sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer 1-2008 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 4 - nummer Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Dag Pettersen, Adr.: Mellomvn. 11, 4870 Fevik Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Haråsen 4, 1407 Vinterbro. Fredrikstad soppforening Leder: Rolf Hermansen Grønt og nyttig i Buskerud Leder: Steinar Weseth Halden soppforening Leder: Jørgen Iversby Adr.: Rokkeveien 46, 1743 Klavestadhaugen Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Jorunn Christensen Adr.: Postboks 1940, 5508 Karmsund Hexeringen, Hamar Leder: Hans Myhre Adr.: Postboks 18, 2350 Nes på Hedmark Moss Nyttevekstforening Leder: Nora Gudem Adr.: Morenen 22, 1519 Moss E-post: post@mosssoppognyttevekstforening.no Kongsvinger Soppforening Leder: Lars Ole Bolstad Adr.: Kurastien 7, 2208 Kongsvinger E-post: laobol@online.no Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrv. 13 A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Bø Nedrehagen Adr.: Rogaland Arboret, Espeland, 4300 Sandnes Nyttevekstforeningen i Nittedal Leder: Per Nordbeck Adr.: Gerd Oldeide, Liljev. 14 C, 1487 Tøyenhaugen Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Postboks 2828 Tøyen, 0608 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Hollerud gård, 3533 Tyristrand E-post: hollerud.gaard@ ringnett.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt Molde Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Bjørkelia 25, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Boks 851, 8001 Bodø E-post: salten_naturlag@hotmail.com Soppforeningen i Bergen Leder: Geir Blom Adr.: Postboks 2315 Solheimsviken, 5824 Bergen Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Bjørn Frode Moen Trondheim Nyttevekstforening Ledelse v/berit Austeng Adr.: Steinberget 10, 7018 Trondheim Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå, Adr.: Postboks 210, 8651 Mosjøen. Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsasvei 14, 4633 Kristiansand E-post: Hanne.Katinka.Hofgaard@ Kristiansand.kommune.no Voss sopp- og nyttevekstlag Leder: Bjørn Fremming Adr.: Groadalen 5, 5700 Voss 2 SN - 1/2008

3 MARS INNHOLD årgang 4 - nr Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Postboks 61 Blindern, 0313 OSLO Telefon: / Bankkonto: Org.nr: post@soppognyttevekster.no Styret Gro Gulden (leder), Wenche Eli Johansen (nestleder), Edvin Johannesen, Marthe Seem, John Bjarne Jordal, Grete Strømsøe Varamedlemmer: Per A. Bergersen, Betsy W. Samuelsen, Erik Jantzen Daglig leder Trine M. Holm Redaksjonskomité Redaktør: Per A. Bergersen, pab@kanonit.no, Anne Molia, Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 3500 Forside: Knuskkjuke Fomes fomentarius. Foto: Anne Molia Redaksjonelle linjer... 4 Kåseriet... 6 Nytt fra forbundsstyret... 8 Tema: Kjukebruk Knuskkjuke Fomes fomentarius brukt til tøy Ellen Bøe Nedrehagen Kjuker du kan lage papir av Anne Molia Om å lage soppapir - en veiledning Trine Parmer Fiolett, gult, grønt, brunt og svart - fargene får vi fra kjuker Anna-Elise Torkelsen Användningsområden för tickor Liza Johansson Sopp i fokus Gasteromycetkurs i den norska fjällvärlden Mikael Jeppson Naturen tilbyr ferske grønnsaker tidlig på våren Arvid Odland Nytt fra Forum for soppfargere Ismannen Ötzi og hans kjuker Leif Ryvarden Lesernes sider Boletaria Vi presenterer - Norsk Skogmuseum Nytt fra Forum for soppsakkyndige Vi besøker medlemsforeningene Program for medlemsforeningene Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith SN - 1/2008 3

4 Redaksjonelle linjer At smørrebrød er ikke Mad Og Kierlighed er ikke Had, Det er for Tiden hvad jeg veed Om smørrebrød og Kierlighed Johan Herman Wessel skal ha begått disse rader. Her kan man sette inn kjuker isteden for smørrebrød, og ødelegge hele metrikken. På den annen side øker sannhetsgehalten i diktet betraktelig; med få unntak er kjuker i motsetning til smørrebrød ikke mat. I dette nummer har vi satt søkelys på nyttig bruk av kjuker. Og at vi kan gjøre mer med disse soppene enn å sparke dem vekk fra gamle trestokker mener vi dermed å ha bevist. Blir dette for tørt er det alltids trøst å finne i Boletaria. Les også siste tilgjengelige nytt om riddermusserongen og Ötzi-mannen, bli med på museum i Hedmark, eller kos dere med noe annet av det vi byr på. Tre nye medlemsforeninger har sluttet seg til forbundet, og vi starter presentasjonen av dem i dette nummeret. Noen har spurt om hva slags stoff som kan omtales i sopp og nyttevekster. For redaksjonen er bladet ett av flere instrumenter for å oppfylle Norges sopp- og nyttevekstforbunds formål. Valg av stoff vil derfor holde seg innefor det som er nevnt i forbundets vedtekter. Per A. Bergersen Nr. 2/2008 er planlagt postlagt 9. juni. Innlegg som ønskes tatt inn i dette nummeret må være redaktøren i hende senest 5. mai. Innkalling til Årsmøte i Norges sopp- og nyttevekstforbund 2008 Møtet holdes i Oslo, Kristine Bonnevies hus, auditorium 2, Universitetet i Oslo, lørdag 19. april kl Etter møtet holder forsker ved Norsk institutt for skog og landbruk Olav Balle kåseri om Bruk av ville vekster i norsk tradisjon. Søndag 20. april arrangeres tur til Botanisk hage, Tøyen med omvisning i urtehagen og fjellhagen, fremmøte foran Botanisk museum kl Kl. 13 arrangerer for øvrig Botanisk Hage en markering av Wergelandjubileet. Temaet er vårblomster i Wergelands arbeider. For nærmere detaljer se: FORRETNINGSORDEN 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av ordstyrer 3. Valg av tellekorps 4. Valg av to personer til å skrive under protokollen 5. Valg av referent 6. Opptelling av stemmer Alle forslag som fremsettes under møtet skal leveres skriftlig til møteleder Begrensning av taletiden kan vedtas av forsamlingen Strek for debatten kan vedtas av forsamlingen. Etter at strek er satt kan ikke forslag fremmes eller trekkes. SAKSLISTE Sak 1. Årsberetning for 2007 Sak 2. Regnskap for 2007 med revisors beretning Sak 3. Budsjett for 2008 og Handlingsplan for 2008 Sak 4. Valg Det skal velges 3 medlemmer til styre og 1 varamedlem, revisor, valgkomité (3 medlemmer) Sak 5. Innkomne forslag Årsmøtepapirene ligger på forbundets hjemmeside www. soppognyttevekster.no fra slutten av mars og kan også sendes medlemmer på forespørsel (tlf og ). 4 SN - 1/2008

5 Annonse SN - 1/2008 5

6 kåseriet Nå kommer den kalde fine tida, ifølge TV-sporten, og jeg er så enig, så enig. Kanskje det kan få Gunnar tilbake til (ski)sporet og søndagspilsen. For denne høsten har, med respekt å melde, vært en påkjenning på familielivet her hjemme. Ikke for det: Han har jo vært en glad gutt av og til, men det er ikke tvil om at han trigges av andre begivenheter enn tidligere, og han har nok blitt betraktelig mer bipolar etter at han ble soppfrelst. Så vel gledene som skuffelsene hans er lettere å se. Ta nå bare den samlingen han hadde for sine soppvenner i vårt felles rede. Den merkelige forsamlingen (jeg regner meg ellers som nokså fordomsfri) satt en hel kveld med sopper mellom dekketøy og dannede vinglass og diskuterte kjuker! Kjuker, ja! Etter hvert som vennene ble mindre dannede enn glassene, kom forslag til favoritter og hatobjekter blant disse skorpene frem i stadig mer høyrøstet form. Hvorfor de lo så fælt av dette går over min forstand og sans. Men før kjukene kom på bordet studerte nerdene mykere utgaver (det skal visstnok hete arter) med støtte i luper og mykologisk litteratur. Jeg tillot meg å låne dem et halvt øre, for det kunne jo hende at det ble snakk om noe spiselig? Og ganske riktig: Der kom det forløsende ordet: en god art. Den arten lurte jeg meg til å rappe, og fem seks lekre individer havnet i stekepannen på kjøkkenet. Men skulle du trodd på maken? Gunnar, som ellers er utstyrt med et dårlig sanseapparat (tidligere storrøyker og digger av høy harrymusikk), luktet at noe var på ferde: Hva er det du gjør?, brølte han ut av rødmussede og dissende kjaker. Lager litt mat til dere, sa jeg stolt. Da kalte han på resten av banden så alle fikk le av meg samtidig. Jeg ble spurt om jeg var ute etter å ta livet av dem ( ja, ja! skulle jeg svart), eller om jeg ikke visste at den soppen var giftig? God art skulle være en art som var lett å gjenkjenne og vanskelig å forveksle med andre hvis jeg forsto dem rett. Det gjorde jeg ikke, og det gjør jeg fortsatt ikke, bare så de vet det. Jeg er ingen lettfornærmet kvinne, og hevngjerrig er jeg heller ikke, selv om jeg kan være litt spontan. Det var ikke derfor det ikke ble noe nattakos på gubben i dobbeltsengen. Hodepine er hodepine. Men gubben selv? Han er lett å fornærme, han: En kveld lurte jeg meg inn i armkroken og sa at jeg ikke hadde hodepine. Men han var mest opptatt av soppsesongen. Den verste i århundret, snøvlet han. Jeg skjønte at han gråt. Snill og forståelsesfull som jeg er, ville jeg jo gjerne trøste: Nei da, vennen. Vi har jo bare vært i dette århundret i snaue syv år; det kommer sikkert verre sesonger senere. Da tok han med seg dynen og la seg på sofaen i stuen. Men det er lenge siden nå. Forleden hentet han en flaske øl og åpnet TV-en for damehåndball. Det er kanskje håp? Bodil 6 SN - 1/2008

7 Høstsopptreff 2008 i Vikersund September Annonse Arrangeres på Tyrifjord Hotell av Eiker Soppforening Bindende påmelding innen 1. juli ved innbetaling av deltakeravgift kr. 400,- til konto Adresse: Sopptreff 2008, Else Wiborg, 5. Bera Terrasse 12 C, 3026 Drammen. Husk å oppgi navn og adresse og. adresse hvis du har. Trenger du flere opplysninger kan vi nås på sopptreff@nsn.no eller telefoner: Berit Krømer , Else R. Wiborg eller Hotellreservasjon må foretas av hver enkelt deltaker med hotellet direkte innen 1.juli. Tyrifjord Hotell. P.b. 172, 3371 Vikersund, Tlf , hotell@tyrifjord.no Web-adresse: Priser: Pr. person i dobbeltrom kr ,- Pr. person i enkeltrom kr ,- Pr. person i 3.sengs rom kr ,- Klarer på forhånd hvem du vil dele rom med og at dere er enige. Prisen omfatter: Overnatting fredag til søndag Aftensbuffet fredag Middag lørdag kveld Frokostbuffet lørdag og søndag Smøring av nistepakke med påfylling av kaffe/te i egne termoser lørdag og søndag Kaffe/te tilgjengelig under møte alle dager Fri parkering ved hotellet Fri benyttelse av hotellets badstuer Transport: Hotellet ligger kun 2 min. med transport fra bussterminalen i Vikersund. Hotellet henter gjerne enkeltgjester gratis i Vikersund, ring hotellet for forhåndsavtale. For de som ikke bor på hotellet: Aftenbuffet fredag kr. 395,- Middag lørdag kr. 425,-. Dagpakke kr. 425,-, som inkluderer smøring av nistepakke med påfylling av kaffe/te på egne termoser, kaffe/te SN under - 1/2008 møter, fri benyttelse av badstuer og fri parkering. Mer om treffet vil du finne på etter hvert som bitene faller på plass. 7

