SNO. «Jeg er kommet,~,tir. redde menneskeheteb)~ HV!Jrd;an',en "i «krigsfqtb,ryler})'bt,e- til Bonn krever alle«krigsførbr,yterdornm~r» prøvet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SNO. «Jeg er kommet,~,tir. redde menneskeheteb)~ HV!Jrd;an',en "i «krigsfqtb,ryler})'bt,e- til Bonn krever alle«krigsførbr,yterdornm~r» prøvet"

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr Ar. Fredas 21.41eember Sensasjonell svensk bok om Kreuger beslaglagt l' t:.'oss for at Anders Byttners bok «Arvet efter var Kreugel:» nå. er forbndt i Sverige, går bølgene omkring de sensasjoner boken kom med ennå meget høyt. Hele to opplag gikk på rekordtid før boken ble beslaglagt. Ved siden av bokens skakende innhold - bevirket o~så. flukten fra forlagetbeford rende på salget. Med det sa;rnme, noen Stockholms aviser hadde anmeldt den fikk direktøren for <Natur ()ch Kultur» oppslagsbrev fra tre av Stiftelsens direksjonsmedlemmer. Vårt billede viser de tre herrer som ikke tålte trykket. Fra venstre riksarkivar ngvar Anderson, advokat Axel Hemming Sjøberg og professor var Høgbom. tmfeldt Byttners. bok.. Les artikkelen om ~ken på side 9. HV!Jrd;an',en "i «krigsfqtb,ryler})'bt,e- til Bonn krever alle«krigsførbr,yterdornm~r» prøvet rra. det. tyske ukeblad «Quick> ~dd~ fulgt k pen f~adelj plass 4e n en kristne kwtur-kretii, stevner atter mot JULEN og det som denne symboliserer;, )\'len høytiden er blitt borte, bare mat og drikke. fylier den. sto~::tomhet; Uet glade budfjkap tilhører ikke var tid. 8D&rt2000'å,,'a,&r man brakt av da.ge, ape dem, hvis menidre: kumre true detoostående.mo.n har rett til å spørge seg selv. om ~ette er naturens o~n. Er elet nødvendig med alt det onde for at det gode skal fre~ ': Det er muligens slikt at menneskene i.kjl:e foredles,,uten gje~m motgang, og ht natul'enderfor er vise g innrett~togså i så henseende. 11 e fleste, som' leser ditte har prøvet motpngen. Mange har ofret mer enn de eg~lltig ville; D" høstet nederlag l stedet for seil". Slik kan det fre.les synes for svært ~ge. Nederlaget ble tatt som en skufte~~ En stor innsats burde' føl.. es av en stor seir. Var det dø. ikke,be\'lj'e l ven:!e blikket J,lOtde seirende,.ogprø ve å forstå deres kår. Byll. vandt de egentur,'hva har de oppnådd'? Jo,. en ting, de har fått;~holde b~det for øynene, det vi har ~tet. Er det,,-. ikke bedre å;~.:ta et nederlag, ta ;mange nederlag om nødvendig, hvis det. tjen!,!, til eus utvikling, tjener til en bedre forståelse ~v virkelighetelf.'pen ondsbp og den forfølgelse som medlemmer' av Nasjonal SattiJing har vært utsa." for, er kke av an-.. nen natur enn den som:'alltid anvendes, tro skal bekjempes med makt. Hvis vi aueb,u lært bare en eneste ting, nemlig at makt er uanvendelig til:dette formal, så. er vi rikelig belønnet. Det te har ikke våre forfølgere forstatt, og mange av våre egne forsto det heller ikke dengang.., hadde Dtakt. Vi ble derfor utsatt for gjengjeldelsens lov. Dette,fritar ingen for adsvaret, nei tvert imot. V i ønsker ikke at «den,onde slrke!», som rettsoppgjøret er en del av, skal fortsette, det utlddeuge. Hva vi ønsker er, at vare motstandere, nå når kampens bøte ikke lengf.uo er tilstede, skal se seg tubake. Da vil delnnse at ~ l'w' intet abnet oppnådd enn å gjøre vondt verre. De har, gydt olle på Uden. For de fleste var det et utslag av tankeløshet, feighet og det soiner ennå verre, de gjorde det for å avlede' oppmerksol)1heten :fra egen «dårlig hold- ~ing.» J At vare domstoler er kn,~et av «opl'gjøreb, at vår juriststand har tapt ansikt er en langt større skade for samluunet enn at vi er justisofre. Det som det... huntu-~er av Ar å bygge opp, nemlig rettsstaten, har man kas~, overbol'd 1 vljlskap. Hvis Norge atter slrulle bl besatt, vil straffen for d~ retts.ksis som er innført rainjle 6llemed full ~. Var det da ikke på _ at no(fll' av v~ poutiske motstandere, som ~e, har., ~~i:.\lta ~"':':fi!" nllt;:ftp hu. \ t. 'bet.. sf/){;p~ t:j.jt,.. glif;,-qn f$e)epuw' lt'g'(; kke ~v sel' 'f'~ A",'ir'uatw,e el'ej o~o ved kyncug hjel ~'bar maili " g 'fbr at jundepen,.a & Co. batet bar tært Ol' ntet for~, sa av «le" kajt',mad vente noe. '~eritlet,lkke(audr~l dette ~rntm".iold~e bar evnen og vb n til,a sette. ene. la... riel.-,;-æ;,. ". ~so øret» ',S. Mai» konuner ut 1 Kristiansund ~. - Postadresse buks U. - Kontor: i~edre Enggate 20 n. - Abonnementspril:l kr. 1.6,-... p. r. lr, løssalgsprls 40 øn.. - Annonsepris kr pr. m/m. - Fles i klo~kene hver lørdag «Jeg er kommet,~,tir i ri ". redde menneskeheteb)~ Hvorfor Rudolf Hess fløy 'til. England - - i R Da Secret Service lurte.eg sely udolf Hess «rømte». aldri fra TysklaDd% Rømningene den annen wr.. denskdg var forbeholdt demokratiske statsmenn og overhoder! Han kom l~ Hitlers ordre som fredsapostel. Hans adkomst var ventet av et lte antall engelskmenn. vrkelipeten hadde haa britisk.:tly. eskorte på den siste strelmlngen. Han var sportbtrenet og dyktig flyver., Etter atskillig forhaling godtok bri tene det tyske forslag om et møte, og den 10. mai 1941, etter fire måneders innviklede forhandlinger, foretok Hess sin ensomme flukt mot det ukjente. Det hele viste seg å være et ekte britisk trick, kanskje applaudert av slike «historikere> sotn Wonn-Mtlller? Men her lurte Vansittart, Alexander Cadogan, Church1ll et Co. seg selv. Hva tyskerne kke ante var at de hadde hatt l gjøre med agenter for britisk Secret Service -.J~ pl!. ~t tidspunkt forøvrig trente opp norsk ungdom tll mord pl landsmenn un~ der ledelse av en mann som i dag serveres Norge som speidersjef W.? - Secret Service hadde lånt navn og håndskrift av hertugen av Hamilton og andre gode menn i Anglo-German FeUowship Association. Et. tidlige. re.. ikke ouentliggjort bu-;t D. et første brev.. fra tysk side i ja lede av BESS o~ MOLOTOV. 1lUar - formidlet.8~ VedltOmm~nde dt J.~,_'r. o:',.'.,f:"tt,.tna~: Vt.~. liiltt enfltf\'let ~:t~),',:_v ~h('.... be~e.tsen aj 1941 mente Hillmh ~~t!r9icf;,. SQ:H1 11& siden ~kjl!lttel kor at hsn.ikk. e lenger~ku. nne utsette si:1 ~danaen fra britis.. k side. <korstog»., mot ø. st. Han.. S.. fo. rsøk. J.' Fo. rt.s. side 7. ved militære maktmidler l fa..den ) tiske ledelse inn l et samarbeid od't '.' det europeiske livsproblem hadde

2 elba llc!i)tjl JlVJY l.. -.n.a~l LXCJUJ..1UU!;":.,o;)JCJ,l1;:,at; Ut;, }';,U"''WJ... ''''. Hele to opplag gikk på rekordtid var Høgbom. nnfeldt Byttners bok. før,boken ble beslaglagt. Ved, siden Les artikke1en om ~ken på. side 9. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 «krigst8rb'fyter~»'btetil Bonn krever alle«krigsfgrbryterdomm~r» Fra det tyske,ukeblad «QuiCk:!> nenter vi nedenstående beretning som kaster et grelt lys over behandlingen av tyske soldater. Den 16. april 1945 lå løytnant Wippermann med sin tropp til venstre for jernbanefyllingen på bildet m,denfor, og forsvarte seg mot angripende amerikanere. Banegården lå under heftig ild, men på tross av det påsto to arbeidere, polakken Marczew sl,y og russeren Shermontow, at de prøvet lladde fulgt k4ul1pen fr.a den plass le er inntegnet 'PA. buledlit.,,',,'. Amerikaneme sitte så. i*n panser som nærmetlleg mot venstre pa. billedet. Den første av disse. ble ødelagt aven PanzerfaWit. En mann av besetningen forbrente, mens de øvrige tre kom seg ut og løp og gjemte seg i en to meter hø)! grøft. (Utenfor bildet) Løytnant Erich Wlppermann sa. dem og gikk avsted for a søke etter dem.. Etter striden fortalte de to utlen- reulj8taren, nar man ØWltet; overnora VlillKaf., HV".Norge aner skulle bil besatt, Vl," straffen f~t den rettsprakss som er nnført ranune alle med foj1 tyngde. Var det da kke pa tide, at noen av vå,r~ politiske mot.tan- \lere, flom l~~\ ~!'M,'P!i -!ten:i, llf,. 11.ilr.~P 1M. "r Det:, dr f;~?}, fjty -t!,l'ft\.~,,~t \'(itt r&lkelepljlt)' lt'gj,. kke a~ seg y.,"\",~8~"",.,..setes og~o ved kyndig bjelp. l, og ad.dre--g~e m~o--~gl;:q;;;;-~ ", " l l.1e1owbbip Assoclition. Et tidlig,.ere ikke offentliggjort bll-)~ D.et første"brev fra tysk side.l j.alede av, ur,.ss or.:\. MOLOTOV. " uar - formidlet 879' v. ed, ko" m,m",.u, de d,' \,!, rl' A, }.!~o~ryat V.,'.' l/iltt 1lJUl.1:l.:.et {n;)'!",!:'l",,-,!l::'")111, ~rvic, ~m.. ~, ii. ::,',d,2ll t,~kjøt,t:ll 1 kor a.t 1 han '~ri,:nnese.n,' ikke lengent a.,/1941 kunne ld,etlte utsette HUl,';',,' ~ ~~ fra britisk side. N6. har rna.i1"- " ili 101' at G er~n, Atalle & Co. ntet har ckorstog~ mot øst. Hans fol1løk l"orts. side 7. l~rt" intet forstår, 81. av dem ~ HØie vente noe. ved militære maktmidler å fl den ln'l, ", Me~ el',det kke ~ l dette mqt,øim, tlådebar evnen og viljen' til A sette tingene pa. pau. ' it.,. i.gt, ~ttsopprløreb det europeiske livsproblem hadde 'U"",8 e,n' "at'e rammet lk)te' 'de uskyltu«e., men nanke folk, det er det som strandet mot den britiske tradisjon:. t - ',,': " ',', '. " ' er det vlrkelig-e skadelidende. Splitt og hersk. " H. P. L den som nå hindrer fransk-tysk \.. J =~~~~' tiske ledelse inn i et samarbeid om J tt t t dingel' hva de angivelig skal ha, sett: 20 års f~l som «krigsforbryter» l Hitler ville gjøre et siste. forsøk på Løytnant W. badde oppdaget de tre en Dacltatiprosess. Straffen ble gjort forsoning med England, shk at han 8.tnerikanere som ville overgi seg og r,ttskraftig selv om de to utlendinger fikk f;ie hender mot øst. Han beundhadde, hendene. over hodet. Løytnant lltke siden kunne finnes og ikke var ret bntene s01.ll kolonibestyrere En W. skulle likev,el ha skutt dem. Dette tilstede i retten. Noe kryssforhør kun evne. de viser l Norge i dagl - - H 'tl -som el' avgjørende for mo ' 'er utsagn var nok til at W. ble dømt til ne således"1kke finne sted. Januar 41 følte han seg fram med En tysker, herr Gutsche, som bodde et forslag om hvordan Engl~d ville. i nærheten sier: «De to utlendinger stille seg til dir~kte forhandl~nger. -: kom fl!!l'st tilstede etter kampem og Den ble rettet til en gruppe mnflytelsoldatene iw's tropp vitllet at de' tre sesrike :nglen~ere, -:- bl. a. hert~gen atnerikan4ilr~ ikke overga seg, men av. Hamllton, som tilhørte den.slden falt i kamp. Wippermann's amerikan- ukj~n~e Anglo-Ge:-man ~ellowshlp A;! ske forsvarer gjorde innsigelser gang soclabon - foremngen bl fremme av på. gang.og Genferligaen for menne- engelsk-tysk forståelse. En berømt di skerettigheter intervenerte, men alt plomat opptrådte som mellommann! forgjeves.,først da W's hjemby Biele- og tyskerne satte fram sitt forslag l fed bland6t seg inn ble W's straff verdensfredens og det germanske felnedsatt,fta 20 til 18 'år. lesskaps.nayn. Under iakttagelse av Som, kjen~,forlanger Bonn nå alle stor forslktghet og uten at noen av q/i,kalte dffgsforbryterdommer» prø- partene viste sine kort, vokste fram fet en plan. '~lbudet!her,skulle løytnant. Da det tyske forslag om f~rhand- W., være butt «krigsforbryter». lm~er på. n~ytral grunn var bht~ for- Jnntegnet,tn veni!ltr.e hvør de to kastet - tlbød man seg i Berhn å utlending-er påsto de fulgte. kam- sende en forhandler til England. Berpen fnl. nnfeldt: Løytnant lin mente at prestigeh~nsyn i en slik Webrmacht Erleh Wippermann. skjebnesvanger stund lkke burde spil le noen rolle. l!"~lllllmlllllll:lijlllllllltillllllll"lllllllllllllllllllllllllll ll!llll~ Hitler mente at underhandleren 'Stavangt"r nøkkel- i ~~des~~r~:~ ~:r~~~:it~:~t~;::; \ ~,'. ' ikke kunne unngå å påkalle oppmerk P' unktet '. sombet. Han måtte kunne tale, på i ' " ~ Tysklands vegne, og gi bindende tilte," f. j sagn. Walter Richard Rudolf Hess ii ' uropas.,orsvar ii var den som passet best for en slik Gener-al Remers egen beretning REMER. L ederel for SRP, tidligere general-,. Egypt og Tyskland oppgave. Han var nr. tre av rikets major Ernst otto Remer, forleqg Verdenshistoriens største, imperium følge Jfew York Herald Trlbnne.. dignitærer, Hitlers stedfortreder og te krigen et år og påførte Tysldaud i " har 611 offiser' l Elsenbowers ; nærmeste venn, prøvet i troskap og en ubyggelig materiell ødeleggelse Den egyptiske LOs i stab, karakterisert Sola på. føl- ~ uten svikt. Hess hadde også vokset sier hans fiender. Han er nemlig Stor-Russland omfattet' OD. tredjedel av li gende måte: skyldig i at attentatet mot mtler B opp i det britiske Alexandria. Han formann tilbyr Tyskland «nøklen til jordens befolkning ī Hvis v~r oppgave blir å for- i talte engelsk flytende og «forsto det i juli 1944 mislyktes. - Forts. aide '1 - svare Enropa,så vl Sola bil den li britiske gemytt»..'vktigste f~ l verden. ~~~~========~~= er det største imperium som " ",Sola bar to' baner. som er på ri.j historien noensinne har sett. Sta- ; omlag to og en halv km. tang. Et DUsseldorf-te,legram til den sven- lin og hans medarbeidere regjerer di. i!pmssen ligger ved havstranden i ske presse m.eddeler at for~an - rekte og indirekte, 9ver 800 millioner iii 'og kan derfor holdes fra sjøen. ii nen i den egyptske landsorganlsa - mennesker eller en tredjedel av jor _ ' i På. et kvarter 'flyr en derfra til i sj~n og det eg~ptiske arbeiderparti, dens befolkning. Hvem er det, nå som!' Nl)rges sydvestspiss, der det ikprms Abbas Hal~m,so:rn er en fetter holder de,t veldige russiske, imperiums i ke minst for vår sjøvertshandel av kong F~ruk, l, en pressekonferanse sentrale maktmaøkineri, i gang? Hvis i v1ktifre nnløp til Skagerak befor tysk.e Journahster opplyste at ~ man unntar en og, annen av toppfigu- gydde-r."'og som fremskutt base hadde tlbudt Tyskland «nøkkelen til rene så. utgjøres de neeitenutelukken- ;;; ligger dette feltet t kulebanen!! Orienten». de av «annen generasjon»,,d. ~. s. søn for våre tlyøtyrker. j Vi er trett av de umoderne produk- ner eller nevøer, til de proletare kom- Amerlkanentes omdømme av vår li ter som vi har pleiet å få fra en kolo- munister som for vel tretti år siden i største flyplms er nok rik.tig og nimakt, uttalte han. Kast ikke bort ti gjennomførte. bolsjevikrevolusjonen. " det er vel også. derfor at vi bar Z! den med overlegninger om vi vil ha el Annen generasjons merin og kvin_'det sto':6 inslagetav amerikane-! ler ikke ha tyske varer. Bare send ner sitter nå. med makten i kratt. av re her landet. Det er Dagens dem til oss, sl vi kan få se dem, og sin fødsel, de er likesom den tidligere ('" Nybetertutøendte medarbeider ~ hjelp oss å bygge et jernbanenett, en vesteuropeiske adel født til et liv" i som kouuner med' disse opplys- jern- og stålindustri, kraftverk og makt og luksus.,for, d~m. er det lliden bomullsfabrikker og hjelp oss med å. barneå.rene selvldart at det rå.der en Bnger. i! l1ltil!llllllllllllljlllllllllllllli~l~'til~~lltilllllllill_jjj''''wd dyrke opp ørkenen! Tyskland er me- uoverstigelig avgrunn mehom dem, de get populært i Egypt, sluttet han. fa. utvalgte, og den store,masse. De er ne Texas-milliardærer til l bu grønne av misunnelse. langt mere kunnskapsrike enn sine pen na.værende amerikanske pro fedre, men i motsetrilng til dem, anser fessor Dalllit, som selv var russisk rede seg å. være i SP1 gode rett Ji1r de,'volusjonær,men som, flyktet da han slk lever et liv i luksus og forfinese. eks9l'eas,., er eteventyrtøg jojn går kom i kohrukt med Stalin, bar i en V ART Russiske tilbud til Japan De titusener av tjenestemenn som mellom Moskva og de berømte bade- lang rekke bøker vist en forbløffende denjang de Sovje~-Samveldet har fremsatt fle- tilhører sentralforvaltllingen i Mosk- stedene KislovodSke og Sochi l Kaukaevne tu åforutspa. utviklingen 1 Sov- MSNØYEN MED DE STORE okkupasjonsomkostninp<ommando uten hem re viktige handels-politiske forslag va og sørger for at hele statsappiu'$-aua. Bare de aller høyeste kommunist -jetunionen h'eterdet 1 en svensk avis trykk l stadig stigende grad l Vesttyøke aviser og vet-soner som ikke badtil Japan. Russerne tilbyr 1mll for ti U tet fungerer, må-arbeide uhørt hl,rdt tske polittkkere, stat&embetmlenn og artikkel. i sin siste bok viser han ovenfor, som er bentet fra ukebladet «Der Stel11», ~ annen forbryte~se enn S.A. dollars pr. tonn, mens japaneme - ofte døgnet rundt, n6.r det gjelder. offiserer har rett. til. sammen med si.. bvorledes Stalins anstrengelser mer skrift: «De mennesker som kunstig holder Tysklandrdet som prof.sk61eog4 må betale 30 dollars pr. tonn for ame Men så tar de sitt monn igjen, når de 10 famllier A. benytte ~e tog.. og mer går ut pa. A_pe et stor. ard nede, lever len uhørt luksus: bl dlsøe menne,.:sdommere har' ' betegnet rikansk kul~. videre billig. bomull, jem reiser til syden pa. ferie. De russiske,de mest populære rekreasj9nsste- rusal.k imperium med' ator-russland tjenestemennene tilhørende den a.lliel't!'~~-'tutærr.e straffbart (selvfølgelig)." ~alm og o.lje. Russerne tilbyr til gjen imperiebyggerne kan kunsten ~ ar- der er Sochi, Kislovodsk, Gagry ol' (og:ikke Sovjetunion~l' som kjeme. Dette billed viser det 75 kvp"'--:" A ~.~.~,/ da VART LAND tar slik på gjeld li. kjøpe japans~e tekstilvarer, beide, men de kan også- kunsten" mo- Tskhahaltuba i Kaukaaua og,,"oros på Po1i.tisk, mnttlilert, kulturelt o~ økono.om umøblert kostet 150,000 l ~ ~... (> mot karakteristikken av Sam kjøretøyer og indu~trlelle helfabrlo. re seg på. en storslagen og 1 bokstave- Krim, og her leves et 11v i overflod Ol' m181t tramtrær storrulilseme nå mer Uke d f8ollt&stlsk utstyrte «øv. ~ ~ %.,.. tzen, da minner dette vel meget kata.,... _ u, lig forstand fyrateug mate., Den cbla luksu. 10m kunne fl selv de mest ~og mer aom bcmllte ljnperiebyøere. Vi ben~ forøvrig tø art. 1\<\ ~ ('> den bekjente prinsesse pa. erten. ~ ; "

3 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 a. MA Fredag 21. de$ember Redakt.r Forretningsfører Arvid B. Arntzen PM Kvendbø l Utgitt av nteressentskapet 8. Mai Mens vi \ ennå venter {~. ~.. ' V ed juletider og årsskifte pleier tankene mere enn,_l~\... ellers å. samles om hjemmet og. slekten, om deres skjebne og fremtid. For samfunnets utstøtte, 1j,11e de politisk dømte kvinner og menn og deres pårørende hat disse tanker og følelser vært særlig sterke 1 de siste seks harde årene, og de vil vedbli. å være det i menneskealdre, for det som er skj edd, har satt merker etter seg og vil fortsette å være merker ogmerkeskjell i historien. Det var jo ikke bare. en folkeminorttet,som ble dømt borgerlig fredløse og underkuet for sine meningers Skyld, det V8!l' en rettsstat som ga opp sine helligste og grunnlov feste de prinsipper for en pou- tiskb... e-m.,..'... ker s skyld o.. g som i tåkelegning av de historiske sannheter sø,'.r~ttferdiggjøre sine handlinger overfor almenheten. Det er påtakel1getegn til, at folkemeningen har og er snudd. Mangefsier:La alt det forgangne 'være glemt og gå videre. Andre spør~~?t vi da ikke ferdige med dette sørgelige rettsoppgjøret? - Anet"y:~ er ikke ferdig og det er ikke glemt. Tvertimot er det begynt '\ å. gå opp for fiere og flere, at her er det noe som må. gjøres. Vi vet ~ \ at det langt inn i de faglige organisasjoner er en stigende stemning ~. for et oppgjør i minnelighet. Det antydes forøvrig at det er tale om r.i:!:..euer annen form for amnesti, men det er ikke' nok. Det som vi kr~ver.. ~ f~jl1 oppreifning etter uretten som ble begått mot oss. Og. r. det inå. skje s~i':;!'t. Halvor Nielssøn Hoel ( ) bondehøvdin-. geil fra Nes på Hedemark, som i 1826 ble dømt til et års festningsarbeide for sine' meningers mot, fikk tross kongelig benådning ikke sin enc;eligeopprelsning tør i 1936,.da Hedemarksungdommen reiste ham 4Plæresbauta på den gården, som hadde fostret ham. Han måtte: ~enteimer.ee;nn hundrede år, men så lang tid akter vi ikke å. ven'w,' selv-om den fulle og hele historiske sannhet om det som skjedde under den annen verdenskrig og Norges okkupasjon neppe vil koitl,me på "ennå lang tid. Noe 'må 'derfor gjøres. Danmark har ansette og behjertede mennl),tnvendt seg til regjeringen for å få gjort slutt på elendigheten ~ter,d~t forøvrig langt mere be sindige oppgjøri 1945, og de har a~rede fått et visst tilsagn av regjeringssjefen, England har den ny'e. utenr~ksminister, mr. Eden, lovet den tyske rikskansler, dr. Adenaj1~r: atkrigsdommene skal bli tatt opp til ny overveielse, mul1gvisttli revidert ved domstoler med tyske, nøytrale og vestallierte representanter. Det er et skritt i, den riktige retning og det vil styr ke daitn vestligever dens samhold i en tid, da statsmannskunsten ellers står langt under pari i verde ns øyne ' Vi bør ta lærdom av dette, av disse positive uttrykk for tidens talk.elr,. og den norske regjering - Arbeiderpartiregjeringen som den ynder å!talle seg - ville utvilsomt styrke sine synkende aksjer, om elen nå med en overlegen gestus slo en strek over hele det politiske rettsoppgjør, ga den siste rest av de politiske fanger fri, fjernet(l~'dømtes navn av strafferegistret og bøtet etter evne den skade som.; ir gjort. Det ville være en julegave og en skuddårsgave, som l\elefolket og hele landet ville få glede og positiv nytte av.. Som vi tidligere har sagt, er vi villig til å møte på halvveien for A. giør,(q.et.tettere, og det vil også Kunne bli lettere nå når flere av de mest aktive av våre motstandere trekker seg ut av regjeringen. 'TeDk på dette nå i julen og ved årsskiftet. Da kan kanskje sk~t1'd~r~t bringe oss alle noe av dpn samfølelse og lykke som vi så hår4t trenger til..,med dette: En god J U L og et hellbringende NYT TAR! is },.' J ';,.. o';, Trftn~i io n e r e'uropeere forsvunnet...,maurits Aarflot H minne Dommen over Adolf En bok som er Av Lo LTOBTEN. fl g såg deg fyrst mot seine" kveld Fyrst då fekk eg deg kjenne men endå var du lmg 1 eld du kunde lyse - brenne. E g møtte ingen ungdoms ven som modig bar si meining' 50 uredd fram med munn og penn i sterk personleg eining. E g såg deg i di røynings.tunll då all ting tykteøt ramle. Men trass i meter utan blund eg såg det aldri famle. D a slo det meg kor stor du var elt manndoms fyrelløme for slik som du di børe bar det kan ein mann seg søme. V i har so fåe slike menn med mod til tru og tanke. For sanning streid din skarpe penn det slepp du visst å an){(>. S o tak då mot mitt ringe kvad og signing yver ferdi. No finn du rettfe: " på ein stad som høgre er enn verdi. Ned ad bakke? Nei! E. G. J eg vil ha en slutt på snakket om at jeg og landet mitt er på veien nedad bakke mot en dundrende fallitt! Nei, - til slike profetier vil jeg kort og godt si stopp! Absolutt! For faktum sier at tendensen peker o p p! Kast et blikk på statsbudsjettet. Tyder det på. knall og fau når det nesten daglig setter ny rekord i store tall? Jeg må le - når folk forsøker å slå fast hvor slett vi står. Kort og godt - budsjettet øker - det ~år oppad, år fo;: år!,; r " ' Enn~ lires det på leksen om en såkalt lønningsstopp. ""K... _ Hoel og deret*er verd å lese «HER SKAL LVET LEVES» av STEN BALSTAD, Av J h S h ff b Olav over ege o an c ar en erg Norll's forlag. Det l~ter tll at professor Adolf " pet og satt inn igjen til avsoning Dette er en bok som er verd å lese - Hoels bok «Et oppgjør med av reststraffen. Det samme gjel- ikke minst av oss. landsmenn» skal ties ihjel av der hvis han forøver noen hand-. Balstad var nemlig under okkupaden dertil innrettede dagspresse. Overlege Johan Scharffen 3. Han plikter å oppbevare disse for tisk Jøssing. Men nå har det lykkes Hng som kan medføre frihetsstraff sjonen og i etterkrigstiden en fanaberg lår seg imidlertid ikke,skrifter hele prøvetiden ut.» ham A. fri seg fra synkvervingen. - knekte og han skriver følgende Selv om et trykt skjema er brukt, Han ser na. fordomsfritt på forholdeer dette ingen unnskyldning for en ne. - Den ytre rammen i boka er ok i «Morgenbladet» 10. desember: slik taktløshet fra fengselsmyndighe- kupasjonstiden i en ØsterdalJbygd. ADOLF HOELS skrift «Et oppgjør tenes side. Hovedpersonen Jon Juvet er bondemed landsmenn» bør etter ordet «Audiatur et altera pars» bli lest av alle slo den humane direktør Hartvig Nis- lig påvi,rkning var han kommet galt Ved prøveløslatelser i Botsfengslet gutt med gode anlegg. Men ved dår akademikere med interesse for Oslo st:n en strek over de vilkår som ikke avsted og havnet som «anstaltgutt». Universitets /skjebne under okkupasjonen. Hoel ble i 1931 opptatt som med- bygden og er blitt bonde -...en dyktig passet på den enkelte fange. Nå er Jon kommet tilbake til heim Etter arrestasjonen av rektor Seip lem av Vitenskaps-Akademiet i Oslo. bonde og lykkelig gift. Men han ble påtok Hoel seg administrasjonen som Straks etter frigjøringen ble han eks- «stripet». prorektor fra 22. september 1941 og kludert. Våren \ 1951 spurte han om Han forsto Heimefrontens kamp og rektor fra. 1. januar det var noen mulighet for å få til - støttet der han syntes den fortjente å Han ble arrestert natt til 9. mai sendt de av akademiets skrifter som støttes. Men hate NS kunne han ikke. 1945, dømt i Oslo byrett 31. mai 1949 hadde betydning for hans vitenskape- Han forsto ordfører Nils Brennsveen til 1 % års tvangsarbeid, med fradrag lige arleid. Han fikk til svar at en som var blitt medlem av NS og hadsøknad måtte for:legges styret og de tatt ordførervervet for å kunne av 342 dager for utholdt varetektsfengsel,tap av stemmerett i 10 år og sannsynligvis ville bli avslått. gjøre sitt til at skadevirkningene av 2000 kroner i saksomkostninger. Han Under okkupasjonen unnlot akade- krigen ble minst mulig for bygda. - ble løslatt på prøve 17. november 1949 miet klokelig å ekskludere dr. Gud- Ord~øreren var ikke blind for, at NS Da jeg ikke, har lest sakens akter, brand Lunde, etter frigjøringen var hadde fått mange medlemmer som har jeg ikke grunnlag for selvstendig et spark til Hoel ufarlig. gjorde skam på. partiet. Sosialt vidvurdering av dommen. Høyesterettsadvokat F. Bugge spur syn og samkjensla med landet var ikte 18. april 1951, m Oslo Universitet ke drivfjøra hos slike. Ordføreren Hoel gjør gjelde.lde at han påtok SLg administrasjonen for mest mulig ville motta og forvalte et legat som gjorde i aufall alt han evnet for å å verne Universitetet, dets lærere og Hoel og hans hustru ved testamente gangne bygda. Jon hadde en tid holdt studenter mot overgrep fra. okkupasjonsmakten. derende. kom en dag og meldte Jon, at lenstenkte å avsette til fordel for realstu- en jøde skjult på garden. Ordføreren Objektivt sett kan dette ha vært en 4. mai 1951 anmodet det akademi- mannen i dag tidlig hadde skikket feilvurdering, men er det psykologisk ske kollegium om «å få utkast til bud at statspolitiet \ var kommet til grunnlag for å dra i tvil at hans vurdering var subjektivt ærlig? legat». «Lensmannen er da NS?» navn og statutter for det eventuelle bygda. De fallatikere som foretok brann 9. ::tiftelsen i Aulaen med dens forferdelige følger, har sloppet tiltale fordi mai svarte Bugge at det påtenk-,«han er innmeldt,j i partiet, ja»; te navn var «Adolf Hoels legat». svarte ordføreren fort, emen han hjel 21. de handlet i patriotisk hensikt. mai 1951 beklaget kollegiet «at ):)er bra folk sjøiminb. Ordføreren og Utenriksminister Koht, Stortingets man ikke finner å kunne ta imot le- lensmannen hjalp mange - også over gatet». 'til Sverige, når dette var nødvendig. presidentskap og mange andre bra folk gjorde seg før eller etter okkupasjonen skyldig i skjebnesvangre Ville Oslo Universitet tatt imot Men da freden kom ble de straffet Hoels penger hvis hans navn ikke ble som «nazisten og Jon fikk også føle feilvurderinger, men har gått fri, ikke. bare for tiltale, men for sosial dis Rasmussens byste av Adolf Hoel «Her skal livet leves» er en p;od knyttet til legatet: han hadde vært «stripet». kriminering. var opptatt på Statens kunstutstilll.ng tok, positiv med mange gode tan~er HVis feilvurderinger. gjorde størst høsten og mye sunn livsvisdom. De som vil objektiv skade, deres eller Adolf Er kunstnerne mer saklige enn vi- kjøpe en bok til jul av den veldige Hoels?' tenskapsmennene? bokflommen som er skyllet inn over Behandlingen av Hoel i den første Jeg stod skarpt mot Hoel i Grøn- oss også i høst, kan jeg rå til å kjøpe tid kan forståes - ikke forsvares - landsaken, jeg har tidligere' ikke boka. Den er interessant og aktuell ut fra den da rådende hevnlyst. Men kjent ha.m personlig. Nå vil jeg ut fra og er, såvidt jeg vet, det første tep.-n i 1949 burde lidenskapene ha 'lagt seg. min menneskekunnskap protestere, 1)å, at vetet holder på å vende tilba~e Ved løslatelsen , 1949 med 3 mot synet på Adolf Hoel som «lands- til våre ensrettede forfattet e. års prøvetid t(l lød forskriftene bl. a.: elsket Norge så trofast som noen. "!ter 11 kroner heftet og kr inn sviker» med vitende og vilje. Han har Boka er kommet hos NorU og- ko- «Han plikter å føre et lovlydig liv Johan Scharffenberg. bunnet. S. S. og avholde seg fra slik opptreden og virksomhet som kan vekke forargelse eller virke provokatorisk.... """"+.;.4.;cr 11TH... ;'hnøtr~ Hvls han: a. gjør seg skyldig i lediggang, omflakking fra sted til sted, drikk eller annet dårlig forhold, eller b. søker selskap med, eller gir bolig til eller tar bollg hos beryktede personer som iltke er hans slektninger, eller c. uten gyldig grunn lar være å sø, ka, eller går fra arbeidet som han har, eller. på grunn av dårlig opp-,.. 1o!r."'tl '. ~. ~,~ec:.i~.s fr~ arbeidet" fl..iellee. 'var M:~ "",r1; d d. for klvri!;il d ater å etterkomme noen av ~-:L rskrifter som er gitt «11 a ikl'8 de vet hat til ikke noen bhdre» lur Kjære mor og far. olitifm. Bredal og to andre var nettopp inne og leste opp bestemmelsen. Ja, slik: er det l elske fedrelandet av hele sitt P hjerte og prøve på å gjøre noe godt for sine medmennesker, - men utakk er nå engang verdens lønn, og en kan jo ikke vente at a\ll. mennesk"r, skal,.ha samme mening. Jeg ber dere, kjalere forelcb:e, ha ikke hat til noen, for de vet ikke bedre, det kan godt være at de er overbevist om å. gjøre det som er rett, og det er sk

4 f' r ", t '.:" '1~", forsvunnet Demokratiet har lidel nederlag på en rekke punkter Odd Nansen synger ut Odd Nansen fyller 50 år og har i \ til Tyskland fra de østlige naboland den anledning uttalt seg om aktuelle og Balkan. Det, skulle etter ordlyden spørsmål i et intervju i Morgenbladet foregå «in an orderlyand, humane Vi snakker om beredskap både tid- rtlanner> - men på den transporten lig og sent. Men vi tenker bare på det forsvant 3 millioner mennesker, og militære beredskap. Som om Europas det ble ikke løftet en finger for at de beredskap er et rent militært spørs- smuk,ke ordene skulle. innfris. Det e-; mål. Europas beredskap består i før- forskjell på demokrati og. byr~kra~i' ste rekke i en sanering av demokra- Byråkratiet tenker og arbeider l skje tiet, og det svikter i høyeste grad på maer og tallrekker, som for flyktninavgjørende punkter. Med 12 millioner genes vedkommende er så store at hjel~jøse flyktninger midt i Europa man nesten må. være astronom f~r å legger vi grunnen til den sosiale nøds fatte dem. Men demqkratiet arbeider tilstand som alltid har vært blant de med og ut fra enkeltmennesker. Hver viktigste forutsetninger for en. krig. av de millioner flyktninger i Alnenkfts rustningsbudsjet er på fem Tyskland, eller de mellom 60 og 100 milliarder dollar om måneden. For en millioner mennesker som lever på. lan brøkdel av den summen ville vi kun- deveien rundt omkring i verden uten ne,iøre furore i arbeidet for å løse grunnlag for en menneskeverdig eksi Eurppas farligste og vanskeligste pro stens, er levende og lidende enkeltbl~m". flyktningeproblemet. men~esker, og d~t var jo det demo-,. krattet skulle skjønne. Disse 'ordene kommer ikke fra en faritast, ';men fra en mann som har viet":sitt liv' til 'arbeidet for nødstedte mealr1enneilker, og som gjennom Arelang; erfaring kjenner til den skremmende virkeligheten som ligger bak slike etter hvert forslit '." ord som «flyk'tningeproblem» eller «menneskelig nød.» Demokratiet har ikke meget å skilte med, hvis det ikke kan løse disse prp~le~el:e, fortsettel' Odd Nansen. Ogærig.,~lt forekommer det meg at de1!ljl)tra.4.et har lidd nederlag på en rekke,.punkter allerede. følge Potsdams:vtalen Skulle femten lllillioner «V91ltilQeutsche> etter krigen flyttes :'.,o,' Det begynner koste penger Mlsnøye med at Danmark yter for lite tu A-pakt forsvaret. De «tre vise» har ifølge. et telegram til «New York Times» fra PariS i sine rapporter angående Atlanter paktforsvaret slått fast, at samtlige A-paktland unntagen USA og Eng land bør stille et større bidrag til det felles forsvar. ~yskland og Russland,. Uten,.ikskronikk ~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Slik som' den polit'iske situasjon nå er i Europa; synes tanken om en forståelse mellom Tyskland og Sovjet som 'et fotspor aven altfor livlig".ntasi. Dette inntrykk vil befes. seg gjennom. s.amtaler med de fle,~~yskere, som hater og frykterii;sbyjet av et godt og opprik~g hjerte,. ~emningen er fanatisk anti kommilnistisk de fleste steder. Beretningene fra slekt' og venner i øst sonen, krigsfangenes lidelser og sov.m~l)es utrolige bestialitet uner innmarsjen, er ting som hverken kan eller vil glemmes. «Nie Ver tessen> er blitt et kamprop blant al, dem som lever utenfor jerntep t, og et løfte for dem som ennå.. har fått sin frihet tilbake. Det. ~l)eide som den kjente gegen Unmenschhar ydet, synes å det tyske folk i Man kan altså '~m uten den 'ene ver slekt, le 't':» t' han har rett, og blar man gjennom de siste 35 års europeiske historie, vil inntrykket ikke bli svekket. Da Tyskland etter forrige krig hadde undertegnet Versaillesfreden var det et utpint land tilbake, et land som hadde mistet sin stormaktsstilling, sine råstoffkilder og sine mulighete: for økonomisk eks pansjon. arbeidet med å gjenvinne noe f.v dette søkte tyskerne tilknytning til England, men ble avvist. Enkelte kretser tok da opp' spørsmå.1et om igjen å orientere seg. østover, og på den basis fant undertegnelsen av Rapallotraktaten. mellom Tyskland og f:lovjet sted i Rapallo-pakten, der i sin tid virket som en' politisk' bombe av samme art som Ribbentrop~Molotov pakten i 1939, knytt~t Bismarcks tradisjonelle «vennskap - med - Russland politikk» sammen med datidens krav. Begge hind var i en meget vanskelig økonomisk stilling, og behøvet hverandres hjelp for A. komme over kri- 'nd trengt.e råstoffer ti' industrien og Russland måtte ha hjelp av tyske eksperter for å få landet bygget ut i moderne, hen- o a a. Sla as~ nvur ::uta.l. VJ. i:)".g... Kort og godt - budsjetl;et øker - ~i det.{år Fpad, år f~" år..!.~ ~" (; Ennå lires det på leksen om en såkalt lønningsstopp. Men samtidig gnr indeksen jevnt og ubes\tf.eret opp. Gasjer, trygder og' pensj0l!er følger lett og ledig med. Finns det også da personer som vrir tommeltotten ned? Det blir hevdet at forsvaret er så;' 'Skrekkelig forsømt~~-:- Men fortell meg da: Når har det vel vært elsket mere ømt? Vi har rustet vå.re garder ut i stål fra tå til topp, kostet på dem milliarder!- Ærlig talt, - det går da o p p! Nå kan hovedstaden glede seg til Hofmos stadion, for hans plan har overskredet nok en liten million.. Det er tusen ting som viser hvordan vekten vipper opp, - - bare vent til dagens priser gjør sitt neste lille hopp! Mange syntes «alliansen USA» var så som så. Herregud, - når vi fikk sjangsen til P. komme høgt på strå! Tenk at godtfolk ikke fatter nytten av et høgt nivå, -. det Som tidens høge skatter nettopp hjelper oss å nå! MEl&.. "~ k~"-~ller går fra-arb~idet som' han har," eller på grunn av dårlig OPp4,t\~lf~e~l~s fra. arbeide~. ~vp~lrt_ ' d. for 'tjvri. tir-later å. etterkomme noen a\l'. :..'Orskrifter som er gitt for ham, utsetter han seg for å bli.pågre- Alle tiders., DJerte og pr"ve p~ ~ 5JP"'C MU., SVUll.!LV'" i3.1l&&... uu..."'... _ men utakk er nå engang verdens lønn, og en kan jo ikke vent~ at aue mennesker. skal -oha samme m~i11,g. Jeg ber dere, kjl\!re foreldre, ha ikke hat til noen, tor de vet ikke bedre, det kan ~t være at de er overbevist om å. dør, det som er rett, og det er sikkert større krefter som står bak enn den alminneuge mann.. eg er ikl,ce redd for å dø. Det som et vondt er å forlate dere, jeg ville så gjerne fått anledning til å gledet' dere lite grand,' etter alt det kav og mas dere har hatt for meg, men skjebnen vil nok noe annet. Men i grunnen er jo livet her så kort, og kanskje jeg blir spart for ting som er verre enn dette. Så trøst dere, kjære foreldre, at om ikke lenge sees vi tross alt igjen, og da blir det nok bedre og lysere enn her.. Verdens Gang den 29. november ble det off. meddelt, at de i saken mot Bergsvik ikke mortifiserte beskyl( -' ninger mot Berggrav, Platou og L' Abbe-Lund o. fl. ikke lenger skal a, så takker jeg dere, kjære far 'og mor, for de år vi har fått lov l være til skade for disse tre herrer. - til å være sammen. ' De får altså en slags oppreisning ad. administrativ vei, et cførervedtak:. av Guds navn lev vel og en siste hilsen fra deres sønn påtalemyndigheten uavhengig av dom stolene, eller pa. siden av disse, for. BOLGER. mentlig en ny demokratisk oppfinnel- Ovenstående avskrift av den døds- spørsmålene ble avgjort gjennoril se, som er uhyre interessant. dømte Bolger Tau's siste brev til «falske vitner:. som ble godtatt på. Riksadvokaten, (ø. Thom1.lesen) hans foreldre overlates herved «8. tross av rettens innrømmelse av 4de_ har sendt brev til justis4epartemen- Mai»s lesere som en av de utallige res uvederheftighet - man kallte. d!l:t tet og meddelt, at ilan har gjennom- ua'vviselige dokumentasjoner om denchukommelsessvikb. Og videre ble gått de ikke mortifiserte beskyldnin. blodige urett som «i lovens navn» er det klart, at dødsdommen over Holgerog hvilke hendinger de knytter øvet mot en så. stor del av vårt folk ger Tou ble avsagt avenaffektbetont seg til. Han kommer til det resultat, og som fant sitt klimax i de gjennom rett som i utøvelsen av sin embets. at det ikke er noe å legge noen av førte dødsdommer - en rettergangs- plikt overtråtte det ubøieuge prinsipp dem til last, som uttalelserne gjelder! metode hinsides et kristent grunnsyn om en objektiv og rettferdig bedøm- JustiSdepartementet sier seg deret og Jl,ll kultur. Jeg tviler ikke pa. at en mese. Dermed stadfestes justismor,. Lr enig med riksadvokaten og sender hver leser av dette lille avskjedsbrev det pa. ham som på alle de andre fra,aka til justisnemnda, og denne slut- vil si: «En ung gutt som skriver slik Nasjonal Samlings skaper og fører og tnr seg til deptet!!! øyeblikket etter at han har fltt med- til alle dem som 1 troskap mot ham NA.r det gjelder «rettspraksis» her deleise om at han skal miste livet er og i tro på ideen ga sitt liv. La 088 i landet er det ikke lenger noesom ingen forbryter:.! da lese Bolger Tou's avskjedsbrev til helst som kan forundre OlS men na.r Nei - ):lan var ingen forbryter, - hans kjære foreldre i ærbødighet for hjemmefrontorganet på f';rste side' men han ble et av de talløse ofre for denne ungdom som l sine siste tim~r slår opp denne sensasjon med denne en forblinnet og oppjaget opinion og før fullbyrdelsen av hans dø..tlduju, Det blir~. særlig slått på at Dan - overskrift: coppreisning etter Lange- f."; for anledningen - tilrettelagt dov kunne skrive hjem slik han gjorde det mark må og skal yte et større bidrag. land BergSVik-saka:., da ma, vel top-,system» slik det høvet for «seierher - i bare sømmelig kjærlighet og Norge som nå n?e"l'1er seg å ha gitt pen vær, nådd. rene». - Men på den neste store opp- uten hat til sine dommere, og Vi skal over evne blir ikke nevnt, men en har De av OS som kjenner crettsoppgjøgjøradag skal disse ofre stå fram som ta ham med 1 vlre krav om oppreis. imidlertid inntrykk av at kravene'og- ret» ut og inn, - vi finner dehne epi- en nldeløs anklage mot forøverna av ning, selv om denne na. bare kan ydes så stiger til oss for hver gang Lange. sode å være i skjønn harmoni med uretten! For dem av oss som fulgte hans minne. t. M. og Hauge kommer hjem.. det hele. B. med i Tousaken ble det klart at skyld siktsmessig målestokk. Senere tok dette samarbeid også andre former. For å unngå A. bryte Versaillestraktatens bestemmelser om tysk nedrustning (!) ble de.før ste a\l'delinger av Luftwaffe oppsatt og utdannet i Sovjet, og tyske offiserer hjalp til med oppbygningen av den moderne røde arme,bl. dem var pansereksperten Guderian. Bitler fornyet som kjent Rapalo pakten og gikk med augustpakten i 1939 et skritt videre. På det tidspunkt trodde faktisk Bitter at sam arbeidet fortsatt var mulig, og det var først etter Molotovs besøk i Berlin 1940, at Hitler besluttet seg til. å angripe Sovjet. Man skulle tro at krigens og. ikke minst etterkrigstidens' erfaringer hadde vært sa. lærerike, at man ikke en gant, til ville våge seg frampå som partner med Sovjet. -.l\.kkurat nå kan også tanken synes grotesk, men. det er momenter av interesse, som ikke virker helt be roligende på en iakttaker. Russerne forsøker på alle måter å få. tyskerne til å. glemme hva som hendte i Det blir stadig pekt på at Sovjet ikke har bombet noen tysk by på rettsstridig ma.te med fosfor, slik de andre allierte gjorde, og de peker videre pa at de ikke har henrettet «en. eneste soldat eller "offiser som har gjort sin plikt».. Særlig i forbindelse med de siste hevettelsene Landsberg 'Var denne p!agandaen intens. - Dette r en ksjon som ikke har vært uten Vi.. ing. Man kan oppleve at selverklærte anti-kommunister utbrytdr: «Ja, russerne, DE ;' førte i alle fau en fair krig>. At stat» er en argumentasjon man mø Sovjet t begge tilfeller har like ter, men som hittil. i et hvert fall stort ansvar som Sine øvrige tidli- ikke har slått synderlig igjennom. gere allierte sier de naturligvis in Det hjelper ikke meget å peke på tet om.. russernes synderegister i demonte- Situasjonen i Tyskland i dag min ringsspørsmålet og denazifiserinner på mange mater om de første gen. De allierte skulle jo komme årene etter forrige krig, da landet med demokrati og frihet, fra rus. også slet med å få reetablert sin serne kunne intet menneske vente stormaktsstiuing. Man finner der- seg' noe annet, de har jo ikke kulfor også nå krefter som forsøker en tur! Slik forklarte en gammel, sint tilnærmelse østover - jeg sikter pensjonsvertinne meg saken i Bam. her ikke til kommunistene hvis in- burg. slike tilfeller - og det er teresse herav er åpenbar - men til lkke sa. få av dem - har russerne den såkalte Noachkretsen og flere allerede vunnet en halv seier. med dem. Oder-Neisse linjen er imidlertid en- Disse tror nemlig at Tyskland, i nå. den store, uoverstigelige hind tilfelle av at ogsa. Vest-Tyskland ring mellom tysk og russisk forskulle bu rendt overende, vil klare, brødring. Denne grensen blir av ali løpet av noen tid, A. overta lede1- le tyskere ansett som en skjensel, sen i et cnasjonal-bolsjevistisk» og tanken om å gjenvinne de tapte tysk-russlak forbund, som kunne gi provinser er pa. ingen måte dø. «Vi TYskland rang som stormakt av kommer tilbake en gang> sa en første klasse. Denne tankegang er gammel, trett flyktning til meg. jo selsom naiv, og er en reminisens. «Jeg vil dø i østpreussen, det er fra Bitlers siste politiske spekula- mitt fedreland!» sjoner. Av karakter er den hyper nasjonalistisk og er i sl måte i mdlertid, russerne vet dette bedre pakt med tidligere tradisjoner i enn noen annen, tysk politikk. og det er m~ge politiske og historiske eksperter som koldt og rolig Nålestikk som ka.nha betydning, regner med at Russland en dag vil er videre den alminnelige tyske «gi> Tyskland disse tapte provinser missnøye med lemonteringspolltik~ tilbake, og dermed igjen stå med ken og denazifiseringen. Begge disse tiltak har vakt tyskernes bitter folks beate venn og den fremste be palmer i hendene, som edet tyske het og nag i høyeste grad, og man skytter av det store og samlede kan trygt Si at budet «Nle Vergessen» gjelder med full tyngde også da skal man intet mer fo~sverge. Tyskland.» Og den dag DET skjer, på dette punkt. Hertil kommer naturligvis.' den alminnelige misnøye lig overordentlig sterk, og det blir Den tyske nasjonalfølelse er nem med okkupasjonsmakten.. edet. er nok mange som i begeistringens rus bedre å leve i en fri kommunistisk kan komme til å kaste seg om halsen på. ulven av bare glede. stat enn i en amerikansk vasall- u"r'- det nåværende hekuske politiske spill om den vest tyske opprustning kan alt ikje - ogsa dette - Vi vet bare.at det VL skje den dag Russland finner det formålstjenlig. Man ~ kadskebdvende. at disse synspunkter bygger for!:ne get pl det enkelte ynder å kalle «tysk naivitet» - jeg tror ikke det er riktig. Tyskerne er ikke mer naive enn andte mennesker; og i de siste A.r har de opparbeidet en politisk snuhet, som kommer dem vel til hjelp. Men den naivitet som har vært utvist når det. gjelder grunnlaget for denne artikkels synspunk ter, kommer fra andre hold, fra de allierte selv. De alliertes Tyskls.ndspoUtikk de første år etter krigen var uhyggelig full av taktiske feilgrep, som har skadet dem kolossalt. At tyskerne i dag trives under et demokratisk styresett og at de vil bevare dette er det ikke 'tvil om, likeledes kan det ikke være tvil om hvor den jevne tysker står' i forhol~ det til Sovjet. Men man kan ikke være blind for at hengivenheten overfor demokratiets sak hadde vært ulike meget sterkere, hvis de allierte hadde moderert sin politikk pa. et tidligere tidspunkt. Alle tyskere forstår, hvorfor det er nødven dig at fremmede tropper står i landet, og de vet innerlig godt hva som kan og vil hende hvis de trekkes til bake. Men det hadde vært bedre og sikrere om Hsse ttopper' ha.dd.. ~ vært litt mer avholdt enn talt.

5 freåag 21. desember Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 HVA HODET ER FULLT AV ; J L Jl 1\ '. P 'l" Endel størrelser tiske liv jf nnen uttaler i nferinerois ejlilå ea "an, fredens nemma har iitt meg høve til ~ opp~. stf)re hf!lyt14, o,; vi føler aueted.t! muntre tiltak av blant annet kultu -j,t1touoj jf)!laqjil\j"'~p;lf)j"q'8{'.oaq rell art, et forhold som je~ har vætt i het sti'øintner oss imøte fr. allllome- sterk berøring ved gjennom mitt med spalter ol butikkvinduet. Vi nærmer lemskap i bl. a. representantskapet o",. øyeblikket da ~lv den rln~e$te for Nasjonalteatret, i styret for Filav "" v',er 1\ kaste blikket opp mot harmonisk Selskaps styre: i Oslo Byen.tindrentl/l stjernehlmltlel, museums øtyre, i styret for Yigelands For var eren del har vi vl\l'e~ oss komiteen, i styret for Oslo kultursam hllt over i 88Jnfunnets Weøt End, - Unger, i Olympiakomiteen, som nestdeji eksklusive verden hvor blant an- forinann i Oslo,Kinematografer, som net vårli' poltilike stjernenavn høter styremedlem i Fotorama samt soth bjebune. ytjnykhet bar vi bedt (Jem. formann 1 Oslos vei og gatekothite. - om vårt tradisjonelle julebidrag, - Jeg vil heller ikke unnlate å nevne. at noen ord med på veien nn i forbrød- jeg med hell har fremmet Høyres syn rlngens helg. Og vi har ikke banket SOr'1. formann i representantskapet for f()rtjeves på dørene. Villig har man' Oslo Sporveier samt Ekebergbanen, stu~ket tu oss sine almls$er gjennom et forhold som ikke minst er blitt pådørsprekken, - dyrebare JU1U:om skjønnet av det trafikkerende publi det <ulturell-e og seg ti «8. Mai» pol i~ union av stater under Sovjets beskyt meg gode j:;jetninger, men jeg tror på telse. de gjerningers velsignelse, som fyller 1) NKP's valgseir. min egen sjel med så stol" og jublende il) Mitt personlige ønske i denne lykke. ' anledning er seier for de fredselskende nasjoner samt at Justisminister Gundersen 'uttaler: Friheten må få økt utbredelse...._ p grunn av 3pe8i. /.. elle omstendighe En av landets mest fremtredende ~ " ter er jeg avl3kåret kvinner, frøken Margarethe Parm, ;~ f.,f,. ~ fra å gi uttrykk for har sendt oss følgende vakre betrakt ~;',,"~,;. ~ min personlige oppning:, \~ ~~r:.~" fatning' i sakens an- fj D a mitt parti, Kr. ;/,. f " i denne forbindelse J.' r;; '::11 åtgjerder mot den,.:. ~;. ~ _ t lemskap i DNA. samt ~ ~~/' ledning. Jeg ber Dem r1f '}}9'. ~l<b."'. foreh spørs- ~ \, bemerke mitt med-, Og alle redakt6reue - skjeden beskaffenhet at' det kan må- andre aviser. Uttalelsene et a)'tt:l.pwles i centimeter (Cm.). Det eneste matiske og tør være et forvariei em smil er paradoksalt nok (Sorry», - at neste generasjons blad kanixje denne lille bergenske tjuabikkjø som rett og slett blir «Annonl.PQ.ten~. -~. :7 ~ hvite, slavehandel, min stilling som justisminister. till' var det en tung!!ten legg til dette kommer at jeg p. t. fuglehund som etter hva det fortelles det kjente' merke Bolo.b,.ni fgt ikke må forveksles med hutlets edle journalistkretset fortelles det at $om vi vi i dag lar tunde videre til kum os' Oslopressen. '2",. som faldt fra mitt overveier overgang til annet gjøre - n,,!dig jager på plebeisk bonde jord, mange år siden skal haptt fel.. etl(at velbehag for dp, mange høgtidsstemte ~....~\ ~ bryst. Jeg hadde da mål, n8i!fmere bestemt diplomatiet. men foretrekker The Duke of Notting lille muntre karakteristikk av.1\\1& hjem.. 2) Den overbevisende seir for Høyre ~J?P.; som sann kri. (Jfr. dagspressen). Min nåværende hamshires mer aristokratiske jakt - sjonen i det store blad-hus: Hver enkelt av bidragsyterne har ved kommunevalget i 01'110 by og '. -..:::;. t'. t.. vippe stilling tillater meg derfor ikke marker.. «Og alle redaktørene pa oppfordring gitt spredte glimt fra landet forøvrig... "-". li en gjor mm Slm-. de friheter som jeg i en viss utstrekønske under punkt S... Av og til hender det at samtlire er redd for annon'ørene. det fo_'ganpe arbeidsår, - har dessuun 110m punkt 2 anført årets gledejeg at vi alle i båd.e Oslo by og ne svake medsøstre. Kanskje har det- dre forhold enn de som ovenfor er kan man oppleve at en sprel!.k ung er redde. for prosentene.» 3),Som det store juleønske håper ple menncskephkt for å. b~skytte 1m ning ville ha gjort bruk av under an redaktører døser av samtidig, og da Og alle disponentene ltg-ste 'beaivenheter, og har til slutt htndet forøvrig samler oss om te spørsmålet fyl1t meg med så ne- nevnt i begrunnelsens punkt 1 og 2. dame som ikke ble tatt av maiflom- Man får $1 med italienetne: om 4et fremkommet med sitt personlige jule- fredli'budskapet på julens litore gen avsky og skrekk f.ordi jeg selv Med andre forhold mener jeg i den men i 1941:5, boltrer seg i spaltene medl ikke er sant, er det iaufa1l,lxlt, funord og vendinger som får strikkepin. net på! høydepunkt, juledilgs høymesse. - er en ensom og svak kvmne. Men der ne forbindelse diplomatiet som oven Håper deli'!luten at Varemessen til kommer også at jeg et langt liv for nevnt (jfr. ovenfor). Mellom det- 171 lnledni,n~svis ordet til gir 52 blir et tiltak med nye rike har virket blant unge kvinner, bl. a. te og jurist yrket foreligger visse likfrukter for byen og landet forøv- som speidersjef, som aktivt medlem hetstrekk som ikke vil være uten be nene på Oscars Minde, og Mogens r' en Thorsen til å klirre av opphisselse. - kjent be.k~rtnssldk rig. av KFUK og ikke, minst som direktør tydning for mitt eventuelle valg av Når redaktørene våkner igjen, forsvinner gjerne damen fra spaltene en.~~:~'(~((~ kelse i DNA hr. Mal' ved Bredtvedt kvinnefengsel. Mange fremtidens yrke. Begge yrker tillater tin Tranmæl. av de unge kvinnene kom jeg i nær en form', for dobbeltspill som ikke er tid. Aftenposten setter sin ære i li. væ berøring med, og tenker fremdeles på uten inspirasjon. Begge beskjeftigedem med moderlige følelser. ser tillater utfold :se på,åpen Scene re den nyere tids kysk~ste avis. Selv, «Som gammel veteran i arbeiderbe- v~nstremannen Ner ri Valen er ikke i Telemarks mest bluferdige skolekrets vil man ikke oppleve abonnentseinbedd til li. komme med sitt innlegg: Pl Bredtvedt møtte jeg triste kvin med mulighet for publikumsapplaus.. ~ vejelsen gler det neskjebner, lvake karakterer J;'lled Men det forekommer også vemmelimedlemskap i NS, ofte utpregede ero- ge unntakelser takket være visre avi streik. Man unnlater derfor også omhyggelig å komme inn på naturens.'. "-. '''\ meg ${!etug å se at Det har vqre ein arbeiderklassen enni. er villig til l marsjere, og at ung ~/..., vind det siste året. / ovanleg god venstre til:\ke naturer som ville ha vært lett- ser og notoriske kverulanter. Begge undere, hva enten disse utspilles på kjøpt bytte for en listig forfører. - yrker' tillater samtidig et spill bak Karl Johan, i Frognerparken eller på dommens kampr1ade kadrer står beredt bak tanene. Jeg mener at det 5f ", som kjem, den radi- Det er ungdommen Måtte Herren ta dem i armen fatt, kulissene, som fremfor alt har en Kampens vannbasseng. Den eneste for da drukner de ilke - men lever, sterk tiltrekningskraft på undertegsom dikteren så vakkert sier det. nede. n~en vet hva jeg steller med lille snev av pikanteri kan man av og norske folk stu rodt rustet til å møte mqrgencla8'ens krevende oppgaver. har mist trua på dei sosialistiske dok Stakkars barna mine tenker j~g bak de lukkede dører, o~ hva jeg spe. kae ungdom en som til finne i enkelte dristig formede bok annonser, men de har jo det forsonende moment at de betales med blanke Eller for å si det med dnternasjonalen,» egne ord: (Snart til siste kamp trinane. Venstrepartiet er radikalt, liberalt og nasjonalt, og femne vidare vet? Tro om de ennå hu3ker aften- Men e.nda større er mulighetene i, ~en ofte, hvordan har det gått dem i li- kule.rer ut bak mine likkede øyne. - kroner etter de Thagaardske millmeterpriser. det gjøre$ klar». enn noko anna part!. Det ung-domen bønnen de 18i!rte av mamma Parm? lett pikante atmosfære av budolr - Vår orientering vestover står for saknal' hjå del andre partiane finn Å, jeg. er så glad for at jeg l stemning som svever over de diplohar vært i stand til å rek- matiske.kretser, og til viss grad kan sagt: «ngen føler seg riktig født, En stor tenker skal engang ha meg som en sterk manifestasjon av, dei hjå oss, og det dei finn andre stader sakmtr dei sjølsagt ikkje hjå oss. at,osiaulmens gamle brorllkapilide er ke dem en beskyttende hånd på vel dette 'tilskrives de forføreises - gift eller død, før det har!!tått i Aftenposten». Det ligger sikkert megen realisert hos det norske arbeidende Stoda heime og ute i verda.har synt ny. Jeg vet selv etter et langt liv kunster som nødvendiggjøres av yrhvor farlig og fristefull denne verden kets spesielle krav til smidig og del sannhet skjult i disse dype ord. Men folk, ~ vi rekker vår hjelpende Mnd ungdomen at dei ymse politiake linone tkkje har førd fram. Venstre er til den som er mest nød.tedt. er for en kvinne som er ung og vak- vis fordektig framferd. Med min tid har man bare de nødvendige kontanter, er det ingen vanskeligheter for 30-årskrigen mot 2) Arets gledeligste begivenhet har partiet utan noko line, - men med Ker og svak. Men jeg vet ogsn. at ligere praksis som jurist og justismakten og styrken gies dem som har minister vil et slikt arbeidsfelt neppe bundet med å bli riktig født osv. At ;.for mei vært Arbeiderpartiets eit levande progtam, som tek form 'prog - Q~erb.visende valgseil'. etter tilhøva frå tid til annan. troens - selve evighetens nådegave. by på. tekniske problemer av alvorlig skillig verre kan det være når det gjelder livets andre merkedager. _ Aftenpostens okkupasjqftp14~qlie,3) M~ omllyntil juleønske vil jeg Ein kan seie det soleis: Vinstre går Jeg har følt det som en kristenplikt art, og for meg vil et rollebytte som. i,nnsltrenke mei" til A ønske ka inn for sosialisering - med eit ikkjesosilj,lstisk syn på tilhøva, vinstra vil nå<;let med til beste for de svake, ube- interesser til gode på mer enn en for et eller annet erstatningsdirekto- lille kåseri. Så meg-et bør de, lie.9 at å bruke den herlige makt jeg er be- c ",cntjig også kan komme land""c Skulle man tilfeldigvis være' direktør er intenssant 0l the~et omtattejl.4e, men ligger utenfor rammen av 4~n,. 'merater or godtfolk et hyrgelir sol snu. P'orøVriJ øn~ker jeg selvsagt stø fagorganisasjonene, men krevjer skyttede kvinner. måte, komme som rømmegraut på ju- rat og dertil kanskje personlig venn l av ÅNDEN SOM RÅR, kan man risi- badets egen «offisielle versjon» fred pl 1 ~øy jorden. at del vert upolitiske, vinstra stil' på Det er ikke min mening å påberope lekvelden... kere å bli hyldet pa. det mest bom- grad trenges å lul?~l~res Q' juster", nynorsken sin irunn - men ga.r inn bastiske, når man runder de femti. og det vil naturlirc;is og~ bli.~tt S li gir vi ordet til for samnorsk i skulane, 0l vinstre er Har man bare vitenskapelige, kultu- - av langt mere ompetellte pemer O stortingsmann landsfolket sin talsmann med omsut rele eller kunstneriske innsatser bak enn klsøren - i neste jul. Pr.4..,Useg, må man (<<på grunn av papirra- nert største internasjonale be.t.euer Lavik (R.F.): «For for ein lagare levemåte i byane, vinetre går inn for det private initiativet sjoneringen») nøye seg med fra 5 til Når man i en liten form4d..,.t.inle meg har det,i gamle året vore hug-samt å men ynskjer det sett under statskontroll. 10 magre linjer med eller uten por - i A-gata, føler ma,n en oppriktl, taathar beveget seg om det store officln sjå krilltenfolket sitt '. krollstoi" føre med trett i frimerkeformat,. ja kanskje nemlighet mot forsynet SORl h"t pl':'. seg ei moralsk opp man rent ut havn,er i «konduktørspal 4ert kurbadet så å si rundt hiliftl'lqt,... tem' med bare navn og adresse. Om'l ~ "'. ru,tning e.v heile folket. kkje minst trur eg at folkebrevet har vere ein vekkjar og vegvi'a.r for del unge. Kr. F. hal' sett seg som UPPilve.. syne,soga fortel kva vinstre har vore, 0i den syner oss kor gild ein arv vinstrelap idag ber fram til ny vokster pa. folket sitt elg-e. æt~tun.:t>lktaran aegjer det 80 (Det er det gjeve og det er det glupe at merkje stend om merkjellmann stupe.' det d,. sunnhetshaller for å fl det hhv,l-' dlge forfriskende bad. Ve4 en ny -.n" bladet bruker skatteboken med dens man l er med raske aktitt to "e",... la b le!lning skal vi avle". Aftenpostens,. ~ d totale motsetnitlg J;>ag\lMet en li~tn a.. t iske li- 1) Val si eren til vinstre. orges Fleet-Street er bat:e 68,5 me _ visitt., 1 \ \ \ \

