Bergens Skog- og Træplantningsselskap. Beretning om virksomheten i 2001 Selskapets 133. år

Transkript

1 Bergens Skog- og Træplantningsselskap Beretning om virksomheten i 2001 Selskapets 133. år

2 Bergens Skog- og Træplantningsselskap 2001 Sagen Beretning om virksomheten Selskapets 133. år Sidene 3-11 Årsberetning Side 12 Himmelhaven Side 13 Styrets beretning Sidene Regnskapet 2001 Side 17 Revisjonsberetning Sidene 18 Finansiering av fellesgoder Sidene 19 Innkalling til årsmøte Sidene Munkebotsvassdraget og Store Sandviken Møllebruk Sidene 39 «Det var en gang» Sidene En fjellets «hedersmann» trer tilbake Sidene Christi Krybbe skoler med skolehage på Øvre Bleken Sidene Byfjellenes år Side Jan Robert Brandsdal Byfjellsforvalter Side En tur til Bergen Radio Side Hans E. Mo In Memoriam Øvre Bleken gård Tlf Postadresse: Postboks 3139, Årstad 5829 Bergen Skogmester: Axel Ingvaldsen Redaksjon: Jo Gjerstad Axel Ingvaldsen ØIVIND ØVREBOTTEN Opplag: Fotografer: AI: Axel Ingvaldsen ØØ: Øivind Øvrebotten BL: Børre Liland HU: Harald Ueland JG: Jo Gjerstad MK: Magne Kjølen OCM: Ole Christian Molstad KRA: Kjell Richard Aase KP: Kjell Pedersen SALG FRA SAGEN Fra Sagen selges det bl.a. ved, materialer, benker og hoggestabber. Vi har også et utvalg i diverse emner for treskjæring etc, og T-skjorter med Selskapets emblem. Salget gir Selskapet inntekter som brukes i Naturparken, samtidig som ressursene utnyttes best mulig. Forsiden: Ved Fløipilen, desember Foto: ØØ Grafisk tilrettelegging: Jo Gjerstad Produksjon: BODONI HUS

3 BERETNING OM VIRKSOMHETEN I 2001 Årsmøtet ble holdt torsdag 26. april på Fløirestauranten. Styrets leder ønsket de 65 fremmøtte velkommen og takket redaksjonskomiteen og andre bidragsytere til årsmeldingen for vel utført arbeid. Bent Stensaker ble valgt til møteleder og Axel Ingvaldsen til referent. Beretning om virksomheten for år 2000 ble gjennomgått og i forbindelse med gjennomgåelsen ga styremedlemmene korte orienteringer til beretningen. Styrets årsberetning for år 2000 ble opplest og enstemmig vedtatt. Regnskapet for år 2000 ble gjennomgått og enstemmig vedtatt. Styreleder redegjorde for styrets forslag til lovendring. Styret foreslår at styret økes fra 7 til 9 medlemmer. Første avsnitt i 5 endres til: «Styret består av styreleder, nestleder og 7 styremedlemmer. Ett styremedlem med personlig varamedlem utnevnes av Bergen kommune, de øvrige velges av årsmøtet. Styreleder velges for 1 år ved særskilt valg. De øvrige årsmøtevalgte styremedlemmer velges for 2 år. Styret velger selv nestleder. Maksimal sammenhengende funksjonstid i hvert tillitsverv er 8 år». Første setning i 4. avsnitt endres til: «Styret er vedtaksført når minst 5 medlemmer er til stede». Styrets forslag ble enstemmig vedtatt. Valgkomitéens leder Tor Samuelsen ledet valget. Erik Næsgaard ble gjenvalgt for ett år. Styremedlemmene Øivind Øvrebotten, Ingrid Haukeland og Børre Liland ble gjenvalgt for 2 år. Varamedlem Ida Bjerke Olsen ble valgt til styremedlem for 1 år. Varamedlem Arne Sælen ble valgt til styremedlem for 2 år. Tor Samuelsen og Inger Sjong ble gjenvalgt som valgkomité. KPMG ble gjenvalgt som revisor. Etter årsmøtet holdt parksjef i Bergen, Sissel Lerum, et meget tankevekkende foredrag om Naturparkens betydning for rekreasjon og friluftsliv i Bergen. Etter årsmøtet har styret bestått av: Styreleder Erik Næsgaard, nestleder Børre Liland og styremedlemmene Øivind Øvrebotten, Ingrid Haukeland, Gunnar Opheim, Egil Hauge, Arne Sælen, Ida Bjerke Olsen og Berit Jacobsen med personlig varamedlem Anders Skoglund. Planting I 2001 ble det plantet 1000 gran (Picea abies) og 300 Japansk lerk (Larix leptolepis). Til sammen 1300 planter. Bergenhus og Åsane Rotaryklubbers årlige plantetur fant sted onsdag 2. mai i terrenget vest for Halfdan Griegsvei på Fløyen, 3

4 i skråningen ned mot Skredderdalen. Her ble det plantet 500 grantrær i et felt som Selskapet hadde hogd ut samme vinter. Onsdag 16. mai plantet elevene ved Christi Krybbe skole 200 gran i et felt vest for Skomakerdiket. Feltet var ryddet av Kalfarkollektivet i forbindelse med deres vedprosjekt på Fløyen. Selskapets egne ansatte plantet 200 gran ved Forsvarets anlegg på Fløyen og 300 gran i samme felt som Rotaryklubbenes medlemmer hadde tilplantet ved Halfdan Griegs vei. Det ble også plantet 300 lerk i et uthogd felt ved veien innerst i Isdalen i forlengelse av et større felt tilplantet etter stormen i De første juletrær ble i år hogd i feltene ved Skomakerdiket som i 10 år har blitt tilplantet av elever fra Christi Krybbe skole nettopp med tanke på juletreproduksjon. Skogskjøtsel Snøfattige, milde vintre og lave sommertemperaturer er blitt regelen snarere enn unntaket de senere år. Særlig det første har stor betydning på hvordan skogsdriften i Naturparken kan foregå. Bortsett fra en kort periode i februar/mars har også år 2001 føyet seg inn i dette endrete værbildet. Nedbørsmengden og antall nye vindfall har vært som gjennomsnittet for de senere år. Det har vært gjennomført en rekke mindre hogster i ulike deler av forvaltningsområdet. Perioden med kulde og snø ble nyttet til hogst av eldre gran i terrenget vest for Halfdan Griegs vei ned mot Skredderdalen. Både rotvelt og stående trær ble her tatt ut når anledningen bød seg for kjøring i det myrlendte terrenget. Ved Forsvarets anlegg på Fløyen ble også et parti eldre granskog hogd i løpet av året. I Skredderdalen ble det ryddet i rotvelter og tatt ut en del furu og gran. I Munkebotten ble et mindre parti svartfuru som var delvis rotveltet, fjernet og brukt til ved og materialer fra Selskapets sagbruk. Resten av et granfelt fra fjorårets drift ble avsluttet i Isdalen og Rådmann Mohrs vei. I forbindelse med behov for materialer til stiarbeid ble det hogd bergfuru flere steder på Fløyen. Det er gledelig at denne furusorten kan brukes til annet enn ved. Selskapets totale avvirkning for året tilsvarer 350 m 3, fordelt på 210 m 3 skurtømmer til eget sagbruk, 1500 sekker ved (75 m 3 ) og 65 m 3 til sliptømmer. Dette er ca. 150 m 3 mindre enn det som har vært vanlig de senere år. Reduksjonen skyldes blant annet at Selskapet har vært uten lærling i skogbruket mesteparten av året samt at prioritering av andre arbeidsoppgaver har gjort innsatsen i skogsdriften mindre enn tidligere år. Det viktige arbeidet med stell av ungskogen fortsatte også i år Femten dekar på Fløyen og i Isdalen ble avstandsregulert i løpet av året. I tillegg ble plantefelt i Skredderdalen og på Fløyen ettersett og nødvendig regulering foretatt. Prisen på tømmer har stagnert de senere år og tildels gått tilbake. På slutten av året kom også meldingen om at det var delvis leveringsstopp på sliptømmer. 4

5 Foreløpig har dette ikke hatt betydning for Selskapets skogsdrift, men er allikevel en utvikling som vi ser på med bekymring. Selskapets dugnadsgjeng Dugnadsgjengen har også i år gjort et stort arbeid for Selskapet. Under ledelse av Børre Liland har det vært gjennomført 8 dugnader om våren og 4 om høsten. I tillegg til rydding av utsikter og grøfterens har det i år vært arbeidet med utbedring av stier på Fløyen. En sti fra Blåmannsveien mot Skomakerdiket er grøftet og har fått trefortau over de bløteste partiene. Resultatet blir lagt merke til og blir satt pris på av de mange turgåere som benytter området. Vi håper dette også er et arbeid dugnadsgjengen vil fortsette med også i fremtiden. Enkeltpersoner har i tillegg tatt på seg andre oppgaver. Med maling i gave fra et lokalt malerfirma, tok Sverre Jørgensen på seg å male Selskapets løe på En av Selskapets dugnadsgjenger i aktivitet. Fra venstre: Bjørn Kahrs, Emil Alnæs, Erik Meland og Egil Larsen. Foto: BL Fløyen. Resultatet taler for seg. Andre plukker boss på sine turer i Naturparken. Vi takker enkeltpersoner og dugnadsgjengen for stor innsats. Selskapets stier og veier Selv med normale nedbørsmengder vil nedbøren skade Selskapets veier med påfølgende behov for vedlikehold. Våre ansatte reparerer fortløpende skadene som oppstår, men er i liten grad i stand til å utbedre grøfter og stikkrenner i den utstrekning som er nødvendig for å redusere nye skader. Selskapets styre har diskutert problemene knyttet til veivedlikeholdet og har bedt Tur og friluftskomitéen om å registrere tilstand for turveier og stier og arbeide med plan for opprusting og opparbeiding av disse. Dette arbeidet er kommet langt i løpet av året. Planen skal brukes som dokumentasjon ved søknader om midler for en nødvendig oppjustering av Selskapets 25 km lange veinett. Som et ledd i arbeidet med oppfølgning av Forvaltningsplanen for byfjellene har Bergen kommune stilt midler til disposisjon for opprustning av eksisterende turveier. Veien fra Sandviksfjellet til Munkebotten og Tippetueveien ble plukket ut som aktuelle prosjekt for en slik opprustning. Kr ble brukt til innkjøp 5

6 av grus under forutsetning av at resten av arbeidet ble utført av Selskapets egne ansatte. I løpet av september og oktober ble først grøftene og stikkrennene på veien fra Sandviksfjellet rensket og satt i stand. Deretter ble grus kjørt fra Fløyen og Munkebotten med Selskapets traktor. Samme arbeidsmåte er påbegynt i Tippetue, men dette ble avbrutt på grunn av snøfall og kulde. Jerngjerdene i deler av Tippetueveien har i lengre tid vært i dårlig forfatning. Utskiftning og reparasjon av disse gjerdene er imidlertid svært kostnadskrevende, og det er et arbeid som Selskapets egne ansatte ikke har utstyr og kompetanse til å utføre. Fra Vestenfjeldske Bykreditts stiftelse mottok Selskapet kr til reparasjon av gjerder i Tippetue. Oppfølging av Forvaltningsplanen gjorde at Bergen kommune også her kunne stille midler til rådighet. Et beløp på kr gjorde at langt mere enn først planlagt kunne istandsettes. Gjerdegjengen til Teknisk etat i Bergen kommune tok på seg å utføre den krevende jobben. Det gamle tregjerdet ble helt skiftet ut, dårlige gjerdestolper ble reparert eller skiftet ut. Alle rør i en lengde på 250 m ble skiftet. Alle gjerdene i hele Tippetue ble skrapet og malt. Det gjenstår å male de øverste gjerdene. Når resten av Tippetueveien blir ferdig gruset og resten av gjerdene malt til våren, har hele veien fått en lenge tiltenkt ansiktsløftning. Det er vår håp at Tur og friluftskomitéens pågående registrering vil medvirke til at liknende opprustning kan foretaes på andre veistrekninger i Naturparken. Stiprosjektet som ble påbegynt i Jordalsskaret i fjor, er nå avsluttet. Tilbakemeldinger fra turgåere er bare positive. Dugnadsgjengen har brukt samme type materialer til en sti på Fløyen. Buskfuru fra Fløyen som trefortau i Jordalskaret. Foto: AI 6

7 Behovet for utbedring av stier både i Naturparken og i andre turområder er etter vår oppfatning stigende. Vi ønsker å bidra med både materialer og erfaringer i dette for brukerne viktige arbeid. Styrets arbeid Det har i løpet av året vært avholdt 9 styremøter og en befaring. Tirsdag 12. juni var styret på befaring i Munkebotten. Fra Sandviken sykehus fulgte man den gamle postveien forbi Garpetjern og via terrenget mot Eidsvågsfjellet og tilbake til Ishuset ved Langevannet. Her ble den medbrakte nisten fortært før turen gikk tilbake til utgangspunktet via Munkebotsvannet. Det var enighet i styret om å arbeide for å ta vare på og utvikle videre områdets mange gode 14. juni ledet skogmester Axel Ingvaldsen en tur fra Fjellveien, gjennom Skredderdalen til Aasebu. Foto: BL kvaliteter som turområde og som område for ulike aktiviteter. Mellom styremøtene foregår mye arbeidet i komitéer oppnevnt av styret. Medlemskomitéen har også i år 2001 vært svært aktive og ledet an i Selskapets utadrettede virksomhet. I løpet av våren ble det gjennomført 7 guidete turer med til sammen 291 deltakerre. Størst oppslutning hadde turen 10. mai til Sandviksbatteriet med Sven-Erik Grieg Smith som guide. Nytt av året var geologisk vandring fra Munkebotten mot Rundemanen med geolog Øystein Jansen og fuglesang på Fløyen med ornitolog Frode Falkenberg. I forbindelse med Byfjellsdagen 9. september ble Selskapets stand på Fløyen besøkt av mange. Natursti var trekkplaster for de yngste, mens de voksne ble servert skogskaffe og informasjon om Selskapets virksomhet. Dugnadsarbeidet er en viktig del av komitéens virksomhet og har også i år gitt mange synlige resultater i Naturparken. Kulturkomitéen har fortsatt sitt arbeid i Våkendalen. Harald Toppe som har erfaring fra arbeider med stein, har vært engasjert for istandsetting av gjerdene i Geilen. Med et tilskudd fra Det Nyttige Selskap på kr er den vestligste og lengste muren på ca. 500 m satt i stand. I tillegg er 2 kisteveiter som krysser Geilen bygget opp på nytt. Arbeidet med rydding av veien mellom Tarlebø og Hardbakkehaugen samt opprydding i og rundt ruinene på Hardbakkahaugen er startet. Komitéen arbeider videre med planene for fullføring av rundløypen i Våkendalen. Løekomitéen arbeider videre med planene for fase 2 av rehabiliteringen av 7

8 Harald Toppe under restaureringsarbeid i Geilen på Tarlebø. Foto: AI Løen på Øvre Bleken gård. Selskapet har mottatt kr fra Westfal- Larsen og hustru Anna Westfal-Larsen Almennyttige Fond til det videre arbeid. Skogkomitéen, i samarbeid med skogsjefen i Bergen kommune, arbeider for å få på plass en strategiplan for fremtidig skogsdrift og skogskjøtsel i Naturparken. Hogstformer, hogstkvantum og veibygging er noen av stikkordene i denne sammenheng. Tur og friluftskomitéen har startet det viktige arbeidet med en tilstandsrapport for turveier, stier, benker og annet som har betydning for bruken av områdene. Dette er et arbeid som styret stiller store forventninger til. Informasjonskomitéen fortsetter arbeidet med informasjonspunkt på Fløyen. Arbeidet vil bli fullført i løpet av år Redaksjonskomitéen og økonomikomitéen arbeider fortløpende med utgivel-sen av årsberetningen og spørsmål knyttet til Selskapets økonomi og regnskap. Forøvrig arbeider styreleder og styret aktivt mot Bergen kommune og andre i spørsmål som angår forvaltning og drift av Selskapets områder i Byfjellene. Litt om Øvre Bleken gård Det er nå 100 år siden Selskapet overtok Øvre Bleken fra Bergen kommune. Sagbruket ble bygget i 1931 og i 1988 ble hovedhuset rehabilitert med midler fra Bjørneseths fond. For 2 år siden ble Løen ombygd med tilskudd fra Westfal- Larsens allmennyttige fond. Et samarbeid med Christi Krybbe skole har resultert i planer om oppføring av et eget lite bygg nær Løen med innlagt vann, biotoalett og redskapsboder. Dette blant annet for å møte skolens behov for undervisning i natur- og miljøfag og andre uteaktiviteter. Mesteparten av finansieringen er på plass ved årsskiftet for dette samarbeidsprosjektet. Bygningene på Øvre Bleken har dessverre blitt hjemsøkt av tyver de senere år med det resultat at verdifulle motorsager og annet verktøy er blitt stjålet. Det har vært nødvendig å installere tyverialarm og foreta andre sikringsmetoder. Miljøet rundt bygningene på Øvre Bleken er viktig for Selskapets identitet. Sagbygningen 8

9 og den gamle sirkelsagen er midtpunktet i mye av den aktivitet som foregår. Dagens krav til effektivitet og arbeidsmiljø har ført til at styret har vedtatt å fornye sagmaskineriet. Selskapet har derfor gått til innkjøp av en ny Kara sirkelsag som vil bli installert i løpet av Hensikten med den nye sagen er å gjøre arbeidet lettere for de ansatte samt å produsere tilnærmet samme kvantum som i dag, men med mindre arbeidsinnsats. Mannskapssituasjonen Det har heller ikke i år vært store endringer i mannskapssituasjonen. Største endringen er at Alf Kåre Aasebø har sluttet i vikariatet som skogsarbeider for å tiltre en tilsvarende stilling i Bergen kommune. Fra september er Yngve Nymark tilbake i samme stilling etter endt permisjon. Grunnbemanningen er derfor fortsatt 4 fast ansatte inkludert skogmester. I forbindelse med kulturprosjektet i Våkendalen har Harald Toppe vært engasjert deler av høsten for å arbeide med murene i Geilen på Tarlebø. Ole Petter Amundsen har vært engasjert i samme tidsrom hovedsakelig i forbindelse med istandsetting av gjerdene i Tippetue. Øyvind Olsen er fortsatt på full tid og bidrar på en rekke områder til Selskapets daglige drift. Som i fjor er Torstein Hardeland behjelpelig med vår vedproduksjon og Johnny Andersen sørger for at uteområdene på Øvre Bleken er i orden. Selskapet var uten lærling i skogbruket frem til midten av november. Da begynte Rune Eriksen som lærling med tanke på fagbrev i skogbruksfaget. Fravær av lærling og noe sykefravær har redusert tilgjengelig arbeidskraft i forhold til senere år. Nødvendig satsing på veivedlikehold har derfor redusert innsatsen innenfor skogskjøtsel og hogst. Kommunens bidrag og mottatte gaver Kommunens bidrag for 2001 var på kr som er en økning på kr fra forrige år. De senere års økning av det kommunale tilskudd er både gledelig og nødvendig for å opprettholde og øke det arbeid Selskapet gjør til beste for byens befolkning. Fra Vestenfjeldske Bykreditts Stiftelse er det mottatt kr til gjerder i Tippetuenveien og til informasjonspunkt på Fløyen. Fra Det Nyttige Selskab er det mottatt kr som er brukt til Selskapets ansatte, Yngve Nymark og Jan-Eirik Nyborg under et utbedringsarbeid i Tippetue. Foto: BL 9

10 Vedlikehold er viktig, lærling Rune Eriksen og Øyvind Olsen. Foto: BL reparasjon av steingjerder i Våkendalen. Kr er mottatt fra Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Allmennyttige Fond for videreføring av restaureringsarbeidet på Løen på Øvre Bleken gård. Fra Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth, født Knutzon s fond til Bergen bys vel er det mottatt kr til istandsetting av jerngjerder i Hestebergveien. I forbindelse med oppfølging av Forvaltningsplanen for byfjellene er det mottatt fra Bergen kommune grus for kr til ekstraordinært veivedlikehold og tjenester for kr til reparasjon av jerngjerdene i Tippetueveien. De mange tilskudd som er mottatt er stort sett et resultat av det arbeid Selskapets komitéer nedlegger. Det er grunn til å gi honnør for det gratis arbeid medlemmer av styret og andre utfører i løpet av et år. Medlemstallet Selskapet har i år 2001 fått 65 nye medlemmer fordelt på 60 nye årsbetalende, 4 livsvarige og ett bedriftsmedlemskap. Avgangen har vært på 50 medlemmer fordelt på 40 årsbetalende og 10 livsvarige. En av grunnene til den relativt store avgangen har vært en nødvendig gjennomgang av medlemsarkivet og fjerning av en del medlemmer som det av ulike grunner har vært vanskelig å nå på grunn av flytting etc. Vårt nye medlemstall er derfor nå på 2052, fordelt på 1144 årsbetalende inkludert 15 bedriftsmedlemmer og 908 livsvarige medlemmer. Styret takker Styret takker alle ansatte for godt utført arbeid. Våre mange ulønnede medhjelpere i dugnadsgjengen og andre som gjør en innsats i Naturparken takkes spesielt. Våre samarbeidspartnere i Bergen kommune, Bergen Turlag, Fløibanen og Fløien Folkerestaurant takkes for hjelp og godt samarbeid. For tilskudd og gaver takker vi Bergen kommune, våre annonsører, Familien Loofts gave, Oluf Bjørneseth og hustru Marie Bjørneseth, født Knutzon s fond i Bergen bys vel, Westfal-Larsen og hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond, Vestenfjeldske Bykreditts stiftelse og Det Nyttige Selskab. 10

11 Økonomi Takket være en etterlengtet økning i det kommunale tilskuddet, er regnskapet gjort opp med et positivt resultat på k ,- Driftsresultatet er fortsatt negativt, men etter tilførsel av finansinntekter har vi for først gang på mange år, om enn beskjedent, kunnet øke egenkapitalen. En rekke av Selskapets tiltak er i dag prosjektfinansiert og gjennomføres kun i den grad det tilføres midler fra eksterne kilder. Samarbeid med Bergen Kommune Foruten den løpende kontakt om driftsoppgaver, har Selskapet flere tiltak under utvikling i samarbeid med Bergen kommune. Etter initiativ fra byråd Tom Knudsen har Selskapet utarbeidet en skisse til opparbeiding av området ved Brushytten. Selskapet har tatt initiativ til en utredning om fremtidig bruk av Fløyen-området for å få en avgrensning av hvilke tiltak som er ønskelig i området. Etter brannene på Sandviksfjellet og Isdalen i mars-april har Selskapet tatt kontakt med Bergen Brannvesen for et samarbeid om brannberedskapet i Naturparken. Det er også rettet en henvendelse til Bergen Reiselivslag om Naturparken som tilbud til tilreisende. Benkene langs stier og veier er et verdifullt innslag i Naturparkens helhet. Foto: ØØ 11

12 Det var et imponerende skue å se det store helikopteret komme «susende» med jordsekkene under buken. Hele 35 slike sekker ble «losset» i Himmelhaven. Foto: HU Flittige hender, her representert ved Julie Arntzen og Erik Næsgaard, fikk jordsekkene på plass. Mesteparten av jorden ble fordelt i løpet av høsten, resten blir tatt til våren. Foto: HU I 12 HIMMELHAVEN forrige årsberetning presenterte vi Julie Arntzens kunstprosjekt Himmelhaven 240 rhododendron i Bergensbakken på Rundemanen. Ca 75% av plantene overlevde den hardeste vinteren på 10 år. I løpet av sommeren ble det fraktet ca 25 tonn jord til bakken, og dette vil forhåpentlig gi plantene bedre vekstvilkår fremover. De døde plantene vil bli skiftet ut med nye, og det vil bli foretatt nødvendige utbedrings- og vedlikeholdstiltak.

13 STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2001 Bergens Skog- og Træplantningsselskaps formål er å sikre og forvalte de områder som Selskapet disponerer til beste for Bergen by, blant annet ved å foreta planting og drive skogskjøtsel verne, tilrettelegge og vedlikeholde områdene som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet og som livsmiljø for planter og dyr ivareta landskapets egenart og arbeide for vern av kulturminnene i området. Selskapet er etablert 6. august 1868 og registrert som stiftelse. Oppgavene er omfattende, og behovet for innsats er stort i hele naturparken. De økonomiske ressurser setter imidlertid klare begrensninger for hva som kan gjennomføres. Selskapet hadde ved beretningsårets slutt 4 fast ansatte. Selskapets virksomhet utøves under nødvendige miljøhensyn. Arbeider i nedslagsfelt for drikkevanns-forsyningen gjennomføres i samsvar med pålegg fra kommunale myndigheter. Styret har bestått av styreleder Erik Næsgaard, nestleder Børre Liland, styremedlemmene Ingrid Haukeland, Egil Hauge, Berit Jacobsen (oppnevnt av Bergen Kommune), Ida Bjerke Olsen, Gunnar Opheim, Arne Sælen og Øivind Øvrebotten. Etter lovendringsvedtak på årsmøtet ble årsmøtevalgte varamedlemmer omgjort til styremedlemmer. Varamedlem for Bergen Kommunes representant har vært Anders Skoglund. Det er avholdt 9 styremøter og en befaring. I tillegg er det avholdt diverse møter i komitéer knyttet til prosjekter og spesielle arbeidsoppgaver. Styret mottar ikke godtgjørelse for sitt arbeid. Revisor er KPMG AS. Revisjonshonorar er utbetalt med kr ,. Regnskapet viser et driftsunderskudd på kr Netto finansinntekter er tilført med kr , hvoretter årets overskudd blir kr Overskuddet, kr , foreslås tillagt egenkapitalen. Styret takker de ansatte for innsatsen i beretningsåret og våre bidragsytere for økonomiske tilskudd til virksomheten. Bergen, 19. februar 2002 Erik Næsgaard Egil Hauge Ingrid Haukeland Berit Jacobsen Børre Liland Ida Bjerke Olsen Gunnar Opheim Arne Sælen Øivind Øvrebotten Axel Ingvaldsen skogmester 13

14 Resultatregnskap pr. 31. desember Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter m.v Andre inntekter... note Sum driftsinntekter Lønninger, folketrygd og personalkostnader Andre kjøp, tilvirkning, salgs- og administrasjonskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Aksjeutbytte Fortjeneste ved salg aksjer Renteinntekter Andre finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansposter Årets resultat

15 Balanse pr. 31. desember EIENDELER Varige driftsmidler Bygninger «De Blå Hestene»... note Transportmidler, maskiner o.l Sum anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Obligasjoner... note Aksjer Sum finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Selskapskapital Årets resultat Selskapskapital note Kortsiktig gjeld Leverandører Skyldig folketrygdavgift og skattetrekk Annen kortsiktig gjeld Øremerkede prosjekter... note Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og selskapskapital Bergen, 19. februar 2002 Erik Næsgaard Børre Liland Egil Hauge Ingrid Haukeland Berit Jacobsen Arne Sælen Ida Bjerke Olsen Gunnar Opheim Øivind Øvrebotten 15

16 Noter til regnskapet 1. Selskapet er gitt eiendomsrett til kunstverket «De blå hestene» som er plassert på Fløyen. 2. Obligasjoner er oppført til pari verdi. 3. Grunnfond Testamentariske gaver: Bonnevie Angells Fond Bonnevie Angell og hustrus gave Hildur og Harald Utnes Fond Johan Thesens legat A.B. Halvorsens Fond H. A. Michelsens Fond Konsul J.C. Isdahl s Legat D.H. Griegs Fond K.Thisted og H. G. Bentzon Thisteds Fond Birger Olav Jaasunds Fond Selskapskapital Ikke benyttede gaver og tilskudd til øremerkede prosjekter: Kavlis Allmennyttige Fond... (Våkendalen) Anonym gave... (Opprusting veier) Vestenfj. Bykreditts Stiftelse... (Informasjonssenter) Bjørneseths Fond... (Hestebergveien) Westfal-Larsens Almennyttige Fond. (Løen) Det Nyttige Selskab... (Geilen) Andre inntekter. Tilskudd Bergen kommune Tilskudd Bjørneseths Fond... (Våkendalen) Tilskudd Det Nyttige Selskab... (Våkendalen) Tilskudd Vestenfj.Bykreditts Stiftelse (Tippetue) Familien Loofts gave Kontingenter Veiavgift Leieinntekter Annonseinntekter Medlemsaktiviteter (turer) Salg jubileumsbok Salg diverse

17 REVISJONSBERETNING FOR 2001 Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Bergens Skog- og Træplantningsselskap for regnskapsåret 2001, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslaget til dekning av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av stiftelsens styre. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. God revisjonsskikk krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og interne kontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskifter og gir et uttrykk for stiftelsens økonomiske stilling 31. desember 2001 og for resultatet i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. styret har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk i Norge. opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forslaget til anvendelsen av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Bergen, 28. februar 2001 KPMG as Dag Magne Vedvik Statsautorisert revisor 17

18 FINANSIERING AV FELLESGODER Av styreleder Erik Næsgaard Fløyen har siden mellomkrigsårene vært byens mest populære turistmål med Fløibanen og utsikten som de store attraksjoner. Mange har også ønsket å se mer av Fløyenområdet, og de senere år har vi registrert at dette er en gruppe turister som er sterkt økende og som i større grad søker naturopplevelsen. Vi møter dem nå i grupper med guide eller alene over Rundemanen og Blåmanen. Ja Selskapet har sågar fått forespørsler om å arrangere guidede turer i naturparken for utenlandske turister. Dagens Næringsliv hadde i fjor sommer en større artikkel om cruisetrafikken til Norge. Det ble der vist til at cruisepassasjerene blir yngre og mer aktive og setter andre krav til aktiviteter i land enn det vi har vært vant til å forbinde med cruiseturister. Med konkrete eksempler fra Bergen og Fløyen viste artikkelen at cruiseturistene i stadig større grad bruker tiden i land til fotturer i naturen. Dette burde åpne for nye innfallsvinkler til potensielle finansieringspartnere i næringslivet. Men vi vet dessverre så altfor godt at tilrettelegging og fellestiltak av det slag Selskapet står for, er vanskelig å finansiere ettersom det ikke konkret kan påvises hva det betyr for den enkelte bedrift. Man forutsetter at dette er oppgaver som skal løses av det offentlige, finansiert av skatteinntekter, og vi savner litt glede uttrykt i kroner over at tilrettelegging og forvaltning av naturparken kan løses på en rasjonell måte av en privat stiftelse. I andre europeiske land er det ikke uvanlig at brukerne/turistene og reiselivsnæringen betaler en avgift til finansiering av såkalte fellesgoder i reiselivet. En utredning fra Norges Handelshøyskole konkluderte nylig med samme løsning for norsk reiseliv. Om staten og norsk reiseliv vil enes om en slik avgift gjenstår å se. I mellomtiden kan Bergen Kommune vise vei og vise at en billettavgift på Fløibanen kan komme alle brukere av Fløyen til gode. En undersøkelse gjennomført av Hordaland Fylkeskommune i fjor ga følgende rekkefølge på hvor folk helst vil drive sin fysiske aktivitet: 1. Nære skog- og fjellområder, 2. Gang- og sykkelveier, 3. Turløyper. Så fulgte svømmehall, gymsal og helsestudio. Og da er det bare å slå fast at for begensernes vedkommende dekkes de tre høyest prioriterte arenaer med driftskostnader tilsvarende en liten gymsal! 18

19 SELSKAPETS ÅRSMØTE holdes torsdag 25. april 2002 kl PÅ FLØIEN FOLKERESTAURANT Gratis Fløibane klokken og mot fremvisning av årsberetning Dagsorden: 1. Valg av møtedirigent og referent 2. Styrets beretning 3. Årsregnskap 4. Fastsettelse av kontingent 5. Innkomne saker. 6. Valg av styreleder og styremedlemmer. På valg er: Styreleder Erik Næsgaard, styremedlemmene Gunnar Opheim, Egil Hauge og Ida Bjerke Olsen. 7. Valg av valgkomite 8. Valg av revisor I tilknytning til årsmøtet kåserer lokalhistoriker JO GJERSTAD om: MUNKEBOTSVASSDRAGET I FORTID OG NÅTID OG STORE SANDVIKEN MØLLEBRUK. Lysbilder. VELKOMMEN 19

20 Fra Blåmanen mot nordvest Foto: ØØ Vi er på Blåmanen i omkring 500 meters høyde, og ser nordvestover mot Askøy, Herdlefjorden, Holsnøy med sitt mektige Eldsfjell og havet. I forgrunnen får vi et glimt av Storevannet på Sandviksfjellet. Ja, det er faktisk slik, om enn fotografen spiller oss et puss. Er det ikke rart at havet gjør deg frisk når du er hos det, og tungsindig når du tenker på det. Havets stemninger gjengis forskjellig av dikterne. Hans E. Kinck gir et skarpt synsbilde i «Bryllupet i Genua»: Havet brummer tungt dernede i syd og gliser mot oss biskt med hvite tenner... mens Nils C. Vogt svarer i samlingen «Fra vår til høst»: Strålende hav som nu vugger derute i ynde og smil lik et barn på sin pute. Bergens Skog- og Træplantningsselskap har fått anledning til å disponere denne annonsesiden til eget formål, og Selskapet sender derfor sin takk til 20 KPMG as