8 Nytt fra Forbundsstyret Gladnyheten denne gangen er at forbundet har tilsatt ny daglig leder. Hun heter Trine Marianne Holm, er 40 år, og har bakgrunn blant annet fra Universitet i Oslo hvor hun avlegger mastergradseksamen i limnologi (læren om ferskvannsbiologi og -kjemi) i disse dager. En nærmere presentasjon vil komme i neste nummer av Sopp og nyttevekster. Årets Vintersopptreff gikk av stabelen med ca. 140 deltagere, og her ble det som vanlig presentert flere nyheter. Blant annet ble riddermusserongen friskmeldt som matsopp (se redegjørelse under spalten Nytt fra forum for soppsakkyndige). En debatt omkring den elendige soppsesongen i Sør-Norge førte til flere hypoteser, men ingen endelige svar. I følge svenske og danske deltagere var sesongen tilsvarende dårlig i nabolandene, og vi er alle spent på hva neste års sesong bringer. Har soppmycelet i jorda tatt skade av det langvarige regnet ( druknet ) eller starter vi på ny frisk neste sesong? Deltagerne ble også invitert av Den norske soppnavnkomiteen til å sende inn forslag på norske navn for sopparter funnet i Norge som tidligere ikke har slike. Invitasjonen går til alle, så savner du et godt norsk navn på en sopp, så send forslag på e-post til forbundet, eller til meg. Studieforbundet Natur og miljø har sendt oss en oversikt over kurs som ble holdt i 2007 med støtte fra studieforbundet. I alt ble 13 kurs støttet, hvorav to var nyttevekstkurs og resten var soppkurs på forskjellige nivåer. Foreningene mottok støtte fra studieforbundet på i alt kr Det forbundet som mottok overlegent mest av studiemidlene var Norges Jeger- og Fiskerforbund som mottok vel 1 mill. kr., tett fulgt av Norsk Kennel Klub, med 4H Norge et langt stykke bak på tredjeplass. Mattilsynet har nå i brevs form påtatt seg ansvaret for at kvaliteten på kommersielt omsatt sopp er tilfredsstillende det gjelder både tørket sopp, sopp konservert på annen måte, og frisk sopp omsatt i butikker og på restauranter. Men Mattilsynet anerkjenner fra nå av intet ansvar for om sopp som omsettes eller leveres til restauranter er giftig eller ikke, idet det ikke lenger vil ha noe å gjøre med autorisasjon av soppsakkyndige. Helt fra 1953, da Sosial- og helsedirektoratet opprettet en Prøve for godkjenning av soppkontrollører, har det offentlige støttet utdannelse av soppkontrollører ved å bidra til en offentlig eksaminasjon - fordi man innså behovet for autoriserte soppkontrollører. Prøven, som i dag går under navnet Prøve for soppsakkyndige, er blitt offentlig støttet i mer enn 50 år, først av Helsedirektoratet, siden av Statens Næringsmiddeltilsyn og fra 2004 av - til nå - av Mattilsynet. Forbundet er i dialog med Mattilsynet omkring disse forholdene, men må trolig også gå runder med Helsedirektoratet. Neste begivenhet på programmet er årsmøtet den 19. april etterfulgt av et foredrag om nyttevekster og med omvisning i nyttevekstavdelingen og fjellhagen i Botanisk hage, Oslo søndag 20. april. Årsmøtepapirer vil som i fjor bli sendt elektronisk til medlemsforeningenes ledere eller kan fås ved henvendelse til vår daglige leder på kontoret i Oslo. Jeg vil ønske vel møtt til årsmøtedelegatene og til alle andre som er medlemmer av en sopp- og nyttevekstforening (og derved i forbundet) som ønsker å delta! Gro Gulden, forbundsleder AGARICA Tegn abonnement på forbundets nye tidsskrift Agarica! For mer informasjon se 8 SN - 1/2008

9 SN - 1/2008 Fra topp venstre: Silkekjuke, foto: Anne Molia. Teglkjuke, foto: Per Marstad. Vinterstilkkjuke, foto: Per Marstad. Knivkjuke, foto: Kristin Vigander. Rødrandkjuke, foto: Per Marstad. Granstokkjuke, foto: Anne Molia. Tjærekjuke, foto: Per Marstad. Sinoberkjuke, foto: Kristin Vigander. 9

10 Knuskkjuke Fomes fomentarius brukt til tøy Knuskkjuke er en snyltesopp som vokser på løvtrær, hovedsaklig bjørk, og forårsaker råte i veden. Fruktlegemet er hovformet med et hardt porelag på undersiden. Knusk ble i tidligere tider brukt sammen med ildstål eller svovelkis og flint eller kvartsitt til å gjøre opp ild. Den eldste sikre knusken jeg kjenner til er fra et myrfunn i Danmark fra 200-tallet. Her er knusk funnet sammen med fyrtøyet, som er av skandinavisk type. Det var i bruk i Norge til fyrstikkene kom, og ifølge Høegh (1974) brukte en mann i Forsand i Rogaland knusk til å tenne opp med så seint som fram mot Når man slår karbonrikt jern over en skarp flint kommer det gnister. Treffer de den tørre knusken begynner den å gløde og derfra kan man overføre gloen til annet brennbart materiale. Det er det filtaktige soppkjøttet i knuskkjuken som brukes til å lage knusk. Inni soppen finner vi tidligere års harde sedimentære porelag. Over disse lagene (hovedsakelig) ligger det filtaktige stoffet. Det er temmelig hardt langs yttersiden, og tykkest i toppen. Det skjæres ut og tenner først etter at det er lutet og banket mykt. Jeg har laget knusk til opptenning i mange år og har etter hvert gjort noen erfaringer. Det ene er at man kan lære seg å se på soppen om det er mye soppkjøtt i den. De kjukene som har en myk kul i toppen har mest soppkjøtt. Jeg fant også ut at kjøttet kan dras ut til dobbel størrelse dersom man skjærer 2 mm tykke skiver vannrett av soppkjøttet i toppen. Dette kan man gjøre når soppen er helt fersk og kjøttet fremdeles er fuktig. Man sitter da igjen med brune skiver som lett kan forveksles med porøst semsket skinn. Metoden med å dra ut soppkjøttet til store flak mente jeg måtte være den de brukte i Øst-Europeiske land når de laget hatter og annet tekstilt materiale av soppen. Det var likevel vanskelig å forstå hvordan man kunne få store nok flak siden det kun er det mykeste kjøttet i toppen jeg har klart å dra ut. I utgangspunktet tenkte jeg at de måtte ha ekstremt store kjuker. Det fristet å finne ut mer om dette. Om man brukte knuskkjuke til tekstiler i Romania visste jeg ikke, men jeg ringte min venninne Silje Bartha Landa som kommer fra Odorhei i Romania for å spørre. Jo da - hun kjente til den slags produksjon. Hell og lykke! Nå hadde jeg en unik sjanse til å finne ut mer. Til alt overmål skulle familien dit i julen og da kunne hun kjøpe noe for meg. De skulle uansett på besøk i byen Korond der hun kjente til en produsent, så det passet perfekt. Det følgende har jeg fått vite gjennom Silje, som også har vært min tolk på telefonen til Romania. Byen Korond ligger midt i saltdistriktet i Harghita fylke i Transilvania-regionen, nord for Karpatene. Mange av innbyggerne her livnærer seg ved å selge husflidsprodukter, og bodene står side ved side langs gatene. Byen er særlig kjent for keramikk og porselenproduksjon, men man finner også andre husflidsprodukter av tre, tekstil, pilefletting med mer. I denne byen bor Fabiab Bógos Árpad. Han er en ELLEN BØE NEDREHAGEN 10 - ellen.nedrehagen@ark.museum.no SN - 1/2008

11 Knuskkjuke Fomes fomentarius. Foto: Ellen Bøe Nedrehagen To hatter og forfatterens nye håndveske. Foto: Terje Tveit, AmS SN - 1/2008 Duken: Duk laget i Ungarn av knuskkjuke. Foto: Lisbet Bråthe Tverrsnitt av knuskkjuke. Tegning av Aasne Aarhus fra VåreNYTTEVEKSTER nr.3/

12 av de etter hvert få håndverkerne som fremdeles lager ting av knuskkjuke. Vår, sommer og høst samler han og familien sopp som de arbeider med utover vinteren. Soppene de bruker vokser på over 100 år gamle bøketrær, og de må et godt stykke ut av byen for å finne dem. Kjukene de bruker er på størrelse med et halvt brød, noen ganger litt større. Soppene ligger lagret til det begynner å vokse en annen (ikke navngitt) gul sopp på utsiden. Det er da de er best å arbeide med, forteller han. Varmt vann slås over soppene, og de ligger til de er bløtt opp. Deretter legges de i plastpose i to timer for å lett kunne ta av skallet. Soppkjøttet trekkes av porelaget i soppen ved at man tar grep i nedre kant av kjuken og drar oppover mot toppen. Det fuktige soppkjøttet dras så utover til man får store stykker. Når man lager hatter trekkes soppkjøttet over hatteformer av bøk. Produktene pyntes med mønstre av ulikt slag. Typiske mønstre som blad, blomster eller ruter preges inn i det fuktige sopptøyet, eller sopptøy-figurer klippes ut og limes på til pynt. Et kullfyrt strykejern brukes til å svi overflaten på sopptøyet slik at det blir mørkebrunt. Av dette klippes strimler som flettes til bånd, til kanter og annen pynt. Limet som benyttes er beinlim blandet med mel. Denne blandingen brukes også til å stive opp materialet om nødvendig, for at det skal holde formen når det tørker. Men tøyet faller sammen i vann, så hattene er ikke egnet for vått vær. Siden klimaet i dette området er temmelig tørt så har ikke det vært noe problem. Teknikken har lang tradisjon og går i arv fra generasjon til generasjon. Tradisjonelt var det hatter man laget av knuskkjuke, mens man i dag også lager andre ting beregnet for salg. Det er fascinerende å tenke på hvordan mennesker har spesialisert seg på å utnytte veksters egenskaper. I dette tilfellet til å lage tøy av sopp. Nå gjenstår det å prøve ut denne metoden for å se om den er brukbar under norske forhold. Den beste måten å overføre slik kunnskap på er gjennom handling. Da unngås misforståelser, og metoden sitter både i hender og hode. Kan hende det blir en ferietur til Romania med demonstrasjon av bruken av knuskkjuke på programmet i nærmeste framtid! Takk til Silje for hjelpen med informasjon om bruken av knuskkjuke. Litteratur: Høeg OA, Planter og tradisjon. Universitetsforlaget. 751 s. Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tel: Hjemmeside: - E-post: post@rolv.no 12 SN - 1/2008

13 Annonse Russula-treff i Fredrikstad september 2008 Påmelding innen 1. juli til Fredrikstad Soppforening ved Øyvind Weholt oyw@cowi.no Tlf.: eller Rolf Hermansen rgh@cowi.no Tlf.: Deltageravgift kr 400 betales til konto innen 1. august Hver enkel deltager tar kontakt med Hotel Victoria direkte. Tlf.: resepsjon@hotelvictoria.no Pris pr. person pr. døgn dobbeltrom inkl. frokost er kr. 750, enkeltrom kr 895 Middag fredag: kr 165 pr. person eks. drikkevarer. Festmiddag lørdag: kr 425 pr. person eks. drikkevarer. Selvsmurt lunsjpakke inkl. kaffe/te i medbrakt termos: kr 70. Alternativ rimeligere overnatting i Fredrikstad: Gamlebyen pensjonat AS, Tlf.: post@gamlebyen-pensjonat.no Mer om treffet vil foreligge senere og vil kunne fås på henvendelse. SN - 1/

14 Kjuker du kan lage papir av Å lage papir av kjuker er en spennende, kreativ og billig hobby. For den som er interessert i vedboende sopper gir den et godt innblikk i karakterer og kjennetegn for slekter og arter. Man kutter over soppene, lager passelige biter til matmølla, og ser fort om det dreier seg om en ett- eller flerårig kjuke (se fig. s.17). Man ser den innvendige fargen, og man lærer seg hyfesystemene - ja, kanskje også litt terminologi! For mange kan dette være en fin tilnærmingsmåte for å lære seg denne gruppa av sopper. Hvorfor egner enkelte arter av kjuker seg, og andre ikke? Kjukers oppbygning kan kort beskrives som et fruktlegeme der porelaget (soppens hymenium) er lokalisert på soppens underside. Dette er selve formeringsorganet/den sporedannende delen av soppen. Porene kan være store eller små, labyrintiske til utdratte, eller skivelignende. Innmaten til soppen kalles kjøtt (context), og denne kan ha forskjellige farger og sjiktninger; avhengig av om soppen er etteller flerårig. Soppens overside kan ha forskjellige farger, teksturer og strukturer (f. eks. soneringer). Kjukene er vedaktige til korkaktige, fra seige til harde eller mjuke. De flerårige kjukene er som regel harde. Alle kjuker er spredningsorganer, og består derfor alltid av generative hyfer slik som alle fruktlegemer av sopp gjør. Disse generative hyfene aleine gir ingen papirmasse (en type hyfer, altså bare generative hyfer, kalles monomitisk hyfesystem). Mange arter har i ANNE MOLIA - anne.molia@nhm.uio.no 14 SN - 1/2008 Silkekjuke. Trametes versicolor. Foto: Anne Molia.

15 tillegg til disse generative hyfene skjeletthyfer og/eller bindingshyfer (se Ryvarden & Gilbertson s ). Har de generative pluss ett annet hyfesystem kalles det dimitisk. Er alle tre hyfesystemer til stede kalles det trimitisk. Noen få unntak til regelen om at di- og trimitisk hyfesystem gir papir finnes, men den er et godt utgangspunkt for forsøk. Hvilke kjuker kan brukes? Start med vanlige kjuker som er lette å lære seg. Lær deg kjukene først slik at du ikke kommer i skade for å høste sjeldne og kanskje rødlista arter. Det er veldig ofte disse vanlige, store kjukene som gir flottest papir. Og det er her det er mest å hente mengdemessig. Ikke høst av resupinate kjuker, dvs. tiltrykt til underlaget uten konsollforma hatt. Her er det lite å hente, og mange arter er sjeldne og rødlista. Slekter av kjuker har samme type hyfesystem, så er en art innen slekta sjekka ut kan man anta at de andre artene innen samme slekta kan benyttes. Her kommer en kort beskrivelse av seks arter og to slekter av kjuker som gir flott papir med forskjellige farger og strukturer. For å finne ut om det er mulig å finne de forskjellige artene der du bor, søk i soppherbariets database: Knivkjuke Piptoporus betulinus Knivkjuke er ei ettårig, relativt stor, tung og mjuk kjuke som vokser på bjørk. Fasongen er nyreforma med rund hattekant. Fargen er hvit inni, den har hvitt, småpora porelag, og en tynn, brun- hvitaktig skorpe. Papiret blir lyst, til nesten hvitt. Hvis du fjerner skorpa vil du få et kritthvitt, veldig glatt og delikat papir. Papir av knivkjuke ser du i ramma på side 48. Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola Rødrandkjuke er flerårig, og den vokser på flere slags substrat av både lauv- og bartrær. Vanligst er den kanskje å finne på gran. Kjuka kan bli veldig stor når den blir gammel, og kan måle over 1/2 meter i tverrmål + (se fig. side 16) etter tverrmål. Den har gult porelag, og kjøttets farge er fra relativt lyst til mørk sennepsgult, avhengig av kjukas alder (det blir mørkere med åra). Kjuka kjennes også lett igjen på dufta som er noe behagelig/ubehagelig fruktaktig. Fargen på papiret blir som kjøttets farge, lysere eller mørkere sennepsgult. Papir av rødrandkjuke ser du i ramma på side 4. Knuskkjuke Fomes fomentarius Knuskkjuke er flerårig, vokser på lauvtrær, og er vanligst å finne på bjørk. Soppen er tydelig hovforma, middels stor, og oversida er konsentrisk fura, se forsida. Dette er, sammen med knivkjuke og rødrandkjuke, en av våre vanligste sopper (alle tre er lette å lære seg) og som alle gir flott papir. Knuskkjuka gir brunt papir da den har brunt kjøtt. Bruker man bare soppkjøttet (knusken) og maler dette lenge vil jeg tro at papiret blir glatt og skinnaktig som knusk-stoff. Papir av knuskkjuke ser du i ramma på side 37. Flatkjuke Ganoderma applanatum Flatkjuke er ei flerårig kjuke som vokser på lauvved, oftest edellauvtrearter. Flatkjuka kan bli meget stor, og flere eksemplarer vokser ofte sammen til store flak. Fasongen er konsoll-/nyre-/halvsirkelforma. Skorpa er gråbrun, men farges ofte kanelbrun av sporene som legger seg på hattoversiden ettersom det forekommer motsatt ladning mellom sporer og skorpe. Porelaget er brunt, men poremunningene er hvite. Ved trykk vil poremunningene også bli brune. Kjøttets farge er brunt på unge eksemplarer, hvitt på gamle. Gamle og unge kjuker gir derfor veldig forskjellig farge på papiret, se fig. s.17. Uansett alder på kjuka viser papiret tydelig de lange porerøra. Dette synes best på det lyse papiret. Ganoderma er ei lita slekt i Norge med bare tre arter. I tillegg til flatkjuke bør også lakk-kjuke G. lucidum SN - 1/

16 nevnes. Dette er ei meget karakteristisk kjuke som er lett å lære seg, og som gir nydelig papir. Papir av flatkjuke ser du på neste side. Sinoberkjuke Pycnoporus cinnabarinus Dette er ei ettårig kjuke som vokser på lauvtre, oftest bjørk, og gjerne på små dimensjoner. Den vokser eksponert, og er lettest å finne på snauhogster, i rydda strømgater, veikanter og lignende. Den er konsoll- /muslinglignende og har en karakteristisk sterk oransjerød /sinoberrød farge, og er lett å lære seg på grunn av dette. Papiret blir ikke så fargesterkt som sjølve kjuka, men mer dempa og lysere oransje. Papir av sinoberkjuke ser du i ramma på side 45. Teglkjuke Daedaleopsis confragosa Denne kjuka vokser oftest på selje, men også på andre lauvtre. Den er ettårig, halvsirkelforma (til rund), tynn og som regel med skarp kant. Porene er utdratte, og konsistensen er korkaktig. Fargen er gjennomgående teglsteinsrød og hatten er konsentrisk fura. Denne kjuka gir et flott teglsteinsfarga. Papir av teglkjuke ser du i ramma på side Polyporus-artene Dette er ettårige kjuker, og de aller fleste har midtstilt stilk. Noen rødlista og sjeldne arter finnes innen slekta, men grovporet vinterstilkkjuke P. brumalis, finporet vinterstilkkjuke P. ciliatus, svartstilkkjuke P. melanopus, skjellkjuke P. squamosus, trompetkjuke P. tubaeformis Diger rødrandkjuke Fomitopsis pinicola på gran i Sverige. Målestokken heter Saga Cronberg. Foto: Kåre Homble. og sokkjuke P. varius kan trygt plukkes og brukes. De vokser som regel på falne greiner og stammer av lauvved. Skjellkjuka er ei mye større kjuke enn de andre, har ikke midtstilt feste til substratet, og vokser på grøvre dimensjoner og sjelden på kvister. Om det lar seg gjøre å lage papir av skjellkjuke vites ikke i skrivende stund, men prøv da vel, og meddel tidsskriftet! Jeg har bare prøvd finporet vinterstilkkjuke, og det gav et lyst, rispapirtynt papir. Lekkert! Papir av vinterstilkkjuke ser du i bakgrunnen på side 6. Trametes-artene Alle Trametes-arter gir veldig fint papir. Men det er én ulempe med dem; de inneholder veldig ofte insekter som spiser opp hele soppen hvis du ikke har forbehandla dem skikkelig, se under. Trametes-artene er ettårige sopper, tynnkjøtta, små, men ofte mange sammen (taksteinslagte). Beltekjuke T. ochracea (papir av beltekjuke ser du i ramma på side 2-3), silkekjuke T. versicolor og raggkjuke T. hirsuta er de tre vanligste og beste representantene. Fløyelskjuke T. pubescens er ekstra utsatt for insekter, og bøkekjuke T. gibbosa sjelden på grunn av at substratat er sjeldent i Norge. Denne var tidligere rødlista, men er tatt ut etter siste revidering. Andre arter som kan nevnes fordi de er vanlige og/eller lette å lære seg er vedmusling Gloeophyllum sepiarium som vokser eksponert, på gran - på levende ved (ofte på granstubber), og som gir et brunt papir. Duftkjuke Gloeophyllum odoratum, som også er en granart som vokser på stubber og lignende, men ikke riktig så lysåpent 16 SN - 1/2008

17 Flatkjuke Ganoderma applanatum. Foto: Per Marstad. I midten tverrsnitt av gammel og ung flatkjuke med tydelige tilvekstsoner. Foto: Anne Molia. Til høyre papir av flatkjuke, øverst gammel og nederst ung kjuke. Foto: Anne Molia. som vedmuslingen, gir også brunt papir. Papir av duftkjuke ser du i ramma på side 47. Og så har vi eikemusling Daedalea quercina. Denne vokser på levende eik, og er vanlig i eikas utbredelsesområde. Den gir et glatt, beige papir, og strukturen virker nesten hanskemykt. Både tekstur og farge er spesiell, og papiret ligner ingen av de andres. Rottjuke Heterobasidion annosum gir et lyst gulaktig papir. Papir av rotvkjuke ser du i ramma på side 46. Hvordan behandle kjukene etter plukking. Det er fullt mulig å bruke ferske kjuker til papirlaging. Det vanligste er å kutte soppen opp i passelige biter, det vil si terninger for tjukk-kjøtta arter. Bruk kniv, sag eller dansk rugbrødkutter hvis du er så heldig å ha en. Bruk så soppen til papir som fersk, eller tørk soppen på ei sopptørke eller en annen varmekilde. OBS: Husk brannfare! Det er viktig at soppen blir helt tørr slik at den ikke mugner ved lagring. Etter tørking bør (les: skal) soppen ei uke i fryseboksen. Tørk på nytt etter oppholdet i fryseren, og legg soppen på tette glass eller plastbokser. Husk å merke soppen slik at du ikke går i surr med hvilken art det er du har. Når det gjelder Trametes-artene så kan man godt ta to runder i fryseren med tørking imellom. De er veldig utsatt for insektangrep, og det anbefales ikke å bruke ferske. I så fall bør det ferdig tørka papiret få en omgang eller to i fryseren. Til slutt vil jeg si at det gjør ingen ting om du ikke er sikker på artene. Om du feilbestemmer en art, eller om du blander arter med eller uten vilje gjør ingen ting. Hvis du har kjuker med riktig hyfesystem så blir det papir av det. Men det er artig i starten, og for å bli kjent med resultatet av forskjellige artene, å lage ensarta papir. Hvis du lager papir av flere forskjellige arter er det helt vanlig å spare alle restene og til slutt lage restepapir. Dette blir ofte det flotteste av dem alle. Lykke til! Litteratur Hyfesystemer: Ryvarden, L & Gilbertson, P.L. European Polypores Vol 1 og 2. Breitenbach, J & Kränzlin, F. Fungi of Switzerland, Volume 2. Non gilled fungi. Papirlaging: Fra sopp til papir. 15 kjuker til bruk i papirproduksjonen. Kompendium v/ Trine Parmer. Fra sopp til papir. 15 kjuker til bruk i papirproduksjon. 130 bilder. CD v/ Trine parmer. Mushrooms for Mushrooms for Dyes, Paper, Pigments & Myco-Stix by Miriam C. Rice with illustrations by Dorothy M. Beebee (2007). SN - 1/

18 Man tager hva man haver, gjerne en fin rødrandkjuke, kutter den opp i små biter og kjører disse med vann i en blender. Massen heller man i en balje, fanger det opp i en papirramme, lar vannet renne ned og vipper papirmassen over på en lakenbit. Voilá, der har du ditt første ark med soppapir! Så enkelt er det. Nå er det bare å sette i gang. Det er faktisk så enkelt, men jeg vil nyansere prosedyren noe. For det første gjør det en forskjell om du har fersk eller tørket sopp. Ferske kjuker kan du benytte straks, mens tørkede biter må bløtlegges i minst 10 minutter, ellers ødelegger de blenderen. Personlig bruker jeg nesten bare tørket sopp som jeg legger i vann før jeg starter. En neve (jeg har en liten hånd) sopp has i blenderen sammen med en liter vann. Dette kjøres i 2-3 minutter til massen er finfordelt og helles så i en balje som tar minst 10 liter. Miksetiden er avhengig av hvor skarp kniven i blenderen er, hvor hard soppen er, og om du ønsker grov eller fin struktur på papiret ditt. Du kan teste massen ved å åpne lokket og kjenne på massen med fingrene. Er det fortsatt hele biter i massen kjører du maskinen en stund til. Deretter gjentar du denne prosedyren 2 ganger til. Til slutt heller du 2 liter vann i baljen. Dette betyr at innholdet i baljen er 3 never tørket, oppbløtt sopp, og til sammen 5 liter vann. Bruk lunket vann for det er mest behagelig å arbeide med. Av denne massen får du ca. 5 papirark. De første arkene blir tykkere og de siste blir tynnere. Når restmassen i balja er blitt for tynn, mikser du bare en omgang til og heller oppi. Slik kan du fortsette produksjonen så lenge du selv ønsker. Om å lage soppapir - en veiledning Før du starter, bretter du en avis på midten og legger denne ved siden av balja. Klipp en lakenbit fra et gammelt laken, fukt den og legg den oppå avisen. Fukt selve papirrammen under rennende vann. Rammen består av to deler, form og dekkel. Formen har nettingbunn som skal vendes opp og dekkelet er en åpen ramme som plasseres oppå formen. Den hjelper papiret til å holde seg på plass. Rør godt om i soppmassen med den ene hånden. Rammen holder du i begge kortsidene og fører den loddrett ned i soppmassen. Snu rammen vannrett og løft den rolig mot overflaten. La vannet renne av, og hold deretter rammen lett på skrå så enda litt vann renner av. Fjern dekkelet forsiktig med den ene hånden. Plasser formen loddrett på enden av lakenbiten. Velt formen forsiktig, men bestemt over underlaget. Trykk hardt i alle fire hjørner av formen og fjern den ved å løfte den ene kortenden raskt med venstre hånd samtidig som du holder lakenbiten nede med høyre hånd. Legg en ny, fuktet lakenbit oppå papiret. Fjern overflødig vann ved å legge en klut oppå lakenbiten og trykk forsiktig ned mot papiret. Vri opp kluten og gjenta prosedyren. Slik tørker papiret raskere. Legg en ny avis på toppen. Nå har du gjennomført hele produksjonsprosessen TRINE PARMER - parmer@eunet.no 18 SN - 1/2008

19 Forfatteren lager soppapir i det fri august 2005 og kan fortsette med å lage et nytt ark. Det gjør du ved å bygge oppå det du allerede har laget. Ny lakenbit, papir, lakenbit og ny avis. Bunken kan bli høy innen du er fornøyd med dagens produksjon. Legg hele bunken et sted som tåler fuktighet, plasser en planke eller lignende på toppen og legg på noe tungt til slutt, for eksempel en mursten. På denne måten vil avisene trekke til seg fuktigheten fra arkene. Etter noen timer, maks 12, er tiden inne for å bytte aviser. De første har gjort sin del av jobben, og du bytter nå ut alle avisene med tørre eksemplarer. Dette gjentar du til soppapiret er tørt. Det tar ca. 2 døgn. Nå kommer det morsomste, nemlig å løsne papiret fra lakenbitene. Trekk forsiktig utover i begge langsidene på lakenbiten samtidig og deretter gjør du det samme på begge kortsidene. Lakenbiten er elastiske - det er ikke papiret. Slik løsner du papiret uten å ødelegge det. For å få glatt, flatt papir, kan du gjerne legge arkene i press noen dager. Nå er papiret klart til å brukes. Inspirasjon til hvordan din kreativitet kan benyttes får du i en annen artikkel i dette nummeret. Selv om produksjonsprosessen er enkel, kan det lønne seg å følge et kurs i å lage soppapir. Kjukene oppfører seg nemlig forskjellig og byr på ulike utfordringer når det gjelder å lage fine, hele papirark. Spørsmål om kurs kan blant annet rettes til meg. SN - 1/

20 Fiolett, gult, grønt, brunt og svart - fargene får vi fra kjuker Det er spennende å gå på jakt etter kjuker, ettersom tilsynelatende kjedelige grå og brune arter inneholder pigmenter som gir oss både fiolett og knallgult på ullgarn og silke - bare vi kjenner oppskriften. De fleste kjuker kan samles til alle årstider, så enten det er en varm sommerdag eller full vinter så har du et mål for soppturen. Utbredelsen til de forskjellige kjukene kan du finne ved å søke i Norsk SoppDatabase. Innledning Blant de mange kjuker som finnes i landet vårt egner noen seg som fargesopper, men langt fra alle. Hvitråtesoppene egner seg som regel bedre enn brunråtesoppene. For å få mest mulig fargestoff fra kjuker er det vanlig å koke dem ut i et basisk miljø. Kjuker inneholder også tanniner (garvestoffer) som kan påvirke fargeresultatet særlig ved bruk av jernbeis. Jeg har valgt ut noen kjuker som jeg og andre soppfargere har oppnådd gode resultater med. Jeg har valgt ikke å ta med generelt stoff om soppgruppen, men gir en kort beskrivelse av fargesoppene. Generelle opplysninger om hvordan man går frem ved beising og farging finnes i egne faktabokser. Vanligst farger man løs ull eller spunnet ullgarn, men også silkestoff og -garn egner seg godt. Stort sett må man bruke dobbelt så mye sopp når man farger silke som ull. Oppskriftene er beregnet for ull/garn. Noen av kjukene krever imidlertid en behandling som fraviker fra den generelle, og dette er anmerket i teksten. Kanelkjuke Hapalopilus nidulans - gir fiolett Kanelkjuke er en ettårig, myk, liten og brun til gulbrun (kanelfarget) sopp. Som ung er den fløyelsaktig filtet, men blir snart glatt. Porelaget er brunt med små kantete poreåpninger. Størrelsen varierer fra knøttsmå, 1 cm store (dem finner man flest av) og opptil 15 cm store eksemplarer. Er du i tvil om det er riktig art, dryppes en dråpe salmiakk på soppen. Hvis det er kanelkjuke blir flekken øyeblikkelig fiolett. Kanelkjuke er en ettertraktet fargesopp da den gir fiolett farge. Hele 20 % av soppen består av polyporsyre, som i et basisk miljø gir den fiolette fargen. Kanelkjuke vokser vanligst på løvtrær (hassel Corylus avellana, rogn Sorbus aucuparia, bjørk Betula spp.), men er også funnet på gran Picea abies. Den er vanlig noen steder i landet, særlig i Østlandsområdet, andre steder sjelden. Oversikt over funnsteder finnes i Norsk SoppDatabase (www. nhm.uio.no/botanisk/sopp). Siden kanelkjuke inneholder mye pigment, er 15 g tørr sopp til 100 g ull/garn tilstrekkelig for å få en fin fiolett farge. 1. Soppen finknuses/rives på muskatjern og kokes i litt vann i ca. 10 min. Soppsuppen er brun. 2. Tilsett 10 ml husholdningssalmiakk (suppen skifter farge til fiolett) og mer vann. 3. Fargebadet koker ¾ time, avkjøles. 4. Fuktig ull/garn legges i badet hvor ph bør være Badet varmes opp til 80 C, og temperaturen holdes der i ca. en time. Er man imidlertid fornøyd med fargen etter 15 min, kan garnet legges over i rent vann (80 C) og ligge der fargetiden ut. 6. Garnet avkjøles, skylles og tørkes. ANNA-ELISE TORKELSEN - 20 SN - 1/2008 a.e.torkelsen@nhm.uio.no

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 -

Creativ Candles. Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING. Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Creativ Candles Lysstøping NORSK BRUKSANVISNING Produktnummer: 3041 Bruksanvisningens versjonsnummer: - 1 - Velkommen som kunde av teknotorget.no og eier av Creativ Candles fra Joustra! Vi takker for at

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:

Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: -Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Tema: Sannsynlighet og origami

Tema: Sannsynlighet og origami Tema: Sannsynlighet og origami Aktiviteter: Møbiusbånd Håndtrykk Hotell uendelig Papirbretting Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Papirstrimler Saks Papir og blyant Origamipapir, eller farga A4-ark Anskaffelse

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no

Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1432 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Referat fra FFS-treff 27. april 2013 i Elverum 10.00-16.00 I år var det region

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem. OPPSPENNING AV LERRET tekst og foto An Doan Nguyen Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel. 23 32 69 40 www.kem.no 1. Sørg for at utstyret er lett tilgjengelig. Oppspenningstang,

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 3 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader.

Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. 1 Forhuden hos hunder er nærmest som en pelskledd lomme som beskytter hundens penis mot kulde og skader. Når hunden går i gjørme og tett høy vegetasjon blir forhuden utsatt for både skitt og bakterier.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb

ONNERVANNSPOSTEN. Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Formannens hjørne: Hei alle medlemmer av Kristiansand dykkerklubb Postboks 1077,Lundsiden 4687 Kristiansand Org nr 983 100 368 Bankgiro 3060 21 30319 Utgave februar 2013 Innhold: Formannens hjørne Innkalling

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

MØTEPROGRAM 2013/2014

MØTEPROGRAM 2013/2014 MØTEPROGRAM 2013/2014 TELEMARK BOTANISKE FORENING BLOMSTERMINNER I ØSTERLED OG SYLTETØYKVELD v/ Bård Haugsrud Mandag 21. oktober kl. 18.30 på Mule Varde Møteansvarlig: Trond Risdal Bård Haugsrud viser

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Kari og Kjell Risvik Originaltittel: Brida 1990, Paulo Coelho 2008, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Kari og Kjell Risvik Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Hvorfor bøyer fyrstikken seg når den brenner?

Hvorfor bøyer fyrstikken seg når den brenner? Hvorfor bøyer fyrstikken seg når den brenner? Innlevert av 5a ved Jar skole (Bærum, Akershus) Årets Nysgjerrigper 2016 NYSGJERRIGPER 2016 5A Vi er 5A på Jar skole. Vi er 28 elever i klasse, 12 jenter og

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2018. Hei alle sammen! Håper dere alle har kost dere og hatt en nydelig påske! Utrolig kjekt å se alle barna igjen, vi merket stor utvikling hos mange barn, både språklig

Detaljer

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner

Kaffe-Espresso-Bar. (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Kaffe-Espresso-Bar (cb 174) Generelle sikkerhets instruksjoner Les instruksjonene nøye før du tar i bruk maskinen, og spar på denne. Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Stillasguide for TG og Lignende

Stillasguide for TG og Lignende Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?

Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

KIVIK sofaserie KJØPEHJELP. MODELLER: Fotskammel med oppbevaringsrom 1-seters seksjon Sjeselong 2-seters sofa 3-seters sofa Hjørneseksjon

KIVIK sofaserie KJØPEHJELP. MODELLER: Fotskammel med oppbevaringsrom 1-seters seksjon Sjeselong 2-seters sofa 3-seters sofa Hjørneseksjon KJØPEHJELP KIVIK sofaserie MODELLER: Fotskammel med oppbevaringsrom 1-seters seksjon Sjeselong 2-seters sofa 3-seters sofa Hjørneseksjon Avtagbart trekk Velg trekk Vaskbart trekk Vaskbart trekk Kjemisk

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Å lage sitt eget papir

Å lage sitt eget papir SIRKELS papirskole: Å lage sitt eget papir Å BAKE SITT EGET brød eller brygge sitt eget øl er populært, selv om utvalget av begge deler ellers skulle være godt nok, i hvert fall i spesialbutikker. Det

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00

Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00 Norges sopp- og nyttevekstforbund/forum for soppfargere Frederik A. Dahls vei 20 1430 Ås e-post: post@soppognyttevekster.no Referat fra FFS-treff 18. april 2015 på Ringerike 10.00-16.00 I år var det region

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

MELD DERE PÅ NORGES MORSOMSTE RESIRKULERINGSKONKURRANSE! AKSJONALUMINIUM.NO

MELD DERE PÅ NORGES MORSOMSTE RESIRKULERINGSKONKURRANSE! AKSJONALUMINIUM.NO MELD DERE PÅ NORGES MORSOMSTE RESIRKULERINGSKONKURRANSE! AKSJONALUMINIUM.NO På kino 21. september VISSTE DU DETTE OM ALUMINIUM? BLI MED PÅ AKSJON ALUMINIUM! Vi inviterer alle klasser i hele Norge til å

Detaljer