Minkprosjektet i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde restaurering av et økosystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Minkprosjektet i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde restaurering av et økosystem"

Transkript

1 Minkprosjektet i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde restaurering av et økosystem Statusrapport etter fire sesonger Jon Erling Skåtan, Tom Aurebekk Udø Foto: O. Landsverk

2 Forord Denne rapporten oppsummerer erfaringer og noen resultater. Prosjektet har en varighet på fem år og endelig rapport vil foreligge høsten Den vil inneholde langt mer omfattende bearbeiding av data. En del av prosjektet er å se på effektene fjerning av mink har på sjøfuglbestandene. Norges ornitologiske forening v/lokallaget i Mandal, gjennomfører den delen av prosjektet. De har utgitt egne rapporter i perioden. Denne rapporten tar derfor i hovedsak for seg arbeidet med mink. Lignende prosjekter er gjort før, men dette prosjektet er det første i sitt slag i Norge som over så store arealer forsøker å fjerne mink helt. Hovedmålet har vært at det ikke skal være mink i de aktuelle sjøfuglreservatene (SR) når hekkesesongen starter. Gjennom dette var det også et mål å skape forståelse for vernet, samt å samle kunnskap og erfaring for det nasjonale arbeidet med mink. Prosjektet er bestilt av Fylkesmannen i Vest-Agder og av styringsgruppa for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder. Det er Jon Erling Skåtan i Statens naturoppsyn som har vært prosjektleder, Tom Udø har stått for den største andelen av det praktiske arbeidet. Kristian Eiken Olsen bidro i starten på prosjeket og prosjektleder har utført det resterende. Det er også andre som har bidratt i prosjektet, bl.a. Jørn Lindseth (SNO-Vestfold) og Anders Dahlgren (jaktelev/student). Søgne kystlag og lokale jegere i Søgne har bidratt i østre del av prosjektområde. Under arbeidet har det vært en løpende kontakt med Fylkesmannens miljøvernavdeling og med områdeforvalter Bjørn Vikøyr. Denne underveisrapporten tar for seg erfaringer fra perioden og diskuterer noen resultater fra minkprosjektet i Oksøy-Ryvingen etter fire sesonger. I sluttrapporten fra det femårige prosjektet er planen å gå nærmere inn på resultatene og trekke inn referanser fra annet arbeid og publikasjoner. En vil blant annet bearbeide materialet ut fra hvor dyrene er tatt og i langt større grad vurdere langvarige effekter av arbeidet på minkbestanden i ulike deler av området. I en sluttrapporten vil det også være kart og andre presentasjoner som letter forståelsen av resultatene. Det vil også være naturlig å presentere noen av resultatene fra sjøfuglregistreringen i perioden.

3 Innledning Den amerikanske minkens (Neovison vison) historie i Norge starter med at arten ble innført for pelsdyravl i Antallet minkfarmer økte raskt og rømminger fra disse førte til at arten etablerte seg i norsk natur. I dag er minken etablert over hele landet med unntak av noen øyer som ligger langt fra fastlandet. Det er som regel langs kysten en finner de tetteste bestandene av mink. Det har vært drevet kommersiell jakt og fangst på arten. Noen steder har jakt og fangst vært drevet ut fra motivasjonen om å bekjempe et skadedyr. Fra andre land er det dokumentert en stor effekt på andre arter og på økosystemet når minken fjernes. Dette omtales i handlingsplan mot Amerikansk mink. (DN-rapport ) Minkprosjektet i Oksøy-Ryvingen ble påbegynt blant annet med bakgrunn i Direktoratet for Naturforvaltning sitt utkast til handlingsplan mot Amerikansk mink. I handlingsplanen står det: Minken er en viktig del av trusselbildet mot flere sårbare norske arter og produktiviteten i økosystemer, både direkte og indirekte. Den truer bestander av sjøfuglarter direkte gjennom predasjon. Indirekte kan predasjon fra mink føre til endringer i fordeling og tetthet av nøkkelarter i og utenfor verneområder. Dette kan igjen gi endret vegetasjon og livsgrunnlag for andre arter. På denne måten truer predasjon fra mink naturmangfoldet generelt og utgjør en ytterligere trussel mot verneformålet i verneområder. Selv om minken har vært etablert lenge i Norge, er den fortsatt en fremmed, skadelig art. Det er ikke i tråd med verken norsk lov eller internasjonale avtaler å unnlate å sette inn tiltak mot mink. Vi er forpliktet til å sette inn tiltak for å bøte skadene fra den fremmede arten mink på norsk biologisk mangfold, jf. naturmangfoldlovens 1, 9, 47 og 48. I DN`s handlingsplan mot mink, er Fylkesmannen og SNO utpekt som koordinatorer for arbeidet med mink i verneområdene. Dette er på samme måte som for andre tiltak i verneområdene der Fylkesmannen har vernemyndigheten. Handlingsplanen peker også på sjøfuglreservatene som de områdene som har høyest prioritet. På bakgrunn av dette laget Morten Helberg (NOF-Mandal) en lokal plan for hvilke områder som burde prioriteres ved bekjempelse av mink i Østre Mandal skjærgård. De aktuelle sjøfuglreservatene ligger i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Dette landskapsvernområdet har lokal forvaltning, med ett styre valgt av kommunestyrene. I forvaltningsplanen for landskapsvernområde er bekjempelse av mink valgt ut som et satsingsområde, bl.a. for å støtte opp under arbeidet i sjøfuglreservatene. Det er tidligere bare kjent noen få tilfeller av systematisk og målrettet minkbekjempelse i Norge, der det er dokumentert at områdene var tomme for mink etter aksjonen. Det er ikke tidligere vært gjennomført et så stort og omfattende minkprosjekt i Norge.

4 Bakgrunn og grunnleggende minkbiologi I prosjektstarten ble den grunnleggende metoden for uttak av mink beskrevet. Denne metodebeskrivelsen for bruk av hund for å registrere/desimere en minkbestand, ble tatt inn som et vedlegg i DN`s handlingsplan. Metoden er nå å regne som standard på arealer der minken skal utryddes. Lignende metode er tidligere og blir fortsatt, med hell, brukt i Sverige og Finland. Et viktig grunnlag for metoden er at minken er territoriell og i stor grad «fordeler» arealene seg imellom. En skisse av minkens årssyklus er beskrevet nedenfor. «En jeger og hans hund» er grunnlaget for metoden.

5 Boks 1: En skisse av minkens biologi og årssyklus i en «metta» bestand. Oktober-januar Hver mink har sitt eget areal de forsvarer mot andre mink. Hanner og hunner har egne territorier, med noe overlapp mellom hanner og hunner. Gamle dyr og/eller svekka dyr blir utkonkurrert og dør. Mange unge mink mislykkes i å tilkjempe seg et eget revir og dør. Noen unge mink må ta til takke med marginale steder og vil flytte til bedre steder om de blir ledig. Februar-mars Hannen forlater sine kjerne territorier og farter omkring på leit etter hunner å pare seg med. April De fleste hannene vender tilbake til sine kjerne territorier, men noen har dødd i paringsperioden og noen kan slå seg ned i ledige territorier som de finner attraktive. Mai-september Ungene (3-6 i hvert kull) blir født nakne og «hjelpeløse» i månedsskiftet april-mai. De vokser raskt og følger etter hvert tispa rundt i territoriet på leit etter mat. I august begynner ungene å forlate territoriet de er født i. En følge av minkens biologi og årssyklus er at i en metta minkbestand, der alle territoriene er opptatt, er det en høy naturlig dødelighet på unge mink. Uttak av ung mink før de har etablert territorier, har derfor liten effekt på vinterbestanden. Det er vinterbestanden som yngler og utgjør en trussel mot hekkende sjøfugl. Et begrenset uttak av mink (unge og gamle) har også liten eller ingen effekt på vinterbestanden da ledige territorier fylles opp av ung mink. For å få en effekt på vinterbestanden, må så mange dyr fjernes at årets produksjon ikke kan fylle opp ledige territorier. For å få en langsiktig effekt må alle dyr fjernes over et så stort areal at det tar tid å rekolonisere det aktuelle området. På fastlandet med en sammenhengende minkbestand kan en tenke seg at dette er svært arbeidskrevende. På øyer derimot vil en raskere kunne få en langsiktig effekt ved å fjerne alle. Desto lenger øya ligger fra annet areal med mink, desto lenger tid vil det normalt ta før ny mink immigrerer. Mens en mink kan ha flere øyer som ligger noen hundre meter fra hverandre som en del av sitt hjemmeområde, vil den sjelden være i stand til å innvandre øyer som ligger mer enn 3-4 km unna. Sterk strøm vil også redusere faren for ny innvandring.

6 Langs kysten finner en de største forekomstene av mink i Norge. Foto: J. E. Skåtan Minken er mye i vann og finner mye av næringen sin der. Men den er ikke noen utholdende svømmer og klarer normalt ikke havstrekninger lenger enn 3-4 km. Foto: J. E. Skåtan

7 Materiale og metode Forberedelse Familien Udø har i tre generasjoner og helt fram til prosjektstart, drevet utstrakt jakt og fangst etter mink bl.a. i deler av det som nå er Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Denne kompetansen som er samlet om uttak av mink generelt og lokalkunnskapen spesielt, har hatt uvurderlig verdi for dette prosjektet og for det nasjonale arbeidet med mink. Det har gjort at arbeidet kunne starte målrettet og direkte med de mest effektive metodene. Uttak av mink i verneområder er et skjøtselstiltak som gjøres av vernemyndigheten med hjemmel i naturmangfoldloven 47. SNO utfører fellingsoppdrag av rovvilt og andre arter i henhold til bestemmelser gitt i egen instruks for det statlige fellingslaget ved uttak av vilt, som er fastsatt av Miljøverndepartementet. Oppdraget til SNO om uttak av mink i verneområder, ble gitt av sentral viltmyndighet i brev om tillatelse til uttak av mink. Forvaltningsmyndighet i sjøfuglreservatene er Fylkesmannen, i Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde er det verneområdestyret. På bakgrunn av vernemyndighetenes vedtak om uttak av mink ble det laget en prosjektbeskrivelse (vedlegg 1) Vernemyndighetene sendte orienteringsbrev til samtlige (ca. 350) grunneiere før oppstart av prosjektet (vedlegg 2). I brevet ble grunneierne bedt om å komme med tilbakemeldinger og reaksjoner. Prosjektbeskrivelsen lå ved brevet. Med ett eneste unntak kom det bare positive reaksjoner på brevet og tiltaket ble ønsket velkommen. Det ble også holdt orienteringsmøte med grunneierlaget/kystlaget. Også her ble tiltaket ønsket velkommen, men det ble reist spørsmål til hvem som skulle gjennomføre tiltaket. Det ble pekt på at grunneierne gjerne ville ha mulighet til å delta. Ved prosjektstart var det bare kjent en hund med eier i landsdelen som hadde god nok kompetanse til å oppnå målene i prosjektet. Prosjektet var derfor svært sårbart om personen og/eller hunden av ulike grunner ikke kunne gjennomføre arbeidet. Det var derfor et viktig mål å overføre kompetanse til flere personer og få fram flere hunder så raskt som mulig. Videre metodeutvikling var også sentralt. Det var et mål å øke kompetansen på uttak av mink blant mulige jegere i verneområdet spesielt og fylket generelt. Fylkesmannen etablerte derfor kontakt med JFF i fylket for å gjennomføre kurs i minkjakt. Minkens karakteristiske spor.

8 Områdevalg og gjennomføring Ved prosjektstart var det bare noen sjøfuglreservatene i østre Mandal, samt noen utvalgte øyer som lå tett opptil, som var med i prosjektet. I 2011 konsentrerte en derfor arbeidet om disse områdene. I 2012 erfarte en at minken var tilbake i disse områdene og at arbeidet året før bare hadde hatt betydning for en hekkesesong. Etter ønske fra områdestyret og Fylkesmannen utvidet en derfor prosjektområdet til å gjelde hele landskapsvernområdet i Østre Mandal. Erfaringen fra 2011/2012 tilsa at en ved å øke ressursbruken noe kunne greie å dekke hele OR-LVO med de SR som ligger der. I 2013 og 2014 er det derfor jobbet i hele området. Metodikken krever at områdene undersøkes med hund til den ikke lenger markerer at det har vært mink i området. Dette har en bare hatt tid og resurser til å gjennomføre fult ut i det opprinnelige området i østre Mandal. Fokus er at de aktuelle sjøfuglreservater skal være tomme for mink når hekkesesongen for sjøfugl starter og ilandstigningsforbudet inntrer (15. april). Uttak av mink ellers i landskapsvernområdet Oksøy-Ryvingen gjøres for å unngå at mink bruker sjøfuglreservatene i hekkesesongen og for å redusere ny innvandring før neste hekkesesong. Hovedmetoden som er brukt for uttak av mink er trenede hundeekvipasjer. En ekvipasje gjennomsøker et område systematisk, hunden søker opp og markerer eksakt hvor minken oppholder seg. Hundefører fremskaffer skuddsjanse på minken og avliver den med kulevåpen i cal. 22 LR. Arbeidet påbegynnes ca. 1. januar hvert år. Prosjektområdet gjennomgås systematisk. Tett opp til hekkesesongen kontrolleres det om sjøfuglreservatene faktisk er tomme for mink. Metoden er beskrevet i vedlegg til handlingsplan. For å se om det er kommet mink inn i sjøfuglreservatene i løpet av hekkesesongen, blir reservatene gjennomsøkt også etter hekkesesongen, tidlig i august. En prioriterte å øke arealet i 2012, slik at økonomien i prosjektet ikke tillot en slik sjekk det året. I tillegg til hovedmetoden, ble det gjort et forsøk med bruk av gjennomgangsfeller på deler av Ryvingen og Knebling. Dette ble gjort for å skaffe erfaring og dokumentasjon på effekt og arbeidsomfang ved bruk av feller. Hovedarbeidet med fellene ble gjort i perioden august/september første sesong. Bruk av feller ble videreført på Ryvingen. Feller er også brukt på Songvår i regi av Søgne kystlag. Grunneiere eller jegere som jaktet for grunneier, ble tilbudt en stykkpris for mink som var tatt i prosjektområde fra 1. desember til 15. april. Betingelsen var at dyrene ble levert inn med essensielle data til prosjektledelsen fortløpende. Registrering og notering av data I prosjektbeskrivelsen (vedlegg 1) ble det tatt høyde for relativt omfattende registrering av ulike data, som sporlogger fra gps etc. En slik omfattende dataregistrering er arbeidskrevende. Under arbeidets gang ble derfor denne registreringsjobben justert til det en fant hensiktsmessig i forhold til arbeidsomfang og den nytte en så en kunne få av dataene.

9 Boks 2: Registrerte data under arbeidet Områdedata Dato I hvilket område det ble jobbet Sted for uttak av mink Data på dyr Kjønn Alder Vekt på noen Øy etter øy blir systematisk oppsøkt og søkt over av hund og fører. Her er det jämthunden Lucky som er utålmodig etter å komme. i land. (Foto SNO/ J. Lindseth) Foreløpige resultater og diskusjon Resultatene og diskusjonen er foreløpige da prosjektet ikke er avsluttet og resultatene ikke fult ut vil bli bearbeidet og vurdert før etter avsluttet prosjektperiode. Bruk av hund Prosjektet bekrefter at bruk av trenede hunder er svært effektivt for å påvise forekomst av mink og for å finne selve minken. De trenede hundene og hundeførerne har fullt fokus på å finne mink og bryr seg lite om andre ting som fugler, smågnagere, sau etc. De fleste minkene blir funnet og avlivet første gang området ble gjennomsøkt. Men terrenget i området er stedvis så krevende for hund og hundefører at det på enkelte plasser kan være fysisk vanskelig å komme nær nok til å påvise minken. Fordi minken som oftest bytter oppholdsplass/dagleie fra dag til dag, vil en likevel finne det enkelte dyret når en igjen oppsøker området. I brunstperioden (februar/mars) drar hannen vidt omkring og kan tilbakelegge en betydelig distanse i løpet av et døgn. Hundens markeringer på flere øyer over ganske store områder kan derfor stamme fra ett enkelt dyr. Det er få andre pattedyr, med unntak av smågnagere, i prosjektområdet. Når hundene markerer at det har oppholdt seg dyr i et område, kan en derfor med stor grad av sikkerhet si at det er mink, selv om en ikke finnerant ferske sportegn. Når en går over et område og ikke

10 får markering, kan unne en av samme grunn si at det ikke har vært mink i området. Perioder med sporsnø blir brukt for å dobbeltsjekke. Det bekrefter det vi har registrert med hund. Ved prosjektperiodens start var det én person og én hund som kunne metodikken og var trenet i å påvise og ta ut mink. Etter fire år med prosjektet er det nå 4-5 personer og 5-6 hunder som en kan regne som trenede. Disse ekvipasjene har utført arbeid og overført kompetanse til mange fylker (Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Østfold). Hunder av rasen finsk spets har vist seg å være nær ideelle ved uttak av mink. Disse tre Luke, Janka og Foxy er her på vei inn til Trægde etter en lang dag på arbeid i Oksøy-Ryvingen LVR. (Foto: SNO/J. E. Skåtan) Bruk av feller Ved prosjektets start ble det satt ut 15 feller fordelt på Ryvingen og Knebling. Fellene ble satt ut i august for også å fange i den perioden hvor unge dyr sprer seg. Dette for å få et høyere antall dyr å fangste på enn ved bare å fangste i vinterperioden. Et høyere antall dyr gav raskt mer erfaring med fellebruk. Fellen som ble brukt var av typen connibear 120 montert i fellekasser som ble snekret sammen. Fellene baserer seg på at minken går gjennom fella på sin naturlige ferd i landskapet, såkalte gjennomgangsfeller. Åtefeller, der en baserer seg på å lokke minken inn i fella ved bruk av åte, ble ikke funnet formålstjenlig da en erfaringsmessig vet at en må ha fersk åte for å få en noenlunde effektiv fangst. Det milde klimaet i sør gjør at åte (fisk) fort råtner og en må derfor skifte åte svært ofte. Dette er arbeidskrevende og kan være vanskelig å gjennomføre på øyer, da en må bruke båt og været tidvis setter begrensningene for når en kan komme ut til øyene og i land på dem. Ryvingen har mange sprekker og søkk som minken følger når den farter rundt på øya. Gode felleplasser var derfor forholdsvis lette å finne der. På Knebling er det ikke så markerte plasser som minken må gå og dermed blir plasseringen av gjennomgangsfellene vanskeligere. Disse to områdene ble valgt for å få erfaring med ulikhetene disse områdene representerer.

11 Det ble tatt 12 dyr i fellene. Bare fire dyr var voksne, territorielle dyr. Som forventet var fangsten mest effektiv på Ryvingen. Den viktigste erfaringen, etter to måneder med fangst, var at det fortsatt var mink igjen på de to lokalitetene. En måtte derfor bruke hund for å finne de siste minkene også på disse lokalitetene og en hadde ikke spart noe tid ved å bruke feller før en har tømt området for territoriell mink. En annen erfaring var at etter nesten alle dyr var tatt i feller eller ved hjelp av hund, viste det seg at det var ett dyr igjen på Ryvingen som var særlig vanskelig å ta. Selv om fellefangsten ble utvidet, også med andre typer feller, unngikk dette individet elegant fellene. Ryvingen er også blant prosjektområdets vanskeligste for hund p.g.a. dype sprekker og bratte fjellvegger. Derfor var det siste dyret også vanskelig å ta ved hjelp av hund. Individet overlevde derfor første sesong, men ble tatt ved hjelp av hund andre sesong. Fellefangsten på Ryvingen avdekket et par særlig gode felleplasser, og fellefangsten er opprettholdt der for å ta mink som innvandrer. Når nye individer innvandrer og tar i bruk Ryvingen/Slettingen, vil de passere disse punktene gjentatte ganger. Fellekassene står på disse stedene permanent, og når fella spennes i arbeidssesongen, vil minken bli tatt. Etter at siste dyr som var der ved prosjektstart ble tatt, er ytterligere to dyr registrert. Begge er tatt i felle. Minken har derfor ikke greid å etablere seg på Slettingen/Ryvingen igjen. I 2014 er det også tatt i bruk feller av typen trapper 90 montert i andre type fellekasser. Disse fellene regner vi for å være svært effektive og riktig satt opp er det mindre sjanse for at minken unngår fella enn ved bruk av andre felletyper. Om en skulle dekke hele OR-LVO med feller, for å forsøke å oppnå tilnærmet samme effekt som med bruk av hund, måtte en ha et formidabelt antall feller. Det tar mye tid å plassere ut og røkte så mange feller. Dessuten vet en sikkert at en ikke får tatt ut all mink. Områdene må derfor gjennomsøkes med hund uansett. Målretta bruk av feller i egnede områder, som et supplement til bruk av hund, er derimot formålstjenlig. En har derfor valgt å bruke feller på en slik måte i dette prosjektet. Videre utvikling av effektiv fellefangst, bl.a. med bruk av luktestoff, foregår nå i SNO regi også i andre deler av landet.

12 Plassering av fella er helt avgjørende for resultatet. Landskapets utforming kan derfor være viktig for hvor effektiv fellefangst blir. Her fra Ryvingen. (SNO/Foto: J. E. Skåtan) Noen individer unngår eller lærer seg å unngå feller. Sporsnøen avslører her at en mink har undersøkt fella (connibear 120 montert i fellekasse som lokket er løftet på for å vise fellas innside) fra begge sider, men unngått å gå i. Dette dyret var det siste av dyra som var på Ryvingen/Slettingen ved prosjektstart og ble til slutt funnet av hund og avlivet med 22. cal. (Foto: SNO/ J. E. Skåtan) På ettervinteren 2014 ble ett individ oppdaget på Ryvingen/Slettingen. Det var dyret på bildet som raskt ble fanget i Trapper 90. Det var en ung hann. (Foto: SNO/ J. E. Skåtan)

13 Antall, kjønn og alder i uttaket Tabell 1 viser hva som er tatt ut av mink det enkelte år, samt fordeling på alder og kjønn. I tillegg er det tatt ut dyr øst i området av lokale jegere. I dette området er det drevet jakt på mink hele året og antallet er betydelig. Tabell 1 Antall mink fordelt på alder og kjønn for det enkelte år. År Hann voksen Hann ung Hunn voksen Hunn ung Sum Sum Tabellen viser at det i perioden er tatt ut 87 hanner og 96 tisper, totalt 183 dyr, i regi av prosjektet. Dette er i all hovedsak etablerte territorielle dyr, som påfølgende vår ville reprodusert. Undersøkelser fra andre steder, viser at kullstørrelsen for villmink varierer noe, men med 4,5 unger per kull som et gjennomsnitt. Om de 183 mink som er før yngling hadde fått reprodusere, ville det totalt utgjort over 600 mink fordelt på sommersesongene. Tabellen viser et uttak på ca. 40 dyr de to første og siste år. Dette kan forklares med at i de to første åra, ble det tatt ut dyr i flere avgrensa områder. Selv om all mink ble fjerna i disse områdene, var de fylt opp igjen med dyr fra nærliggende områder påfølgende år. I 3. året økte uttaket med 50 % til 61 dyr. Dette året ble prosjektområdet utvidet betydelig og uttaket av dyr økte derfor også. Selv om arealet hvor mink ble fjernet økte ytterligere siste år, ble det ikke funnet og avlivet flere mink enn det som ble funnet på det begrensede arealet det første året. Det viser at minkuttaket i området nå er så omfattende og grundig at mink som kommer utenfra i begrenset omfang greier å rekolonisere prosjektområdet på en sesong. Men verneområdene ligger tett inntil arealer der minken ikke blir etterstrebet på samme måte så en viss innvandring skjer. Andelen unge dyr i uttaket Andelen unge dyr i uttaket sier noe om en året før har lykkes i å fjerne de voksne, territorielle dyra i området. Om de voksne er borte, vil det være årsunger som kommer inn og etablerer seg. Figur 1 viser prosentandelen unge dyr i uttaket. De to første årene var denne nesten stabil på %. I dette området har det før prosjektet startet vært drevet aktiv jakt. Om det ikke hadde vært drevet jakt i området, ville ungdyrandelen ved prosjektstart trolig vært lavere. At ungdyrandelen nesten ikke øker fra første til andre år, viser at tiltak i små, avgrensa områder har begrenset og kortvarig effekt. Dyr fra naboområder, også voksne dyr, vil overta områdene som er tømt. Den markerte økningen i andelen unge dyr i 3. og 4. år viser at en lykkes i å fjerne voksne, territorielle dyr bare tiltaksområdet er stort nok..

14 Aldersbestemmelse av mink ble foretatt ved å se på tennene. Årsungen til venstre har helt hvite og spisse tenner. Eldre dyr får raskt butte tenner. De blir også misfarget og noen brekker slik som på bildet til høyre. (Foto: SNO/J. E. Skåtan) Figur 1 Andelen unge dyr i uttaket. % % unge dyr i uttaket Ved uttak av mink på vinteren finner en bare voksne, etablerte, territorielle dyr og unge dyr som har greid å etablere territorier. Det blir derfor sjelden store fangster, men denne dagen ble det sju. (Foto: SNO/ J. Lindseth)

15 Vurdering av de enkelte Sjøfuglreservatene (SR) Slettingen/Ryvingen Slettingen SR ligger tett opp til Ryvingen. Slettingen/Ryvingen ble tømt første sesong med unntak av ett dyr (hann). Denne hannen ble tatt andre året. Innvandret to dyr etter dette. Begge tatt i felle. Velegnet for feller. Det gjør at en kan holde dette området tomt for dyr med liten innsats. Spredningsveien ut er trolig fra Skjernøya og Færøy. Store Vengelsholmen og Skjøringen Store Vengelsholmen SR og Skjøringen SR er en del av en større enhet med Lille Vengelsholmen, Hellersøy, Maurholmen, Sandøy og Odd. På Store Vengelsholmen er det bare funnet og tatt ut ett dyr i prosjektperioden. Første året ble ikke Hellersøy, Maurholmen, Sandøy og Odd tømt for dyr og det var trolig derfor det ikke ble registrert noen endring i forekomst av mink andre året. På Skjøringen ble det også registrert yngling første sommer. Det er eneste sted det er registrert i sjøfuglreservatene, etter prosjektstart. Dette systemet er stort og har krevd og krever mye innsats. Skjøringen er erfaringsmessig et godt område for mink hvor det normalt er yngling. Kjelling SR Store- og Nordre Skjær SR Kjelling SR Store- og Nordre Skjær SR ligger sammen med Knebling. Individer av mink som lever her, bruker flere av disse holmene, men blir som regel funnet på Knebling. Det ble tatt ut dyr de tre først årene, men ikke i En kan forvente dette fordi øyene blir påvirket for mye om områdene rundt. Søndre Eggvær Søndre Eggvær SR og Nordre eggvær er en enhet. Disse øyene er erfaringsmessig gode områder for mink og en må forvente innvandring av dyr fra øyer utenfor verneområdet (Landøy). Valløy På bakgrunn av at en grunneier ikke ønsket prosjektet på sin eiendom, ble ikke prosjektet gjennomført her de to første årene. De to siste årene er alle dyr tatt. Valløy ligger sentralt i området og spredde derfor mink til naboområdene de to første årene. Oksøy-Ryvingen LVO (OR-LVO) Oksøy-Ryvingen LVO omslutter alle de aktuelle sjøfuglreservatene. Leveområdet til enkelte mink vil i en del tilfeller omfatte både SR og OR-LVO og dyr fra OR-LVO vil lett innvandre SR. Omfattende uttak av mink i OR er motivert ut fra ønske om å minske og helst hindre ny innvandring til SR. Dette er avgjørende for å lykkes i hekkesesongen og om mulig redusere arbeidet på sikt.

16 Uttak i Søgne og Kristiansand Uttak i disse kommunene ble påbegynt i Her er det i hovedsak lokale krefter som har jakta. Søgne kommune organiserte dette og det ble tatt ut mink gjennom hele året også utenfor verneområdet. Dette uttaket av mink har opplagt hatt effekt på minktettheten i verneområdet. Flere av øygruppene her ligger såpass langt fra hverandre og langt ute at en kan forvente at ny etablering av mink går seint. Opplæring og motivering for økt jakt Fylkesmannen og Vest-Agder JFF har avholdt et kurs i minkjakt hvor prosjektet bidro. Det er en stående invitasjon til interesserte til å være med ut i felt for å lære. Det er gjennomført grunneiermøter og kontakt med enkeltpersoner for opplæring og stimulering til økt jakt. Det er lånt ut feller. Det har vist seg vanskelig å motivere nye personer for økt jakt og fangst i prosjektområdet. Bestanden av mink er nå svært lav og det blir lite utbytte i form av skutt/fanget mink i forhold til innsatsen. Det er så langt ikke kommet inn mink fra privatpersoner fra området der prosjektet startet i Mandal. Det arbeides videre for lokal deltagelse i prosjektet. Media Media har bidratt til å spre kunnskap om minkjakt generelt og om prosjektet spesielt. NRK Sørlandet har hatt reportasjer fra prosjektet på radio og i tv. Regionavisa har hatt 2-3 store reportasjer og landsdekkende jaktpresse har hatt 2-3 artikler som har fremkommet som et resultat av prosjektet. Tid og ressursbruk Det er i perioden årlig brukt dagsverk i området. Av dette utgjør innleid personell med hunder dagsverk årlig og eget SNO-personell med hund ca dagsverk årlig.

17 Personellet som har vært sentralt under arbeidet: Fra venstre: Kristian Eiken Olsen, Tom Aurebekk Udø og Jon Erling Skåtan (Foto: SNO/J. Lindseth) En skal ikke ha klaustrofobi når en jobber med uttak av mink! (Foto: SNO/ J. Lindseth)

18 Oppsummering og konklusjoner etter 4 av 5 sesonger - Metoden med å fjerne all mink ved hjelp av hund krever spesialkompetanse, er arbeidskrevende, men fungerer meget godt. - En lykkes i å fjerne all mink. - Det er tatt 183 territorielle mink i vintersesongen. - Om mink som er tatt i vintersesongen hadde fått reprodusere, ville det totalt utgjort over 600 mink fordelt på sommersesongene. - Alle sjøfuglreservatene i Mandal og tilnærmet alle i sjøfuglreservatene er frie for mink i hekkesesongen. - I områder som ligger for seg selv, er det registrer en sterk reduksjon i forekomsten av mink alt etter første sesong. - Det har vært mink i området i over 60 år, mens prosjektet har pågått i fire år. Det er derfor begrenset hvilke effekter en kan forvente på økologien/sjøfuglbestandene. - Registreringene av sjøfugl blir foretatt av NOF i Mandal (egne rapporter). Det antydes en bedring av hekkesuksess for et begrenset antall par, men det er i perioden registrert liten målbar effekt på bestandsnivå. Det er som forventet, da det vil ta tid før de mest aktuelle artene vil rekoloniserer området. - Ved prosjektstart var det en person og en hund som hadde den nødvendige kunnskapen. I prosjektperioden er dette økt til 3 personer og 5 hunder lokalt, foruten 3-4 hunder og 5-6 personer nasjonalt. - Generelt er bruk av feller arbeidskrevende og bidrar lite til sluttresultatet da en uansett må over områdene med hund for å dokumentere om det er tomt for mink. - Målrettet bruk av feller på enkeltområder og rettet mot enkeltdyr er et godt supplement til bruk av hund, og bruken av dette vil øke. - Bidraget fra lokale krefter i vestre deler av området har så langt vært fraværende. I østre deler har det vært vesentlig, men ikke organisert som en del av prosjektet. - På arealer som ligger nært opptil områder hvor minken ikke er fjernet, er innvandringen av unge dyr som forventet stor. - Andelen ungdyr i uttaket har økt i perioden. Det viser at en har fjernet en høy andel av territoriell mink. - Flere tiltak er gjort for å øke kunnskapen om mink og stimulere til økt minkjakt. - Erfaringer og kompetanse fra prosjektet er selv før prosjetslutt fundamentet for gjennomføring av handlingsplan mot mink i verneområder i resten av landet.

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet

Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet Handlingsplan mot mink Knut Morten Vangen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Minkprosjektet i Oksøy - Ryvingen landskapsvernområde

Minkprosjektet i Oksøy - Ryvingen landskapsvernområde Minkprosjektet i Oksøy - Ryvingen landskapsvernområde - f jerning av en fremmed art Sluttrapport etter fem sesonger, 2011-2015 Jon Erling Skåtan, Tom Aurebekk Udø 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning...

Detaljer

Registrering og uttak av mink Kosterhavets nationalpark, Västra Götaland län. 2014.

Registrering og uttak av mink Kosterhavets nationalpark, Västra Götaland län. 2014. Oppdragsrapport; Registrering og uttak av mink Kosterhavets nationalpark, Västra Götaland län. 2014. En hannmink under isen, Hällsholmen, Koster. Foto: Tom Aurebekk Udø, Oppdrag for Länstyrelsen, Västra

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård?

Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård? Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård? Viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Fellesmøtet for kommunal viltforvaltning i Vest-Agder 2015 Formål: Restaurere naturlig skjærgårdsfauna

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2010/64 433.52 17.11.2010 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet.

Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Sak 08/18 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2019 anbefaling til Miljødirektoratet. Bakgrunn I henhold til 7 i forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18 mars 2015,

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 22.02.2011 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2013/47 434.0 13.12.2013 Etter adresseliste Endret vedtak om lisensfelling på ulv i forvaltningsregion

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2016 Vurdering av lisensfelling av jerv i 2016/2017 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord Landskapsvernområder. Kjøbmandsgaarden hotel, Mandal

MØTEPROTOKOLL. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord Landskapsvernområder. Kjøbmandsgaarden hotel, Mandal MØTEPROTOKOLL Utvalg: Møtested: Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord Landskapsvernområder Kjøbmandsgaarden hotel, Mandal Dato: 5. desember 2016 Tidspunkt: 09:30 15:15 FØLGENDE FASTE MEDLEMMER

Detaljer

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander

Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Instruks for bruk av indekslinjer i overvåking av gaupebestander Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 29.10.2007 Bakgrunn I følge det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2002 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 17/-.3/HBr Trondheim 1. October Yngleregistreringer av jerv i Norge i Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA Datagrunnlaget

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 05/15 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2016 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Dispensasjon for minkjakt i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner i 2018

Dispensasjon for minkjakt i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner i 2018 Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2017/9963 24.10.2017 Dispensasjon for minkjakt i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner i 2018 Vi viser til søknad

Detaljer

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019. Fallvilt 2019 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 27.06.2019 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv

Detaljer

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009

Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 Nyhetsbrev fra Kombinasjonsprosjektet Østafjells - mai 2009 9 nye gauper med GPS halsband vinteren 2008-2009 Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx (http://scandlynx.nina.no/), har

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i

Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i ROVVILTNEMNDENE I REGION 4 og 5 Fellessak 1/19: Ny vurdering av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018-2019 Sekretariatene i region 4 og region 5 tilrår at rovviltnemndene i region 4 og region

Detaljer

Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell

Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/5866 Deres ref.: Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell Fylkesmennene i Oppland, Møre og Romsdal

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 24.03.2015 Tidspunkt: 10:00 Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. Formannskapsalen, Flekkefjord rådhus Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder Rovviltnemda i region 1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postboks 59 4001 Stavanger Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder PROTOKOLL FOR MØTET 16. AUGUST 2016 Møtested: Møtets varighet: Forberedelsestid: Tilstede: Rovdyrsenteret, Flå 1 time 1 time Jørund A.

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Forlenging av skadefellingstillatelse på én ulv jf. vedtak dat. 30. mai 2017

Forlenging av skadefellingstillatelse på én ulv jf. vedtak dat. 30. mai 2017 Miljøvernavdelingen Adresseliste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato:

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA MINK OG SJØFUGL INNHOLD. 1 Bakgrunn for notatet. 1 Bakgrunn for notatet 1

REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA MINK OG SJØFUGL INNHOLD. 1 Bakgrunn for notatet. 1 Bakgrunn for notatet 1 HUSØYA NÆRINGSPARK AS REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE OG DYPVANNSKAI PÅ HUSØYA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no MINK OG SJØFUGL INNHOLD

Detaljer

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark «SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark Erling L. Meisingset Bioforsk Bakgrunn Litt om utvikling av hjortebestanden i Norge Krav til kunnskap

Detaljer

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for anbefaling til Miljødirektoratet Sak 08/16 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2017 - anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 23 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 7 På

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller

Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Sak 06/17 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2018 anbefaling til Miljødirektoratet

Sak 06/17 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2018 anbefaling til Miljødirektoratet Sak 06/17 Vurdering av eventuell kvotejakt på gaupe i region 4 for 2018 anbefaling til Miljødirektoratet Bakgrunn I henhold til 7 i forskift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kgl.res 18. mars 2005,

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.04.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. APRIL 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 6 Bakgrunnen

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning (DN) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 22.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 22. Høgskolen i Hedmark Direktoratet for naturforvaltning (D) Tungasletta 2 HH-Evenstad 22.05.2010 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I ORGE PR. 22. MAI 2010 FORELØPIGE KOKLUSJOER FOR VITERE 2009/2010 RAPPORT

Detaljer

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO

Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn. Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Skadedokumentasjon i Statens naturoppsyn Møte om rovdyr og beite Bamsrudlåven 19. mars 2018 Mats Finne, Rovviltkontakt SNO Rovviltkontakter i SNO Engasjert på timebasis Vinter: Dokumentere spor av fredet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 11/2019 Vurdering av kvote for lisensfelling av jerv i 2019/2020 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn

Detaljer

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016

Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region / 2016 Fellessak 1/15 Kvote for betinget skadefelling av ulv i region 4 og region 5 2015/ 2016 Bakgrunn Det ble under behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-04) i Stortinget vedtatt at bestandsmålsettingen for

Detaljer

Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett.

Bilde 1. Øyvind Gotehus fra Fylkesmannen i Hedmark snakket om erstatningsordninger og nødvergerett. Temakveld om jakthunder og ulv Hed Opp FHk inviterte til temakveld om jakthunder og ulv på Gruetunet, Kirenær torsdag den 18. februar. Hed Opp FHK er vel den distriktsklubben som geografisk er mest påvirket

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004

Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 83 Foreløpige resultater fra prosjekt Restaurering av ærfuglbestanden på Tautra 2004 Svein-Håkon Lorentsen Jo Anders Auran NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013

ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013 ROVDATA Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 Dato: 15.1.2013 Side 1 av 5 ULV I NORGE PR. 15. JANUAR 2013 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2012/2013 RAPPORT 3 Bakgrunnen for denne

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2011/221 434.0 01.12.2010 I følge adresseliste Vedtak om kvotejakt på gaupe i region 2 i

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Jakt på mink i Vestfoldskjærgården (SNO):

Jakt på mink i Vestfoldskjærgården (SNO): Jakt på mink i Vestfoldskjærgården (SNO): I 2011 fikk vi en nasjonal handlingsplan for mink. Denne setter fokus på de utfordringer mink utgjør for norsk fauna. Handlingsplanen ønsker å bidra til å øke

Detaljer

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018.

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 6. juni juni 2018. Fallvilt 2018 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 28.06.2018 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should

Detaljer

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Sørhjort Resultater og oppsummering. Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Sørhjort Resultater og oppsummering Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi 22.05.2019 Prosjektets hovedmål har vært å: Utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet (Aust- og Vest- Agder)

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,

Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 26.03.2019 Ifølge adresseliste Vedtak om endring av vedtak om kvote for lisensfelling

Detaljer

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011

ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011 Høgskolen i Hedmark ROVDATA Postboks 5685 Sluppen HH-Evenstad 15.03.2011 7485 Trondheim Vår ref: 1998/520 ULV I NORGE PR. 15. MARS 2011 FORELØPIGE KONKLUSJONER FOR VINTEREN 2010/2011 RAPPORT 5 Bakgrunnen

Detaljer

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune

Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/2808 ART-VI-KMV 15.04.2010 Arkivkode: 445.23 Ekstraordinært uttak av jerv - Innerdalen/Grasdalen/Giklingdalen - Sunndal kommune Vi viser

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer