Røyken kommune. Flyktningplan

Transkript

1 Røyken kommune Flyktningplan Vedtatt i Kommunestyret 27.november 2014

2 1. Innledning... 3 Flyktninger Arbeidsgruppe bolig Boliganskaffelse Boligkarrière Boevne Selveid innbo Delaktig i lokalsamfunnet Arbeidsgruppe helse Arbeidsgruppe mottak og integrering av barn Arbeidsgruppe vurdering av introduksjonsprogram Handlingsplan for gjennomføring av Flyktningplan Flyktningplan

3 1. Innledning Røyken kommune har besluttet å utarbeide en plan for arbeidet med mottak og integrering av flyktninger. Planen er forankret både administrativt og politisk. Gruppen har tatt utgangspunkt i Maslows behovspyramide når visjonen ble utarbeidet. Det har vært avholdt et miniseminar med bred involvering fra hele organisasjonen I etterkant av seminaret har det vært gjennomført en intervjurunde med flere aktører, både interne og eksterne, for å utdype funnene fra miniseminaret. På bakgrunn av oppsummering og analyse fra miniseminar og intervjurunde besluttet kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef oppvekst at det skal utarbeides en flyktningplan med bred involvering fra alle aktuelle parter i organisasjonen. Det ble rigget opp et forprosjekt som har avholdt to møter. Hensikten med forprosjektet har vært å kartlegge områder for arbeidsgrupper. Metoden som har vært benyttet er prosesskartlegging. Deltakere i forprosjektet er: Wigdis Bakke, Eli Sofie Berg, Eivind Mørch-Thoresen, Marit Husabø, Katrine Klemetsdal, Hanne Lien Aaberg, Helle Stiig og Turid Lohne Velund (prosjektleder). Gruppen har utarbeidet en visjon for flyktningplanen: Godt integrert borger i et godt samfunn En flyktning er godt integrert når han/hun: 1. Snakker norsk 2. Er selvforsørgende 3. Tar ansvar for eget liv 4. Er en del av lokalsamfunnet: o Kjenner naboer o Har venner og nettverk o Er kjent med servicetilbud i kommunen 5. Har kunnskap om den norske kulturen Det skal 1.1 utarbeides Mandat en samlet plan for mottak, bosetting og integrering av flyktninger. Resultatet skal være en plan med mål og delmål for alle faser i integreringsarbeidet. Det skal synliggjøres hvordan det tverrfaglige arbeidet skal planlegges og gjennomføres. Planen skal ha fokus på tiltak og gi en retning for hvordan vi kan øke antallet flyktninger pr år. Prosjekt - og styringsgruppe Styringsgruppe: Kommunalsjef Øydis Jahren, kommunalsjef Helga Tharaldsen og HTV Utdanningsforbundet Hanne Lien Aaberg. Prosjektleder Rådgiver Turid Lohne Velund Prosjektgruppe Ledende helsesøster Line Nordhaug rektor Marit Husabø rådgiver Wigdis Bakke avd.leder Katrine Klemetsdal

4 Flyktninger gjenforeningene. De fleste ble bosatt i november og desember. Årsaken til dette var mangelen på boliger. Hittil i 2014: 28 bosatt, samt 1 familiegjenforening, Det er planlagt 3 i november samt 4 familiegjenforeninger. Hvem er flyktningene Flyktninger 1 er personer som må flykte fra sitt hjemland på grunn av fare for liv og helse. Flyktningene som skal bosettes kan komme fra ett asylmottak, eller direkte fra en flyktningleir i utlandet. Direkte bosetting fra flyktningleir kalles overføringsflyktninger. Asylmottak er et frivillig botilbud til asylsøkere som kommer til Norge. UDI er ansvarlig for å organisere mottaksapparatet som kan handtere asylsøkere med ulike behov, alder og helsetilstand. Overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger og FN flyktninger, er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt til et annet og som blir overført til et tredje land. Ofte er disse allerede anerkjent som flyktninger av FN før de blir overført til Norge. Bosetting av flyktninger i Røyken kommune foregår i dag ved at flyktningtjenesten i NAV mottar en anmodning fra IMDi (Integreringsog mangefoldighetsdirektoratet) om bosetting. Flyktningtjenesten sender da en bestilling til boligkontoret, som videre fatter vedtak og bestilling til Boligstiftelsen. Behov, volumvekst, kort- og lang sikt At Røyken kommune har sikret tilstrekkelig antall funksjonelle boliger til mottak av det antall flyktninger kommunestyret til enhver tid vedtar, samt har nødvendige ressurser til å følge opp nyankomne flyktninger. Det må tas hensyn til at flyktningene som bosettes ofte har særskilte behov og utfordringer med seg. Mange er analfabeter, traumatiserte, og flere er enslige mødre med mange barn. Status pr Det ble bosatt til sammen 14 flyktninger i 2013, og i tillegg kommer familie 1 Ifølge FNs flyktningkonvensjon fra 1951 defineres en flyktning som en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial 2 Arbeidsgruppe bolig Arbeidsgruppens medlemmer Egil Lund, REAS Jon Heien, Røyken kommunes boligstiftelse Hege Mari Johansen, Flyktningtjenesten, NAV Sveinung Kvamme, Rådmannens stab Wigdis S. Bakke, boligadministrasjonen, Bestillerenheten Mandat gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av Det skal utarbeides rutiner for alle faser av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands boligtildeling fra IMDI kontakter kommunen til beskyttelse. flyktningen er bosatt i en innredet leilighet. Boligsosial handlingsplan må ligge til grunn for Flyktningplan 2014 arbeidet med flyktningplanen

5 Status Inntil utgangen av 2013 var det svært stor mangel på kommunale utleieboliger til flyktninger. Av ulike årsaker ble det ikke anskaffet tilstrekkelig antall boliger i forhold til behovet. Manglende beskrivelse av boligtype, beliggenhet etc. har medført at boligene som er anskaffet ikke alltid har hatt god nok beliggenhet med hensyn til servicetilbud og offentlig kommunikasjon. På grunn av lang reisevei til Introduksjonssenteret i Drammen, har det vært både slitsomt og vanskelig for flyktninger som er bosatt i deler av kommunen der offentlig kommunikasjon er langt unna eller lite tilgjengelig. Mangelen på boliger resulterte i at Røyken kommune ikke nådde målsettingen om bosetting av til sammen 20 flyktninger og kun 14 av 20 ble bosatt i Siden årsskiftet har det vært en betydelig bedring i bosetting situasjonen. Røyken kommunes boligstiftelse har p.t. fått bygget om et fraflyttet bofellesskap i Slemmestad til 5 fullverdige leiligheter for flyktninger. 4 av leilighetene har 1 soverom, mens den siste har 2 soverom. Pr vil alle være tatt i bruk. I tillegg er det blitt anskaffet flere nye boliger gjennom Røyken kommunes boligstiftelse og REAS. Flyktningtjenesten opplever nå at de kan være på forskudd med hensyn til å planlegge mottak av nye flyktninger som skal bosettes og er i en bedre dialog med IMDI, flyktningmottak og flyktningene selv. Kartlegging av arbeidsprosesser og fokusområder Arbeidsgruppen valgte å kjøre en arbeidsprosesskartlegging for å kunne avdekke om dagens arbeidsmåte / systemer / rutiner er hensiktsmessig. Resultatene fra kartleggingen er beskrevet i det følgende: Saksbehandling Det viste seg at veien fra IMDI melder behovet til flyktningtjenesten til flyktningen(e) kunne flytte inn i egen bolig var lang og kronglete. Kartleggingen har resultert i et forslag til omlegging av rutinene, og det er utarbeidet egen prosedyre for dette, se vedlegg. Boligens størrelse, beliggenhet og pris Boligsosial handlingsplan beskriver krav til kommunalt tildelte boliger med hensyn til antall soverom, avstand til servicefunksjoner, offentlig kommunikasjon, og til skoler og barnehage. Arbeidsgruppen har forholdt seg til dette og utarbeidet sjekklister for bestilling av boliger til Røyken kommunes boligstiftelse. Det er tidligere besluttet at husleieprisen for kommunale utleieboliger skal være tilnærmet gjengs leie. Det er generelt sett høyt prisnivå på boliger som selges og dette påvirker husleienivået for boligene. Boligstiftelsen har søkt om og fått innvilget tilskudd fra Husbanken til kjøp av bolig, likevel ser vi at husleienivået er høyt. Spesielt gjelder dette for større boliger med 2-3 soverom, der den månedlige husleien eks. strøm og eks. kommunale avgifter ligger på mellom kr pr. mnd. Dette mener arbeidsgruppen er for høyt for en familie med barn. Ofte er det enslige mødre med flere barn som trenger større bolig, og de har lav betjeningsevne med hensyn til husleien. Møbler og utstyr Flyktningkonsulentene har brukt mye tid på å handle inn møbler, hvitevarer og annet utstyr til boligene. De har også måttet bruke tid på montering av utstyr, henge opp gardiner og gjøre alt klart til flyktningen(e) kommer. Flyktningplan

6 Arbeidsgruppen mener at dette er oppgaver som kan løses på annen måte, slik at flyktningtjenesten får frigjort tid til oppfølging og andre oppgaver knyttet til bosettingen. Forslag til endring er beskrevet under tiltak. Møbler og utstyr kjøpes inn nytt og eies av flyktningen(e) fra den dagen de bosettes i kommunen. Dette innebærer at om de velger å flytte fra kommunen før de er ferdige i introduksjonsprogrammet, kan de ta med seg dette. 2.1 Boliganskaffelse Flyktningen(e) skal være innflyttet innen 3 måneder etter at behovet er meldt fra IMDI. Kortsiktig tiltak Røyken kommunes boligstiftelse er aktive på det private markedet og kjøper boliger som kan leies ut til flyktninger. Boligene skal følge krav til standard og beliggenhet som beskrevet i Boligsosial handlingsplan. Husleienivået skal holdes så lavt som mulig ved å benytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Langsiktige tiltak Røyken kommunes boligstiftelse planlegger og bygger kommunale utleieboliger på tomter eid av stiftelsen. Boligene skal følge krav til standard og beliggenhet som beskrevet i Boligsosial handlingsplan. Husleienivået skal holdes så lavt som mulig ved å benytte Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Samarbeidsmøter Samarbeidsmøter settes i system og eies av flyktningtjenesten. Flyktningtjenesten har ansvar for å innkalle til oppstartsmøte når nye flytninger er meldt fra IMDI. Hensikten med møtet er at alle involverte parter får kjennskap til flyktningen(e) som kommer og hvilke behov de har innenfor ulike områder. I møtet lages en plan med oppgaver og ansvar slik at alle involverte kan foreberede mottak av flyktningen(e) på best mulig måte. Deltakere i møtet 1. Boligadministrasjonen, Bestillerenheten 2. Andre aktører som: skole, barnehage, helsetjeneste, 2.2 Boligkarrière Alle flyktninger skal ha en individuell plan for boligkarrère innen 3 måneder etter bosetting. Hittil er det ikke utarbeidet individuell plan for flyktninger. Konsekvenser av dette er at det gir liten forutsigbarhet for den enkelte flyktnings situasjon og reduserer deres mulighet til å planlegge eget liv. Særlig barnefamilier bør unngå flytting da dette får negativ konsekvens med hensyn til sosialt nettverk, barnehage - og skolegang. Erfaringer fra andre kommuner 2 viser at bosetting er mest vellykket der flyktningene gis mulighet for å kunne bli boende i tildelt bolig over tid, med mulighet for kjøp av boligen. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. 2.4 Boevne Den enkelte flyktnings boevne skal kartlegges senest 14 dager etter bosetting. Arbeidsgruppen har hatt diskusjoner knyttet til bruk av boligen. Flyktningene er uvant med norsk klima og vår måte å bo på. Erfaringen til 2 Se Vegårdshei Flyktningplan

7 utleier viser at flere av leietakerne behandler boligen på en slik måte at det oppstår skader, særlig gjelder dette innvendige fuktskader. Det skyldes i hovedsak manglende utlufting, dårlig oppvarming av boligen, og bruk av varmt vann som skaper damp og fukt. Reparasjon av fuktskader kan beløpe seg til store summer, og arbeidsgruppen har derfor valgt å komme med forslag til tiltak for å kunne forebygge denne type problemer. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. 2.5 Selveid innbo Den enkelte husstand eier eget innbo 3 år etter bosetting. Det er viktig at flyktningene gjøres kjent med mulighetene for å overta møbler og utstyr etter en leieperiode på minimum 3 år. Flytter de ut av kommunen før det er gått 3 år mister de muligheten til å ta med seg møbler og utstyr. De må da selv bekoste flytting og innkjøp av nytt innbo. Dersom flyktningene ønsker å bli boende i kommunen etter 3 år, overtar de innboet vederlagsfritt. På denne måten oppmuntres flyktningene til å behandle innbo på en forsvarlig måte. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. 3.1 Delaktig i lokalsamfunnet Den enkelte flyktning/husstand skal være engasjert i lokalsamfunnet. blir kjent med naboer, blir kjent med aktivitetstilbud og involveres på arenaer det er naturlig å delta på. Her mener arbeidsgruppen at det er viktig å involvere velforeninger, andre frivillige lag og foreninger. Arbeidsgruppen mener også at det kan være aktuelt å lage en egen håndbok for nye flyktninger i Røyken kommune der de finner den informasjonen de trenger. Denne håndboken bør være tilgjengelig på flere språk. Andre arenaer: Flyktningtjenesten kontakter leder for velforeningen og Frivillighetssentralen ved bosetting av nye flyktninger Velforeningen oppfordres til å ønske flyktningene velkommen. Frivilligsentralen inviterer til møte for å opplyse om muligheter og tilbud. 3 Arbeidsgruppe helse Arbeidsgruppens medlemmer Line Nordhaug (leder) Eivind Mørch-Thoresen Magnus Tøllev Kjøblie Trine Kongsrud Mandat Denne arbeidsgruppen skal utarbeide rutiner og verktøy for tverrfaglig samarbeid. Videre skal gruppen utarbeide rutiner og prosedyrer for somatiske og psykiske helseundersøkelser. For å få en vellykket bosetting av flyktningene er det en forutsetning for å kunne trives at de Flyktningplan

8 Helse- og omsorgstjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente Det er utarbeidet veileder IS-1022 (2010) for arbeidet med flyktninger av Helsedirektoratet. Den gir klare føringer for hvordan kommunene skal legge opp arbeidet med Helse- og omsorgstjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester på lik linje med alle andre, inkludert oppfølging på helsestasjon. Helsetjenester som SKAL utføres når flyktningen kommer til Røyken kommune: Helseundersøkelse (direktebosatte flyktninger) Sikre at TBC screening er gjennomført og nødvendig dokumentasjon forefinnes. Sikre at barnevaksinasjonsprogrammet gjennomføres. Sikre medisinsk oppfølging av infeksjonsmedisinske sykdommer Språklig tilrettelegging skriftlig og muntlig i alle møter med helsepersonell. Det skal brukes tolk der når det er nødvendig. Tilbud om legeundersøkelse dersom fastlegekontakt ikke er etablert. Tilby helsehjelp til jenter og kvinner som har blitt kjønnslemlestet før ankomst. Sikre hørselscreening for de barn som ikke har fått gjort dette rett etter fødselen, og bidra til at foreldrene følger opp resten av screeningprogrammet og evt. habilitering. Helsetjenester som BØR utføres når flyktningen kommer til Røyken kommune: Gjennomgang av helsetilbud fra ankomst til Norge (flyktninger fra mottak) Gi tilbud om HIV-test Sjekke vaksinasjonsstatus Hjelpe til å få kontakt med en fastlege Gi foreldre med innvandrerungdom informasjon om barn og unges oppvekstvilkår, plikter og rettigheter Tilbud om samme screening som gjøres på nyfødte, til de barn som ikke har tidligere fått en slik screening. Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse til jenter og kvinner som kommer fra områder WHO definerer som risikoområde. Gi tilbud om hepatitt-b sprøyte til barn og unge under 25 år som kommer fra høyendemiske områder. Røyken kommune benytter veilederen i sitt arbeid med flyktninger. Det er utarbeidet prosedyrer i KSS for mottak av flyktninger og mot kjønnslemlestelse. Helse har hatt kun en person i 30 % helsesøsterstilling tilgjengelig, noe som har vist seg å være sårbart. Erfaring har vist at dette ikke er tilstrekkelig for å få gjennomført alle Skal og Bør oppgaver (jfr. ovenfor). Det er planlagt å utarbeide en legeplan Legeoppfølging av flyktninger må tas inne i denne planen og konkretiseres ytterligere. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Flyktningplan

9 Psykisk helse Erfaringen viser at viser at kommunen ikke kartlegger systematisk og tidlig nok psykisk helse og den enkeltes spesielle utfordringer. Konsekvensen blir at vi ikke fanger opp hva den enkelte sliter, og ikke får tidlig intervenert. Når status ikke kartlagt, kan vi heller ikke søke IMDI om midler til oppfølging. Det betyr at kommunen kan gå glipp av vesentlig midler. Psykisk helse har ikke kapasitet og spesiell kompetanse til å følge opp flyktninger. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Organisasjon Røykenmodellen utspringer fra vedtak i kommunestyre med mål om: kvalitetssikring og organisering av tilbud til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging helhetlig tjenestekjede forebyggende tiltak og tidlig intervensjon tverrfaglighet og større ressursutnyttelse Gråsoner Røykenmodellen utspringer fra vedtak i Eierskapet til helheten for ivaretakelse av kommunestyre med mål om: flyktninger er fraværende i kommunen. Det jobbes kvalitetssikring fragmentert og på og hvert organisering sitt område. Hver tjeneste av tilbud har til sitt barn selvstendige og unge med lovverk som styrer tjenesten. behov for Erfaringen særskilt tilrettelegging har vist at det er flere områder helhetlig som tjenestekjede ikke blir ivaretatt og som faller mellom forebyggende to stoler. tiltak Disse og områdene tidlig dekkes intervensjon ikke fullt ut, men ansatte tverrfaglighet og større (flyktningkonsulenter) innenfor enkelte ressursutnyttelse tjenestene må ta et ansvar for disse områdene. Dette har som konsekvens at dyr kompetanse brukes på feil sted. Eks. på gråsoner hvor det ikke er rutiner for oppfølging: Forebygging, hygiene, kosthold, oppfølging av sykdom, påkledning i forhold til vær, bruk av tekniske hjelpemidler, tannhelse, barneoppdragelse. Transport: Flyktningtjenesten bruker mye tid på å organisere transport og kjøring. Helsesøstertjenesten bruker mye tid på transport til og venting på lege/tannlege og optiker. Dersom disse oppgavene ikke blir utført, har det som konsekvens at flyktningen ikke kommer til seg skole, lege, tannlege med mer. Hvis flyktningen ikke deltar på introduksjonsprogrammet grunnet utfordring med transport, må kommunen betale tilskuddet uten å få nyttegjort dette. Konsekvens er at de ikke lærer norsk og det forhindrer god integrering. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Sikkerhet Det er ikke utarbeidet noen rutiner for ivaretakelse av sikkerhet for de ansatte som er i kontakt med flyktningene. De ansatte reiser på hjemmebesøk og transporterer flyktninger i biler. I og med at den enkeltes psykiske helse ikke er kartlagt så er det ikke mulig å vurdere sikkerhetsrisikoen. Erfaring viser at symptomer etter traumer kan komme etter en stund i Norge. Det har vært episoder hvor ansatte føler seg redde og usikre. Flyktninger kommer fra land med ulik kulturell bakgrunn som har et annet kvinnesyn enn i Norge. Pr. i dag er det kun kvinner som jobber med flyktninger. Flyktningplan

10 Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Helse: Helsesøster har en meget viktig rolle i arbeidet med familien. Helsesøsterressursene må være store nok til at arbeidet kan ivaretas på en forsvarlig måte, og den må fordeles på flere personer for å være mer robust. Psykisk helse må inneha nødvendig kompetanse og ressurser til å kunne motta og gi forsvarlig tilbud til traumatiserte flyktninger. 4 Arbeidsgruppe mottak og integrering av barn Arbeidsgruppens medlemmer: Bente Ingjerd Nilsen Eli Fasting Elisabeth E Van Goor Hilde Steff-Pedersen Hilde Svellingen Kurt Springer Marit Husabø Sigrid Elisabeth Van Der Harst Mandat Det skal utarbeides prosedyrer og rutiner for integrering av barn i alle aldre på alle livsområder. Har familien det bra så har barna det bra! Overordnede prinsipper Kompetanse Status pr i dag: Kompetanse viser seg å være manglende når det settes sammen grupper hvor man skal fatte tiltak rundt flyktningbarna. Vi mangler kompetanse i kommunen generelt og også ute i de ulike enhetene. Enkeltpersoner innehar kompetanse, men denne er ikke satt inn i en helhetlig plan eller i et system. Tverrfaglighet: Viktige aktører i arbeidet med traumatiserte barn er helsesøstertjenesten og psykisk helse. Tjenesten må inneha nødvendig kompetanse og ressurser til å kunne motta og gi forsvarlig tilbud til de traumatiserte barna. Gjensidighet i forpliktelse i det tverrfaglige samarbeidet. Holdningsarbeid Holdningsarbeidet som preger Røyken kommune, mener gruppen, må være tuftet på barnekonvensjonen Til barnets beste Holdningsarbeidet må gjenspeiles i kompetansearbeidet. Psykisk helse Det psykiske aspektet hos traumatiserte barna er ikke ivaretatt i kommunen i dag. Erfaringer viser at flyktningbarn har forskjellige typer traumer avhengig av bakgrunn. Dette kommer ofte til uttrykk på ulike måter etter noen måneders opphold i kommune noe som igjen fører til vanskeligheter med å konsentrere seg på skolen, og er til hinder for sosial integrering i nærmiljøet. Det er viktig å etablere oppstartsmøte mellom de ulike enhetene når kommunen får meldt ny bosetting av flyktningfamilie med barn, eller familiegjenforening. Psykisk helse må styrkes slik at tjenesten har kompetanse og kapasitet til å gi tjenester i henhold til barnets behov. Flyktningplan

11 Frivillighet Flyktningene som bosatt og integrert i kommune kan brukes som ressurs for nye flyktninger. Frivillighetssentralen kan være tilrettelegger for møtearenaer. Skole Barneskole Røyken kommune har valgt å opprette egen mottaksklasse i kommunen, for tiden plassert ved Midtbygda skole. Betegnelsen for klassen er Velkomstklassen. Velkomstklassen har årlig hatt mellom 14 (skolestart) og 25 elever (vårparten). Elevene har vært fordelt på klassetrinn klasse og klasse. All kommunikasjon mellom elevene foregår på norsk, da de kommer fra ulike land. Denne ordningen har eksistert i 2 år. Elevene bosatt spredt i kommunen, kommer fra ulike nasjonaliteter og har ulik bakgrunn. Arbeidsgruppene har diskutert hvorvidt det er hensiktsmessig å ta barn ut av sitt bomiljø for å gå på skole et annet sted. Gruppen foreslår at Velkomstklassen opprettholdes. Det anbefales at det foretas en gjennomgang og evaluering av ordningen innen utgangen av Gjennomgangen bør inkludere både mottak av elever i nærskolen og Velkomstklassen ved Midtbygda skole. Ungdomskole Det er ikke opprettet mottaksklasse på ungdomskolenivå. Erfaringer viser at det behov for denne type tilbud for ungdomskoleelever. SFO Forskning og artikler i media viser til viktigheten av at barna får lære norsk språk og norsk kultur gjennom samvær og lek med andre barn. Barnets fritid er viktig i denne sammenhengen og SFO er kommunens fritidstilbud før og etter skoletid. Flyktningfamilier har begrenset inntekt mens de er under introduksjonsopplæringen, og vil ha liten mulighet til å betale for SFO og barnehageplass. Det må legges til rette for at SFO tilbudet benyttes til integrering. Barnehage Erfaringen viser at flere må vente lenge for å få barnehageplass, da det ikke er satt av plasser i påvente av mottak av flyktningbarn. Konsekvensen av manglende barnehageplass er forsinket start på introduksjonsprogram og språkopplæring av foreldre (oftest mor). Flyktningfamilien har oftest ikke sertifikat og er uten bil. Dette fører til at de må gå eller ta buss for å levere og hente barnet i barnehagen. Flere steder i kommunen er det dårlige bussforbindelser som medfører vanskeligheter for mor/far, da de skal videre til introduksjonsopplæringen. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Fritid Alle barn tilhører et fellesskap utenom barnehage og skole. Skolene er et nærmiljøsenter hvor det foregår felles aktiviteter. Flyktninger kjenner ikke norsk kultur og tradisjon for fritidsaktiviteter som for Flyktningplan

12 eksempel fotball og ski eller dugnadsjobbing knyttet til aktivitetstilbudene. Det er derfor viktig med miljøarbeider har ansvar for å gjøre dem kjent med og å bistå familiene i å benytte ulike aktiviteter i nærmiljøet. 5 Arbeidsgruppe vurdering av introduksjonsprogram Arbeidsgruppens medlemmer: Hege Mari Johansen NAV Røyken Kathrine Klemetsdal NAV Røyken Randi Holvik PPT Cecilie Myhrer Øiangen Helsestasjonen Thor Eivind Sund Barnevern Camilla Nordseth Bestillerenheten Anne Brit Strupstad Spikkestad barneskole Bente Dahl Karlsen Fagrådgiver Grunnskole Røyken Mandat Det skal foretas en evaluering av det nåværende opplegget for introduksjonsprogrammet, og evt. komme med forslag til forbedringer og andre løsninger. Det skal gis forslag til tiltak slik at den enkelte flyktning blir selvforsørgende og sosialt ARBEIDSGRUPPE VURDERING INTRODUKSJONSPROGR integrert. Utfordringer ved dagens introduksjonsprogram i Drammen klklk Det er i dag utfordrende å integrere flyktninger i Røyken kommune og tilrettelegge for tilhørighet og inkludering i nærmiljøet. Årsakene er flere, og nærmere beskrevet under. skal til Drammen og delta på introduksjonsprogrammet. Flyktningene som bosettes kan være enslige mødre med mange barn. De har ikke sertifikat og bil, og er derfor avhengig av transport for å komme seg til og fra introduksjonssenter samt å levere og hente barn i barnehage. Dette gjør hverdagen deres utfordrende. Dagens løsning gjør det svært komplisert for flyktninger på generell basis da de ofte må bytte buss, får lang reisevei og bruker mye tid på reising. Transport Alle flyktningene må reise til og fra Drammen på introduksjonssenteret med buss hver dag. Transporttilbudet til flyktinger bosatt i Røyken sentrum og på Spikkestad er godt da det er relativt hyppige bussavganger. De som er bosatt i Åros og Slemmestad har større utfordringer grunnet bytte av buss og lengre avstand Koordinering av tjenester Det er stor utfordring at tjenestetilbudet som PPT, økonomioppfølging, lege, helsesøster- og tannlegetjenester er i kommunen, mens flyktningene er i Drammen på dagtid. Konsekvensen et at flyktningen får fravær fra introduksjonsprogrammet for å følge opp nødvendige tilbud. Boliger Det tas må hensyn til at boligene bør ha en sentral beliggenhet i forhold til servicetilbud som butikker, offentlig transport med rimelig gangavstand til kollektiv transport (buss) jfr. Boligsosial handlingsplan. Kravet til beliggenhet er viktig grunnet at flyktningene Dagens tjenestetilbud er ikke samordnet. Det er stort behov for tolketjenester. Tolketjeneste kan utnyttes bedre gjennom samordning av tjenestetilbudet. Flyktningplan

13 Språkpraksisplasser Røyken kommune har få språkpraksisplasser til flyktningene. De aller fleste har praksisplasser i butikker i Drammen kommune. Dette er en konsekvens av at introduksjonssenteret ligger i Drammen kommune. Flyktninger ønsker gjerne praksisplass i barnehage, skole, SFO og innenfor eldreomsorg. Dersom Røyken kommune hadde hatt denne type tilbud, ville de lettere bli kjent og fått tilhørighet i Røyken. Muligheten for jobb i kommunen senere ville også vært større dersom de har kjennskap til ett arbeidssted i egen kommune. De ville også i større grad møtt mennesker fra kommunen, og kanskje bli kjent med noen, noe som igjen kan lette integreringen i egen kommune. Flyktninger som i dag har praksisplass i Drammen, ønsker å søke jobb der etter introduksjonsprogrammet. Kommunen må se på flyktninger som en fremtidig ressurs, spesielt med tanke på den kommende veksten i helse- og omsorgsektoren. Tilhørighet og integrering Støtte og oppfølging Flyktningtjenesten består av to flyktningkonsulenter og en helsesøster i 30 % stilling som jobber dagtid. På ettermiddag, kveld og natt har flyktningene ingen å søke hjelp hos. Flyktninger reiser til Drammen og er på skolen hele dagen. De er ikke tilbake i Røyken kommune før i firetiden. Når de kommer tilbake, er alle offentlige kontorer her stengt. Flyktningtjenesten har derfor begrenset mulighet å følge dem opp. I praksis får de liten mulighet til å få boveiledning, hjelp til aktiviteter, lekse, handling o.l. Veldig mange av flyktningene finner seg venner i Drammen på skolen, og de bruker mye av fritiden sin der. I Røyken er det vanskelig å etablere et nettverk og få venner pga at de har ikke arenaer for å bli kjent. Flere sier at de eneste de er kontakt med i Røyken kommune er bussjåfører og butikkansatte, og de fleste har ikke en norsk venn her i kommunen. Introduksjonssenteret i Drammen fører til avstand til bostedskommune. Flyktningene får svært lite tid i hjemkommunen og blir derfor ikke sett i nærmiljøet. I tillegg til at det naturlig finnes engstelse (både i lokalmiljøet og hos flyktningene) for det ukjente uheldige hendelser og mediefokus kan ha forsterket dette er det ikke tilstrekkelig kjent i lokalbefolkningen at det er bosatt flyktninger i deres nabolag. Det er også en naturlig usikkerhet i forhold til: hva kan jeg gjøre, hva er å bryte inn i privatlivet, trenger de noe av meg, hvem er de... Avstand til barnas dag blir stor. Minsker mulighet for å følge opp, bli kjent, kunne fylle foreldrerollen. Kommunen bygger liten kommunal kompetanse i forhold til flyktninger. Utfordringen blir isolert. Mulighet til å benytte kommunale lavterskeltilbud; åpen barnehage, familiehjelpen, oppvekstteam, blir liten. Muligheten for å stikke innom for å få svar på et spørsmål som gjelder kommunekunnskap blir liten. Kommunen mister den praktiske innsikten i hva flyktningene lærer og erverver av dagliglivskompetanse, kulturkompetanse... Flyktningplan

14 Fravær Det er komplisert for flyktninger offentlige kontorer på grunn av den lange avstanden til Drammen. De må ofte ta seg fri og reise tilbake til Røyken kommune. Dette fører til at de får fravær fra undervisningen på introduksjonssenteret i Drammen, og at de mister viktig undervisning. Ved at introduksjonssenteret ligger i egen kommune, vil fraværet reduseres da reisetid går betraktelig ned. Økonomi Mange av dem vi bosetter har aldri betalt husleie, strøm, barnehage o.l. De har ikke noe forhold til økonomi og betaling av regninger, og trenger derfor mye hjelp og veiledning til. På grunn av at de tilbringer dagene sine i Drammen på introduksjonssenteret fører dette til store utfordringer ved å følge dem opp. Flyktningkonsulentene får lite tid til å lære dem å betale regninger, bruke nettbank/minibank o.l. Dersom introduksjonssenteret flyttes til egen kommune, vil det innebære bedre mulighet til å følge opp dette. det vanskeliggjør sosialisering med andre barn i kommunen. Røyken kommune må organisere tjenesten slik at det også er tilbud og oppfølging på kveld og helg. Konklusjonen fra arbeidsgruppen er at ved å organisere introduksjonsprogrammet i egen kommune, vil flere av utfordringene nevnt over bli lettere å løse. Forventinger er at Røyken kommune vil i mye større grad enn i dag, lykkes med integrering av flyktninger. Tiltak: Det vises til handlingsplanen i slutten av dokumentet. Gjennomføring av Flyktningplan I arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene har det fremkommet flere områder som har behov for tiltak. Handlingsplanen tar opp i seg alle tiltakene. Flere av gruppene har kommet med likelydende tiltak, men det er valgt å sette det inn der hvor det mest naturlig hører til. Alle tiltak som har budsjettmessige konsekvenser vil fremmes som egne politiske saker. Arbeidsgruppen har en oppfatning av at flyktningene mangler kunnskap om egen kommune, servicetilbud, kurstilbud, sosiale arrangementer etc. Det er pr. i dag ikke noe treffsted/møtested hvor de kan få informasjon/hjelp på kveldstid. Flyktninger oppholder seg i annen kommune på dagtid 5 dager i uken, og kommunen har ikke noe organisert tilbud på kveld og helg. Dermed blir det er opp til en den enkelte flyktningen å lage sine egne arenaer for sosial integrering noe som har vist seg vanskelig. Dette fører flyktninger søker til Drammen i Det er flere at tiltakene som krever at organisasjonen jobber annerledes enn nå. Disse tiltakene skal følges opp i linjen. Det er planlagt en revidering av handlingsplanen våren Hensikten med den snarlige revideringen er å sjekke ut hvordan planen blir fulgt opp, foreslå nye tiltak og avslutte de tiltak som har blitt en del av ordinær drift. fritiden. Barna deltar sjelden på aktiviteter og Flyktningplan

15 Handlingsplan for gjennomføring av Flyktningplan Tiltak Tidsperiode Kostnad Ansvar Organisering: Nåværende organisering av flyktningarbeidet endres for å sikre at alle oppgaver blir ivaretatt 2015 Gjennomføres innenfor rammen Kommunalsjef Røykenmodellen benyttes for å sikre tverrfaglighet Arbeidet med flyktninger har fokus på miljøarbeid Arb.gruppe Bolig: Det utarbeides en boligkarriereplan innen 3 måneder etter bosetting. Fortløpende Gjennomføres innenfor rammen Ansvaret for utarbeidelsen legges til flyktningtjenesten. Det tas utgangspunkt i en standardisert mal for kartlegging av den enkeltes mulighet for å kunne eie egen bolig, fortrinnsvis boligen de leier. Andre involverte er boligadministrasjonen i Bestillerenheten Sentrale momenter i vurderingen vil være økonomi, jobbutsikter og livssituasjon. Innvendig vedlikehold skal ivaretas av leietaker i henhold til kontrakt. Opplæringen må ha fokus på utfordringer i de forskjellige årstider. Tilsyn i boligen den første tiden etter bosetting for å avdekke mulige problemer/uheldig bruk av boligen, spesielt med tanke på fuktproblematikken. Kartlegging av den enkelte husstand sin boevne skjer gjennom besøk i boligen 14 dager etter bosetting. Gjennomføres innenfor rammen Nødvendig opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og bruk av boligen gis av flyktningtjenesten ved innflytting Tilsynet utføres av flyktningtjenesten og utleier.

16 Leietaker skal gjennom veiledning og hjelp fra boveileder/miljøarbeid er settes i stand til å utføre enkle vedlikeholdsoppgaver som: rydding og renhold av boligen, skifte lyspærer, batterier i røykvarsler, rydding av uteområder/fellesareal er. Leietaker skal ha kunnskap om hvor de kan henvende seg dersom det er feil/oppstår skader på boligen. Opplysninger om dette finnes i boligperm som skal gjennomgås med flyktningene ved innflytting. Flyktningene eier alt innbo etter 3 års leietid i boligen. Det utarbeides retningslinjer for overtagelse av møbler og utstyr Gjennomføres innenfor rammen Boligkontoret Arb.gruppe Helse: Helsesøsterstillingen økes til 100 % Budsjettprosess 2016 Må behandles i budsjettprosess. Krever økte ressurser. Enhetsleder Psykisk helse: Det utarbeides rutiner og 2015 Gjennomføres Enhetsleder Flyktningplan

17 prosedyre for mottak av flyktninger innenfor rammen Det er foretatt en analyse av ressurser og kompetanse Transport: Utrede mulighet for effektiv transportordning Koordinering av ulike helsetilbud for å redusere transporttid og tidsbruk for flyktninger og ansatte Effektivisere avtaler ved å samle avtalene på en fastsatt dag 2015 Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Sikkerhet: Gjennomføre ROS-analyse for de ansatte Utarbeide rutiner for hjemmebesøk og transport av flyktninger Arb. gruppe Barn: Kompetanse: Sikre og utvikle kompetansen i enhetene gjennom felles opplæring og systematisk bruk av hverandres kunnskap. Kartlegge enhetenes kompetanse knyttet til arbeidet med flyktningbarna 2015 Gjennomføres innenfor rammen 2015 Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Enhetsleder Holdningsarbeid: Innbyggerne i Røyken er kjent med arbeidet med flyktninger Fortløpende Gjennomføres innenfor rammen Enhetsleder Jevnlige oppdateringer om flyktningarbeidet Flyktningplan

18 på kommunens hjemmesider Reportasjer/artikler i media om gode historier Tema på fagdager for ansatte Samarbeid med lag og foreninger Skole: Det opprettes mottaksklasse for ungdomskoleelever. Budsjettprosess 2016 Må behandles i budsjettprosess. Krever økte ressurser. Kommunalsjef oppvekst SFO: Tilbud om gratis plass i SFO heltid/deltid i inntil 2 år. Barnehage: Tilbud om barnehageplass innen en måned etter ankomst til kommunen. Barnehagetilbudet gis i barnehagen som ligger nærmest mulig bopel. Budsjettprosess 2016 Budsjettprosess 2016 Må behandles i budsjettprosess. Krever økte ressurser. Må behandles i budsjettprosess. Krever økte ressurser. Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef oppvekst Arb.gruppe Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet: Introduksjonssenteret flyttes til kommunen Språkpraksisplasser: Alle barnehager, skoler og institusjoner skal ta i mot min. 1 språkpraksisplass hver Det fremmes egen politisk sak om økonomi, beliggenhet og pedagogisk opplegg Gjennomføres Innenfor rammen Kommunalsjef Kommunalsjef/ Personalsjef/enhetsleder Flyktningplan