Naturkart for Hvalstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Naturkart for Hvalstad"

Transkript

1 KART I BAKPERMEN! Naturkart for Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen på Hvalstad Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

2 Innhold Biologisk mangfold...3 Naturkartene...3 Hva er et vegetasjonskart?...3 Post 1 Gråor- heggeskog...4 Post 2 Mjødurt i fukteng...6 Post 3 Åkerkant...7 Post 4 Gammel hagemark med edelløvtrær Post 5 Liten dam Post 6 Kantvegetasjon...12 Post 7 Åkerholme Post 8 Rik eng Post 9 Bjerkeallé Post 10 Styvingstrær Vegetasjonskart med natursti Treslag i området Ordforklaring Jordstengel - underjordisk del av stengel (ikke rot). Kjertel - et lite organ som skiller ut stoffer. Kjertelhår - hår med klebrig, ofte kuleformet spiss. Sambu - både hann- og hunnblomster på samme plante. Særbu - hannblomster på noen planter. Hunnblomster på andre. Kronblad Begerblad Pollenbærer Blad Stengel Takk En stor takk til alle som har bidratt i arbeidet med dette heftet! En spesiell takk til Hilde Friis Solås som har vært initiativtaker til våre naturkart, Gjermund Andersen og Elen M. Søreide Lie for faglig og administrativ hjelp og til David Keeping som har gjort layout. Vi takker også Hvalstad skole for deres hjelp, og landbrukskontoret i Asker og Bærum for finansiell støtte. Redaksjon Tekst og foto: Catrine Curle (hvis ikke annen er nevnt) Kartutarbeidelse: Jan Häusler Layout: David Keeping Kilder Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red) Norsk svarteliste Artsdatabanken. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk rødliste Artsdatabanken. Lid, J. & Lid, D. T Norsk flora. 7. Utgave ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Mossberg, B., Stenberg, L Gyldendals store nordiske flora. Norsk utgave. Gyldendal Norsk Forlag Skard, O Ville vekster: røtter i kulturhistorien. Landbruksforlaget, Oslo. Nettsider: dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

3 Biologisk mangfold Vi vil vise deg noe av den store variasjonen som finnes selv i dette lille området. I Norge finnes det så mye som ulike dyre- og plantearter. Allikevel er dette bare en liten del av alle artene som finnes i verden. På slutten av 2010 kom det en ny norsk rødliste. Dette er en liste over plante- og dyrearter som er sårbare eller står i fare for å bli utryddet. Rødlista forteller oss at de største truslene mot disse artene er arealendringer som skogbruk og menneskers utbygging. Det forsvinner et lite stykke Norge hver dag! Arter forsvinner ikke alltid med en gang selv om man ødelegger store deler av leveområdet. Men etter en tid kan artene likevel dø ut. Det er farlig å være få. Når det er få individer igjen av en art skal det bare en tilfeldighet til for at den dør ut. Det er også viktig at de områdene som er igjen er sammenhengende. Da kan dyr og planter av samme art holde kontakten med hverandre og formere seg. Men hva kan så du gjøre? Hvorfor forteller vi dette til deg? Fordi du betyr noe! Fordi hver og en av oss har et ansvar for hvordan det går med naturen vår. Vi ønsker å dele naturgleden med deg fordi: Det vi er glad i det har vi lyst til å verne om! Naturkartene Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har så langt laget 17 naturkart for områder i Oslo. Flere er underveis. DU kan laste ned heftene fra våre hjemmesider: Heftene inneholder informasjon som er bygd opp rundt et vegetasjonskart som finnes i bakpermen. Hva er et vegetasjonskart? Er ikke skog bare skog? Kan det være noe system i hvor ulike typer skog finnes? Alle ville planter lever i en stadig konkurranse med hverandre. De må konkurrere om vann og næringsstoffer til røttene sine og om å få lys til bladene sine. Den planten som er best tilpasset miljøet på voksestedet, vil vinne denne kampen. Hvilke planter som vokser i et område bestemmes av økologiske faktorer. Økologiske faktorer er f. eks. vanntilgang, klima, snødekke, berggrunn, jordsmonn og næring, og ikke minst dyr og andre planter. De plantene som vokser et sted er de som utnytter og tåler de økologiske faktorene best på akkurat det stedet. I områder som har fått utvikle seg gjennom noen hundre år, er det derfor langt fra tilfeldig hvilke planter som vokser hvor. Planter som har noenlunde samme krav til miljøet, og samtidig er tilpasset hverandres tilstedeværelse, vil vokse på samme sted. De danner det vi kaller et plantesamfunn eller en vegetasjonstype. Det er disse du kan finne igjen på vegetasjonskartet. Vegetasjonskartet kan for eksempel fortelle deg hvor du finner blåbær! Vegetasjon varierer, men ikke alltid etter skarpe grenser. Det er derfor ikke sikkert du ser noe tydelig skille akkurat der streken går på kartet. Men tenker du på områdene samlet, vil du nok se at det er forskjell på dem. Giftig/ Spiselig Noen av plantene vi finner underveis er spiselige og også veldig gode. Men vær oppmerksom! IKKE SPIS noe FØR du er HELT sikker på hva det er og at det er spiselig! Mange planter som er giftige kan ligne på spiselige planter. ISBN: Plukking Det kommer andre etter deg! Ikke plukk plantene på postene! 3

4 Post 1 Gråor-heggeskog Denne typen skog finner vi ofte langs bekker og elver der jorda til tider utsettes for flom. Gråorheggeskogen er frodig med gråor og hegg som de vanligste trærne. Strutseving, bekkeblom og hvitveis er arter vi ofte finner i denne vegetasjonstypen. Gråor Alnus incana 3 20 m. Blomstrer april mai. Vi finner den ofte langs bekkeleier og grøfter slik som her. Barken er gråaktig og ofte glatt. Bladene er spisse og dobbelt sagtannede. Treet kan ta opp nitrogen ved hjelp av bakterier som finnes i knoller på røttene. Trærne feller bladene om høsten, mens de er fortsatt er grønne. Oreraklene er blant de første blomster om våren. Hunnraklene blir til orekongler når de modnes. Engsnelle Equisetum pratense cm. Denne planten har noen bladskudd og skudd for å kunne formere seg. Grenene sitter i krans oppover stengelen. Hegg Prunus padus 3 14 m. Blomstrer mai juni med hvite vellluktende blomster i lange, hengende klaser. Vokser på fuktig jord. Heggspinnmøll spiser enkelte år opp alle bladene på trærne. De spinndekkede trærne får et spøkelsesaktig utseende, men i løpet av sommeren danner den nye blader. 4

5 Skogsivaks Scirpus sylvaticus cm. Blomstrer juni juli. Vokser på fuktig våt, næringsrik jord langs bekkeleier, dammer og grøfter. Tilhører starrfamilien. Korsknapp Glechoma hederacea 5 15 cm. Blomstrer april juni. Denne finner du gjerne langs veikanter. Tilhører leppeblomstfamilien. Støvknappene danner et kors. Den kan danne lange krypende skudd som danner røtter og gir opphav til nye planter. Vårkål Ranunkulus ficaria 5 25 cm. Blomstrer april mai. Blad hjerteformete, kjøttfulle og rundtannede. Blomster med smale og gule kronblader. Den har vært brukt til C-vitaminkilde i vårknipa. Men OBS! Dette kan være farlig da den inneholder adskillige giftstoffer! Kratthumleblom Geum urbanum cm. Blomstrer juni august. Vokser på frisk mold eller mineraljord, gjerne i kratt, som navnet tilsier. Deler av rota har blitt brukt som erstatning for kryddernellik. Frukten har et langt nebb med krok som lett fester seg til klær og pels slik at frøene spres. Hvitveis Anemone nemorosa 8 30 cm. Blomstrer april mai. Vokser på litt fuktig jord i løv- og barskog, kratt, skogog veikanter. Stengelen er ofte purpurfarget. Tre blader på stengelen. Kronbladene er hvite, av og til rødfiolett. Pollenknappene er gule. 5

6 Post 2 Mjødurt i fukteng I området her er elven demmet litt opp. Det blir fuktig og det dannes en liten dam. Fukteng er naturlig våte engsamfunn eller halvnaturlige enger. Uansett er det fuktig på grunn av lite avrenning. Vanlige arter er mjødurt, bekkeblom og sløke. Mjødurt Filipendula ulmaria cm. Blomstrer juni august. Vokser på fuktig våt moldjord. Blomstene har hvitgule begerblad og sitter i tett lang kvast. Tilhører rosefamilien. Sterk lukt. Som navnet sier, ble denne planten tidligere tilsatt mjød. Den har dessuten hatt betydning i utviklingen av aspirin. 6 Stornesle Urtica dioica cm. Blomstrer juli august. Blir vanligvis bare kalt brennesle på grunn av brennhårene som finnes på hele planten. Planten vokser på åpen, næringsrik jord og danner ofte tette bestander. Særbu. Stornesle inneholder vitamin A og C og er rik på mineraler. Unge skudd kan plukkes om våren og brukes til neslesuppe og stuinger. Prøv da vel! Skogsvinerot Stachys sylvatica cm. Blomstrer juni august. Stengel mykt håret. Hjerteformete blader. Blomstene sitter i kranser. Nederst er kransene skilt. Øverst er de formet som et aks. Krone purpurrød med hvite merker på underleppen. Planten lukter sterkt og vondt. Den har derfor vært brukt i midler mot lopper, lus og møll.

7 Selje Salix caprea 3 15 m. Blomstrer april mai. Særbu. Hannraklene er lodne og kalles ofte gåsunger. Bladene er blankt mørkegrønne over, og blekgrønne og hårete under. Trærne har vært brukt til fletting og til styving. Om våren kan du lage seljefløyter av greinene. Få hjelp av en voksen. Bekkeblom Caltha palustris cm. Blomstrer april juni. Noen steder kalles denne også soleiehov. Vanlig på våt, næringsrik jord. Den er lett å få øye på langs bekker og tjern tidlig på våren med sine skarpt gule kronblad. Frøene har flyteorgan slik at de kan spres med vann. Hele planten er giftig! Kilde: Wikipedia Post 3 Åkerkant Småsalamander Triturus vulgaris 7 10 cm. I 2004 ble det observert småsalamander i dammen her. I Norge har vi to salamanderarter, småsalamander og storsalamander. Begge står oppført i Norsk rødliste. Småsalamanderen er brun, olivenbrun, grå eller svarte med mørk strek gjennom øyet. De lever i dammer og tjern i skog, myr eller kulturlandskapet. Skarlagen vårbeger Sarcoscypha. Dette er en av de tidligste soppene på våren. Ytre del er hvitaktig og indre del er skarlagenfarget. Den lever på delvis nedgravde greiner av løvtrær i fuktig miljø. Mørkkongslys Verbascum nigrum cm. Blomstrer juli-september. Opprett, rødbrun stengel. Nedre blader eggerunde med hjerteformet bladgrunn. Blomster gule, sjelden hvite. Støvtråder fiolette. Vanlig i veikanter, åkerkanter og bryn. 7

8 Moskuskattost Malva moschata cm. Blomstrer juli september. Opprett stengel, blader med 5 7 fliker. Rosenrøde eller hvite blomster. Svak moskusduft. Gammel, forvillet prydplante som nå er vanlig i veikanter, beitemark, bryn og skogkanter. Mellomvalurt Symphytum x uplandicum cm. Blomstrer juni august. Blomsterkrone fiolett, rød eller blå. Stengel med stive hår. Bladstilk med vinger. Ganske vanlig på kulturjord. Variabel, fertil hybrid. Åkertistel Cirsium arvense cm. Blomstrer juli-september. Stengel uten vinger. Kurver eggerunde med lyst rødfiolette, duftende blomster. Behåring, bladform, torner etc er meget variabelt. Vokser i åker, veikanter, hogstfelt og andre åpne steder ofte i mengder. Strandvindel Calystegia sepium 2 3 m. Blomstrer juli-september. Krypende plante med hvite blomsterkroner. Bladene er spisse, bladgrunnen med V-formet innskjæring. Vanlig på sandstrender og som ugress i kulturlandskap. Også dyrket. 8 Fredløs Lysimachia vulgaris cm. Blomstrer juni-august. Gule blomster i spredte samlinger i bladhjørnene. Stengel opprett og rødbrun. Lansettformede blader, 3 4 i krans. Om høsten tørker stengelen og blir stående gjennom vinteren. Frøene blir ristet ut av kapselen ved hjelp av vinden. Vokser i grøfter og veikanter og fuktige steder. Planten kan brukes til farging. Fredløs ligner på den dyrkede slektningen fagerfredløs. Hvitsteinkløver Melilotus albus cm. Blomstrer juli-september. Blomster hvite, blader trekopla. Dette er en vanlig plante å finne langs veikantene.

9 Bringebærblomst Bringebær Rubus idaeus 0,5 2 m Blomstrer juni juli. Bringebær vokser på åpen nitrogenholdig jord, på hogstfelt, i veikanter og kratt. Grenene har torner som beskytter planten mot beiting. Tilhører rosefamilien. Frukten er en sammensatt steinfukt som modnes om høsten og er røde og søte. Her er det bare å plukke! Bladene kan tørkes og brukes til te. Dyrespor Det er ikke alltid så lett å se pattedyr når man er ute i naturen. De er flinke til å gjemme seg! Det er hender allikevel at man kan finne spor etter dyr. Det kan være spor i snøen om vinteren, ekskrementer fra f. eks elg eller rådyr, beitemerker på trær og busker eller bitemerker på nøtter og kongler. Noen ganger kan vi også finne hi. På bildet ser dere spor etter museganger. Musene lever under snøen om vinteren, og om våren kan dere se rester av gangene i gresset. Kanskje er dere så heldige å se en levende mus også? Fremmede arter Fremmede arter er planter og dyr som kommer fra et annet sted i verden. Der de kommer fra har de naturlige fiender. Det har de ikke alltid når de kommer til nye steder. Derfor kan de bli mange og konkurrere ut de artene som hører naturlig hjemme der de sprer seg. De aller fleste artene utgjør ingen trussel, men en del arter sprer seg ganske aggressivt. Eksempler på slike arter er kjempebjørnekjeks, brunsnegl, platanlønn og kanadagullris. Artsdatabanken har gitt ut den såkalte svartelisten. Der finner du en oversikt over innførte arter som man anser som en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge. Brunsnegl Arion lusitanicus. Denne arten blir også kalt Iberiaskogsnegl, mordersnegl og kannibalsnegl. Snegler bidrar til nedbrytning og resirkulering av plantemateriale i naturen, og er derfor en viktig del av økosystemet. Brunsneglen derimot hører ikke naturlig hjemme i Norge og har derfor ikke så mange naturlige fiender. Den formerer seg raskt og anses å være en trussel mot de naturlige artene som lever her. Den er på svartelisten. Kanadagullris Solidago canadensis cm. Blomstrer september oktober. Forvillet eller plantet på frisk åpen jord. Planten er innført som prydplante og sprer seg i tette bestander som skygger ut andre arter. Frøene har hvite hår som hjelper den å spre seg med vinden. 9

10 Post 4 Gammel hagemark med edelløvtrær Dette området er inngjerdet og brukt som beite. I motsetning til beiteområdene rundt, dominerer løvtrær her. Løvskog med mange varmekrevende treslag som alm, ask, eik, bøk og lønn, kaller vi edelløvskog. Her finner vi ikke bøk, men de andre edelløvtrærne vokser her. I tillegg finner vi morell og hassel. Kanskje finner du hasselnøtter å smake på? Disse fire plantene hører til konvallfamilien. Alle fire er giftige! Kan dere se noen likhetstrekk? Storkonvall Polygonatum multiflorum cm. Blomstrer mai juni. Ganske vanlig på frisk og kalkholdig jord i løvskog og gjengroende beitemark. Stengel rund med blad i to rekker. Blomster i knipper på 2 5. Runde blåsvarte bær. Giftig! Kranskonvall Polygonatum verticillatum cm. Blomstrer juni juli. Ganske vanlig på skyggefull kalkholdig jord i urterik skog, lunder, høystaudeeng og oppgitt slåttemark. Stengel opprett med 3 8 smale blader i krans. Grønne hengende blomster. Bær først røde, senere rødsvarte. Giftig! Morell Prunus avium 5 20 m. Blomstrer i mai. Avlangeovale blader. Bladstilk med to røde kjertler helt oppe ved bladplata. Hvite blomster, røde spiselige frukter på høsten. Hassel Corylus avellana 2 6 m. Blomstrer (rakler) allerede februar april. Bladene er hårete, avrundete, sagtannede og tilspissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Du kjenner sikkert til hasselnøtter? Se om du finner! Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 m og bli veldig gamle. Blader med 2 4 par ulike store lapper. Nøtter med skål ved grunnen. Eik er det treet i Norge som har flest arter knyttet til seg. Man regner med at minst 1500 arter av lav, mose, sopp og insekter er knyttet til eika. Derfor er det viktig å ta særlig godt vare på de som er gamle og grove. Liljekonvall Convallaria majalis cm. Blomstrer i mai-juni. Vanlig i eikebakker, urterik blandingsskog og lunder. Oftest to lansettformede blader. Kantete stengel med 6 12 klokkeformede hvite blomster som henger på en side. Lukter godt! Danner røde bær om høsten. Giftig! Maiblom Maianthemum bifolium 5 20 cm. Blomstrer mai juni. Vanlig på fuktig, litt skyggefull og mager jord. Opprett stengel med to blader. Velluktende hvite blomster. Bærene blir røde når de modnes. Giftig! Trollbær Actaea spicata cm. Blomstrer i mai juni. Ganske vanlig på skyggefull og kalkholdig jord i frodig skog, edelløvskog, bekker og rasmark. Store flikete blader. Hvite blomster. Svarte bær. Svært giftig! Skjellrot Lathraea squamaria cm. Blomstrer april mai. Rotparasitt, særlig på hassel. Denne kan du finne tidlig om våren på skyggefull og næringsrik moldjord. Stenglene er tykke og rødlige og de lyserøde blomstene sitter på en side. 10

11 Post 5 Liten dam Ved denne dammen vokser mange av de samme artene som ved post 1. Her finner du for eksempel bekkeblom, vårkål og skogsivaks. I tillegg finner du disse artene: Firblad Paris quadrifolia cm. Blomstrer mai juni. Ganske vanlig i fuktig jord i lunder, sumpskog, bekkekløfter og kløfter. Litt illeluktende. Opprett stengel med fire blader i krans. En blomst med grønne kron- og begerblad. Blåsvart bær. Giftig! Maigull Chrysosplenium alternifolium 5 15 cm. Blomstrer april juni. Vokser på fuktige og skyggefulle steder i bekker, kildedrag og grøfter. Stengelen er trekantet. De øverste bladene er gule. Vendelrot Valeriana sambucifolia ssp. procurrens cm. Blomstrer mai-juli. Blad med 3 5 par småblad og stort endesmåblad. Kronen 5 6 mm lang. Må ha det ganske fuktig, men kan ikke vokse nede i vannet. Blomsterstand glissen med tette kvaster. Gulldusk Lysimachia thyrsiflora cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på fuktig mark i edelløvskog, kratt og kildedrag. Opprett rødbrun stengel. To og to blader motsatt. Gule blomster i klaser fra bladhjørnene. Bekkekarse Cardamine amara cm. Blomstrer mai juni. Vanlig på våt, næringsrik jord i kildedrag og skogsbekker. Kronblad hvite. Tilhører korsblomstfamilien. Alle blomster i denne familien har fire kronblader. Frøene dannes i en skulpe. Hos bekkekarsen sprekker den opp og sprer frøene eksplosivt. Planten smaker bittert. 11

12 Post 6 Kantvegetasjon Langs stien mellom åkeren og hagemarkskogen vokser et frodig utvalg av planter. Fordi jordsmonnet her er kalkrikt, er de fleste av artene som vokser her tilpasset kalkholdig jord. De artene som vokser i stien og nærmest åkeren er mer nitrogenelskende. Kan du tenke deg hvorfor? Geitrams Chamerion augustifolium cm. Blomstrer sent, som navnet tilsier, i juli august. Vokser på åpen, næringsrik mark, gjerne på hogstfelt, brannfelt og veikanter. Kan danne tette bestander. Rett, ugreinet og tettbladet stengel. Kronblad rødfiolett. De nederste blomstene blomstrer først. På høsten dannes kapsler med mange frø. Frøene har lange hvite dunhår som hjelper dem å spres med vinden. 12 Groblad Plantago major cm. Blomstrer juni september. Bladene er eggeformede til elliptiske. Et blomsteraks i midten men mange uanselige blomster. Vanlig på åpen, mager, slitt og hardtrampet jord ofte i veikanter og småveier. Her finner du den på den opptråkkede stien. Arten er spredd med mennesker fra Europa. Indianerne kalte den hvite manns fotspor. I folkemedisinen har groblad vært brukt til å hele sår, altså gamledagers plaster. Balderbrå Tripleurospermum perforatum cm. Blomstrer juni oktober. Vanlig i åker og veikanter. Liker det nitrogenrikt, noe som tyder på at det gjødsles på åkeren. Lange trådsmale bladfliker. Hvite tungekroner. Slåpetorn Prunus spinosa 1 4 m. Blomstrer i mai. Vanlig i bryn, kratt, kanter og åkerholmer. Denne busken danner et nærmest ugjennomtrengelig kratt med torner og utstående greiner. Blomstrer før bladene springer ut. Hvite blomster uten duft. Frukten er kulerund, blådoggete. Smaker beskt, men aromatisk etter frost. Engsmelle Silene vulgaris cm. Vanlig på næringsrik jord i skrenter, bryn og veikanter. Planten er blågrønn med lansettformede blader. Begeret er oppblåst med lilla nerver. Kronbladene hvite. Det sies at hvis man holder i toppen av begeret og slår det mot hånden, smeller den. Kanskje derav navnet?

13 Post 6 forts. Nebb med frø Blodstorkenebb Geranium sanguineum cm. Blomstrer juni juli. Liker seg på kalkrik grunn. Stengelen er vanligvis rød. Vokser ofte i tuer. Blomster med karminrøde kronblad. Delfrukten ser ut som et langt nebb på 3 4 cm. Hele planten blir intenst rød om høsten. Skogstorkenebb Geranium sylvaticum cm. Blomstrer mai juli. Vanlig på frisk fuktig, næringsrik jord. Etter avblomstringen dannes en lang delfrukt som ser ut som et nebb, derav navnet storkenebb. Når frøene er modne sprekker nebbet opp og frøene slynges ut. Smart, ikke sant? Post 7 Åkerholme Kulturlandskap er landskap som er påvirket av menneskers aktivitet gjennom tidene. Det er særlig jordbruket som har hatt stor betydning i å forme kulturlandskapet, men også beiting og skogsdrift. I kulturlandskapet kan det av og til stå igjen en liten øy som ikke lar seg dyrke. Dette kaller vi en åkerholme. I likhet med kantvegetasjonen i kulturlandskapet, er åkerholmer ofte spennende å utforske. Hva slags arter finner vi her? Stormaure Galium mollugo ssp. erectum cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på beitemark og veikanter. Firkantet stengel med oppsvulmede ledd. 6 8 spisseblader i krans. Bladene har litt innrullede kanter. Hvite, små blomster. Tjæreblom Viscaria vulgaris cm. Opprett stengel med blomster samlet i aks på toppen. Smale blader i rosett ved grunnen og i par oppover stengelen. Blomstene har langt mørkerødt beger og rødfiolette kronblader. Karakteristisk er at den har mørke, klebrige områder på stengelen. 13

14 Post 7 forts. Hundekjeks Anthriscus sylvestris cm. Blomstrer mai juli. Flerårig. Stengelen er hul og kantete. Kronbladene er hvite. Ser du hvordan blomstene sitter sammen i skjerm? Det er typisk for skjermplantefamilien som denne tilhører. Men pass på, denne familien består av mange giftige planter! Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens 5 30 cm. Blomstrer juli september. Vanlig i veikanter, på gårdsplasser og åkrer. Tåler mye tråkk. Mange blader med trådsmale fliker. Gulgrønne korger uten tungekroner (som midten på en prestekrage). Nært beslektet med kamilleblom og har blitt brukt tilsvarende innen urtemedisin. Markjordbær Fragaria vesca 5 20 cm. Blomstrer mai juli. Blader trekoplede. Kronblader hvite. Visste du at jordbæret ikke er et bær, men en oppsvulmet blomsterbunn? De små prikkene er smånøtter som kan bli til nye jordbærplanter. Jordbærplantene kan også formere seg med utløpere som danner kloner av morplanten. Markjordbær smaker søtt og godt. Finn et strå og træ dem på! Post 8 Rik eng Marianøkleblom Primula veris cm. Blomstrer i april mai. Trives der det er lyst og åpent med lav vegetasjon. Bladene sitter i rosett ved grunnen. Opprett blomsterskaft med 4 30 blomster i toppen. Begeret er klokkeformet og grønt, mens kronbladene er gule med oransje flekker. Blomstene finnes i to varianter, en med lang griffel og en med kort. Det er for å hindre selvpollinering. Lukter godt. Sagnet sier at Jomfru Maria mistet sine nøkler ned på jorden. Der Engelen fant dem, vokste det marianøkleblom. På den smale stripen mellom skogen og veien vokser mange næringskrevende arter. Hvis du ser godt etter finner du helt sikkert mye spennede! Hagtorn Cratagus laevigata 1 6 m. Blomstrer mai juni. Liten busk som finnes i åpen løvskog, bryn og veikanter. Bladene har 3 7 avlange fliker med få store spisser i enden. Dette kan skille den fra andre arter som ligner. Hvite blomster. Røde, eggerunde frukter. Disse spises av fugler, som dermed sprer frøene. Timotei Phleum pratense cm. Blomstrer juni september. Vanlig gress på all slags kulturmark, ofte dyrket som fôr. Tett aks i toppen. Hundegras Dactylis glomerata cm. Blomstrer juni juli. Vanlig på åpen jord, grasmark, veikanter, skråninger og kratt. Vokser i tuer. Grågrønnlig. Mange småaks sitter tett sammen i toppen. 14

15 Post 8 forts. Knollmjødurt Filipendula vulgaris cm. Blomstrer mai juni. Trives i kalkholdig jord på steinete naturbeite, tørrenger og åkerkanter. Knoller på røttene. Stengel med få blader. Blomster med hvite kronblad, rødlige i knopp. Engsoleie Ranunculus acris cm. Blomstrer mai september. Vokser i enger, kratt, åpen skog og ved bekker. Gule blomster. Mange kaller den for smørblomst. Tveskjeggveronica Veronica chamaedrys 5 35 cm. Blomstrer mai juli. Vokser på beitemark, plen, eng og veigrøfter. Stengelen er håret på to sider (tve-skjegg). Kronbladene er blå med mørke årer, hvit i midten. Engsyre Rumex acetosa cm. Blomstrer mai juli. Vanlig i vei- og åkerkanter og på eng. Stilken er opprett og myk. De nederste bladene er pilformede. Har tidligere vært brukt som medisinplante. Bladene smaker syrlig, men inneholder oksalsyre og bør inntas i små mengder. Rødknapp Knautia arvensis cm. Vanlig på beitemark, tørreng og veikanter. Stivhåret stengel. Nedre stengelblad hele eller spredt tannete, øvre med dype fliker. Blekfiolette blomster i korg. Ligner på blåknapp, men skilles lett ved å se på bladene. Nøttene har et søtt vedheng som maurene liker. Dette er en tilpasning for å få maur til å spre frøene! Post 9 Bjerkeallé med erteblomster Hengebjerk Betula pendula 8 25m. Blomstrer april juni. Hvite stammer med svarte felter. Bark på eldre stammer er grovt ru og oppsprukket nede. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge. Langs gårdsveien er det plantet bjerketrær på begge sider en bjerkeallé. Mellom bjerkene finner vi mange ulike planter og insekter. Akkurat her er det mange ulike arter av erteblomstfamilien. Felles for erteblomstene er at de har en symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Bakteriene sitter i knoller på røttene og hjelper erteblomstene å ta opp nitrogen. Til gjengjeld får bakteriene vann og mineraler fra planten. Alle erteblomster har dessuten fem kronblader. Den store ytre kalles seil, de to på siden kalles vinger, og de to nedre er sammenvokst og danner en kjøl. Sneglebelg Medicago lupulina 5 40 cm. Blomstrer mai september. Vanlig i veikanter, grustak og brakkåker. Legg merke til at den har blomstringstid gjennom hele sommeren. Ligner en liggende kløver. Kronblader gule. Belgen er vridd som et sneglehus. 15

16 16

17 Post 9 forts. Rødkløver Trifolium pratense cm. Blomstrer mai september. Vanlig i veikanter, åkerkanter og beitemark. Også dyrket som fôrplante. Blomster mørk rosa. Bladene er avlange, ofte med en lys flekk oppå. Gulflatbelg Lathyrus pratensis cm. Blomstrer juni-juli. Vanlig på næringsrik jord i gjenvoksende eng, veikanter, beitemark, havstrand. Den har klengetråd på bladene og kantet stengel gule blomster i klaser. Gulflatbelg er en næringsrik fôrplante, men smaker bittert. Derfor er ikke husdyr så glad i den. Hvitkløver Trifolium repens cm. Blomstrer juni august. Vanlig i plener, på eng og veikanter. Blomster hvite. Blekbrune etter blomstring. Alle plantene i kløverslekten har 3-koplede blader derav slektsnavnet trifolium som betyr tre blader. Av og til skjer en mutasjon hos hvitkløver. Se om du finner er firkløver det skal bety lykke! Tiriltunge Lotus corniculatus. Blomstrer juni august. Vanlig på tørr mark. Stenglene ligger ofte utover langs bakken. 4 7 blomster sammen. Gule med litt rødt ytterst. Post 10 Styvingstrær Tidligere var det vanlig å skjære ned greiner på løvtrær for å bruke det til fôr. Styvingstrær, ble disse kalt. De fleste trær ble brukt til dette, med noen unntak. Trærne ble som regel kuttet hvert fjerde til syvende år. Ask Fraxinus exelsior m. Blomstrer i mai. Får løv sent om våren. Vokser frisk fuktig næringsrik moldjord. Dette treet kan du lett kjenne igjen om vinteren på de mørke knoppene. Bladene er sammensatt parvis på egen stilk, 4 7 par. Asken har nøtter med vinger som ofte sitter på treet om vinteren. 17

18 Treslag i området Treslagene i området vokser naturlig i Norge. Vil du lære mer om treslag i Norge og hvor de opprinnelig kommer fra? Se Naturkart for St. Hanshaugen. Se Bilder: Hilde Friis Solås Alm Ulmus glabra. Blad sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene er spisse og har rustfarget hår. Blomstrer før løvsprett. Vindbestøvet og vindspredd. Bjørk Betula sp. Stort tre, 7 20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halvparten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garnfarging. Garnet får da en klar gul farge. Ask Fraxinus excelisior. Stort tre, opp til m. Rak stamme og grågrønn bark. Blad ulikefinna med 3 6 par finner. Blomster små og svart-fiolette i tette klaser før løvsprett. Flat nøtt med vingekant. De sorte knoppene gjør den lett å kjenne igjen om vinteren. Hegg Prunus padus Stor busk eller tre. Mørk, bitter bark. Blad bredt lansettforma eller avlange, fint kvasstannete, dunhårete under. Hvite blomster i lang klase. Gran Picea abies. Høyt tre med korte parvise nåler. Sambu. Hunnblomster blir til kongler. Vintergrønn. Gråor Alnus incana. Tre eller stor busk med lysegrå bark, Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthåret. Blad matte, sagtannete. Spisse eller avrundet. Små frukter som ligner på kongler. Sambu. Lind Tilia cordata. Stort tre opp til m. Myke, hjerteformede blader. Blomsterstand med 4 15 blomster. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor brukes den mye til treskjæring. Selje Salix caprea. Små til store trær, 3 8 m. Blad 5 10 lange, elliptiske til omvendt eggformete. Bladene har tenner eller ujevn kant. Du kan lage seljefløyte av greinene når sevjen stiger opp i treet om våren! Sommereik Quercus robur. Stamme med grå, sprukken bark. Kan få stammeomkrets på inntil 10 og bli veldig gamle. Blader med 2 4 par ulike store lapper. Nøtter med skål ved grunnen. Spisslønn Acer platanoides Stort tre, opp til 10 20m. Blad håndfliket. Frukten er fin å sette på nesen! 18

Naturkart for Nedre Ljanselva

Naturkart for Nedre Ljanselva KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nedre Ljanselva Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med på oppdagelsesferd langs nedre del av Ljanselva. Her finnes gamle kulturminner, et variert plante-

Detaljer

Naturkart for Mærradalen

Naturkart for Mærradalen KART I BAKPERMEN! Naturkart for Mærradalen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med og se den rike floraen i Mærradalen. Her går du fra frodig bekkevegetasjon gjennom den trange dalen

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På

Naturkart fra Strømsdammen. til Bogstad gård. På KART I BAKPERMEN! Naturkart fra Strømsdammen til Bogstad gård Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kom og bli med på tur fra badeperlen Strømsdammen gjennom skog og kulturlandskap til Bogstad

Detaljer

Naturkart for Røverkollen

Naturkart for Røverkollen KART I BAKPERMEN! Naturkart for Røverkollen Catrine Curle Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no Innhold Biologisk mangfold...3 Naturkartene...3 Hva er et

Detaljer

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Maridalen Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut og se på den varierte naturen i Maridalen. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus www.noa.no

Detaljer

Naturkart for Stubberud skogpark

Naturkart for Stubberud skogpark KART PÅ SIDE 16! Naturkart for Stubberud skogpark Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Bli med til Stubberud skogpark! Se et fantastisk mangfold av blomster og en gammel brønn hvor det kanskje

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Akerselva nedre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med ut på tur langs Akerselva fra badebakken til Ankerbroen. Her kan du følge elven i rolige

Detaljer

Naturkart for Nyland

Naturkart for Nyland KART I BAKPERMEN! Naturkart for Nyland Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bil med ut og se på ulike planter langs Alnaelva. Hvilke trær vokser det her? Kanskje frosken hopper i gresset

Detaljer

Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker

Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker KART I BAKPERMEN! Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med til de fire områdene Lunden, Bakkehaugen, Bergskogen og Ullevålskrenten! De kan

Detaljer

Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus KART I BAKPERMEN! Naturkart for Smalvollen Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Ta en tur til Smalvollen når mjødurten blomstrer! Denne oasen i Groruddalen har

Detaljer

Kart i bakpermen! Naturkart for Svartdalen og Etterstad Revidert utgave Hilde Friis Solås Foto: Bård Bredesen Svarttrosten er glad i rognebær! Se bekkeblommen lyse om våren! Skogsvinerot Ugh! For en lukt!

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Naturkart: Fra Stovnerbakken til Liastua Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Dagpåfugløye lever særlig i områder der det vokser tistler! Fra stri kråkefot får vi heksemel som er naturens

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Er viltvoksende planter farlige?

Er viltvoksende planter farlige? Er viltvoksende planter farlige? De fleste planter er ufarlige. I denne brosjyren omtales et utvalg av giftige viltvoksende planter. Utvikling av symptomer vil alltid avhenge av mengde en har fått i seg.

Detaljer

Naturkart. for Hoffselven

Naturkart. for Hoffselven Naturkart KART SIDE 16 for Hoffselven Hilde Friis Solås Bli med til gamle gårder og dammer hvor det ble skåret is! Se Dronningfossen en bortgjemt perle midt i bebyggelsen! Og kanskje finner du noen planter

Detaljer

Naturkart for Bredtvet

Naturkart for Bredtvet KART PÅ SIDE 16! Naturkart for Bredtvet Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Bli med til Bredtvet! Se den frodige elven og de lysåpne løvskogene! Nydelig purpurfarge! Om høsten slynges frøene ut

Detaljer

Naturkart for. Dælivannsområdet. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Naturkart for. Dælivannsområdet. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Naturkart for KART I BAKPERMEN! Dælivannsområdet Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med til Dælivann! Se tysbastens rosa blomster og hør svarttrosten synge! Noen av Norges mest

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Naturkart for Lutvannsområdet Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Foto: Gisken Trøan Utsikt og oversyn i eventyrskogen Ballblom blir det mer av når det beites! Korsved med narreblomster!

Detaljer

Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa

Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa KART I BAKPERMEN! Naturkart Grefsenkollen Hilde Friis Solås og Siri Dharma Kaur Khalsa Nei, se! Hva slags sopp kan det være? Den ser jo ut som små rosa tyggegummibobler! Smak da vel! Det er gøy i eventyrskogen!

Detaljer

Naturkart langs Ljanselvas øvre del Hilde Friis Solås Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kart i bakpermen! Foto: Gjermund Andersen Opplevelsen av vann i eventyrskogen! Når en eng slåes jevnlig blir

Detaljer

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling

Detaljer

Naturkart for Ammerud Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Kart i bakpermen! Bli med - skogen langs Alna er rik og frodig! Hør fuglesangen og se heggen blomstre om våren! Eller stans ved en

Detaljer

Natur- og kulturkart for Høvikodden

Natur- og kulturkart for Høvikodden KAR TIB AKP ERM EN! Natur- og kulturkart for Høvikodden Hilde Friis Solås og Elen M. Søreide Lie Blodstorkenebb trives på kalkrik grunn! Flyttblokker fraktet hit med istidens is! Foto: Øyvind Hammer Finner

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Natur- og kulturkart Kongeskogen

Natur- og kulturkart Kongeskogen Natur- og kulturkart Kongeskogen Hilde Friis Solås og Monica Mørch KART SIDE 32 Bli med til Kongeskogen på Bygdø Kongsgård! Her fins vakre blomsterenger side om side med kulturminner. For ikke å glemme

Detaljer

Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene

Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene KART I BAKPERMEN! Naturkart: Fra Isdammen til Hestejordene Hilde Friis Solås Bli med til Isdammen, hvor det ble skåret is til å lagre mat! Se kattefot og skogfiol eller hils på dyrene som beiter på hestejordene!

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst

Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst Natur- og kulturkart for Bygdøy nordøst Hilde Friis Solås og Bjørn Anders Fredriksen Bli med - på Bygdøy finner vi unik natur! Den er spesiell selv når vi ser oss om i hele verden! Samtidig er dette området

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Naturkart for Årvollåsen Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Bli med så kanskje du får se noen planter du ikke har sett før! Eller vi kan se om froskene er ute og lager lyder som en motorsag

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Kulturgras og beitetålende urter Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 1.0, 24.05.11 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite

Detaljer

Kart i bakpermen! Naturkart: Treslag på St. Hanshaugen Hilde Friis Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Hør svarttrosten synge om våren! Blomstene til spisslønn smaker søtt! Kjenn

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

BESKRIVELSE AV PLANTER

BESKRIVELSE AV PLANTER Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet BESKRIVELSE AV PLANTER Elvesnelle Torvmose Det typiske kjennetegnet på torvmose er at greinene er samlet i knipper oppover stengelen og at de øverste greinene danner

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Løker, knoller og hageorkideer. høsten 2012. Oppdatert liste 1. september 2012

Løker, knoller og hageorkideer. høsten 2012. Oppdatert liste 1. september 2012 Oppdatert liste 1. september 2012 Løker, knoller og hageorkideer for levering høsten 2012 Ny på listen Alle plantene er herdige her hos oss i sone H4/5. Vi tar kun betalt for blomsterstore skudd på Cypripedium.Planter

Detaljer

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 2012 Foto: Jostein Frydenlund Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER Det er fokus på planter som truer norsk natur Lupinus polyphyllus Fakta 35-37% fremmede ( Lid et. al 2005) For det meste forvillede prydplanter (

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR VILT, VAKKERT OG VELSMAKENDE FRA TIDLIG VÅR TIL SEN HØST HØSTINGSRETTEN I Norge har vi rett til å benytte naturen fritt, uavhengig

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE

UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2008 UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE Harald Bratli Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2008 UNDERSØKELSE AV NATURTYPER

Detaljer

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Hva skjer med ask og alm?

Hva skjer med ask og alm? Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE

SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE SKJØTSEL AV FREDA VILLAPAL PÅ LETNES INDERØY KOMMUNE Oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernkontor, utført av Hilde Ely Aastrup, juni/august 2006 Innhold A. Villapalen, historikk og omgivelser.2 Historikk..2

Detaljer

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG

VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG VEDLIKEHOLDSPLAN FOR GRØNTAREALET LILLE EKEBERGS BORETTSLAG PLENENE: Det er mange plener i området som sårt trenger vedlikehold. En plen består av ulike sorter gress og kløver og det er ønskelig at den

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26

Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune. John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim. BioFokus-notat 2015-26 Innspill til forvaltning ved Bjerkås terrasse 16, Asker kommune John Gunnar Brynjulvsrud og Terje Blindheim BioFokus-notat 2015-26 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Axer Eiendom AS kartlagt området

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer