Gir døden et navn. hovedsak Vanskelig tid for Försvarsmakten

Transkript

1 JANUAR/FEBRUAR 26. ÅRGANG hovedsak Vanskelig tid for Försvarsmakten 1/ Gir døden et navn Tannleger fra Forsvaret identifiserer de døde i Thailand. Skalaen her nede er helt enorm, sier Jan Vidar Nielsen.

2 innhold FOTO: ARNE FLAATEN Pokalkongen SPORT: Gardistenes hyllest er fullt fortjent: Vinneren av Forsvarsforums pokal tok hjem fire topplasseringer under militært VM på ski i fjor. 52 FOTO: ERIK SKJERVE 18 Dekkoperasjon AKTUELT: Geir Magne Fjærestad og Matts Refsland seiler med KNM Karmøy i Natos stående minerydderstyrke. Det blir mye rydding, men få miner. 2 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005 FOTO: ARNE FLAATEN 44 Alltid beredt PORTRETT: Da bølgene knuste store deler av Sørøst-Asia, visste lederen for Forsvarets sanitet, Leif Sverre Rosén, nøyaktig hvilken operasjon som måtte iverksettes. Han var forberedt, som vanlig.

3 FOTO: ERLING EIKLI Nesten alle hadde mistet noen AKTUELT: Kaptein Morten Nielsen jobber med å holde tårene tilbake. Han var med på de første Herculesflygingene fra Norge til Sørøst-Asia etter flodbølgekatastrofen. Blågult bråk HOVEDSAK: Forsvarsminister Leni Björklund har nettopp fått Riksdagen med på å vedta Sveriges største forsvarsreform. Ikke alle er like fornøyde. Tiden leger ikke alle sår KULTUR: Det heter seg at tiden leger alle sår. Jeg vet ikke helt, sier Kåre Robertsen (t.v.). Sammen med Rolf Per Solem og et hundretall andre krigsveteraner hedret han sine falne kamerater. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN AKTUELT 16 JOBBEN MIN: Spriter opp vennskapet 25 UT PÅ REISE: Reiseavtaler følges ikke TEKNIKK OG VITEN øvrige saker 28 OVERVÅKNING: Bomber ut kamera inn 31 NOTERT UTENRIKS 42 SUDAN: Fredsjubel i Sudan 42 NOTERT MENINGER 9 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Hva gjør vi nå? 27 SETT FRA LØVEBAKKEN: Forsvaret og kriser. Av leder i forsvarskomiteen, Marit Nybakk 43 UTENRIKSKOMMENTAR: Om å være beredt. Av president i Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg 48 KRONIKK: Den sikkerhetspolitiske bakgrunn for Styrke og relevans. Av Bård Bredrup Knudsen, Forsvarsdepartementet. 50 LESERINNLEGG 51 TMO-KOMMENTAR: Revolusjonen. Av landstillitsvalgt Stian Jenssen KULTUR 56 MUSEUM: Ei bru til krigshistoria 57 NOTERT OMTALER FASTE SPALTER 4 NOTERT 5 FIRE KJAPPE 9 20 OG 50 ÅR ÆRLIG TALT 17 HVERDAGSTIPS: Slik unngår du snøskred 61 KRYSSORD 62 FORUMMIKS 64 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Ny sjef for planavdelingen i Nato Training Mission, kommandør Ketil Olsen PLUSS: Salmakar på Hvalsmoen, Terje Sjølie 66 MÅNEDENS PIGGVAR: Klikk til du klikker! 67 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 68 STEMNING: Bråstopp i tjønna. Av Torbjørn Løvland 58 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

4 notert Gransker ubåt-kollisjon En undersøkelseskommisjon skal forsøke å forklare hva som skjedde da ubåten KNM Utstein kolliderte med tankskipet Kilstraum natt til 28. november i fjor. Uhellet skjedde i åpent hav nordvest for Storbritannia, mens ubåten var på vei til periskophøyde. (tl) Flyr mindre F-16 Luftforsvarets F-16 jagerfly fløy i fjor 1400 færre timer enn i Oberst Sverre V. Kjerpeseth i Luftforsvarsstaben forklarer til Forsvarsnett at årsaken er pengemangel. Egentlig skulle flyene hatt timer, men resultatet ble omtrent timer. (es) Hæren mister bataljon Luftforsvaret har overtatt fagansvaret for luftvern, og Hærens luftvernbataljon i Bardufoss blir trolig nedlagt i løpet av våren. Sannsynligvis vil Luftforsvaret opprette en luftvernavdeling på samme sted, slik at den nyinnkjøpte simulatoren til 37 millioner kroner kommer til nytte, håper bataljonssjef Roar Pettersen. (es) Økning i krigserstatninger Mens det fra 1997 til 2002 ble utbetalt 14 millioner kroner i året i erstatning til personer som har deltatt i krigsoperasjoner, var summen i fjor 25 millioner, melder NTB. Årsaken er ifølge Forsvarsdepartementet utbetalinger for psykiske senskader. (es) Nå kan du bli beordret ut Alle Forsvarets ansatte kan nå bli sendt utenlands på fire ukers varsel også sivile. Den nye loven om Forsvarets personell, som trådte i kraft 1. januar, gjelder alle militært ansatte. I tillegg kan forsvarsledelsen velge å sette grupper av sivilt ansatte på beredskap for internasjonale operasjoner. Det har vært en del debatt om beordringsplikten. Men med den nye loven vil belastningen med utenlandsoperasjoner deles på flere, og vi får spredd kompetansen i organisasjonen. Og de fire ukene varslingstid er et minimumskrav. Forsvaret skal gi så lang varslingstid som mulig, forteller flaggkommandør Arne Morten Grønningsæter i Forsvarsdepartementet. I den ferske forskriften for internasjonale operasjoner slås det fast at belastningen med å reise utenlands skal spres. Normalt skal ikke oppholdet vare lenger enn seks måneder, og man skal få dobbelt så lang tid hjemme som man har vært ute etter en operasjon. I den nye forskriften tar Forsvaret på seg mer ansvar for oppfølging av de pårørende før og under operasjonen, med plikt til å informere og lage hjemmestøtteordninger. Forsvaret forplikter seg også til å sørge for at fysisk eller psykisk skadde får den behandlingen de trenger i det sivile helsevesen etter hjemkomst. Det er bra at Forsvaret erkjenner et ansvar, men vi er fortsatt ikke fornøyd, sier forhandlingsleder Jimmy MÅ UT. Med ny lov om personell i Forsvaret kan alle ansatte beordres til tjeneste i internasjonale operasjoner. Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon. FN-veteranenes landsforbund mener forskriften er for lite balansert mellom de ansattes og Forsvarets plikter. Det er tydelig at forskriften er ført i pennen av en som har regelverket, med «for staten billigst mulig måte», slått opp ved siden av seg, sier informasjonssjef Lars Reiermark, og viser blant annet til at informasjon bare skal gis skriftlig og muntlig hvis det ikke fører til store ekstrakostnader for Forsvaret. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: STIAN SOLUM/FMS Mer soldatvold i nord Politiet i Målselv og Bardu rapporterer om økende vold blant soldatene i indre Troms, skriver Troms Folkeblad. Brigadesjef Ivar Halset sier til Forsvarsforum at han tar uttalelsen alvorlig, men at det ikke er grunn til å slå alarm. (es) Stortinget forsinker Golf Program Golfs andre store IT-prosjekt, ny logistikkløsning, skulle vært klar til bruk i januar. Men Stortinget rakk ikke å behandle saken før jul, og dermed regner ikke Program Golf med å kunne starte opp logistikkløsningen før til sommeren, opplyser informasjonsmedarbeider Magnus Schaft. (es) Alle parter misfornøyd med Litauen-beordring De første offiserene som ble beordret til utlandet etter de nye reglene, reiste til Litauen 6. januar. Men verken ledelsen eller personellet er fornøyde. Luftforsvaret skal, med omtrent 60 personer og fire jagerfly, overvåke luftrommet over de baltiske landene fra januar til april. De fleste deltakerne i operasjonen har signert beredskapskontrakt, andre har aldri sagt seg villig til å reise utenlands. Likevel ble det i alles beordringer henvist til generell villighet til å delta i internasjonale operasjoner. Folk må få vite betingelsene for å dra, og vite i hvilken grad de selv og pårørende vil bli tatt vare på, krever områdetillitsvalgt Jacob Are Opdal i Befalets Fellesorganisasjon (BFO). Selv om BFO lovet støtte til medlemmer som nektet å reise, har alle godtatt beordringen. Luftforsvaret kan fortsatt bli bedre på personellhåndtering. Men nå må vi være profesjonelle og løse oppdraget. Så skal vi rydde opp slik at alle har en korrekt beordring, sier sjefen for styrken, oberst Ingard Moe, og forteller at det knapt er noen som har fått de fire ukene varslingstid som man har krav på i henhold til den nye beordringsplikten. Brigader Morten Klever, sjef for 132. luftving som har sendt jagerfly og personell, innrømmer at koordineringen mellom luftvingen, Luftforsvarets kompetansesenter og Forsvarsstaben var altfor dårlig, og det førte til uklare ordrer. Klever forteller at beordringene ble sendt ut rundt 10. desember, så alle fikk varslingstiden de har krav på. Men han innrømmer at ordrene burde vært ute tidligere. De burde vært ute i slutten av oktober. Fem til seks uker fra avdelingen får oppdraget til beordringene går ut, skal holde, sier han, og lover kraftige forbedringer av rutinene. (es) 4 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

5 notert Må gå etter milliardsprekk Da det ble kjent at Forsvarets underskudd for 2004 var 950 millioner kroner, fikk generalinspektøren for Hæren, generalmajor Lars Sølvberg, og administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), Erik Hernes, beskjed om at de må forlate sine stillinger. Mens Sølvberg selv seg villig til å gå av, var Hernes mer tilbakeholden. Jeg tar ansvar for Flos budsjett, men det er forsvarssjefen som har sagt at jeg skal stille min plass til disposisjon, sier Hernes. Sølvberg sier at regnskapssystemene ikke har gitt mulighet til å ha full kontroll, men tar underskuddet på sin kappe. Jeg beklager at vi alle er kommet i denne svært uheldige situasjonen, skriver Sølvberg i et brev til Hærens ansatte. Forsvarssjef Sigurd Frisvold tilbød seg også å gå, men forsvarsministeren vil ha med generalen i oppryddingen. Flere utvalg skal nå finne ut av årsakene til underskuddet. (es) Firedoblet innsats i Middelhavet I løpet av 2005 vil Sjøforsvaret delta med inntil åtte skip i antiterror-operasjoner i Middelhavet. I fjor var det to. En fregatt, en ubåt, en minerydder, et kommando- og logistikkfartøy og fire patruljefartøyer (MTB-er) må belage seg på å tilbringe deler av 2005 i Middelhavet, som Sjøforsvarets bidrag til Natos krig mot terror. Først ut er ubåten KNM Utstein, som reiser til Middelhavet i løpet av januar. Den overtar i operasjon Active Endeavour etter KNM Ula, som returnerte til Haakonsvern like før jul. Marinen har vært med i kampen mot terror siden angrepet på World Trade Center, sier flaggkommandør Trond Grytting, sjef for Kysteskadren. Han avkrefter at det er snakk om en opptrapping av innsatsen fra norsk side, men forteller at Nato konsentrerer seg mer om Middelhavet. En av Natos minerydderstyrker har norsk ledelse (se reportasje side 16). Denne planlegger å legge deler av seilingene i 2005, med kommando- og logistikkfartøyet KNM Vidar og minesveiperen KNM Alta, til Middelhavet. Fregatten KNM Trondheim skal ut i Natos Atlanterhavsstyrke, men må likevel forberede seg på å drive antiterror i Middelhavet. I tillegg har Nato bedt Norge om å sette fire MTB-er på beredskap for å delta i Active Endeavour i området rundt Gibraltar. Ifølge Grytting er fartøyenes hovedoppgave å overvåke skipstrafikken og eskortere båter som er spesielt utsatt for terror. I tillegg kan de bli gitt i oppdrag å inspisere mistenkelige fartøyer. Vi har veldig mye igjen for å Izar må betale 7,4 milliarder Det spanske skipsverftet Izar, som blant annet bygger nye fregatter til den norske Marinen, er i dyp økonomisk krise, melder Stavanger Aftenblad. Verftet er pålagt av EUkommisjonen å tilbakebetale nesten 900 millioner euro eller 7,4 milliarder kroner i ulovlige subsidier. For å gjøre konkurransen rettferdig er det ikke lov for sivile verft å motta subsidier, og Izar er en sammenslåing av militære og sivile verft. Kommandør Per Erik Gøransson, prosjektleder for de norske fregattene, forteller til Forsvarsforum at Izar ikke har pengene til å betale milliardkravet, og at dette trolig vil koste flere tusen spanjoler jobben. Vi har fått garantier for at problemet ikke skal påvirke fregattbyggingen, forsikrer Gøransson. Han forteller at løsningen til Izar trolig blir å skille ut de militære verftene og selge unna sivile verft. Samtidig vil de nedbemanne for å skaffe kapital til å betale, tror han. (es) PÅ BEREDSKAP. Fire MTB-er på beredskap for å patruljere Gibraltarstredet er blant Marinens bidrag til antiterror-operasjoner i Middelhavet i Bildet er av MTB-ene som løste samme oppdrag i delta i operasjonene. Først og fremst fordi vi gjør noe med våre enheter som er sikkerhetspolitisk relevant og som gleder våre politiske myndigheter. I tillegg får vi styrket vår egen kompetanse og erfaring, sier flaggkommandør Grytting. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: ENDRE HOPLAND/SJØFORSVARET FIRE KJAPPE Navn: Dag Hjelle (46) Stilling: Sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet Aktuell: Etablerer militærmedisinsk poliklinikk Hva jobber du med nå? Jeg jobber for å få poliklinikken operativ så snart som praktisk mulig. Vi tar sikte på å være i gang allerede 1. februar. Hva er egentlig en militærmedisinsk poliklinikk? Det er en samling av eksperter på posttraumatisk stressyndrom og andre stressrelaterte lidelser, særlig rettet mot personell som har vært i internasjonale operasjoner. I tillegg vil vi gi allmennmedisinsk hjelp til militært personell i Oslo-området. Kan poliklinikken gjøre noe for veteranene som er syke i dag? Klinikken skal være et nasjonalt kontaktpunkt for alle som har vært ute for Forsvaret og er kanskje særlig viktig for dem som ikke har en avdeling å få hjelp fra når problemene kommer. Selvfølgelig kan de som sliter med senskader fra for eksempel Libanon komme til klinikken. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? Jeg tror det er viktig å tenke på oppgavene en skal løse, i stedet for å la seg distrahere og stresse av problemstillinger som kommer med omstillingen. ERIK SKJERVE ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

6 notert Felles skoleopptak Krigsskolene skal gjennomføre felles opptak og seleksjon av kadetter like etter påske. Det samme skal befalsskolene i månedsskiftet juli/august muligens med unntak av Befalsskolen for Sjøforsvaret. Felles opptak og seleksjon for flere skoler ble første gang forsøkt i fjor, med gode resultater. (es) Ny klagemulighet for vernepliktige På forslag fra Ombudsmannen for Forsvaret er det opprettet et eget klageorgan for vernepliktssaker. Organet skal behandle klager på avgjørelser fra Vernepliktsverket (VPV), og ledes av lagdommer Atle Njøsen. VPV administrerer organet, men er ikke med i klagebehandlingen, opplyser stabssjef Nils Hanheide. (es) Økt spiontrussel i Norge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderer etterretningstrusselen mot Norge som høy, skriver Dagsavisen. Kommandørkaptein Fred Olai Nilsen (bildet) i Forsvarets sikkerhetsavdeling forteller til Forsvarsforum at Forsvaret forholder seg til PSTs vurderinger, og at sjefer på alle nivåer skal ha en forebyggende sikkerhetstjeneste for å motvirke spionasje mot Forsvaret. (es) Innrømmer regelbrudd Skifte Eiendom brøt ifølge Farsunds avis avhendingsinstruksen på to punkter da Lista flystasjon skulle selges. Markedsverdien ble ikke skikkelig taksert, og beslutningen om salget er ikke godt nok dokumentert. Den opprinnelige taksten var 233 millioner kroner, men Lista Flypark AS fikk fire år senere elleve millioner kroner for å overta eiendommen. (es) Vil beholde tilfluktsrom Stortinget vil beholde flertallet av landets tilfluktsrom, klare til bruk på 72 timer. Ragnar Bøe i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opplyser at tilfluktsrommene ikke er ment som beskyttelse mot terror, men i en større sikkerhetspolitisk krisesituasjon. (es) Følger ikke opp data-lov Forsvaret har ikke fulgt opp personopplysningsloven som kom i Datatilsynet tar saken svært alvorlig. Alle skjemaer du fyller ut, som for eksempel sikkerhetsklareringer og helseundersøkelser, tar Forsvaret vare på. Ifølge Datatilsynet plikter Forsvaret å ha en sentral oversikt over hvilke personopplysninger som finnes i organisasjonen og et internkontrollsystem som sikrer at opplysningene behandles korrekt. Nå innrømmer direktøren for arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben (FST), Johan Wroldsen, at begge delene mangler. Vi er ikke helt synkronisert med bestemmelsene. Hensynet bak loven er å ha god kontroll på personopplysningene, og det har vi. Men vi har ikke prioritert personopplysningsloven fordi den til en viss grad overlapper sikkerhetsloven uten at det skal være noen sovepute, sier Wroldsen, som lover å ta tak i saken. Juristen mener Forsvaret likevel ikke bryter loven, selv om bestemmelsene ikke etterleves helt. Vi bør ta den interne diskusjonen mer alvorlig enn vi har gjort, sier han, og vil be om bistand fra Datatilsynet. Dette er meget alvorlig. Internkontroll er forferdelig viktig, men det mest alvorlige er at det ikke er identifisert en person med overordnet ansvar og oversikt, som kan stilles til ansvar hvis noe skjer, sier direktør Georg Apenes i Datatilsynet. Oberstløytnant Knut Andersen er Bygger opp Flo på nytt Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) omorganiseres fra 1. mai. Da er det slutt på inndeling i fire divisjoner. Syv søyler skal overta som organisasjon for åtte baser rundt om i landet. Søylene blir kalt systemstyring, investering, produksjon, forsyning, IKT, tungt vedlikehold og regional støttefunksjon. Det viktige for oss har vært å ivareta arbeidsgiveransvaret på hver base, og det har vi fått til. Nå gjenstår bare å se om Flo er villig til å bruke tilstrekkelig med ressurser for å få den nye organisasjonen på plass. Da tror jeg de ansatte endelig vil få merke litt fred og trygghet, sier Befalets Fellesorganisasjons representant i forhandlingene, Ragnar Dahl. Vi er fornøyd med forhandlingene, det har vært en konstruktiv og god tone. Nå gleder vi oss til å kunne se litt fremover, sier informasjonssjef i Flo, Birgitte Frisch. (es) PÅ KANTEN AV LOVEN. Forsvaret innrømmer at de ikke etterlever personopplysningsloven i fullt monn når de behandler informasjon om sine ansatte. ansvarlig for Fis-P, Forsvarets mest omfattende datasystem for personellbehandling, og sier han lenge har prøvd å få FST til å ta tak i saken. Sånn som det er blitt i omstillingen, er det knapt noen som har ansvar for noe, sier Andersen, som foreslår at det utnevnes et personvernombud med ansvar for Forsvarets personopplysninger. ERIK SKJERVE Fikk dagpenger lenge etter dimisjon Flere dimitterte soldater må tilbakebetale beløp på opptil kroner fordi Forsvaret ikke stanset utbetalingene av tjenestetillegg etter endt førstegangstjeneste. Kommandørkaptein Asbjørn Stokke, sjef for Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA), har ikke oversikt over hvor mange soldater det dreier seg om, men forteller at alle avdelinger med vernepliktige har fått problemer. Marinens hovedbase Haakonsvern opplyser at de har rundt ti tilfeller. Årsaken er at avdelingene ikke har lagt inn stoppdato for utbetalinger i lønnssystemet, sier Stokke. En av de som har fått tilbakebetalingskrav er landstillitsvalgt Tommy Odinsen. Han forstår at enkelte har problemer med å betale. Forsvaret bør utvise stor forståelse for vanskeligheter med å betale ettersom det er Forsvaret selv som har skapt problemet, sier han. (es) ILLUSTRASJON: ARNE FLAATEN 6 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

7 Vil ikke være med på nødsamband Prosjekt Nødnett utvikler for tiden et digitalt sambandsnett for beredskapsetatene. Men Forsvaret vil ikke delta. Det er tydelige signaler fra blant annet forsvarskomiteen om at Forsvaret er ønsket som en del av nettet. Men vi får ikke noe skikkelig svar fra Forsvaret. Det virker som de er redd for regningen, sier prosjektleder Tor Helge Lyngstøl i Justisdepartementet, som flere ganger har tatt initiativ for å få Forsvaret med i utviklingen av sambandsnettet. Nå er toget gått for å være med på å sette spesifikasjonene. Men i disse terrortider er det fortsatt sterkt ønskelig at Forsvaret blir med som bruker, sier Lyngstøl. Generalmajor Arne Bård Dalhaug i Forsvarsdepartementet sier prosjektet er blitt tilbudt å benytte deler av Forsvarets digitale sambandsnett og at han vil vurdere å anskaffe noen håndsett som er knyttet til nødnettet for å kunne samarbeide med de andre etatene i en beredskapssituasjon. Men noen aktiv deltakelse i utviklingen ser han ikke behovet for. Forsvaret har sitt eget samband som dekker det operative behovet Forsvaret har, sier Dalhaug. (es) Nye helikoptre utsatt igjen EØS-avtalens vokter, ESA, har kommet til at Norge ikke gjør noe galt ved å benytte seg av opsjonen på ti helikoptre av typen NH90 (bildet) til redningstjenesten. Fristen for å bruke opsjonen er blitt utsatt til 1. februar. Vi får ikke gjort noe innen den tid. Kravene som stilles til helikopteret er forandret, så uansett må avtalen reforhandles, sier Ole Hafnor i Justisdepartementet (JD). Både JD og Forsvaret ønsker å kjøpe NH90, men konkurrenten Sikorsky har stevnet staten for retten for brudd på konkurranseloven. Dermed kan helikopterkjøpet bli utsatt ytterligere. Det viktige for oss er å få byttet helikopter og at skiftet skjer fort. Det blir stadig vanskeligere å få tak i deler til Sea King-helikoptrene, og nedetiden per helikopter øker fra år til år, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen, sjef for Luftforsvarets 330-skvadron. (es) notert Archer går ved nyttår Generalløytnant Tomas Colin Archer (52), som ble sjef for Fellesoperativt hovedkvarter i oktober 2004, har fått innvilget søknaden om avgangsstimulerende tiltak. Archer regner med å bli til 1. januar. Jeg har ikke lyst til å pendle i fem år til, er begrunnelsen for avgangen. (es) Promilletatt etter biljakt To flysoldater ved Ørland hovedflystasjon hadde drukket øl før de satte seg i bilen og prøvde å stikke av da lensmannen skulle stanse dem. Begge ble fratatt førerkortet. Forsvaret vil vurdere om soldatene skal miste stilling og sikkerhetsklarering etter at det sivile rettsvesen har tatt sin avgjørelse. (es) NYHETSBILDET FOTO: CHRISTER S. JOHNSEN FRA BØRSE TIL BØSSE. Gardist Stian Liknes var en av mange soldater og befal som fulgte forsvarssjefens oppfordring om å gjøre en innsats for de som ble rammet av flodbølgekatastrofen i Asia. Han samlet inn penger til Røde Kors fra handlende i Oslos paradegate Karl Johan. FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

8 notert Færre russere ved grensa Russiske myndigheter trapper ned vaktholdet mot norskegrensa og vil ikke lenger vedlikeholde hele grensegjerdet. Det gamle Sovjetunionen hadde gjerdet seg inne mot nabostatene, og fortsatt strekker et tre meter høyt piggtrådgjerde seg rundt Russland. Men med trangere økonomiske rammer vil myndighetene konsentrere vaktholdet mot de urolige statene i sør. Vi har ikke lenger midler til å holde hele gjerdet i god stand. Gjerdet ødelegger dessuten naturen, og mot Norge og Finland kan det bli aktuelt å fjerne gjerdet der det er øde og langt fra folk og veier. Vi skal modernisere vaktholdet med sensorer, sier oberst Alexander Likhtorovich ved den russiske ambassaden i Oslo. Han tror gjerdet kanskje er borte om noen år. De russiske grensestyrkene er nå lagt under FSB (gamle KGB), og jegersoldater på kontrakt skal erstatte de vernepliktige. Men det betyr også færre soldater. Vi har en mer spent situasjon på grensene i sør, og der er det behov for å styrke kontrollen både med tanke på narkotika, illegal innvandring og terror. Mot Norge er det stabilt og ingen trusler, sier oberst Likhtorovich, og minner om at Russland mottar rundt tre millioner ulovlige innvandrere i året. Sperregjerdet står mellom én og tre kilometer inne på russisk område, og er i dag utstyrt med berøringsalarm. I tillegg patruljeres det langs ei sporgate som avslører fotavtrykk. Sporadisk er vakttårnene bemannet. Grensekommissær Leif-Arne Ljøkjell i Kirkenes tror en redusert overvåking på russisk side kan måtte innebære skjerpet kontroll på norsk side. Men politimester Ketil Haukaas, som har ansvaret for grensekontrollen, legger ikke veldig stor vekt på sperregjerdets betydning: Schengenavtalen betyr en standard for kontrollen uavhengig av nabolandets kontroll. Den er altså ment å ta høyde for at det ikke fungerer så godt på den andre sida. Russerne har mye folk på grensa og NEDPRIORITERES: Det russiske sperregjerdet kan være borte om noen år. har sagt til oss at gjerdet ikke inngår i konseptet for grensekontroll. Gjerdet er ikke umulig å klatre over, men det er vanskelig å unngå spor etter en krysning. Det vil være verre hvis patruljeringen stanser opp, sier Haukaas, og viser til at Norge har god kontroll på grensa med tiendeparten av russernes mannskapsstyrke. TORBJØRN LØVLAND FOTO: GRENSEKOMMISSÆREN Annerledes vinterøvelse Øvelse Battle Griffin, som starter i Nord-Trøndelag 2. mars, blir den første store øvelsen for Nato Response Force (NRF), ifølge prosjektoffiser Sverre Bae. NRF er Natos nylig opprettede reaksjonsstyrke som skal kunne settes inn i alle konflikt- og krigssituasjoner på kort varsel. Indre uroligheter og en FN-resolusjon om å sette inn en internasjonal styrke er bakteppet for vinterøvelsen. Øvelsen er den mest omfattende av denne typen i Norge noensinne. Tradisjonelt har vinterøvelsen vært artikkel fem-øvelser, sier oberstløytnant Bae, som viser til Nato-bestemmelsen om kollektivt motsvar ved et angrep på et medlemsland. Selv om Battle Griffin er en nasjonal øvelse, er 15 nasjoner representert blant de totalt deltagerne. Den ukeslange feltperioden vil foregå i området mellom Steinkjer, Grong og Namsos. (tl) Rygge klar for sivil take-off Luftforsvarets flystasjon på Rygge skal åpnes for sivil trafikk, under navnet Moss Lufthavn Rygge. I beste fall er flyplassen klar til sommeren 2006, sier brigader Arne Hustvedt, som forteller at militære fly skal prioriteres. Forsvaret betaler ikke en krone for etableringen og vil spare penger på å slippe sivilistene til. Det koster millioner kroner årlig å drive en flyplass. Nå får vi noen å dele driftskostnadene med, sier Hustvedt, og anslår at den sivile trafikken vil variere mellom ett og 15 fly daglig. Forsvarets transportfly skal flyttes til Rygge, og en spesialstyrke med Bellhelikoptre opprettes. Rullebanen vil skape et fysisk skille mellom militær og sivil side. I tillegg må vi gjerde inn noen operative områder, sier oberst Erik Arff Gulset, sjef for 137. luftving. (es) ARKIVFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Mindre lønn ved utenlandsseiling Marineoffiserer tjener mer under øvelser hjemme enn under operasjoner i utlandet. Hjemme kommer utbetalinger for blant annet overtid, vakt og øvelser i tillegg til grunnlønnen. I utenlandsoperasjoner er befal og matroser unntatt de vanlige reglene, og tillegget de får er på 900 kroner måneden, uansett grad og arbeidsmengde. Vi går ned i lønn når vi seiler for Nato, bekrefter orlogskaptein Harald- Magne Furu på KNM Vidar, som er kommandofartøy i Natos minerydderstyrke. Fordi KNM Vidar er et norsk skip, blir det ikke noe utenlandstillegg eller skattefritak, slik man får hvis man har internasjonal tjeneste på land. Forsvarssjefen ønsker å få ryddet opp i regelverket. Et av prinsippene som skal innføres er at man skal tjene mer i utenlandsoperasjoner enn hjemme, sier sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Geir Anda. (es) 8 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

9 FOR 20 ÅR SIDEN Stadig forekommer graverende tilfeller av at militært personell nektes servering. Det henvises til at det har forekommet bråk og dårlig oppførsel fra uniformerte. Blant annet har Kühns kafé i Kristiansand stoppet servering til samtlige gaster. Dansk forskning viser at det er en meget betydelig risiko for varige hørselskader for flyplasspersonell og soldater som driver skyteøvelser. Innføring av hørselsskydd til alt personell er på trappene. Bomullsdotter gir meget liten beskyttelse, sier dr. Røhrt. ÆRLIG TALT FAKSIMILE. Forsvarets Forum 2. februar 1985 Utaktisk flyging Vi så ikke bonden hytte med neven mot oss, men utelukker ikke at det skjedde. Journalist Harald Maaland er på reportasjetur med den norske helikopterstyrken i Kosovo, for Stavanger Aftenblad. Uniformskrøll Det kreves en stolthet og verdighet for å bære militær uniform. Hva blir det neste? At justisministeren kommer i politiuniform og helseministeren stiller i legefrakk? Jimmy Bjerkansmo i Befalets Fellesorganisasjon, til VG. Ostepop Hele bygningen er som en sveitserost. En sikkerhetsansatt i FN-bygningen i Geneve mener bygningen er proppfull av avlyttingsutstyr, til nyhetsbyrået Reuters. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Bladets innhold behøver derfor ikke være uttrykk for hva den politiske eller militære ledelse måtte mene. Forsidefoto: Forsvarets tannhelsetjeneste Sentrale oberster og generaler misbruker mulighetene og bryter ned motivasjonen under repetisjonsøvelsene, sier vernepliktig kaptein Bernt Amdahl. Han spør seg om disse lederne er dyktige nok, og reaksjonene lar ikke vente på seg. Televerket har i løpet av de siste årene tapt hundretusener av Hærens lotteriavdeling? Slik sett kunne det kanskje være en tanke å legge mest mulig inn under Forsvaret, og for eksempel la Jåttå styre også spilleautomatene og Vinmonopolet? Stavanger Aftenblad foreslår omorganisering etter at ESA har bestemt at innkjøpet av nye redningshelikoptre ikke må ut på anbud fordi det er en militær sak. Sjef pø om pø «Gradvis ble det Diesen som leverte premissene og argumentene til forsvarsminister Kristin Krohn Devold, og gradvis ble Diesen, som militær rådgiver til departementsråden, det reelle maktsentrum i Forsvaret på bekostning av fagsjefen med det operative ansvaret.» Journalist Halvor Elvik kommenterer Forsvarets sjefsskifte, i Dagbladet. FOR 50 ÅR SIDEN Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI FAKSIMILE. Mannskapsavisa 31. januar 1955 kroner på telefonautomater i militærleirer. Smarte sjeler har nemlig funnet ut at det går an å gå utenom myntautomaten ved å koble et bi-apparat til kablene. Ufine uniformsutspill Jeg har aldri brydd meg om tullebukker og drittsekker og har ikke tenkt å begynne med det heller. Kristin Krohn Devold kommenterer debattinnlegg om hennes uniformsbruk, til VG. Oppegående sjef Ifølge pressen virker det som jeg ligger på lit de parade i Oslo, hvilket jeg ikke gjør. Jeg føler meg aldeles frisk og ser fram til en skitur på Bardufosstun i ettermiddag. Avtroppende forsvarssjef Sigurd Frisvold til Nye Troms. Hentet fra historien Militæret er en plante som må pleies så omhyggelig at den ikke bærer frukter. Jacques Tati, fransk filmskaper Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo Tlf ISSN redaksjonell kommentar Hva gjør vi nå? Flodbølgekatastrofen i Asia andre juledag er en tragedie som det forsatt er vanskelig å forstå omfanget av. Ufattelig mange ble rammet. En slik ulykke langt borte kommer så nær når også nordmenn er blant de døde og savnede. Da katastrofen ble kjent, var det etter hvert mange myndighetspersoner og andre som engasjerte seg sterkt. Ulike yrkesgrupper har deltatt i leting etter og identifisering av døde. Andre har tatt hånd om overlevende og pårørende. Like fullt reiser spørsmålet seg med tyngde om myndigheter og andre kunne håndtert katastrofen annerledes. Regjeringen har, med støtte fra opposisjonen, utnevnt et utvalg som skal granske hva myndighetene gjorde og ikke gjorde av de nevnte statsrådene. Utvalget skal levere sin innstilling 20. april. Det er knapp tid og forventningene er store og mange. Ifjor var det to beredskapsøvelser i Norge. Ifølge NRK deltok verken statsminister Kjell Magne Bondevik, utenriksminister Jan Petersen, justisminister Odd Einar Dørum eller helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen på noen av dem. I september ble det arrangert en øvelse der scenariet var en stor naturkatastrofe som kostet flere tusen mennesker livet. Ingen statsråder eller statssekretærer fra noe departement var med på Triplex Av statsrådene som har håndtert flodbølgekatastrofen er justisminister Dørum den med størst erfaring fra beredskapsøvelser. For min del synes jeg det har vært viktig å få førstehåndsinnsikt i hvordan de folkene jeg har, driver det, sier han til NRK. Politikerne har ikke tid til å delta på kriseøvelser, for hverdagen er full av kriser. Dette er ikke noe nytt. Etter terrorangrepene på World Trade Center og Pentagon i 2001 dokumenterte Forsvarets Forum at ingen ved Statsministerens kontor hadde deltatt i den årlige antiterror-øvelsen Gemini på oljesokkelen. Også embetsverket måtte tåle sterk kritikk. I hvert fall må rådgiverne være bedre oppdatert enn de er i dag, sa tidligere statsminister Kåre Willoch den gangen. Det foregår nå en tilsvarende selvransakelse i Sverige. Det svenske utenriksdepartementet fikk i fjor et tilbud fra Försvarshögskolan om en skreddersydd utdanning i krisehåndtering. De takket nei. Ifølge utenriksminister Laila Freivalds kan årsaken ha vært at de hadde så mye å gjøre i departementet. I dag synes ikke Freivalds at det var noen god prioritering. La oss håpe at ett av resultatene av utvalgets gransking og myndighetenes egen gjennomgang av sine rutiner blir en helt annen langsiktig og målrettet vektlegging av kriseberedskap. Da må toppolitikerne og landets fremste embetsmenn riste seg løs fra en travel hverdag og delta aktivt selv. Tor Eigil Stordahl Sjefredaktør «Politikerne har ikke tid til å delta på kriseøvelser» FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

10 aktuelt FLODBØLGEKATASTROFEN RØNTGEN. Tannlegene Erik Vik Ødegård (t.v.) og Jan Vidar Nielsen tar røntgenbilde av tennene til de omkomne. Ødegård bruker en hakestøtte av tre for å holde kjevene sammen, uten selv å «Det voldsomme omfanget Ved et tempel nord for Phuket leter Forsvarets tannleger etter rotfyllinger på turister og lokalbefolkning. Målet er å sørge for at de døde får navn og adresse. Det vil uansett sette spor. Det vil det gjøre for alle, sier tannlege og oberstløytnant Jan Vidar Nielsen. Flere uker er gått siden monsterbølgen slo inn over Thailands vestkyst. Over et obduksjonsbord står tannleger fra Forsvaret bøyd over et lik. De er kalt ned til katastrofeområdet for å hjelpe Kripos med å identifisere de mange døde man ennå ikke vet hvem er. På ti timers varsel stilte de på Gardermoen. Vi visste ikke hvordan vi ville reagere. Det voldsomme omfanget gjør sterkt inntrykk, sier Nielsen, som til daglig er sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste. Finne et navn Gradestokken i ferieparadiset viser nesten 30. Iført hårnett, hansker og munnbind sjekker de seks tannlegene de omkomnes tanngarder. Tenner som er trukket, fyllinger, kroner og hva de er laget av blir notert i Interpols skjema. Samtidig blir tannlegejournaler i de savnedes hjemland samlet inn, og et søkeprogram sjekker Interpols database for fellesnevnere. Håpet er å kunne gi levningene et navn. De omkomne har gått gjennom en naturlig prosess fra de dagene de omkom til nå, noe som gjør at identifiseringsarbeidet er blitt vanskeligere, sier Nielsen. En av bygningene ved tempelet som ligger et par kilometer nord for den hardt rammede stranda Khao Lak er gjort om til et provisorisk obduksjonsrom. Mangfoldige lik er blitt lagt til tempelet siden bølgen raserte stranda 2. juledag. Lukten er stram. 10 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

11 FOTO: FORSVARETS TANNHELSETJENESTE komme i strålefeltet. gjør sterkt inntrykk» Oberstløytnant Jan Vidar Nielsen, sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste Det varierer med vindretning og varme. De omkomne som kommer fra kjølecontainere er det mindre lukt av. Samtidig finner man hele tiden omkomne som har ligget ute i varmen. Konsentrert om jobben Jeg har vært lenge i Forsvaret. Den første saken jeg var med på var da Alexander Kielland-plattformen ble snudd. Siden har jeg vært med på diverse obduksjoner på sykehus. Men det jeg er med på nå, er det ingen som har opplevd før. Skalaen her nede er helt enorm, sier Nielsen. Etter tolv timers arbeidsdag samles tannlegene for å snakke ut. Ofte bruker de ikke mer enn en halvtime. Resten av dagen har de mulighet til å gripe fatt i psykolog Trine Bergersen. Hun er med som en del av teamet, og skal være tilgjengelig for en prat hele tiden. Vi prater mye om psykologi. Men det er ikke formelle samtaler hvor vi setter oss inn på et rom en time. Det er det ikke behov for. Vi diskuterer heller ting fortløpende. Lukt. Synsinntrykk. Og hvordan det er å få et lite barn inn på undersøkelsesbenken, sier hun. Foreløpig har hun ikke sett så mange reaksjoner, og forklarer det med at tannlegene hele tiden må konsentrere seg om en konkret og detaljert jobb. Når mennesker kommer inn i en slik situasjon, reagerer de på lukt og på syn. Tannlegene takler jobben bra fordi de har en konkret oppgave. Og det er som forventet. Hva når de må konsentrere seg om et lite barn på benken? Det er jo det som er det sterkeste på mange måter. Men fordi kroppene er så lite gjenkjennbare blir det ikke så sterkt. Til gjengjeld blir det veldig viktig å få identifisert dem, slik at de pårørende kan få vite, sier psykolog Bergersen. Kunne bidratt mer De gjør en jobb som er viktig for de etterlatte, sier nestkommanderende i FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

12 aktuelt FLODBØLGEKATASTROFEN EVAKUERING. Fem flyginger gikk fra Thailand til Skandinavia med pasienter og pårørende. Bent Aksel Nilsen (t.v.), Hege Nilsen og Robert Bergseth (bak) står Forsvarets sanitet, brigader Dag Hjelle. Han er fornøyd med måten både tannlegene og annet personell i Forsvaret har stilt opp på under flodbølgekatastrofen. Forsvaret har en kommando- og kontrollstruktur. Folk er vant med å jobbe i team, og med å drive operasjoner. Burde Forsvaret blitt brukt mer? Det er det opp til de sivile myndighetene å bestemme. Men Forsvarets sanitet kunne sendt mer folk, sier Hjelle. På lik linje med sykepleierne og legene som er blitt sendt ned, mener feltprest og major Torstein Holten at også prester burde vært sterkere inne. To av fem evakueringsfly Forsvaret arrangerte sammen med SAS Braathens hadde med seg prest. Et steg i riktig retning, mener han. Vi har fortsatt mye å hente på helhetlig omsorg. Lovet å be Samtidig som tannlegene og psykologen gjorde seg klar til å gå om bord på flyet til katastrofeområdet to dager inn i det nye året, landet feltprest Holten på Gardermoen. En drøy time tidligere hadde han lovet flere svensker at han skulle ta dem med i sine bønner. Det viktigste for meg var å være et «Det var mye sorg og lidelse på flyet, men også håp» Feltprest Torstein Holten medmenneske. Gi tid og øre, holde i hånda, og klappe på kinnet når tårene rant. Det ble sterkt for meg på Arlanda da de fleste så på meg og sa: «Du må huske å be for meg». Allerede 3. juledag ble Holten oppringt av feltprosten, og fikk spørsmålet om å stille. Fra før var han i beredskap hvis en norsk soldat skulle 12 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

13 FOTO: RUNE NILSEN/AVISA NORDLAND på kontrakter, slik at de hver tredje uke kan bli sendt hvor som helst i verden i løpet 24 timer for å evakuere skadde med fly. ankomme Norge i kiste. Men dette var noe nytt. Nå skulle han samarbeide med leger og sykepleiere om pasientbehandling. Han ble satt opp på det tredje evakueringsflyet. Ni bårepasienter og fem sittende alle svenske var om bord. Alle var sterkt preget. Mange hadde mistet en eller flere av sine nærmeste. Det var mye sorg og lidelse i flyet, men også håp. De vi hadde med i flyet så frem til å komme hjem til sine nærmeste, selv om de kom med skader og kanskje uten en av sine, forteller Holten. Jeg holdt dem i hånda og helsepersonellet gjorde jobben sin, sier presten. TIL STEDE. Til syvende og sist er det få ting som er så meningsfullt som å være til stede for mennesker som har det vondt, sier feltprest Torstein Holten. FOTO: ANDERS SIGERSTAD/FLYMEDISINSK INSTITUTT FOTO: ARNE FLAATEN RYGGMARGEN. Vi kan takke jobbene våre, sier Frode Gløersen og Anita Kjelstrup Gløersen. Reddet seg selv i Khao Lak 330-skvadronens Anita og Frode Gløersen måtte knipe igjen øynene og stige over de mange rammede i Khao Lak. Noe førstehjelp var det ikke tid til. I ettertid tenker vi på hva vi kunne gjort annerledes. Om vi kunne ha utført førstehjelp. Men vi måtte i sikkerhet. Det var ikke tid til noe annet, sier løytnant Frode Gløersen, maskinist ved 330-skvadronen i Bodø. Ferieturen sammen med kona Anita, løytnant og redningsmann ved 330- skvadronen, og deres treårige datter Maria, tok en brå slutt da flodbølgen skylte innover Khao Lak i Thailand. Morgentrøtte oppdaget de fra hotellrommet i tredje etasje at vannmassene var på høyde med balkongen deres. I en fart tok foreldrene på dattera to badearmer, før flukten bar opp på taket. Da de så at nabohotellet forsvant med bølgen, skjønte de at de måtte innover i landet. Å se alternative utveier ligger nok i ryggmargen. Som i jobben, måtte vi ta de riktige beslutningene hele veien. Det reddet oss, føler jeg. Etter å ha løpt forbi utallige døde og et fullstendig kaos, kom de seg omsider inn i jungelen. Der fortsatte de å gå i over tre timer. Det gikk rykter om al-qaida, atombombe, vulkan og jordskjelv. Vi gikk på redsel og stahet. Et par timer senere hørte de duren av helikopter. Da skjønte de at dette var noe kolossalt. Vi så at de bare fløy langs kysten. Det var ikke snakk om å plukke opp folk i det hele tatt. De var smertelig klar over at Anitas mor og hennes mann satt i første etasje på hotellet og spiste frokost da flodbølgen kom. På et sykehus i Phuket fant de igjen mora til Anita, og fikk henne med seg til Norge. Hennes mann er fortsatt savnet.

14 annonser Inntak av statslosaspiranter i 2006 I Kystverkets sjøtrafikkavdelinger skal det, med forbehold om uendrede lospliktregler og endelig godkjenning fra Kystdirektoratet, tas inn statslosaspiranter i I hvilke avdelinger, ved hvilke losstasjoner og i hvor stort antall vil bl.a. påvirkes av interne overflyttinger og trafikksituasjonen i tiden fram til opplæringen starter primo januar Opptakskrav: Navigatørsertifikat som gir rett til å være overstyrmann på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart. Bestått eksamen som kreves for å få rett til å være skipsfører på ethvert skip av hvilken som helst størrelse i uinnskrenket fart. Minst tre års fartstid som ansvarshavende vaktoffiser på bro, eller overstyrmann på skip over 200 BT, eller minst tre års sjømilitær fartstid i tilsvarende stillinger. Effektiv ombordværende tjeneste skal summeres for å være tellende. At søkeren ikke har fylt 38 år innen søknadsfristens utløp. Kunne dokumentere synsstyrke 5/5 ukorrigert. Opplæring Søkere, som etter bestått opptaksprøve blir tatt opp som statslosaspirant, vil få teoretisk og praktisk opplæring ved den stasjonen de skal arbeide, samt delta på kurs knyttet til opplæringen. Det tas sikte på at 1. deleksamen avholdes etter ca. tre fire måneders opplæring. Bestått 1. deleksamen gir et begrenset lossertifikat. Lønn og tilsetting I opplæringstiden vil det fram til bestått 1. deleksamen bli utbetalt lønn etter statens lønnsregulativ, for tiden ltr. 33 med kr , brutto pr. år fra den dag opplæringen starter. Etter 1. deleksamen tilsettes aspiranten midlertidig som statslos. I tillegg til ordinær lønn blir det for tiden utbetalt kr , pr. år etter trinn 90, og kr , etter trinn 56 på B-tabell. Etter ca. 15 måneder avlegges endelig loseksamen. Det utbetales da lønn etter statens lønnsregulativ, for tiden ltr. 38 med kr , brutto pr. år, pluss tilleggene etter B-tabell. Det tas forbehold om at statslosen ikke kan påregne overføring eller tilsetting i annen sjøtrafikkavdeling før etter tre år fra første deleksamen. Betingelsen for tilsetting som statslos er bestått loseksamen, og at aspiranten blir sikkerhetsklarert. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til losoldermannen ved en av sjøtrafikkavdelingene nedenunder, eller til seniorrådgiver Steinar Hanssen ved Sentral Los- og VTS-avdeling, tlf e-post: steinar.hanssen@kystverket.no Kortfattet søknad med CV og bekreftede kopier av navigatørsertifikat, fartsoppgave og vitnemål sendes: Kystverket Vest Postboks Haugesund Det må av søknaden fremkomme hvilken sjøtrafikkavdeling det søkes til, eventuelt i prioritert rekkefølge ved søknad til flere sjøtrafikkavdelinger. De av søkerne som blir valgt ut til opptaksprøver og intervju må kunne fremlegge: 1 Helseerklæring for losaspiranter (skjema LB0017), utstedt av autorisert sjømannslege. 2 Politiattest (vandelsattest). Prosessen med opptaksprøver, intervjuer og ansettelse må påregnes å vare fram til utgangen av oktober Søknadsfrist 15. mars Merk konvolutten «Losaspirant». Kystverkets sjøtrafikkavdelinger Oslofjorden sjøtrafikkavdeling, telefon Grenland sjøtrafikkavdeling, telefon Agder sjøtrafikkavdeling, telefon Rogaland sjøtrafikkavdeling, telefon Vestlandet sjøtrafikkavdeling, telefon Møre og Trøndelag sjøtrafikkavdeling, telefon Nordland sjøtrafikkavdeling, telefon Troms og Finnmark sjøtrafikkavdeling, telefon Forsvarets Pensjonistforbund ble stiftet i 1983 og er en landsomfattende sammenslutning av Forsvarets Pensjonistforeninger og består av lokalforeninger (46 stk), samt ca 600 medlemmer som er direkte tilsluttet forbundet. Tilsammen ca medlemmer. Forbundets formål er å: ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, sosiale og velferdsmessige interesser Bli medlem i Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) støtte arbeidet med forsvarstanken og derved styrke Forsvarets stilling i samfunnet samarbeide med sentrale militære og politiske myndigheter, befals- og tjenestemannsorganisasjoner og andre landsomfattende pensjonistforbund til beste for medlemmene. FPF inngår også i et forpliktende samarbeid med Norsk Pensjonistforbund (NPF) og åtte andre pensjonistorganisasjoner innen offentlig sektor når det gjelder forsvar av pensjonsrettighetene. Dette samarbeidet representerer ca registrerte pensjonister og kalles i dagligtale SAKO. NPF er sekretariatet for SAKO og har direkte forhandlingsrett med Sosialdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Bli medlem du også! Kontakt: Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) Bygning 22, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Telefon: , telefaks: Mil. tlf.: FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

15 FORSVARETS BIDRAG Identifisere kritisk skadde Et klargjørings- og koordineringsteam ble tidlig sendt ned til katastrofeområdet for å identifisere skadde med kritisk behov for å bli sendt hjem med fly. Teamet ble ledet av Forsvarets krisepsykiater, oberstløytnant Pål Herlofsen. Pasientflygninger fra Thailand To fly fra SAS Braathens ble ominnredet til ambulansefly for å hente hjem skadde og pårørende fra Thailand. Fem flygninger ble gjennomført, og totalt 123 norske, svenske og danske pasienter ble hentet, i tillegg til pårørende. Om bord har det vært leger, sykepleiere og feltprester. Personell fra Forsvarets sanitet har også stått klar i mottaket på Gardermoen. Tannleger til identifisering Seks tannleger og en psykolog fra Forsvarets sanitet er i Thailand for å støtte Kripos med identifiseringsarbeidet. Gråtkvalt forteller sykepleier Morten Nielsen om sterke møter med ofre. 40 timer er gått siden sist han sov. Som sykepleier er han vant til å hjelpe medisinsk. Da har han løsningen. Som medmenneske var det vanskeligere å finne svarene. Flere av oss måtte gå bak forhenget og trekke pusten. Mye oksygen Nielsen er en av Forsvarets instruktører på flymedisin og evakuering av skadde med fly, og var lagfører på et av evakueringsflyene. For å dekke behovet måtte han delta i tillegg til de 18 sykepleierne og legene han er instruktør for. Vi måtte sette igjen en svensk mann der nede. Det var en tøff beslutning å ta, men heller det enn at Transport av nødhjelp To transportfly av typen C-130 Hercules bistår Røde Kors med å transportere nødhjelpsutstyr fra Singapore til Aceh-provinsen på øya Sumatra i Indonesia. Stressmestringsteam Fire fagpersoner fra Forsvarets stressmestringsog krisepsykiatriteam har støttet ambassaden og det nordiske observatørkorpset på Sri Lanka. Falneposer til Sri Lanka Forsvaret har gitt i overkant av 4800 falneposer (body-bags) til Norges Røde Kors til bruk på Sri Lanka. Lastebiler til Indonesia 60 lastebiler av typen M-6 er sendt til Indonesia, for å kunne settes inn i hjelpearbeidet til Røde Kors. Kilder: Forsvarsdepartementet, Forsvarsnett KNUST. Ødeleggelsene etter tsunamien i Sørøst-Asia var enorme. Her fra en landsby i indonesiske Banda Aceh. han kanskje skulle dø under flyturen. Vanlige sykepleiere og leger er ikke alltid klar over hva som skjer med en pasient i lufta. Er man for eksempel operert i mage, må man egentlig vente ti dager med å fly. 39 pasienter var med på turen. Bare noen nedre båreplasser stod tomme. Etter press fra leger og lite med tid, ble personer som egentlig ikke skulle ha vært i et fly så kort tid etter skade likevel tatt med. - Vi tok med passasjerer man normalt ikke ville tatt med seg, både av empati og etter press fra svenske leger, ambassade og myndigheter. Vi måtte bruke mye oksygen, forteller kaptein Nielsen. ELLING SVELA SE OGSÅ PORTRETTET PÅ SIDE FOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS PÅ PLASS. Ketil Lunde hjelper lokalbefolkningen i Banda Aceh i Indonesia med å losse ut foresendelser fra en norsk Hercules. Hercules måtte snu Det første av Forsvarets transportfly til katastrofeområdet måtte gjøre vendereis før det var kommet til Middelhavet. Det siste ble reparert på helt frem til avreise. Det er 45 minutter til planlagt avgang. I hangaren på Gardermoen militære flystasjon jobber tre teknikere iherdig med å løsne en ventil på transportflyet Odin. Snart skal det sette kursen mot Asia, hvor Luftforsvaret i flere uker skal fly med nødhjelp fra Singapore til Aceh-provinsen i Indonesia. Fire dager tidligere måtte det første av to transportfly til katastrofeområdet snu allerede i Aten med et brukket stag. Et nytt fly ble kommandert på vingene fra Gardermoen, hentet lasten i Aten, og fortsatte til Sørøst- Asia. Odin er derfor det tredje flyet som sendes av gårde av en flåte på seks. Det er ikke noe fly som blir sendt ut herifra uten at det er sikkerhetsmessig forsvarlig, sier vedlikeholdsansvarlig for transportflyene, oberstløytnant Jon Peder Engan, og understreker at det ødelagte staget allerede er fikset. Leder i Norges Offisersforbund, Peter A. Moe, er oppgitt over at Forsvarsdepartementet fortsatt ikke har klart å skaffe penger til nye fly. Det bør ses etter andre måter å få finansiert investeringene på. I Forsvaret er man så opptatt av internfakturering, da bør man for eksempel kunne få støtte fra andre departementer. Ifølge pressetalsmann Martin Lohne i Forsvarsdepartementet er det foreløpig ikke aktuelt å spørre andre departementer om hjelp til å finansiere nye fly, selv om flyene bidrar til rent sivile oppdrag. Etter Stavanger-ranet i fjor vår ble flyene brukt til å få politiutstyr kjapt over fjellet, og nå er altså flyene på oppdrag for Norges Røde Kors. FOTO: SISSEL AMUNDSEN/FMS FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

16 Spriter opp venns aktuelt JOBBEN MIN Dersom du har lyst på jobben som grensekommissær, bør du ikke være avholdsmann. Ikke mindre enn 60 formelle møter kan det bli i året mellom de norske og russiske grensekommissærene og deres staber. Der tas praktiske og formelle spørsmål opp, derfor skjer også mange av møtene i felt. Og vodkaflaska dras ofte opp når møtet får et mer sosialt preg, bekrefter oberst Leif-Arne Ljøkjell (55). Ja, det er litt ritualer med skåltaler og måltider og noen ganger også sauna. Det å være med på disse ritualene har også med høflighet og stabilitet å gjøre. Sosiale relasjoner er viktig for å opparbeide buffere når vanskeligheter melder seg, sier den norske grensekommissæren. Har du lært deg russisk? Nei, jeg er på floskelnivå, og avhengig av tolk. De yngre russiske offiserene begynner å kunne engelsk. Uendret siden 1949 Ifølge grenseavtalen mellom Norge og Sovjet fra 1949 skal hver part ha sin grensekommissær. Han skal ha tilsyn med og følge opp grenseavtalen, som nå har vært uendret i snart 56 år, forklarer Ljøkjell. Så slutten på den kalde krigen og Schengen-avtalen har ikke endret noe? Praksisen er nok noe endret, og vi har fått flere overenskomster underveis. I 1959 fikk Forsvaret ansvaret for grenseoppsynet etter at vi ei stund hadde hatt vervede. De russiske grensevaktene ligger under FSB altså tidligere KGB. Men de går i militær uniform og oppfatter seg selv som militære, forteller obersten. Rolig i 2004 Vi treffer ham på kontoret i Kirkenes. Her er en stab på i alt fem personer, pluss at Ljøkjell disponerer tre vernepliktige i konferansehuset på Storskog. Nære samarbeidspartnere er politiet og ikke minst grensevaktene til Garnisonen i Sør- Varanger, som patruljerer den 196 kilometer lange riksgrensa mot Russland, som i stor utstrekning følger to elveløp ble på mange måter et rolig år på grensa. Rundt mennesker 70 prosent av dem russere og kjøretøy krysset over ved Storskog grensestasjon. Tallet har vært nokså stabilt de siste årene, etter en topp i reinsdyr beitet seg også inn YTTERPOSTMANN. Oberst Leif-Arne Ljøkjell tok et karrieresprang fra Afghanistan til Kirkenes. på russisk side sist høst, og utleveres etter en overenskomst av færre enn i 2003 Det er tollvesenet og politiet som gjør jobben ved grensestasjonen på Storskog. Grensekommissæren har her en mer koordinerende jobb. Derimot har han mer føling med de som på mindre legal måte kommer over i nabolandet, nesten utelukkende nordmenn som passerer grensen uten vilje, eller som vil si at de har vært i Russland. 46 grensekrenkelser ble registrert i 2004, det er 15 færre enn i Bare en eneste person er tatt for å ha rundet FOTO: TORBJØRN LØVLAND 16 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

17 HVERDAGSTIPS aktuelt FOTO: TORBJØRN LØVLAND SLIK UNNGÅR DU SNØSKRED FOTO: TORBJØRN LØVLAND PASS PÅ. Gå på losider og oppå rygger, ikke lesider og ute på heng. kapet SOSIALT. Sosiale relasjoner er viktig, sier Leif-Arne Ljøkjell (t.v.). Her sammen med Hannu Etu-Seppälä og Aleksandr Belokon. SJEKK. Når den horisontale staven havner midt på den vertikale, har du 26 grader. Holder du deg vekk fra områder som er brattere enn 30 grader, skal du også være trygg for snøskred. Forutsetninga er at det ikke er brattere heng over deg. SKREDKART. Øvingskartene har rosa felt for skredutsatte områder. treriksrøysa grenserøysa hvor Norge, Finland og Russland «møtes». Å runde denne er nemlig like forbudt som å trå over grensa andre steder. Men inn til Finland kan man passere fra norsk side. Noen få har gjort det til en sport å løpe rundt treriksrøysa. Det ser russerne svært alvorlig på, og det gir en bot som svir. Norske grensesoldater har også skjerpet kontrollen. De fleste grensekrenkelsene er imidlertid av mindre bevisst karakter, som at snøscootere eller båter kommer på gal side av grensa i Pasvikelva eller Grense Jakobselv. Fiskere som kaster kroken over djupålen prøver vi å se mindre alvorlig på, derimot reageres det mot bevisste fornærmelser som roping og det å vise fingeren. Hva med fotografering? Det er visse restriksjoner på fotografering over grensa, men det praktiseres veldig smidig så lenge du ikke provoserer. Du skal for eksempel ikke fotografere russiske grensevakter. Det er nå foreslått å oppheve hele fotoforbudet. Ny måling i 2006 I 2006 planlegges en ny grenseoppgang. Hvert tjuende år skal grensa finmåles, og denne gang skal det gjøres med GPS. Vi har 396 grensemerker mot russerne, og selve grenselinja går midt mellom de gul-svarte norske og rødgrønne russiske grensestolpene, som står fire meter fra hverandre. Hvert merke har en protokoll på halvannen A4-side, og er oppmålt på millimeteren. I Pasvikelva og Grense Jakobselv følger riksgrensa djupålen, og når elva graver, flytter også grensa seg litt. Stortinget avgjør Du var kontingentsjef i Afghanistan før du kom til Kirkenes. Hvordan blir man grensekommissær? Jeg har allsidig praksis fra Hæren, og har tjenestegjort i Sør-Varanger i totalt ni år. Så jeg slo til da jeg ble oppfordret til å søke stillingen for tre år. Nå vurderes det på nytt om politimesteren skal overta Ljøkjells jobb. Dette er andre vurderingen på få år. Justisdepartementets utredning kommer kanskje opp i Stortinget til våren. Jeg mener det er riktig å opprettholde stillingen fordi den er en kanal for å opparbeide gode relasjoner begge veier. TORBJØRN LØVLAND 30 grader høres kanskje lite ut, men til sammenlikning er unnarennet i Holmenkollen bare oppe i 36 grader. Du kan sjøl måle helningen ved å bruke to like lange staver, som på bildet. Hvis den horisontale staven kommer midt på den vertikale, har du 26 grader. Du kan altså da bevege deg i litt brattere lende. Det at Forsvaret har en hovedregel om ikke å bevege seg inn i brattere områder enn 30 grader, er også en erkjennelse av at vi i lags- og troppsnivå ikke kan regne med kompetanse til en selvstendig vurdering av skredfaren. Men vi må huske at et snøskred kan gå tre ganger så langt ut på en flate som den vertikale høyden av skredet, sier doktorstipendiat Jørgen W. Eriksen ved Forsvarets institutt på Idrettshøyskolen. Følg rygg vær trygg. Den gamle hovedregelen om å gå på avblåste rygger gjelder fortsatt, men kan være lite egnet for taktisk forflytning, IKKE FOR HØYT. Snøhule må ikke graves i skavler høyere enn fem meter. fordi du da lett kommer i siluett. Men heng og lesider må du unngå, for det er der snømengden og dermed skredfaren er størst. Snøhuler graves gjerne i skavler. Men skavlene må ikke være høyere enn fem meter, og det forutsettes at det ikke er farlig terreng over skavlene, understreker Eriksen. En skigåer kan utløse skred, og det er dokumentert fjernutløsning av skred på flere hundre meter. Et drønn i snøen kan være et varsel om ustabile lag. TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

18 FOTO: ERIK SKJERVE SJEF. Orlogskaptein Harald-Magne Furu er skipssjef på KNM Vidar, som er Nato-styrkens kommandoog logistikkfartøy. Øye for miner 18 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005

19 NATO-TOKT aktuelt Du kan ikke tillate deg bølgedaler når du seiler i Natos minerydderstyrke, forklarer skipssjef Harald-Magne Furu. Vi ble med på tokt. NATOS FLYTENDE MINERYDDERSTYRKE Offisielt navn: Standing Nato Response Force Mine Countermeasures Group One (SNMCMG1). Opprettet i 1973 under navnet Standing Naval Force Channel. Het fram til 1. januar 2005 Mine Countermeasures Force North Europe. Består vanligvis av syv skip, hvorav ett kommandoskip. Minerydderne deltar vanligvis i styrken i mellom fire og seks måneder av gangen. Er en av Natos fire stående maritime styrker. Faste deltagende nasjoner er Norge, Storbritannia, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Polen. Norge bidrar for tiden med KNM Vidar som kommandoskip og minesveiperen KNM Alta. Kilder: SNMCMG1 og Forsvarsnett Seks gråmalte fartøyer sluser seg ut av havnebassenget i den tyske byen Bremerhaven. Norske flagg vaier fra to akterdekk: mineleggeren KNM Vidar og minerydderen KNM Karmøy. De andre er mineryddere fra Tyskland, Belgia, Nederland og Storbritannia. Til sammen utgjør de Natos stående minerydderberedskap for Nord- Europa, med det slagkraftige navnet «Standing Nato Response Force Mine Countermeasures Group One» forkortet SNMCMG1. Styrken seiler rundt i Nord-Europas havområder, på beredskap for å settes inn i Nato-operasjoner. Viser flagg Fra brovingen på KNM Vidar følger kommandørkaptein Per Kartvedt med på arbeidet. Herfra kan han se ned på alle. Et naturlig sted å stå for sjefen for en av Natos fire stående maritime styrker. Hvert år får styrken ny sjef, hvert sjette år er sjefen norsk. Fra mai i fjor til mai i år er det Per Kartvedt. Det er klart jeg er stolt. Det å være operativ sjef på havet er kanskje den viktigste og mest utfordrende jobben man kan ha i Marinen, sier bergenseren. Han har trukket seg tilbake til lugaren. I kuøyet blir Bremerhaven en smal strek i horisonten mens styrkesjefen forklarer hvorfor en av verdens beste minerydderstyrker ikke rydder de minene som ligger i Østersjøen. Styrken er her for å kunne gjøre en mineryddingsinnsats i en Nato-operasjon når det blir krevet. Vi skal være klare til å operere hvor som helst, og da må vi trene i alle typer farvann. Samtidig skal vi seile rundt og vise flagg andre steder enn innerst i Østersjøen, sier han. Så det å seile rundt og vise flagg er viktigere for en minerydderstyrke enn å plukke opp minene som ligger der? Eh, ja, sier Kartvedt, og utdyper raskt: Det å plukke opp minene fra annen verdenskrig FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR

20 FOTO: ERIK SKJERVE RØYKEPAUSE. Karl-Øyvind Steinrud (t.v.) og Sindre Ellila tar førstegangstjenesten i Nato-operasjon. Mye bedre enn å sitte i bommen på Haakonsvern, mener Ellila. er ikke et ansvar Nato har. Vi skal demonstrere vilje og evne til å operere som en multinasjonal styrke under felles Nato-flagg. Det er en vesentlig del av vår oppgave, og vi gjør det ved å øve med enheter i og utenfor Nato, ved å besøke havner, vise oss frem og representere i alle mulige sammenhenger når vi er i havn. Sånn sett er vi også et politisk virkemiddel, sier han. Kartvedt forteller om havnebesøk i alle landene som ligger rundt Østersjøen. Om møter med ministere, forsvarssjefer og marinesjefer. Om pressekonferanser og omvisninger på skipene. Om VIP-middager og cocktailparties ombord. Skipets husmor Over skinnene som KNM Vidar bruker til å legge miner ut i sjøen, er det lagt det reneste dansegulv. Mineleggeren er bygget om til et kommando- og logistikkfartøy. Her er det hygge i hver havn, med cocktails og middager av ypperste klasse. Det sørger blant annet de to menige Sindre Ellila og Karl-Øyvind Steinrud for. Ellila er servitør, eller «sterris» som han kalles ombord, og Steinrud er kokk. Vi har servert både admiraler og ministere på turen. Det er stas, smiler Steinrud. I hverdagen sørger de to for matglede for de med langt lavere grad enn slike. Mens Steinrud står for maten, er Ellila servitør i befalsmessa. Dagen starter med at vi setter fram frokost. Så er det å rydde og vaske, før vi begynner på lunsjen. Så er det å vaske og rydde igjen, og sånn fortsetter dagen. Jeg føler meg jo som en husmor ombord, sier Ellila, og ler godt når han legger til: «Befalet er forbanna bortskjemt» Utskrevet menig Sindre Ellila, servitør Befalet er forbanna bortskjemt. Men guttene er raske til å skryte litt av befalskorpset ombord også. Det meste av befalet er veldig greie, altså. Når man har vært sammen med befalet en stund, ser man gjennom fasaden deres. Og når de forstår at den tøffe masken ikke fungerer lenger, da er det greit, sier Ellila. Ikke for pengene Vi er kamerater på fritida og profesjonelle i arbeidstida. Ute på byen i helgene er menige og befal sammen, forteller Steinrud. Og selv om ingen av dem har vært hjemme på et halvt år, ville de ikke ha byttet førstegangstjeneste med noen hjemme i Norge. Vi kommer til en ny havn hver helg, og dagene går fort. Selv om det skal bli godt å komme hjem, blir det nok fort ensomt. Jeg er av typen som synes det er fint å stå opp og si «god morgen» til åtte stykker. Samtidig er skipet så stort at det er mulig å gjemme seg vekk av og til, sier Ellila. Motivasjonen vår ligger jo ikke i lønningsdagen, akkurat. Dette er noe vi har valgt fordi vi har lyst, tilføyer Steinrud. Øvelseskrydder Bing, bing, bing, bing. Plingene fra havarialarmen slår ikke akkurat an tonen for panikk. Over høyttaleranlegget meldes det sprakende om øvelse. Det tyske skipet FGS Herten har hatt en eksplosjon på bro, ATTER EN ØVELSE. Tyske FGS Herten må få hjelp av KNM Vidar etter en eksplosjon ombord liksom. Minst en gang i uka øves nødprosedyrene ombord. 20 FORSVARSFORUM NR. 1/2 JANUAR/FEBRUAR 2005