Perspektiver på dataspill og læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Perspektiver på dataspill og læring"

Transkript

1 Perspektiver på dataspill og læring Artikler og notater fra prosjektet «Dataspill og didaktikk» Eva Liestøl og Gunnar Liestøl ITU-rapport nr. 12 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Universitetet i Oslo

2 Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU). Produsert i samarbeid med Unipub forlag ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Jørn Jøntvedt Trykk: GCS Multicommunication AS Unipub forlag er en avdeling i Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

3 Om ITUs skriftserie Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om IT i norsk utdanning , og er nå blitt videreført for en ny 4-års periode under Handlingsplanen IKT i norsk utdanning, Plan for ITUs hovedaktivitet er å igangsette forsknings- og utviklingsprosjekter innen feltet IKT og utdanning. Blant andre aktiviteter skal den også fungere som en nettverksnode mellom ulike forskningsmiljøer i Norge. ITU har gjennom perioden fokusert på begrepene læring og kommunikasjon innenfor skjæringspunktet av teknologi, pedagogikk og organisasjon. Det har vært et omfattende fokus på teknologiens rolle som katalysator for endring innen det tradisjonelle utdanningssystemet. Vi har i dag en rekke erfaringer knyttet til ulike endringsperspektiver, men trenger fortsatt å systematisere og klargjøre hva endringene består i. Eksempelvis trenger vi både kvalitative og kvantitative innsyn knyttet til teknologi i læringssituasjonene. Dette vil være viktige satsningsområder for den nye perioden. Skriftserien omhandler ulike typer tekster som har til felles at de tar opp utfordrende perspektiver relatert til IKT og utdanning. Det gjelder utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU har, gjennom skriftserien, som siktemål å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon om de utfordringer vi står overfor. Vi håper med andre ord at skriftserien kan bidra til å presentere nye perspektiver på fremtidens utdanningssystem. ITU, februar

4 Tidligere utgivelser i denne serien Rapport nr. 1 Rapport nr. 2 Rapport nr. 3 Rapport nr. 4 Rapport nr. 5 Rapport nr. 6 Rapport nr. 7 Rapport nr. 8 Rapport nr. 9 Rapport nr. 10 Rapport nr Ola Erstad: Innovasjon eller tradisjon? En evaluering av prosjektvirksomhet under KUFs handlingsplan: 'IT i norsk utdanning - Plan for ' Sten R. Ludvigsen, Hans Chr. Arnseth og Svein Østerud: Elektronisk ransel Ny teknologi - nye praksisformer Svein Østerud, Anniken Larsen og Ola Erstad: Når ideer flyter sammen En studie av implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i grunnskolen i Hole kommune Mona Hovland Jakobsen: Skoleveien videre Strategier og utfordringer for IKT-bruk i skolen etter prosjektperioden. Basert på erfaringer fra Tjøme ungdomsskole Barbara Wasson, Frode Guribye og Anders Mørch: Project DoCTA Design and use of Collaborative Telelearning Artefacts Geir Haugsbakk: Interaktivitet, teknologi og læring - en forstudie Harald Haugen, Bodil Ask, Anne-Lise Fagerheim, Eva Songe Paulsen og Steinar Westrheim: SULDAL SkuleUtvikling, LærarutDAnning, Læringsmiljø Sten R. Ludvigsen og Svein Østerud (red.): Ny teknologi - nye praksisformer Teoretiske og empiriske analyser av IKT i bruk Ingeborg Krange, Tove Kristiansen, Lars Heljesen, Ola Ødegård og Anita Fjuk: Samarbeidsorientert læring i skolen med distribuert bruk av interaktiv 3D - en evaluering av erfaringer fra prosjektet EduAction Geir Haugsbakk og Yvonne Fritze (red.): Workshop: Interaktivitet, teknologi og læring Ola Erstad, Trude Haram Frølich, Vibeke Kløvstad og Guri Mette Vestby: Den langsomme eksplosjonen Innovative læringsmiljøer med bruk av IKT - to kasusstudier fra videregående skoler

5 Innhold Innledning Dataspill en egotripp? Eva Liestøl...15 Heltinnen Hjemme hos Lara Croft Oppdraget Inn i labyrinten En tripp til «the freak fac tory» Problemløsning i dataspill en lek med læring? Eva Liestøl...29 Dataspillets handlingsstruktur P roblemlek og læring En reise til gamle Egypt Selvforglemmelse, kontroll og kritisk refleksjon B ac k to the Future fra læreplanpoesi til «case study» Dataspill innovasjon, fascinasjon og tradisjon Eva Liestøl...43 B rettspill en global lek med kulturen Fra brett til skjerm Arkadespill og videospill Nintendos hverdagshelt P C-spillene og fortellingen P C-spillenes stjerner, helter og avatarer Dataspillenes fasc inasjon Sisyfos eller Rambo Innovasjon og tradisjon Problemsolving in Computer Games Eva Liestøl...63 Introduc tion The P layer, the P rojec t and the Process Reflec tion in action A strategy for further reflec tion

6 5. Notat om vold i dataspill Eva Liestøl...67 Historisk tilbakeblikk Responsteorier: copy-cat, katharsis og immunisering Et forenklet spørsmål til en komplisert sak Dataspill been there? Informantintervjuene been there done that! Vold og dataspill er en gutteting! Kontrollerer spilleren spillet eller er det spillet som kontrollerer spilleren? Vold skaper spenning Genrekjennskap og kulturelle koder Grad av fiksjon Spillfortellingens struktur og spillerens rolle Voldsspill og atferd Sluttkommentar Om fortellerform og dokumentstruktur i dataspill og andre medier Gunnar Liestøl I Vesterled med museklikk Gunnar Liestøl...85 Tre eksempler på digital formidling av emner fra vikingtid B rukerstyringens funksjon Tre produksjoner P ek & klikk se, hør og les Strategiens matematiske balanse Drag & drop spektakulær objektorientering B rukeraktivitetens muligheter og begrensninger Figurativ versus verbal Gunnar Liestøl...99 Øvelser i læring og kommunikasjon i online 3D-omgivelser P otensialet i 3D som representasjonsform Valg av omgivelse Format/genre Gjennomføring Konklusjon: figurativ versus verbal

7 Innledning Forskningsprosjektet DATASPILL & DIDAKTIKK var i utgangspunktet basert på et hovedpremiss: Skal en lykkes i å benytte ny, digital teknologi for å bedre læringsprosessen i skolen, må en forstå betydningen av den datakultur og kompetanse som allerede eksisterer blant skolens primære brukere elevene. Ser en bort fra den massive utbredelse av Internett/www de siste årene, er det bare dataspilltradisjonen som har kunnet fremvise en tilsvarende og kanskje større suksess. Med dataspill finner vi også en etablering og utvikling av stabile strukturelementer (genre-egenskaper) som i stor grad har vært fraværende på Internett og www. I prosjektet ønsket vi å se datakultur og spillkompetanse blant barn og ungdom i sammenheng med implementeringen av digital teknologi i læringsprosessen. Formålet var å generere erkjennelse og kunnskap omkring en rekke aspekter ved dette forholdet. I dataspillenes dramaturgi fremstår oppgaven eller problemet som den sentrale utfordringen for interaksjonen mellom bruker og system, og dermed spillingens fremdrift. Brukerens progresjon i dataspillets fiktive univers forutsetter en problemløsende aktivitet; en problemløsning som krever kunnskap og kompetanse av ulike slag, fra rene motorisk-sensoriske ferdigheter til komplekse semiotiske tolkningsaktiviteter. Det var vår oppfatning at det nettopp i spillenes problemløsende praksis, lå et langt på vei urealisert læringspotensial. Og det er ved å se spillaktivitetens kvaliteter i sammenheng med problemorientert pedagogikk at det blir mulig å utnytte dette læringspotensialet. Nettopp denne relasjonen, mellom tilsynelatende forskjellige former for læring, har vært en sentral og gjennomgående motivasjon for prosjektet. Prosjektet hadde dermed som generell målsetting å gi en kritisk og analytisk behandling av dataspillenes komposisjon, retorikk, fortellerteknikk og dramaturgi med fokus rettet mot problemløsning. 7

8 Perspektiver på dataspill og læring Hensikten var å avdekke hvorvidt analyse kunne gi holdepunkter og retningslinjer for en videreutvikling i teoretisk så vel som praktisk implementering av nye, digitale læremidler. Av nevnte grunner gikk prosjektet i utgangspunktet bredt ut for å forstå læringspotensialet i dataspill. Dette er et relativt nytt forskningsfelt, og bredden var nødvendig for å fange opp de relevante problemstillingene i arbeidet med prosjektet. Etter forslag fra ITU ble enkelte delprosjekter slått sammen og andre fjernet. På resultatsiden kan vi videre vise til en tilsvarende, om ikke identisk, bredde. I prosjektperioden har vi prioritert rask publisering av forskningsresultater. Det har vært et formål å få arbeidene utgitt på forlag, både av hensyn til den redaksjonelle kvalitetssikringen, men også fordi de da ville nå en relativt stor målgruppe. Alle bidragene som er samlet her, har dermed vært eller vil bli publisert andre steder. I det følgende gis det en kort introduksjon til prosjektets publikasjoner og resultater. Til slutt presenteres en oppsummerende konklusjon sammen med perspektiver på videre forskning og utvikling. Bidragene «Dataspill en egotripp?» (Eva Liestøl) er tidligere publisert i Frønes & Haldar (red.) Digital barndom, Ad Notam 1998, s Dette er et forsøk på en generell lesning av et dataspill, etter modell av film- og litteraturanalysen. Det populære dataspillet Tomb Raider behandles som et kulturelt «case-study». Analysen synliggjør at action/adventuregenren, med et relativt begrenset sett av handlingsalternativer, har en komposisjon, retorikk og dramaturgi som ved kritisk og analytisk nærlesning viser at selve spillfortellingens innhold trekker på og nyttiggjør tema fra en større kulturell kontekst. (Artikkelen ble i hovedsak skrevet under forprosjektperioden.) «Problemløsning i dataspill en lek med læring?» (Eva Liestøl) er tidligere publisert i Schultz & Brøyn (red.) IKT og utvidet opplæring, Tano Aschehoug 1999, s Artikkelen redegjør for 8

9 Innledning det strukturelle slektskapet mellom spillerens prosjekt i dataspill, det handlende subjekt i eventyrene og elevrollen i PBL. Analysen tar utgangspunkt i problemløsning i to eventyrlige kunnskapsspill, Backpacker og Pyramiden. Faraoens store drøm, og drøfter ulike aspekter rundt spillerens mulighet for å drive en kunnskapende aktivitet (introduksjon til problem, søke etter kunnskap, samle informasjon, aktivere tidligere kunnskap etc). «Dataspill innovasjon eller tradisjon?» (Eva Liestøl) er tidligere publisert i von der Lippe, B. & O. Nordberg (red.): Medier, påvirkning og samfunn, Cappelen Akademisk Forlag 1999, s (ny utgave 2000). Her blir dataspill sett i sammenheng med en av vår kulturs globale spilltradisjoner, brettspillene. Hensikten er å gi dataspill, som dagsaktuell aktivitet, en plass i en større kulturell og historisk kontekst. Ved å synliggjøre sammenhenger og fellestrekk mellom dataspill og de tradisjonelle brettspillene åpnes det for å betrakte dataspillenes historiske forelegg som noe mer enn teknologidrevet lek og spinn-off. «Problemsolving in Computer Games Playing with Learning?» (Eva Liestøl) er tidligere publisert i Advanced Research in Computers and Communications in Education, ICCE Proceedings, Chiba, Japan 1999, pp Underholdningsspillene utnytter i større grad enn lærespillene ny teknologi og narrativ makrostruktur som betydningsbærende motivasjon for spillerens aktive deltakelse. I tillegg er de formelle likhetstrekkene mellom PBLtradisjonens læringsprosess og spillerens aktivitet i større grad realisert i underholdningsspill. Når læringens mål ikke først og fremst er å utstyre eleven med en kritisk refleksjon i forhold til populærkultur, er det grunn til å spørre om i hvilken grad problemløsningsarbeidet i underholdningsspillenes fiksjoner har overføringsverdi. Dataspillets potensial som læringslek er en sentral utfordring for dataspilldesignere. «Notat om vold i dataspill» (Eva Liestøl) er tidligere lagt ut på Medievold og brukereffekt har gjerne ekstern regulering som resultat. Medievoldforskningen bør med fordel suppleres av en kognitiv 9

10 Perspektiver på dataspill og læring tilnærming til vold i «gjør-det-selv»-aktiviteter som dataspill. Notatet antyder noen av de interne «buffere» brukerne selv besitter i form av genreforståelse og kjennskap til kulturelle koder. «I Vesterled med museklikk! Tre eksempler på digital formidling av emner fra Vikingtid» (Gunnar Liestøl) er tidligere publisert i Braa, K., P. Hetland & G. Liestøl (red.), Netts@amfunn, Tano Aschehoug 1999, s Artikkelen analyserer tre produksjoner med hensyn på forholdet mellom systemaktivitet og brukeraktivitet. Analysen viser at reduktive og objektorienterte løsninger i grensesnittet kan mekanisere brukeraktiviteten og forhindre nødvendig innlevelse i materiale som skal formidles. Noe som blir spesielt prekært for spill som har ambisjoner om kunnskapsformidling og læring. «Om narrativ struktur i dataspill» (Gunnar Liestøl) er hentet fra artikkelen «Fra memex til www. Datamaskinens utvikling til multimedium» i von der Lippe, B & O. Nordberg (red.): Medier, påvirkning og samfunn, Cappelen Akademisk Forlag: Oslo 1999, s (ny utgave 2000). Artikkelen fremstiller datamaskinens utvikling til multimedium og drøfter konsekvensene av sentrale egenskaper som multimedialitet og multilinearitet. Utdraget som er tatt med her, omhandler dokumentformer og fortellerstrukturer i nye medier, og drøfter spesielt dataspill som en innovativ medieform/genre. «Figurativ versus verbal. Om læring og kommunikasjon i online 3D-omgivelser» (Gunnar Liestøl). En rekke onlinespill er undersøkt og evaluert med hensyn til muligheter for kommunikasjon i gruppe. En avsluttende seminarsesjon ble gjennomført i ActiveWorlds. Konklusjonen er at selv avanserte 3D onlinemiljøer har problemer med å nyttiggjøre seg integrasjonen av informasjonstypene. Verbal og ikke-verbal kommunikasjon fungerer sjelden integrert i grensesnittet. Likevel representerer 3D onlinespillene og -miljøene unike og kostnadsfrie omgivelser med stort potensial for undervisning og læring. En revidert versjon av artikkelen publiserers i Jopp, Carsten (red.) IKT og Læring i humanistisk perspektiv. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

11 Innledning Andre publikasjoner I tillegg til de omtalte bidragene publiseres også boken Dataspill innføring og analyse (Eva Liestøl), Universitetsforlaget Boka presenterer en forståelse av dataspill som aktuelt kulturuttrykk, mediefenomen og uformelt læringsunivers. Et gjennomgående tema er dataspillenes læringsfremmende praksis og egenskaper. Gjennom en rekke eksempler drøftes ulike aspekter som mestringsmotivasjon, leseferdighet, kritisk refleksjon og forståelse av dataspill som kulturelt kodete uttrykk. I kapittelet 'Om dataspill og læring' diskuteres dataspillenes utnyttelse av spillteknikker i relasjon til en problembasert læringsmodell. Det har også vært jobbet med en egen studie av begrepet 'gamplay' - som berører helt sentrale aspekter i det interaktive forholdet mellom spiller og spill. En studie tar utgangspunkt i sentrale termer blant dataspill-brukere og - designere, og relaterer dette til epistemologiske begreper om spill og lek. Artikkelen gjennomfører en kritisk investering i et lokalt, nydannet begrep. Fokus rettes også mot møtet mellom ulike begrepstyper. Artikkelen «From synthesis to analysis and vice versa» (Gunnar Liestøl) vil bli publisert i Liestøl. G, Morisson, A & Rasmussen, T (Eds.) Innovations: Media, Methods and Theories, Cambridge: MIT Press Videre forskning Bidragene i denne antologien og de øvrige resultatene av forskningsprosjektet Dataspill & Didaktikk har hatt som hensikt å etablere en kontekst for forståelsen av dataspillenes læringspotensial. Fordi dataspillforskning og -analyse er en svært ung, om ikke ufødt, disiplin, har dette vært nødvendig. Det har vært viktig å plassere dataspillene i en historisk og kulturell kontekst. I sin utlysning søkte ITU etter prosjekter som kunne generere videre forskning. Vi vil derfor kort konkludere med noen forskningsperspektiver som kan dra nytte av den forståelse av dataspillkulturen vi har kommet frem til. Det er hevet over tvil at dataspillets brukervennlige og enkle grensesnitt motiverer spillere til vedvarende problemløsningsarbeid. 11

12 Perspektiver på dataspill og læring Muligheten til fleksibel utforsking forsterker spillerens opplevelse av kontroll. Samtaler og intervjuer med brukere tyder på at «fleksibel utforsking» gjerne inkluderer utprøving av forskjellige typer kilder og ressurser. Dataspillet går i «dialog» med spilleren gjennom å tilby en verden du aldri har sett, en rolle du aldri har hatt og handlinger du aldri har kunnet utføre. Spillerens opplevelse av vekslingen mellom å være tilskuer og aktør, inspirerer åpenbart til å ville gjøre mer, utforske mer, oppdage mer. Dataspill (i flere genre) fremviser i dag en, for sitt formål, meget vellykket form for implementering av problemløsning i en (avgrenset) IKT-generert omgivelse. Videre er lav terskel, opplevelsen av selvstyrt aktivitet, egen oppdagelse og den tette forbindelsen mellom «funn» og bruk, middel og mål, elementer som tangerer en rekke av de utfordringene vi står overfor med hensyn til en læringsfremmende implementering og bruk av IKT i undervisning. Men dataspillenes problemløsning er i hovedsak begrenset til dens funksjon i de enkelte spillene og spillgenrene. Det har også vist seg at såkalte læringsspill er en mislykket hybrid, en genrekonstruksjon som verken fungerer motiverende i forhold til kunnskapen som skal formidles, eller som ren spillopplevelse. Imidlertid er det visse trekk ved dette mønsteret som kan ha overføringsverdi, samtidig som dataspill kan brukes i undervisning på ulike måter. På bakgrunn av resonnementet ovenfor vil vi påpeke tre retninger for videre forskning på forholdet mellom dataspill og utdanning: Dokumentutvikling for innføring i prosjektarbeid Dette gjelder for eksempel den lineære introduksjonens funksjon som motivasjonsskapende presentasjon av problemet (oppgaven, utfordringen). Måten dataspillene kontekstualiserer denne instruerende presentasjonen på, kan etter vår mening transporteres til en åpen IKT-støttet læringsomgivelse, og der sees i sammenheng med (og som motivasjon for) konstruksjonsrettet, produktiv aktivitet. Det er her snakk om innovativ genredannelse der funksjonalitet som multilinearitet, motiverende lenking og ulike former for brukerstyring i overgangen og samspillet mellom instruksjon og konstruksjon utnyttes. 12

13 Kritisk analyse og forståelse av dataspill som kulturelle uttrykk Innledning Med den voldsomme utbredelsen og innflytelsen som dataspillene har fått det siste tiåret, er det åpenbart at de som kulturell kommunikasjon må behandles på linje med litteratur, film, TV og andre medieformer. Det er viktig å utvikle kritisk forståelse for denne formen for ytringer i skolearbeidet. Enkelte dataspill formidler verdier, normer og holdninger som kan bevege seg på kanten av det aksepterte, dette gjelder særlig fremstilling og bruk av vold. Det er derfor viktig at særlig unge brukere trenes i å kritisk dekode den meningen som spillene formidler. Dataspillanalyse er et tema som er godt egnet for prosjektarbeid. B ruk av spillomgivelser for læringsformål Grafiske onlinespill fremviser etter hvert økt funksjonalitet og mulighet for kommunikasjon og samhandling som gjør det mulig å utføre andre former for aktiviteter enn ren spilling. Bruk av onlinespill som læringsomgivelse er potensielt svært interessant og bør utprøves mer systematisk i ulike sammenhenger. E.L/G.L 13

14 Perspektiver på dataspill og læring blank 14

15 Kapittel 1 Dataspill en egotripp? Dataspill er barn og ungdoms nye underholdningsmedium. I likhet med andre spill forutsetter dataspillene interaktivitet, spillerens fysiske delaktighet. Fra forskjellig hold hevdes det at dataspillene utelukkende fremmer brukerens øye/håndkoordinasjon, og det uttrykkes frykt for at denne ferdigheten virker avstumpende på brukerens menneskelige kvaliteter. Et dystert bilde av dataspillet tegner seg som en digital lekeplass der spilleren drar ut på en ansvarsløs egotripp, en tankeløs og voldelig ferd der han eller hun mister sine menneskelige kvaliteter ved å slå ihjel langt mer enn sin egen fritid. I mange dataspill deltar spilleren i hovedpersonens strabasiøse vandring, samler magiske gjenstander og medvirker i den voldelige agonale kampen som vi gjenkjenner fra den muntlige «splatter»- tradisjonen vi tilfører barna gjennom eventyr. Tomb Raider er et adventurespill og holder seg som eventyrene utenfor rammene av det realistiske og mulige. Eventyret hevdes å ha en viktig terapeutisk funksjon og betraktes som en helbredende kunstart eller kilde til innsikt i kjønnenes identitetsdannelse og personlighetsutvikling. 1 Hva så med det digitale adventure-spillet? Core Design/Eidos oppnådde et eventyrlig salg av Tomb Raider (1996), men kan spillet tilby spilleren innsikt? Heltinnen Før vi engang har installert spillet, møter vi Tomb Raiders heltinne Lara Croft. Dataspillets forgrunnsfigur er en spenstig «siliconchic», et blikkfang som favner en bred målgruppes forskjellige be- 15

16 Perspektiver på dataspill og læring gjær og idealer. Den veldreide kvinnefiguren ble imøtekommet med en interesse i tidsskrifter, ukeblader og aviser som stort sett har vært forbeholdt Hollywood-stjerner. Polygonfiguren er sammensatt av elementer som tangerer den begjærbare, unge kvinnenkroppen i 1990-årene, slik vi møter den i flere ulike medier. 16 Fig. 1 Coveret på datasuksessen Tomb Raider. Hun er en «hard body» ikledd hotpants og en navlekort, kroppsnær trøye som dekker Baywatch-barmen. Hun bærer ikke bare ungpikens drøm om fysisk fortreffelighet med lange faste ben, vepsetalje og faste bryst, langt hår og hvite tenner omgitt av fyldige lepper og store mandelformede øyne, men hun er kanskje også Cyberkulturens inkarnasjon av gutters drømmejente? Lara omtales som

17 Kapittel 1 Dataspill en egotripp? det sjette Spice Girls-medlemmet, men hun er også dataspillets svar på den sexy actionheltinnen, slik vi finner henne i Hollywood-filmer som Renny Harlins The Long Kiss Goodnight (1997). Barn og ungdom har etter hvert forfattet egne historier med og om Lara Croft og gjort sine fortellinger tilgjengelig på Internett. Oppmuntret av bladet Computer Games har en rekke barn tegnet Lara slik de oppfatter henne. Lara Crofts veldreide kropp har også inspirert til piratversjonen Nude Raider, mens andre har oppfattet hennes «girl power» som såpass provoserende at det ble nødvendig å kneble henne (som i Lara in Chains). Fig. 2 Piratutgaven av den kvinnelige heltefiguren Lara Croft er ikke den eneste kvinnelige helten i dataspillverdenen. Hun deler status med den lettkledde, unge damen i Eidos Fighting Fantasy (1997) og Mikiko i Eidos/Ion Storm Daikatano (1998) og en ny konkurrent er ventet i GTi/Megagames Unreal (1998). Slik filmstjerner brukes for å lokke tilskuere til å se filmen, slik figurerer Lara som appetittvekker for potensielle dataspillere, gutter som jenter. Hun gir oss lyst til å bli kjent med datamaskinenes brukerkoder og motivasjon til å tre inn i dataspillet, men er hun til å stole på eller leder hun oss ut i vanskeligheter? Er hun en digital Barbiedukke med bæretillatelse og rett til å drepe eller bærer hun humane egenskaper? Hva vet vi egentlig om denne kvinnen som skal ta oss med på en dramatisk reise inn i det navigerbare 3Dspillet? 17

18 Perspektiver på dataspill og læring Hjemme hos Lara Croft Introduksjonsheftet som følger spillet, forteller oss at Lara Croft er 21 år og datter av Lord Henshingly Croft. Hun tilhører det britiske aristokratiet, men opponerer mot at hennes «bestemmelse er å giftes». Etter å ha vært den eneste som overlevde en flyulykke i Himalaya, vet hun hva som gir livet mening. Hun vil reise og oppleve på egenhånd. Frihet og autonomi er hennes «cup of tea». Avskrevet av familien finansierer hun sine turer ved å skrive reiseskildringer, men før vi blir med på hennes eventyrlige utflukt, kan vi bli med henne hjem. Lara s Home er ikke en av spillepisodene, men et nyttig sted å besøke før du legger i vei. Som i ukebladenes «Hjemme hos»-reportasjer, får vi her et innsyn i en «up and comming»-kjendis private omgivelser. Vi får se hvordan hun har innredet sitt hjem, og vi fristes til å danne oss et blide av hva som opptar Lara privat. Ved første øyekast kan vi umiddelbart slå fast at Lara ikke har forkastet alt som minner om en aristokratisk opprinnelse. Vi ser en og annen rustning, gamle portretter av forfedre og formødre (!) i et hus som er stort, tomt og upersonlig, men praktisk innrettet i forhold til trening. For Lara s Home er først og fremst et sted der du kan gjøre deg kjent med hennes fysiske ferdigheter. Her kan du som spiller/lara, trene deg i å beherske tastene som styrer Laras kroppslige bevegelighet på apparater, i trygge, om ikke hjemmekoselige, omgivelser. Et av de store, staslige rommene har et podium der det står et flygel og en harpe. Her er det ikke åpent for interaktivitet, og vi får ikke Lara til å vise sine eventuelle musikalske spilleferdigheter, men så er det heller ikke yndig harpespill som er Laras lidenskap. Det er snarere slik at Laras kropp er brukerens instrument i et spill som krever fingerferdigheten til en middels klaverspiller. Vårt innsyn i hjemmet til Lara har først og fremst vist oss at hennes interesse i å holde kroppen «fit» (for fight!) har fått forrang fremfor et bekvemmelig interiør som tilfredsstiller behovet for å slappe av. Lara s Home gir først og fremst rom for øvelse i å takle de forestående utfordringene. Det er mulig at Lara Croft har vendt aristokratiet ryggen, men det må i tilfellet være for å bestige tronen som «fitness»-dronning. 18

19 Kapittel 1 Dataspill en egotripp? Fig.3 Analogi mellom computer- og helsestudiogenererte kvinnekropper. Vi kan lese at Norges «fitness»-dronning har gått til kamp mot verdenseliten, men hva skal den britiske polygonvarianten utrette? Hvem eller hva går hun til kamp mot? Hva er oppdraget?2 Oppdraget Spillet innledes med en filmsnutt der Lara møter den mannlige budbringeren Larson, som overbringer henne en forespørsel fra sin overordnede Jaqueline Natla. Hun driver et amerikansk selskap kalt Natla Technologies og henvender seg til Lara på en laptop som Larson legger frem. Jaqueline Natla presenterer Lara for et 19

20 Perspektiver på dataspill og læring eventyrlig oppdrag: å finne en magisk gjenstand kalt «scion». Dersom Lara er villig til å påta seg oppdraget, vil hun belønnes rikelig med dollar, lover Jaqueline Natla, men Lara takker heroisk nei, det er ikke penger som motiverer henne. Som vi vet fra introduksjonsfolderen til Tomb Raider, blir Laras reisevirksomhet beskrevet som drevet frem av et ønske om løsrivelse fra to forhold eller roller, rollen som datter og den fremtidige rollen som hustru. Det hun søker er autonomi, frihet fra å være underkastet de regler, forventninger og tradisjoner som hersker i hennes fiktive aristokratiske familie. Hun søker en herredømmefri tilværelse, der hun bruker sine ferdigheter, fysiske og mentale, uten å være dirigert av andre. ¾ Larson, som hun ikke vier noe særlig oppmerksomhet, spør undrende: «What s a man got to do to get your attention?». For Laras vedkommende kan det se ut til at lekelysten og utferdstrangen er sterkere enn kjønnsdriften. Heller enn romantisk tosomhet, ønsker hun en egotripp på egne premisser. «I m only doing it for sport!» svarer hun sin fremtidige oppdragsgiver, som stiller til rådighet en stor og forlokkende «playground» som vil ta henne til Peru, Egypt og andre eksotiske steder. Og når Jaqueline Natla spør: «Har du noe å gjøre i morgen?» svarer Lara med et megetsigende smil. Hun er eventyrlysten og hun er klar! Lara er en ung, pen, energisk og veltrent kvinnefigur som er økonomisk og sosialt fristilt til å gjøre spennende og morsomme ting, blant annet fordi hun har rettet sin oppmerksomhet mot noe annet enn menn enten det er faren eller en potensiell ektemann. Men hvor leder denne uforbeholdne lekelysten hen? Inn i labyrinten Spilleren ledes, som i så mange dataspill, inn i en kjede av labyrintiske spillepisoder. Her skal Lara styres gjennom mange ukjente rom, forsere hindringer og finne gjenstander for så å komme videre til nok en «verden» med andre prøvelser. Den labyrintiske strukturen er et kjennetegn ved flere spill og barneleker. Labyrinten kan forstås som symbol for mange aspekter i et menneskets liv. Den 20

21 Kapittel 1 Dataspill en egotripp? kan vise til den mangslungne reisen et menneske foretar fra det profane til det hellige, eller fra uvitenhet til kunnskap. Den labyrintiske vandringen kan føre den vandrende tilbake til sentrum, en «regressus ad uterum», fra død til nytt liv, eller være en reise gjennom vanskeligheter og illusjoner til opplysthet. Labyrinten er lett å tre inn i og vanskelig å forlate. Men hva betyr det for mennesket å tre inn i labyrinten? Å gå inn i labyrinten er å prøve angsten, skriver Tor Edvin Dahl. 3 Men hva er Lara redd for? For ikke å lykkes, for døden, for livet, for å bli en voksen kvinne, for det ukjente, for tap av autonomi eller for ansvar? I Tomb Raider må vi kjempe oss gjennom labyrintens mange estetiske miljøer, rom og ganger før vi kan våge oss på et svar. Gorillaer, krokodiller, løver og ulver vokter dører og passasjer, og de må nedkjempes hvis skal du komme videre. Overfor disse er den enkleste interaktive responsen en pistol. Fallemmer, rullende steiner og dinglende dobbeltøkser krever spillerens instrumentelle kyndighet, tempo, smidighet og utholdenhet. Fig 4 Lara i typisk brukerperspektiv Etter å ha manøvrert Lara gjennom en del episoder og opparbeidet et relativt akseptabelt tempo og koordinasjonsnivå, inntreffer 21

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Foreldrene betyr all verden

Foreldrene betyr all verden Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Årsplan Båsmo barnehage

Årsplan Båsmo barnehage Årsplan -2019 Barn og barndom Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehage får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Filosofering med barn

Filosofering med barn Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014

Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen

Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015

Refleksjonsbrev for Veslefrikk - november 2015 HVERDAG OG PROSJEKT PÅ VESLEFRIKK I møte med deg utvikler jeg meg! Satsningsområder: - Pedagogisk dokumentasjon og språk - Kommunikasjon, fysisk miljø og voksenrollen Et prosjekt med fokus på kommunikasjon

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer