Blodbanken slapp unna helsetil- synssjekk uten ett eneste avvik. Samarbeider for å unngå bela- stende innleggelser for eldre. Nr. 7 4.

Transkript

1 Nr april 2008 Helse Sør-Øst for oreslår at t ST, SiV og PiV skal utgjøre ett sykehusområde Helse Sør Øst-administrasjonen har nå lagt fram forslag om å dele denne helseregionen inn i sykehusområder. Forslaget går ut på at Sykehuset Telemark, Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold skal utgjøre ett samlet sykehusområde. Det betyr i såfall at det nye sykehusområdet får ansvar for et opptaksområde på mennesker. Helse Sør-Øst-administrasjonen vurderer samtidig om sykehusene på Notodden og Rjukansom i dag inngår i helseforetaket Blefjell Sykehus-også skal legges inn i det nye felles sykehusområdet for ST, SiV og PiV. 17. april blir det klart hvilket sykehusområde ST blir en del av. ST, Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold kan bli ett felles sykehusområde. Når sykehusområdene er avklart forventes det at helseforetakene går i gang med den tyngste jobben: Å komme fram til hvordan medisinske oppgaver og funksjoner skal fordeles mellom helseforetakene. I juni blir planen vedtatt- før den går ut på høring: -Alle berørte parter skal få komme med sine innspill før styret fatter endelig vedtak i oktober,sier kommunikasjonssjef Jo Kobro i Helse Sør Øst. Les mer på side 7: Larvik sykehus Samarbeider for å unngå bela- stende innleggelser for eldre For noen eldre kan en sykehusinnleggelse føre til forvirring og en negativ helseutvikling. ST-sykepleier Lisbeth Østby reagerte på det. Og nå står hun bak et samarbeidsprosjekt med Skien kommune som kanskje også kan bidra til færre korridorpasienter. Sykehjemmene kan nå ta hånd om noen enkle lidelser selv... Mer på side 5 Blodbanken slapp unna helsetil- synssjekk uten ett eneste avvik 18 norske blodbanker blir nå sett nærmere etter i kortene av Helsetilsynet. Gleden var stor da blodbanken i Skien slapp unna uten ett eneste avvik. Der i gården har de jobbet hardt siden 2005 med å få dokumentasjon på at de driver etter de strenge retningslinjene som gjelder. Mer på side 8: Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen

2 Fagutviklingssykepleier Sigrid Skarholt har sendt dette innlegget til sykehusavisa i etterkant av et besøk fra Minnesota i USA: «Sykepleieforskning var tema da Forum For Fagutviklingssykepleiere (FFF) tilrettela for et møte med tre forskere fra Minnesota State University i Mankato. De er i Norge som en del av det internasjonale samarbeidet mellom Høgskolen i Telemark og Minnesota State University. Alle tre er professorer i sykepleie og på møtet i Porsgrunn 11.mars presenterte de for ST -kollegaer noen av sine arbeider. Det var forskning innen ulike områder, i alt tre spennende foredrag, der bruk av kvalitative og kvantitative metoder ble presentert. Søvn og livskvalitet Karen Willette-Murphy hadde studert sammenheng mellom søvn og psykisk livskvalitet blant pårørende til demente pasienter. Norma Krumwiede hadde sett på betydningen av håp hos neutropene pasienter- sett i et familieperspektiv. Pat Camillo presenterte et arbeid der hun så på kulturelle barrierer for å motta. helsehjelp i primærhelsetjenesten i USA. Deretter presenterte fagutviklingssykepleier Brith Løfgren en pågående studie ved dagkirurgisk i Porsgrunn. Her undersøkes erfaringer ved bruk av ulike anestesimetoder ved behandling av barn / ungdom som gjennomgår ØNHinngrep. Dette er en studie der to syke- De gode historiene fra gamle dager i ST-psykiatrien, fikk ben å gå på nylig i ST-kantina... Da hadde hjelpepleier Trine Lifjeld på avdeling 2A trommet sammen en håndfull pensjonister med lang fartstid i ST-psykiatrien: Til en kaffekopp, litt å bite i- og kanskje viktigst av alt: En gylden mulighet til å mimre litt om gamle dager... - Vi er takknemlig for å bli invitert til et slikt treff, sier Turid Andersen.Hun har flere med seg når hun takker Trine Lifjeld for et MENINGER OM MANGT Sykepleieprofessorer fra USA la fram forskning på sykepleie Pat Camillo, Norma Krumwiede, Karen Willette-Murphy- og Rita Raastad fra ST. Gjestene fra USA - foran Moflata-bygningen pleiere og en anestesilege samarbeider. FFF ønsker sykepleieforskning Å arbeide systematisk med datasamling og å gjøre seg kjent med forskningsmetode- og terminologi er veldig inspirerende, konkluderer Brith Løfgren. FFF signaliserer et tydelig ønske og behov å arbeide for et sterkere forskningsfokus ved ST når det gjelder sykepleieforskning. De tre professorene fikk også en liten omvisning på noen ST-enheter i Skien, og de var slått av både ulikheter og likheter i vårt helsesystem», skriver Skarholt i sin oppsummering. Kantine-samling for pensjonister fra psykiatrien på Sykehuset Telemark hyggelig initiativ: Turid har for egen del mange gode minner om miljøet på posten der hun jobbet i mange år. Husker de magre tidene Snart går praten om den tida da budsjettene var så magre i psykiatrien at de ansatte måtte arrangere loppemarked for å få noen ekstrakroner til fritidsaktiviteter for pasientene. «Loppegeneral» dengang var Hildur Fjellet: -Jeg husker den gangen vi klarte å finn kroner på Husk å skifte ut parkeringsoblaten i tide april er det tid for å klistre en ny parkeringsoblat på bilruta for alle som er med i parkeringsordningen på ST: -Det vi er opptatt av nå er at flest mulig av de ca 1500 ansatte som er med i oblatordningen, får klistret den nye oblaten på vinduet så snart som mulig, sier konsulent Svein Riispå Servicekontoret.Fredag 28. april ble de nye oblatene som gjelder fram til utgangen av september, sendt ut via internposten. Myk overgang Men Riis lover at parerkingsvakta som passer på at bilene som parkerer har oblat eller parkeringskort i orden, vil praktisere en «myk overgang» fram til 18. april. Servicekontoret ønsker ikke at noen som er med i ordningen, skal risikere å få en unødvendig parkeringsbot under vindusviskeren.. Tre nye medlemmer i nyoppnevnt ST-styre 27. mars ble det utnevnt nye styrer i 15 av helseforetakene i Helse Sør Øst: Her er det nye ST-styret: Leder Tormod Nyberg, Elisabeth Nilsen Porsgrunn (Ap) nestleder, Berit Stormoen (H), Tinn og Roy Martin Pedersen, Kragerø. Og så følger de nye styremedlemmene våre:trine Jørgensen(V) Kragerø, Thorleif Vikre (FrP) Porsgrunn og Bjørn Walle fra Larvik. De ansattes representanter er som før: Svein Torgeir Dale, Marianne Ellefsen, Tor Severinsen og Ann Iserid Vik. Pensjonistsamling i ST-kantina loppemarked. Det var vi veldig fornøyd med. Men så var vi da grundig slitne etterpå, minnes Hildur. 2

3 NYHETER Kragerø lokalsykehus skal modernisere nedslitt medisinsk sengepost innen våren 2009 Den særdeles nedslitte medisinske sengeposten ved lokalsykehuset i Kragerø skal moderniseres innen våren Det er veldig bra at vi nå får et rehabiliteringsprosjekt på den medisinske sengeposten vår. Den er meget nedslitt og har ikke vært gjort stort med siden Kragerø var ferdig i 1978, sier Grunde Grimsrud. Seksjonslederen legger til at posten i tillegg har et stort problem knyttet til varme i sommerperioden som rammer både pasienter og ansatte. Etterlengtet oppussingsprosjekt Uansett har det lenge vært et ønske om å få gjort noe med den nedslitte sengeposten- men det har skortet på penger. Nå skal det endelig skje noe. -Det trenger vi så absolutt. Vi har fått konstatert muggsopp i fire av fire prøver som er tatt fra posten konstaterer Grimsrud. Den nye sengeposten blir bemannet for 24 pasienter i uka og 20 pasienter i 150 kunstverk lyser opp på nye DPS Porsgrunn Ca 150 verk signert et femtitalls kunstnere pryder fellesarealene på nye DPS Porsgrunn. Og for første gang kan pasientene selv velge seg et kunstverk å ha på veggen fra et nyopprettet artotek Utvendig møtes pasientene av et verk av billdehoggeren Philip Dommen som er blitt et kunstnerisk varemerke for uteområdene på ST. Det består av seks kalkstein der det er felt inn lyssatte akrylobjekter. Steinene skal gi støtte til benker der folk kan hvile seg og de symboliserer drømmer en pasient kan ha om hva hun vil gjøre når hun er frisk igjen. Den nasjonalt og internasjonalt ruvende kunstneren Kjell Nupen har signert glassmaleriet over inngangspartiet. Og de rosa sommerfuglene av Risør-kunstneren Nina Gresvik dekker den høge trappeveggen ved helgene. - Jeg regner med at opp-ussingen vil føre til lysere, mer moderne og hensiktsmessige lokaler på senge-posten. Det vil legge til rette for høyere trivsel for pasienter og ansatte, tror seksjons-lederen. ST-direktørArne Rui s løfte om å finansiere modernisering, er et lyspunkt i en periode der sykehuset er preget av den siste runden med budsjettkutt som merkes mange steder på det lille sykehuset. Også bygg- ogeiendomssjef Einar Ramsli er klar på at det etterlengtede prosjektet nå skal på skinnene: Prosjekt til minst 12 millioner - Vi starter først et forprosjekt rett over påske der ansatte fra sykehuset selvsagt skal være med. Så blir det planlegging, tegning og anbudsinnbydelse med sikte på at arbeidene skal starte i oktober-november.det er et prosjekt til ihvertfall 12 millioner kroner- kanskje mer. Det avhenger litt av om det skal være ett baderom pr. rom eller ikke, konstaterer Ramsli.I dag er det tre pasienter pr. dusj-wc-rom på sengeposten som ligger i 1.etasjen i sengefløyen av sykehuset. De siste årene er to etasjer inngangspartiet. I vestibylen har et oljemaleri av en annen internasjonalt kjent norsk kunstner- Kjell Pahr Iversen- fått en godt synlig plass.de 150 kunstverkene har bidratt til å ramme inn de lyse vennlige korridorene og fellesrommene med noe utfordrende å hvile blikket på. Også Telemarskunstnere som Knut Flatin, Torhild Grøstad, Gunnar Torvund og unge Eivind Blaker har levert sine bidrag: -Håper det skal være noe for alle -Målet er ikke at alle skal like alt som henger på veggene, men at alle skal ha en mulighet til å finne noe de liker, sier Inger Lisbeth Nilssen. Sammen med fagfolk fra to gallerier har hun jobbet sent og tidlig med å få utsmykningen på plass de siste ukene: -Vier blitt fulgt av mange pasienter som har vist stort engasjement i forhold til kunsten. Det er moro at også ansatte også har engasjert seg.alle har vært positive selv om de har ulike meninger om hva de liker best av det vi henger opp, forklarer Nilssen. Kragerø har fått klarsignal for å pusse opp den nedslitte medisinske sengeposten. Det er Grunde Grimsrud glad for. (Bildet t.h:) modernisert og tatt i bruk av DPS Vest-mar.Også etasjen som rommer Rehabilitering og Geriatri, er modernisert.-når den medisinske sengeposten er ferdig neste år, så vil hele sengefløyen være totalrenovert. Men det som da gjenstår er poliklinikkene og kontordelen av sykehuset som det er gjort lite eller ingenting med, medgir Einar Ramsli. 150 verk pryder nye DPSPorsgrunns fellesarealer. Nupens glassmaleri øverst t.v. Inger Lisbeth N ilssen nederst til høyre. Hun er også stolt av artoteket som består av 30 litografier. Der kan pasienter selv velge seg et bilde som de ønsker å ha på veggen... 3

4 NYHETER FMR-fagfolk i Porsgr orsgrunn fjerner smerter mer effektivt ektivt med ultraly alyd FMR-poliklinikken Porsgrunn var blant de første i Norge til å ta i bruk ultralyd for å oppnå bedre diagnostikk og behandling av sine pasienter. Overlege Tormod Løve ser på skjermen hvor nåla skal settes for å lindre skuldersmertene som Torbjørn Larsen har slitt med i årevis:- Det blir mye bedre etterpå, bekrefter pasienten bare minutter etter at den ultralydstyrte injeksjonen har begynt å virke. Poliklinikken ligger i nyoppussa lokaler i 3.etasje I Porsgrunn. At de driver i det gamle sykehuset hindrer ikke avdelingsoverlege Gunnar Oland og hans kolleger fra å være opptatt av at de medisinsk-faglig skal ligge i forkant på sitt felt. Tar bort smerter Nettopp den ærgjerrigheten nyter uføretrygdede Torbjørn Larsen godt av sammen med flere tusen pasienter som kommer fra hele Telemark for å få hjelp mot smerter i ledd og sener. Med 7000 konsultasjoner årlig ligger den lille enheten i Porsgrunn faktisk på samme nivå som f. eks Norges største FMR-miljø på Ullevål universitets-sykehus. Ventetida er beskjedne tre uker.- Vi er litt stolte av at vi rent faglig er ganske avansert og at vi ellers er godt organisert og driver en effektiv pasient-behandling, understreker avdelings-overlegen. Vil være faglig langt framme - Faglig strever vi for å være blant de flinkeste i klassen. Og jeg tror vi ligger i den rette halvdelen av skalaen, sier FMRspesialist Tormod Løve. Med solide doser intern humor parret med faglig ærgjerrighet- som de friskt hevder er kjemisk fri for smålig intern faglig kiving, har de utviklet et miljø som de er åpenlyst stolte av: - Men også det sosiale er kjempeviktig.og her er vi som en liten familie, sier Løve med en mine som forteller at det er mer enn en talemåte her i gården.sammen med sjefen spiller Løve i et lokalt band med Tormod Løve bruker ultralyd for å sette smertedempende injeksjoner på Torbjørn Larsen. det faglig treffende navnet «Lumbago» som spiller egne versjoner av bl.a Beatles og Leonard Cohenlåter. Oland har sogar forfattet en ny tekst med et humoristiskfiosofisk skråblikk på livet på en FMRpolklinikk basert nettopp på en av Cohens kjente låter. Var i gang lenge før Ullevål... Det tok ikke mer enn et drøyt år etter at de første norske sykehusene i 1999 hadde kjøpt inn ultralydapparater før det første apparatet ble innkjøpt til FMRpoliklinikken i Porsgrunn.I dag har de tre slike apparater- og de har ikke minst møysommelig opparbeidet seg spisskompetanse på å bruke dem i den kliniske hverdagen.-nå har vi fått rekruttert Tormod Løve som spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Han er også spesialist på ultralydiagnostikkinjeksjoner i skuldre, forteller Oland stolt. Han synes det er litt morsomt at da Løve kom rett fra polikliniken i Porsgrunn til det største FMR-miljøet i Norge hadde Ullevål fremdeles ikke ultralyd. Den teknologien er i dag anerkjent som noe av det ypperste på detteområdet. Det var den unge legen fra Porsgrunn som dyttet på for å få Ullevålmiljøet til å kjøpe inn det første apparatet så sent som i Det mener Oland viser ett viktig poeng for et middelstort sentralsykehus: At det Tormod Løve t.v. og Ingvar O land t.h.. Under: Tormod Løve forklarer hva han gjør... ikke alltid er størrelsen det kommer an på...-ultralyd er veldig hensiktsmessig i vårt arbeid. Den virker som et ekkolodd som «ser» innn mot ledd. Den ser også f. eks benoverflate, sener, muskler og slimposer bedre enn annen teknologi i vårt fag, konstaterer Oland. Bedre diagnoser Sammen med PACS-og MRteknologien gir det langt bedre bildediagnostikk på FMR-pasientene. Gunnar Oland ser ellers mange fordeler med teknikken: - Ved å kombinere kliniske tester og bildediagnostikk på skjermen, blir vi bedre i stand til å stille en rimelig god diagnose.i tillegg kan spesialisten bruke ultralydbildet til mer presise injeksjoner av kortison og lokalbedøvelse som virker langvarig smertestillende f. eks hos dem som sliter med plager i ledd og sener. Dette er aldringsplager som ofte starter hos folk i årsalderen.- En annen fordel med ultralyd er at vi kan fjerne forkalkninger uten å måtte ty til operasjon, forklarer Tormod Løve. 4

5 NYHETER Moflatasykepleier bak samarbeidsprosjekt som skal unngå belastende innleggelser for eldre Lisbeth Østby står bak et prosjekt som kan bidra til færre korridorpasienter på ST. Men selv er hun mest opptatt av at sykehjemspasientene unngår sykehusinnleggelse- når det ikke er nødvendig. Hensikten er å behandle på lavest mulig behandlingsnivå. Årsaken er at innleggelse ofte fører til akutt forvirring.-da jeg jobbet på Moflata opplevde jeg ofte at mange av sykehjemspasientene med mange diagnoser ble akutt forvirra når de ble flyttet fra det trygge miljøet på sykehjemmet. Det er vondt å oppleve for de pårørende og for pasienten selv kan det være direkte farlig. Akutt forvirring kan sette fart i sykdomsutviklingen og føre til at funksjonsnivået synkereller at pasienten i verste fall dør, fastslår sykepleieren alvorlig. Den 32 år gamle sykepleieren har bare permisjon fra 3.etasje på Moflata i Skien fram til november i år. Men mange av kollegene og sjefen May Naper har stor tru på kollegaens prosjekt kan gi gevinst- både for pasientene selv, sykehjemmene- og de medisinske sengepostene på ST som stadig opplever korridorpasienter til eget prosjekt Tanken om at urinveisinfeksjon, pneumoni og dehydrering kan behandles på sykehjemmet, fikk Lisbeth for halvannet år siden. Men det krevde mye forarbeid og et besøk på Ullevål som allerede har gjennomført et tilsvarende prosjekt, før hun kunne skrive den prosjektsøknaden som ifjor ble belønnet med kroner. -Eldre mennesker på et sykehjem har i snitt 5-6 diagnoser. Når de flyttes i ambulanse fra sykehjem og inn på en medisinsk sengepost, opplever de et stress. Stress, miljøforandring og endring av medikamenter kan utløse akutt forvirring for mellom 10 og 70 prosent av disse pasientene. Men hvis sykepleiere og leger på sykehjemmene f. eks kan gi pasienten antibiotika eller intravenøs væske så slipper pasienten å utsettes for de påkjenningene, konstaterer Østby. Lærer opp hundrevis av kommuneansatte i å håndtere enkle lidselser på sykehjem i Skien Flere hundre syke- og aldershjemsansatte i Skien har fått opplæring i å behandle sykehjemspasienter for diagnoser som lungebetennelse, urinveisinfeksjoner og dehydrering. Bare siden januar har ti pasienter som ellers ville blitt lagt inn på ST, fått behandling på sykehjemmet, forteller Lisbeth Østby. Sykepleieren som normalt jobber på Moflata leder for tida et samhandlingsprosjektet med Skien kommune. Østby tror for sin del at at effekten av prosjektet vil øke etter hvert som sykepleiedekningen på sykehjemmene bedres og personalet der blir trygge på observasjoner og tiltak rundt de aktuelle diagnosene hos beboerne. Et tilsvarende prosjekt på Ullevål har resultert i at innleggelsene fra sykehjemmene har sunket med hele ti prosent.-men den viktigste gevinsten ved prosjektet er at eldre kan behandles på sykehjemmet der de føler seg trygge. En sykehusinnleggelse fører dessverre altfor ofte til akutt forvirring som kan være farlig for eldre med mange diagnoser. Ofte har funksjonsnivået falt når pasienten kom-mer tilbake til sykehjemmet igjen. -Men hva får sykehjemmene ut av prosjektet? Gevinst også for eldreomsorgen - De slipper å få tilbake pasienter som fungerer dårligere etter sykehusoppholdet. Og de får forhåpentligvis flere nye sykepleiere til å seg til eldreom-sorgen når de opplever at det blir faglig mer utfordrende å jobbe der. Det kan både bidra til rekruttering og til at sykehjemmene får beholde de Lisbeth Østby flankert av kolleger fra Moflata:Johanna Hunkilen, Marianne Klovholt og Annfrid Olsen. Et prosjekt skal hindre unødige innleggelser på ST. Mange eldre blir forvirret når de kommer på sykehus. Lisbeth Østby underviser sykepleiere fra Skien kommune. Flere hundre ansatte har fått trening i å behandle eldre for enkle lideser. sykepleierne de har, tror Østby. I dag er det 30 ledige sykepleier-stillinger bare i Skien kom-mune.østby har kjørt opplæring i grupper for sykepleiere og andre yrkesgrupper som har lært f. eks å sette veneflon, gi væske intravenøst og forbygge, observere og behandle de diagnosene som ofte fører til at sykehjemspasienter må legges inn på sykehus. 5

6 Celler som ble utsatt for skadelige kjemikalier, fikk ingen negativ samvirkning- selv om de ble utsatt for mobilstråling. Jørn Ertssaas Det er en av konklusjonene fra forskningsstudien om sammenheng mellom mobilbruk og mulige helseskader. Studien som var ferdig ved årsskiftet 2006 og 2007utgår fra det lille forskningsmiljøet i enhet for medisinsk genetikk som er en del av Medisinsk Serviceklinikk på ST. I studien har forskerne kjørt et parallellt løp for å undersøke om kombinasjonen av skadelige kjemiske stoffer pluss mobilstråler, kunne gi f. eks negative effekter på cellene. - Men her fant vi faktisk ingen samvirkning. Vi så ingen økning i kromosomskader på de NYHETER ST-forsker med beroligende konklusjon om stråling fra mobiltelefoner og genetiske skader Forskning utført ved enhet for medisinsk genetikk på ST, gir tilsynelatende en beroligende melding til mobilbrukerne: Stråling fra mobiltelefonen ga ingen kromosomskader... -Funnene våre er i tråd med det andre internasjonale forskningsstudier har vist, sier genetiker Inger-Lise Hansteen.Men ST-forskeren legger raskt til dette poenget: Verken hun eller kollegene bak arbeidet har forsket på oppvarming i øreregionen som flittig mobilbruk, ofte fører til. Studien har kun tatt for seg effekten av selve strålingen isolert. Ingen kromosomskader Forskningen som har pågått siden 2001 har foreløpig bare vært offentliggjort på to forskningkongresser -en på Island og en i Belgia. Studiene har konsentrert seg om selve effekten av stålingen. Men den alene viser altså ingen kromosomskader, konkluderer rapporten som etterhvert skal munne ut i tre forskningsartikler:tidligere forskning omkring mulige helseeffekter av elektromagnetisk stråling, utløste interessen for å forske på mobilstråling i det lille forskningsmiljøet på ST. Og en søknad til Telenor førte raskt til en halv million i prosjektstøtte pluss drahjelp fra konsernets forskningsmiljø på Kjeller der alle eksponeringsforsøkene er utført. Også Høgskolen i Telemark har bidratt bl.a med å stille en mastergradsstipendiat til rådighet for det krevende forskningsprosjektet. Målet var å Mobilstråling gir ikke kromosomskader, fastslår genetiker Inger-Liser Hansteen undersøke om strålingen fra mobilen- innenfor ulike frekvenser- kunne føre til kromosomskader. Sjekker ikke temperatur Tidligere er det påvist at stråling kan gi økt temperatur i det aktuelle området ved langvarige mobilsamtaler.men det var ikke den delen av mobilbruken ST-prosjektet ville forske på: -Vi ville se om selve strålingen i seg selv, kunne føre til skader, understreker Hansteen. Hun er professor 2 i genetikk med mange ti-års forskningserfaring bak seg.blodprøver fra to menn og to kvinner ble tatt i alle ikke-røykere. I tillegg ble to kvinnelige røykere også med i studien.-de hvite blodlegemene ble dyrket i cellekulturer som ble utsatt for ulike nivåer av mobilstråling innenfor grenseverdien som er satt for menneskelig eksponering. Ved siden av disse testene kjørte vi kontrollgrupper, og flere eksponeringer for hver kultur for å få bredt nok materiale, forklarer Hansteen. -Resultatet viste ingen økning i kromosomskader som kan relateres til mobilstråling, oppsummerer ST-forskeren. Men hun understreker at undersøkelsen ikke har tatt for seg mulige virkninger av den temperaturøkningen som det å snakke lenge i mobiltelefonen fører til. Det er det andre forskningsstudier som har tatt for seg.-men vår studie tyder altså på at strålingen i seg selv ikke gir skader, konstaterer Inger-Lise Hansteen. Ingen negativ samvirkning kjemi-mobilstråling cellene som i tillegg til skadelige kjemiske stoffer, var blitt utsatt for mobilstråling. Ingen forskjell - Her var det ingen forskjell i forhold til de kulturene som ikke ble utsatt for stråling, forklarer Inger-Lise Hansteen. Det eneste punktet hvor det ble påvist en negativ effekt var når strålingen var pulserende- ikke vedvarende.- Men den sammenhengen var så svak at den var innenfor det som kan aksepteres, påpeker forskeren. -Hva sier annen forskning om mobilbrukens effekter? -En norsk studie fra 2006 i regi av Kreftregisteret viste ingen sammenheng mellom f. eks hjernetumor og mobilbruk. Ulike forksningsresultater -En fersk svensk studie fant en viss sammenheng hos mennesker som hadde hjernetumor på den siden der de brukte mobiltelefonen. Men undersøkelsen er blitt kritisert for metodesvakheter i etterkant, svarer Hansteen. - Er du trygg når du bruker mobiltelefonen? -Jeg kjenner at jeg blir varm når jeg har telefonen lenge inntil øret. Derfor prøver jeg å unngå det, svarer forskeren. 6

7 NYHETER Helse Sør-Øst foreslår at ST, SiV og Psykiatrien i Vestfold skal utgjøre et samlet sykehusområde Helse Sør Øst-administrasjonen har nå lagt fram forslag til å dele regionene inn i sykehusområder. Her er det foreslått at SiV, ST og Psykiatrien i Vestfold skal utgjøre et samlet sykehusområde.. Det nye sykehusområdet får i så fall ansvar for et samlet opptaksområde på mennesker. Hvor går Rjukan og Notodden? Helse Sør Øst-administrasjonen vurderer samtidig om sykehusene på Notodden og Rjukan- som i dag inngår i helseforetaket Blefjell Sykehus- skal legges inn i det nye felles sykehusområdet for ST, SiV og PiV. Det andre alternativet er at hele Blefjell sykehus blir en del av et område rundt Osloregionen. I styremøte i Helse Sør-Øst den 17. april blir det klart hvilket sykehusområde ST blir en del av. I tillegg skal styret i Helse Sør-Øst behandle et forslag til hva som skal være regionale funksjoner i framtida - og ikke minst viktig: Hva slags prinsipper som skal legges til grunn for organisering av lokalsykehus. Når sykehusområdene er avklart forventes det at helseforetakene går i gang med den tyngste jobben: Å komme fram til hvordan medisinske oppgaver og funksjoner skal fordeles mellom helseforetakene. Funksjonsfordeling i oktober Til det neste styremøtet i Helse Sør- Øst i juni, skal det foreligge en helhetlig plan for fordeling av funksjoner mellom sykehusene Planen skal også vurdere kapasitet og samarbeidsformer.- Denne planen skal si hvilke funksjoner som skal ligge hvor. Når den er behandlet av styret for Helse Sør-Øst-t, skal planen ut på høring. Her skal alle berørte parter få komme med sine innspill før styret fatter endelig vedtak i oktober, forklarer Jo Heldaas som har ansvaret for kommunikasjonsarbeidet rundt den såkalte hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst. Samling av spesialiserte funksjoner på færre sykehus skal gi økt medisinsk kvalitet for pasientene. Administrerende direktør i Helse Sør-øst ga i et intervju med ST Bulletin denne begrunnelsen for det som nå skjer da hun besøkte ST i februar: -Det Helse Sør-Øst s adm.dir Bente Mikkelsen foreslår at ST, SiV blir ett sykehusområde vi foreslår er å se de to fylkenes opp-taksområder under ett slik at Sykehuset i Vestfold, Telemark og Psykiatrien i Vestfold kan samarbeide om å dekke denne befolkningens behov. Målet er mer robuste enheter som kan tilby 80 prosent av tjenestene til befolkningen i det felles sykehusområdet fra disse sykehusene med høg faglig kvalitet,sa Bente Mikkelsen. Dengang var Helse Sør- Øst-sjefen også tydelig på at det ikke forelå noen konkrete planer om å slå sammen helseforetakene i Vestfold og Telemark. ST har fått renseutstyr som hindrer legionella Endelig får somatikken på ST innstallert utstyr som skal forhindre at pasienter blir smittet av legionellabakterien. Den kan være farlig for svekkede pasienter... Det er det hollandske firma Aceta som har levert utstyret som er i ferd med å bli innstallert på ST i Skien.- Når vi kommer i full drift, skal det fjerne risikoen for legionellautbrudd ved somatikken i Skien, sier Einar Ramsli.Lederen for byggog eiendomsseksjonen er lettet over at ST endelig kan sikre pasientene mot den skumle bakterien som fins i det meste av drikkevannet vårt. I 2005 ble flere pasienter på ST smittet av legionella. Det førte til at man måtte bryte opp gulv og vegger for å finne rørstubber som kunne være kilde til oppblomstring av bakterien.etter den tid har andre virkemidler vært brukt for å unngå legionella: -Vi har fulgt Folkehelsas prosedyrer mot legionella i tappevann. Vi kjører varmebehandling av anlegg for varmt tappevann knyttet til sengeposter som sykehuset antar har pasienter som kan være sårbare, forklarer Ramsli. De samme prosedyrene er innført også i Porsgrunn og Kragerø for å unngå legionellautbrudd.ved å øke temperaturen på vanntanker og blandebatterier, kan legionellabakteriene som er farlig først i større mengder, uskadeliggjøres. Ny metodikk tas i bruk på ST Men det er et helt nytt biologiskkjemisk vannrensesystem som snart tas i bruk for første gang i Norge på ST: Utstyret kunne vært i drift allerede for lenge siden. Men det har tatt tid å få avklart hvilken myndighet som kan godkjenne detnye utsstyret som fører til ørsmå mengder sølv i vannet. Nå har Skien kommune sagt ja til utslippene som den nye rensemetodikken fører ST har fått utstyr for å unngå legionella med seg.legionella fins i alt drikkevann- men det er først når den blomstrer opp i større mengder og rammer mennesker med nedsatt immunforsvar at bakterien blir farlig. Rensesystemet sørger for at vannet tilføres positive kopper-og sølvioner. Kobberioner kobler seg mot negative legionella-bakterier. Dermed slår de hull på beskyttelsen rundt bakterien slik at sølvioner, kan pasifisere legionellabakteriene. 7

8 LITT T AV HVERT Blodbanken slapp unna helsetilsyn uten avvik Blodbanken på ST fikk ingen avvik fra Helsetilsynetsom nå ser 18 norske blodbanker i kortene:- Her fikk vi et bevis på at vi har jobbet på riktig måte de siste årene, konstaterer kvalitetsansvarlig Signe Elise Aakre. -For to år siden fikk blodbanken påpekt mange mangler fra helsetilsynet. Nå har vi en blodbank i landstoppen. Her er det gjort en formidabel jobb, sier en stolt klinikksjef Henrik Høyvik. Men lederen for Medisinsk Serviceklinikk overlater til dem som har utført arbeidet å ta æren for å ha fått blodbanken inn på trygg grunn igjen: Moro å slippe uten avvik - Vi var ikke engstelige for at vi skulle få mange avvik. Men det var litt moro at vi ikke fikk ett eneste, innrømmer enhetsleder Ragnhild Espenes. ST var i den første puljen med 18 sykehus som har vært gjennom tilsyn. Nå står resten av sykehusene for tur til å bli sett i kortene.i 2005 avdekket helsetilsynet mangler ved blodbanken i Skien som de ga beskjed om måtte ryddes opp i for å drive videre.avvikene dengang ble tatt tak i og ordnet slik at blodbanken raskt fikk sin godkjenning.- Etter at EU strammet inn kravene sine måtte også norske myndigheter stille nye og strengere krav. Og helt siden 2005 har vi jobba hardt og målretta for Bulletin-vitsen: -Den mannen blir stadig rikere Nok et gullkorn fra en ST-ansatt som bidrar til å sende vitsestafettpinnen videre i Bulletin-regi: «En 54 år gammel kvinne hadde et hjerteatakk og havnet på sykehus. Mens hun lå på operasjonsbordet, hadde hun en nær-døden-opplevelse. Da hun møtte Gud spurte hun om hennes tid var kommet. Gud svarte: -Nei du har ennå 43 år, to måneder og åtte dager igjen, svarte Vårherre: Når hun så våknet Fra venstre: Hilde Brugård, Gro Haraldsen, Signe Elise Aakre, Berit Rinde Juel, Tryggve Brattegard, Ragnhild Espenes, Magda Stenstad, Gunn Gardsteig Hernes og Johanna Kringlebu. å få alt i orden, sier Aakre Hun har ledet kvalitetsarbeidet som etterhvert har båret frukter. Men i februar i år kom en ny utfordring fra helsetilsynet. KIlovis med dokumentasjon De ba om å få dokumentasjon for at ST driver etter de strenge kvalitetskravene som gjelder for blodbanker i Norge. En tre kilos ringperm med dokumentasjon ble sendt inn til Oslo. Og gleden var stor da rapporten fra tilsynet kom rett over påske- med beskjed om at blodbanken på ST var godkjent uten ett eneste avvik- kun med en liten merknad.- Dette dokumenterer at blodbanken driver kvalitetsmessig godt og i henhold til de strenge lover og forskrifter bestemte hun seg for å bli på sykehuset for å ta ansiktsløftning, fettsuging og få forstørret brystene. Så fikk hun til og med noen til å fikse håret hennes og gi henne hvite tenner. Fordi hun hadde så lang tid igjen å leve, fant hun ut at hun kunne gjøre det beste ut av det.. Ansikt til ansikt med vårherre Etter den siste operasjonen ble hun utskrevet fra sykehuset. Men da hun skulle Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: / / Telefaks: / som gjelder. Det gir trygghet både for blodgiverne våre, og for pasientene som får blod fra oss. Alle ansatte har bidratt til denne kjempejobben som er utført i løpet av disse årene. Fagansvarlige og bioingeniører på blodbanken har utarbeidet korrekte arbeidsrutiner med dertil påkrevd dokumentasjon. Bioingeniørene på resten av seksjonen har hatt en ekstra stor arbeidsbelastning mens ressurser har vært dirigert til blodbanken. Alle fortjener en stor takk for innsatsen, understreker Hilde Brugård. Seksjonslederen lover en aldri såliten feiring for de ansatte. krysse vegen, ble hun overkjørt og drept av en ambulanse.ansikt til ansikt med Gud spurte hun hvorfor han ikke hadde gjort noe for å forhindre ulykken ettersom hun tross alt hadde fått beskjed om at hun hadde så lenge igjen å leve.. - Jeg kjente deg ikke igjen, svarte Vårherre... Tips oss! 8