Småbåtundersøkelsen på Telemarkskanalen 2010

Transkript

1 Småbåtundersøkelsen på Telemarkskanalen 00 Hvem var de? Hvorfor valgte de å besøkte kanalen? Hvilke informasjonskilder var viktig ved valget? Hvor fornøyde var de med turen på kanalen?

2 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Forord Sommeren 00 ble det gjennomført en gjesteundersøkelse blant småbåtturister på besøk i Telemarkskanalen. Sammenlignbare undersøkelser er gjennomført i 004 og 005. I perioden ble det også gjennomført undersøkelser blant småbåtturistene. Resultatene fra denne perioden er ikke direkte sammenlignbare med de siste undersøkelsene. Formålet med disse undersøkelsene har vært å øke kunnskapen om de besøkende og deres opplevelser på tur i Telemarkskanalen med småbåt. Slik kunnskap skal kunne bidra til å gjøre tilbudene bedre og mer kundevennlige samtidig som man kan gjøre markedsføringsarbeidet mer målrettet mot denne kundegruppen. Denne analysen starter med en beskrivelse av de som svarte på spørsmålene hvor de kommer fra, alder, reisefølge, båtstørrelse og båttype, lengden på turen, hva de hadde besøkt og om de har vært på besøk tidligere. Deretter presenteres motivene for kanalturen og hvilke informasjonskilder som var viktige for valg av denne turen. I hvor stor grad de var fornøyd med de ulike servicepunkt eller produktelementer langs kanalen er også analysert. Det er også et eget tabellvedlegg med informasjon ut over det som presenteres i selve analysen. Vi takker for samarbeidet og ønsker Telemarkskanalen FKF lykke til med arbeidet med videreutviklingen av kanalen som opplevelsesprodukt med kunden i fokus. Bergen, Linda Løvfall, prosjektleder Rolf E. Akselsen Kaizen AS Side

3 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Innhold Forord... s. Innhold... s.. Bakgrunn og metode... s. 4.. Innledning og mandat... s. 4.. Metode og gjennomføring... s. 4. Hvem var småbåtturistene på Telemarkskanalen... s. 5.. Hvor kom de fra?... s. 5.. Alder, reisefølge og tidligere besøk... s. 5.. Type og størrelse på båtene... s Bestemmelsestidspunkt, lengden på turen og forbruk... s Attraksjoner som ble besøkt underveis... s. 7. Motiv for å besøke Telemarkskanalen... s Småbåtturistenes bruk av informasjonskilder... s Kundetilfredsheten... s. 5.. Totalkvaliteten... s. 5.. Sterke og svake sider sett med småbåtturistenes øyne... s. 5.. Kvalitet og viktighet... s. 6. Konklusjoner og anbefalinger... s Tabellvedlegg... s Kommentarer fra respondentene... s. 9 Kaizen AS Side

4 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00. Bakgrunn og metode Arbeidet med å videreutvikle Telemarkskanalen som kulturattraksjon og arena for opplevelser, har fram til nå vært basert på kunnskaper om de besøkendes behov og tilbakemeldinger om opplevd kvalitet. Gjesteundersøkelsene som har vært gjennomført periodemessig siden 985 har i denne sammenheng vært et viktig verktøy. I tillegg til å måle kundetilfredsheten hos småbåtturistene har man også gjort tilsvarende undersøkelser blant turistene som har reist med rutebåtene. Dette er publisert i en annen rapport... Innledning og mandat Sentrale spørsmål for undersøkelsen sommer 00 har vært: Hvem er småbåtturistene på Telemarkskanalen? Hva er deres reisemotiv og hvorfor valgte de Telemarkskanalen? Hvilke informasjonskilder var viktig ved valg av Telemarkskanalen? Hvordan vurderte de kvaliteten på ulike produkt/produktelement (opplevelse i forhold til forventning).. Metode og gjennomføring Tidligere analyser har dannet et grunnlag for utarbeidelsen av spørreskjemaet som skulle gi svar på spørsmålene beskrevet over. Ansvarlig for selve datainnsamlingen var lagt til kontaktpersoner ved Telemarkskanalen FKF. Antall innsamlede skjemaer 59. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er dette meget bra. De ansvarlig har derfor gjort en meget bra jobb med datainnsamlingen. Fordelingen på hvor mange som ble samlet inn pr. uke i perioden uke 5- er vist i figuren under. 4 respondenter hadde ikke ført opp dato for utfylling. Figur. Antall respondenter pr. uke blant småbåtturistene på Telemarkskanalen sommeren 00. Kaizen AS Side 4

5 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00. Hvem er småbåtturistene på Telemarkskanalen.. Hvor kom de fra? Av totalt 59 respondenter var det hele 9% som var norske, 6% var svenske og % danske. Blant nordmennene kom over halvparten fra Telemark og nabofylkene Vestfold og Aust-Agder. Øvrige kystområder var representert med til sammen nesten 4% - flesteparten fra Indre Oslofjord (Buskerud, Oslo og Akershus). Tabell. Norske respondentene med småbåt i Telemarkskanalen sommeren 00 fordelt på fylker. Prosent. Telemark Vestfold Indre Østfold Vest-Agder Innlandet Aust-Agder Oslofjord Rogaland Fordeling av norske respondenter, 0, 4,7 5,6, 4,0 Geografisk avviker dette utvalget fra tidligere undersøkelser. Årets utvalg har en primært en større andel fra Telemark og mindre andeler fra Indre Oslofjord, Østfold, Vest-Agder og Rogaland... Alder, reisefølge og tidligere besøk Nesten 90% av respondentene var over 5 år. Gjennomsnittsalderen var 49 år. I 005 var gjennomsnittsaldere 47 år. Dette bekrefter tidligere undersøkelser som viser at båtfolket er godt voksne mennesker. Knapt 50% reiste sammen med partner, mens vel % var barnefamilier. Dette er vesentlige endringer i forhold til 005 da barnefamilier var dominerende med 54% av respondentene. I gjennomsnitt var det, i reisefølget både i 00 og 005. Dette viser at det til tross for endringer i sammensetningen i reisefølge er det gjennomsnittlig like mange personer i reisefølget. Knapt 50% oppga at de var kun personer i båten, mens 4% var mer enn 5 personer i følget. Figur. Småbåtturistene på Telemarkskanalen fordelt på reisefølge sommeren 00 og 005. Prosent. Kaizen AS Side 5

6 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Nesten halvparten (49%) hadde reist med egen båt på kanalen tidligere, mens 8% hadde tidligere reist med en av rutebåtene. Dette viser at relativt stor andel av respondentene har vært her tidligere... Type og størrelse på båtene Når det gjaldt respondentenes båter, var det hele 9% som reiste i motorbåt, mens kun 8% benyttet seilbåt. Gjennomsnittlig lengde på båtene var knapt 0 fot. De varierte fra 7 til 45 fot. Kun % hadde båter som var mindre enn 0 fot. Dette bekrefter at det er mest aktuelt å besøke Telemarkskanalen for de som har større båt med soveplass. Vel 6% av respondentene oppga at de var medlem av en båtforening..4. Bestemmelsestidspunkt, lengden på turen og forbruk Hele 55% bestemte seg for turen mer enn 8 uker før selve reisen. Dette viser at turen på Telemarkskanalen fortsatt er planlagt i relativt god tid før besøket. Det var kun % som fattet beslutning på impuls under en uke før reisen. I gjennomsnitt varte kanalturen 6, døgn. Knapt 0% hadde mer enn 0 dager i kanalen, mens 0% var der dager eller mindre. Dette er omlag samme oppholdstider som tidligere undersøkelser har vist. Respondentene svarte også på hvor langt opp i vassdraget de hadde reist. Undersøkelsen fra 005 viste at over halvparten (5%) reiste helt opp til Dalen. Denne andelen er lavere i 00 (4%). Tabell. Hvor langt reiste småbåtturistene på Telemarkskanalen sommeren 00 og 005. Prosent. Hvor langt gikk turen? 00 (N=5) 005 (N=59) Dalen Notodden Norsjø Ferieland Lunde sluser Kviteseid Akkerhaugen Kilen camping Andre steder 40,8 7,8,8 9,9 7,9,9,0 5,9 5,5 6,8,7 6,8,6,7 8,5 8,4 Sum 00,0 00,0 Ellers viser det visse endringer i reisemønsteret fra tidligere undersøkelser. Dette kan igjen ha sammenheng med at datagrunnlaget er bedre i 00 med nesten tre ganger så mange respondenter 59 mot 6. Det virker som om utvalget i større grad også har fanget opp reisende til Notodden og Norsjø Ferieland. Respondentene ble også spurt om hvilket forbruk reisefølget hadde utenom sluseavgiftene. Her vil størrelsen på forbruket være avhengig av oppholdstiden i kanalen og antallet i reisefølget. Kaizen AS Side 6

7 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Gjennomsnittlig brukte hvert reisefølge eller båt kr..760 (inkl. mva) ut over sluseavgiftene. Med gjennomsnittlig, personer i reisefølget og en gjennomsnittlig oppholdstid på 6, døgn i kanalen, blir gjennomsnittlig døgnforbruk pr. person nesten på 9 kroner..5. Attraksjoner som ble besøkt underveis Respondentene ble spurt om hvilke attraksjoner eller arrangement de hadde besøkt underveis på kanalturen. I gjennomsnitt besøkte de, attraksjoner/arrangement i løpet av turen i 00. I figuren under har vi vist andelen av respondenter som besøkte ulike attraksjoner sommeren 00 og 005. Noe av forskjellene disse to årene skyldes sannsynligvis at utvalget er forskjellig disse to årene da langt flere tok turen til Notodden. Dette slår klart ut i større andel besøkende på Notodden Blues festival og Heddal Stavkyrkje og mindre andel på Dalen hotel. Lunde slusepark er den attraksjonen som er mest besøkt begge årene. Figur. Småbåtturistene sitt besøk ved attraksjoner og arrangement langs Telemarkskanalen sommeren 00 (N=8) og 005 (N=59). Prosent. Kaizen AS Side 7

8 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00. Motiv for å besøke Telemarkskanalen Kunnskapen om reisemotiv eller kjøpsmotiv er ofte helt avgjørende for en suksessfull markedsføring. I denne delen av analysen har vi derfor forsøkt å kartlegge hvilke faktorer gjestene vektlegger ved valg av reisemål eller ferietur. Formålet med dette er dermed både å finne fram til hva markedsføringsbudskapet bør inneholde og eventuelt hva som bør prioriteres i produktutviklingsarbeidet. Respondenter fikk 5 svaralternativ mht. motiv for besøket på Telemarkskanalen og de krysset i gjennomsnitt av på,. Viktigste motivet for disse respondentene var å prøve slusene (48%). Deretter fulgte naturopplevelsen (4%). På neste nivå kom ønsker ro og stillhet (6%), tidligere tur ga mersmak (4%) og oppleve noe nytt (%). Det å prøve slusene og naturopplevelsen var de viktigste motivene også i 005. De øvrige motivene som trekkes fram blant de 5 viktigste er de samme begge årene, men med noe annerledes rekkefølge. Figur 4. Reisemotiv hva ble lagt mest vekt på ved valg av reisen/turen med egen småbåt på Telemarkskanalen sommer 00 og 005. Prosent. Selv om hele 40% oppga at de besøkte Notodden Blues festival, var det kun 0% som hadde festivalen som motiv for kanalturen. Dette betyr at en stor andel av småbåtturistene besøkte bluesfestival uten at festivalen var motivet for turen man benyttet anledningen når man var på stedet eller i nærheten. Kaizen AS Side 8

9 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Småbåtturistenes bruk av informasjonskilder Respondentene ble også spurt om informasjonskilder ved valg av Telemarkskanalen som reisemål. I figuren under presenteres resultatene fra 00 sammenlignet med 005. I gjennomsnitt krysset respondentene av for,0 informasjonskilder. Det er tre informasjonskilder som skiller seg klart ut som de viktigste begge disse årene er egen erfaring, anbefalinger fra venner/kjente og Videre er det foreløpig svært få i 00 som oppgir bruk av Kanalens Mobilguide (,%) og anbefaling fra ukjente på Internett (,9%) som viktige informasjonskilder. Figur 5. Viktige informasjonskilder for småbåtturistene ved valg av Telemarkskanalen sommer 00 og 005. Prosent. Det var kun 6,4% i 00 (N=57) som oppga at de hadde lastet ned kanalens egen mobilguide. Av de som lastet den ned (N=0), var det 6,4% som svarte at den var svært interessant. Like mange mente den var litt interessant. Dette viser at de fleste av de som benyttet denne faktisk mener at den var interessant. Utfordringen blir å få flere til å laste den ned. Kaizen AS Side 9

10 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Selv om vel 6% av respondentene var medlemmer av båtforeninger, har informasjonen gitt gjennom disse foreningene liten betydning for valget av Telemarkskanalen som reisemål. Figuren på forrige side sier lite om betydningen til de tradisjonelle båtmagasinene. Både anbefalinger (medieomtale) og tips om nettsteder o.l. kan fanges opp av respondentene ved lesing av disse magasinene. Derfor vil kunnskapen om respondentenes bruk av disse magasinene være viktig for de som skal markedsføre kanalen. Derfor ble respondentene spurt om hvilke magasiner de leste. I gjennomsnitt leste de,8 tidsskrift. Fordelingen på de viktigste er vist i figuren under. Det er fire magasiner som skiller seg ut med mer enn 0% som leses av respondentene. Det mest leste er Båtguiden (47%). Dette er en formidabel endring fra 005 da kun % oppga at de leste Båtguiden. Figur 6. Småbåtturistene på Telemarkskanalen sommer 00 sitt bruk av båtmagasiner. (N=57) Prosent. Kaizen AS Side 0

11 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Kundetilfredsheten I dette kapittelet skal vi måle i hvor stor grad småbåtturistene var fornøyd med det aktuelle besøket. Vi har valgt å definere kundetilfredsheten som en del av kvalitetsbegrepet. Kvalitet som et begrep er litt diffust, det er gjerne god eller dårlig kvalitet i forhold til sammenlignbare ting, og oppfatningen varierer fra person til person. Vi har definert kvalitet som faktisk opplevelse i forhold til forventningen, eller sagt på en annen måte: Kvalitet = Oppfyllelse av krav. Kvalitet handler altså om å levere produkter og tjenester i forhold til på forhånd fastsatte krav eller målsettinger. Ettersom bedrifter lever av fornøyde kunder er det nødvendig å ta utgangspunkt i kundenes behov når man skal fastsette kvalitetskravene. Dette gjør det nødvendig at medarbeiderne til enhver tid setter seg inn i kundens situasjon og forstår hvilke krav som skal oppfylles. Kvalitet er levert når kunden eller gjesten får en faktisk opplevelse som er minst like god som forventet. De på forhånd definerte kravene er innebygd i produktet/tjenesten og kommunisert til kunden slik at forventningene = kravene. Sentrale spørsmål angående kvalitet er: Hvor stor andel misfornøyde gjester har vi? ( ) Er vi god på det som er viktig for våre gjester? (5.) 5.. Totalkvaliteten Hva med småbåtturistene sine vurderinger av kvaliteten? I hvor stor grad har de hatt opplevelser i forhold til forventningene? På spørsmål om vurderinger av totalkvaliteten var det kun vel % som fikk en totalopplevelse dårligere enn forventet. Det var knapt 45% som fikk en opplevelse som forventet, mens hel 5% fikk en opplevelse bedre enn forventet. Sammenlignet med 005 er det en større andel som hadde en opplevelse som var bedre enn forventet. Figur 7. Kundetilfredsheten hos småbåtturistene på Telemarkskanalen. Prosent. Vel 85% av respondentene i 00 (mot 70% i 005) svarte at det var ganske sannsynlig eller meget sannsynlig med en ny kanaltur ved en senere anledning. Kaizen AS Side

12 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Dette betyr at Telemarkskanalen i stor grad tilfredsstiller småbåtturisten sine forventninger. Her har man mer å gå på i markedsføringen spesielt ovenfor gruppen som fikk en opplevelse bedre enn forventet. Aktørene har et forbedringspotensial for å få frem et mer riktig forventingsnivå i markedet. Riktig forventningsnivå i denne sammenheng vil kunne skapes ved å fremstille opplevelses som mer attraktiv enn man gjør i dag. Dette kan igjen bidra til å øke trafikken på Telemarkskanalen da flere vil potensielle vil velge kanalen som reisemål. Til tross for denne positive vurderingen av totalkvaliteten, kan det være forbedringspunkter på ulike serviceelementer langs kanalen. Dette analyseres nærmere i punkt Sterke og svake sider sett med småbåtturistenes øyne Den faktisk opplevelsen i forhold til forventningen man hadde før besøket er bygget inn i spørreskjemaet ved å be respondentene vurdere en del produktelementer på en skala fra -5 hvor = dårligere enn forventet og 5 er bedre enn forventet. I tillegg har respondentene fått anledning til å vurdere hvor viktige de forskjellige elementene er for vedkommende som turist. Elementenes eller servicepunktene sine eventuelle sterke og svake sider er definert på følgende måte: Sterke sider: elementer med mindre enn 5 % av respondentene som opplevde tilbudet som dårligere enn forventet Svake sider: elementer med mer enn 0 % av respondentene som opplevde tilbudet som dårligere enn forventet. Figuren nedenfor viser andelen misfornøyde med de ulike serviceelement for småbåtturistene. Tilgangen på septiktømming, driftstoffylling, servicebygg og åpningstider ved slusene er klare forbedringspunkter sett med småbåtturistene øyne. De samme ser selve slusingen og slusepersonalets service som en sterk side ved Telemarkskanalen. På spørsmål om sesongen for småbåtslusingen passet, var det 9% som svarte ja. Sterke sider Svake sider Figur 8. Sterke og svake sider ved opplevelsen av Telemarkskanalen fra småbåtturistene sommer 00. Prosent. Kaizen AS Side

13 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Kvalitet og viktighet Respondentene ble i tillegg til å vurdere kvalitet også bedt om å vurdere hvor viktig hvert enkelt element var for vedkommende som turist. Det er vesentlig for kanalen å være god på det kunden mener er viktig, og ved å kombinere resultatene fra spørsmålene om henholdsvis kvalitet og viktighet kan vi få fram hvor man bør prioritere forbedringstiltakene. Følgende tabell viser de ulike elementene i forhold til hhv. viktighet og kvalitet. Her er gjennomsnittlig skår på skalaen -5 oppgitt. Vi ser av tabellen at de to de viktigste opplevelsene/attraksjonene/ produktelementene er vurdert som gjennomgående meget gode. Ellers ser vi at de to med lavest kvalitetsskår også har lavest viktighet. Tabell. Produktelementer viktighet og kvalitet (rangert etter viktighet) Produktelementer etter viktighet Viktighet Kvalitet Selve slusingen 4,96 4,4 Slusepersonalets service 4,7 4,45 Merking av seilleden 4,69,68 Båtsportkartet for Kanalen 4,4,77 Tilgangen til å fylle vann 4, 4,8 Åpningstidene ved slusene 4,8,8 Servicebygg m/dusj og toalett 4,8,6 Servicetilbud langs kanalen 4,5,44 Info mappe 4,07,99 Ventetider på slusing,90,7 Tilgangen på drivstoff,76, Tilgangen på septiktømming,09,98 ) Gjennomsnitt for de ulike elementene knyttet til kortet Figuren på neste side har vi vist sammenhengen mellom kundetilfredsheten/kvaliteten og graden av viktighet for de ulike servicefunksjonene eller produktelementene for Telemarkskanalen sett med småbåtturistenes øyne. De elementene med høy kvalitet (mer enn,5) og høy viktighet (mer enn,5) er definert i området med kritisk styrke. Her er man god på det som er viktig for kunden. De med lav kvalitet (mindre enn,5) og høy viktighet er definert i området risiko med muligheter. Blant disse bør man først starte forbedringsarbeidet fordi man er dårlig på det som er viktig for kunden. Elementene med høy kvalitet (mer enn,5) og lav viktighet er definert i området uvesentlig styrke, dvs. man er god på det som ikke er viktig for kunden. Lav kvalitet (mindre enn,5) og lav viktighet (mindre enn,5) omfatter området som kalles mulige trusler, dvs. at man er dårlig på noe som kan bli viktig for kunden i fremtiden. Hele 8 av elementer blir vurdert innenfor kritisk styrke (Selve slusingen, Slusepersonalets service, Merking av seilleden, Båtsportkartet for kanalen, Tilgangen på å fylle vann, servicebygg m/ dusj og toalett,, Info mappen og Ventetid på slusing). Kun av elementer er vurdert innenfor risiko med muligheter (Åpningstidene ved slusene, Servicetilbudet langs kanalen og Tilgangen på drivstoff). Dette er elementer som er viktig for båtturistene, men som har en variabel kvalitet. Her bør aktørene fokusere på kvalitetsforbedringer. Kaizen AS Side

14 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Det er kun Tilgangen på septiktømming som er definert i området med mulige trusler, dvs. at viktigheten er vurdert relativt lav samtidig som kvaliteten er noe mangelfull. Ingen av elementene ble vurdert i området med uvesentlig styrke. Figur 9. Skår på kvalitet og viktighet pr. servicepunkt eller produktelement langs Telemarkskanalen. Småbåtturistene sommer 00. Kaizen AS Side 4

