En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

Transkript

1 En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre 1

2 Maritim næring er innovativ

3 Tiltak for: Politikk & rammebetingelser - level playing field Miljøpåvirkning Rekruttering, utdanning og kompetanse Forskning og innovasjon Nærskipsfart i Norge 3

4 Rapport om resultater fra tiltak Høydepunkter: Økt bevilgning til F&I Økt bevilgning til utdanning Globalt skattenivå for skip og sjøfolk Fokusert IMO-arbeid Miljøtiltak: NOx-fondet Insentiver for LNG fuel CO2 skatt (LNG unntatt) Ny forskningsinfrastruktur (Ocean Space Centre) 4

5 MNOK Forskningsrådets maritime budsjett 5

6 Forskningsrådets målgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører Tjenesteleverandører

7 Forskningsrådets målgrupper (forts.) Offshore entrepenører Havbruksutstyr Fiskefartøy

8 Utfordringen: Mange målgrupper stort omfang Spørsmålet: Hvor bør vi fokusere innsatsen? 8

9 Maritim21: En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi Etablere nye samarbeidsformer i næringen og mellom næringen og offentlige aktører Øke innovasjonstakten INNOVATE OR DIE Maritim21 er næringens eget forslag til en norsk maritim forsknings og innovasjonsstrategi 9

10 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler Organisering Fremtidsbilde 10

11 Lansering 3. juni

12 Strategien

13 Norge er et lite høykostland Strategien må være å satse på: Kompetansebaserte næringsområder De smarteste løsningene De beste rammebetingelsene Områder der Norge kan innta en unik posisjon 13

14 - Forskning på P&R - Ledende på utvikling av regelverk NIS -Forretningsmodeller - Knowledge Hub gaveprof.+phd - Ocean Space Centre / -Network - Rekruttering Prioriterte innsatsområder - Innovasjonskompetanse - Innovasjon i nettverk - Forretningsmodeller - Global markedsforståelse - Kvalifisering av ny teknologi - Best i verden på Sikkerhet og Miljø - Teknologitilpasning - Rømning / Evakuering - Miljødata og modellering - Beslutningsstøttemodeller - Risikovurderinger - Regelutvikling - Norge som foregangsland - Skrog, propell, maskineri - Modellering og beslutningsstøtte - Rapportering av forbruk - Nye energiformer - Fullskala demonstrasjon - Maskineri, bunkring, lagring, -Teknologi for: distribusjon Dypere / Nord / Havrommet - LNG teknologi og kompetanse som - Simulatornettverk for design, eksportvare analyse En helhetlig og virtuell maritim prototyping forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre - Regelverkutvikling - Produksjonsteknologi / metodikk 14 - Pilotprosjekter

15 Implementering

16 Filosofi: F&I, prototyping, og markedsutvikling som en og samme satsing Offentlige bevilgninger til utdanning og grunnforskning 16 Offentlige bevilgninger for å stimulere innovasjon i industrien (NFR, IN, )

17 Parallelle implementeringsløp Politisk Større bevilgninger til Forskning og Innovasjon mål: NOK 505 mill per år Tilpasse eksisterende virkemidler til industriens behov se helheten Etablere nye finansieringsformer: Demoprosjekter, Maritim SFI MARUT som kanal for dialog med NHD og politisk ledelse Universiteter og Høyskoler Påvirke studieplaner og forskningsoppgaver for fremtidens maritime arbeidstakere Næringen Koordinert forskningsinnsats om felles problemstillinger Innsatsgrupper for hvert innsatsområde Målrettede tematiske workshops Spin-off: tettere samarbeid / flyt av ideer / innovasjon i nettverk 17

18 Innsatsgrupper - mandat Medlemmene skal representere relevante nærings- og forskningsaktører / nettverk Gruppene skal utarbeide veikart frem mot 2020 for implementering av forskningsområdene Gruppene skal fasilitere tematiske match-making workshops Øverste målsetning: Strategisk næringsutvikling 18

19 Innsatsgrupper - eksempler Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Aage Oscar Langeland Grieg (EMIP) Ingve Sørfonn Wärtsillä (Maritime Clean Tech West) Kjell Sandaker, Eidesvik (Fellowship) Henning Borgen STX OSV Nils Høy Petersen CleanMarine Runar Stave Olympic Shipping Brage Mo MARINTEK Øyvind Endresen DNV Maritim transport og operasjon i Nordområdene Tor Husjord Maritimt Forum Nord (Arktisk Maritim Klynge) Oddgeir Danielsen Barentssekretariatet Bjørn Batalden Troms Offshore AS Odd-Jarl Borch Universitetet i Nordland Tor S Andersen Norsk Industri Morten Mejlænder Larsen DNV Jørn Eldby SINTEF Nord Tor Einar Berg MARINTEK / NTNU LNG distribusjon og bruk Per Magne Einang MARINTEK Lars Petter Blikom DNV Finn Arne Rognstad Rolls Royce Også interessert: Fjord1, Seatrans, Nordic LNG, Gasnor, Norlines, AKSO, Eidesvik, Hamworthy, Torghatten, LMG, NLI 19

20 Organisering 20

21 Maritim21 suksessfaktorer Sterk politisk forankring Solid og troverdig prosjektgjennomføring: M21-modellen: næringen bidro med det strategiske innholdet, mens prosjektet konsentrerte seg om struktur Regionalt / nasjonalt fokus Solid forankring i næringens toppledelse En entusiastisk og deltakende næring: Sterk deltakelse med vilje til å finansiere gjennomføringen Usikker fremtid: endringsvilje i næringen Det norske klyngens tradisjoner for samarbeid Samarbeide der vi kan, konkurrere der vi må Norsk kultur: Norsk kultur tillater samarbeid mellom hierarkiske nivåer Sterkere sammen enn alene frivillig innsats for felles beste 21

22 Visjonen for det maritime Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv Maritim21: En felles strategi- og kunnskapsplattform for norsk maritim næring, forskning og politikk 22

23 Kontaktperson 23

24 Tilleggsinformasjon

25 Kunnskapsnav og infrastruktur Mål for 2020 Verdens ledende nasjon på maritim idéskaping, kunnskap og praktisk anvendelse Styrket samarbeid i nasjonale maritime nettverk Styrket internasjonalt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer Anbefalinger Støtter videreføring av Global Maritime Knowledge Hub Støtter opprettelse av Ocean Space Center / Network Styrke maritim utdanning Offensiv rekruttering til næringen Etablere kreative rom for idéskaping

26 Kunnskapsnav og infrastruktur Aktivitetsområder Utvikle sterke maritime undervisnings- og forskningsmiljøer ved norske universiteter og høyskoler Automatisk finansiering av minimum tre PhD stipendiater per gaveprofessorat Nye samarbeidsarenaer og tett forskningssamarbeid mellom næringslivet og de maritime FoU-miljøene, samt FoU-miljøene imellom Internasjonalt strategisk forskningssamarbeid med utvalgte land Etablering av Ocean Space Centre for neste generasjons havromsteknologi

27 Maritim politikk og rammebetingelser Mål for 2020 Tett samarbeid mellom myndigheter, kunnskapsmiljøer og næring NIS: det ledende registeret for kvalitetsshipping Ledende i utviklingen av effektive internasjonale regler og rammebetingelser Anbefalinger Metoder for å forutsi hvordan politikk og rammebetingelser virker i praksis Mer effektive forretnings- og samhandlingsmodeller for styrket forskning, utvikling og innovasjon Virkemidler for å få sterkere medvirkning fra kunnskaps- og næringsmiljøer i regel- og standardutvikling.

28 Maritim politikk og rammebetingelser Aktivitetsområder Initiere aktiviteter for kvantitative analyser av politikk og rammebetingelsers effekt på næringen, inklusive fremtidsstudier Internasjonal styrke i regelutvikling (styrke NIS) Påvirke internasjonalt regelverk og utnytte mulighetene disse gir til å utvikle nye forretnings- og samarbeidsmodeller Internasjonal standardisering, spesielt innen IKT, for bedre samhandling, sikkerhet og effektivitetsforbedringer

29 Maritim innovasjon og forretningsutvikling Mål for 2020 Økt innovasjonskapasitet og -takt og blant de fremste i OECD Nye samarbeidskonstellasjoner for innovasjon og forretningsutvikling Anbefalinger Styrke global markedsforståelse og kontaktnett Metodeutvikling for små og mellomstore aktører Iverksette tiltak for økt tilgang på risikovillig kapital Effektiv vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og radikale løsninger

30 Maritim innovasjon og forretningsutvikling Aktivitetsområder Styrke næringens globale markedsforståelse, kontaktnett og tilstedeværelse spesielt for SMB Forbedre maritim innovasjonskompetanse og tilrettelegge for å øke innovasjonstakten spesielt for SMB Vurdering og kvalifisering av ideer, ny teknologi og løsninger med fokus på ytelse og risiko Utvikling av nye forretningsmodeller i tilknytning til maritim informasjonsteknologi

31 Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Mål for 2020 Er omstilt for å møte framtidig oljeknapphet Foretrekkes som den mest miljøvennlige og energieffektive i verden Anbefalinger Kreve rapportering av drivstofforbruk Helhetlig energieffektivisering: opplæring i alle ledd Effektiv erfaringsutveksling mellom aktører Spesifikt forskningsprogram innen effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse

32 Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Forskningsområder Skrogform, fremdrifts- og manøvreringsløsninger Maskineriløsninger for bedre energiutnyttelse, avgassrensing Nye metoder for modellering og optimering av skip og skipssystemer Bruk av IKT og beslutningsstøttemodeller for drivstoffbesparelse (også skip-land) Utvikling og integrering av teknologi for fornybar energi om bord i skip Fullskala demonstrasjon, kvalifisering og kommersialisering

33 LNG distribusjon og bruk Mål for % av norsk nærskipsflåte er gassdrevet Kompetanse og erfaring på LNG utvikling, drift og distribusjon som egen eksportvare Anbefalinger Aktiv formidling og økt allmennkunnskap om LNG Identifisere markeder som er best egnet til LNG som drivstoff. Påvirke internasjonalt regelverk som ivaretar sikkerhet og miljø Spesifikt forskningsprogram innen LNG som drivstoff:

34 LNG distribusjon og bruk Forskningsområder LNG hoved- og hjelpemaskineri LNG bunkringssystem, også skip-skip Lagring av LNG ombord på skip Transport og distribusjon av LNG Storskala demonstrasjonsprosjekt som dekker hele LNG kjeden

35 Krevende maritime operasjoner (Skipsdesign, utstyr, produksjon og drift ) Mål for 2020 Verdensledende på krevende maritime operasjoner leveranser og gjennomføring Anbefalinger Simulatornettverk for virtuell prototyping og trening Demonstratorer for rask realisering av prosjekter med stor innovasjonshøyde Spesifikt forskningsprogram innen krevende maritime operasjoner:

36 Krevende maritime operasjoner (Skipsdesign, utstyr, produksjon og drift ) Forskningsområder Skip og utstyr for maritime operasjoner på dypere og mer krevende felt for maritime operasjoner i kaldklima ved utnyttelse av havrommet (energi, mineraler, havbruk og biologiske ressurser) Rask virtuell prototyping, modellering, analyse, design og simulering Effektiv fysisk prototyping, og evnen til rask produksjon og uttesting i drift Optimal organisering og bruk av avansert produksjonsteknologi for effektiv og kostnadsoptimal design og bygging av skip og utstyr

37 Maritim transport og operasjon i Nordområdene Mål for 2020: Verdensledende på sikker og miljøvennlig transport og operasjoner i Nordområdene Førende i implementering av internasjonale regler for Nordområdene Anbefalinger Nettverk mellom norske og internasjonale fagmiljø innen kaldklimateknologi og -operasjon Aktiv kobling mellom norsk forskningskompetanse og kyst- og sjøfartsmyndigheter Spesifikt forskningsprogram innen maritim transport og operasjon i Nordområdene: Tilbake

38 Maritim transport og operasjon i Nordområdene Forskningsområder Kaldklimatilpasning av ombordløsninger for sikker, effektiv, og miljøvennlig operasjon i Nordområdene Metoder og teknologi for rømning, evakuering og redning fra skip i Nordområdene Miljødata og prediksjonsmodeller for bølger, strøm, vind og is for å forbedre designgrunnlag for skip og utstyr Avanserte beslutningsstøttemodeller / logistikkløsninger for sikker, effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv operasjon i Nordområdene Metoder og analyser for risikovurdering av miljø og klima i forhold til tilleggsutfordringene i Nordområdene. Påvirke IMO regelutvikling

39 Strategisk næringsutvikling Tradisjonelt Offentlige virkemidler støtter enkeltbedrifters FoU-aktiviteter Resultat: lokale effekter, få nasjonale løft Nasjonale FoU programmer Resultat: Forskningsrapporter, men ikke næringsutvikling Maritim21s filosofi FoU, prototyping og markedsutvikling som deler av samme satsing Utnytte og sammenkoble de offentlige virkemidlene mest hensiktsmessig for de prioriterte områdene Vil resultere i nasjonale løft Vil sikre Norges posisjon i et globalt marked i fremtiden 39

40 Behov for nye virkemidler Nasjonalt koordinerte forskningsprogrammer Større pilot- og demoprosjekter Simulatornettverk Nettverksaktiviteter for forskere, både nasjonalt og internasjonalt Aktiv bruk av fagkunnskap i utvikling av internasjonale regelverk Forskning på global maritim markedsutvikling og -risiko og tilpassede forretningsmodeller 40

41 Viktige oppgaver som også krever myndighetenes innsats LNG Infrastruktur Rammebetingelser og regelverk Energieffektivisering Støtte store demonstratorprosjekter Rammebetingelser og regelverk Nordområdene Tydelige strategier for næringsutvikling Regelutvikling for sikkerhet og miljø Krevende maritime operasjoner Støtte store demonstrasjonsprosjekter Etablering av simulatornettverk mellom regionene Kunnskapsnav og infrastruktur Automatisk finansiering av 3 PhD per gaveprofessorat Etablere et visjonært Ocean Space Centre 41

42 Implementeringsplan LNG distribusjon og bruk Krevende maritime operasjoner Maritim innovasjon og forretningsutvikling Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Kunnskapsnav og infrastruktur* Maritim politikk og rammebetingelser Transport og operasjon i Nordområdene Høst 2010 Vinter 2011 Vår 2011 Sommer 2011 Høst

43 Internasjonalt samarbeid Opprette internasjonale koblinger i innsatsområdene Akademisk Kommersielt Eksempler: LNG Norden / Baltikum / EU Nordområdene Russland (delelinjen), Canada Krevende maritime operasjoner Brasil Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Singapore EUs 7. og 8. rammeprogram The Ocean of Tomorrow 43