innflytelse i det offentlige beslutningsapparat. På den andre siden er en sterk etnisk identitet en verdi fordi det gjenspeiler at mennesker har tro

Transkript

1

2 Sammendrag Tema for denne hovedfagsoppgaven er fulanienes marginale samfunnsposisjon i Maasina området i det sentrale Mali. Som innfallsvinkel til å studere dette temaet, har jeg sett på kvinnenes rolle i etablering og videreføring av etnisk identitet og i ett videre perspektiv; hvilke muligheter Malis politikk legger for fulanienes integrasjon i det moderne storsamfunnet. Oppgaven bygger på kvalitativt datamateriale samlet inn i perioden november 1996 til februar 1997 og november For å få innsikt i hvilke faktorer som kan forklare fulanienes marginale samfunnsposisjon har jeg gitt en bred beskrivelse av miljøet. Jeg tar opp sosiale, materielle og kulturelle betingelser som har hatt betydning for fulanienes utforming av etnisk identitet, og beskriver etnisk identitet slik den kommer til uttrykk blant kvinnene. Lange samtaler og intervjuer er oppgavens viktigste datainnsamlingsmåte, men også trykte og utrykte dokumenter er brukt. Fulaninomadene i det sentrale Mali lever i en verden hvor usikkerhet er en del av deres hverdag. Tørke, utarming av beiteområder og manglende politiske tiltak for nomadebefolkningen vanskeliggjør en integrering i det moderne storsamfunnet. I Mali er det for eksempel få fulaninomader som kan lese og skrive; man antar at bare mellom en og to prosent av nomadebarna går på skole. Fra å være tidligere kvegeiere er det mange fulaninomader som har gått over til å bli betalte gjetere, ofte med en svært lav lønn. I tillegg har den maliske stat gjennom en ny desentraliseringslov, gjort jord og vannressurser til gjenstand for forhandling. Desentraliseringen utfordrer de tradisjonelle avtalene som alltid har eksistert mellom kvegfolket, fiskerfolket og jordbruksfolket. Dette skaper grobunn for konflikter knyttet til fordelingen av jordressurser. Historisk sett har imidlertid fulaniene hatt stor økonomisk, politisk og religiøs innflytelse; både som tidligere krigsherrer og senere som religiøse ledere. På tross av at de i dag har mistet både politisk og økonomisk makt, fremstår de likevel for omverdenen med en svært sterk etnisk identitet. II

3 Når det gjelder spørsmålet om etnisk identitet, er det et svært sammensatt og omfattende begrep. Jeg har derfor valgt å konsentrere meg om kvinnenes rolle som kulturbærere. Min påstand er at fulanikvinner på en særskilt måte har bidratt til å konservere og formidle tradisjonell fulanikultur, uttrykt via normsystemet pullaaku. Dette kan ha bidratt til deres marginalisering. I denne sammenhengen ser jeg på hvilken posisjon og rolle kvinnene har i fulanisamfunnet. Jeg trekker frem de menneskelige ressursene de er i besittelse av og peker på kvinnenes sosiale og økonomiske makt og innflytelse. Ved å undersøke hvordan kvinnene henviser til kulturelle normer i forhold til livsfasene barndom, ekteskap og alderdom, kommer det frem hvilken betydning kulturelle normer har for etableringen og videreføringen av etnisk identitet. Når de adelige fulbekvinner beskriver andre grupper som de sorte, kan det være uttrykk for et bevisst ønske om å markere avstand til det samfunnet de lever i. Sett i dette perspektivet er det mulig å hevde at fulanienes marginalisering er selvvalgt; ved å hevde sin etniske identitet gir de seg selv en marginal posisjon. Fulanienes kulturelle normsystem pullaaku forsyner dem med et selvbilde hvor det å være overlegen er legitimt og noe å etterstrebe. I et land som Mali, hvor de materielle ressursene er knappe, vil det være vanskelig å utforme en politikk som tar hensyn til de ulike etniske gruppers behov. Samtidig er det viktig å ikke overse hvilken lokal kunnskap som eksisterer i lokalmiljøet og som kan utnyttes i kampen for bedre levekår. Denne undersøkelsen viser at uten en grunnleggende forståelse for de verdier, normer og kunnskaper som eksisterer blant nomadefulaniene, vil det være vanskelig å aktivere de kunnskaper og muligheter til forandring som er innbakt i fulanienes kultur. Avslutningsvis drøftes det hvorvidt det er fulanienes nomadiske levemåte og etniske identitet som i seg selv er et uttrykk for marginalisering, eller om det er statens politikk overfor fulaniene som er årsak til marginaliseringen. Oppgaven konkluderer med at etnisk identitet blant fulaniene i Mali både er en verdi og en begrensning. Ved å henvise til kulturelle særegenheter markerer fulaniene klare grenser og avstand til det samfunnet som omgir dem. Å opprettholde kulturelle tradisjoner er slik sett en begrensning fordi det ekskluderer dem fra de posisjoner og stillinger som kunne gitt dem en mulighet for III

4 innflytelse i det offentlige beslutningsapparat. På den andre siden er en sterk etnisk identitet en verdi fordi det gjenspeiler at mennesker har tro på egne evner og egenskaper. Tar en utgangspunkt i etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået, evner man kanskje å se at selv de ressursløse har mulighet for å skape forandring i den verden de lever i. IV

5 Forord Denne hovedfagsoppgaven er resultatet av en lang og spennende reise i ett annet folks kultur, levemåte og tenkesett. Det er mange som fortjener en påskjønnelse. Jeg er takknemlig for den kunnskapen andre har vært villig til å dele med meg både i Mali og i Norge. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til Ibrahima Sankaré som har skrevet ut og oversatt alle intervjuene fra fulfulde til fransk. Takk for at du inkluderte meg i storfamilien din og åpnet dørene til en dypere forståelse av fulaninomadenes levemåte. Takk til Det Norske Misjonsselskap og Kåre Lode som gav meg muligheten til å gjennomføre denne studien. Takk også spesielt til mine maliske medarbeidere; Boubacar Ba for tilrettelegging og faglige innspill, og Kadidia Djenepo for uvurderlig hjelp og støtte under feltarbeidet. Misjonær-kollegiet i Mission Evangélique Luthérienne Au Mali (MELM) takkes også for trofast å ha lånt ører til mine mange faglige utlegninger underveis. En stor klem fortjener hovedveileder Mariken Vaa for konstruktiv og inspirerende veiledning under alle de ulike fasene av arbeidet med oppgaven! Takk til Nordiska Afrikainstituttet i Uppsala for tildeling av en måneds studentstipend i februar Her fikk jeg mange nødvendige faglige innspill og korrektiver; ikke minst av den etniske sørlendingen Endre Stiansen takk for at du tok på deg oppgaven som uformell biveileder og geleidet meg gjennom farefullt farvann. Takk også til: Gunvor Berge for nyttige kommentarer og samtaler i den tidlige fasen av oppgaven, Trond Vedeld som raust delte sine kunnskaper, litteratur og kontakter med meg, Inger Marie Hagen og Anne Ryen for faglige innspill som satte mot i meg da jeg trengte det mest, og ansatte ved Det Norske Misjonsselskaps kretskontor i Kristiansand for kontorplass og godt arbeidsmiljø. Spesielt takk til Berner Lindeland som utrettelig har lest korrektur og hjulpet med oversettelse av franske sitater. Takk også til Randi Eilertsen for illustrasjoner, Irene Lia for design av forsiden og Jens Arne Rakkestad for data assistanse. Til sist en stor klem til Thomas og Vetle som de siste månedene har måttet leve med en distré og fraværende hustru og mor. Takk for tålmodighet og tillit. Kristiansand 19/ Kristin Tellefsen Eng. V

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... I Forord... IV Innholdsfortegnelse V Forkortelser IX 1. INNLEDNING Introduksjon Problemformulering Kvinner som aktører Fulanikvinnene i malisk litteratur og poesi Fulaniene i den akademiske litteraturen Studier av kulturell identitet Studier av økologiske og politiske vilkår Taabital pulaaku; Organisasjonen for bevaring av kulturell enhet Motivasjonen for studien Krisestempelet av fulanisamfunnet Kvinnenes posisjon Forbindelsen mellom kulturen og personen i afrikansk tenkning Analytiske perspektiver Aktørperspektivet Kulturanalyse Anvendelse av kulturbegrepet på mitt materiale Etnisitet Begrepene kultur, etnisitet og ressurser Oppbygning av oppgaven UNDERSØKELSESOPPLEGG Valg av tema og felt Tid og gjennomføring Betydningen av tillit i innsamling av data Forskerrollen Landsbymiljøet VI

7 2.5 Utvalg av informanter Andre kilder ved datainnsamlingen Ordløse data Lokale studier og rapporter Samtaler med ressurspersoner Kritikk av samtalemetoden Noen begrensninger ved undersøkelsen PRESENTASJON AV FELTOMRÅDET Maasina deltaet Økologiske forhold og årstids variasjoner Vandringsmønster Sosiale grupper De røde fulanier fulbe wodeebe De sorte fulaniene; fulbe baleebe Kastene og handelsfolket De tidligere slavene Fra krigshøvdinger til religiøse ledere "Fulaniriket" ( ) Opprettelsen av teokratiet diina ( ) Sedentarisering Sesongvandring Bruksrettigheter til jord og utmark Oppsummering FULANIENE SOM MARGINAL ETNISK GRUPPE Et samfunn i krise? Politiske forhold: Desentralisering og demokrati Økonomiske forhold fra eier til betalt gjeter Undervisning En landsby til besvær? Den typen som selv i dag ikke eier jord er en fulani Ressurser sett i forhold til teorier om interessekonflikt Kvinner og ressurser De ressursløse har også makt Kvinner som økonomiske aktører Kvinner som politiske aktører Kvinneforeningenes sosiale funksjon i landsbyen Solidaritet som ressurs Oppsummering VII

8 5. DEN STORE OG DEN LILLE TRADISJONEN På leting etter fulaniidentitet Pul(l)aaku med en eller to l'er..? Kampen mellom frykten for skam og lysten på ære Er pullaaku kun for de som kaller seg fulbe? Islam og pullaaku to veier og to sannheter? Den store og den lille tradisjonen: Forholdet mellom islam og pullaaku Hvor viktig er islam for fulaniidentitet? Oppsummering LIVSFASER OG IDENTITET Barndommen i fulanimiljøet Kvinners holdninger til barns arbeid Kvinners forhold til eget arbeid i barndommen Når begynner og slutter barndommen? Overgangsfaser Fra jente til kvinne Fra gutt til mann Ekteskapet Syn på polygami «Hvorfor hate henne som hverken overgår deg i vekt eller styrke»? Elsker, elsker ikke «Man sier at hvis du går ut så er det ikke for å more deg, men for å jakte på andres menn» Alderdommen «Jeg synes jeg er gammel fordi jeg skammer meg for å gjøre en del ting» De gamle blir forfulgt av sykdom Betydningen av respekt i alderdommen Oppsummering HVEM ER EN GOD FULANIKVINNE? Skjønnhet Den elegante Den vakre Symbolsk makt «Vi drar for å konkurrere om hvem som er vakrest.» Personligheten Tilbakeholdenhet Bluferdighet Utholdenhet Stolthet VIII

9 7.3 Å tro på seg selv Å være rettferdig kontra å utvise respekt Rettferdighet kontra solidaritet Viten kontra uvitenhet Oppsummering FULANIENES DILEMMA; ADELIGE OG FATTIGE Årsaker til marginalisering og uttrykk for marginalisering Politiske retningslinjer som årsak til marginalisering? Etnisitet og identitet som uttrykk for marginalisering Stereotypienes sosiale funksjon Etnisitet som strategi Lokale løsninger på integrasjonsproblemet Oppbygging av kvegfarmer en tilpasningsstrategi? Avslutning LITTERATURLISTE I VEDLEGG 1.Spørreskjema.VII 2.Ordliste...XV IX

10 Forkortelser APESS: Association pour la Promotion de l Elevage au Sahel et en Savane. APDF: Association Pour les Droits de la Femme CIPEA: Centre International Pour l Elevage en Afrique KN: Kirkens Nødhjelp MELM: Mission Evangélique Luthérienne au Mali ONG: Organisation Non Gouvernementale ODEM: Opération du Développement de l Elevage dans la région du Mopti. UNICEF: United Nations Children s Fund X

11 Innledning 1. Innledning 1.1 Introduksjon. I kjølvannet av nasjonalistiske bevegelser som har gått forut for de afrikanske frigjøringsprosesser, er det blitt hevdet at mange afrikanere ville forsake sin etniske tilknytning og innta en plass som borgere innlemmet i nasjonalstaten. Det har imidlertid vist seg at den moderne staten ofte fungerer på en måte som mer utelukker enn integrerer etniske grupper. Overfor knappe statlige ressurser hevder lokale eliter sin etniske gruppes spesielle behov. (VerEecke, 1993a). Tema for denne oppgaven er fulanienes marginale samfunnsposisjon i Maasinaområdet i det sentrale Mali. I denne sammenheng er det to sider ved marginaliseringen jeg vil drøfte. På den ene siden betydningen av etnisk identitet sett i lys av kvinnenes rolle som kulturbærere, på den andre siden, og i ett videre perspektiv, hvilke betingelser fulaniene lever under i den moderne staten. Fulaniene er et folk som utgjør en av de største etniske gruppene i Vest-Afrika. De kan lokaliseres fra Mali og Senegal i vest til Kamerun og den Sentralafrikanske Republikken i øst. De har på grunn av iøynefallende kulturelle verdier, språk, utseende og tilknytning til nomadisk levemåte, blitt viet særskilt oppmerksomhet i den akademiske litteraturen. 1

12 Innledning Et eget normsystem, pullaaku 1, har plassert fulaniene i en kategori hvor adjektivene unike og usedvanlige nærmest har blitt synonymt med det å være fulani (Ogawa, 1993). At fulaniene i tillegg virker å være svært opptatt av å hegne om sine kulturelle verdier har resultert i en rekke studier som behandler deres integrasjon eller manglende sådan, i nasjonalstaten (Dupire, 1981,1994; Frantz, 1993; Bierchenk, 1992 ). Fulaniene har ulike navn alt etter hvor man befinner seg og hvilket språk som snakkes. De blir i engelsk litteratur kalt fulani, franskspråklige kilder kaller dem peul, mens den lokale benevnelsen på dem er fulbe pl. pullo sg 2. Mange forbinder fulaniene med en omflakkende nomadetilværelse, men det finnes mange bofaste fulanier og fulanier som bare deler av året er ute på vandring. I Moptiområdet i Mali, der jeg foretok mine undersøkelser, er fulaniene hovedsaklig pastoralister eller agro-pastoralister 3. En del av året holder de til i Nigerelvas innlandsdelta 4, og en del av året lever de på vandring med store kvegflokker i Saharas randsone. Når mennene er ute på de lengste vandringene, blir kvinnene tilbake i landsbyen for å passe barn, syke og gamle. Men kvinnene er sjelden mer enn fire måneder i landsbyen, da stenger de leirhusene og tar frem bunten med lange, bøyelige trestokker som i månedene fremover skal fungere som reisverk for stråhyttene deres. Utstyrt med kjørler, tepper og annet nødvendig utstyr, begir de seg på vandring sammen med ektefelle og familie til leirplassene og beiteområdene de har brukt i generasjoner.vandringene er 1 Det eksisterer ulike stavemåter av dette begrepet :Pulaaku og pullaaku. Oversettelsene forholder seg i litteraturen bare til pulaaku. Breedveld (1995 :1) har laget dette sammendraget av lingvistikkens oversettelse av begrepet : fysiske trekk og moralkode («type physique peul ; code moral peul») (Noye, 1989 :125), fulanihet («fulaniry») (Taylor, 1932 :59), og totaliteten av karakteristiske kvaliteter ved Fulbe («ensemble de qualités caractéristiques des peuls») (Zoubouko, 1980:404). Jeg har valgt å oversette pullaaku med normsystem i stedet for moralkode og bruker denne stavemåten. Når jeg diskuterer hva andre har skrevet om dette begrepet bruker jeg deres stavemåte; pulaaku. Se for øvrig kapittel fem for en nærmere diskusjon av ulike oversettelser og tolkninger av dette begrepet. 2 Jeg kommer i fortsettelsen til å benytte den engelske benevnelsen fulani. I tilfeller hvor det er nødvendig å skille mellom ulike sosiale grupper benytter jeg lokale benevnelser. 3 Pastoralister kan defineres som en gruppe mennesker som lever av å holde husdyr. Geiter, sauer, kyr, hester eller kameler er de vanligste dyrene det blir drevet oppdrett med. Disse lever av å beite på naturlige beitemarker. Pastoralisme er en betegnelse for levesett og produksjonssystem (Galaty & Johnson, 1990:1). Agro-pastoralister betegner folk som baserer sitt produksjonssystem på både jordbruk og husdyr (Davies, 1996). 4 Delta er et våtmarksområde. 2

13 Innledning fulanienes måte å tilpasse seg de mulighetene naturen gir. Det er ikke nok beiteområder i nærheten av landsbyen, derfor er de tvunget til å være mobile. Nomader har alltid måttet forholde seg til sårbare og upålitelige omgivelser (Bruijn &Dijk, 1995).Varierende nedbørsmengder skaper usikkerhet i forhold til beitemarker og vann for dyrene. Usikkerheten er blitt en del av hverdagen som fulaninomadene har inkorporert i sin levemåte. De flytter i forhold til regnets årssyklus og befinner seg til enhver tid der de beste beitemarkene er å oppdrive (Benjaminsen, 1998). Nomadenes vilkår er blitt endret de siste årene. Først og fremst har langvarige tørkeperioder sørget for å redusere de naturlige beitemarkene (Bruijn & Dijk, 1994), dessuten møter stadig flere fulanier politiske retningslinjer som ikke tar hensyn til deres tradisjonelle levemåte (Forgellinis,1997). Etter at Mali i 1992 fikk en demokratisk styreform har myndighetene vedtatt en ny omfattende desentraliseringsreform. Ifølge denne blir nomadene stilt overfor nye kommunegrenser og regler for beiteområder. En innvending som har vært reist, er at reformen ikke tar hensyn til nomadens behov for fleksibilitet og mobilitet (Cissé, 1998; Kintz og Traoré, 1993; Benjaminsen, 1998). De to faktorene som likevel har hatt, og på lang sikt kanskje vil ha størst betydning for fremtiden til nomadene, er knyttet til undervisning og økonomi. I dagens Mali tar ikke skolepolitikken hensyn til nomadenes avhengighet av å være mobile for å overleve og å opprettholde sine kulturelle verdier (Sankaré1998b; Lode1996:39) 5. Offentlig statistikk viser at 43% av Malis samlede befolkning i skolepliktig alder kan lese og skrive. Men, statistikk over lese-og skriveferdigheten blant landets ulike etniske grupper eksisterer ikke, man antar likevel at nivået blant fulaniene er betraktelig lavere enn i andre etniske grupper. Hvordan kan en forklare at flesteparten av fulanibarna aldri lærer å lese og skrive, samtidig som et av de viktigste målene til den maliske staten er skolegang for alle? Mangler det politisk vilje til å handle i forhold til nomadesamfunn? Kan 5 Lode (1996) baserer her sine analyser på de tre nordligste regionene i Mali. På bakgrunn av undersøkelser foretatt i Moptiregionen 1985/86 bekrefter han imidlertid at skolesituasjonen for fulaniene i Moptiregionen kan parallellføres (personlig kommentar, ). Se for øvrig kapittel fire for denne diskusjonen. 3

14 Innledning forklaringer til det alarmerende lave lese-og skrive-nivået søkes i fulanienes mistilpasning til et skolesystem bygd over fransk lest eller i fulanienes kulturelle verdier? Nær 80 % av økonomien i regionen Mopti hviler på husdyrhold og fiske (Sankaré, 1998a). Disse virksomhetene blir i hovedsak drevet av fiskerfolket bozo, og fulaniene som driver med kveg. Den daglige økonomien til fulaniene har tradisjonelt blitt forvaltet og skapt ved melkesalg som kvinnene står for. Melkesalget har for mange kvinner den senere tid gått drastisk ned som følge av utarming av beitemarkene i Moptiområdet. Kyrne gir ikke like mye melk som før. Resultatet er at den tradisjonelle melkehandelen har veket plass for en økende handel med kjøtt. Kvinnenes tilgang til ressurser er endret, og basisen for deres økonomi er forskjøvet fordi det er menn som forvalter inntektene av kjøtt (Sankaré, 1998a). Som jeg peker på i kapittel fire, bidrar kvegdrift til en anselig del av Malis bruttonasjonalprodukt. Det er likevel ingen prosjekter av betydning som søker å utvikle oppdrettsvirksomhet i undersøkelsesområdet. Staten og en rekke utviklingsorganisasjoner handler som om den rikdommen kveget og fisken representerer, var underordnet (Kintz og Traoré, 1993:43). For fulaniene i det sentrale Mali er deres kultur i stor grad knyttet opp mot verdiene: kyr, byrd og geografisk mobilitet. Hvorvidt en fulani eier kveg eller ikke, hvorvidt han tilhører en adelig slekt, og hvorvidt han er bofast eller ikke, legger premissene for kommunikasjon og samhandling. Fulanienes syn på seg selv og andre er sterkt forankret i disse kulturelle verdiene. Med dette som referanseramme er det jeg i denne oppgaven tar opp det konkrete innholdet i fulanienes kultur uttrykt via pullaaku, et begrep definert som et normsystem for korrekt oppførsel. Jeg er spesielt interessert i å undersøke hvordan ulike aktører og grupper i praksis forholder seg til og bruker dette normsystemet. I denne sammenhengen har jeg lagt vekt på å undersøke hvordan kvinnene henviser til pullaaku i dagliglivet og i sosialiseringen av barn. Pullaaku er grunnleggende for etablering av identitet og grunnlaget for fulanienes selvbilde. 4

15 Innledning 1.2 Problemformulering Målsettingen for denne oppgaven er å tegne et bilde av det miljøet fulaniene lever i, med spesiell vekt på å beskrive kvinnekulturen i fulanisamfunnet. Jeg skal se på hvordan kvinnene individuelt og som gruppe bidrar til å etablere etnisk identitet og hvordan normer anvendes i sosiale situasjoner. Jeg ser på hvordan formidling av kunnskap, normer og verdier bevares og formidles videre relativt uforandret. I tillegg skal jeg skissere de rammene kvinnene forholder seg til ved å presentere sider ved statens politikk som har innflytelse i fulanienes hverdag. Mer presist kan spørsmålsstillingen formuleres slik: Hvilken rolle spiller fulanikvinnene i etablering og videreføring av etnisk identitet? Hvilket forhold er det mellom politiske strukturer, økologiske betingelser og etnisk identitet? Denne problemstillingen gjenspeiler at kvinnene som enkeltindivider deltar i en større sammenheng, både som aktører i forhold til fulanisamfunnet og det maliske storsamfunnet. Jeg har lagt vekt på å fremstille det miljøet og de rammene som kvinnene må forholde seg til. Stølen (1991:4) argumenterer for at det er vanskelig å analysere individuell atferd uten å søke etter forklaringsfaktorer på ulike nivåer. Det betyr i denne sammenhengen at etnisk identitet slik den kommer til uttrykk på individnivået, vanskelig kan forstås uten at en tar hensyn til offentlige retningslinjer som tilbyr få muligheter for fulaninomadene til integrering i storsamfunnet. Jeg skal tydeliggjøre de ulike sammenhengene ved å dele opp oppgaven i ulike delmålsetninger. Når det gjelder sosiale strukturer som har hatt og har innflytelse på fulanienes hverdag, skal jeg se på følgende: a) Hvordan fulanienes fortid som herskere har bidratt til en sterk identitet b) Hvilke konsekvenser myndighetenes politikk knyttet til undervisning, økonomi og desentralisering har hatt for fulanienes integrasjon i det moderne storsamfunnet. 5

16 Innledning c) Hvordan etnisk identitet mobiliseres når fulaniene opplever at sentrale goder som beitemarker og vann trues av desentraliseringsreformen. d) Hvilken betydning innholdet i normsystemet pullaaku har for fulanienes selvbilde. Disse fire strukturene på makronivået har jeg valgt å gjøre rede for først i oppgaven fordi det da er lettere å forstå etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået. Mine delmålsetninger i forhold til det første spørsmålet mitt innebærer: a) Å se på hvilke ressurser kvinnene har og hvordan de disponerer dem. b) Å undersøke hvordan kvinnene refererer til normsystemet pullaaku i dagliglivet og i sosialiseringen av barn. c) Å identifisere hvilke oppfatninger fulbe kvinner har av andre sosiale grupper. d) Å vise hvilken betydning utseende og moralske egenskaper har for markering av etniske grenser. e) Å drøfte betydningen av kvinnenes tro på seg selv og sine egenskaper. På sett og vis gjenspeiler problemstillingen at det eksisterer to nivåer av makronivået; både de politiske og økologiske strukturer i fortid og nåtid, og normsystemet pullaakus innflytelse på menneskelig handling. Hovedvekten i det empiriske materialet er hvordan felles tankegods praktiseres på individnivået. Jeg diskuterer hvorvidt kvinnenes handlinger alltid er normstyrte eller om de i noen tilfeller handler overveiende instrumentelt. Sammenhengen mellom politiske og økonomiske strukturer på makronivået og etnisk identitet slik den fremkommer på individnivået, kan fremstilles som to påstander: A) Det er på grunn av fulanienes levemåte og deres status som herskere i fortiden, at etnisk identitet blant fulaniene i dag er sterk. B) På tross av en marginal samfunnsposisjon i dagens Mali, er det kvinnenes praksis og deres rolle som kulturbærere som gjør at etnisk identitet likevel opprettholdes og videreføres. 6

17 Innledning Lokale og internasjonale studier viser at min spørsmålstilling er aktuell. Den samfunnsvitenskapelige interessen for etnisk identitet blant fulaniene er høyst levende. Før jeg går over til å presentere noen av de forfatterne jeg mener har bidratt med viktig empirisk forskning om dette emnet, skal jeg mer inngående gjøre rede for hvorfor jeg har rettet fokus mot kvinnene. 1.3 Kvinner som aktører. Kvinnenes innflytelse, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet er fremtredende i nasjonal og internasjonal litteratur som omhandler de tradisjonelle nomadesamfunnene fulanier, tuareger og maurere. Fulanikvinnen Ba Konaré (1993:29-30) hevder blant annet: Malisk Kvinnen er i besittelse av all makt ( ) I disse samfunnene blir kvinnen presentert som et komplekst vesen som på samme tid inngir frykt og aktelse. Hun må konsulteres i alle livets forhold, fordi det er hun som oppbevarer alle livets hemmeligheter. litteratur fremstiller nomadekvinnene som svært sammensatte. De er både intrigemakere og konfliktløsere, gode og dårlige, fryktet og elsket. I kraft av sitt kjønn tillegges de en rekke egenskaper. Blant annet er kvinnens autoritet over mannen anerkjent, og skjønnhet og kjærlighet regnes som deres viktigste våpen i kampen om innflytelse; det er endog blitt hevdet at disse atributtene er drivkraften bak all maskulin handling (Konaré, 1993). Deres posisjon og status må imidlertid sees i sammenheng med nomadesamfunnenes vektlegging av sosial klasse. Adelig byrd er avgjørende for hvilken myndighet kvinnene tillegges: Den adelige kvinnen er hjemmets herskerinne, og bare her er hun aktiv. Hun er frarådet å ta del i enhver aktivitet utenfor familiens ramme som medfører fysiske anstrengelser. Hennes rolle begrenser seg til barnas oppdragelse (Ba Konaré, 1993: 30). Kvinnenes nære tilknytning til barneoppdragelse blir også beskrevet av historikeren Hampate Ba, som selv var fulani med røtter i Mopti-området (1972:13): den maliske De første sju årene i livet hvor barnet krever mye omsorg, er det svært bundet til sin mor, som det er avhengig av på alle vis. Fra sju til fjorten konfronteres barnet med det ytre miljøet som det blir påvirket av. Men alltid erfarer det trang til å forholde seg til moren som er barnets rettesnor. 7

18 Innledning Fulanikvinnene i malisk litteratur og poesi. En inspirasjonskilde for min fremstilling av fulanikvinnen har nettopp vært poeten, filosofen og historikeren Amadou Hampate Ba. Av alle rapporter, studier og bøker jeg har lest som omhandler fulanisamfunnet, er det ingen som på en overbevisende måte klarer å fremstille kvinnenes posisjon i fulanisamfunnet slik han gjør det. I Amkullel (fulanibarn) (1991:61-130) beskriver han hvordan hans mor, Kadidia, fungerer som det leddet som binder familien sammen. Langsomt åpenbares en verden hvor kvinnene på ulike måter og med forskjellige forutsetninger søker å influere i det offentlige rom, og lykkes i det. Fulbe reewbe (fulanikvinner) er navnet de selv bruker i Mali. Disse kvinnene tilhører et samfunn hvor historiske begivenheter og sterke tradisjoner alltid har favorisert dem. Kanskje ligger noe av nøkkelen til deres selvforståelse i fulanienes skapelsesmyte Kumen 6. Som forteller i filmversjonen av denne, fanger Hampate Ba inn aspekter ved kvinnenes og fulanienes livsverden når han sier: Jeg vil aldri anklage en mann for å ha gjort en feil hvis det er på grunn av en kvinne, fordi kvinnen er noe av det mest fantastiske Gud har skapt. Det er Hans laboratorium, Det er Hans atelier. Uansett hvilke krefter en mann har, uansett hvor intelligent han er, hvis han nærmer seg en kvinne vil han bli oppløst som en klump jord i vann. Mannen er jordklumpen og kvinnen er vannet. Kvinnen er som en malstrøm hvor mannen faller uten nåde. Fulanikvinnen er den mest krevende kvinnen, og den vanskeligste kvinnen Gud har skapt på jorda. En mann som utholder en fulanikvinne kan utholde selv sverdstikk. Hvert utsagn fra en fulanikvinne er som et gjennomborende sverd. Denne kvinnen, som ikke vil akseptere noe fra mannen sin, godtar å bli forlatt i seks måneder på betingelse av at han sier: Jeg drar med kyrne. Kua er en søster, ikke en rival 7 (min oversettelse). Hampate Ba tillegger kvinnen en bemerkelsesverdig posisjon og status i denne kommentaren. Ordvalget gir en indikasjon på hans nære tilknytning til fulanimiljøet og synes å være inspirert av mytens sentrale elementer. Ifølge Nelson (1981:94) har Kumen en sentral plass i fulanienes verdensanskuelse: The focus of fulbe life is strictly this-worldly. The point of integration is the basic tripole man women cattle. All creatures, objects, activities, ideas are significant in the way in which they relate to that sentral tripole. 6 Kumen betyr guddom. Skapelsesmyten er fortalt til Hampate Ba av en ung gjeter i Senegal. Nelson (1981: 94) finner ingen referanser til Koranen i denne myten og hevder: «The kumen text, and the others presented by Mr Ba, are to date the only extant accounts of basic ontological myths of the fulbe» 7 Sitatet er hentet fra bladet Jawdi men (vår rikdom), 1997: 8. 8

19 Innledning Kvinnen, kua og melka er fulanisamfunnets skatter. Den kjærligheten de på ulike måter oppviser i forhold til rikdommen sin, vekker nysgjerrighet hos utenforstående. For en naiv sosiologistudent fra nord fungerte møtet med fulanienes kvinnekultur som en impuls til å revidere det stereotype bildet av den afrikanske kvinnen. Metaforen sliten arbeidshest fungerte verken til å beskrive kvinnenes selvpresentasjon eller mennenes vurdering av henne. I et dikt skrevet av N Gada Sankaré 8, en tidligere gjeter, blir kvinnen hedret på denne måten: 1.Debbo haana yeebeede Man bør ikke forsømme kvinnen, ko mo haan-di yo horsineede hun fortjener å settes høyt, Mo heba faaba e faydineede. å få hjelp og hyldest. 2. Debbo woni daggal galle Kvinnen er familiens kilde. Kanko woni yirwere golle Det er hun som driver arbeidet fremover, Mo won barke a wiyan malle hun har veverens tapperhet. 3. Debbo saawata beynguuji Det er kvinnen som fører slekten videre, Mo hinnoroo di e nguureeji. og med kjærlighet forsørger den. Di mawna, di ngada jamaanuuji Hun vokser opp for generasjonenes reproduksjon. 4. Min mbia rewbe, joom en cuudi Vi kaller kvinnen familiens oppbevaring, Sabi kambe ndaranii deedi fordi det er hun som engasjerer seg for maten. Ko be ngollanta worbe ana woodi Det er bra det arbeidet hun utfører for mannen. 5.Kaa, debbo janngudo woni jaama Imidlertid, det er hun som har kunnskap, som er diamanten. Ko golli fuu, yimbe ana paama Alle folk forstår det hun gjør. Mo daronto dunna pati saama. Hun tar seg av verden slik at den ikke går under. Panegyrisk vil noen hevde vel, kanskje er det det. Men sett i ett annet lys; hvis det er slik at fulanienes stolthet over egen kultur, med livsgleden og det menneskelige engasjementet har påberopt seg forskeres oppmerksomhet, synes jeg det er rimelig å formidle enkelte trekk ved denne folkegruppens litterære uttrykk som et bidrag til å forklare den omfattende interessen de er gjenstand for.. 8 Diktet er oversatt fra fulfulde til fransk av Ibrahima Sankaré. Jeg har oversatt det til norsk. 9

20 Innledning 1.4 Fulaniene i den akademiske litteraturen. Studier av kulturell identitet. Fulanienes påståtte normsystem, pulaaku, som grunnlag for etablering av etnisk identitet har opptatt forskere i tre tiår. Mest kjent er kanskje Dupire (1962:296, 1981:16 ; Riesman,1977:127,1992:202; Stenning, 1959:55). Deres forståelse og fortolkning av fulanikultur og levesett har vært med på å forme senere generasjoners vektlegging og fremstillingsform. Med utgangspunkt i et spesialnummer av Cahiers d'études africaines, l archipel peul, kritiserer Botte og Schmidt (1994) i (Breedveeld & Bruijn, 1996) den ensidige forståelse av fulanikulturens renhet, hvor fulanipastoralistene er sett på som de eneste og ekte fulanier. Denne tråden tar Breedveld & Bruijn (1996: 815) opp i sitt oppgjør med det de kaller litteraturens konstruksjon av begrepet pulaaku. Antagelig har Breedveld og Bruijn (1996) et poeng når de hevder at alt for mange forskere ukritisk overtar andres fortolkninger av en spesifikk fulanikultur og tilpasser det til eget datamateriale uten selv å ha den nødvendige dokumentasjon. Det faktum at nomadekulturer ikke opererer innen statlige landegrenser kan ha noe av skylden for at de fleste som analyserer nomadiske kulturer, generaliserer andres ervervet kunnskap på eget materiale, selv om studiene er gjort i ulike land. For er det mulig å snakke om én kultur blant en folkegruppe som teller langt over ti millioner mennesker, fordelt på femten ulike vestafrikanske stater, og hvor dialektvariasjonene i språket fulfulde gjør at folk fra den samme folkegruppen har vanskelig for å forstå hverandre (Dupire 1981:167)? Breedveld og Bruijn (1996) mener det ikke er mulig. Ifølge dem identifiserer ikke fulaniene i Mali seg med det felles normsystemet for oppførsel, pulaaku, slik det er påstått av de tidligere forskerne Dupire (1962, 1981 ) og Riesman (1977, 1992). Det er derfor heller ikke grunnlag for å snakke om en enhetlig identitet blant fulaniene i Mali (Breedveld & Bruijn: 815). Jeg stiller i denne oppgaven spørsmål ved Breedveld og Bruijns konklusjoner, og diskuterer hvorvidt de har tilfredsstillende dokumentasjon til å tilbakevise andres forskning rundt begrepet pulaaku. 10