,3 13,1 33,1 29,4 6,9 18,6 10,1 12, ,8 80, ,5 5,1 2,09 12,1 1,3 10,3 14,4 33,8 40,7 8,3 25,3 12,0 16, ,5 76, ,7 7,2 2,10 12,3 1,4 10,5 14,6 33,7 48,0 8,7 24,8 10,4 14, ,4 78, ,2 8,2 2,16 12,5 1,2 10,5 15,6 33,9 38,1 6,3 20,0 8,5 12, ,6 80, ,7 7,3 2,18 12,6 1,1 10,6 15,9 33,6 41,6 5,9 18,0 7,9 12, ,3 81, ,1 8,6 2,21 12,9 1,1 11,1 14,4 32,4 40,7 5,4 17,5 4,2 10, ,4 81, ,5 9,4 2,23 13,0 1,1 11,2 13,8 32,4 44,7 5,1 15,2 4,2 10, ,1 82, ,7 6,1 2,04 12,5 1,1 10,5 16,3 33,2 40,6 6,7 30,8 8,1 15, ,8 72, ,4 10,3 2,07 12,4 1,3 10,3 16,9 32,4 31,8 5,9 28,0 7,6 16, ,7 74, ,6 8,0 2,16 12,5 1,2 10,7 14,7 33,9 36,1 7,0 20,1 8,3 13, ,5 79, ,0 8,4 2,17 12,7 1,2 10,8 14,9 33,7 37,5 6,9 18,7 7,7 12, ,1 81,4 Grisings% inkl. solgt drekt Oml.% inkl. utmeldte omløpet/ ikke drektige Inngrisingsalder Grisings% [tabell 8] resultater per slakteriorganisasjon Antall besetninger Antall årspurker per besetning Døde purker av utmeldte % Beregnet avv. per årspurke Kull per årspurke Levendefødte per kull Dødfødte per kull Avvente per kull Døde til avvenning % Alder ved avvenning % 1.kull Avvenning til bedekning Tomdager per kull Fatland ,9 23,5 2,22 12,8 1,2 10,8 15,4 33,5 37,5 8,2 14,6 5,1 10, ,6 85,0 Furuseth ,0 21,4 2,13 12,6 1,2 10,6 15,8 34,1 42,2 7,6 21,5 8,9 14, ,8 79,9 Midt-Norge Slakteri ,1 21,1 2,16 12,4 1,1 10,3 17,0 34,1 46,9 6,6 19,1 8,0 13, ,7 80,3 Nortura Nord ,3 23,3 2,18 12,7 1,1 10,8 14,8 33,2 40,6 6,1 18,4 7,7 12, ,8 81,0 Nortura øst ,7 23,0 2,16 12,7 1,2 10,8 15,3 34,1 33,5 6,6 19,2 7,8 13, ,7 81,9 Nortura vest ,7 23,1 2,16 12,5 1,3 10,8 13,4 33,4 39,5 7,9 19,2 8,1 12, ,9 80,2 Prima Jæren ,5 22,7 2,20 12,3 1,3 10,5 14,2 32,4 43,4 5,8 16,9 7,8 15, ,1 79,9 Hele landet ,4 23,0 2,17 12,7 1,2 10,8 14,9 33,7 37,5 6,9 18,7 7,7 12, ,1 81,4 Omløps% Grisings% inkl. solgt drekt Oml.% inkl. utmeldte omløpet/ ikke drektige Inngrisingsalder Grisings% Har du storfe, gris eller sau? Vi inviterer til eit godt og lønsamt samarbeid! Vi treng meir slakt. Ta kontakt med oss for informasjon om våre gode leveringsvilkår, nødslaktordning og raske oppgjør. Ring / eller slakt@nordfjord-as.no Ønskjer du avtale om gardsbesøk av vår representant ring svin 4/

20 f ô r i n g O G S t e l l Kraftfôr Trøndelag Vi er ikke urasjonelle Eksisterende konkurrenter i Trøndelags kraftfôrmarked reagerer på enkelte av utspillene i Svin fra initiativtakerne bak Tipppel 09 som jobber for å få bygge en ny og moderne kraftfôrfabruikk i Verdal. Erling Mysen Frilansjournalist Daglig leder i Norgesfôrkjeden, Erik Harsem, er en av de som reagerer. Samtidig presenterer Norgesfôr Orkla investeringsplaner i Trøndelag. I selskapets siste magasin omtales detaljerte planer om bygging av ny fabrikk for fjørfefôr i Orkanger. Kapasiteten blir tonn kraftfôr, og prislappen beregnet til 9 2 millioner. Trippel 09 har til sammenligning kostnadsberegnet sitt anlegg til 150 millioner for en produksjon på tonn til alle tre dyreslag. Jeg vil ikke kommentere Trippel 09 sitt kostnadsoverslag, men blir overrasket hvis de greier å bygge kapasitet rimeligere enn Norgesfôr Orkla. Tre kraftfôrslag er også mer komplisert enn ett med dagens innskjerpede krav, sier Harsem. Norgesfôrkjeden er ikke direkte involvert i planene i Orkla. De ulike Norgesfôraktørene er selvstendige enheter. Våre hovedoppgave er innkjøp, fôrutvikling, kvalitet, markedsføring og opplæring. Dette er en bransje som krever kompetanse og kvalitet, understreker Harsem. Norgesfôr må antakelig ha lyktes ganske bra. I flere fylker på Østlandet har i hvert fall kjeden nå over 50 prosent markedsandel på fjørfefôr. Planene om ny fjørfefôrfabrikk i Orkanger betyr også at det indirekte frigjøres kapasitet til svinefôr på andre anlegg. Han reagerer også på hvordan Trippel 09 omtaler konkurrentene som urasjonelle. Man kunne gjerne ønske seg en mer rasjonell fôrindustri i Norge. Men vi må bygge på det vi har, og det blir stadig foretatt rasjonaliseringer. Vi kan ikke sette strek og starte med blanke ark her. datamix dm6000 våtfôring Vår styrke din trygghet! Med fokus på gris A-K MAsKiner leverer det du trenger for effektiv fôring AV gris Brukervennlig og nøyaktig utfôring basert på vekt Fasefôring for både våt og tørr Vektbasert fasefôring på ventilnivå, tørrfôring Mulighet for både restriktiv-, ad lib våt- og tørrfôring Samme styring kan benyttes til våt- og tørrfôring i samme besetning Alternativ med restløs våtfôring; ingen fôrrester i rørsystem gir ferskere fôr og bedre hygiene Forberedt for styring av mølle og blandeanlegg for produksjon av eget fôr Enkel og praktisk besetningsstyring Håndholdt datamaskin, PDA, for enkel registrering og oppfølging transpork dm6000 Multifase tørrfôring trenger du service på ditt fôringsanlegg: Morten Myhrås midt-/nord Tlf Ole Hauge sør/vest Tlf Terje Bleka øst Tlf Per Øyvind Bjønnes øst Tlf Morten Lende servicesjef Tlf Vi kan tilby: Service våtforing og tørrfôring Serviceavtaler våtforing, tørrforing og ventilasjon Oppgradering av styringer Datamix Vask/desinfeksjon av våtfôringsanlegg skiold skivemøller og utstyr for hjemmemaling Optimal struktur på fôret til alle dyregrupper Alltid ferskt fôr fra kontrollerbare råvarer Reduserte fôrkostnader Stor kapasitet Kan male kornet direkte til våtfôrtank / tørrmixer Kan styres automatisk fra fôringsanlegg, også mht valg av struktur på kornet (grovt til purker, fint til slaktegris) Lang holdbarhetstid på alle slitedeler Lavt strømforbruk Leverer komplette systemer med mølle, renseri og skruer alt styres av ditt Datamixanlegg ta kontakt for gode tilbud! 20 svin 4/2010