Demokrati og styring. 1 Styring og demokratisk legitimitet
|
|
- Tordis Andersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Demokrati og styring Er demokratisk styring mulig i dag? I stigende grad er det blitt vanskelig å forstå hvordan borgerne i moderne samfunn kan styre seg selv via rett og politikk. På grunn av prosesser knyttet til avnasjonalisering, deregulering og mer markedsstyring berøres borgerne i stigende grad av beslutninger fattet av instanser som ikke er under demokratisk kontroll. Multikulturalisme og oppløsning av kollektive forestillinger på den ene siden, globalisering, europeisering og nye styringsformer på den andre siden endrer forutsetningene for folkestyret. Men hva skal vi forstå med demokrati? I forhold til hvilke standarder kan det være snakk om problemer for vårt politiske system? Spørsmålet er også om demokratisk styring forutsetter en kollektiv identitet, representasjon og valgordninger som vi kjenner fra nasjonalstatens representative demokrati-modell, eller om det også kan ta andre former. Hva er demokrati, hva bør det være og hva kan det være? 1 Styring og demokratisk legitimitet Styring betegner evnen til rasjonell kalkulasjon og sosial kontroll med hensyn til realisering av kollektive mål, mens demokrati betegner prosessen hvorved normer og kollektive mål fastlegges og rettferdiggjøres. De viser til henholdsvis betingelsene for effektivitet og legitimitet. Disse er uavhengig om enn gjensidig forbundet: Selv en optimal beslutning kan bli opponert mot hvis den ikke er kommet i stand på en riktig måte. På samme måte er gode prosedyrer og prosesser verdiløse så lenge de ikke bidrar til å frambringe fornuftige beslutninger. Gode prosesser uten gode resultater gir liten mening, og gode resultater uten medvirkning fra berørte parter møter snart innvendingen om paternalisme og teknokrati, om fremmed-bestemmelse og ekspertstyre. Den norske ettterkrigs-modellen som var basert på formalisert kontakt med partene i arbeidslivet, scoret høyt på styringsdimensjonen. Stikkord er omfordeling og kollektiv målrealisering. Det var et politisk system preget av de sterke gruppers interesser, administrert av politiske partier med et stadig mindre aktivt grunnplan. Det var de sterke organisasjoners stat, det var de funksjonelle interessene og den vitenskapelige ekspertise som var premissleverandørene for politisk beslutningsfatning. Denne modellen begynte å slå sprekker utover 1970-tallet og er siden blitt underminert på forskjellige måter. 1
2 Det er blitt stilt spørsmålstegn med legitimiteten i det korporative systemet og flere grupper har krevd deltakelsesrettigheter. Kraftig nedgang partimedlemskap, nye såkalte postmaterielle verdier og identitetspolitikk, hvor grupper krever respekt for sin forskjellighet, har gjort sitt inntog. Nye informasjonskanaler, bortfallet av partipressen og liberaliseringen av mediepolitikken har skapt en ny kommunikasjonsstrøm og kulturell differensiering. På den ene siden har vi fått økt offentlig debatt og kritikk og nye synsmåter og verdsettinger er satt på dagsordenen. Samfunnet er blitt mer pluralistisk, fragmentert og interesseheterogent. På den andre siden har dette ført til at beslutningstakere blir avkrevd mer omfattende begrunnelser for sine vedtak. Valgte politikere kan ikke lengre enerådende forlite seg på partiapparatet og på flertallsmekanismen, men må i stigende grad kunne begrunne seg overfor en kommuniserende offentlighet for å kunne skape den nødvendige legitimitet. Legitimiteten kan ikke lenger på en enkel måte utledes fra autoriteten til de etablerte institusjoner eller konkrete statuspersoner. Det er ikke lenger den landsfaderlige autoritet som motiverer til oppslutning og som opptrer som sannhetsvitne. Spisst formulert: det er ikke lenger klasse- og statuslojalitet som forklarer politiske valg, men den politiske retorikk og den mediatiserte polemikk. Det blir stilt spørsmål ved hevdvunne normer, autoriteter, etablerte verdi-konsensuser og mål-middel-relasjoner. I det såkalte risikosamfunnet svekkes tilliten til fagpersoner. Profesjoner møter kritikk fra mot-ekspertise. Samtidig som samfunnet blir mer åpent og rommet for personlige valg utvides, blir det mer kritikk og opposisjon og større uenighet og usikkerhet om hva som skal gjøres. Staten blir kritisert for å gjøre for mye og for lite på samme tid. Legitimitetsproblemer oppstår fordi det er problemer med å dokumentere virkninger av tradisjonell politikk og fordi det ikke lenger er enhetlige verdimønstre å appellere til. Det er vanskeligere å mobilisere til kollektiv handling. Kraftig nedgang i partimedlemskap, i valg-oppslutning og i organisasjonsdeltakelse på den ene siden og en stadig sterkere innvevning i det internasjonale samfunn, globaliserings- og europeiseringsprosesser, på den andre siden svekker betingelsene for den tradisjonelle styringsmodellen. Effektiviseringskredoet og økt bruk av markedsstyring ser ut til å ha blitt et nytt grunnlag for å formulere felles politikk. Her framstilles offentlig sektor kun som et leveringssystem for tjenester hvor det er effektiviteten i tjenesteytingen som er suksesskriteriet. Men effektivitet er ingen enkel standard. For eksempel motsvares ønsket om å gjøre mer, om økt innsats på tjenestesiden, av frykten for at økt skattenivå skal føre til effektivitetstap i økonomien. Offentlig sektor trengs ikke bare for å produsere tjenester effektivt, men også for å sikre rettferdighet, medbestemmelse og for å danne innbyggerne til 2
3 gangs borgere med sosial og politisk kompetanse. Spørsmålet er således om ikke også den nye modellen er problematisk i et demokratisk perspektiv. Kan fritt forbrukervalg erstatte politisk styring? Det normative grunnlaget for demokrati og rettsstat må klargjøres og effektbegrepet må utvides. Effekter på meningsdannelse, på mulighetene for borgerne til å påvirke sin hverdag og til å delta i samfunnsdebatten bør undersøkes i et bredt og flerfaglig anlagt forskningsprogram. Den økte vektleggingen av effektivitet og produktivitet krever mer bevisst oppmerksomhet om de grunnleggende forvaltningsoppgavene knyttet til rettsstatsidealer om likebehandling, kalkulerbarhet, forutsigbarhet. Disse er innrettet på å sikre individets autonomi og likhet for loven. Folkestyreprinsippet på sin side impliserer at alle politiske beslutninger må kunne føres tilbake til lovene. Disse må igjen være legitimert som allmenne og fornuftige i en offentlig debatt. Det er en intern forbindelse mellom rettsstat og demokrati. Politikken er bundet av retten, mens politikken gir de rettslige normene. Men hvordan forholder dette seg i praksis i dag? Er rettssystemet blitt selvstendiggjort og hva er betingelsene for borgernes autonomi og for deres mulighet for politisk deltakelse? Her trengs en grunnleggende forskning om demokratibegrepet som det eksisterer flere oppfatninger av. I etterkrigstiden har studiet av offentlig og internasjonal politikk vært frikoplet rettslige og normative problemstillinger. Det gjaldt å forklare hvordan politikk faktisk ble til og hva som var resultatet: hvem som fikk hva, når og hvordan. Det var styringen og dens betingelser som kom i fokus for oppmerksomheten, og demokrati ble redusert til en metode, dvs. et middel til å fatte beslutninger effektivt. I følge denne modellen er politikk resultatet av interessegruppenes kamp om goder formidlet gjennom partikonkurransen. Demokrati betyr at folket skal styre enten selv eller gjennom deres representanter. Lenge varforestillingen at demokrati betyr en mann B en stemme. Etterhvert kom imidlertid kvinnene med, og vi fikk andre kanaler for innflytelse gjennom representasjon i det offentlige råd- og utvalgssystemet - den korporative kanal. Med dette fikk noen to stemmer. Det er i det hele problematisk å se demokrati kun som et arrangement for fredelig lederutvelgelse og for håndtering av konflikter gjennom valg og avstemninger i parlamentariske organ. Det har da med styrke blitt hevdet at folkestyre må innebære en videre form for deltakelse. I den deltakerdemokratiske tradisjonen hevdes det at en politisk beslutning bare er legitim når alle berørte parter har gitt sitt besyv i beslutningsprosessen. Vi har sterke deltakerdemokratitradisjoner i Norge knyttet til legmannnsbevegelsene, det kommunale selvstyre, så vel som til utviklingen av bedriftsdemokrati og medbestemmelse i det offentlige. Her er forestillingen at borgerne selv må kunne påvirke sine handlingsbetingelser og at demokrati også er 3
4 en verdi i seg selv. Deltakelse utvikler borgerne og styrker deres fellesskapsfølelse. Nå er også denne modellen problematisk. Alle kan ikke delta i alle beslutninger som berører dem. Ikke bare er det mangel på store nok forsamlingshus, det er også mangel på kompetanse når det gjelder løsninger av kompliserte oppgaver i teknologisk avanserte samfunn. I tillegg er det i våre samfunn en rett til ikke-deltakelse, og det er mange som vil gjøre noe annet enn å drive på med politikk fra morgen til kveld. Spørsmålet er imidlertid om ikke politiske institusjoners legitimitet bunner i noe annet enn deltakelse i kollektive avstemningsorganer. Begrepet om deliberativt demokrati knytter an til betingelsene for en offentlig prøving av standpunkter i en fornuftig og fri debatt. I offentligheten er det i prinsippet verken begrensninger på saker eller tema, på tid eller deltakelse. Er det er i den offentlige, utenomparlamentariske debatt at vi i dag ser kilden til den autoritet politiske organer har og kan miste? Et slikt perspektiv kan kanskje kaste lys over fenomenet med ekstra-parlamentariske organer og fora som er opprettet for å sikre mer debatt og refleksjon om presserende politiske spørsmål. Det dreier seg om organer som formidler mellom debatt og meningsdannelse i offentligheten på den ene siden og beslutningsfatning i det parlamentarisk-administrative kompleks på den andre siden. Vi har erfaring med Verdikommisjonen og vi har ordninger med bydelsråd, med brukerstyrer, med ulike etikk-komiteer, med råd for eldre, ungdom og innvandrere, og det eksperimenteres med konsensuskonferanser og internet-demokrati. Dette kan sees som et svar på problemer vårt politiske system basert på valg og partikonkurranse er kommet opp i. Sviktende oppslutning om partier, lavere valgdeltakelse, politikerforakt leder ikke bare til legitimasjonsproblemer, men også til svak styringsevne. Hvordan skal en kunne fatte autoritative vedtak når en ikke vet hva folket vil? Et annet forhold er at den politiske dagsordenen i dagens globaliserte samfunn preges av verdimessige skisma som en ikke på en enkel måte kan stemme over. Det står ikke lenger bare om reguleringen av det økonomiske kretsløpet eller velferdspolitiske fordelinger, men også om hva en gjør med natur- og miljøødeleggelser, om stillingstaken til bio- og genteknologiske nyvinninger, til etniske og andre sosiale og kulturelle subgrupper som vil ha respekt for sin livsform, osv. I slike tilfeller har en ikke forhåndsoppstilte alternativer og programmer som en kan stemme over. Etablerte programmer gir ikke (lenger) svaret på hvordan en skal kunne handtere arbeidsledigheten, genteknologi, livssynsproblematikk, homofiles rettigheter, barns og innvandringernes rettigheter. I stigende grad reises spørsmål som faller utenfor partiskjemaet og utenfor det flertallsprinsippet rimeligvis kan gi svar på. Det eksisterer i liten grad gitte, uavhengige svar og når en ikke vet hva en vil eller hva en skal gjøre, må en sette seg ned å snakke om tingene. Dette er noe av bakgrunnen for den nye 4
5 bølgen av nye deltakelsesformer som kan sies å basere seg på ideen om deliberativt demokrati, hvor lek og lærd, ekspert og motekspert involveres i kollektive meningsdannelsesprosesser. Nye sosiale problemer, skisma og dilemma som en ikke har klare svar på enn si beslutningsmetodikk i forhold til utfordrer den tradisjonelle politikkmodellen og dets verdimønster. Er den institusjonalisering av demokratiet vi har hatt i etterkrigstidens Nord- Europa ved å finne sin grense? Det letes etter alternative deltakelses- og beslutningsformer også internasjonalt. Kan overnasjonal integrasjon avhjelpe nasjonalstatens kapasitets- og legitimitetsproblem? EU bygger på ideen om post-nasjonalt demokrati, det vil si at det er mulig å bygge demokrati uten en utviklet kollektiv identitet, hinsides nasjonalstaten. I dag er det snakk om sub-nasjonale modeller for demokratisk politikk så vel som transnasjonale og kosmopolitiske. Hva er potensialene i denne utviklingen i et demokratisk perspektiv? Medfører det mer ekspert- og elitestyre og ekskludering av relevante stemmer, eller representerer det et reelt framskritt for ideen om at borgerne skal styre seg selv gjennom rett og politikk? Med dette som bakteppe ønsker Norges Forskningsråd å sette i gang et nytt forskningsprogram på feltet demokrati og styring, knyttet til følgende tematiske forskningsfelt: - Rettsliggjøring og demokrati - Deltakelse og offentlighet - Europeisering og overnasjonal styring - Demokrati og nye styringsformer 2 Prioriterte forskningstema Rettsliggjøring og demokrati Rettsliggjøring blir i dag av mange fremholdt som en av de alvorligste truslene mot demokratiet. Det bærende synspunkt er gjerne at stadig flere viktige samfunnsspørsmål rettsliggjøres domstolene blir beslutningsarena i stedet for folkevalgte organer, og den rettslige diskurs erstatter den alminnelige politiske diskusjon i det offentlige rom. Dette gjelder på det nasjonale plan med domstolsprøving og rettighetslovgivning med til dels ganske vide normative fullmakter til domstolene, og det gjelder i en internasjonal kontekst hvor både vi mottar stadig flere og sterkere styringssignaler fra internasjonale 5
6 rettshåndhevingsorganer og da særlig fra Den europeiske menneskerettsdomstol og fra EFdomstolen. Tematikken åpner for flere forskningsmessige utfordringer. For det første må påstandene om økt rettsliggjøring analyseres på en systematisk måte. Til nå finnes det kun en fragmentert kunnskapsbasis der påstander om omfang, årsakssammenhenger og konsekvenser behandles på en lite systematisk måte. Det bør derfor gjennomføres analyser som tar for seg rettsliggjøringens utbredelse, form og karakter. I hvilken grad er rettsliggjøringen nasjonal eller internasjonal, hvilke politikkområder er særlig aktuelle og hvor omfattende og spesifikk er rettsliggjøringen. Det andre temaet gjelder hva rettsliggjøringen er et uttrykk for. Skyldes den økte rettsliggjøringen en intensivering av retten som politisk styringsmedium? Det vil si en politisk ønsket utvikling der bestemte politikkområder unndras politisk diskusjon og kontroll gjennom overføring av beslutninger til domstolene. På denne måten avpolitiseres tidligere politikkfelt. En alternativ forklaring på rettsliggjøring er at denne ikke er en valgt styringsform, men at den primært er juristskapt gjennom domstolsaktivisme og rettens ekspansjon på bekostning av politikken. Et tredje mulig perspektiv på økt rettsliggjøring er at den ikke er villet, verken fra politikernes eller domstolenes side. Utviklingen blir i stedet framstilt som en nødvendig konsekvens av de kapasitetsproblemer som oppleves innenfor de politiske og administrative styringssystemene. Et tredje tema kan knyttes til rettsliggjøringens konsekvenser. Hvilken betydning har det for systemets legitimitet og for befolkningens tillit til beslutningsprosessene? Og ikke minst: hvilke implikasjoner har økt selvstendiggjøring av retten for politisk diskusjon og deltakelse? Rettighetslovgivningen og rettighetstenkningen står sentralt i diskusjonen om velferdsstatens utvikling og legitimitetsgrunnlag. Det blir blant annet argumentert for at rettsliggjøringen bidrar til at sentrale rettssikkerhetskrav som forsvarlige tildelingsprosesser, forutsigbarhet, likebehandling og vern av personlig integritet ivaretas på best mulig måte. De forskningsmessige spørsmålene som bør stilles er om det er meningsfullt å se diskusjonen om rettsliggjøring av velferdstjenestene som et spørsmål om normativ styring kontra politisk eller faglig beslutningsfrihet. Eller er det heller slik at det langt på vei dreier seg om hvem som skal normere disse tjenestene og på hvilket politisk nivå beslutninger om innhold av - og nivå på - velferdsstatlige ytelser skal treffes? 6
7 Deltakelse og offentlighet Den politiske deltakelse er i endring. Valgdeltakelsen går ned og partiene mister medlemmer. Oppslutningen om det representative demokratiet er dalende. Samtidig ser vi at en større andel av befolkningen deltar gjennom andre kanaler. For eksempel har andelen som tar direkte kontakt med folkevalgte økt kraftig i løpet av de siste 20 årene. Det samme gjelder andelen som har skrevet under på opprop eller underskriftskampanje. Denne forskyvningen i politisk deltakelse skaper behov for større innsikt i forholdet mellom ulike deltakelsestyper, deltakelsens sosiale fordeling og ulike kontekster som fremmer eller hemmer forskjellige deltakelsesformer. På bakgrunn av dette er det behov for bedre kunnskap om endringene i de institusjonene som kanaliserer og regulerer folkelig deltakelse, men vi trenger også mer forskning om det normative grunnlaget for det representative demokratiets kjerneinstitusjoner. Kan det skapes et nytt legitimitetsgrunnlag for de eksisterende institusjonene eller kan det bygges nye institusjoner for å fange opp et endret deltakelsesmønster? Deltakelse skapes ikke av institusjonene. Disse kanaliserer aktivitet som skapes utenfor de formelle styringsorganene, i det sivile samfunn. Ideelt sett skal politiske beslutninger tuftes på en åpen og grundig forutgående debatt i det offentlige rom. Debatten om lokaldemokratiet har fokusert mye på deltakelsens omfang. Særlig har mange vært opptatt av fallet i valgdeltakelse. Like viktig er kanskje innholdet i deltakelsen. Når vi snakker om deltakelsens omfang er vi opptatt av hvor mange som deltar og i hvilken grad deltakelsen er representativ for befolkningen som helhet. Det dreier seg om deltakelsens bredde. Når vi snakker om innholdet i deltakelsen, tenker vi på om de som deltar har muligheten til å delta i diskusjoner med andre og om de har mulighet til å utvikle selvstendige holdninger. Det er da tale om meningsdannelse til forskjell fra preferanseaggregering. Signaler fra befolkningen blir fortolket og formidlet opp til folkevalgte og administrasjon. Men de formidler også den andre veien: Politikere og administrasjon benytter slike opinionsledere for å argumentere for bestemte syn overfor befolkningen. De søker å skape oppslutning for en bestemt politikk ved å kommunisere gjennom de lokale opinionslederne. Et særlig viktig forskningsfelt er derfor rollen til ulike såkalte linkage actors. Dette kan være ressurssterke enkeltpersoner eller mer eller mindre formelle nettverk. Tradisjonelt har politiske partier og frivillige organisasjoner hatt denne bindeleddsfunksjonen. Både partier og frivillige organisasjoner er blitt mer profesjonaliserte og mindre medlemsbaserte. De politiske partiene har fungert sosialt utjevnende på den politiske deltakelsen i Norge fordi de tilbyr en type kollektive ressurser til medlemmene. Hva skjer 7
8 med deltakelsens sosiale fordeling når formidlingsorganisasjonene blir mindre medlemsbaserte samtidig som det skjer en forskyvning i deltakelsesformer? Fallende valgdeltakelse og nedgang i partimedlemskap vekker bekymring også blant de politiske elitene. På denne bakgrunn er det satt i verk flere forsøk fra departementer, kommuner og andre aktører på å styrke den politiske deltakelsen. Deltakelse fra det sivile samfunn gjennom frivillige organisasjoner i felles beslutningsfatning og iverksettelse er viktig for politisk styring i dag. Men en rekke utenom-parlamentariske organer og fora - som policynettverk, brukerorganer, konsensuskonferanse, folkehøringer, etikkomiteer - er imidlertid opprettet for å sikre mer debatt og gjennomtenkning av de nye typer dilemmaer som risikosamfunnet og multikulturalisme medfører. Disse ordningene er innrettet på å belyse og løse kontroversielle verdi- og normspørsmål på en deliberativ måte. De baserer seg på deltagelse fra berørte parter og på prinsippene om åpenhet og fri, fornuftig kommunikasjon. Poenget er å få fram alle relevante synspunkter i en sak. Brede politiske diskusjoner skal igjen føre til opplysning og mer refleksjon, og i noen tilfeller også til løsninger på kontante beslutningsproblemer. Representerer offentlig debatt og utenomparlamentariske organer alternative måter å kanalisere folkemeningen på i forhold til valg, parti og organisasjonsmedlemskap? Vi vet lite om omfanget og effektene av denne type medvirkning. På den ene siden gir dette mulighet for borgerdeltakelse i policyformulering og programutforming. De nye deltakelsesformene er viktig fordi det ikke er borgernes preferanser slik de kommer til uttrykk gjennom stemmeseddelen det står om, men om hvilke grunner en har for å si ja eller nei til et standpunkt. Kan vi tale om nye former for demokratisk medvirkning med evne til å handtere etiske dilemmaer? På den andre siden oppstår lett et ko-opteringsproblem hvor sivile aktører ansvarliggjøres for politiske tiltak. Med dette står de ikke fri til å si hva de mener om politikken. Deltakelse er ikke alltid et gode, det kan også brukes til å rasjonalisere styringen og passivisere motstand på områder utsatt for effektivitetsimperativer. Deltakelse kan ikke erstatte rettigheter som gir borgerne ressurser og som også kan brukes mot makthaverne. Hva er da rommet for slike organer i en demokratisk rettsstat? Innebærer de nye formene for borger- og brukerdeltakelse framskritt fra et demokratiperspektiv? Europeisering og overnasjonal styring Det har skjedd endringer med hensyn til arbeidsdelingen mellom politikk og administrasjon, mellom stat, marked og sivilt samfunn, og nasjonal lovgivning er i stor grad influert av 8
9 rettsutviklingen i EU. Dette gjør det vanskelig å opprettholde skillet mellom nasjonal og internasjonal politikk. Med globalisering forstår vi verdensomspennende sammenbindinger av stater og samfunn hvor kapitalbevegelser og nye informasjonsstrømmer i stigende grad gjør verden til ett marked. Utviklingen fører til at det blir større avstand mellom beslutningstakere og de beslutningene berører. Den betyr mer marked mindre demokrati. Utøvende myndighet, byråkrati og eksperter får makt på bekostning av folkevalgte organer. En annen effekt er økt rettsliggjøring og mer makt til domstolene. Globalisering er imidlertid et belastet begrep og forbindes gjerne med konsumentsuverenitet og ubegrenset frihet, med brodd mot statsintervensjon og reguleringer. Dette blir for enkelt når en tar i betraktning institusjons- og rettsoppbyggingen internasjonalt - og spørsmålet er om ikke europeisering har mer innflytelsesrike (og forskbare) konsekvenser for det norske samfunn. Mens økonomiske globaliseringsprosesser i stor grad drives fram av tilpasning til markedsliberalisering, så er den europeiske integrasjonsprosessen drevet fram av politiske og ekspertisebaserte prosesser som resulterer i kollektivt bindende lovgivning. Med Europeisering forstår vi at europeiske nasjonalstater veves tettere sammen i første rekke som resultat av utviklingen av den Europeiske Unionen. Et spørsmål i denne forbindelse er hva europeiseringen av nasjonalstatene betyr med hensyn til kollektiv problemløsning. Øker eller svekker EU integrasjonen de demokratiske styringsmuligheter? Hvilke implikasjoner har vår EU tilknytning gjennom EØS-avtalen for reformpolitikk og nasjonalt politisk handlingsrom? Etter hvert som integrasjonen i Europa blir dypere får EU domstolens og Kommisjonens beslutninger mye å si også for EØS-landet Norge. Selv om norsk rett bygger på det dualistiske prinsipp og selv om Norge bare er assosiert medlem av EU, så er Norge i betydelig grad er underlagt EUs politiske og rettslige system. Norsk rett blir i stor grad skapt i Brüssel. Det foregår et utstrakt reformarbeid i EUs institusjoner en grunnlov er foreslått - som vil kunne ha store konsekvenser for norske forhold. Det gjelder ikke bare nye stemmefordelinger mellom landene som tvinger seg fram som følge av øst-utvidelsen, men også at EU-parlamentet får større makt og at det legges opp til mer effektiv iverksetting og nye mer fleksible og inkluderende koordineringsmetoder med klare innslag av deliberative styringsformer ( The Open Method of Coordination ). Ser vi konturene av et post-nasjonalt demokrati? EU ser ut til å bevege seg mot en politisk union også på det sikkerhetspolitiske området. Hvilke konsekvenser vil dette ha for utenfor-landet Norge som ikke bare er avhengig av EU på det handelspolitiske området regulert av EØS-avtalen, men også avhengig 9
10 av å bli hørt på en rekke andre områder? Her trengs forskning om nye styrings- og tilknytningsformer og om de tilpasninger, transformasjoner og endringer av nasjonale institusjoner og praksiser som følger av dette. Demokrati og nye styringsformer Offentlig styring er i endring. Konkurranseutsetting og effektivisering er stikkord for endringsprosessene i offentlig sektor de siste tiårene. Reformprosessene finner sted på alle forvaltningsnivåer. Det er derfor viktig med studier på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Grenseoppgangen mellom offentlig og privat sektor, og mellom administrasjon og politikk er endret av blant annet følgende forhold: Økt selvstendiggjøring i den interne organiseringen med budsjettfullmakter, virksomhetsplanlegging og lønns- og personalpolitisk fleksibilitet, mål- og resultatstyring, økt fristilling i form av statsforetaks-, stiftelses- og aksjeselskapsformen, og økt desentralisering i form av delegering av flere oppgaver til kommunesektoren, frivillighet og brukerbasert og kontraktsbasert organisering. Endringene i organisatoriske betingelser har ikke bare konsekvenser på arbeidsbetingelser, kompetansefordeling og samarbeidsformer på det operative nivå i forvaltningen, men også for individers rettigheter og for muligheten for sentral styring, offentlig innsyn og kontroll. Rommet for politisk skjønn blir begrenset av flere parallelle prosesser som pågår under merkelappen fornying og modernisering av offentlig sektor, som privatisering, juridifisering, profesjonalisering, revisjonseksplosjon. For å forstå de endringer som finner sted, og for å vurdere konsekvenser, kreves en omfattende forskningsinnsats. Det gjelder dekning av kunnskapsmangler på tunge sektorer som utdanning, helse- og sykehusvesen og på ulike forvaltningsnivåer. Hva skjer når kommuner omstilles og når statlige organer stykkes opp og fristilles? Hva skjer når innsatsstyrt finansiering og nye ledelsesmodeller innføres i sykehus, eller når nye revisjonspraksiser og evalueringsformer innføres i forvaltningsorganer og undervisningsinstitusjoner? Studier av omstillinger og av reformenes effekter krever klarlegging av vurderingsstandardene og en utvidelse av effektbegrepet. Hva er kriteriene på suksess og fiasko? Forskningen må ta utgangspunkt i og dokumentere hvilke endringer og omstillinger som har skjedd. Gjennom hvilke prosesser har de kommet i stand og hvordan kan de forklares? Hva er konsekvensene av hva? Studiet av det normative grunnlaget for offentlig sektor er viktig, fordi vi er vitne til en debatt om velferdsstaten som ikke bare dreier seg om effektivitet og kvaliteten på tjenestene, men også om at de som berøres av dens tjenester skal få 10
11 mer å si. Offentlig sektor oppleves som teknokratisk og tjenesteutøvingen må gjøres mer brukervennlig og demokratisk. I diskusjoner om byenes fremtidige rolle, snakkes det ofte om funksjonelle regioner. Med dette menes territorielle områder som hører sammen gjennom økonomi, infrastruktur og arbeidsmarked. Ofte ser en at politiske prosesser organiseres rundt slike funksjonelle regioner. I slike tilfeller organiseres politikken i nettverk omkring noen tyngdepunkter. Mens de tradisjonelle politiske institusjonene ofte har hatt som siktemål å organisere sammen ulike interesser og verdier, bygger nettverkene på en annen logikk. Til nettverkene hører de aktørene som kan tilføre prosesser innflytelse og vitalitet. Aktører som befinner seg utenfor slike kraftfelter ekskluderes. Nettverksperspektivet understreker behovet for et flernivåperspektiv på politikkutforming, dvs. analyser som strekker seg fra det lokale og regionale nivå, via det nasjonale, til det transnasjonale og globale nivå. Men i tillegg er det behov for normativ forskning om institusjonsutforming innenfor nettverkspolitikken. Kan de politiske institusjonene endres for å ivareta sentrale demokrativerdier når politikken organiseres rundt kraftfelter? Kan nettverk stilles til ansvar, hvis ja, hvordan? Nettverksperspektivet viser også hvor utilstrekkelig det er å betrakte politikk kun som utfall av vedtak i folkevalgte organer. Mange studier viser at politisk makt skapes og utøves i nettverksstrukturer. Offentlig politikk er ofte resultat av samstyring mellom offentlige, private og sivilsamfunnsaktører. Samstyringsbegrepet refererer til en situasjon der de formelle institusjonene mer eller mindre tilsiktet gir fra seg innflytelse over politikkens utforming. Denne fragmenteringen av offentlig styringsmakt kan bety at nye aktører vinner innflytelse over politikkområder. Men fragmenteringen kan også bety at nye felter åpnes for offentlig innflytelse og politisk styring. Ikke minst på lokalt og regionalt nivå kan vi finne eksempler på at ideen om nettverkspolitikk vinner frem. Kommuner inngår i ulike former for interkommunalt samarbeid, og det dannes nettverk av lokale aktører på ulike saksfelter. Ideen om en generalistkommune, der alle kommuner ivaretar noenlunde samme oppgaver, er svekket. I stedet tales det om oppgavedifferensiering. Dette innebærer at ulike kommuner skal løse ulike oppgaver. Særlig storbyene kan tenkes å inneha spesielle funksjoner i et slikt system. Bykommunene kan i fremtiden komme til å påta seg oppgaver som i dag skjøttes av fylkeskommunen. Hemmer eller fremmer en slik utvikling mulighetene for demokratisk styring? 11
12 3 Programmets mål Innenfor de ulike satsingsområdene skal programmet bidra til å realisere ulike målsettinger. Blant annet skal programmet initiere forskning som er grunnleggende, teoriutviklende, syntetiserende, tverrgående, helhetlig (sektorovergripende) og komparativ. At forskningen skal være grunnleggende innebærer at den skal behandle problemstillinger som er vesentlige og langsiktige. Også i de tilfeller hvor forskningsprosjektene er innrettet mot et mer kortsiktig og spesifikt problem, må man søke å belyse mer allmenne spørsmål. Forskningen innenfor programmet skal ha ambisjoner utover å kartlegge og beskrive spørsmål knyttet til demokratisk legitimitet og styring. Det er viktig at programmet styrker det teoretiske grunnlaget for demokratiforskningen. Det gjelder både når funn og sammenhenger skal forklares, og det gjelder ikke minst ved vurdering av hva demokrati er og bør være. Dette innebærer at forskningen og teoriutvikling bør ha et normativt utgangspunkt og siktemål. Forskning om demokratiets normative grunnlag bør være en gjennomgående dimensjon på de ulike satsningsområdene, men har særlig relevans for problemstillinger knyttet til folkestyre og rettssikkerhet. Tidligere forskning på demokrati og styring må til en viss grad karakteriseres som fragmentert og lite samordnet. Det er derfor viktig at programmet initierer forskning som tar utgangspunkt i og sammenstiller tidligere forskningsresultater, det vil si at behovet for syntetiserende forskning imøtekommes. Dette stiller krav til samarbeid og åpenhet mellom ulike miljøer og disipliner for å sikre tilstrekkelig perspektivrikdom og kunnskapsbasis. Mye av den forskning som pågår i dag er initiert og finansiert av sektordepratement, enkeltkommuner, fylkeskommuner og andre brukerinteressenter. Dette innebærer et noe snevert forskningsmessig inntak som kan føre til at de store linjene og generelle prosessene mellom sektorer og mellom nivåer forsvinner. Programmet bør derfor sørge for at ny forskning gis et tverrgående og helhetlig perspektiv. Dette innebærer for det første at forskningen ikke må begrenses til ett geografisk eller forvaltningsmessig nivå. Dette er viktig fordi de demokratiske utfordringene og ofte er felles for de ulike nivåene, men kanskje først og fremst fordi nivåene påvirkes gjensidig av hverandre samtidig som grensene mellom dem blir stadig mer utydelig. For det andre er det viktig at forskningen skjer på tvers av sektorer i samfunnet. Helhetsperspektivet er viktig å bevare fordi man gjennom å se de ulike sektorene i sammenheng kan få økt innsikt i og forståelse av generelle sosiale prosesser og utviklingstrekk. 12
13 Komparativ forskning vil ofte også på dette forskningsfeltet tilføre analysene en større faglig innsikt og forståelse. Det gjelder både nasjonale sammenlikninger mellom nivåer og sektorer, men kanskje først og fremst mellom ulike nasjoner. Slike sammenlikninger kan bidra til økt forståelse av hjemlige prosesser og sammenhenger. Nasjonale sammenlikninger vil særlig være relevante på områder hvor utviklingen i andre land har kommet lengre eller har gått i en annen retning enn den norske. Eksempler hvor det er særlig relevant med komparativ forskning er i analyser av rettsliggjøring og i studier av demokratiske implikasjoner av nettverksdannelse og -styring. På begge disse områdene vil valg og utviklingstrekk i andre land kunne bidra til økt forståelse og bedre vurderinger av de norske prosessene.. 4 Organisering og finansiering Forskning om demokrati og styring i komplekse, pluralistiske og globaliserte samfunn stiller strenge krav både til forskningens kvalitet og til satsingens innretning. Det er viktig at satsingen gis langsiktige perspektiver. Langsiktighet er blant annet nødvendig for å bygge gode forskningsmiljøer. Programmet må brukes til å styrke som kan hevde seg internasjonalt. Langsiktighet er også nødvendig fordi forskningen ofte krever det, for eksempel må effekter av reformer identifiseres over tid. Det gjelder særlig endringer i motivasjons-, tillits- og legitimitetsstrukturer. Programmet bør sikre at forskningen hovedsakelig foregår i større forskningsmiljøer og at enkeltforskere i mindre miljøer får en faglig tilknytning til disse det ved tildeling av forskningsmidler blir lagt avgjørende vekt på kompetansen i forskningsmiljøet det skapes en kontinuitet i miljøene hvor det er bygd opp kompetanse det gis miljøstøtte til faglig utvikling til de foretrukne kjernemiljøene 13
Case: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerLokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15
Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
Detaljer5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
DetaljerOrganisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter
Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerDeliberativ politikk
Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerEuropa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog
Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerUtfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø
Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31
Innhold Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd... 13 Innledning... 13 Den demokratiske styringskjeden og det norske demokratiet... 15 Den demokratiske styringskjeden som delegeringskjede...
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerNIBRs ETISKE RETNINGSLINJER
NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.
DetaljerMulti-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging. Innledning Østlandssamarbeidet Dr.Scient Ulla Higdem
Multi-level governance flernivåstyring, samstyring og planlegging Innledning Østlandssamarbeidet 13.09.2013 Dr.Scient Ulla Higdem Har kranglet om veien mellom Oslo og Bergen i 58 år: «Jernbanekomedie»
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerOm fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012
Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerFramtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim
FoU Framtidens ledelse i norske kommuner Torstein Nesheim Sammendrag Formål og problemstillinger I denne rapporten går vi inn på sentrale problemstillinger ved ledelse i kommunal sektor. Hovedformålet
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
Detaljer1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.
F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
Detaljer3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i
Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerKS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå
KS3 Demokrati og EU som et fjerde forvaltningsnivå Reelt sett er EU et fjerde forvaltningsnivå (Norge), men ikke som et nivå i vårt tradisjonelle stats- og styringsverk. Tilhører ikke vårt konstitusjonelle
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerDeltakende budsjett i Fredrikstad kommune
Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerKS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerPOLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN
POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform
DetaljerBLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen
BLE DET EN BEDRE ORGANISERT STAT? Av Tormod Hermansen HVA ER EN GODT ORGANISERT STAT? Organisering og styring må sees i sammenheng Organisering og styring på de enkelte områder Samordning, helhet og avbalansering
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerMØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal
1 MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG Dato: 14.02.2013 kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal Medlemmer som kalles inn til møtet: Valgte representanter til fylkesmøtet.
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerPrinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
DetaljerGruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerLokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen
Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring
DetaljerNy Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk
DetaljerArbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren
DetaljerTrykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan
DetaljerNTL-UNDERSØKELSEN 2015
NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,
DetaljerIt takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo
It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon
DetaljerNTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet. Sørmarka 6. mars
NTL konferansen 2015 Kvalitet og produktivitet Sørmarka 6. mars Manglende samsvar mellom ambisjoner og ressurser Medisinske fremskritt, nye og dyrere behandlingsmetoder Økende andel eldre og uføre i befolkningen
DetaljerFlernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal
Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet
Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon
DetaljerNORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerHva kjennetegner godt lokaldemokrati? Seminar om politisk utvalgsstruktur Nye Drammen kommune 1. februar 2018 Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken
Hva kjennetegner godt lokaldemokrati? Seminar om politisk utvalgsstruktur Nye Drammen kommune 1. februar 2018 Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kilde: Lokalvalgundersøkelsen
DetaljerBundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
DetaljerNMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning
NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret
Detaljer«Bygge ny kommune» et tilbud fra KS. Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder
«Bygge ny kommune» et tilbud fra KS Versjon 2, 5. februar 2015 FID og REK v/agder Denne presentasjonen Denne presentasjonen beskriver et forslag til hvordan KS kan bidra overfor kommuner som vurderer sammenslåing
DetaljerBARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI
BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn
DetaljerGruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerDEMOKRATIETS - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? PROBLEMER DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI
DEMOKRATIETS PROBLEMER - HVA KAN IKT BIDRA TIL Å LØSE? DRI 3010 OFFENTLIG STYRING, SAMHANDLING OG DEMOKRATI Signe Bock Segaard Oslo, 2. november 2012 Hva er demokratiets problemer? F.eks.: Lav og fallende
DetaljerKjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerQ&A Postdirektivet januar 2010
Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerRettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
DetaljerErfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
DetaljerEffektivitet og etikk
Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander
DetaljerLedelsesprinsipper i nye Stavanger kommune
Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerHOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007
HOVEDAVTALEN - Et rammeverk for godt samarbeid - Fellesopplæring 2006/2007 1 INTENSJON OG MÅL MED OPPLÆRINGEN 2 INNHOLD I KURSDAGEN 1.Partenes felles forord, intensjoner mv. 2.Hovedavtalens innhold og
DetaljerVeier til god lokaldemokratisk styring
Veier til god lokaldemokratisk styring Undersøkelsesopplegget Forskningsspørsmål 1. Hva betyr strukturelle, kulturelle og kontekstuelle faktorer for henholdsvis befolkningens og de folkevalgtes oppfatning
DetaljerHva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om?
Avslutningskonferanse for REGUT Distriktskommisjonens utfordringer til regionalforskerne Hva er relevant kunnskap og hva skulle vi gjerne vist mer om? v/johan Petter Barlindhaug Leder av Distriktskommisjonen
DetaljerKommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
DetaljerReformer i offentlig sektor. Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet
Reformer i offentlig sektor Foredrag på samhandlingskonferansen, SNK Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet Hvorfor reformer? Skal du bli husket som statsråd, er radikale
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerKommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform
Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerReligion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30
Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerVerdiseminar KD 21.5.2012
Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata
DetaljerNærdemokratiske ordninger. Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014
Nærdemokratiske ordninger Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014 Dette skal jeg snakke om: Nærdemokratiske ordninger i nordiske land Begrunnelser for å opprette nærdemokratiske organ Betydningen
Detaljer