6 u ~7\o, t--' Cl sja trllstentoutet; SlU troll. krosstoi føre med,soga fortel kva vinstre har vore, seg ei moralsk opp og den syner oss kor gild ein arv Stiftelsen ruliltning norsk Okkupasjonshistorie, av heile vinstrelaga 2014 idag ber fram til ny vokster på folket sitt eige f.tt~tun. Dik folket. kkje minst trur e&, at folkebrevet har vore ein taren øegjer det so «Det er det gjeve vekkjar og vegvilar tor dei unge. Kr. og det er det glupe at merkje det F. ha.r sett seg som UPPiåve å syne stend om merkjesmann :ltupe.' krl$tenmannssinn idet praktiske livet. Difor krevjer me til dømes kyr 3) God jul med feit rjqmegraut, - ter lang, men til gjengjeld er den l) ValgSigeren til Vinstre. Norges Fleet-Street er bat:e 68,5 mekjele&, konfirmasjon,- viisel dåp Q.s.b. fred i verda og el anna ånd i Dag dobbelt så selvbevisst som Londons. for.. ije ungdomen den eigninga i 11- bladet. Til daglig heter den A-gata og strekker seg fra Apogata til Citypassasjen vet som berre sjflve Uvekelc1a kan gje. Men samstundes meiner me at «London calling». Jo, det er virke eller fra l=>araplyhjørnet (også" kalt lagt sin kabal og sett om nyheten eli brigde hel' vil være til uboteleg ska lir gamle, gode 0ksnevad som overrasker oss. Han sier: len. På disse meterne el' konsentrert daktøren, som har ført den,~rene 30- Aftenpostplassen) til Dagbladsentra «går» eller ikke, andre mener at re de for millom anna om$etnadslivet, som er ein deild av sjølve samfunnslivet. Me ser samanhengen i tilvæ ke anmodet om denhetskunlitneren Verdens Gang. La Jeg er riktignok ik landets to største aviser, samt uthol årskrig med det norske språk, baler slik med ordene at pressen ruller fra ret som elt ubl'qteleg heile, vilseleg noen bidrag til «8. oss se oss litt om i avisgata og begynne med A. ham. En tredje gruppe hevder at grun skipa til av lk~parhanda, og hell oss Ma!», men da dette nen utelukkende er av medisinsk art, til ordet om at ikkje ein sporv fell til sannsynligvis skyldes som rimelig kan være i et av gamle * jorda uten at Han hev ei meining me? en forglemmelse, vil Aftenposten er ifølge egenreklamen trenede klinikere drevet foretagende. (let. jeg herved få sende Norges «storavis». Den har det største opplag av samtlige norske aviser. Uranienborg og Frogner - ifølge sta Hensynet til blodtrykk og :lattesøvn i Eg vil og nemne at i året som noen ord til det norske folk før klokke- gjekk stogj"a eksporten frå Norge til dette århundre er det bare Trangviksposten som har nådd et tilsvaren gjør at man for å unngå alle sjokk- ti stikken Norges tetteste A-strøk - den utanlandske misjonsmarka. Men llamliltundes vart det som ved elt under opna d rik og signa arbeidsmark inn. Spesielt vil jeg fl sende en liten J, ne ringer høgtiden de opplag. Avisen er en eiendommelig ~irkninger lar småavisene dryppe ut for felprestane våre. Kr. F. og kyrkja. hilsen til heimefronten, mine trofaste har sjølvsagt vore truga av mørkemaktane og i året som hev gått. Men under Norges lange frigjøringskamp. 1 lyttere i bygd og by, skog 03' mark dc' har vore gjeve oss makt til å Dette er min særmelding til dere: stogge Belsebubs og Lars Moens sine «Reven har hornbriller» åtak på til dømes prestegardsjordane. «Tale er sølv, men gullet ble borte'> offringa i kyrkjane, og det fri nommersalet ved miøjonsbasarane. «Vinden blåser fra velsb -- «Store «Gerhard er torpedert» Jau, me trur me kan være vel nøgd ord og flesk er julekost». Spenstig dadle med. velgjort arbeid i året som no La de gamle meldingene være en renn ut i æva. hilsen til dere alle en stund som nå, boltrer seg når 2) Dei gildaste hendingane trur eg da kanonene atter tordner mot demokratiets frie skanser. redakløre_ har Vore partiet sin valsiger, at stortiniet har gjort vedtak um kvit Skulle vardene atter en gang ten- sover slavehandel, og sist men ikkje mibst nes vet jeg at det atter blir folkllomt a'; økslijlga i ikulane gjeng seint. i skauen der heime, - i skøytene pl 3) tag :-n$kje fred 1 Korea og i den veg, vestover, -- på skoptiene over norske kyrkja. Kjølen, og i trappene til okkupantene. Og jeg vil ennå en gang la min, * røst lyde fra London BBC. Og jeg vet B landt bidragsyter- a'; var kjærlighet til fedreland og ne er Qi$å Os - fremforalt til friheten vil sla. ut i nye lo's varaordfører, hr. flammer, fenget i gløden av Chur Stranger: chuls eigar. La meg så slutte min lille sending Åre~ har et - med det tradisjonelle knokkelbank, ter mm menmg v$lrt selerssignalet: Bart, bært Bææææ - et fremgangsrikt f.r 'B:;ert bært Bææææ for Oslo by og for landet forøvri~ Av O g dernest er det blanding av 5 deler fabri~k, 4 deler n~hetene først, slik at lesekretsen kan de større begivenhe- redaktør Vogt byråkrati og l del redaksjon. Det er gjennomgå en langsom tilvenningster vil jeg særlig sette fingeren på Som presenteres: - alminnelig antatt at den driver den prosess før Aftenposten etter 3 til 8 Høyres fullstendige gjennombrudd, For meg er det av- mest fortjenstfulle virksomhet av dagers forløp selv slipper nyhetene som blandt annet er markert ved min gjørende at partiet alle landets aviser, ialfall hva annon- løs pa abonnentene. inntreden som Oslo bys varaordfører. har rystet seg fri sespaltene angår. Den er famuieeien- Der er i det hele noe - etter man- Som det store fremtidsmål ser jeg det for de uønskede ee dom, og alle retningslinjer trekkes ges mening velgjørende - døsig over først. og fremst maktpåliggende å be- menter og i dag er opp i et ukentlig familieselskap - - bladet, en viss beroligende «aftenstem fri 0:310 by og landet forøvrig for den '. eller 1tt mer høytidelig og forret - ning». Den har neppe noe å gjøre med overhåndtakende byråkratisme, skje- et sterkt, ubrytelig ningsmessig kalt direksjonsmøte. Di- de-" tretthetsepidemi som opptrer i re mavedet, restriksjoner og fremforalt fundament for kom- reksjonen består av de to hovedeiere, gjeringsbygningen p!\ den annen side den overadministrasjon som er føl- munismens sluttoppgjlijr med den im- som begge er sønner av Æskulap 'og av Aftenpostplassen, men skyldes nok gen av arbeiderpartiets umettelige perialistiske verden. De reaksjonære svigersønner av Amandus, samt den bare den omstendighet at de toneanhullger etter offentlige bein for sine krefter har lenge nok hevdet de auto- enes sønn og svigeullnner av hver av givende er nådd resignasjonens alder. medlemmer. Høyre l;1er det som sin ritære staters interesser overfor den dem. De tre sistnevnte sitter i hver Desto beklageligere er det at man så oppgave å sette de rette menn i de norske arbeiderklasse, og neglisjert sin nøkkelstilling i avisen. disse tankeløst setter skjeppen over redakrette stillinger, uten omsyn til at den nynazistiske ekspensjonstendens, fems hender er all makt lagt i Akers- sjonens lys. A sende den ene av blapartiboka er i orden. Forøvrig har som så tydelig er manifestert ved de gata 51 og 53, samt Pilestredet dets to virkelige stilistiske begavelåret for meg vært et fruktbringende Vest-tyske dekreter. Rent stamtavlemessig Bett er det avi- ser til Bonn (s), meas den annen som arbeidsår. Ved siden av mine private Jeg behersker i konstellasjon til sens tredje og fjerde generasjon som er den ubestridelig beste teateranmelgjøremål som disponent, som partifø- den situasjon som er oppstått her nå fører sceptret, mens femte gene- der redaksjonen rår over, legges på is rer 0.1. har jeg i Oslo bystyre, for- heime, hvor den konservative høyre- rasjon vokser raskt til og alt står på i Antarktis, er å overdrive kampen manmlkap og finansutvalg samt som sosialistiske blokk har profittert i nestverste trappetrinn. mot talentet. Selv i denne lyseslukker stortingsmann søkt A fremme den lin- høykonjunkturen uten å ta de mest Bladets storhet ytrer seg på en a.ns~alt. Og særlig når det eneste man je som flører til et friere og rikere ut elementære omsyn til arbeiderklas - rekke måter. Således har det flere re- har å sette i stedet, bare er et flaut viklingsgrunnlag for Oslo by og lan- sens sosiale og humanitære velferds- daktører enn noen annen nutidig pu- Bø! til leserne og en språklig kapadet forøvrig og har som sjef for Vare- krav. Jeg behøver neppe i denne for- blikasjon. Dog tør det være Utt aven sitet for hvem begrepet tonelag plutmessen og en rekke andre utstillinger bindelse å vise til de hensynsløse in- overdrivelse når det påstås at hver selig faller ned fra himlen som et sett rike resultater av denne utviklin- vesteringer i den transatlantiske ag- femte journalist er redaktør. Til gjen- nytt og forvirrende mysterium. Somgen. Jeg ser forøvtig boligproblemet gresjonsp<2litikk, som har ført landet gjeld kan det dessverre ikke sies at, ;'iste bladets ledelse en og det frie byggeliv Som det sprin - inn i et poli1isk dilemma som kan få hver femte redaktør er journalist. Re- påfallende iver med å sette i gang gende punkt i dage~s politikk, og har d", mest drastiske følger. caktørene har en utpreget antipati språkkurser for personalet. Det later personlig hatt den glede å bidra til Jeg tror folket i dag krever reali- mot reportasje og moderne journali- til at slike bør bli en f a s t institu - problemt!ts løsning bl. a, som medlem teter fremfor illusjoner, og at det stikk og hylder avgjort den vel kon- sjon, bare å gjøre det hvert okkupaav Rådhuskomiteen, samt som med- lenge nok er trassert på dens tradi- serverte nyhet. Andre avisfolk synes sjonsår er for sjelden. lem av Rådhuskomiteens rådgivende sjonelle autoritetsdyrkelse av et ka- at dette er å drive konservatismen vel Mens bladet ~rne søker å pynte komite i kunstneriske spørjmål, i ko- muflert bursjoasi. langt og studerer meget på grunnen opp sinp, \~er med en preste :ij.l.iteen for Rådhusets drift samt i ko- For det arbeidende folk finnes bare til dette forunderlige forhold. Noen kravets forhold til den miteen for Rådhu$boka. Mitt medlem- en v~g, - gjennom NKP til en kom- mener at vakthavende redaktør leg- livgivt \ mørkt kapitel. skap i Tiltaks og rasjonaliserings" munistisk velferdsstat i en verdens- ger nyhetene tilside inntil han har Det fy',-... " er aven så øe- H magre nnjer mea euer Uten portrett i frimerkeformat, ja kanskje man rent ut havn,er i «konduktørspalten» med bare!j navn og adresse. Om bladet bruker' skatteboken med dens l c4- " f!cit nuller som rangs- eller plaseringskalender, vites ikke. Mange andre aviser er. interessert i denne forretningshemmelighet. ' Aftenposten har et stort og varmt hjerte. Med Argus-øyne passer den på enhver anledning til å la lesekretsen vise veldedighet. Bladet driver og så en meget fiks forlagsvirksomhet med håndbøker som spesialitet. Et hårdnakket forlydende i Presseklubbens avdeling for pølsemakere vil vite at det planlegges en ny serie årbøker «Hvor var hvem,?», «Norsk Rømlingkalender~>. Den kan bli meget aktuell før man aner det og sikkert være til betydelig hjelp og trøst for alle hjem mesittere. Man må jo dessverre gå ut fra at det i tilfelle ikke vil bli like greit som før å dra over Kjølen når man vil være i sikkerhet - eller som en humørfyllt stockholmer som kjente sine pappenheimer, under okkupasjonen med en liten omskrivning av -Cl' - - ~... o "'... _... "'"."'"". "'''.'';.1.11 i A-gata, føler ma,n en oppriktig taknemlighet mot forsynet som h"r plasert k~rbadet så å si pundt )lj/ftn~t Q, fl det bh",jt man iler med ralilke aktitt tu 41,.. sunnhetshalet- for A. dige forfriskende bad. Ve4 eil 11.1 ~_ ledning skal v1 avle". A.ftenJ)oatenl totale motsetnitlg ~afblådet en li_ffi vieitt. '. " 't. P. S. ' Etterat ovenst~ende var skr.'t.~, kommer «8. Mai»s meddelelse om at Dagbladet og Aftenposten ~~'(e er liebhabere på Verdens Gan(. J?et si.. te høres noe utrolii, det rna 1 tufelle være det teknilke utstyr og!\'~ kaene man er ute etter. nt.t 'yu1e dog være morsommere en1l. Qtn V~tdens Gang-gutta kunne klare 6. v~kke kollegene over gata av dere. ~9rnerosesøvn og harmonisete bade 4~ og foretagendet. Men Chr. ~. Cbii stens en er vel dessverre a,ltfor begavet til å palilse pl vestsiden av A-i"U, Og dertil altfor virkelyaten O( initia' tivrik til alt nå A. bli dypfroslet. den gamle latinsk~ sentens uttrykte T-d å i det: «Per Rosenbad ad Astri». en er n gunst." Kommer samtalen inn på Aftenposten, vil man bli slått av at 9 av 10 for et oppgjør om Gibraltar, litr il.t personer iler med å forsikre at de spanske blad «Arriba», ~om Vl,... abonnerer på bladet, fordi de ikke kan denne porten inn til MiddeJ,h.\t.~, J.nnunnvære annonsene. For den enes ved lemmet påny i Spania. Qetler"l ".~ kommende viser det seg som oftest å co har tidligere 1 høst sart, at det... bero på en fra fedrene nedarvet vane bedre 6. drøfte en l.stl.1ng em synd. Og samtlige erklærer at de na- vente inntil omstendic'hetene tyiaf.r turligvis deser» en eller annen av de en til A. gjøre det. : Aftenposten og Dagbladet beiler til Verdens Gang et ~"å jul f'oåt, ønskes alle år o vare feller! Forbundet for Sosial Oppreisning \ ~

7 _.,,'---'----_., _._-_...". -_ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ARGENTNA - de store muligheters land 8. MA Fredag 21. desember ,.. t r \ 1 l ( 'r' M ens Argentina på frihetskjemperen' general San Martins tid, ved begynnelsen av det forrige århul)drede bare hadde en halv million innbyggere, hadde det i milli oner,og i dag 18 millioner. kke noe annet land i verden bar hatt og har en slik rivende utvikling i folke mengde. Og forklaringen er ganske lett, nemlig landets store og hittil uutnyttede muligheter, særlig på landbrukets område. De millioner av, kvm. med udyrket jord kunne skaffe en rik tilværelse :for 100 millioner mennesker. Argentina reiser en dagevis med hurtigtog over uendelige vidder av fin, jomfruelig, flat jord som bare brukes til beite for kveg, jordo!':lråder, som ved intensere utnytelse, edlere akerbrulc og meieridrift kunne øke landets na.sjonalformue ien helt uanet skala. ~nvidere finns det store jordområder som nå nærmest bare er ørken, men som ved irrigasjonsanlegg hurtig kan omskapes til fruktbare hager. Bortsett fra gruver og oljekilder, som en såvidt har begynt å utnytte. Argentinas antarktiske sektor, som hittil praktisk talt el' uutnyttet, finns i Weddelhavet inneni'()r drivisen, umåtelige' mengder av hval og i strøkene omkring Graham Land to selarter (Weddellselen og' Craboateren) som hver for seg er mer t~llrike enn hele den nordli.gf'.,,halvkules forekomst av sel Men de få søkrike argentinske fa miliene. som hadde det så bra og romslig under landets tidligere feu (jalistiskc og tilbakeliggende forhold likte ikke Perons femårsplan. De hadde ingen interesse av hans forsøk på å løfte Argentina fram til il :>li en moderne am-t'llrikansk stat i likhet med U.S.A., og minst av alt likte de hans arbeide for radikalt il. forbedre arbeiderklassens so~iale kår. Da Peronkom til makten, tjen te en jordarbeidcr 25 centavos på egen kost, og hvis hans arbeidsherre eller capatas fant ut at han var oppsetsig, vanket' det slag av reven kaen på bare kroppen. Så stor var :li missnøyen blant arbeiderne da Pe- i ron kom til makten, at han ved sine ;: arbeidervenrtlige reformer uten tvil i.... '!..U,-.Tlln Landet for. baf reddet landet for ed rekke ~ ~_ lige revolter og streiker; ja kanskje '!)JiU' l n ""111'111"'11"""111 for en blodig revolusjon, som kutij1e ha satt Argentinas nyvundne intet-', F' 8 M' \ 11.1'1 'TT ntftn:l~ kan skaffe en rik tilværelse 100 millioner mennesker nasjonale posisjon mange år tilbake t or «. at» av dr. Arne Høygaard i tiden. For å sette makt bak arbeidernes krav og for å imøtegå de rike patro ners avvisende holdning overfor disle, opprettet han syndikater som stillet sine faste krav overfor arbeidshetren. dag tjener en jordarbeider 15 pesos om dagen; og hvis oligarken ikke betaler, blir han stev net for en arbeidsrett som inndriver per.gene og gir ham en klekkelig President. general.juan D. Peron. Gledelig Jul og.godt Nyttår ønskes alle kjente fra Anna og E. Bull, Harstad,Gledelig Jul og Godt Nyttår med takk for det gamle, sendes alle mine NS-venner og bekjente. Aagot Graff Det er oss en glede gjennom «8. Mai» å få ønske alle gamle og nye venner en god jul og et godt nytt nådens år. Signa helg Anna og R., Sandstad Beitstadynskjer vi alle kjente og ukjente vener.. Dga og Trygve Engen, Straumholmen TO fangekamerater i og utenfor fengsel og piggtråd sendes de beste ønsker mulkt på,ooppen. Enkelte steder hal' regjeringen også ekspropriert god, men missbrukt jord og delt den ut på rimelige avbetainlfsvilkår til arbeiderne. kke noe rart at det Konservative parti sammen med lj. C. R le reformer som de nevnte venstrepartier selv mente de hadde verdens patent på. Heller ikke likte de at' peronismen utvisket stannsforskjel-. len og at det i Argentina ikke fantes en eneste mann som var arbeid;. hater Peron 'som pesten og' ~ke ledig. skydde noen midler for å forhindre hans gjenvalg som president i 6-års De store laug av priviligerte profesjonale, slik som advokater, leger,' perioden $.,Perons femårsplan inngikk en apotekere, tannleger, ingeniører ville heller ikke vite noe av Perons enorm njbygging av skoler og syke llus, ikke bare i byene, men utover' 'inngrep» i deres rettigheter. De sto hele re-publik,ken. løpet av 5, år re hospitaler og poliklinikker med bygget han flere skoler og sykehus ~ratis betjening av den fattige klas enn de samlede konservative regje se var en trussel mot legers, tannlegers og apotekeres «frie yrke» og,'inger tilsammen i 100 år tidligere. Det finns nå knapt et sted mellom da alle disse var utsprunget som et Tierta del Fuego og grensen mot overskudd, et luksustillegg fra «familienej" hadde de naturligvis de ;olivia hvor det ikke er tvungen 'kole plikt og hvor det ikke kan fåes samme ferdigstøpte meningene som 'egehjelp i tilfelle av sykdom. Disse disse. Disse mektige laug, som også ciltak anså de gamle feudalherrer hadde sine forbindelser inn i unive,' Ol' unyttig og altfor kostbare. De sitetskretser fikk ble-nt annet gjennomført bestemmelser som nesten 'oretrekker heller at det -dør en ')eon enn et godt muhdyr. gjorde det umulig for utenlandske 'Jrofesjonelle fra Europas gamle og Men det var ikke bare de konservative partiene som motarbeidet Pc utøve sitt yrke. Og det val' nettopp velrenomerte Universiteter å kunne ron fordi hans sosiale tiltak bremset' deres muligheter for alene il. utsitetenes natu.rvitenskapelige fakul det som landet terngte, for Univernytte landets rikdommer og ekspjoitre dets billige arbeidskraft. - unge, usikre og uerfarne. General teter, var som landet selv, meget Han fikk også kommunister og sosialister mot seg. Naturligvis av den den store, takknemlige arbeiderklas Perons mest sikre støtte ble derfor grunn at disse partier ikke likte at se. Som god' katolikk ble han også peronistene gjennemførte de sosla- støttet av kirken,og de fleste av hæ Banveig og Max! Vi ønsker dere en Gød Jul God Jul og Godt Nyttår Kristine og Ludvig \ ønskes kunder, slekt og venner o. GYHTR K. Johansgt. 7, Oslo Kjøttforretning God Jul og god. nyttår ønsker jeg alle «8. Mahs kjente og ukjente lesere i fjern og nær. w. Søvik, Sørsjona Jeg ønsker aue kjente en riktig god Jul og, et godt nyttår John W. Odden, Tynset God Jul ønskes frontkamerater og' venn~ fra fahgek ~TeV- Falstad '.. O. SelJelid, ',', Snåsa LANDBRUKSDEPARTEMENTET i Bs. Aires. Sefiora Eva Duarte de Peron. usanne propaganda har en viss virk ning på den store, fremdeles i politisk henseende ganske utrent:de folkemasse. Den enkle sannhet om prisstig - ningen er naturligvis den at all0 forbruksvarer er blitt dyrere over hele verden, fordi alle regjeringer under trussel om streik må gå med på økende lønhinger, samtidig som de økende utgifter til sosiale - og ikke minst til militære formål - el' sterke belastninger på ethvert stats budsjett. Argentina har i denne tiden dog hatt den fordel at det ligger relativt langt unna brennpunktet og har kunnet bruke mer til sosiale forhold, enn kanskje noe annet land i verden, samtidig som inflasjonen har et langt mindre uttalt. forløp enn i de fleste andre land i verden. U.S.A. har alltid ført en vennlig.,innet politikk overfor Argentina. Således val' U.S.A. under president Monroe som var den første stat i, verden til il. anerkjenne Argentinas, selvstendighet (1882), og de to land er i dag bunnet sammen med en fel~ les interan:erlliansk forsvarspakt. :r tilfelle det skulle bli k':'ig har U.S.A. ikke noen interesse.' av noe regjerings eller systemskifte i Argentina. For hvis de konservative kreftene fikk makten, og begynte å, skrue lønninger og utgifter til sa siale formål tilbake igjen, ville det uvegerlig føre til en serie av streiker og uroligheter som i de fleste andre sydamerikanske land, og. betydningen av dette Ville bli så meget større som Argentina uten tvil er Syd-Amerikas rikeste land. USA. kunne nemlig..:.omme til å få brul~ for Argentinas produksjon av kjøtt, korn, mais, ull, bomull, lin osv., og kanskje ikke minst for dets store og lite utnyttede forekomster av olje og metaller. tilfelle av militære forviklinger ville Argentina gjøre mest nytte for yankeen som «Hintel' land». Sålenge som valgene går sin jevne gang, og den argentinske ar1:leidel' og hæren står bak Peron, er det imidlertid meget usannsyrtlig at han vil tape. Hvis så imidlertid sku le skje, villedet være en kostbar lru repenge for den argentinske arbei.. der, som da kanskje først for alvor ville forstå hva han hadde mistet.

8 / ynskjer V alle KJente og UKJente vener. loga og Trygve Engen, Straumholmen. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Til fangekamerater i og utenfor fengsel og piggtråd sendes de beste ønsker om en god jul og et godt fritt år $igv. Kristoffersen, Baugesund God Jul ynskjer vi våre vener Vi ønsker Helene og J. Fr. Voss, Glæstadhaugen, VaTdal alle våre venner og kjente en riktig hyggelig jul samt et for oss alle bedre nyttår. Marie og Tollak Haavik Hallo kamerater fra lebu, Akebergveien og Suplandfoss. God jul og et bedre nyttår ønskes dere alle av Harald Hovind, Tvedestrand Jeg ønsker gamle og nye venner en god jul og minnes med vemod julen på Miltenberg og på Dalane. Kjære Hagen, jeg tror dine ord til biskop Smemo falt på stengrunn. Hilsen Sigbjørn Dahl En gledelig jul og et godt 1952 ønseks aue kjente både innenfor og utenfor fengslene. Beste hilsen Hans Haukås Julen og Årsskiftet Mine beste ønsker Sender jeg mine venner og bekjente hvor dere enn er. Lars Holt, Stokke, Vestfold Jeg ønsker alle kjente og ukjente venner en.godjul et framgangsrikt nyttår! God Jul og Godt NyttAr Ellen og Gard Holtskog Lena, 4. desbr Nils P. Evenrud God Jul ønskes frontkameraterog venne'r fra fangelf!;'it::n Falstad O. Seljelid, Snåsa Gledelig Jul og Godt Nyttår ønskes slekt og venner i inn- og utland.. Fru nga (Frenzel) Aarø, Klaus Hj. Aarø. Gledelig Jul og Godt Nyttår ønskes alle mine kjære fengselskamerater fra nord og syd Samuel Giæver De beste ønsker for juleri og nyåret Aslaug og Alf Sørvollen, Nesna En riktig god. Jul og nyttår ønskes Alt godt ønskes~ god jul, godt nyttår GodtnyttAr ønskes våre venner. God jul og godt nyttår Kirsti og Bjarne Zahl, Lovong Janny og..lmund Storvoll, Vikholmen.. Elise og Petter Fiksdal Nesna ønskes «8. Mah>s lesere og personale. Vigdis og Henrik Buvik, Nesna Hermed ynskjerunderteikna God Jul til alle «8. Mah>s lesere. Jule- og nyttårshilsen ~a1ie og Sjur Akra På denne måte sender jeg alle ka.m.erater fra de politiske konsentrasjonsleire og fengsler, spesielt de som ennå sitter inne, mine. og min hustrus beste jule- og nyttårshilsen. Narvik, 30. nov Ottar Trædal En hilsen --_ til venner og bekjente Emil J. Beckholt sender sine lesere, lorbindelser og medarbeidere i bygd og by de 'beste ønsker 'God Jul God Jul ønskes kjente fra «pensjonatene» ønskes alle venne:' og lo,' julen og det n1e år med takk lor bladets lesere! Lars Augestad, BrOther, Sked3mo, P'. Lillestrøm det gamle. \... Gunn og,joh. Løken ,-O... ~ o... ~... '11 ne gang, og den argentinske arbeider og hæren står bak Peron er det imidlertid meget usannsynlig at han vil tape. Hvis så imidlertid skut le skje, ville 'det være en kostbar læ repenge for den argentinske arbeider, som da kanskje først for alvor ville forstå. hva han hadde mistet. GERHARD HN ORDGLATTE BLE LENGE VNLAND, OG SAGAEN SER AT HAN VANT MANGE VEN NER VEr STT VNNENDE VE SEN OG SN HØVSKE FREMFERD st et tungsindet av,jeg. Til skalden sa han disse ord: Bravo, dine kvad er virkelig r;o::le,. - du vokset' meg snart (,VP hod". * "ikk ved hjemkomsten. s0121 ørst da våren kom gikk Gerhard skalden hadde kvedet, og Gerhard hin F.. og hans håndgangne menn i lang- Ordglatb var omgitt ov folkets tilskipet for å seile l.jemover til Viken. lid og rikets rådmenn fulgt~ som før Da båtene. la fra land stod Gerhard i stevnen, og ble der stående, taus som hans råd. Me d gavene fra Vinland trykket av triste tanker. Torp Tyr "andt han sine uvenners vennskap, og ; gikk da fram til ham og sa; Du tyk- med våpnene vekket han fredstanken kes meg tung til sinds,gerhard, - til nytt liv. Om Vinlands ferden talte har vi da ikke medvind og stø kurs på hjemferden? han sjelden eller aldri, og i by og Til dette svarte Gerhard: Rett sagt, land beundret man ham fordi han ik Torp Tyr, men for meg syne:,: det som kp bravc'rtr' mrd ~inc' 'n agder. vi. seiler med.. et lik i lasten. Hvem vinder vel vinlendingenes Good-will og gaver gratis? Torp Tyr svarte pa dette: Det brin.. g.,ikke vanry over vikinger at du er på vesterveg med.aluta og våpen i lasten. Ta deg en Cam el, Gerhard,..- keep smiling og gi pokker i pakten. Gerhard svarte på dette i stort alvor: Du fører lettkjøpt tale, frende - Av ENAR TVETO. Lvem av oss vet hva vi må betale? - Og vilkårene 'forp Tyr, hvordar: skal v: røklegge dem når folk vil ha fakta lagt frem? - Ro langsomt,.~ thi jeg kommer tidsnok hjem! Som svar kvad da Torp Tyr: kke trodde jeg spørrerne satte skrekk i Gerhard hin Ordglatte. Hvorfor ikke snakke dem i svime i stortingets spørretime? :Det var som Gerhards ansikt lysnet.ed disse ord, oghan sa: Godt tenkt o:.., mandig kvedet, Torp Tyr, men dog skulle jeg gjerne ViSflt hva som møter oss i Viken. 'Da Gerhard hadde sagt dette, slo Torp Tyr med sverdskjeden på skjoldet så det skalv i skroget, og kvad iernå til høvdingen: Folkets fagning venter deg med glavin og glam i gildl'stoven. langeleik av Kåre Groven gjallarhorn, lokkj il 1m, Frydenlunds fatøl og Fine fra Fuhr, 2 timers tale av Rolf Stranger 'la:~gtog av harn og Grinifanger. trommende tramjeng fra Tåsrn og prolog av Påsche Åsen -- nachspiel i ArbeiC;erbladet. Hvi tykkes deg programmet og kvadet?. All; --- at 'kvadet gjorde Gerhard l Stig Sol! Stig! Vekk upp, jord som drjlymer Vig Sol! Vig! alt,fost som hjarto gøymel'. Skin Sol! Skin Gjev ljose - mørke dagar Tin Sol! Tin Gjev grøne, kvite hagar. Lys Sol! Lys! Lys fram vene somar Drys Sol! Drys Dryss gull i bjarte blomal'. Stra Sol! Strål! Drep dei' svarte val'gar Verm Sol! Verm Kvar blom i vaarens fargal'. Vig Sol! Vig! Vig inn vaarens under Stig Sol! Stig Kom jose sol ar stunder. Solhov godt, og det 'var som han h'j.dde ry-, --'

9 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Fredåg 21. desember ls. MA. 5 Kan det tenkes et mer illustrerende eksempel på seierherrenes kalde krig enn dette trøstesløse bilde fra dagens Berlin. bakgrunnen ruinene a v Riksdagsbygningen. ;,..; Det arbeides under høytrykk i Vest-Tyskland. Det skal bygges og planlegges Ktigensø,deleggel ser' ;$ k a ' o v er v i n ne s Okkup_jOnsomkostnincene utgjør, ~ av ~Jo~tekten.Ftktningeae l' ferd med å skape en ny mennesketype - det ku~te'ndde og assosiale «leirmetmeske» "',~tatel1s fortropper, i'" JnlU'opa., 60 prosent av Tysklands. boligmlts$e ødelagt. Millioner av mennesker bor lb!mkers og ruiner. For «8. Mai», av T. 1S. l. get, og siden hver liten prisstigning, er forbausende å se hv,ordan sansen Tilsynelatende er Vest-Tyskland 1 betyr en meget følbarstramning av,for kultutverdler,somjllusikk, opera, dag landet som flyter av melk husholdningsbudsjettene behøver man og litteratur,,holder seg, levende innen' alle lag' av befolkningen. og honning. Ananasene og kjempe - ikke være profet for,å forstlhvor fersknene i fruktbutikkene, luksus - vanskelighetene ligger. bilene som suser avsted på autostra- D a man begynte med innføringen da ene, de herlige smykkene i juvelfor-d.. ' av det demokratiske styresett i retningene; alt dette gir inntrykk av. et kan lkke legges skjul pl at Tyskland etter krigen, ble bestrebelen jevn og stigende velstand vi ikke mlssnøyen er utbredt, men det er sjel- sene sett på med skepsis og UvUje. kunne drømme om fl møte i det krigs den den utarter politisk til noen for- Tyskerne var jo vante med å identi- 'herjede og utbombete Tyskland, så ~vi1elsens,koml'\unism.e. De fleste har fisere demokrati med Slllt, nederlag forholdsvis snart. etter krigen. Men 11{~e glemt de forferdel, ige årene etter og elendighet, og denne gangen hadde man skal ikke ha reist meget om _ kngen, og,de vet a~ det.går fremover de fått føle alt dette l en voldsom kring før man forstår at denne vare- bare de flr anlednmg bl.l arbeide.i grad. Hertil kom at demokratiet ble. flommen, og den tilsynelatende vel- fred. Men bitterheten lever, og i før- gjennomført av de allierte besetteises stand og luksus man kan møte en- ste rekke blir denne nl rettet mot myndighetene i form av påbud, som kelte steder bare kaster blår i øyne- okkupasjonsmyndighetene og de lite i sin natur meget ofte ga uttrykk for ne på turistene. populære okkupasjonsomkostninger, et alt annet' enn demokratisk sinnesom tyskerne må betale. DiSse' om - lag. Denne misstro er nå, stort sett t t kostninger, som til og med ml dekke i alle fall, iltke mer tilstede. Grunnen D e er e annet Tyskland enn det l k t t'l 'k kb' kj d t. turistene møter. Det er kvartaler e e øy l amerl ans e arn og" 0- til, e,er vel i første rekke den, at og bydeler hvor gress og villvin for- letøyer til amerikanske kvinner;.er en tyskerne har følelsen av at det,går" søker å skjule merkene etter menne- stor belastning av det tyske nasjonal fremover, at de får det bedre, og,at sl,enes dårskap. Det er gater som har budsjett, de sluker nemlig over 1/4 de kan,leve sitt eget liv i frihet. ligget øde i 10 år. det er tusener av av' nasjonalinntekten. itva dette vil det hele tatt er frihetsfølelsen overhjem som er blitt lagt øde. Men frem si for et land som står oppe i en slik ordenuig sterk i Tyskland. De vet for noe annet er det millioner av men oppbygningsperiode vil enhver for - hvilke ~orhold som råder i den rus nesker som lever i en daglig kamp stå. For denne sum kan tyskernej!elv slske 'sonen, og ønsker ikke for noen for selve den nakne eksistens inva- reise en langt større hær; og det, qgså pris l. ~folkedemokratrseres». Pl den lider ingen nier har bruk for: flykt- en hær som etter manges menng vil mlten kan man si at den ru{jsiskepol1inger som ikke har noe de kan kalle kunne bli langt mer effektiv.' 'l'ysker- litlkken iøsteuropa har v!lert demo-,, sitt, mennesker i drift på mer enn ne,vule da kunne klare l. få~jef- kratiet!! beste støtte i Vest-Tyskland:, en måte. tiget de fleste som 1 dag er arbeidalø- 1)' En lærerfamille på 8 medlemmer måtte gå fra sin gamle villa og bor nå i dette rom som er se og dermed løse, et annet brennen- O m man sier at den politiske inter-. t kk 'kk t'l tt 2) R' f t de problem og avlaste det spendte,bud esse er sterk, betyr ikke det', at ca. ~8 kvm. ~lsel~ vokseraf)radestme klær, men g~sjen s r? er l e l noe ny. mner ra ~ sjett ytterligere. politlkkinteresserer aue mennesker bbligkvarler l Hamburg. strømmer stadg flyk~ger over ~onegrensen fra øst. He.r blr Dette er også. Tyskland l, dag, og, hvordan kan det være annerledes vu 'mange spørre. Det kan kanskje ikke det, men de inntrykk man får blil'!,ke mindre inntrengende for det. _ Man kan ennog spore bedring på de,,fleste områder, det arbeides under høytrykk, det b es o l D t l h 11 ikk kt i Vest-T!rskland. Nlr det gjelder ung- noen flyktninger<ta-tt'hånd om av et medlem av vest-politiet. 4) Pa grunn av de slette bollgfore be~rsl!~iet:n e!r et es~~t epr~k:: dommentilferll tv~ om sær!..ic de1dt mot- høld" spesielt i de støn"e byer, ~r legenes venteværelser til stadighet fulle. limt tt e e e. Jf' ur l'ltlen oor \ en "ar',, _ l Tyskland 1 dag, mken like meget be- man.vært beskjeftiget med spitrsma.-ltier' spekulerer i HiUers sentens «atle n okkupasjonsmakt kan aldri bul første rekke gått tilbake til Adenautegne~ mange tyll e økollom~rl den J let om den tyske ungdommen. hva den som har ungdommen også. har populær, og de som samarbeider er. Opphisselsen i forbindelse med som ~lktiv. Hele den opprinnehge be- den skulle utvikle seg til osv. Utvik" fremtiden». Disse partier har til dato med den aller minst av alle. Jeg tror henrettelsene i Landsberg i vår bidro folknlng og de fleste av flyktftirtfretle Un..." 1<... ""& ~.. HA ~.. ~1... d ,... _. "- ~ < < LO',}, l \

10 sølvsmedvarer, de herlig-ste juveler, alt kan kjøpes for en billig penge. De blir bare nesten ikke solgt. Folk har ikke råd til luksus, de fleste har knapt nok råd til det aller nødven _ digste. Er det virkelig så ille vil de fleste måtte spørre. Ja, det er det. En tysk professor fortalte meg at over 60 pst. av den vest-tyske befolkning hadde lønninger på. 200 DM pr. måned eller under. Med det nåværende tyske prisnivå i er ikke dette meae problem og avlas.te aet.s.pen.<lt.ebua.v '.' t k b.t. - ikkt t t e.a Kvm. \.7. S~la. VUH.S~r LH:!. l:l11~ Al..,1, lu""u 6... J".. ~.....,...,... ~...,..."'..,... J......,... v... "'. "..... Dette er også Tyskland l dag, og sjett ytterligere polit: ::t:re~e~er e ~l~e m:.:sk:r' boligkvarter i Hamburg. 3) Det strømmer stadig flyktninger over sonegrensen fra øst. Her blir hvordan kan det være annerledes vil. i Vest-TYskland. Når det gjeldjf ung- noen flyktninger tatt hånd om av et medlem av vest-politiet. 4) På grunn av de slette boligfor- :mapge spørre. Stiftelsen Det norsk kan Okkupasjonshistorie, kanskje ikke <tet, men de inntrykk man får blir De~;f:sl:~e~:~e!r 2014 l~e~~~tepr~tl~ dojnm tt entilferll' tv~ om ~r.!~... ~ m()t- hol4,.spesielt ide større byet. er legenes.yenteværelser til stadighet fulle...'. sa e :e e....vr h$~......"'en Var '." '.. ikke mindre inntrengende for det. _ l Tyskland i dag, men bkemeget be- man svært beskjeftiget med spørarp.å- tier spekulerer i Hitlers sentens "at E n okkupa~jonsmakt kan aldri bli. første rekke gått tilbake til Adenautegner mange tyske økojlomer, den let om den tyske ungdommen,hva den som har ungdommen også har populær, og de som samarbeider er. Opphisselsen i forbindelse merl Man kan ennog spore bedring. på de fleste områder, det arbeides under som ~iktiv. Hele den opprinnelige ~. den skulle ut.vikle seg til osv. utvik.. fremt.iden». Disse partier har til dato med den aller minst av alle. Jeg tror henrettelsene i Landsberg i vår bidro høytrykk, det bygges og planlegges, folkmng. og de fleste av :nyktningene lingen.har.på dette Pun.kt. utvilsoint ha.tṫ lite hell meli seg i sitt arbeide, nok Forbundskansler Adenauer man- også til å vanskeliggjøre hans bestre krigens ødeleggelser skal overvinnes. e~ n~mhg i arbeid. Hvis den situa- tatt den retning de feste forutså.";"';'" ~ Jlvf»< et. p~ti 'en dag skulle klare ge ganger har ønsket seg noe av den beser. Sål'ene må leges, fremtiden' må skapes. Det er programmet i Tyskland i D et er også et annet spørsmål dag, og ingen kan si annet enn at tyskerne går inn for denne. oppgaven at Adenauer ikke har vært sterk nok svært mange mennesker mener med all sin flid og dyktighet. til å løse - Saarspørsmålet. Fransk De hovedproblemene tyskerne sliter med i dag el1 nesten alle av økonomisk art. Da krigen sluttet sto Tyskland faktisk uten resurser av noen art, og med et ødelagt pengevesen. Under slike forutsetninger måtte gjen9ppbygningsarbeidet be. gynne. Når man vet,hvilke hindrin -.!S:cr som måtte overvinnes - og som virkelig ble overvunnet - før man kom dit man står i dag, kan man bare undre seg over at tyskerne virkelig har maktet alt dette. Veien fremover har gått gjennom sult og ubeskrivelig elendighet, men den er likevel gått fremover. D a krigen sluttet var det tyske produksjonsvesen under en meget sterk statlig kontroll. Etter sammenbrud _ det ble denne kontroll overtatt av de allierte Okkupasjonsmyndigheter, og sterkt utvidet. løpet av ble så denne kontroll innen de enkelte produksjonsgrener mildnet, delvis helt opphevet. Det er interessant å se at opphevelsen av kontrollen ble besvart med en øyeblikkelig økning av produksjonen. Dette oppsving la grunnlaget for det mange tyske sosialøkonomer kaller «das neue deutsche Wunder» - saneringen av den tyske økonomi, som offisielt fant sted med valutareformen i juli Det er ikke uten betydning å fastslå at en økning av liberaliseringen har ført med seg en tilsvarende økning av pro duksjonen. Man vil forstå at tyskerne ser noe annerledes på disse ting enn mange gjør her hjemme. Da vil man også kanskje ha lettere for å forstå at det blant lærerkreftene ved de sosialøkonomiske fakulteter ved de tyske universiteter nesten ikke fin nes en planøkonom. A llikevel, saneringen av Tysklands finanser er ikke på noen måte av sluttet. nflasjonsfaren er til stede der som i andre europeiske land, ja, man kan ennog si at inflasjonens umiddelbare virkninger pa. mange må ter allerede merkes sterkere der nede enn her. Det er sant at prisene på de fleste ting ligger under hva vi må be tale her hjemme, til dels ennog langt under. Men noe eventyrland i så henseende er Tyskland likevel ikke. Vil man på basis av prisene for de almindeligste forbruksvarer sammenligne prisnivået i Vest-Tyskland med Skan dinavia, ligger det nær å sette 1 DM (ca. 1,70 kr.) til 1. S. kr. (ca. 1,40 kr.), den seneste svenske prisoppgang da ikke tatt i betraktning. Det er et sammenlikningsgrunnlag som i ethvert fall er noe bort imot korrekt. Så kommer da prisene på det man kan kalle luksus. Smykker er fantastisk billig. De skjønneste gull og sjou _ ~n. gang skulle oppstå a~. disae Ungdemmen 'ubeidel', ~ler konsen lo åliv'e' ~gdomm~n mtw, seg, vil det samme ro og fred som min vert ~ flyktnmgene k.unne venne tilbake dit trerer seg ~m sine studier. Den har pa. mange måter komme til å merkes Frankfurt bekjente seg til, for det de k~rr'" fra, Vltlle Vest-~l' land.. tvel1t sine enkle fornøyelser og forsøker' på i Vest-Tysklands politiske liv. er synd å si at regjeringen i Bonn on;. ramme av mange en pa. ar alle måter A. leve et rolig, normalt liv. nyter den, samme tillitt og aktelse i b~l~skraft. M~n det er. enna. over en Det er ikke til A. unngå at disse be - M,en blant de eld.re er politikken all~ samfunnsgrupper. Særlig har det mllhon flyktnmger man ikke har fåt.t stl'ebelserpa mange måter kan Vrke fremdeles Alfa. og Omega. for forresten gått hårdt utover Kaiser, plasert i pro~uksjonslivet. Disse dan pa.fallende kunstige. l diskusjoml', svært mange, selv om man også bl. Som er minister for fellestyske anligner et komplsert problem, som bide tretter og utbrudd mellom unge og dem' merker den uhyggelige apati gender. Men Adenauer er som kanser av materiell og psykisk art,tna.$- eldre er d~t stadig et uttrykk fra de som en hotellvert i Frankfurt ga ut- ler sterkt utsatt, og den stilling han sen av dem har dannet en ny men- unges side som går igjen,.«um Gqt_ trykk for omtrent slik: «Jeg orker har er overmåte vanskelig. Det er iknesketype vi kan treffe la. over hele tes Willm" keine Aufregung~ _ «For ikke mer. jeg vil lev.e, i fred.. Politik- ke alle som helt forstår dette, og vit Tyskland, det kuete, red e og asosla- Guds Skyld, ikke hlss Dem opp!» _ ken. ha.r bragt oss så megen lidelse, ser og smedeviser om ham er ganske le deirmenneskeb -.. der Lager - Ungdommen vil nemlig leve l fred og så meg-en. ufattelig nød og elendighet. populære saker å komme med. En ~ensch - massestatens fortropp 1 konsentrere seg om det som er den Jeg tror ikke på noen av dem som 1 «forsnakkelse» som «Li1genauer» kan uropa.. aller nærmest. Den er sk~et og mer dag politiserer og manøvrerer». Men rent være et adgangstegn til de beste Leirmenneaket er asosialt, fordi d.et ket alt krigen mer enn den eldrege- mange av de mennesker som uttaler kretser. er redd samfunnet med tln.dre menne n~r-.sjon, fordi ungdommer. er mer seg slik, eller på en liknende måte, hvis ikke franskmennene hett vil miste ansiktet - eller retten til å kalle sker. Det har gjennomgått redsler \'i sarbar.. Av den grunn er ungdommens kan på tomannshånd vise at deres Mange tyskere mener at Adenauer aldri kan sette OS bull, det har BUl... politisk. \'lrksori1het liten, men det politislte interesse er levende på en er gått for langt i samarbeidet seg en demokratisk stat - er en mening som nesten er almin~lig bme i tet og trosset, lidd umenneskeug. forhindrer nettopp ikke &t flere Pai;. fotbløffende frisk måte tross alt. _ med de alierte. Man mener at han dag lever det i en leir maken til den. '.. har gitt for store innrømmelser, at Saar og i Tyskland. At også kommunistene er ute og fisker i rørt vann det levet i tgarr morgen en ny, le4'., han ikke med tilstrekkelig stor kraft den samme atmosfære av gråhet; ens- hår hevdet Tysklands rett til å leve gjør ikke saken mindre komplisert. sitt eget nasjonale liv, og at han har t solgt Tysklands fremtidige økonomiske selvstendighet for å oppnå en no OPPOSisjonen mot Ad~nauer og hans dem, forlatte bunkere' og gamle ml-. litærleire danner rammen om der~. minell og helt betydningsløs anerkjennelse av hans regjering,noe han liv. Mange går til grunne, enkelte red bare har gjort for å styrke sin egen vaklende stilling. Mange' taler åpent om Adenauer og «forrederne» i Bonn. resten ~~~~1~et'~P~eing: ~~f~,:el:~ p. SV 'e,k asyl re. t hill elg. e p r.. ns P per ens des ved at de tas opp i samfunnet ~~:~om. De fleste blir tilbake og slø o ver hele Vest-Tyskland treffer man på flyktningene, mange kla En ufyselig hisrorie fra ger over sin lodd, noen er fornøyet. Mange steder kan man tale om et hat mellom de fastboende og flyktningene. En bonde jeg talte med for landet Sveits talte at mens han måtte slite 1ra mor gen til kveld, kunne den flyktningefa miljen som bodde hos ham bare ligge å dra seg til langt på formiddagen. TRYGVE WDTH, flom er utenriks Den understøttelsen de fikk av det politisk redaktør i Morgenbladet, skr. bortførelse. offentlige strakk ikke til. Flyktningen i Tønsberg Blad følgende som vi henleder oppmerksomheten på: fortalte, at mens hanabarn ikke fikk en melkedråpe, kunnebortden slå ut «Det svei!siske poltt1 har nylig ar-, et tyveliters spann til smågrisene restert en eldre protestantisk p~est hver morgen. Slikt skaper bitterhet, i landet for å ha sveket en russisk og i neste omgang hat. flyktnings tillit og ført ham i løvens gap; til den sovjet-russiske le l Vi beveger oss her i skyggen av det aller største problem tyskerne gasjon.i Bern.. strir med, gjenreisningen av' boligmas Enkelthetene i denne besynder sen. Det er en fortvilet mange1 på' husrom overalt. "Det er et helb, sa en tysk professor med et ironisk smil, <at folk faktisk ikke lenger har råd til å bo på annet enn et værelse.» - Den samme professor hadde måttet selge sin gamle villa og leie seg inn på 2 rom med adgang kjøkken. Han er ikke den eneste. M en det bygges. De 60 pst. av TySk lands boligmasse som er Ødelagt må i første rekke gjenreises. Nye byg ninger reiser seg i ruinhavene her og der, men mangelen på penger og kreditter hindrer og vanskeliggjør alt arbeide. Men før:jt når dette problem en gang er løst, vil det igjen være et grunnlag for et normalt liv for det tyske folk. Det er også de utenlandske sakkyndige enige om. Men ennå er det bare dråper som lite monner. l. M an skulle tro at mennesker som lever under så vanskelige livsvil kår som hovedparten av Vest-Tysklands befolkning faktisk gjør i dag ikke i noen særlig grad makter å beskjeftige seg med politiske eller kulturelle spørsmål. midlertid det er i så måte bedre enn man skulle tro. - Den politiske interesse er. sterk, riktignok mange ganger for tydelig preget av naivitet og kandestøperi, og det fri hets- Og en bemerkelsesverdig' norsk konlmentar felovs paragraf 271 om forsøk Moralsk sett rammes prestens 'framferd av hele den frie' verdens dom. Rett nok oppstod det en noe forvirret oppfatning av. dette spørs mål umiddelbart etter siste krig, da amerikanerne og britene tankeløst nok gikk med på å utlevere alle flyktninger fra øst, både sivile og militære, under påskudd av at lige historie er følgende: Vedkommende prest er sveitsisk borger, kere», etterlyst' 'av ' de sovjet-russi de var «forbrytere» og dandssvi men oppvokset i det gamle Russland. Før første verdenskrig tjenst var tallrike menneskelige tragedier. ske myndigheter. Følgen av dette gjorde han i tsararmeen. Etter re~ Men senere har man brukt fornuften, og alle russ\ske flyktninger får vqlusjonen flyktet han fra Russ - land, men senere gikk hans utvikling mere og mere 1 kommunistisk Desto skjend,igere er prestens na.' lov til å bli i vest. retning, og enda hb.n var prest, ble uverdige opptreden. Men den minner oss om en viktig ting, nemlig han medl~m av det sveitsiske kommunistparti, det sveitsisk-russiske at vi av all makt må motarbeide vennskap!!forbund og den kommunistiske organisasjon som heter private politiske oppfatning tuen. te~densen tu å gj~!e et menneskes Fredens Forkjempere. «forbrytelse»: når den er i strid En russisk soldat som hadde flyktet fra. den røde hær, tok seg fram hans land, og at vi må ta den kraf med den som forfektes av styret i til Sveits på vei til Canada, hvor tigste avstann fra alle forsøk på han tenkte å slå seg ned. Han var bortførelse av politiske motstandere, et av de mest ufyselige trekk syk og kunne ikke noe annet språk enn russisk. På deri måten ble han ved det totalitære system.» ført sammen med presten, som lovet å hjelpe ham med å få ordnet de nødvendige imtriigrasjonspapirer Selve.denne ufyselige prestehisto Under påskudd av dette førte' han rie trenger ingen ytterligere kommen mannen til den sovjet-russiske le- tar, me~ ~. vil feste oppmerksomhegasjon i Bern, hvor man omgående ten på redaktør Wiafhs siste bemerktraff forholdsregler for å få sendt ninger som betegrier noe nytt i den ham tilbake til Sovjet-Samveldet norske presses historie etter okkupa på M en man må ikke glemme at Adenauer, som i dag uten tvil er bl. de fremste politikkere i Europa, har oppnådd meget der mange andre ikke ville ha kommet noen vei. Tyskernes ry for' diplomati er jo ikke det beste, men den gamle kansers politiske og diplomatiske balansekunster har skaf fet Tyskland man~ fordeler. Enig eller ikke enig i hans politikk, må man i et hvert fall innrømme at han har vært sitt land en nyttig mann, selv om hans forsiktighet - eller slu het har forbudt ham å utnytte alle muligheter som har foreligget. Det rna. også innrømmes at de allierte ik ke bestandig har gjort det lett for ham å arbeide. kke alle ordrer har vært like populære, og skylden er i Vest-Tyskland er kaffeforbruket fremdeles beskjedent. år regnes det med et forbruk på 0,8 kg. pr. person. Dette er noe mindre enn 30 pst. av forbruket før krigen. Blant kubanske sukkerprodusenter er det innsamlet 350,000 dollar for ofrene for den første atombombe, innbyggerne av Hiroshima. Siden 194'7 til å gifte seg m'ed tyske har det engelske krigsdepartement gitt 7342 britiske soldater tillatelse til å gifte seg med tyske piker. Siden 1948 har 305 soldater giftet seg uten tillatelse. tusen memlesker her i landet nå må lide for. Vi anerkjente ikke Londonregjeringens makt over oss, da vi under okkupasjonen var henvist til Haagerkonvensjonen. Vi anerkjenner heller ikke dens rett til å forfølge og straffe oss, når den på de alliertes vinger kom. hjem til et velordnet land.. Del' er. nettopp om disse spørsmål at m~p.iilgene er forskjellige, og derfor er' ovenstående arti.kkel symp~ mennenes holdning har på dette punkt vært meget steil, og.de metoder de har brukt for «å sikre selvstendigheten og demokratiet» i Saar har vært meget lite populære Saar, såvel som i 'l'yskland. Saars status er meget lite tilfredsstillende. for andre enn franskmennene_ selv, og den totale knebling av opposisjonen har vært et lite klokt trekk. SaarsP9rsmålet må snart tas opp tildrøftmng, politikk kommer fra ulike hold. Naturligvis er kommunistene meget aktive, men deres motstand betyr ikke meget. Ganske annerled.es sterkt står sosialdemokratene og 'de sterke fagforbundene, som ønsker å øke arbeidernes levestandard på bekostning av «de bedrestillede». Det ser ut til at Adenauers eget parti (CDU) ikke har maktet å stille opp et brul,bart alter nativ på dette punkt, men det har til gjengjeld de frie liberale. Dette partiet, som i sin holdning til sosialismen og produksjonslivet er.ytterst konservativt, forsøker å få igjennom arbeidernes rett' til andel 1'""-' overskuddet, og forsøksvis er dette blitt gjennomført i en rekke bedrifter hvis eiere står tilsluttet partiet. Resultatet er forbløffende. Produk - sjonen er øket ytterligereog.,..-...fri vnig rasjonalisering fra. 8,i'beidernes side har medført at bedrfhsherrens fortjeneste heller har øke.t-,enn minsket. Dette systemet betyr 'at det er de dyktige og energiske "arbeidere som bestemmer tempoet, og ikke omvendt. En mann som <ødelegger akkorden» er en mann som arbeider for Ute - og ikke omvendt som her' hos oss. Bedriftsherren går til arbeiderne og sier at «dette kan gjøres, hvis dere vil arbeide overtid så. og så lenge. Det betyr at dere,flir oveltidsbeta Ung og større utbytte t.il jul». Det er klart at arbeidet blir gjort. D e som er missfornøyde over dette er i første rekke de arbeideresom arbeider i andre bedrifter, h"or~ denne ordning ikke er gjennomført; :Men også fagforbundene er lite for~ø,;yge, for di systemet undergraver d~res innflytelse. Arbeidsgiverne f\.~rkjenner nemlig ikke de politiske [a.gfo!ljl1.nd, og krever at arbeiderne ska.r frekke seg ut av dem. «Når vi fål'~t mel 10m å betale 200 kroner året i kontingent eller å få 2000 kr. tilxwn.):,er det ikke vanskelig å velge» si~:z;.ju'beiderne, som tilsynelatende er 'svært fornøyde med ordningen. Dette er ikke det eneste.e~speri - ment av politisk og økonomisk karak ter som drives i Tyskland i dag. Men og dermed til den visse død. sjonen. Han sier at «vi av all makt Sveits er imidlertid stolt av sin. ~å motarbeide tendensen til å gjøre i sin konsekvens er det ute!). tvil det tradisjonelle stilling som,politisk et, mennes~es private politiske oppasyl, og det. har i tldens løp gitt ly fll-tn,'. t!l,.~ dorbr,y;1:else» når den konflikten mellom arbeid {$. kapital viktigste - et ærlig forsøk/på ~løse for mange.berømte,.politiske flykt- er,. :.~~ed denl!.~,fo~!ektes av til begges fordel. Man får tro at dette ninger, deriblant Lenin selv. Og. ~t (,.aps land».,:::j.:.' og. de øvrige forsøk' vil falle heldig prestens utiltalende opptre4en ram: :l'd'~te:;.&.l'\.noe soqj. vi alltid harh,evmes direkfe av den: sveitsiske strai det og seiin" vi. sa.nunen med':hun<;lrede -så av vå.re problemer. med også til fordel for hele tomatisk for. en gryende forst~else og ut, til' fordel for det. tyske folk og der Europa. r \, \.. \~ l!,/,\ ~

11 , Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, MA 'redag 21. desember 1951 l! -.!1innt?nt?S' ht?~9 Av Marie Hamsun å minnes vi ennå vår barndoms jul, S så minnes vi ennå der h j e m m e. Det var seg kan hende så ringe et skjul, et tak over hodet og sparsomt med sul, men senere uråd å glemme. a, kanskje en duk på et umalt bord ble duk over duker i verden, at salmen ble hele vår salme på jord og ordet som lestes det eneste ord som ikke ble borte pa ferden. å sluttet vi årvisst den faste ring S av.søskens troskyldige hender. Det duftet av granen vi vandret omkring, og tingen vi fikk er den fineste ting vi nå i vart levnetsløp kjenner. å minnes vi ennå et sagte drag S av kimende klokker så fjerne. Som aning av sang i den svindende dag, det lydde som englenes GUdsvelbehag, det lydde som nynn fra en stjerne. V i står i et mørke så langt av led og ser ingen lysning der fremme. De stønner omkring oss og sukker om. fred, vi søker i minnet til barndommens sted og helgedagsfreden derhjemme. ~~n stot~ Av fhv. sokneprest ~ystein 9~~J~ Poulsen <Se,,., fork)'nner eder en har. fåt1: en uhelbredehg sykstor giea. som skal bli alt dom og vet selv at han aldri folket til del.. Lukaøev. k. 2. ' vil kunne bli frisk. - hvoret hender en og annen gang dan er det mulig annet enn at en opplever en stor glede, at livet vil kjennes som en noe en lenge hadde ønsket og tung byrde som er lagt pa ventet så. inderlig på. En vak ham. Eller kan en fange kjen ker dag skjedde det som en ne seg lykkelig når han slthadde stundet etter, men ter innestengt, berøvetl sin tenkte at en visst aldri fikk frihet, skut fra alle sine kjæ oppleve. Men det er en erfa- re. Men kanskje aller tyngst ring som alle og en hver kan er det for den som er urettgjøre at eli slik glede ikke er ferdig behandlet og øyner inav lang varighet. Så snart gen utvei til å få sin rett. - det nye og uvanlige ikke len- Det er tusener av mennesker ger er nytt, men noe en fort i vårt land som dette er tuvenner seg til og innordner felle med. under det hverdagslige liv, er Det er vanskelig å kunne det slutt med den glede en sette seg inn i andres lidelser. fra først av kjente. Det er vanskelig å finne de Den store glede som julens rette ord som kan gi trøst og evangelium lover oss er der- håp. Men Jesu evangelium imot en glede som varer ved kan det. Derfor er det jo ogog ikke minker og svinner så fra. første tid av kalt det med tiden. glade budskap. Julens evan- Det vil nok bli innvendt at gelium gir løfte om at den vi kan ikke alltid kjenne oss store glede skal bli a t follykkelige, enn sl vinne en full ket til del. Dette er sagt uten kommen glede. Livet er ikke minste forbehold. Det er inslik at dett~ er mulig. Det er gen unntakelse som her kom så meget av skuffelser, sorg mer på tale. For mennesker og nød og lidelser aven hver er det umulig, men for Gud art at ingen kan vente at en er alle ting mulige. kan føle noen glede ved å le- For ca. 25 år siden berettet ve, men må være gla til om avisent> om en sørgelig henen kan l'esignere og finne seg dese på Svalbard. To unge D i det uunngåelige. En som lovende vitenskapsmenn, MØk " Sannhetens tragedie ngen skjebne er så tragisk som s~nnt i sannheten:; egen ånd. sannhetens. Dens vanskjebne be- Analogi: står i at den alltid.skal måtte være Sannheten er son: en stige med rydningsmann på løgnens branntom- uendelig mange trinn. Ved å rive vekk ter. Det er intet menneske gitt å kun- ett av disse for deretter å gå omkring ne forandre dette forhold. og presentere dette som en del av Hva er sannhet? Ja, dette er et sannheten, da lyver man. Det var et gammelt spørsmål, hvis besvarelse trin på sin rette plass i vangene, men ma. innled6ls 1 tidsepoker. etter å være revet løs fra sin sam- Sannheten var før oss, og den over- menheng er det bare et stykke tre, lever oss. Den er den ene side i All- jern eller annet. Formålstjenlig løsmaktens triangel: Virkeligheten, sann revne sannheter, lønnsomme eller beheten og loven. Det er vanskelig å fo- hagelige, kaller vi analytiske sladrerestille seg løgn før mennesket frem- kjerringsannheter, og disse hører hin trådte på livets arena. Da skjedde mannen til, selv om hvert eneste ord mye, og for det lange tidsrom kan er sannt. svaret bu: Sannhet er alt som skjer. Om rettsoppgjøret er i samsvar Dette har jo evig gyldighet og gjel- med sannhetens ånd og vesen.får stå der for så vidt også etter at det le- hen. Men det er blitt sagt, at det i vende språk, ordstrømmen dette gud- alle fall stort sett står i samklang dommelige. mirakel som gjorde men- med folkets rettsbevissthet. Derimot nesket tir skapningenes øverste, var kan jeg ikke huske å ha sett eller en realitet. Da innfiltredes i det som hørt noen uttalelse om, at det også Skjedde også noe som uttryktes ved står i samklang med myndighetenes ord. Dermed blir svaret fyldigere: - rettsbevissthet. Det forekommer meg Sannheten er korrekt beskrivelse av rimelig, at disses rettsbegreper må, virkeligheten. eller i alle fall bør, ligge høyt hevet Når vi daglig,hører eller ser derme over Per og PAl's. beskrivelse,. da tror jeg overskriften Her 1 landet er det folket som rår. passer. Dette er et slagord som har god Vårt høyeste mermeskelige ideal og klang hos oss. kke tale om diktatur historiens mest tragiske person bl. a. eller diktator i noen som helst form. leb;v og Simonsen, som var ansatt på den geofysiske stasjon, drog sent en høst av.. sted i åpen båt for å lete etter en fangstmann som var kommet bort. De ble overfalt av storm og snøfokk. Etter store lidelser kom de seg endelig i land etsteds på. Nord Svalbard. De bygget seg en snøhytte tllbrakte vinteren der i håp om å få unnsetning når lyset vendte tilbake. MØk leby skrev i dagboken som ble funnet etter deres død: - «ngen kan tenke seg hva det vil sl å. ligge i en snøhytte på Nord-Svalbard og sulte seg i gjennom de lange måneder på den koldeste tid av året.» Til slutt var de blitt så avkreftet at de ikke lenger kun ne stå på føttene. De kokte seg en varm drikk av de siste teblar og la seg til å dø under et kors de hadde satt opp. Det siste han skrev i dagboken var disse ordene: «Hånd i hånd går vi nå snart inn i herligheten, og vi er tilfreds og glad. Livet var kort og Skjø,nt. Gleden ved å komme til Guds himmel er nå stor hos meg». Det var den store glede dis se unge menn opplevet. En glede som ikke de mest fortvute forhold, den nære død og slutten på deres ungdoms håp kunne ta fra dem. Skal vi kunne finne den store glede må vi bli som bar net, har vår herre og frelser sagt oss. Derfor er det at Gud setter opp for oss det store frelsestegnet, barnet i krybben. Det er ved dette teg net at Gud vil frelse det som er av barnet i oss, så vi kan komme til å gle oss som barnet, helt og fullt så det ikke blir rom for annet. "'t. lite barn kan få. det gode fram i et menneske. Det fortelles om en tyv og morder som hadde brutt seg inn i et hus. Han var bestemt på å støte ned en hver som måtte komme 1 veien for ham. - Det var ingen til stede i huset. Han så bare et lite barn som lå i vuggen. Mannen stanset og så på barnet som lå der og smilte. Han begynte å leke med barnet og smilte til det for å få det til å smi le igjen. Han glemte seg rent bort, så opptatt var han av

