6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller
|
|
- Alfhild Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 6/11 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 83/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (5/11)./. Referat fra sentralstyremøte 1. november 2011 (5/11) vedlegges. Referatet er godkjent pr e-post av , med følgende endring i sak 82/11 : Det skal legges fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten Stortingsmeldingen skal presentere en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger. Utdanningene fra videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inngår, sammen med utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. Forslag til vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 1. november 2011 godkjennes 84/11 Politikk og strategi: Hovedproblemstillinger rundt spesialistprosjektet. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Aina Holmén Bjørnhild Stokvik Utformes i møtet 85/11 Problemnotat spesialistprosjektet./. Vedlegg: Saksnotat og Problemnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Bjørnhild Stokvik Forslag til vedtak: Sentralstyret godkjenner det fremlagte problemnotatet som grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet og som grunnlag for diskusjon på fagsamlingen den 26. januar
2 86/11 Hovedsatsingsområdet /. Vedlegg: Overordnet prosjektplan Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Anette Clausen Saken følges opp i tråd med diskusjonen på møtet 87/11 NOU 2011:9 (Paulsrudutvalget) Tvang i psykisk helsevern (sst 74/11)./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Andreas Høstmælingen Forslag til vedtak: Høringsuttalelsen utformes på basis av saksnotatet og de kommentarer som fremkom i møtet 88/11 Beslutningsnotat vedrørende kompenserende tiltak./. Vedlegg: - Saksnotat - Beslutningsnotat - WG legal issues - Kompenserende tiltak policy med vedtak SST - LexUriServ do - Oppfølging av Brusselturen med vedtak - Thommesen-rapporten Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Eva Danielsen Forslag til vedtak: Sekretariatet viderefører arbeidet med kompenserende tiltak i henhold til beslutningsnotatet 89/11 Orientering om prosessen ved opprettelse av arbeidsgruppe for rettspsykologi./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Tove Beate Pedersen Forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til orientering 90/11 Program for SST-seminar januar 2012
3 ./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Sentralstyreseminaret gjennomføres i henhold til skissert plan. 91/11 Møte med revisor./. Saksnotat vedlagt Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Bjørn T. Kristensen Forslag til vedtak: Sentralstyret tar revisors redegjørelse til orientering 92/11 Oppnevning av medlemmer til SPU./. Vedlegg: saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Guro Sørevik Ole Tunold Forslag til vedtak: Jørgen Edvin Westgren, UiTø, Helle Døvik Brochmann, utland, Runar Smelror, NTNU oppnevnes til medlemmer av Studentpolitisk utvalg. Studentpolitisk utvalgs sammensetning: Guro Sørevik, UiB Elfrid Krossbakken, UiB Helle Døvik Brochmann, Aalborg Universitet Hanne Solskinnsbakken, NTNU Runar Smelror, NTNU Ingrid Hilde Johansen, UiT Jørgen Edvin Westgren, UiT Helena Svedenborg, UiO Knut Haavard Kløvfjell, UiO 93/11 Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkeds-utvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Student-politisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet
4 5/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 1. november 2011 kl 11:00 18:00 Rica Park Hotel Sandefjord Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén Medlemmer: Geir Skauli, Birgit Aanderaa, Ane Johnsen Lien, Elisabeth Holck-Steen, Kjetil Kaasin, Ingunn Hagen, 1. varamedlem Tora Garbo, studentrepresentant Guro Sørevik, Forfall: Kristian Knudsen, studentvara Elfrid Krossbakken, Jarle E. Refnin, Jon Tomas Finnsson, Joar Øveraas Halvorsen, forhandlingssjef Eilert Ringdal. Fra sekretariatet: Generalsekretær Ole Tunold, kommunikasjonssjef Gøril Wiker, utdanningssjef Bjørnhild Stokvik, fagsjef Anders Skuterud, Eva Danielsen, Christian Zimmermann, Andreas Høstmælingen og Toril Dyrhovd (ref). 68/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (4/11) Vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 29. september 2011 godkjennes. 69/11 Politikk og strategi: Medlemmer fra Forum for sakkyndige psykologer (FOSAP) møter til diskusjon med sentralstyret. FOSAP ble formelt dannet i 1994 og har ca 100 medlemmer. Bjørn Reidar Karlsen, Anne Poulsen og Karl Olof Götestam møtte fra FOSAP. De orienterte bl.a. om FOSAPs sakkyndighetsarbeid, media, konflikt og klagesaker, rettspsykologi og om utdanningen i Norge sett i forhold til de andre nordiske landene. Skisse til videre samarbeid ble presentert. Vedtak: Sentralstyret ber om at det opprettes en arbeidsgruppe som utreder hvordan dette feltet skal forvaltes videre. 70/11 Hovedsatsingsområdet Anders Skuterud redegjorde for fremdriften i hovedsatsningsområdet.
5 Vedtak: Saken taes til orientering. 71/11 Virksomhetsplan 2012 Ole Tunold orienterte. Vedtak: Virksomhetsplanen for 2012 tas til orientering. 72/11 Økonomisk rapport 2. tertial 2011 Ole Tunold la frem økonomisk rapport. Vedtak: Økonomisk rapport pr. 31. august 2011 tas til etterretning. 73/11 Budsjett 2012 Ole Tunold orienterte. Vedtak: Budsjett for 2012 godkjennes. 74/11 NOU 2011:9 (Paulsrudutvalget) Tvang i psykisk helsevern Andreas Høstmælingen orienterte og oppsummerte innspill. Vedtak: Sekretariatet skriver utkast til høringssvar basert på Sentralstyrets innspill. Utkast presenteres på sentralstyremøte 6. desember. 75/11 Orientering om høringssvar - spesialistprosjektet Per Atle Straumsheim orienterte om bakgrunnen for høringen. Vedtak: Tatt til orientering. 76/11 Orientering om EFPAs Vision, mission and Strategic Aims Tor Levin Hofgaard orienterte. Vedtak: Sentralstyret tar forslag til EFPAs Vision, Mission and Strategic Aims til etterretning. 77/11 Henvendelse fra bruker om beskyttelse av taushetsbelagt informasjon Ane Johnsen Lien og Christian Zimmermann orienterte. Vedtak: Psykologforeningens strategi videreføres. Det sendes skriftlig svar på henvendelsen fra bruker. 78/11 Oppnevning av medlem til Forskningspolitisk utvalg fra Universitetet i Oslo Bjørnhild Stokvik orienterte. Vedtak: Anne Inger Helmen Borge oppnevnes som medlem i Forskningspolitisk utvalg for perioden
6 79/11 Psykologforeningen som faglig ansvarlig for sertifiseringsordning for tester og testbrukere innen det arbeidspsykologiske området Andreas Høstmælingen orienterte. Vedtak: Norsk Psykologforening tar på seg ansvaret som part i DNVs sertifiseringsordning ved å være forvaltere av standardene som ligger til grunn for sertifisering av tester og testbrukere innen det arbeidspsykologiske feltet. Ansvaret for å forvalte standardene delegeres til Psykologforeningens testpolitiske utvalg. 80/11 Utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi Eva Danielsen orienterte. Vedtak: Sentralstyret vedtar nye utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi slik de er foreslått av spesialistutvalget og spesialitetsrådet. Bestemmelsene trer i kraft 1.november /11 Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkeds-utvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Student-politisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet 82/11 Eventuelt Det skal legges fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten Stortingsmeldingen skal presentere en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger. Utdanningene fra videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inngår, sammen med utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. Saken ble diskutert.
7 Norsk Psykologforening SST sak 85/11 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyre Visepresident Aina Holmén Utdanningssjef Bjørnhild Stokvik Dato: 29. november 2011 Saken er tidligere behandlet i: Saken er behandlet i AU den 22. november og i Spesialitetsrådet den 28. november. Emne: Problemnotat - Spesialistprosjektet Spesialistprosjektet fase 2 helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Psykologforeningen har i inneværende landsmøteperiode iverksatt et spesialistprosjekt med en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Målet for prosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov. I prosjektet vil spesialistutdanningens innhold og struktur bli vurdert i forhold til tjenestestedets / tjenestetilbudets behov. Det ble i juni og august 2011 sendt spørsmål til arbeidsgivere, kompetansesentre og myndigheter om spesialistutdanningen. De ble spurt om kritiske faktorer for å utdanne kvalifiserte spesialister, eventuelle manglende kvalifikasjoner, og hvordan utdanningen kan utvikles. Brukerorganisasjoner ble spurt om hvilke tjenestebehov som ikke er dekket og innspill til utdanningen framover. Medlemmene i 10 spesialistutvalg ble spurt om organisering av fordypningsområdene og om hva de mente var styrker, svakheter og muligheter med hensyn til utdanningen på eget fordypningsområde. I tillegg er det sett nærmere på samhandlingsreformen, og det er gjort vurderinger av tjenestefelt som har et udekket behov for psykolog/spesialist kompetanse. På bakgrunn av innhentet informasjon er det nå utarbeidet et forslag til problemnotat som ser nærmere på sammenhengen mellom brukerbehov, tjenestebehov og spesialisering. Problemnotatet følger vedlagt. I problemnotatet er det også definert aktuelle problemstillinger å arbeide videre med, og tanken er at notatet skal danne grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet. Problemnotat godkjent av sentralstyret legges til grunn for fagsamlingen med alle spesialistutvalg, spesialitetsrådet og kvalitetsutvalget den 26. januar Forslag til vedtak i sentralstyret: Sentralstyret godkjenner det fremlagte problemnotat som grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet og som grunnlag for diskusjon på fagsamlingen den 26. januar.
8 NORSK PSYKOLOGFORENING PROBLEMNOTAT SPESIALISTPROSJEKTET - FASE 2 Utdanningsavdelingen 2011
9 INNHOLD Innledning... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Mål for prosjektet... 4 Status... 4 Grunnutdanningen norsk standard for psykologutdanning... 4 myndighetsføringer: Samhandlingsreformen... 5 Høringer om spesialistutdanningen... 6 Tjenesteområder, tjenestebehov og fordypningsområder... 7 Problemstillinger til diskusjon
10 INNLEDNING Spesialistutdanningen for psykologer ble etablert i 1959 og hadde som mål å sikre psykologer ønsket kompetanse til å utrede og behandle mennesker med psykiske lidelser. Det ble da etablert en spesialitet: Spesialist i klinisk psykologi (1959). Spesialistutdanningen for psykologer er i stor grad lik legenes spesialistutdanning. I 1974 ga klinisk spesialisering rett til trygdekasserefusjon etter at psykologene ble anerkjent som en helseprofesjon gjennom Psykologloven. Dette var en anerkjennelse av den kliniske kompetansen denne spesialisering ga. I 2001 fikk Norge 4 nye helselover. I en flertallsmerknad til Lov om helsepersonell ble psykologers kompetanse til selvstendig behandling av psykiske lidelser tydeliggjort. Lov om psykisk helsevern med forskrifter tydeliggjorde at tjenestene måtte ha psykologspesialister for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Vedtakskompetanse etter loven gis til psykologspesialister med henholdsvis fordypning i klinisk voksenpsykologi og klinisk barne- og ungdomspsykologi. Spesialistutdanningen av psykologer er i dag delt inn i to spesialiteter; Spesialiteten i klinisk psykologi med 10 fordypningsområder og Spesialiteten i organisasjonspsykologi. Spesialistutdanningen har sitt utspring og forankring i definerte fagfelt. De ulike fagfelt har sin anvendelse i ulike tjenesteområder. Psykologforeningen som utdanningsinstitusjon har et samfunnsoppdrag som leverandør av spesialister som skal ivareta ulike funksjoner i helsevesenet. Funksjonene er i stadig forandring og krever at vi med jevne mellomrom gjennomgår utdanningstilbudet for å sikre relevans. Målet med spesialistprosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov for tjenester. Gjennomgangen av spesialistutdanningen skal bidra til å sikre at det er en sammenheng mellom utdanningens mål, innhold og metoder. En slik konsistens er et avgjørende premiss for høy kvalitet i utdanning. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Psykologforeningen har de senere årene arbeidet spesielt med forvaltningen av og kvalitetsutvikling i spesialistutdanningen. Målet for dette arbeidet er at Norsk Psykologforenings etter- og videreutdanningsprogram skal tilfredsstille allmenne kriterier for kvalitet i høyere profesjonsutdanning og at tilbudet vårt gjenspeiler samfunnets behov for psykologspesialister. Systematisk, målrettet og allsidig arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er nødvendig. Kvalitet Psykologforeningen har utarbeidet et kvalitetssystem som inneholder prosedyrer for planlegging og utvikling av utdanningstilbudet. Kvalitetssystemet bidrar til at: det stilles klare krav til kvalitet i praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid videreutvikling av utdanningstilbudet skjer gjennom dialog og samarbeid med arbeidsliv, myndigheter, brukere og andre kompetansemiljø psykologspesialistenes kompetanse holder høy faglig standard og svarer på de kvalifikasjonskravene som stilles til spesialistene i de ulike virkefelt Hvert spesialistutvalg har beskrevet fordypningsområdets kunnskapsgrunnlag, funksjon og virkeområde samt læringsmål og læringsutbytte. Disse beskrivelsene er: retningsgivende for psykologer under spesialistutdanning ligger til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning og praksis grunnlag for vurdering av oppnådd spesialistkompetanse 3
11 Kvalitetssystemet for videreutdanningen omfatter alle prosesser som har betydning for kvaliteten i spesialistutdanningen for psykologer, og skal sikre kontinuerlige forbedringer og gi tilfredsstillende dokumentasjon. Vurderingen om psykologens samlede læringsutbytte står i forhold til gjeldende krav baseres på innholdet i vurderingsmappen som inneholder attestene fra veileder, veiledningskontrakter, bekreftelse på gjennomført kurs, praksis og skriftlig arbeid. Godkjenningsutvalget gjør den endelige vurdering om innholdet i vurderingsmappen tilfredsstiller gjeldende krav. Forvaltning Psykologforeningen har lagt stor vekt på å etablere et forvaltningssystem som skal ivareta habilitet og transparens i spesialistutdanningen. Det ble på landsmøtet i 2010 vedtatt endringer i reglement for spesialitetene. En av de viktigste endringene er vedtaket om å opprette et uavhengig godkjenningsutvalg bestående av representanter fra brukerne, myndighetene, arbeidsgiverne, universitetene og Norsk Psykologforening, hvor Psykologforeningen er i mindretall. Foreningen har dermed etablert en forvaltning som gjør vurdering av søknader om godkjenning mest mulig uavhengig av foreningen. Det er i tillegg etablert et uavhengig ankeutvalg. Den offentlige anerkjennelsen psykologspesialister har gjennom lovverket tilser at utdanningen bør forskriftsfestes. Psykologforeningen er opptatt av at en offentlig godkjenning, og derigjennom myndighetenes overtakelse av ansvar for innhold og kravene til å bli spesialist, ikke må medføre at kravene svekkes. Det er den kliniske spesialiteten med 10 fordypningsområder som er aktuell for forskriftsfesting. MÅL FOR PROSJEKTET Psykologforeningen har i inneværende landsmøteperiode iverksatt et spesialistprosjekt med en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Målet for prosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen i samsvar med fagfeltets utvikling og tilpasset brukernes og samfunnets behov. I prosjektet vil spesialistutdanningens innhold og struktur bli vurdert i forhold til tjenestestedets / tjenestetilbudets behov. Bakgrunn for denne vurderingen er en status over faktorer som spiller en vesentlig rolle for utviklingen av spesialistutdanningen: Grunnutdanningen for psykologer Utvikling innen de aktuelle fagfelt Myndighetsføringer: eksempelvis Samhandlingsreformen Høringsuttalelser fra arbeidsgivere, myndigheter, brukerorganisasjoner og fra medlemmer av spesialistutvalgene om spesialistutdanningen Tjenesteområder, tjenestebehov sett i sammenheng med fordypningsområdene STATUS GRUNNUTDANNINGEN NORSK STANDARD FOR PSYKOLOGUTDANNING Den 6-årige profesjonsutdanningen i psykologi bygger på standard for norsk psykologeksamen, revidert per (Nasjonalt råd for psykologutdanning) og er basis for autorisering av psykologer. Lov av 2. juli 1999 (Helsepersonelloven) gir premisser for psykologutdanningen: Den innebærer at universitetene har et oppdrag fra samfunnet til å utdanne psykologer som helsepersonell. 4
12 Standard for psykologutdanningen definerer kompetanser som skal være sentrale for innretningen av utdanningen (forkortet): Kunnskap om forhold som i samspill fremmer eller hindrer individers og gruppers utviklingsmuligheter. Ferdigheter og fortrolighet mht. kartlegging og utredning av psykologisk problematikk, med ulike behandlings-/ tiltaksformer, og med metoder for kvalitetssikring og forskning. Kunnskap om lover, forskrifter og etiske verdier som regulerer psykologers yrkesutøvelse. Sikring av et reflektert forhold til psykologers samfunnsfunksjon og arbeidsgrunnlag, og en forståelse for at det er viktig å vedlikeholde og oppdatere kunnskaper. Studiet bygger på scientist-practitioner -modellen: at opplæringen og grunnlaget for praksis skal være forskningsbasert. Minst et studieår (til sammen 8 mnd, eller 60 studiepoeng) skal i følge standarden være integrert veiledet praksis. Psykologstudiet skal i følge standarden legges opp som en teoretisk og praktisk skolering der psykologens allmennpraktiserende funksjoner står mer sentralt enn spesialisering for begrensede problemtyper og arbeidsområder. Med hensyn til anvendte disipliner har det i de siste årene vært en sterkere satsing på klinisk psykologi mens arbeids- og organisasjonspsykologi, som er et krav i standarden, nesten er borte fra studieplanene. Dette er et uttrykk for at samfunnsoppdraget til psykologer som helsepersonell blir vektlagt i større grad. Innen det kliniske området har det i de siste årene vært en tendens til å vektlegge opplæring og praksis i førstelinjetjenesten ( lavterskel ) i noe større grad enn tidligere (ny studieplan UiB, vedtatt høst 2011). Dette er i samsvar med politiske føringer om mer satsning på kommunale tjenester, forebygging og tidlig intervensjon, jfr. Samhandlingsreformen som iverksettes fra MYNDIGHETSFØRINGER: SAMHANDLINGSREFORMEN For tiden er Samhandlingsreformen myndighetenes svar på forskjellige utfordringer i helsetjenestene, bl.a. for dårlig sammenheng og koordinering av tilbudet til store pasientgrupper og mange utskrivingsklare pasienter som opptar plasser i spesialisthelsetjenesten. Det er uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft med økt behov og mangel på helsepersonell. Det er lite satsing på forebyggende virksomhet og det er økte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Dessuten er det uløste utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Samhandlingsreformens målsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene og det skal etterstrebes helhetlige og koordinerte tjenester. Det er fire sentrale virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. Det er rettslige, faglige, økonomiske og organisatoriske virkemidler. Et av de rettslige virkemidlene er den nye Helse- og omsorgsloven. De viktigste elementene i denne sammenheng er: Tydeligere kommunalt ansvar, men større frihet til å velge organisering Profesjonsnøytral lov, men krav til forsvarlighet og systematisk kvalitets- og sikkerhetsarbeid, suppleres med forskrifter Krav om kompetanse til Utredning, diagnostisering og behandling. Også når det gjelder psykiske lidelser og ruslidelser. 5
13 Krav om å sørge for pasientinnflytelse og koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, eksempelvis gjennom individuell plan Kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter Døgnopphold øyeblikkelig hjelp innen 2016 Plikt til å medvirke til forskning Krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Med samhandlingsreformen vil det bli utfordringer og ny tjenesteutvikling i kommunene. Det vil bli behov for mer kompetanse om psykisk uhelse og tiltak i forhold til dette. I forhold til barn og unge vil det bli behov for personell som har kunnskap om tidlig intervensjon og behandling. Det vil bli behov for helsepersonell som kan behandle lettere psykiske lidelser og følge opp ettervern av langtidssyke. Det vil også være behandling og oppfølgingsbehov for pasienter med rusproblemer og for eldre med nedsatt fysisk og psykisk funksjon. Ansvaret for store pasientgrupper skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunal tjeneste. Samhandlingsreformen vil gi muligheter for flere psykologroller i kommunene: Premissleverandør og rådgiver i folkehelsearbeidet Kliniker: Diagnostikk, forebygging, behandling og oppfølging alene eller i samarbeid med andre. Kan skje mot ulike pasient-/målgrupper og i ulike organisatoriske løsninger Faglig konsulent overfor andre kommunale tjenesteytere Rådgiver for kommunal ledelse, for eksempel i systemutforming HØRINGER OM SPESIALISTUTDANNINGEN Det ble i juni og august 2011 sendt spørsmål til arbeidsgivere, kompetansesentre og myndigheter om spesialistutdanningen. De ble spurt om kritiske faktorer for å utdanne kvalifiserte spesialister, eventuelle manglende kvalifikasjoner, og hvordan utdanningen kan utvikles. Brukerorganisasjoner ble spurt om hvilke tjenestebehov som ikke er dekket og innspill til utdanningen framover. Medlemmene i 10 spesialistutvalg ble spurt om organisering av fordypningsområdene og om hva de mente var styrker, svakheter og muligheter med hensyn til utdanningen på eget fordypningsområde. Vi fikk svar fra 102 arbeidsgivere (av 508), 3 myndighetsorgan (av 10), 4 brukerorganisasjoner (av 11), 4 kompetansesenter (av 15) og fra 36 medlemmer i spesialistutvalgene i klinisk spesialitet (av totalt 54). Noen av svarene, relevant for bestemte tjenesteområder er gjengitt i neste kapittel: Tjenesteområder, tjenestebehov og fordypningsområdene. Arbeidsgivere Samlet mener arbeidsgiverne at psykologspesialistenes tjenester i stor grad er tilpasset oppgaver og utfordringer i tjenesten. Særlig er dette tilfelle for arbeidsgivere i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgivere i kommunale tjenester og i PPT er også stort sett fornøyd, men mener at spesialistutdanningen i noe lavere grad er tilpasset tjenestene. Arbeidsgiverne understreker at spesialistutdanningen i større grad må gi spesialistene: Kunnskap, ferdigheter og handlingskompetanse tilpasset tjenestested/område: 1. må lære å fange opp evidensbaserte nyvinninger 2. beherske flere metodiske tilnærminger 3. kunne bidra til implementering og etterlevelse av retningslinjer og veiledere 6
14 Kunnskap og kompetanse om organisasjon, system og overordnede rammer: En forutsetning for å kunne gjøre den jobben en er satt til, men også for å kunne sette spørsmål ved og til å utvikle organisasjonen en er en del av. Eks. Om skole som organisasjon og som den viktigste arenaen der en møter hele spekteret av vansker i en barnebefolkning. Trygghet i rollen som fagekspert som kan veilede andre helsepersonellgrupper med tyngde til å framstå som leder på linje med legespesialisten. Brukerorganisasjonene framhever at en i større grad: Tar hensyn til brukernes tilbakmeldinger for å utvikle tilbud og kvalitet i tjenestene. Utvikler kommune/lokalbasert praksis og ambulante tjenester, spesielt til grupper som i dag ikke ikke har tilfredstillende tilbud: rusavhengige, asylsøkere, barnevernsbarn, fengselsinnsatte, utviklingshemmede og eldre med psykiske lidelser. Myndighetene nevner spesifikke kompetansebehov relatert til deres ansvarsområder, eks. kunnskap om vold og overgrep, samt om rusmiddelbruk (Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet). Medlemmer i spesialistutvalgene (klinisk) Beskriver overlapping mellom fordypningsområder (eks. anvendt klinisk nevropsykologi med overlapping mot habilitering, voksen/barn og arbeidslivspsykologi). Modulorganisering som en mulighet: Gir fleksibilitet for den enkelte psykolog, og en mulighet for at kursene i de mindre fordypningsområdene kan bli bærekraftige. Representanter for store områder mener at det er for mange fordypningsområder og at de med fordel kan bli slått sammen En ny spesialitet i allmennpsykologi blir nevnt som et mulig nytt fordypningsområde med kompetanse relevant for lavterskel/kommunepsykologer. TJENESTEOMRÅDER, TJENESTEBEHOV OG FORDYPNINGSOMRÅDER Psykologenes spesialistutdanning er utviklet for å dekke viktige kompetansebehov og er gjerne nært knyttet til ett eller flere tjenesteområder. Her følger en gjennomgang av viktige tjenesteområder, noen utfordringer knyttet til disse og hvilke(t) av spesialistutdanningens fordypningsområder som er relatert til og eventuelt dekker tjenestebehovet. Psykisk helsevern for voksne: Tjenestene har et sørge for ansvar mht. å utrede og behandle voksne med alvorlige psykiske lidelser. Psykologer arbeider innen institusjoner, DPS (avdelinger, poliklinikker og ambulante team) og noen er privatpraktiserende. Spesialister i klinisk voksenpsykologi er kvalifisert til å fatte vedtak innen tvungen psykisk helsevern. Fordypningsområdet i klinisk voksenpsykologi skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. Samhandlingsreformen innebærer at flere skal få behandling på lavere nivå, og dette kan medføre krav til mer spesialisert kompetanse innen spesialisthelsetjenesten. Høringssvar voksen: Kursene er ikke alltid en fordypning eller videreføring av terapi og teori på embetsstudiet og at det er behov for Formaliserte utdanningsløp i samarbeid med sykehusene (voksen). 7
15 Fordypningsområdet klinisk psykologi med psykoterapi er metoderettet, og rettet mot behandling av psykiske lidelser, hovedsaklig i den voksne befolkningen. En høringsuttalelse fra Psykoterapiutvalget ønsker: Mer bredde faglig slik at også ikkedynamiske perspektiver kan ta spesialiteten. EuroPsy har utviklet et spesialistsertifikat som tilsvarer kravene i nåværende fordypningsprogram i psykoterapi. Psykisk helsevern for barn og unge: Samfunnsoppdraget her er å utrede og behandle barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Psykologer arbeider innen institusjoner, poliklinikker, dagavdelinger, og i noen grad som privatpraktiserende. Spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi er kvalifisert til å fatte vedtak innen tvungen psykisk helsevern. Barn og unge fordypningen skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. Kompetansen er relevant også utenfor spesialisthelsetjenestene: eks. kunnskap om (normal)utvikling, risikofaktorer, forebygging, etc. Av samme grunner som for voksne må en også her vurderes om det i fordypningsprogrammet skal legges mer vekt på utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Høringssvar fra barn- og ungeutvalget påpeker at det er for vage praksiskrav, og at det bør være krav om ett år i VOP for å sikre erfaring med voksne og kjennskap til systemet. Spesialistutdanningen bør tilby spesialisert kompetanse i 1. linje, samt utvikle gode tilbud for spesialister som vil jobbe i BUFetat / barnevern (Høringssvar barn og unge). Høringssvarene peker både mot behov for mer spisset kompetanse på spesialisthelsetjenestenivå og behov for mer generell kompetanse på kommunenivå. Allmennhelsetjenesten: Allmennhelsetjenestene skal ivareta de brede befolkningsgruppers behov for helsehjelp og være på et generalistnivå. Allmennhelsetjenesten skal også være portvakt for tjenester i spesialisthelsetjenesten. Kommunene og allmennhelsetjenesten har gjennom samhandlingsreformen, for eksempel gjennom ny helse og omsorgslov, fått et bredt ansvar for å forebygge, undersøke/henvise, behandle, rehabilitere og tilrettelegge. Eks. barn og unge skal få sitt allmenne tjenestebehov dekket der de er, på lavest mulig nivå, i kommunene. Psykologer har så langt i liten grad arbeidet i allmennhelsetjenesten (i større grad i andre tjenesteområder i kommunene). Det har skjedd en endring som følge av satsning på lavterskeltilbud innen psykisk helse og som følge av en tilskuddsordning for psykologer i kommunen. Mht. samhandlingsreformen kunne psykologene ha spilt en sentral rolle i integrering av den psykiske helsehjelp (skole, barnevern, etc) om de hadde fått en bredere samfunnsorientert profil (Høringssvar Folkehelseinstituttet). I hvilken grad svarer dagens fordypning i samfunnspsykologi til disse ansvarsområdene, bør fordypningen endres for å svare på kravene i allmenntjenesten, er det behov for et nytt fordypningsområde i allmennpsykologi? Høringssvar samfunn: En bør drøfte av hva de nye kommunepsykologene trenger og en trenger mer spisset på flere verktøy for å jobbe befolkningsrettet og systemrettet. Skal dette fordypningsområdet, eventuelt et fordypningsområde i allmennpsykologi gjelde hele befolkningen fra år, eller skal en dele opp etter alder/problemområder? Folkehelseinstituttet går gjerne i dialog for å utvikle spesialistutdanning i samfunnspsykologi/kommunepsykologi: psykologspesialisten skal kunne gjennomføre helseovervåking, effektevaluering av tiltak, evidensbasert prioritering av tiltak, etc. (høringssvar). Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) (siden 2004 en del av spesialisthelsetjenesten): Tilbudene består både av polikliniske tjenester, døgnbaserte avrusningsenheter, korttidsbehandling og langtidsbehandling i institusjon. Her er det først og fremst utredning og behandling, mens LAR kan beskrives som rehabilitering. Mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse har også rusproblemer og motsatt. 8
16 Fordypningsområdet psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. En utfordring i følge Spesialistutvalg rus og avhengighet er konkrete mangler i utdanningen, eks. om integrert medikamentell behandling. Ulik lovhjemling av tvang og de behandlingsmessige utfordringer gjør det spesielt utfordrende å se for seg en felles utdanning som skal kvalifisere for både behandling av voksne i psykisk helsevern og rusbehandling. Samtidig er det overlappende kompetanse mellom voksen og rus, og dette bør vurderes i spesialistprosjektet. Modulorganisering vurderes for samtlige kliniske spesialiteter (Høringssvar rusutvalget). I TSB i dag er det ikke krav til spesialistkompetanse. Dette gjelder både lege- og psykologspesialister. Det har imidlertid vært en klar bevegelse i retning av å sikre høy kompetanse i disse tjenestene. Det bør være et klart strategisk mål for psykologforeningen å sikre at det lages regler som krever psykologspesialist for godkjenning av en rusinstitusjon (eller poliklinikk). Habilitering: Del av spesialisthelsetjenesten. Fordelt på barn/unge og voksne. Målgruppen er mennesker med psykisk utviklingshemning, utviklingsforstyrrelser, hjerneskader eller syndromer som medfører alvorlig funksjonssvikt. Hovedoppgaver er å gjøre utredninger, diagnostisere og å gi råd/veiledning til førstelinjen om tiltak. Fordypningsområdet i habilitering skal dekke behovene i dette tjenesteområdet. Spesialister har sentral kompetanse for å gi et tilbud til målgruppa for habiliteringstjenester og det burde stilles krav til slik kompetanse i alle enheter for habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Samtidig ser en at det er få som tar spesialiteten, mens mange velger nervropsykologi som fordypningsområdet og arbeider i habiliteringsfeltet. Hva er overlappende og spesifikk kompetanse mellom disse to områdene? Det har kommet innspill om Tettere samarbeid med nevro og barne- og ungdom (Høringssvar habilitering). Nervrofaglig virksomhet: Hovedsaklig utredning i spesialisthelsetjenesten på nevrologiske avdelinger, innen habilitering og rehabilitering, innen geriatrien og som sakkyndige. Både i allmennhelsetjenesten og i spesialisthelestjenesten må vi fremover forvente at kravet om bedre utredning, både av sykdom og ressurser, vil bli forsterket. Fordypningsområdet i nervropsykologi skal dekke behovene i disse tjenesteområdene. Dette er et fagområde som hovedsakelig gir utredningskompetanse og har overlapping til flere fordypningsområder, i særlig grad til habilitering og geronto. Nevropsykologisk kompetanse vil være nyttig også i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern. En utfordring er at det er mangel på egnede praksisplasser og at det er behov for egne udanningsløp (Høringssvar nevroutvalget) og det er ønsket fra utvalget at fordypningen skal rette større fokus mot kognitiv nevrovitenskap. Geronto: Psykisk helsevern for eldre, geriatriske sengeposter, poliklinikker, kommunal helse- og omsorgstjeneste inklusive sykehjemsavdelinger og hjemmetjenester. Det er et stort behov for økt kompetanse og for spesialisert kompetanse til å ivareta den eldre befolkningens behov for psykologtjenester. Den største utfordringen i dag ligger i å få på plass en bedre psykisk helsetjeneste for eldre (Høringssvar Folkehelseinstituttet). Tjenestebehovet tilsier (20 % av alle inneliggende pasienter i psykisk helsevern er eldre) at samfunnet trenger flere som kan yte psykologtjenester til den eldre delen av befolkningen. Fordypningsområdet i gerontopsykologi skal dekke behovene i dette tjenesteområdet både innen spesialisthelsetjenesten og i 1. linjen. Et stort, og økende tjenestebehov, men få psykologer som velger fordypningsområdet i gerontopsykologi. Skal en bygge inn en mulighet for at en enkel påbygning fra andre områder, etableres som en del av klinisk voksen, eller gi tilbud om nødvendig kompetanse uten at det krever en ny fordypning? Overlappinger til habilitering og nevro, eventuell samfunn? "Modulbasert utdanning ville 9
17 kunne besørge kurs av felles interesse på tvers av fordypningsområde (Høringssvar geronto). Skolen: Skolehelsetjenestene er regulert i helse og omsorgsloven. Pedagogisk Psykologiske Tjenester (PPT) er regulert i opplæringsloven kap 5. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, og bistå i arbeidet for å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særlige behov. Tjenesteområdene favner altså både helsetjenester og pedagogiske tjenester. Fordypningsområdet i skolepsykologi er lagt ned, samtidig som en ser at skolen representerer det viktigste området for forebygging og tidlig intervensjon for psykisk helse. Barn og unge fordypningen og samfunnspsykologifordypningen skal svare på behovene innen dette tjenesteområdet. Skole som organisasjon er den viktigste arenaen der en møter hele spekteret av vansker i en barnebefolkning (Høringssvar barn og unge). NAV: Har tjenester som NAV arbeidsrådgivning, Raskere tilbake (NAV og spesialisthelsetjenesten med tilbud om avklaring, rehabilitering og behandling til de med lettere og moderate psykiske plager), og Arbeid med bistand som skal sørge for tilrettelegging av arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. De aller fleste psykologene med klinisk arbeidspsykologi fordypning arbeider i 2. linje NAV. Fordypningsområdet klinisk arbeidspsykologi skal dekke behovene innen dette tjenesteområdet. Det er viktig å avklare overlappende kompetanse til andre fordypningsområder. Spesielt er dette aktuelt med hensyn til at samhandlingsreformen legger opp til at en del av disse tjenestene skal ligge på 1. linjenivå og vil da sannsynligvis tilbys innenfor rammen av en allmennhelsetjeneste. Barnevernet er organisert i en statlig del, Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) og et kommunalt barnevern. Den statlige delen (5 regioner) omfatter institusjoner, forsterkede fosterhjem, regional fagteam og MST (ofte ledet av psykologspesialist) med en god del psykologspesialister. Det kommunale barnevernet omfatter bl.a. forebyggende tiltak, oppfølging av bekymringsmeldinger og akuttplassering, samt fremming av saker om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Det er få psykologer ansatt i det kommunale barnevernet. Psykologkompetanse er nødvendig også på kommunalt nivå, enten det er direkte i barnevernet eller som konsultativt gjennom kommunale helsetjenester. I dag brukes psykologer i stor grad som sakkyndige. Sakkyndige må ha høy kompetanse i barn og unges normal- og skjevutvikling. Hvilket fordypningsområde svarer best til dette behovet (familie, barn og unge)? Fordypningsområdet i barn og unge gir ikke etatsspesifikk kunnskap. Spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykologi bidrar ikke med spesialistkunnskap til bestemte områder som: BUFetat / barnevern (Høringssvar barn og unge). Familievern. Tjenestene er organisert fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) til regionale enheter og lokale/regionale familievernkontor (54 totalt). Psykologer er ansatt ved de fleste familievernkontor. Fordypningsområdet i klinisk familiepsykologi skal dekke behovene innen dette tjenesteområdet. Rettspsykologi: Et bredt tjenestefelt, som omfatter strafferett (stort sett saker om tilregnlighet), erstatningsrett, barnevern og barnefordelingssaker. Det er vel 205 psykologer som er registrert i det barnefaglige sakkyndighetsregisteret. Et fåtall psykologer har oppdrag som sakkyndige i strafferettssaker (psykiatere har en langt større plass). Hvilke fordypningsfelt, om noe, er mest relevante for det tjenestefeltet? Psykologforeningen forvalter på vegne av barne- og familiedepartementet det barnefaglige 10
18 sakkyndighetsprogrammet (2 år). Det bør vurderes om det skal etableres en bedre samkjørt utdanning innen rettspsykologi, og et felles register over sakkyndige. Klinisk helsepsykologi (psykisk helsehjelp til personer med somatisk sykdom) er et nytt felt i Norge. Diakonhjemmest sykehus driver et forsøksprosjekt. Vil det være behov for spesialistkompetanse dersom dette blir et større tjenesteområde? PROBLEMSTILLINGER TIL DISKUSJON Problemstilling 1: Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med forypningsområder er i stor grad innrettet som en breddespesialisering hvor man søker å dekke hele fagområder. Er det hensiktsmessig å innrette spesialistutdanningen mer mot nivåinndelingen i helsetjenestene: mot 1. linje og 2. linje? Vil dette medføre begrensninger i forhold til å dekke hele fagområder/breddespesialisering? Et eksempel er Barn og unge fordypningen. Skal denne rettes mer inn mot 2. linjen slik klinisk voksenfordypningen er? Problemstilling 2: Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi står i dag i en særstilling ettersom den er mer metodespesifikk heller enn å være dekkende for et bredere fagområde. Er det hensiktsmessig å fortsette med en slik metodespesifikk fordypning? EuroPsy har utviklet et advanced certificate i psykoterapi som tilsvarer kravene i dagens fordypningsområde. Bør vi også ha et nasjonalt system for anerkjennelse for denne type kompetanse? Problemstilling 3: Samhandlingsreformen vil kreve allmennpsykologkompetanse. Allmennpsykologen bør kunne møte hele aldersspekteret og hele problemspekteret i befolkningen knyttet til psykisk helse. Han/hun bør kunne kartlegge risikofaktorer og psykiske helseproblemer i befolkningen, arbeide forebyggende, gi konsultativ bistand til andre yrkesgrupper og tjenester i tillegg til å behandle de som har plager og lidelser som ikke skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Er vår kliniske samfunnsfordypning den rette fordypningen? Bør det etableres en fordypning i klinisk allmennpsykologi? I så fall bør det opprettholdes en spesialitet i samfunnspsykologi mer innrettet mot systemtiltak som helseovervåking, forebygging, helsefremming og effektevaluering? Eventuelt skal denne kompetansen utvikles på en annen måte? Problemstilling 4: Samhandlingsreformen gir kommunene et sterkere sørge for ansvar når det gjelder habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Mange mennesker med behov for habiliteringstjenester blir utredet og diagnostisert for sent i livsløpet. Eksempelvis er det de som fanges opp i habiliteringstjenesten for voksne og får autismespekterdiagnoser og/eller kartlagt og funnet utviklingshemmet. Hvordan dekke opp dette tjenestebehovet i 1. linjetjenesten? Hvilke likheter og ulikheter er det ved spesialiseringene i gerontopsykologi, habilitering, nevropsykologi og arbeidspsykologi? Kan det tenkes at de ulike kompetansefelt nevnt over kunne inngå som moduler i forhold til en klinisk allmennspesialist? Problemstilling 5: 11
19 Det er et faktum at det er et økende behov for kompetanse innen gerontopsykologi. Det er liten interesse for denne fordypningen blant psykologene. Bør gerontopsykologi bli en obligatorisk del av voksenfordypningen? Bør det utvikles en modul som kan inkluderes i, eller være påbygging til annen fordypning? Er det andre måter å ivareta behovet for kompetanse innen gerontopsykologi? Problemstilling 6: Det er mangel på psykologer/spesialister innen barnevernet, og spesialistutdanningen for barn og unge er ikke innrettet mot arbeid i barnevernet, men mot spesialisthelsetjenesten. Myndighetene ønsker en tettere integrasjon mellom familievernet og barnevernet, og at familievernet i større grad enn i dag skal ha fokus på barnets behov? Hva betyr dette for psykologers fremtidige kompetansebehov i disse tjenestene? Hvilke konsekvenser bør dette ha for fordypningen i klinisk familiepsykologi? Hvordan sørge for en relevant videreutdanning for psykologer som skal arbeide i barnevernet? Bør det utvikles et alternativt utdanningstilbud innrettet mot barnevernet og familievernet? Problemstilling 7: Det er økende etterspørsel etter sakkyndighetskompetanse. Rekrutteringen er dårlig og kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet er varierende. Bør sakkyndighetsutdanningen for psykologer som skal opptre som sakkyndige i barnefordelings- og barnevernssaker ivareta integrasjonsperspektivet familievern/barnevern? Bør det etableres et mer helhetlig utdanningsløp innen rettspsykologi, eksempelvis grunnmodul innen generell rettspsykologi, påbygningsmoduler innen barnevern, barnefordeling, strafferett, personskade? Bør det etableres et felles nasjonalt register over sakkyndige som har videreutdanning? Problemstilling 8: Psykologspesialister har i følge høringsuttalelsene for dårlig systemkompetanse. Bør det etableres en obligatorisk fellesmodul utover fellesprogrammet for alle som skal utdanne seg til psykologspesialister? Hvilken rolle spiller praksis her? Problemstilling 9: Det er økende behov for psykologisk kompetanse innen somatikken; Klinisk helsepsykologi. Det er iverksatt prosjekter med psykologer ansatt på Diakonhjemmet sykehus for å ivareta pasienter med alvorlige og kroniske sykdommer som i tillegg utvikler psykiske lidelser. Hvordan bør kompetansebehovet innen dette fagfeltet ivaretas? Problemstilling 10: Det er ønskelig at psykologer i større grad tar rollen som leder. Det blir stilt spørsmål ved om psykologspesialister har kompetanse til å utøve administrativ og økonomisk ledelse. Hvordan sikre at psykologer/psykologspesialister får økt kompetanse innen ledelse? Bør ledelsesfag tas inn i spesialistutdanningen eller bør det etableres et alternativt utdanningsløp i ledelse? Er det et motsetningsforhold mellom terapeutrollen og lederrollen? Problemstilling 11: Det er i høringssvarene uttrykt at dagens spesialistutdanning er for lite fleksibel. Ønsket om mer fleksibilitet vil kunne imøtekommes ved en etablering av en mer modulbasert utdanning. En modulorganisering vil kreve at vi definerer nødvendig kjernekompetanse innen de ulike fordypningsområdene og eventuelle obligatoriske fellesmoduler for alle spesialister. Hvordan etablere en felles forståelse av hva som utgjør nødvendig kunnskapsgrunnlag innen ulike tjenesteområder? Hva er felles kunnskapsgrunnlag på tvers av tjenesteområdene eksempelvis utredning? Hva er det unike kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt tjenesteområde? 12
20 Problemstilling 12: Den kliniske spesialiteten med 10 fordypningsområder skal dekke samfunnets behov for psykologspesialister innen de ulike tjenestefelt. Ulike fordypningsprogram skal utdanne spesialister med en særskilt kompetanse som ikke dekkes av de andre fordypningsområdene. Eksempelvis skal fordypningen i klinisk voksenpsykologi svare spesielt på utfordringene i Psykisk helsevern for voksne. Samtidig kan det, både fra arbeidsgiver og psykologspesialisten synspunkt, være ønsker om mobilitet: At en spesialist i klinisk voksenpsykologi også kan gå inn i stillinger på andre tjenesteområder. Spesifikk kompetanse utviklet for å svare på behovet i et tjenesteområde og mobilitet mellom tjenesteområder kan være to behov som er i motstrid til hverandre: Et svært spesialisert fordypningsprogram kan gi gode svar på utfordringene innen et tjenesteområde, men samtidig stenge spesialisten inne. Et fordypningsprogram som har mange felleselementer kan gi stor mobilitet mellom tjenesteområder, men vil gi mindre spesifikk kompetanse. Hvordan balansere disse perspektivene i den videre utvikling av spesialistutdanningen? 13
3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00
3/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Aina Holmén, visepresident Rune Frøyland Medlemmer:
Detaljer1/16 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 18. Februar 2016 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler
1/16 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 18. Februar 2016 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Birgit Aanderaa,
Detaljer4/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 29. september 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler
4/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 29. september 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland Medlemmer: Geir Skauli, Birgit
Detaljer3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800
3/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 Til stede: Fra sekr: Forfall: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Aina Holmén, Ingunn Skre, Jogeir Sognnæs (til kl 1700),
Detaljer6/15 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 3. desember 2015 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler
6/15 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 3. desember 2015 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Birgit Aanderaa,
DetaljerSamhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerHøringssvar «Plan for psykisk helse »
Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerTilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.
Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
Detaljer1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800
1/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén, Geir
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerSamhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?
Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerNorsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer
DetaljerSignaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger
Signaler i Prop.1 S (2012-2013), pågående arbeid og satsninger Anette Mjelde avdelingsdirektør avdeling psykisk helse og rus 17.12.2012 Fra St. Olavsplass til Alta 1 Disposisjon Samhandlingsreformen i
DetaljerFylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune
Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester
DetaljerNorsk Psykologforenings hovedsatsingsområde Lederkonferansen 5. november 2009
Norsk Psykologforenings hovedsatsingsområde 2007-2010 Lederkonferansen 5. november 2009 Å lykkes med en hovedsatsing timing og fokus Hovedsatsing for Norsk Psykologforening 2004-2007: Rekruttering av psykologer
DetaljerLandsmøtet 2013 Beretninger
Landsmøtet 2013 Beretninger 1 Innhold Kjære Medlem... 4 Psykologforeningens organisasjon... 5 Sentralstyret... 6 Aktivitet i perioden... 6 Hovedsatsingsområdet 2010-2013... 7 Profesjonen i endring... 11
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerAnsvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten
Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten Seniorrådgiver Inger Huseby Oslo, 5. mai 2017. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs- departementet
DetaljerHva skjer med familiepsykologien?
Hva skjer med familiepsykologien? Kirsti Haaland frykter at mennesket sett i kontekst blir borte i den nye spesialistordningen for psykologer. Og at psykologene vil forsvinne fra familieterapien. TEKST:
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerVeien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?
Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerSamhandlingsreformen målsetting og virkemidler
Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:
Detaljer2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800
2/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 Til stede: Fra sekretariatet: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Elisabeth Holck-Steen, Kristian Knudsen, Kjetil Kaasin,
DetaljerOpptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016
Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerOm forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger
Til: - Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. oktober 2017 Ref.: 247/17/STE/ph Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Norsk psykologforening støtter forslaget, men vil understreke
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerReferat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21
Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med
DetaljerKOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF
Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
Detaljeroppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
Detaljer4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler
4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte
DetaljerMangfold gir styrke. Tor Levin Hofgaard
Mangfold gir styrke Sentralstyret foreslår for landsmøtet at vi endrer kriteriene for medlemskap i foreningen, og inviterer som medlemmer de som har psykologiutdanninger på høyt nivå, og som er del av
DetaljerFøringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune
Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerSpesialistprosjektet
Spesialistprosjektet Hovedmål Bakgrunn Rammer Politisk ansvarlig Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Delmål 4 Delmål 5 Delmål 6 Definisjoner og avklaringer Ressurspersoner internt Ressurspersoner / instanser eksternt
Detaljer46/10 Landsmøte 2010 orientering om gjennomføringen Ole Tunold informerte om gjennomføring av landsmøtet.
5/10 REFERAT FRA MØTE I SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) Torsdag 2. september kl 1200 1600 Til stede: Fra sekr.: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Aina Holmén Ole Tunold, Anders Skuterud, Eilert Ringdal,
DetaljerHøringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne
Elektronisk tilbakemeldingsskjema Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, voksne Navn: Tor Levin Hofgaard/AFJ Tiltak/organisasjon: Norsk Psykologforening Nr: Overordnede innspill
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Leiarnettverkssamling - Fylkesmannen I Sogn og Fjordane Førde, 17.oktober 2017 Regjeringen vil skape pasientens
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerBolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter
Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken Arne Backer Grønningsæter Oversikt Kontekst annen relevant forskning Bolig og tjenester Bolig og helse Funn fra en undersøkelse om samhandlingsreformens
DetaljerNORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram
NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen
DetaljerHøringsuttalelse delplaner
SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Hamar, 22. juni 2013 Vår ref.: Lene Engen Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Hedmark lokalavdeling,
DetaljerBruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring
Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring Prosjektsamling Oppfølgingsprosjektet Voksenkollen 1. april 2014 Gun-Mette B. Røsand Bakgrunn Psykologer i de kommunale
DetaljerHøring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR
Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerBehandling et begrep til besvær(?)
Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt
DetaljerHelseledersamling Trøndelag 21. november Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene»
Helseledersamling Trøndelag 21. november 2017 Hva skjer innen helse- og velferdsområdet «de store linjene» Åse L. Snåre, KS Avdelingsdirektør Helse og Velferd «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerUtfordringer og endringer innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016
innen psykisk helse og rus Fagutvalg 12. oktober 2016 Orientering ved TO-leder Psykisk helsearbeid og rusomsorg Anne Karin Lien og Sektorsjef Terje Næss Statsbudsjettet 2017 Pakkeforløp -Helsedirektoratet
DetaljerHva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?
Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå? Marit Hovde Syltebø Husbankens fagdag i Ålesund 22.november 2011 Utfordringsbildet Uro for helse- og omsorgstjenestenes bærekraft Økte
DetaljerEt utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.
Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerUtvikling av team og kunnskapsbasert praksis
Utvikling av team og kunnskapsbasert praksis Forventinger til kommunene Kristiansand 5. desember 2017 Ved Anette Mjelde, Helsedirektoratet Mestre hele livet Regjeringens strategi for god psykisk helse
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerVil gi kommunene ansvar for DPS
Vil gi kommunene ansvar for DPS Helsedepartementet ønsker bedre samhandling og koordinering i helsesektoren og vil prøve ut en reorganisering av distriktspsykiatriske sentre (DPS). Psykologforeningen er
DetaljerSignaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg! Ketil Nordstrand Seniorrådgiver Avdeling for psykisk helse og rus 07.12.2012 Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St.
DetaljerRusbehandling. En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler?
Rusbehandling En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler? Noen nøkkeltall IS 24/8 Kommunalt psykisk helse og rusarbeid 2017, Sintef 14633 årsverk (1534 for voksne, 3099 for
DetaljerNy stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet
Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand
DetaljerHøringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem
FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to
DetaljerSTRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp
STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere
DetaljerMULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE
MULIGHETSSTUDIE HELSESENTER RISØR KOMMUNE 21. MAI 2015 MANDAT FOR MULIGHETSSTUDIEN Mulighetsstudien skal undersøke hvorvidt det er hensiktsmessig med en samlokalisering av helsetjenester i Risør kommune.
Detaljer2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING
TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.
Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april
DetaljerDeres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner
Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til
DetaljerArbeid og helse. Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at. Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet
Arbeid og helse Helsedirektoratet informerer om sitt oppdrag fra departementet Håkon Lund, Trondheim, 14. mars 2018 Utgangspunkt: Helsedirektoratet jobber for at flere har god helse og helseforskjellene
DetaljerUtfordringer på psykisk helsefeltet. Øystein Mæland, assisterende helsedirektør
Utfordringer på psykisk helsefeltet Øystein Mæland, assisterende helsedirektør NSH 14.10.2013 Mål møte pasienter og pårørende Pasienter/brukere vet hvor de kan fåhjelp når de trenger det Tilgang pånødvendig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE Rådmannens innstilling: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017.
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerMelding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering
Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging
DetaljerFagrådet innen Rusfeltet i Norge - Rusfeltets Hovedorganisasjon
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Oslo, 6. oktober 2011 Innspill til høringsnotat angående forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av
DetaljerStatlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten
Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene
DetaljerSØKNAD OM TILSKUDD 2014 Utvikling og utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet Kap. 0763, post 61 1. INFORMASJON OM SØKER Kommune: Halden Postadresse: Postboks 150 Organisasjonsnummer: 959159092 Postnr/sted:
Detaljer