Forord. Ås, 15 desember Kristine Aspelund. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

Transkript

1 Utvikling av er for modellsjekking av NS :2009 og NS :2009 for universell utforming Development of solutions for model checking of NS :2009 and NS :2009 for universal design Kristine Aspelund Institutt for matematiske realfag og teknologi (imt) Masteroppgave 30 stp. 2010

2 2 Forord Denne oppgaven er avslutningen på 5 års utdannelse ved Instituttet for Matematiske realfag og Teknologi på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). Ved studiets slutt oppnås en Master i Teknologi innen Byggeteknikk og Arkitektur. Valg av oppgave ble gjort etter ønske om å sette meg inn i temaet modelsjekking og en interesse for nye regler om universell utforming. Det er et ekstra pluss å skrive om noe som er så i ilden som universell utforming er i dag. Oppgaven er blitt skrevet etter avtale med Standard Norge. Jeg vil rette en stor takk til veilederne mine førsteamanuensis Leif D. Houck ved Instituttet for Matematiske realfag og Teknologi på UMB og forsker Eilif Hjelseth ved Instituttet for Matematiske realfag og Teknologi på UMB og som kontaktperson hos Standard Norge. Jeg vil også takke familien min. Jeg er så heldig som har hatt pappa, mamma og søster som har lest korrektur på oppgaven min og kommet med råd og tips. Vil også takk samboeren min som har holdt ut med meg disse månedene. Ås, 15 desember 2010 Kristine Aspelund UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

3 3 Sammendrag Denne masteroppgaven har tittelen Utvikling av er for modellsjekking av NS :2009 og NS :2009 for universal utforming. I løpet av arbeidet med oppgaven er standardene NS :2009 og NS :2009 for universell utforming systematisert inn i tabeller hvor samtlige bestemmelser er vurdert med tanke på videre utvikling av digitale regelsett for BIM 1 basert modellsjekking. Det er også blitt gjort et avgrenset litteraturstudium som en enkel innføring i temaet universell utforming og modellsjekkere. Hoveddelen av masteroppgaven består av et regneark (se vedlagt CD og vedlegg) som inneholder en analyse av alle reglene i de to overnevnte standardene. Resultatene fra analysene er presentert i to tabeller, en til hver av standardene. Tabellene er detaljerte og tar for seg i hvilken grad må utføres, om den kan utføres, bør utføres, skal håndheves, og om den anbefales eller frarådes å følge. Kolonnene er etter det delt opp innenfor forskjellige fagfelt som er sentrale i et eprosjekt. Til slutt er kolonnene delt opp i om regelen kan brukes i sjekker, dvs. en enkel, om regelen er en komplisert eller om regelen må. Utprøving eller utvikling av programvare for modellsjekking er ikke med i denne oppgaven, men resultatene fra denne masteroppgaven vil danne basis for utviklingen av digitale regelsett i et prosjekt med Standard Norge, Husbanken og Norges Bygningstekniske Etat. Begge de to tabellene viser at standardene har en høy prosent av regler som skal følges, mens tabellene har en lav andel regler som går under punktet Kan. Ser man de to tabellene opp mot hverandre, ser man at de har nærmest identiske verdier for prosentandel på de enkelte grupperingene. Ut i fra det lave antall regler som enkelt kan i en modellsjekker, har det i oppgaven kommet frem noen forslag til hvordan det kan håndteres. 1 BIM Bygningsinformasjonsmodell, er en informasjonsmodell et opp av objekter med faglig informasjon. (Informasjonen kan utveksles som en IFC fil). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

4 4 Summary This thesis is titled Development of solutions for model checking of NS :2009 and NS :2009 for universal design. In the course of working out the thesis, both NS :2009 and NS :2009 for universal design have been systematized into tables which all provisions are considered for the development of digital set of rules for BIM-based model checking There has also been done a limited study of the literature regarding universal design and model checking as an introduction to the topics. The main part of the thesis consists of a spreadsheet (see attached CD and appendi) which contains an analysis of all the rules in the two earlier mentioned standards. The results from the analysis are presented i two tables, one for each of the two standards. The tables are detailed and eamines the etent to which a rule must be carried out, if it is at all possible to carry out, and if it is recommended or discouraged to follow the rule. In addition, the columns are separated into different disciplines central to a construction project. Finally the columns are divided into whether the rule can be used in a model checker, meaning if it is a simple calculation, a difficult calculation or if the rule has to be checked manually. Testing or developing software for model checking is not a part of this thesis, but the results from this thesis will found the basis for the development of digital set of rules in a project with Standard Norge, Husbanken and Norges Bygningstekniske Etat (BE). Both tables show that the standards have a high percentage of rules to be followed, but the tables have a low portion of rules that matches Can be checked with a simple calculation. Looking at the two tables against each other, we see that they have almost identical values for the percentage of individual groups. Based on the low number of rules that can be easily verified in a model checking, it emerged in the thesis some suggestions as to how it can be handled. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

5 5 Innholdsfortegnelse FORORD 2 SAMMENDRAG 3 SUMMARY 4 FIGURLISTE 7 1. INNLEDNING AVGRENSING AV OPPGAVEN METODEDEL 8 2. STANDARDISERING STANDARDER STANDARDISERINGSPROSESSEN DE MEDVIRKENDE TIL NS :2009 OG NS : MODELLSJEKKING KONSEPTET BAK MODELLSJEKKING MODELLSJEKKERE SOM FINNES I DAG ENTYDIG INFORMASJON I OBJEKTENE I BYGNINGSINFORMASJONSMODELLEN (BIM) HVOR DETALJERT SKAL INFORMASJONEN VÆRE UNIVERSELL UTFORMING EGNE UNIVERSELL UTFORMINGS OBJEKTER EKSEMPLER PÅ UU OBJEKTER SOM KAN LAGES: HUSKELISTE UNIVERSELL UTFORMING REGELSJEKKER I FORSKJELLIGE FASER AV BYGGEPROSSESEN DISKUSJON KONKLUSJON TABELL 1 OG TABELL 2 23 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

6 6 6.2 HVOR EGNET ER STANDARDENE (NS :2009 OG NS :2009) FOR IMPLEMENTERING I EN DIGITAL MODELLSJEKKER FORSKJELLER MELLOM NS :2009 OG NS : FORKLARING AV TABELL 29 KILDER 31 VEDLEGG 32 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

7 7 Figurliste Figur 1 Vi er forskjellige (Bredesen, illustrasjon) Figur 2 Hinderfritt areal ved start og slutt av rampe Figur 3 Snusirkel for rullestol i boligbygninger og i arbeids- og publikumsbygninger Figur 4 Fri sideplass for en sidehengslet dør Figur 5 I hvilken grad reglene må følges, tabell Figur 6 I hvilken grad reglene må følges, tabell Figur 7 Hvilke brukergrupper reglene gjelder for, tabell Figur 8 Hvilke brukergruppe reglene gjelder for, tabell Figur 9 Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell Figur 10 Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell Figur 11 I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell Figur 12 I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

8 8 1. Innledning 1.1 Avgrensing av oppgaven Det som har blitt vektlagt i oppgaven har vært en systematisk analyse av alle regler i standardene: NS :2009 Universell utforming av verk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS :2009 Universell utforming av verk Del 2: Boliger. Dette har resultert i to tabeller med henholdsvis 599 regler og 416 regler. Det har vært en prioritet, men tidkrevende jobb å utforme kriteriene i tabellene og analysere begge standardene. Denne prioriteringen har medført at det kun er blitt skrevet en liten kommentar om universell utforming. Universell utforming er det blitt skrevet mye om før, så det er referert til en tidligere masteroppgave fra NTNU hvor det står godt forklart om universell utforming. Det er også tatt et valg på å ikke skrive utfyllende om modellsjekkere som pr i dag sjekker litt for universell utforming. Modellsjekkere som i dag sjekker for universell utforming baserer seg på Draft internasjonal standard ISO/DIS Building construction Accessibility and usability of the built environment. Dette regelsettet er utviklet av programvareselskapet Solibri Model Checker i et utviklingsprosjekt initiert av Stats. (Stats, 2008) Det finnes pr. i dag ingen digitale regelsett for modellsjekking basert på NS del 1 eller del 2. I tabellene 1 og 2 er det refereringer til figurer og tillegg. Figurene og tilleggene er å finne i NS :2009 og NS : Metodedel Bakgrunnen for denne oppgaven er de to nye standardene som omhandler universell utforming. Standardene er NS :2009 Universell utforming av verk Del 1: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

9 9 Arbeids- og publikumsbygninger og NS :2009 Universell utforming av verk Del 2: boliger. Videre i oppgaven vil standardene bli omtalt som NS :2009 og NS :2009, innholdet i tabellene bli omtalt som tabell 1 og tabell 2. Ønske for oppgaven er å se på mulighetene for å lage en modellsjekker som omfatter så mye som mulig av innholdet i standarden. Dette kan gjøres ved å få et IFC basert program til å sjekke om et følger en del av standardene og det kan lages en liste over punkter som er viktig at blir sjekket. I denne oppgaven er det blitt laget to omfattende tabeller som inneholder alle reglene og punktene som står i NS :2009 og NS :2009. Tabellen ligger på en cd festet til baksiden av oppgaven, og som vedlegg i oppgaven. Tabellen har gitt en god oversikt over hva reglene omhandler og hvem som blir påvirket av reglene. Den oversikten har gjort det lettere å gå i gang med å finne ut hvilke punkter som egner seg i en modellsjekker og hva som burde, og må. Tabellen vil kunne gjøre videre arbeid mot å lage en omfattende modellsjekker for universell utforming lettere og mer oversiktlig. Arbeidet med tabellen har vært krevende og innholdsrikt. Etter vært som tabellene utviklet seg, ble det klart at det var mange faktorer som spilte inn og mange som ble påvirket av hver enkelt regel. Det er derfor blitt laget egne kolonner for de forskjellige grupper med mennesker som skal bruke et, og de forskjellige fagområdene som skal prosjektere og e det. Tabellen er også delt opp i kolonner som viser om regelen kan, bør eller skal følges for at kravet om universell utforming skal bli fulgt. Se avsnittet om oppdeling av tabellen senere i oppgaven. Som skrevet over, inneholder oppgaven i hvilken grad regelen må følges, hvem som er ansvarlige for å få det utført og om regelen kan av en modellsjekker eller ikke. Det er også med et punkt som viser om regelen er komplisert og trenger en komplisert for å kunne brukes. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

10 10 2. Standardisering 2.1 Standarder Standarder finnes innenfor svært mange områder og brukes i mange ulike situasjoner i et moderne samfunn. De omgir oss i hverdagen uten at vi tenker over det eller behøver å tenke over det. Standarder er kollektive goder som bidrar til systematisering både innenfor næringslivet og i samfunnet som helhet. De effektiviserer og forenkler. Uten standarder ville samfunnet gått i stå. Det er vanskelig å se for seg et samfunn der skruer og mutre ikke lenger skulle passe sammen. Eller hva hvis det hadde vært 100 måter å skru i en lyspære på? (standard.no, 2010) 2.2 Standardiseringsprosessen En standard utarbeides etter initiativ fra interessegrupper. (standard.no,2010) Det blir altså ikke laget standarder bare for å lage en standard, men fordi noen grupper mener at det er behov for en standard innenfor et bestemt emne/fagfelt. Som i dette tilfelle, universell utforming. Før arbeidet med en ny standard begynner må det opprettes en standardiseringskomité. Dette gjøres med godkjenning fra administrerende direktør i Standard Norge. Det må ligge til grunn en plan for finansiering av arbeidet som blir lagt frem for markedsansvarlig i Standard Norge før forespørselen om opprettelse av komiteen. (standard.no,2010) Administrerende direktør foretar den formelle oppnevningen av komitémedlemmer og sammensetningen av komiteene ved oppnevnelsesbrev fra Standard Norge. Standard Norge inviterer organisasjoner, offentlige etater, arbeidslivets parter, forskningsmiljøer og andre virksomheter til deltakelse og ber om forslag til komitémedlemmer. Komiteene skal ha bred og balansert sammensetning i forhold til berørte interessenter. Komitémedlemmene skal representere sine virksomheter i komiteen. (standard.no,2010) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

11 11 I arbeidet med NS :2009 og NS :2009 har det vært flere interessegrupper som har vært med på arbeidet. Hver interessegruppe har som mål å legge til rette så godt de kan for den gruppen mennesker de representerer. Et generelt eksempel er blindeforbundet som vil få på plass så mange regler og forslag som mulig for å tilrettelegge så godt det lar seg gjøre for blinde og svaksynte. Når komiteen har kommet frem til en standard de alle er enige om, vil denne bli lagt ut for offentlig høring. Det vil si at alle fritt kan laste ned forslaget til standarden og gi kommentarer på det man ønsker. Standarder som er ute på høring kan man finne på Standard.no.(standard.no,2010) Etter høringsfristens utløp, behandles de sammenstilte innkomne kommentarene. Forslaget til standard skal endres i den utstrekning komiteen finner det nødvendig og riktig. Det skal lages et kommentardokument som viser hvordan komiteen har behandlet innkomne kommentarer. Komiteen skal vurdere behovet for en ny høring dersom høringskommentarene resulterer i vesentlige endringer av standardforslaget. (standard.no, 2010). Når arbeidet etter høringen er avsluttet og alle komitémedlemmene er enige i forslaget, fastsette de et endelig forslag til Norsk Standard.(standard.no, 2010) 2.3 De medvirkende til NS :2009 og NS :2009 Komiteen som har utarbeidet denne standarden, består av representanter fra: Boligprodusentene Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) Husbanken Norske Arkitekters Landsforbund Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) v/delta-senteret Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) Stats UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

12 12 Statens bygningstekniske etat (BE) Undervisnings Oslo KF Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) (NS :2009) De er med i komiteen for å representere sine foreninger eller fagfelt. Det er viktig å bidra i en slik komité når det er temaer som berører en bedrift eller organisasjonen din. I komiteene som utformet NS :2009 OG NS :2009- del 1 og 2 var det kryssende interesser. På den ene siden, de som jobbet i mot forslaget om NS :2009 og NS :2009, har du i hovedsetet Boligprodusentene. Den nye standarden vil gjøre boliging dyrere og det er jo ikke ønsket fra en boligprodusent. Stats og Undervisnings Oslo KF jobbet nok litt imot forslaget de også. På den andre siden er de som ville jobbe for å få standardene igjennom. På den siden finner vi Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Sosial- og helsedirektoratet (SHDir) v/delta-senteret. (Hjelseth, 2010) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

13 13 3. Modellsjekking 3.1 Konseptet bak modellsjekking Konseptet med modellsjekking er å samkjøre alle fagområdene som er involvert i et prosjekt inn i en BIM modell. Dette gjøres ved at alle fagområdene tegner på sin del av prosjektet med verktøyet som passer for de respektive fagfeltene. Verktøyene som brukes trenger ikke å komme fra samme leverandør, men kravet er at verktøyene er kompatible med IFC. (Hestnes,T, 2010) Hjelseth og Nisbet (2010) beskriver følgende fire konsepter for modellsjekking: 1. Validerende modelsjekking er testing av samsvar med bestemmelser / standarder. En spesiell variant er kollisjonskontroll tester overlapp mellom definerte objekter som f.eks. snusirkel og vegger / inventar. 2. Veiledende modelsjekking der brukeren får spørsmål til realistiske valg ut ifra en valgt situasjon. En variant av dette er bruk av sjekklister knyttet til bestemte situasjoner / objekter og dere størrelse i BIM modellen. 3. Selvtilpassende (intelligente) objekter som endrer dimensjon etter overordede krav, f.eks at alle dører skal ha mist 860 mm lysåpning, eller en søyle automatisk øker dimensjon når bygningen får en ekstra etasje. 4. Kontroll av faglig innhold i BIM modellen, f.eks. av vegger inneholder informasjon om U-verdi, brannmotstand- og lydreduksjonsverdi. Grunnlaget i denne masteroppgaven kan benyttes som basis for samtlige konsepter avhengig av hvordan det implementeres i programvaren. 3.2 Modellsjekkere som finnes i dag Det finnes i dag flere modellsjekkere som sjekker for universell utforming og en av dem er Solibri Model Checker. Solibri Modell Checker har regelsett for universell utforming. Dette er basert på et utkast til ISO-standard (ISO/CD 21542). Programvaren gjennomgår et basert på UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

14 14 en del av punktene i utkastet til standarden, og benytter bestemte parametere som er valgt enten av brukeren eller ISO standardverdier for å sjekke at kravene blir innfridd. I tillegg til dette finnes også regelsett for sjekking av eventuelle fysiske kollisjoner i et, at branntekniske krav er fulgt mv. Rett og slett at ting henger sammen i modellen. (Stats) 3.3 Entydig informasjon i objektene i bygningsinformasjonsmodellen (BIM) En BIM modell kan bare hvis objektene modellen er bygd opp av har informasjon i seg, for eksempel vegger, heiser og detaljerte beskrivelser som håndlister til en trapp. Disse opplysningene må være tilstedet for at modellsjekkeren skal ha noe å sjekke regelen opp mot. Det er ikke mulig for modellsjekkeren å spørre om en dør er bred nok i forhold til standarden hvis døren ikke er merket som en dør. Et annet eksempel er hvis en trapp ikke har noe informasjon om at den er en trapp, da kan man heller ikke sjekke om trappen tilfredsstiller kravene. Hvilken informasjon som blir gitt, vil være avgjørende for hvor stor del av en standard som kan av en programvare. Det vil si at en modellsjekker kan teste veldig mange detaljer i et, bare objektene har en søkbar identitet. Kulturen med merking av objekter i dag, i firmaer som ikke bruker BIM fult ut, er for dårlig i forhold til en databasert modellsjekker. Det er alt for få objekter som har korrekt betegnelse. Dette må det gjøres noe med. Jo flere elementer/objekter som får entydig informasjon, jo mer vil en modellsjekker kunne sjekke. En dør blir i dag merket som enten en ytterdør eller en innerdør. Når døren blir plassert i et kan det fylles inn mange detaljer, som om hvor brede lister det skal være og hvor stor døren er. Men det finnes ikke noe punkt for å fylle inn lysåpningen døren har. I NS :2009 og NS :2009 er det lysåpningen som er det det blir spurt etter. For at det skal kunne at døren er innenfor standarden burde lysåpningen være definert. En dør kan selv om lysåpningen mangler. Når standarden spør etter en dør med lysåpning på 860 mm er det samme som en M9 dør med yttermål karm på 890 mm og hull i veggen på 920 mm. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

15 Hvor detaljert skal informasjonen være En heis har veldig detaljerte krav og beskrivelser i NS :2009 OG NS :2009. I standarden står det alt fra hvor et eventuelt speil skal plasseres til hvor knappene på tablået skal være. Det er også beskrevet på hvilken side av knappene på tablået blindeskriften skal stå. Når et blir planlagt burde det holde at det blir plassert ut en heis med nødvendige mål. Sånn at krav om størrelse på heisen kan opp mot standarden. Det burde holde at heisleverandøren kjenner til kravene om plassering av utstyr inne i heisen og at de som leverer heiser følger kravene om universell utforming. Det gjør at sjekkingen av heis i BIM modellen blir mye enklere. Det hender at rom med samme funksjon får forsjellig navn knyttet til seg. For eksempel kan et rom som skal fungere som treningsrom, får betegnelsen aktivitetsrom fra en kilde og treningsrom fra en annen. Det gjør modellsjekking av rommets bruk veldig vanskelig. Det hjelper ikke at informasjonen er der når informasjonen er ulik. (Hjelseth, 2010) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

16 16 4. Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. (Norges handikapforbund). Dettet er essensen av hva universell utforming. For mer informasjon kan oppgaven til Anders Kristensen, Digital rule checkers, leses. (Kristensen,2010) Figur 1 Vi er forskjellige (Bredesen, illustrasjon) 4.1 Egne universell utformings objekter For å gjøre noe av modellsjekkingen litt enklere, kan det lages universell utformingsobjekter (UU objekter). Et eksempel er å lage to snusirkler for rullestol, en for bolig (1500 mm) og en til publikumsbygninger (1600 mm) som lagres som UU objekter med ID snusirkel bolig eller snusirkel publikum. Når et rom tagges som for eksempel et bad, kan programmet gi deg en beskjed om at nå må du sette ut en snusirkel hvis det ikke allerede er blitt gjort. Dette vil også kunne gjøres på kjøkken, gang, soverom, kontorer og i kantiner. Når et sendes videre til andre innstanser, vil de med en gang se hvorfor det er ledig gulvplass der det er og man vil forhindre at det blir forandringer som ødelegger snuplasser. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

17 17 I dag er det et stort problem når tegninger blir sendt mellom faggrupper at objekter blir flyttet på. Flyttingen kan føre til at ikke lengre er tatt hensyn til. Det som for et fag er helt selvfølgelig at må være på en spesiell måte, er ikke så selvfølgelig for et annet fag. Sånn som at det å flytte en vegg 10 cm kanskje ikke er så farlig for noen, men ødelegger helt for planen og kravene til plass som noen andre har tatt hensyn til. Det kan også være aktuelt å lage UU objekter som er tegnet inn med stiplet linje. Det vil kunne fungere som et hjelpeelement for raskt å se om regler har blitt tatt hensyn til og igjen for å vise hvorfor objekter er plassert der de er. Det vil være nyttig om brukerne setter seg inn i hvilke UU objekter som finnes og at de blir brukt flittig. Dette vil gjøre jobben veldig mye lettere når tegningene blir sendt rundt i et prosjekt. 4.2 Eksempler på UU objekter som kan lages: - I sammenheng med en rampe, skal det være et hinderfritt areal ved starten og slutten av rampen, arealet skal være på 1600 mm 1600 mm. Dette arealet kan lages som et objekt med en fast entydig informasjon knyttet til seg. Når et skal modell, kan det søke etter rampe og det hinderfrie arealet. Det kan da være programmert inn at det skal være 2 frie arealer pr rampe, hvis det ikke kommer opp noe areal når man søker vil man kunne bli bedt om å sette ut ett eller to frie arealer. Figur 2 Hinderfritt areal ved start og slutt av rampe UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

18 18 - Parkeringsplasser for mennesker med nedsatt skal ha et minstemål. Dette minstemålet kan man lage et objekt av for å forsikre seg om at disse plassene ikke blir mindre enn det som er pålagt. Det kan lages et objekt for plasser som ligger inntil hverandre og et objekt for plasser som ligger etter hverandre, sistnevnte trenger plass til løfteplattform bak bilen. - Det skal være plass til en snusirkel for rullestol på bestemte steder i publikums og i boliger. Det kan lages to UU objekter for dette, en for boliger med en diameter på 1500 mm og en for publikums bygninger med en diameter på 1600 mm. Det kan legges inn en sjekk for at snusirklene skal bli plassert ut der de trengs. Dette kan gjøres ved at rommet får entydig informasjon i form av en tag som viser hva bruken er, for eksempel om det er et soverom eller et kontor. Det vil da være mulig å få beskjed om å sette ut en sirkel når du har merket et rom med for eksempel soverom. Det vil kunne være en del av UU sjekken at den sjekker om rom med en spesiell bruk trenger en sirkel. Figur 3 Snusirkel for rullestol i boligbygninger og i arbeids- og publikumsbygninger. - Ved et toalett skal det være fri plass ved siden av toalettet for enkel overgang fra rullestol til toalett. Dette kan gjøres enkelt ved at det lages en stiplet linje rundt toalettet som viser hvor mye areal toalettet trenger rundt seg. Dette vil gjøre det raskere å se hvorfor veggene er plassert der de er. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

19 19 - Et annet objekt som kan lages er et objekt rundt dører. Dører skal i henhold til standarden ha mye plass rundt seg på alle 4 sider. Dette kan lett vises ved at det lages et UU objekt med stiplede linjer som følger med når en dør blir plassert ut. Dette vil gjøre at ingen i løpet av planleggingsfasen flytter på vegger sånn at døren ikke kan åpnes fra en rullestol. Det finnes flere typer dører som gjør at det trengs flere forskjellige utførelser på UU objektene. Figur 4 Fri sideplass for en sidehengslet dør - Ved begynnelse og slutt på en trapp skal det være taktil merking av gulvet. Dette gjelder for publikums og felles trappeoppganger. Det skal være et farefelt på toppen av trappen og et oppmerksomhetsfelt i bunn av trappen. Begge feltene skal være 600 mm dype og være i hele trappens bredde. For å sikre at merkingen kommer med, er det lurt å lage dette som et UU objekt. Modellsjekkeren kan sjekke om feltene er lagt ut der det er en trapp. Hvis de ikke er tilstede, vil man bli bedt om å sette de ut. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

20 Huskeliste I tabellene kan det lese ut forholde mellom antall regler og regler som kan i en modellsjekker. For del 1 er det 73 % av alle reglene som må og for del 2 er det 72 %. Det viser at noe må gjøres i tilegg til en modellsjekker som sjekker de resterende reglene. En er å lage en sjekkliste som kommer opp når et rom får en tag som sier om det for eksempel er et soverom. Forslaget er at det da vil komme opp en liste over regler som gjelder for det aktuelle rommet og som man kan krysse av på når det er tatt med i modellen. Det skal ikke være nødvendig at alle de 72 % som må, skal være med på listen. Det er et stort antall regler bl.a. som nevnt i avsnitt 3.5 som gjelder for bygningskomponenter som det ikke er hensiktsmessig å ta inn i en ningsmodell. 4.4 Universell utforming regelsjekker i forskjellige faser av eprossesen I et forprosjekt er det viktige å få på plass romplassering og romstørrelse, det er her UU objektene kommer godt med. De viser klart hvor mye areal som trengs rundt forskjellige viktige objekter som for eksempel dører. UU objektene viser også tydelig hvorfor arealet er brukt opp. Ved hjelp av UU objektene og en modellsjekker kan man tidlig i fasen sjekke at krav som avstander og plassering er riktig etter standarden. I et forprosjekt er det romplassering og arealbruken som er det viktige og ikke detaljene. I en detaljprosjektfase er det nødvendig at alle objekter er i henhold til anvendt standard. Da er det aktuelt med detaljsjekking av alle reglene i henhold til standarden for universell utforming. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

21 21 5. Diskusjon I teorien kan de fleste punktene i standardene NS :2009 og NS :2009 brukes i en modellsjekker. Punktene som ikke egner seg, er de som har menneskelig synsing i seg. Selv om de fleste punktene kan skrives om, er det noen som vil være umulig for et dataprogram å ta stilling til. Et eksempel på synsinger som kan av en modellsjekker er definisjonene lite og mye. Ordene kan vurderes ved at det lages et målbart område ordene kan gjelde for. For eksempel kan litt være hvis det er færre enn 3 lamper i en stue. Et eksempel på et punkt som ikke kan om blir overholdt er: Felles kommunikasjonsveier skal være enkle å finne fra atkomsthallen og resepsjonsområdet. En modellsjekker har ingen mulighet til å vurdere dette punktet. Om noe er enkelt å finne er noe som må bli vurdert fra til og som det ikke finnes noe A4 svar på. I tabellen som er laget til denne oppgaven er det anslått en størrelse på hvor mye av standardene som kan av en modellsjekker. Mengden er ganske lav i forhold til antall regler som er summert opp. Underlaget for dette er en vurdering av hva som kan og hva som er hensiktsmessig å sjekke. Som nevnt over kan det meste i en modellsjekker, men for å få det til må det store mengder informasjon inn i modellene. Det tar tid å plotte inn hver minste detalj og det må utvikles store objektbibliotek som inneholder detaljinformasjon om hvert objekt. En stor del av punktene som har blitt vurdert er veldig detaljerte og ikke hensiktsmessig å bruke tid på å få inn i en modell. Et eksempel på det er plassering av såpedispenser på toalett og dusjrom. Detaljer som dette har ingen nytte i en ningsmodell, men egner seg bedre på et innredningsskjema. Det samme gjelder for heiser. Heiser beskrives veldig detaljert, se tabell del 1 nr , Betjeningstablå for heiser. Punktene i tabellen er alle avkrysset med burde. Grunnen til det er at punktene i tabellen ikke har noen hensikt i en modellsjekker. En heis blir ikke tegnet så detaljert inn i en BIM modell. Heisen blir tegnet inn i modellen med bare heissjakten og dørene ut i et. Det gjøres fordi det er det som er relevant for UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

22 22 bygningsmodellen. Detaljene rundt heisen burde følge den ferdige heisen som et dokument som viser at heisen oppfyller kravene til universell utforming. At et helt ikke kan av et program, gir en sikkerhet i at noen faktisk må se over tegningene. Det kan oppstå feil og mangler selv om et program sier at alt er i skjønneste orden. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

23 23 6. Konklusjon 6.1 Tabell 1 og tabell 2 Ut i fra tabellene 1 og 2 er det blitt laget to figurer (figur 4 og figur 5) som viser hvor stor andel av reglene som kan, bør, skal og anbefales samt hvor mye som frarådes å følge. De viser også hvor stor andel som ikke er regler men informasjon eller merknader. I hvilken grad reglene må følges, tabell 1. 3 % 4 % 3 % 1 % 10 % 79 % Kan Bør Skal Ikke Figur 5 I hvilken grad reglene må følges, tabell 1 I hvilken grad regelen må følges, tabell 2 2 % 0 % 10 % 5 % 4 % 79 % Kan Bør Skal Ikke Figur 6 I hvilken grad reglene må følges, tabell 2 Det kan leses ut i fra figur 4 og 5 at 79 % av reglene i begge tabellene er regler som skal følges. Figurene har veldig lik prosentanlegg i forhold til at det er snakk om boliger og publikumsbygninger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

24 24 Ut i fra tabellene 1 og 2 er det laget en oversikt over hvilke brukergrupper som er størst, representert i forhold til regler som legger det til rette for gruppen. Fordelingen over regler per brukergruppe er vist i figur 6 og 7. Hvilke brukergrupper reglene gjelder for, tabell 1 40 % 31 % 20 % 0 % 6 % 3 % Figur 7 Hvilke brukergrupper reglene gjelder for, tabell 1 Hvilke brukergrupper reglene gjelder for tabell 2 41 % 31 % 5 % 21 % 1 % 1 % Figur 8 Hvilke brukergruppe reglene gjelder for, tabell 2 Figurene 6 og 7 viser at reglene som gjelder for alle brukere av et er den gruppen med størst andel regler. I denne grupperingen er det også veldig likt mellom de to standardene. Begge standarder har tydelig mest tilrettelegging for alle brukere, brukere med nedsatt og brukere med nedsatt syn. Det er et stort gap ned til tilrettelegging for UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

25 25 brukergruppene med nedsatt, nedsatt, og miljø og. Gapet som er mellom de tre største brukerne og de resterende tre gruppene, kan ikke direkte tolkes dit hend at gruppene med lavest prosentandel er et nedprioritert emne. Det er slik at det er forskjell i grad av nødvendighet for tilpassing. Gruppen med nedsatt kan komme langt ved at beslutninger som mennesker blir tenkt litt grundig igjennom. Blir det satt opp et ekstra skilt i adkomsthallen, vil det kunne hjelpe mye for at en person skal kunne finne frem. Med gruppen for svaksynte trenger en mye større grad av tilpasning for at det samme skal oppnås. Det må lages ledelinjer, bruk av ekstra belysning og talefyr. Selv om en gruppe får flere regler laget for seg, trenger det ikke bety at den gruppen er favorisert. Gruppen trenger bare flere hjelpemidler enn andre. Ut i fra tabell 1 og 2 er det laget en oversikt som viser hvilken utøvende faggruppe som berøres av flest regler. Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell 1 3 % 25 % Elektro 59 % 9 % 4 % Bygg Arkitekt entreprenær Figur 9 Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

26 26 Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell 2 4 % 27 % Elektro 55 % 10 % 4 % Bygg Arkitekt entreprenær Figur 10 Hvilken faggruppe berøres av flest regler, tabell 2 Når man ser på figur 8 og 9 er det helt tydelig en som blir mest berørt i sin jobb med NS :2009 og NS :2009. Faggruppen får en så stor andel på grunn av detaljeringsnivået angående heiser. Det er som har ansvaret for bestilling av heisen inntil heisleverandøren kommer med i prosjektet. Ut i fra tabell 1 og 2 er det laget to figurer (10 og 11) som viser i hvilken grad reglene i NS :2009 og NS :2009 kan i en modellsjekker. I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell 1 10 % 16 % 1 % Kan 73 % Figur 11 I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell 1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

27 27 I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell 2 10 % 17 % 0 % Kan 73 % Figur 12 I hvilken grad reglene kan brukes i en modellsjekker, tabell 2 Figur 10 og 11 viser hvor mange regler i fra NS :2009 og NS :2009 som kan brukes i en modellsjekker. Antall regler som kan brukes enkelt i en modellsjekker er overraskende få. Det er bare 16 % av reglene i NS :2009 som kan enkelt og 17 % i fra NS :2009. Det resultatet viser at selv om standardene har en stor andel skal bestemmelser og har relativt detaljerte beskrivelser, så er disse i begrenset grad entydig kvantifiserbare. Et krav som at hoveden skal være oversiktig er umulig å verifisere automatisk. På den annen side kan veiledende modellsjekking og bruk av sjekklister som tidligere beskrevet være en måte som bidrar til at digitale modellsjekkere kan støtte prosjekteringsprosessen. For at kvalitative bestemmelser skal kunne verifiseres automatisk er det behov for at disse omskrives (transformeres) til en samling med mer kvantitative krav. Modellsjekkingen er på å identifisere om BIM modellen inneholder rette (feil) typer objekter og hvilken størrelse (dimensjon) disse har. Dette betyr at utvikling av digitale regelsett bør gjennomføres som en supplerende standardiseringsprosess med tilsvarende deltakelse om tidligere. Hvilke regler som må omskrives fremkommer i tabellene. At prosentandelen er så lik i figurene 4 og 5, 6 og 7, 8 og 9, og 10 og 11 forteller oss at standardene er et opp på samme prinsipper. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

28 28 Det vil si at standarden har like krav til universell utforming i bolig som i et publikums. Man kunne trodd at boliger fikk litt slingringsmonn, og at ikke like stor del av reglene var av typen skal i forhold til bolig, men det er ikke tilfellet. Figurene viser at det er lagt vekt på at det er like viktig med tilrettelegging i boliger som det er i arbeids- og publlikums. 6.2 Hvor egnet er standardene (NS :2009 og NS :2009) for implementering i en digital modellsjekker Ut i fra de resultatene som kan hentes ut i fra tabellene 1 og 2 ser det ikke ut som at standardene NS :2009 og NS :2009 er godt egnet til å implementeres i en digital modellsjekker. Grunnen til det er flere ting. Et punkt er mangel på entydig informasjon knyttet til objektene som brukes i en bygningsmodell. Det problemet kan løses ved å bruke et oppdatert objektbibliotek og knytte informasjon til hvert enkelt objekt. Det vil da resultere i at flere regler kan modell i en bygningsmodell. Et annet punkt er graden av detaljering i bygningsmodellen. Som nevnt tidligere er ikke detaljer som utforming av er innvendig i en heisstol relevant for bygningsmodellen. (Da dette vil bli detaljert i egne skjema tegninger). Fordi detaljeringsgraden av innholdet i standardene er så høyt, vil det derfor alltid være et stort antall regler som det er hensiktsmessig ikke å modellsjekke, selv om det er mulig hvis bygningsmodellens detaljeringsgrad hadde vært langt større enn det som er hensiktsmessig nødvendig.. For å få opp antall regler som kan av en modellsjekker, er egne UU objekter og en huskeliste med påminnelser knyttet til objektene et alternativ. 6.3 Forskjeller mellom NS :2009 og NS :2009 Ser vi på de to standardene så virker de like, det gjenspeiler seg i resultatene i tabellene som er blitt laget. Der en kan se en forskjell er på krav til veifinning i det ofentlige rom. Det er lagt stor vekt på veifinning i Arbeids- og publikums, mens dette ikke er lagt like vekt på i private boliger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

29 29 Forklaring av tabell Området En kort beskrivelse av hvor/eller hva regelen omfatter. Regel Reglene er en direkte avskrift fra NS :2009 OG NS : og 2:2009. Noen av reglene har blitt delt opp i mindre biter enn i standarden for å få resultatene mer presise. Kan En regel man har muligheten til å utføre/følge. Bør En regel som burde følges. Skal skal følges. Dette er regler som det anbefales å følge. Men det er valgfritt. Denne regelen gjelder metoder og objekter som frarådes å brukes. Personers nedsatte r kan skyldes svikt i i armer, hender, kropp, bein og føtter. Årsaken kan være aldersbetinget, medfødt eller relatert til skade eller sykdom. (NS :2009) Se tillegg A i NS :2009 OG NS : og 2 :2009 for mer informasjon. kan variere fra total blindhet til ulike former for synsnedsettelse. Endring av n er en del av det naturlige livsløpet. ( NS :2009) Se tillegg B i NS :2009 OG NS : og 2:2009 for mer informasjon. hørsel Redusert kan variere fra total døvhet til ulike grader av nedsatt hørsel. hørsel kan være naturlig aldersbetinget, sykdomsbetinget eller et resultat av støypåvirkning. (NS :2009) Se tillegg C i NS :2009 OG NS : og for mer informasjon. er så mangt. Det kan vise seg som problemer med språk, logisk tenking, konsentrasjon, problemer med å orientere seg og mye mer. (NS :2009) Se tillegg D i NS :2009 OG NS : og for mer informasjon. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

30 30 Personer som er følsomme for luftkvalitet og materialer, omfatter stor persongrupper med astmatiske eller allergiske lidelser, dvs. somatiske reaksjoner på forurensinger og stoffer i luft og materialer. (NS :2009) Se tillegg E i NS :2009 og NS :2009 for mer informasjon Regler som hjelper alle Dette er regler som gjør et mer brukervennlig for alle brukere. er Løsninger som er dyrere enn det har vært før regelen kom Regler som må tas hensyn til når det elektriske planlegges og utføres. Regler som omfatter og som må planlegges og utføres av konsulenter. Dette er regler som må følges av ingeniører og er, samt andre konsulenter. Regler som en må ta hensyn til når han tegner Dette er regler som utførende er ansvarlig for å overholde. Kan Regler som ved hjelp av tagger på produkter lett kan. F.eks. er det en snusirkel på badet for rullestol, hvis snusirkelen og baderommet er tagget kan dette enkelt. Det er regler som trenger litt mer enn et ja nei spørsmål. For eksempel at stigningen på en rampe kan være på 1.12 hvis lengden er mindre enn 3000mm. Det er regler som får veldig tunge og store er eller hvor det er synsinger som en datamaskin ikke kan forstå, som f. eks god plass til manøvrering. Ordet god er ikke en målbar enhet for en datamaskin. Det kan være punkter hvor det står informasjon istedenfor regler. For eksempel om hvor du kan finne mer om et emne andre steder i standarden. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

31 31 Kilder Bredesen,T. Miljøverndepartemanget, Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven (plandelen), Illustrasjon. (Hentet: ) Hestnes, T. (2010) Modellsjekking som gir uttelling, InnoDesign, Nyhetskanalen om innovasjon og design. (Sitert: ) Hjelseth,E. Samtale i desember 2010 Hjelseth, E. and Nisbet, N. (2010). Overview of concepts for model checking. Presentert på CIB-W78 konferansen i Kairo, november Kristensen, A. Masteroppgave, Digital rule checkers. ders_kristensen.pdf fra side 4. (lest: ) Norges handikapforbund, Inspirasjon, universell utforming - en utfordring. ISBN: NS :2009 og NS :2009 Norsk standard, NS :2009 Universell utforming av verk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger og NS :2009 Universell utforming av verk Del 2: boliger. Standard.no, Standardisering (Sitert: ) Stats. BIM-lenker. (Sitert: ) Stats, Universell Utforming i BIM (lest: ) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

32 32 Vedlegg Vedlegg 1:Tabell 1, Regler fra NS :2009 Universell utforming av verk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger og tabell 2, regler fra NS :2009 Norsk standard, Universell utforming av verk Del 2: boliger. Digital versjon av tabellene finnes i vedlagte CD. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Institutt for matematiske realfag og teknologi

33 Masteroppgave 2010 med tittel Utvikling av er for modellsjekking av NS :2009 og NS :2009 for universell utforming produsert av Kristine Aspelund

34 Norsk standard NS :2009 Universell utforming av verk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger 5 Atkomstvei til arbeids- og publikumsbygninger 5.1 Generelt Generelt Atkomstvei skal være trinnfri, lett å finne, brukbar for alle og tilrettelagt for effektiv drift. Hindringer skal ikke plasseres slik at fri bredde reduseres. Det betyr at skilter, lysstolper, benker, sykler osv. skal stå utenfor atkomstvei. Kan Sum regler Dimensjonering av atkomstvei til bygning Kan Stigning Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal ikke være brattere en 1:20. Unntaksvis for avstander mindre enn 3 meter, kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Bredde Atkomstveien skal ha en fri bredde på minst 1,8 m. Det skal ikke plasseres hindringer slik at den minste frie bredden reduseres. Tverrfall Tverrfallet skal være høyst 2 %. Hvileplan Atkomstveien skal ha et horisontalt hvileplan ved stigningens begynnelse og slutt, samt et horisontalt plan for hver 0,6 m stigning. Dybden på planet skal være minst 1,6 m. Fri høyde Det skal være minst 2,25 m fri høyde i full bredde langs hele atkomstveiens definerte gangsone - inkludert i krysningspunkter. Sum regler Overflater/dekker Kan Anbefalerådes Fra- Atkomstvei Atkomstvei for gående og rullestolbrukere skal ha bæreevne og overflateegenskaper slik at: Dekke - den gir et fast dekke så hjul og sko ikke synker nedi. - dekket er jevnt og sklisikkert i våt og tørr tilstand. Nivåforskjeller - nivåforskjellene ikke overstiger 20 mm.

35 Fugebredde - åpne fugebredder i belegget ikke er mer enn 10 mm. Merknad MERKNAD dette betyr at brostein og singel er uegnet som overflatedekke i gangsonen. Mer informasjon om åpne fugebredder finnes i NS 3420-K. Sum regler Rister og kumlokk Anbefalerådes Fra- Rister og Rister og kumlokk i definerte gangbaner skal kumlokk legges i plan med overflatedekket. Rister Kan Maskestørrelsen i rister skal ikke være større enn 10 mm 20 mm. Maskenes lengste sider skal ligge i gangretningen av hensyn til førerhund. Sum regler Utvendige ramper Anbefalerådes Fra- Ramper Utvendige ramper skal utformes etter følgende kriterier: Stigning - stigningen skal ikke være brattere enn 1:20 unntaksvis for lengder mindre enn 3 m kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Hinderfritt areal - foran og etter en rampe skal det være et hinderfritt areal på minst 1600 mm 1600 mm. Kan Repos - for hver 0,6 m stigning skal det være et repos, og dimensjonene på reposet skal være minst 1600 mm 1600 mm. Håndlister/ rekkverk - minste tillatte mål mellom håndlister på rekkverk skal være 900 mm. Sum regler Utvendige trapper Anbefalerådes Fra- Trapper Utvendige trapper for felles bruk skal utformes etter følgende kriterier: Trappetrinn - inntrinn på minst 280 mm, og for øvrig i henhold til trappeformelen (inntrinn + 2 opptrinn = 620 mm ± 20 mm). - lik dimensjonering av inntrinn/opptrinn gjennom hele trappeforløpet fra ett nivå til neste. Farefelt - farefelt på toppen av trappa, i hele trappens bredde, og med en dybde på 600 mm. Farefelte slutter ett trinns dybde før første trappetrinn. Kan

36 - farefeltet skal ha en luminanskontrast på minst 0,8 til det omkringliggende belegget. - oppmerksomhetsfelt i bunnen av trappen, i hele trappens bredde og i 600 mm dybde. Oppmerksomhetsfeltet skal gå helt inn til opptrinnet på nederste trappetrinn. - hvert trinn skal ha 40 mm bred kontraststripe i hele trappenesens bredde, på opptrinn og inntrinn. - og en luminanskontrast på minst 0,8 mellom markeringen og trinnet. Belysning - begynnelsen og slutten på trappen skal være ekstra belyst slik at merkingen blir godt synlig. Merknad MERKNAD 1 Trapp med ett eller to opptrinn bør unngås. MERKNAD 2 Se punkt 10.5 om krav til belysningsstyrke. Sum regler Håndlister på utvendige trapper/ramper Kan Oppmerksomhetsfelt Kontraststripe Anbefalerådes Fra- Håndlister Håndlistene på utvendige trapper og ramper skal utformes etter følgende kriterier: Plassering - det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm. - håndlistene skal følge hele trappe- /rampeløpet sammenhengende, og de skal avsluttes horisontalt minst 300 mm forbi trappe-/rampeløpet i begge ender og være avrundet for å unngå hekting. Utforming - håndlistene skal være sammenhengende der det er mulig. - håndlistene skal ha kontrastfarge til vegg. Plassering - håndlistene skal plasseres ca. 50 mm fra en eventuell vegg. Utforming - håndlistene skal være gripssikre. - håndlistene skal ha en tykkelse på 40 mm til 50 mm, og rundt tverrsnitt anbefales. - ved andre former, for eksempel oval form, bør ikke tykkelsen overstige 40 mm. Plassering Trappebredder og rampebredder større enn 3,0 m kan vurderes med håndlister midt i gangbanen. Dette vil være avhengig av den forutsatte bruken. Sum regler Om veifinningssystem Ledende elementer Kan

37 Visuell informasjon I anlegg for arbeids- og publikumsbygninger skal visuell informasjon i form av belysning, skilter, kanter, ledelinjer og varselsfelt inngå i en helhetlig plan for veifinningssystemet. Ledende elementer Atkomstveier skal ha retningsgivende visuell informasjon i form av ledende elementer. Naturlig ledende elementer skal foretrekkes. Bygde ledende elementer skal ha en utforming og farge som gir kontrast. Veifinning Mer om veifinning, se punkt 11 og tillegg B. Merknad MERKNAD Se også tilleggene C og D. Sum regler Plassering av skilt Kan Plassering Oversiktsskilt og retningsskilt skal plasseres ved begynnelsen av atkomstveier eller ved kryss der det er behov for informasjon for å finne fram. For å sikre god lesbarhet skal skilt plasseres slik at det er mulig å komme tett inntil dem. Utforming av Skilt skal være utformet med kontrastfarger og skilt tilstrekkelig store bokstaver og tegn slik at de er lette å lese og forstå. Bestemmelsene i NS 3041 skal følges. Sum regler Orienteringslyd Kan Lydfyr/ Ved hovedinngangsdører og andre viktige talende skilt orienteringspunkter bør det installeres lydfyr eller talende skilt (talking signs). All informasjon som gis ved hjelp av lyd, skal understøttes av visuell informasjon. Vær oppmerksom på at lydfyr kan bidra til støyforurensing for omgivelsene. Lydstyrken skal derfor avpasses nøye etter forholdene. Sum regler Belysning Atkomstveier Ved atkomstveiene bør det utvikles et hierarki i belysningsstyrker mellom parkeringsplasser, atkomstveier, hovedatkomstvei og hovedinngangspartiet til en bygning. Kan