12 , KA NORMANN : Kirken n Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 og sannheten og rettferdigheten a en av denne verdens mektige, den romerske statsmakts representant i et beseiret folk, Pontius Pilatus for første og siste gang i sitt liv var stillet ansikt til ansikt med sannhetens legemliggjørelse Jesus Kristus, uttalte han noen ord som har gitt gjenlyd gjennom to årtusener: - «Hva er sannhet». Pilatus var vel hva vi i dag kaller en agnostiker, han mente A. sla. fast at: derom vet Vi intet. Kirkens standpunkt er det mot satte av den romerske verdens m~. Kirken sier i praksis om ikke i klare ord at: derom vet v i alt. Vi er sannhetens forkynnere og talsmenn. Vi er Guds tjenere, etterfølgere av HAM som var sannheten og bare talte sannhet. Vi er rettferdiggjort ved troen pa. Kristus og det er vårt høye kald som HAN å tjene sannheten og rettferdigheten. ntet mindre enn - dette er vår oppgave som Gud har gitt oss. Hvis vårt lysjlukkes og vårt salt blir uten kr t - da blir det i sannhet mørkt i verden. La leseren gjøre en pause her.. La oss ikke forlede til å briste i hånlatter vi som tølte oss sviktet av sllnnhetens og rettferdighetens :i'e~~l:lentanter i vart folk den - gang" det gjalt titusener landsmenhs jordiske velterd og noe som kanskje veier mer: vår ære. DertU er saken for alvorlig, for tragisk. Men la oss prøve så objektivt som det er oss mulig å kaste lys over spørsmålet: hvorfor sviktet kirken'{' Hvorfor benyttet den ikke, sin maktposisjon for A. tvinge igjennom at den hele og fulle sånnhet skulle komme fram og for at det skulle vises de forfulgte! ann rettferdighet'{ - Hvorfor svek kirken sin elementære kristenplikt: å støtte med mennesker som var i nød? Svaret gir seg selv: Kirken lot seg rive med aven politisk konjunkturbølge. Den var ikke sannhetens og rettferdighetens tjener. Nei, hva verre er: dens tjenere, K~U menighets hyrder var med i d*l oppagiterte fanatiske folkeai6fde som ropte: korsfest, kors Der er vel ikke mange av oss «straffede:. som ikke har følt den moralske dom over oss som en himtnelropende urettferdighet. kke 19å at vi har tatt miskjennelsen så altfor meget til hjertet. - Men Vi føler ingen respekt for kir i!æj:ln lenger -'- og det gjør mange lav oss vondt at vi ikke kan føle respekt for den kirke vi selv tilhører. Følgen av «landssvikoppr:iøset» er blitt at titusener av "0rdmenn føler ri n g e akt for "-),ens menn. S~~ten er korrekt beskrivelse av rimellg, at Ulsses re~~sdegrepel ma, virke 'heten. eller i alle fall bør, ligge høyt hevet Nårovi dagijg hører eller ser denne over Per og Pål's. beskrivelse, da.1h:or jeg overskii.ften Her i landet er det folket som rår. passer. Dette er et slagord som har god Vårt høyeste menneskelige ideal og klang hos oss. kke tale om diktatur historiens mest tragiske person bl. a. eller diktator i noen som helst form. Jeg er sannheten. Mon det er for å Myndighetene skal være folkets lydifrelse den fortapte menneskeslekt at ge tjenere. Opp og ned på hele greia. sannheten kontinuerlig og 1 all evig- Sanlfunnet skal regjeres nedenfra, ikhet skal korsfestes. ke omvendt. Dette er det inntrykk en Det er intet i vegen for, at en kom- får ved å høre på demokratiske talepakt majoritet kan beslutte hva som måter. Mon ikke en ærlig forsker alskal gjelde for sannhet, men det som likevel finner E!l diktator i dette sy 45 fanger fra Landsberg fengslet ble løslatt den 30. november etter e r sannhet i seg selv opererer helt stem - måske en verre enn noen anua.vhengig aven hvilken som helst nen. Denne diktator er uansvarlig, ordre fra general Handy som er øverstbefalende for USA-troppene i flertallsbeslutning. upersonlig og usynlig. Han kan ikke Europa. Alle disse fanger skulle løslates i desember eller januar neste år, år, risset bsens ånd på himmelbuen: etter omstendighetene og regjerer et 1945, dette ådselgravernes jubel- henges eller skytes. Han skifter ham men løslatelsen ble fremskyndet for fl Et kjennetegn, så. er det, på alle bitte ter stemmetall og kjøttvekt. Folket gi fangene anledning til å feire julen små, de,blir så veldig store når ingen mener de stemmer som de vil, og han hjemme. ting står på. fører dem dit hen ingen vil. Står kirken totalt likegyldig det år hendte mangt og meget. Rettsoppgjøret har etterlagt seg overfor de!lne kjensgjerning? - Stenograf dadlene Det ble sagt og skrevet mye. Skrive- mange branntomter. En enslig person Kanskje. Storparten av Kristi tjenere ses vel den dag i dag på oss som arbeider for FN får større gage de det travelt og rotasjonspresen gik. get bort, men kommer igjen. Hva i maskinene tikket, hallomennene had- går og graver i ruinene. Han blir ja som «Svikere», mindreverdige enn høye franske embetsmenn. Dalandsmenn. For Kristi skyld må mene får en ukelølm på ca. 300 kr. grov seg nye leie og ble skitten og Er det en etterglemt og ubeskadiget Ordstrømmen buldret ut over jorden, all verden er det han graver etter? det vises oss barmhjertighet, når pluss en ek~tra go~tgjørelse på 40 kr. grå. Om vi går til den ytterlighet å dokumentmappe, eller mon han tror vi har «sonet vår straf!», mener pr.. dag. tillegg til dette kan de spiman men moralsk oppreisning se l FN restauranten hvor prisene på legger bare dette nye blar til sannhe-/ Men folkets kårne rir rolig og godta hvert eneste vrd som sannt, så at det finnes gull der? kan 'vi ikke få, ennsi den fulle all slags mat er sterkt redusert. t~ns tragedie, for, det e, r på ingen må- trygg på samfunnseslets svaiende oppreisning som ville ligge i at te nok at noe er sant, det må være rygg. O. Todnetil. kirken offentlig beklaget at den Engla.nd forledet aven politisk konjunktur bølge hadde stemplet tusener av er det nå nesten en million mennesker patriotiske landsmenn - og mange geistlige embetsbrødre - som ber ble f. eks. ca. 73,000 nye lisenser som har fjernyn i sine hjem. okto landsforredere -:- ene og alene for utdelt. Anskaffelsen. av et fjernsynapparat koster ca. 30 kr. pr. år. in Av H. Egede Nissen di disse mennesker på grunnlag av en annen politisk oppfatning elin klusive lytteravgiften. deres egen var li. finne i Nasjonal Året 1215 er i Englands historie be kestyret i egentlig forstand har tydningsfullt. Da tvang en liga Samling. vært meget aven illusjon. Noe Kirken mener å tjene Kristus av adelsmenn og geistlige under engelsk demokrati har England Nå er det så at vi ~svikere» kla ved å være sneversynt. Naturligvis ser den ikke på seg selv som Kong Johan uten land til å under mentarismen under to partisyste ledelse av erkebiskop Langton aldri representert, selv om parla- rer oss utmerket uten kirkens vel signelse. Ja, vi ville kanskje føle sneversynet. Nei, troskap mot Kri tegne Magna Charta, det engelske met blir ikke litet aven sikkerhetsventil mot vilkårlighet. Det oss i dårlig selskap sammen med stus er for den ensbetydende med folks frihetsbrev. enkelte av de personer som kirken har velsignet. Men vi står ik troskap mot et b(,~emt teologisk Magna Charta fikk sin fullsten kunne være av interesse å syne syn, nemlig kirkens eget, vedkom, ke alle likegyldig overfor kirken. diggjørelse i 1679, da Parlamentet vedtqk Habeas Corpus Act d. ved noen eksempler hvorlec.es ytringsfrihetens prinsipp blir hånd mende kirkesamfunns syn. Vi beklager for kirkens skyld og for det norske folks skyld at kirkens menn avgjort ikke har opp på dette punkt? Kanskje er sann Undres om ikke kirken tar feil v. s. Du. have ett legeme - loven hevet. Prinsippet blir praktisk illustrert i Hyde Park i London ved som den lydel; oversatt fra latin. trådt som sannhetens og rettferdighetens representanter i vårt makt, sannhets, rettferdighets, heten den at krister..dom er ånds kongeriket Norges grunnlov har den kjente Marble Arch hvor vi også en Habeas Corpus Act. hvem somhelst, nårsomhelst kan folk, de forfulgtes vern - også kjærlighets gudsmakt. Finnes Magna Charta av 1215 og Habeas Corpus Act av 1679 gir ut forkynne hvasomhelst. Den eneste betingelse er at vedkommen der e s vern som med NS-med denne åndsmakt bare innenfor lemskap som grunnlag satte liv kirken, de bekjennende kristnes trykk for ett prinsipp: Likhet for de sannhetsvitne står på en såpekasse eller' som salig Xantippe, og velferd inn for å berge landet egen snevre krets? loven. - Og på denne klippe ble under en av de mest kritiske situasjoner i dets tusenårige histo Man tar kristendommen fra fol lir mot soleglad for ett verdens imperiet bygget opp. Nå, når det fru Sokrates, bruke en gardintrapprie. ket når man gjør sitt personlige rike og skyggerne blir lange, søm Nå, dette var litt aven digressjon. Englands historie viser at teologiske syn tu kriterium på kri mer det seg å gi England den hon * stendom. På den måten river man nør som dette fordums germanske rike og folk fortjener. moralsk-ethisk høyverdige borge det alltid er. ett mindretall av «Kirken ligger i det norske nemlig kristendommen løs fra folks bevissthet på et høyt sted». dens grobunn i menneskehjertet Det var vår store nasjonale dikter, Bjørnsons ord. Dette høye For det er et foktum, at England ble 1 historisk tid i tur og re, som kaster en handske til fler og dens sanne vesen som A.ndsmakt: kjærlighet til det sanne tallets totalitære ukaser. Da kongressen som ble kalt den hellige i sted er det norske folks hjerte. orden bebygget av friser, angler og gode, til alt som er edelt og Men hvis Bjørnsons ord har gyldighet i dag er «kirken» et mer og sakser, deretter kom norske 1815 sendte Napoleon Bonaparte godt. Fra li. være hjertets rel!:gion og danske vikinger og en dansk til Sancta Helena, hvor han ble gjør man kristendommen til teologi. Fra universell åndsmakt gjør omfattende begrep enn vi vanligvis tenker oss. «Kirken:. er da al konge Knut den Mektige, var herre over angler, sakser, daner og bevoktet av allierte troppestyrker og høykommissærer, var det en man den til en religion blant religionene. Fra praksis blir den le de tanker som løfter oss over kelter. lord Thom. Cochrane, som l var valg hverdagen og bekymringene og Så kom erobreren Vilhelm fra kandidat til parlamentet fra West teori. Er ikke livet mer enn klærne, spør Kristus. Kjærlighet til inn i evighetens verden. Kristendommen er i sitt innerste vesen Normandi, Mørejarlens etling, minster i London, han slo opp pla over kanalen og ved H.astings i kater over hele City hvor han sanlhet og rettferdighet er selve det sanne og det gode, det skjønne og det store - det tempel hvor 1066 avgjorde Vilhelm saken til skjeldte den engelske regjering ut Guds levende tilstedeværelse, hans sin fordel. Siden 1066 har ingen etter noter og lovpriste Napoleon bankende hjerte i menneskelivet! så mange av oss tidens mennesker står ansikt til ansikt med fremmed invasjonshær fått fast som den helt han var og som Sikkert er det her vi må søke fot på engelsk jord. Men historikeren McAntey sier uttrykkelig, rettsstridig og mot all lov var grunnfeuen, den dypeste årsak til Gud. holdt fangen på Sancta Helena. - at kirken sviktet i en historisk situasjon da den virkelig kunne ha med den engelske statsforfat - ' at «først med Magna Charta» - «Regjeringen hørte hjemme 1 dette fengsel, ikke Napoleon og det Slik ser ikke kirkens menn på saken - stort set~ da. De aller gjort en historisk innsats - som nings vedtakelse i Windsor, den ville være sømmelig å befri Napoleon og innesperre regjeringen. ferreste av dem er &yn1patisk inn kanskje ville ha kostet,men som. vestsaksiske hovedstad i 1215, stillet overfor en gudsdyrkelse i det lange løp ville ha gjort den «her begynner den engelske nasjons historie». Han skulle være mannen for å' som ikke kan innpa.sses innen teo respektert av alle. foreta det fornødne i saken». logiens snevre amme. Følgen er Kritikk er ofte lettkjøpt. Den Av prinsippet <likhet for loven» Sålangt plakaten. Det hører til blitt at kirkens menn har mistet verdifulleste kritikk - kanskje følger de kjente menneskerettigheter, som i dag ikke synes me ikke vakte mere oppstuss i Lon historien at dette krigsmanifest kontakten med brede lag av det den eneste virkelig verdifulle kritikk - er selvkritikken. La oss get påaktet. Blant disse mennedon enn en teaterplakat i Oslo, norske folk - og det vil igjen si at den har mistet sitt fotfeste ved alle ransake våre hjerter, vår sam skerettigheter regner vi tankeog ytringsfrihet for de viktigste. under forfatningens og sedvane fordi lordens ytringsfrihet stod il. tape kontakten med store deler av sin menighet. Etter manges vittighet. Men la også kirkens menn gjøre det. Og stort sett viser engelsk histarie, at disse verdier har folkesty Alle eldre husker Bernhard rettens vern. mening er dette snevre sekteriske syn kirkens grunnskade. Kai Normann. ret tatt, godt vare pa, selv om fol Shaws opptreden i un stanset og sa. pa. oarnet som lå der og smilte. Han begynte å leke med barnet og smil... te til det for å få det til li. sml le igjen. Han glemte seg rent bort, så opptatt var han av det vesle smilende barnet. Da foreldrene kom og spurte hva han hadde å gjøre der. svarte han ikke, men sprang ut av døren og var borte. Han som ble født som barn i en kl~bbe kan få det gode fram i ditt og mitt hj erte, så fremt vi gir oss helt hen til ham. Da vil vi kunne oppleve den store glede. Og den glede kan ingen og intet ta., fra oss. ' Gj ennom disse ord nytter jeg anledningen til å sende en hjertelig julehilsen til alle fangene og til alle andre som lider på grunn a\' rettsoppgjø ret. Eystein Poulsen, fhv. sokneprest. Hans Majestets loyale opposisjon der boerkrigen, som forøvrig ikke tjente England til noen ære, men var en pinn til dets likkiste opptrådte Viscount Morley som Englands samvittighet, gikk ut av Lloyd Georges regjering, idet han uttalte de ord: nnenfor det britiske kabinetts fire vegg-er er de største forbrytelser og dårskaper i riket begått. Med ham fulgte Ramsay McDonald og to andre ministre. De ord som er sitert var ordrett de samme som en eldre engelsjt politikker John Bright, hadde uttalt tidligere. Jo det rinner harme av roser røde, som dikteren sier. Jeg skulle anta at mange er enig med fhv. finansminister Snowdon eller Sir Stafford Cripps i hans ord for år tilbake: En behøver bare å kaste ett blikk i det britiske imperiums historie for å bøye sitt hode av skam over å være britte». Det forlyder at Pythagoras, som oppdaget den etter ham oppkallte læresetning, innviet ett hundrede okser Bom ett takkoffer til gudene fordi de hadde skjenket ham lyset og sannheten. Men sagnet forteller videre, at siden har oksene alltid utstøtt formedable brøl, når de været den farlige situasjon at sannheten var i begrep med å åpenbares og at lyset skinnet 1 mørket. Da måtte oksene lukke øynene av skrekk og de skalv. Sannh~ten er alltid en funksjon av menmgs- og yttringsfrihet. _ Englands historie er forsåvidt lærerik. Og det er bare merkelig at den i Norge fremherskende anglomani ikke har virket til at en og så på dette område har vært Eng lands lærvillige discipel. Det skorter det meget på, tross C. J. Ham bros stolte ord om England som Norges beste venn av instinkt og tradisjon. Herhjemme synes tvertimot ett gammelt dølaord å gjelde forsåvidt sannheten angår : Kjem eg ikkje idag, kjem eg i over morgo, kjem eg lkkje då, så kjem efy aldrig'. \

13 F_r_e_d_ag~2_1._d_e~s~em~b~er~19~5~1~. -- 8~M-A~L~----~--~----~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ytterligere amerikansk sføffe fil England, Norge og Danmark avhenger av disse lands sfilling til Europas samling 'll111i1lllllllllllllllll1ll:ljt:t:t:..!11:11llll:lllj:j!::lil!!llliu!l::u!l:ililllilt!n:,'~!::n.!1:1 nu 111:11:1:1:1:1,1'1 1,1 M,U:lllilll!U'lllilll::~ lihneral de Gaulle har u\'fjntet gitt ~.. ~ uttrykk tor at han flår inn for en ': i samling av Europa ~ il~li~1llllll~l. lil:l,l.11 11'1'111'1'111 11'1'lnl'i!:''lii StrassbOurg: (Privat til «8. Mai»). Etter hva. Deres korrespondent erfarer er man i Strassbourg midt i all uenighet i all fall enig om en ting, og det er at Europa står overfor en a.vgjørende krise, som enten vil føre til at tanken om Europas forente Stater slår igjennom og blir en realitet eller til at den bur skrinlagt for ladg tid framover.. Kampen still' mellom de liakalte føderalster, 110m ødllker en sam Ung straks, og de såkalte funksjona.uster, som foretrekker en «orga. nisk», funksjonell utvikling.... Den tidligert belgiske statsminister Paul Henri Spaaks oppsiktvekkende tilbaketrl'den fra stillingen som Europarådets president skyldes imidlertid ikke bare hans ønske om å demonstrere sin protest mot de britiske og nordiske representanters forha - lingstaktikk. Det forlyder i innviede kretser at Spaak på grunn av sin fortid og da særlig på grunn av visse på ståtte merkelige transaksjoner med en del av Belgias gullbeholdning, ansees for å være uønsket av amerikanerne.. USA har det i de siste dager reist seg en ny bevegelse til fordel for en kraftigere støtte tll de europeiske føderalister. To senatorer har forlangt at enhver ytterligere støtte tll England gjøres avhengig av at engelskmennene unnlater å legge hindringer l veien for Europas politiske og økonomiske sam ~ ling. Dette vil antagelig ikke bare gjel de England, men etter all sannsynlighet også Nor g e og Danmark. Arbeidet med Europas samling har i disse dager plutselig fått ny søtte fra en kant hvorfra man minst ventet det, nemlig fra general de Gaulle og hans tilhengere. de Gaullistene har hittil opptrådt som anti-amerikanere, men to representanter for de Gaulle i Europarådet, nemlig general Kønig og Jacques Chalbon-Delmas, har over rask ende erklært at Englands avvisende holdning åpner veien for et samlet Kontinental Europa. England vil ikke kunne gjøre annet enn å innta en velvilllg holdning. Derfor må man slå tll straks, og gjør man ikke det, vll Europarådets dager være talte. General Remers egen beretning _ Forls. fra side 1 -. V gjengir her etter det svenske von Hase om å få gå til Gøbbels, men ~ga.zin «SE» Remers beretning l fikk avslag. Jeg gikk 1i.kevel; etteromhva som hendte: som det vel ville bety borgerkrig om... Gøbbels's trussel om Waffen SS ble O:M ettermld~agen ~en.20. JU~l 1944 iverksatt i denne situasjon. Nå visste ble jeg som regmentsjef l Berlm kalt jeg jo ikke hvilken rolle Gøbbels spiltil kommandanten for b~en,.gene:al: te, om han forsøkte å overta Hitlers lørtnant von Hase. Der fikk Jeg vite. rolle ved hjelp av et kupp, så jeg Hitler er død. ndre uro er brutt ut. trådte inn i hans rom med usikret pi Arme~ overtar alle forfø~ni~ger. De stol. Jeg sa: Jeg er tro mot den ed res regiment bevokter reg]ermgsbyg- jeg har avgitt til fanen selv om Hitningene og ser til ~t. ingen, det være ler er død. Hitler død? ropte Gøbseg general eller mmister, kommer ut bes ringte opp hovedkvarteret rak. eller. inn. te meg ' telefonen og til min forbau ' - Jeg ble forferdet og spurte: Hvor sese hørte jeg Hitlers egen røst: Ater uroen brutt ut? Jeg har fart gjen- tentatet mislyktes. De får i oppdrag il nom Berlin, men ha.t' ingenting sett. gjenoprette ro og orden i Berlin. nn Hvorfor skal armeen overta og ikke til videre står De direkte under min forsvarsmakten i øin helhet? Hvor er kommando. Hitlers utpekte etterfølger, riksmarskalk Gøring, og hvilke ordrer har han utferdget? ::reg fikk forvirrende svar og begynte l få mistanke om at ikke alt var 110m det skulle. Jeg vendte tilbake til mitt re~ment og orienterte mine of- -~ _... "1 L...3_'" '1.._,_ N-Å var det min tur tu å ringe opp von Hase og beordre ham til li komme til meg, og når han kom ble han satt i forvaring i et rom i Gøbbels tjenestebolig. Jeg utførte mitt oppdrag i henhold til Hitlers ordre, og kon~taterte nettopp at jeg hadde løst.---a~ Ungdolll[tlen nla ikke slralfes lor sin Rekefabrikk på Nord-Norge søker forbindelse med interesserte for salg av hermetiske reker av produksjon Hurtig henvendelse. TOVK CANNNG, Tovik. Det car kjernen i en henvendelse. tu liosiaiistregjeringen i Norge fra SivUarbeidemes hovedsekretariat,. Folkereisning mot krig, Kristent Anbefaler fredslag og Norges godtemplar ung domsforbund. MUitærnekterloven må. ikke bli brukt til å. diskriminere mine hermetiske REK E R på. JULEBORDET. og straffe norske militærnektere. Uten kommentar H. HAUSMA'NN, Sørreisa. Da loven ble vedtatt i 1937 var den gjengir vi følgende aven tale som militære tjenestetid 3 måneder og den danske landtingsmann, sakfører Per Federspiel (venstre) holdt ned. dag rammer urettferdighe sivuarbeidernes maksimalt 4112 må. ten så meget sterkere idet den militære tjenestetid er 12 måneder Til de ensomme kjempere i Hillerød forleden: «FN er i dag det eneste forum i verden full av løgn, hvor.landeneb statsmenn tross og sivilarbeidernes 18 måneder. - La i julen Trillingene: Tro på vår sak, Håp for dagen og fremtiden og Usvikelig kjærlighet til sannheten, fødes i alle sinn. La. innbyrdes forllkjellig oppfatning mø Organisasjonene mener at den forlengede tjenestetid for militærnek Balder hin vise og gode leve, Lolces svarte ætt være vigd til:h;el tes for å diskutere og ta stam! punkt. Når jeg bruker et så sterkt terne i seg selv er en disll:riminering som ikke er i samsvar med sammen med politikerne i alle land. Slutt rekkene. Vekk med uttrykk som «en verden full av løgn», så er det fordi vi i dag opplever en ulykkelig ting: En ensrettne og ber om at den norske ung den vide verden.. ; Deklarasjonen om menneskerette den forbannelse over menneskene som rider alle som en m~e i ing av den offentlige mening som dom som av samvittighetsgrunner Hilsen og takk til forbindelser, venner og kjente. i hvert fall ikke skulle være nødvendig i den vestlige verden, hvor norsk handlet ungdom. på like Mottakerne fot med av annen den,,- Thorger Wiik. _ nekter militærtjeneste må bli be vi er vant til å kunne diskutere og se en sak fra flere sider i motsetning til hva det er tilfelle på den an gen, kan bare tenke seg et kvart ne henvendelse, sosialistregjerin - nen side av jernteppet, hvor det århundrede tilbake i tiden, og på Maskintekniker G. T. F. simpelthen er forbudt å ha en annen oppfatning av tingene enn den, ret og på forsvarssabotøren (for Tidl. frontkjemper søker plass, helst varme... ventila- sin egen ville agitasjon mot forsva som er angitt av de styrende. Men svarsministeren) Monsen. Det må sjons- og sanitærbransjen. B.m «Energisk nr. 407». i den vestlige verden gis det dessverre lite opplysning om hva det denne gjengen i dag å bli stillet være ganske eiendommelig for foregår på. den annen side av jern overfor ekkoet fra forna da'r. teppet og like forbløffende er denl, vurdering som finner sted i Vestens land av de synspunkter som.. gjør. seg gjeldende i jemteppe1andene. Er det ikke nettopp her en oppgave for FN: Den åpne verden hvor Boktrykker F. Brun Knudsen, «8. Mai» værelse. Ordnet arbeidstid. LØnn etter avtale. vi fritt kan ferdes over landegrensene og utveksle meninger?» Neste nummer av «8. Mai» Ullernchauseen 116, * kommer fredag 11. januar Tlf om aftenen. Oslo. <; Hushjelp søkes hvor husmoren er yrkeskvinne, 2 barn 9-12 år. Eget stort Def britiske rikes status -et frist resultat En bok om kjærlighet Vil man gjøre forsøk på å stille opp har undertegnet forsvarspakt med bringer en britisk embetsmann tretti, firti år i ndia, klatrer fra grad Det britiske rikes status i dag, USA og søker ikke lenger til Storkommer man til triste resultater. britannia om mil:tær hjelp. til grad gjennom en tjeneste som La oss ta et lite overblikk: CANADA knyttes mere og mere skulle gjøre ham perømt overalt ellers. Siden drar han hjem til Eng EUROPA blir Portugal og Spa- til USA hva angår handel, industri nia mere og mere knyttet til USA. og forsvar og myntfoten er dollar, land og slår seg ned i en fordringsløs krok og lever der bortglemt. Ti Britisk innflytelse synker. Før den ikke pund. annen verdenskrig var Hellas under Britisk HONDURAS preges av år etter står en dødsrune på tyve britisk innflytelse - nå under ame åpen misnøye med det britiske styre linjer i Londonbladene og leserne rikansk. Cypem, som ennå er bri- og knyttes' sterkere til USA. forundrer seg over de utmerkede tisk base, krever å komme tilbake Det et. Under slike forhold at. tjenester som han har gjort lall.det, til Hellas. Churehillog hans regjering skal denne mannen som de ikke er sikker på at de har hørt tale om noen AFRKA er konflikten med overta boet etter Labourregjeringen Egypt under utvikling uten at noen og det vil bli en umenneskelig stor gang». kan forutse resultatet. Ett er dog oppgave å søke å redde det som red Det var på «De yngre sønnene~ sikkert, Det britiske imperiums inn des kan av mperiets fordums stor-! og fremfor alt på middelklassens flyteise avtar, og i Sudan vil befolk het. Foran dette arbeide kan det ha sønner at mperiet hvilte. De var ningen snart eliminere britisk for- sin interesse å gjengi en analyse av murvollen som holdt det sammen. mynderskap. Sør-Afrika synes Sagittarius i det svenske blad «Se" Det kom en dag da denne murvollen ikke lengere var for hånden. - unionen mere og mere å ville søke nr en selvstendig stilling, og selv i Ke- Forfatteren peker på at mperiet Subalternoffiseren på vestfronten nya er en selvstendighetsbestrebel- ikke ble bygget på. fremmede land var gjennomsnittlig 19 år gammel, se under utvikling. og folk og, eksotiske rikdommer. - kom fra middelklassefamilje og had ASA er forholdene flytende. Det ble bygget på menn. Til de de de gått i e,l god men ingenlunde berømt ~kole. Hans gjennomsnittlige ndia, engang mperiets lysende ju- ler som nå utgjør de selvstyrende vel, er siden 1948 en uavhengig re- dominions, gikk en strøm av menn levealder var seksten dager og han publikk innen mperiet, likeså Paki av arljeider- og håndverkerklassen. utgjorde «Den forlorne generasjon» stan og Ceylon. ran ble i en lang De slo seg ned i de nye landene og i virkelig mening. mperiet ble undergravet av årelatningen og da den årrekke dominert av britene, men ble de egentlige kolonister. Til ani.l har den siste av dem forlatt 01- dre. deler av mperiet, fremfor alt sosiale revolusjon kom tredve år se. jefeltene. Britisk Malakka trues av til p.dia og Afrika, gikk en annen nere ble det middelklassen som kom styrker og krever blod og kapital. 8trøro,.,d~t var unge menn av mid mellom møllehjulene. Dens søndermaling forts'ttter uavlatelig. Singapore lider også under en kine- delklassen, de vordende embetsmenn sisk infiltrasjon og er et vanskelig' dommere og guvernører, de som fak Den annen skjebnesvangre årelatning kom under den siste krigen. spørsmål å løse. Og den britisl{e tisk bar «Den hvite ~anns byrder». kronkoloni Hong Kong står stadig Det er dem, som Mark Twain (i Etterat Storbritannia tapte sin plass ; flu'p, fnl' å bli erobret av Kommu- motsetning til mange amerikanere) som l~dende industrinasjon fikk det Har De kke lest denne vid underllge bok SOm av kritikerne sammenliknes med Pll grlms Vandrbag og Kristi Ef- terfølgetse? Pris kr. '1,-. Sendes portofritt hvis beløpet sendes sammen med bestlllin gen, postoppkrav 85 øre l til leg~. Salgscentralen for bøker Bergen. To stykker brukte elektriske sentrifugalpum per rimelig tilsalgs. PER LE, Kapp ø. Toten. Slåmaskin Er det noen som har en sllmaskin som er utsutt og ubrukbar, men med gode hjul. Bedes oppgi pris for maskinen til.john Th.,Haugen, Meisingset p. o. 'J

14 :reg fikk forvirrende svar og begynte l fa. mistanke om at ikke alt var som det skulle. :reg vendte tilbake til mitt regiment og orienterte mine offiserer, lnen fortidde ikke at det hele virket mystisk, hvortil en løytnant be merket, at han hadde sett feltmarskalk von Brauschitz i Berlin i full uniform. fo~en time siden, noe som ogsa virket eiendommelig, da von Brauschitz nettopp på den tid hadde permisjon. :reg sendte en offiser til Gøbbels for å orientere meg om stillingen, ga ordre om avsperring av regjeringsbygningene som jeg hadde fått beskjedd om og vendte tilbake til von Hase, der jeg fikk ordre om å ar restere Gøbbels. Jeg henviste til Gøbbes stilling som beskytter for mitt regiment og slapp oppdraget, som så ble overlatt til en annen. Nå kom løytnanten som jeg hadde sendt til Gøbbels tilbake med beskjed om at det som var igang var et militærkupp, og at Gøbbels ventet meg innen 20 minutter. Kom jeg ikke da skulle han allarmere Watfen SS. Jeg søke så Ood jul On godt år ønskes venner og kjente. Eleonore og A. K. Telen. God jul og nyttår Ønskes alle kamerater særlig de, som ennå oppholder seg i demokratiets forvaring. Hagbart Breines. leg ønsker alle venner av «8. Mai» en HYGGELG U L. Nytt ar o Nils Vikdal. til videre står 1)e alrek~e unut:l- mm kommando. Hvorfor skal armeen overta og ikke forsvarsmakten i sin helhet? Hvor er Hitlers utpekte etterfølger, riksmarskalk <lering, Stiftelsen og norsk hvilke Okkupasjonshistorie, ordrer har 2014 N -Å var det min tur til A ringe opp han utferdiget? von Hase og beordre ham til å. kom me til meg, og når han kom ble han satt i forvaring i et rom i Gøbbels tjenestebolig. Jeg utførte mitt oppdrag i henhold til Hitlers ordre, og kon~taterte nettopp at jeg hadde løst oppgaven uten at et skudd var løsnet, da jeg fikk beskjed om at det ble skutt i Bendlerkvarteret. Jeg bega meg straks dit og fikk vite hva som hadde hendt. Når attentatsmannen, oberst von Stauffenberg, han som kastet bomben mot Hitler, hadde kommet til Berlin hadde han oppsøkt de sammensvorne, feltmarskalk von Witzleben og generalene Høppner, Beck og Olbrich og rapportert at attentatet hadde lyktes og så hadde de sammensvorne begynt å regjere. Gene raloberst Fromm ble innbudt til å del ta, men han vegret seg, og når han fikk vite at Stauffenberg hadde tatt Hitler av dage (som alle trodde), ville han arrestere obersten. Det førte til, at han selv ble innesperret. Siden spredte nyheten seg om at attentatet hadde mislyktes, og noen offiserer gjorde et fremstøt og befridde Fromm som i sin tut' arresterte Stauffenberg og Olbrich og lot dem skyte. Beck fikk anledning til å skyte seg selv og Witzleben og Høppner ble sperret inne. Det var slutten på attentatet, Det var ikke min feil at det mislyktes. Jeg gjorde bare min plikt ifølge min soldated. NE, feilen ligger hos attentatmen nene selv. Pørst og fremst hos Stauffenberg, som ikke brydde seg om l. vente for å se resultatet av bomben, men som drog til Berlin og rappar - terte \.t alt var klart og som derigjen nom lokket fram de andre sammensvorne fra sine huler. Jeg avslo Hitlers tilbud om ridderkorset med brillianter. Jeg sa nei takk til et gods han ville gi meg. Jeg står for hva jeg har gjort. Det var derfor med god samvittighet at jeg kunne følge den oppfordring som nådde mel'g en sommerdag i 1949, om å hjelpe til med å legge grunnen til et nytt Tyskland. Nytt kvartal 1. januar 1952 Hvis De har satt pris på «8. Mai»s arbeide i det år som nå ebber ut, så vis det ved at De fornyer Deres eget abonnement og samtidig skaffer oss en ny abonnent. Vi vet at våre telegrammer og artikler om forhold i inn- og utland blir lest med stor og Økende interesse, -- og det er vårt håp at vi i 1952 skal kunne bli istand til å kunne utvide vår virksomhet som objektiv nyh~tsspreder. Hjelp oss å nå dette mål ved å sør ge for at kontingenten er betalt til enhver tid. ~ ~ ==~~~~ PUD.LKK J.1l.11t:.ll.J,..lUJ:1t::L.lt::"" ".n.~" _... _.. _... ~_ stan og Ceylon. ran ble i en lang De slo seg ned i de nye landene og årrekke dominert av britene, men ble de egentlige kolonister. Til an r.l har den siste av dem forl&.lt 01- dre deler av mperiet, fremfor alt jefeltene. Britisk Malakka trq,es av til ndia og Afrika, gikk en annen styrker og krever blod ogltø.pit.$,l. strønt., det var unge menn av mid Singapore lider også under en kirie- delklassen, de vordende embetsmenn sisk infiltrasjon og er et vanskellg dommere og guvernører, de som fak spørsmål å løse. Og den britiske tlsk bar «Den hvite manns byrder». kronkoloni Hong Kong står stadig Det er dem, som Mark Twain (i i fare for å bli erobret av Kommu- motsetning til mange amerikanere) nist-kina. gir sin anerkjennelse i «En land -. AUSTRALA og New Zealand stryrel'lj opptegnelser»: «Ofte til- Jeg er kommet for å redde i vlrkeug menng. J.llpt:n,," Ul'" Wldergravet av årelatningen og da den sosiale revolusjon kom tredve år se nere ble det middelklassen som kom mellom møllehjulene. Dens søndermaling forts~tter uavlatelig. Den annen; skjebnesvangre årelat ning kom under den siste krigen Etterat Storbritannia tapte sin plass som l{)dende industrinasjon fikk det vanskeligere for å eksportere så me get som behøvdes for å livnære den voksende befolkning på de tettbebyggede øyene. Det innebar dog.ikke noen direkte fare, for underskud det ble dekket av avkastningen på den veldige kapital som var lagt ned i foretagender rundt om på hele jordkloden. Hele verden skylte penger i London. Man beregnet at hver engelskmann i 1914 hadde tilgode 2,500 kroner av den øvrige ver - Fortsatt fro sid., l - ge og Danmark skulle rømmes. - Dessuten var Hitler beredt til å Samme natt som Hess fløy ble Lon trekke seg ut av Jugoslavia, Hellas don bombet av den største luftarmada og hele Middelhavsområdet, og han som tyskerne noensinne har sendt lovet å medvirlte til et oppgjør mellom England og talia. Til gjen mot England. Plutselig anmeldte en den. nnen USA's lend-easehjelp radiostasjon på den skotske kyst et gjeld skulle Storbritannia forplikte kom, kostet den annen verdenskrig fly som ikke ga riktig kjenningssignal. Farten tydet på at det var en jalitet likeoverfor Tysklands engasje og brittene sa. seg tvunget til å sel seg til å iaktta en velvillig nøytra Storbritannia overveldende summ?r ger, som holdt vestiig kurs. Da denne ments i Øst-Europa. ge størstedelen av sin utenlandske melding nådde jager-sjefen, for han Hess klarla vekten av Tysklands eiendom, f. eks. jernbanene i Argen opp som rammet av et elektrisk støt misjon i øst - å «redde menneskeheten». tina. (Oljebyen Abadan var en av og ropte: de få større inntektskilder som var ( en slik ordning kunne «For Guds skyld si til dem at de ik den realitetsbetonte Stalin kanskje igjen). Det hele beløp seg til en sum ke skal skyte ham ned». ha tilpasset seg med bibehold av av omkring 25 milliarder kroner. To Hurricanejagere ble øyeblikkelig avsendt for å følge det fremmede Hess a.ntydet at England og Frank sitt regime. Hvilke perspektiver'!) dag er situasjonen omsnudd: hver engelskmann er nå Skyldig den øv" fly. Med stigende spenning så de høyere offiserer i kommandoplassen de mens våpensmie i bestrebelsene for takt med avtappningen av blod rike kunne bli den frie kapitalis rige verden mere enn 2500 kroner. små røde pilene på markeringstavlen verdenslikevekten. og kapital har tretthet og motløshet sakte krype inn over Skotland. De Han fremholdt at Tyskland var vunnet innpass hos det britiske folk, stanset i nærheten av den lille byen rede' til å overta hele den allierte først og fremst blant arbeiderklassen. Man har nok med dagens be Paisley. krigsindustriens produksjon, inntil Lanarkshire i Skotland fikk gård den kunne omlegges for fredsprod. kymringer: «Vi er. trett av storpolitikken, vi er trette av å høre om bruker David Mc Lean se en mann -Derved skulle man forhindre krisevrøvlet. Om Tysklands planer for mperiet», het det under valget. - lande med fallskjerm pa. en aker. - Han styrtet fram med høygaffelen tiltak i øst ga Hess ingen opplysninger. Det var et tysk (russisk) gangen eller om nye retretter skal Om Churchill kan stanse tilbake mot den ubevepnede Hess og ropte: «Er du nazist, eller er du en av våre». anliggende, sa han. komme, våger vel, ingen A. spå noe «kke nazist - venn av England», - to dager holdt han på med å utvikle Tysklands forslag. Han under * om. svarte Hess. Han hadde vondt for A. snakke, hadde vrikket foten og hadde smerter. Brakt inn på kjøkkenet le henge seg opp i detaljer.. å gjengi dette dystre billede aven streket at den tyske ledelse ikke sku Vi har hatt en særlig hensikt med sa han at han kom fra Tyskland og England kunne praktisk talt diktere sine fredsvilkår. Hitler ønsket slutt ren understreker middelklassens stormakts vanskeligheter. Forfatte at han skulle til Hertugen av Hamiltons private flyplass som lå ca. 15 ljå «den meningsløse krigen med en kamp og innsats. Det var den som kilometer vekk, så. navigasjonen var brodernasjon» og samtidig få ryggen forblødde i skyttergravene og det i orden! fri. var middelklassen som fikk betale <Vil De si til Hertugen at Alfred for Labourpolitiltken. Den fikk tåle Horn er kommet», sa han. Nettopp nå Med det tyske forslaget '" i sn map- alt og lide alt, fordi den ikke hadde sto en slags offisiell mottagelsesko - pe bega Kirkpatrick seg til Downing noen organisert kraft. Vi bør ta lær mite - informasjonsoffiserer og agen Street 10. Forslaget sendtes til Wash dom av dette. Før middelklassen læington for å få Roosevelts mening. rer å organisere seg, vil den fort ter fra Secret Service og ventet på denne flyplass. Hess'. nødlanding Den stemte nøyaktig med Churchills: satt være offerlammet, og det begrunnet bensinmangel var planens Svaret burde bli et avgjort NE. tyr ikke noe mindre enn å undereneste brist - ellers hadde nyheten Hess fikk ikke greie på denne be- minere samfunnet og gjøre oss alle om hans «flukt» neppe sivet ut. slutning, hvis kortsynthet er verdens til fattiglemmer i en forrykt verden. De førte ham til Maryhillkasernen skrekkens grunn i dag, da man nar- Vi ønsker alle våre venner, i nærheten av Glasgow. kotiserer menneskene med kvasimiu- kj,ente og forretningsforblndel. J eg er kommet for å redde mennesleeheten, sa han. - «Jeg er Rudolf divisjoner fra luften. Som om det tært Haugebabbel om atombomber og ser ~ess». Han antydet at innflytelses kunne hindre et av England splittet :-ilw engelskmenn ventet ham. Det Europas ødeleggelse. Men de skyldige en var riktigere enn han selv ante. - berger seg kanskie avgårde til Kenya. god jul og et vone Kirkpatrick, mesterspion i den Kanskje? første verdenskrig, og i fem år legasjonssekretær ved den brit. ambassa Alfred Duff Cooper og andre regje Hess talte med lord Beaverbrook, godt nyttår de i Berlin, fløy til Skotland for. ringsmedlentmer. Men Churchill vole kke tale med ham! Churchill Aagot og Oskar Andreassen, motta Hess's forslag og overbringe dc~ direkte til den britiske regjeringen. kke engang Hitler kunne ønske tydning for. Englands eksistens skjønner bare det tyske folks be- Mohamn. seg en mer perfekt kontakt. Skjønt hver gang det er slått. Da. skrives Hertugen av Hamilton ikke viste seg, det mye godt om Tyskland l hans Mine beste var Hess fremdeles overbevist om at memoirer. han hadde å gjøre med mellommenn Da Hess fikk vite at han var ført fra Anglo-German FeUowship. bak lyset fikk han et sammenbrudd julehilsener Ti! Kirkpatrick utviklet nå Hess i og holdt på å bli sinnssyk. Da han detalj Hitlers forslag til våpenhvile 0"1':"e om senkningen av slagski- til kamerater fra nnherad fan" og fred. Han var enthusiastisk og vel pet Bismarck gråt han en hel dag. geleir. Olaf Bjerkås. talende. Stenogrammet fyller flere Han begjærte som forhandler A bli blokker. Han talte med den edelmodif.\"e fiendes tonefall og trodde at Eng-,1e A. ha fritt leide, men ble krigsfan Gledelig jul og sendt tilbake til Tyskland. Han trod 1and nå forsto at fred var det beste. ge.-- Det diabolske vrøvls toppunkt var Hovedpunktet i fredstilbudet: at Rudolf Hess i Nilrnberg ble dømt {lodt nytter som forbryter mot menneskeheten! - Hitler tilbød seg helt å avvikle ntet mindre måtte til for å kamufle- Ønskes alle våre kunder og ven U'igen i vest. Tyskland skulle røm- re det Virkelige forhold at han alene ner me hele Vrankrike, unntatt Elsass fløy til England for å redde ikke ba- Ott Ol'; Lothringen. Luxemburg skulle re Tyskland og England, men Euro- O beholdes, men Holland, Belgia, Nor- pa! ottesen-havneraas, Kristiansund N. -, Er det noen som har en Slåmaskin som er utsl1tt og ubrukbar, men med gode hjul, Bedes oppgi pris for maskinen til lohn Th. Haugen, Meisingset p. o.. o «Speielen» den morosame, fra Fart ebustens speilfabrikk, selges i Oslo av Thorger Wiik t Maridalsveien 205. Trykksaker av enhver art utføres. - Hur tig leverng Rimelige priser. Spes.: Merkantile trykuaker og familietrykksaker. Boktrykker FNN BRUN KNUDSEN. Boks Oslo. 'Radio Alle ledende merker på lager, gunstige avbet. Gamle app. taes i bytte. Brukte app. i garantert stand fra kr 85,00. Vi sender over hele landet. skriv etter brosjyrer. A-S KAMPEN ELEKTRSKE Nannestadgt Telef OBS Flettverk OBS Gjærdefabrikken GRE, Kolbotn, leverer førsteklasses flettverk i alle dimensjoner. Bestilling for levering til va.ren motta1lnå. Thor H. Sandorf. Selgere søkes av lettselgelig oppslagsbok. Er De energisk og represerttativ kan De lett tjene kr. 100 pr. dag. - Stadigvarende arbeide. Bill. mrk. "Prov. og bonus nr. 372». Vekkerur Kr. 18,10-25,50-34,10. Sendes mot oppkrav. Urmaker R. GjeSSing, DraMmen. En lys hyggelig og jul " får De ved å bestille Deres elektriske utstyr, koke- og varmeapparter og radio i A-S KAMPEN ELEKTRSKE Nannestadgt. 5, Oslo. Telef.: Juletrebelysninger Kr. 45,00.

15 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 anan hans U" et allerstørste stasdyret på Storvik var en diger kvit italensk hana, og denne hanan var ikke som hanar flest, han var aldeles utrolig folkekjær. Om vinteren for eksempel ville han ikke være inne i hønsehuset ilag med hønene sine om natta. Nei da han holdt til ute i fjøset, der det' kom folk om kvelden, og der gikk hanan ilag med sveitsern og budeia, og fulgte dem fra bås til bås og prata med dem, mens dem mjelka kuene og måka møkka tor skantilet. For han kunne snakke mest som et menneske denne hanan. Om morran tok han seg en tur inn til hønene sine og regjerte med dem og hadde overoppsyn med dem ei stund, men når han syntes han hadde gjordt fra seg for dagen, så ruslan inn til sveitsern og budeia igjen. Om sommern likten seg best inne i storstua sammens med n, Oskar og da hadde dem det riktig koselig. Når ikke madamen til n, Oskar var heime. For hu vilde ikke vite av dette dyret inne i huset, og føysa'n ut og brukte kjeft. Jeg vil på ingen måte si no vondt om kjærringa til n, Oskar, for det er ikke nødvendig, men n, Oskar kallt a aldrig anna enn Røya, og det synes jeg for min del er en fornærmelse mot storfug len. Det val' ihvert;fald mye morsommere på Storvik, nal' ikke magamen var heime, det var vi enige om alle som vanka der. Så var det like etter ~ankt Hans, den sommern tyskera kom hit til landet. Jeg hadde vært med å slåss mot dem, og jeg-var ikke videre gla idel#;"men så ble det slutt på kri- gen her i landet og jeg reiste heim! N'Oskar ringte til meg en dag og sa at nå. var Røya reist,til et badested, og han hadde få~t ei lita pakke fra polet, om jeg vilde smaka på innhollet. Jo -- dengang var det godt brennevin å få kjøpt til rimelig pris, og varmt var det i været og det kunne passe bra med en kald pjolter, så jeg innfannt meg på Storvik ved titia om formiddagen, og tenkt~ at nå skulle n. Oskar og jeg få oss en. fredelig formiddagsprat sammen. Men ikke før hadde vi satt oss tilrette, før det tuta en bil utafor grinna, og så svingte det opp på tuneten Mercedes og ut av den steig det to tyske offiserer og en civilist \,...--~ som skulle væra tolk, men det var aldeles overflødig for Oskars og mitt vedkommende for vi snakka godt nok tysk begge to. Jo da, disse tyskare hadde hørt at,n Oskar hadde bortimot hundre tonn halm på låven, og denne halmen ville dem.. gjerne kjøpe. Oskar hadde.kveitehalm, og den er ikke no tess til f6r for krøttra, men den var vel altis god nok til det tyskern skulde ha'n til. Men 'n Oskar gjør ikke en handel ute pa. tunet. Han.vil i alle tilfelle lukte litt på sakene før han slår til, og så blei disse offisera og tolken demses plasert inne i salongen framfor peisen i non digre bøffeuærs putestoler, som var så breie at det godt kunne sitta to normale mennesker i dem. Det.er fint pa. Storvik. N'Os-, kar fikk inrt nolen helflasker bayer! og ei flaske Simers akkevit, og sa. begynnte vi å prate så smått da, om denne halmen. Fint vær var det, sommers dag og varmt og stilt, så alle vinduene og dørene stod oppe Jeg hadde ikke sett'n siden 1 vinter da han holdt til i fjøset. :Men de; hadde jeg prata litt me'n og klådd n unner nebbet, og da var'n å se på, slik som en annen kvit hana Men nå så jeg straks, at det var blitt forandringer me'n. Han vridde på hue, så han kika på oss bare med det ene auge, og kammen ha~de fått en annen kolør, den var blltt mer violet og hang aldrig så litet ned på den eine sia.. Da han kom helt inn i stua, så så jeg, at det eine auge hans var spolert. Det så stygt ut. Gult og rødt og blått og rennendes av betennelse, så fyren var. blind, det var opplagt, på den sia. Men han var i nokså bra hommør og hilste oss med et hyggelig Klokk klokk! «Å er, u der?» sa'n Oskar, «vil du ha en dram?» «Klukk Klukk bru-u-u-u!» svarte hanan. «Ja ha! du får komme da far!» sa'n Oskar, og dermed hoppa hanan opp og satte seg på armstøe på den breie stolert, n,oskar satt i. N'Oskar tog drammeglasset sitt og holdt det bort til hanan. Det er stygt gjordt tenkte jeg, for hanan trur' selvfølgelig at det er vann i glasset. Men nei takk sann, hanan viste godt å det var han blei budt. Han stakk nebbet nedi drammeglasset og søp til seg og smatta og løfta hue opp og bakover og smatta påny og var inderlig fornøyd med smaken på drikkevarene. Dette gjorde han to ganger til, mens tyskera satt.og glante så aua stod stive i hue på dem. «Gotb, sa en av dem. ( banan vart full Truman drøtter Å hanan drakk lom en kar.. «Du ser vel at han synes det er godt'» sa jeg. «Kanskje du vil ha øl også?» spurgte n'oskar. «Uu u u h m, klikk klikk!» sa hanan N'Oskar tok ølglasset sitt og lot hanan drikke non alvorlige super. «Himmel! hvad er det for et land v'. er kommet til!» - sa den ene tyskern. Men jeg hadde moro av å drive litt gjøn me dem. «Dette ser De i hver eneste bon\'le gård her i landet!» sa jeg. «Det finnes ikke en norsk bonde, som ikke byr hanan sin en knert, når han tar seg en dramm!» -sa jeg. Og dette gikk rett i tyskern.dem tok det helt alvorlig. «Ja vi veit jo at nordmenna er dyrekjære!» sa den ene!! ddethele står kulturen høyt her i landet. Vi har vel kanskje ikke no å lære nord mennene.» «Det eneste måtte være musikk!» sa den andre tyskern. «Musikk?» sa jeg. «bare vent til hanan har fått seg en hivert til, så skal Dere få lu;!re musikk, som De ikke ofte får høre maken tib Og ganske riktig. Da h~an hadde fått 'seg en omgang til,. såalaksa,n med vingene og gol så det ljoma i salongen. Jeg har aldrig hørt en hana gala så jevlig. Men så begynte hanan å svaie der han stod. Og dermed slapp han en lort ned i stolen til n'oskar, og sa. ramla han selv etter., Der la. hanansom en livlaus fjørhaug, og der blei'n liggende. N' Oskar bare fløtta lit på seg 'og løfta drammeglasset.. «Skål meine Herrskaften!»! sa'n. Og så skålte vi i akkevit og tok en slurk bayers. etterpå, og så blei det ikke mere snakk om hanan. Han lå aldeles livlaus der lian lå og Oskar og tyskera tok til A. akkodere om halmen, og det varte ikke lenge før dem var enige, og, så krabba,offisera og tolken inn i Mer cedesen og starta opp og durte avgårde. Ferdig med dem. Ja Oskar og jeg gikk og rusla litt onikring i solskinnet. Kanhende vi tok oss en pjolter, jeg husker det ikke så nøye, men holder ikjl:e det for usannsynli2'. Kanhend... vi tnk tn - Av Karl Bolter Høyt kulturelit i jakten? o Diva Julebetraktning for «8. Mai» Av Potemkin Til de store høytider taler vi alle gjer ne om det blomstrende kulturelle Hv og den gode folkeskikk i Norge. Vi skal ikke i dag tale om makthavernes behandling av annerledes tenkende. Sel? Erstatningsdirektoratet, Riksadvokaten, bobestyrere og Silent Killers bør nyte godt av julefreden, selvom de ikke har undt andre den, - dengang menneskejakten var ufarlig.... Vi skal derfor i dag tale om dyrejakten og den norske omgang med jaktvåpen, folk og fe i de hektiske højjtuker. Her er det også så ymse med. folkeskikken og den gode jegertradisjon. Det gjeller hele vår demokratiske lagkake. Vi kjenner alle visse meget fine by jegere med magasinhaggelgeværer og patronbelter snørt som bandasjer over hele kroppen. Man «rekreerer» seg 14 dager om høsten med å pumpe bly utover rypekullene -- uten tanke på koppen ned på J'olvet framfor hanan vanskelig å få nok våpen fra sven- Jeg skal si det var en som fryda skene. Det ble ikke reflektert på tilseg. budet, men det er fristendo å tenke «U-u-u-u-hm!» sa'n og stakk neb- seg inn i den situasj0l!' som ville h~ bet nedi koppen og søp og smatta oppstått om det var bhtt mottatt, hvll 02" koar ~p~ TA. (tø" 'na,. O'11++.o't"l COl"" lrl1n hls111r1ino' AV fnt"~kipl1iø'ø ~l!=lo"q al_ kom ikke på trykk dessverre Norges og Nordmarkens ensomme vandrer og klassiske jeger - Bernhard Herre - (les: En Jægers Erindringer) - var heldigvis for ham død (1 skogen) lenge før den hurtigsytende og sleiveskytende, moderne ånd begynte å spørs. Demokratiets jakt avløste Thomas Glahns og de gamle glade jakthorn og deres ridderlige jaktritual mot viltet, hunden og medmennesker.. Meget har slike jegere gitt Norge, i redelig, trofast tjeneste for land og folk, og i sine udødelige skildringer av norsk natur, - som selv våre språkprimitivitser ikke greier å «inndra». Tenk på: «En tiurlek i Holleia» av P. Chr. Asbjørnsen, «Krogkleven» av Bernhard Herre eller: «Tilfjells i Ferien» av Jens Andreas Friis Og mangfoldige andre. Disse menn var nøysomme. De fant seg til rette overalt, just fordi de var jegere. Når de hørte harelosen og kjente lukten av porsen tenkte de sikkert med Arne Garborg: «Livet skul det skadeskutte vilts skjebne. Man da jeg kkka inn så hadde hanan var da jeger for svingende, - utstyrt ramla ned på golvet, og holdt på A. i henhold til siste katalog fra London le være kunst - det er vorte handel». staple seg På. beina. Det var ikke &. London, medlem av Norsk Noksagt. Snobbisme var dem fremmed. De mer enn såvfdt han greide å holle den gylne tid kom rian bilende fra fikk derfor folk og fe i tale, hvilket seg på rett kjøl, men han fikk da fjellet med slaktet i sekker. kke noe var meget gagnlig for den gjerning styringa pa. unnerstellet sit, og kom gammelmodig visvas med å skyte 7 de var satt til å røkte i landet. Tross sjanglende bol;'timot oss. " ryper om dage!). der! alt var deue den ekte fedrelandskjær (}ubbevaremeg A. han såg ut. Nå har fjellet lenge vært nokså lighets tid i Norge. Men demokratiseringen -- så nødvendig den pr visse Jeg har vært i bakrus sjøl, og det tomt for vilt, - så «man» har lagt er ikke bate moro, og jeg har sett mer vinn på å få bikjene premiert for felter var - den heldte barnet ut andre med katzenjammer og tøm ~odt UTSEENDE! Noen av herrene med badevannet og likviderte disse mermenn,. men make til jordisk elen preker nå svært om «rasjonell viltpleie» og forbud mot den fæle snare stoppet deres ridderlige jakt. Norges elskere og tro tjenere. Den dighet som på denne hanan har jeg aldrig sett. fangsten, som dog bunnet i fortidens Vi fikk som kjent en annen slags Han skutta seg og skalv som han næringsbehov, jaktens opprinnelige jakt siden... holdt på å fryse ihjel, enda så varmt og reelle behov... Kanskje det kan tilgis en sønn at det var, vingene hang slappe ned Hva jegerne av den gamle skole - han sier en av de gamle jegere, som på'n, og fjøra såg ut som non skulle ha strigla dem den' andre vegen hva menn som oberst Gregersen, Kgl. som det kan ligge nær å idealisere - aldri ble gammel! -- et ord der han ligger ved Tveit kirke på Sørlandet - med ei hesteskrape. Kammen hans fullmektig Sophus Aars og mange an midt i major von Knarrens jaktmarker... Som så mange leger spreng var blitt enda mer blå og violett og dre mente om det nye jagende «aristokrati» - ja demokrati med - det dingla ned på den eine sia. te han seg i en influensa-epedemi. : Huff og huttetu A. ufyselig han Han døde plutselig under et besøk hos såg ut. sine sønner i Argentina. Dagen før Jeg venta hvert øyeblikk at han red han i full galopp på den havlig skulle gi seg til å spy på golvteppet, nende pampa i Central-Chaco og frydet seg ved Livet.. men merkelig nok gjorde'n ikke det. Finsk våpentilbud til de «Det er fært å stygg denne hanan Når han kunne komme fra, dro din er da Oskar!» sa jeg, -- «men han ut i Vest-Agders skoger med sin si meg en ting, jeg skjønner jo å norske «svenske hund. Bøndene hadde ikke noe mindre tillit til ham som doktor for det. denne violette kammen hans kommer av, for fyllebøtter pleier A. fa. En gang bad en snild kvinneforening raue og bla. neser, men å harn fått soldater» i Bjelland - in corpore- til Gud for dette stygge aue fra da?» - fatters sjel, formedelst syndig harejakt om søndagen.. Når en uverdig - «A. det! - sa'n Oskar -» jo En eiendommelig situasjon ser,u han var nærgående mot ei på sønn formastelig - på justisofrenes. fuglhøne i fylla, og hu hakka ut aue Nils 0RVK forteller følgende og egne vegne - er gått til motstøt på'n. Men jamen ser'n molefonken i sin bok «Norsk militær i Sverige »: drepere, spesielt høytstående opdrags og driver jakt på dommere og tause ub. «Er'e dårlig med deg nå da h - givere til sorg for det juridiske byråkrati - istedenfor å kaste alt av l spurgte'n hanan. «En ting var å skaffe guttene ma- «A.-å-å-å-å-å -» sa hanan og det teriell, en annen oppgave var det å mer familieære krav - så har det var reint vemodig å høre på'n. skaffe folk som kunne lede dem og mange grunner.. «KanSkje du vil ha en pjolter?,. lære dem å bruke materiellet. Befalsspurgten'Oskar. mangelen hadde gjort seg gjeldende ut i skogen og viste en det Norge, Det skyldes også ham som tok en «U-u-u-uhm», sa hanan ak- helt fra første stund av og var et alkurat som et menneske. vårlig problem hele tiden. Som et ku- har laget et dikt om det, og andre som noen har i sine hjerter inntil de «Ja du får få en pjolter da!» sa'n riosum kan nevnes at oberst Berg i inntil de dør av det... Oskar og reiste seg og gikk inn i januar 1944 underhånden fikk et tilstua etter selters og «Black and bud fra finnene om.11. u~danne n~rsk julens mildnende innflytelse, så nå Kanskje denne bekjennelse skyldes White», og så tok'n kaffikoppen sin befal til reservepolitiet l selve Flnnog skvette ut den siste dråpan og land, med finske våpen og instruktø bud etter overlege Jon Leikvam for å må vår kjære L. J. Dorenfeldt sende slo i en. d~eleg dramm og spruta rer. Samtidig fikk man tilbud om vålwppen full av selters. Så satte han penleveranser hvil! det skulle vise seg jakt og avgi en Freudsk erklæring få,gransket denne form for nymodens om jegeren..? Megen sorg og lidelse kunne vært spart i Norge, ikke minst i høstens til dels barbariske elgjakter, hvor også bygdejegere utmerker seg, om vi mer ha.drl" flllp't n' "'".,,1...,,~ "'ft~~ft ft

16 litt på s8.jeefieføi' lian slår til, og det ikke mere snakk '~ni hånan. så blei disse offisera og tolken dem Han l aldeles livlaus der lian la. ~/ og Oskar og tyskera tok til å akkodere om halmen, og det varte ikke lenge før dem var enige, og så krabba?,ffisera og tolken inn i Mer cedesen og starta opp og durte avgårde. Ferdig med dem. Ja Oskar og jeg gikk og rusla litt omkring i solskinnet. Kanhende vi.! tok oss en pjolter, jeg husker det sommers dag og varmt og stilt, så alle vinduene og dørene stod oppe Tl'uman drøfter ikke så nøye, men holder ik~ det for usannsynlig. Kanhende vi tok to fgr å få istand en aldrig så liten pjoltrer, jeg mener at det også lio' luftning i rommet. Jeg satt slik at jeg kunne se gjenno~ gangen og ut på tunet, og det hvertfall åt v: mii.:dag, det hu verdenssituasjonen ger innenfor sannsynlighetens gre~ser. varte ikke lenge før jeg fikk øye på Han har også mang' sker jeg, og eeer maten satte vi den kvite hanan, som kom marsjerendes. Han hadde oppdaget, at det oss ute på ver::l1daen og drakk kaffi, var kommetl gjester tilgards, og da hjemlige problemer Jeg hadde glemt he!e hanafuglel1 ;.fol' nå hadde det jo r,-!'!.tt timesvis si- i ville han selvfølgelig inn å hilse på den han sovna i bøffdstolen, og si-j folket. '.. forrige uke vakte det nermest sen- den hadde vi ikke sett no me~e til'n. Jeg ha?de lkke snakka med ha~i sasjonel oppsikt da Truman plut Men rett som det var hørte jeg jlls-! mm på. el stønn, for n,oskar og v:/ ;:;~li:,: avbrøt sin vinterferie og ga orandre hkte best å holde konferan" ~~" tn lederne for de forskjellige de som et plump inne i salongen, 0" sene vore nede på Hotellet, der vr partementer om å møte hos ham i ikke var under dir~kte kontroll av V.'p.shington. Også de militære ledere Røya, og dit kom JO ikke hanan... fil,k beskjed om å avgi rapporter. - Da Truman kom tilbake tø Wash ses plasert inne 1/ l salongen framfor peisen i non Stiftelsen digre norsk bøffellærs Okkupasjonshistorie, putestoler, som var så breie at det godt 2014 kunne sitta to normale mennesker i dem. Det er fint på Storvik. N'Os,kar fikk inn no'en helflasker bayer banan vart full - 'og ei flaske Simers akkevit, og så begynnte vi å prate så smått da, om denne halmen. Fint vær var det, Ennå en til Haag' gang Englenderne vil ha noen øygrupper l Kanalen. D et er ikke bare med Norge britene er uenige om fiskerigrenser. neste måned skal det opp en sak for den internasjonale domstol i Haag, hvor britiske fiskeriinteresser er engasjert. Det er denne gang en 600 år gammel strid mellom England og Frankrike om perredømmet over to små, nesten ubebodde øygrupper 1 Kanalen, som skal avgjøres. Man skulle tro at de små, uanselige øygruppene, Minquiers og EcrehOUs, ikke er så verdifulle at de er 3f.rp bryet med et så stort apparat som en sak ved domstolen i Haag. Men for kystbefolkningen i Frankrike. og. for innbyggerne på de bri. tiske øygtupper i Kanalen spiller de ej;l, pleget. stor rolle idet man her fang~t.~~cnavverdens 'største og saftigste hummer og krabber. Den fangsten spiller en stor rolle for befolkningen., Etter' krigen er striden blitt tem ~el,ig< bitt,er. Så fort de britiske fiske re frll. Kanaløyene kommer, heiser de det britiske flagg, og går i gang med sitt arbeid.' Men svært ofte kan de se, når de kommer tilbake til hovedøyene, at de franske firer det britiske og heiser tricoloren. Det er bare en flag stang på øyene i dag, tidligere var det to, men den ehe er i kampens hete blitt revet ned. øygruppen har i tidens løp, særlig før og etter siste krig, vært et paradis for smuglere. Saken skal som sagt opp for den internasjonale domstol.neste måned, men spørsmålet er t, vel om fiskerne fra det land som ta per prosessen vil gi seg! at Høyre forhånds avtale,m: rettsoppgjøret HantDro;;~benekter ',J',\,~' er'inlltl~erti enaai~kel i «Farmand» er uimot-.saglhevdet at det har vært slutteten,jlvtale mellom de borgerlige partkl:';"o~: Arbeiderpartiet om rettsoppgjøret;"og at denne avtale har ført. til at or.,l;:ring 250,000 arbeidere SOhl har deltatt i krigsviktig arbeide for okkupanten ikke er blitt satt unington var allerede generalstabsjefene og representanter for utenriksmi nisteriet møtt opp. Alt dette skapte en viss alarm blant den amerikanske befolkning, og virkningen har etterlatt seg spor innen diplomatiet også 1 andre land. Under en pressekonferanse uttalte i Truman at hele verdenssituasjonen i J «la du får få en pjolter da!» sa'n Osl(ar og reiste seg og gikk inn i stu~ etter selters og «Black and Wh~e», og så tok'n kaffikoppen sin og $vette ut den siste dråpan og slo l' en dugel~g dramm og spruta Jtoppen full' av selters. Så satte han koppen ned på Jolvet framfor hanan Jeg skal si det var en som fryda seg.. «U-u-u-u-hm!» sa'n og stakk nebbet nedi. koppen og søp og smatta og kosa seg. Ja det var gutten sin som satte pris på Guds gaver. Fort blei'n full, men like fort retirerte'n da han fikk reparert seg litt. Han spanska seg i leggene, og 1,ammen hans fikk reisning, fjøra 'a seg skikkelig på plass og heile "'glen blei rent en staskar. Så takk an pent for seg, og spankulerte ut (lg" ~t:m til å regjere hønene sine so'u O"" ~ln aldrig skulle ha vært O. fy~:j.! sut syndige liv. Karl Holter. ;;J;! lil,ft:!lil::j''ill 1'.'lil:1 1111!..!.!.!.ili';.'!':.'!'.!.:.':.!'!11lillllll W t11t1tl11l ':B~t ~t gått tto~~ L i har vært oppe til drøftelse, men i før- ~ O? _ ste rekke er det Korea-problemet som :li "- står i forgrunnen. - - Ubekreftede rykter vil vite at det er røster som har hevet seg om A. bru i ke atomvåpen i Korea. Dette er hver- ken bekreftet eller benektet, Ved siden av den utenrikspolitiske situasjon er det også hjemlige problemer som trykker' Truman. De til stadighet store korrupsjonsaffærer som blir avsløret har ført til at Truman kommer til å måtte ta drastiske forholdsregler. De siste avsløringer gjelder skattevesenet. Disse har etterhånden tatt et' slikt omfang at en ikke er istand til å,'"se rekkevidden. Truman skal denne uke ha et møte med justisministeren, og en venter seg at drastiske skritt vil bli følgen. der tiltale. «8. Mai» er denne artik- 1,el nylig omtalt aven innsender som tilskrev hr. Hambro ansvaret for avtalen for Høirepartiets vedkommende, og anførte at denne avtale skaffet Ar l:>eidl!rpartiet flertall ved siste Stortingsvalg. En av våre lesere har spurt hr. Hambro hvordan det forholder seg hermed. svarskriveise av d. å. har hr. Hambro anført bl. a.: «Hva angår Deres spørsmål om en beskyldning fremsatt l «Farnumd», kan jeg alene sl, at Jeg aldri har sett den i «Farmand», og at innholdet er helt uriktig. Der har ingen avtaler vært truffet mellom Hølre og Arbeiderpartiet a" den art som antydet». Vi finner det riktig å referere hr. Hambros svar, siden vedk. artikkel har vært omtalt i vårt blad, men vil tilføye at det jo er en kjent sak at de politiske partier gikk sammen om rettsoppgjøret, idet parti-inspirert ap posisjon mot de i diverse «forordninger» fastsatte retningslinjer overhodet ikke forekom. Det har således vært enighet mellom de politiske partier om disse retningslinjer, selv om det ikke har vært sluttet noen formell særavtale mellom partiledelsene. denne forbindelse henvises til boken «Utrolig men sant» side Kast geværet, la rekkene brytes - Deres helter vi slett ikke er Og mordbud ikke lenger lydes pa. brødre vi el skyter mer». veien mot rettferd og lyse kår hør, kamerater - den sangen. er vår. Gjennom ditt arbeide!; skapende trang bygger vi frihetens Norge.» F ra arbeiderbevegelsens første tid har sangen vært med og ildnet massene til kampglød og seierstro under marsjen fram - over. dager målet Dådd, og pionertidens sanger!iynges ikke mer. Men som polltiske vekkere har ikke kampsangene utspillet sin rolle. De gamle strofene kom menterer nemllg pa. sin egen må te dagens polltiske situasjon, slik som vi nedenfor har anskueliggjort i et tnfeldlk utvalg eksempler. riosum kan nevnes at oberst Berg i januar 1944 underhånden fikk et tilbud fra finnene om å utdanne norsk befal til reservepolitiet i selve Finnland, med finske våpen og instruktører. Samtidig fikk man tilbud om våpenleveranser hvis det skulle vise seg vanskelig A. få nok våpen fra svenskene. Det ble ikke reflektert på tilbudet, men det er fristendo å tenke seg inn i den situasjon som ville ha oppstått om det var blitt mottatt, hvil ken blanding av forskjellige slags allierte hadde det ikke blitt! Man skal i allfall ikke undre seg over at begrepene forvirres lett under slike omstendigheter. Fra et finsk synspunkt er et slikt tilbud meget forståelig. - Det russiske presset øket stadig, og det var ikke lenger tvil om i hvilken retning det gikk. Finnland hadde fredsfølere ute på denne tiden, og ingen kan si noe på at de ville prøve A. skaffe seg litt goodwill ved å hjelpe nordmennene». E Veden som skremt av herrers ord har senket kampens duk på jord! Hver feig og ussel døgnets trel som svek sit flag, bedro seg selv» n arbeidets helt og en bra ka. merat nu sover sin siste hvile. Til kamp for vår rett sto du alltid parat - vi ser deg så. kampglad smile. Og snart kommer dagen med selr og med fred!' Snart fiendens murer må falle. Farvel da, vår broder! med ære du stred. Sov godt! V vil minnes deg alle.«inntil de dør av det... Kanskje denne bekjennelse skyldes JUlens mildnende innflytelse, så nå må vår kjære L. J. Dorenfeldt sende bud etter overlege Jon Leikvam fot' å få gransket de)ne form for nymodens jakt og avgi en Freudsk erklæring om jegeren..? l' Megen sorg og lidelse kunne vært spart i Norge, ikke minst i høstens til dels barbariske elgjakter, hvor også bygdejegere utmerker seg, om vi mer hadde fulgt de gamles og fatters parole! Lete - om nødvendig hele dagen - etter skadeskutt vilt! - Skyt ikke uten du er sikker på å treffe! Sikt aldri på et menneske.. Skyt aldri på noe du ikke sikkert vet hva er.. Sett aldri i fra deg et ladd gevær Forlat ikke jagende hund denne forbindelse vil vi legge til! Justisofre, svikt ikke Eders jegere Med hilsen POTEMKN. «( - opp som sulten Jmuget... Æ ~ ~...-. "'-.. ~ V i treller ja treller på.iord, og vårt livskall ved dag og ved natt er å mate de få, som har satt seg til fest ved de bugnende bofd»

17 ) Fredag 21. desember / 8. MA 9 Det engelske herre- «Bare en gammel mann» Til Dr. Johan Scharffenbero... Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 dømme til sjøs endt, D U gamle hedersmann som står på skansen Den konservative Studenterforenings organ «MNERVA», redigert Jøyde seg pietetsfullt til jorden. Herredømmet til sjøs er glidd ut av påny i dj ervest kamp for sannhets sak var nasjonale høytider, en hel nasjon av stud. mag. art. Gordon H ø l m e Wergeland i et kort, men hektisk'.. hendene på Storbritannia. Den! og tross {iin høye alder SVinger lansen bak k bringer 1 atn utgave 15. november en meget interessant og eskudd, en protest mot det beståen- plass og det til og med en meget dar ;v over verdensfirmamentet, et stjer- bntlske flåte.er nå havnet på annen i strid sotn krever tusen tunge tak, du lyser som en lukkelover landet 0J;lpmuntrende artikkel av stud. le, en samfunnssto1'hl.er, en norsk Hg sådan. De forente Staters flåte er mag. art. Knut Onnstad. :yron. Han var også u.mfunnsfiendt nå mellom fire og fem ganger større mens alt omkring er mørkt og tåkelagt Artikkelen, som er overmåte vel ig, men han var i sin ftille ungdoms hva angår fartøy og seks gan~r stør W tender håp hos dem som ble forbannet SkreVet, inneholder en hjertelig hyl :raft, han fløt over den i ånd og in- re med hensyn til personell. Mot EngeHekt.. lands 143,000 mann oppviser den ame fordi de ropte: «Norge, vær på vaktl» dest til den store dikter og er det frieste som er sagt om Hamsun etter krigen. «Minerva,s redaktør.amsun den litterære verdens mest kurat hva Storbntannia hadde ved Du stod imot oss den gang krigen flammet; sin manndoms sommer fikk Knut rikanske flåte 85~,000 mann eller akinnleder artikll:elen med noen sursøte ord, det er best å være forsik \. ha vært kandidat flere ganger. For l de svenske aviser. Vi ble slått ned og helt til døden rammet, ttertraktede trofe, Nobelprisen, etter ~rigens slutt, heter det i en oversikt det smertet oss, men det ble dog forstått. tig og gå. på kalosjer, når slike ubehagelige emner som behandlingen!t1evnt til ridder av Mark Twain- tredjeplass blant verdens. sjønasjoner. ser all vår framtid bare grått 1 grått. 'n. stund siden 1 sitt 91 år ble han Den russiske flåte har na. en god av Hamsun kommer på tale. Jrdeneh. styremedlemmer her er ikke Frankrike er nr. 4, talla nr. 5 og Nå rekker du de slagne dine hender Vi tulater oss nedenfor å gjengi helt ukjente menn som Truman Att Sverige nr. 6 og sa. følger i denne orlee, ChurchUC Etpar Oslo-aviser' had- den: Nederland, Tyrkia, Spania, Ar du 1 de såre sinn en lysning tender og bringer håp der mismot rådet føt, artikkelen i sin helhet: de trykksverte å koste på nyheten til gentina, Brasil og ehue. K og leger hjertene som ennlblør. an et lite folk utslette en stor tross for at bare to skandinaver er følge opplysninger konsentrerer kunstners produksjon og stryke blitt æret på samme måte, nemlig Sovjet. seg for tiden på å bygge ut hans navn av historiens annaler ved 'ema Lagerløf og Jean Sibelius. sitt ~båtvåpen og skal allerede ha 360 Der vendes Våpen mot deg mange ganger, å brenne hans kopier, kan det for- * u-båter. Målet for len nærmeste femnekte hans gedigne kunst ved å døm- Vi lever i humanitetens tidsalder i årsplan skal imidlertid være "å øke d.e preller av, de blir som boomeranger, og mest fra dem som tidt deg smigret før; - me personen i hjel? Er det i det hele den tidsepoke hvis største oppgave 'er u-båtflåten til 1000 enheter. tatt riktig å overlate en ånd av ver- å gjøre våre barn til mennesker, til deg sårer ikke hatets rovdyrklør... densformat til domstolenes rutinernes humanitære mellomstasjoner. Forutsige og tidsbestemte klokskap? Har tnin til t t)ltt skjold er blankt, og får det enn en bule vi ikke. i enkelte tilfelle lov til å reg- se. gene er. sede, oppgavene ligne med det uformengelige i det prak- ger der - og Viljen er tilsynelatende Def ble sagt bak står en mann som intet har å skjule, l stridens tummel under våpen gny. aj KNUT HAMSUN. også levepde. tiske liv, selv i en krig? Hele verden er interessert i fred (i og engang skal vel rettferd atter gry Dette er problemer som vår sam- nene for det som er skjedd. Men detl hvert fall er det noen av oss som fortid har A. kjempe med, og som i før- har ingen hensikt, det er ikke grun- søker å få den til å være dtrt) hele kamp mot mørke folkets koryfeer tra i tide! ste omgang er avfeiet med et penne- nene som må fram i lyset, det er vel'- vår vestlige er krydret av FN og gostrøk, men som i annen har brakt re- ket som det står der som en av våre de tanker, av individuell oppofrelse ncfølgende: Den 26. mars 1938 skrev Quis sving du din lanse og ditt skarpe sven, aksjonen' fram. Og det som bare var l.asjonalskatter - som en av de støl"- og mellomfolkelig forståelse av Røen sak, et tilfelle, er blitt et problem. ste. Vi har ikke lov til å tie ham vekk de Kors og dens forgreninge~ som syr «Norge har hatt fire år til å ord du engang lønnes for din ridderferd. da skal,til slutt med seierens trofeer Man leser jo hans bøker, de står lenger. lovotter og toppluer til norske sjøikke unyttet i hyllene lenger, men la.- Våre utenlandske venner har råd menn og krigere i Korea, til zuluneg B.sltt forsvar på, etter at det fra Nlr engang stormet er din siste skanse, 934 av burde vært klart hvor den \lmlnnelige utvikling 1 Europa bar hver løgnens mur, og det blir gry av dag, nes regelmessig ut til en gammel og til å hedre ham med ærestitier og or- rer og buskmenn - alt skjer i kjærtrofast leserskare. Han er ikke glemt dener. Et skattet navn som Heming- llghetens ånd.. lea. Men intet er,blitt, gjort, inntil '. skal seirens laurbærgrønt din tbmlng kranse, :tatsmaktene nå 1 det siste søker han er bare gjemt bort en tid. way kan overfor direktør Grieg inn- Vi beskytter dyr ved dyreverfifore- og du får hvile etter vunnet slag. \ treffe enkelte forfjamøete og sam Selv er han isolert fra verden. Han rømme sin plvirkning av Hamsun, en ninger, vi rasjonaliserer vutbestaner døv og bund som en trebukk, en russer som ikke er persona grata her den ved jaktlover, Vi driver rettssak lite pantkfo~taltnlnger.... BEUNDRER. tidlg kostbare og helt utllstrekke olding, et halvt menneske som en i Norge, men nyter dess større an- mot England, for å sikre oss mot rov halv verden med et hastemt verop seelse i sitt eget land, tillot seg for fiske på fiskebankene våre. Skulle vi Et folk har det styre det fortjener. Og hvis follret ikke snart våk- ; dømte til døden. Fot ti, femten år si- ej tid siden å spytte hans navn inn i ikke snart gjøre noe effektivt for A. den ble hans navn nevnt med ære _ diskusjonen som en protest mot det sikre menneskene - la oss si mennefrykt, beundret aven hel klode. Det ljestående. Hos sitt eget folk er han sket? Skulle Vi ikke snart kunne la :::d: g v:1:;;: ::germ?a~d~~tf~~;t 1945 var Org.-ng ernes» strømmet imot ham gunstbeviser fra blitt en trussel, en utfordring, i 1945 nestekjærlighetens tanke springe ut. også i forsvarsmessig henseende. ". alle verdens kanter, han var en ko _ Lrentes hans bøker, de ble tatt ut av '" hlomst? Selv har øyensynlig dlsse politiske d met, et uomtvistelig geni. t.yllene på de offentlige bibliotekene, 'Humanitet er ikke opportunitet, det ledere kke så megen anstendighets glanspe rl o e følelse at de selv trekker seg tøbake etter en slik serie blamasjer. dag Sitter han... A en forgl'eldet h~aermsondeenr hgajenrdehøt rtvie innhjeomgmpela_ssertp~ er godhet, det er kristendom i prak A. dl""'... sis, forstlese, det er alt som er godt g r i Aust-Agder, nytende det sjeld- psykiatrisk klinikk. og positivt. Vi tar ikke lenger henne otium alderdomspensjonen gir et s til til f av opinionen. Men kommer ikke De gå.r ikke før de blir feid vekk _--_----,:;; , menneske, tidd l hjel i seks magre A.r'l Da Garborg døde fikk han en stor yn rase, arge - vi går i det F d d F k minste inn for ikke å gjøre det. denne før den blir. tvunget fram av or et par A.r siden betalte han ne- pengegave fra norsk ung om, a a Det har vært en forbrødnlngens tid krigens redsler og. nød, er vi redd Hjem mefront og svensk-pol iti stjal togav m at og i ttstyr sten en halv mulion for medlemskap berget fylte 70 fikk han en folkegave men ingen forbrødring. Det har vært..len komm~r forc senb,. i NS, lian skulle betale «fullt og helt på ett hundre og åtti tusen kroner, en rettferdighetens tid, men. liten rett ". ladninger uten pruting». Han betalte med hele Øverland fikk Grotten i ferdighet. Alle skulle være brobygsitt livsverk, hele sitt ruvende biblio- 'V; :'li grid Undset, Bjørnson, bsen gere mellom øst og vest. Det Var in tnange sont' vlseriat det ble sagt Dette er en uttalelse blant de tek av roman", av uforliknelige og flere er blitt hedret med statsbe- gen som var det. K8Jlskje no,,". men tydelig Hrai.men.ilet var sl\ altfor Sak;'er, Benoni'er, August'er, sine graveser. de falt av lasset halvvegs. fa. som vute' høre. Etterpå, da' katastrofen var der,.samlet de alt dikt, dramaer, artikler, han betalte Knut Hamsun ble belønnet med La oss være rettferdige, la oss ikke sitt med alt han har betydd for 'lorsk lit- 420,000 kroner for et passivt medlem skamme oss over en stor nordmanns teratur. Han er et helt avsnitt for skap i NS, og som han selv sier, noen navn lenger,. vi trenger ikke være seg selv, han var forbude for et par smånotiser i avisene. redde for utlandets innstilling lenger, generasjoner. Bjørnson og bsen var til sine tider de har for lengst satt ham i sin gull- Da «På gjengrodde stier» kom ut, store samfunnsfiender som også sku ramme igjen. ble det første opplag på 5000 revet le ties i hjel. Men de hadde kraft nok Det er ikke lenger fair play å krige bort pa. dagen. Pressen var enstem- til å forsvare seg, de kunne stå mot mot ryggen på en gammel mann. Vi mig l sin dom. Den gjorde et skipper- veggen i sin ungdoms fulle kraft og kan være trygge, han er straffet nok tak t Objektvitet, tok seg selv i nak- ta igjen med bedre argumenter og som han er, han er taus nok der han ken og brakte ham atter en gang mest av alt, de fikk spalteplass til sitter - og det er drept mer enn nnh fram som skalden. Krigen hadde ik- sin argumentering. Deres dødsdager irr,.,,,,, hjo"en, som det er. ke knekket ham, han var ikke åreforkalket l sitt 89 år. Han var dagens mann - en dag eller to - et nytt opplag ble trykket - og utsolgt.. Så fikk det være nok for denne gangen. Han svant atter inn 1 glemse. lens mørke~ Han var inopportun, hans navn var tabu. hlln!!kulle ikke røres ved. ATt og til nevnes hans navn forsiktig i en artikkel, av og til berøres han en ~~nt l en f~relesn1ng pa. Uni- H. F. K.,ha~ mot ham som så rett og som sa ifra. Korsfest, korsfest, det var parolen som. skulle skjule deres eg- -ne fentageiser.. Om alt dette kan De lese i Frank lin Knudsens bol( «Jeg var Quls Hngs sekretær» som nylig er utkom met og som De kan få hos Deres bokhandler. Hår ban den ikke, så. kan han fprskrlve den fra Norsk T'>'lldmoort A.S., Ansvarsløshet og griskhet var å finne overalt Ernst G. Mortensens forlag har gitt ut en bok av dr. NUs 0rvlk. Bøken heter: «Norsk Militær i Sverige ». Dr.0rvlk var lege ved 4e forskjellige leire som under krigen utdannet norske soldater.. Boken har ikke vakt noen større oppmerksomhet. Dette skyldes særllg at den rører ved mange ømme punkter. Boken kommer med av.lørlnger, som en bar hatt anelse om, men kke vært sikker på. Fotta.tteren kommer med mange detaljer, slik at en få.r et grunndlg nntrykk av hva sont foregikk blant de norske i Sverige under krigen. Da krigen sluttet i 1945, fikk ogsa, de norske poutitropper l SverlJe ordre tø å sette seg i virksomhet. De skulle la stå sin prøve. Men lava skjer nå. V tillater oss å. sitre forlat teren ordrett: «SolldDeren 1946 er Jo torlenpt Kitt over t blatorlen som «0Jwn a_ gerøes» g1adsperlode, da praktik lat alle tapre menn, med og UDlform, følte seg forpliktet til per sontlg L beslaglegge.n del av.bjttet og dekke alne prtv. krlgsomkost nnger, beregnet etter eget skjødd». Dele togladnlnge:.: med mat og atstyrøgjeutan4er. loil.h'erlge &edd te til fordeung. fornandt sporløllt. Bler som kjørte at fra 0stbaneøta

18 opplag ble trykket - og utsolgt Så fikk det være nok for denne gangen. Han svant atter inn i glemsel_ø mørke. lian var 1nopportun, hans navn var Stiftelsen tabu. norsk hl\n Okkupasjonshistorie,!!kulle ikke røres 2014 ved_ Av 0l' t1l nevnes hans navn forsiktig i en a.rt1kkel, av og t1l berøres han en passant 1 en forelesning pa. Universitetet, av og tu l.ommer en sparsom melding fra utlandet. Her hjemme er han fremdeles tabu han skal fortsatt ties i hjel. Han skal dø tor å gjenoppstå. Men han lever enda sin halve til-,værelse. En kunne fristes til å komme med bebreidelser mot norsk åndsliv, mot norsk trangsyn, til å søke grun- sa\\\arbe Seierens forkjempere aqe\\ter \ Under denne flotte titel fikk jeg ny, lig for første gang s'- en bok med helsidetegninger av ø. Sørensen, utkommetetter freden brøt løs, og forært folkebibliotekene av forlaget, et av de største i Oslo. - Etter portretter av kongefamuien kommer hele rekken a- de silpernasjonale størrelser, som vi alle ckjenner» og som har gjort seg særlig bemerket på sin måte. Man må ga ut fra, at rekkefølgen er bestemt av den-patriotiske innsats, d.v.s. etter hva den enkelte bidrag til «seirem -. Langt fremme finner Vi Pål Berg og Nygaardsvold, og hakk 1 hel kommer den allestedsnærværende Berggrav. HeUer ikke RUser Larsen er langt unna, selvsagt, - for hans innets fra London er jo velkjent. - Etter et flyktig gjennemsyn av verket, kan jeg Ucke erindre, at Arntzen og Solem var tatt med, men det kan jo bare bero på en forglemmelse, - heller ikke Worm-MUller, som riktignok er blitt dekorert etterpå. - Hvori Berggravs seirende kamp besto skal jeg ikke kunne si, men at han bidrog tu at det norske folk tapte det som kom etter krigen, det er vel nokså sikkert.. - Selv OM «Folkedomme:i over NS:. i dag er tilsalgs for 150 øre, st har den gjort en gjerning som aldri glemmes. - Ved nærmere ettertanke er det ellers flere kjente navn, som savnes i ovennevnte billedbok, personer som e".,. utmerkelser og «hederjify omtale:. for kjekk innsats! Kort sagt, leserne Vil selv i fantasien kunne supplere rekken av «seirens forkjempere», hver etter sin måte A. se tingene på, for vi kan jo aldri bli helt enig i dette spørsmål.,! Hvitosten. På den mest dominerende plass ved det nye rådhus i Oslo har byens befolkning reist et kjempemonument over president Roosevelt, den mann hvis naivitet og kortsynthet det i første rekke skyldes at Sovjet-Russland har kunnet bli den maktfaktor det i dag er. neste budsjettår må amerikanerne punge ut med omkring 430 milliarder kroner ekstra - utover ( sterkt forhøyde ordinære skatter på omkring 157 milliarder kroner - bare til militære foranstaltninger som er blitt nødvendiggjort på grunn av den Rooseveltske politikk. Det er en forhøyelse pa. ca. 71 milliarder kroner for inneværende budsjettår, og amerikanerne spør seg selv med forferdelse"lvor dette skal ende. Det samme begynner nordmennene å spørre om, belært a,' dyrtid og skatt.etrykk og med inflasjonen under "ull utvikling. A H. F. K. d ~. a~ ~\'em\ e" m~\' e \\\\a\\s\we\\er Rucrs Byttner har utgitt på Natur och Kultur, Stockholm, en bok med tittel: «Arvet etter har Kreuger». Vi leste nylig om en liten atomeksplosjon som hadde rystet styret i Natur och Kultur. Noen med lemmer trakk seg tilbake som protest mot at forlaget hadde latt denne' bok tryltke. Det sier seg selv, at når slikt hender, da må noe ha sett dagens lys - som publikum ikke har godt av,1\' lese. «Arvet etter Kreuger» er skrevet aven funksjonær i et' av de mange finnaer som Kreuger hadde kjøpt. Det er umulig å gi et noe nær fullstendig bilde av de obskure forhold som forfatteren retter sitt søkelys mot. Den belyser konkursforvaltningens uhyre svindel og lettsindig omgang med boets aktiva. For 11. gjøre en plyndrinr: av denne verdens gigant business mu lig, gjalt det A. velte all skyld over på var Kreuger. Sette inn all tenkelig propaganda for å piske opp hat mot den avdøde, for å avlede oppmerksomheten fra de virkelig skyldige. (Vi har erfaring for denne taktikk fra retts noppgjøret). e internasjonale finanshyener, med god hjelp av, og fortjeneste for de svenske hjelpere, plyndret de Kreugers bo og derved hans titusener små obligasjonseiere. Jeg skal sitere endel av boken, som har interesse langt utover selve Kreuger-saken. Side 52: e en annen og mer direkte henseende fikk det vellykket gjennemførte franske statslånet skjebnesvsl.gre følger for var Kreuger og hans ver:. Han pådro seg misundelse og hat hos de mektige storfinansielle kret - ser. Morgan og de.med ham sam arbeidende flnanshus hadde fo - langt 8 pst., som franskmennene ikke kunne akseptere. var Kreuger nøyet seg med 15 pst., hvilket betød at han «fordervet.narke det». Når han endog ved liknendp transahsjoner, som fulgte senere, gikk med på rimelige renter - slik som han hadde gjort med det polske lånet - var hans skjebne beseglet.» 'p orfateren kaster også et streiflys over Churchill den forgudede. - Han skriver på side 82 følgende: «Spesielt skjebnesvsl.gert, både for England og for den øvtige ver den var Englands tilbakevenden til 'gulbnyntfoten til den gamle paritet. Dette stormannsgale tiltak ble drevet igjennom av Winston Churchill som var finansminister i Baldwins annen regjering, Dette dømte England til en permanent økonomisk krise, karakterisert ved manglende konkur ' ranseevne pil. verdensmarkedet og en kroni~k lrljeidsløsheb (Den sanne årsak til Verdenskrig T), På sid~ 87 fremholdes følgende som har en overl.1a.te stor interesse for alle som forsøker å forstå sammenhengen i verdensutviklill gen: «Det var først da Herodes og PDatus ble venner, at situasjonen (for Kreuger) begynte A. bli virke lig truende. Herodes og Pilatus re presenteres ber ved den bmternasjp nale finanskapital. Spesielt Morgen gruppen og dens bale av bankierer, og de russiske bolsjeviker. Hi storlen om var Kreugers relasjoner tu og kraftprøvnldg med Kreml er lite kjent, men utgjør et av de viktigste og mest opplysende kapitler i Kreuger-dramaet)) Forfatteren forteller om hvorle - des Kreml forsøkte å lokke Kreuger med store monopoler i Russland, med påfølgende planlagte ruinering av Kreuger.. K. gildt imidlertid ikke pa. llmplnne '., men gjetmomskuet dem l tide. Og videre: «Etter 1925 og enn1\. mer etter 1927, året for det store franske... tatslån - var et samarbeid (med Sovjet) utenkelig.» O g etter 1929, da Kreugerkonsernet bevilget Tyskland et kjempelån (1215 mill. dollars), var Kreuger i Kremls øyne en dødsfiende og sta dlg fare, som met~ alle midler måt te bringes avveien. Han truet med A. ødelegge verdensrevolusjonens landevinninger gjennom sin plan og sitt arbeid for Europas økonomiske gjenreisning. Kreml hadde intet imot A. samarbeide med kapitalister av den gamle og ortodokse type. Russerne tok gjerne mot kreditter og deres tekniske og organisasjonsme8s1ge bistand under utbygning av den russlslte industri. Mens kapitalistene hjalp bolsjevikene med, i ordets videste betydning, å ruste opp kommu.n1smens høyborg, arbeidet jo kapitalistene i alle fall i overensstem mese med den teoretiske marxistiske oppfatrjng, i slne egne land, uabrutt, pti. A. forberede kapitalismens sammenbrudd. De brukte metoder som ufeilbart ville gi kommunismen vind i senene hos de brede masser.» Pti. side 90 leser vi følgende: fl et franske lånet i 1927 ble betrak tet av herrene i Kreml, som en direkte offensiv krigshandling fra var Kreugers side, da derved ble det lovende felt for revolusjonære operasjoner tmder kommunistisk ledelse, som et Frankrike i økono" misk kaos utgjorde, i det minste inntil videre, rykket ut av Kremls hender. ljeres gamle ergrelse steg til noe mellom hat og panikk, da ryktene begynte å ta form, om at Kreuger forberedte et større stabiliseringsla,n til de1 vaklende Weimar-republikk. Bolsjevikene kunne ikke glemme fiaskoen med Spartacusoppstanden, og betraktet (Weimar-republikken) som en uhyre godbit, som hvis den ble overlatt til seg selv, ville den med sikkerhet falte dem(so~et) inn i munnen, uten Videre motstand. S å kommer forfatteren tilbake til Herodes og Pilatus. Pti. side 92 skriver han: «På dette tidspunkt hadde Berodes og Pilatus allerede funnet hinannen, Morgangruppen og Kreml hadde' i all hemmelighet rakt hinannen hånden. for sam' men å kvitte seg med den brysomme svensken (l. K.) De tjenester som russerne kunne gjøre sine ulike partnere var av forskjelllg slag. F ørst og fremst stillet de sin vidt forgrenede og effektive internasjonale underjordiske organisa - sjon til disposisjon (for kapitalistene). Denne omfattet ikke bart' eller i første rekke, de krimlnelle og de andre, 30m utg:v7~de kadrene i de utenlandske kommunist-, partier. Meget farligere og mer anvendbare var den store skare av medløpere som fantes i alle land og i alle samfunnslag og alle stillinger: i diplomatkretser, in nen næringslivet, i forvaltningen, i den borgerlige presse. Folk som - enten av «deelle motiv» eller av korrupsjon, eller under tvang og utpresning ble drevet til å gå russernes ærend - uten ti. vise utad hva de hadde i sinne. \ fl m en av russerne. ønsket person, ikke ville sta. tu deres disposi sjon - forsøkte man å skaffe seg makt over ham, ved å lcjøpa opp hans veksler eller gjeldsbrev, om han hadde suke. Eller forsl'ke it ruinere ham fpr siden i det avgjø rende øyeblikk å <lukke opp som hans redningsmann. Da kubne man trygt forlailgc en gjentjeneste. Man søkte etter hemmelige.. laster og synder for å tijfredsstu- VAR KREUGER. le dem - eller.øve utpresning. - l\1an utnyttet forfengelige perso, ners prestisjehunger, mlsslykkede itteraters trang til anerkjennelse O.S.v Uten å gå. nærmere nn på det sa. viker jeg ikke tilbake for å påstå, at del' blant de hove<lagerende i var Kreuger-dramaets siste fase fantes personer i meget innflytelsesrike stillinger, som ble dirigert på denne ma.te, kanskje uten selv å vite hvem som egentlig trakk i tra.dene.» B Side 93: Me den russisk dirigerte pre~se og Morgangruppens presse gjor t de stadig sens!\sjon» (rundt historien om «EVighetsfyrstikken» som ville gjøre Kreugers fyrstikkfabrikker over hele verden verdi løse). Side 95: «Mange viktige momenter i bol sjevikenes kamp mot var Kreuger og deres samarbeid med storfinansen kommer aldri tu ~klarlegges, da alle dokumenter er forsvunnet og hovedmennene ikke lenger i live. Sikkert er det at et slikt samarbeid forekom l de mest 1lform, følte seg 10'pne1O ru.,... Onlig A beslaglegge stø del av bjttet og dekke alne priv. krlpomkost ilinger, beregnet etter apt skjølul.'). Rele WgJadDtDge.. med mat og ut. styrsgjejltfad4er, øom h'erlge øeø4 tø til fordeuøg, fortmulc'lt sporløat. Bler som kjørte ut fra 0stbant!lltaoo SJODen, tok en tur øe4 l en øldegate og tippet av en kolli elter to. Tl slutt tnjet svenskene med A. stoppe alt forsendelse, da antallet av voga ner pa. sldnneue pa. østbanen wr oppe l 250, hvis kke 10lgen kom gang og vognene ble leddt tilbake igjen. Forfatteren sier sa.; «Enhver som hadde aldri sa. lte med det m1litære å gjøre i den to dell vil Jo huske at oppløsningstendensene, ansvarsløsheten og!p'iøk. heten var. A. finne nær sagt t aue av delinger og våpenarter, såvel hos dem, der kom utenfra øom bos hjepddestyrkene. Mange av avdelingene var dårlig trenet og dlalpllnert. Det var liten fasthet Jaele oppbyggingen og ofte bare tl1feld1r; heter ved ansettelser. Ja, det var et trist resultat av to års polltlutdarlneise i Sverige og over 4, A.rs utdaanese l Skottand.)' Tilslutt komme" Jr. Ørvik med den,jplysningen, at,!østen 1946 beslutte~ den svenske. egjering A. gt Norge et lån pti. 150 mill. kroner. Dettevll sl (~et samme som Norge fikk hele potttiutdannelsen gratis av Sverp.' Anken avvist Bjørnvik-saken Advokat Obr. L. _ vii appellere tu Høyesterett. Lagmannsretten har, etter det MOr genposten hører, avvist advokat Chr. L. Jensens anke over.byrettens kjennelse når det gjelder vitneføringen i straffesaken mot tidligere statsadvokat Henning Bjørnvik. Byretten men. det var riktig å avhøre vitner om forhold som var foreldet, for '. at re~,. ten best mulig skal kunne <w:n»%.. 3~ et inntrykk av tiltalte.,,', ';.' ',' Advokat Chr. L. JensenvU' appej. lere lagrettens kjennelse til Høye/ilterett. Frist- for innlevering av anken er 11. desember, og hovedforj;l';' l1dlingen, som først var berammet til 12, desember, senere utsatt til 7. januar, må nå ytterllgere utsettes. Prinsessen på erten uventede konstellasjoner og spn-l Redaktør Bjarne Høye J VART let en meget Viktig rolle i hendel- LAND,.l?rofeten med Ud}>g sverd, sesforløpet som ledet til var Kreu den store moralske refser, spesielt. gers død og hans konserns sam "1 overfor Dagbladet, har hittll ikke sær menbrudd. 'lig hatt lykken med seg. Den nesest yver han fikk av Kringkastingen For dem som ønsker et innblikk i f sin ensidighet, var en tabbe av de hvorledes «de store tyver» manøvrerer, er boken et funn. Bak boken finner man et brev datert august i år til Den svenske Konge. Det er de tusener av ruinerte som forlanger en ny granskning av Kreuger-saken. Det er en glede ferdige av sjikanerier og. iji.~rende å se at folk nå mer og mer får referater av påtalemyndlgh~tenes sik øynene opp for den forbryterklikk telser overfor NS-folk? Tok V ART som atter er iferd med å sette LAND disse aviser i skole dell$ang de vetden i brann for å tilfredsstille akkurat som på kommando uten hem sitt umettelige begjær etter penger. Det er å håpe, at dev svenske de gjort noen annen forbrytelse enn ning tilsvinet personer som ikke had folk ennå har så pass sunnhet i å være NS, det som prof. Skeie og 4 behold, at kravet om granskning høyesterettsdommere har '. betegnet vil medføre en hel oppklaring av som ikke straffbart (selvfølgelig). Kreugers mystiske død og plyndringen aven milliard svenske kro vei mot karakteristikken av Sam Når da V ART LAND tar' sfik 'På ner. Knutzen, da minner dette vel meget om den bekjente prinsesse pti. erten. sjeldne, og hans voldsolllij.e forsvar for Sam Knutzen i en stor leder, var neppe særlig vel betenkt. Hvor var forresten V.ART, ~' redaktør dengang ikke bar(}i niøtibt.: df.t, men de fleste aviser var sprekke

19 Nr S. år,_ Freda, 21. desember 1951 Er i Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ameril<anerne forbereder alterna= Eu tiv plan for ropas forsvar -'~~---, !Jl1111!111111rlllllllllllllllll! tllll'[lllllllltll1f11l1t1~ Planene forutsetter at Norge skal tor-... sv_a_re_s_o_g_h_o_ld_e_s _t_o_r_e_n_h_v_e_r_p_r_is... 1 i len tyske fung- i industri i Spanin ~ ~ Privat til «8. Mai» fra Bonn. Privat til'. «8. Mai» fra Madrid. E ter hva Deres korrespondent erla rer foreligger oppsiktvekkende nye amerikanske forslag for Europas forsvar, som alternativ tu 'general Den tyske storindustri fortsetter Elsenhowers massive plan to forsvar av Mellom-Europa, nemlig en kjempemessig «atom-tang», med fly-baser i Nl)rge, England, Spanla, Nord-Af halvstatlig spansk konsern, Emp'resa energisk sine fremstøt i Spania. Et rllm, talia, Jugoslavia, Hellas, Tyrkia og Dahran l Saudi-Arabia. Auxiliar de la ndustria Peseda, har nylig sl\lttet en «teknisk» avtale med Arsaken til at den øverste a.meri-t skanser seg i pereferien, etter Penkanske forsvarsledelse i Pentagon l tagons ovenfor omtalte alternativ. omfatter bl. a. Gute-Hoffnung-HUtte, en større tysk industrigruppe, som Washington har utarbeidet denne al- At Pentagons alternativer en leternative plan er at det foreløbig er vende realitet og ikke bare t,eoretiske Augsburg-Nlirnberg. Tyskerne,kal Oberhausen A. G. og Maschinenfabrik gjort altfor små fremskritt i arbeidet betraktninger, fremgår av t()rskjelmed å utbygge det europeiske konti- lige offisielle amerikanske uttalelser. nia i fremtiden selv skal kunne dek levere verktøymaskiner, slik at Spa nents forsvar. General Eisenhower Både i den marokkanske havn Port ke inntil 65 pst. av sitt stålvarebehov har arbeidet dag og natt med denne Lyautey og i Dahran i Saudi Arabia Tyskerne skal også levere annet utstyr, være med på å utnytte g~ver kjempemessige oppgave, men resul- har amerikanerne i all stillhet begynt tatene har ikke svart til forventnin- å lagre atom-projektiler. For et par og bygge kraftanlegg. gene hittil. På grunn av franskmen- uker siden utalte den amerikanske nenes engstelse for en tysk arme og general Frank Allen i det amerikanpå grunn av engelskmennenes og de ske flystøttepunkt ved Bordeaux: - Den vest-tyske.regjering har f~relagt forbundsdagen et lovforslag nordiske lands motvilje mot en «eu- «Dette støttepunkt og de andre amer! ropeisk arme» er det oppstått så man kanske baser ved Atlanterhavet dange hindringer av formell karakter at ner vår frontlinje, vår viktigste front som kan avskjedige tjenestemann som tilhører politiske grupper som,hele arbeidet med Europas forsvar er linje, fordi,;vi vet at vi kan og må ikke kan godta de styrende politi$ke blitt forsinket. holde den.» partier..," De kjensgjerninger Europa i dag Lovforslaget anmoder alle statstjenestemenn å rette seg etter den 'demo står overfor er Stalins 175 aktive og Churchill, forholder se.,g stum, 180 til 220 «passive» (reserve-) divi- men januar 1952 vente~ han A. kratiske forfatning og det forbyr dem sjoner. Mens general Eisenhower i fremlegge følgende forslag for Tru- å til~øre noen gruppe eller noe parti, "sin store tale på NATO-møtet i Roma man: som kke støter den vesttyske forfatningen. -advarte mot å kaste bort mer tid, be- l. En ny leie- og låneavtale etter tegnet den britis~e utenriksminister mønster fra Bonnregjeringen har også. stillet Eden Roma-møtet som en dorelø- 2. Nye amerikanske baser Engbip konferanse. Det ble da heller ik- lan~, på Malta, pa. Kypros - mot ved forfatningsdomstolen. krav om at tre partier skal forbydes ke oppnådd vesentlige beslutninger i økc~ amerikansk militærhjelp to Roma. Man ble ikke enig om å inn- England. føre det amerikanske gevær av typen 3. ngen tysk arme, men fremskyn- M-4 som stantlard-håndvåpen, man net utdannelse av et tysk eliteble ikke enig om å utnevne en ameri- korps av tyske offiserer, som kan Vi D en livets skole som vi har gått, har herdet oss. Vi har tapt de fleste Uusjober om den såkalte autoritet: Presteskapet, domstolene og ikke å. forglemme de 150 som raskes sammen med jevne mellomrom og settes inn på. Stortinget. Det har kanskje for mange vært en hård virkelighet å våkne opp til. Å se denne flokk hule brødre som skulle stå vakt over landets helligste interesser, vår kulturarv. Men det er tross alt bedre å leve med åpne øyne, enn å la seg bedra et helt lv, slilt som våre motstandere er i fare for å gjøre. ntet vil menneskene så nødig som å få omstyrtet sine livsanskuelser. Ja det gjør, dem rasende... Derfor passer makt~vere av den vaulige type på, å gjøre enhver overgang tn noe nytt så umerkelg som mulig. Folkene lyves fra et syn tn et annet, den såkalte lvsløgn tør ingen røre ved. Spørsmålet om «å spa grøften igjen~, forsoningen, blir mer og mer aktuell. ~nbake til samfunnet, som det heter. Denne prosess skrider umerkelig fram, mange har funnet det nytteløst og ødeleggende økonomisk, fortsatt å pukke på sin rett. Det er forståell'; ja avgjørende nødvendig f(1j" nesten alle å skaffe.eg et modus vivendi, en måte å leve videre på. Og ingen kan forlange av oss at vi fortsatt skal lide De idag en tllfeldig leser av «8. Mal» sil OU imorgen en fast abonnent. \ ken krever sakkunnskap o balierst l køen. for vår overbevisning. Har ikke utviklingen vekket våre motstandere, kan intet vekke dem. «Denazifiseringen», den internasjonale utryddelseskan.p mot den slagne motstander er,tuendebragt. Resultatet virker ikke særlig imponerende. Mens man prøvet li vrenge oss inn ut, så var man så uheldig å la.oss få se inn i deres egen tomhet, frykt, latterlighet og maktbrynde. V viste dem stort sett rettsiden og de oss vrangsiden. Hva bryr vi oss om «de gode nordmenn»? Tilbake til demokratiet var ordren til oss. Nå er vi der, vi merker ngen' ting, vi er totalt uinteres sert i deres gjøren og laden. Den gang vi forlot de gamle opptråkkede stier, var det fordi vi så at de førte ad helved til. Nå ser 'vi folket tråkke den samme veien. Tilgi oss da at vi holder oss bakerst i køen. Vi har mistet begeistringen, vi lar oss ikke innfange av massesuggesjon, uansett hva den går ut på. V venter ikke at våre motstandere skal forstå dette heller. De får bare kjøre på, de når fram før oss. - Den som Herren vil ødelegge slår han med blindhet. Var det ikke dumt å skaffe oss lang avsondrethet etter frigjøringen, hadde det ikke vært bedre å fått oss med på «karvelag». Er det ikke nedverdigende, at det bare er de straffede som har fått en sjangse til å tenke. trette menn forlot nylig statsroret. Gløden og kampviljen forlater stadig et stigende antall. 'Uten at vi har gjort noe for å trette dem. De sygner hen av seg selv, de lever ik- Så!:om våren 1946, no skulle det ke i pakt med l~vet, de bærer en død ansettes lærer i den ledige posten. _ verden på ryggen. De søkte å knu Den utstøtte lærer sende inn sin søk- se en livsgnist i det norske folk nad om å få igjen sin gamle stilling. nemlig vi, som var villige tu å ofr~ skolestyret foregikk det likedan noe for fellesskapet. Nå har de ofsom ved vikaransettelsen. Alle visste ret seg selv. Vi sitter på det galleri at den fratrådte lærer med over 30 vi ble plasert, å ser på dødskramårs praksis var å foretrekke, men pen. Hadde vi bare visst, hva vi nå den usikre rettstilstand førte igjen til vet, nemlig at pasienten ikke stod at man ikke turde følge sin overbevis til å redde, hadde vi ikke ofret oss. ning. Det kommer vi heller ikke til å Det var en ansøker til, en lærer fra gjøre i fremtiden. bygden SOn hadde lærerpost nordpå. En tidligere naiv. kansk general som øverstkomman- organisere den tyl'ke ungdom Usikker rettstilstand Gerhardsen sammen med andre derende i Atlanterhavet. leire på Sardina, Corsica., Bale- Mens Churchill i august 1950 krevde i Strassbourg at det snarest muarene og i Portu~ når - eller lover 30 år hadde læreren arbeidet i hvis - denne unpom flykter fra den vesle skolekrinsen i fjellbyglig ble skapt en europeisk arme, viste Vest-Tyskland ved et sovjetrus - da gikk han' inn i NS. Prodet seg nå at engelskmennene inntar sisk fremstøt. grammet: «Fellesnytten foran egenen reservert holdning til tanken og Denne plan er fremlagt av den en- nytten», var nettopp overensstemmen vil i all fall ikke være med i en slik gelske luftmarskalk W. Elliott. de med hans livssyn~ Vå'z:en 1945 ble arme selv. Det var mot dette Eisenhower kjem han arrestert og førtl fåugeleir. Ved Sflnxen Churchill sparer sine pet i Roma. Han forlangte minst 43 forelegg mistet hall ~n' stilling, men trumfkort tll januar 1952, da han turopeiske divisjoner før utgangen av ikke retten til å være lærer. skal treffe president Trmnan. Litt 1952, derav 14 franske, 12 tyske, 12 Da han var over 60 år og med 13 senere holdes så den nye NATO- italienske og 5 fra Benelux. Foreløbig barn oppstod den re,ne nød, det sto konferanse i Lisboa, hvor man ven- har han bare 14, i nødsfall 18. om livet for familien. Høsten 1945 ble ter ati general Elsenhower skal Franskmennene har tårnhøye van- det intet gjort med lærerposten, de kunngjøre at han trekker seg to- skeligheter med A skaffe utstyr til andre lærere i bygden tok. noen uker bake ljom øverstkommanderende 1 sine divisjoner. De rettet nylig en hver i den ledige posten. Europa, idet han etter all sannsyn- henvendelse tir Bofors for å høre om Ved nyår 1946 skulle det tilsettes lighet vil stille seg tl valg som pre svenskene kunne levere 300 store 120 vikar i lærerposten, og den 60 år gam _ sldent i USA (uten at man forel9- millimeters luftvernkanoner, 1000 let- le lærer sendte inn en søknad om Af big vet om han vu opptre som re- tere 58 millimeters svenske AABJ-29 få vikariere i sin gamle pbst. publikaner eller demokrat. Som jagerfly. Svenskene svarte nei. Det ble en lang pause 'i skolestyny øverstkommanderende i Europa Tross dette har den franske gene- rets møte, da. søknaden ble opplest. nevnes general Rldgway. ral Pierre-Luis Bodet, som er leder Alle visste at den gamle lærer og fa Eisenhower er en lidenskapelig for av planleggings- og operasjonsavde- lien led nød. Alle visste også at skokjemper.for den franske Pleven-plan Ungen i Eisenhowers NATO-kvarter learbeidet med han som lærer, var i om en europeisk arm~ med en for- uttalt at Frankrike ikke kan gå med de beste hender. Hva skulle no skosvarsunje ved Eiben, - ikke fordi på våpenproduksjon i Tyskland. De ty lest yret gjøre. han i og for seg er begeis~ret for en ske avdelinger ma. utstyres med uten- Det var innkommet en søknad til, slik arme, men fordi han vet at han landske våpen. om vikariatet. En anleggsarbeider, på. denne mate far frahskmennene to Bonn, regner _ med af ame- som fqr tiden arbeidet på veganleg4 å godta 4 tyske panserdivisjoner og 8 rikanerne til syvende og sist bur get L. H. tyske motoriserte infanteridivisjoner, lei av denne forvirring og at de vil Etter den lange pause i skolestyret et taktisk tysk luftvåpen og en tysk begynne" handle pa. egen hånd og var det en av medlemmene som fann marine, - alt sammen av den stør- raskt. Det første rpsultat blir da det forløsende ord. øtn.,'""r+f_'\",....#. ", 4.: ol 'r.' ~n Sl~h1a.. Andl,......,""lr n_it d..." n A. Han sa: crep' tr11,. ih-1r;,a 1"V'A... 1"'81 r Han ble ansatt enda han ikke hadde mer enn 2 års praksis. Skoledirektøren godkjente ansettel sen, og den nye lærer b)e underrettet med spørsmål om han mottok posten. No inntreffer det merkelige, den nye læreren skriv og melder av at han ikke kan ta mot posten, hvis ikke SkOlestyret kan garantere for at han får beholde den. Garanti for at det ikke skal komme noen anordning med tilbakevirken de kraft. Garanti for, at ingen ny paragraftolkning kunne rokke ved ansettelseib og gi stillingen tilbake til den gamle læreren.,saken var at den ansatte lærer had de kjennskap til den utstøtte, og han Visste at var det noen nordmann uten svik så var det nettopp han, derfor lr'l'l !'1 '1_.. Russiske tilbud til Japan Privat til «8. Mai» fra Amsterdam. E n indonesisk delegasjon på ikke min dre enn 17 medlemmer ventes i disse dager med fly fra Djakarta til Haag for å ta opp forhandlinger med Nederland om en revisjon av «Det Nederlandske Forbunds» status og lø se problemet med Ny-Guinea. pol~tiske kretser i Haag er man Tidligere general i Luftwaffe og Befehlshaber i Nederland under krigen Friedrich Chri stiansen, vil bli løslatt, heter det i en melding som er utsendt av den hollandske krigsminister. Dpt franske artilleri har i sine depoter (unntatt ndokina) ammunisjon for bare fem dagers- kamp i tilfelle krig, melder et parisisk illustrert ukeblad. tilfelle general Eisenhower vil la seg stille som presidentkandidat til neste år, akter Truman å utnevne øverstbefalende for FN styrkene i Korea, ge neral Ridgway, tu hans etterfølger. Tokio skal få sin «ukjente soldats grav~. Et lik vil bli gravet opp på selvmordshøydene ved Okinawe og ført til. Toklo. På Okinawa ga i ,000 japanere sitt liv istedetfor A overgi seg til amerikanerne..en! Rlefensfahl, regissl1l'el.. av Olympisfilme>i, er blitt sie!. for det nye italienske mm selskap ris. Len1 blir finansiert av den ital',enske tetstilmillionær Et. tore Gramacci. To tyskere som i 1947 ble dømt til he'lholdsvls 7 og 15 åra fengre, er blitt benådet og er løs!att fra Werl. General Han dy står bak dis"e benådningene, og senere meddeles at tllflammen 45 Werl-fanger skal løslates etter ordre fra general Handy. Disse 45 soner straffer pa opptil 10 år. Det allierte kontrollråd for Østerrike har besluttet A. øke regningen for besettelsesomkostnin ger til den østerrikske stat for nneværende år med 7,8 pts., «for å utligne de forhøyede utgifter i forbindelse med de siste østerrikske lønnsavtaler» Hver beisettelsesmakt vil dermed kreve 151 mill. schilling mot før 140 mill. Bare USA refunderer senere disse omkostninger. En tyggegummi-tyggende amerikansk korporal forsto lite eller ingenting da en eldre tysker lente seg mot ham på trikken i Stuttgart og sa: «Dessverre forstår jeg ikke amerikansk, og dessuten er jeg litt tunghørt også». Et alternativ i forsvaret ARBEDERUNGDOMMENS blad «Fritt Slag» skriver Ulf Christensen bl. a. følgende. Militærnekterne hentes fra spesialg,..ha;n ; ;,.,rl1'n+... ;,~... _..;w... _l..,: "~..,._.ri... l_

20 i _"",... au"",..lva. a.l uel KKe SKal Kom.. uttalt at Frankrike ikke kan ga med de beste hender. Hva skulle no sko- ~ noen anordning med tilbakevirken om en europeisk arm~ med en 'forsvarslinje ved Elben, - ikke fordi ske avdelinger må utstyres med uten- Det var innkommet en søknad tu, rag'raftolkning kunne rokke ved an- på våpenproduksjon i Tyskland. De ty lest yret gjøre. d_kraft. Garanti for at ingen ny pa- han i og. for Stiftelsen seg er norsk hegeistret Okkupasjonshistorie, for en, landske 2014våpen. om vikari~tet. En anleggsarbeider\ t!jett~sen og gi stillingen tilbake til slik arme, men fordi han vet at han BODn. regner nsan med at ame- som for tiden arbeidet på veganleg.: den gamle læreren. på denne mme far franskmennene ill rikanerne til syvende og sist blir get L. H. Saken var at den ansatte lærer had å.godta 4 tyske panserdivisjoner og 8 lei av denne forvirring og at de vll Etter den lange pause i skolestyret de kjennskap til den utstøtte, og han tyske. motoriserte infanteridivisjoner, begynne å handle pa. egen hlnd og var det en av medlemmene 110m fann visste at var det noen nordmann uten et, taktisk tysk luftvåpen og en tysk raskt. Det første rpsultat bur da det forløsende ord. svik så var det nettopp han, derfor marine, - alt sammen av den største viktighet for Kontinent-Europas resultat gjennomføringen av Penta- stinga nosl vår burt l dette landssvik- landssvikstemplet skulle bli stående. en selvstendig tysk arm~, det annet Han sa;. «Eg tru~ ikkje me skal kunne han mest ikke tenke seg at forsvar. Frankrike J1kk imidlertid gods «atom-tadg»-forsvar. oppgjøret. Det er ikkje so sikkert Derfor var det at den nye læreren med på denne tyske deltakelse under ' korleis det vil bli oppteke. Hjelper krevde garantier, her var det ikke forutsetning av engelsk medvirkning. me no læraren attende til posten som nok å bli ansatt eter skoleloven nei Og nå uteblir den. Paul Reynaud as. Mitsubishu-konser. dei har teke frå han, so kan det bli intet var sikkert lenger, intet v'ar å forleden i Strassbourg: «Jeg el' sikker på at den franske nasjonalfor - og me alle koma under tiltale. Det Slik garanti ga antakelig skolesty- rekna som hjelp. til ein landssvikar, lite på. samling vil avvise Pleven-planen etterat engelskmennene har stillet seg Anleggsarbeideren ble satt til vikar lingen reiser seg igje en kan bli oppteke i verste meining». ret, for den nye læreren mottok stilkjølig til tanken. Slik virket rettssviket. ngen kjen';' D tt' Hertil kommer at både de nordiske land (Norge og Danmark) og nå også Benelux-statene (Belgia, N ederland og Luxemburg) har avvist tanken om å være med i Plevens Europaarme. Allikevel kan det ennå tenkes at den lille EUropa-arme kan bli til virkelighet. Skulle. den nemlig ikke bli det, må man 1 følge det franske' regjeringsorgan regne med følgende alternativ: Amerikanerne gi. tillatelse tn oppstilling aven «klassisk» tysk arme, uten å ta hensyn tn Frankrikes. protester. Samtidlg tre~r amerikanerne seg tilbake fra Kontinent-Europas midtre deler og for- net i Japan Tokio: privat til «8. Mai>. flere måneder har det plptt en omgruppering av de stbrbedrlfter som tidligere hørte til Mltsublo: shl-konsernet. Hata konsernet ventes snart l gjenoppøtå, nesten likt mektig som før l løpet av november ble tre store firmaer, som allerede bygget pa sammenslutninger, slått sammen til ett. april 1952 vil hele det gamle konsern Ve re orgaa1øert l fire-fem nye bolding selskaper. Boken' som vit leve i, norsk historie. Dr. jur. Gusta., Smeclals bok «PATROTSME OG LAND'SSVK» 1:11 '. "H. ~ "~~,:,il'gifp~ f- Den 30. oky>ber døde dr. jur. Gustav Smedal etter en operasjon. men hans minne vil leve blant hundretusener o, først og fremst blant cde forsv.nl... tu.ener» som han har tilegnet boken. Boken er saklig. nøktern og verdig,.tilen elegant og lettlest og det er en glede Ol oppmuntring l fordype seg denne kilde av sann og klar opplys"",. skriver kaptein Hovden. Den er det skarpeste angrep som er rettet mot «oppgjøret», og myndighetene har kke kunnet angripe den. fordi fremstilll",en er helt korrekt. Spre den, bruk den som pvebok til Jul Ol andre anledninger. Alle' som ettker nhet og rett bør anskaffe seg dea. Den er 221 sider, vakkert nnbundet, forsynt med ekstra OmMa& og den nedsatte pris kr.a. pr. stk. skal kke avskrekke noen. Sende. portofritt nnenlands mot innsendelse av beløpet. Ved bestilling av 5.tk. kr. 31. som forskuddsremlsse. KAR L 5 E E L AND O P P EGA R D 5 T. de seg sikker og ingen torde ta den e e er trekk fra det virkelige liv beslutning som de alle fann rettest og viser oss følgerne av rettssviket. og best for skolen. O. D J:"rlvat til «8. Mai» fra Amsterdam. E n indonesisk delegasjon på ikke min dre enn 17 medlemmer ventes i disse dager med fly fra Djakaita til Haag for l ta opp forhandlinger med Nederland om en revisjon av «Det Nederlandske Forbunds» status og lø se problemet med Ny-Guinea. politiske kretser i Haag er man bange for en alvorlig politisk krise i forholdet mellom Nederland og ndonesia. Man antar at regjeringen i Djakarta vil si opp forbundsavtalen med mindre Nederland overlater Ny Guinea helt og holdent til ndonesia. Et medlem av den indonesiske delegasjon uttaler at man etter de innledende forhandlinger i Nederland ønsker å holde et møte i Sveits eller i et av de nordiske land for å likvidere forbundet, idet man i disse land vil kunne forhandle under roligere forhold enn i Nederland. Stortinget og «Rettsoppgjøret» en forsmak vi nå har fått )l Stortingets stilling til det såkaute rettsoppgjør, var. såvisstl ingen skuffelse. Langtifra. Hvorledees kan man da også gå og vente noe ann~ aven forsamling som daglig "Qeve. ger seg i «Fellesprogrammets» lumre luft, og hvor dødsstraffatmosfæren fremdeles ligger tjukk under kuppelen? Nei, men vi har fått en meget nyttig lærepenge, som nå forhåpent lig vil tjene til å vekke atskillig sløve sjele iblant oss. Den nemlig, at vi helt og holdent kun har oss selv il. stole på, dersom vi ikke motstandsløst vil gå i graven me4 lands svikstemplet heftet til vårt' etter - mæle. Og det kan man være rolig forvisset om, at det akter vi ikke å gjøre. Nå får det bli v å r tur til å fa. nedsatt en «granskningskomite», og det skal bli en komite med den juridiske og folkerettskyndige tyng de, at selv en hårdhjertet og stivnakket, norsk justisminister skal måtte bøye seg. Og det skulle da gå til med alle djevelens kunster om ikke «den største x:ettsløsheb, som ifølge prof. Skeie noen gang har hersket i vårt land -, på svensk «Rettsbrottet» - skal bli slik oppløst i sine enkelte bestanddeler, at Vanskelighetene Av var Frihaug-Osa var Frihaug-Osa. selv det norsk~ Storting sluttelig må l erkjenne den skandaløse framferd som lo-tusener på lo-tusener av norske borgere har vært gjenstand for. Jeg mangler det stenografiske re ferat av forhandlingene, men såvidt jeg ser, så har justisministeren ut talt noe om å «rulle opp rettsoppgjøret baklengs». Nei, da, den veien er ikke farbar, for da vil jo justisministeren komme i forgrunnen og bringe hespelen i vose. Han vil i tur. nnhn Nalo. Har USA levert Frankrike foreldede våpen? og orden komme inn i billedet, og få all den ære han fortjener. Men for å få fatt i den rette tråden, selve kimen til landssvikeriet, blir det nok nødvendig å begynne før noen hadde tenkt på Jens Gundersen til justisminister. Jeg kan f. eks. tenke meg Der foreligger noen opplysende dokumenter fra den tid. SA kunne man da verdsette den Monsen - Nygaardsvold - Torpske befatnng med vårt forsvar. videre vår nøytralitetspolitikks utvikling i forbindelse med en viss «bilagent», som forntentlig bidro til at Halfdan Koht i de hektiske aprildage «speidet Privat til «8. Mai» fra New York. ~JSA med kilde fra Vest-Tyskland - at franskmennene er opprørt over at En av de høyeste amerikanske em- amerikanerne har levert dem foreldebetsmenn innen Atlanterhavspakt de store maskingeværer uten lavett organisasjonens ledelse (NATO), og kanoner uten låsemekanisme. Ge- William R. Herod, er trådt tilbake neral Eisenhower lovet at man herfra sin stilling som leder for sam- etter skulle levere NATO-statene 25 ordningen av deltaker-statenes pro- pst. av den moderne amerikanske våduksjonsplaner. Hans begrunnelse: penproduksjon. Misnøye over /:le små fremskritt Forut for dette har lederen av som er gjort av noen av de europe- USA's forsvarsmobilisering Charles iake landene i arbeidet med opp - Wilson unnskyldt seg overfor en av byggingen av det felles forsvar. kongressens undersøkelseskommisjo USA er man imidlertid ikke helt ner med å si at det har manglet stål sikker på om hele ansvaret for denne og verktøymaskiner. ' utvikling faller på europeerne. New Lederen for den økonomil::ke stabili Yorg Times skriver således at Herod seringi USA, Erie Johnston har truk «har samlet en veldig masse opplys - ket seg tilbajte fra sin stilling. Han ninger om hvor man kan skaffe hva, måtte vente på avløsning inntil hans men forøvrig var han ikke i stand til etterfølger ble funnet, og beklaget h gjøre noe mer?>.. seg over at «ngen i USA har lyst på denne forbmdelse opplyses at i't overta stillinger som krever ansv"" ' over hav mot - England», og var i stor forundring over at ikke Winston Trygvason kom' på «Ormen Lange». Nå, ja, sier dere, dette kan være vel og bra, men pengene, hvor skal de komme fra. Selvfølgelig ::::-a oss selv. Vi har jo ingen Erik Brofoss å sende 'regningen til. Og saken er i grunnen ganske enkel. Hør nå her: Jeg kjenner en mann som har det med det at tanker, ord og gjernin ger følger hakk i hæl. Han hadde iberegnet, og nå må her handles. Så se, og kom til følgende resultat: «Fra Vesterhavet til Kjølens rand fra Nordishavet til Kristianssand» har vi 4000 aktive karer, meg selv iberegnet, og nå hå her handles. Så går han ut en ettermiddag, snakker om saken med noen lidelsesfeller og kommer igjen med 4-5 tiere, vedlegger sin egen og sender resultatet til Forbundet.» Så resonnerer han ganske naturlig og selvfølgelig: Mår nå bare tusen pålitelige menn av de fire tusen går ut en tur ~nnen sin bekjentskapskrets - ikke utenom, v i har hatt nok av humbugmakere - så kan Forbundet innen to måneder er gått disponere et beløp på minst 60 tusen kroner, og da kan man begynne å se seg o:,: etter de rette menn av nøytral avstamning. Er dere enig? Javel. Så ta fatt, kamerater. La' skyttelen gå. For å unngå misforståelse må jeg tilføye, at Forbundets hjelpearbeide må gå sin gang som hittil - ube - rørt av dette foretagende. P. S. Ved innsendelse av penger, må selvfølgelig Forbundet få beskjed om hvor de skal anbringes! Til fort satt hjelpearbeide, eller til rettsopp - v,jør av «rettsoppg5oreb. G til U:H'nanv i forsvaret ARBEDERUNGDOMMENS blad «Fritt Slag» skriver Ulf Christensen bl. a. følgende. Militærnekterne hentes fra spesialarbeid i industri, handverk, j. handelsflåten, vekk fra kone og barn - til uvant. skogs- og myrarbeid. Dels fordi de som kristne og som humanister ikke vil drepe sine medmennesker - «Du skal ikke slå ihjel» dels fordi de ser hvilken elendighet militært forsvar har frembrakt i Korea, dels,fordi de nekter å ende som brikker i en internasjonal maktdrag kamp som forkludrer alle hensikter med en militær innsats, dels fordi de har tatt atomfysike:r;,-.. nes advarsel for en' ny storkrig ad notam, alle fordi de mener il. tjene sitt land bedre ved ikke å være militære - an bringes de halvannet år av sin beste ungdom i grå arbeidsleire! Det tales om de sovjetiske arbeidsleire - tendensen har kommet snikende inn bakveien, v bar arbeidsleirene innen landets grenser! - Tre som sultestreiket til protest ble sendt på tvangsarbeidsanstalt for kriminalister. En som brukte sn sunne fornuft i Bergen ble sendt tu ment81undersøkese. Vi vil forsvare folkets frihet. Men hva betyr friheten om vi utsu tede og lemlestede skal rote i ruinene av våre hjem? Som alternativ til den militære opp læringen stiller vi innføring i de ikkevoldelige kampmidler. - Flere nor. skeoffiserer ble spesialutdannet under krigen ved Psyehologieal Wariare Braneh i England, trenet i å bryte ned den tyske soldatermoralen. Dette er ikke-voldelig kamp - den dreper ~gen. Lær militærnekterne og pasi ':lstene å bryte opp armeene det er virkelig fredskamp! ' Slagene i Norge 1940 varte noen dager eller uker på spredte plasser oppetter. Okkupasjonen var over hele landet og varte i fem lange år. Nå ofres milliarder på krigsinnsatsen mens intet går til å kunne stå imot selve okkupasjonen. ngen læres opp ~ å gå i dekning, i undergrunnsarbeid l boykott, økonomisk infiltrering og slow-down, i å desorganisere i å drive illegal propaganda, i ikk,~ militær og ikke-voldelig kamp. Hvorfor ialverden kommer ikke det alternativet på offisiell tale- Når kanonene har talt ligger landet forsvarsløst. Grunen må vel være, for å låne et uttrykk f~a en leder.i Befalsbladet «Omsynet bl det ønskehge samspill med de gauleitere som skal kontrollere norsk mi litærstell i fremtiden». Man tjener rustningsaksjonærernes interesser og i!~ke landets forsvar!» Nordmørspostens Trykkeri

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek.

Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september Pastor Brian Kocourek. 1 Goder fra Guds Sønn til oss #14 Vern mot menneskets vrede. Lørdag, 25. september 2004. Pastor Brian Kocourek. Den fjortende gode eller løfte fra Gud til oss med hensyn til Hans Sønn er; at det gir oss

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011 2011 - Fra kraft til kraft og fra seier til seier! Vi har lagt et spennende år bak oss. Avisa DagenMagazinet hadde en reportage om oss 4 okt. der de beskrev

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper

EN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Følge Jesus. i lydighet

Følge Jesus. i lydighet Følge Jesus i lydighet følge Jesus i lydighet Loven, budene Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete 2 men har sin glede i Herrens lov og grunner

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene

Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Jeg ber for Lønnkammerbønnen

Jeg ber for Lønnkammerbønnen Jeg ber for Lønnkammerbønnen Forord Jesus taler om lønnkammerbønnen: Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

Odd W. Surén Den som skriver

Odd W. Surén Den som skriver Odd W. Surén Den som skriver OM BOKEN Det er bare én av gangen som kan ha tittelen den som skriver. Slik har det vært siden den første Boken ble skrevet i Blokk, der Byggerne bor, mellom Mørket og de uutgrunnelige

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Konfirmantsamling 6 JESUS

Konfirmantsamling 6 JESUS Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer