innflytelse i det offentlige beslutningsapparat. På den andre siden er en sterk etnisk identitet en verdi fordi det gjenspeiler at mennesker har tro

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "innflytelse i det offentlige beslutningsapparat. På den andre siden er en sterk etnisk identitet en verdi fordi det gjenspeiler at mennesker har tro"

Transkript

1

2 Sammendrag Tema for denne hovedfagsoppgaven er fulanienes marginale samfunnsposisjon i Maasina området i det sentrale Mali. Som innfallsvinkel til å studere dette temaet, har jeg sett på kvinnenes rolle i etablering og videreføring av etnisk identitet og i ett videre perspektiv; hvilke muligheter Malis politikk legger for fulanienes integrasjon i det moderne storsamfunnet. Oppgaven bygger på kvalitativt datamateriale samlet inn i perioden november 1996 til februar 1997 og november For å få innsikt i hvilke faktorer som kan forklare fulanienes marginale samfunnsposisjon har jeg gitt en bred beskrivelse av miljøet. Jeg tar opp sosiale, materielle og kulturelle betingelser som har hatt betydning for fulanienes utforming av etnisk identitet, og beskriver etnisk identitet slik den kommer til uttrykk blant kvinnene. Lange samtaler og intervjuer er oppgavens viktigste datainnsamlingsmåte, men også trykte og utrykte dokumenter er brukt. Fulaninomadene i det sentrale Mali lever i en verden hvor usikkerhet er en del av deres hverdag. Tørke, utarming av beiteområder og manglende politiske tiltak for nomadebefolkningen vanskeliggjør en integrering i det moderne storsamfunnet. I Mali er det for eksempel få fulaninomader som kan lese og skrive; man antar at bare mellom en og to prosent av nomadebarna går på skole. Fra å være tidligere kvegeiere er det mange fulaninomader som har gått over til å bli betalte gjetere, ofte med en svært lav lønn. I tillegg har den maliske stat gjennom en ny desentraliseringslov, gjort jord og vannressurser til gjenstand for forhandling. Desentraliseringen utfordrer de tradisjonelle avtalene som alltid har eksistert mellom kvegfolket, fiskerfolket og jordbruksfolket. Dette skaper grobunn for konflikter knyttet til fordelingen av jordressurser. Historisk sett har imidlertid fulaniene hatt stor økonomisk, politisk og religiøs innflytelse; både som tidligere krigsherrer og senere som religiøse ledere. På tross av at de i dag har mistet både politisk og økonomisk makt, fremstår de likevel for omverdenen med en svært sterk etnisk identitet. II

3 Når det gjelder spørsmålet om etnisk identitet, er det et svært sammensatt og omfattende begrep. Jeg har derfor valgt å konsentrere meg om kvinnenes rolle som kulturbærere. Min påstand er at fulanikvinner på en særskilt måte har bidratt til å konservere og formidle tradisjonell fulanikultur, uttrykt via normsystemet pullaaku. Dette kan ha bidratt til deres marginalisering. I denne sammenhengen ser jeg på hvilken posisjon og rolle kvinnene har i fulanisamfunnet. Jeg trekker frem de menneskelige ressursene de er i besittelse av og peker på kvinnenes sosiale og økonomiske makt og innflytelse. Ved å undersøke hvordan kvinnene henviser til kulturelle normer i forhold til livsfasene barndom, ekteskap og alderdom, kommer det frem hvilken betydning kulturelle normer har for etableringen og videreføringen av etnisk identitet. Når de adelige fulbekvinner beskriver andre grupper som de sorte, kan det være uttrykk for et bevisst ønske om å markere avstand til det samfunnet de lever i. Sett i dette perspektivet er det mulig å hevde at fulanienes marginalisering er selvvalgt; ved å hevde sin etniske identitet gir de seg selv en marginal posisjon. Fulanienes kulturelle normsystem pullaaku forsyner dem med et selvbilde hvor det å være overlegen er legitimt og noe å etterstrebe. I et land som Mali, hvor de materielle ressursene er knappe, vil det være vanskelig å utforme en politikk som tar hensyn til de ulike etniske gruppers behov. Samtidig er det viktig å ikke overse hvilken lokal kunnskap som eksisterer i lokalmiljøet og som kan utnyttes i kampen for bedre levekår. Denne undersøkelsen viser at uten en grunnleggende forståelse for de verdier, normer og kunnskaper som eksisterer blant nomadefulaniene, vil det være vanskelig å aktivere de kunnskaper og muligheter til forandring som er innbakt i fulanienes kultur. Avslutningsvis drøftes det hvorvidt det er fulanienes nomadiske levemåte og etniske identitet som i seg selv er et uttrykk for marginalisering, eller om det er statens politikk overfor fulaniene som er årsak til marginaliseringen. Oppgaven konkluderer med at etnisk identitet blant fulaniene i Mali både er en verdi og en begrensning. Ved å henvise til kulturelle særegenheter markerer fulaniene klare grenser og avstand til det samfunnet som omgir dem. Å opprettholde kulturelle tradisjoner er slik sett en begrensning fordi det ekskluderer dem fra de posisjoner og stillinger som kunne gitt dem en mulighet for III

4 innflytelse i det offentlige beslutningsapparat. På den andre siden er en sterk etnisk identitet en verdi fordi det gjenspeiler at mennesker har tro på egne evner og egenskaper. Tar en utgangspunkt i etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået, evner man kanskje å se at selv de ressursløse har mulighet for å skape forandring i den verden de lever i. IV

5 Forord Denne hovedfagsoppgaven er resultatet av en lang og spennende reise i ett annet folks kultur, levemåte og tenkesett. Det er mange som fortjener en påskjønnelse. Jeg er takknemlig for den kunnskapen andre har vært villig til å dele med meg både i Mali og i Norge. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til Ibrahima Sankaré som har skrevet ut og oversatt alle intervjuene fra fulfulde til fransk. Takk for at du inkluderte meg i storfamilien din og åpnet dørene til en dypere forståelse av fulaninomadenes levemåte. Takk til Det Norske Misjonsselskap og Kåre Lode som gav meg muligheten til å gjennomføre denne studien. Takk også spesielt til mine maliske medarbeidere; Boubacar Ba for tilrettelegging og faglige innspill, og Kadidia Djenepo for uvurderlig hjelp og støtte under feltarbeidet. Misjonær-kollegiet i Mission Evangélique Luthérienne Au Mali (MELM) takkes også for trofast å ha lånt ører til mine mange faglige utlegninger underveis. En stor klem fortjener hovedveileder Mariken Vaa for konstruktiv og inspirerende veiledning under alle de ulike fasene av arbeidet med oppgaven! Takk til Nordiska Afrikainstituttet i Uppsala for tildeling av en måneds studentstipend i februar Her fikk jeg mange nødvendige faglige innspill og korrektiver; ikke minst av den etniske sørlendingen Endre Stiansen takk for at du tok på deg oppgaven som uformell biveileder og geleidet meg gjennom farefullt farvann. Takk også til: Gunvor Berge for nyttige kommentarer og samtaler i den tidlige fasen av oppgaven, Trond Vedeld som raust delte sine kunnskaper, litteratur og kontakter med meg, Inger Marie Hagen og Anne Ryen for faglige innspill som satte mot i meg da jeg trengte det mest, og ansatte ved Det Norske Misjonsselskaps kretskontor i Kristiansand for kontorplass og godt arbeidsmiljø. Spesielt takk til Berner Lindeland som utrettelig har lest korrektur og hjulpet med oversettelse av franske sitater. Takk også til Randi Eilertsen for illustrasjoner, Irene Lia for design av forsiden og Jens Arne Rakkestad for data assistanse. Til sist en stor klem til Thomas og Vetle som de siste månedene har måttet leve med en distré og fraværende hustru og mor. Takk for tålmodighet og tillit. Kristiansand 19/ Kristin Tellefsen Eng. V

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... I Forord... IV Innholdsfortegnelse V Forkortelser IX 1. INNLEDNING Introduksjon Problemformulering Kvinner som aktører Fulanikvinnene i malisk litteratur og poesi Fulaniene i den akademiske litteraturen Studier av kulturell identitet Studier av økologiske og politiske vilkår Taabital pulaaku; Organisasjonen for bevaring av kulturell enhet Motivasjonen for studien Krisestempelet av fulanisamfunnet Kvinnenes posisjon Forbindelsen mellom kulturen og personen i afrikansk tenkning Analytiske perspektiver Aktørperspektivet Kulturanalyse Anvendelse av kulturbegrepet på mitt materiale Etnisitet Begrepene kultur, etnisitet og ressurser Oppbygning av oppgaven UNDERSØKELSESOPPLEGG Valg av tema og felt Tid og gjennomføring Betydningen av tillit i innsamling av data Forskerrollen Landsbymiljøet VI

7 2.5 Utvalg av informanter Andre kilder ved datainnsamlingen Ordløse data Lokale studier og rapporter Samtaler med ressurspersoner Kritikk av samtalemetoden Noen begrensninger ved undersøkelsen PRESENTASJON AV FELTOMRÅDET Maasina deltaet Økologiske forhold og årstids variasjoner Vandringsmønster Sosiale grupper De røde fulanier fulbe wodeebe De sorte fulaniene; fulbe baleebe Kastene og handelsfolket De tidligere slavene Fra krigshøvdinger til religiøse ledere "Fulaniriket" ( ) Opprettelsen av teokratiet diina ( ) Sedentarisering Sesongvandring Bruksrettigheter til jord og utmark Oppsummering FULANIENE SOM MARGINAL ETNISK GRUPPE Et samfunn i krise? Politiske forhold: Desentralisering og demokrati Økonomiske forhold fra eier til betalt gjeter Undervisning En landsby til besvær? Den typen som selv i dag ikke eier jord er en fulani Ressurser sett i forhold til teorier om interessekonflikt Kvinner og ressurser De ressursløse har også makt Kvinner som økonomiske aktører Kvinner som politiske aktører Kvinneforeningenes sosiale funksjon i landsbyen Solidaritet som ressurs Oppsummering VII

8 5. DEN STORE OG DEN LILLE TRADISJONEN På leting etter fulaniidentitet Pul(l)aaku med en eller to l'er..? Kampen mellom frykten for skam og lysten på ære Er pullaaku kun for de som kaller seg fulbe? Islam og pullaaku to veier og to sannheter? Den store og den lille tradisjonen: Forholdet mellom islam og pullaaku Hvor viktig er islam for fulaniidentitet? Oppsummering LIVSFASER OG IDENTITET Barndommen i fulanimiljøet Kvinners holdninger til barns arbeid Kvinners forhold til eget arbeid i barndommen Når begynner og slutter barndommen? Overgangsfaser Fra jente til kvinne Fra gutt til mann Ekteskapet Syn på polygami «Hvorfor hate henne som hverken overgår deg i vekt eller styrke»? Elsker, elsker ikke «Man sier at hvis du går ut så er det ikke for å more deg, men for å jakte på andres menn» Alderdommen «Jeg synes jeg er gammel fordi jeg skammer meg for å gjøre en del ting» De gamle blir forfulgt av sykdom Betydningen av respekt i alderdommen Oppsummering HVEM ER EN GOD FULANIKVINNE? Skjønnhet Den elegante Den vakre Symbolsk makt «Vi drar for å konkurrere om hvem som er vakrest.» Personligheten Tilbakeholdenhet Bluferdighet Utholdenhet Stolthet VIII

9 7.3 Å tro på seg selv Å være rettferdig kontra å utvise respekt Rettferdighet kontra solidaritet Viten kontra uvitenhet Oppsummering FULANIENES DILEMMA; ADELIGE OG FATTIGE Årsaker til marginalisering og uttrykk for marginalisering Politiske retningslinjer som årsak til marginalisering? Etnisitet og identitet som uttrykk for marginalisering Stereotypienes sosiale funksjon Etnisitet som strategi Lokale løsninger på integrasjonsproblemet Oppbygging av kvegfarmer en tilpasningsstrategi? Avslutning LITTERATURLISTE I VEDLEGG 1.Spørreskjema.VII 2.Ordliste...XV IX

10 Forkortelser APESS: Association pour la Promotion de l Elevage au Sahel et en Savane. APDF: Association Pour les Droits de la Femme CIPEA: Centre International Pour l Elevage en Afrique KN: Kirkens Nødhjelp MELM: Mission Evangélique Luthérienne au Mali ONG: Organisation Non Gouvernementale ODEM: Opération du Développement de l Elevage dans la région du Mopti. UNICEF: United Nations Children s Fund X

11 Innledning 1. Innledning 1.1 Introduksjon. I kjølvannet av nasjonalistiske bevegelser som har gått forut for de afrikanske frigjøringsprosesser, er det blitt hevdet at mange afrikanere ville forsake sin etniske tilknytning og innta en plass som borgere innlemmet i nasjonalstaten. Det har imidlertid vist seg at den moderne staten ofte fungerer på en måte som mer utelukker enn integrerer etniske grupper. Overfor knappe statlige ressurser hevder lokale eliter sin etniske gruppes spesielle behov. (VerEecke, 1993a). Tema for denne oppgaven er fulanienes marginale samfunnsposisjon i Maasinaområdet i det sentrale Mali. I denne sammenheng er det to sider ved marginaliseringen jeg vil drøfte. På den ene siden betydningen av etnisk identitet sett i lys av kvinnenes rolle som kulturbærere, på den andre siden, og i ett videre perspektiv, hvilke betingelser fulaniene lever under i den moderne staten. Fulaniene er et folk som utgjør en av de største etniske gruppene i Vest-Afrika. De kan lokaliseres fra Mali og Senegal i vest til Kamerun og den Sentralafrikanske Republikken i øst. De har på grunn av iøynefallende kulturelle verdier, språk, utseende og tilknytning til nomadisk levemåte, blitt viet særskilt oppmerksomhet i den akademiske litteraturen. 1

12 Innledning Et eget normsystem, pullaaku 1, har plassert fulaniene i en kategori hvor adjektivene unike og usedvanlige nærmest har blitt synonymt med det å være fulani (Ogawa, 1993). At fulaniene i tillegg virker å være svært opptatt av å hegne om sine kulturelle verdier har resultert i en rekke studier som behandler deres integrasjon eller manglende sådan, i nasjonalstaten (Dupire, 1981,1994; Frantz, 1993; Bierchenk, 1992 ). Fulaniene har ulike navn alt etter hvor man befinner seg og hvilket språk som snakkes. De blir i engelsk litteratur kalt fulani, franskspråklige kilder kaller dem peul, mens den lokale benevnelsen på dem er fulbe pl. pullo sg 2. Mange forbinder fulaniene med en omflakkende nomadetilværelse, men det finnes mange bofaste fulanier og fulanier som bare deler av året er ute på vandring. I Moptiområdet i Mali, der jeg foretok mine undersøkelser, er fulaniene hovedsaklig pastoralister eller agro-pastoralister 3. En del av året holder de til i Nigerelvas innlandsdelta 4, og en del av året lever de på vandring med store kvegflokker i Saharas randsone. Når mennene er ute på de lengste vandringene, blir kvinnene tilbake i landsbyen for å passe barn, syke og gamle. Men kvinnene er sjelden mer enn fire måneder i landsbyen, da stenger de leirhusene og tar frem bunten med lange, bøyelige trestokker som i månedene fremover skal fungere som reisverk for stråhyttene deres. Utstyrt med kjørler, tepper og annet nødvendig utstyr, begir de seg på vandring sammen med ektefelle og familie til leirplassene og beiteområdene de har brukt i generasjoner.vandringene er 1 Det eksisterer ulike stavemåter av dette begrepet :Pulaaku og pullaaku. Oversettelsene forholder seg i litteraturen bare til pulaaku. Breedveld (1995 :1) har laget dette sammendraget av lingvistikkens oversettelse av begrepet : fysiske trekk og moralkode («type physique peul ; code moral peul») (Noye, 1989 :125), fulanihet («fulaniry») (Taylor, 1932 :59), og totaliteten av karakteristiske kvaliteter ved Fulbe («ensemble de qualités caractéristiques des peuls») (Zoubouko, 1980:404). Jeg har valgt å oversette pullaaku med normsystem i stedet for moralkode og bruker denne stavemåten. Når jeg diskuterer hva andre har skrevet om dette begrepet bruker jeg deres stavemåte; pulaaku. Se for øvrig kapittel fem for en nærmere diskusjon av ulike oversettelser og tolkninger av dette begrepet. 2 Jeg kommer i fortsettelsen til å benytte den engelske benevnelsen fulani. I tilfeller hvor det er nødvendig å skille mellom ulike sosiale grupper benytter jeg lokale benevnelser. 3 Pastoralister kan defineres som en gruppe mennesker som lever av å holde husdyr. Geiter, sauer, kyr, hester eller kameler er de vanligste dyrene det blir drevet oppdrett med. Disse lever av å beite på naturlige beitemarker. Pastoralisme er en betegnelse for levesett og produksjonssystem (Galaty & Johnson, 1990:1). Agro-pastoralister betegner folk som baserer sitt produksjonssystem på både jordbruk og husdyr (Davies, 1996). 4 Delta er et våtmarksområde. 2

13 Innledning fulanienes måte å tilpasse seg de mulighetene naturen gir. Det er ikke nok beiteområder i nærheten av landsbyen, derfor er de tvunget til å være mobile. Nomader har alltid måttet forholde seg til sårbare og upålitelige omgivelser (Bruijn &Dijk, 1995).Varierende nedbørsmengder skaper usikkerhet i forhold til beitemarker og vann for dyrene. Usikkerheten er blitt en del av hverdagen som fulaninomadene har inkorporert i sin levemåte. De flytter i forhold til regnets årssyklus og befinner seg til enhver tid der de beste beitemarkene er å oppdrive (Benjaminsen, 1998). Nomadenes vilkår er blitt endret de siste årene. Først og fremst har langvarige tørkeperioder sørget for å redusere de naturlige beitemarkene (Bruijn & Dijk, 1994), dessuten møter stadig flere fulanier politiske retningslinjer som ikke tar hensyn til deres tradisjonelle levemåte (Forgellinis,1997). Etter at Mali i 1992 fikk en demokratisk styreform har myndighetene vedtatt en ny omfattende desentraliseringsreform. Ifølge denne blir nomadene stilt overfor nye kommunegrenser og regler for beiteområder. En innvending som har vært reist, er at reformen ikke tar hensyn til nomadens behov for fleksibilitet og mobilitet (Cissé, 1998; Kintz og Traoré, 1993; Benjaminsen, 1998). De to faktorene som likevel har hatt, og på lang sikt kanskje vil ha størst betydning for fremtiden til nomadene, er knyttet til undervisning og økonomi. I dagens Mali tar ikke skolepolitikken hensyn til nomadenes avhengighet av å være mobile for å overleve og å opprettholde sine kulturelle verdier (Sankaré1998b; Lode1996:39) 5. Offentlig statistikk viser at 43% av Malis samlede befolkning i skolepliktig alder kan lese og skrive. Men, statistikk over lese-og skriveferdigheten blant landets ulike etniske grupper eksisterer ikke, man antar likevel at nivået blant fulaniene er betraktelig lavere enn i andre etniske grupper. Hvordan kan en forklare at flesteparten av fulanibarna aldri lærer å lese og skrive, samtidig som et av de viktigste målene til den maliske staten er skolegang for alle? Mangler det politisk vilje til å handle i forhold til nomadesamfunn? Kan 5 Lode (1996) baserer her sine analyser på de tre nordligste regionene i Mali. På bakgrunn av undersøkelser foretatt i Moptiregionen 1985/86 bekrefter han imidlertid at skolesituasjonen for fulaniene i Moptiregionen kan parallellføres (personlig kommentar, ). Se for øvrig kapittel fire for denne diskusjonen. 3

14 Innledning forklaringer til det alarmerende lave lese-og skrive-nivået søkes i fulanienes mistilpasning til et skolesystem bygd over fransk lest eller i fulanienes kulturelle verdier? Nær 80 % av økonomien i regionen Mopti hviler på husdyrhold og fiske (Sankaré, 1998a). Disse virksomhetene blir i hovedsak drevet av fiskerfolket bozo, og fulaniene som driver med kveg. Den daglige økonomien til fulaniene har tradisjonelt blitt forvaltet og skapt ved melkesalg som kvinnene står for. Melkesalget har for mange kvinner den senere tid gått drastisk ned som følge av utarming av beitemarkene i Moptiområdet. Kyrne gir ikke like mye melk som før. Resultatet er at den tradisjonelle melkehandelen har veket plass for en økende handel med kjøtt. Kvinnenes tilgang til ressurser er endret, og basisen for deres økonomi er forskjøvet fordi det er menn som forvalter inntektene av kjøtt (Sankaré, 1998a). Som jeg peker på i kapittel fire, bidrar kvegdrift til en anselig del av Malis bruttonasjonalprodukt. Det er likevel ingen prosjekter av betydning som søker å utvikle oppdrettsvirksomhet i undersøkelsesområdet. Staten og en rekke utviklingsorganisasjoner handler som om den rikdommen kveget og fisken representerer, var underordnet (Kintz og Traoré, 1993:43). For fulaniene i det sentrale Mali er deres kultur i stor grad knyttet opp mot verdiene: kyr, byrd og geografisk mobilitet. Hvorvidt en fulani eier kveg eller ikke, hvorvidt han tilhører en adelig slekt, og hvorvidt han er bofast eller ikke, legger premissene for kommunikasjon og samhandling. Fulanienes syn på seg selv og andre er sterkt forankret i disse kulturelle verdiene. Med dette som referanseramme er det jeg i denne oppgaven tar opp det konkrete innholdet i fulanienes kultur uttrykt via pullaaku, et begrep definert som et normsystem for korrekt oppførsel. Jeg er spesielt interessert i å undersøke hvordan ulike aktører og grupper i praksis forholder seg til og bruker dette normsystemet. I denne sammenhengen har jeg lagt vekt på å undersøke hvordan kvinnene henviser til pullaaku i dagliglivet og i sosialiseringen av barn. Pullaaku er grunnleggende for etablering av identitet og grunnlaget for fulanienes selvbilde. 4

15 Innledning 1.2 Problemformulering Målsettingen for denne oppgaven er å tegne et bilde av det miljøet fulaniene lever i, med spesiell vekt på å beskrive kvinnekulturen i fulanisamfunnet. Jeg skal se på hvordan kvinnene individuelt og som gruppe bidrar til å etablere etnisk identitet og hvordan normer anvendes i sosiale situasjoner. Jeg ser på hvordan formidling av kunnskap, normer og verdier bevares og formidles videre relativt uforandret. I tillegg skal jeg skissere de rammene kvinnene forholder seg til ved å presentere sider ved statens politikk som har innflytelse i fulanienes hverdag. Mer presist kan spørsmålsstillingen formuleres slik: Hvilken rolle spiller fulanikvinnene i etablering og videreføring av etnisk identitet? Hvilket forhold er det mellom politiske strukturer, økologiske betingelser og etnisk identitet? Denne problemstillingen gjenspeiler at kvinnene som enkeltindivider deltar i en større sammenheng, både som aktører i forhold til fulanisamfunnet og det maliske storsamfunnet. Jeg har lagt vekt på å fremstille det miljøet og de rammene som kvinnene må forholde seg til. Stølen (1991:4) argumenterer for at det er vanskelig å analysere individuell atferd uten å søke etter forklaringsfaktorer på ulike nivåer. Det betyr i denne sammenhengen at etnisk identitet slik den kommer til uttrykk på individnivået, vanskelig kan forstås uten at en tar hensyn til offentlige retningslinjer som tilbyr få muligheter for fulaninomadene til integrering i storsamfunnet. Jeg skal tydeliggjøre de ulike sammenhengene ved å dele opp oppgaven i ulike delmålsetninger. Når det gjelder sosiale strukturer som har hatt og har innflytelse på fulanienes hverdag, skal jeg se på følgende: a) Hvordan fulanienes fortid som herskere har bidratt til en sterk identitet b) Hvilke konsekvenser myndighetenes politikk knyttet til undervisning, økonomi og desentralisering har hatt for fulanienes integrasjon i det moderne storsamfunnet. 5

16 Innledning c) Hvordan etnisk identitet mobiliseres når fulaniene opplever at sentrale goder som beitemarker og vann trues av desentraliseringsreformen. d) Hvilken betydning innholdet i normsystemet pullaaku har for fulanienes selvbilde. Disse fire strukturene på makronivået har jeg valgt å gjøre rede for først i oppgaven fordi det da er lettere å forstå etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået. Mine delmålsetninger i forhold til det første spørsmålet mitt innebærer: a) Å se på hvilke ressurser kvinnene har og hvordan de disponerer dem. b) Å undersøke hvordan kvinnene refererer til normsystemet pullaaku i dagliglivet og i sosialiseringen av barn. c) Å identifisere hvilke oppfatninger fulbe kvinner har av andre sosiale grupper. d) Å vise hvilken betydning utseende og moralske egenskaper har for markering av etniske grenser. e) Å drøfte betydningen av kvinnenes tro på seg selv og sine egenskaper. På sett og vis gjenspeiler problemstillingen at det eksisterer to nivåer av makronivået; både de politiske og økologiske strukturer i fortid og nåtid, og normsystemet pullaakus innflytelse på menneskelig handling. Hovedvekten i det empiriske materialet er hvordan felles tankegods praktiseres på individnivået. Jeg diskuterer hvorvidt kvinnenes handlinger alltid er normstyrte eller om de i noen tilfeller handler overveiende instrumentelt. Sammenhengen mellom politiske og økonomiske strukturer på makronivået og etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået, kan fremstilles som to påstander: A) Det er på grunn av fulanienes levemåte og deres status som herskere i fortiden, at etnisk identitet blant fulaniene i dag er sterk. B) På tross av en marginal samfunnsposisjon i dagens Mali, er det kvinnenes praksis og deres rolle som kulturbærere som gjør at etnisk identitet likevel opprettholdes og videreføres. 6

17 Innledning Lokale og internasjonale studier viser at min spørsmålstilling er aktuell. Den samfunnsvitenskapelige interessen for etnisk identitet blant fulaniene er høyst levende. Før jeg går over til å presentere noen av de forfatterne jeg mener har bidratt med viktig empirisk forskning om dette emnet, skal jeg mer inngående gjøre rede for hvorfor jeg har rettet fokus mot kvinnene. 1.3 Kvinner som aktører. Kvinnenes innflytelse, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet er fremtredende i nasjonal og internasjonal litteratur som omhandler de tradisjonelle nomadesamfunnene fulanier, tuareger og maurere. Fulanikvinnen Ba Konaré (1993:29-30) hevder blant annet: Malisk Kvinnen er i besittelse av all makt ( ) I disse samfunnene blir kvinnen presentert som et komplekst vesen som på samme tid inngir frykt og aktelse. Hun må konsulteres i alle livets forhold, fordi det er hun som oppbevarer alle livets hemmeligheter. litteratur fremstiller nomadekvinnene som svært sammensatte. De er både intrigemakere og konfliktløsere, gode og dårlige, fryktet og elsket. I kraft av sitt kjønn tillegges de en rekke egenskaper. Blant annet er kvinnens autoritet over mannen anerkjent, og skjønnhet og kjærlighet regnes som deres viktigste våpen i kampen om innflytelse; det er endog blitt hevdet at disse atributtene er drivkraften bak all maskulin handling (Konaré, 1993). Deres posisjon og status må imidlertid sees i sammenheng med nomadesamfunnenes vektlegging av sosial klasse. Adelig byrd er avgjørende for hvilken myndighet kvinnene tillegges: Den adelige kvinnen er hjemmets herskerinne, og bare her er hun aktiv. Hun er frarådet å ta del i enhver aktivitet utenfor familiens ramme som medfører fysiske anstrengelser. Hennes rolle begrenser seg til barnas oppdragelse (Ba Konaré, 1993: 30). Kvinnenes nære tilknytning til barneoppdragelse blir også beskrevet av historikeren Hampate Ba, som selv var fulani med røtter i Mopti-området (1972:13): den maliske De første sju årene i livet hvor barnet krever mye omsorg, er det svært bundet til sin mor, som det er avhengig av på alle vis. Fra sju til fjorten konfronteres barnet med det ytre miljøet som det blir påvirket av. Men alltid erfarer det trang til å forholde seg til moren som er barnets rettesnor. 7

18 Innledning Fulanikvinnene i malisk litteratur og poesi. En inspirasjonskilde for min fremstilling av fulanikvinnen har nettopp vært poeten, filosofen og historikeren Amadou Hampate Ba. Av alle rapporter, studier og bøker jeg har lest som omhandler fulanisamfunnet, er det ingen som på en overbevisende måte klarer å fremstille kvinnenes posisjon i fulanisamfunnet slik han gjør det. I Amkullel (fulanibarn) (1991:61-130) beskriver han hvordan hans mor, Kadidia, fungerer som det leddet som binder familien sammen. Langsomt åpenbares en verden hvor kvinnene på ulike måter og med forskjellige forutsetninger søker å influere i det offentlige rom, og lykkes i det. Fulbe reewbe (fulanikvinner) er navnet de selv bruker i Mali. Disse kvinnene tilhører et samfunn hvor historiske begivenheter og sterke tradisjoner alltid har favorisert dem. Kanskje ligger noe av nøkkelen til deres selvforståelse i fulanienes skapelsesmyte Kumen 6. Som forteller i filmversjonen av denne, fanger Hampate Ba inn aspekter ved kvinnenes og fulanienes livsverden når han sier: Jeg vil aldri anklage en mann for å ha gjort en feil hvis det er på grunn av en kvinne, fordi kvinnen er noe av det mest fantastiske Gud har skapt. Det er Hans laboratorium, Det er Hans atelier. Uansett hvilke krefter en mann har, uansett hvor intelligent han er, hvis han nærmer seg en kvinne vil han bli oppløst som en klump jord i vann. Mannen er jordklumpen og kvinnen er vannet. Kvinnen er som en malstrøm hvor mannen faller uten nåde. Fulanikvinnen er den mest krevende kvinnen, og den vanskeligste kvinnen Gud har skapt på jorda. En mann som utholder en fulanikvinne kan utholde selv sverdstikk. Hvert utsagn fra en fulanikvinne er som et gjennomborende sverd. Denne kvinnen, som ikke vil akseptere noe fra mannen sin, godtar å bli forlatt i seks måneder på betingelse av at han sier: Jeg drar med kyrne. Kua er en søster, ikke en rival 7 (min oversettelse). Hampate Ba tillegger kvinnen en bemerkelsesverdig posisjon og status i denne kommentaren. Ordvalget gir en indikasjon på hans nære tilknytning til fulanimiljøet og synes å være inspirert av mytens sentrale elementer. Ifølge Nelson (1981:94) har Kumen en sentral plass i fulanienes verdensanskuelse: The focus of fulbe life is strictly this-worldly. The point of integration is the basic tripole man women cattle. All creatures, objects, activities, ideas are significant in the way in which they relate to that sentral tripole. 6 Kumen betyr guddom. Skapelsesmyten er fortalt til Hampate Ba av en ung gjeter i Senegal. Nelson (1981: 94) finner ingen referanser til Koranen i denne myten og hevder: «The kumen text, and the others presented by Mr Ba, are to date the only extant accounts of basic ontological myths of the fulbe» 7 Sitatet er hentet fra bladet Jawdi men (vår rikdom), 1997: 8. 8

19 Innledning Kvinnen, kua og melka er fulanisamfunnets skatter. Den kjærligheten de på ulike måter oppviser i forhold til rikdommen sin, vekker nysgjerrighet hos utenforstående. For en naiv sosiologistudent fra nord fungerte møtet med fulanienes kvinnekultur som en impuls til å revidere det stereotype bildet av den afrikanske kvinnen. Metaforen sliten arbeidshest fungerte verken til å beskrive kvinnenes selvpresentasjon eller mennenes vurdering av henne. I et dikt skrevet av N Gada Sankaré 8, en tidligere gjeter, blir kvinnen hedret på denne måten: 1.Debbo haana yeebeede Man bør ikke forsømme kvinnen, ko mo haan-di yo horsineede hun fortjener å settes høyt, Mo heba faaba e faydineede. å få hjelp og hyldest. 2. Debbo woni daggal galle Kvinnen er familiens kilde. Kanko woni yirwere golle Det er hun som driver arbeidet fremover, Mo won barke a wiyan malle hun har veverens tapperhet. 3. Debbo saawata beynguuji Det er kvinnen som fører slekten videre, Mo hinnoroo di e nguureeji. og med kjærlighet forsørger den. Di mawna, di ngada jamaanuuji Hun vokser opp for generasjonenes reproduksjon. 4. Min mbia rewbe, joom en cuudi Vi kaller kvinnen familiens oppbevaring, Sabi kambe ndaranii deedi fordi det er hun som engasjerer seg for maten. Ko be ngollanta worbe ana woodi Det er bra det arbeidet hun utfører for mannen. 5.Kaa, debbo janngudo woni jaama Imidlertid, det er hun som har kunnskap, som er diamanten. Ko golli fuu, yimbe ana paama Alle folk forstår det hun gjør. Mo daronto dunna pati saama. Hun tar seg av verden slik at den ikke går under. Panegyrisk vil noen hevde vel, kanskje er det det. Men sett i ett annet lys; hvis det er slik at fulanienes stolthet over egen kultur, med livsgleden og det menneskelige engasjementet har påberopt seg forskeres oppmerksomhet, synes jeg det er rimelig å formidle enkelte trekk ved denne folkegruppens litterære uttrykk som et bidrag til å forklare den omfattende interessen de er gjenstand for.. 8 Diktet er oversatt fra fulfulde til fransk av Ibrahima Sankaré. Jeg har oversatt det til norsk. 9

20 Innledning 1.4 Fulaniene i den akademiske litteraturen. Studier av kulturell identitet. Fulanienes påståtte normsystem, pulaaku, som grunnlag for etablering av etnisk identitet har opptatt forskere i tre tiår. Mest kjent er kanskje Dupire (1962:296, 1981:16 ; Riesman,1977:127,1992:202; Stenning, 1959:55). Deres forståelse og fortolkning av fulanikultur og levesett har vært med på å forme senere generasjoners vektlegging og fremstillingsform. Med utgangspunkt i et spesialnummer av Cahiers d'études africaines, l archipel peul, kritiserer Botte og Schmidt (1994) i (Breedveeld & Bruijn, 1996) den ensidige forståelse av fulanikulturens renhet, hvor fulanipastoralistene er sett på som de eneste og ekte fulanier. Denne tråden tar Breedveld & Bruijn (1996: 815) opp i sitt oppgjør med det de kaller litteraturens konstruksjon av begrepet pulaaku. Antagelig har Breedveld og Bruijn (1996) et poeng når de hevder at alt for mange forskere ukritisk overtar andres fortolkninger av en spesifikk fulanikultur og tilpasser det til eget datamateriale uten selv å ha den nødvendige dokumentasjon. Det faktum at nomadekulturer ikke opererer innen statlige landegrenser kan ha noe av skylden for at de fleste som analyserer nomadiske kulturer, generaliserer andres ervervet kunnskap på eget materiale, selv om studiene er gjort i ulike land. For er det mulig å snakke om én kultur blant en folkegruppe som teller langt over ti millioner mennesker, fordelt på femten ulike vestafrikanske stater, og hvor dialektvariasjonene i språket fulfulde gjør at folk fra den samme folkegruppen har vanskelig for å forstå hverandre (Dupire 1981:167)? Breedveld og Bruijn (1996) mener det ikke er mulig. Ifølge dem identifiserer ikke fulaniene i Mali seg med det felles normsystemet for oppførsel, pulaaku, slik det er påstått av de tidligere forskerne Dupire (1962, 1981 ) og Riesman (1977, 1992). Det er derfor heller ikke grunnlag for å snakke om en enhetlig identitet blant fulaniene i Mali (Breedveld & Bruijn: 815). Jeg stiller i denne oppgaven spørsmål ved Breedveld og Bruijns konklusjoner, og diskuterer hvorvidt de har tilfredsstillende dokumentasjon til å tilbakevise andres forskning rundt begrepet pulaaku. 10

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Kulturelle faktorer og konflikt

Kulturelle faktorer og konflikt Kulturelle faktorer og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: Mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 4 september 2003 Tanja Ellingsen FN-resolusjon 1514 (1947) Ett folk har rett til politisk

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering.

3. Læreplaner for fag. Angir mål, hovedområder og vurdering. BRIDGE I SKOLEN Læreplanen Kunnskapsløftet er en ny type læreplan, fokuset ligger på måloppnåelse, ikke like mye lenger hva elevene skal gjøre for å oppnå målene. Når vi skal prøve å begrunne bridgens

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien

Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Freuds psykoanalyse med vekt på personlighetsteorien Sammendrag Freuds personlighetsteori sier at det som bestemmer utviklingen av en personlighet, er interaksjonene mellom de psykiske instansene det-et,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS

KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS. 11. juni 2014. Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS. Religion og kultur UTENLANDSKE INNSATTE/DOMFELTE KULTURFORSTÅELSE I PRAKSIS 11. juni 2014 Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Lars Gule Religion Hva er religion? Et omfattende spørsmål «Tekst» budskap,

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Interseksjonalitet i analysen av overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser

Interseksjonalitet i analysen av overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser Interseksjonalitet i analysen av overgrep mot kvinner med fysiske funksjonsnedsettelser Forsker Vigdis Mathisen Olsvik Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress / Østlandsforskning v.m.olsvik@nkvts.unirand.no

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no

Bibelens kvinnebilde. www.sykepleien.no Bibelens kvinnebilde GT om kvinner: Kvinnen og barnet: Morskallet løftes sterkt frem i GT. Kvinnen kalles til å føde barn og være en god mor og hustru Men hennes kall strekker seg lengre enn det. www.sykepleien.no

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer