Medisin og helse. Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medisin og helse. Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning 2003. Norges forskningsråd"

Transkript

1 Medisin og helse Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning 2003 Norges forskningsråd

2 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Grafisk design omslag: Norges forskningsråd Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 500 Oslo, juni 2003 ISBN

3 Forord Denne rapporten er den andre i rekken av Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Den tjener som et viktig grunnlagsdokument for strategi og handlingsplan for den medisinske og helsefaglige forskningen i Forskningsrådet. Hensikten med Nøkkeltall-rapporten er å gi en samlet og relevant sammenstilling av tilgjengelig informasjon og statistikk om ressurser i medisinsk og helsefaglig forskning. Mye av tallmaterialet er hentet fra NIFUs skrifter og databaser. Vi presenterer i tillegg noen tall fra andre kilder og ikke minst fra Forskningsrådets egen virksomhet. Det tar tid å samle inn og kvalitetssikre nasjonal forskningsstatistikk. NIFU gjør dette annet hvert år. Den først utgaven av Nøkkeltall-rapporten (februar 2000) inneholdt nasjonal statistikk for 1997, mens den foreliggende utgaven gir nasjonale tall for Forskningsrådets egne tall er oppdatert til Når denne utgaven trykkes, er en del av de nasjonale forskningstallene for 2001 ferdigstilt av NIFU. For å få samlet 2001-tallene for medisinsk og helsefaglig forskning så raskt som mulig og spre dem ut, vil vår tredje utgave av Nøkkeltall-rapporten være begrenset til en kortfattet tabellrapport. Vi håper at dette faktagrunnlaget er av interesse og nytte også for forskningsmiljøene og Forskningsrådets andre brukere, ikke minst beslutningstakere. Rapporten vil bli lagt ut på rådets internettsider. Oslo, mai 2003 Hans M. Borchgrevink direktør Medisin og helse Mari Nes spesialrådgiver Medisin og helse

4 Innhold Menneskelige ressurser.. 1 Utdanning og doktorgrader.. 1 FoU-personale 4 Rekrutteringssituasjonen FoU-ressurser.. 23 Medisinsk forskning i totalbildet.. 23 Finansiering av medisinsk forskning. 25 Forskningsrådets rolle 31 Private organisasjoners rolle.. 35 FoU-utgifter etter medisinske faggrupper.. 38 FoU-utgifter etter forskningsart. 41 Næringslivets forskning 43 Internasjonale sammenlikninger 48 Internasjonalt forskningssamarbeid. 53 Totalbildet. 53 Forskerutveksling finansiert av Medisin og helse.. 56 Forskningens relevans.. 59 Helsetilstanden i befolkningen.. 59 Risikofaktorer for viktige livsstilssykdommer.. 66 Fordeling av Medisin og helses forksningsmidler etter helseproblemer 70 Resultater av forskning Publisering og sitering 75 Vedlegg: Tabeller.. 83

5 1 Menneskelige ressurser 1.1 Utdanning og doktorgrader Antallet ferdige kandidater i medisin og helsefag vokste ikke nevneverdig på 80- og begynnelsen av 90-tallet i motsetning til i andre fagområder. Fra 1997 til 1999 hadde fagområdet derimot den høyeste prosentvise økningen av kandidater (19 prosent). Dette er en følge av en planlagt økning i antall studieplasser i medisin, både i Norge og i utlandet (betalt av Norge). Det er stadig flere kvinner blant de ferdige kandidatene. De er i flertall i medisin og helsefag så vel som i humaniora og samfunnsvitenskap. Antallet avlagte doktorgrader per år i fagområdet medisin økte jevnt fram til 1995, siden da har tendensen vært nedadgående (sett bort fra det eksepsjonelle året 1999). I 2001 er tallet igjen på 1995-nivå med 151 doktorgrader. Gjennomsnittsalderen for disputas var 41,1 år mot 37,6 år for alle grader. I 2000 var kvinneandelen blant doktorandene i fagområdet medisin oppsiktsvekkende høy, 49 prosent, mens den i 2001 var tilbake til et mer normalt nivå, 38 prosent. Utdanning - høyere grad På 90-tallet økte det totale antallet kandidat er med høyere grader kraftig, 50 prosent på fem år ( ), som følge av de store studentkullene på slutten av 80-tallet. Veksten i denne perioden fordelte seg på alle fagfelt, bortsett fra medisin og helsefag, der antallet ferdige kandidater var på samme nivå i 1995 som på begynnelsen av 70-tallet. Medisin og helsefagenes (leger, tannleger, farmasøyter og veterinærer) andel av det samlede antallet høyeregradskandidater i Norge ble halvert fra 1975 (21,1 prosent) til 1995 (10,3 prosent). Den nedadgående tendensen snudde i 1997, og fra 1997 til 1999 økte antallet utdannede kandidater i med 19 prosent (fra 730 til 870). Sammen med jus var medisin og helsefag det fagområdet som økte mest i denne siste perioden. Kvinneandelen har økt betydelig det siste tiåret, og innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og medisin og helsefag er kvinnene i flertall blant de ferdige kandidatene. Den høye studiefrekvensen for kvinner har ført til at andelen av befolkningen med høyere utdanning nå er nesten like høy for kvinner som for menn, prosentandelene var i 1999 henholdsvis 21,2 og 21,6 (Statistisk sentralbyrå 2001). Antallet ferdig utdannede kandidater i medisin lå forholdsvis stabilt i underkant av 400 første halvdel av 90-tallet. De siste tre årene på 90-tallet ser vi en vesentlig økning, både av kandidater utdannet i Norge og av kandidater utdannet i utlandet. I 1999 var totaltallet 578 (tabell 1). Antallet uteksaminerte odontologer har svingt en del på 90-tallet, 1997 er eneste året hittil med over 100 kandidater.

6 Tabell 1.1 Antall uteksaminerte kandidater i medisin og odontologi i Norge og antall kandidater som har fullført tilleggskurs (utenlandsstudenter) i årene , og gjennomsnittlig antall kandidater i perioden År Cand. med. i Norge Utenlandsstudenter Cand. med. totalt Cand. odont. i Norge Utenlandsstudenter Cand. odont. totalt Gjennomsnittstall for perioden Doktorgrader Blant det faste forskerpersonalet i fagområdet medisin i UoH-sektoren (eksklusive ansatte ved statlige høgskoler) var det 73 prosent som hadde doktorgrad i (I beregningsgrunnlaget er ikke professor II tatt med. Andelen er noen prosentpoeng høyere dersom disse inkluderes.) Til sammenlikning var andelen i fagområdene teknologi og matematikk-naturvitenskap 71 prosent. I samfunnsvitenskap og humaniora hadde hhv. 52 og 37 prosent av de fast ansatte doktorgrad. Etter en særlig sterk vekst fra slutten av 1980-tallet passerte det totale antallet norske doktorgrader 600 per år i Den sterke veksten på 90-tallet kan se ut til å ha stoppet noe opp ved årtusenskiftet. I år 2000 ble det gjennomført i alt 646 doktordisputaser ved norske institusjoner. Dette er færre enn både i 1999 (695) og 1998 (685). Nedgangen faller først og fremst på det medisinske fagområdet. Spesielt er antallet dr.med.-grader gått ned, fra 126 i 1999 som riktignok var et rekordår til 96 i Dette har til dels sammenheng med at det ved Universitetet i Oslo ble innlevert forholdsvis mange avhandlinger før i forbindelse med avvikling av overgangsordningen for gammelt regelverk; mange disputaser fant derfor sted våren I tiårsperioden utgjorde doktorgrader i medisin 21,3 prosent av totalen. Flest grader ble avlagt i matematisk-naturvitenskapelig fag, 27,4 prosent, mens landbruksfag og veterinær-medisin hadde færrest med 7 prosent. Kvinneandelen blant doktorandene økte jevnt fram til 1996 da den var 34 prosent for alle fag samlet. I 2001 var den faktisk lavere, 33 prosent, etter å ha svingt noe i årene mellom. Fagområdet medisin hadde den høyeste kvinneandelen noen gang i 2000, 49 prosent, mens den året etter var 38 prosent.

7 Tabell 1.2 Norske doktorgrader i fagområdet medisin. Kvinneandel. År Totalt antall % kvinner Det er den medisinske doktorgraden som dominerer innenfor fagområdet medisin. (Det som bestemmer hvilket fagområde en doktorgrad skal plasseres under i NIFUs statistikk, er forskningsarbeidets faglige innhold, dvs. fagkode, og ikke forskerens fakultetstilknytning.) I år 2001 stod dr.med-graden for 64 prosent av de nye gradene i fagområdet medisin. Gjennomsnittsalderen for disputas er fortsatt høy i Norge, den var 37,6 år (alle grader) i For fagområdet medisin var disputasalderen 41,1 år, mens den for de to gradene dr.med. og dr.odont. alene var hhv. 42,7 og 38,7 år. Lavest gjennomsnittsalder hadde doktorandene i matematikk-naturvitenskap og teknologi med 33 år og høyest i humaniora med 44 år. I rapporten Evaluering av norsk forskerutdanning (Norges forskningsråd, 2002), som omfatter seks typer doktorgrader, deriblant cand.med. og cand.odont., er gjennomføringsgrad beskrevet og diskutert. Rapporten inneholder data som viser at etter 8,5 år har 62 prosent av UoH- og forskningsrådsstipendiater i medisin som startet i løpet av perioden , disputert for cand.med.-graden (kumulativ gjennomføringsgrad). Den tilsvarende andelen for cand.odont. er 74 prosent.

8 1.2 FoU-personale I 1999 bestod det vitenskapelige personalet i fagområdet medisin (UoH- og instituttsektoren) av 4020 personer. Antallet FoU-årsverk totalt var 2464 (vitenskapelig og teknisk personale). Leger, som er ansatt ved universitetssykehusene og driver forskning, utgjør 31 prosent av det vitenskapelige personalet. Men de står for bare 18 prosent av årsverkene. Vilkårene for å drive forskning ved universitetssykehusene er lite tilfredsstillende. Særlig de underordnede legene, men også overleger som har kombinerte stillinger (overlege/professor), opplever sine muligheter til å drive forskning som forverret. Det blir flere kvinnelige forskere i fagområdet medisin, men det er langt igjen til jevn fordeling i toppstillingene. I flere år har kvinnene utgjort over halvparten av doktorgradsstipendiatene. Kvinneandelen blant professorene har økt fra 7 til 13 prosent i perioden , mens økningen i mellomstillingene er fra 26 til 39 prosent. Utdanningsbakgrunnen til forskerpersonalet i fagområdet medisin er i endring. Andelen leger blant professorene har i perioden sunket med hele 17 prosent og i mellomstillingene med 13 prosent. Andelen tannleger er også synkende. Antall og årsverk, kjønn og alder For fagområdet medisin omfatter universitets- og høgskolesektoren (UoH) også institutter og avdelinger ved universitetssykehusene. I denne sektoren ble det i 1999 totalt utført 1985 FoUårsverk (både vitenskapelige og teknisk/administrative) i fagområdet (tabell 3). I tillegg bidrog instituttsektoren med totalt 479 årsverk. Etter 1997 ble Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet omkodet fra instituttsektor til UoH-sektor. Dette forklarer hoveddelen av endringene vi ser fra 1997 til 1999; UoH-sektoren har økt om lag like mye som instituttsektoren har minsket i totale FoU-årsverk. Ser vi utelukkende på det vitenskapelig personalet, har antallet årsverk økt med 140 i UoH-sektoren og minsket med 77 i instituttsektoren i denne toårsperioden. Tabell 4 viser det vitenskapelige personalet fordelt på ulike stillinger i fagområdet medisin i UoH-sektoren. I tillegg til de fast vitenskapelig ansatte og rekrutteringspersonalet (doktorgradsstipendiater, vitenskapelige assistenter og studentstipendiater), drives forskning av eksternt lønnede forskere og postdoktorstipendiater og av leger ansatt ved universitetssykehusene. Til sammen bestod disse gruppene av 3542 personer i Antallet forskerårsverk er vesentlig lavere enn antall personer, 1361 (tabell 5). De sykehusansatte legene som er involvert i forskning, utgjør tallmessig en tredjedel av forskerpersonalet, men bruker en meget liten del av arbeidstiden til forskning og utfører dermed bare 18 prosent av FoU-årsverkene i fagområdet. Det er eksternt lønnede forskere og stipendiater, både på postdoktornivå og doktorgradsnivå, som til sammen står for brorparten av forskerårsverkene, 46 prosent i Det faste vitenskapelige personalet står for nær en fjerdedel av forskerårsverkene.

9 Tabell 1.3 Fagområdet medisin: Årsverk og antall personer Sektor a UoH-sektoren FoU-årsverk, i alt FoU-årsverk, vitenskap. pers Antall personer, vitenskap. pers Instituttsektoren FoU-årsverk, i alt FoU-årsverk, vitenskap. pers Antall personer, vitenskap. pers Etter 1997 ble Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet omkodet fra instituttsektor til UoH-sektor. Dette forklarer hoveddelen av endringene fra 1997 til Kjønn Det har skjedd en økning i kvinneandelen på alle stillingsnivåer i medisin, men det er fortsatt stor overvekt av menn i toppstillingene. I 1999 var 53 prosent av doktorgradsstipendiatene kvinner (UoH- og instituttsektoren samlet). Det faste vitenskapelige personalet hadde en kvinneandel på 13 prosent i toppstillingene i 1999 (mot 12 % i 1997) og på 39 prosent i mellomstillingene (mot 38 % i 1997). I 1993 var kvinneinnslaget i disse to stillingsgruppene hhv. 7 og 26 prosent. På de statlige høgskolene (universitets- og høyskolelektorer) er det derimot en klar kvinnedominans i personalet som er klassifisert under fagområdet medisin (sykepleie, barnepleie, vernepleie og fysioterapi). Her er 78 prosent av det faglige personalet kvinner. Alder Gjennomsnittsalderen til norske forskere er høy. Blant fast vitenskapelig personale på universitetene er den 47,8 år. Over 57 prosent er over 50 år. Det er liten forskjell mellom fagområdene i gjennomsnittlig alder, men det er relativt få yngre forskere, det vil si under 40 år, i medisin (10,9 prosent). I de andre fagområdene ligger denne andelen mellom 13,5 (humaniora) og 18,5 prosent (matematikk-naturvitenskap). I instituttsektoren er forskerne gjennomgående noe yngre enn på universitetene, men gjennomsnittsalderen er økende.

10 Tabell 1.4 Fagområdet medisin: Antall personer i vitenskapelige og faglige stillinger i UoH-sektoren i 1999 Stilling Totalt Herav kvinner % i parentes Professor I (13) Førsteamanuensis (36) Amanuensis (40) Førstelektor (60) Universitets- og høgskolelektor (78) Sum fast personale (51) Forsker, postdoktorstipendiat (43) Leger ved universitetssykehus (22) Sum annet personale (27) Doktorgradsstipendiat (53) Vitenskapelig assistent (63) Studentstipendiat (42) Sum rekrutteringspersonale (53) Totalt (42) 1 Leger som deltar i FoU, biokjemikere og enkelte andre profesjoner lønnet over sykehusbudsjettene. Av disse var 253 professor II. NIFUs siste rekrutteringsanalyse for fagområdet medisin (tall fra 1997) viste at en tredjedel av personene i toppstillinger ved universitetene var over 60 år i 1997 (Nerdrum, 1999). Særlig de kliniske fagene, som utøves på universitetssykehusene, har få yngre professorer (6 prosent under 45 år) og mange over 60 år (nær 40 prosent). Personer i toppstillinger på sykehusene (avdelingsoverleger/overleger) var jevnt over yngre enn sine universitetsansatte kolleger (nær 45 prosent under 50 år).

11 Tabell 1.5 Fagområdet medisin: Antall personer og årsverk i vitenskapelige og faglige stillinger i UoH-sektoren i 1999 Personer Årsverk totalt % av årsverk Fast ansatt personale Sykehusansatte leger UoH-lønnede stipendiater/vit.ass Eksternt lønnet personale Totalt Leger som deltar i FoU, biokjemikere og enkelte andre profesjoner lønnet over sykehusbudsjettene. Av disse var 253 professor II. 2 Omfatter stipendiater/vit.ass. som er lønnet av Forskningsrådet og andre kilder samt postdoktorstipendiater og forskere. Forskningsforholdene ved universitetssykehusene Universitetssykehusene har en viktig rolle i den medisinske forskningen. Vel halvparten av de totale FoU-utgiftene i fagområdet medisin går til institutter og avdelinger ved universitetssykehusene. Den siste NIFU-undersøkelsen av forskningsforholdene ved universitetssykehusene bekrefter funn fra tidligere undersøkelse om at vilkårene for forskning og da spesielt tid til forskning er svært lite tilfredsstillende (Sundnes og Mørland, 1997). De underordnede legene oppgir at de har vesentlig mindre tid til forskning nå enn tidligere. Også legene i kombinerte stillinger (overlege/professor II og professor I/overlege) opplever sin mulighet til å drive forskning som vesentlig forverret. I disse gruppene er det nesten 30 prosent som oppgir at over to tredjedeler av deres forskningsarbeid gjøres gratis (i fritiden). De ansatte i rene forskerstillinger ved universitetssykehusene derimot stipendiater og forskere opplever ikke, eller i liten grad, forverring av sin arbeidssituasjon. For det sykehuslønnete forskerpersonalet er det først og fremst pasientbehandling som er den viktigste hindringen, mens administrative oppgaver (og mangel på sekretærhjelp og teknikere) nevnes som en god nummer to. NIFU gjennomførte i 2001 en spørreskjemaundersøkelse om forskningsvilkår ved universiteter og høgskoler (inkluderer ikke professor II, dvs. leger i kombinerte stillinger). Den viser at det for fagområdet medisin har vært en nedgang i tidsbruk til forskning. I 1982 oppgav medisinerne at de brukte 32 prosent av arbeidstiden til forskning, i 2001 brukte de 27 prosent. Videre er andelen som beskriver sine forskningsmuligheter som gode i fagområdet medisin, gått ned fra 36 til 26 prosent i samme perioden. Grunnutdanning blant de fast vitenskapelig ansatte Forskning innenfor fagområdet medisin utføres av personer med forskjellig utdanningsbakgrunn. I tillegg til leger, tannleger, farmasøyter, veterinærer og andre med helserelatert utdanning (for eksempel cand.polit. i sykepleie) er det først og fremst realister og samfunnsvitere. Det har i løpet av de siste 15 årene skjedd en endring i den faglige sammensetningen av det vitenskapelige personalet i fagområdet medisin. Som tabell 6 viser har andelen leger blant professorene ved universitetene i denne perioden gått ned med hele 17 prosent, mens andelen tannleger har vært mer stabil. I mellomstillingsgruppen har andelen leger gått ned med 13 prosent i perioden For tannlegene er det en vesentlig nedgang fra 1995 til 1999 med 7 prosent. Blant professorene er det først og fremst realister som har erstattet legene, mens det i mellom-stillingene særlig er blitt flere samfunnsvitere og personer

12 med annen utdanning. I hele perioden har det vært en lavere andel leger i mellomstillingsgruppen enn det har vært blant professorene, en forskjell i andel på nærmere 20 prosent. Tabell 1.6 Grunnutdanning blant fast vitenskapelig ansatte ved universitetene i fagområdet medisin i perioden (prosentvis fordelt) Stillingstype og år Professor I Lege Tannlege Realist/siv.ing. Annen 1 Totalt % % % % antall Mellomstillinger (amanuensis- og lektorstillinger) Primært farmasøyt, veterinær, annen helserelatert utdanning og samfunnsvitenskapelig utdanning I NIFUs siste rekrutteringsanalyse for medisin og helsefag, som har tall fra 1997, er utdanningsbakgrunn beskrevet for ansatte innenfor de ulike fagene i medisin (tabell 1.7) (Nerdrum, 1999). Tallgrunnlaget her er høyere enn det som er i tabell 1.6 fordi Nerdrum bl.a. inkluderte stillingsgruppene seniorforskere/forskere og også to nye institutter (Inst. for biokjemi og molekylærbiologi, UiB og Inst. for kreftforskning disse er dog med i tallgrunnlaget for 1999 i tabell 1.6). Tabellen viser at det er stor forskjell mellom de ulike faggruppene med hensyn til andelen med medisinsk grunnutdanning (medisin, odontologi og veterinærmedisin). Særlig oppmerksomhet fortjener de medisinske/odontologiske basalfagene. Her er medisinerandelen i toppstillingene 65 prosent, og i mellomstillingsgruppen er den helt nede i 36 prosent. De medisinske/odontologiske kliniske fagene har som ventet den høyeste andelen medisinere, 93 prosent i toppstillingene og 84 prosent i mellomstillingene. De samfunnsmedisinske fagene har 65 prosent medisinere i toppstillingene og nær 48 prosent i mellomstillingene. Tabell 1.7 Grunnutdanning til fast ansatte i toppstillinger (390 1 ) og mellomstillinger (459 1 ) i medisin etter faggruppe 1997 (prosentvis fordelt). Universitetsdelen av UoH-sektoren. Fag Medisin/ odontologi % Realfag % Siv.ing. % Samfunnsvit./andre, % Antall p Topp Mellom Topp Mellom Topp Mellom Topp Mellom Topp Mellom Basalfag 64,6 36,0 29,1 48,4 3,8 9,3 2,5 6, Parakliniske fag 79,5 46,6 20,5 37,9-8,

13 Kliniske fag 93,3 83,6 3,3 6,0-2,6 3,3 7, Samfunnsmed./helsefag 65,3 47,6 14,3 8, ,4 44, Andre og felles fag 52,6 12,5 15,8 30,0-2,5 31,6 55, Totalt 74,6 49,5 17,7 27,5 1,5 5,3 6,2 17, a. Tallene er hentet fra NIFUs spesialundersøkelse Forskerrekruttering til medisin og helsefag. De er ikke oppdatert til 1999 fordi tallgrunnlaget for topp- og mellomstillinger ikke er helt likt det NIFU bruker i den ordinære forskningsstatistikken, dvs. som i tabell 6. (Bl.a. er Idrettshøyskolen med i denne tabellen.) Kilde: Nerdrum (NIFU), 1999

14 1.3 Rekrutteringssituasjonen Fagområdet medisin har den høyeste andelen doktorgrader i alle nordiske land bortsett fra i Norge. Norge har derimot en særlig stor andel doktorgrader i matematikknaturvitenskap. Andelen leger og tannleger blant doktorgradsstipendiatene synker. Ved universitetene har den sunket dramatisk i løpet av 10 år ( ), fra 63 til 40 prosent. Ikke bare andelen, men også det absolutte antallet legestipendiater har sunket de siste årene. Medisinstudentenes interesse for å søke studentstipend har økt igjen ( ) etter å ha vært meget liten på siste halvdel av 90-tallet. NIFUs siste analyse av rekrutteringsbehovet viser at hvis vi skal få kompensert for aldersavgang og dekket behovet for doktorgrader ved universitetene, i forvaltningen og i næringslivet, vil behovet for rekrutteringsstillinger være 900 i år 2000 (framskriving av siste års vekst). Ved høy vekst vil behovet være 1100 stillinger. I 1999 hadde vi totalt 737 stipendiatstillinger, det vil si om lag 160 og 360 færre enn det beregnede behovet ved hhv. trendforlengelse og høy vekst i Dersom forskerpersonalet i fagområdet medisin i framtida skal ha en like stor andel medisinere (leger og tannleger) som i 1997, må andelen medisinere blant forskerrekruttene øke kraftig. I universitetssektoren alene er da behovet 600 medisinere i år 2000, som er mer enn det dobbelte av hva det faktisk var i Doktorgradsstipendiater Det som kalles rekrutteringspersonalet består i hovedsak av doktorgradsstipendiater (stillinger). I tillegg regnes vitenskapelige assistenter og studentstipendiater til kategorien. Rekrutterings-personalet i medisin i UoH-sektoren har vokst relativt jevnt fra 1987, da det lå i overkant av 350. I 1997 og 1999 talte det henholdsvis 657 og 767. Omtrent to tredjedeler av veksten fra 1997 til 1999 skyldes imidlertid flytting (omkoding) av Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet fra instituttsektoren til UoH-sektoren. Den reelle veksten er derfor langt lavere enn tallene og figur 1 viser. Av de 767 rekruttene i 1999 var 680 doktorgradsstipendiater. I tillegg til rekrutteringspersonalet i UoH-sektoren, som i 1999 samlet for alle fag utgjorde 3150 personer (9 av 10 er doktorgradsstipendiater), var det samme år nærmere 700 personer som arbeidet med en doktorgrad i instituttsektoren. Om lag to tredjedeler av disse hadde en stipendiatstilling. Det er to fagområder som har en høy andel av rekrutteringsstillingene i instituttsektoren, landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (45 prosent) og samfunnsvitenskap (18 prosent). Innenfor de andre fagområdene er det et beskjedent antall rekrutteringsstillinger i instituttsektoren. Fagområdet medisin hadde 57 stipendiatstillinger i instituttsektoren i Doktorgradsstipendiatene i fagområdet medisin i 1999 fordeler seg med om lag 59 prosent ved Universitetet i Oslo, 19 prosent ved Universitetet i Bergen, 12 prosent ved NTNU (Trondheim) og 11 prosent ved Universitetet i Tromsø.

15 Antall Samfunnsvitenskap Medisin Mat.-nat. Humaniora Teknologi Landbruksteknologi og vet.med Figur 1.1 Rekrutteringspersonalet i UoH-sektoren etter fagområde Omtrent to tredjedeler av økningen innenfor medisin skyldes flytting av Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet fra instituttsektoren til UoH-sektoren i statistikken for Sammen med fagområdet teknologi utmerker fagområdet medisin seg ved at det har en stor andel stipendiater som ikke er offentlig finansiert. I teknologifagene er det næringslivet som bidrar med stipendiatfinansiering, mens det i medisin er private organisasjoner og fonds. I 1999 var 290 stipendiater i medisin lønnet med private midler, en andel på 43 prosent. I 1997 var andelen 37 prosent, mens den i 1995 var 41 prosent. Det er Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Stiftelsen for helse og rehabilitering som finansierer brorparten av disse stipendiatene. Tabell 1.8 Fagområdet medisin: Doktorgradsstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde Finansieringskilde Universitets- og høgskolestipendiater Forskningsrådstipendiater Andre stipendiater Totalt Forskningsrådet finansierte hele 40 prosent av de til sammen vel 2800 stipendiatstillingene (alle fagområder) i UoH-sektoren i Medisin og helse finansierte til sammenlikning 28 prosent av stillingene innenfor fagområdet medisin. Stipendiatenes faglige bakgrunn I løpet av de siste fem til ti årene har det kommet mange signaler om at stadig færre leger og tannleger velger forskning som karrierevei. Tabell 1.9 og tabell 1.10 gir informasjon om utdanningsbakgrunn hos doktorgradsstipendiater i fagområdet medisin de siste 20 årene. (Tabellene viser ikke nøyaktig samme populasjon. Mens tabell 1.9 omfatter alle doktorgradsstipendiater ved universitetene i fagområdet medisin, det vil si personer som holder på med et gradsarbeid som faglig er klassifisert som medisin, omfatter 1.10 de tilsvarende stipendiatene ved de fire medisinske fakultetene, det vil si noe færre personer.) Tabell 1.10 viser at den negative utviklingen vi har sett gjennom 90-årene har fortsatt over hundreårsskiftet. Fra 1991 til 2001 har andelen leger blant stipendiatene ved de medisinske

16 fakultetene sunket fra 64 til 40 prosent. Bildet er særlig dramatisk for basalmedisinske fag, der i dag bare 1/5 av stipendiatene er leger. Men også i samfunnsmedisinske fag, og overraskende nok i kliniske fag, har legeandelen sunket med nær 15 prosent i perioden. Tabellen viser videre at ikke bare andelen, men også det absolutte antallet legestipendiater har sunket de siste årene. Dette til tross for at det totale antallet stipendiatstillinger i fagområdet medisin er tredoblet på 15 år (fra 240 i 1987 til 743 i 2001). Tabell 1.9 viser videre at andelen tannleger blant stipendiatene er halvert (fra 8 til 4 prosent) de siste 15 årene. Det er særlig realister og personer med annen helserelatert utdanning eller samfunnsvitenskapelig utdanning, som har erstattet leger og tannleger. Tabell 1.9 Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene i fagområdet medisin (prosent) År Lege Tannlege Realist Siv.ing. Annen 1 % % % % % Antall Primært farmasøyt, dyrlege, annen helserelatert utdanning og samfunnsvitenskapelig utdanning. 2 Antallet for 1997 er her lavere enn totaltallet i tabell 8 fordi høgskolene ikke er med.

17 Tabell 1.10 Andel og antall leger i stipendiatstillinger ved de medisinske fakultetene Basalfa g Kliniske fag Samfunnsmedisinske fag Totalt År Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) (54) 101 (82) 12 (57) 234 (64) (57) 157 (86) 17 (59) 290 (70) (47) 164 (84) 27 (51) 280 (64) (32) 168 (80) 31 (52) 266 (55) (22) 149 (74) 30 (41) 239 (44) (19) 155 (67) 34 (43) 244 (40) Forskningsrådsfinansierte stipendiater (Medisin og helse) Området for medisin og helse har ansvar for Forskningsrådets medisinske og helsefaglige forskning. Den helsefaglige forskningen spenner tematisk bredt, er ofte flerfaglig og utføres av forskere med ulik faglig bakgrunn. Fra 1991 fikk området ansvar for psykologi som fagdisiplin. Denne bredden i Medisin og helses ansvarsområde gjenspeiles naturlig nok i doktorgrads-stipendiatenes faglige bakgrunn. Fra og med 1993 har Medisin og helse systematisk registrert stipendiatenes utdanningsbakgrunn. Før dette (dvs. i RMF/NAVF) ble det gjort tellinger noen enkelte år, og disse viste at vel halvparten av doktorgradsstipendiatene var medisinere. I 1993 var 53 prosent av Medisin og helses doktorgradsstipendiater medisinere. I 1995 og årene etter har andelen medisinere blant stipendiatene sunket jevnt og er i år 2001 nede i 29 prosent (tabell 1.11). På bakgrunn av den negative utviklingen har vi også sett på utdanningsbakgrunnen til alle søkerne til Medisin og helses stipender. Til søknadsfristen i 2001 mottok Medisin og helse 358 søknader om doktorgradsstipend hvorav 270 var med navngitt kandidat. Det var 31 prosent leger blant de navngitte søkerne. Blant dem som fikk innvilget stipend, var det 39 prosent leger, altså en høyere andel enn blant søkerne. De tilsvarende tallene for psykologer var hhv. 9 prosent (søkere) og 10 prosent (innvilget). Det har vært få søknader om doktorgradsstipend fra odontologer de siste årene, i 2001 var det tre. Ingen av disse ble innvilget. Også blant Medisin og helses postdoktorstipendiater ser vi en synkende andel medisinere. Andelen holdt seg rundt 45 prosent de tre første årene vi har tall for, mens den i 2000 er nede i 33 prosent. Utviklingen tyder på en ytterligere nedgang. Ved søknadsfristen i 2001 var det bare 17 prosent leger blant søkerne og blant kandidatene som fikk innvilget stipend.

18 Tabell 1.11 Doktorgradsstipend, postdoktorstipend og studentstipend fra Medisin og helse i Forskningsrådet. Tallene er hentet fra rådets årsrapporter (gjelder ikke studentstipend). År Doktorgradsstipend, årsverk kvinner,% av årsverk medisinere,% av antall Postdoktorstipend 1, årsverk kvinner,% av årsverk medisinere,% av antall Studentstipend 2, antall i alt antall nye stipend bevilget Stillingstypen forsker inkludert i tallene t.o.m Inkluderer odontologistudenter (1-5 per år) og fra 1999 psykologistudenter. I 2000 hadde 10 psykologistudenter studentstipend. Blant dem som fikk innvilget, var det for øvrig 3 prosent psykologer (2 prosent blant søkerne) og 3 prosent odontologer (5 prosent blant søkerne). Det er realister/sivil ingeniører som er den største gruppen blant Medisin og helses postdoktorer, de utgjorde 55 prosent av dem som fikk innvilget stipend fra Tabell 1.12 og tabell 1.13 viser en detaljert oversikt over doktorgradsstipendiatenes utdannings-bakgrunn og postdoktorstipendiatenes type doktorgrad. Tallene er for årene 1998, 2000 og Tabell 1.12 Utdanningsbakgrunn blant Medisin og helses doktorgradsstipendiater (prosent) Høyere grad Cand.med./odont Cand.scient Cand.psychol Siv.ing Cand.polit Mag.art Idrettskandidat Cand.pharm Cand.philol. o.l Annen Sum prosent (antall stipendiater) 101 (268) 100 (251) 100 (253) 1 Kun én odontolog i 1998 og 2000, ingen i Blant annet MSc, Cand. med. vet, Cand. agric Tabell 1.13 Type doktorgrad blant Medisin og helses postdoktorstipendiater (prosent) Type doktorgrad Dr.med Dr.scient./Dr.ing Dr.philos

