FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Med klare budskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 2007. Med klare budskap"

Transkript

1 FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr Med klare budskap

2 SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr Med klare budskap s. 4-6 Filmfolket s Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Gjestfriskhet i Norddal s Den lille havfrue s Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande, Ove Rødal og Anita Vingen. Heilt propell! s Pinnekjøtt som håndverk s Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf tannlegebesøk for 2 på 3 s På nett s Trykk: Mediatrykk Opplag: eks Gir gass s Aksjedugnad og framtidshåp s Framsidemotiv: Odd Bondevik Foto: Fred Jonny Hammerø Kontakt: Med klare budskap Kort sagt Den lille havfrue Gjestfriskhet i Norddal Aksjedugnad og framtidshåp Spaltist: Bente Riise MILJØMERKET Heilt propell! På nett Tr ykksak 599 Kort sagt Kulturbillett ISSN tannlegebesøk for 2 på Spaltist: Carl Morten Amundsen Filmfolket Gir gass Pinnekjøtt som håndverk Hjernetrim

3 Det robuste og sårbare fylket Kvar er Møre og Romsdal om 10 år? Dette var eitt av dei innleiande spørsmåla då prosjektet Tilflytting og rekruttering 2017 (TIL 2017) nyleg vart starta opp. Siktemålet med dette prosjektet er å auke tilflyttinga til fylket og sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft til eit variert og spennande næringsliv. Sjølv om vi på mange vis er eit robust fylke, så er vi samstundes sårbare: Veksten i folketalet er svak, vi har stor flyttelekkasje, lokalsamfunn slit, det er behov for omstilling og modernisering i sentrale næringar og det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Kravet til kompetanse og arbeidskraft vil vere mellom dei største utfordringane i åra framover, og vi må no føre ein offentleg samtale og leggje ein felles strategi for korleis utfordringane skal møtast og løysast. Det er m.a. det vi inviterer til i prosjektet TIL I haust har ei rekkje nye kommunestyrerepresentantar og mange nye ordførarar teke fatt på utfordringa å vidareutvikle sin kommune dei neste fire åra. Eg veit det blir gjort ein formidabel innsats i kommunane, både i administrasjon og mellom folkevalde. Alle fortener honnør og støtte for arbeidet dei utfører. Frå Møre og Romsdal fylke si side er vi opptekne av å vidareutvikle samarbeidet med kommunane over eit breitt område. Vi ynskjer at samarbeidet skal vere smidig, ryddig og tenleg, og stiller vår kompetanse til rådvelde for kommunane der det er naturlege tangeringspunkt. Vi inviterer kommunane til eit nært samarbeid framover. Det skjer mykje spennande i vårt fylke, og i denne utgåva av SPOR presenterer vi fleire døme: Med Vanylven kommune og Møre og Romsdal fylke sitt bygdemobiliseringsprosjekt som støttespelarar, trur bygdefolket på Eidså på tilflytting, nybygging og nye arbeidsplassar. Ved Rolls Royce Marine i Ulsteinvik har satsinga på helsefremjande tiltak halvert sjukefråveret. Tiltaka er heilt i tråd med Møre og Romsdal fylke sitt God Helse-program. Linda Margareth Øye i Halsa valde utradisjonelt og etablerte eige firma for kamskjeldyrking og eksport av kamskjel. Produkta hamnar no på restaurantbord i Italia, Frankrike og Spania. Gjennom satsinga UNG i Møre og Romsdal er det etablert ei ungdomsnettside der reell medverknad står sentralt. Eit kulturkort for unge mellom 16 og 20 er eit anna viktig tiltak i arbeidet med å gjere vår region endå meir attraktivt for unge vaksne. Fylkesplanen slår fast at Møre og Romsdal har eit unikt utgangspunkt for vekst og velstand. Fylkestinget har uttalt at den største utfordringa er å utvikle vekstkraftige regionar, som sikrar livsgrunnlag, trivsel og vidare verdiskaping. Framfor eit nytt år vil vi invitere alle gode krefter i fylket til samarbeid om å nå desse djerve målsetjingane. Vi ynskjer alle ei riktig God Jul og eit Godt Nytt År! Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke har viktige oppgåver etter lakselova når det gjeld å sikre dei om lag 130 laksestammane og dei 255 sjøørret-stammane i fylket. bidrar til å sikre (med statlege midlar) verdifulle friluftsområde i fylket. Til no er om lag 100 slike område sikra for ålmenta. driv rettleiing og forvalter regelverk for storviltjakt, saman med kommunane. I 2006 blei det felt 8000 hjort, 2000 rådyr og 350 elg i vårt fylke. bruker om lag 17 mill kr årleg gjennom Regionalt miljøprogram for å ivareta og utvikle kulturlandskapet. For 100 år sidan Også for hundre år sidan var det drøftingar rundt kvar dei årlege amtstinga skulle leggjast: Foranlediget ved en under forrige aars amtsting vakt motion om amtstingets vekselvise afholdelse i amtets 3 byer, har amtmanden anstillet undersøgelser i Aalesund og Kristiansund, hvorvidt der i tilfælde kunde være passende lokaler at faa leie, og hva der forlanges i leiegodtgjørelse. Valgkomiteen, som handsama saka, la fram kostnadene: 300 kroner for å leige i Ålesund, og 200 kroner for å leige i Kristiansund. I tilegg kom utgifter til reinhald mv. Kostnadene galdt 14 dagers leige av lokale. Amtstinget fant dette for drøyt og viste også til; den tvilsomme nytte der ved en saadan ordning i det heletaget vilde opnaaes.. 3

4 Med klare budskap 4

5 I mars 2008 forlater Odd Bondevik sitt bispesete i Møre og blir pensjonist i Oslo. Som biskop har Bondevik markert seg med klare standpunkt. Men egentlig er han en miljøaktivist. Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Knapt noen person i Møre og Romsdal er blitt utsatt for så mange krasse angrep som Odd Bondevik de siste 16 årene. Kanskje ikke så rart; i den ene øyeblikket fremstilles biskopen i Møre som vår tids verste mørkemann, ytterst konservativ og motstander av homofile og kvinner i den norske kirke for så i det neste øyeblikk bli angrepet fordi han oppleves som støttespiller til Sosialistisk Ungdom i kampen mot gasskraftverk. Ingen liker å være uthengt. Heller ikke jeg. Å bli sjikanert, kjeftet på i telefonen og bli utsatt for anonyme angrep, vil de fleste av oss oppleve som ubehagelig. Og alle ønsker vel å bli likt og satt pris på? Ikke såra og vonbråten Men biskop Odd Bondevik forlater ikke sin post såra og vonbråten slik hans far Kjell uttrykte det ved sitt veiskille som politiker. Snarere tvert om; fordi dialogen og meningsutvekslingen er så sentral i Odd Bondeviks liv tåler han gjerne de reaksjonene som følger med. Jeg vil gjerne lytte, men må også stå for noe selv om det koster. Det jeg er mest urolig for, er at de stormene som skapes skygger for vårt hovedbudskap, og at vi blir oppfattet som moralister. Forkynnelsen må komme frem og være tydelig. Guds nåde og kjærlighet er vårt budskap. Feige politikere Og nettopp tydeligheten er et kjennetegn ved biskopen i Møre. Hans uttalelser er sjelden til å misforstå. Ikke bare i kirkelige spørsmål, men også i forhold til klima og miljø. Tema som Odd Bondevik har vært sterkt opptatt av siden han bodde i Japan på slutten av 60-tallet. Utslipp fra industrien i havet gjorde fisken giftig, og resulterte i misdannelser hos nyfødte barn. Det gjorde et skremmende inntrykk, og viste hva som skjer når vi ikke tar vare på naturen og miljøet. Men samtidig viste Japan at de kunne gjøre noe med det. De forurensende stålverkene greide over noen år å etablere teknologi for rensing, og bidro til en helt annen luft. Derfor er jeg også fortsatt optimist forutsatt at det etableres en politisk vilje. Politikerne er feige og representerer den største klimatrusselen vi har. Åpenbart må vi skape holdninger i opinionen slik at politikerne får ryggdekning til å gjøre de tøffe tiltakene. Uten denne støtten tror jeg ikke meningsmålingspolitikere våger å ta de beslutninger som må til. Og jeg tror faktisk folk er moden for og ønsker politikere som står for noe og som gjør vedtak som merkes. Hvilke tiltak tenker du på? Mer penger til forskning. Jeg er veldig kritisk til manglende ressurser til forskning som bidrar til å redusere våre klimautfordringer. Jeg har tro på kunnskap og kreativitet, og jeg tror at satsing på forskning vil gi oss inntektsmuligheter i form av ny teknologi. Nye holdninger? Som gasskraftverk med rensing? Nettopp. Utslippene er problemet. Som jeg sa til den forrige fylkesordføreren; jeg støtter gasskraftverk dersom utslippene fjernes! Og slik er du blitt Sosialistisk Ungdoms medspiller, og uttrykker sympati i forhold til sivil ulydighet? Jeg tror ikke så mye på skillet som ligger i begrepene radikal og konservativ. Det viser seg at oldefedres holdninger dukker opp igjen og blir ideal for dagens unge radikale. Nøysomhet og sparsommelighet er vel kvaliteter som bevisste unge gjerne identifiserer seg med i dag. Nyt og vær glad! Bondevik mener det er viktig å motivere til miljøbevissthet på en positiv måte. Det er mange som føler at ens lille bidrag er uvesentlig. Vi skal jo ikke ta fra folk nytelse og glede, og bli oppfattet som vi formelig drysser sur nedbør over folk. Vi kan nyte og føle glede med god samvittighet. Men sett i forhold til at eller kanskje 1 million mennesker gjør det samme lille, blir dette tilsammen stort. Vi skal ikke ta fra folket sydenreisene, men kanskje få de til å ta 14 dager sammenhengende istedet for to ukesturer. Slik halverer vi flyreisene og Co 2 - utslippet. Og når vi vil gi noe, kan vi heller gi en tjeneste; sitte barnevakt eller invitere på en båttur. Det er ikke nødvendig at presangen er en gjenstand. Slike små ting vil nytte. Dialog Bondevik mener kirken har en viktig oppgave her. Husk at vel 90 prosent av 15-åringene i Møre og Romsdal konfirmeres, og gir oss en fantastisk stor kontaktflate og mulighet til dialog. Og hvem endrer hvem? Historien går i sikk-sakk og mange tror 5

6 det var så mye bedre før. Jeg tror det er viktig å være åpen for det som skjer i samfunnet. Men jeg forandrer ikke syn for å tekkes folk, men jeg ser godt at synspunktene og argumentasjonen til andre har verdi. For det må ikke være slik som biskop Berggrav uttrykte det; i den norske kirke må du være enøyd for å bli regnet som seende! Kvinnelige prester Var det slik du endret syn på ordinasjon av kvinnelige prester? Endring av syn er noe som skjer over tid. Der og da så jeg ikke det jeg ser i dag; jeg gjorde en feilvurdering. Jeg har tatt feil og kirken har tatt feil. Alle må evne til å være selvkritisk. Og jeg ser ikke bort fra at jeg fortsatt vil skifte mening etterhvert som jeg forhåpentlig blir klokere. For det er ingen overhengende fare for at det innrømmes for mange feil fra vår posisjon! Du ser verden fra en vinkel når du sitter i et bispesete; du skal ivareta interessene til de som har satt deg i denne stolen. I så måte opptrer du kontekstuelt i forhold til de synspunkter du kommuniserer. Burde ikke vært tidsriktig Kirken er noen ganger blitt fristet til å være tidsriktig i sitt syn. Hekseprosessen på 1600-tallet, var ikke initiert av kirken, men den medvirket. Det samme var tilfellet i forhold til fornorskningspolitikken av samene. Jeg beklager at den norske kirke var tidsriktig ved den anledningen. Da burde vi så absolutt vært i uttakt med folkemeningen! Tidsånden er derfor noe jeg er lite imponert over. Virkeligheten er ofte langt mer kompleks. Har flere sider Odd Bondevik har glimt i øyet, og oppleves ganske annerledes enn det bildet som den tabloide verden har tegnet. For noen år siden skulle bispesetet vurdere nye lokaler, og Bondevik besøkte ulike alternativ sammen med to av sine kvinnelige medarbeidere. For Bondevik var kvaliteten på ventilasjonen sentralt, og han minnet om situasjonen ved en tidligere arbeidsplass der han hadde truet sin sjef med at dersom ikke lufta ble bedre, ville han demonstrativt sitte med bar overkropp på jobb. Det var et godt tips, kom det kjapt fra Bondeviks to kvinnelige kolleger. Hvorpå Bondevik repliserte: Men det ville neppe gitt samme effekt om dere gjorde det! Eller da han under et sykehusopphold fikk intravenøs behandling, og mottok besøk av en bispekollega som undret hvordan det sto til med Møre-biskopen. Bare bra, sa Bondevik. Det eneste problemet er å vite når jeg skal be bordbønnen! Miljø, klima og naturen er viktig for Odd Bondevik. Ofte, gjerne flere ganger i uken, kan han treffes i skog og mark rundt Molde. I rolig, sindig gange eller på ski. Men jeg er nok langt mer en skigåer enn skiløper, innrømmer biskopen. Turene i marka har selvsagt en fysisk side, men også en følelse av å få svette ut frustrasjonene. Det gir en god psykisk effekt. Kvinner beste venner Og dette forlater du til fordel for en pensjonisttilværelse i Oslo? Jeg er nok litt lei meg for det, men samtidig har jeg de fleste vennene i Oslo og derfor ble det hovedstaden. Du har levd alene, har det vært et bevisst valg? Nei, ikke bevisst, det er bare blitt slik. Men mine beste venner er kvinner. Hvorfor er det kvinner? Har de noe spesielt i forhold til menn? Bondevik nøler før han svarer: Kanskje de har mer klokskap? 6

7 Den lille havfrue Den lille havfrue: Linda Margareth Øye ved arbeidsplassen sjøen. (foto: Ingrid Kvande) Sitter du på en restaurant i Italia og spiser Spaghetti Frutti del mare spaghetti med havets frukter kan det være at kamskjellene er norske, og håndplukket av Linda Margareth Øye. 10

8 Klar: Linda Margareth Øye klar til dykk. (foto: Privat) Innhenting: Skjellene hentes om bord. (foto: Privat) Fangst: Kamskjell i håndsydde nett. (foto: Privat) til land: Dagens fangst hentes på land. (foto: Privat) Tekst: Ingrid Kvande 34-årige Linda Margareth Øye går eller svømmer gjerne sine egne veier. For vel to år siden startet hun firmaet Øye Diving, og ble selvstendig næringsdrivende. Sammen med dykkervennene Frank Berg og Clyne Skinner Knowles livnærer hun seg nå av kamskjelldykking. Da Linda flyttet med mann og barn til nordmørsbygda Halsa for 2,5 år siden, var det ikke så mange relevante arbeidsplasser for henne der. Jeg tok på meg noen sveiseoppdrag for skipsverft i området, og jobbet som dykker for et firma i Kristiansund. Men jeg hadde tid til overs. Tre venner av meg drev med kamskjelldykking på Smøla. Da den ene av dem skulle slutte, ville de to gjenværende gjerne ha meg med. Jeg var ikke tung å be, sier dykkeren. Valgte utradisjonelt Linda gikk ut av Surnadal Ungdomsskole på slutten av åttitallet. Hun var usikker på hva hun skulle bli, og begynte med helse- og miljøfag. Jeg følte meg ikke særlig hjemme der, og året etter var jeg over på grunnkurs i maskin og mek. Det var mer riktig, og jeg fortsatte med VK1 plate-sveis, sier Linda. Etter en lærlingperiode på tidligere Sterkoder i Kristiansund kunne hun motta fagbrev som platearbeider. Det var i denne perioden hun første gang så et TV-program om undervannsarbeid. Jeg ble svært fascinert og mente at det kunne være noe for meg. Folk rundt meg trakk på smilebåndet, men jeg lagret dette på harddisken, forteller Linda. Statens Dykkerskole Linda jobbet noen år som sveiser og platearbeider rundt omkring i fylket, og under et oppdrag på Ulstein på Sunnmøre kom dykkerminnene til overflaten igjen. Her fikk jeg høre om Statens dykkerskole i Bergen, og i 1995 bestemte jeg meg, pakket sakene og dro sørover. Ved Statens dykkerskole tok jeg arbeidsdykkersertifikat klasse 1 og klasse 3. Jeg ble den første kvinnelige dykker i Norge med klasse 3, men jeg tror det har blitt noen flere nå, sier Øye. Blir sterk Siden har hun jobbet vekselvis som sveiser ved skipsverft og mekaniske verksted, og 34- årige Linda Margareth Øye går eller svømmer gjerne sine egne veier. For vel to år siden startet hun firmaet Øye Diving, og ble selvstendig næringsdrivende. Sammen med dykkervennene Frank Berg og Clyne Skinner Knowles livnærer hun seg nå av kamskjelldykking. Da Linda flyttet med mann og barn til nordmørsbygda Halsa for 2,5 år siden, var det ikke så mange relevante arbeidsplasser for henne der. Jeg tok på meg noen sveiseoppdrag for skipsverft i området, og jobbet som dykker for et firma i Kristiansund. Men jeg hadde tid til overs. Tre venner av meg drev med kamskjelldykking på Smøla. Da den ene av dem skulle slutte, ville de to gjenværende gjerne ha meg med. Jeg var ikke tung å be, sier dykkeren. Iskaldt I fjor vinter hadde vi en kuldeperiode på tre uker, og jeg håper den blir like kort i år. For om det er kaldt på land, kan du være sikker på at det er iskaldt på sjøen. På de verste dagene har jeg på meg tre par ullsokker, helmaske, vams og ullundertøy, tørrdrakt og hansker. Håret fryser til istapper som dykker er det lite praktisk med langt hår men sveisen skal jeg beholde. Hardt arbeid setter nemlig sine spor. Døtrene mine sier at jeg ikke har så mjuke hender som de andre mammaene, så jeg må i hvert fall ha feminint hår, ler Linda. Bitt av hummer Høysesongen for kamskjelldykking varer fra sep- 11

9 Kamskjell Finnes fra atlanterhavslysten av Spania til Nord-Norge. Ved norskekysten er det meldt om funn fra Østfold til Vesterålen. Opptrer vanligvis på dyp mellom m, der den ligger delvis nedgravd. Det store kamskjellet er tvekjønnet. Hos kjønnsmodne individer ses både den hvite melken og den oransje rogna. Det store kamskjellet blir opptil 17 cm i diameter. Langs kapperanden er det tre rekker av tentakler og øyne. Stort kamskjell kan i likhet med mange andre kamskjell svømme. Kamskjell reagerer på skygge. Fører man hånden over et kamskjell som har skallet åpent, reagerer de tallrike øynene på skyggen, og sender impulser til lukkemuskelen som lukker skallet. Dette er en forsvarsmekanisme mot raske bytte-etere som fisk. Lukkemuskelen er meget smakfull, og kan spises rå eller dampet. Samen med lukkemuskelen er også rogn og melke spiselige deler. Høgsesong for plukking: september-mai Kjelde: og Linda M. Øye Full fart: På tur ut til kamskjellfeltet (foto: Privat) tember til april. Når vi er på jobb, har vi to dykk hver á 1,5 time. I sjøen går tida fort, spesielt når vi treffer på bra felt da blir vi ivrige og plukker på harde livet, forteller Linda. De to som er igjen om bord i båten holder kontakt med dykkeren gjennom trådløst kommunikasjonssystem. I tillegg har dykkeren en bøye festet i en line rundt kroppen, slik at kollegene kan se hvor dykkeren befinner seg til en hver tid. Sikkerhetsrutinene er strenge. Linda synes det er flott å være dykker. Man får være ute i frisk natur, og det er mye å oppleve under havoverflaten for eksempel kan man terge på seg en breiflabb eller se en og annen krabbe. Jeg har også opplevd å bli bitt av en hummer. Jeg hadde tydeligvis blitt for nærgående på hummeren, og plutselig kjente jeg et bitt bak på hælen. Men heldigvis brukte ikke hummeren saksekloa, da hadde vel tørrdrakta blitt ødelagt. Slikt opplever man vel ikke på andre kontor, ler friskusen. Vokser sakte blir best Linda og hennes kolleger plukker kamskjellene i håndsydde sekker, og skjellene leveres levende på mottak stort sett på Hitra. For å kunne plukke kamskjell må en ha arbeidsdykkersertifikat, og levere inn vannprøver og giftprøver til Mattilsynet. Mesteparten av kamskjellene blir eksportert videre til Italia, Frankrike og Spania, men stadig flere nordmenn har også fattet interesse for delikatessen. På grunn av at sjøen er kald i Norge vokser kamskjellene saktere her enn i sydligere strøk. Dette gir bedre og mer smak på skjellene derfor er produktene også populære. Selv liker jeg kamskjell svært godt, og mine favoritter er gratinerte kamskjell og grillede kamskjell, anbefaler Linda. Alt er mulig På kamskjellfeltet jobber dykkerne intensivt så lenge det er dagslys, og ettersom det er et stykke fra Halsa til Smøla er Linda borte en natt eller to i løpet av en økt. For en tobarnsmor kan dette by på utfordringer. Heldigvis har jeg så grei mann hjemme, at det ikke er noe problem. Vi er flinke til å planlegge. Mottoet mitt er at man klarer det utroligste bare man bestemmer seg for det, og når man har valgt et utradisjonelt yrke er det en grei innstilling. Som kamskjelldykkere har vi også stor frihet. Vi får betalt for de skjellene vi plukker, derfor arbeider vi hardt i perioder og unner oss lange ferier. Snart tar vi en måneds juleferie, smiler Linda fornøyd. 12

10 På Eidså mobiliserer bygdefolket den gamle dugnadsånda, med ny vri. Dei spleiser på aksjekapital til nytt bustadfelt, og håper på tilflytting, liv og røre i bygda. Aksjedugnad og framtidshåp Tekst og foto: Anita Vingen Andreas (9) triksar fotball på den velstelte fotballbana på Eidså i Vanylven kommune. Han skulle berre hatt fleire å spele ball med men jamaldringar er mangelvare. Barnetalet går nedover, ungdom flyttar ut for utdanning og arbeid. Slik har trenden vore nokre år, folketalet er no nede i 250, forklarer Per Ivar Fagervoll og Steinar Nordal i Eidså krinsstyre. Færre Som mange andre småbygder har Eidså opplevd forgubbing og fråflytting, trass i vakker natur og mange tiltak for tilrettelegging. På dugnad er det bygd både fotballbane, golfbane og forsamlingshus, men det er stadig færre igjen til å bruke dei fine anlegga. Ny plan Men no skjer det noko: Krinsstyret som har erstatta alle bygdas mange, men stadig minkande frivillige lag og organisasjonar har utarbeidd ein plan dei håper vil snu utviklinga. I samarbeid med kommunen og Møre og Romsdal fylke sitt bygdemobiliseringsprosjekt har bygdefolket gjennom krinsstyret på dugnad laga ein analyse av kva som trengst, og korleis måla kan nåast. Dugnad Dugnadsånda har alltid vore levande og sterk her. No satsar vi på ein dugnad som forhåpentleg både kan få ungdom herfrå heimigjen, og også få andre til å flytte hit, seier Fagervoll. Eidså manglar byggeklare tomter. Vi har invitert til aksje-dugnad for å rette på det med kjemperespons. Bygdefolket har kjøpt aksjar for kroner, dermed kan vi sette i gang med nytt byggefelt. Vi trur at når tilbodet er der, vil også etterspurnaden komme, seier Fagervoll. Optimisme Han viser til at Eidså ligg i pendleavstand til fleire større bedrifter på Sunnmøre, og at kommunen skal etablere industriområde i nærleiken. 14

11 Bygdemobilisering Hoppid.no/Møre og Romsdal fylke si satsing på å styrke og utvikle små bygder Mål: Livskraftige lokalsamfunn, der folk trivst, og ungdom finn ei attraktiv framtid Sentralt: Frivillig innsats som grunnlag for næringsutvikling, trivsel og busetnad Heile bygda må samarbeide, satsinga må vere brei Fokus på entreprenørskap, nyetablering og reiseliv Lag/organisasjonar kan få kroner til planarbeid og utviklingsprosess Meir informasjon på og Eivind Ryste Tolv bygder er med: - På dugnad har Eidså-bygda tidlegare arbeidd fram mellom anna fotballbane og golfbane, no treng vi dugnad for å auke folketalet, seier (f.v.) Steinar Nordal, Sindre Sandnes, Odd Helge Rønnestad og Per Ivar Fagervoll i Eidså krinsstyre. Andreas Nordal (9) håper på fleire å spele fotball med. Eidså, Vanylven Eikesdal, Nesset Gjøra, Sunndal Hakallestranda, Vanylven Hellesylt, Stranda Hjørundfjord, Ørsta Meisingset, Tingvoll Straumsnes, Tingvoll Valsøybotn, Halsa Vågstranda, Rauma Ytre Haram, Haram Øvre Valldal, Norddal Vi er optimistar. Med tomter og arbeidsplassar innan rekkevidde, ligg det til rette for at fleire vil etablere seg her. Vi vil også jobbe med å gjere den flotte naturen her meir tilgjengeleg, ivrar karane i krinsstyret. Restaurant på gamleskulen På gamleskulen er det også optimisme: Arild Fiskaa har etter mange år austafor flytta tilbake til heimkommunen, og har saman med kona Tove Elisabeth Adriansen pussa opp gamleskulen. Der har dei no starta selskapslokale, restaurant og galleri. Bygda og kommunen mangler tilbod når det gjeld både servering og overnatting. Det må endrast; vi vil tilby folk noko både for auget og ganen, seier dei to, klare til å ta i mot gjester. Fagervoll overrekker på vegner av bygdefolket blomster til etablerarane. Alle har eit forhold til gamleskulen, no kan vi gå tilbake hit for nye opplevingar, seier Fagervoll, glad for det nye tilbodet. Framtidstru Krinsstyret og bygdefolket har tru på at det om fem år er langt meir liv og røre i bygda enn no: Med nye hus, fleire bedrifter, meir aktivitet. Og ikkje minst: Masse ungar. Så får kanskje Andreas fleire å spele ball med på fotballbana! LYKKE TIL: - Per Ivar Fagervoll ønskjer Arvid Fiskaa og Tove Elisabeth Adriansen lykke til med drift av restaurant og galleri i den nyrestaurerte gamleskulen på Eidså. 15

12 Heilt propell! Dei siste seks åra har Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik satsa bevisst på helsefremmande tiltak på arbeidsplassen. Eit av tiltaka er fokus på fysisk aktivitet. Fra v.: Oddbjørn Dimmen, Ann Skotheim, Jan Ove Gjerde og Mette Lokna Nedreberg. (Foto: Ingrid Kvande) 16

13 Ute til lunsj : Osnessanden blir besøkt av Rolls Royce-medarbeidarar, her Johnny Fjørtoft og Reidar Hagen. Foto: Privat. Lunsjpause i det fri er ein aktivitet til turgruppa. Foto: Privat. Tekst : Ingrid Kvande Sjølv om eg blir eldre, blir eg sprekare. Når bedrifta først har subsidiert ein månads trening, tykkjer eg at eg må trene, så eg er meir aktiv no enn tidlegare. Mette Lokna Nedreberg (46) er kvalitetsleiar ved Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Eg har bestandig vore litt aktiv, til dømes har eg jogga saman med venninner. Men no tek eg også ein tur i treningssenteret ein til to gonger i veka, slik blir eg sterkare i tillegg til at eg har god kondisjon, seier Lokna Nedreberg. Høgt sjukefråvær Sunnmøringane vart med i Aktiv Bedrift, eit program frå Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund, i vår. Deltakinga er eit ledd i eit arbeid som starta i Den gongen hadde vi eit sjukefråvær på 6,9 %. Prosentar har lett for berre å bli eit tal, men då vi såg nærare på tala såg vi at 6,9 % sjukefråvær faktisk var det same som sjukedagar. Dette måtte vi gjere noko med, seier personalkonsulent Ann Skotheim og HMS-leiar Oddbjørn Dimmen. Vi ville bli flinkare til å få folk fort tilbake i jobb, og drive førebyggande arbeid slik at folk heldt seg friske. Arbeidsplassen skulle bli helsefremmande, ikkje helsefarleg. 11 millionar spart I starten jobba vi mykje med tilrettelegging på arbeidsplassen og anna førebyggande arbeid. Vi fokuserte på ergonomi for å unngå belastningsplager, og vi involverte bedriftshelsetenesta. Betre varslingteneste og oppfølging av sjukmeldte var ein del av verkemidla. I 2001 hadde vi langtidssjukmeldte i bedrifta. Vi ville redusere både talet på sjukmeldte og lengda på sjukmeldingstida, gjennom omplassering og tilrettelegging av arbeidet. Det har vi lukkast med, for i dag er det berre 1-2 langtidssjukmeldte ved avdelinga i Ulsteinvik, seier Skotheim. Det totale sjukefråværet er redusert til 3,1 %. Sjølv om vi ikkje kan peike på kva for konkrete tiltak som har gitt resultat, er eg overtydd om at dersom vi ikkje hadde teke grepet i 2001, hadde vi ikkje hatt desse fine tala. Ved at fleire av dei om lag 400 medarbeidarane er i dagleg arbeid, sparar vi 11 millionar kroner i året, opplyser Dimmen. Ein del av bedriftskulturen I fjor haust vart leiinga ved bedrifta utfordra på å skape eit betre arbeidsmiljø gjennom velferdsklubben. Velferdsklubben har eit styre på ni personar, og både Dimmen og Skotheim er sentrale her. Leiinga tredobla satsinga på klubben, som blant anna beslutta å bli med i Aktiv Bedrift. Det at leiinga satsar og verkeleg ser nytte av HMS-arbeid, er sentralt for å lukkast, meiner Dimmen. Helse og trivsel må bli ein del av kulturen, det er oppgåver som tek tid, og som ein må arbeide med kvar dag. Variert tilbod Då prosjektet med fokus på fysisk aktivitet skulle døypast, vart det lyst ut namnekonkurranse blant medarbeidarane, og vinnaren sitt forslag var Heilt propell. Ettersom bedrifta produserer mellom anna propellar, var det enkelt å kåre vinnaren. Heilt propell har ei rekkje aktivitetar, som gratis bruk av badebasseng for medarbeidarane med familie, bowling, fotball, trening til Holmenkollstafetten, skyting, subsidiert trening i helsestudio og turgruppe. Alle har fått ei informasjonsbrosjyre om prosjektet, og kvar månad blir det laga ei oversikt over aktivitetar ein kan vere med på. Turgruppa har både store og små turar. Oddbjørn Dimmen trekkjer fram 17

14 Skidag: Aktivitet for medarbeidarar med familie. Foto: Privat. ein fantastisk skitur over Jostedalsbreen som eit døme på ein lengre tur. Kortare turar er det naturleg nok fleire av. I sommar gjekk vi til Osnessanden like ved fabrikken i lunsjen. Turane varte om lag ein halvtime. Gjennom flexitidsordninga innrettar dei seg slik at dei får tid til denne gåturen midt på dagen. Det er både sosialt og helsefremmande, meiner Ann Skotheim. Nettstad Då ulsteinvikarane starta opp med Aktiv Bedrift, fekk alle tilsette ei treningsdrakt med bedriftlogo. Det vart også oppretta ein nettstad, der trimmarane ved hjelp av personleg passord og brukarnamn kan føre opp kor mykje dei trenar. Den første tida var det svært stor aktivitet med registrering, men vi ser at ikkje alle reagerer likt på dette. Somme likar det, og blir ekstra motivert, medan andre helst vil konkurrere berre med seg sjølv. Og så er det ikkje alle som har like god tilgang til pc, trur Dimmen. Artig med konkurranse Mette Lokna Nedreberg har sansen for nettstaden: Eg tykkjer det er morosamt å registrere aktiviteten min på nettet. Avdelinga vår fekk flest poeng sist månad, og vi vann kvar vår pustande t-skjorte. Eg treng ikkje nødvendigvis hamne på toppen av lista, men eg har plukka meg ut nokre eg vil konkurrere med, HMS-sjef Oddbjørn Dimmen til dømes, ler Lokna Nedreberg. Då Dimmen var på ferie fekk eg eit forsprang. Ein halvtimes gåtur gir eitt poeng, dersom ein joggar like lenge gir det tre poeng det er maks utteljing, ein får ikkje fleire poeng om ein joggar i halvannan time. Difor løner det seg med regelmessig aktivitet samanlikna med å ta skippertak. Sjølv om eg har familie, er det ingen som merkar at eg er borte ein halvtime om ettermiddagane, dette er fullt oppnåeleg. Og så er eg i godt humør når eg kjem attende, smiler Lokna Nedreberg. Frå null til 30 minutt Oddbjørn Dimmen seier det ikkje er tilfeldig at 30 minutt med dagleg aktivitet gir flest poeng. Den største helsegevinsten får ein ved å auke aktiviteten frå null til litt og det er først og fremst god helse vi satsar på med dette prosjektet. Som bedrift ynskjer vi å førebygge helseplagar, auke trivselen, 18

15 God Helse Møre og Romsdal fylke satsar på å betre helsa til innbyggarane i fylket gjennom prosjektet God Helse. Mål: flest muleg skal leve eit godt liv og meistre sin eigen livssituasjon. Arbeidet for ei betre folkehelse er koordinert med ei nasjonal satsing, og vil i hovudsak skje på fem område: Auka fysisk aktivitet Betre psykisk helse Sunnare kosthald Redusert bruk av tobakk Ein ansvarleg rusmiddelkultur Samarbeidspartnarar: Kommunar, skolar, frivillige organisasjonar, offentlege etatar og bedrifter. God Helse Bedrift i Møre og Romsdal: Mål: Få til målretta satsing på forebyggande og helsefremmande aktivitet på arbeidsplassen Satsinga starta med ein konferanse om temaet i haust, og fleire bedrifter er i gang. Bedrifter får tilbod om råd og rettleiing Det vert etablert ein eigen God Helse Bedrift-pris Sjå Kontaktpersonar God Helse-prosjektet: Tore Birkeland Kjetil Håve Langtur: Skitur over Jostedalsbreen. Foto: Privat. redusere sjukefråværet og skape ein attraktiv arbeidsplass. Desse måla er dei same vi har som enkeltmenneske, meiner Dimmen. liste på nettet, og eg får dårleg samvit om eg ser at eg ikkje har gjort noko ein dag. Registreringa påverkar meg til å vere aktiv. Tore Birkeland Kjetil Håve Hjarteinfarkt Jan Ove Gjerde er fagkoordinator hydraulikk ved teknisk avdeling. Han spela fotball då han var yngre, og meiner sjølv han var ein svært sprek kar. Men dette endra seg. Ein periode var det mykje jobb, i tillegg fekk eg både kjerring, hus og ungar. Tida strakk ikkje til, og eg slutta å trene. Det gjorde at eg fekk meg ei aha-oppleving for fire år sidan, seier 38-åringen. Eg fekk hjarteinfarkt. Då fann eg ut at eg måtte legge om livsstilen. Etter hjarteinfarktet begynte eg med trening i gruppe to gonger i veka, og no etter at vi vart med i Aktiv Bedrift har eg auka aktiviteten ytterligare. For meg passar det best med jogging og fjellturar der eg kan styre tida sjølv, eg kan ikkje ha for mange faste aktivitetar, seier Gjerde. I oktober kom han på fjerdeplass på bedrifta si oversikt over aktivitet. Eg tykkjer det er motiverande med ei slik Holmenkollstafetten Kontorveggen til Gjerde er pryda av åtte diplomar frå Holmenkollstafetten. Det skal bli fleire, for Holmenkollstafetten er sosialt, og noko ein berre må ha med seg, meiner Gjerde. Dimmen tek over stafettpinnen, og legg til at Rolls-Royce stiller med tre lag til Holmenkollstafetten, to herrelag og eit damelag. I tillegg har heile 90 personar frå arbeidsplassen meldt seg på sykkelrittet Birken. Det er artig, og er også god reklame for konsernet si sunnmørsavdeling. Mange av desse deltakarane er personar som har vore aktive heile livet, medan ein del av dei har kome i gang no. Det er svært gledeleg, for som nemnt er det å få dei inaktive meir aktive som er aller viktigast for oss, det gir størst helsegevinst. Og jo friskare medarbeidarane er, jo fleire ordrar får vi levert, og jo betre har vi det alle saman, seier HMS-sjefen. 30 minutt kvar dag Sosial- og helsedirektoratet anbefalar at vaksne skal vere fysisk aktive i minst 30 minutt kvar dag. Aktiviteten kan delast opp i mindre bolkar, til dømes 3 x 10 minutt, eller 2 x 15 minutt. Ei auke i aktivitetsnivået utover ein halvtimes moderat fysisk aktivitet gir ytterlegare helsegevinst. Det er aldri for seint å starte med fysisk aktivitet. Har du vore fysisk aktiv i 30 minutt kvar dag denne veka? For barn og unge er anbefalinga 60 minutt, og aktiviteten skal inkludere både moderat og høg intensitet. Sjå 19

16 Kort sagt Filmpionerar 9. klassingane ved Sunndal ungdomsskole er filmpionerar: Gjennom Kultursekken har dei i haust saman med filmskapar Robert Hansen laga 16 korte nærmiljøfilmar, som er sette saman til ein heilaftens dokumentar. Her ser elevane på heimstaden sin med nye auge. Målet er at fleire ungdomsskolar i fylket skal få tilsvarande Kultursekk-tilbod. Likestillingspris til Fjellfestival Fjellfestivalen i Rauma fekk likestillingsprisen 2007 for arbeidet med å gjere natur og friluftsliv tilgjengeleg for alle, uansett utgangspunkt. Festivalen har aktivt satsa på integrering for å få med også dei som ikkje vanlegvis driv tradisjonelt friluftsliv, mellom dei funksjonshemma. Prisen vart delt ut på fylkestinget i Geiranger i oktober. Trafikktryggingspris til barneskole Allanengen skole i Kristiansund har fått Årets Trafikktryggingspris i Møre og Romsdal. Sentrumsskolen har trafikk på alle kantar, og foreldre, skoleleiing og elevar har lenge jobba for sikring av elevane sin skoleveg. Skolen får no nytt trafikkopplæringsområde, og elevane er aktive mellom anna i patruljar ved fotgjengarfeltet ved hovudporten. Kompetanseløft for omsorg Kommunane i Møre og Romsdal får i år 6,3 millionar kroner til kompetanseheving i omsorgssektoren. Satsinga skal medverke til at Regjeringa sitt mål om fleire årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgstenestene i kommunane blir nådd. Møre og Romsdal fylke har ansvar for fordeling av tilskot til kommunane i fylket. Les meir: Innsats mot overgrep Dei tre største byane i fylket har fått vel tre millionar kroner til målretta arbeid for å hjelpe personar som er utsette for overgrep. Tilskota skal gå til bygningsmessig tilrettelegging for mottak, og til fagleg oppdatering. Ålesund har kome lengst i dette arbeidet, mellom anna ved tilsetting av eigen prosjektleiar som også skal jobbe ut mot brukarar/nabokommunar. 20

17 Noregs største mat-fylke Med ei samla verdiskaping på nærare 6 milliardar årleg frå landbruk, næringsmiddelindstri og fiskeri er Møre og Romsdal det fylket i landet som produserer mest mat. Møre og Romsdal er også det klart største fylket på eksport av mat, og det fjerde største fylket på eksport av tradisjonelle varer. Befolkningsendring siste 10 år I 14 av fylkets kommunar har det vore befolkningsvekst siste 10 åra. Desse kommunane ligg langs aksen Volda Kristiansund. Av kommunane i fylket er det berre i Ulstein at over 20 % av innbyggjarane er 12 år eller yngre. Heimeteneste og institusjon I 2006 var personar i aldersgruppa 67 år og eldre i Møre og Romsdal brukarar av heimetenester eller budde på institusjon. Dette tilsvarer 26 % av befolkninga i denne aldersgruppa, noko som er det same som landsgjennomsnittet. Tjukkast, høgast eller mest fruktbare? Statistisk årbok avslører at folk i Møre og Romsdal er blant landets mest lovlydige, men scorer lågt på utdanning. Vernepliktige gutar herfrå er 5. lengst i landet med sine 180,3 cm i snitt det er 0,4 cm over gjennomsnittet. Vekt: 75,4 kg, akkurat på landsgjennomsnittet. Kvinner her i fylket føder færre barn enn før: 1,87 barn per kvinne no, mot 2,02 i Landsgjennomsnittet i 2006 var 1,90 barn per kvinne. Kvinner i Sogn og Fjordane føder i snitt 2,03 barn, og er nest mest fruktbare i landet etter Nord-Trøndelag. 21

18 1. tannlegebesøk for 2 på 3 Gap opp! Gap opp! kjem det med lattermilde barnestemmer. Synne og Marie Mordal Mikalsen skal til tannlegen for første gong, og veit godt kva tannpleiaren kjem til å seie. Tekst og foto: Ingrid Kvande Synne og Marie Tvillingsøstrene frå Molde fylte tre år i november, og er dermed to av treåringane her i landet som har fått si første innkalling til tannhelsekontroll. I dei nyopna, lyse og trivelege lokala på distriktstannklinikken St. Carolus i Molde (også kalla tanngarden) blir tvillingane teke i mot av tannpleiar Karin Petra Enger. Meistring Tannlegen skal sjå på tennene, fortel Marie. Synne seier ho kjenner fleire som har vore med tannlegen. Hovudmålet med den første tannhelsekontrollen er å få sjå inn i munnen og sjekke om barnet har alle tennene, at dei ser uskadde ut. Vi vil og at barna skal kjenne at dei har meistra situasjonen, og ikkje ha noko imot å komme attende ein annan gong. Dersom eg i samarbeid med føresette har klart alt dette, har eg gjort jobben min, og då er eg svært nøgd, seier Enger. Kontakt viktig Å undersøke små barn er hyggeleg og utfordrande, og det krev både taktikk og pedagogisk innsikt. I møtet mellom barn og tannpleiar er kontakten viktig. Skal ein ha sjanse hos barnet, må ein først møte mor og far på ein skikkeleg måte. Dersom barnet er litt usikker, meiner eg det er best at foreldra ikkje snakkar for mykje, for eg kan klare å snu situasjonen dersom eg får god kontakt med barnet. Barnet må bli sett, barnet er hovudpersonen. Kvar vesle pasient har sine eigne tankar om kva dei vil møte her. Ingen er like, og på tannklinikken veit vi som regel ingenting anna om barnet enn at det er ein treåring, når dei kjem første gongen, fortel Enger. Passar godt på For at pasientane skal få ei positiv erfaring i møtet med tannklinikken, er det viktig at dei ikkje har hol i tennene tidleg. Her har foreldra 22

19 eit stort ansvar. Dersom foreldra har mistanke om at det er noko gale med tennene før treårskontrollen, bør dei ta kontakt med tannklinikken sjølv. Det kan være mogleg å stoppe små hol om ein endrar rutinane omkring kosthald og reinhald, fortel Enger. Eg tykkjer dei fleste foreldra i Molde er flinke med tennene til dei minste. Men det er viktig at dei passar på når åringane vil ta tannpussen sjølv. Og så er det sjølvsagt viktig kva ein puttar i munnen, det er ingen tvil om at ein lettare får hol i tennene dersom ein et mykje søtsaker. Kosthaldet er viktig.. Ikkje sei farleg Det første tannlegebesøket kan innebere ei viss spenning for både barn og foreldre. Enger har mange gode råd: Det verste foreldra kan seie til barnet, er at behandlaren ikkje skal gjere noko, eller at dette ikkje er farleg. Når ein nemner ordet farleg for dei minste, heng dei seg opp i det ordet. Og berre det å setje seg i ein tannlegestol er å gjere noko for barnet. Det er nytt, og noko det ikkje har gjort tidlegare. Sjølv er eg nøye med å halde det eg lovar overfor barnet eg har framfor meg. Treåringar snur fort Når det gjeld førebuing, seier Enger at både for mykje og for lite kan vere uheldig. Det kan slå begge vegar. Dei borna som har tenkt mest, og har bygd seg opp illusjonar, kan bli skuffa. Kanskje tykkjer dei lyset er for sterkt, at stolen er annleis enn dei trudde, at tannlegen var ein mann og ikkje ei dame og liknande. Motsatt kan ungar som var engstelege på førehand bli rolege og meine at dette er gøy, klyve opp i tannlegestolen og gape opp. Treåringar snur så fort, seier Enger. Det veit ho mykje om. Enger har ein bachelorgrad i tannpleie, og har arbeidd innan tannpleie sidan Etter utdanning til tannlegeassistent og praksis offentleg og privat, vart ho tannpleiar etter toårig utdanning ved Odontologisk fakultet i Oslo i Ho tok vidareutdanning innan tannpleie, og då ho tok bachelorgraden i 2006, skreiv ho ei oppgåve om nettopp treåringar som vegrar seg ved tannhelsekontrollen. Enger håper det skal bli betre dekning av tannpleiarar rundt om i distrikta. I 1970-åra var tannbehandlingar med uttrekking og fyllingsterapi kvardagen både i privat og offentleg tannpleie. Dette ynskjer dei seg ikkje tilbake til. I dag er førebyggande og tannhelsefremmande arbeid vektlagt. Her har tannpleiarar ein viktig funksjon. Får skryt I tannlegestolen har Synne teke plass, og tannpleiaren gjer seg klar til å sjekke tennene hennar. Karin Petra fortel Synne at ho lyser med ei lampe, fordi det er mørkt inni munnen. På sin første tannhelsesjekk får Synne skryt for dei fine tennene sine, og etterpå får ho ein ekstratur i tannlegestolen. Stolen blir heisa høgt i veret, til pasienten si store glede. På sidelinja følgjer tvillingsøster Marie spent med. No er det snart hennar tur. Marie er litt usikker, og vil gjerne at mamma skal vere med opp i stolen. På mamma sitt fang blir det heile mykje tryggare, og tannpleiaren kan konstatere at alt står bra til med Maries tenner. Naturlegvis blir det ein heisetur i tannlegestolen på mamma og Marie og. Det blir ikkje gjort forskjell på tvillingane, som begge har tjue fine tenner kvar. Marie og Synne er i godlune etter tannlegebesøket, og Marie meiner det aller beste var å få ein premie med tannpleiaren. Eg fekk ei papegøye, seier ho. Gap opp var artigast, meiner Synne. Gap opp, gjentek Marie. Møre og Romsdal fylke har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Tannhelsetenesta gjev fri tannbehandling til barn og unge opp til og med det året ein fyller 18 år, til psykisk utviklingshemma og til eldre og funksjonshemma i institusjon og i heimesjukepleie. I tillegg kjem ungdom på år som har rett til behandling med 75% reduksjon i deitakstane som gjeld for betalande pasientar. Klinikkane tek også imot vaksne, betalande pasientar. Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal omfattar 38 distriktstannklinikkar fordelt på fem tannhelsedistrikt. Fylkesutvalet har det politiske sektoransvaret, medan tannhelsedirektør Odd Bjørdal har det administrative og faglege leiaransvaret. Les meir på: Helsefremmande Enger kjem opprinneleg frå Nesjestranda ved Molde, og jobba mange år på austlandet, før ho kom attende for tjue år sidan. Då var ho nokre år den einaste fast tilsette tannpleiaren i offentleg tannhelseteneste i distriktet. I 1994 fekk ho ein tannpleierkollega, og med det eit fagleg fellesskap ho ser på som svært positivt. Behandling: Tannpleiar Karin Petra Enger undersøker tennene til Synne. 23

20 Filmfolket Unni Straume, Margreth Olin, og Grethe Bøe lever av å produsere film. De mener kystfolket har mye til felles med filmfolket de er åpne og sosiale, og gjør ting skikkelig. Filmfolk inspireres av livet, av menneskene de møter, det de ser og stemninger de har i seg. Og kanskje kommer Johnny Depp seilende inn Storfjorden.. I regissørstolene: Det er sjelden vi sitter i stolen, vi er veldig heldig om vi får en stol, eller i det hele tatt får sitte. F.v. Margreth Olin, Unni Straume og Grethe Bøe. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Peder Songedal Unni Straume (52), Margreth Olin (37) og Grethe Bøe (36) karakteriserer regi og filmskaping, som en fantastisk og komplisert prosess, der man skaper en verden i verdenen. Trangen til å formidle en drøm, og en brennende lyst til å fortelle er drivkraften i arbeidet. Yrkesvalg Alle tre tok yrkesvalget da de var i tjueårene, men var på vei lenge før det. Grethe: Jeg har alltid hatt lyst til å fortelle historier. I begynnelsen jobbet jeg med skuespill, dans og teater, og jo mer jeg lærte om film det å bruke lyd, lys og foto sammen jo mer forelsket jeg meg i mediet. Jeg var 21 år og skuespillerstudent i USA da jeg bestemte meg for regi. Unni: For meg kom det egentlig på ei fjøl. Jeg har bestandig vært interessert i fortellingen, og jeg kunne lese før jeg begynte på skolen. Far var veldig litteraturinteressert, og introduserte oss barna for bøkene. Jeg ville utdanne meg innen kunst, og studiet i Volda var det eneste i mitt område. Som 25-åring bestemte jeg meg for å bli regissør. Jeg lagde en del dokumentarfilmer i denne perioden, men etter at jeg så Speil av Andrej Tarkovskij, begynte jeg på manuset til min første spillefilm Til en ukjent, som jeg spilte inn i mitt barndoms landskap. Margreth: Jeg husker jeg lærte å skrive; opplevelsen av å kunne utrykke meg. Også før det kan jeg huske at jeg var en observatør, 24

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Eg vil be om at dette skrivet vert delt ut til politikrane i Fylkestinget. Eg skal ettersende oppdatert uttale.

Eg vil be om at dette skrivet vert delt ut til politikrane i Fylkestinget. Eg skal ettersende oppdatert uttale. Fra: asbjørn eikerol [aeikerol@hotmail.com] Til: Postmottak Sentraladm [Postmottak.Sentraladm@sfj.no] Kopi: Sendt: 06.06.2016 00:05:58 Emne: Tannhelsetenesta. Tannklinikkar kan bli lagde ned. Vedlegg:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle 04.05.2010 Bygdemobilisering om åløfte bygda etter håret Synnøve Valle 04.05.2010 Kva er bygdemobilisering? Systematisk arbeid for åbidra til næringsutvikling, bulyst og auka trivsel Viktige ingrediensar: Avgrensa

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Byen som motor i den regionale utviklinga Bymøte, 12.01.12, fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Trendar nasjonalt og internasjonalt Globaliseringa brer om seg, verda blir både meir fragmentert og meir

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Dobbelt så mange moglegheiter

Dobbelt så mange moglegheiter Til: Skolefagleg ansvarleg i kommunane i Møre og Romsdal Skolar med elevar på 10. trinn i Møre og Romsdal (til rektor, kontaktlærarar på 10. trinn og rådgivarar) Invitasjon og påmelding til karrieredagane

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid

Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Kompetanse for ei kunnskapsintensiv framtid Finn Ove Båtevik Else Ragni Yttredal Marthe Hanche-Olsen Presentasjon VRI Forskersamling, 6.-7. mai 2013 Kva påverkar attraktiviteten til arbeidsplassar i marine

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ledelse over fjord og fjell

Ledelse over fjord og fjell Ledelse over fjord og fjell Klinikksjef Svanhild Tranvåg Helse Møre og Romsdal frå 1. juli 2011 Ny klinikkstruktur frå hausten 2012 Rusføretaket inn i HMR 1. januar 2014 Ambulanseføretaket inn i HMR 1.

Detaljer