Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre"

Transkript

1 Rapport IS-2027 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

2 Utgitt: Oktober 2012 Bestillingsnummer: IS-2027 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2027 Forfattere: Per Bernhard Pedersen Marit Sitter Ragnild Bremnes Illustrasjon: 07 Gruppen AS

3 Forord I løpet av opptrappingsplanen for psykisk helse ble det gjennomført en betydelig utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS). I den videre utviklingen av tjenestetilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: «Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.» Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern for voksne foreslår bl.a. en utbygging av akuttfunksjoner og ambulant virksomhet ved DPSene, og en omfordeling av ressurser mellom DPS og sykehus. helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggingen av de distriktspsykiatriske tjenestene og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS. I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplasser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskrivelse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksomheten med utgangspunkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektoratets hjemmesider. De regionale helseforetakene blir i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II. Arbeidet med denne rapporten inngår i SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten. Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene. Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske

4 2 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Innhold Forord Innledning 5 Sammendrag 7 1. Datagrunnlag og metode 9 2. Volum og fordeling av personellinnsats og døgnplasser etter institusjonstype og driftsform Endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til Endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i Personellfordeling i helseforetaks områdene i Personellfordeling i DPS-områdene i Endringer i døgnplassdekning og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Fordeling av døgnplasser i helseforetaks områdene i Fordeling av døgnplasser i DPS-områdene i Kostnader Innledning Kostnader og kostnadsfordeling i det psykiske helsevernet for voksne Aktivitet og kostnader i døgnbehandling i det psykiske helsevernet for voksne Bruk av tjenester etter institusjonstype Innledning Endringer i oppholdsdøgnsrater og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til Fordeling av oppholdsdøgn i helseforetaksområdene i Fordeling av oppholdsdøgn i DPS-områdene i Endringer i utskrivningsmønsteret fra 2007 til Fordeling av utskrivninger i helseforetaksområdene i Fordeling av utskrivninger i DPS-områdene i Endringer i poliklinisk aktivitet fra 2007 til Fordeling av konsultasjonene i helse foretaksområdene i Fordeling av konsultasjonene i DPS-områdene i Diagnosefordeling Diagnosegrupper Diagnosefordeling for samtlige pasienter etter institusjonstype Diagnosefordeling for døgnpasienter etter institusjonstype 58

5 Distriktspsykiatriske tjenester Ambulant virksomhet Innledning Utviklingen over perioden 2007 til Personellsammensetning Geografisk fordeling Driftsindikatorer for DPSene og DPS-områdene 67 Vedlegg 1 Helseforetaksområder Vedlegg 2 DPS-områder

6

7 Distriktspsykiatriske tjenester Innledning I Opptrappingsplanen for psykisk helse var de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) tiltenkt en sentral rolle. I følge Opptrappingsplanen skulle det framtidige tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne bygge på tre pilarer: Spesialiserte sykehusavdelinger Distriktspsykiatriske sentre med poliklinikker, døgn- og dagavdelinger, som skulle ivareta de fleste allmennpsykiatriske oppgaver Privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale Opptrappingsplanen er nå avsluttet. I den videre utviklingen av tjenestetilbudet er DPS-ene fortsatt tiltenkt en sentral rolle. I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2010 heter det bl.a.: «Det er fremdeles behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngden på døgn/institusjonsbehandling til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging, og de regionale helseforetak skal derfor videreføre arbeidet med omstilling slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir i stand til å utføre de oppgaver som forventes.» Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB) anbefaler at «1. DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. 2. Sykehusene skal bli mer spesialiserte med mer spissede behandlingstilbud. 3. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av /40 % i DPSenes favør innen utgangen av % av de økonomiske ressursene skal gå til psykisk helsevern for barn og unge. 5. Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid til 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette.» (Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB, anbefalinger fra arbeidsgruppe 2: Arbeidsfordeling mellom DPS og sykehus, September 2010) I statsbudsjettet for 2011 (Prp. 1 S ( )) skriver departementet: «Innen psykisk helsevern skal de regionale helseforetakene gjennomføre omstillingen av tjenestene slik at sykehusfunksjonene blir spisset og de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) blir satt i stand til å utføre de oppgaver som forventes. I årlig melding har de regionale helseforetakene rapportert tiltak for å omstille tjenestene. Det vil likevel være behov for å følge opp omstillingsprosessene i 2011 og i årene framover, jf. samhandlingsreformen.» (s 109) Videre heter det: «Psykisk helse skal ha høy prioritet selv om opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet. De overordnede mål og verdigrunnlaget fra planen vil fortsatt ligge til grunn for regjeringens politikk. Tilrettelegging for selvstendighet, mestring av eget liv, tydelig brukerperspektiv, desentralisering, nærhet til tjenestene, kvalitet, arbeidsrettede tiltak og forebyggende arbeid vil stå som sentrale elementer i videre utvikling av tilbudet.» (s. 204) Å fullføre omstillingen av psykisk helsevern med styrking av og overføring av allmennfunksjoner til DPS, spissing av sykehusfunksjoner, redusert bruk av tvang og økt vekt på utadrettet arbeid, samarbeid og støtte til kommunale tjenester, ansees i den forbindelse som en av de største utfordringene i årene som kommer. 4. RHF- ene må sørge for en planmessig omstilling og ressursfordeling mellom DPS og sykehusavdelinger. En fordeling på omkring 50/50 % bør implementeres innen utgangen av 2013 og videreutvikles til fordeling på omkring I Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 følger departementet opp disse retningslinjene:

8 6 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 «Det er et mål at DPS skal utvikles til å ha nødvendige akuttfunksjoner slik at alle henvendelser kan rettes dit uavhengig av tid på døgnet. DPS forutsettes å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten. Videre er det et mål at DPS skal ha tilstrekkelig kompetanse om psykiske lidelser hos eldre. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå.» Disse retningslinjene er også fulgt opp i oppdragsdokumentene for De regionale helseforetakene ble i styringsdokumentene for 2011 pålagt å gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådingen fra Nasjonal strategigruppe II. Formålet med denne rapporten er å dokumentere og understøtte disse prosessene. Vi ønsker for det første å kartlegge utviklingen av tjenestetilbudet i det psykiske helsevernet for voksne over perioden 2007 til 2011; hvor langt har man ved utgangen av 2011 kommet i utbyggingen av de distriktspsykiatriske tjenestene (volum på tjenestene) og hvordan fordeler det samlede tjenestetilbudet seg mellom sykehus og DPS (prosentvis fordeling). I kapittel 2 beskrives fordelingen av personellressurser og døgnplasser, mellom helseregioner, helseforetak og DPS-områder. Kapittel 3 gir en beskrivelse av kostnadsfordelingen. I kapittel 4 beskrives fordelingen av behandlingsvirksomheten med utgangspunkt oppholdsdøgn, utskrivninger og polikliniske konsultasjoner. I årets rapport har vi tatt inn et nytt kapittel 5 som beskriver diagnosefordelingen blant pasientene. Vi har også tatt med et nytt kapittel 6 som beskriver omfanget av den ambulante virksomheten ved DPSene. Avslutningsvis presenteres i kapittel 7 noen sentrale indikatorer på institusjonsnivå. Ytterligere indikatorer publiseres som excel-ark på Helsedirektoratets hjemmesider. Analysene i denne rapporten bygger på en inndeling i Helseforetaksområder og DPS-områder, dvs. opptaksområdene for de enkelte helseforetakene og DPSene. En oversikt over områdeinndeling og folketall i områdene følger som vedlegg til rapporten.

9 Distriktspsykiatriske tjenester Sammendrag I denne rapporten presenteres tall for ressursinnsats og forbruk av tjenester i det psykiske helsevernet, fordelt etter institusjonstype. I tillegg presenteres diagnosefordeling og noen sentrale driftsindikatorer for de enkelte DPSene. Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 gikk antall årsverk ved døgnavdelingene ned med tre prosentpoeng, fra 83 til 80 prosent. Nedgangen kom i hovedsak ved sykehusene. Antall årsverk i ambulant virksomhet har samtidig blitt mer enn fordoblet. Det meste av økningen har kommet ved DPSene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil. Sykehusene har redusert sin andel av personellet fra 58 til 55 prosent. DPSene har tilsvarende økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Samlet sett har andel personell i ordinær poliklinisk virksomhet holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Det er store forskjeller i omfanget av den ambulante virksomheten, både mellom helseforetak og DPS-områder. I alt 64 av 74 DPS-områder har etablert en eller annen form for ambulant virksomhet. økningen i folketallet var nedgangen 18 prosent. Nedgangen i ratene har vært kraftigere ved sykehusene enn ved DPSene. Andel døgn ved DPSene har dermed økt fra 37 til 40 prosent. På tross av nedgang i antall oppholdsdøgn, økte antall utskrivninger. Justert for befolkningsvekst er økningen 4 prosent. Økningen har kommet ved DPSene. Som en følge av dette øker andelen utskrivninger ved DPSene fra 39 til 42 prosent. Korrigert for befolkningsutviklingen har det vært en vekst på 18 prosent i antall polikliniske konsultasjoner. DPSene har gjennom hele perioden stått for brorparten av den polikliniske virksomheten. Pasienter med affektive lidelser utgjorde den største prosentandelen blant de som ble behandlet i det psykiske helsevernet for voksne i 2011 (32 prosent). Dette gjaldt både innenfor sykehus (27 prosent), DPS (35 prosent) og poliklinikk (32 prosent). I DPS hadde nær 1 av 4 døgnpasienter en schizofrenilidelse. Dette var noe over andelen i sykehus (22 prosent) og under andelen i andre døgninstitusjoner (31 prosent). Prosentandelen pasienter med stofflidelser var noe lavere i DPS (ni prosent) enn i sykehus (14 prosent), men høyere enn i andre døgninstitusjoner (seks prosent). Døgnpasienter med nevrotiske lidelser utgjorde 17 pro - sent i DPS. Totale driftskostnader i det psykiske helsevernet for voksne utgjorde 15,5 mrd. kroner i prosent av disse kostnadene gjaldt aktivitet i DPSene, men andelen varierte betydelig både mellom helseforetakene og mellom regionene. Nasjonalt økte kostnader til DPSene med 0,8 prosent fra 2010 til 2011, mens kostnader til sykehusene ble redusert. Et oppholdsdøgn i DPS kostet i 2011 i gjennomsnitt kroner, mens et døgn ved et sykehus i gjennomsnitt kostet kroner. Enhetsprisen varierer betydelig mellom foretakene. Fra 2007 til 2011 var det på landsbasis en nedgang i antall oppholdsdøgn ved institusjonene. Korrigert for Gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper både mellom helseforetaksområde og DPS-områder. Noen områder er langt på vei selvforsynte med tjenester levert fra det lokale DPSet, i andre områder har utbyggingen av DPS knapt kommet i gang. Noen av forskjellene gjenspeiler geografiske forhold og reiseavstander. I områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at DPSene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. I enkelte områder er imidlertid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot DPS såpass lav at disse neppe kan dekke de funksjoner de er forutsatt å skulle dekke.

10

11 1 Datagrunnlag og metode Denne rapporten bygger på det samme datagrunnlaget som ligger til grunn for SAMDATA spesialisthelsetjenesten Dette er i hovedsak ressursdata (kostnader, personell og døgnplasser) innsamlet av Statistisk sentralbyrå, og pasientdata innsamlet av Norsk pasientregister i Helsedirektoratet. Disse tallene er siden statistikkåret 2009 blitt videre bearbeidet internt i Helsedirektoratet. Tall for tidligere år har blitt bearbeidet av SINTEF Helse. For nærmere omtale av datagrunnlaget viser vi til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2011, og til vedlegg til denne rapporten som finnes på Helsedirektoratets hjemmesider samdata. Vi vil likevel spesielt nevne at SSB fra 2008/2009 gikk over fra innsamling av årsverksdata basert på skjemainnhenting fra institusjonene, til uttrekk fra de sentrale personellregistrene. Dette vil i noen grad påvirke utviklingstallene. Opplysninger om årsverksinnsats ved poliklinikker og i ambulant virksomhet er samlet inn av Helsedirektoratet. For Sykehuset Østfold mangler vi komplette tall for DPSene. Vi har her i stedet benyttet tall for I kapittel 2 presenteres tall for ressursfordeling, i form av årsverk og døgnplasser, fordelt etter pasientenes bostedsområde og institusjonstype. I kapittel 3 presenteres tall for fordeling av driftskostnader. I kapittel 4 presenteres en oversikt over bruken av tjenester i form av utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner. Befolkningen bruker i varierende grad tjenester ved andre DPS og ved andre institusjoner. For å få en samlet oversikt over tilbudet til befolkningen i det enkelte område må det korrigeres for dette. I kapittel 2 fordeles personellressursene ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon ut på områdene ut fra områdets andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen. Samme metode er benyttet for fordeling av døgnplassene. Personell i poliklinisk og ambulant virksomhet fordeles tilsvarende ut fra områdets andel av de polikliniske konsultasjonene ved den enkelte institusjon. I rapporten benyttes både en inndeling i helseforetaksområder (opptaksområdet til det enkelte helseforetak) og en inndeling i DPS-områder (den enkelte DPS sitt opptaksområde). Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i prioritering mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. I tillegg benyttes en inndeling i DPS-områder, for å kartlegge forskjeller i det lokale tjenestetilbudet. Informasjon om områdeinndeling er innhentet fra de regionale helseforetakene. Oversikter over inndeling og folketall finnes i vedlegg til rapporten. Kommunene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Malvik og Levanger er delt mellom flere DPS-områder. For kommunene Oslo, Stavanger og Bergen følger inndelingen bydelene. Opplysninger om bosted (bydel) skal innrapporteres til NPR. Opplysninger er i tillegg kontrollert opp mot folkeregisteret. Opplysninger om bosted er derfor langt på vei komplett. Pasienter uten rapportert bydelstilknytning er fordelt forholdsmessig ut fra andel innbyggere 18 år og eldre i bydelene. I Trondheim er to av fire bydeler delt mellom ulike DPS-områder. Pasienter fra disse bydelene er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i bydelen (18 år og eldre) som sokner til hvert DPS. For kommunene Kristiansand, Malvik og Levanger mangler vi pasientopplysninger på bydelsnivå. Pasienter fra Kristiansand er fordelt forholdsmessig mellom DPS-områdene ut fra hvilken andel av befolkningen i kommunen som sokner til hvert DPS. Malvik er skjønnsmessig fordelt med 50 prosent på Nidaros og 50 prosent på Stjørdal DPS-områder, mens Levanger kommune er delt skjønnsmessig med ti prosent på Stjørdal og 90 prosent på Levanger DPS-områder. I rapporten har vi valgt å dele institusjonene i tre grupper: Sykehus, dvs institusjoner med et større opptaksområde enn DPSene, gjerne fylker og/eller landsdeler

12 10 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 DPS, herunder enkelte frittstående poliklinikker Andre institusjoner Den siste gruppen omfatter et fåtall gjenværende psykiatriske sykehjem og et fåtall spesialiserte institusjoner som ikke naturlig lar seg klassifisere som sykehus eller DPS. Hovedvekten i rapporten vil ligge på omtalene av forholdet mellom sykehus og DPS, og gruppen «andre institusjoner» vil i liten grad bli omtalt. På grunn av mangler i datagrunnlaget, har det i enkelte tilfeller vært vanskelig å skille ut DPS-funksjonen fra sykehuset. For Helse Førde har det ikke vært mulig å skille pasientdata for DPS-avdelingen i Førde fra pasientdataene for sykehuset. Fordelingen vil her bygge på samleoppgaver innhentet fra foretaket. Det har i tillegg vært nødvendig å innhente supplerende opplysninger om personellfordelingen. Supplerende personelltall har også vært innhentet fra Nordlandssykehuset. Fordelingen bygger derfor i noen grad på skjønn. Sykehusene i Levanger og Namsos har ikke formelt skilt ut DPS-funksjonen. Som en følge av dette vil tall for den distriktspsykiatriske virksomheten i Nord-Trøndelag framstå som liten. Regnskapstallene i kapittel 3 er basert på regnskapene som helseforetakene og de private institusjonene innrapporterer til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Regionale kostnadstall er korrigert for gjestepasientoppgjør og reflekterer dermed kostnader knyttet til behandling av pasienter i regionens opptaksområde. Kostnadstall på helseforetaksnivå kan ikke korrigeres på samme måte og vil derfor tilsvare helseforetakets faktiske driftskostnad. Dette innebærer at kostnader knyttet til behandling av pasienter bosatt utenfor foretakets ansvarsområde vil inngå i kostnadsgrunnlaget mens kostnader som gjelder kjøp av helsetjenester fra andre foretak eller private institusjoner er tatt ut. I regnskapsrapporteringen fra helseforetakene skilles det mellom kostnader som gjelder sykehus (kostrafunksjon 641) og kostnader som gjelder DPS (kostrafunksjon 642). En del private institusjoner vil ikke kunne defineres entydig innunder noen av disse institusjonstypene. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til funksjonsfordeling av kostnader som gjelder foretakenes kjøp av helsetjenester fra private tilbydere. Basert på regnskapsrapportering fra private institusjoner gjelder to prosent av kostnadene i det psykiske helsevernet for voksne kjøp av tjenester fra «andre institusjoner». Ved beregning av kostnad per oppholdsdøgn og kostnad per utskrivning avgrenses kostnadsgrunnlaget til å gjelde driftskostnader som kan knyttes til pasientbehandling i døgnavdelingene. Dette er gjort ved å ekskludere kostnader knyttet til følgende punkter: Poliklinisk og ambulant behandling; Kostnadene er estimert med utgangspunkt i andel personell knyttet opp mot poliklinikkene 1 Ekstern virksomhet (eksempelvis forskning og utvikling) Kjøp av helsetjenester og driftstilskudd til private aktører Tilskudd til kommunalt samarbeid Andre kostnader som ikke knyttes til pasientbehandling; Kostnadene er estimert ved salgsinntekter og andre inntekter som ikke knyttes til pasientbehandling (eksempelvis leieinntekter fra utleie av deler av bygningsmassen) Grunnlagstall og en nærmere beskrivelse av kostnadsdefinisjoner som legges til grunn presenteres på 1 Kostnadsgrunnlaget viser at lønn og sosiale kostnader utgjør om lag 80 prosent av driftskostnadene i det psykiske helsevernet, og det antas derfor at årsverk kan brukes som nøkkel for å fordele kostnader mellom døgnvirksomhet og poliklinisk virksomhet. Kostnadsandel for poliklinisk virksomhet er derfor satt lik andel poliklinikkårsverk i virksomheten i For DPSene i Sykehuset Østfold HF benyttes personelltall for 2010 for poliklinikkene. Beregnede enhetskostnader vil ikke korrigere for poliklinisk virksomhet utført av avdelingspersonell.

13 Her skal navnet på rapporten stå og årstall 11 2 Volum og fordeling av personellinnsats og døgnplasser etter institusjonstype og driftsform Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved DPSene. Samlet sett var det en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. Nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene. Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Registrert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved DPSene. Den polikliniske virksomhet for øvrig har holdt seg stabil i perioden. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Døgnavdelingene står likevel fortsatt for 80 prosent av personellinnsatsen, mens sykehusene fortsatt står for 55 prosent av virksomheten totalt. DPSene har i perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksomhet. Samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. Antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. Justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. Nedgangen er mindre ved DPSene enn ved sykehusene. På landsbasis har andel plasser ved DPSene dermed økt fra 39 til 42 prosent. Helse Nord har gjennomgående noe høyere personellrater enn de øvrige helseregionene. Denne regionen har også høyere rater for døgnplasser, mens Helse Midt-Norge har lavere rate enn de øvrige regionene. Gjennomgangen avdekker betydelige forskjeller både i totalvolum og i fordeling av tjenestetilbudet mellom ulike institusjonstyper, både mellom helseforetaksområdene og DPS-områdene. Tilsvarende forskjeller finnes også i volum og fordeling av døgnplasser. Noen av forskjellene gjenspeiler geografiske forhold og reiseavstander. I områder med lange avstander til sykehus er det naturlig at DPSene står for en større andel av tjenestene enn i mer sentrale områder. I enkelte områder er imidlertid ressursinnsats og ressursandel knyttet opp mot DPS så lav at disse neppe kan dekke de funksjoner DPSene er forutsatt å dekke i behandlingskjeden.

14 12 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 I dette kapitlet presenteres tall for utviklingen i personellressurser og døgnplasser fra 2007 til 2011, fordelt etter institusjonstype, driftsform og regionalt helseforetak. I tillegg presenteres tilsvarende tall for helseregioner, helseforetaksområder og DPS-områder i Endringer i personellinnsats og -fordeling fra 2007 til 2011 Tabell 1 viser utviklingen på landsbasis i registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform for perioden 2007 til I tabell 2 har vi beregnet den prosentvise fordelingen. Fra 2008 til 2009 ble innsamlingen av personelloppgavene lagt om fra innhenting basert på skjema til innhenting basert på uttrekk fra ulike register. Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca. 540 årsverk nedgang). Omleggingen berører årsverk totalt og årsverk i døgnavdelinger. Fra 2011 antas oppgavene igjen å være rimelig komplette. Opplysninger om poliklinisk og ambulant personell har gjennom hele perioden blitt samlet inn ved bruk av skjema, og berøres ikke av omleggingen. Det er en målsetting å forskyve virksomheten innenfor det psykiske helsevernet fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet. Fra 2007 til 2011 ble registrert antall årsverk ved sykehusene redusert med 378 årsverk eller fire prosent. Det har vært en tilsvarende økning, 386 årsverk eller seks prosent ved Tabell 1 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne 1. Årsverk 2007 til 2011 Institusjonstype/driftsform Endring Absolutt Prosent Sykehus avdeling poliklinikk ambulant Totalt Distriktpsykiatriske tilbud avdeling poliklinikk ambulant Totalt Andre døgninstitusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Alle institusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.

15 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 2 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling 2007 til 2011 Institusjonstype/driftsform Prosentdifferanse Sykehus avdeling poliklinikk ambulant Totalt Distriktpsykiatriske tilbud avdeling poliklinikk ambulant Totalt Andre døgninstitusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt Alle institusjoner avdeling poliklinikk ambulant Totalt DPSene. Samlet sett har det vært en nedgang på drøyt 400 årsverk knyttet opp mot døgnavdelinger. Nedgangen har i hovedsak funnet sted ved sykehusene. Nedgangen skyldes bl.a. at DPS-funksjonen i Førde og i Salten nå er skilt ut fra sykehusene. Det har i perioden vært en betydelig økning i den ambulante virksomheten. Registrert ambulant personell har økt med drøyt 400 årsverk. Det meste av denne økningen har kommet ved DPSene. Det vil være en glidende overgang mellom ambulant virksomhet og ordinær poliklinisk virksomhet. Noe av økningen kan derfor skyldes økt fokus på ambulant virksomhet, og at virksomheten derved i større grad har blitt skilt ut fra poliklinikkene ved registreringene. Den polikliniske virksomheten for øvrig har holdt seg stabil i perioden. Utviklingen i personellinnsatsen ser dermed ut til å ha gått i ønsket retning. Sykehusavdelingene står likevel fortsatt for 52 prosent av den samlede virksomheten, mens sykehusene totalt sett står for 55 prosent. DPSene har i samme perioden økt sin andel fra 40 til 43 prosent. Økningen har kommet i poliklinisk og ambulant virksomhet. Årsverksinnsatsen ved DPSenes døgnavdelinger har vært stabil. Samlet sett har andel poliklinisk personell holdt seg stabil på 16 prosent, mens den ambulante virksomheten har økt fra to til fire prosent. 2.2 Endringer i personellinnsats og -fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 Tabell 3 viser fordelingen av personell etter institusjonstype og regionalt helseforetak i 2007 og 2011, som absoluttall og som rater i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Figur 1 viser den prosentvise fordelingen av personellinnsatsen etter institusjonstype og region de samme årene.

16 14 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tabell 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne 2007 og Absoluttall og rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 1 Institusjonstype etter regionalt helseforetak Absoluttall Prosent endring Rater per innbyggere 18 år og eldre Prosent endring Helse Sør-Øst Sykehus ,8 25,2-10 Distriktpsykiatriske tilbud ,8 16,7-6 Andre døgninstitusjoner ,0 1,3 31 Totalt ,6 43,2-7 Helse Vest Sykehus ,4 20,5-16 Distriktpsykiatriske tilbud ,3 20,8 2 Totalt ,7 41,3-8 Helse Midt-Norge Sykehus ,0 26,0 4 Distriktpsykiatriske tilbud ,4 15,8 9 Andre døgninstitusjoner ,8 0,4-56 Totalt ,3 42,1 5 Helse Nord Sykehus ,4 22,4-15 Distriktpsykiatriske tilbud ,0 27,5 10 Andre døgninstitusjoner ,8 0,8 1 Totalt ,1 50,7-3 Landet totalt Sykehus ,6 24,0-10 Distriktpsykiatriske tilbud ,6 18,5-1 Andre døgninstitusjoner ,7 0,9 14 Totalt ,9 43,4-6 1 Innsamlingsmetoden for personelldata ble lagt om fra 2008 til Sannsynligvis som en følge av dette ble den registrerte personellinnsatsen innenfor det psykiske helsevernet for voksne redusert med 642 årsverk fra 2008 til 2009, først og fremst ved sykehusene (ca 540 årsverk nedgang). Fra 2011 antas tallene igjen å være rimelig komplette.

17 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt Distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Sykehus Figur 1 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Regionale helseforetak 2007 og 2011 I løpet av perioden har andelen årsverk som på landsbasis er knyttet opp mot DPSene økt fra 40 til 43 prosent. Andelen årsverk ved sykehusene har blitt tilsvarende redusert. Det har vært en økning i andel DPS-årsverk med seks prosentpoeng i Helse Nord, og fem prosentpoeng i Helse Vest. I Helse Sør-Øst og i Helse Midt-Norge har fordelingen vært relativt stabil (ett prosentpoengs økning for DPSene). I disse regionene har samtidig en langt høyere andel av ressursene gjennom hele perioden vært knyttet opp mot sykehusene. I Helse Vest og Helse Nord er nå drøyt 50 prosent av årsverkene knyttet opp mot DPS, mot knapt 40 prosent i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

18 16 Distriktspsykiatriske tjenester Personellfordeling etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i 2011 Tabell 4 viser fordeling av personell etter institusjonstype og driftsform i de regionale helseforetakene i Tabell 5 viser befolkningsbaserte rater, mens tabell 6 viser den prosentvise fordelingen for hvert av foretakene. Tabell 4 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk etter regionalt helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Sykehus Avdelinger Poliklinikker Ambulant Sykehus totalt Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger Poliklinikker Ambulant Distriktspsykiatriske tilbud totalt Andre institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Andre institusjoner Alle institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Totalt

19 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 5 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Sykehus Avdelinger 24,0 19,4 22,6 21,7 22,6 Poliklinikker 1,0 0,7 2,5 0,4 1,1 Ambulant 0,2 0,3 0,9 0,3 0,3 Sykehus totalt 25,2 20,5 26,0 22,4 24,0 Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger 9,2 14,7 9,7 17,4 11,2 Poliklinikker 6,0 4,9 4,7 7,4 5,7 Ambulant 1,5 1,2 1,4 2,7 1,6 Distriktspsykiatriske tilbud totalt 16,7 20,8 15,8 27,5 18,5 Andre institusjoner Avdelinger 1,3 0,0 0,2 0,6 0,8 Poliklinikker 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Ambulant 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre institusjoner 1,3 0,0 0,4 0,8 0,9 Alle institusjoner Avdelinger 34,4 34,1 32,6 39,7 34,6 Poliklinikker 7,0 5,6 7,3 8,0 6,9 Ambulant 1,7 1,5 2,2 3,0 1,9 Totalt 43,2 41,3 42,1 50,7 43,4

20 18 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tabell 6 Registrert personellinnsats etter institusjonstype og driftsform i det psykiske helsevernet for voksne. Prosent av årsverkene. Regionale helseforetak 2011 Institusjonstype/driftsform Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Sykehus Avdelinger Poliklinikker Ambulant Sykehus totalt Distriktpsykiatriske tilbud Avdelinger Poliklinikker Ambulant Distriktspsykiatriske tilbud totalt Andre institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Andre institusjoner Alle institusjoner Avdelinger Poliklinikker Ambulant Totalt Landet På landsbasis går 80 prosent av årsverkene til døgnavdelinger, herav 52 prosent til sykehusavdelingene og 26 prosent til DPS-avdelingene. Prosentandelen til sykehusavdelingene er høyere i Helse Sør-Øst (56 prosent) og Helse Midt-Norge (54), enn i Helse Vest (47) og Helse Nord (43). Motsatt har Helse Vest og Helse Nord en vesentlig høyere andel ved DPS-avdelingene (hhv. 36 og 34 prosent) enn Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge (hhv. 21 og 23 prosent). På landsbasis går 16 prosent av årsverkene til poliklinisk virksomhet, mens 4 prosent går til ambulante team. Andelen poliklinisk og ambulant virksomhet er høyere i Helse Nord og Helse Midt-Norge (22 prosent i begge) enn i de øvrige regionene (20 prosent i Helse Sør-Øst, 18 prosent i Helse Vest). Brorparten av den polikliniske og ambulante virksomheten er i tre av fire regioner knyttet opp mot DPSene. I Helse Midt- Norge er fortsatt deler av denne virksomheten knyttet opp mot sykehusene. 2.4 Personellfordeling i helseforetaksområdene i 2011 Det er de lokale helseforetakene som står for organisering og produksjon av spesialisthelsetjenester. Det er derfor av interesse å kartlegge forskjeller i volum og fordeling av personellressurser mellom ulike institusjonstyper innad i helseforetakene. Ikke alle helseforetak er imidlertid «selvforsynte» med tjenester. Enkelte foretak mottar sykehustjenester fra andre foretak. Samtidig har noen foretak lands- og regionfunksjoner. For å ta høyde for dette har vi valgt å beregne befolkningsbaserte tall for personellfordelingen. Personellet ved døgnavdelingene ved den enkelte institusjon er fordelt ut på helseforetaksområdene ut fra hvilken andel av oppholdsdøgnene ved institusjonen befolkningen i området har hatt. Poliklinisk og ambulant

21 Distriktspsykiatriske tjenester personell er tilsvarende fordelt etter andel av konsultasjonene ved den enkelte institusjon. Figur 2 viser personellrater for helseforetaksområdene, fordelt mellom DPS og øvrige tjenester. Figur 3 viser den prosentvise fordelingen mellom tjenestene. Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Vestfold 17,8 0,5 16,5 34,8 Østfold 13,9 0,1 23,7 37,7 Vestre Viken-området 14,6 1,0 23,0 38,6 Diakonhjemmet-området 10,5 1,8 28,8 41,1 Sørlandet 19,0 0,1 22,4 41,5 Ahus-området 17,4 3,5 23,2 44,1 Telemark 25,4 0,1 19,5 45,0 OUS-området 13,3 1,9 31,4 46,6 Innlandet 17,6 0,8 30,6 49,1 Lovisenberg-området 19,2 2,0 34,5 55,7 Sogn og Fjordane 24,2 12,0 36,2 Helse Stavanger-området 20,7 21,1 41,7 Helse Bergen-området 20,5 21,6 42,1 Helse Fonna-området 19,5 24,2 43,7 Møre og Romsdal 15,4 0,1 20,8 36,3 Nord-Trøndelag 9,2 0,1 28,7 38,0 St. Olavs-området 18,9 0,8 27,7 47,4 Helgeland 20,7 0,8 24,3 45,8 Nordland-området 24,6 2,7 21,4 48,7 UNN-området 28,5 25,0 53,6 Finnmark 38,3 0,1 22,5 61, Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Diakonhjemmet-området OUS-området Lovisenberg-området Innlandet Østfold Vestre Viken-området Ahus-området Sørlandet Vestfold Telemark Helse Fonna-området Helse Bergen-området Helse Stavanger-området Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag St. Olavs-området Møre og Romsdal Helgeland Nordland-området UNN-området Finnmark DPS Annet Sykehus DPS Annet Sykehus Figur 2 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Rater per innbyggere 18 år og eldre. Helseforetaksområder og regioner Figur 3 Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne. Prosentvis fordeling. Helseforetaksområder 2011

22 20 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Tallene er fordelt etter bostedsområder. Tallene på regionnivå kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, der vi tok utgangspunkt i de regionale helseforetakene. Helse Nord har samlet sett drøyt 20 prosent høyere personellrate enn de øvrige regionene. De øvrige regioner ligger på om lag samme nivå. I Helse Sør-Øst er det imidlertid betydelige forskjeller mellom foretaksområdene, fra en rate på 34,8 i Vestfold til 55,7 i Lovisenbergområdet, et forholdstall på 1:1,6. Innad i de øvrige regionene er forskjellene mindre med forholdstall på 1:1, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har en betydelig lavere andel personell knyttet opp mot DPSene enn de øvrige regionene. I Helse Sør-Øst er det særlig foretaksområdene i Oslo som trekker ned andelen. I Helse Midt-Norge gjelder det tilsvarende særlig Nord-Trøndelag, der DPS-funksjonen i Levanger og Namsos ikke er formelt skilt ut fra sykehusene. Også St. Olavs- området og Møre og Romsdal har imidlertid en relativt høy andel av ressursene knyttet opp mot sykehusene. Noen av forskjellene kan gjenspeile forskjeller i bosettingsstruktur. Det er naturlig at DPSene i foretaksområder med en spredt bosetting ivaretar en større andel av tjenestetibudet enn i områder der avstanden til sykehus er kortere. Forskjellene kan imidlertid også gjenspeile forskjeller i hvor langt man har kommet i utforme tjenestetilbudet i tråd med de politiske føringene på feltet. 2.5 Personellfordeling i DPS-områdene i 2011 Figurene 4 til 7 viser rater og prosentvis fordeling av personellressursene etter institusjonstype i DPS-områder i Figur 4 viser rater for områdene i Helse Sør-Øst. Figur 5 viser tilsvarende rater for områdene i de øvrige helseregionene. Figur 6 og 7 viser tilsvarende den prosentvise fordelingen. Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Ringerike 14,8 1,7 14,5 30,9 Kongsberg 21,6 0,6 10,8 33,0 Søndre Vestfold 18,7 0,5 14,0 33,2 Drammen 11,6 1,8 19,9 33,2 Tynset 23,6 9,9 33,5 Edwin Ruud 14,5 0,4 21,4 36,3 Nordre Vestfold 17,1 1,0 18,5 36,6 Halden Sarpsborg 12,9 24,1 37,0 Moss 15,6 22,1 37,7 Jessheim 15,1 6,7 16,2 38,1 Strømme 20,0 19,1 39,1 Fredrikstad 13,6 25,9 39,4 Kongsvinger 15,6 0,4 23,7 39,8 Lillestrøm 16,0 3,6 20,6 40,2 Aust-Agder 17,2 0,1 23,1 40,5 Søndre Oslo 12,1 1,6 26,8 40,5 Vindern 10,5 1,8 28,8 41,1 Notodden Seljord 24,9 0,2 16,1 41,2 Porsgrunn -Vestmar 25,2 16,7 41,9 Follo 21,5 1,8 20,3 43,7 Lister 24,0 21,2 45,1 Solvang 18,0 27,4 45,4 Asker og Bærum 14,7 0,2 33,3 48,3 Hamar 9,5 0,5 39,9 49,9 Grorud 14,3 3,0 32,8 50,1 Lillehammer 22,8 0,7 27,1 50,7 Skien 26,0 25,0 51,0 Josefinegate 14,6 2,2 36,4 53,3 Gjøvik 22,8 1,1 29,3 53,3 Lovisenberg/Tøyen 19,2 2,0 34,5 55,7 Alna 20,8 2,0 36,2 59, DPS Annet Sykehus I figurene er personellet fordelt etter pasientenes bosted. Tallene for regioner kan derfor avvike noe fra tallene i avsnitt 2.3 og 2.4, ettersom disse var beregnet ut fra institusjonenes foretakstilknytning. Figur 4 Årsverk etter institusjonstype. Rate per innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør- Øst. 2011

23 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst 16,7 1,3 25,0 43,0 Helse Vest 20,8 20,9 41,6 Helse Midt-Norge 15,7 0,4 25,3 41,5 Helse Nord 27,7 0,9 23,5 52,1 Landet 18,5 0,9 24,0 43,4 Norfjord 22,6 3,5 26,1 Karmøy 15,9 16,3 32,2 Solli 19,0 14,4 33,4 Indre Sogn 28,2 5,7 33,9 Øyane 16,1 19,1 35,2 Ryfylke 19,4 16,5 35,9 Haugaland 16,2 20,0 36,1 Jæren 29,7 7,3 37,1 Dalane 31,5 6,1 37,6 Stavanger 14,6 25,0 39,6 Voss 28,7 13,1 41,8 Bjørgvin 21,4 20,5 41,9 Førde 22,8 19,5 42,3 Betanien 19,3 24,7 44,0 Sandnes 17,7 27,0 44,7 Kronstad 21,5 28,7 50,1 Sola 20,3 30,2 50,5 Stord 20,0 36,5 56,5 Folgefonn 33,5 32,0 65,5 Volda 15,2 0,5 16,4 32,1 Ålesund 14,5 20,4 34,9 Levanger 3,2 32,0 35,3 Stjørdal 22,8 0,7 13,3 36,8 Orkdal 18,8 0,3 17,9 37,0 Kristiansund 19,7 18,1 37,8 Molde 13,8 0,2 25,5 39,5 Namsos 7,0 33,4 40,4 Tiller 19,0 0,9 31,0 50,8 Nidaros 19,3 0,9 31,4 51,6 Nord-Troms 28,9 13,5 42,4 Ytre Helgeland 20,0 0,8 21,8 42,6 Lofoten 21,9 2,2 19,2 43,4 Sør-Troms 22,6 21,7 44,4 Midt-Troms 25,2 19,7 44,9 Mo i Rana 21,0 0,6 25,9 47,5 Mosjøen 21,4 1,3 25,1 47,8 Vesterålen 34,0 1,5 13,3 48,8 Salten 21,9 3,3 25,0 50,2 Ofoten 25,9 24,9 50,8 Vest-Finnmark 36,0 0,3 14,7 51,0 Øst-Finnmark 36,2 26,7 63,0 Tromsø og omegn 33,0 30,1 63,2 Midt-Finnmark 49,6 37,1 86, DPS Annet Sykehus Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Hamar Vindern Josefinegate Grorud Søndre Oslo Asker og Bærum Fredrikstad Lovisenberg/Tøyen Halden Sarpsborg Drammen Alna Kongsvinger Jessheim Lillestrøm Solvang Edwin Ruud Moss Aust-Agder Gjøvik Lillehammer Nordre Vestfold Ringerike Follo Skien Strømme Lister Søndre Vestfold Porsgrunn -Vestmar Notodden Seljord Kongsberg Tynset DPS Annet Sykehus Figur 5 Årsverk etter institusjonstype. Rate per innbyggere 18 år og eldre. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, i Helse Midt-Norge og i Helse Nord Figur 6 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Sør-Øst. 2011

24 22 Distriktspsykiatriske tjenester 2011 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Stord Stavanger Sandnes Sola Kronstad Betanien Haugaland Øyane Karmøy Bjørgvin Folgefonn Ryfylke Førde Solli Voss Jæren Indre Sogn Dalane Norfjord Levanger Namsos Molde Tiller Nidaros Ålesund Volda Orkdal Kristiansund Stjørdal Salten Mo i Rana Mosjøen Ytre Helgeland Lofoten Ofoten Sør-Troms Tromsø og omegn Midt-Troms Midt-Finnmark Øst-Finnmark Nord-Troms Vesterålen Vest-Finnmark DPS Annet Sykehus Figur 7 Årsverk etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne. DPS-områder i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord Brutt ned på DPSenes opptaksområder blir forskjellene innad i regionene større enn de vi fant for foretaksområdene. I Helse Vest har området med høyest personelldekning (Folgefonn) 2,5 ganger så høy rate som området med lavest rate (Nordfjord). I Helse Sør-Øst og Helse Nord finner vi også forholdstall nær 1:2. I Midt-Norge er forskjellene mindre (1:1,6). På landsbasis har man innen det psykiske helsevernet for voksne 43,4 årsverk per innbyggere 18 år og eldre. Av disse er 18,5, eller 43 prosent ved DPSene. Det er imidlertid store forskjeller mellom områdene. De høyeste ratene finner vi i Finnmark og Tromsø, i Vesterålen, Folgefonn, Dalane og Jæren, alle med rater på eller over 30. I Helse Sør-Øst finner vi de høyeste ratene i DPS-områdene i Telemark. (ca 25). Foruten i Nord-Trøndelag, der DPS-funksjonen ikke er formelt skilt ut fra sykehusene, har utbyggingen av DPS-funksjonen kommet kortest i Hamar, Vinderen, Søndre Oslo og Drammen, alle med rater på 12 eller lavere. I enkelte områder står DPSene for det meste av tjenestetilbudet. I Nordfjord, Dalane, Indre Sogn og Jæren står DPSene for over 80 prosent av tjenestetilbudet. På Tynset, i Vesterålen og i Vest-Finnmark står DPSene for ca. 70 prosent. Lavest andel finner vi foruten i Namsos og Levanger for Hamar, Vinderen, Josefinegate, Grorud og Søndre Oslo, med en andel på 30 prosent eller lavere. Noen av disse forskjellene gjenspeiler geografiske forhold. I områder langt fra sykehusene er det naturlig at DPSene står for en større andel av pasientbehandlingen enn i områder nær sykehusene. I mange områder er personellratene og -andelene ved DPSene likevel såpass lave at en må kunne stille spørsmål ved om DPSene kan fylle den rollen de er tiltenkt i behandlingssystemet. 2.6 Endringer i døgnplassdekning og fordeling i de regionale helseforetakene fra 2007 til 2011 Tabell 7 viser absoluttall og rater for antall døgnplasser per innbyggere 18 år og eldre etter institusjonstype i de regionale helseforetakene i 2007 og Figur 8 viser den prosentvise fordelingen etter institusjonstype.

25 Distriktspsykiatriske tjenester Tabell 7 Døgnplasser etter institusjonstype. Det psykiske helsevernet for voksne. Absoluttall og rater per innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak og 2011 Institusjonstype etter regionalt helseforetak Absoluttall Prosent endring Rater per innbyggere 18 år og eldre Prosent endring Helse Sør-Øst Sykehus ,8 6,0-23 Distriktpsykiatriske tilbud ,7 4,1-13 Andre døgninstitusjoner ,8 0,7-14 Totalt ,3 10,7-19 Helse Vest Sykehus ,8 5,1-25 Distriktpsykiatriske tilbud ,6 5,8-13 Andre døgninstitusjoner ,0 0,3. Totalt ,4 11,1-17 Helse Midt-Norge Sykehus ,5 5,7-12 Distriktpsykiatriske tilbud ,7 4,3-10 Andre døgninstitusjoner ,6 0,2-66 Totalt ,8 10,1-14 Helse Nord Sykehus ,5 6,7-11 Distriktpsykiatriske tilbud ,1 5,2 3 Andre døgninstitusjoner ,1 0,1-3 Totalt ,7 12,0-6 Landet totalt Sykehus ,4 5,8-21 Distriktpsykiatriske tilbud ,1 4,5-11 Andre døgninstitusjoner ,5 0,5-12 Totalt ,0 10,8-17

26 24 Distriktspsykiatriske tjenester Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet totalt Distriktpsykiatriske tilbud Andre døgninstitusjoner Sykehus Figur 8 Døgnplasser etter institusjonstype. Prosentvis fordeling. Det psykiske helsevernet for voksne og 2011 Antall døgnplasser har i løpet av perioden blitt redusert fra 4746 til 4194, en nedgang på 12 prosent. Justert for endringer i folketallet blir nedgangen i plassraten 17 prosent. Nedgangen er mindre ved DPSene enn ved sykehusene. På landsbasis har andel plasser ved DPSene dermed økt fra 39 til 42 prosent. Samlet sett har Helse Nord noe høyere rate, 12,0 plasser per innbyggere 18 år og eldre og Helse Midt-Norge noe lavere rate (10,1) enn Helse Vest (11,1 og Helse Sør-Øst (10,7). Helse Vest har høyere rate for DPS-plasser (5,8) enn Helse Midt-Norge (4,3). Helse Vest har en høyere andel plasser ved DPS (52 prosent) enn de øvrige regionene. Andelen er lavest i Helse Sør-Øst (38 prosent). Andel plasser ved DPS har økt i alle regioner i løpet av perioden. 2.7 Fordeling av døgnplasser i helseforetaksområdene i 2011 Figur 9 viser rater for fordeling av døgnplasser mellom ulike institusjonstyper i helseforetaksområdene. Figur 10 viser den prosentvise fordelingen. Tallene er beregnet ut fra pasientenes bosted. Tallene for helseregionene vil derfor kunne avvike noe fra tallene i foregående avsnitt, der vi tok utgangspunkt i institusjonstilknytning.

Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2013. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport Distriktspsykiatriske tjenester 2013 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Utgitt: November 2014 Bestillingsnummer: IS-2235 ISBN: 978-82-8081-338-1 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

IS-1926 Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2010 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

IS-1926 Rapport. Distriktspsykiatriske tjenester 2010 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre IS-96 Rapport Distriktspsykiatriske tjenester 00 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Heftets tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 00. Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2008 Institusjonsresultater PasOpp-rapport fra Kunnskapssenteret nr 3-2009 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspykiatriske sentre i 2008. Institusjonsresultater.

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 590 Telefaks: 93 70 800 Rapport /08 ISBN 978-8-4-045-6 ISSN 080-4979 SINTEF Helse

Detaljer

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016

Døgnplasser i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 5/217 Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Analysenotat 5/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i det psykiske helsevernet 216 Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå

Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006. Tabeller på helseforetaksnivå Tilleggstabeller til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 Tabeller på helseforetaksnivå 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Tabelloversikt... 2 6 Tilleggstabeller til kapittel

Detaljer

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus Tvangsinnleggelser Andel tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for Behandlingssted voksne Hele landet 16,6 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 15,6 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Epikrisetid Psykisk helse for voksne

Epikrisetid Psykisk helse for voksne Epikrisetid Psykisk helse for voksne Andel epikriser sendt innen 1 dag etter utskrivning fra Behandlingssted PHV Hele landet 16,8 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 19,3 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne Produktivitet poliklinikker for voksne Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren

Detaljer

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene?

10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? 10 Hvor langt har regioner og foretak kommet i utbyggingen av DPS-funksjonene? Per Bernhard Pedersen Sammendrag I kapitlet undersøkes om vi har fått en desentralisering av tjenestene til voksne, i tråd

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet 8,6 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 9,2

Detaljer

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012

Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012 Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater. PasOpp rapport Nr 7 2012 Tittel Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre i 2011. Institusjonsresultater.

Detaljer

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne Behandlingssted Nye henvisninger med registrert henvisningsformalitet Hele landet 78,1 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,7 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016

Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 2016 Nr. 0/2017 Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet 201 Analysenotat /2017 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Poliklinisk og ambulant personell i det psykiske helsevernet

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 1 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre 2 \\Distriktspsykiatriske tjenester 2015 Heftets tittel: Distriktspsykiatriske

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Andel fristbrudd for pasienter som står på venteliste Hele landet,8 - _UP_Helse Sør-Øst

Detaljer

Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre

Rapport IS Distriktspsykiatriske tjenester Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Rapport IS-2395 Distriktspsykiatriske tjenester 2014 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske sentre Heftets tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 2014 Driftsindikatorer for distriktspsykiatriske

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 86 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 2 77 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen

Forord. Trondheim, mai 2008 Per Bernhard Pedersen 2 Forord Dette er den første av tre del-rapporter fra prosjektet Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse supplerende analyser innen spesialisthelsetjenesten. Formålet har vært å supplere de

Detaljer

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden

6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden 6 Psykisk helsevern i opptrappingsperioden Johan Håkon Bjørngaard, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Ragnild Bremnes, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 6.1 Innledning Dette kapitlet beskriver

Detaljer

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på Behandlingssted venteliste innen somatisk helse Hele landet 6,7 - _UP_Helse

Detaljer

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005

SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 SAMDATA Psykisk helsevern Sektorrapport 2005 Sammenligningsdata for psykisk helsevern Per Bernhard Pedersen (red) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/06 ISBN 82-446-1164-2

Detaljer

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge Behandlingssted Totalt antall pasienter som har startet helsehjelp Hele landet 6 804 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 647 2 - _UP_Akershus universitetssykehus

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Nr. 13/2017 Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet Analysenotat 13/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Detaljer

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge 1.1 Om datagrunnlag og tabeller I sektorrapporten for psykisk Helsevern er indikatorer på produktivitet

Detaljer

Distriktspsykiatriske tjenester 2016

Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Nr. 20/2017 Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Analysenotat 20/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Distriktspsykiatriske tjenester 2016 Nr: 20/17 Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk) SykehusapotekNord Finnmarkssykehuset HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF

Detaljer

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014

SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2014 Sørlandet Sykehus Styremøte 19 november 2015 Marit Pedersen Ragnild Bremnes 1 Disposisjon Oppsummering Samdata 2014 (nasjonale utviklingstrekk) - Vekst, prioritering,

Detaljer

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege

Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi. Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Desentralisert Vaktsamarbeid ved bruk av Videokonferanse - DeVaVi Geir Øyvind Stensland Avdelingsleder/overlege Oppsummering DeVaVi er en styrking av det akuttpsykiatriske tilbudet ved Senter for Psykisk

Detaljer

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller

SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller SAMDATA PSYKISK HELSEVERN Tabeller Sammenligningsdata for psykisk helsevern 2002 Marit Sitter (red) SINTEF Unimed 7465 TRONDHEIM Telefon: 73 59 25 90 Telefaks: 73 59 63 61 Rapport 1/03 ISBN 82-446-0993-1

Detaljer

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007 Institusjonsvise resultater PasOpp-rapport 6 2008 fra Kunnskapssenteret Tittel Brukererfaringer med poliklinikker for voksne

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten

Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Innholdsfortegnelse Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten...1 Innholdsfortegnelse...3

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016

Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr. 11/2017 Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Analysenotat 11/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016 Nr: SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

Behandlingstilbudet i TSB

Behandlingstilbudet i TSB Nr. 0/0 Behandlingstilbudet i TSB Analysenotat 0/ SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Behandlingstilbudet i TSB Nr: SAMDATA spesialisthelsetjeneste 0 / Utgitt av: Avdeling: Kontaktperson:

Detaljer

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet Helse Øst RHF Henvisningsformalitet Frivillig Tvang Annet Antall uten hjemmel Sykehuset Østfold 2006 1 823 40 58 2 6 2005 1 616 42 56 2 12

Detaljer

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet

Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr. 06/2017 Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Analysenotat 06/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Døgnplasser i rusbehandlingstilbudet Nr: SAMDATA spesialisthelsetjenesten 06

Detaljer

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling

Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd. Gjennomsnittlig ventetid til behandling Utviklingen innenfor psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) Ventetid og fristbrudd Ved utgangen av september 2012 var gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for barn og unge fortsatt vesentlig

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel»

Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Nr. 12/2017 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) i 2016 «Den gylne regel» Analysenotat 12/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Prioritering av psykisk helsevern

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse

SINTEF A247 RAPPORT. SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005. Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse SINTEF A247 RAPPORT SAMDATA Psykisk helsevern Nøkkeltall 2005 Per Bernhard Pedersen (Red.) SINTEF Helse Juni 2006 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314

Detaljer

Vedleggsrapport. Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008

Vedleggsrapport. Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 Vedleggsrapport Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 Heidi Jensberg (red.) Linda Midttun, Kjartan Sarheim Anthun, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli,

Detaljer

7 Regionale utviklingstrekk

7 Regionale utviklingstrekk 7 Regionale utviklingstrekk Ragnild Bremnes, Per Bernhard Pedersen, Silje L. Kaspersen, Anne Mette Bjerkan og Tove E. Waagan 7.1 Innledning Med utgangspunkt i sentrale nøkkeltall, vil vi i dette kapitlet

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord

Detaljer

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005.

Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. SINTEF A1198 RAPPORT Estimering av antall individer som ble behandlet i psykisk helsevern for voksne i 2005. Tjenestetilbudet til individer fra episodedata til individdata innen psykisk helsevern Helge

Detaljer

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet Produktivitet poliklinikker for barn og unge I nøkkeltallsrapporten er indikatorer på produktivitet på nasjonalt nivå, regionalt

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Nr. 03/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for voksne 2016 Analysenotat 03/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet i det

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt

Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Rapport IS-2424 Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Publikasjonens tittel: Sentralisering av akuttkirurgi Sykehusopphold og ambulanseaktivitet berørt Utgitt: 03/2015

Detaljer

Reformen fritt behandlingsvalg

Reformen fritt behandlingsvalg Reformen fritt behandlingsvalg Helse- og omsorgsminister Bent Høie Pressekonferanse 23. januar 2015 For mange venter på behandling Sannhetsvitne. 2 Fritt behandlingsvalg 23. januar 2015 Reformen fritt

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger?

Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Hvilke kostnader benyttes i SAMDATAs beregninger? Heidi Torvik SINTEF 1 Tema/plan 1. Om SAMDATA 2. Hvordan beregne totale driftskostnader i SAMDATA? Herunder fordeling av felleskostnader 3. Driftskostnader

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne

Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne PG2 Grunnlagsdata psykisk helsevern for voksne Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for voksne. 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Antall utskr fra

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Hva har opptrappingsplanen bidratt til?

Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Hva har opptrappingsplanen bidratt til? Har man fått til det som ble lovet? Johan Håkon Bjørngaard, SINTEF Helse Helse 1 Tema Mål i opptrappingsplanen kvantitative mål Det psykiske helsevernet for voksne

Detaljer

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020.

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020. Vedlegg 1 TABELLOVERSIKT Kapittel 3. Mål og utfordringar Tabell 1a Venta befolkningsutvikling 2010 2025 etter helseføretak Endring 2010 2015 Endring 2010 2020 Endring 2010 2025 Helseføretak 2010 2015 2020

Detaljer

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016

Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Nr. 04/2017 Pasienter og behandlingsaktivitet i det psykiske helsevernet for barn og unge 2016 Analysenotat 04/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Pasienter og behandlingsaktivitet

Detaljer

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Publikasjonens tittel: Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014. Utgitt: 01/2016 Publikasjonsnummer: IS-2406 Utgitt av: Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister

Ventetider og pasientrettigheter 2008. Norsk pasientregister IS-8/2009 Ventetider og pasientrettigheter 2008 Norsk pasientregister Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter 2008 Utgitt: 02/2009 Bestillingsnummer: IS-8/2009 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk

5.2 Begrensninger og kompletthet i registerbasert personellstatistikk 5 Personell Eva Lassemo 5.1 Innledning Personellsammensetning er et mål på kompetansen i det tverrfaglige spesialiserte behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingstilbudet er under oppbygging

Detaljer

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF

Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN. Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Møte mellom HMN ROR ORKide 24.09.08. Orientering om status og utfordringer i HMN Styreleder Kolbjørn Almlid Helse Midt-Norge RHF Institusjoner og behandlingstilbud i Helse Midt-Norge Kolvereid DPS Universitetssykehus

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007. Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SAMDATA Sektorrapport for det psykiske helsevernet 2007 Johan Håkon Bjørngaard (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 2/08 ISBN 978-82-14-04511-6 ISSN 0802-4979

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Utdrag fra SAMDATA 2012

Utdrag fra SAMDATA 2012 Utdrag fra SAMDATA 2012 Møte Styret for HMR HF 23.9.2013 Kjell Solstad SAMDATA rapporter kan lastes ned her: Driftskostnader per innbygger til spesialisthelsetjenesten 2012 (eksklusive kapitalkostnader)

Detaljer

Notat nr analysegruppen HMN

Notat nr analysegruppen HMN Vedlegg 72/10 Orienteringssaker Notat nr 2-2010 analysegruppen HMN Hva er SAMDATA? En kort beskrivelse av SAMDATA-prosjektene Dato: 23.august 2010 Forfatter: Kjell Solstad 1. Innledning Dette notatet gir

Detaljer

1 Sentrale resultat i årets rapport

1 Sentrale resultat i årets rapport 1 Sentrale resultat i årets rapport I februar 2004 ble alle døgninstitusjoner innen psykisk helsevern for voksne tilskrevet og bedt om å gi opplysninger om bruk av tvangsmidler og skjerming i 2003 på et

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord

Svar på deres brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie fra om Psykisk helse og rusbehandling i Helse Nord LPP - Sendes kun til LPP@lpp.no med kopi til postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/731 Saksbehandler/dir.tlf.: Forbergskog/Nohr, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Svar på deres brev

Detaljer

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004

SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2004 Beate M. Huseby (Red.) SINTEF Helse 7465 Trondheim Telefon: 4000 25 90 Telefax 932 70 800 Forord Formålet med SAMDATA er å presentere bearbeidede og sammenlignbare

Detaljer

TVISTESAKER INNKOMMET

TVISTESAKER INNKOMMET TVISTESAKER INNKOMMET 2004-2008 Alstahaug 71 53 40 63 67 Alta 1 64 51 58 72 60 Asker og Bærum 604 551 523 555 496 Aust-Agder 1 194 185 192 212 261 Aust-Telemark 79 52 Bergen byfogdembete 95 84 Bergen 3

Detaljer

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 11 helseforetak 65.000 medarbeidere Omsetning i 2009 om lag 52 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER) 1 Oversikt Tabell 1 Sentrale opplysninger om dekningsgradsanalysen

Detaljer

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1 Selvbestemt abort Andel selvbestemte aborter gjennomført inntil Behandlingssted utgangen av 8. uke (7 + 6 dager) Hele landet 77,4 1 - _UP_Helse Sør-Øst RHF 80,2 2 - _UP_Akershus universitetssykehus HF

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.03.15 Sak nr: 014/2015 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Sven-Erik Andersen Oppdrag og bestilling 2015 Trykte vedlegg: Oppdrag og bestilling 2015 fra Helse Sør-Øst

Detaljer