Aksjon Hemp House. side 18. Nr årgang. Livsfarlig skattejakt Jungelens uropatrulje Mennesket bak stoffet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aksjon Hemp House. side 18. Nr. 4-2007 - 16. årgang. Livsfarlig skattejakt Jungelens uropatrulje Mennesket bak stoffet."

Transkript

1 Aksjon Hemp House side 18 Nr årgang Livsfarlig skattejakt Jungelens uropatrulje Mennesket bak stoffet Foto: Lars Holmen

2 annonser

3 Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening. Innhold: Lederen Kommentaren Sjaman medisin Livsfarlig skattejakt Bodyscan på Smått og godt Smått og godt Aksjon hemp house Tromsø Brakstart for NNPF Haugaland Til minne Mennesket bak stoffet Jungelsen uropatrulje Narkotikakonferanse i Warzawa Voksende marihuanaproduksjon i Norge NNPF samarbeidspartnere Neste Motgift kommer i mars. Frist for innlevering er 10. februar

4 lederen Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening ISSN Utgiver: Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) Ansvarlig redaktør: Lars Holmen Redaktør: Jørgen Steen Trege hasjrøykere Om verden fortsatt går i vår retning vil narkotikamisbruk snart bli like utrendy som røykere i grilldress og sandaler med hvite sokker. Den siste ungdomsundersøkelsen som ble offentliggjort konkluderer gledelig nok med at flere og flere unge har fått med seg at røyking av hasj og andre ulumske substanser fra den forgjettede planten Cannabis Sativa (eller cannibas om man vil) er noe av det absolutt mest ulure du kan foreta deg. At noen enfoldige sjeler fortsatt klager sin nød, går i tog og skriver tåredryppende hymner på nettet over at den gufne hobbyen deres fortsatt er forbudt får så være. Når ni av ti ungdommer i Norge mellom 15 og 20 år synes det er så vanvittig ukult at de absolutt ikke kunne tenke seg å gape over ei sur snadde med eventyrblanding, er det på tide å kalle en spade for en spade. Hasj er faktisk ikke trendy! Oppfattelsen av det stoffet som enkelte av dagens voksne fant sin ufattelige spirituelle visdom og innsikt gjennom, har faktisk forandret seg i ungdoms bevissthet til å bli en av de mest komplette tøvfakter man kan begi seg inn på. Det spesielle er at det faktisk er en rekke av de som til daglig fyller lungene og fettlagrene sine med tykk cannabisrøyk, som egentlig kunne tenkt seg å kutte ut hele greia. Etter å ha snakket med noen av dem de siste ukene, er det lett å oppdage at motivasjonen til å slutte faktisk er høyere enn man kanskje skulle tro. Ihvertfall etter å ha hørt på de gamle yppersteprestene i legaliseringsmenigheten lovprise sin grønne bladkledte gud i alle år. De merker jo etter hvert at verden og utviklingen stanser litt opp for dem. Pussig nok står det ingen overstrømmende engasjert bedriftsleder klar og venter på de i arbeidsmarkedet, når de kommer slentrende med sine noe mangelfulle kunnskaper om sosial tilpasning og annen lite trimmet fagkompetanse. Det er jo faktisk ikke mye brukbart tankegods som fester seg innenfor osteklokka, etter å ha brukt verdifull tid til å ligge i halvhøy ferdigstilling på sin høyst lokale innrøyka sofa og sett på dårlige tv-serier formiddag etter formiddag. Om de da i det hele tatt har hatt ork til å stå opp for annet enn å ta ut den forbrente Grandisen de glemte av i ovnen, er det lite eller ingen ting ved deres tilværelse som vitner om raske sving opp karrierestigen i samfunnslivet. Dette begynner en del faktisk å forstå, og det har ikke minst vært interessant å observere de ca 70 ungdommer i alderen år i Trondheim, som har fått mulighet til å revurdere sitt syn på hasjrøyking de siste ukene. Under en ekstra innsats mot yngre hasjrøykere i byen, har en rekke av dem faktisk ønsket å benytte seg av tilbudet om betinget påtaleunnlatelse (med vilkår rusfrihet) i stedet for et forelegg. Det skal bli spennende å se om motivasjonen varer også gjennom det neste halve året, der de vil bli fulgt opp fra lokalt forebyggende politi i samarbeid med kommunen. Tiltaket har hele tiden vært tuftet på et ønske om å forsøke en ny vinkling opp i mot målet om at færre skal begynne, og at flere skal avslutte sitt etablerte misbruk. Tiden kan lege alle sår. God jul, og lykke til med Redaksjon: Svend Arne Eriksen Ole Martin Berg Lars Kostveit Grethe Larssen Roar Sellevoll Postadresse (ikke besøksadresse): Norsk Narkotikapolitiforening, OrgKrim, Oslo Politidistrikt, Postboks 8101 Dep Oslo Annonser: Norsk Tidsskriftreklame Postboks 6384 Etterstad, 0604 Oslo Telefon Faks Design: Per Frederiksen - Trykk: Weinco Grafiska, Malmø URL: Epost: Bankkonto: Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning. Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning kun etter avtale med redaksjonen. Abonnement koster kr. 200,- pr. år og bestilles på Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten

5 kommentar Av: Jørgen Steen To sider av samme sak Snart skjer det igjen. Straks fyrverkeriet har sluknet og vi skriver år 2008 er det tid for statistikk også for tollvesenet og politiet. Narkotikastatistikken er alltid interessant for media og etatene profilerer seg, forhåpentligvis, i glansen av gode resultater. Men hvorfor kan ikke etatene presentere dette sammen? De siste årene har tollvesenet hatt tradisjon om å kjøre ut resultatene medio januar, mens politiet er litt tregere ut av startblokkene. Det er vel og bra at de gode resultatene som etatene oppnår kommer allmennheten for øre, men det er grunn til å spørre om det ikke er på tide å se på narkotikabeslagene som en felles sak for tollvesenet og politiet. Se for deg følgende senario: Tollvesenet går ut med tall som tilsier rekordår for beslag av amfetamin, la oss si 400 kilo. En stund senere uttrykker sjefen for Kripos bekymring for de 500 kiloene amfetamin som politiet presenterer i sin statistikk. Har det blitt tatt 900 kilo? Svaret er jo nei, for i en bisetning i statistikken til politiet står det at tallene inkluderer også tall fra Tollvesenet. I statistikken fra Kripos 2006 kan man lese at Østfold politidistrikt tok hele gram heroin. Hadde det ikke for at man vet bedre skulle man tro at det på ethvert gatehjørne i Østfold sto narkomane med den berømte heroinknekken i knærne, for det fremkommer ikke av den samme statistikken at tollvesenet i Østfold tok gram på grensen dette året. Det står heller ikke noe om at det største enkeltbeslaget på over ti kilo var en sak hvor informasjon fra politiet dannet grunnlaget for det flotte tollbeslaget. Det heter seg at man må se bak tallene i alle statistikker, men hva med å se sammenhenger mellom statistikkene til tollvesenet og politiet? Det er nå en gang slik i dette landet, som et av få i Europa, at tollvesenet ikke etterforsker egen saker og følgelig får politiet befatning med alle narkotikasakene til tollvesenet. I mange saker er det politiet som har den store arbeidsbyrden etter at tollvesenet har foretatt et narkotikabeslag, for en sak starter som regel ved beslaget, den stopper ikke der. Det snakkes varmt om samarbeidet mellom etatene, og på mange ulike plan, i ulike fora og saker går etatene hånd i hånd. Da blir det litt komisk at toppledelsen står foran hver sitt kamera for å fortelle om de siste års hendelser. Gode resultater blir geniforklart med omdisponeringer og grep som ledelsen har iverksatt, mens de dårlige resultatene blir bortforklart med manglende ressurser. I kjølvannet av dette kommer Politiforbundet sin leder på banen og ber om flere politifolk for ellers går Norge rett i grøfta. Fra Tollerforbundet kan man bare høre en knappenål falle. Er det ikke på tide at Politi- og Tolldirektøren kaller inn til felles pressekonferanse og redegjør for hva etatene har oppnådd siste år? Er det ikke bedre at de sammen snakker om den trusselen som truer landet når det gjelder narkotika og presenterer en felles strategi for hvordan man skal angripe problemstillingen? All den tid alle narkotikabeslag foretatt av tollvesenet blir anmeldt og etterforsket av politiet er det naturlig å se resurssituasjonen i begge etater, innenfor narkotikabekjempelsen, som en felles sak. Skulle Svinesund få tilført sårt tiltrengte nye aspiranter er det nesten meningsløst å ikke se dette i sammenheng med nye politistillinger i Østfold. Nye tollere på grensa vil garantert generere flere beslag og dermed økt arbeidsmengde for politiet. Her ligger det en gylden mulighet for forbundene å stå skulder ved skulder i beste sendetid å fronte felles sak. Statistikk er historiske data, basert på jobben som er gjort. Men det som er vel så interessant er jobben som enda ikke er gjort og utfordringen og trusselen som ligger foran oss. Narkotikastatistikken til toll og politi er to sider av samme sak. Er det ikke på tide å fokusere på kjernen i statistikken, narkotikaen, og ikke på etatene bak tallene? Kommentarer og leserbrev sendes på epost til

6 FLERE LAND FORBYR PLANTEN TROLLSKOG I et økende antall land, er urten nå på listen I området ved funnstedet ligger det tre barnehager. over forbudte stoffer, og derved ulovlig å besitte, Solkroken, som er den nærmeste bruke og omsette, på linje med andre barnehagen, kaller skogholtet hvor narkotikaen organiske hallusinoger som Peyote-kaktusen lå for Trollskogen. En av de andre m.fl. Det dreier seg bl.a. om Australia, barnehagene sendte ut varslingsbrev til for nyheter Sjaman medisin «nytt» rusmiddel i Norge Det dukker fra tid til annen opp nye rusmidler i misbruksmiljøer rundt om. Salvia divinorum, er en urt som det kan være verdt å rette litt oppmerksomhet mot. AV OLE MARTIN BERG Dels fordi dens popularitet er økende i Europa, men også fordi det savnes vitenskapelig dokumentasjon rundt evt. skadevirkninger ved bruk av stoffet. På flere erfaringsfora på nettet hevdes det at stoffet har få eller ingen skadevirkninger og at man ikke utvikler avhengighet. Dette til tross for at rusvirkningene beskrives å være svært kraftige, på linje med LSD og ketamin. Bladene på Salvia divinorum kommer i forskjellige utgaver, og kna ligen på andre mer kjente urter. Urten må ikke forveksles med den mer kjente krydderurten Salvie (Salvia officinalis), som finnes i mange norske kjøkken. Plantene er rett nok i samme slekt, men virkestoffet Salvinorin A, finnes kun i Salvia divinorum. Salvinorin A er beskrevet som et av naturens mest potente psykoaktive stoffer. HISTORIE I Europa fikk urten en viss popularitet og utbredelse på grunn av de hallusinogene effektene i løpet av 90-årene. Vitenskapelig interesse, har den hatt siden 1930 tallet, da man oppdaget at bl.a. indianske sjamaner i Mexico brukte urten i ritualer for å fremkalle mer eller mindre åndelig viten om helbredelse av syke. Denne rituelle bruken av planten strekker seg trolig hundrevis av år tilbake. Planten inntas gjennom å røyke eller tygge bladene evt. innta en ekstrakt av planten. I Norge er ikke utbredelsen stor, men spesielt i miljøer der hallusinogene stoffer har fotfeste, har urten vært kjent i årevis. I noen ungdomsmiljøer rapporteres det om eksperimentering med stoffet, men etter det Motgift kjenner til, er det ikke gjort beslag som tilsier at stoffet har fått noen særlig utbredelse ennå. Kanskje kan det også skyldes manglende kunnskaper hos våre kontrollmyndigheter. Belgia, Danmark, Sverige og Italia. I enkelte land betraktes urten som legemiddel, og er underlagt en viss kontroll. Dette gjelder også Norge. Her er den reseptbelagt og saker kan behandles etter legemiddelloven. Det ventes videre at urten vil bli underlagt restriksjoner i en lang rekke nye land i løpet av RUSVIRKNING - SKADEVIRKNING og er blant webstedene man kan lese om brukernes erfaringer med stoffet. Man blir også advart mot å tro at stoffet er et nytt partydop, og det hevdes at man bør ha utviklet en viss modenhet for å oppnå den samme virkning som sjamanene ønsket, nemlig en «åndelig reise» med økt innsikt som resultat. Inntrykket forfatteren sitter igjen med etter å lest en del av erfaringene, er at svært mange har hatt negative og til dels skremmende opplevelser. Som mange andre stoffer, har trolig ens tåleevne noe å si for rusopplevelsen, men selv små doser har gitt svært sterke rusopplevelser. Det beskrives alt fra moderate og euforiske rusopplevelser som i styrke sammenlignes med lav-thc marihuana til psykedeliske opplevelser som ligner LSDrus, og ikke sjelden beskrives «bad-trips» som oppleves som svært skremmende. Som nevnt, vet man lite om stoffets skadevirkninger, og utsagn fra brukere må ses på med en god porsjon skepsis. Vitenskapelige studier rundt dette vil nok dukke opp dersom populariteten vedvarer eller øker. I skogen leter mange barn etter «skumle» tusser og troll. De minste skal utforske naturen og grave etter ny kunnskap. Det blir virkelig skummelt når de rett under torva kan risikere å finne store mengder innbydende, men livsfarlig, hvitt pulver. TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT I et lite skogholt midt i et bebodd område med barnehager, tre skoler, svømmeanlegg og andre fritidsaktiviteter fant politiet tidligere i år fire depoter med narkotika. Pakkene med til sammen nesten 13 kilo amfetamin var gravd ned i skogbunnen, men de som gjemte stoffet hadde ikke gravd veldig dypt. Rett under et tynt lag med jord og løv lå det fristende hvite pulveret pakket i klar plast.

7 nyheter Livsfarlig skattejakt Barnehagebarna lekte i intetanende om at det i Trollskogen lå nedgravd farlige skatter. eldrene om politiets funn der barna leker, klatrer og graver. De ansatte og foreldre ved barnehagene er opprørte over narkotikafunnet. Trollskogen er og har vært et hyppig benyttet område hvor barna utforsker naturen, forteller en tydelig opprørt far. Flere ganger mens politiet var i området lekte barn i skogsområdet og med barns vanlige nysgjerrighet kunne de lett funnet flere av pakkene. Det er ikke vanskelig å se for seg de katastrofale følger dette kunne fått. SKULLE BARE TISSE En student fra Litauen ble pågrepet i skogsområdet like ved der narkotikaen var gravd ned. Han hadde med seg en ryggsekk som inneholdt et par hansker, og slet litt med å komme med en plausibel forklaring på hva han gjorde på stedet. Studentene fra Litauen forklarte i avhør at han likte å gå med sekk og at han skulle handle i en butikk i nærheten. Grunnen til at han bega seg ut i skogen var at han skulle tisse, noe som var merkelig siden bilen hans stod 500 meter fra stedet og butikken lå i andre retningen, sier politiførstebetjent Dag Eirik Ekeli, leder av etterforskningen. Ifølge den pågrepne lå hanskene i sekken fordi han hadde punktert en uke tidligere. Noe senere i sakens gang, etter å ha innsett hvor dårlig historiefortellingen hans var, har studenten delvis innrømmet straffeskyld for brudd på proffparagrafen. HODERYSTENDE Anlaug Mejlbo, rektor ved den ene av de tre skolene som ligger i nærheten, er sjokkert over det som har skjedd. At noe sånt skjer i et område der det kryr av folk er helt utrolig. Jeg kan knapt tenke meg noe sted i kommunen der det ferdes flere mennesker store deler av døgnet. Det er bekymringsfullt med slike mengder narkotika i nærområdet. Samtidig er det godt gjort av politiet å klare å finne ut av dette, sier en rystet rektor til lokalavisen. Vi kan prise oss lykkelige over at det var politiet som fant stoffet som lå nedgravd, rett under torva, like ved lekeområdene til mange barn og unge. Stoffet er ment for personer som er rusavhengige og vet hvilken risiko de tar, og ikke små uskyldige barn som er nysgjerrige på alt. Utfallet av denne saken blir forhåpentligvis at de skyldige blir dømt og at barna igjen kan leke trygt i Trollskogen uten skumle skatter nedgravd. 7

8 kontrollverktøy Etterforsker stort narkobeslag i Leirfjord Fem menn sitter varetektsfengslet etter et narkobeslag i Leirfjord i midten av oktober. Ett kilo hasj og 550 gram amfetamin ble beslaglagt på en adresse i Leirfjord 12. oktober. Beslaget er så stort at politiet på Helgeland mener at narkotikaen ble oppbevart i påvente av videresalg i distriktet. Fire menn ble pågrepet da huset ble ransaket. En femte mann ble tatt noen dager seinere. De er alle i alderen år. Tre har tilhørighet til Helgeland. To er fra Østlandet. Narkotika-aksjon i Askim En rekke personer ble innbrakt etter en narkoaksjon i Askim en helgenatt i oktober. Follo-politiet slo til mot flere forskjellige steder i en såkalt uroaksjon rettet mot narkotikamiljøet, og det ble funnet narkotika på mange av de personene som ble kontrollert, opplyser politiet. (Halden Arbeiderblad) Gåen lyspære avslørte heleri Tre unge menn fra Nordmøre er dømt for heleri og narkotikabesittelse etter at en gåen lyspære fanget politiets oppmerksomhet. I slutten av oktober måtte føreren stoppe på en parkeringsplass i Kristiansund for å skifte lyspære. Parkeringslysene sto på, og en politipatrulje stoppet for å finne ut hva som foregikk. Politiet oppdaget da at bilen var full av tjuvgods. To harddisker, to cd-spillere, en forsterker og en datamaskin lå i kupeen. Gjenstandene viste seg å stamme fra et innbrudd på Halsa barne- og ungdomsskole. Politiet fant også over tre gram metamfetamin i bilen. Hev narkotika ut av bilvinduet En onsdag i november ble patruljerende politi oppmerksomme på en kjenning av politiet, som kom kjørende i motsatt retning. De visste at den 35 år gamle mannen ikke hadde gyldig førerkort, og prøvde å stoppe han. Mannen nektet å stoppe, og det endte med en biljakt fra Strømsbrua til Hillevågstunnelen. Underveis hev mannen narkotika ut av vinduet. Føreren var påvirket, og ble sendt til legevakten for å ta blodprøver. Det er opprettet sak mot 35-åringen. (Rogalands Avis)

9 kontrollverktøy Body Scan på Kanskje er det ikke lenge til vi ser «the millimeter wave», som hollenderne kaller den, i Norge. Det er en stor «telefonboks» som skanner kroppen, for å avdekke ulovligheter i klærne eller gjenstander som er festet til kroppen. AV ROAR SELLEVOLL Primært er denne maskinen tatt i bruk i forbindelse med sikkerhetspasseringer på flyplasser, men allerede har den blitt benyttet med suksess i kampen mot narkotikasmugling. Schiphol og London har allerede tatt i bruk det nye verktøyet; body skanner. Den ser ut som en stor telefonboks, men er en høy teknologisk maskin som er med på effektivisere kontroll av passasjerer. 3 sekunder er tiden den bruker på å kle av et menneske, og det uten at noen har rørt deg. Vi har vel alle opplevd å bli befølt av en sikkerhetsvakt når vi skal ut og fly. Dette kan det bli slutt på, for den nye maskinen har allerede blitt en suksess der den har blitt prøvd ut. Den fungerer slik at du går inn i boksen, løfter hendene og står stille i 3 sekunder. På en monitor kan en da se om det er festet ulovligheter til kroppen. Den er så ufarlig at gravide og personer med pacemaker trygt kan benytte den, men det er frivillig om man ønsker å bli skannet. De som ikke ønsker å bli kontrollert på denne måten blir kontrollert på vanlig måte av en tjenestemann. NARKOTIKA Tollvesenet på Schiphol har hatt narkotikabeslag ved hjelp av denne maskinen. Personer som har festet narkotika til kroppen blir fort avslørt når kroppen blir skannet, men den avdekker ikke smugling innvendig. Det er ingen røntgenmaskin, men en maskin som ved hjelp av noen ufarlige stråler kler av personen som blir skannet. Foruten narkotika har Tollvesenet på Schiphol avdekket våpen tapet på kroppen ved hjelp av denne maskinen. Hvem vet, kanskje vi om kort tid ser slike «telefonbokser» på norske flyplasser og/eller andre grensepasseringssteder? Avinor utsetter testing av kroppscanner Avinor har vurdert å iverksette et testprosjekt knyttet til bruken av kroppscanner ved sikkerhetskontrollen på Stavanger lufthavn, Sola, i første omgang for ansatte. Både reaksjoner fra ansatte, tilbakemeldinger fra Datatilsynet og reaksjoner i opinionen, tilsier at uttestingen ikke blir gjennomført til våren. - Før vi tar endelig beslutning om uttesting av utstyret, ønsker vi å innhente ytterligere erfaringer, blant annet fra utprøving av utstyret i andre land. Datatilsynets vurderinger vil også bli tillagt betydelig vekt. Før testing kan finne sted, må det også innhentes tillatelse fra Luftfartstilsynet. Dersom uttestingen blir gjennomført på et senere tidspunkt - blant ansatte og/eller passasjerer - er det fortsatt en forutsetning at det er basert på frivillighet, sier konsernsjef Sverre Quale i Avinor. Den viktigste grunnen til at Avinor har vurdert å teste ut kroppscanner i sikkerhetskontrollen på lufthavnene, er klager på lange køer inn til sikkerhetskontrollen og rapportert misnøye med måten manuell etterkontroll gjennomføres på. (Pressemelding Avinor)

10 smått og godt Smuglet kokain på postkort Kameratgjengen fra Göteborg trodde de skulle lure tollerne og bestilte postkort med kokain fra Peru. Men smuglingen ble avslørt og hovedmannen dømt til fem års fengsel. 24-åringen og hans medskyldige hadde tydeligvis ikke tatt høyde for at tollvesenets narkotikahunder viser spesiell interesse for post fra Sør-Amerika. 30 av 32 konvolutter som alle inneholdt seks gram kokain, skjult i doble postkort med bilder fra den gamle inkabyen Machu Picchu, ble avslørt av hundene på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. Smugling i bilbatteri ble et mislykket smulingsforsøk.. (Foto: Tollvesenet) Prøvde å smugle amfetamin i bilbatteri Den sjette oktober i år ble en norskregistrert Mitsubishi Lancer ble stoppet for tollkontroll på Svinesund. Sjåføren var en 25 år gammel polsk statsborger som opplyste at han jobbet i Oslo. Mens polakken svarte på spørsmålene fra tjenestemenn fra Tollvesenet, markerte narkotikahunden kraftig på motorrommet. I motorrommet fant tollerne et bilbatteri. Batteriet inneholdt ikke batterisyre, men derimot fire kilo amfetamin. To tonn kokain over bord Den lille fiskebåten prøvde desperat å kaste ut millionlasten da britisk marine kom på besøk. Den britiske marinens «HMS Portland» gjorde litt av et funn da besetningen om bord bestemte seg for å undersøke en liten fiskebåt i Nord-Atlanteren. Da marinefartøyet nærmet seg den venezuelanske fiskebåten, fikk «fiskerne» det travelt. I et desperat forsøkt på å kvitte seg med millionlasten, kastet de ut hvite pakker på til sammen 500 kg. Pakkene ble fisket opp av marinens folk, og i båten fant britisk marine ytterligere 1,5 tonn kokain. Fiskebåten ble deretter fraktet tilbake til Venezuela, hvor lokale myndigheter tok over. Tatt med 1,2 kilo amfetamin, slipper varetekt Ingen ledige fengselsplasser gjorde at en mann som ble tatt med 1,2 kilo amfetamin i oktober ikke ble varetektsfengslet. Politiadvokat Alvar Randa mener løslatelsen er uheldig. Politiet ville fengsle mannen i fire uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse._men Oslo tingrett mente at man ikke hadde noe valg, skriver Aftenposten._Mannen hadde allerede tilbrakt to døgn på glattcelle uten teppe da han ble fremstilt for varetektsfengsling, og politiet kunne ikke garantere vanlig fengselscelle før tre dager senere 1,2 kilo kokain ombord En 36-åring er siktet for grov narkotikakrim etter at han svelget 1,2 kilo kokain. Store mageproblemer førte til at kokainsmuglingen ikke gikk etter planen. Problemene førte til at stoffet kom ut av magen tidligere enn planlagt, så når han gikk i land fra danskebåten Color Festival 20. oktober hadde han teipet en del av kokainet på kroppen, og ble tatt av de norske tollerne. Kvinnen på bildet ble avslørt av Tollvesenet med kokain innenfor trusen. Kvinnen på bildet har trolig ikke noe med tyrkeren fra Tyskland på Color Festival å gjøre. (Foto: Tollvesenet) Tyrkeren, bosatt i Tyskland, ble varetektsfengslet. Mannen har ikke gitt opplysninger om verken bakmenn eller mottakere, og retten mente derfor det var fare for bevisforspillelse MARGINALT: Norsklærerinnen forklarte betydningen av ordet «sansynligvis» da Lille Ole, bakerst på vindusrekka rakk opp hånden og spurte: «Frøken, er det klump i fis?» Frøken svarte perpleks benektende på podens spøsmål, hvorpå lysluggen repliserte: «Da, frøken, har jeg sansynligvis bæsjet i buksa.

11 smått og godt Hasj og 130 km/t i 80-sonen. En mann (32) ble en ettermiddag i november stoppet av en patrulje etter å ha kjørt i 130 km i timen i 80-sonen i Straumfjord ved Storslett. Mannen som har adresse i Tromsø mistet førerkortet på stedet og bilen han kjørte ble avskiltet på bakgrunn av en tidligere utstedt begjæring. Politiet fant også to gram hasj på sjåføren. Tatt med narkotika i bilen Fire personer ble pågrepet av politiet i en bil på Lisleby en tirsdagsnatt i midten av november. I bilen fant politiet ca 200 gram med hasj. Samtlige fire, som er kjent av politiet fra tidligere, ble satt i arrest. (Demokraten) Mistenkelige passasjerer De to passasjerene i taxien som ble stanset i en rutinekontroll i utgående løp på E18 nylig, oppførte seg så merkelig, at politiet mistenkte dem for å være påvirket av narkotika. De ble tatt med til stasjonen i Sandvika for en nærmere sjekk. Da viste det seg at den ene personen hadde amfetamin i lommene. Polsk amfetamin-kneipp Polakkene ankom sjøveien med en historie som skilte seg ut fra mange andre. De fleste skal arbeide og hente hjem penger. Få kommer og bruker de her i landet. Som å kjøpe en gravemaskin f.eks. Blant mange andre indikatorer stinket det, synes tollerne i Oslo. Antagelig slik det også gjorde i huset hvor brødbakingen pågikk i forkant av reisen til Norge. Lukten av nybakst ble kanskje noe kjemisk da husmoren denne dagen blandet ingrediensene sammen. «Nei, denne gangen gjør jeg noe nytt, eller hva». Litt aceton, sprit og kloroform her. Litt mel, vann, smør og gjær der. Kna og elte, rulle og pensle. 200 grader i 30 minutter og voila! Kneipbrød med polsk vri. To brød hvor fyllet besto av amfetamin innrullet i brun tape ble resultatet. Mens det endelige resultatet av historien for kurerene ble varetekt. Mon tro hva de tenker, hvor de der får vann og brød.. Av Grethe Larssen og Lars Kostveit Hasjen daler ned i skjul re liserte: «Da, frøken, har jeg sansynligvis bæsjet i buksa At hasj er farlig blir til stadighet slått fast av en rekke forskningsresultater. Det man sjelden opplever er at hasj også kan være farlig som kasteredskap når man intetanende rusler rundt under åpen himmel på jobben. AV LARS KOSTVEIT At fengselsyrket kan være farlig er ikke noen hemmelighet, men yrkesskade etter å ha blitt truffet av flyvende hasj er vel ikke noe som blir tatt opp på alle HMS-samlinger. I Norrkøping i Sverige opplevde en fengselsbetjent å få en røslig hasjklump i hodet. Det er slettes ikke uvanlig at narkotika blir kastet over fengselsmurene slik at de innsatte skal få ruse seg mens de soner sin straff. Det som er mer uvanlig er at nedslagsfeltet er hodet til en ansatt som tilfeldigvis er ute i luftegården. Det kom en klump fra himmelen. Den var på en snau hekto, sier Lars Enstrøm, vakthavende befal ved politiet i Ostergötland, til TT. Politiet søkte etter vedkommende som kastet hasjen, men hadde ikke like mye flaks som leverandøren hadde uflaks. Det er heller ikke noen av de innsatte som har meldt seg og gjort krav på hektoen med hasj. Kanskje fengselsvesenet snart må vurdere hjelm og vernesko i luftegården for man vet aldri hva som kommer dalende fra oven. 15

12 inndragning Aksjon Hemp House Med enkel metodikk og handlekraft har politiet i Drammen vært en sterk bidragsyter for at Hemp House i Drammen er historie. En butikkdrift som ifølge retten tiltrakk seg en bestemt kundekrets. TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT OG JØRGEN STEEN Butikker som selger brukerutstyr, såkalte headshops, er det flere av i kongeriket. Historien viser at sammenhengen mellom salg av slike remedier og misbruk av hasj og cannabis er sterk. Muligheten for å ta i bruk inndragningsbestemmelsen i Straffelovens 37 er tydelig tilstede. BRY DEG BÅND En vinterkveld i februar 2006 stanset politiet i Asker og Bærum en personbil med to personer i på E-18. I kupeen luktet det sterkt av cannabis. Både fører og passasjer erkjente bruk av cannabis. Passasjeren hadde lyseblått Bry Deg armbånd og føreren manglet førerkort. I arresten opplyste den siktede bilføreren på eget initiativ at han drev Hemp House i Drammen som et franchise foretak. Nøklene til både butikk og bosted hadde siktede i bukselommen. MARKERINGER Under ransaking senere samme kveld av Hemp House, i hovedgaten i Drammen, markerte narkotikahunden både på en vekt som lå under disken, på en veske itl en ansatt, på en rull med penger som var gjemt bak rørene på toalettet og i sikringsskapet på toalettet. Pengerullen inneholdt kroner. Lokalene bestod av en hoveddel, med hampklær i store deler av lokalet og en disk med mengder av rullepapir og remedier til bruk ved cannabisrøyking. Opp en trapp og bak et forheng var det et lokale med glassmontre fulle av piper ulike varianter, diverse vekstmidler for produksjon av cannabis, digitale vekter, varmelamper m.m. Opp trappen var det også et toalett og et lite kjøkken. Rullen med pengesedler som var gjemt unna bak et rør på toalettet i forretningen viste seg etter hvert å være omsetningen til butikken. Hjemme hos franchiseeieren ble det samme kveld tatt beslag i drøyt 120 gram med cannabis, noe hasj, marihuanakvern, hasjpiper, kniver av typen hemp cutter med mer. UNDER OPPSIKT Etter pågripelsen av daglig leder av Hemp House avdeling Drammen holdt politiet forretningen og kundekretsen under oppsikt. Ved ransakinger i narkotikamiljøet i Drammen ble det funnet piper og annet brukerutstyr innkjøpt i forretningen. Politiet stoppet også personer som kom ut fra forretningen med innkjøpt utstyr. I midten av mars samme år gjennomførte tjenestemenn ved Drammen politistasjon en ny aksjon mot butikken. En ansatt i forretningen ble pågrepet med hasj og marihuana, oppdelt i små lynlåsposer gjemt i sokken. Politiet tok beslag i absolutt alt av brukerutstyr, fra pipetopper i metall, til jointmunnstykker og lightere med påmontert rist. INNDRAGNING Politiet påstod inndragning av brukerutstyr og pakkeutstyr noe både tingrett og lagmannsrett var enig. Saken ble påklaget til Høyesteretts kjæremålsutvalg men ble nektet fremmet. Tingrettens inndragningsdom ble stående. I tillegg til selve inndragningen gikk Tingretten langt i sin beskrivelse av hva slags butikkdrift som ble drevet fra Hemp House avdeling Drammen. Det faktum at politiets narkotikahunder markerte på pengesedler som var brukt som betalingsmidler for varer i forretningen, bekrefter at folk fra narkotikamiljøet er kunder i forretningen og kjøper sitt utstyr der. At defekte vekter som forretningen hadde tatt i retur var brukt til å veie narkotika, bekrefter videre at varer fra forretningen brukes til straffbare handlinger. Videre mente retten av bruken av det grønne bladet fra cannabisplanten som logo, tiltrekker seg en bestemt kundekrets, nem

13 inndragning Bakgrunn HEMP HOUSE NORGE AS Hemp House ble startet i Danmark i I 1999 åpnet Hemp House sin forretning i Oslo. Den startet Hemp House en avdeling i Drammen. Formålet til Hemp House Norge AS er engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted. Hemp House AS er bla distributør i Norge for Smoking King Size cigarettepapers, og Cones ferdigrullede sigarettpapirhylser. Daglig leder av selskapet er Bård Inge Solheim. Butikken har lokaler i Akersgata 2. HEMP & HEADSHOP LTD Dette norskregistrerte utenlandske foretaket (NUF) har sine lokaler i utkanten av Tromsø sentrum. Formålet til headshopen er ifølge Brønnøysundregisteret butikkhandel ikke nevnt annet sted. Daglig leder er Helge Ekrem. Et NUF er et aksjeselskap der aksjekapitalen som oftest er ett britisk pund og hvor det ikke stilles krav til at selskapet skal ha revisor, såfremt selskapet ikke har flere enn fem ansatte eller har en omsetning under fem millioner kroner. Utgiftene til et opprettelse av et NUF ligger på mellom kroner. lig brukere av hasj og marihuana. Om selve beslaget forklarer retten inngående; Selv om pipene kan brukes som pyntegjenstander eller til røyking av vanlig tobakk, finner retten det helt usannsynlig at en vanlig tobakksrøyker vil kjøpe en vannpipe med cannabislogo til sitt bruk. Lightere med en påmontert skål over flammen, er etter rettens syn ikke egnet til annet enn oppvarming av narkotika før bruk. Avslutningsvis mente retten at de beslaglagte varene var av en slik art at de er egnet til røyking av narkotika, dvs straffbare handlinger. Forholdene for øvrig, nemlig kundekretsen og forretningens profil, medførte etter rettens syn at det var fare for at de ville bli brukt til straffbare handlinger. Inndragning etter Straffelovens 37b ble derfor opprettholdt. HEMP HOUSE OG NORMAL I behandlingen fikk retten fremlagt et brev fra Hemp House Norge AS ved Marianne de Vibe. Der ble det redegjort for franchiseavtalen og at den innebar at siktede var pålagt å føre samme vareutvalg som hovedavdelingen. Foruten hamp-produkter innebar dette et stort utvalg av piper og diverse røykeutstyr. Mange av produktene er merket med kjedens logo, et grønt blad fra Cannabisplanten. Logoen er mest kjent som et symbol på hasj og marihuana. Marianne De Vibe blir beskrevet som en kapasitet i legaliseringsbevegelsen, og har tidligere vært talsperson for NORMAL. OPERASJON GRØNT GRESS Politiet i Drammen har gjort en innsats andre kan lære av. Med enkel metodikk og handlekraft har de uroet brukermiljøet i byen og bidratt til å fjerne en butikk som etter rettens oppfatning ikke bare tiltrakk seg misbrukere av hasj og cannabis, men også profitterte på dem. Etter inndragningsdommen fortsatte butikken sin drift, men den tredje oktober d.å. opplyste Hemp House Norge AS følgende: Hemp House Norge har avsluttet sin avdeling i Drammen og oppfordrer alle kunder til å besøke oss i Akersgata 2 i Oslo. Motgift støtter ikke denne oppfordringen, tvert imot vil vi anmode Oslo politidistrikt å starte Operasjon Grønt Gress og gjøre som sine kollegaer i Drammen. Bruken av det grønne bladet fra cannabisplanten som logo, tiltrekker seg en bestemt kundekrets, nemlig brukere av hasj og marihuana

14 tromsø 2007 Tilstedeværelse, samhand Årets utdanningskonferanse var tydelig i sitt budskap tydeligere enn tidligere. Åpningstalen og paneldiskusjonen både opplyste og befestet foreningens altoverskyggende målsetning om at færrest mulig skal begynne med narkotika. AV JØRGEN STEEN Åpningstalen, videoen og paneldebatten understrekte ikke bare foreningens målsetning, men ga klart uttrykk for at tilstedeværelsen, samhandlingen og menneskeverd er verktøy for å få dette enda bedre til. BRY DEG Det er mennesker dette handler om, mennesker med oppturer, nedturer, håp, fortvilelse, sorg og glede. Uten dette aspektet hadde denne konferansen vært ganske meningsløs, uttalte leder Lars Holmen tidlig i åpningstalen. Holmen understrekte også betydningen av å etablere arenaer og gode samhandlingsrutiner med andre lokale aktører i det forebyggende arbeidet. Bry deg konseptet til foreningen spiller en viktig rolle her der Holmen kom med en klar invitt til Politidirektoratet vedrørende hva politiets forebyggende tjeneste skal handle om i fremtiden. Bry deg er kunnskapsstyrt, den er involverende og den setter klare rammer for hva den enkelte aktør trenger å gjøre. EVALUERING Kjerneområdet til Holmen; politiets narkotikapolitikk, fikk også i år passet sitt påskrevet. Med rette mente tilhørerne; Tilstedeværelsen har de siste årene vært svært mangelfull og narkotikatjenesten har vært prosjektstyrt. Dette har medført at der man før kunne velge på øverste hylle mellom aktuelle saker og nettverk når prioriteringer skulle gjøres, sitter man nå tilbake med en situasjon der man snart må gjette seg frem til hvem som er mest aktuell å starte etterforskning mot. Holmen foreslo å foreta en ærlig evaluering av hva som har skjedd, kanskje er det slik at enkelte momenter og arbeidsmetoder alltid må være tilstede for å kunne få et best mulig resultat, og en best mulig utnyttelse av de ressursene som er tilgjengelige. Kanskje har de valgene som har vært tatt underveis ikke alltid vært kunnskapsbaserte? Vi kan ikke lenger skylde alt på mangel på ressurser, mannskap og metoder uten å være Paneldebatten ble ledet av Roar S Larsen og Lars Holmen. ærlige nok til å ta inn over oss den utviklingen som vi selv har vært en del av de siste

15 tromsø 2007 dling og menneskeverd årene. Vi må hele tiden har for øye en kontinuerlig forbedring, understrekte Holmen. Holmen gå samtidig uttrykk for at det gjøres mye godt arbeid rundt om ut fra knappe ressurser, men stilte spørsmål til om kontrollmyndigheten er gode nok på samhandling, og alltid hadde et klart definert mål med det man gjør. METODER Valget av metoder må begrunnes faglig. Kunnskap om miljøer, sakers indre liv og kunnskap hvilke mekanismer som virker overfor hverandre vil være helt avgjørende å ta hensyn til i fremtiden. Kanskje må vi stikke fingeren i jorda og forsøke å se hva vi faktisk totalt sett kan klare med de ressursene vi har. Utfordringene står i kø også i fremtiden. Utvikling av tradisjonelle arbeidsmetoder har i alt for lang tid blitt neglisjert. Å få gehør for å jobbe tradisjonelt har de siste fem årene ikke vært spesielt lett. Like fullt er det viktig at denne basiskunnskapen også holdes ved like og videreutvikles. I denne sammenheng arbeider NNPF nå med et forslag om å kunne gjøre bruk av samme vistitasjonsadgang som ved søken etter kniv på offentlig sted overfor helt unge individer som befinner seg på steder hvor narkotika omsettes. NNPF er klar over at dette vil kunne være et kontroversielt forslag, men uten at noen er med å presser grensene, kommer vi ikke videre. I arbeidet med barn og unge i narkotikamiljøene er det også grunn til å fundere over hvor mye narkotikamisbruk som er til barnets beste før tvangsvedtak blir fattet, og i hvilken grad taushetsplikt og mangel på varsling i rettsikkerhetens navn, er egnet til å få barn bort fra et økende misbruk. KUNNSKAP ER MAKT NNPF snakker i en rekke sammenhenger om tilstedeværelse. NNPF opplever til stadighet at det blir mer og mer knapphet på politiets tilstedeværelse. Det blir derfor viktigere å fylle denne tilstedeværelsen med en hensikt. Dette kan kun gjøres dersom de tjenestemenn som skal være tilstede i miljøene har den tilstrekkelige opplæringen og har det nødvendige engasjementet for å gjøre en god jobb. På samme måte er det viktig at man videreformidler den kunnskap medlemmene tilegner seg også gjennom deltagelse på denne konferansen. Leder Lars Holmen hevdet avslutningsvis at norsk politi, tollvesen og øvrige innen kontrollsektoren hadde vært vesentlig mye fattigere på både kunnskap og samhandling om ikke Norsk Narkotikapolitiforening hadde eksistert NNPF leder Lars Holmen og daglig leder av Kirkens Bymisjon i Tromsø Ann Karina Sogge Årtets stipender NKK-stipendet 2007 på ble tildelt Kenneth Karlsson og Morten Heen, Tollregion Oslo & Akershus. J.E Isberg fonds stipend på kroner for 2007 ble tildelt Politiførstebetjent Kjell Johnny Eftedal, Utrykningspolitiet. Årets BRY DEG pris på kroner ble tildelt Anne og Evert Almquist, Grensekontrollen Kongsvinger. NNPF stipendet 2007 ble tildelt politiførstebetjent Bjørn Ivar Berg, Oslo politidistrikt. I år valgte NNPF å gi overskuddet av konferanselotteriet til et prosjekt som gir omsorg og gode opplevelser til barn og ungdom som trenger å oppleve et fellesskap. Prosjektet har vist at det nytter å gi omsorg, kjærlighet og godt fellesskap - ved å gi disse barna og ungdommene en fornyet selvtillit og glede. Prosjektet og menneskene bak prosjektet har vist et stort engasjement og ansvar i forhold til de mange hundre barn og ungdommer i Tromsø som ufrivillig er kommet i en vanskelig livssituasjon. Ungdommene har behov for grunnleggende forhold som omsorg, trivsel, positive utfordringer og gode opplevelser. Årets lotterioverskudd ble tildelt Kirkens bymisjon i Tromsø og prosjektet I LAG. 19

16 tromsø 2007 Åpne narkotika-scener Paneldebatten hadde, som store deler av konferansen, temaet åpne narkotika scener. Naturlig nok var fokus på Oslo, men det kom også tydelig frem at narkotika omsettes og brukes åpenlyst også i andre byer, men ikke like ekstremt som i området rundt Oslo Sentralbanestasjon. AV JØRGEN STEEN Debattantene var Jon Storaas, RIO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), Lars Fause (Nordland Statsadvokat embete), Kåre Stølen (Grønland politistasjon) og Stig Lægdene (Kirkens Bymisjon). driver med frivillig arbeid, repliserte Lægdene. På Plata var det på det verste 35 frivillige organisasjoner, forklarte Stølen. KOR E ALLE HELTANE? Narkotikaproblemet virker akkurat som branntrekanten. Tar man bort et av de tre elementene, forsvinner problemet. Elementene i narkotikaproblemet består av; -selger, kjøper og ett område. En forenklet løsning men fullt brukbar, forklarte politistasjonssjefen. Videre skulle det vært to dører ut fra politiarresten, en som gikk til fengselet og en som førte inn til hjelp og behandling. Men eg spør: Kor e alle heltane? Og da tenker eg på hjelpeapparatet, understrekte Stølen. Man kan ikke kurere narkotikamisbruk IKKE LEGALISERING med narkotika.. VERDIGHET Det er ingen løsning å legalisere noen former Det er ikke verdighet å få være i fred. for narkotika. Man kan ikke kurere nar- Langt derifra. Verdighet handler om å sette det skal jobbes på alle nivåer og den eneste kotikamisbruk med narkotika. grenser og å stoppe det åpenbare. Det er to forandringen i narkotikapolitikken de senere Rusavhengighet er heller ingen sykdom; - momenter som er spesielt viktige; år har vært å bruke mer behandling enn men man blir syk av å ruse seg. Å definere Behandling og ettervern (bolig) og hvordan straff, klargjorde statsadvokaten. Samtidig rusavhengighet som en sykdom er bare stakkarsliggjøring man møter og behandler de narkomane. understrekte han at det er viktig at brukerne av rusmisbrukeren som ingen Harde skal man være mot bakmenn i narkotikakriminaliteten blir tatt da det fortsatt er her de store nar- er tjent med. og mot misbrukerne må kotikasakene hos politiet starter. man bruke klokskap, startet Stig Lægdene Rusproblemet er det største helseproblemet sin innledning om temaet. IDIOTER i Europa og må tas på alvor. - Man må se lenger enn bare til brukeren, Behandlingsopplegget vi har i dag henger For hver narkoman så er det minst 20 ikke sammen i det hele tatt. Væresteder Pandeldebatten viste mye engasjement personer som blir berørt, fortalte en tydelig uten innhold har ingen verdi, tordnet og til tider veldig klar tale. Det er samarbeid engasjert Jon Storaas. Storaas. og flere behandlingsmuligheter, inkludert REDUKSJON AV NARKOTIKAKRIMI- Det å møte andre mennesker som ikke lavterskeltilbud, sammen med politiets bekjempelse, NALITETEN driver med rus er viktig. Nettverk av denne som er veien å gå. Lettvinte po- Politiets innsats skal bidra til å redusere typen må forefinnes hvis det skal forandring pulistiske enkeltløsninger er det derimot kriminaliteten så mye som mulig. Dette gjelder til. Det må stilles krav til de frivillige organi- ikke. også narkotikakriminaliteten. Politiet sasjonene og akkurat det må man tørre å skal ikke jage, men bekjempe. Dette er en si. Man kan ikke kurere narkotikamisbruk markant forskjell. Det politiske signal er at Jeg tviler ikke på at det er idioter som med narkotika

17 hauglandet Artikkelforfatteren og sjekken fra Norsk Hydro Karmøy Fabrikker. Brakstart for NNPF Haugaland Pilotprosjektet Bry Deg Uteliv i Haugesund samlet over 100 ansatte meldte. Prosjektet har gitt lokallaget en knallstart. AV TORBJØRN NERVIK D.Y. NNPF HAUGALAND «BRY DEG Uteliv» ble startet som et pilotprosjekt i Haugesund av NNPF i samarbeid med Lions Club Haugesund i oktober 2006 like forut for utdanningskonferansen i Haugesund. 30 utesteder meldte seg på og har gjennom året vært bærere av prosjektet. Et par nye utesteder er også kommet til og disse har henvendt seg med anmodning om å få være med. Ett år er gått og undervegs har det kommet mange tilbakemeldinger på at dette synes ansatte i bransjen det er flott å være med på. Bare det å delta i prosjektet ved å ha BRY DEG-plakater, BRY DEG-nåler og andre BRY DEG effekter har gjort at mange ansatte har temaet oppe både i samtaler/diskusjoner blant sine egne og overfor gjester. Det er rimelig klart at det er en balansegang å gå, når disse bedriftene på den ene side heller «bøttevis» med rus i form av alkohol inn i sine gjester og de på den andre siden jobber forebyggende mot rus hva gjelder narkotika. Imidlertid er det bemerkelsesverdig å se det store engasjementet og hvor klare grenser bransjen selv har og ønsker å ha til disse problemstillingene hvor legal og illegal rus er tema. ØNSKE OM INFORMASJON Fra NNPF lokalt har en bedt utelivsbransjen om å komme opp med ønsker til hva som kan gjøres for å opprettholde engasjementet til BRY DEG prosjektet, og et av de klare ønskene har vært mer informasjon/kursing om problematikken. Det nystartede lokallaget NNPF Haugaland og Lions Club Haugesund sendte derfor ut invitasjon til alle bedriftene i BRY DEG Uteliv prosjektet om å delta på et 3 timers kveldsseminar i den 24. september. Et av utestedene stilte velvillig gratis møtelokaler med kaffe til disposisjon og Lions Club Haugesund dekket utgifter til innkjøp av «Illustrert informasjonsmateriale» til dem som ville ha og ikke hadde fått tidligere. På den måten fikk også NNPF solgt «Illustrert» for kr ,-. Lokalt synes vi det er fantastisk at om lag 110 ansatte i bransjen meldte seg på og møtte på narkotikakunnskapsseminar på sin fridag. Mange av disse var med på BRY DEG seminar i fjor, men også mange nye var kommet til. Under seminaret var det også stort engasjement og mange spørsmål og erfaringsutvekslinger. Media fulgte opp med omtale både i lokalaviser og NRK-lokal. KNALLSTART FOR LOKALLAGET Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker (over ansatte) feiret sitt 40 års jubileum med folkefest i Kopervik sentrum lørdag 25.august med underholdning og feiring gjennom hele dagen. I denne forbindelse hadde de ansatte gjennom en egen jury fått anledning til å dele ut en stor pott penger til noen i lokalsamfunnet de mente fortjente dette. Det var derfor med stor glede og overraskelse at NNPF Haugaland som i disse dager er under formell stiftelse, ble utvalgt og tildelt en gavesjekk pålydende kr De ansattes jury hadde vurdert mange kandidater og oppgav som begrunnelse for tildelingen til lokallaget av NNPF, at de hadde fått et bestemt inntrykk av at det ble gjort et aktivt og godt forebyggende arbeid i lokalsamfunnet fra lokale medlemmer av NNPF og spesielt BRY DEG prosjektet ble fremhevet som noe som var lagt merke til. Lokallagets representant Torbjørn Nervik d.y. ble kalt opp på scenen foran flere tusen publikummere og fikk også anledning til å fortelle litt om både NNPF og BRY DEG prosjektet. Gaven på kroner forutsettes å gå til forebyggende tiltak på Haugalandet. Lokalt vurderer en blant annet en utvidelse av «BRY DEG UTELIV»-prosjektet til flere steder på Haugalandet som en av flere mulige måter å benytte gaven til. PS/ Prosjekt «Bry Deg Uteliv» finnes også i Elverum. 21

18 tromsø Minneord ODD RILTOFT Det var med tungt hjerte at vi mottok meldingen om at Odd Riltoft døde den 18. november i år. Odd var en god støttespiller og venn av NNPF. Odd var født13. oktober I hele sitt voksne liv var han ansatt i Volvo/Catena, og deretter i Isberg Personbil nå Bilia. Her gikk han gradene til han til slutt gikk av med pensjon som administrerende direktør. Odd var også med i styret for J. E. Isbergs Allmennyttige Fond. Det var gjennom fondet NNPF fikk gleden av å bli kjent med Odd. I 1993 søkte styret i NNPF om økonomisk støtte fra J.E. Isbergs fond. Odd syntes arbeidet NNPF utførte, var nyttig, og vennskapen og støtten økte etter hvert. Odd sørget for at NNPF ble tilført hundre tusen kroner hvert år fra Isbergs Fond. Odd var i mange år en trofast deltaker på NNPFs utdanningskonferanser. Han gledet seg stort til å være sammen med oss. Selv om sykdommen rammet ham hardt, var han opptatt av hvordan hans venner i NNPF hadde det. Han gledet seg over fremgangen NNPF hadde, og uttrykte stor glede over å kunne støtte foreningen. Odd var opptatt av at naboer og venner skulle ha det godt. Hans omtanke for å hjelpe venner som hadde det vanskelig, var unik. Jeg fikk gleden av å besøke Odd på Gullholmen, en idyll på den svenske vestkysten. Her fikk jeg også erfare hva Odd betydde for hans naboer og venner. Det er vondt når gode venner må gi tapt i kampen mot sykdom. Trøsten er at vi er mange i NNPF som har gode minner om Odd. Våre tanker går til Odds sønn Tore, svigerdatter Monica og barnebarna Mikael og Jenny. Fred over Odds gode minne! Hallgeir Larsen Torturert av narkotikabande Da han ikke betalte for narkotikaen, ble han slått med metallrør over hele kroppen i to timer. I alt fire personer var tiltalt i den kombinerte mishandlings- og narkosaken i Oslo tingrett som startet i november. Også offeret, en 25 år gammel mann, står tiltalt. Han skal ha kjøpt kokain på kreditt for kroner av narkobanden, som har utenlandsk opprinnelse. Men da han ikke betalte for narkotikaen, bestemte selgerne seg for å grovt mishandle mannen. Ifølge tiltalen ble han kidnappet da han satt på utestedet Kjøkken og Bar i Møllergata 13. februar i år. Han ble geleidet ut av kafeen og de truet med å stikke ham i ryggen om han prøvde å stikke av. Videre skal mannen ha fått slag i ansiktet og blitt kjørt til en leilighet på Oppsal. Det ble han kommandert til å kle av seg til bare underbuksa og legge seg på magen. Offeret ble bundet med tape før narkobanden gikk løs på ham med metallrør. Han ble slått med metallrøret på ryggen, lårene, baken og underfotbladene i to timer. 25-åringen fikk åpne sår og blødde så kraftig at han ble sykmeldt i en måned på grunn av mishandlingen, ifølge tiltalen. Etter den to timers lange torturen ble offeret så fortalt at seansen bare var en «forsmak» på hva han kunne vente seg om han ikke betalte for kokainen. Trusselen skal angivelig ha gått ut på at 25-åringen skulle kidnappes til Tønsberg hvor ingen ville finne han, samtidig som de viste frem en kniv og sa at han «skulle sprettes opp». (ioslo.no) Arrestert for brokkoli-pushing En amerikaner havnet i fengsel etter at han prøvde å selge brokkoli som narkotika. Et stykke brokkoli førte til en kostbar uke for to amerikanere. Den første tapte 500 dollar, mens den andre mistet friheten etter en merkelig narkotikahandel. Christopher Kratz (20) ble arrestert etter at han hadde solgt brokkoli som han sa var marihuana til Matthew Dietrich. Prisen for grønnsaken var 500 dollar. Etter å ha oppdaget at man ikke blir ruset av brokkoli, ringte Dietrich politiet og sa at han hadde blitt lurt. Han løy også til politiet at han hadde blitt overfalt da han skulle kjøpe narkotika. Saken var nemlig den at Kratz, som er en kjent selger av marihuana, hadde gått tom for varer. I et snartenkt øyeblikk pakket han derfor inn brokkolien i plast, og solgte den i stedet. - Han forsøkte ikke engang å kamuflere at det var brokkoli, sier politisersjant Robert McDyre til themorningcall.com. Kratz står nå tiltalt for å ha forsøkt å utgi et ikke-narkotisk stoff som narkotika, og kan bli dømt til like lang straff som om han faktisk hadde solgt marihuana. Dietrich er tiltalt for å ha avgitt falsk forklaring. Hjemmelaget kokainubåt beslaglagt i Colombia Den colombianske marinen har beslaglagt en hjemmelaget ubåt som skulle brukes til å smugle store mengder kokain til Mellom- Amerika. Fartøyet, som ble funnet i Narino-provinsen, er laget av glassfiber og var utrustet for et mannskap på fire. Ubåten kunne ha smuglet inntil 12 tonn kokain på hver tur, og er dermed den største i sitt slag som er funnet

19 tromsø Mennesket bak stoffet Peter Jacobsson er alkoholiker og narkoman. Det innså han i Før det brukte han det meste av rusmidler som var tilgjengelig. På utdanningskonferansen i Tromsø ga han et ansikt til mennesket bak misbruket. TEKST OG FOTO OLE MARTIN BERG Det er alltid interessant å få vite noe om bakgrunnen for en misbrukskarriere. Hvilke faktorer i oppveksten utgjør en forskjell for at noen havner på skråplanet, mens andre klarer seg. I Peters tilfelle er det flere årsaker. Her er et resyme av historien han fortalte; BARNDOMMEN Jeg er enebarn, og kommer fra en dysfunksjonell familie. Min mor drakk og spiste piller. Min far var arbeidsnarkoman og var sjelden hjemme. Jeg så på min far som en helt, men han så meg ikke, han var alltid opptatt med noe. Jeg var et redd barn, full av følelser, og jeg ble ofte mobbet. Men hjemme snakket vi ikke om vanskelige ting. Vi fikk ikke speile våre følelser. Problemer ble dyttet under teppet. Det går så bra så. Men det gikk ikke så bra. Dette har preget livet mitt. Jeg var ni år første gang jeg sniffet. For meg var det en flukt MASKER For å overleve hadde jeg fire ulike masker jeg kunne ta av og på, hver til sin tid. Jeg gjorde dette for å ikke vise frem hvem jeg egentlig var. Maskene gjorde at jeg kunne skjule meg eller flykte, men fylte meg også med skam. Helten: Jeg var veldig flink på skolen. Dette fikk jeg stadig bekreftelser på, og jeg vokste på det, men det ga meg ingen kjærlighet. Rebellen: Jeg ville være med i gjengen, jeg ville passe inn selv om jeg var redd, så jeg sniffet tynner på skolen. Jeg ønsket meg over i OBS-klassen, for der hadde de en lærer som alle var redd, men som var kjent for å stille opp for sine elever. For å komme dit måtte jeg bli mer bråkete. Jeg klarte det. Det usynlige barnet: Jeg lærte meg hvordan jeg kunne trekke meg tilbake og forsvinne når jeg fikk behov for det. Klovnen: Den ensomme masken. Jeg hadde ikke lært å sørge, så i stedet forsøkte jeg å smile og le. Inni meg var jeg redd. Utenpå var jeg glad. VENNENE FORLOT MEG IKKE. DE VAR KRIMINELLE NARKOMANE Fire dager før jeg skulle begynne i 9. klasse, så sprakk maskene mine for første gang, og jeg husker jeg viste frem hvem jeg var og hvor redd jeg egentlig var. Vennene mine på den tiden, var kriminelle narkomane. De forlot meg ikke. Hadde de vært frimerkesamlere, kunne min historie sett annerledes ut, men de var kriminelle narkomane. Derfor ble jeg også det. Men jeg ble ikke lykkelig av den grunn. Jeg lærte å slåss. Redselen ble omgjort til sinne. Jeg fikk en identitet som farlig, og folk begynte å bli redd meg. Det ga meg kick. Vi ruset oss og vi slåss. Vi kunne dra rundt i byen, og starte slåsskamper. Det kom lite positivt ut av et slikt vennskap. Av de tyngste stoffet jeg har brukt, er hasj. Hasjen forandret meg uten at jeg merket det. Den gjorde at jeg mistet livsgleden, jeg ble sløv og trøtt og orket mindre MANGE DØDSFALL SKYLDES BRUK AV HASJ OG MARIHUANA Bak maskene brukte jeg stoff. Jeg visste jo godt at man ikke skulle bruke stoff, det hadde jeg lært på skolen. Men det passet inn i det livet jeg levde. For meg begynte det med sniffestoffer. Deretter hasj, og senere amfetamin. Foruten alkohol, er det hovedsaklig disse stoffene det dreide seg om, men jeg prøvde det meste. Av de tyngste stoffet jeg har brukt, er hasj. Hasjen forandret meg uten at jeg merket det. Den gjorde at jeg mistet livsgleden, jeg ble sløv og trøtt og orket mindre. Jeg tror at mange narkotikarelaterte dødsfall skyldes bruk av hasj og marihuana, mange fikser ikke tilværelsen lengre og begår selvmord. «ALL TIME HIGH» Jeg husker godt første gang jeg brukte amfe- 27

20 til minne «Jeg lurte alle og skuffet alle!» tamin. Jeg ble både veldig sosial, og jeg fikk masse selvtillit, jeg ble noe. Etterpå ble jeg sint og følte meg snytt. Hvorfor hadde ikke jeg fått dette før? Dette kunne reddet følelseslivet mitt. Dette burde alle ha! Det beskrives best som en forelskelse, bare mange ganger sterkere. I ettertid kan den første rusen beskrives som all time high. For meg ble det naturlig å ta amfetamin flere ganger, stadig i søken på å nå «all time high» igjen. Jeg gjorde alt for å nå dit, men gjorde det aldri. Prisen å betale for et stadig jag etter det uoppnåelige, var at stoffet ble et middel for å unngå å bli dårlig. Jeg trengte etter hvert stoff for å gjøre noe, for å klare noe, for å tørre noe. Jeg trodde jeg hadde kontroll, at jeg kunne stoppe når jeg ville. Uten stoff var jeg imidlertid ingenting, og stoffet ble viktigere enn mine barn, kjæresten min, vennene mine. Jeg lurte alle og skuffet alle! Jeg trodde jeg var annerledes. Og jeg trodde at mine stoffkamerater hadde mye større problem enn meg selv. Jeg innså ikke problemet. ter flere år fått nok, og hun tok med seg ungene og ga meg et ultimatum. Jeg fikk velge mellom henne og misbruket. Jeg ble selvsagt fortvilet, og i en uke pløyde jeg gjennom psykologibøker, natt og dag, selvfølgelig i amfetaminrus. For å finne ut hva som feilet henne! Hvordan kunne hun gjøre noe sånn mot meg. Erkjennelsen kom etter hvert. Hun hadde vært medvirkende til at jeg kunne opprettholde mitt misbruk av rusmidler. Hun var alltid der, sørget for at det var mat i huset, sørget for at jeg hadde klær, ga meg omsorg, og i hennes øyne gjorde hun alt for at jeg skulle slutte, men det virket omvendt. Da hun forsvant, forsvant mitt misbruks største støttespiller. 10. mai 1998 erkjente jeg at jeg var alkoholiker og narkoman, og det var en lettelse. Jeg hadde nemlig fryktet at jeg var dum. Da sannheten gikk opp for meg begynte min reise tilbake til livet. Det ble ingen enkel reise. Jeg gikk til behandling i NA. Da jeg sluttet med rusmidler, trodde jeg Det ble en følelsesmessig sykdom, der at alt ville bli bra, og at alle mine problemer det å fungere på det jevne ble umulig. Det ville forsvinne. Det første jeg gjorde var å dreide seg om å være på topp, eller på bånn, spørre: Hvor er alle sammen? Familien min, alt eller ingenting. Ingenting i mellom. vennene mine? Jeg satt heldigvis igjen med èn god venn og vi har støttet hverandre. VENDEPUNKTET Derfor tar jeg ikke sjansen. Min samboer takket for seg. Hun hadde et- Det var ikke lett å gå inn et nytt kjærlig hetsforhold. Jeg tenkte at, hvis jeg blir forelsket, så ville mine problemer forsvinne. Tidligere kom stoffet først, og dama i andre rekke. Jeg opplevde dessverre at jeg hadde fått et dysfunksjonelt forhold til forhold. Jeg hadde det best når det enten var helt på topp eller helt på bånn. Når det var rolig og burde føltes trygt, så var det aller verst. Jeg ble gående å vente på katastrofen. Når den kom, kunne vi bråke og så forsones, og det var jo bra. Jeg var trygg i kaos. Akkurat som med rusen. Jeg var avhengig av å misbruke. Stoffene hadde manipulert følelseslivet mitt. MASKENE BLE LAGT VEKK Det var først etter at jeg hadde vært til behandling en tid at jeg lærte meg å omgås mine egne følelser. Sorg var for meg ukjent tidligere. Jeg sørget ikke over kamerater som døde, jeg visste ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg lærte meg å gråte. Jeg kunne legge fra meg maskene. Jeg ble hel. Jeg er fremdeles alkoholiker og narkoman, men nå er jeg nykter. Jeg vet også at jeg ikke skal bruke rusmidler i dag. Men i morgen vet jeg ikke. Jeg vet at hvis jeg tar et glass vin til maten, så kan jeg ikke la være å ta et glass til, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg er sørpe full.

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen

Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september Lars Holmen Norsk Narkotikapolitiforening TRUST 8. september 2011 Lars Holmen Narkotikasituasjonen Hvilket Perspektiv? Verden - Europa - Norden - Norge - Landsdel - By - Bygd - Grend - Gate - Naboer - Familie - Individ

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Narkotika- og dopingstatistikk 2010 Denne versjonen gir en oversikt over antall beslag og beslaglagt mengde narkotika i 2010 fordelt på de største stofftypene. Fullstendig statistikk med analyser og distriktsvis

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana

Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Barnevernet ruinerer ressurssterk familie i Fana Av Onar Åm 13. november, 2015 I juli 2012 besøkte en ressurssterk Fana-kvinne i 40-årene legevakten etter å ha vært dårlig på reise i en uke. Det ble tatt

Detaljer

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014

Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens vegvesen Kjellbjørn Riise Johansen politispesialist. Sola 12.mars 2014 Møre og Romsdals-modellen Aktiv bruk av Vegtrafikkloven 34 Samarbeid mellom Statens vegvesen, Fylkesmannen og politiet. FTU og Trygg trafikk er viktige bidragsytere Jan-Erik Myhr seksjonsleder - Statens

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Russ 2016 TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET Tema for foredraget: Informere om noen bestemmelser som berører russefeiringen Gi økt kunnskap om rusmidler og konsekvenser knyttet til bruk av dette Gruppementalitet

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Årsmelding 2013. Tollvesenet

Årsmelding 2013. Tollvesenet Årsmelding 2013 Tollvesenet Gode resultater i 2013 Narkotikabeslag Tollvesenets grensekontroll førte i 2013 til 3 905 narkotikabeslag. Det er nesten 1 000 flere narkotikabeslag enn i 2012. En god del av

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01997-A, (sak nr. 2011/1262), straffesak, anke over dom, A (advokat Arild Dyngeland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 212 narkotika- og dopingstatistikk 212 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang

Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang Å starte med hasjavvenning-i fremgang og motgang -Min oppvåkning, reisen ut av tåka. Startet med en hellig overbevisning om at hasj var bra for meg. Begynte i RIO mens jeg enda røkte hasj. Fikk tilgang

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer