Rapport. Fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen. Kompetanseutvikling for økt attraktivitet og rekruttering

Transkript

1 - Åpen Rapport Fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen Kompetanseutvikling for økt attraktivitet og rekruttering Forfattere Bjørnar Henriksen Eva Amdahl SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse

2 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA Rapport Fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen Kompetanseutvikling for økt attraktivitet og rekruttering EMNEORD: Industri Rekruttering Kompetanseutvikling 1 FORFATTERE Bjørnar Henriksen Eva Amdahl DATO OPPDRAGSGIVER NORBOAT OPPDRAGSGIVERS REF. Arena Fritidsbåt ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 41+ vedlegg SAMMENDRAG Denne rapporten er utført på oppdrag av NORBOAT og Arena Fritidsbåt, og skal bidra til en styrking av norsk fritidsbåtbransje gjennom et klarere bilde av krav til kompetanse og rekruttering. Rapporten gir konkrete innspill til tiltak. Bransjen er preget av lite formalisert kompetanse på yrkes- og høyskolenivå og kjennetegnes fremdeles av en selvlært håndverkstradisjon. Kvinneandelen i bransjen er lav og på linje med industrien generelt. Fritidsbåtbransjen har i dag tilgang til et bredt utdannings- og opplæringstilbud. Basiskompetanse i form av f.eks båtbyggerutdanning vil være viktig samtidig som man legger tilrette for livslang læring gjennom ulike tilleggsutdanninger og spesialisering. Det kreves imidlertid en langt mer bevisst og proaktiv holdning fra enkeltbedrifter og bransjen for å få til en god kobling av mellom bedrift og kompetansetilbud. Et økt fokus på kvinner vil være viktig for tiltak som skal styrke bransjen på kort og ikke minst lang sikt. PROSJEKTLEDER Bjørnar Henriksen KONTROLLERT AV Carl Christian Røstad GODKJENT AV Bjørn Andersen SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR ISBN GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen 1 av 41

3 Innholdsfortegnelse 1 Om rapporten Mandat Metodisk tilnærming og kilder En volatil bransje Innledende betraktninger Tradisjoner og håndverk Store markedsmessige svingninger Fra ledende internasjonal aktør til..? Kompetanse og rekruttering i dag Innledende betraktninger Stabilitet i arbeidsstokk og kompetansetilførsel Kompetanse og rekruttering produsenter Kompetanse og rekruttering leverandørsiden Kompetanse og rekruttering verksted, service Kvinneandel båtbransjen Kompetanseleverandører regionalt Innledende betraktninger Kurs og opplæringstilbud Opplevelse av bransjen mht kompetanse og rekruttering Samhandling med bransjen Fremtidens kompetansebehov Innledende betraktninger Endringer i utdanning og kompetansebehov Livslang læring Myndigheters satsninger Hva tror bedriftene Fremtidens industriarbeider Konklusjon Anbefalinger Avsluttende betraktninger Relevante tiltak for bransjen Kort sikt Relevante tiltak for bransjen Lang sikt Styrke kvinners posisjon i båtbransjen A Vedlegg: Intervjuguide til båtprodusenter: B Vedlegg: Dybdeintervju med leverandører av utdanning og rekrutteringsbistand C Vedlegg: Spørreskjema bedrifter av 41

4 1 3 av 41

5 Fremtidens kompetanse- og rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen 1 Om rapporten Denne rapporten er utført på oppdrag av NORBOAT og Arena Fritidsbåt, og skal bidra til en styrking av norsk fritidsbåtbransje gjennom et klarere bilde av krav til kompetanse og rekruttering. Rapporten skal også gi konkrete innspill til styrking av kompetanse og rekruttering på kort og lang sikt. 1.1 Mandat Rekruttering og kompetanseutvikling hos norske produsenter av fritidsbåter har vært fokusert allerede fra Arena Fritidsbåts søknadsfase og fremstår som en av tre hovedsatsninger på arenaen. De to andre strategiske satsningsområdene er omdømme-/markedsutvikling og innovasjon. Prosjektet Fremtidens kompetanseog rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen er blitt initiert for å fokusere bransjens arbeid rettet mot dette feltet. Prosjektet ble vedtatt gjennomført av Arena Fritidsbåt sin styringsgruppe i juni 2010 og er i sin helhet finansiert over basisbevillingene til Arena Fritidsbåt. Arenaen har sin geografiske forankring i Agderfylkene, noe som gjør at det er rekrutterings- og kompetanseutvikling i denne regionen som hovedsakelig er i fokus. Prosjektet skal definere hensiktsmessige rekrutteringstiltak til bransjen på alle nivåer, inkludert ettersalgsleverandørsiden, herunder komme med konkrete forslag til organisering og finansiering. Formålet er todelt: 1. Bidra til at bransjen tilføres tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft 2. Bidra til å heve eksisterende kompetanse i bransjen Prosjektet omfatter en utredningsdel, samt en praktisk del som inkluderer rekrutteringsaktiviteter og utarbeiding av rekrutteringsmateriell etc. Utredningen skal ha et særlig fokus på forhold knyttet til rekruttering av kvinner til bransjen. Denne rapporten omfatter utredningsdelen av prosjektet, der oppdragsgiver for rapporten er bransjeorganisasjonen NORBOAT. Rapportens kapittel 2 gir en innledende beskrivelse av bransjen og generelle utfordringer knyttet til utredningsdelen. Kapitlene 3 og 4 gir en beskrivelse av kompetanse- og rekrutteringssituasjonen i dag og tilbudet gjennom utdanningsinstitusjoner og kurstilbydere. Kapittel 5 omhandler fremtidens arbeidsmarked og noe mer generelle trender knyttet til industriproduksjon i fremtiden. Avslutningsvis gis det i kapittel 6 anbefalinger om tiltak og forslag til finansiering og organisering av disse. 1.2 Metodisk tilnærming og kilder Prosjektet har vært designet for å kunne innhente primærdata fra aktørene involvert i båtbransjen, både båtprodusenter og de øvrige verdikjedeaktørene, samt tilbyderne av kompetanse på ulikt nivå. Det ble sendt ut spørreskjema til et tilfeldig utvalg av NORBOAT s medlemsbedrifter (dvs både produsenter, importører, verksteder etc). Av 98 utsendte spørreskjema ble det etter 2 purringer mottatt totalt 27 spørreskjema (elektronisk). Dette gav en svarprosent på i underkant av 28%. Dette er en for svak svarprosent til å kunne generalisere, men i svargrunnlaget ligger det innspill fra flere sentrale bedrifter. På bakgrunn av dette er det derfor svargrunnlaget brukt som innspill rapporten. Fritidsbåtbransjen er preget av mange små bedrifter, og hvor man har tildels begrenset administrative ressurser til å involvere seg i denne type datainnsamling og prosjekt. Derfor er svarprosent og datagrunnlaget for rapporten som forventet. 1 4 av 41

6 Det ble også gjennomført 12 dybdeintervju. Disse intervjuene dekket bredden av aktører i bransjen, men også kurs- og opplæringstilbydere. I enkelte tilfeller ble det gjennomført flere intervjuer hos hver virksomhet. Disse intervjuene har vært en svært viktig kilde for rapportens konklusjoner. Forfatterne av rapporten har også vært aktive i flere forskningsprosjekter i bransjen. Dette betyr at det også er benyttet deltakende observasjon som metode og grunnlag i rapporten. I tillegg til dette er det benyttet en rekke sekundærkilder og generelle utredninger knyttet til sysselsetting, utdanningsnivå og retning i fremtiden. Dette dreier seg om vitenskapelige artikler, men også publikasjoner fra OECD og Statistisk sentralbyrå. IMS 2020 er et stort globalt forskningsprosjekt (der EU er sentral bidragsyter) 1 med fokus på fremtidens kompetansebehov i industrien. Dette arbeidet har vært en viktig referanse for denne rapporten om fremtidens kompetanse og rekrutteringsbehov i fritidsbåtbransjen. Totalt anses data og kildematerialet som godt nok til å trekke robuste konklusjoner fra prosjektet, og videre gi innspill til tiltak. 1 IMS 2020 Roadmap on Innovation, Competence Development and Education 15 July av 41

7 2 En volatil bransje Markedsmessige svingninger har alltid preget fritidsbåtbransjen. Vi ser imidlertid nå at norske fritidsbåtprodusenter og leverandører møter økt konkurranse fra lavkostland og fra nye typer aktører som driver etter mer industrielle prinsipper. For å møte disse utfordringene må de norske bedriftene sette fokus på kompetanseutvikling og rekruttering som utfordrer den tradisjonelle håndverkspregede produksjonen. 2.1 Innledende betraktninger Krav til kompetanse og innovasjonsevne vil variere mellom bransjer avhengig av en rekke forhold. Dette dreier seg om markedsmessige forhold som; produkter og teknologi; konkurrenter; kunder og deres preferanser; trender og ikke minst konjunkturfølsomhet. Også tradisjoner, nasjonale forhold og bedriftskultur er en viktig forutsetning for kompetanse- og rekrutteringsbehovet for en bransje. Imidlertid vil vi i de fleste bransjer kunne oppleve endringer som påvirker etablerte bransjestruktur og konkurransebildet. Eksempler på dette kan være bedrifter som innfører ny teknologi eller løsninger i; produkter; produksjon; distribusjon og kundeoppfølging. Fritidsbåtbransjen har en rekke særtrekk som har preget kravet til innovasjonsevne, kompetanse og rekruttering. Norske fritidsbåtprodusenter har vært ledende på mange områder og er fortsatt det, men vi ser nå at så vel markedsmessige forhold som strukturelle trekk endrer det tradisjonelle bildet av bransjen. Dette er endringer som henger sammen med konjunkturelle trekk, men også at nye aktører er kommet til og driver etter nye prinsipper f.eks mht produksjon. Dette kapitlet presenterer strukturelle trekk ved bransjen og fokuserer på ulike utfordringer som spilles ut når tradisjoner og håndverk møter økt konkurranse fra internasjonale aktører som driver mer kostnadsbesparende. Hvordan disse premissene håndteres vil være svært avgjørende for kompetanse- og rekrutteringsbehovet i fritidsbransjen. 2.2 Tradisjoner og håndverk Fritidsbåtproduksjonen i Norge har lange tradisjoner. Disse tradisjonene er i stor grad tuftet på de generelle maritime tradisjonene vi finner langs kysten i Norge. Dette betyr bl.a at mye av kompetansen knyttet til fritidsbåtbruk har aner som også knytter den til den generelle båtbyggerkulturen og håndverkskompetansen. Ved plastbåtens inntog på 60- tallet påvirket dette til en viss grad produksjonen av fritidsbåter mht prosess og produkt, men veldig mye av håndverkstradisjonen ble videreført. Dette har trolig bidratt til det kvalitetsfokuset som har preget norske fritidsbåter og omdømmet til norske fritidsbåtprodusenter. Norske fritidsbåtprodusenter har hatt sterke internasjonale merkevarer gjennom hele etterkrigstiden og eksportandelen har vært stor for nøkkelaktørene. Det er stort mangfold av båtprodusenter i Norge. Mangfoldet i bransjen knytter seg til de ulike typer aktører i bransjen (underleverandører, produsenter, service og ettersalg), men vel så mye til at man har et stort antall produsenter av ulik størrelse med et stort antall små produsenter. Selv om det også finnes store produsenter som Windy og Viknes med en årlig omsetning på NOK millioner (2010), er hovedinntrykket at bransjen generelt har et lite industrielt preg. Fritidsbåtbransjen er svært internasjonal. Norske produsenter har lenge vært på eksportmarkedet, samt møtt internasjonal konkurranse på hjemmebane. Båtprodusentene har gjerne hatt eksportandeler på ca 50% (men også høyere illustrert med Windy Boats som har ca 70%). Den internasjonale innretningen på bransjen er også gjenspeilet i underleverandørsystemet og hos utstyrsleverandører, der aktører som ERTEC, Kebony, Ladac, Retronic, Sleipner og Helly Hansen er viktige internasjonale aktører. 1 6 av 41

8 På oppdrag av NORBOAT gjennomførte SINTEF i 2006 en overordnet kartlegging av fritidsbåtprodusentene i Norge for å definere sentrale utviklingsområder (Henriksen og Røstad, 2006). Nedenstående figur dannet rammeverket for dette prosjektet og er også relevant for å synliggjøre verdikjede og utfordringer man i dag står overfor innen kompetanseutvikling og rekruttering. Omsetning 8,5 mrd (2009) Produktutvikling Markedsføring Relasjonsbygging - kunder Design 21 bedrifter Produksjons- Planlegging og -kontroll Vraking Sammenstilling Leverandør Produkisjon Distribusjon Kunde /montasje 54 bedrifter 99 bedrifter 194 bedrifter Gjenvinning / oppgradering / fornyelse 119 bedrifter Service Ordre-/produksjons -utførelse Kundeservice Materiell flyt Flyt teknisk info. Flyt forretnings info Figur 1 Verdikjede og sentrale prosesser fritidsbåtproduksjon (viser kun foreløpige tall tall i figur skal ikke distribueres da disse skal endelig kvalitetssikres) Figuren viser de overordnede trekkene i verdikjeden for produksjon av fritidsbåter, sentrale aktører og prosesser. Figuren viser antall medlemsbedrifter (2011) i ulike ledd i verdikjeden 2. Basert på NORBOAT sine medlemsregister ble totalt omsatt for ca 8,5 mrd kroner i denne verdikjeden i I figuren er også markert i blått områder som i en SINTEF-rapport 4 i 2006 ble pekt på som viktige utviklingsområder: Produktutvikling, Relasjonsbygging kunde, Produksjon og Kundeservice. I tillegg til dette er det i dag et stadig økende fokus på miljøaspektet. 2.3 Store markedsmessige svingninger Fritidsbåtbransjen er svært konjunkturutsatt. Fritidsbåter blir av de færreste vurdert som en nødvendighet. Kjøp og bruk av fritidsbåter innebærer også en betydelig investering og finansiell belastning for de fleste. Dette medfører at kjøp og investeringer i fritidsbåter gjerne blir utsatt eller man velger båter av mindre størrelse (mindre investering) i usikre tider. Denne situasjonen gjør at fritidsbåtbransjen er en av de første 2 Tallene inkluderer ikke importører av båter og motorer 3 Dette tallet tilsvarer ikke verdiskapningen, ved at omsetningstallene også inkluderer tallene for de foregående ledd i verdikjeden. Dessuten vil omsetningstallene i sisteleddet inkluder importtallene. 4 Henriksen, Bjørnar og Carl Christian Røstad (2006). Utfordringer og muligheter en kartlegging av fritidsbåtbransjen. Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn. 1 7 av 41

9 som føler effekten av konjunkturnedganger og en av de siste bransjene som opplever oppgang når konjunkturer bedrer seg. Dette bildet er generelt og gjenspeiles bl.a i omsetningstallene for bransjen fra 1980-tallet frem til i dag. Blant annet skjedde det en betydelig omsetningssvikt og avskalling av fritidsbåtprodusenter i forbindelse med oljekrisen på 1980-tallet og den globale økonomiske nedgangen på begynnelsen av 1990-tallet. Denne situasjonen med store markedsmessige svingninger har bransjen i stor grad klart å tilpasse seg gjennom fleksibilitet i produksjon og investeringer. Dette har vært mulig blant annet gjennom relativt lave investeringer i avansert produksjonsutstyr og produksjonslokaler. Kapitalinvesteringene har gjerne vært knyttet til former og kapitalbinding i varelager. Fleksibilitet og tilpassining til markedsbehov har dermed i stor grad skjedd via opp- og ned - bemanninger og en fleksibel arbeidsstokk. Bransjen har derfor til tross for betydelig avskalling hatt en svært god overlevelsesevne via sin fleksibilitet i produksjon og ressursforvaltning i vanskelige tider. Det siste tiåret har bransjen hatt en svært volatil utvikling. Fra begynnelsen av årtusenskiftet hadde bransjen en sterk vekst frem til den globale finanskrisen i En rekke bedrifter opplevde da at omsetningen i løpet av noen få måneder falt med opp mot 70%. Selv om denne krisen rammet noe ulikt mellom båtprodusentene så opplevde man en bred nedgang som også rammet leverandør- og utstyrssiden. Selv om resesjonen (vedvarende fall i BNP) var over i de viktigste globale markedene i løpet av 2010 opplever fremdeles bransjen 2011 en svært krevende markedssituasjon. Dette kan også indikere at bransjen ikke bare står overfor konjunkturelle utfordringer, men at disse også kan være strukturelle med nye aktørbilder og nye kundekrav. 2.4 Fra ledende internasjonal aktør til..? Norske fritidsbåtprodusenter har tradisjonelt hatt sterke internasjonale merkevarer og man har vært aktive og synlige innen produktutvikling. Dette innebærer bl.a at norske fritidsbåter jevnlig blir testet og omtalt av ledende internasjonale båttidsskrift. Her har norske båtprodusenter lyktes, og i de siste årene vunnet internasjonale priser for design og funksjonalitet i viktige markedssegment. Imidlertid har norske båtprodusenter opplevd at konkurransen fra utenlandske aktører har blitt stadig sterkere både i hjemmemarkedene og internasjonalt. Dette oppleves som en kamp om kundene og prispress som er mye tøffere enn tidligere. En av forklaringene på dette er at det gjennom spesielt det siste 10-året har vokst frem større industrielle utenlandske aktører som er i stand til å oppnå volumeffekter i sin produksjon av båter av god kvalitet. Tilsvarende kommer det også stadig nye produsenter (eller etablerte produsenter) med produksjon i lavkostland. Norske og internasjonale fritidsbåtprodusenter har møtt store utfordringer gjennom den globale nedturen som følge av finanskrisen i ikke bare som følge av markedssvikt, men også ved at man har fått store begrensninger i det finansielle/ressursmessige handlingsrommet. Bedrifter har både hatt problemer med å finansiere utvikling av produkter, prosesser og kompetanse over egen drift, samtidig som de eksterne private finansieringskildene har vært svært få i disse vanskelige årene. Konsekvensen av dette har vært at bedriftene har måttet permittere og si opp ressurspersoner. For å bøte på noen av disse konsekvensene har det i denne perioden også vært satt i gang et bredt sett av virkemidler fra det offentlige virkemiddelapparatet. Disse har dels vært gitt for å stimulere FoU-aktiviteter gjennom Innovasjon Norges og Forskningsrådets ulike program. Bransjen har også hatt tildels svært tett samarbeid med NAV og kompetansetilbydere (BIO) i denne perioden for å kunne, dels holde på nøkkelpersoner gjennom videreutdanningstilbud, og dels kunne få et kompetanseløft og dermed styrke posisjonen gjennom krisen. Figuren under viser at norsk industri generelt og norske fritidsbåtprodusenter har betydelige utfordringer knyttet til kostnadsnivå, og da spesielt lønnskostnader. Vi ser at kostnadene ligger betraktelig over våre 1 8 av 41

10 konkurrentland og at denne utviklingen har gått i feil retning bl.a ved at kostnadsnivået gjennomgående har steget mer enn industriproduksjonen. Figur 2 Timekostnader for industriarbeidere (Bureau of Labour Statistics BLS, Eurostat, SSB) og kostnadsnivå industriarbeidere versus konkurrentland (TBU, NHO) Arena Fritidsbåt ble etablert i 2008/2009 for først og fremst møte de strukturelle utfordringene bransjen står overfor, og styrke norske fritidsbåters konkurransekraft på sikt. Selv om flere båtprodusenter har møtt utfordringene ved å sette ut produksjon til lavkostland for dermed å kunne få reduserte faktorkostnader, har visjonen til Arena Fritidsbåt vært å bygge og videreutvikle norsk fritidsbåtproduksjon gjennom å utvikle innovative produkter og å kunne produsere på en smartere måte enn våre konkurrenter. Dette betyr bl.a at man har søkt å initiere FoU-prosjekter som skal bidra til samarbeid i bransjen og at man får innovasjoner innen produkt og produksjon. Eksempler på dette er: ISB: modulbasert produksjon (4-årig BIP/BIA-prosjekt) SGF: Sammenføyninger og grensesnitt i fritidsbåter (3-årig IFU-prosjekt) PLAN: Planlegging og styring i nettverk (3-årig BIP-prosjekt) I tillegg til dette har Arena Fritidsbåt hatt et betydelig fokus på markedsprosjekter. Ikke minst har dette, som i praksis har vært kompetansebyggende mht samarbeidsrelasjoner og felles markedssatsning på de store internasjonale messene. Gjennom bl.a samarbeid med Innovasjon Norge har man gjennom Arena Fritidsbåt også fått helt nye grunnlag for faktabaserte tilnærminger til internasjonale markeder. Dette innebærer et betydelig kompetanseløft og en innovasjon for denne bransjen. Gjennom en internasjonal omdømmemåling utført av Synnovate under bransjemessen METS på oppdrag av Arena Fritidsbåt i 2009/2010 var Norge det landet som skiller seg ut som land som assosieres oftest med dyktige produsenter av deler og utstyr til fritidsbåtbransjen. Hele 85% hadde meget eller ganske godt inntrykk av deres fagkunnskap og kompetanse og av produktkvaliteten. I denne undersøkelsen scorer også de norske leverandørene over 70% på pålitelighet, serviceinnstilling og produktdesign/ -utseende. 1 9 av 41

11 Figur 3 Leverandører som gir godt eller meget godt inntrykk (Synnovate 2010) For at norsk fritidsbåtbransje skal kunne lykkes i å lage bedre båter enn sine konkurrenter på en smartere og mer effektiv måte er man avhengig av dyktige og kunnskapsrike medarbeidere i alle ledd. Denne rapporten skal kaste lys over i hvilken grad bransjen har forutsetninger for nettopp dette, og hvilke tiltak som kan bidra til å gi bransjen den nødvendige kompetanse og rekruttering av 41

12 3 Kompetanse og rekruttering i dag I fritidsbåtbransjen er virksomheten av en karakter der fagutdanning innen områder som mekanikk, elektronikk og trebearbeiding i tillegg til båtbyggerfaget er viktige. Selv om bedriftene ønsker å styrke seg på dette området i fremtiden er bransjen preget av lite formalisert kompetanse på yrkes- og høyskolenivå. Man preges fremdeles av en selvlært håndverkstradisjon. Kvinneandelen i bransjen er lav og på linje med norsk industri generelt, men det pekes på potensialet i en styrket kvinneandel i bransjen. 3.1 Innledende betraktninger En viktig forutsetning for kompetanseutvikling er at man tar vare på personer som har stor og viktig kompetanse for bedriften. For å kunne utvikle seg er man også avhengig av at man tilføres ny kompetanse. Dette kan skje ved at de ansatte får kompetanseutvikling gjennom kurs og annen opplæring eller gjennom sin og andres erfaring. For at en bedrift skal kunne løfte seg, er det imidlertid også at man ikke bare går i egne fotspor 5, men også tar til seg nye kunnskapsbærere. Dette innebærer ofte at man rekrutterer nye mennesker, gjerne yngre og med kanskje alternativ kompetanse. Å få til denne tilgangen til nye personer og kompetanse krever bl.a at man har gode karrieremuligheter eller at rekrutteringsbasen ser bransjen og bedriften som attraktiv. Å få til en slik balanse vil ofte være krevende i volatile bransjer. For eksempel vil man i vanskelige tider med nedbemanning ofte måtte forholde seg til ansiennitetsprinsipper som gjør at de yngre, ofte med alternativ og ny kompetanse, frivillig eller ufrivillig går ut av bedriften. I verste fall vil man også miste kompetanse blant eldre, erfarne ansatte som danner ryggraden til virksomheten. Nedenstående figurer bygger på en spørreundersøkelse blant bedrifter som har hatt ansatte på etter- og videreutdanning (EVU) 6. Motivasjon for- og effekt av kompetanseutvikling som etter- og videreutdanning vil imidlertid avhenge av bransje og de utfordringer som den enkelte bedrift står overfor. Figur 4 Motivasjon for EVU (Fafo-rapport 6/2009) Figur 5 Effekt av EVU (Fafo-rapport 6/2009) Dette kapittelet analyserer resultater fra spørreundersøkelse og dybdeintervju der hovedfokus er dagens kompetanse og tanker rundt rekruttering i de enkelte bedriftene. Hvilken kompetanse er eksempelvis fremtredende for den enkelte bedriften sett fra et kompetanse og rekrutteringsperspektiv? Hvilke utfordringer må håndteres for å kunne fremstå som konkurransedyktig gitt de vilkårene bedriftene må operere under nå? 5 Engelsk faguttrykk: path dependency 6 Ellen Brandt,E., Thune,T. og Ure,O.B., (2009). Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill, Fafo-rapport 6/ av 41

13 3.2 Stabilitet i arbeidsstokk og kompetansetilførsel Markedssituasjonen har endret karakter betraktelig siden 2002, og det har satt spor, spesielt i forhold til ressurssituasjon, kompetanse og strategier rundt rekrutteringstiltak. Fra kraftig oppsving og gode salgstall i perioden , har bransjen måttet forholde seg til et langt tøffere marked både nasjonalt og internasjonalt. For mange bedrifter i bransjen har det blant annet betydd langt færre solgte båter som igjen har fått konsekvenser for mange ansatte som enten ble permittert eller oppsagt. Å måtte avgi ansattes kompetanse i form av permitteringer og oppsigelser skapte også bekymring for om man greide å beholde tilstrekkelig etablert kompetanse i bedriften. Spesielt handlet denne bekymringen om at mye av den tause kunnskapen som den enkelte håndverker var i besittelse av skulle forsvinne ut av bedriften. Håndverkernes kompetanse ble sagt å være opparbeidet over mange år, og denne kompetansen var ofte ikke satt i system i form av etablert erfaringsoverføring i og mellom medarbeidere eller i former for systemer som umiddelbart var lett tilgjengelig for andre. En annen viktig faktor som flere av respondentene peker på som en utfordring fremover er bransjens anseelse som igjen har betydning for konkurransedyktige lønninger, spesielt sett i lys av annen industrivirksomhet. Å være konkurransedyktig handler derfor også om å kunne tilby sine ansatte vilkår som gjør at de ønsker å bli i bedriften, men også at de har mulighet til å konkurrere om dyktige nye medarbeidere. Flere bedrifter uttrykker at de fremover ønsker å rekruttere ansatte med fagbrev eller med høyskolebakgrunn. Dette krever imidlertid langsiktig planlegging fra bedriftens side, men vil gi, sies det, seriøsitet og på sikt sunne bedrifter. Å miste potensielle kompetente søkere til bedriften fordi man ikke greier å tilby konkurransedyktig lønn sies å være vanlig. Å være konkurransedyktig internasjonalt pekes også på som vanskeligere, spesielt fordi man er avhengig av valutakurser i et internasjonalt perspektiv. Dette, sammen med mer industrialiserte båtfabrikker i andre land, der spesielt Bavaria trekkes frem som referanseramme for industrielle prinsipper i båtproduksjonen, med klare elementer fra lean-produksjon. Utfordringen til norske fritidsbåtprodusenter ligger ikke i å kopiere Bavaria, som ble etablert fra grunnen av, utfra et industrielt perspektiv, men heller å fange opp elementer fra lean og mass customization, og tilpasse de egne forhold. Det vil også være vanskelig for mindre produsenter fra høykostland som Norge å konkurrere på kostnad alene med lavkostland (basert på lave faktorkostnader), men også med store aktører (lavkost som følge av volum). Flere uttrykker at dette betyr å måtte finne egner nisjer og konkurrere på det man er kjent for; et godt håndverk. Samtidig sies det også at vi må evne og fornye oss, og refererer i samme åndedrag til en mer modulbasert tilnærming. Sammen med det å klare å minske timekostnaden ser flere optimistisk på fremtidig båtindustri. Men dette betyr også at en fremtidig båtbygger må inneha en mer formell kompetanse i form av fagbrev innenfor en disiplin og eller former for høyskolebakgrunn. 3.3 Kompetanse og rekruttering produsenter Bransjen har i mange år slitt med det de selv kaller gamle tradisjoner hvor det har vært vanskelig å tilegne seg nye måter å jobbe på. Mange ansatte har vært i bransjen i mange år og har sin måte å jobbe på tuftet på tradisjoner og arv. Kjennetegnet for båtbyggere i Norge har altså vært håndverkskunnskap som har gått i arv, der et langt liv i bransjen har gitt dem god erfaringskunnskap i båtbygging. Bransjen har slikt sett tradisjonelt vært mindre preget av ansatte med formell utdanning. I spørreundersøkelsen gjennomført høsten 2010, ønsket vi å kartlegge antall ansatte og hvilken kompetanse/opplæring de har innen ulike funksjoner i bedriften, samt å se på hvilke funksjoner som man eventuelt ønsket å styrke i bedriftene. Ut fra spørreskjemaene ser vi for det første at vi finner flest ansatte med kompetanse fra høyskolenivå innenfor områdene konstruksjon, regnskap/administrasjon samt salg og innkjøp. Flere av bedriftene har imidlertid ansatte med fagbrev innenfor flere av produksjonsområdene: 1 12 av 41

14 snekker, elektriker, mekaniker og støp/puss/kapp. Spesielt svarer flere av bedriftene at de har ansatte med fagbrev innenfor fagretningene mekaniker og støp/puss/kapp. Imidlertid, flertallet av bedriftene ønsker på et generelt nivå å styrke store deler av sine ansattes kompetanse både i form av at flere tar fagbrev, eller ved at de ansatte styrker kompetansen gjennom interne og/eller eksterne kurs. Flere av respondentene kommenterer at fagbrev blir en viktigere del av og kanskje også et krav for ansatte i produksjonen fremover. Årsaken er at det bidrar til å heve bransjens anseelse, og som enkelte utrykker: bransjen vil fremstå som mer seriøs. I tillegg til fagbrev tilbys og oppmuntres de ansatte til å oppsøke eksterne kurs i regi av for eksempel NORBOAT. I tillegg legges det også til rette for interne kurs, som ofte kommer i stand gjennom leverandørnettverket. På spørsmål om det foreligger strategier for rekruttering i de enkelte bedriftene, får vi varierte tilbakemeldinger. Ofte foreligger det utfordringer som ligger utenfor den enkelte bedrift å håndtere. Rammevilkårene for hva bedriftene opererer under er viktig; og kan f. eks konkretiseres med at geografisk beliggenhet er avgjørende for hva man kan forvente å kunne rekruttere: ofte ender vi opp med egnet person som gradvis skoleres. Nærhet til utdanningsinstitusjoner, flere båtprodusenter i nærhet samt et NAV som aktivt involverer seg i båthverdagen reduserer barrierene for mange av båtbedriftene. 3.4 Kompetanse og rekruttering leverandørsiden På leverandørsiden er det stor variasjon mht bedriftskjennetegn, som omsetning, antall ansatte og grad av industrialisering. Hovedtyngden av bedriftene på leverandørsiden som har respondert i denne undersøkelsen er mindre bedrifter, mens noen er større der båtprodusentene bare utgjør en liten del av disse bedriftenes marked. På leverandørsiden er det noe variasjon, men hovedbildet er at man gjør bruk av intern opplæring og man finner de med høyere utdanning innen design/konstruksjon og innkjøp. Imidlertid finnes det eksempler på leverandører, spesielt av mer avanserte produkter, der så og si samtlige har høyere utdanning på ingeniørnivå. Leverandørers krav og ønsker knyttet til kurs- og opplæringssiden og kompetanseutvikling generelt gikk blant annet på at man utvikler systemer og rutiner som bidrar til kvalitet på tilbudssiden. Andre innspill på dette området var at det bør kjøres informasjon/opplæringskampanjer mot båteiere, men også mot f.eks forsikringsselskap og offentlige myndigheter (eks NAV) slik at det blir tydeligere krav til sertifiseringer og til hvem som kan gjennomføre f.eks reparasjoner. 3.5 Kompetanse og rekruttering verksted, service Dette er en svært stor og viktig del av båtbransjen, men her er så og si alle aktørene i størrelsesordenen 1-10 ansatte. Dette legger store begrensninger mht ressurser f.eks for opplæring og kompetanseutvikling. På verkstedsiden er det relativt mange med fagbrev innen mekanikk samt at flere som arbeider med puss/støp har fagbrev selv om det ikke er innen båtbyggerfaget. Også her preges imidlertid kompetansen og utdanningen av å være av gjennom interne kurs og opplæring, som i en stor grad skjer gjennom leverandør- /utstyrs- og importørsiden. Det synes å være så og si ingen med høyere utdanning innen denne delen av båtbransjen. Et utsagn som illustrerer noe av situasjonen var følgende:...det er viktig å øke spesialkompetansen på teknisk side, spesielt innen elektronikk og ny teknikk av 41

15 Innspill i forhold til dagens tilbud fra kurs og opplæringsleverandører var at det med delvis unntak fra kurs holdt av utstyrsleverandører er at disse oppleves som dyre og dårlig tilpasset de spesielle forholdene som gjelder i båtbransjen. 3.6 Kvinneandel båtbransjen Båtbransjen er preget av de samme trekkene som vi finner i store deler av norsk industri ved at det er en stor underrepresentasjon av kvinner. Dette bildet er generelt for norsk industri og gjenspeiles gjennom utdanningssystemet og spesielt innen videregående skole som vist i Figur 6. Figuren viser at kvinneandelen innen fagområdene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon er på mellom 5- og 12%. Dette betyr at utfordringer og tiltak som båtbransjen som industri står overfor kan og bør ses i en større sammenheng der man f.eks knytter seg opp mot initiativ og tiltak initiert utenfor egen bransje. Kvinneandelen i båtbransjen ligger i hovedsak på mellom 10- og 15%. Kvinnene ivaretar i stor grad oppgaver innen kontor og administrasjon i en bransje preget av små bedrifter med ressursmessige begrensninger. Dette medfører at kvinner i båtbransjen svært ofte innehar deltidsstillinger. Situasjonen per idag er at det er rekruttert svært få kvinner inn i de båtbedriftene vi har vært i kontakt med. Dette skyldes først og fremst at det er få kvinner å rekruttere og/eller som ønsker å jobbe i båtbransjen. Figur 6 Elever i VG etter kjønn (SSB, 2010) De fleste intervjuede sier de ikke har eller har planer om å legge en strategi for økt kvinneandel i sin bedrift. Selv om det fra enkelte konkluderes med at produksjon fremstår som lite attraktiv for kvinner, mener flere at det er en helt annen virkelighet vi i dag ser i produksjonen og at dette vil forsterkes i fremtiden gjennom produksjonsprosesser som fremstår som attraktive. Det er flere av bedriftene i båtbransjen som åpenbart ser viktigheten av å styrke kvinneandelen og har gode erfaringer i forhold til kvinner i en styrket rolle i bransjen der de også inngår i større grad som ressurs innen design/konstruksjon samt i produksjonen. Spesielt trekkes positive bidrag ift arbeidsmiljø frem, samt at kvinner kan bidra med nye perspektiv i utviklingsprosesser. Nedenstående sitater illustrerer dette:... det har vært gøy med jenter i utviklingsprosessen utvikler båter for andre segmenter, som 1 14 av 41

16 familien ser at jenter tar mer over i avgjørelser spesielt rettet mot familien tror det er positivt for miljøet i hallen med flere jenter Det ble pekt på at man muligens mangler en tilstrekkelig solid HMS-plattform og et arbeidsmiljø som fremstår som attraktivt for kvinner, men at kanskje også en høyere kvinneandel vil bety at man får satt sterkere fokus på disse områdene av 41

17 4 Kompetanseleverandører regionalt Fritidsbåtbransjen har i dag tilgang til et godt utdannings- og opplæringstilbud. Spesielt er båtbyggerlinja ved Blakstad videregående skole viktig, men også andre relevante fagutdanninger er relevante og tilgjengelige for bransjen. Blant annet synes det å være et potensial innen høyere utdanning gjennom den praktisk tilrettelagte Y-veien. Båtbransjen oppleves som lite aktiv i forhold til kompetansetilbyderne som vil kunne utvikle mer bransjerettede tilbud om behovet synliggjøres av bedriftene og bransjen. 4.1 Innledende betraktninger Det finnes i dag et bredt tilbud av kompetansetilbydere innen de fleste områder og på ulike nivå. Dette tilbudet gis i offentlig regi gjennom videregående og høyere utdanning, samt tilrettelagte kurs gjennom f.eks BIO-ordningen. Det er imidlertid også en lang rekke kurs- og opplæringstilbud i privat regi og fra kommersielle aktører, der man i stor grad kan få til spesialtilpassede kompetanseutviklingstiltak. Dette kan være intern opplæring gjennom FoU- prosjekt eller sertifiseringer i regi av leverandører eller NORBOAT. Etter- og videreutdanningen (EVU) representerer en spesielt viktig del av mulighetene for kompetanseutvikling i virksomhetene. Selv om det er mange aktører er det allikevel et samspill mellom dem som illustrert i nedenstående figur. Forskning 7 viser at dette samspillet er avhengig av bransje og i hvilken grad man søker å påvirke dette samspillet mellom tilbud og etterspørsel av kurs-/opplæring. Staten Utdanningspolitikk/ virkemidler Universiteter, høyskoler og fagskoler Behov/Markeder for EVU: Individer og virksomheter Andre tilbydere av utdanning og kompetanse Figur 7 Aktører i etter- og videreutdanning (Fafo-rapport 6/2009) Dette kapitlet presenterer aktuelle tilbud fra utdannings- og kursvirksomheter. Listen er på ingen måte fullstendig, og er i stor grad basert på tilbud fra intervjuede kompetansetilbydere i Agder og deres vurdering av relevans for fritidsbåtbransjen. Kapitlet inneholder også vurderinger fra kompetansetilbyderne knyttet til deres opplevelse av bransjen og samarbeidet med denne. 4.2 Kurs og opplæringstilbud Yrkesrettede tilbud Båtbransjen og spesielt bransjeorganisasjonen NORBOAT har arbeidet målrettet for å etablere en yrkesrettet utdanning for produksjon av fritidsbåter Komposittbåtbyggerfaget. Dette arbeidet lyktes og høsten 2008 ble de første elevene tatt opp ved Blakstad Videregående skole på denne linjen. Ved oppstart hadde linjen 17 7 Ellen Brandt,E., Thune,T. og Ure,O.B., (2009). Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill, Fafo-rapport 6/ av 41

18 søkere, hvorav 11 gutter og 6 jenter, med Komposittbåtbyggerfaget som første prioritet. Linjen dekker de fleste sidene ved båtbygging i tråd med ISO-standarden av 1998: Produktdesign: materialkunnskap, sammenføyninger, overflate, lager skisser til løsninger og definerer kundebehov Produksjon: Støp, montasje, mekanikk, teknisk vedlikehold etc Linjen har fått god respons hos båtbransjen og båtprodusentene har tatt inn eksterne lærlinger. I tillegg til dette har de gjennom etterutdanningstilbud og løsninger via NAV brukt linjen til å formalisere kunnskap blant egne ansatte og gi virksomhetene kompetanseløft. Dette har vært et sentralt virkemiddel for bedriftene til å holde på kompetansen i en vanskelig periode markedsmessig. Hele verdikjeden for båtproduksjon fra design, produksjon, salg/distribusjon til ettersalg/service (se Figur 1) inkluderer svært mange fag og det finnes i dag en rekke tilbud som går rett inn kompetansebehovet for båtbransjen. Basert på intervjuene med kompetansetilbyderne representerer Tabell 1 særlig relevante tilbud i Agder-fylkene for båtbransjen. Tabell 1 Direkte yrkesrettede utdanningstilbud i Agder Navn Funksjon/behov i bedrift Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Komposittbåtbyggerfaget De fleste deler av båtbygging X X Motormekanikerfaget Motorinstallasjon og reparasjon/service X X X(og 4) Treteknikkfaget Interiørsiden, samt noe mht material X X X Tabellen viser hvilke trinn som finnes innen de aktuelle fagene, der Trinn 3 innebærer spesialisering med opplæring i bedrift. En rekke andre fagutdanninger ble ansett som relevant for båtbransjen. Nedenstående tabell illustrerer fag direkte knyttet til produksjonen som ble sett på som relevante av kompetansetilbyderne, og hvor det er fagutdanning i Agder. I tillegg til disse fagene ble det nevnt at fag som maritim- elektronikk og motormekanikk burde være svært relevant for båtbransjen, men hvor utdanningen skjer i andre fylker enn i Agder der båtbransjen er konsentrert. Tabell 2 Andre relevante yrkesrettede utdannningstilbud i Agder Navn Funksjon/behov i bedrift Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Industrimekanikerfaget Alt-mulig-mann i produksjonen X X X Plastfagene Plastmekaniker, polymer komposittfag X X X Elektrofag Service-elektro etc X X X Universitet og høyskole (Universitetet i Agder) I små- og mellomstore bedrifter med preg av håndverksmessig produksjon er det begrenset i hvilken grad man kan rekruttere personer med høyere utdanning. Imidlertid vil dette være ressurspersoner som ved sin kunnskapsbase utover egen bransje og tradisjon vanligvis være svært viktig for å ha tilstrekkelig innovasjonskraft i så vel design/ produktutvikling som produksjon og markedsutvikling. Personer med høyere utdanning vil også kunne bidra til at bedriftene driver etter state-of-the-art mht ressurseffektivitet og gjør bruk av relevant teknologi etc. Man vil ofte rekruttere personer med høyere utdanning fra utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt. Imidlertid er det grunn til å tro at bransjen har et særlig potensial i å rekruttere kompetanse regionalt, fra Universitetet i Agder, ved at det her kan videreutvikles fag og kompetanse som har tette koblinger til regionens bedrifter. Blant annet innebærer dette at studenter kan kobles til bedriftene gjennom prosjektoppgaver, masteroppgaver, hospitering (sommerjobb) og 1 17 av 41

19 gjesteforelesninger. Disse koblingene mellom student og bedrift er viktig ved at de gir kompetansetilførsel til bedriftene, samtidig som studentene utvikler bransjekunnskap. Dette vil redusere barrierer for å rekruttere denne type høyere utdannet personer til fritidsbåtbransjen. Universitetet har en lang rekke fagområder som er relevante for båtbransjen. Universitetet i Agder er ett av 4 universitet/høyskoler som har utdannet siviløkonomer (mastergrad of science), med studieretninger innen internasjonalisering samt prosjektledelse. Imidlertid er det sannsynligvis ingeniørfagene lokalisert ved universitetets campus i Grimstad som har de mest åpenbare mulighetene for kobling til fritidsbåtbransjen Tabell 3 Særlig relevante studietilbud på minimum bachelornivå ved Universitetet i Agder Navn Funksjon/behov i bedrift Y 8 Bachelor Master Ingeniørfag byggedesign Design og konstruksjon, styrkeberegninger X X Industriell økonomi og Helhetlig øk/adm og teknisk forståelse X X tekn.ledelse Ingeniørfag maskin- flyteknikk Skrog, material og styrkeberegninger X X De fleste ingeniørstudiene på bachelornivå kan ha en 2 årig påbygningsmodul som til masternivå, som dermed utgjør det faglige og formelle nivået tilsvarende sivilingeniør. I tillegg til dette er det et eget studie (industriell økonomi og teknologiledelse) som er et 5-årig studieløp som kvalifiserer til lederfunksjoner på et overordnet nivå i bedriftene ved f.eks kompetanse i utviklings- og forbedringsarbeid i tillegg til drift. Tabell 4 andre relevante studietilbud på bachelornivå ved Universitetet i Agder Navn Funksjon/behov i bedrift Y Bachelor Master Ingeniørfag mekatronikk Produksjonsprosess, verktøyutvikling etc X X X Ingeniørfag elektronikk Produktutvikling, applikasjonstilpasning X X Ingeniørfag fornybar energi Bærekraftige løsninger i produkt og produksjon X X X Grimstad har et av landets ledende FoU-miljø innen elektronikk. Det finnes en rekke ingeniørstudier som har relevans for båtbransjen, men som ikke nødvendigvis vil kunne gå inn i en rolle i bedriften der man vil kunne dra fullt utbytte av disse fagene. Dette dreier seg f.eks om elektronikksiden, der det hos båtprodusentene er begrenset i hvilken grad man utvikler løsninger og applikasjoner som trenger spisset kunnskap f.eks for utvikling av egne løsninger. Situasjonen kan imidlertid være annerledes for utstyrs- og underleverandørsiden. Her er det f.eks innen maritim elektronikk betydelige leverandører i Norge. Disse bedriftene befinner seg imidlertid i andre regioner som; Kongsberg, Horten og Møre. For båtbransjen er det imidlertid et stort potensial innen elektronikk for å gjøre båtene mer intelligente ved å utvikle elektronikk som i større grad optimerer bruk, energiforbruk, service og andre relaterte tjenester. Med relevant fagbrev innenfor de aktuelle studieprogrammene tilfredsstilles vilkårene for opptak via Yveien. Studenter med opptak på bakgrunn av y-veien får et tilpasset studium der de grunnleggende linjefag blir erstattet av mer real- og samfunnsfag. Dette er et særlig relevant opplegg for bl.a ansatte i bedrifter som ønsker å ta et steg videre i sin kompetanseutvikling. Dette kan være særlig relevant for båtbransjen ved at 8 Y-veien innebærer et studieløp der fagutdanning og praksis vil kunne kvalifisere for opptak utenom vanlige opptakskriterier 1 18 av 41

20 denne type kandidater har med seg en praktisk erfaring inn i studiene, og kan ta med seg den mer teoretiske delen tilbake til bransjen ved ferdige studier. Y-veien ved UiA er et spesialtilpasset 3-års studium. Forskjellene fra det ordinære studieprogrammet for studenter med yrkesfaglig bakgrunn er egne og spesialtilpassede kurs i Matematikk og Fysikk, et eget kurs i Teknisk og Praktisk Engelsk og et eget kurs i IKT-verktøy. Hele det 3. studieåret er felles med det ordinære løpet, inkludert et større hovedprosjekt i det avsluttende vårsemesteret. Voksenopplæring, etter- og videreutdanning Det finnes et bredt tilbud av kurs- og opplæringstilbud gjennom voksenopplæringen som er et opplæringstilbud spesielt tilpasset voksne. Voksenopplæring gis blant annet av norske kommuner og fylkeskommuner til innbyggere som ikke har fullført grunnskole eller videregående opplæring og som har rett til gratis opplæring bl.a hjemlet i opplæringslovens 4. Dette betyr blant annet at ansatte i bedrifter som ønsker et videreutdanningsløp gjennom voksenopplæringen kan legge forutsetninger for dette. Voksenopplæringstilbud fra frivillige organisasjoner er organisert gjennom studieforbund og opplysningsforbund. Slik opplæring kan være kompetansegivende tilbud, skoleparallelle kurs, fritids- og kveldskurs. Det skjer i stor grad en samordning og et samarbeid mellom de offentlige utdanningsinstitusjonene mht tilbud, bruk av lærerkrefter etc. En rekke tilbud om voksenopplæring skjer i samarbeid med NAV og deres tiltak for kvalifisering og kompetanseutvikling. Omfanget av tilbud reguleres av markedet, og tilbudene kan være kortere kurs og seminarer, oppdragsundervisning eller skoleparallelle kurs med egenbetaling. I Agder finnes det flere tilbydere av kurs og opplæring gjennom voksenopplæring, såvel AOF som Folkeuniversitetet har tilbud i regionen i tillegg til at det finnes etterutdanningstilbud ved Universitetet i Agder og BI og nettbaserte/e-læringstilbud f.eks fra NKI av relevans for båtprodusentene. Tabell 5 Særlig relevante opplæringstilbud ved Folkeuniversitetet i Arendal Navn Funksjon/behov i bedrift Type opplæring (nivå) Data Auto CAD Design og teknisk tegning ifm produktutvikling Teoretisk/praktisk kurs Mesterbrev Montering, material- og interiørarbeid Mesterbrev Salg/kontor/administrasjon Back-office, kunde- og leverandøroppfølging Videregående skole Tabell 5 og Tabell 6 viser eksempler på opplæringstilbud hos Folkeuniversitetet i Arendal som kan være relevante båtbransjen. Opplæringen ble i intervju beskrevet som i hovedsak av teoretisk karakter, og at man tradisjonelt har hatt lite fokus på praktiske industrikurs, og mer innen ledelse, språk og administrasjon. Spesielt vil et løp for mesterbrev kunne bidra til at fagutdannede kan ta et steg videre i en karrierevei samtidig som bedriftene får tilgang til ny kompetanse. Eksempler på relevante mesterbrev er: seilmaker, trevare- og møbelsnekker, maler, møbeltapetserer. Tabell 6 Andre relevante opplæringstilbud ved Folkeuniversitetet i Arendal Navn Funksjon/behov i bedrift Type opplæring (nivå) Båtførerkurs Kurstilbud som f.eks kan gis båtkjøpere Båtførerbevis Prosjektledelse Produktutvikling, prosessutvikling etc Høyskole (6 poeng) HMS kurs Grunnopplæring i arbeidsmiljø for vernombud Teoretisk/praktisk kurs 1 19 av 41

21 Det er gjennom voksenopplæringen også en rekke kurstilbud innen IT og andre tilbud (f.eks språk) som kan bidra til å redusere teknologiske terskler blant ansatte i SMB-bedrifter. Det kan også utvikles spesialtilpassede kurs i grunnleggende lesing, skriving, regning og data gjennom vox-ordningen 9 i program for basiskompetanse i arbeidslivet. NAV s BIO-ordning går ut på at det gis støtte til opplæringstiltak og noe av lønnsutgiftene under opplæringsperioden gjør det mulig for bedrifter i en vanskelig markedssituasjon til å kunne velge kompetanseheving i stedet for permittering er bedre for arbeidstakeren, og også en mulighet for bedriften til å investere i kunnskap. Kurs i regi av NORBOAT Bransjeorganisasjonen arrangerer en lang rekke kurs for sine medlemsbedrifter. Disse kursene er i stor grad knyttet til bransjens autorisasjons-/sertifiseringsordninger og utgjør en viktig del av kompetanseutviklingen i bransjen. Kursene skjer vanligvis i form av samlinger består av teoretiske og praktiske oppgaver, og avsluttes med teoretisk eksamen. Kursene gjennomføres i hovedsak i regi av eksterne kursholdere, sammen med andre bransjer og gjerne av leverandørsiden i bransjen. Kurskalenderen gjøres tilgjengelig blant annet gjennom NORBOAT s hjemmeside 10 og består per februar 2011 av følgende tilbud: Elektro I, Elektro II, Elektro III, Digitalteknikk/CANbus, Systemkurs, Grunnleggende plastreparasjoner, Videregående plastreparasjoner, Jusskurs, Gasskurs, Korrosjon og tæring, Vedheftseminar og Vakuumteknikk. Annen opplæring Det finnes et bredt utvalg av kurs og opplæringstilbud til f.eks båtprodusenter på ulik nivå og i ulik form utover det institusjonaliserte utdannings- og opplæringssystemet. Eksempler på dette er Vitensentrene (Arendal) som har et bredt tilbud fra barnehage- til pensjonistnivå. En viktig del av opplæringsdelen foregår også av utstyrs- og leverandørsiden, spesielt der det er sertifiseringskrav. Forøvrig skjer det en betydelig opplæringsaktivitet gjennom FoU-prosjekter som eksempelvis prosjektet Industrialisert Småskalaproduksjon av Fritidsbåter medfinansiert av Norges Forskningsråd. 4.3 Opplevelse av bransjen mht kompetanse og rekruttering Generelt inntrykk av bransjen. Det ble i prosjektet gjennomført intervju med en rekke personer som er knyttet til kompetanseutvikling i industrien i Agder-fylkene. Dette er både personer som jobber-/har jobbet direkte med bransjen eller som på en eller annen måte er involvert i relevante tilbud for fritidsbåtbransjen. Flere av respondentene oppgav at svarene i stor grad skjedde med utgangspunkt i manglende detaljkunnskap om forholdene i bransjen. Hovedinntrykket disse aktørene har bransjen er at fritidsbåtbransjen, og spesielt båtprodusentene, ikke skiller seg mye ut i forhold til andre industrielle SMB-bedrifter. Dette går på forhold som knapphet på menneskelige-/organisasjonsmessige ressurser til å jobbe langsiktig med rekruttering og kompetanseutvikling. Selv om bransjens til en viss grad er preget av at man tradisjonelt har arbeidet i fysiske omgivelser med utfordringer i arbeidsmiljø knyttet til; lukt; støy; kjemiske prosesser og avfall; fysisk arbeid osv, oppleves ikke bransjen å ha et spesielt dårlig omdømme for rekruttering. Dette kan henge sammen med at fritidsbåter som produkt oppleves som attraktive og at produktene- og båtbygging anses som en del av kystkulturen i spesielt Agder. Det som imidlertid ble sett på som en særlig stor utfordring var bransjens eksponering for konjunkturendringer. Denne situasjonen kan være en generell hemsko for at folk skal legge en karrierevei inn i denne industrien. Man var klar over at bransjen hadde tatt tak i disse utfordringene ved å tilby tiltak innen kompetanseutvikling blant annet i samarbeid med NAV. 9 Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (opplastet 28. februar 2011) 1 20 av 41

22 Forskjeller til andre bransjer Selv om det ikke ble oppgitt å være veldig store forskjeller mellom båtbyggerbransjen og andre SMBindustrier ble det påpekt noen relevante forhold. I forhold til andre bransjer i Agder-fylkene beskrives båtbransjen å ha et langt mindre fokus på formelle kvalitetssikringssystemer. Blant annet ble det av en av respondentene gitt uttrykk for at han ikke kjente til at det finnes ISO-sertifiserte båtbyggere. Dette innebærer blant annet at det i mindre grad er utformet prosedyrer og dokumentasjon på de ulike prosessene i bedrifter, med beskrivelse av ansvarsforhold etc., og at det er et revisjons- og godkjenning knyttet til dette. Denne situasjonen ble av én av respondentene beskrevet på følgende måte: Øvrige industrier/bransjer som prosessindustrien og leverandørindustrien til offshore har oftere kursporteføljer og opplegg for opplæring. Båtbransjen er ikke der, men dette er også konjunkturavhengig. Inntrykk av kompetanse- og kompetanseutvikling i fritidsbåtbransjen De fleste av respondentene gav uttrykk for at de hadde liten detaljkunnskap om hvordan bransjen jobber med kompetanseutvikling. Et utsagn fra en av respondentene satte spørsmålstegn ved bransjens fokus på kompetanse og kompetanseutvikling av ansatte: Rekruttering til båtbransjen foregår ved at man rekrutterer fra gata og fokus er i hovedsak på billig og helst stabil arbeidskraft... Det var flere av de intervjuede som beskrev at kompetanseutviklingen tilsynelatende skjer lite strukturert Med dette mentes ikke bare at opplæringen skjer i arbeidssituasjonen som learning by doing, men først og fremst at dette i liten grad skjedde gjennom strukturerte program. Det ble også antatt at det trolig skjer det en del opplæring fra leverandørene og at NORBOAT har betydelig kursaktivitet innen et uttall områder, men at man var usikker på oppslutningen om disse kursene. Respondenter som var involvert i formelle utdanningsløp var oppmerksom på at båtbransjen hadde fått sin egen fagutdanning. Båtbransjen har vært en viktig sysselsetter, men har ikke vært aktiv i å ta imot lærlinger, noe som har endret seg betraktelig de siste årene. Det virker som om bransjen nå ser nyttet av lærlingene/fagutdanningen og at båtbyggerlinja på Blakstad videregående skole har bidratt til dette. I forhold til de mer faglige sidene ved båtproduksjon (og -design) fremkom det et inntrykk av at det synes å være en betydelig mangel på basiskompetanse, kanskje spesielt på ledelsesnivå innen materialsiden, og de endrede kravene som ligger der. Her ble det også påpekt behovet for å få til bedre mekanismer for kunnskapsdeling internt i bedriftene blant annet oppover i organisasjonene. Forøvrig ble det påpekt at mangelen på basiskompetanse trolig var særlig kritisk på service- og vedlikeholdssiden. Er tilbudet i overensstemmelse med bransjens behov Hovedinntrykket fra intervjuene var at det totale tilbudet ble ansett for i utgangspunktet å være i overensstemmelse med det reelle behovet fra bransjen, men at det var vanskelig å være sikker på dette ved at man hadde begrenset kjennskap til bransjespesifikke forhold. Gjennom finanskrisen ble det via NAV utviklet bedriftsrettede kompetanseutviklingstilbud (eks BIO) og at dette var opplegg som var svært bedriftsrettede og i tråd med bedriftenes ønsker, uten at kompetansetilbyderne man kan verifisere om dette var tilbud som favnet tilstrekkelig antall bedrifter eller var tilfredsstillende opplegg i forhold til bransjens reelle behov. Det finnes i dag et betydelig antall fremmedspråklige arbeidere i bransjen, først og fremst personer fra Sentral- og Øst- Europa. Her er det et betydelig behov for norskopplæring. Det finnes i dag slike tilbud, f.eks gjennom voksenopplæringen i Agder av 41

23 Respondenten fra voksenopplæringen mente imidlertid at de i liten grad hadde hatt ansatte fra båtbransjen på sine kursopplegg. Lean manufacturing har stått sentralt i industrien generelt de siste årene, og oppleves også å være i fokus for båtprodusentene. Det har blant annet gjennom BIO-ordningen vært gjennomført flere kompetanseutviklingsprosjekt på dette området. Det ble også 2005 gjennomført et større opplegg i regi av voksenopplæringen i Agder. 4.4 Samhandling med bransjen Videregående opplæring formelle utdanningsløp Bransjen, bedriftene og NORBOAT, ble opplevd å gå i bresjen for utviklingen av båtbyggerfaget på Blakstad videregående skole, men også for bedriftstilpassede tilbud, f.eks voksenopplæring gjennom NAV i forbindelse med finanskrisen. Bedriftene oppleves å ha tatt ansvar for båtbyggerlinja på Blakstad Videregående skole, noe som oppleves som positivt for omgivelsene. Flere av bedriftene ble også oppgitt å være medlem av opplæringsnemnd, med særlige muligheter for å påvirke opplæringstilbudet og tilgang til lærlinger. Utdanningen ved båtbyggerlinja er i hovedsak styrt av fagplanene utformet av direktoratet, men det finnes muligheter for å påvirke vektlegging og prioriteringer. Generelt vil bedrifter som er med i opplæringsnemnda bruke denne ved at de tar kontakt med Opplæringskontoret som så generelt prøver å lage tilbud i tråd med bedriftenes ønsker. Imidlertid kunne respondenten fra Opplæringskontoret opplyse at båtprodusentene er ikke de som er mest aktive, at han ikke kunne huske å ha blitt kontaktet i den senere tid. Opplæringskontoret kunne tenke seg et forum for å få til tettere koblinger. Gjennom Arena Fritidsbåt er det blitt tatt initiativ fra bransjen om en styrket kobling med Universitetet i Agder. Dette har så langt ført noe studentarbeid (2 masteroppgaver) og én sommerjobb av UiA-student. Arena fritidsbåt har tatt initiativ til (én søknad innsendt) til større forskningsprosjekt som vil kunne styrke koblingen mellom bransjen og UiA. Kurs og andre opplæringstilbud Innen voksenopplæring og store deler av ad-hoc- tilbudet mht kurs og opplæring utvikles tilbudet i hovedsak i forhold til konkrete henvendelser og en vurdering av lønnsomheten ved å avholde denne type kurs. Innen voksenopplæringen oppleves bransjen som lite aktiv på dette området. Voksenopplæringen vurderer å satse mer offensivt på å nå ut til bedriftene gjennom f.eks mailing og oppsøkende aktiviteter. Bedriftsrettede kurs og spesielt bedriftsintern opplæring skjer gjerne ved at produsentene tar kontakt i forbindelse med praktiske problemer der rådgivere arbeider med problemløsning og kurs- og kompetanseutvikling kommer i kjølvannet av dette. Dette kan også skje ved at leverandørene opplever spesielle utfordringer hos kundene (båtprodusentene, verksted etc). Gjennom større FoU- prosjekter vil også opplæring og seminar være en del av kunnskapsdelingen og opplæringen som må til for å kunne implementere nye løsninger etc av 41

24 5 Fremtidens kompetansebehov Selv om det er en rekke bransjespesifikke forhold som vil påvirke fremtidens kompetansebehov i bransjen vil man måtte forholde seg til generelle trender og krav om økt fokus på kompetanse og læring. Basiskompetanse i form av f.eks båtbyggerutdanning vil være viktig samtidig som man legger tilrette for livslang læring hvor man kan tilegne seg ulike tilleggsutdanninger og spesialiseringer. For båtbransjen vil vi trolig også se et klarere krav om formalisert opplæring og sertifiseringer. 5.1 Innledende betraktninger Den generelle trenden for nesten alle industrier og arbeidsplasser er at det kreves mer kunnskap både formell og uformell, der den uformelle kunnskapen i stor grad handler om evnen til å tilegne seg ny kunnskap, evnen til å lære og kombinere kunnskap. Disse generelle trendene er i stor grad premissgivere for nasjonale- og regionale (EU) industrielle satsninger. Sysselsettingsmønsteret er endret i OECD-landene i løpet av de siste tiårene. I Norge var industrisysselsettingen høyest i 1974, men falt i perioden 1981 til Det er denne perioden som særlig kjennetegnes ved avindustrialisering (SSB: Industrisysselsettingen ). Tabell 7 Sysselsatte år etter næring (AKU, SSB 2011) viser hvordan denne utviklingen også har fortsatt år for år frem til i dag. Arbeidsmarkedet har også gjennomgått en rekke andre endringer. Starten på 1990-tallet var preget av arbeidsledighet og arbeidsmarkedstiltak, men utviklingen gikk senere mot økende sysselsetting og press på arbeidsmarkedet (jf. bla. Rønning 2002). Veksten i arbeidsmarkedet er kommet innen tjenesteproduksjon og innen yrker som krever universitets- eller høyskoleutdanning. Dette illustrerer en generell utfordring innen industrien, nemlig å tilrekke seg mennesker som har/ønsker å tilegne seg høyere utdanning. Dette innebærer både å utvikle utdanningsløp som er tilpasset behovene i en fremtidsrettet industri, men også at industrien er i stand til å se sine behov samt å utvikle gode karriereløp. Tabell 7 Sysselsatte år etter næring (AKU, SSB 2011) 1 23 av 41

25 Selv om hovedbildet er at industriens andel av sysselsetningen generelt er gått ned har produksjonsverdiene økt som følge av produktivitetsvekst. Industrien er også svært viktig for innovasjonsevnen i samfunnet og representerer den klart viktigste bidragsyteren til teknologiske innovasjoner 11. Bildet er imidlertid mer nyansert ved at ulike industrier har forskjellige kjennetegn og utviklingstrekk. Dette er illustrert i Figur 8 der vi ser at det går et skarpt skille mellom høyteknologisk og lavteknologisk produksjon i OECD land. Figur 8 Utvikling i industriproduksjon for ulike teknologiske segmenter (IMS 2020) Høyteknologisk produksjon har hatt en kraftig vekst i produksjon fra Imidlertid har også lavteknologiske industrier hatt en viss produksjonsvekst i denne perioden. Sistnevnte gjelder for eksempel håndverksbaserte industrier, noe som tradisjonelt også har vært et kjennetegn for produksjon av fritidsbåter. Selv om sysselsettingen over tid har falt og vil falle innenfor industrien vil det fortsatt være stort behov for faglært arbeidskraft til industrien. Innenfor bygg og anlegg forventes at arbeidsmarkedet fortsatt vil være godt for faglært arbeidskraft. 5.2 Endringer i utdanning og kompetansebehov I rapporten Arbeidsmarkedet heter det at En utvikling med solid vekst i norsk økonomi baserer seg på et fleksibelt og omstillingsdyktig norsk næringsliv. Behovet for omstillinger vil øke som følge av dette. Liten tilgang på nyutdannet arbeidskraft vil kunne forsterke problemene med å få til strukturelle endringer i økonomien. Med utgangspunkt i de utviklingstrekkene vi ser i dag, har SSB forsøkt å kartlegge hva slags kompetanse det vil bli etterspørsel etter i framtiden. Framskrivingen viser at det i 2025 vil være behov for færre arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning enn det var i Ettersom andelen med kun grunnskoleutdanning er høyest i de eldste aldergruppene, vil andelen ufaglærte i arbeidsstyrken som helhet synke i årene framover. Stadig flere velger å ta høyere utdanning. I 2007 hadde 27 prosent av befolkningen over 20 år høyere utdanning. Til sammenligning var andelen 14 prosent i 1986, og bare tre prosent i I 2025 forventer SSB at 40 prosent av arbeidsstyrken vil ha høyere utdanning. Behovet for arbeidskraft forventes å øke innenfor stort sett alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høgskolegrad. Det er grunn til å forvente et særlig behov for folk med økonomi- og administrasjonsutdanning, lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. 11 IMS 2020, Roadmap on Innovation, Competence Development and Education 12 Arbeidsmarkedet 2030 noen perspektiver 1 24 av 41

26 Figur 9 Elever og studenter, etter skoleslag (NHO, 2009) Realfaglig kunnskap og kompetanse står sentralt i høyteknologiske samfunn. Utviklingen innenfor blant annet olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer og andre teknologidrevne næringer avhenger i stor grad av tilgang på realfaglig kompetanse. Dette er noe regjeringen ser på som viktige premisser for sin kunnskapspolitikk 13. Endringer i arbeidsmarked, arbeidsstyrke og teknologi, er koplet til og åpner opp for forandringer på andre områder: En mer velutdannet arbeidsstyrke innebærer økte krav om individuelle tilpasninger i arbeidstid og yrkesarbeidets organisering og innhold. Den raske utviklingen innen informasjonsteknologi stiller endrede krav til basis- og spisskompetanse i arbeidslivet, men åpner også opp for nye muligheter når det gjelder hvor og når arbeidet utføres (NOU 1999:34), samt nye muligheter for læring og utdanning. Omstilling, økende kompleksitet og økende intensitet er noen stikkord for det nye arbeidslivet. Rønning (2002) har pekt på at oppfatninger om endringer i arbeidslivet som at ny teknologi gjør produksjonen mer uavhengig av tid og rom, at større del av produksjonen skjer som tjenesteyting med direkte samspill mellom ansatte, kunder og brukere, og at arbeidstakerne har mer utdanning også er knyttet til oppfatninger om den moderne arbeider. Blant kjennetegnene som er fremhevet her er individualisering og fleksibilitet (jf. blant annet NOU 1999:34). 5.3 Livslang læring Prosjektet IMS som er medfinansiert av EU og består av et stort internasjonalt konsortium fra Europa, Japan, Korea, Sveits og USA fokuserer på tiltak og strategier for utviklingen av en mer fremtidsrettet industri. Prosjektet er en indikator på sentrale utviklingstrekk som utdanning/opplæring bør fange opp, men setter også en klar agenda mht utdanning og opplæring i seg selv. De fem nøkkelområdene som fokuseres er: 1. Bærekraftig produksjon, produkter og tjenester, med fokus på livssyklus 2. Energieffektiv produksjon 3. Nøkkelteknologier (eks nanoteknologi, smarte materialer, robotiseringer) 4. Standardisering 5. Innovasjon, kompetanse og utdanning 13 (23. februar 2011) av 41

27 I de fleste land er etterspørselen etter utdannet arbeidskraft forventet å øke som følge av økt vekst i F&U og bruk av stadig mer avansert i teknologi i industrier. Menneskelige ressurser og kunnskap blir ansett som svært viktig for fremtidig vekst i kontrast til et ensidig teknologifokus som var mer vanlig tidligere. Dette synet reflekterer et utvidet syn på fremtidens kompetansebehov. Fremtidens ingeniør og industriarbeider må derfor ha integrert trening/opplæring hvor han også kan ta bl.a miljø- og samfunnsmessige hensyn i sitt arbeid Kunnskapsøkonomien etterspør at individer kontinuerlig tilegner seg kunnskap og lærer nye ferdigheter gjennom livslang læring. Alle typer kunnskap vil i prinsippet være verdifullt ved at dette styrker læringsevnen. For EU er det en uttalt målsetting å involvere i gjennomsnitt 12,5% av den voksne befolkning (25-64 år) i livslang læring 15. Europeiske studier viser at voksne med høyere utdanning har mer enn 6 ganger så stor sannsynlighet til å ta del i livslang læring, som lavt utdannede, samtidig som eldre arbeidstakere deltar mye mindre enn yngre. Raske endringer i kompetansebehovet i industrier og en økning i ansattes gjennomsnittsalder krever også nye systemer og metoder for opplæring og trening. Slike nye metoder er høyt prioritert i de fleste avanserte industriland 16. Det legges i IMS2020 prosjektet vekt på hvordan nye verktøy og metoder for opplæring kan bidra til mer fleksible utdannings og læringsmekanismer. Eksempler på dette er e-læring, serious games, 3D verktøy etc. Et annet aspekt som er blitt fremhevet i IMS 2020 er at fokuset på produkters livssyklus påvirker ikke bare hva som det trengs opplæring til, men også hvem som bør involveres i dette. F.eks bør miljøkrav komme sterkere inn også for opplæring på ettersalgssiden, noe som også stiller sterkere krav til kunnskapsoverføring i verdikjeden. En av konklusjonene i IMS2020 er at kunnskapsutviklingen og opplæringen denne i mye større grad bør utføres i en operasjonell kontekst, og at også f.eks utstyrsleverandørene vil ha en viktig rolle i dette arbeidet. 5.4 Myndigheters satsninger Endringer i arbeidsmarked, arbeidsstyrke og teknologi, er koplet til og åpner opp for forandringer på andre områder: En mer velutdannet arbeidsstyrke innebærer økte krav om individuelle tilpasninger i arbeidstid og yrkesarbeidets organisering og innhold. Den raske utviklingen innen informasjonsteknologi stiller endrede krav til basis- og spisskompetanse i arbeidslivet, men åpner også opp for nye muligheter når det gjelder hvor og når arbeidet utføres (NOU 1999:34), samt nye muligheter for læring og utdanning. Omstilling, økende kompleksitet og økende intensitet er noen stikkord for det nye arbeidslivet. Rønning (2002) 17 har pekt på at oppfatninger om endringer i arbeidslivet som at ny teknologi gjør produksjonen mer uavhengig av tid og rom, at større del av produksjonen skjer som tjenesteyting med direkte samspill mellom ansatte, kunder og brukere, og at arbeidstakerne har mer utdanning også er knyttet til oppfatninger om den moderne arbeider. Blant kjennetegnene som er fremhevet her er individualisering og fleksibilitet (jf. blant annet NOU 1999:34). EU lanserte i 2000 sin strategi for industriell vekst og utvikling (The Lisbon Agenda). Denne strategien hadde et hovedfokus på kompetanse og utdanning som drivkraft for innovasjon og vekst. Spesielt ble det satt fokus på livslang læring og fleksibilitet. Selv om resultatene av denne satsningen er omdiskutert utgjør den fremdeles en kjerne i EU s og tildels Norges satsning for styrket konkurranseevne. Livslang læring er et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk. Målet er at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet. Livslang læring bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større 15 IMS 2020, Roadmap on Innovation, Competence Development and Education 16 OECD, Policy brief - Lifelong Learning and Human Capital 17 Rønning. E. (2002): Jakten på den moderne arbeider. I: Samfunnsspeilet nr Oslo: SSB av 41

28 verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet 18. Et annet viktig område som står i fokus i disse satsningene er bærekraftig produksjon og produkter. Sistnevnte setter bl.a retning for FoU satsninger. 5.5 Hva tror bedriftene Langsiktige utfordringer for bedriftene En spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag av NHO i 2009 viste at kompetanseutvikling anses som de viktigste langsiktige utfordringene for bedriftene. Dette gikk helt konkret på kompetanseutvikling hos de ansatte, men vi ser av Figur 10 at kompetanseutvikling også vil være viktig for de andre viktige områdene som f.eks, innføring av ny teknologi, omstilling til nye forretningsområder, samt redusere personkostnader som i stor grad handler om produktivitetsvekst. Figur 10 Viktige langsiktige utfordringer for bedriften (NHO, 2009) Kompetanseutvikling blir også sett på som viktig i båtbransjen og de fleste intervjuede bedriftene gav uttrykk for at kompetanseutvikling nå er viktigere enn noen gang for å møte konkurransen med utenlandske aktører og å fremstå på en mer seriøs måte både overfor kunder, men også mer generelt mht omdømmeutvikling. Det er heller ingen grunn til å tro at båtbransjen, og spesielt båtprodusentene, vil ha et annet bilde i forhold til forhold til Figur 10 og vurderingene av de langsiktige utfordringene for bedriften Fremtidens kompetansebehov Hva er så fremtidens kompetansebehov i båtbransjen? Intervjuene vi gjorde i flere bedrifter kan tyde på at vi grovt kan summere fremtidige kompetansebehov sett fra båtbransjens side slik; 1) Prosjektlederkompetanse, 2) Produksjons- og teknisk faglig kompetanse og 3) Innovativ og fremtidsrettet teknologi. Ønske om økt prosjektlederkompetanse handler i praksis om flere faktorer; å utvikle en båt blir sett på som et enkelt produkt, men innehar alt du finner av materialer, komponenter, leverandører. Det betyr involvering av mange fagområder som skal koordineres parallelt. Pr. idag kommenterer flere et økt behov for å profesjonalisere lederkompetansen, både på et mer overordnet nivå, men spesielt på et mellomledernivå. ISO-sertifisering kan ifølge flere være en måte å heve prosjektlederkompetansen på. Å inneha effektive 18 OECD (2007) - Policy brief - Lifelong Learning and Human Capital 1 27 av 41