19 Dr.psychol PhD Dr.odont Dr.polit Sum prosent (ant. stip.) 101 (66) 99 (83) 100 (95) Studentstipend Studentstipend har vært og er et meget viktig virkemiddel for å rekruttere studenter i medisin, odontologi og psykologi (fra 1999) til forskning. Medisinstudentenes interesse for å søke studentstipend var imidlertid tydelig synkende fra midten av 1990-tallet. I perioden 1989 til 1997 ble antallet studentstipendiater redusert med nær to tredjedeler (se tabell 11). Den nedadgående tendensen snudde i Dette skyldtes den økte oppmerksomheten problemet etter hvert fikk, og ikke minst at Forskningsrådet satte i verk tiltak for å gjøre studentstipendordningen mer attraktiv for studenter og veiledere. I 2000 innvilget Medisin og helse 36 nye studentstipend og finansierte i alt 61 stipend. I 2001 var tallene hhv. 39 og 79. Det er først og fremst halvt stipend de nye studentstipendiatene er interessert i, dvs. at de ikke tar permisjon fra studiet, men får forskningsopplæring ved siden av. Også universitetene satte i gang arbeid for å motvirke den negative utviklingen. Fra og med sommeren 1999 har Medisin og helse bevilget midler til å lønne studenter for forskningsarbeid i sommerferien. Det er lærestedene selv som tildeler og administrerer disse sommerstipendene. I 1999 ble det totalt gitt 45 sommerstipend til de 10 lærestedene Medisin og helse har ansvar for, i 2001 var tallet 65 stipend. Interessen for sommerjobb i forskning viste seg å være meget stor, eksempelvis hadde de fire medisinske fakultetene til sammen nær 90 søkere det første året. I 1999 startet de medisinske fakultetene arbeidet med å etablere en forskerlinje i medisin, og i statsbudsjettet for 2002 ble det bevilget penger til dette. Til sammen er det opprettet 53 studieplasser ved forskerlinjene ved de fire fakultetene og det første kullet startet høsten Mange har vist interesse for tilbudet, og utfordringen nå er å etablere en god ordning slik at det er mulig å rekruttere et antall forskningsinteresserte studenter som svarer til ca. 10 prosent av studentmassen. Medisin og helse vil finansiere stipend til studentene på forskerlinjen. Hvert enkelt fakultet står for opptak og stipendtildeling.

20 Figur 2 Antall Studentstipend finansiert av Medisin og helse Doktorgrader i Norden Antall nye stipend innvilget Totalt antall finansierte stipend En sammenstilling av doktorgradsstatistikk fra de nordiske landene viser at fagområdet medisin har den høyeste andelen doktorgrader i alle landene bortsett fra i Norge (Olsen, 1999). I Norge er det doktorgrader i matematikk-naturvitenskap som utgjør størstedelen (figur 1.2). Av alle doktorgrader som er avlagt i perioden i Sverige, var 33 prosent (4258) i medisin. I Finland var medisinandelen 30 prosent (1910), og i Danmark var den 26 prosent (1660). Norge har klart færrest doktorgrader i medisin; de 997 medisinske doktorgradene i den aktuelle perioden utgjør 21 prosent. For alle landene samlet var andelen medisinske doktorgrader 29 prosent. Norge utmerker seg ved å ha en særlig høy andel doktorgrader i matematikk-naturvitenskap, 28 prosent. Utviklingen i løpet av 90-tallet viser at andelen medisinske doktorgrader har gått noe ned, mens andelen samfunnsvitenskapelige grader har økt. Gjennomsnittsalderen for disputas i medisin var 2-3 år høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.

)RURUG. Oslo, februar 2000. Geir Stene Larsen direktør. spesialrådgiver. Medisin og helse

)RURUG. Oslo, februar 2000. Geir Stene Larsen direktør. spesialrådgiver. Medisin og helse )RURUG 1 NNHOWDOOIRUPHGLVLQVNRJKHOVHIDJOLJIRUVNQLQJ er et grunnlagsdokument for Medisin og helses strategi og handlingsplan. Det representerer en viktig del av faktagrunnlaget for områdets mål, prioriteringer

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005

Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 Ressursinnsatsen til matematikk og naturvitenskap og teknologi i 2005 RAPPORT 36/2007 Belyst med FoU-statistiske data Kristoffer Rørstad NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr.

Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Tabell A.7.1 Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype og lærested i 2003. Mill. kr. Driftsutgifter Kapitalutgifter Totalt Totalt Lønn og sosiale Andre Totalt Bygg og anlegg

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 RAPPORT 9/2007 Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig forskning i 2005 Utdrag fra FoU-statistikken med nordiske sammenligninger Kaja Wendt, Kirsten Wille Maus og Susanne Lehmann Sundnes NIFU STEP

Detaljer

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning

Olaf Tvede. Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning Olaf Tvede Medisinske og odontologiske spesialiteter ved norske læresteder: Status og vurdering av rekrutteringsforholdene til forskning NIFU skriftserie nr. 14/2002 NIFU Norsk institutt for studier av

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2011 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Hebe Gunnes Susanne L. Sundnes Ole Wiig Marte Blystad Rapport 24/2013 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning. Divisjon for vitenskap, 2005

Nøkkeltall. for medisinsk og helsefaglig forskning. Divisjon for vitenskap, 2005 Nøkkeltall for medisinsk og helsefaglig forskning Divisjon for vitenskap, 2005 Norges forskningsråd 2005 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag?

Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Kunnskapsnasjonen Norge en realistisk fremtid uten realfag? Et innspill om forskning og høyere utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag Fra Det nasjonale fakultetsmøte for realfag

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP

Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020. Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Norsk doktorgradsutdanning fram mot 2020 Fra dimensjonering og gjennomstrømning til kvalitet og relevans? Taran Thune Forskningsleder NIFU STEP Innhold Norsk forskeropplæring i 2010 hva kjennetegner den?

Detaljer

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale

Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013. En analyse basert på FoU-statistisk materiale Ressursinnsatsen i medisinsk og helsefaglig FoU i 2013 En analyse basert på FoU-statistisk materiale Susanne L. Sundnes Hebe Gunnes Ole Wiig Bjørn Magne Olsen Rapport 25/2015 Ressursinnsatsen i medisinsk

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad

Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad Utdanning 27 Terje Bruen Olsen, NIFU STEP Innledning Nærmere 11 doktorgrader ble avlagt ved norske universiteter og høgskoler i tidsrommet 199-26. Det er mer enn to tredjedeler av alle doktorgrader i Norge

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013

Doktorgradsstatistikk. Tabeller og figurer. Terje Bruen Olsen. April 2013 Doktorgradsstatistikk Tabeller og figurer April 2013 Terje Bruen Olsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, NO-0167 Oslo www.nifu.no Doktorgradsstatistikk

Detaljer

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen?

Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? 1 Hvordan møter universitetene rekrutteringsutfordringen? Torbjørn Digernes rektor NTNU Presentert på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 6. november 2007 2 Universitetene møter utfordringen

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 5 Tabelldel 170 5 Tabelldel 171 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Kvinner og menn like muligheter?

Kvinner og menn like muligheter? SKRIFTSERIE 25/2004 Elisabeth Hovdhaugen, Svein Kyvik og Terje Bruen Olsen Kvinner og menn like muligheter? Om kvinners og menns karriereveier i akademia NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall 6 Tabelldel 186 6 Tabelldel 187 Tabelldelen er organisert slik at den kan brukes som oppslagsverk, uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver

Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver Forskerrekruttering i Norge - status og komparative perspektiver RAPPORT 2/27 Hebe Gunnes, Terje Næss, Aris Kaloudis, Bo Sarpebakken, Göran Melin (SISTER) og Linda Blomkvist (SISTER) NIFU STEP Studier

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Perioden 1999-2000

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Perioden 1999-2000 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Perioden 1999-2000 1. februar 2001 Rekrutteringsundersøkelse 1999-2000 Forskerforbundet gjennomfører med dette den andre

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting

A: Periodisk statistikk B: Spesialundersøkelser C: Statistiske basistall D: EUs indikatorer for referansetesting 183 4 Tabelldel 184 4 Tabelldel 185 Tabelldelen er organisert som et oppslagsverk, som kan brukes uavhengig av rapporten for øvrig. På neste side er det tatt med en komplett tabelloversikt som viser hvilke

Detaljer

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no

Arbeidsnotat 2015:15. Prosjektnr. 12820603. Postboks 564, 1327 Lysaker. ISBN 978-82-327-0125-4 1894-8200 (online) www.nifu.no Veien fra postdoktor til akademia En statistisk analyse av postdoktorenes karriere ved utdannings- og forskningsinstitusjonene Hebe Gunnes Pål Børing Arbeidsnotat 2015:15 Veien fra postdoktor til akademia

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Forskerrekrutteringsbehov i Norge

Forskerrekrutteringsbehov i Norge RAPPORT 12/27 Forskerrekrutteringsbehov i Norge Framskrivninger fram til 22 basert på tre ulike vekstscenarier Terje Næss, Terje Bruen Olsen, Bo Sarpebakken og Aris Kaloudis (red.) NIFU STEP Studier av

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor - 2002 Skriftserien nr 3/2003 Norsk forskerforbund Lønnsstatistikk kommunal sektor 1. INNLEDNING Våren 2003 ble det gjennomført en spørreundersøkelse overfor

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Forskerforbundet: Lønnsstatistikk kommunal sektor 2003 Skriftserien nr 4/2004 1. INNLEDNING For å kartlegge lønnsnivået til Forskerforbundets medlemmer i kommunal sektor blir det gjennomført en årlig spørreskjemaundersøkelse

Detaljer

Ellen Brandt, Terje Bruen Olsen og Agnete Vabø. Kjønn og forskning i Norge. NIFU skriftserie nr. 15/2002

Ellen Brandt, Terje Bruen Olsen og Agnete Vabø. Kjønn og forskning i Norge. NIFU skriftserie nr. 15/2002 Ellen Brandt, Terje Bruen Olsen og Agnete Vabø Kjønn og forskning i Norge NIFU skriftserie nr. 15/2002 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572

Detaljer

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet

Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet Tematiske prioriteringer og teknologiområder i det norske forsknings- og innovasjonssystemet RAPPORT 22/2007 Hebe Gunnes og Tore Sandven NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien

Detaljer

ST. MELD. NR. 35 (2001-2002) KVALITETSREFORMEN. OM REKRUTTERING TIL UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

ST. MELD. NR. 35 (2001-2002) KVALITETSREFORMEN. OM REKRUTTERING TIL UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Stortinget Karl Johans gate Oslo Oslo, 23.09.02, SL ST. MELD. NR. 35 (2001-2002) KVALITETSREFORMEN. OM REKRUTTERING TIL UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER I UNIVERSITETS-

Detaljer

Tid fra doktorgrad til fast ansettelse

Tid fra doktorgrad til fast ansettelse Terje Bruen Olsen Tid fra doktorgrad til fast ansettelse Norsk institutt for studier av forskning og utdanning / Senter for innovasjonsforskning Hegdehaugsveien 31, 0352 Oslo Arbeidsnotat 9/2004 ISSN 1504-0887

Detaljer

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no

Arbeidsnotat 9/2012. Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. www.nifu.no Aldersstatistikk for vitenskapelig/faglig personale Alderssammensetning for utvalgte stillingskategorier i universitets- og høgskolesektoren 2001-2011 Hebe Gunnes Arbeidsnotat 9/2012 Arbeidsnotat 9/2012

Detaljer

Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. NIFU skriftserie nr. 25/2001

Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren. NIFU skriftserie nr. 25/2001 Olaf Tvede, Ingvild M. Larsen og Petter Aasen (red.) Rekruttering til forskning og undervisning i UoH-sektoren Behov og utfordringer NIFU skriftserie nr. 25/2001 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13

Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler. Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets rolle som finansieringskilde for universiteter og høyskoler Anders Hanneborg 15/11-13 Forskningsrådets finansiering av UH Forskningsrådets tildelinger (7,8 mrd) vil utgjøre 27 % av all

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011

NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011 NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) NOKUT- konferansen 2011 Parallellsesjon: Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelse av en NOKUT-portal i DBH Benedicte

Detaljer

Bioteknologisk FoU 2005

Bioteknologisk FoU 2005 RAPPORT 8/2007 Bioteknologisk FoU 2005 Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren Susanne Lehmann Sundnes og Bo Sarpebakken NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

FoU-statistikk og indikatorer

FoU-statistikk og indikatorer FoU-statistikk og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid 2004 NORGE Innledning Denne tabell- og fi gursamlingen med FoU-statistikk og vitenskaps- og teknologiindikatorer har utkommet årlig siden 1997.

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

Lars Nerdrum, Inge Ramberg og Bo Sarpebakken. Inngående forskermobilitet til Norge Omfang og erfaringer. NIFU skriftserie nr.

Lars Nerdrum, Inge Ramberg og Bo Sarpebakken. Inngående forskermobilitet til Norge Omfang og erfaringer. NIFU skriftserie nr. Lars Nerdrum, Inge Ramberg og Bo Sarpebakken Inngående forskermobilitet til Norge Omfang og erfaringer NIFU skriftserie nr. 10/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien

Detaljer

Kartlegging og analyse av tannhelseog odontologisk forskning i Norge. Kristoffer Rørstad Hebe Gunnes Ole Wiig

Kartlegging og analyse av tannhelseog odontologisk forskning i Norge. Kristoffer Rørstad Hebe Gunnes Ole Wiig Kartlegging og analyse av tannhelseog odontologisk forskning i Norge Kristoffer Rørstad Hebe Gunnes Ole Wiig Rapport 48/2014 Kartlegging og analyse av tannhelseog odontologisk forskning i Norge Kristoffer

Detaljer

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt

Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk. Hebe Gunnes Kaja Wendt Tidsbruksundersøkelser for FoUstatistikk i UoH-sektoren for 2011 Hebe Gunnes Kaja Wendt Arbeidsnotat 6/2013 Arbeidsnotat 6/2013 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Nordisk institutt for studier av

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016

Kunnskapsdepartementet. Forskningsbarometeret 2016 Kunnskapsdepartementet Rapport Forskningsbarometeret 216 Forskningsbarometeret 216 presenterer indikatorer for norsk forskning og innovasjon i seks hovedkategorier: investeringer, mennesker, samarbeid,

Detaljer

FoU i næringslivet. Beregning av personellbehov fram mot 2030. Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen

FoU i næringslivet. Beregning av personellbehov fram mot 2030. Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen FoU i næringslivet Beregning av personellbehov fram mot 2030 Per Olaf Aamodt Terje Næss Terje Bruen Olsen Arbeidsnotat 1/2011 Arbeidsnotat nr. Arbeidsnotat 1/2011 Utgitt av Nordisk institutt for studier

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 10. februar 2016 Norges forskningsråd Avdeling for strategi og analyse

Detaljer

Noen er innom, få blir, enkelte når til topps

Noen er innom, få blir, enkelte når til topps ARBEIDSNOTAT 10/2006 Terje Bruen Olsen Noen er innom, få blir, enkelte når til topps En statistisk undersøkelse av høytutdannedes karriere ved forskningsinstitusjonene NIFU STEP Studier av innovasjon,

Detaljer

Ressurser og resultater innenfor rettsvitenskapelig forskning. Hebe Gunnes Gunnar Sivertsen

Ressurser og resultater innenfor rettsvitenskapelig forskning. Hebe Gunnes Gunnar Sivertsen Ressurser og resultater innenfor rettsvitenskapelig forskning Hebe Gunnes Gunnar Sivertsen Arbeidsnotat 17/2013 Arbeidsnotat 17/2013 Utgitt av Adresse Oppdragsgiver Adresse Nordisk institutt for studier

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen

Forskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter Trine B. Haugen 16.9.2015 Kompetanse for framtiden - hvorfor skal profesjonene forske og på hva? 1 Bekymringer Konkurranse om ressurser Fragmentering

Detaljer

Oversikt over tabeller for 2013

Oversikt over tabeller for 2013 Oversikt tabeller for 2013 NIFU/Hgu 03.12.2014 Professorer P1 Professor i 2013 etter lærestedstype, kjønn og alder P2 Professor i 2013 etter fagområde, kjønn og alder P3 Professor i 2013 etter universitet,

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010.

FoU-statistikk. og indikatorer. Forskning og utviklingsarbeid. Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn. i perioden 1980-2010. 202 FoU-statistikk Doktorgrader avlagt i Norge etter kjønn i perioden 980-200 og indikatorer Forskning og utviklingsarbeid Kilde: Utgitt av Adresse ISBN ISSN Nordisk institutt for studier av innovasjon,

Detaljer

Olaf Tvede og Elisabeth Hovdhaugen. Belysning av den organiserte doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. NIFU skriftserie nr.

Olaf Tvede og Elisabeth Hovdhaugen. Belysning av den organiserte doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. NIFU skriftserie nr. Olaf Tvede og Elisabeth Hovdhaugen Belysning av den organiserte doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen NIFU skriftserie nr. 20/2002 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning

Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Ole Wiig 14.02.2013 Måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene Møte i RHFenes strategigruppe for forskning Gardermoen Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 3 Ressursbruk

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020

Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020 Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020 Foto Knut Bry Oslo, 31. januar

Detaljer

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal

Marin FoU og havbruksforskning 2011. Ressurser og resultater. Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W. Aksnes Trude Røsdal Rapport 12/2013 Marin FoU og havbruksforskning 2011 Ressurser og resultater Bo Sarpebakken Dag W.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 UNIVERSITETET I AGDER Fakultet for humaniora og pedagogikk HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG INTEGRERING FOR 2012-2015 Innledning Universitetsstyret vedtok 18.04.12 Handlingsplan for likestilling og integrering

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Kartlegging av norsk utdanningsforskning

Kartlegging av norsk utdanningsforskning RAPPORT 32/2007 Kartlegging av norsk utdanningsforskning Jorunn Spord Borgen, Hebe Gunnes og Gunnar Sivertsen NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON

FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE INNEN FAGOMRÅDET ODONTOLOGI (SPESIALOMRÅDER), OG UTFORMING AV SØKNAD OG DOKUMENTASJON Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmøte for odontologiske fag 19.11.10, og endret 23.11.11. Godkjent av dekan i mai 2012 Ref e-phorte 10/3108 Dato: 10.04.12 FELLES NASJONALE KRITERIER VED VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1 Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009 Utdanning Forskning og utvikling Teknologi Innovasjon 2 Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for privat sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Respondenter: 1819 (49 %) Tabell 1 Snittlønn etter

Detaljer

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring

Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Kunnskapsdepartementet Postboks 811 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201005790-/AT Vår ref: 207.19/NSS 20. februar 2011 Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger - høring Innledning Vi viser til brev

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding:

Bakgrunn N O T A T. Til: Styret Fra: Rektor Om: Jentepoeng ved opptak til sivilingeniørstudiene. Tilråding: NTNU S-sak 5/15 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.03.2015 RE/AMS Arkiv: 2015/1542 Saksansvarlig: Berit Kjeldstad Saksbehandler: Anne Marie Snekvik N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om:

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data

Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken. Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data Stig Slipersæter, Kaja Wendt og Bo Sarpebakken Instituttsektoren i et internasjonalt perspektiv belyst ved FoU-statistiske data NIFU skriftserie nr. 30/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011

Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011 Universitetet i Oslo TILSTANDSRAPPORTERING* (KJØNN) Vedlegg til sak: Rapport fra arbeid med oppfølging av Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2011 Alle offentlige arbeidsgivere skal rapportere

Detaljer