15 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Konklusjoner og anbefalinger Resultatene av Småbåtundersøkelsen er basert på svarene fra 59 respondenter. Dette er langt fler enn det har vært i tidligere undersøkelser. Dette kjennetegner de besøkende sommeren 00: 9% var nordmenn hvorav halvparten kom fra Telemark eller nabofylkene Respondentene var i hovedsak godt voksne og reiste sammen som par. Andelen barnefamilier var mindre enn tidligere Gjennomsnittlig var de, personer i hver båt og turen varte i snitt 6, døgn Det er fremdeles mest attraktivt å besøke Telemarkskanalen i større båter med soveplass Turene er stort sett planlagt i relativt god tid før besøket Over halvparten reiste helt til Dalen I gjennomsnitt brukte hver respondent 9 kroner pr. døgn De viktigste motivene for turen er å prøve slusene, naturopplevelsen samt å nyte ro og stillhet Tidligere erfaring, anbefalinger fra venner og kjente samt er de viktigste informasjonskildene når de valgte Telemarkskanalen som besøksmål Mer enn halvparten hadde en opplevelse som bedre enn forventet, mens kun % hadde en dårligere opplevelse en forventet Tilgangen på septiktømming, mulighetene for å fylle drivstoff, servicetilbud og bygg m/ dusj og toalett samt åpningstider og ventetid ved slusene er svake sider ved kanalen, mens selve slusene og slusebetjeningens service er sterke sider De to sterke sidene er også vurdert som de to viktigste elementene De to svakeste sidene er også vurdert som de to minst viktige elementene Basert på disse resultatene kan vi anbefale følgende for å heve konkurranseevnen til Telemarkskanalen i forhold til småbåtturistmarkedet: Selv om hele 97% av de besøkende er fornøyd er det mulig å forbedre produktet ved å primært fokusere på mulighetene for å fylle drivstoff, åpningstidene ved slusene og servicetilbudene langs kanalen. Her kan det være at bedre og mer presis informasjon er et viktig element. Det å sikre muligheten for fred og ro er viktig da noen faktisk har opplevd støy og høy musikk fra andre som negativt. Da mer enn 50% av de besøkende fikk en opplevelse som var bedre enn forventet, skulle det tilsi at man kan øke besøket ved å bli enda bedre på å formidle hva man faktisk kan oppleve. Budskapet bør fokusere på de viktige motivene for besøket: o Selve sluseopplevelsen o Naturen og mulighetene for fred og ro Budskapet bør kanaliseres gjennom og folderen for Telemarkskanalen. Øvrige informasjonskilder har mindre betydning Kaizen AS Side 5

16 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Tabellvedlegg 7.. Bostedskommune nordmenn på kanaltur Kommune Antall respondenter %-vis fordeling Porsgrunn Skien Oslo Bamble Kristiansand Horten Sauherad Sandefjord Bærum Kongsberg Drammen Arendal Fredrikstad Larvik Notodden Sørum Søgne Stavanger Øvre Eiker Tønsberg Nøtterøy Lillesand Råde Bergen Lardal Oppegård Nes i Akershus Bø i Telemark Tjøme Kragerø Grimsatd Asker Frogn Nome Aurskog Høland Lørenskaog Rælingen Tokke Strand Stokke Sandnes Vestby Hobøl Gloppen Time Karmøy Birkenes Eidsvoll Gjerstad Sarpsborg Drangedal Kviteseid Andebu Engerdal Ytre Enebakk Egersund ,0 7,6 5,5 4, 4,,4,4,4,8,8,8,,,,,,,,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4,4 Sum 45 00,0 Ikke oppgitt Totalt 4 59 Kaizen AS Side 6

17 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Størrelse på båt Antall fot Antall båter %-vis fordeling ,6 0,6, 0,6,5,8 5,7 7,5 6,9 4,4 9,4 8,8 8,8 6, 8, 5,7 4,4,5,9,9,9,9,, 0,6 0,6 Sum 58 00,0 Ikke oppgitt Totalt Antall personer i båten Antallet i båten Antall respondenter %-vis fordeling ,,9 0, 4,5,9, 0,6 0,6 Sum 59 00, Ikke oppgitt Totalt 7.4. Tidspunkt for beslutning om kanalturen Tidspunkt Antall respondenter %-vis fordeling dag Under en uke siden -4 uker sidene 5-8 uker siden -6 måneder siden Mer enn 6 måneder siden Mer enn år siden ,6,5 4,9 7,0,4 5,8 7,8 Sum 57 00,0 Ikke oppgitt Totalt 59 Kaizen AS Side 7

18 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Antall dager i kanalen Dager Antall respondenter %-vis fordeling ,6 7,9 8,6 0,0 9, 6,4 5,0 0,0 7,9 6,4,4,9 Sum 40 00, Ikke oppgitt Totalt Kaizen AS Side 8

19 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren Kommentarer fra respondentene Annonsere slusetider til slusen i avis/nett, utvide åpningstider fra tirsdag. Anpaaaing av septiktanker for fritidsbåter i Dalen At toaletter er låst opp hele døgnet automatisk at båtene blir tilbudt planke for fenderlest ved slusing hvor jern søyler er en del av slusa. Salg av hansker ed slusene. Bedre fortøynings mulihet,pga mye dårlig dregg feste,søppelduker der det er merket ankar på draft. Merking og oppgradering av butikk i Fjædesund bedre info, om gode ankringsplasser. Bedre info om overnattingssteder Bedre info. for båtfolket,om ting og steder en kan besøke langs kanalen. Som feks. hull i fjellet gammel kirke Restaurant ute på en øy osv. Hadde nok brukt lengre tid for å se på forskjellige ting hadde vist om det. Bedre kommunikasjon/organisering mellom slusene ventet time ++ på Løveid fordi båter akkurat startet oppslusing da vi kom Bedre koordinering mellom slusene så det ikke blir så lang ventetid på Vrangfoss tur /retur Bedre koordinering i slusene Bedre logistikk ved Vrangfoss. Tidligere åpningstider. Bedre merking av slusene(fjerne kratt) Bedre merking på alle brygge anlegg om hva som sinnes i umiddelbar nærhet.få informasjon om åpningstider da blir det lettere og få med seg serverdigheter + matsteder. (og dere tjener mere penger) og fornøyde turister. Bedre tau,spesielt i Lunde. Låne større kulfendere. Reduser prisen for slusene til det halve. Dagens prisnivå skremmer båtfolket bor fr sluseanlegget. Bensin på brygga i området Kvikseid-Dalen dele ut info. på Vrangfoss også til de som går ned fra Dalen,Lård,Kvitseid,Lunde. Bedre merking før Brua inn til Ulefoss sluse av lederen til kanalen Det hadde vært øskelig med kart over hvor en finner matforretninger og andre tilbud med åpningstider og avstand fra kai. Dårlig koordinering mellom slusene bedre samarbeid mellom de ansatte Elektronisk steds kort. ikke låse toaletter for båtfolket. En større Marina midtveis med godt utvalg av fendere + div. Enklere tilgang til dagligvarer / kiosk flere gjeste brygger og fasiliteter flere restauranter og butikker Flere steder m strøm.bedre septikktømming.flere vareutsalg ved bryggene.mat mm. Burde hvert større aktivitet/marked /liv på dagtid på dalen,kvitseid og Notodden Flere tilbud Fråvann til Dalen. Kjedelige lange strekninger. Festebolter i fjell ved avmerkede oppmerkningsplasser For høy sluseavg. Tror det skremmer bort flere.fikk store baller i Vrangfoss. Kunne vært gjort i flere sluser spesielt for de om ligger fremst i slusa. Fortsett som nå,kanie bli bedre. Spesielt kvaliteten på mannskapene v/slusene gjorde turen til en suksess for vår del Få bedre flyt i slusene dvs, raskere slusing Gärna några internetcafé. Förbättring av Notodden gjestehavn. Hadde hvert fint å kunne spise middag når vi tok turen helt til Dalen. Men,med slik turist fiendlighet de har på dalen hotel tar vi ikke turen helt opp til dalen igjen men derimot hyggelige Lunde. hadde vært fint med mere skilting eller piler Innføring av nøkkelkort til Service anlegg ved betaling av sluseavgift. Dette brukes i Gøta kanal. Nøkkelkort inkl havneavgift også for Ulefoss. Kaizen AS Side 9

20 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 Kanskje enda mer fasilitetet og tilbud langs lange vath i øverste del. Mange gidder ikke lengre enn Lunde. Kanskje sluse staben skulle være med som pass./jobbe med å holde turen både opp og ned for å lære hvordan det er! Kart kan utbedres dårlig/manglende overlapp på kartblader. Home ved røde staker innseiling Ulefoss mangler. Katalog/brosjyre om havnene/bryggenei kanalen Kunne gjerne vært litt bedre på skotfoss (på oppsiden) Var helt små leiter i følge med telt og det var vanskelig. og så var utedassen full lavere pris Legge ut bøyer,småkiosker Lengre sesong Lengre åpnigstid i slusene den blir jo kortere og kortere. Døgnåpen service annlegg strøm på ventebryggene og vann. lengre åpnigstider på slusene Lite gjestehavn tilbud mellom Lunde og Dalen. Vi gikk til Kvitseid og var veldig fornøyd der. Det andre som var merket m P på kartet var for smått når det er flere båter i følge. Litt bedre renhold på toalettanlegg. Dalen som endestasjon var ikke noe tilbud for båtfolk. Litt lang ventetid ved Vrangfoss Litt forbdring på enkelte service anlegg Litt mer info. til båtfolket, hvor de kan ligge rundt forbi hvor det skjer, av forskjellige tilbud Litt mer lokrata attraksjoner som handverk lokal produsert mat. Lystbåter bør få komme før rutebåtene når disse ikke kan holde rutetidene. Marina,hvor man kan kjøpe reservedeler i butikk. Men vi forteller om Kanalen til venner og kjente. Savner litt flere gjesteplasser og henvisning til nattero. mer innformasjon ved gjeste bryggene. Mere information til kølbåde evt hvor man kan gå ind og ligge Merking Merking av sluser,er litt gjengrodd bak kratt. Monter faste rustfrie wiror i slusene,slippe kaos m tau.flere sluse personale effektiv slusing.fjern stygge jern som står ut i enkelte sluser,lag rasteplass utenfor teltskur med m bolter til fortøyineg, lys Ulefoss fra nord. Notodden by trenger ikke anbefales, men gjestebrygga (båtforeningen) var koselig og gratis å ligge og dusje. På kartet stod det at det var gjestebrygge i byen også, men det var det ikke + at det var en kjedelig by, Oppgradering av bryggene med sluseanlegg. Bedre tilbudet i Dalen. Oppskrytt det meste. bussforbindelsen til interessante plaser lekland mm Rutebåten bør kunne vente av og til evnt. ha ferre rutebåter. Bør markedsføres sammen med Bø i sommerland. sett opp busstilbud. feks. bø kl 09 fra lunde retur 9 fra bø sats på det unike og spesielle ved telemarksnaturen og slusene som kulturminne.detter er gjort veldig bra mange steder særlig Vrangfoss. Mulihet for drivstoff fylling underveis kunne vært ok. Bør være lenger åpningstider for slulsene. Se ark turist har skrevet helt fult slusene kunne åpnet time tidligere Store fendere tl utlån i de gamle slusene Store skilt med åpningstider. Kansje merket det på billetten åpnigstiden altså. Litt korte åpningstider i felles ferien Strøm og WC/dusj i Notodden kunne vært bedre, ellers var kanaltilbudet greit. Til tider da kanalbåtene skulle komme bedre plassering mått vente mye til tider.kunne kanskje skusset ned eller opp flere båter inen kanalbåten kom fram Tilgang på sanitær forholden v/yúlefoss sluse og ved enkelte andre sluser(nattestengt) sykkelutleie ved slusene Kaizen AS Side 0

21 Småbåtturister på Telemarkskanalen sommeren 00 tilgang til hansker Tilrette legge flere utehavner(se gøtakanal) rimligere gjestehavner og kanalpris Tydelig skilting både av service tilbud og selve kanal leiet Uklart om KM opplysningene i kanalen er vannvei eller bilvei. Nautiske mil er kjekt ulefoss gjestehavn Uopplåste toalette mer informasjon om attraksjoner langs kanalen Utleie av store fendere ved slusene fikk låne dette ved Vrangfoss-slusene og var til god hjelp::) Utvidet kanalåpning ved slusing om morgenen Vi har en tur i kanalen hvert år,dette er fine turer.i år med barnebarn.vi treffer mange hyggelige personer på disse turene. Vi startet fra Lunde kl 0 det ble anmodet på radio til Vrangfoss at 7 båter kom nedover. Likevel ble vi stående i to timer å vente på rutebåtene. De fire første fikk komme gjennom kl.0 men de siste måtte vente til etter at rutebåtene var gått igjen Vi syntes slusepersonale var koselige,bli og hjelpsomme. det var litt mye venting,ellers bra øke serviceinnstilling til sluse mannskaper,særlig de unge, tilby lange fenderplanker til båter, hvis mulig anlegge -7 pumpestasjoner Ønskelig med bedre dusj-mulighet i Dalen ønsker høyere mastehøyde Åpne for høyere båter. ikke ta betalt i havn nr man har betalt for sluse pakke. Åpne slusene tidligere,vi sntes kl 0 var litt sent. Tilgang til fotball bane, slik at mn kan spille og engasjere barna Åpningstiden dusj annlegg Kaizen AS Side