Gir døden et navn. hovedsak Vanskelig tid for Försvarsmakten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gir døden et navn. hovedsak Vanskelig tid for Försvarsmakten"

Transkript

1 JANUAR/FEBRUAR 26. ÅRGANG hovedsak Vanskelig tid for Försvarsmakten 1/ Gir døden et navn Tannleger fra Forsvaret identifiserer de døde i Thailand. Skalaen her nede er helt enorm, sier Jan Vidar Nielsen.

2 innhold FOTO: ARNE FLAATEN Pokalkongen SPORT: Gardistenes hyllest er fullt fortjent: Vinneren av Forsvarsforums pokal tok hjem fire topplasseringer under militært VM på ski i fjor. 52 FOTO: ERIK SKJERVE 18 Dekkoperasjon AKTUELT: Geir Magne Fjærestad og Matts Refsland seiler med KNM Karmøy i Natos stående minerydderstyrke. Det blir mye rydding, men få miner. 2 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005 FOTO: ARNE FLAATEN 44 Alltid beredt PORTRETT: Da bølgene knuste store deler av Sørøst-Asia, visste lederen for Forsvarets sanitet, Leif Sverre Rosén, nøyaktig hvilken operasjon som måtte iverksettes. Han var forberedt, som vanlig.

3 FOTO: ERLING EIKLI Nesten alle hadde mistet noen AKTUELT: Kaptein Morten Nielsen jobber med å holde tårene tilbake. Han var med på de første Herculesflygingene fra Norge til Sørøst-Asia etter flodbølgekatastrofen. Blågult bråk HOVEDSAK: Forsvarsminister Leni Björklund har nettopp fått Riksdagen med på å vedta Sveriges største forsvarsreform. Ikke alle er like fornøyde. Tiden leger ikke alle sår KULTUR: Det heter seg at tiden leger alle sår. Jeg vet ikke helt, sier Kåre Robertsen (t.v.). Sammen med Rolf Per Solem og et hundretall andre krigsveteraner hedret han sine falne kamerater. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN AKTUELT 16 JOBBEN MIN: Spriter opp vennskapet 25 UT PÅ REISE: Reiseavtaler følges ikke TEKNIKK OG VITEN øvrige saker 28 OVERVÅKNING: Bomber ut kamera inn 31 NOTERT UTENRIKS 42 SUDAN: Fredsjubel i Sudan 42 NOTERT MENINGER 9 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Hva gjør vi nå? 27 SETT FRA LØVEBAKKEN: Forsvaret og kriser. Av leder i forsvarskomiteen, Marit Nybakk 43 UTENRIKSKOMMENTAR: Om å være beredt. Av president i Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg 48 KRONIKK: Den sikkerhetspolitiske bakgrunn for Styrke og relevans. Av Bård Bredrup Knudsen, Forsvarsdepartementet. 50 LESERINNLEGG 51 TMO-KOMMENTAR: Revolusjonen. Av landstillitsvalgt Stian Jenssen KULTUR 56 MUSEUM: Ei bru til krigshistoria 57 NOTERT OMTALER FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE 9 20 OG 50 ÅR ÆRLIG TALT 17 HVERDAGSTIPS: Slik unngår du snøskred 61 KRYSSORD 62 FORUMMIKS 64 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Ny sjef for planavdelingen i Nato Training Mission, kommandør Ketil Olsen PLUSS: Salmakar på Hvalsmoen, Terje Sjølie 66 MÅNEDENS PIGGVAR: Klikk til du klikker! 67 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 68 STEMNING: Bråstopp i tjønna. Av Torbjørn Løvland 58 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

4 notert Gransker ubåt-kollisjon En undersøkelseskommisjon skal forsøke å forklare hva som skjedde da ubåten KNM Utstein kolliderte med tankskipet Kilstraum natt til 28. november i fjor. Uhellet skjedde i åpent hav nordvest for Storbritannia, mens ubåten var på vei til periskophøyde. (tl) Flyr mindre F-16 Luftforsvarets F-16 jagerfly fløy i fjor 1400 færre timer enn i Oberst Sverre V. Kjerpeseth i Luftforsvarsstaben forklarer til Forsvarsnett at årsaken er pengemangel. Egentlig skulle flyene hatt timer, men resultatet ble omtrent timer. (es) Hæren mister bataljon Luftforsvaret har overtatt fagansvaret for luftvern, og Hærens luftvernbataljon i Bardufoss blir trolig nedlagt i løpet av våren. Sannsynligvis vil Luftforsvaret opprette en luftvernavdeling på samme sted, slik at den nyinnkjøpte simulatoren til 37 millioner kroner kommer til nytte, håper bataljonssjef Roar Pettersen. (es) Økning i krigserstatninger Mens det fra 1997 til 2002 ble utbetalt 14 millioner kroner i året i erstatning til personer som har deltatt i krigsoperasjoner, var summen i fjor 25 millioner, melder NTB. Årsaken er ifølge Forsvarsdepartementet utbetalinger for psykiske senskader. (es) Nå kan du bli beordret ut Alle Forsvarets ansatte kan nå bli sendt utenlands på fire ukers varsel også sivile. Den nye loven om Forsvarets personell, som trådte i kraft 1. januar, gjelder alle militært ansatte. I tillegg kan forsvarsledelsen velge å sette grupper av sivilt ansatte på beredskap for internasjonale operasjoner. Det har vært en del debatt om beordringsplikten. Men med den nye loven vil belastningen med utenlandsoperasjoner deles på flere, og vi får spredd kompetansen i organisasjonen. Og de fire ukene varslingstid er et minimumskrav. Forsvaret skal gi så lang varslingstid som mulig, forteller flaggkommandør Arne Morten Grønningsæter i Forsvarsdepartementet. I den ferske forskriften for internasjonale operasjoner slås det fast at belastningen med å reise utenlands skal spres. Normalt skal ikke oppholdet vare lenger enn seks måneder, og man skal få dobbelt så lang tid hjemme som man har vært ute etter en operasjon. I den nye forskriften tar Forsvaret på seg mer ansvar for oppfølging av de pårørende før og under operasjonen, med plikt til å informere og lage hjemmestøtteordninger. Forsvaret forplikter seg også til å sørge for at fysisk eller psykisk skadde får den behandlingen de trenger i det sivile helsevesen etter hjemkomst. Det er bra at Forsvaret erkjenner et ansvar, men vi er fortsatt ikke fornøyd, sier forhandlingsleder Jimmy MÅ UT. Med ny lov om personell i Forsvaret kan alle ansatte beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon. FN-veteranenes landsforbund mener forskriften er for lite balansert mellom de ansattes og Forsvarets plikter. Det er tydelig at forskriften er ført i pennen av en som har regelverket, med «for staten billigst mulig måte», slått opp ved siden av seg, sier informasjonssjef Lars Reiermark, og viser blant annet til at informasjon bare skal gis skriftlig og muntlig hvis det ikke fører til store ekstrakostnader for Forsvaret. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: STIAN SOLUM/FMS Mer soldatvold i nord Politiet i Målselv og Bardu rapporterer om økende vold blant soldatene i indre Troms, skriver Troms Folkeblad. Brigadesjef Ivar Halset sier til Forsvarsforum at han tar uttalelsen alvorlig, men at det ikke er grunn til å slå alarm. (es) Stortinget forsinker Golf Program Golfs andre store IT-prosjekt, ny logistikkløsning, skulle vært klar til bruk i januar. Men Stortinget rakk ikke å behandle saken før jul, og dermed regner ikke Program Golf med å kunne starte opp logistikkløsningen før til sommeren, opplyser informasjonsmedarbeider Magnus Schaft. (es) Alle parter misfornøyd med Litauen-beordring De første offiserene som ble beordret til utlandet etter de nye reglene, reiste til Litauen 6. januar. Men verken ledelsen eller personellet er fornøyde. Luftforsvaret skal, med omtrent 60 personer og fire jagerfly, overvåke luftrommet over de baltiske landene fra januar til april. De fleste deltakerne i operasjonen har signert beredskapskontrakt, andre har aldri sagt seg villig til å reise utenlands. Likevel ble det i alles beordringer henvist til generell villighet til å delta i internasjonale operasjoner. Folk må få vite betingelsene for å dra, og vite i hvilken grad de selv og pårørende vil bli tatt vare på, krever områdetillitsvalgt Jacob Are Opdal i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Selv om BFO lovet støtte til medlemmer som nektet å reise, har alle godtatt beordringen. Luftforsvaret kan fortsatt bli bedre på personellhåndtering. Men nå må vi være profesjonelle og løse oppdraget. Så skal vi rydde opp slik at alle har en korrekt beordring, sier sjefen for styrken, oberst Ingard Moe, og forteller at det knapt er noen som har fått de fire ukene varslingstid som man har krav på i henhold til den nye beordringsplikten. Brigader Morten Klever, sjef for 132. luftving som har sendt jagerfly og personell, innrømmer at koordineringen mellom luftvingen, Luftforsvarets kompetansesenter og Forsvarsstaben var altfor dårlig, og det førte til uklare ordrer. Klever forteller at beordringene ble sendt ut rundt 10. desember, så alle fikk varslingstiden de har krav på. Men han innrømmer at ordrene burde vært ute tidligere. De burde vært ute i slutten av oktober. Fem til seks uker fra avdelingen får oppdraget til beordringene går ut, skal holde, sier han, og lover kraftige forbedringer av rutinene. (es) 4 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

5 notert Må gå etter milliardsprekk Da det ble kjent at Forsvarets underskudd for 2004 var 950 millioner kroner, fikk generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars Sølvberg, og administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), Erik Hernes, beskjed om at de må forlate sine stillinger. Mens Sølvberg selv seg villig til å gå av, var Hernes mer tilbakeholden. Jeg tar ansvar for Flos budsjett, men det er forsvarssjefen som har sagt at jeg skal stille min plass til disposisjon, sier Hernes. Sølvberg sier at regnskapssystemene ikke har gitt mulighet til å ha full kontroll, men tar underskuddet på sin kappe. Jeg beklager at vi alle er kommet i denne svært uheldige situasjonen, skriver Sølvberg i et brev til Hærens ansatte. Forsvarssjef Sigurd Frisvold tilbød seg også å gå, men forsvarsministeren vil ha med generalen i oppryddingen. Flere utvalg skal nå finne ut av årsakene til underskuddet. (es) Firedoblet innsats i Middelhavet I løpet av 2005 vil Sjøforsvaret delta med inntil åtte skip i antiterror-operasjoner i Middelhavet. I fjor var det to. En fregatt, en ubåt, en minerydder, et kommando- og logistikkfartøy og fire patruljefartøyer (MTB-er) må belage seg på å tilbringe deler av 2005 i Middelhavet, som Sjøforsvarets bidrag til Natos krig mot terror. Først ut er ubåten KNM Utstein, som reiser til Middelhavet i løpet av januar. Den overtar i operasjon Active Endeavour etter KNM Ula, som returnerte til Haakonsvern like før jul. Marinen har vært med i kampen mot terror siden angrepet på World Trade Center, sier flaggkommandør Trond Grytting, sjef for Kysteskadren. Han avkrefter at det er snakk om en opptrapping av innsatsen fra norsk side, men forteller at Nato konsentrerer seg mer om Middelhavet. En av Natos minerydderstyrker har norsk ledelse (se reportasje side 16). Denne planlegger å legge deler av seilingene i 2005, med kommando- og logistikkfartøyet KNM Vidar og minesveiperen KNM Alta, til Middelhavet. Fregatten KNM Trondheim skal ut i Natos Atlanterhavsstyrke, men må likevel forberede seg på å drive antiterror i Middelhavet. I tillegg har Nato bedt Norge om å sette fire MTB-er på beredskap for å delta i Active Endeavour i området rundt Gibraltar. Ifølge Grytting er fartøyenes hovedoppgave å overvåke skipstrafikken og eskortere båter som er spesielt utsatt for terror. I tillegg kan de bli gitt i oppdrag å inspisere mistenkelige fartøyer. Vi har veldig mye igjen for å Izar må betale 7,4 milliarder Det spanske skipsverftet Izar, som blant annet bygger nye fregatter til den norske Marinen, er i dyp økonomisk krise, melder Stavanger Aftenblad. Verftet er pålagt av EUkommisjonen å tilbakebetale nesten 900 millioner euro eller 7,4 milliarder kroner i ulovlige subsidier. For å gjøre konkurransen rettferdig er det ikke lov for sivile verft å motta subsidier, og Izar er en sammenslåing av militære og sivile verft. Kommandør Per Erik Gøransson, prosjektleder for de norske fregattene, forteller til Forsvarsforum at Izar ikke har pengene til å betale milliardkravet, og at dette trolig vil koste flere tusen spanjoler jobben. Vi har fått garantier for at problemet ikke skal påvirke fregattbyggingen, forsikrer Gøransson. Han forteller at løsningen til Izar trolig blir å skille ut de militære verftene og selge unna sivile verft. Samtidig vil de nedbemanne for å skaffe kapital til å betale, tror han. (es) PÅ BEREDSKAP. Fire MTB-er på beredskap for å patruljere Gibraltarstredet er blant Marinens bidrag til antiterror-operasjoner i Middelhavet i Bildet er av MTB-ene som løste samme oppdrag i delta i operasjonene. Først og fremst fordi vi gjør noe med våre enheter som er sikkerhetspolitisk relevant og som gleder våre politiske myndigheter. I tillegg får vi styrket vår egen kompetanse og erfaring, sier flaggkommandør Grytting. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: ENDRE HOPLAND/SJØFORSVARET FIRE KJAPPE Navn: Dag Hjelle (46) Stilling: Sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet Aktuell: Etablerer militærmedisinsk poliklinikk Hva jobber du med nå? Jeg jobber for å få poliklinikken operativ så snart som praktisk mulig. Vi tar sikte på å være i gang allerede 1. februar. Hva er egentlig en militærmedisinsk poliklinikk? Det er en samling av eksperter på posttraumatisk stressyndrom og andre stressrelaterte lidelser, særlig rettet mot personell som har vært i internasjonale operasjoner. I tillegg vil vi gi allmennmedisinsk hjelp til militært personell i Oslo-området. Kan poliklinikken gjøre noe for veteranene som er syke i dag? Klinikken skal være et nasjonalt kontaktpunkt for alle som har vært ute for Forsvaret og er kanskje særlig viktig for dem som ikke har en avdeling å få hjelp fra når problemene kommer. Selvfølgelig kan de som sliter med senskader fra for eksempel Libanon komme til klinikken. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Jeg tror det er viktig å tenke på oppgavene en skal løse, i stedet for å la seg distrahere og stresse av problemstillinger som kommer med omstillingen. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

6 notert Felles skoleopptak Krigsskolene skal gjennomføre felles opptak og seleksjon av kadetter like etter påske. Det samme skal befalsskolene i månedsskiftet juli/august muligens med unntak av Befalsskolen for Sjøforsvaret. Felles opptak og seleksjon for flere skoler ble første gang forsøkt i fjor, med gode resultater. (es) Ny klagemulighet for vernepliktige På forslag fra Ombudsmannen for Forsvaret er det opprettet et eget klageorgan for vernepliktssaker. Organet skal behandle klager på avgjørelser fra Vernepliktsverket (VPV), og ledes av lagdommer Atle Njøsen. VPV administrerer organet, men er ikke med i klagebehandlingen, opplyser stabssjef Nils Hanheide. (es) Økt spiontrussel i Norge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer etterretningstrusselen mot Norge som høy, skriver Dagsavisen. Kommandørkaptein Fred Olai Nilsen (bildet) i Forsvarets sikkerhetsavdeling forteller til Forsvarsforum at Forsvaret forholder seg til PSTs vurderinger, og at sjefer på alle nivåer skal ha en forebyggende sikkerhetstjeneste for å motvirke spionasje mot Forsvaret. (es) Innrømmer regelbrudd Skifte Eiendom brøt ifølge Farsunds avis avhendingsinstruksen på to punkter da Lista flystasjon skulle selges. Markedsverdien ble ikke skikkelig taksert, og beslutningen om salget er ikke godt nok dokumentert. Den opprinnelige taksten var 233 millioner kroner, men Lista Flypark AS fikk fire år senere elleve millioner kroner for å overta eiendommen. (es) Vil beholde tilfluktsrom Stortinget vil beholde flertallet av landets tilfluktsrom, klare til bruk på 72 timer. Ragnar Bøe i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser at tilfluktsrommene ikke er ment som beskyttelse mot terror, men i en større sikkerhetspolitisk krisesituasjon. (es) Følger ikke opp data-lov Forsvaret har ikke fulgt opp personopplysningsloven som kom i Datatilsynet tar saken svært alvorlig. Alle skjemaer du fyller ut, som for eksempel sikkerhetsklareringer og helseundersøkelser, tar Forsvaret vare på. Ifølge Datatilsynet plikter Forsvaret å ha en sentral oversikt over hvilke personopplysninger som finnes i organisasjonen og et internkontrollsystem som sikrer at opplysningene behandles korrekt. Nå innrømmer direktøren for arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben (FST), Johan Wroldsen, at begge delene mangler. Vi er ikke helt synkronisert med bestemmelsene. Hensynet bak loven er å ha god kontroll på personopplysningene, og det har vi. Men vi har ikke prioritert personopplysningsloven fordi den til en viss grad overlapper sikkerhetsloven uten at det skal være noen sovepute, sier Wroldsen, som lover å ta tak i saken. Juristen mener Forsvaret likevel ikke bryter loven, selv om bestemmelsene ikke etterleves helt. Vi bør ta den interne diskusjonen mer alvorlig enn vi har gjort, sier han, og vil be om bistand fra Datatilsynet. Dette er meget alvorlig. Internkontroll er forferdelig viktig, men det mest alvorlige er at det ikke er identifisert en person med overordnet ansvar og oversikt, som kan stilles til ansvar hvis noe skjer, sier direktør Georg Apenes i Datatilsynet. Oberstløytnant Knut Andersen er Bygger opp Flo på nytt Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) omorganiseres fra 1. mai. Da er det slutt på inndeling i fire divisjoner. Syv søyler skal overta som organisasjon for åtte baser rundt om i landet. Søylene blir kalt systemstyring, investering, produksjon, forsyning, IKT, tungt vedlikehold og regional støttefunksjon. Det viktige for oss har vært å ivareta arbeidsgiveransvaret på hver base, og det har vi fått til. Nå gjenstår bare å se om Flo er villig til å bruke tilstrekkelig med ressurser for å få den nye organisasjonen på plass. Da tror jeg de ansatte endelig vil få merke litt fred og trygghet, sier Befalets Fellesorganisasjons representant i forhandlingene, Ragnar Dahl. Vi er fornøyd med forhandlingene, det har vært en konstruktiv og god tone. Nå gleder vi oss til å kunne se litt fremover, sier informasjonssjef i Flo, Birgitte Frisch. (es) PÅ KANTEN AV LOVEN. Forsvaret innrømmer at de ikke etterlever personopplysningsloven i fullt monn når de behandler informasjon om sine ansatte. ansvarlig for Fis-P, Forsvarets mest omfattende datasystem for personellbehandling, og sier han lenge har prøvd å få FST til å ta tak i saken. Sånn som det er blitt i omstillingen, er det knapt noen som har ansvar for noe, sier Andersen, som foreslår at det utnevnes et personvernombud med ansvar for Forsvarets personopplysninger. ERIK SKJERVE Fikk dagpenger lenge etter dimisjon Flere dimitterte soldater må tilbakebetale beløp på opptil kroner fordi Forsvaret ikke stanset utbetalingene av tjenestetillegg etter endt førstegangstjeneste. Kommandørkaptein Asbjørn Stokke, sjef for Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA), har ikke oversikt over hvor mange soldater det dreier seg om, men forteller at alle avdelinger med vernepliktige har fått problemer. Marinens hovedbase Haakonsvern opplyser at de har rundt ti tilfeller. Årsaken er at avdelingene ikke har lagt inn stoppdato for utbetalinger i lønnssystemet, sier Stokke. En av de som har fått tilbakebetalingskrav er landstillitsvalgt Tommy Odinsen. Han forstår at enkelte har problemer med å betale. Forsvaret bør utvise stor forståelse for vanskeligheter med å betale ettersom det er Forsvaret selv som har skapt problemet, sier han. (es) ILLUSTRASJON: ARNE FLAATEN 6 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

7 Vil ikke være med på nødsamband Prosjekt Nødnett utvikler for tiden et digitalt sambandsnett for beredskapsetatene. Men Forsvaret vil ikke delta. Det er tydelige signaler fra blant annet forsvarskomiteen om at Forsvaret er ønsket som en del av nettet. Men vi får ikke noe skikkelig svar fra Forsvaret. Det virker som de er redd for regningen, sier prosjektleder Tor Helge Lyngstøl i Justisdepartementet, som flere ganger har tatt initiativ for å få Forsvaret med i utviklingen av sambandsnettet. Nå er toget gått for å være med på å sette spesifikasjonene. Men i disse terrortider er det fortsatt sterkt ønskelig at Forsvaret blir med som bruker, sier Lyngstøl. Generalmajor Arne Bård Dalhaug i Forsvarsdepartementet sier prosjektet er blitt tilbudt å benytte deler av Forsvarets digitale sambandsnett og at han vil vurdere å anskaffe noen håndsett som er knyttet til nødnettet for å kunne samarbeide med de andre etatene i en beredskapssituasjon. Men noen aktiv deltakelse i utviklingen ser han ikke behovet for. Forsvaret har sitt eget samband som dekker det operative behovet Forsvaret har, sier Dalhaug. (es) Nye helikoptre utsatt igjen EØS-avtalens vokter, ESA, har kommet til at Norge ikke gjør noe galt ved å benytte seg av opsjonen på ti helikoptre av typen NH90 (bildet) til redningstjenesten. Fristen for å bruke opsjonen er blitt utsatt til 1. februar. Vi får ikke gjort noe innen den tid. Kravene som stilles til helikopteret er forandret, så uansett må avtalen reforhandles, sier Ole Hafnor i Justisdepartementet (JD). Både JD og Forsvaret ønsker å kjøpe NH90, men konkurrenten Sikorsky har stevnet staten for retten for brudd på konkurranseloven. Dermed kan helikopterkjøpet bli utsatt ytterligere. Det viktige for oss er å få byttet helikopter og at skiftet skjer fort. Det blir stadig vanskeligere å få tak i deler til Sea King-helikoptrene, og nedetiden per helikopter øker fra år til år, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen, sjef for Luftforsvarets 330-skvadron. (es) notert Archer går ved nyttår Generalløytnant Tomas Colin Archer (52), som ble sjef for Fellesoperativt hovedkvarter i oktober 2004, har fått innvilget søknaden om avgangsstimulerende tiltak. Archer regner med å bli til 1. januar. Jeg har ikke lyst til å pendle i fem år til, er begrunnelsen for avgangen. (es) Promilletatt etter biljakt To flysoldater ved Ørland hovedflystasjon hadde drukket øl før de satte seg i bilen og prøvde å stikke av da lensmannen skulle stanse dem. Begge ble fratatt førerkortet. Forsvaret vil vurdere om soldatene skal miste stilling og sikkerhetsklarering etter at det sivile rettsvesen har tatt sin avgjørelse. (es) NYHETSBILDET FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN FRA BØRSE TIL BØSSE. Gardist Stian Liknes var en av mange soldater og befal som fulgte forsvarssjefens oppfordring om å gjøre en innsats for de som ble rammet av flodbølgekatastrofen i Asia. Han samlet inn penger til Røde Kors fra handlende i Oslos paradegate Karl Johan. FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

8 notert Færre russere ved grensa Russiske myndigheter trapper ned vaktholdet mot norskegrensa og vil ikke lenger vedlikeholde hele grensegjerdet. Det gamle Sovjetunionen hadde gjerdet seg inne mot nabostatene, og fortsatt strekker et tre meter høyt piggtrådgjerde seg rundt Russland. Men med trangere økonomiske rammer vil myndighetene konsentrere vaktholdet mot de urolige statene i sør. Vi har ikke lenger midler til å holde hele gjerdet i god stand. Gjerdet ødelegger dessuten naturen, og mot Norge og Finland kan det bli aktuelt å fjerne gjerdet der det er øde og langt fra folk og veier. Vi skal modernisere vaktholdet med sensorer, sier oberst Alexander Likhtorovich ved den russiske ambassaden i Oslo. Han tror gjerdet kanskje er borte om noen år. De russiske grensestyrkene er nå lagt under FSB (gamle KGB), og jegersoldater på kontrakt skal erstatte de vernepliktige. Men det betyr også færre soldater. Vi har en mer spent situasjon på grensene i sør, og der er det behov for å styrke kontrollen både med tanke på narkotika, illegal innvandring og terror. Mot Norge er det stabilt og ingen trusler, sier oberst Likhtorovich, og minner om at Russland mottar rundt tre millioner ulovlige innvandrere i året. Sperregjerdet står mellom én og tre kilometer inne på russisk område, og er i dag utstyrt med berøringsalarm. I tillegg patruljeres det langs ei sporgate som avslører fotavtrykk. Sporadisk er vakttårnene bemannet. Grensekommissær Leif-Arne Ljøkjell i Kirkenes tror en redusert overvåking på russisk side kan måtte innebære skjerpet kontroll på norsk side. Men politimester Ketil Haukaas, som har ansvaret for grensekontrollen, legger ikke veldig stor vekt på sperregjerdets betydning: Schengenavtalen betyr en standard for kontrollen uavhengig av nabolandets kontroll. Den er altså ment å ta høyde for at det ikke fungerer så godt på den andre sida. Russerne har mye folk på grensa og NEDPRIORITERES: Det russiske sperregjerdet kan være borte om noen år. har sagt til oss at gjerdet ikke inngår i konseptet for grensekontroll. Gjerdet er ikke umulig å klatre over, men det er vanskelig å unngå spor etter en krysning. Det vil være verre hvis patruljeringen stanser opp, sier Haukaas, og viser til at Norge har god kontroll på grensa med tiendeparten av russernes mannskapsstyrke. TORBJØRN LØVLAND FOTO: GRENSEKOMMISSÆREN Annerledes vinterøvelse Øvelse Battle Griffin, som starter i Nord-Trøndelag 2. mars, blir den første store øvelsen for Nato Response Force (NRF), ifølge prosjektoffiser Sverre Bae. NRF er Natos nylig opprettede reaksjonsstyrke som skal kunne settes inn i alle konflikt- og krigssituasjoner på kort varsel. Indre uroligheter og en FN-resolusjon om å sette inn en internasjonal styrke er bakteppet for vinterøvelsen. Øvelsen er den mest omfattende av denne typen i Norge noensinne. Tradisjonelt har vinterøvelsen vært artikkel fem-øvelser, sier oberstløytnant Bae, som viser til Nato-bestemmelsen om kollektivt motsvar ved et angrep på et medlemsland. Selv om Battle Griffin er en nasjonal øvelse, er 15 nasjoner representert blant de totalt deltagerne. Den ukeslange feltperioden vil foregå i området mellom Steinkjer, Grong og Namsos. (tl) Rygge klar for sivil take-off Luftforsvarets flystasjon på Rygge skal åpnes for sivil trafikk, under navnet Moss Lufthavn Rygge. I beste fall er flyplassen klar til sommeren 2006, sier brigader Arne Hustvedt, som forteller at militære fly skal prioriteres. Forsvaret betaler ikke en krone for etableringen og vil spare penger på å slippe sivilistene til. Det koster millioner kroner årlig å drive en flyplass. Nå får vi noen å dele driftskostnadene med, sier Hustvedt, og anslår at den sivile trafikken vil variere mellom ett og 15 fly daglig. Forsvarets transportfly skal flyttes til Rygge, og en spesialstyrke med Bellhelikoptre opprettes. Rullebanen vil skape et fysisk skille mellom militær og sivil side. I tillegg må vi gjerde inn noen operative områder, sier oberst Erik Arff Gulset, sjef for 137. luftving. (es) ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Mindre lønn ved utenlandsseiling Marineoffiserer tjener mer under øvelser hjemme enn under operasjoner i utlandet. Hjemme kommer utbetalinger for blant annet overtid, vakt og øvelser i tillegg til grunnlønnen. I utenlandsoperasjoner er befal og matroser unntatt de vanlige reglene, og tillegget de får er på 900 kroner måneden, uansett grad og arbeidsmengde. Vi går ned i lønn når vi seiler for Nato, bekrefter orlogskaptein Harald- Magne Furu på KNM Vidar, som er kommandofartøy i Natos minerydderstyrke. Fordi KNM Vidar er et norsk skip, blir det ikke noe utenlandstillegg eller skattefritak, slik man får hvis man har internasjonal tjeneste på land. Forsvarssjefen ønsker å få ryddet opp i regelverket. Et av prinsippene som skal innføres er at man skal tjene mer i utenlandsoperasjoner enn hjemme, sier sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Geir Anda. (es) 8 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

9 FOR 20 ÅR SIDEN Stadig forekommer graverende tilfeller av at militært personell nektes servering. Det henvises til at det har forekommet bråk og dårlig oppførsel fra uniformerte. Blant annet har Kühns kafé i Kristiansand stoppet servering til samtlige gaster. Dansk forskning viser at det er en meget betydelig risiko for varige hørselskader for flyplasspersonell og soldater som driver skyteøvelser. Innføring av hørselsskydd til alt personell er på trappene. Bomullsdotter gir meget liten beskyttelse, sier dr. Røhrt. ÆRLIG TALT FAKSIMILE. Forsvarets Forum 2. februar 1985 Utaktisk flyging Vi så ikke bonden hytte med neven mot oss, men utelukker ikke at det skjedde. Journalist Harald Maaland er på reportasjetur med den norske helikopterstyrken i Kosovo, for Stavanger Aftenblad. Uniformskrøll Det kreves en stolthet og verdighet for å bære militær uniform. Hva blir det neste? At justisministeren kommer i politiuniform og helseministeren stiller i legefrakk? Jimmy Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon, til VG. Ostepop Hele bygningen er som en sveitserost. En sikkerhetsansatt i FN-bygningen i Geneve mener bygningen er proppfull av avlyttingsutstyr, til nyhetsbyrået Reuters. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Bladets innhold behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære ledelse måtte mene. Forsidefoto: Forsvarets tannhelsetjeneste Sentrale oberster og generaler misbruker mulighetene og bryter ned motivasjonen under repetisjonsøvelsene, sier vernepliktig kaptein Bernt Amdahl. Han spør seg om disse lederne er dyktige nok, og reaksjonene lar ikke vente på seg. Televerket har i løpet av de siste årene tapt hundretusener av Hærens lotteriavdeling? Slik sett kunne det kanskje være en tanke å legge mest mulig inn under Forsvaret, og for eksempel la Jåttå styre også spilleautomatene og Vinmonopolet? Stavanger Aftenblad foreslår omorganisering etter at ESA har bestemt at innkjøpet av nye redningshelikoptre ikke må ut på anbud fordi det er en militær sak. Sjef pø om pø «Gradvis ble det Diesen som leverte premissene og argumentene til forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og gradvis ble Diesen, som militær rådgiver til departementsråden, det reelle maktsentrum i Forsvaret på bekostning av fagsjefen med det operative ansvaret.» Journalist Halvor Elvik kommenterer Forsvarets sjefsskifte, i Dagbladet. FOR 50 ÅR SIDEN Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI FAKSIMILE. Mannskapsavisa 31. januar 1955 kroner på telefonautomater i militærleirer. Smarte sjeler har nemlig funnet ut at det går an å gå utenom myntautomaten ved å koble et bi-apparat til kablene. Ufine uniformsutspill Jeg har aldri brydd meg om tullebukker og drittsekker og har ikke tenkt å begynne med det heller. Kristin Krohn Devold kommenterer debattinnlegg om hennes uniformsbruk, til VG. Oppegående sjef Ifølge pressen virker det som jeg ligger på lit de parade i Oslo, hvilket jeg ikke gjør. Jeg føler meg aldeles frisk og ser fram til en skitur på Bardufosstun i ettermiddag. Avtroppende forsvarssjef Sigurd Frisvold til Nye Troms. Hentet fra historien Militæret er en plante som må pleies så omhyggelig at den ikke bærer frukter. Jacques Tati, fransk filmskaper Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo Tlf ISSN redaksjonell kommentar Hva gjør vi nå? Flodbølgekatastrofen i Asia andre juledag er en tragedie som det forsatt er vanskelig å forstå omfanget av. Ufattelig mange ble rammet. En slik ulykke langt borte kommer så nær når også nordmenn er blant de døde og savnede. Da katastrofen ble kjent, var det etter hvert mange myndighetspersoner og andre som engasjerte seg sterkt. Ulike yrkesgrupper har deltatt i leting etter og identifisering av døde. Andre har tatt hånd om overlevende og pårørende. Like fullt reiser spørsmålet seg med tyngde om myndigheter og andre kunne håndtert katastrofen annerledes. Regjeringen har, med støtte fra opposisjonen, utnevnt et utvalg som skal granske hva myndighetene gjorde og ikke gjorde av de nevnte statsrådene. Utvalget skal levere sin innstilling 20. april. Det er knapp tid og forventningene er store og mange. Ifjor var det to beredskapsøvelser i Norge. Ifølge NRK deltok verken statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Jan Petersen, justisminister Odd Einar Dørum eller helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen på noen av dem. I september ble det arrangert en øvelse der scenariet var en stor naturkatastrofe som kostet flere tusen mennesker livet. Ingen statsråder eller statssekretærer fra noe departement var med på Triplex Av statsrådene som har håndtert flodbølgekatastrofen er justisminister Dørum den med størst erfaring fra beredskapsøvelser. For min del synes jeg det har vært viktig å få førstehåndsinnsikt i hvordan de folkene jeg har, driver det, sier han til NRK. Politikerne har ikke tid til å delta på kriseøvelser, for hverdagen er full av kriser. Dette er ikke noe nytt. Etter terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon i 2001 dokumenterte Forsvarets Forum at ingen ved Statsministerens kontor hadde deltatt i den årlige antiterror-øvelsen Gemini på oljesokkelen. Også embetsverket måtte tåle sterk kritikk. I hvert fall må rådgiverne være bedre oppdatert enn de er i dag, sa tidligere statsminister Kåre Willoch den gangen. Det foregår nå en tilsvarende selvransakelse i Sverige. Det svenske utenriksdepartementet fikk i fjor et tilbud fra Försvarshögskolan om en skreddersydd utdanning i krisehåndtering. De takket nei. Ifølge utenriksminister Laila Freivalds kan årsaken ha vært at de hadde så mye å gjøre i departementet. I dag synes ikke Freivalds at det var noen god prioritering. La oss håpe at ett av resultatene av utvalgets gransking og myndighetenes egen gjennomgang av sine rutiner blir en helt annen langsiktig og målrettet vektlegging av kriseberedskap. Da må toppolitikerne og landets fremste embetsmenn riste seg løs fra en travel hverdag og delta aktivt selv. Tor Eigil Stordahl Sjefredaktør «Politikerne har ikke tid til å delta på kriseøvelser» FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

10 aktuelt FLODBØLGEKATASTROFEN RØNTGEN. Tannlegene Erik Vik Ødegård (t.v.) og Jan Vidar Nielsen tar røntgenbilde av tennene til de omkomne. Ødegård bruker en hakestøtte av tre for å holde kjevene sammen, uten selv å «Det voldsomme omfanget Ved et tempel nord for Phuket leter Forsvarets tannleger etter rotfyllinger på turister og lokalbefolkning. Målet er å sørge for at de døde får navn og adresse. Det vil uansett sette spor. Det vil det gjøre for alle, sier tannlege og oberstløytnant Jan Vidar Nielsen. Flere uker er gått siden monsterbølgen slo inn over Thailands vestkyst. Over et obduksjonsbord står tannleger fra Forsvaret bøyd over et lik. De er kalt ned til katastrofeområdet for å hjelpe Kripos med å identifisere de mange døde man ennå ikke vet hvem er. På ti timers varsel stilte de på Gardermoen. Vi visste ikke hvordan vi ville reagere. Det voldsomme omfanget gjør sterkt inntrykk, sier Nielsen, som til daglig er sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste. Finne et navn Gradestokken i ferieparadiset viser nesten 30. Iført hårnett, hansker og munnbind sjekker de seks tannlegene de omkomnes tanngarder. Tenner som er trukket, fyllinger, kroner og hva de er laget av blir notert i Interpols skjema. Samtidig blir tannlegejournaler i de savnedes hjemland samlet inn, og et søkeprogram sjekker Interpols database for fellesnevnere. Håpet er å kunne gi levningene et navn. De omkomne har gått gjennom en naturlig prosess fra de dagene de omkom til nå, noe som gjør at identifiseringsarbeidet er blitt vanskeligere, sier Nielsen. En av bygningene ved tempelet som ligger et par kilometer nord for den hardt rammede stranda Khao Lak er gjort om til et provisorisk obduksjonsrom. Mangfoldige lik er blitt lagt til tempelet siden bølgen raserte stranda 2. juledag. Lukten er stram. 10 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

11 FOTO: FORSVARETS TANNHELSETJENESTE komme i strålefeltet. gjør sterkt inntrykk» Oberstløytnant Jan Vidar Nielsen, sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste Det varierer med vindretning og varme. De omkomne som kommer fra kjølecontainere er det mindre lukt av. Samtidig finner man hele tiden omkomne som har ligget ute i varmen. Konsentrert om jobben Jeg har vært lenge i Forsvaret. Den første saken jeg var med på var da Alexander Kielland-plattformen ble snudd. Siden har jeg vært med på diverse obduksjoner på sykehus. Men det jeg er med på nå, er det ingen som har opplevd før. Skalaen her nede er helt enorm, sier Nielsen. Etter tolv timers arbeidsdag samles tannlegene for å snakke ut. Ofte bruker de ikke mer enn en halvtime. Resten av dagen har de mulighet til å gripe fatt i psykolog Trine Bergersen. Hun er med som en del av teamet, og skal være tilgjengelig for en prat hele tiden. Vi prater mye om psykologi. Men det er ikke formelle samtaler hvor vi setter oss inn på et rom en time. Det er det ikke behov for. Vi diskuterer heller ting fortløpende. Lukt. Synsinntrykk. Og hvordan det er å få et lite barn inn på undersøkelsesbenken, sier hun. Foreløpig har hun ikke sett så mange reaksjoner, og forklarer det med at tannlegene hele tiden må konsentrere seg om en konkret og detaljert jobb. Når mennesker kommer inn i en slik situasjon, reagerer de på lukt og på syn. Tannlegene takler jobben bra fordi de har en konkret oppgave. Og det er som forventet. Hva når de må konsentrere seg om et lite barn på benken? Det er jo det som er det sterkeste på mange måter. Men fordi kroppene er så lite gjenkjennbare blir det ikke så sterkt. Til gjengjeld blir det veldig viktig å få identifisert dem, slik at de pårørende kan få vite, sier psykolog Bergersen. Kunne bidratt mer De gjør en jobb som er viktig for de etterlatte, sier nestkommanderende i FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

12 aktuelt FLODBØLGEKATASTROFEN EVAKUERING. Fem flyginger gikk fra Thailand til Skandinavia med pasienter og pårørende. Bent Aksel Nilsen (t.v.), Hege Nilsen og Robert Bergseth (bak) står Forsvarets sanitet, brigader Dag Hjelle. Han er fornøyd med måten både tannlegene og annet personell i Forsvaret har stilt opp på under flodbølgekatastrofen. Forsvaret har en kommando- og kontrollstruktur. Folk er vant med å jobbe i team, og med å drive operasjoner. Burde Forsvaret blitt brukt mer? Det er det opp til de sivile myndighetene å bestemme. Men Forsvarets sanitet kunne sendt mer folk, sier Hjelle. På lik linje med sykepleierne og legene som er blitt sendt ned, mener feltprest og major Torstein Holten at også prester burde vært sterkere inne. To av fem evakueringsfly Forsvaret arrangerte sammen med SAS Braathens hadde med seg prest. Et steg i riktig retning, mener han. Vi har fortsatt mye å hente på helhetlig omsorg. Lovet å be Samtidig som tannlegene og psykologen gjorde seg klar til å gå om bord på flyet til katastrofeområdet to dager inn i det nye året, landet feltprest Holten på Gardermoen. En drøy time tidligere hadde han lovet flere svensker at han skulle ta dem med i sine bønner. Det viktigste for meg var å være et «Det var mye sorg og lidelse på flyet, men også håp» Feltprest Torstein Holten medmenneske. Gi tid og øre, holde i hånda, og klappe på kinnet når tårene rant. Det ble sterkt for meg på Arlanda da de fleste så på meg og sa: «Du må huske å be for meg». Allerede 3. juledag ble Holten oppringt av feltprosten, og fikk spørsmålet om å stille. Fra før var han i beredskap hvis en norsk soldat skulle 12 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

13 FOTO: RUNE NILSEN/AVISA NORDLAND på kontrakter, slik at de hver tredje uke kan bli sendt hvor som helst i verden i løpet 24 timer for å evakuere skadde med fly. ankomme Norge i kiste. Men dette var noe nytt. Nå skulle han samarbeide med leger og sykepleiere om pasientbehandling. Han ble satt opp på det tredje evakueringsflyet. Ni bårepasienter og fem sittende alle svenske var om bord. Alle var sterkt preget. Mange hadde mistet en eller flere av sine nærmeste. Det var mye sorg og lidelse i flyet, men også håp. De vi hadde med i flyet så frem til å komme hjem til sine nærmeste, selv om de kom med skader og kanskje uten en av sine, forteller Holten. Jeg holdt dem i hånda og helsepersonellet gjorde jobben sin, sier presten. TIL STEDE. Til syvende og sist er det få ting som er så meningsfullt som å være til stede for mennesker som har det vondt, sier feltprest Torstein Holten. FOTO: ANDERS SIGERSTAD/FLYMEDISINSK INSTITUTT FOTO: ARNE FLAATEN RYGGMARGEN. Vi kan takke jobbene våre, sier Frode Gløersen og Anita Kjelstrup Gløersen. Reddet seg selv i Khao Lak 330-skvadronens Anita og Frode Gløersen måtte knipe igjen øynene og stige over de mange rammede i Khao Lak. Noe førstehjelp var det ikke tid til. I ettertid tenker vi på hva vi kunne gjort annerledes. Om vi kunne ha utført førstehjelp. Men vi måtte i sikkerhet. Det var ikke tid til noe annet, sier løytnant Frode Gløersen, maskinist ved 330-skvadronen i Bodø. Ferieturen sammen med kona Anita, løytnant og redningsmann ved 330- skvadronen, og deres treårige datter Maria, tok en brå slutt da flodbølgen skylte innover Khao Lak i Thailand. Morgentrøtte oppdaget de fra hotellrommet i tredje etasje at vannmassene var på høyde med balkongen deres. I en fart tok foreldrene på dattera to badearmer, før flukten bar opp på taket. Da de så at nabohotellet forsvant med bølgen, skjønte de at de måtte innover i landet. Å se alternative utveier ligger nok i ryggmargen. Som i jobben, måtte vi ta de riktige beslutningene hele veien. Det reddet oss, føler jeg. Etter å ha løpt forbi utallige døde og et fullstendig kaos, kom de seg omsider inn i jungelen. Der fortsatte de å gå i over tre timer. Det gikk rykter om al-qaida, atombombe, vulkan og jordskjelv. Vi gikk på redsel og stahet. Et par timer senere hørte de duren av helikopter. Da skjønte de at dette var noe kolossalt. Vi så at de bare fløy langs kysten. Det var ikke snakk om å plukke opp folk i det hele tatt. De var smertelig klar over at Anitas mor og hennes mann satt i første etasje på hotellet og spiste frokost da flodbølgen kom. På et sykehus i Phuket fant de igjen mora til Anita, og fikk henne med seg til Norge. Hennes mann er fortsatt savnet.

14 annonser Inntak av statslosaspiranter i 2006 I Kystverkets sjøtrafikkavdelinger skal det, med forbehold om uendrede lospliktregler og endelig godkjenning fra Kystdirektoratet, tas inn statslosaspiranter i I hvilke avdelinger, ved hvilke losstasjoner og i hvor stort antall vil bl.a. påvirkes av interne overflyttinger og trafikksituasjonen i tiden fram til opplæringen starter primo januar Opptakskrav: Navigatørsertifikat som gir rett til å være overstyrmann på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart. Bestått eksamen som kreves for å få rett til å være skipsfører på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart. Minst tre års fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro, eller overstyrmann på skip over 200 BT, eller minst tre års sjømilitær fartstid i tilsvarende stillinger. Effektiv ombordværende tjeneste skal summeres for å være tellende. At søkeren ikke har fylt 38 år innen søknadsfristens utløp. Kunne dokumentere synsstyrke 5/5 ukorrigert. Opplæring Søkere, som etter bestått opptaksprøve blir tatt opp som statslosaspirant, vil få teoretisk og praktisk opplæring ved den stasjonen de skal arbeide, samt delta på kurs knyttet til opplæringen. Det tas sikte på at 1. deleksamen avholdes etter ca. tre fire måneders opplæring. Bestått 1. deleksamen gir et begrenset lossertifikat. Lønn og tilsetting I opplæringstiden vil det fram til bestått 1. deleksamen bli utbetalt lønn etter statens lønnsregulativ, for tiden ltr. 33 med kr , brutto pr. år fra den dag opplæringen starter. Etter 1. deleksamen tilsettes aspiranten midlertidig som statslos. I tillegg til ordinær lønn blir det for tiden utbetalt kr , pr. år etter trinn 90, og kr , etter trinn 56 på B-tabell. Etter ca. 15 måneder avlegges endelig loseksamen. Det utbetales da lønn etter statens lønnsregulativ, for tiden ltr. 38 med kr , brutto pr. år, pluss tilleggene etter B-tabell. Det tas forbehold om at statslosen ikke kan påregne overføring eller tilsetting i annen sjøtrafikkavdeling før etter tre år fra første deleksamen. Betingelsen for tilsetting som statslos er bestått loseksamen, og at aspiranten blir sikkerhetsklarert. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til losoldermannen ved en av sjøtrafikkavdelingene nedenunder, eller til seniorrådgiver Steinar Hanssen ved Sentral Los- og VTS-avdeling, tlf e-post: Kortfattet søknad med CV og bekreftede kopier av navigatørsertifikat, fartsoppgave og vitnemål sendes: Kystverket Vest Postboks Haugesund Det må av søknaden fremkomme hvilken sjøtrafikkavdeling det søkes til, eventuelt i prioritert rekkefølge ved søknad til flere sjøtrafikkavdelinger. De av søkerne som blir valgt ut til opptaksprøver og intervju må kunne fremlegge: 1 Helseerklæring for losaspiranter (skjema LB0017), utstedt av autorisert sjømannslege. 2 Politiattest (vandelsattest). Prosessen med opptaksprøver, intervjuer og ansettelse må påregnes å vare fram til utgangen av oktober Søknadsfrist 15. mars Merk konvolutten «Losaspirant». Kystverkets sjøtrafikkavdelinger Oslofjorden sjøtrafikkavdeling, telefon Grenland sjøtrafikkavdeling, telefon Agder sjøtrafikkavdeling, telefon Rogaland sjøtrafikkavdeling, telefon Vestlandet sjøtrafikkavdeling, telefon Møre og Trøndelag sjøtrafikkavdeling, telefon Nordland sjøtrafikkavdeling, telefon Troms og Finnmark sjøtrafikkavdeling, telefon Forsvarets Pensjonistforbund ble stiftet i 1983 og er en landsomfattende sammenslutning av Forsvarets Pensjonistforeninger og består av lokalforeninger (46 stk), samt ca 600 medlemmer som er direkte tilsluttet forbundet. Tilsammen ca medlemmer. Forbundets formål er å: ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, sosiale og velferdsmessige interesser Bli medlem i Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) støtte arbeidet med forsvarstanken og derved styrke Forsvarets stilling i samfunnet samarbeide med sentrale militære og politiske myndigheter, befals- og tjenestemannsorganisasjoner og andre landsomfattende pensjonistforbund til beste for medlemmene. FPF inngår også i et forpliktende samarbeid med Norsk Pensjonistforbund (NPF) og åtte andre pensjonistorganisasjoner innen offentlig sektor når det gjelder forsvar av pensjonsrettighetene. Dette samarbeidet representerer ca registrerte pensjonister og kalles i dagligtale SAKO. NPF er sekretariatet for SAKO og har direkte forhandlingsrett med Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Bli medlem du også! Kontakt: Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) Bygning 22, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , telefaks: Mil. tlf.: FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

15 FORSVARETS BIDRAG Identifisere kritisk skadde Et klargjørings- og koordineringsteam ble tidlig sendt ned til katastrofeområdet for å identifisere skadde med kritisk behov for å bli sendt hjem med fly. Teamet ble ledet av Forsvarets krisepsykiater, oberstløytnant Pål Herlofsen. Pasientflygninger fra Thailand To fly fra SAS Braathens ble ominnredet til ambulansefly for å hente hjem skadde og pårørende fra Thailand. Fem flygninger ble gjennomført, og totalt 123 norske, svenske og danske pasienter ble hentet, i tillegg til pårørende. Om bord har det vært leger, sykepleiere og feltprester. Personell fra Forsvarets sanitet har også stått klar i mottaket på Gardermoen. Tannleger til identifisering Seks tannleger og en psykolog fra Forsvarets sanitet er i Thailand for å støtte Kripos med identifiseringsarbeidet. Gråtkvalt forteller sykepleier Morten Nielsen om sterke møter med ofre. 40 timer er gått siden sist han sov. Som sykepleier er han vant til å hjelpe medisinsk. Da har han løsningen. Som medmenneske var det vanskeligere å finne svarene. Flere av oss måtte gå bak forhenget og trekke pusten. Mye oksygen Nielsen er en av Forsvarets instruktører på flymedisin og evakuering av skadde med fly, og var lagfører på et av evakueringsflyene. For å dekke behovet måtte han delta i tillegg til de 18 sykepleierne og legene han er instruktør for. Vi måtte sette igjen en svensk mann der nede. Det var en tøff beslutning å ta, men heller det enn at Transport av nødhjelp To transportfly av typen C-130 Hercules bistår Røde Kors med å transportere nødhjelpsutstyr fra Singapore til Aceh-provinsen på øya Sumatra i Indonesia. Stressmestringsteam Fire fagpersoner fra Forsvarets stressmestringsog krisepsykiatriteam har støttet ambassaden og det nordiske observatørkorpset på Sri Lanka. Falneposer til Sri Lanka Forsvaret har gitt i overkant av 4800 falneposer (body-bags) til Norges Røde Kors til bruk på Sri Lanka. Lastebiler til Indonesia 60 lastebiler av typen M-6 er sendt til Indonesia, for å kunne settes inn i hjelpearbeidet til Røde Kors. Kilder: Forsvarsdepartementet, Forsvarsnett KNUST. Ødeleggelsene etter tsunamien i Sørøst-Asia var enorme. Her fra en landsby i indonesiske Banda Aceh. han kanskje skulle dø under flyturen. Vanlige sykepleiere og leger er ikke alltid klar over hva som skjer med en pasient i lufta. Er man for eksempel operert i mage, må man egentlig vente ti dager med å fly. 39 pasienter var med på turen. Bare noen nedre båreplasser stod tomme. Etter press fra leger og lite med tid, ble personer som egentlig ikke skulle ha vært i et fly så kort tid etter skade likevel tatt med. - Vi tok med passasjerer man normalt ikke ville tatt med seg, både av empati og etter press fra svenske leger, ambassade og myndigheter. Vi måtte bruke mye oksygen, forteller kaptein Nielsen. ELLING SVELA SE OGSÅ PORTRETTET PÅ SIDE FOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS PÅ PLASS. Ketil Lunde hjelper lokalbefolkningen i Banda Aceh i Indonesia med å losse ut foresendelser fra en norsk Hercules. Hercules måtte snu Det første av Forsvarets transportfly til katastrofeområdet måtte gjøre vendereis før det var kommet til Middelhavet. Det siste ble reparert på helt frem til avreise. Det er 45 minutter til planlagt avgang. I hangaren på Gardermoen militære flystasjon jobber tre teknikere iherdig med å løsne en ventil på transportflyet Odin. Snart skal det sette kursen mot Asia, hvor Luftforsvaret i flere uker skal fly med nødhjelp fra Singapore til Aceh-provinsen i Indonesia. Fire dager tidligere måtte det første av to transportfly til katastrofeområdet snu allerede i Aten med et brukket stag. Et nytt fly ble kommandert på vingene fra Gardermoen, hentet lasten i Aten, og fortsatte til Sørøst- Asia. Odin er derfor det tredje flyet som sendes av gårde av en flåte på seks. Det er ikke noe fly som blir sendt ut herifra uten at det er sikkerhetsmessig forsvarlig, sier vedlikeholdsansvarlig for transportflyene, oberstløytnant Jon Peder Engan, og understreker at det ødelagte staget allerede er fikset. Leder i Norges Offisersforbund, Peter A. Moe, er oppgitt over at Forsvarsdepartementet fortsatt ikke har klart å skaffe penger til nye fly. Det bør ses etter andre måter å få finansiert investeringene på. I Forsvaret er man så opptatt av internfakturering, da bør man for eksempel kunne få støtte fra andre departementer. Ifølge pressetalsmann Martin Lohne i Forsvarsdepartementet er det foreløpig ikke aktuelt å spørre andre departementer om hjelp til å finansiere nye fly, selv om flyene bidrar til rent sivile oppdrag. Etter Stavanger-ranet i fjor vår ble flyene brukt til å få politiutstyr kjapt over fjellet, og nå er altså flyene på oppdrag for Norges Røde Kors. FOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

16 Spriter opp venns aktuelt JOBBEN MIN Dersom du har lyst på jobben som grensekommissær, bør du ikke være avholdsmann. Ikke mindre enn 60 formelle møter kan det bli i året mellom de norske og russiske grensekommissærene og deres staber. Der tas praktiske og formelle spørsmål opp, derfor skjer også mange av møtene i felt. Og vodkaflaska dras ofte opp når møtet får et mer sosialt preg, bekrefter oberst Leif-Arne Ljøkjell (55). Ja, det er litt ritualer med skåltaler og måltider og noen ganger også sauna. Det å være med på disse ritualene har også med høflighet og stabilitet å gjøre. Sosiale relasjoner er viktig for å opparbeide buffere når vanskeligheter melder seg, sier den norske grensekommissæren. Har du lært deg russisk? Nei, jeg er på floskelnivå, og avhengig av tolk. De yngre russiske offiserene begynner å kunne engelsk. Uendret siden 1949 Ifølge grenseavtalen mellom Norge og Sovjet fra 1949 skal hver part ha sin grensekommissær. Han skal ha tilsyn med og følge opp grenseavtalen, som nå har vært uendret i snart 56 år, forklarer Ljøkjell. Så slutten på den kalde krigen og Schengen-avtalen har ikke endret noe? Praksisen er nok noe endret, og vi har fått flere overenskomster underveis. I 1959 fikk Forsvaret ansvaret for grenseoppsynet etter at vi ei stund hadde hatt vervede. De russiske grensevaktene ligger under FSB altså tidligere KGB. Men de går i militær uniform og oppfatter seg selv som militære, forteller obersten. Rolig i 2004 Vi treffer ham på kontoret i Kirkenes. Her er en stab på i alt fem personer, pluss at Ljøkjell disponerer tre vernepliktige i konferansehuset på Storskog. Nære samarbeidspartnere er politiet og ikke minst grensevaktene til Garnisonen i Sør- Varanger, som patruljerer den 196 kilometer lange riksgrensa mot Russland, som i stor utstrekning følger to elveløp ble på mange måter et rolig år på grensa. Rundt mennesker 70 prosent av dem russere og kjøretøy krysset over ved Storskog grensestasjon. Tallet har vært nokså stabilt de siste årene, etter en topp i reinsdyr beitet seg også inn YTTERPOSTMANN. Oberst Leif-Arne Ljøkjell tok et karrieresprang fra Afghanistan til Kirkenes. på russisk side sist høst, og utleveres etter en overenskomst av færre enn i 2003 Det er tollvesenet og politiet som gjør jobben ved grensestasjonen på Storskog. Grensekommissæren har her en mer koordinerende jobb. Derimot har han mer føling med de som på mindre legal måte kommer over i nabolandet, nesten utelukkende nordmenn som passerer grensen uten vilje, eller som vil si at de har vært i Russland. 46 grensekrenkelser ble registrert i 2004, det er 15 færre enn i Bare en eneste person er tatt for å ha rundet FOTO: TORBJØRN LØVLAND 16 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

17 HVERDAGSTIPS aktuelt FOTO: TORBJØRN LØVLAND SLIK UNNGÅR DU SNØSKRED FOTO: TORBJØRN LØVLAND PASS PÅ. Gå på losider og oppå rygger, ikke lesider og ute på heng. kapet SOSIALT. Sosiale relasjoner er viktig, sier Leif-Arne Ljøkjell (t.v.). Her sammen med Hannu Etu-Seppälä og Aleksandr Belokon. SJEKK. Når den horisontale staven havner midt på den vertikale, har du 26 grader. Holder du deg vekk fra områder som er brattere enn 30 grader, skal du også være trygg for snøskred. Forutsetninga er at det ikke er brattere heng over deg. SKREDKART. Øvingskartene har rosa felt for skredutsatte områder. treriksrøysa grenserøysa hvor Norge, Finland og Russland «møtes». Å runde denne er nemlig like forbudt som å trå over grensa andre steder. Men inn til Finland kan man passere fra norsk side. Noen få har gjort det til en sport å løpe rundt treriksrøysa. Det ser russerne svært alvorlig på, og det gir en bot som svir. Norske grensesoldater har også skjerpet kontrollen. De fleste grensekrenkelsene er imidlertid av mindre bevisst karakter, som at snøscootere eller båter kommer på gal side av grensa i Pasvikelva eller Grense Jakobselv. Fiskere som kaster kroken over djupålen prøver vi å se mindre alvorlig på, derimot reageres det mot bevisste fornærmelser som roping og det å vise fingeren. Hva med fotografering? Det er visse restriksjoner på fotografering over grensa, men det praktiseres veldig smidig så lenge du ikke provoserer. Du skal for eksempel ikke fotografere russiske grensevakter. Det er nå foreslått å oppheve hele fotoforbudet. Ny måling i 2006 I 2006 planlegges en ny grenseoppgang. Hvert tjuende år skal grensa finmåles, og denne gang skal det gjøres med GPS. Vi har 396 grensemerker mot russerne, og selve grenselinja går midt mellom de gul-svarte norske og rødgrønne russiske grensestolpene, som står fire meter fra hverandre. Hvert merke har en protokoll på halvannen A4-side, og er oppmålt på millimeteren. I Pasvikelva og Grense Jakobselv følger riksgrensa djupålen, og når elva graver, flytter også grensa seg litt. Stortinget avgjør Du var kontingentsjef i Afghanistan før du kom til Kirkenes. Hvordan blir man grensekommissær? Jeg har allsidig praksis fra Hæren, og har tjenestegjort i Sør-Varanger i totalt ni år. Så jeg slo til da jeg ble oppfordret til å søke stillingen for tre år. Nå vurderes det på nytt om politimesteren skal overta Ljøkjells jobb. Dette er andre vurderingen på få år. Justisdepartementets utredning kommer kanskje opp i Stortinget til våren. Jeg mener det er riktig å opprettholde stillingen fordi den er en kanal for å opparbeide gode relasjoner begge veier. TORBJØRN LØVLAND 30 grader høres kanskje lite ut, men til sammenlikning er unnarennet i Holmenkollen bare oppe i 36 grader. Du kan sjøl måle helningen ved å bruke to like lange staver, som på bildet. Hvis den horisontale staven kommer midt på den vertikale, har du 26 grader. Du kan altså da bevege deg i litt brattere lende. Det at Forsvaret har en hovedregel om ikke å bevege seg inn i brattere områder enn 30 grader, er også en erkjennelse av at vi i lags- og troppsnivå ikke kan regne med kompetanse til en selvstendig vurdering av skredfaren. Men vi må huske at et snøskred kan gå tre ganger så langt ut på en flate som den vertikale høyden av skredet, sier doktorstipendiat Jørgen W. Eriksen ved Forsvarets institutt på Idrettshøyskolen. Følg rygg vær trygg. Den gamle hovedregelen om å gå på avblåste rygger gjelder fortsatt, men kan være lite egnet for taktisk forflytning, IKKE FOR HØYT. Snøhule må ikke graves i skavler høyere enn fem meter. fordi du da lett kommer i siluett. Men heng og lesider må du unngå, for det er der snømengden og dermed skredfaren er størst. Snøhuler graves gjerne i skavler. Men skavlene må ikke være høyere enn fem meter, og det forutsettes at det ikke er farlig terreng over skavlene, understreker Eriksen. En skigåer kan utløse skred, og det er dokumentert fjernutløsning av skred på flere hundre meter. Et drønn i snøen kan være et varsel om ustabile lag. TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

18 FOTO: ERIK SKJERVE SJEF. Orlogskaptein Harald-Magne Furu er skipssjef på KNM Vidar, som er Nato-styrkens kommandoog logistikkfartøy. Øye for miner 18 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

19 NATO-TOKT aktuelt Du kan ikke tillate deg bølgedaler når du seiler i Natos minerydderstyrke, forklarer skipssjef Harald-Magne Furu. Vi ble med på tokt. NATOS FLYTENDE MINERYDDERSTYRKE Offisielt navn: Standing Nato Response Force Mine Countermeasures Group One (SNMCMG1). Opprettet i 1973 under navnet Standing Naval Force Channel. Het fram til 1. januar 2005 Mine Countermeasures Force North Europe. Består vanligvis av syv skip, hvorav ett kommandoskip. Minerydderne deltar vanligvis i styrken i mellom fire og seks måneder av gangen. Er en av Natos fire stående maritime styrker. Faste deltagende nasjoner er Norge, Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Polen. Norge bidrar for tiden med KNM Vidar som kommandoskip og minesveiperen KNM Alta. Kilder: SNMCMG1 og Forsvarsnett Seks gråmalte fartøyer sluser seg ut av havnebassenget i den tyske byen Bremerhaven. Norske flagg vaier fra to akterdekk: mineleggeren KNM Vidar og minerydderen KNM Karmøy. De andre er mineryddere fra Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia. Til sammen utgjør de Natos stående minerydderberedskap for Nord- Europa, med det slagkraftige navnet «Standing Nato Response Force Mine Countermeasures Group One» forkortet SNMCMG1. Styrken seiler rundt i Nord-Europas havområder, på beredskap for å settes inn i Nato-operasjoner. Viser flagg Fra brovingen på KNM Vidar følger kommandørkaptein Per Kartvedt med på arbeidet. Herfra kan han se ned på alle. Et naturlig sted å stå for sjefen for en av Natos fire stående maritime styrker. Hvert år får styrken ny sjef, hvert sjette år er sjefen norsk. Fra mai i fjor til mai i år er det Per Kartvedt. Det er klart jeg er stolt. Det å være operativ sjef på havet er kanskje den viktigste og mest utfordrende jobben man kan ha i Marinen, sier bergenseren. Han har trukket seg tilbake til lugaren. I kuøyet blir Bremerhaven en smal strek i horisonten mens styrkesjefen forklarer hvorfor en av verdens beste minerydderstyrker ikke rydder de minene som ligger i Østersjøen. Styrken er her for å kunne gjøre en mineryddingsinnsats i en Nato-operasjon når det blir krevet. Vi skal være klare til å operere hvor som helst, og da må vi trene i alle typer farvann. Samtidig skal vi seile rundt og vise flagg andre steder enn innerst i Østersjøen, sier han. Så det å seile rundt og vise flagg er viktigere for en minerydderstyrke enn å plukke opp minene som ligger der? Eh, ja, sier Kartvedt, og utdyper raskt: Det å plukke opp minene fra annen verdenskrig FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

20 FOTO: ERIK SKJERVE RØYKEPAUSE. Karl-Øyvind Steinrud (t.v.) og Sindre Ellila tar førstegangstjenesten i Nato-operasjon. Mye bedre enn å sitte i bommen på Haakonsvern, mener Ellila. er ikke et ansvar Nato har. Vi skal demonstrere vilje og evne til å operere som en multinasjonal styrke under felles Nato-flagg. Det er en vesentlig del av vår oppgave, og vi gjør det ved å øve med enheter i og utenfor Nato, ved å besøke havner, vise oss frem og representere i alle mulige sammenhenger når vi er i havn. Sånn sett er vi også et politisk virkemiddel, sier han. Kartvedt forteller om havnebesøk i alle landene som ligger rundt Østersjøen. Om møter med ministere, forsvarssjefer og marinesjefer. Om pressekonferanser og omvisninger på skipene. Om VIP-middager og cocktailparties ombord. Skipets husmor Over skinnene som KNM Vidar bruker til å legge miner ut i sjøen, er det lagt det reneste dansegulv. Mineleggeren er bygget om til et kommando- og logistikkfartøy. Her er det hygge i hver havn, med cocktails og middager av ypperste klasse. Det sørger blant annet de to menige Sindre Ellila og Karl-Øyvind Steinrud for. Ellila er servitør, eller «sterris» som han kalles ombord, og Steinrud er kokk. Vi har servert både admiraler og ministere på turen. Det er stas, smiler Steinrud. I hverdagen sørger de to for matglede for de med langt lavere grad enn slike. Mens Steinrud står for maten, er Ellila servitør i befalsmessa. Dagen starter med at vi setter fram frokost. Så er det å rydde og vaske, før vi begynner på lunsjen. Så er det å vaske og rydde igjen, og sånn fortsetter dagen. Jeg føler meg jo som en husmor ombord, sier Ellila, og ler godt når han legger til: «Befalet er forbanna bortskjemt» Utskrevet menig Sindre Ellila, servitør Befalet er forbanna bortskjemt. Men guttene er raske til å skryte litt av befalskorpset ombord også. Det meste av befalet er veldig greie, altså. Når man har vært sammen med befalet en stund, ser man gjennom fasaden deres. Og når de forstår at den tøffe masken ikke fungerer lenger, da er det greit, sier Ellila. Ikke for pengene Vi er kamerater på fritida og profesjonelle i arbeidstida. Ute på byen i helgene er menige og befal sammen, forteller Steinrud. Og selv om ingen av dem har vært hjemme på et halvt år, ville de ikke ha byttet førstegangstjeneste med noen hjemme i Norge. Vi kommer til en ny havn hver helg, og dagene går fort. Selv om det skal bli godt å komme hjem, blir det nok fort ensomt. Jeg er av typen som synes det er fint å stå opp og si «god morgen» til åtte stykker. Samtidig er skipet så stort at det er mulig å gjemme seg vekk av og til, sier Ellila. Motivasjonen vår ligger jo ikke i lønningsdagen, akkurat. Dette er noe vi har valgt fordi vi har lyst, tilføyer Steinrud. Øvelseskrydder Bing, bing, bing, bing. Plingene fra havarialarmen slår ikke akkurat an tonen for panikk. Over høyttaleranlegget meldes det sprakende om øvelse. Det tyske skipet FGS Herten har hatt en eksplosjon på bro, ATTER EN ØVELSE. Tyske FGS Herten må få hjelp av KNM Vidar etter en eksplosjon ombord liksom. Minst en gang i uka øves nødprosedyrene ombord. 20 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos

Bidra til sikker seilas og rent miljø. Bli statslos Bidra til sikker seilas og rent miljø Bli statslos Den norske lostjenesten Losyrket har i Norge lange tradisjoner helt tilbake til 1200-tallet og i dag arbeider rundt 270 loser som veivisere for inn- og

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager

Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager logistikkorganisasjon Tjenester til støtte for veteraner med psykiske helseplager Jon G. Reichelt Institutt for militærpsykiatri (IMP) Tidligere kjent som KPS Forfatter Prosjektittel 29.11.12 1 Veteranbegrepet

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Helikopterulykke på vei til Statfjord

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Forsvarsstaben 1 av 1 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Pia Helene Willanger, pwillanger@mil.no 2012-04-23 2012/015948-001/FORSVARET/ 23 +47 23 09 66 20, 0510 66 20 FST/P/Incentiver Tidligere

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

Infobrev nr. 1 Januar 2007.

Infobrev nr. 1 Januar 2007. Infobrev nr. 1 Januar 2007. Kjære medlem, Med jevne mellomrom vil Nasjonal Støttegruppe etter Flodbølgekatastrofen sende ut informasjonsbrev. Målet er å gi medlemmene kjennskap til hva styret arbeider

Detaljer

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge

Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Årsrapport 2000 for Foreningen for blødere i Norge Medlemmer Foreningen for blødere i Norge (FBIN) hadde pr. 31.12.2000 220 enkeltmedlemmer og 137 familiemedlemskap, til sammen 357. De tilsvarende totaltallene

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015

PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 PRESSENS FAGLIGE UTVALG Hovedstatistikk 1. halvår 2007-2015 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Innkomne klager 168 141 156 144 145 194** 186*** 207**** 259***** Behandlede klager 137 156 156

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Harald Layton og Knut Solnes. Vassdalenulykken DEN SISTE DAGEN

Harald Layton og Knut Solnes. Vassdalenulykken DEN SISTE DAGEN Harald Layton og Knut Solnes Vassdalenulykken DEN SISTE DAGEN Militær ledelse under øvelse Anchor Express da Vassdalenulykken skjedde: Generell militær kommandomyndighet i Nord-Norge: Øverstkommanderende

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap

Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Sjømannskirkens ARBEID. Nr.1 2014. Kriseberedskap Hjelp oss å hjelpe nordmenn når krisen rammer i utlandet... Nr.1 2014 ARBEID Sjømannskirkens Kriseberedskap Takket være gaver fra dere trofaste givere hjemme i Norge kan vi være tilstede for mennesker

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser

Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Klatreulykken i Kjerag, februar 2012 Vurdering av mediedekningen og anbefalinger for framtidige hendelser Utarbeidet av Kjetil Hjertvik, BRV 19. februar 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Fakta om mediedekningen

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Snakk om familieutfordringer

Snakk om familieutfordringer Snakk om familieutfordringer Vi er opptatt av at det skal være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv etter et internasjonalt oppdrag. Stadig flere reiser ut, både fire og fem ganger. Det

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco.

Bergen har flest selvmord fra bro i Norge. Nå viser byens filmfestival «The Bridge», om dokumenterte selvmord fra Golden Gate i San Francisco. annonse BROER I BERGEN: En rekke broer forbinder Bergen med distriktene. Fra flere av dem skjer det stadig selvmordshopp. Monica Østereng i pårørendeorganisasjonen Leve har selv mistet en bror på denne

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer