Tema: Tenn lys for barns og unges menneskerettigheter

Transkript

1 Bokmål Tema: Tenn lys for barns og unges menneskerettigheter Freds- og menneskerettighetssøndagen søndag i advent Innhold: A. Innledning s. 2 B. Opplegg til lysmesse på menneskerettighetssøndagen s. 4 C. Tekstbetraktning til Luk 12,34-40 s. 11 D. Artikkel om Menighet og menneskerettigheter s. 13 Kirkens U-landsinformasjon Mellomkirkelig råd for Den norske kirke 1

2 A. INNLEDNING Freds- og menneskerettighetssøndagen i år bruker vi til å markere barns og unges rettigheter og perspektiver som kan gi dem en god framtid. Adventstiden handler om lys som tennes. Derfor har vi valgt lysmessen som form for dagens gudstjeneste. Gudstjenesten kan selvsagt tilpasses lokale behov, og deler av materialet kan også brukes i den vanlige høymessen, f.eks. Nådetilsagn og inngangsord, Tekstbetraktningen og Forbønn med lystenning. Noen har lurt på og spurt: Hva har kirke og kristendom med menneskerettigheter å gjøre? Derfor har vi lagt ved en kort artikkel om dette tema, utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget under Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. Trine Stensen Lunde, medlem av Menneskerettighetsutvalget og Den norske kirkes representant i Forum for barnekonvensjonen, skriver om Barnekonvensjonen: FN`s barnekonvensjon ble vedtatt i Norge har ratifisert (underskrevet) den i 1991 og inkorporert den (gyldig som norsk lov) i Denne konvensjon er den mest ratifiserte og aksepterte konvensjon som FN noen gang har laget. Det er i dag bare Somalia og USA som ikke har ratifisert konvensjonen. Barn i Norge har med denne inkorporering fått lovfestede rettigheter som vil sikre dem trygghet, rett til å uttale seg og ikke minst at alt som vedrører dem skal vurderes ut fra hva som er til barnets beste. Det kan komme godt med i mange sammenhenger hvor barnets stemme blir altfor sped mot vokseninteresser, økonomiske interesser og markedskrefter. Forum for barnekonvensjonen (FFB) er et nettverk med over 50 ulike frivillige organisasjoner. Mellomkirkelig råd er en av disse. Samme har disse organisasjonene spilt en sentral rolle i å få konvensjonen inkorporert. Men lovverk og rettigheter er ikke nok. Mange barn og unge får ikke oppfylt sine rettigheter. Hele tiden jobber organisasjonene med å være vaktbikje og gi viktige korrigeringer og innspill om forhold som ikke er tilstrekkelige. Det dreier seg blant annet om at altfor mange barn fortsatt blir seksuelt misbrukt kun nulltoleranse gjelder her. Uten at noen ser barna, lider svært mange også i årevis over foreldres rusmisbruk og dermed ofte manglende evne til omsorg. Enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner i Norge blir ikke lett etter. Mange barn lever med fattige foreldre, og disse fratas de fleste muligheter til å delta i aktiviteter på linje med andre barn. Det er vondt å måtte finne på en unnskyldning hver gang, i tillegg til at de blir så lei seg og skuffet over ikke å få være med. Når listen legges høyt i Norge er dette til god hjelp for organisasjoner som jobber med barns rettigheter i land der myndighetene utviser langt mindre vilje enn her. De erfarer at alle land, rike som fattige, hele tiden må ha fokus på hva som er til barnets beste. Det er ikke en engangs jobb, men en kontinuerlig prosess. Problemstillingene kan være ulike, men opplevelsen for barn som mangler grunnleggende rettigheter er like. Norge har kommet langt i å sikre barns rettigheter sett i et internasjonalt perspektiv. Norge har alle muligheter for å bidra til å fjerne de rester av diskriminering og krenkelser som fortsatt mange barn i dag opplever. Norge har demokrati, Norge har kompetanse og Norge har de ressursene som skal til. Nå står det meste på viljen og evnen. 2

3 Kirken er en viktig medspiller i det videre arbeidet med å sette søkelys på barns særegne og grunnleggende rettigheter i verden, i Norge og kanskje til og med i kirken. Med de mange nettverk Forum for barnekonvensjonen er en del av, burde det være en smal sak å løfte dette massivt frem i den store verden. Kirken kan vise vei - for det trenger barna. Denne materiell pakke er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Einar Tjelle, Kirkens Nødhjelp Sindre Eide, IKO kirkelig pedagogisk senter Estrid Hessellund, Kirkens u-landsinformasjon Omsetting til nynorsk er ved Norunn Stendal Aksnes, Tjørvåg. Har du kommentarer eller ønsker mer informasjon, kan du kontakte Kirkens u- landsinformasjon på eller på telefon / faks Vi ønsker Guds velsignelse over arbeidet med Freds- og menneskerettighetssøndagen lokalt! Olav Fykse Tveit Generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den norske kirke Estrid Hessellund Daglig leder Kirkens u-landsinformasjon 3

4 B. LYSMESSE PÅ MENNESKERETTIGHETSSØNDAGEN Medvirkende: Tema: Tenn lys for barns og unges menneskerettigheter (ca) lysbærere 2 til tenning av adventskrans 1 som leser inngangsbønn 1 som tenner den 7-armede lysestake 7 som leser profetiene (evt. 2 som leser annenhver gang gutt og jente) 1 som leser dagens evangelium 1 som leser utdrag fra Barnets rettigheter i tilknytning til forbønnen 4 som leser en bønn og tenner et lys på lysgloben Liturg Andaktsholder Organist og/eller andre musikere Evt. kor, solist Praktisk: - Stoler settes på hver side i midtgangen mot hverandre slik at lysbærerne kan sette seg på dem. Resten av lysbærerne setter seg på hver side på første rad. - Adventskrans og 7-armet lysestake står utente på hvert sitt bord foran alteret! Rundt det andre lyset i adventskransen kan det vikles piggtråd i spiralform. - Lysglobe (hvor det sentrale Kristuslyset er tent når gudstjenesten begynner) plasseres ved lesepulten. I stedet for lysglobe kan under bønnen brukes T-lys som kan tennes fra ett av alterlysene og settes på alteret. - Klargjøre lys (med mansjetter) til alle i prosesjonen - Husk offerkurver ved utgangen - og noen til å stå med dem. - Trykke menighetsark som deles ut ved inngangen. Fint om alle sangene står på arket. - Utarbeid en RIGGE/ØVELSESPLAN som gir alle anledning til å øve på sine ting i god tid før gudstjenesten begynner. Øvelsen bør avsluttes med en gjennomgang hvor det særlig øves på når og hvor alle skal bevege seg, hvor de skal sitte, stå etc... Anbefaling: Sett av minst to timer før selve gudstjenesten begynner til rigging og øving. NB! Husk at alle som skal lese må ha fått tekstene i god tid før den dagen gudstjenesten holdes. 1.STILLHET OG KLOKKERINGING (3-5 min) Lyset i salen dempes nesten helt ned Dersom det er mulig kan lyset dempes opp og ned under gudstjenesten i forhold til de stedene hvor menigheten trenger å se tekstene de skal lese /synge 4

5 2. FORSPILL (orgel og/eller evt. andre instrumenter) & LYSPROSESJON Menigheten sitter slik at alle kan se prosesjonen! Lysprosesjonen går inn og stanser ved sine plasser. De setter seg når forspillet til Tenn lys begynner. De to siste lysbærerne går gjennom lysalleen fram til alterpartiet og stiller seg på hver sin side av adventskransen. 3. ADVENTSSANG & TENNING AV ADVENTSKRANS De to lysbærerne står fortsatt ved adventskransen og tenner hvert sitt lys ved begynnelsen av hvert vers. Begge går til sine stoler under det andre verset. Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord, den blanke himmelstjerne der vi og alle bor. Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det. Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. (Salmer 97, nr 2, første og andre vers) 4. NÅDEHILSEN OG INNGANGSORD Liturg : Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Jesus Kristus vår Herre. Sammen feirer vi lysmesse denne kvelden i advent. Den handler om barns- og tenåringers menneskerettigheter, om deres virkelighet og drømmer. I mange land også i Norge har mange barn og unge det svært vanskelig. Noen er ofte redde. Noen er bestandig sultne. Noen barn er syke uten at de får hjelp. For å understreke det vonde og vanskelige har vi piggtråd rundt ett av lysene i kirken i dag. Kanskje du har lagt merke til det piggtråden rundt lyset for akkurat denne dagen, andre søndag i advent. Men lyset brenner likevel! For Han som er verdens Lys utfordrer oss til å bry oss om hverandre og be for hverandre. - Tenne lys i mørket, og gjøre drømmer til virkelighet! Inngangsordene kan avsluttes med veksellesning ved for eksempel ei jente og en gutt: VEKSELLESNING Jente: Gud er vår Far Gutt: Her i sitt hus tar han oss inn i varme og lys Jente: Han er oss nær Gutt: Nå skal hans ord lede oss rett og styrke vår tro. Jente: Gud er vår Far Gutt: Vi er hans barn, Begge to: nå vil vi prise ham, nå er han her. (Inngangsordene fra familiegudstjenesten i gudstjenesteboken) 5. LOVSANG Kristus er verdens lys (NoS nr. 98) eller en annen passende salme 5

6 6. TENNING AV DEN SJU-ARMEDE LYSESTAKE - Lystenneren går til lysestaken - Den som leser hver tekst går til mikrofon ved lesepult under salmeverset før sin lesning) Liturg: La oss tenne den gamle pakts sju-armede lysestake mens vi synger om ærens konge som kommer hit til oss og hører profetier fra Det gamle testamentet om hans komme! Salmesang: (NoS 5,1) Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens frelser sann. 1. lys tennes / 1.lesning (Jesaja 9,2 og 6) Jente: Slik står det skrevet hos profeten Jesaja i kapittel 9: Så sier Herren: Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset fram. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Hans navn skal være: underfull rådgiver, veldig Gud, evig Far, fredsfyrste. Salmesang: (NoS 5,2) Rettferdig kommer han her ned og bringer salighet og fred. Saktmodig fremmer han sin akt, og herske vil med miskunns makt. 2. lys tennes /2.lesning (Jesaja 7,14) Gutt: Slik står det også skrevet hos profeten Jesaja, i kapittel 7: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel Navnet betyr Gud med oss. Salmesang: (NoS 5,3) Han roper ut et nådens år, vår nød med ham en ende får. Derfor av lengselsfulles tall, en gledessang ham møte skal. 3. lys tennes / 3.lesning (Jesaja 61,1-2) Jente: Slik står det skrevet hos profeten Jesaja, i kapittel 61: Herrens Ånd er over meg, for Herren Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker. Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren. Jeg skal trøste alle som sørger. Salmesang: (NoS 5,4) Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styret står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn! 4. lys tennes / 4.lesning (Jesaia 11,4-5) Gutt: Profeten Jesaja sier videre om frelserkongen, slik vi leser i kapittel 11: Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom. Rettferd er beltet han har om livet, troskap er beltet om hoftene. 6

7 Salmesang: (NoS 5,5) Han er den rette gledessol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå. 5. lys tennes / 5.lesning (Mika 4,3) Jente: Slik står det skrevet hos profeten Mika, kapittel 4: Han skal skifte rett mellom mange folk, felle dom for mektige folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig. Salmesang: (NoS 5,6) Gjør døren høy, riv stengsel ned! I hjertet rom for ham bered. Så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk. 6. lys tennes / 6.lesning (Mika 5,1 og 3) Gutt: Hos profeten Mika står det videre skrevet, i kapittel 5: Men du, Betlehem, Efrata den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, med makt og myndighet fra Herren sin Gud. Nå skal de bo i trygghet, for hans velde når til jordens ender. Han skal bringe fred. Salmesang: (NoS 5,7) Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus kom hit inn til meg. Og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se. 7. lys tennes / 7.lesning (Sakarja 9,9 og 10) Jente: Slik står det skrevet hos profeten Sakarja, i det 9. kapittel: Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; Ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Han skal skape fred for folkene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Eufrat til jordens ender. Salmesang: (NoS 5,8) Ja, ved din Hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør. Og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet! 7. DAGENS EVANGELIUM Lesning fra Luk 12,34-40 (dagens evangelium etter 2. rekke) eller en annen passende evangelietekst 8. KORSANG (Evt. solist eller instrumentalmusikk) 9. ANDAKT med utgangspunkt i dagens evangelium, Luk 12, 34-40; Spenn beltet om livet og hold lampene tent, - eller en annen passende tekst. Se tekstbetraktning til Luk 12,34-40 som vedlegg 10. SALME 7

8 Stjernene lyser fremdeles i mørket (Salmer 97, nr.123) eller en annen passende salme De som skal lese forbønner og tenne lys går til lesepulten under siste verset av sangen. 11. FORBØNN MED LYSTENNING Det er samme person som leser alle utdragene fra barnekonvensjonen. Etter en kort stillhet leser forskjellige personer sin bønn og tenner deretter sitt lys på lysgloben, mens alle synger bønnesvaret. Liturg: La oss høre utdrag fra FNs konvensjon om barns rettigheter, være stille i ettertanke, tenne lys og be I. En leser: Barn og unge har rett til en god helse og skal ha den beste medisinske behandling som samfunnet kan gi. Staten skal spesielt arbeide for å redusere barnedødeligheten. (fra BK 24) Kort stillhet til ettertanke Bønn og lystenning Første lystenner: Vi tenner et lys for og ber for barn som er syke. Gode Gud, vi ber spesielt for barn og unge som er rammet av HIV og AIDS i Afrika og i vårt naboland Russland. Bønnesvar: Å Gud, hør vår bønn (Salmer 97, nr. 162) eller Send ditt lys og din sannhet (Salmer 97, nr. 206) II. En leser: Barn og unge har rett til beskyttelse mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. (fra BK 19) Kort stillhet til ettertanke Bønn og lystenning: Andre lystenner: Vi tenner et lys og ber for barn og tenåringer som opplever mobbing her hvor vi bor. Herre, vi ber for dem som blir mobbet og også for dem opplever mishandling og mangel på omsorg hjemme eller på institusjoner. Bønnesvar: se ovenfor III. En leser: Alle barn og unge har rett til utdanning. Skolen skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk. (fra BK 28-29) Kort stillhet til ettertanke Bønn og lystenning: Tredje lystenner: Vi tenner et lys og ber for barn og tenåringer som ikke får gå på skole på grunn av barnearbeid og fattigdom. Barmhjertige Gud, la høstens TV-aksjon hjelpe mange 8

9 tusen nye barn til å få gå på skole. Hjelp oss å bygge skoler som gir god kunnskap, vennskap og respekt for menneskeverd og forskjellighet. Bønnesvar: se ovenfor IV. En leser: Barn og unge har rett til særlig beskyttelse i krig. (fra BK 38) Kort stillhet til ettertanke Bønn og lystenning: Fjerde lystenner: Vi tenner lys og ber for barn og tenåringer som vokser opp i land hvor det er krig. Fredens Gud, vi ber for barn og tenåringer som tvinges til å bli soldater og for alle som får ødelagt sitt liv på grunn av krig og konflikter. Hjelp oss alle å bidra til å skape fred. Bønnesvar: se ovenfor Alle: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Forbederne setter seg. 12. FELLESSANG og/eller kor, solist eller instrumentalt 13. VELSIGNELSEN L: La oss prise Herren M: Gud være lovet. Halleluja. Halleluja. Halleluja. L: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred. M: Amen. Amen. Amen. 3 x 3 KLOKKESLAG 14. UTGANGSSALME & UTGANGSPROSESJON - Alle reiser seg. Lysprosesjonen og alle medvirkende går først ut, under sangen La oss vandre i lyset (NoS nr. 871) eller en annen passende salme 9

10 OFRING VED UTGANGEN til et prosjekt som gir mening i forhold til tema. Vi anbefaler Menneskerettighetsfondet, der Den norske kirke (v. Mellomkirkelig råd), Kirkens Nødhjelp sammen med andre bistandsorganisasjoner er eiere. Fondet støtter små menneskerettighetsorganisasjoner i flg. prioriterte land: Nigeria, Liberia, Zimbabwe, India, Pakistan, Columbia og Peru. I Liberia for eksempel rapporteres det fra Fondet at arbeid med barns rettigheter, frihetsberøvelse og behandling under fengselsforhold, samt ytrings- og forsamlingsfrihet foregår i regi av kirkelige organer. Slik støtte til lokalt baserte organisasjoner er en sentral målsetting for arbeidet i Fondet. Offer til Menneskerettighetsfondet kan betales inn til Mellomkirkelig råd: kontonummer Ytterligere informasjon om Fondet: se 10

11 C. TEKSTBETRAKTNING til Luk 12,34-40 (evangeliet etter 2. rekke) v. Sindre Eide Hva har menneskerettigheter med budskapet på 2. søndag i advent å gjøre? Dagen og teksten handler jo ikke akkurat om det, eller kanskje det er mer nærliggende enn vi først tenker på? Lykkelige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer, leser vi i evangelieteksten (Luk 12,34-40). Men på en dag med Kristi gjenkomst som tema handler det jo ikke om å sette seg ned og vente men om å våke, om å leve våkent. Være tilstede i livet. Ikke lukke øynene for virkeligheten omkring oss. Se medmennesker som trenger oss. Se medmennesker som fratas sine rettigheter. Se barn og unge i vårt eget land og i hele verden. Barn og unge med drømmer, med ressurser, med massevis av muligheter om de bare får leve i frihet, om de bare får skolegang, får vokse opp i gode hjem, får utvikle seg på en naturlig og god måte, får høre til i en verden hvor det er bruk for dem Evangelieteksten innledes med formaning til beredskap. Beltet som er spent om livet og lampen som er tent, er uttrykk for dette. Den side kappen er bundet opp så den ikke skal hindre bevegelsene. Poenget med den tente lampen er at en skal være parat på øyeblikket. Parat på øyeblikket hvilke konsekvenser får det i forhold til krenkelse av barns og unges rettigheter? Teksten er jo ganske klar og utfordrende: Når Kristus kommer igjen, så er spørsmålet om vi er beredt om vår tro er virksom i kjærlighet (Gal 5,6). Den som elsker Gud, må også elske sin bror (1.Joh 4,21). Det er falsk trygghet å stole på en åndelighet, et gudsforhold, som ikke har plass for omsorg og engasjement for de små og svake - for de stemmeløse som trenger at noen roper høyt på deres vegne og kjemper for rett og rettferdighet. Disiplene ville vise dem bort! står det om barna de kom med til Jesus (Mark 10,13-16). Men han så dem. Først så han disiplenes avvisning og ble sint! Deretter tok han dem inntil seg, la hendene på dem og velsignet dem. Våger vi å tegne et bilde av Menneskesønnen som blir harm når han ser at voksne ikke engasjerer seg for barn og unge som har det vondt? Det er denne menneskesønnen som kommer igjen. Det er han som sier på den store domsdagen: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg (Matt 25,45) Vekk oss opp av likegyldighet og falsk trygghet, så vi i tillit til din nåde glade venter din gjenkomst, ber vi i kollektbønnen på 2. søndag i advent. Våger vi å ransake oss selv med spørsmålet: Hvor mange barn i verden mangler de helt grunnleggende rettigheter rett og slett på grunn av vår likegyldighet? Ta gjerne inn i andakten noen eksempler på mennesker som bryr seg om barn og unges kår i verden, og som gjør noe for å forandre dem. For eksempel noe om årets fredsprisvinner, Shirin Ebadi. Denne kvinnelige advokaten fra Iran har viet sitt liv til å forsvare spesielt kvinner og barns rettigheter. Hun har våget å stå opp mot fastlåste patriarkalske og fundamentalistiske strukturer. Hun er en utrettelig forsvarer av menneskerettighetene, har skrevet bøker og artikler, diskutert og forklart slik at mange mennesker er blitt seg sine menneskerettigheter bevisst. 11

12 Konvensjonen om barns rettigheter er et viktig dokument for Shirin Ebadi og alle andre som ikke vil finne seg i at barns helt fundamentale rettigheter blir krenket. Hvert barn har en ukrenkelig rett til livet, står det i artikkel 6. Men denne rett krenkes hver eneste dag, noe som vi vil bli minnet om og utfordres til å be for og engasjeres i, under dagens forbønn med lystenning. Høstens TV aksjon til Redd Barna satte i gang et stort engasjement i vårt land for barns rettigheter, blant annet til skolegang. Det engasjementet må fortsette det må vi alle være sammen om! Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem Evangelieteksten skildrer Jesu gjenkomst som en stor gledesdag for alle tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Da byttes rollene om. Da er det han som skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem. Dette er den glade visjonen om den store Gudsrike festen. Drømmen og håpet om den gir inspirasjon for troen og tjenesten her på jorden. Barn og unge drømmer. Men dessverre er det mange som holder på å gi opp, som er i ferd med å miste både troen og håpet. Tenk om vi kunne bidra til at de fikk oppleve en liten bit av himmelgleden og Gudsrike festen allerede her på jorden! La budskapet på andre søndag i advent fornye vår håp, og fornye vår innsats for å tenne håp hos barn og unge. Prekenen kan gjerne avsluttes med å knytte til 2. vers i adventssangen det vi tente for dem som gråter og dem som trøster dem. Gjerne med noen tanker om lys, om fremtid og håp spesielt for barn og unge i verden som er fratatt sine grunnleggende rettigheter: Tenn lys! to lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem, tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. 12

13 D. ARTIKKEL OM MENIGHET OG MENNESKERETTIGHETER utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget under Mellomkirkelig råd Menighet og menneskerettigheter Hva har menneskerettigheter med kirke å gjøre? Dette du nå leser er et forsøk på å kort peke på både noen problemstillinger i sammenhengen mellom menneskerettigheter og teologi, og på noen praktiske løsninger. Temaet er komplisert, og de forskjellige innfallsvinklene kan ikke gjøres uttømmende rede for i et kort notat som dette skal være. Det er heller ikke ment å være noen fasit, men kan forhåpentligvis fungere som et redskap for videre arbeid og refleksjon over emnet. For liturgiske og pedagogiske ideer, se nedenfor. Hva er Menneskerettigheter? Menneskerettighetene som det refereres til her, er nedfelt i forskjellige dokumenter. Den norske menneskerettighetsloven tar inn i norsk lov følgende: - FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene fra Denne er ikke juridisk bindende. - FNs Konvensjonen om økonomiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Denne trådte i kraft i FNs Konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne trådte i kraft i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Alle europeiske land har sluttet seg til denne. - Konvensjonen om barns rettigheter. Alle land i verden, med unntak av USA og Somalia, har sluttet seg til denne. Mer om disse og flere instrumenter på Den viktigste koblingen mellom teologi og menneskerettigheter er tanken om menneskets spesielle verd: Gud har skapt mennesket i sitt bilde, og ethvert menneske har derfor det 13

14 samme verd for Gud (1. Mos 1,27). Moderne menneskerettigheter finner gjenklang i dette og er basert på anerkjennelsen av alle menneskers iboende verdighet. Menneskerettigheter er for alle og kan støttes på tvers av trosskiller Som kirke verken kan eller bør vi kolonisere menneskerettigheter ved å hevde at de bygger utelukkende på et teologisk fundament. Rettighetene er universelle og gjelder for alle mennesker uavhengig av livssynsbakgrunn. Som kirke og som kristne søker vi å opparbeide vår egen bakgrunn for arbeid med menneskerettigheter. Da er det naturlig og nødvendig at vi søker å begrunne og sette vårt menneskerettighetsengasjement i teologisk sammenheng. Som kirke og som kristne stiller vi oss også positivt til at andre tros- og livssynssamfunn utdyper og grunnfester støtten til menneskerettigheter på sitt eget trosgrunnlag. Noen teologiske perspektiver For den barmhjertige samaritan (Lukas 10, 25ff), var det et direkte møte med et forslått menneske, som førte til handling. Menneskelivet er i sentrum. I samme fortelling ser vi religiøse ledere som ser en annen vei, og prioriterer annerledes. Denne ulike prioriteringen har fulgt kirkens historie, og gjenfinnes i bibelfortellingene selv. Er det regler og ritualer i seg selv som er viktig, eller kommer det vi gjør enker og farløse til gode? God teologi testes på vår relasjon til våre medmennesker, særlig overfor hun eller han som er ekskludert eller i nød. Begrepet menneskerettigheter forekommer ikke i den bibelske litteratur. Men vi finner ofte en djerv påtale av ondskap og maktmisbruk. Gud vil ikke at noe menneske skal lide urett. Slik trekkes det også en tett forbindelse mellom forholdet til Gud og forholdet til nesten. Jesu forkynnelse og praksis viser at han på en særlig måte forsvarer fattige, marginaliserte og stemmeløse. Samtidig bærer evangeliet i seg en brodd mot dem og det som undertrykker og misbruker makt på bekostning av andre. I Matteusevangeliet kapittel 25 uttrykkes dette på en sterk måte. Omsorg for det lidende menneske, for et menneske uten mat og klær, eller fange i fengsel, blir mer enn et moralsk anliggende. Men knyttes til kjernen i den kristne tro. Jesus sier: Det dere gjør mot en av disse mine minste, det gjør dere mot meg. I møtet med våre forslåtte medmennesker prøves vår kjærlighet til nesten og vår tro på Gud. Med Kjærligheten som den aller beste vei og som det nye og største bud, går en kristen livstolkning mye lenger enn menneskerettighetene. Både i sin profetiske brodd mot urett og sin sjenerøse oppreisning og håpsforkynnelse. Noen teologier og bibelsyn har andre agendaer, og etablerer en praksis på kollisjonskurs med det største bud og alle menneskers gudbilledlighet. Et eksempel er den reformerte Boerkirken i Sør-Afrika som brukte Bibelen til å legitimere apartheid-styret. Et regime som systematisk brøt menneskerettighetene til den ikke-hvite del av befolkningen. Mange av kirkene i Sør har likevel utfordret (også) våre kirker i Nord på en sunn måte: Et varsku mot ensidig ordkristendom og snikende Mammon-tro. I stedet: Teologi må leves, for menneskelivets skyld! At menneskerettighetene er universelle finner en parallell i tanken om at Kristus har kalt alle mennesker til frihet, og at det ikke er forskjell på jøde eller greker, trell eller fri, kvinne eller 14

15 mann. Universaliteten i Det nye testamentet kan sies å være knyttet til den nye livsvirkelighet i Kristus. Den er likevel relevant å knytte an til her, fordi NTs forkynnelse har som forutsetning at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde. Rettigheter og plikter Menneskerettighetene er blitt kritisert for å fremme kravmentalitet, og for å fremme individualisme som ikke er i tråd med et kristent ideal. De universelle menneskerettighetene søker ikke å fremme noens rettigheter på bekostning av andres, og kan ikke med rette brukes til å fremme en slik kravmentalitet. De senere årene har de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene blitt mer kjent. Afrikansk og asiatisk tenkning om rettigheter sett i sammenheng med plikter har blitt mer fremtredende. Hvis en for eksempel ikke har mat og helse, kan en heller ikke benytte seg av ytringsfrihet. Mange engasjerer seg i kampen for andres rettigheter, slik at menneskerettighetene blir et verktøy for å sikre andre samme rettigheter. Hva kan menigheter gjøre? Det er det enkelte lands myndigheter som har det formelle ansvaret for at menneskerettighetene blir overholdt, men erfaringen globalt er at menneskerettighetene bare blir overholdt der folk er årvåkne og presser på for at disse skal bli respektert. Helt konkret er det flere ting en menighet kan gjøre: - markere menneskerettigheter i gudstjenesten, for eksempel på menneskerettighetssøndagen (2. søndag i advent), aids-dagen (1. desember), i fastetiden. Til alle disse utarbeides det gudstjenestemateriell som er enkelt å bruke. Dette finner du på - å be for mennesker eller steder der menneskerettigheter brytes, eller for en spesiell rettighet (for eksempel å be for forfulgte kristne) i gudstjenesten eller andre relevante steder. - å ta inn menneskerettigheter som en dimensjon i vennskapsmenighetsarbeid. - å engasjere seg i menneskerettighetsorganisasjoner i og utenfor kirken (se egen boks for mer informasjon), og for eksempel skrive brev eller delta i en underskriftsaksjon på Internett til støtte for grupper eller mennesker som får rettigheter brutt. 15

16 Organisasjoner Amnesty International: Jobber primært for å påvirke myndighetene til sikre sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet, rettssikkerhet og frihet fra tortur. Se FIAN (Food First Information Action Network): Arbeider for å sikre sosiale og økonomiske rettigheter som retten til mat og retten til å dyrke sin egen jord. Se Kirkens Nødhjelp: Arbeider for menneskers grunnleggende rettigheter. Se Norsk misjon i øst: Arbeider spesielt for religionsfrihet og for forfulgte kristne. Se Oslo koalisjonen for tros- og livssynsfrihet: Arbeider internasjonalt for trosfrihet over hele verden. Se Vil du lese mer? Til videre lesning anbefales: Håp for verden. Kirken og menneskerettighetene Bestilles fra Kirkens U-landsinformasjon, Postboks 5913 Majorstua, 0308 Oslo, tlf: Menneskerettigheter og kirken, et konfirmantopplegg for en dobbeltime. 16