6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6/11. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller"

Transkript

1 6/11 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 6. desember 2011 kl 10:00 18:00 i Psykologforeningens lokaler lunsj i Statholderens mat og vinkjeller 83/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (5/11)./. Referat fra sentralstyremøte 1. november 2011 (5/11) vedlegges. Referatet er godkjent pr e-post av , med følgende endring i sak 82/11 : Det skal legges fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten Stortingsmeldingen skal presentere en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger. Utdanningene fra videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inngår, sammen med utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. Forslag til vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 1. november 2011 godkjennes 84/11 Politikk og strategi: Hovedproblemstillinger rundt spesialistprosjektet. Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Aina Holmén Bjørnhild Stokvik Utformes i møtet 85/11 Problemnotat spesialistprosjektet./. Vedlegg: Saksnotat og Problemnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Bjørnhild Stokvik Forslag til vedtak: Sentralstyret godkjenner det fremlagte problemnotatet som grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet og som grunnlag for diskusjon på fagsamlingen den 26. januar

2 86/11 Hovedsatsingsområdet /. Vedlegg: Overordnet prosjektplan Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Anette Clausen Saken følges opp i tråd med diskusjonen på møtet 87/11 NOU 2011:9 (Paulsrudutvalget) Tvang i psykisk helsevern (sst 74/11)./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Andreas Høstmælingen Forslag til vedtak: Høringsuttalelsen utformes på basis av saksnotatet og de kommentarer som fremkom i møtet 88/11 Beslutningsnotat vedrørende kompenserende tiltak./. Vedlegg: - Saksnotat - Beslutningsnotat - WG legal issues - Kompenserende tiltak policy med vedtak SST - LexUriServ do - Oppfølging av Brusselturen med vedtak - Thommesen-rapporten Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Aina Holmén Eva Danielsen Forslag til vedtak: Sekretariatet viderefører arbeidet med kompenserende tiltak i henhold til beslutningsnotatet 89/11 Orientering om prosessen ved opprettelse av arbeidsgruppe for rettspsykologi./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Tove Beate Pedersen Forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til orientering 90/11 Program for SST-seminar januar 2012

3 ./. Vedlegg: Saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Forslag til vedtak: Tor Levin Hofgaard Ole Tunold Sentralstyreseminaret gjennomføres i henhold til skissert plan. 91/11 Møte med revisor./. Saksnotat vedlagt Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Tor Levin Hofgaard Bjørn T. Kristensen Forslag til vedtak: Sentralstyret tar revisors redegjørelse til orientering 92/11 Oppnevning av medlemmer til SPU./. Vedlegg: saksnotat Politisk ansvarlig: Sekretariatsansv.: Guro Sørevik Ole Tunold Forslag til vedtak: Jørgen Edvin Westgren, UiTø, Helle Døvik Brochmann, utland, Runar Smelror, NTNU oppnevnes til medlemmer av Studentpolitisk utvalg. Studentpolitisk utvalgs sammensetning: Guro Sørevik, UiB Elfrid Krossbakken, UiB Helle Døvik Brochmann, Aalborg Universitet Hanne Solskinnsbakken, NTNU Runar Smelror, NTNU Ingrid Hilde Johansen, UiT Jørgen Edvin Westgren, UiT Helena Svedenborg, UiO Knut Haavard Kløvfjell, UiO 93/11 Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkeds-utvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Student-politisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet

4 5/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 1. november 2011 kl 11:00 18:00 Rica Park Hotel Sandefjord Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén Medlemmer: Geir Skauli, Birgit Aanderaa, Ane Johnsen Lien, Elisabeth Holck-Steen, Kjetil Kaasin, Ingunn Hagen, 1. varamedlem Tora Garbo, studentrepresentant Guro Sørevik, Forfall: Kristian Knudsen, studentvara Elfrid Krossbakken, Jarle E. Refnin, Jon Tomas Finnsson, Joar Øveraas Halvorsen, forhandlingssjef Eilert Ringdal. Fra sekretariatet: Generalsekretær Ole Tunold, kommunikasjonssjef Gøril Wiker, utdanningssjef Bjørnhild Stokvik, fagsjef Anders Skuterud, Eva Danielsen, Christian Zimmermann, Andreas Høstmælingen og Toril Dyrhovd (ref). 68/11 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (4/11) Vedtak: Referat fra Sentralstyrets møte 29. september 2011 godkjennes. 69/11 Politikk og strategi: Medlemmer fra Forum for sakkyndige psykologer (FOSAP) møter til diskusjon med sentralstyret. FOSAP ble formelt dannet i 1994 og har ca 100 medlemmer. Bjørn Reidar Karlsen, Anne Poulsen og Karl Olof Götestam møtte fra FOSAP. De orienterte bl.a. om FOSAPs sakkyndighetsarbeid, media, konflikt og klagesaker, rettspsykologi og om utdanningen i Norge sett i forhold til de andre nordiske landene. Skisse til videre samarbeid ble presentert. Vedtak: Sentralstyret ber om at det opprettes en arbeidsgruppe som utreder hvordan dette feltet skal forvaltes videre. 70/11 Hovedsatsingsområdet Anders Skuterud redegjorde for fremdriften i hovedsatsningsområdet.

5 Vedtak: Saken taes til orientering. 71/11 Virksomhetsplan 2012 Ole Tunold orienterte. Vedtak: Virksomhetsplanen for 2012 tas til orientering. 72/11 Økonomisk rapport 2. tertial 2011 Ole Tunold la frem økonomisk rapport. Vedtak: Økonomisk rapport pr. 31. august 2011 tas til etterretning. 73/11 Budsjett 2012 Ole Tunold orienterte. Vedtak: Budsjett for 2012 godkjennes. 74/11 NOU 2011:9 (Paulsrudutvalget) Tvang i psykisk helsevern Andreas Høstmælingen orienterte og oppsummerte innspill. Vedtak: Sekretariatet skriver utkast til høringssvar basert på Sentralstyrets innspill. Utkast presenteres på sentralstyremøte 6. desember. 75/11 Orientering om høringssvar - spesialistprosjektet Per Atle Straumsheim orienterte om bakgrunnen for høringen. Vedtak: Tatt til orientering. 76/11 Orientering om EFPAs Vision, mission and Strategic Aims Tor Levin Hofgaard orienterte. Vedtak: Sentralstyret tar forslag til EFPAs Vision, Mission and Strategic Aims til etterretning. 77/11 Henvendelse fra bruker om beskyttelse av taushetsbelagt informasjon Ane Johnsen Lien og Christian Zimmermann orienterte. Vedtak: Psykologforeningens strategi videreføres. Det sendes skriftlig svar på henvendelsen fra bruker. 78/11 Oppnevning av medlem til Forskningspolitisk utvalg fra Universitetet i Oslo Bjørnhild Stokvik orienterte. Vedtak: Anne Inger Helmen Borge oppnevnes som medlem i Forskningspolitisk utvalg for perioden

6 79/11 Psykologforeningen som faglig ansvarlig for sertifiseringsordning for tester og testbrukere innen det arbeidspsykologiske området Andreas Høstmælingen orienterte. Vedtak: Norsk Psykologforening tar på seg ansvaret som part i DNVs sertifiseringsordning ved å være forvaltere av standardene som ligger til grunn for sertifisering av tester og testbrukere innen det arbeidspsykologiske feltet. Ansvaret for å forvalte standardene delegeres til Psykologforeningens testpolitiske utvalg. 80/11 Utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi Eva Danielsen orienterte. Vedtak: Sentralstyret vedtar nye utfyllende bestemmelser for klinisk arbeidspsykologi slik de er foreslått av spesialistutvalget og spesialitetsrådet. Bestemmelsene trer i kraft 1.november /11 Orienteringer fra President, Lønns- og arbeidsmarkeds-utvalget, Kvalitetsutvalget, Spesialitetsrådet, Student-politisk utvalg, Sekretariatet og Tidsskriftet 82/11 Eventuelt Det skal legges fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten Stortingsmeldingen skal presentere en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for fremtidens helse- og sosialutdanninger. Utdanningene fra videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning inngår, sammen med utdanningsinstitusjonenes arbeid med velferdsfaglig og helse- og sosialfaglig forskning og forskerutdanning. Saken ble diskutert.

7 Norsk Psykologforening SST sak 85/11 SAKSNOTAT Til: Politisk ansvarlig: Saksbehandler: Sentralstyre Visepresident Aina Holmén Utdanningssjef Bjørnhild Stokvik Dato: 29. november 2011 Saken er tidligere behandlet i: Saken er behandlet i AU den 22. november og i Spesialitetsrådet den 28. november. Emne: Problemnotat - Spesialistprosjektet Spesialistprosjektet fase 2 helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Psykologforeningen har i inneværende landsmøteperiode iverksatt et spesialistprosjekt med en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Målet for prosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov. I prosjektet vil spesialistutdanningens innhold og struktur bli vurdert i forhold til tjenestestedets / tjenestetilbudets behov. Det ble i juni og august 2011 sendt spørsmål til arbeidsgivere, kompetansesentre og myndigheter om spesialistutdanningen. De ble spurt om kritiske faktorer for å utdanne kvalifiserte spesialister, eventuelle manglende kvalifikasjoner, og hvordan utdanningen kan utvikles. Brukerorganisasjoner ble spurt om hvilke tjenestebehov som ikke er dekket og innspill til utdanningen framover. Medlemmene i 10 spesialistutvalg ble spurt om organisering av fordypningsområdene og om hva de mente var styrker, svakheter og muligheter med hensyn til utdanningen på eget fordypningsområde. I tillegg er det sett nærmere på samhandlingsreformen, og det er gjort vurderinger av tjenestefelt som har et udekket behov for psykolog/spesialist kompetanse. På bakgrunn av innhentet informasjon er det nå utarbeidet et forslag til problemnotat som ser nærmere på sammenhengen mellom brukerbehov, tjenestebehov og spesialisering. Problemnotatet følger vedlagt. I problemnotatet er det også definert aktuelle problemstillinger å arbeide videre med, og tanken er at notatet skal danne grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet. Problemnotat godkjent av sentralstyret legges til grunn for fagsamlingen med alle spesialistutvalg, spesialitetsrådet og kvalitetsutvalget den 26. januar Forslag til vedtak i sentralstyret: Sentralstyret godkjenner det fremlagte problemnotat som grunnlag for videre arbeid med spesialistprosjektet og som grunnlag for diskusjon på fagsamlingen den 26. januar.

8 NORSK PSYKOLOGFORENING PROBLEMNOTAT SPESIALISTPROSJEKTET - FASE 2 Utdanningsavdelingen 2011

9 INNHOLD Innledning... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Mål for prosjektet... 4 Status... 4 Grunnutdanningen norsk standard for psykologutdanning... 4 myndighetsføringer: Samhandlingsreformen... 5 Høringer om spesialistutdanningen... 6 Tjenesteområder, tjenestebehov og fordypningsområder... 7 Problemstillinger til diskusjon

10 INNLEDNING Spesialistutdanningen for psykologer ble etablert i 1959 og hadde som mål å sikre psykologer ønsket kompetanse til å utrede og behandle mennesker med psykiske lidelser. Det ble da etablert en spesialitet: Spesialist i klinisk psykologi (1959). Spesialistutdanningen for psykologer er i stor grad lik legenes spesialistutdanning. I 1974 ga klinisk spesialisering rett til trygdekasserefusjon etter at psykologene ble anerkjent som en helseprofesjon gjennom Psykologloven. Dette var en anerkjennelse av den kliniske kompetansen denne spesialisering ga. I 2001 fikk Norge 4 nye helselover. I en flertallsmerknad til Lov om helsepersonell ble psykologers kompetanse til selvstendig behandling av psykiske lidelser tydeliggjort. Lov om psykisk helsevern med forskrifter tydeliggjorde at tjenestene måtte ha psykologspesialister for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Vedtakskompetanse etter loven gis til psykologspesialister med henholdsvis fordypning i klinisk voksenpsykologi og klinisk barne- og ungdomspsykologi. Spesialistutdanningen av psykologer er i dag delt inn i to spesialiteter; Spesialiteten i klinisk psykologi med 10 fordypningsområder og Spesialiteten i organisasjonspsykologi. Spesialistutdanningen har sitt utspring og forankring i definerte fagfelt. De ulike fagfelt har sin anvendelse i ulike tjenesteområder. Psykologforeningen som utdanningsinstitusjon har et samfunnsoppdrag som leverandør av spesialister som skal ivareta ulike funksjoner i helsevesenet. Funksjonene er i stadig forandring og krever at vi med jevne mellomrom gjennomgår utdanningstilbudet for å sikre relevans. Målet med spesialistprosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen tilpasset brukernes og samfunnets behov for tjenester. Gjennomgangen av spesialistutdanningen skal bidra til å sikre at det er en sammenheng mellom utdanningens mål, innhold og metoder. En slik konsistens er et avgjørende premiss for høy kvalitet i utdanning. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Psykologforeningen har de senere årene arbeidet spesielt med forvaltningen av og kvalitetsutvikling i spesialistutdanningen. Målet for dette arbeidet er at Norsk Psykologforenings etter- og videreutdanningsprogram skal tilfredsstille allmenne kriterier for kvalitet i høyere profesjonsutdanning og at tilbudet vårt gjenspeiler samfunnets behov for psykologspesialister. Systematisk, målrettet og allsidig arbeid med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring er nødvendig. Kvalitet Psykologforeningen har utarbeidet et kvalitetssystem som inneholder prosedyrer for planlegging og utvikling av utdanningstilbudet. Kvalitetssystemet bidrar til at: det stilles klare krav til kvalitet i praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid videreutvikling av utdanningstilbudet skjer gjennom dialog og samarbeid med arbeidsliv, myndigheter, brukere og andre kompetansemiljø psykologspesialistenes kompetanse holder høy faglig standard og svarer på de kvalifikasjonskravene som stilles til spesialistene i de ulike virkefelt Hvert spesialistutvalg har beskrevet fordypningsområdets kunnskapsgrunnlag, funksjon og virkeområde samt læringsmål og læringsutbytte. Disse beskrivelsene er: retningsgivende for psykologer under spesialistutdanning ligger til grunn for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, veiledning og praksis grunnlag for vurdering av oppnådd spesialistkompetanse 3

11 Kvalitetssystemet for videreutdanningen omfatter alle prosesser som har betydning for kvaliteten i spesialistutdanningen for psykologer, og skal sikre kontinuerlige forbedringer og gi tilfredsstillende dokumentasjon. Vurderingen om psykologens samlede læringsutbytte står i forhold til gjeldende krav baseres på innholdet i vurderingsmappen som inneholder attestene fra veileder, veiledningskontrakter, bekreftelse på gjennomført kurs, praksis og skriftlig arbeid. Godkjenningsutvalget gjør den endelige vurdering om innholdet i vurderingsmappen tilfredsstiller gjeldende krav. Forvaltning Psykologforeningen har lagt stor vekt på å etablere et forvaltningssystem som skal ivareta habilitet og transparens i spesialistutdanningen. Det ble på landsmøtet i 2010 vedtatt endringer i reglement for spesialitetene. En av de viktigste endringene er vedtaket om å opprette et uavhengig godkjenningsutvalg bestående av representanter fra brukerne, myndighetene, arbeidsgiverne, universitetene og Norsk Psykologforening, hvor Psykologforeningen er i mindretall. Foreningen har dermed etablert en forvaltning som gjør vurdering av søknader om godkjenning mest mulig uavhengig av foreningen. Det er i tillegg etablert et uavhengig ankeutvalg. Den offentlige anerkjennelsen psykologspesialister har gjennom lovverket tilser at utdanningen bør forskriftsfestes. Psykologforeningen er opptatt av at en offentlig godkjenning, og derigjennom myndighetenes overtakelse av ansvar for innhold og kravene til å bli spesialist, ikke må medføre at kravene svekkes. Det er den kliniske spesialiteten med 10 fordypningsområder som er aktuell for forskriftsfesting. MÅL FOR PROSJEKTET Psykologforeningen har i inneværende landsmøteperiode iverksatt et spesialistprosjekt med en helhetlig gjennomgang av spesialistutdanningen. Målet for prosjektet er å sikre høy kvalitet på spesialistutdanningen i samsvar med fagfeltets utvikling og tilpasset brukernes og samfunnets behov. I prosjektet vil spesialistutdanningens innhold og struktur bli vurdert i forhold til tjenestestedets / tjenestetilbudets behov. Bakgrunn for denne vurderingen er en status over faktorer som spiller en vesentlig rolle for utviklingen av spesialistutdanningen: Grunnutdanningen for psykologer Utvikling innen de aktuelle fagfelt Myndighetsføringer: eksempelvis Samhandlingsreformen Høringsuttalelser fra arbeidsgivere, myndigheter, brukerorganisasjoner og fra medlemmer av spesialistutvalgene om spesialistutdanningen Tjenesteområder, tjenestebehov sett i sammenheng med fordypningsområdene STATUS GRUNNUTDANNINGEN NORSK STANDARD FOR PSYKOLOGUTDANNING Den 6-årige profesjonsutdanningen i psykologi bygger på standard for norsk psykologeksamen, revidert per (Nasjonalt råd for psykologutdanning) og er basis for autorisering av psykologer. Lov av 2. juli 1999 (Helsepersonelloven) gir premisser for psykologutdanningen: Den innebærer at universitetene har et oppdrag fra samfunnet til å utdanne psykologer som helsepersonell. 4

12 Standard for psykologutdanningen definerer kompetanser som skal være sentrale for innretningen av utdanningen (forkortet): Kunnskap om forhold som i samspill fremmer eller hindrer individers og gruppers utviklingsmuligheter. Ferdigheter og fortrolighet mht. kartlegging og utredning av psykologisk problematikk, med ulike behandlings-/ tiltaksformer, og med metoder for kvalitetssikring og forskning. Kunnskap om lover, forskrifter og etiske verdier som regulerer psykologers yrkesutøvelse. Sikring av et reflektert forhold til psykologers samfunnsfunksjon og arbeidsgrunnlag, og en forståelse for at det er viktig å vedlikeholde og oppdatere kunnskaper. Studiet bygger på scientist-practitioner -modellen: at opplæringen og grunnlaget for praksis skal være forskningsbasert. Minst et studieår (til sammen 8 mnd, eller 60 studiepoeng) skal i følge standarden være integrert veiledet praksis. Psykologstudiet skal i følge standarden legges opp som en teoretisk og praktisk skolering der psykologens allmennpraktiserende funksjoner står mer sentralt enn spesialisering for begrensede problemtyper og arbeidsområder. Med hensyn til anvendte disipliner har det i de siste årene vært en sterkere satsing på klinisk psykologi mens arbeids- og organisasjonspsykologi, som er et krav i standarden, nesten er borte fra studieplanene. Dette er et uttrykk for at samfunnsoppdraget til psykologer som helsepersonell blir vektlagt i større grad. Innen det kliniske området har det i de siste årene vært en tendens til å vektlegge opplæring og praksis i førstelinjetjenesten ( lavterskel ) i noe større grad enn tidligere (ny studieplan UiB, vedtatt høst 2011). Dette er i samsvar med politiske føringer om mer satsning på kommunale tjenester, forebygging og tidlig intervensjon, jfr. Samhandlingsreformen som iverksettes fra MYNDIGHETSFØRINGER: SAMHANDLINGSREFORMEN For tiden er Samhandlingsreformen myndighetenes svar på forskjellige utfordringer i helsetjenestene, bl.a. for dårlig sammenheng og koordinering av tilbudet til store pasientgrupper og mange utskrivingsklare pasienter som opptar plasser i spesialisthelsetjenesten. Det er uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft med økt behov og mangel på helsepersonell. Det er lite satsing på forebyggende virksomhet og det er økte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Dessuten er det uløste utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Samhandlingsreformens målsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene og det skal etterstrebes helhetlige og koordinerte tjenester. Det er fire sentrale virkemidler for å realisere samhandlingsreformen. Det er rettslige, faglige, økonomiske og organisatoriske virkemidler. Et av de rettslige virkemidlene er den nye Helse- og omsorgsloven. De viktigste elementene i denne sammenheng er: Tydeligere kommunalt ansvar, men større frihet til å velge organisering Profesjonsnøytral lov, men krav til forsvarlighet og systematisk kvalitets- og sikkerhetsarbeid, suppleres med forskrifter Krav om kompetanse til Utredning, diagnostisering og behandling. Også når det gjelder psykiske lidelser og ruslidelser. 5

13 Krav om å sørge for pasientinnflytelse og koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester, eksempelvis gjennom individuell plan Kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter Døgnopphold øyeblikkelig hjelp innen 2016 Plikt til å medvirke til forskning Krav til forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Med samhandlingsreformen vil det bli utfordringer og ny tjenesteutvikling i kommunene. Det vil bli behov for mer kompetanse om psykisk uhelse og tiltak i forhold til dette. I forhold til barn og unge vil det bli behov for personell som har kunnskap om tidlig intervensjon og behandling. Det vil bli behov for helsepersonell som kan behandle lettere psykiske lidelser og følge opp ettervern av langtidssyke. Det vil også være behandling og oppfølgingsbehov for pasienter med rusproblemer og for eldre med nedsatt fysisk og psykisk funksjon. Ansvaret for store pasientgrupper skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunal tjeneste. Samhandlingsreformen vil gi muligheter for flere psykologroller i kommunene: Premissleverandør og rådgiver i folkehelsearbeidet Kliniker: Diagnostikk, forebygging, behandling og oppfølging alene eller i samarbeid med andre. Kan skje mot ulike pasient-/målgrupper og i ulike organisatoriske løsninger Faglig konsulent overfor andre kommunale tjenesteytere Rådgiver for kommunal ledelse, for eksempel i systemutforming HØRINGER OM SPESIALISTUTDANNINGEN Det ble i juni og august 2011 sendt spørsmål til arbeidsgivere, kompetansesentre og myndigheter om spesialistutdanningen. De ble spurt om kritiske faktorer for å utdanne kvalifiserte spesialister, eventuelle manglende kvalifikasjoner, og hvordan utdanningen kan utvikles. Brukerorganisasjoner ble spurt om hvilke tjenestebehov som ikke er dekket og innspill til utdanningen framover. Medlemmene i 10 spesialistutvalg ble spurt om organisering av fordypningsområdene og om hva de mente var styrker, svakheter og muligheter med hensyn til utdanningen på eget fordypningsområde. Vi fikk svar fra 102 arbeidsgivere (av 508), 3 myndighetsorgan (av 10), 4 brukerorganisasjoner (av 11), 4 kompetansesenter (av 15) og fra 36 medlemmer i spesialistutvalgene i klinisk spesialitet (av totalt 54). Noen av svarene, relevant for bestemte tjenesteområder er gjengitt i neste kapittel: Tjenesteområder, tjenestebehov og fordypningsområdene. Arbeidsgivere Samlet mener arbeidsgiverne at psykologspesialistenes tjenester i stor grad er tilpasset oppgaver og utfordringer i tjenesten. Særlig er dette tilfelle for arbeidsgivere i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgivere i kommunale tjenester og i PPT er også stort sett fornøyd, men mener at spesialistutdanningen i noe lavere grad er tilpasset tjenestene. Arbeidsgiverne understreker at spesialistutdanningen i større grad må gi spesialistene: Kunnskap, ferdigheter og handlingskompetanse tilpasset tjenestested/område: 1. må lære å fange opp evidensbaserte nyvinninger 2. beherske flere metodiske tilnærminger 3. kunne bidra til implementering og etterlevelse av retningslinjer og veiledere 6

14 Kunnskap og kompetanse om organisasjon, system og overordnede rammer: En forutsetning for å kunne gjøre den jobben en er satt til, men også for å kunne sette spørsmål ved og til å utvikle organisasjonen en er en del av. Eks. Om skole som organisasjon og som den viktigste arenaen der en møter hele spekteret av vansker i en barnebefolkning. Trygghet i rollen som fagekspert som kan veilede andre helsepersonellgrupper med tyngde til å framstå som leder på linje med legespesialisten. Brukerorganisasjonene framhever at en i større grad: Tar hensyn til brukernes tilbakmeldinger for å utvikle tilbud og kvalitet i tjenestene. Utvikler kommune/lokalbasert praksis og ambulante tjenester, spesielt til grupper som i dag ikke ikke har tilfredstillende tilbud: rusavhengige, asylsøkere, barnevernsbarn, fengselsinnsatte, utviklingshemmede og eldre med psykiske lidelser. Myndighetene nevner spesifikke kompetansebehov relatert til deres ansvarsområder, eks. kunnskap om vold og overgrep, samt om rusmiddelbruk (Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet). Medlemmer i spesialistutvalgene (klinisk) Beskriver overlapping mellom fordypningsområder (eks. anvendt klinisk nevropsykologi med overlapping mot habilitering, voksen/barn og arbeidslivspsykologi). Modulorganisering som en mulighet: Gir fleksibilitet for den enkelte psykolog, og en mulighet for at kursene i de mindre fordypningsområdene kan bli bærekraftige. Representanter for store områder mener at det er for mange fordypningsområder og at de med fordel kan bli slått sammen En ny spesialitet i allmennpsykologi blir nevnt som et mulig nytt fordypningsområde med kompetanse relevant for lavterskel/kommunepsykologer. TJENESTEOMRÅDER, TJENESTEBEHOV OG FORDYPNINGSOMRÅDER Psykologenes spesialistutdanning er utviklet for å dekke viktige kompetansebehov og er gjerne nært knyttet til ett eller flere tjenesteområder. Her følger en gjennomgang av viktige tjenesteområder, noen utfordringer knyttet til disse og hvilke(t) av spesialistutdanningens fordypningsområder som er relatert til og eventuelt dekker tjenestebehovet. Psykisk helsevern for voksne: Tjenestene har et sørge for ansvar mht. å utrede og behandle voksne med alvorlige psykiske lidelser. Psykologer arbeider innen institusjoner, DPS (avdelinger, poliklinikker og ambulante team) og noen er privatpraktiserende. Spesialister i klinisk voksenpsykologi er kvalifisert til å fatte vedtak innen tvungen psykisk helsevern. Fordypningsområdet i klinisk voksenpsykologi skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. Samhandlingsreformen innebærer at flere skal få behandling på lavere nivå, og dette kan medføre krav til mer spesialisert kompetanse innen spesialisthelsetjenesten. Høringssvar voksen: Kursene er ikke alltid en fordypning eller videreføring av terapi og teori på embetsstudiet og at det er behov for Formaliserte utdanningsløp i samarbeid med sykehusene (voksen). 7

15 Fordypningsområdet klinisk psykologi med psykoterapi er metoderettet, og rettet mot behandling av psykiske lidelser, hovedsaklig i den voksne befolkningen. En høringsuttalelse fra Psykoterapiutvalget ønsker: Mer bredde faglig slik at også ikkedynamiske perspektiver kan ta spesialiteten. EuroPsy har utviklet et spesialistsertifikat som tilsvarer kravene i nåværende fordypningsprogram i psykoterapi. Psykisk helsevern for barn og unge: Samfunnsoppdraget her er å utrede og behandle barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Psykologer arbeider innen institusjoner, poliklinikker, dagavdelinger, og i noen grad som privatpraktiserende. Spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi er kvalifisert til å fatte vedtak innen tvungen psykisk helsevern. Barn og unge fordypningen skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. Kompetansen er relevant også utenfor spesialisthelsetjenestene: eks. kunnskap om (normal)utvikling, risikofaktorer, forebygging, etc. Av samme grunner som for voksne må en også her vurderes om det i fordypningsprogrammet skal legges mer vekt på utredning og behandling av alvorlige psykiske lidelser. Høringssvar fra barn- og ungeutvalget påpeker at det er for vage praksiskrav, og at det bør være krav om ett år i VOP for å sikre erfaring med voksne og kjennskap til systemet. Spesialistutdanningen bør tilby spesialisert kompetanse i 1. linje, samt utvikle gode tilbud for spesialister som vil jobbe i BUFetat / barnevern (Høringssvar barn og unge). Høringssvarene peker både mot behov for mer spisset kompetanse på spesialisthelsetjenestenivå og behov for mer generell kompetanse på kommunenivå. Allmennhelsetjenesten: Allmennhelsetjenestene skal ivareta de brede befolkningsgruppers behov for helsehjelp og være på et generalistnivå. Allmennhelsetjenesten skal også være portvakt for tjenester i spesialisthelsetjenesten. Kommunene og allmennhelsetjenesten har gjennom samhandlingsreformen, for eksempel gjennom ny helse og omsorgslov, fått et bredt ansvar for å forebygge, undersøke/henvise, behandle, rehabilitere og tilrettelegge. Eks. barn og unge skal få sitt allmenne tjenestebehov dekket der de er, på lavest mulig nivå, i kommunene. Psykologer har så langt i liten grad arbeidet i allmennhelsetjenesten (i større grad i andre tjenesteområder i kommunene). Det har skjedd en endring som følge av satsning på lavterskeltilbud innen psykisk helse og som følge av en tilskuddsordning for psykologer i kommunen. Mht. samhandlingsreformen kunne psykologene ha spilt en sentral rolle i integrering av den psykiske helsehjelp (skole, barnevern, etc) om de hadde fått en bredere samfunnsorientert profil (Høringssvar Folkehelseinstituttet). I hvilken grad svarer dagens fordypning i samfunnspsykologi til disse ansvarsområdene, bør fordypningen endres for å svare på kravene i allmenntjenesten, er det behov for et nytt fordypningsområde i allmennpsykologi? Høringssvar samfunn: En bør drøfte av hva de nye kommunepsykologene trenger og en trenger mer spisset på flere verktøy for å jobbe befolkningsrettet og systemrettet. Skal dette fordypningsområdet, eventuelt et fordypningsområde i allmennpsykologi gjelde hele befolkningen fra år, eller skal en dele opp etter alder/problemområder? Folkehelseinstituttet går gjerne i dialog for å utvikle spesialistutdanning i samfunnspsykologi/kommunepsykologi: psykologspesialisten skal kunne gjennomføre helseovervåking, effektevaluering av tiltak, evidensbasert prioritering av tiltak, etc. (høringssvar). Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) (siden 2004 en del av spesialisthelsetjenesten): Tilbudene består både av polikliniske tjenester, døgnbaserte avrusningsenheter, korttidsbehandling og langtidsbehandling i institusjon. Her er det først og fremst utredning og behandling, mens LAR kan beskrives som rehabilitering. Mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse har også rusproblemer og motsatt. 8

16 Fordypningsområdet psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer skal svare på behovene i dette tjenesteområdet. En utfordring i følge Spesialistutvalg rus og avhengighet er konkrete mangler i utdanningen, eks. om integrert medikamentell behandling. Ulik lovhjemling av tvang og de behandlingsmessige utfordringer gjør det spesielt utfordrende å se for seg en felles utdanning som skal kvalifisere for både behandling av voksne i psykisk helsevern og rusbehandling. Samtidig er det overlappende kompetanse mellom voksen og rus, og dette bør vurderes i spesialistprosjektet. Modulorganisering vurderes for samtlige kliniske spesialiteter (Høringssvar rusutvalget). I TSB i dag er det ikke krav til spesialistkompetanse. Dette gjelder både lege- og psykologspesialister. Det har imidlertid vært en klar bevegelse i retning av å sikre høy kompetanse i disse tjenestene. Det bør være et klart strategisk mål for psykologforeningen å sikre at det lages regler som krever psykologspesialist for godkjenning av en rusinstitusjon (eller poliklinikk). Habilitering: Del av spesialisthelsetjenesten. Fordelt på barn/unge og voksne. Målgruppen er mennesker med psykisk utviklingshemning, utviklingsforstyrrelser, hjerneskader eller syndromer som medfører alvorlig funksjonssvikt. Hovedoppgaver er å gjøre utredninger, diagnostisere og å gi råd/veiledning til førstelinjen om tiltak. Fordypningsområdet i habilitering skal dekke behovene i dette tjenesteområdet. Spesialister har sentral kompetanse for å gi et tilbud til målgruppa for habiliteringstjenester og det burde stilles krav til slik kompetanse i alle enheter for habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Samtidig ser en at det er få som tar spesialiteten, mens mange velger nervropsykologi som fordypningsområdet og arbeider i habiliteringsfeltet. Hva er overlappende og spesifikk kompetanse mellom disse to områdene? Det har kommet innspill om Tettere samarbeid med nevro og barne- og ungdom (Høringssvar habilitering). Nervrofaglig virksomhet: Hovedsaklig utredning i spesialisthelsetjenesten på nevrologiske avdelinger, innen habilitering og rehabilitering, innen geriatrien og som sakkyndige. Både i allmennhelsetjenesten og i spesialisthelestjenesten må vi fremover forvente at kravet om bedre utredning, både av sykdom og ressurser, vil bli forsterket. Fordypningsområdet i nervropsykologi skal dekke behovene i disse tjenesteområdene. Dette er et fagområde som hovedsakelig gir utredningskompetanse og har overlapping til flere fordypningsområder, i særlig grad til habilitering og geronto. Nevropsykologisk kompetanse vil være nyttig også i somatiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten og i psykisk helsevern. En utfordring er at det er mangel på egnede praksisplasser og at det er behov for egne udanningsløp (Høringssvar nevroutvalget) og det er ønsket fra utvalget at fordypningen skal rette større fokus mot kognitiv nevrovitenskap. Geronto: Psykisk helsevern for eldre, geriatriske sengeposter, poliklinikker, kommunal helse- og omsorgstjeneste inklusive sykehjemsavdelinger og hjemmetjenester. Det er et stort behov for økt kompetanse og for spesialisert kompetanse til å ivareta den eldre befolkningens behov for psykologtjenester. Den største utfordringen i dag ligger i å få på plass en bedre psykisk helsetjeneste for eldre (Høringssvar Folkehelseinstituttet). Tjenestebehovet tilsier (20 % av alle inneliggende pasienter i psykisk helsevern er eldre) at samfunnet trenger flere som kan yte psykologtjenester til den eldre delen av befolkningen. Fordypningsområdet i gerontopsykologi skal dekke behovene i dette tjenesteområdet både innen spesialisthelsetjenesten og i 1. linjen. Et stort, og økende tjenestebehov, men få psykologer som velger fordypningsområdet i gerontopsykologi. Skal en bygge inn en mulighet for at en enkel påbygning fra andre områder, etableres som en del av klinisk voksen, eller gi tilbud om nødvendig kompetanse uten at det krever en ny fordypning? Overlappinger til habilitering og nevro, eventuell samfunn? "Modulbasert utdanning ville 9

17 kunne besørge kurs av felles interesse på tvers av fordypningsområde (Høringssvar geronto). Skolen: Skolehelsetjenestene er regulert i helse og omsorgsloven. Pedagogisk Psykologiske Tjenester (PPT) er regulert i opplæringsloven kap 5. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering, og bistå i arbeidet for å legge opplæringen bedre til rette for barn og unge med særlige behov. Tjenesteområdene favner altså både helsetjenester og pedagogiske tjenester. Fordypningsområdet i skolepsykologi er lagt ned, samtidig som en ser at skolen representerer det viktigste området for forebygging og tidlig intervensjon for psykisk helse. Barn og unge fordypningen og samfunnspsykologifordypningen skal svare på behovene innen dette tjenesteområdet. Skole som organisasjon er den viktigste arenaen der en møter hele spekteret av vansker i en barnebefolkning (Høringssvar barn og unge). NAV: Har tjenester som NAV arbeidsrådgivning, Raskere tilbake (NAV og spesialisthelsetjenesten med tilbud om avklaring, rehabilitering og behandling til de med lettere og moderate psykiske plager), og Arbeid med bistand som skal sørge for tilrettelegging av arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne. De aller fleste psykologene med klinisk arbeidspsykologi fordypning arbeider i 2. linje NAV. Fordypningsområdet klinisk arbeidspsykologi skal dekke behovene innen dette tjenesteområdet. Det er viktig å avklare overlappende kompetanse til andre fordypningsområder. Spesielt er dette aktuelt med hensyn til at samhandlingsreformen legger opp til at en del av disse tjenestene skal ligge på 1. linjenivå og vil da sannsynligvis tilbys innenfor rammen av en allmennhelsetjeneste. Barnevernet er organisert i en statlig del, Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) og et kommunalt barnevern. Den statlige delen (5 regioner) omfatter institusjoner, forsterkede fosterhjem, regional fagteam og MST (ofte ledet av psykologspesialist) med en god del psykologspesialister. Det kommunale barnevernet omfatter bl.a. forebyggende tiltak, oppfølging av bekymringsmeldinger og akuttplassering, samt fremming av saker om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Det er få psykologer ansatt i det kommunale barnevernet. Psykologkompetanse er nødvendig også på kommunalt nivå, enten det er direkte i barnevernet eller som konsultativt gjennom kommunale helsetjenester. I dag brukes psykologer i stor grad som sakkyndige. Sakkyndige må ha høy kompetanse i barn og unges normal- og skjevutvikling. Hvilket fordypningsområde svarer best til dette behovet (familie, barn og unge)? Fordypningsområdet i barn og unge gir ikke etatsspesifikk kunnskap. Spesialistutdanningen i barne- og ungdomspsykologi bidrar ikke med spesialistkunnskap til bestemte områder som: BUFetat / barnevern (Høringssvar barn og unge). Familievern. Tjenestene er organisert fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF-etat) til regionale enheter og lokale/regionale familievernkontor (54 totalt). Psykologer er ansatt ved de fleste familievernkontor. Fordypningsområdet i klinisk familiepsykologi skal dekke behovene innen dette tjenesteområdet. Rettspsykologi: Et bredt tjenestefelt, som omfatter strafferett (stort sett saker om tilregnlighet), erstatningsrett, barnevern og barnefordelingssaker. Det er vel 205 psykologer som er registrert i det barnefaglige sakkyndighetsregisteret. Et fåtall psykologer har oppdrag som sakkyndige i strafferettssaker (psykiatere har en langt større plass). Hvilke fordypningsfelt, om noe, er mest relevante for det tjenestefeltet? Psykologforeningen forvalter på vegne av barne- og familiedepartementet det barnefaglige 10

18 sakkyndighetsprogrammet (2 år). Det bør vurderes om det skal etableres en bedre samkjørt utdanning innen rettspsykologi, og et felles register over sakkyndige. Klinisk helsepsykologi (psykisk helsehjelp til personer med somatisk sykdom) er et nytt felt i Norge. Diakonhjemmest sykehus driver et forsøksprosjekt. Vil det være behov for spesialistkompetanse dersom dette blir et større tjenesteområde? PROBLEMSTILLINGER TIL DISKUSJON Problemstilling 1: Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med forypningsområder er i stor grad innrettet som en breddespesialisering hvor man søker å dekke hele fagområder. Er det hensiktsmessig å innrette spesialistutdanningen mer mot nivåinndelingen i helsetjenestene: mot 1. linje og 2. linje? Vil dette medføre begrensninger i forhold til å dekke hele fagområder/breddespesialisering? Et eksempel er Barn og unge fordypningen. Skal denne rettes mer inn mot 2. linjen slik klinisk voksenfordypningen er? Problemstilling 2: Spesialistutdanningen i klinisk psykologi med psykoterapi står i dag i en særstilling ettersom den er mer metodespesifikk heller enn å være dekkende for et bredere fagområde. Er det hensiktsmessig å fortsette med en slik metodespesifikk fordypning? EuroPsy har utviklet et advanced certificate i psykoterapi som tilsvarer kravene i dagens fordypningsområde. Bør vi også ha et nasjonalt system for anerkjennelse for denne type kompetanse? Problemstilling 3: Samhandlingsreformen vil kreve allmennpsykologkompetanse. Allmennpsykologen bør kunne møte hele aldersspekteret og hele problemspekteret i befolkningen knyttet til psykisk helse. Han/hun bør kunne kartlegge risikofaktorer og psykiske helseproblemer i befolkningen, arbeide forebyggende, gi konsultativ bistand til andre yrkesgrupper og tjenester i tillegg til å behandle de som har plager og lidelser som ikke skal henvises til spesialisthelsetjenesten. Er vår kliniske samfunnsfordypning den rette fordypningen? Bør det etableres en fordypning i klinisk allmennpsykologi? I så fall bør det opprettholdes en spesialitet i samfunnspsykologi mer innrettet mot systemtiltak som helseovervåking, forebygging, helsefremming og effektevaluering? Eventuelt skal denne kompetansen utvikles på en annen måte? Problemstilling 4: Samhandlingsreformen gir kommunene et sterkere sørge for ansvar når det gjelder habiliterings- og rehabiliteringsarbeid. Mange mennesker med behov for habiliteringstjenester blir utredet og diagnostisert for sent i livsløpet. Eksempelvis er det de som fanges opp i habiliteringstjenesten for voksne og får autismespekterdiagnoser og/eller kartlagt og funnet utviklingshemmet. Hvordan dekke opp dette tjenestebehovet i 1. linjetjenesten? Hvilke likheter og ulikheter er det ved spesialiseringene i gerontopsykologi, habilitering, nevropsykologi og arbeidspsykologi? Kan det tenkes at de ulike kompetansefelt nevnt over kunne inngå som moduler i forhold til en klinisk allmennspesialist? Problemstilling 5: 11

19 Det er et faktum at det er et økende behov for kompetanse innen gerontopsykologi. Det er liten interesse for denne fordypningen blant psykologene. Bør gerontopsykologi bli en obligatorisk del av voksenfordypningen? Bør det utvikles en modul som kan inkluderes i, eller være påbygging til annen fordypning? Er det andre måter å ivareta behovet for kompetanse innen gerontopsykologi? Problemstilling 6: Det er mangel på psykologer/spesialister innen barnevernet, og spesialistutdanningen for barn og unge er ikke innrettet mot arbeid i barnevernet, men mot spesialisthelsetjenesten. Myndighetene ønsker en tettere integrasjon mellom familievernet og barnevernet, og at familievernet i større grad enn i dag skal ha fokus på barnets behov? Hva betyr dette for psykologers fremtidige kompetansebehov i disse tjenestene? Hvilke konsekvenser bør dette ha for fordypningen i klinisk familiepsykologi? Hvordan sørge for en relevant videreutdanning for psykologer som skal arbeide i barnevernet? Bør det utvikles et alternativt utdanningstilbud innrettet mot barnevernet og familievernet? Problemstilling 7: Det er økende etterspørsel etter sakkyndighetskompetanse. Rekrutteringen er dårlig og kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet er varierende. Bør sakkyndighetsutdanningen for psykologer som skal opptre som sakkyndige i barnefordelings- og barnevernssaker ivareta integrasjonsperspektivet familievern/barnevern? Bør det etableres et mer helhetlig utdanningsløp innen rettspsykologi, eksempelvis grunnmodul innen generell rettspsykologi, påbygningsmoduler innen barnevern, barnefordeling, strafferett, personskade? Bør det etableres et felles nasjonalt register over sakkyndige som har videreutdanning? Problemstilling 8: Psykologspesialister har i følge høringsuttalelsene for dårlig systemkompetanse. Bør det etableres en obligatorisk fellesmodul utover fellesprogrammet for alle som skal utdanne seg til psykologspesialister? Hvilken rolle spiller praksis her? Problemstilling 9: Det er økende behov for psykologisk kompetanse innen somatikken; Klinisk helsepsykologi. Det er iverksatt prosjekter med psykologer ansatt på Diakonhjemmet sykehus for å ivareta pasienter med alvorlige og kroniske sykdommer som i tillegg utvikler psykiske lidelser. Hvordan bør kompetansebehovet innen dette fagfeltet ivaretas? Problemstilling 10: Det er ønskelig at psykologer i større grad tar rollen som leder. Det blir stilt spørsmål ved om psykologspesialister har kompetanse til å utøve administrativ og økonomisk ledelse. Hvordan sikre at psykologer/psykologspesialister får økt kompetanse innen ledelse? Bør ledelsesfag tas inn i spesialistutdanningen eller bør det etableres et alternativt utdanningsløp i ledelse? Er det et motsetningsforhold mellom terapeutrollen og lederrollen? Problemstilling 11: Det er i høringssvarene uttrykt at dagens spesialistutdanning er for lite fleksibel. Ønsket om mer fleksibilitet vil kunne imøtekommes ved en etablering av en mer modulbasert utdanning. En modulorganisering vil kreve at vi definerer nødvendig kjernekompetanse innen de ulike fordypningsområdene og eventuelle obligatoriske fellesmoduler for alle spesialister. Hvordan etablere en felles forståelse av hva som utgjør nødvendig kunnskapsgrunnlag innen ulike tjenesteområder? Hva er felles kunnskapsgrunnlag på tvers av tjenesteområdene eksempelvis utredning? Hva er det unike kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt tjenesteområde? 12

20 Problemstilling 12: Den kliniske spesialiteten med 10 fordypningsområder skal dekke samfunnets behov for psykologspesialister innen de ulike tjenestefelt. Ulike fordypningsprogram skal utdanne spesialister med en særskilt kompetanse som ikke dekkes av de andre fordypningsområdene. Eksempelvis skal fordypningen i klinisk voksenpsykologi svare spesielt på utfordringene i Psykisk helsevern for voksne. Samtidig kan det, både fra arbeidsgiver og psykologspesialisten synspunkt, være ønsker om mobilitet: At en spesialist i klinisk voksenpsykologi også kan gå inn i stillinger på andre tjenesteområder. Spesifikk kompetanse utviklet for å svare på behovet i et tjenesteområde og mobilitet mellom tjenesteområder kan være to behov som er i motstrid til hverandre: Et svært spesialisert fordypningsprogram kan gi gode svar på utfordringene innen et tjenesteområde, men samtidig stenge spesialisten inne. Et fordypningsprogram som har mange felleselementer kan gi stor mobilitet mellom tjenesteområder, men vil gi mindre spesifikk kompetanse. Hvordan balansere disse perspektivene i den videre utvikling av spesialistutdanningen? 13

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00

3/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 3/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 9. juni 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 10:00 18:00 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Aina Holmén, visepresident Rune Frøyland Medlemmer:

Detaljer

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800

3/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 3/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 10.06.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2 kl 1000-1800 Til stede: Fra sekr: Forfall: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Aina Holmén, Ingunn Skre, Jogeir Sognnæs (til kl 1700),

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

Landsmøtet 2013 Beretninger

Landsmøtet 2013 Beretninger Landsmøtet 2013 Beretninger 1 Innhold Kjære Medlem... 4 Psykologforeningens organisasjon... 5 Sentralstyret... 6 Aktivitet i perioden... 6 Hovedsatsingsområdet 2010-2013... 7 Profesjonen i endring... 11

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800

1/11. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 1/11 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTE 17. FEBRUAR 2011 i Psykologforeningens lokaler kl 1000-1800 Stemmeberettigede: President Tor Levin Hofgaard, visepresident Rune Frøyland, visepresident Aina Holmén, Geir

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800

2/09. REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 2/09 REFERAT FRA SENTRALSTYREMØTET 16.4.2009 i NPFs lokaler, Kirkegt 2, kl 1000-1800 Til stede: Fra sekretariatet: Tor Levin Hofgaard, Rune Frøyland, Elisabeth Holck-Steen, Kristian Knudsen, Kjetil Kaasin,

Detaljer

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler

4/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 4/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYREMØTE 19-20. september 2013 kl 10:00 18:00 (9:00 16:00) i Psykologforeningens lokaler 44/13 Godkjenning av referat fra sentralstyremøte (3/13)./. Referat fra sentralstyremøte

Detaljer

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET FOR SPESIALITETEN I BARNE- OG UNGDOMSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder 15-64 år faller med 10 % 1/3

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet

Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Ny stortingsmelding nr. 26: Fremtidens primærhelsetjeneste Nærhet og helhet Hovedpunkter OSS Kristiansand 27.mai 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Psykologer i kommunene Regional nettverkssamling Tromsø, 9. 10. juni 2015 Velkommen! NAPHAs oppdrag Hva skjer? Denne samlingen 2 Helsedirektoratets oppdrag til NAPHA - Tilskuddsordningen for psykologer

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi?

Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Samhandlingsreformen, hvor står vi hvor går vi? Helsekonferansen 20. januar 2016, Oslo Plaza Petter Øgar Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet

Detaljer

1/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup

1/13. SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup 1/13 SAKSLISTE TIL SENTRALSTYRETS ARBEIDSUTVALG (AU) tirsdag 28. januar kl 12:30 16:30 i møterom Schjelderup F U L L M A K T S S A K E R 1/14 Søknad fra Tidsskriftet Speilvendt om støtte til annonsering

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten

Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Kommunereformen: konsekvenser og utfordringer for habilitering i spesialisthelsetjenesten Til Nasjonal ledersamling i Molde 240915 Avd. overlege Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål

Detaljer