NB21. VIGDIS MOE SKARSTEIN: Morgendagens bibliotek skapes nå! LOOK TO NORWAY. Fremtiden er nå! AMAL ADEN: Biblioteket ble mitt fristed

Transkript

1 NB21 LOOK TO NORWAY. Fremtiden er nå! VIGDIS MOE SKARSTEIN: Morgendagens bibliotek skapes nå! AMAL ADEN: Biblioteket ble mitt fristed SIRI HUSTVEDT: Duften av bibliotek Der hadia ble til TENKER NYTT, NÅR FLERE: Lom, Amsterdam, Molde, London, Oslo, New York

2 Den umulige krystallkulen Hvem er du akkurat nå? Akkurat i dette øyeblikket. Hva omgir deg? Hva slags landskap, gjenstander, lukter, lyder? Hvilke overflater berører huden din? Bomull? Lin? Hva kjenner du under fingertuppene? Magasinets glatte overflate, varmen fra en kopp? Hvilke tanker tar akkurat nå plass i bevisstheten din? Jeg skal ikke med et eneste ord si noe om viktigheten av å leve i nuet. Det har du helt sikkert hørt før. Men, virkeligheten blir kanskje aldri så sann som den er akkurat nå. «I går» er allerede falmet av minnets forræderske uetterrettelighet. For ikke å snakke om i fjor, eller historien, skakk av mangel på kilder. Men la oss for letthets skyld ikke se bakover. Det er fremover vi skal. Til etterpå, i morgen, neste år. Enda verre. Ikke en eneste analyse, statistikk, profeti eller krystallkule kan med hundre prosent nøyaktighet og garanti gi oss svaret på hva, hvem eller hvordan. Om det gjør oss til enkle bytter for luner, vær og vind? Selvfølgelig ikke. Vi setter oss mål. Påvirker, blir påvirket, dytter og holder igjen. I Nasjonalbiblioteket har vi fått et spesielt ansvar. Ansvaret for å utvikle norsk bibliotekpolitikk. Vi skaper visjoner, tar vare på og bygger videre. Det er gode grunnlag å bygge videre på. Amal Aden kom alene til Norge som tretten år gammel flyktning fra Somalia og forteller at biblioteket ble hennes fristed. Den kjente forfatteren Siri Hustvedt sier at det var i biblioteket hun ble forfatter og forsker. I Nederland møtes folk rundt bibliotekets flygel, i New York tilbyr biblioteket kurs og kaffe. Det tilbys leksehjelp, eventyrstunder, forskerplasser og veiledning. Det handler om å dele. Digitalt og analogt. Ansikt til ansikt og via nett. Vi er så forskjellige vi mennesker med våre ulike behov, ønsker og i hvem vi er akkurat nå. Bibliotekene har ulike landskap, er fylt med ulike lyder, overflater og lukter, men er like i ønsket om å dele kunnskap og noen ganger menneskelighet. Jeg tror ikke på krystallkuler, men fremtidens bibliotek har jeg tro på. Ingjerd Skrede Direktør for informasjon, utstillinger og jubileer 2

3 1-13 Innhold Morgendagens bibliotek skapes nå av Vigdis Moe Skarstein Endrede roller for fag- og forskningsbibliotekene? av Lisbeth Tangen Der Hadia ble til av Inga Ragnhild Holst Vaflar og kvantefysikk av Elin Tinholt Tilbake til fremtiden av Inga Ragnhild Holst Bok på én, to, tre av Elin Tinholt Idea Store føl deg heime av Elin Tinholt Framtidas bibliotekar av Elin Tinholt Åpenbare kvaliteter av Elin Tinholt Duften av bibliotek av Inga Ragnhild Holst Møteplass og arena for kunnskapsformidling av Tiril Rem Biblioteket må vere synleg av Rita Mundal Enquête av Inga Ragnhild Holst Fremtidens bibliotek er en møteplass av Morten Ragnøy Ednes Bibliotekutvikling av Svein Arne Tinnesand På ein plakat nær deg av Marte-Kine Sandengen Biblioteket fristed og døråpner av Elin Tinholt Datamaskin, slå deg på! av Kjerstin Gjengedal Og kanskje kommer sjøormen. av Monica Westvold Kommende utstillinger i Nasjonalbiblioteket Bøker får evig liv av Elin Tinholt Bokhylla fremtiden er nå! av Ben White Utgiver: Nasjonalbiblioteket Utgave: Nr Ansvarlig redaktør: Ingjerd Skrede Redaksjonen: Merethe Myrvang, Elin Tinholt Design: Melkeveien Designkontor AS Trykk: Rolf Ottesen trykkeri AS Opplag: Redaksjonen avsluttet 19. februar 2013 MILJØMERKET 241 Trykksak 681

4 Morgendagens bibliotek skapes nå Diskusjonen om framtidas bibliotek er ofte forsøk på å forutsi noe om hva som skal skapes siden. Det er viktig å erkjenne at morgendagens bibliotek skapes nå. Det skapes i skjæringspunktet mellom litteraturhus og det å være bibliotek på nettet. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Litteraturhus Etableringen av litteraturhus og debatten om behovet for slike når vi har bibliotek, er en viktig og betimelig utfordring til folkebibliotekene om å finne sin rolle i dagens samfunn. Det er interessant at forkjemperne for litteraturhus avviser bibliotekene som arena for debatt og for forfatternes egen formidling av sin litteratur. Dette til tross for at mange bibliotek, ikke minst i de store byene hvor litteraturhusene nå først og fremst etableres, har ivaretatt nettopp disse oppgavene. Argumentasjonen har vært av praktisk art: det er ikke plass nok, bibliotekene kan ikke markedsføring, de er ikke naturlige steder for debatt, har ikke plass for kontorer til forfatterne og deres organisasjoner, har ikke servering osv. Så får en sørge for å dekke disse behovene da, om det ikke gjøres fra før. Det er også interessant at der hvor det i dag bygges nye bibliotekbygg, planlegges de nettopp som litteratur/kulturhus. Bibliotekene blir kjernen i et litteratur- eller kulturhus. Gode eksempler er Molde som alt er realisert og prosjekteringen av Kulturkvartalet i Bodø. I Molde har biblioteket gått sammen med Høgskolen i Molde og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening om en populærvitenskapelig foredragsserie. Biblioteksjefen i Molde opplever stor pågang fra organisasjoner som ønsker et samarbeid med biblioteket etter at de ble en del av det nye kulturhuset. I Molde og Bodø bygges husene for ordet og litteraturen, for musikken og det visuelle, for formidling og for tilgang og veiledning i det digitale alt dette som lenge har vært en del av bibliotekenes oppgaver og som forsterkes i forslaget til formålsparagraf i den nye bibliotekloven. Det er en erkjennelse at ord styrer tanken og at det å legge til rette for debatt i et demokratisk samfunn alltid har vært grunnlaget for og legitimeringen av bibliotek. Dokumentasjon og tilrettelegging for å tilegne seg kunnskap forvaltes i bibliotekene. Debatt og arrangementer med utgangspunkt i litteraturen er en naturlig forlengelse av dette. Planleggingen av nye bibliotekbygg og prosjekter for ny formidling, viser at bibliotekene er i ferd med å forsterke sin rolle som litteraturhus i vid forstand. Den samme tendensen ser vi andre steder verden. Europas største folkebibliotek ligger i Amsterdam. Det har fem tusen besøkende, hver dag og er langt mer enn et vanlig bibliotek. Det er et kultursentrum, sier direktøren for det nye biblioteket i Amsterdam, Hans van Velzen, i artikkelen «Åpenbare kvaliteter» i dette nummeret av NB21. Tilgang Bibliotekene er kunnskapsleverandører der kultur og kunnskap er to sider av samme sak. Bibliotekenes grunnide har alltid vært å organisere kunnskap for gjen- 4

5 finning. Det har vist seg å være bærekraftig. Det er ingen grunn til å endre dette. Behovet for kunnskap øker. Innpakningen og mulighetene endres. Det dreier seg uansett om å gi så mange som mulig tilgang til et så stort mangfold som mulig. Alle skal kunne velge både innhold og måten å tilegne seg innholdet på, ut fra egne behov og forutsetninger. Denne utfordringen er den samme i dag som den alltid har vært. Men muligheten for effektiv tilgang er stadig større og forventningene til hvor og hvordan tilgangen skal være, endrer seg. Bibliotekene må ligge i forkant av å tolke denne utviklingen. Det må stå fast at kvalitet alltid er moderne, men alltid diskutere hva kvalitet i bibliotek skal være. Data og informasjon er bare råvarene. De må foredles om det skal bli kunnskap. Sammenhengen mellom organisering og gjenfinning er forutsetningen for formidling, enten formidlingen er for å lese, lytte, se, oppleve eller delta i debatt. Det er ikke minst vesentlig for å kunne lage nye brukergrensesnitt, basert på ny moderne erfaring for å søke, både fysisk, mentalt og digitalt. Bibliotek på nett Det digitale er ikke lenger en nyhet. Det digitale har lenge vært en inkludert del av biblioteket, en forutsetning for modernisering av basisideen. Ansvaret for utvikling ligger hos den enkelte institusjon. Hvert enkelt bibliotek kjenner sine brukere best. Nasjonalbiblioteket kan skape en infrastruktur og utvikle tjenester som bidrar til at bibliotek blir gode sammen. Alle kan ikke gjøre alt. Vi må utnytte styrken i nettverkstanken - i dobbel forstand. Bibliotekene må posisjonere seg på nettet. De må Vigdis Moe Skarstein. Foto: Ketil Born både formidle det som andre har skapt på nettet og delta med egne tjenester, som for eksempel Bokhylla, avistjenester, litteratursider. Svaret på det retoriske spørsmålet om hvor og når en skal finn bibliotekenes tjenester, om det er direkte på smartphone, gjennom egne portaler eller bare via Google eller liknende, er selvsagt enkelt: Alle steder der folk søker kunnskap og med bevisstheten om at kunnskap ikke nødvendigvis er identisk med informasjon. Boka er død - leve boka! Boka lever både trykket, digitalt og multimedialt. Det digitale visker ut skillene mellom tekst, lyd og bilde. Men uavhengig av format eller medium må det tilrettelegges for bruk og opplevelse. Bibliotekenes oppgave er å yte service rundt boka uansett format og også rundt de andre mediene som det skal gis tilgang 5

6 til. Biblioteket i Lom som er kåret til Årets bibliotek, liker å sammenlikne seg med Vinmonopolet: En institusjon som har god kjennskap til produktene som tilbys, og som kan hjelpe folk med å finne bøker som passer til formålet. Jo flere behov vi får dekket i ensomhet gjennom digital tilgang, jo større blir behovet for å møte mennesker i sosiale sammenhenger, ha felles opplevelser i samme rom. En viktig del av bibliotekenes samfunnsoppdrag, enten det er fagbibliotek eller folkebibliotek, er å være en kulturell, sosial arena for kunnskap, et sted uten inngangsbillett, der alle kan møtes. I dette nummerets intervju med Hadia Tajik forteller hun at mange innvandrerforeldre synes det er trygt å sende barna til biblioteket. For de unge er dette et fristed, hvor de ikke bare får tilgang til kunnskap, men også et sted der de kan møtes og drive med sitt, mener hun. Inkluderingsmeldingen definerer folkebibliotek som et lavterskeltilbud og derfor viktig for integrering og inkludering. Slik blir bibliotekene også et rom for folkeopplysning og for utvikling både av samfunnets og den enkeltes behov for kunnskap og identitet. Digital kompetanse i sosiale rom er en god kombinasjon for litteratur og kulturtilbud. Det dreier seg om å være der folk er, enten det er geografisk eller på nett. Nysgjerrighet Utvikling forutsetter nysgjerrighet både en egen nysgjerrighet på omgivelser og den samfunnsutvikling som er en forutsetning for bibliotekutvikling, men også ved å pirre andres nysgjerrighet for kunnskap og opplevelser gjennom våre tilbud. Jeg håper denne utgaven av NB21 kan være med på å pirre nysgjerrigheten på noe av det bibliotekene våre kan være. Foto: Elisabeth Tønnessen Foto: Elisabeth Tønnessen 6

7 Foto: BS Eurobib/ Adam Mørk 7

8 TILBAKE TIL BARNDOMMEN: Hadia Tajik tilbrakte mye av barndommen med nesa i en bok, eller kanskje det var tusenvis? Ministeren har senere vært bidragsyter i flere bøker. Her er hun fotografert på Deichmanske bibliotek. 8

9 Der Hadia ble til Det er litteraturen som har gjort kulturministeren til en god taler. Litteraturen fant hun i hjembygdas bibliotek. tekst: INGA RAGNHILD HOLST, FOTO: SARA JOHANNESEN «Mennesket har ikke røtter. Vi har føtter.» Disse vakre og velvalgte ordene serverte Hadia Tajik (29) i en videoblogg hun laget for Arbeiderpartiet i Kulturministeren fryder seg over språk og sier til NB21 at hun liker å strukturere og bearbeide ordene til bruk på Stortingets talerstol og andre steder hvor hun skal høres og leses. Noe av det kjekkeste med denne jobben er å skrive talene, sier Tajik. Jeg liker å finne de rette ordene, og jeg liker at språket er melodiøst i øret og har den nødvendige faglige presisjonen. Bakgrunn i forgrunn Presisjon og sansen for hva som klinger godt, fant hun i biblioteket i Bjørheimsbygd i Strand kommune i Rogaland, et lite sted med bare noen få hundre innbyggere. Der jeg vokste opp, hadde ungdommen tre alternativer. Det var bedehuset, fylla, eller biblioteket. Biblioteket var det som falt meg naturlig, sier Tajik. Det har hatt mye å si for hvordan jeg har blitt formet. Jeg mener at det å lese skjønnlitteratur gjør deg bevisst på godt språk. Kort tid etter at hun gikk inn i regjeringen, twitret hun et bilde av dokumentmappene, i flertall, som lå innboksen på departementet. Det er så visst travelt. Det er slik denne jobben er, sier Tajik. Hun forsøker å lese andre ting enn dokumenter, og akkurat nå leser hun Per Petterson. Hun beskriver forfatterens språk som nakent. Hun sier at hun er glad i de norske forfatternes klasse- og dannelsesreiser, som seg hør og bør for en sosialdemokrat fra Vestlandet med designer Michael Kors siste veskemodell på armen. Men den ene boka som har satt seg i beinmargen hennes, er Zadie Smiths roman Hvite tenner. Den britiskfødte forfatteren med sin delvis jamaicanske bakgrunn, snakker til henne. Jeg kjenner meg igjen de flerkulturelle dilemmaene 9

10 i boken. Men det er en grunn til at det heter innvandrerbakgrunn, ikke innvandrerforgrunn. Bakgrunnen skal ikke stå i veien og skygge for. Det å være flerkulturell er erfaring, en bagasje, man har nytte av. Det var også den erfaringen hun dro nytte av da hun selv begynte å skrive. Hun skrev leserinnlegg og artikler. Flere av dem handlet om det å være flerkulturell. Da hun var ferdig på videregående skole, klarte hun å få et vikariat mange voksne journalister drømmer om, nemlig som kulturreporter i Aftenposten. «Det skal bare være to begrensninger i våre liv, nemlig hvor høye mål vi setter oss, og hvor hardt vi er villig til å jobbe for nå målene,» har Tajik sagt. Fra kirkebakken til bibliotek Før møttes man på kirkebakken. I dag og i fremtiden møtes vi på biblioteket, mener Tajik. Blant innvandrere nyter bibliotekene høy status. De er oppbyggelige steder. Mange innvandrerforeldre synes det er trygt å sende barna til biblioteket. Det er seriøst, og der gjør barna noe mer enn bare å henge, er inntrykket de har. Og for de unge er dette et fristed, hvor de ikke bare får tilgang til kunnskap, men også et sted der de kan møtes og drive med sitt. For eksempel har enkelte bibliotek hatt god erfaring med jentetreff. Bibliotekene er rett og slett gode integreringspolitiske verktøy. 10

11 Dette er Hadia Tajik Født: 1983, Strand i Rogaland Utdannelse: Bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Stavanger, master i menneskerettigheter fra Kingston University i England. Hun avsluttet 5. avdeling jus i 2012 (master i rettsvitenskap) fra Universitetet i Oslo. Språk: Engelsk, urdu, persisk og litt tysk Yrkeserfaring: Journalistvikar i VG, Aftenposten og Dagbladet. Har også bidratt med kommentarer i Morgenbladet, Stavanger Aftenblad og med bokanmeldelser i Ny Tid. Politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, senere ved statsministerens kontor og justisdepartementet. Stortingsrepresentant for Rogaland. Bøker: Redaktør for antologien Svart på hvitt (2001). Bidragsyter i følgende bøker: En rød pille (2005), Åpne sinn (2007), Mangfold eller enfold (2009). Kilde: Kulturdepartementet HØY STATUS: Bøker, bibliotek og lesning har høy status i innvandrermiljøene, og biblioteket regnes som et trygt sted for barna. Det skal det fortsatt være, sier kulturminister Hadia Tajik mellom bokhyllene på Deichmanske bibliotek. Her er det mulig å få tilgang til mer enn Internett. Her er det bøker på mange språk og lettleste bøker som er nyttige når man skal lære seg norsk. Biblioteket sikrer lik tilgang til informasjon og kunnskap. Levende søkemotorer Sånn skal det være de neste tjue årene også. Hun tror bibliotekene gir brukerne en kunnskapsbonus verken Google Books eller den mest raffinerte søkemotor kan gi: På biblioteket blir du eksponert for kunnskap og informasjon du ikke visste du ville ha og trenger. Bibliotekarene kan hjelpe deg med å søke på flere måter enn det man kan gjøre på nett, og gjennom sitt engasjement gjøre deg interessert i nye bøker. På den måten har bibliotekene en viktig funksjon. Samtidig lever vi en digital tidsalder. Dette er en stor utfordring for bibliotekene. Vi er i en teknologisk brytningstid, og vi vet ikke helt hvordan løsningene kommer til å bli. Da minidisken kom, syntes vi det var fantastisk, men nå er det ingen som bruker den. Men det kommer flere e-bøker. Ministeren sier at Norge ligger foran Sverige i antall e-bøker per innbygger. Og fortsatt skal bibliotekene være stedet der småjenter kan komme for å bli gode talere og til med ministere om de vil. Bibliotekene skal fortsatt være spredt over hele landet. Det sørger kommuneloven for. Men det skal også være plass til de store og litt ekstravagante byggene. Signalbygg sier noe om hvor viktig bøkene er, og de kan gjøre folk nysgjerrige på innholdet og invitere flere inn, sier hun. Så setter hun seg ned mellom de kommunale bokhyllene og smiler profesjonelt avslappet, mens hun lar seg fotografere. Kanskje hun føler seg hjemme mellom rekkene av bøker? 11

12 ROSES ROM: Lesesalen på New York Public Library har eikebord, messinglampetter og luftige skyer i taket. Rose-familien har tjent en formue på eiendomsutvikling i New York og har bidratt til å utvikle mange institusjoner til glede for New Yorks innbyggere. 12

13 fremtiden Tilbake til Fremtiden er kommet til New York Public Library. Men til tross for at de i ett år har lånt ut e-bøker, så lever bøkene trygt i de hundre år gamle bokhyllene. tekst: INGA RAGNHILD HOLST, FOTO: ADRIANA LOPEZ SANFELIU 13

14 STØPT I MARMOR: Bygget ble reist i marmor 16 år etter at det ble bestemt at den etter hvert store befolkningen i New York trengte et bibliotek. Det er blitt oppgradert i flere omganger. Folk strømmer til det gamle biblioteket på fasjonable Fifth Avenue i New York, og ikke bare for å låne bøker eller studere. Jeg oppdaterer bloggen til jobben min, sier Enrique Grijulva, som jobber på et galleri. Der holder de på å pusse opp, og det er umulig å jobbe der. Her er det gratis Internett. Inne på den to kvartal store lesesalen The Rose Reading Room på New York Public Library (NYPL) har Grijulva sikret seg en god plass. Han klikker på publiseringsknappen, og med det har arbeidsplassen hans fortalt verden om hva som står på agendaen deres i dag. Ved hver eneste eikepult i den store salen sitter det folk, enten med nesen i en bok eller et kart eller rett og slett bare med Facebook åpen på PC-en. I fjor gikk 17 millioner mennesker inn dørene på New Yorks bibliotek. NYPL skal stå til tjeneste for alle borgere i New York, sier Adenike Olanrewaju, PR-representant for biblioteket til NB21. Vi avviser ingen, og hit kan alle komme for å jobbe, delta på kurs eller bare nyte roen. Tjener folket Ideen er at brukerne ikke bare skal få tilgang til en samling bestående av 50 millioner bøker, blant dem Gutenbergs bibel og Jeffersons uavhengighetserklæring: Biblioteket tilbyr også hundrevis av kurs hver eneste måned. Er du nyankommet immigrant, kan du lære deg engelsk på en av bibliotekets mange filialer. Har du økonomiske vansker, kan du få økonomisk rådgivning på et av mange kurs i «financial literacy». Til barnefamilier tilbyr biblioteket høytlesning. Det er ingen grenser for hva vi kan tilby. Vi har en stor og kreativ stab som har mange ideer til kurs og aktiviteter. Og ofte foreslår brukerne kurs de ønsker seg. Vi har til og med strikkekurs, sier Olanrewaju. USA er gründernes land, og NYPL-filialen Science, Industry and Business Library, som ligger noen kvartaler unna Fifth Avenue, tilbyr kurs for små og store foretak. Her kan gründerne trene seg på markedsføring og produktutvikling, og hit kommer mange eksperter for å fortelle hva som skal til for å lykkes med egen bedrift. Mallory Rials mistet jobben sin, men jobber nå med å åpne en ny forretning. Hun 14

15 SER DET I PERSPEKTIV: Det er ikke bare innholdet i bokhyllene som gir brukerne perspektiver. Jennifer Yu Lin er student ved Parsons The New School of Design. Hun løser perspektivtegningsoppgaven mellom søylene på New York Public Library. har funnet seg en plass på businessfilialens lesesal: Jeg holder på med å lage en forretningsplan, hvisker hun. Og utrolig nok er alle kurs og aktiviteter gratis, til tross for at New York ellers regnes for å være USAs dyreste by. Velgjørernes bygg Det er mange generøse mennesker i New York, sier Olanrewaju. Bibliotekets drift finansieres delvis gjennom tilskudd fra de lokale myndighetene og delvis gjennom private bidrag. Slik har det vært siden de første bibliotekene ble etablert i New York. Dagens bibliotek er tuftet på sammenslåingen av to privateide bibliotek som ble etablert av James Lenox og Jacob Astor på 1800-tallet. Guvernør Samuel Tilden, som var en iherdig motstander av skattelegging, testamenterte hele sin formue til byen mot at pengene ble brukt til å bygge et bibliotek som innbyggerne kunne ha glede og nytte av. Med midlene fra disse tre forretningsmennene begynte man i 1895 å planlegge et nytt bibliotekbygg. SOSIALT: Enrique Grijulva oppdaterer bloggen til jobben sin på Rose Reading Room. Han setter pris på gratis nettilgang og god plass. Tidens mest prominente arkitekter ble hyret inn for å tegne inn bygget på Fifth Avenue mellom 40. og 42. Street, som allerede den gang var et populært strøk. I 1911 var biblioteksbygget i rosa Tennessee-marmor ferdig, og det hele hadde kostet ni millioner dollar. Også i dag mottar biblioteket store bidrag fra New Yorks kulturmesener, som for eksempel designeren 15

16 BEAUX ARTS: New York Public Library er bygget i såkalt Beaux-Arts-stil, en retning som låner elementer fra flere stilhistoriske epoker, blant annet renessansen og barokken. Hver dag holdes det omvisninger i biblioteket, som tar opp hele to kvartaler på Fifth Avenue. 16

17 NYE LESERE: New York Public Library har svært mange tilbud rettet mot unge, og de begynner tidlig. For babyer arrangeres det kose- og lesestunder, og til skolebarn tilbyr biblioteket både leksehjelp og et stort utvalg av barnebøker. Bill Blass, som finansierte en hel researchsal før han døde i I USA lønner det seg også å donere midler til kulturen du får nemlig skattefradrag. En gjennomsnittlig amerikansk husholdning gir 2213 dollar i året til kultur og veldedighet, viser tall fra National Philanthropic Trusts. Denne måten å finansiere driften på er praktisk, mener biblioteket: Hva skulle vi gjort dersom det offentlige plutselig bestemte seg for å kutte i budsjettene? Når det er behov for ekstra midler, lager vi kampanjer der vi oppfordrer folk til å bidra. Men folk gir uansett kontinuerlig. Innbyggerne i New York elsker biblioteket sitt, sier Olanrewaju. Leseglede Og folk i New York leser mer enn noen gang, sier Olanrewaju. Men vi leser på en annen måte. I 2011 begynte NYPL å låne ut e-bøker. Folk med lånekort kan gå rett inn på ebook Central og velge mellom i underkant av titler. Samlingen inneholder også lydbøker og musikk. Lånesystemet er kompatibelt med både PC, mobiltelefon, ipad og Kindle. De eneste som ikke er begeistret for den nye ordningen, er forlagsbransjen. Flere forlag har gjort bøkene sine utilgjengelige for bibliotekene, skriver New York Times. Men på bibliotekene er det lange ventelister for de mest populære titlene, skriver avisen. Og leserne er kanskje også fornøyde, for nå er det slutt på gebyrene. Lånetiden utløper automatisk i løpet av noen uker, og du risikerer aldri å levere tilbake boken for sent. Nett og kaffe? NYPL er det nest største biblioteket i USA. Bare Kongressens bibliotek er større. De siste årene har ledelsen imidlertid ment at biblioteket har behov for å spare penger, og har derfor utarbeidet The Central Library Plan. Planen gikk ut på å selge to av NYPLs 90 filialer og legge disse inn under hovedfilialen på Fifth Avenue. Dette innebærer at flere millioner bøker må flyttes til et lager i New Jersey. I tillegg har det vært snakk om å bygge en kafé under de høye takene. «Skal vi bytte ut bøker med blåbærmuffins?» spurte 17

18 VAKKER KUNST: New York Public Library trekker millioner av mennesker. Den vakre bygningen Beaux-Arts-stil har også vært kulisser i mange filmer, blant annet i Breakfast at Tiffany s. de argeste kritikerne. Flere hundre av dem, blant dem Mario Vargas Llosa, har skrevet under et opprop mot planen. De mener at planen vil føre til dårlig plass og at det vil være vanskelig og tidkrevende for brukerne å måtte vente på at bøkene blir fraktet fra New Jersey og inn til Manhattan. I bloggavisen Huffington Post har bibliotekdirektør Anthony Marx forsvart planen med at salget av de to filialene vil gi inntekter til innkjøp av nye bøker og til å opprettholde staben. Dessuten har konsulentselskapet de har brukt, konkludert med at nett og kaffe er det folk vil ha. Happy ending Det hele ser ut likevel ut til å ende relativt lykkelig. Investor og filantrop Abby Milstein og hennes mann ga nylig biblioteket åtte millioner dollar, slik at det er mulig å bygge ut og likevel beholde samlingen på Fifth Avenue. Fremtiden har definitivt kommet til NYPL, men bøkenes tid er slett ikke forbi, har kritikerne av den nye planen uttalt. BLASERT: New York Public Library finansieres både gjennom offentlige og private midler. Motedesigneren Bill Blass ( ) finansierte Catalog Room, hvor brukerne kan gjøre innledende søk. 18

19 Snakk med en bibliotekar Du kan komme i kontakt med NYPL via nettchat. Tjenesten er døgnåpen sju dager i uken. Bibliotekarene svarer på mange typer spørsmål. Bibliotekar: Hei, jeg heter Sarah. Hvordan kan jeg hjelpe deg? NB21: God kveld. Kan dere gi meg tips om forfattere som har skrevet om NYPL? Bibliotekar: Ser du etter noen bestemte forfattere? Eller bare noen som har skrevet om NYPL? NB21: Hvem som helst. Noen som har skrevet noe fint. Det kan være en skjønnlitterær tekst eller et dikt. Bibliotekar: Det fins flere dikt som omhandler biblioteket, for eksempel E. B. Whites A Library Lion Speaks og Reading Room. Biblioteket er også omtalt i Lynne Sharon Schwartz roman Writing on the Wall. Den handler om en språkforsker på biblioteket som sliter med fortiden sin. Treasures of the New York Public Library gir mer informasjon. NB21: Tusen takk. Bibliotekar: Bare hyggelig. FAKTA New York Public Library er fordelt på 90 steder/filialer i bydelene Manhattan, Bronx og Staten Island. De viktigste filialene er Stephen Schwarzman Building på Fifth Avenue, NYPL for the Permforming Arts, Dorothy and Lewis B. Cullman Center, Schomburg Center for Research in Black Culture og Science, Industry and Business Library. Det fins også en egen filial med materiell for svaksynte og blinde. Biblioteket drives med midler fra føderale og lokale myndigheter, men private bidrag er også en viktig inntektskilde. Bibliotekets siste årsrapport viser at 152,6 millioner dollar er bevilget fra føderale myndigheter, delstats- og bymyndigheter, mens 28 millioner dollar stammer fra private bidrag. Sytten millioner mennesker besøkte biblioteket i Biblioteket har 2356 ansatte (2010), og i tillegg bidrar flere hundre mennesker frivillig. I tillegg til 50 millioner bøker består bibliotekets samlinger også av foto, film, musikk og originale manuskripter av historisk betydning, som Thomas Jeffersons håndskrevne utgave av Uavhengighetserklæringen. Forskningsavdelingene abonnerer på mange elektroniske databaser som brukerne kan benytte seg av. NYPL har også et stort utvalg av e-bøker. Biblioteket tilbyr flere tusen programmer og aktiviteter i året. Rundt én million mennesker deltok i bibliotekets aktiviteter i NYPL er stjernenes bibliotek. Store personligheter innen kunst, kultur og samfunnslivet opptrer på biblioteket. Både Keith Richards og rapperen Jay-Z har deltatt i bokbad på biblioteket og snakket om hva litteraturen har gitt dem. Naturligvis kommer det også forfattere hit, som Tony Morrison og Salman Rushdie. Programmet publiseres på nettet på Live from the NYPL ( Cirka 31,2 millioner besøkte NYPLs nettsider i Brukerne kan chatte med bibliotekarene hele døgnet sju dager i uken. Kilde: Annual Reports, NYPL 19

20 20 Namnet Idea Store gir assosiasjonar til varehus og supermarknader.

21 Idea Store er mykje meir enn eit tradisjonelt bibliotek, fortel Deputy Head of Idea Store, Sergio Dogliani. Idea Store føl deg heime Sentral plassering. Nye, innbydande lokale. Lange opningstider. Ein hyggjeleg kafé og kurstilbod for alle. Dette er nokre av nøkkelomgrepa bak Idea Store. På Londons austkant har dei lykkast i å trekkje nye grupper til biblioteket. TEKST: Elin Tinholt, FOTO: Ketil Born Det skal ikkje stå velkommen på døra. Eg blir straks skeptisk av slike velkommen-skilt. Ein skal føle seg velkommen. Sergio Dogliani smiler breitt. Vi møter han i kafeen i Bow-filialen av Idea Store. Rett ved oss sit ei kvinne og studerer, og litt bakanfor er ei handarbeidsgruppe i ferd med å samle seg. Tøybitar i ulike fargar, band og perler fyller snart det runde bordet. Kafeen her har inga kjøpeplikt, forklarer Dogliani, og dersom ein vil, kan ein kjøpe mat frå supermarknaden rett ved sida av og ete han her. Vi prøver å ha så få reglar som mogleg. Du kan bruke mobilen, snakke så høgt du vil, ta bøker frå hyllene og bla i dei samtidig som du et. Det gjer folk heime òg vi sit i sofaen og et og les samtidig. Det går som regel bra. Idea Store er ei suksesshistorie. Grupper frå heile verda valfartar no for å sjå nærmare på det spesielle bibliotekkonseptet. I førre veka hadde vi ei gruppe frå Japan her, fortel Dogliani, og i neste veke skal vi ha videokonferanse med folk i Kina. Vi har hatt besøk av grupper frå både Sverige, Danmark og Noreg. Faktisk har pågangen vore så stor at vi etter kvart har sett oss nøydde til å ta oss betalt for den tida vi bruker på å orientere om konseptet. Idea Store Bow ligg på Londons austkant East End. Over to millionar menneske frå heile verda bur i denne bydelen, som er prega av høg arbeidsløyse, 21